Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Plan- og idékonkurranse om Hovinbyen Juryrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Plan- og idékonkurranse om Hovinbyen Juryrapport"

Transkript

1 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Plan- og idékonkurranse om Hovinbyen Juryrapport

2 2

3 Innhold 1. KONKURRANSENS GJENNOMFØRING 4 2. KONKURRANSEOPPGAVEN 5 3. JURYARBEIDE 6 4. EVALUERINGSKRIERIENE 7 5. JURYENS GENERELLE KRIIKK 8 6. JURYENS KONKLUSJON KRIIKK AV DE PREMIERE FORSLAGENE 12 Hovinbyen fra A til Å 12 Hovinbyerne Punkt, korridor & hjerte 16 Hovinbynatur 20 PLUSSBY JURYENS ANBEFALING FOR DE VIDERE ARBEIDE ÅPNING AV NAVNEKONVOLUENE JURYENS UNDERSKRIFER 31

4 1. Konkurransens gjennomføring Konkurransen er gjennomført som en åpen plan- og idékonkurranse. Norske arkitekters landsforbund (NAL) har bistått Plan- og bygningsetaten i planlegging og gjennomføring, og anonymitetsprinsippet er konsekvent håndhevet. Konkurranseprogrammet ble Innleveringsfristen for Konkurranseforslagene var utstilt i INNLEVERE FORSLAG (motto i alfabetisk rekkefølge): - Byen som gror - Context Oslo - Diamanter og Kirsebær - Forbindelser - Foresturbia - Fra Hovinbyen til Stor-Oslo - Fra trafikkflyt til hverdagsflyt - High five - Hovinbyen fra A til Å - Hovinbyerne Punkt, korridor & hjerte - Hovinbynatur - Hovinfjorden - Hovinveven - Idrettsbyen Hovin fra eksos til O2 - Jaby - Looptopia - More Hovinbyen! - O&LO - PLUSSBY Prosum - Where people meet 4

5 2. Konkurranseoppgaven Oppgaven var tre-delt, og samtlige deloppgaver skulle besvares. 1) BYPLANGREP Overordnet grep for Hovinbyen i PROBLEMSILLINGER/EMA SOM SKULLE BELYSES: - Hva er Hovinbyens identitet, og hvordan kan den utvikles? - Hvilke roller, identitet og funksjoner skal de ulike delområdene ha? - Byform sammenhengende bymessige områder og forholdet til etablert bebyggelse og grøntstrukturer - Hvilke områder er spesielt godt egnet til lokalisering av samfunnsnyttige funksjoner (alt fra ny plassering av NRK-bygget til høgskoler, kulturinstitusjoner e.l.). - Mobilitet - Forbindelser, koblinger og tilgjengelighet, både innenfor sammenhengende byområder, mellom dem og til indre by. - Overordnet samferdselsstruktur fra veg til gate, tilrettelegging for gående og syklende, kollektiv-, gods- og tungtransport. - Overordnet grøntstruktur og sammenhengende forbindelser tilrettelagt for gående og syklende, med spesielt fokus på hvordan eksisterende barrierer kan reduseres. - Utviklingsstrategi (for eksempel rekkefølge, synergieffekter, prinsipper for bruk av midlertidigheter o.l.). 2) SELVVALG AVGRENSING MED KJERNEOMRÅDE Selvvalgt avgrensing, men med kjerneområde (den øvre delen av Valle Hovin) som var felles for alle PROBLEMSILLINGER/EMA SOM SKULLE BELYSES: - Utdyping av rolle og identitet - Hvilke funksjoner er ønskelig å etablere i området for å vitalisere Hovinbyen - Hvordan kan eksisterende elementer (positive og negative) innlemmes i en helhetlig utvikling av området (utforske tanken om mer utradisjonell funksjonsblanding) - Sammenhengende grøntstruktur og tilrettelegging for gående og syklende - Bymessig utforming av veg- og gatenett - Hvordan kan barrierer håndteres for å knytte områder bedre sammen - Byform - gate- og byromsstruktur, tetthet, høyder, form, funksjoner og prinsipiell plassering av bebyggelse mot gater og byrom - Hvordan kan området fungere i en transformasjonsfase 3) DYPDYKK Dypdykk i selvvalgt område/tema (uavhengig av avgrensingen valgt i Her stod deltakerne fritt til å velge hvor/hva/hvordan. 5

6 3. Juryarbeidet JURY De innkomne forslagene har vært Marianne Skjulhaug (juryleder) Arkitekt Instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Helle Søholt Arkitekt Partner i Gehl architects Lars Böhme Landskapsarkitekt Malmö kommune JURYMØER har juryen hatt en felles befaring i konkurranseområdet. JURYSEKREÆR Juryens sekretær har vært Karen Rognstad, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten. KONKURRANSEFUNKSJONÆR Per Rygh og Gisle Nataas fra NAL har vært konkurransefunksjonærer. Alv Skogstad Aamo Arkitekt Partner i Dark arkitekter (oppnevnt av NAL) Lars Eivind Bjørnstad Prosjektleder og avdelingssjef i bydel Bjerke, Oslo kommune Erling Dokk Holm Statsviter og dekan ved Markedshøyskolen i Oslo Gerrit Mosebach Arkitekt Plan- og bygningsetaten 6

7 4. Evalueringskriteriene Juryen har bedømt forslagene på grunnlag av evalueringskriteriene i konkurranseprogrammet. I programmet er kriteriene sortert for utviklingen av Hovinbyen, og viktige elementer er utdypet. Kriteriene er ikke vektet. JURYENS BRUK AV KRIERIENE Juryen mener at evalueringskriteriene er altomfattende og lite konkrete, og derfor gir rom for fortolkninger. Juryen har valgt å fokusere på hvordan forslagene bidrar til å nå de overordnede målene som er satt for utviklingen av Hovinbyen, og i hvilken grad de kan være nyttige innspill i den videre planprosessen. Hovinbyen skal være en del av en nytenkende og framtidsrettet byutvidelse med bærekraft i sentrum Viktige elementer er - Bærekraft - I hvilken grad lar de forslåtte byplangrepene seg realisere - Rollefordeling, både mellom delområder og Hovinbyens rolle i Oslo - Funksjonslokalisering som bidrar til bymessig utvikling av Hovin byen og som er i tråd med over ordnede føringer om samordnet areal- og transportplanlegging - Utvikling av visjon og identitet for Hovinbyen som gjør området til noe særegent, men samtidig at det utvikles som en del av indre by - Forlengelse av bymessig struktur og tilbud og integrering av Hovin byen i resten av byen - Utviklingsstrategi og skille mellom kortsiktige og langsiktige planer Hovinbyen skal være et mangfold av unike, attraktive, tette, flerfunksjonelle og grønne byområder tett sammenvevd og sømløst knyttet til dagens indre by Viktige elementer er - Lokalisering av samfunnsnyttige funksjoner/institusjoner som bidrar til at Hovinbyen blir selvforsynt med bymessige funksjoner og samtidig en naturlig destinasjon for innbