Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: røsvatn Dato: Tidspunkt: 10:00. Side 1 av 15

Transkript

1 Side 1 av 15 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: røsvatn Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) SP Harald Lie (representant) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SV Bjørnar Hansen (varaordfører) Forfall: SP Terje Daleng (representant) Vara: SP Stine Engdal (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Rådmann: Stian Skjærvik Av 5 medlemmer møtte 4 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 085/14 Godkjenning av stiftelsesdokumenter. 086/14 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen( ) høringsuttale fra Hattfjelldal kommune Underskrifter:

2 Side 2 av 15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-614, TI-&30 10/939 14/8259 Stian Skjærvik Godkjenning av stiftelsesdokumenter. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet Rådmannens innstilling Stiftelsesdokumenter, herunder vedtekter, åpningsbalanse og aksjeeierbok, datert , godkjennes. Formannskapet/stiftelsesmøtet velger følgende medlemmer til styret i Hattfjelldal service- /næringsbygg AS: Formannskapet Møtebehandling: Medlemmer til styret ble enstemmig vedtatt: Asgeir Almås (styreleder) Bjørnar Hansen Stine Engdal FS-085/14 Vedtak: Stiftelsesdokumenter, herunder vedtekter, åpningsbalanse og aksjeeierbok, datert , godkjennes. Formannskapet/stiftelsesmøtet velger følgende medlemmer til styret i Hattfjelldal service- /næringsbygg AS: Asgeir Almås (styreleder) Bjørnar Hansen Stine Engdal Rett utskrift bekreftet Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

3 Side 3 av 15 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Stiftelsesdokument for Hattfjelldal service - næringsbygg as doc Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 70 S Service-/næringsbygg - avklaring eierskapsløsning Oppsummering av saken: Formannskapet er gitt myndighet til å godkjenne stiftelsesdokumenter for selskapet Hattfjelldal service-/næringsbygg AS. Stiftelsesmøtet velger et styre på 3 medlemmer. Stiftelsesdokumentene består av selve stiftelsesdokumentet, vedtekter, åpningsbalanse og aksjebok. Samtlige dokumenter legger til grunn de føringer som kommunestyret har vedtatt i sine vedtak. Styret i selskapet har som hovedoppgave å realisere bygget innenfor de forutsetninger og føringer som er lagt. Saksopplysninger: Sak om godkjenning av stiftelsesdokumenter ble fremlagt for formannskapet i ekstra møte den Saken hadde da som konklusjon at man da ikke hadde grunnlag for å stifte noe selskap og rådmannen ble bedt om å gjøre nye forberedelser med alternativ løsning for etablering av et eiendomsselskap. Gjennom vedtaket i kommunestyret, k.sak 071/14 den , hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Med bakgrunn i at det ikke finnes ekstern interesse for å investere i et eiendomsselskap i Hattfjelldal, aksepterer kommunestyret å bli eneaksjonær i et aksjeselskap som skal forestå byggingen av et Service-/næringsbygg, jfr. k.sak 078/ Verdien på tomtearealet skal inngå som del av aksjekapitalen med en verdi på kr.2 mill. 3. Det gjennomføres prosjektering og anbud for bygging. Planlagt byggestart er våren Det skal før byggestart være inngått leieavtaler som sikrer driftsgrunnlaget i selskapet. 5. Sak om byggeprosjekt forelegges kommunestyret til godkjenning. Frem til denne saken om godkjenning av stiftelsesdokumenter er det gjennomført et omfattende utredningsarbeid og det er fattet politiske vedtak med prinsipielle avgjørelser om bl.a. veivalg. Planlegging av nytt service-/forretningsbygg startet i 2010 med et forprosjekt. Kommunestyret vedtok den i sak 46/10 følgende: Hattfjelldal kommunestyre vedtar gjennomføring av et forprosjekt som vist i skisse til forprosjekt datert , for evt. bygging av et service-/forretningsbygg. Til å sitte i prosjektgruppen inviteres en representant fra hhv.: Hattfjelldal kommune Hattfjelldal Regnskapskontor AS. Helgeland Museum Hatten Bilservice AS Helse Nord. HaG Vekst AS. Drosjesentralen v/ Edel Breivik

4 Rådmannen gjennomfører forprosjektet. Det bevilges kr ,- til dekning av kostnader til forprosjektet, kto Bevilgningen dekkes av Vefsnafondet kto Side 4 av 15 Forprosjektet ble tatt opp til politisk behandling flere ganger i 2011 og kommunestyret vedtok den i sak 005/12 følgende: Forprosjektet, datert , for Service-/næringsbygg i Hattfjelldal vedtas som grunnlag for realisering av bygget. Rådmannen gis i oppdrag å forestå realisering av byggeprosjektet med inngåelse av kontrakt med investorer. Kommunens andel av bygget skal begrenses til andelen for realisering av museum i bygget, beregnet til ca. 2,3 mill.kr., samt verdien av tomtearealet. Hattfjelldal kommune er positiv til å forskuttere fylkeskommunens og statens andel av museumsbevilgningen for å få fortgang i realiseringen, dvs. med ca. 4,6 mill.kr. Egen sak om bevilgning fremlegges for kommunestyret når prosjektet skal realiseres. Det ble i slutten av 2011 og begynnelsen av 2012 gjennomført flere møter med potensielle leietakere/investorer og det ble inngått intensjonsavtaler med både leietakere og investorer. Kommunestyret vedtok i sak 078/12 følgende: 1. Hattfjelldal kommune bevilger 6 seks millioner kroner til kjøp av aksjer i eiendomsselskapet som skal bygge servicebygg/næringsbygg i sentrum sør for RV73. Kommunen skal eie 34% av aksjene og ha negativt flertall. 2. Bevilgningen jfr. Pkt. 1 ovenfor, innarbeides i investeringsbudsjettet for 2013 og belastes Vefsnafondet. Finansieringen forutsettes skje slik: a. Museumstilskudd fra staten 2. mill. kroner b. Museumstilskudd fra fylket 2 mill. kroner c. Museumstilskudd fra kommunen 2 mill. kroner Hattfjelldal kommune forskutterer tilskuddene fra staten og fylket, i alt 4. mill.kroner, jfr. Bevilgningene pkt. 1. Tilskuddene tilføres Vefsnafondet når kommunen mottar disse. 3. Det forutsettes at langsiktig leieavtale mellom eiendomsselskapet under stiftelse og Helgeland museum er inngått før aksjekapitalen innbetales 4. Formannskapet delegeres fullmakt til å godkjenne innhold i stiftelsesdokumentene. 5. Tomtespørsmål og pris avklares i forhandlinger mellom Hattfjelldal kommune og eiendomsselskapet. Stiftelsesdokument. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 071/14, skal det altså stiftes et eiendomsselskap. Selskapet skal være et aksjeselskap i hht aksjelovens bestemmelser. Selskapet skal ha en aksjekapital som er 100% eid av Hattfjelldal kommune. I hht AL 2-1, 2-2 og 2-3, skal stiftelsesdokumentene inneholde følgende: 2-1.Stiftelsesdokument (1) For å stifte et aksjeselskap skal den eller de som skal tegne aksjer i selskapet (stifterne), opprette et stiftelsesdokument. Stiftelsesdokumentet skal inneholde selskapets vedtekter ( 2-2) og de bestemmelser som er nevnt i 2-3. (2) Dersom aksjeinnskudd skal kunne gjøres med andre eiendeler enn penger, noen skal gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen, må også dette være bestemt i stiftelsesdokumentet, jf 2-4 og 2-5.

5 Side 5 av Minstekrav til vedtektene (1) Vedtektene skal minst angi: 1. selskapets foretaksnavn, 2.den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor, 3.selskapets virksomhet, 4.aksjekapitalens størrelse, jf 3-1, 5.aksjenes pålydende (nominelle beløp), jf 3-1. (2) Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning. 2-3.Minstekrav til stiftelsesdokumentet ellers Stiftelsesdokumentet skal dessuten angi: 1.stifternes navn eller foretaksnavn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer; 2.antallet aksjer som skal tegnes av hver av stifterne; 3.det beløpet som skal betales for hver aksje (aksjeinnskudd); 4.tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskudd, jf 2-11; 5.hvem som skal være medlemmer av selskapets styre; 6.hvem som skal være selskapets revisor dersom selskapets årsregnskap skal revideres, jf. 7-6 femte ledd. Kravene i disse paragrafene 2-2 og 2-3 foreslås oppfylt slik: For 2-2: 1. selskapets foretaksnavn, Hattfjelldal service-/næringsbygg AS 2.den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor, 3.selskapets virksomhet, 4.aksjekapitalens størrelse, jf 3-1, 5.aksjenes pålydende (nominelle beløp) Hattfjelldal Eiendomsutvikling Kr ,- Kr.5.000,- (totalt 1600 aksjer) For 2-3: 1.stifternes navn Hattfjelldal kommune 2.antallet aksjer som skal tegnes av stifterne; 1600

6 Side 6 av 15 3.det beløpet pr. aksje (aksjeinnskudd); Kr.5000,- 4.tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskudd medlemmer av selskapets styre; Foreslås av formannskapet 6. selskapets revisor Ernst og Young AS Hvorvidt det skal være daglig leder i selskapet er frivillig, jfr AL 6-2. Dette kan beskrives gjennom vedtektene eller overlates til styret å avgjøre. Stiftelsesdokumentene er utarbeidet og kvalitetssikret av revisjonsselskapet Ernst &Young, med de føringer fra kommunestyrets vedtak som har vært lagt til grunn for selskapet. Selskapets aksjekapital er som det fremgår kr ,- fordelt på 1600 aksjer, med hver aksje pålydende kr.5.000,-. Av aksjekapitalen er kr.2 mill. relatert til tomteverdien. Vurdering: I hht k.sak 078/12 skal formannskapet godkjenne stiftelsesdokumentene. Dokumentene fremlegges derfor til gjennomgang, godkjenning og ferdigstilling, med dertil utnevning av representanter til styret for selskapet. Hvor mange medlemmer som skal sitte i styret må stiftelsesmøtet (formannskapet) ta stilling til. Det er rådmannens vurdering at det i perioden hvor bygget skal realiseres, er tilstrekkelig med et styre på 3 medlemmer. Det anbefales at formannskapet selv fremmer forslag til representanter. Rådmannen anbefaler også at det oppnevnes en daglig leder i selskapet. Spesielt i byggeperioden kan det være nødvendig å ha dette formelt i orden. Rådmannen foreslår at Avd.leder ved Næring og teknisk, Bjarne Haugen, innehar den funksjonen. Normalt kunne rådmannen selv ivaretatt denne funksjonen, men av hensyn til mulig inhabilitet bør dette legges til annen person. Det vil i byggeperioden fortsatt være behov for at kommunen bistår selskapet i prosjektgjennomføringen. Rådmannen vil derfor tilby prosjektledelsen lagt til kommunen. Byggeledelse bør anskaffes separat. Administrative og økonomiske konsekvenser: Opprettelsen av selskapet medfører behov for å budsjettregulere og få på plass de nødvendige konteringer i investeringsregnskapet Disse bør innarbeides i k.sak 075/14 som behandles den Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Stiftelsesdokumenter, herunder vedtekter, åpningsbalanse og aksjeeierbok, datert , godkjennes. Formannskapet/stiftelsesmøtet velger medlemmer til styret i Hattfjelldal service-/næringsbygg AS. Stian Skjærvik rådmann

7 Side 7 av 15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-130, TI-&13 14/718 14/8365 Jan Inge Helmersen Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen( ) høringsuttale fra Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hattfjelldal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. I utgangspunktet bør en slik tilnærming innebære at de mest kostnadseffektive tiltakene for å bedre vannkvaliteten blir prioritert høyest, uavhengig av sektormyndighet. Under en slik forutsetning ønsker kommunen å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Hattfjelldal kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Hattfjelldal kommune ser behovet for videreføring av stillingene med prosjektledere i vannområdene og at disse stillingene blir videreført og finansiert av vannregionmyndigheten slik det gjøres i dag. 4. Kommunen avgir ut over overnevnte merknader følgende innspill til selve høringsdokumentene: Merknader til planens omfang og målsettinger: Formannskapet mener det er viktig å prioritere forbedring i de forhold som har størst betydning for vannområdets miljøtilstand høyest. Det er også grunn til å prioritere miljømål rundt utslipp av miljøgifter med åpenbar langsiktig skadevirkning, slik som tungmetaller,pcb og andre forurensinger fra gruve- og tungindustri. Formannskapet mener at de tyngst veiende utfordringene, som f.eks. industriforurensede fjorder, bør ha størst fokus i tiltakssammenheng. I følge utkast til forvaltningsplan(s 62) har de fleste vannforekomstene i Nordland udefinert kjemisk tilstand(99,5 %). Det er slått fast at det ikke er mulig å fastslå konkrete mål knyttet til kjemisk tilstand. Formannskapet legger til grunn i den sammenheng at selv om det fortsatt finnes

8 Side 8 av 15 forbedringspotensial på offentlige kloakkutslipp, avløp fra spredt bebyggelse og landbruk, er det ikke holdepunkter for at dette er et problem av betydning innen vannområdet. I sterkt modifiserte vannforekomster er det lavere miljøambisjoner enn øvrige forekomster. Selv om det er mer krevende og kanskje også umulig å tilbakeføre slike vassdrag til en naturtilstand, er det likevel viktig å gi disse den nødvendige oppmerksomhet. Innen Hattfjelldal gjelder dette spesielt Røsvatnet som vannmagasin og Vefsnaoverføringene. Redusert eller totalt manglende minstevannsføring kan eksempelvis føre til at en får økt lokal effekt av ulike utslipp til vann. Vurdering av forholdet mellom planen og vasskraftkonsesjoner: Planen tar utgangspunkt i den nasjonale prioriteringen av gamle konsesjoner som bør fremmes for revisjon. I denne prioriteringen, gjennomført av NVE og Miljødirektoratet i fellesskap, har alle vassdrag som er sterkt modifisert i Hattfjelldal, første prioritet. Dette gjelder for Hattfjelldal både Røssåga- og Vefsnaoverføringene. Her er det åpnet revisjon og det er derfor ikke grunn til å foreslå endringer i prioriteringene. Det finnes heller ikke konsesjonsfrie anlegg i egen kommune som er aktuelle for innkalling til konsesjonsbehandling. Vannkraftutbygging med store reguleringsmagasin er den faktor som har påvirket vassdragene og vannområde Ranfjorden mest. En stor andel av vannarealet i kommunen er karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster. Ut fra en erkjennelse av at disse ikke kan tilbakeføres til naturtilstanden, er miljøambisjonene for disse vassdragene betydelig redusert. Utgangspunktet er at tilstanden likevel ikke skal forverres. Formannskapet mener det bør fokuseres på avbøtende tiltak for å redusere de negative sidene som reguleringen av Røssvatnet og andre regulerte vannveier i kommunen. Forslaget til vannforvaltningsplan slik den foreligger tar ikke helt inn over seg hva som skal vektlegges mest, - EU sitt vanndirektiv med sin miljøstandard eller norsk energiforsyning. Dette hovedspørsmålet er viktig å få svar på dersom det skal oppnås resultater av betydning for alle de sterkt modifiserte vassdragene i vannområde Ranfjorden. Formannskapet mener planen er for mye innrettet på kvantitet(antall tiltak) og gjennomføringen av disse, fremfor betydningen og virkningen av dem(kvalitet). Formannskapet registrerer at det i tiltaksprogrammet er det foreslått nye tiltak som berører Hattfjelldal kommune. Kommunen er gjort ansvarlig forvaltningsorgan for de fleste er knyttet til spredte avløp og landbruk. Formannskapet har ingen vesentlige merknader til det, ut over at det bør knyttes økonomiske virkemidler til handlingsplikten Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-086/14 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. I utgangspunktet bør en slik tilnærming innebære at de mest kostnadseffektive tiltakene for å bedre vannkvaliteten blir prioritert høyest, uavhengig av sektormyndighet. Under en slik forutsetning ønsker kommunen å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Hattfjelldal kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder.

9 Side 9 av Hattfjelldal kommune ser behovet for videreføring av stillingene med prosjektledere i vannområdene og at disse stillingene blir videreført og finansiert av vannregionmyndigheten slik det gjøres i dag. 4. Kommunen avgir ut over overnevnte merknader følgende innspill til selve høringsdokumentene: Merknader til planens omfang og målsettinger: Formannskapet mener det er viktig å prioritere forbedring i de forhold som har størst betydning for vannområdets miljøtilstand høyest. Det er også grunn til å prioritere miljømål rundt utslipp av miljøgifter med åpenbar langsiktig skadevirkning, slik som tungmetaller,pcb og andre forurensinger fra gruve- og tungindustri. Formannskapet mener at de tyngst veiende utfordringene, som f.eks. industriforurensede fjorder, bør ha størst fokus i tiltakssammenheng. I følge utkast til forvaltningsplan(s 62) har de fleste vannforekomstene i Nordland udefinert kjemisk tilstand(99,5 %). Det er slått fast at det ikke er mulig å fastslå konkrete mål knyttet til kjemisk tilstand. Formannskapet legger til grunn i den sammenheng at selv om det fortsatt finnes forbedringspotensial på offentlige kloakkutslipp, avløp fra spredt bebyggelse og landbruk, er det ikke holdepunkter for at dette er et problem av betydning innen vannområdet. I sterkt modifiserte vannforekomster er det lavere miljøambisjoner enn øvrige forekomster. Selv om det er mer krevende og kanskje også umulig å tilbakeføre slike vassdrag til en naturtilstand, er det likevel viktig å gi disse den nødvendige oppmerksomhet. Innen Hattfjelldal gjelder dette spesielt Røsvatnet som vannmagasin og Vefsnaoverføringene. Redusert eller totalt manglende minstevannsføring kan eksempelvis føre til at en får økt lokal effekt av ulike utslipp til vann. Vurdering av forholdet mellom planen og vasskraftkonsesjoner: Planen tar utgangspunkt i den nasjonale prioriteringen av gamle konsesjoner som bør fremmes for revisjon. I denne prioriteringen, gjennomført av NVE og Miljødirektoratet i fellesskap, har alle vassdrag som er sterkt modifisert i Hattfjelldal, første prioritet. Dette gjelder for Hattfjelldal både Røssåga- og Vefsnaoverføringene. Her er det åpnet revisjon og det er derfor ikke grunn til å foreslå endringer i prioriteringene. Det finnes heller ikke konsesjonsfrie anlegg i egen kommune som er aktuelle for innkalling til konsesjonsbehandling. Vannkraftutbygging med store reguleringsmagasin er den faktor som har påvirket vassdragene og vannområde Ranfjorden mest. En stor andel av vannarealet i kommunen er karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster. Ut fra en erkjennelse av at disse ikke kan tilbakeføres til naturtilstanden, er miljøambisjonene for disse vassdragene betydelig redusert. Utgangspunktet er at tilstanden likevel ikke skal forverres. Formannskapet mener det bør fokuseres på avbøtende tiltak for å redusere de negative sidene som reguleringen av Røssvatnet og andre regulerte vannveier i kommunen. Forslaget til vannforvaltningsplan slik den foreligger tar ikke helt inn over seg hva som skal vektlegges mest, - EU sitt vanndirektiv med sin miljøstandard eller norsk energiforsyning. Dette hovedspørsmålet er viktig å få svar på dersom det skal oppnås resultater av betydning for alle de sterkt modifiserte vassdragene i vannområde Ranfjorden. Formannskapet mener planen er for mye innrettet på kvantitet(antall tiltak) og gjennomføringen av disse, fremfor betydningen og virkningen av dem(kvalitet).

10 Side 10 av 15 Formannskapet registrerer at det i tiltaksprogrammet er det foreslått nye tiltak som berører Hattfjelldal kommune. Kommunen er gjort ansvarlig forvaltningsorgan for de fleste er knyttet til spredte avløp og landbruk. Formannskapet har ingen vesentlige merknader til det, ut over at det bør knyttes økonomiske virkemidler til handlingsplikten. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

11 Side 11 av 15 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Nordland Fylkeskommune Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - Høring og offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven Saksopplysninger: Fylkesrådet i Nordland har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Nordland og Jan Mayen » ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Vurdering: Bakgrunn: I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster.

12 Side 12 av 15 Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften: Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Nordland og Jan Mayen. Innenfor denne regionen har kommunen arealer i to vannområder, henholdsvis Ranfjorden og Vefsnfjorden. Når det gjelder Ranfjorden har den vært et pilotområde hvor det har vært siden 2009 har vært en forvaltningsplan med tiltaksprogram. Vedtatt av fylkestinget Planen for Ranfjorden er således under revisjon denne gangen, samtidig som de øvrige vannområdene får sin plan. Herunder vannområde Vefsnfjorden og Leirfjorden. Fra 2010 har Nordland fylkeskommune overtatt rollen som vannregionmyndighet for vannregion Nordland, og har derfor ansvaret for å samordne gjennomføringen av planene. Ansvaret for å følge opp planene ligger derimot hos mange ulike sektorer og myndigheter som skal bruke sitt lovverk og sine virkemidler for å jobbe mot et felles mål. Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder vil planen påvirke kommunen?

13 Side 13 av 15 Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Kommunen er også myndighet på landbruksområdet og i forhold til planog bygningsloven. Skal her sikre at lover og forskrifter følges opp. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (landbruk, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Som anleggseier, for eksempel VA Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: Landbrukssektoren(kommunenes ansvar) En rekke vannforekomster, både bekkesystemer og større elver, er satt i risiko på grunn av påvirkning fra landbruk. Beskrevne tiltak her er: -Informasjon, veiledning og kompetansebygging -Oppfølging miljøplan -Problemkartlegging Kommunen vil få ansvaret for gjennomføring av tiltakene på alle disse områdene. Vann- og avløpssektoren En rekke vannforekomster, både bekkesystemer og større elver, er satt i risiko på grunn av utslipp fra renseanlegg og fra spredt bebyggelse. Beskrevne tiltak her er: -Oppdatere hovedplan for avløp -Utarbeide og vedta lokale forskrifter for avløp -Kartlegge og registrere avløp i spredt bebyggelse -Utbedring av separate avløpsanlegg i spredt bosetting -Følge opp alle anlegg som kommer inn under kap 14 i forurensingsforskriften. -Oppdatere utslippstillatelsene for alle aktuelle renseanlegg og føre tilsyn med disse. Kommunen vil få ansvaret for kartlegging og registrering samt for utarbeidelse av lokal forskrift. Anleggseier er ansvarlig for eventuell utbedring av anlegget, (etter pålegg fra kommunen). Arealplanlegging (kommunens ansvar) Forvaltningsplan og tiltaksprogram forutsetter ikke at det settes i verk ny arealplanlegging, men dette plangrunnlaget skal tas med i vurderingen når arealplaner skal utarbeides eller revideres. Fremmede arter i ferskvann (Fylkesmannens og Miljødirektoratets ansvar) En hel rekke vannforekomster rundt Vefsnfjorden og indre deler av Leirfjorden har siden tallet vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris, men etter behandling av vannforekomstene med rotenon i perioden så håper man nå at parasitten er utryddet i dette området. Vannforekomstene kan likevel ikke friskmeldes før tidligst i Det vil bli gjennomført overvåking for å avklare om tiltaket har lyktes. For å gjenopprette fiskestammene i de enkelte elvene vil det bli foretatt utsetting av fisk.

14 Når vannforekomstene kan friskmeldes vil også en rekke laksetrapper kunne åpnes slik at gyte- og oppvekstområdet for laks og sjøørret kan utvides til opprinnelig størrelse. Ansvarlig myndighet her er Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Side 14 av 15 Administrative og økonomiske konsekvenser: Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har fylkeskommunen og Fylkesmannen tatt en stor del av kostnadene knyttet til utarbeidelse av lokale tiltaksanalyser. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser innen industri, landbruk, fiskeri/oppdrett, veg, og energiproduksjon blir med som fullverdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. Konklusjon/anbefaling: Kommunen gir en felles uttale for begge vannområdene, Ranfjorden og Vefsnfjorden. Mange av tiltakene hvor kommunen er ansvarlig myndighet er de samme for begge vannområdene. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef

15 Side 15 av 15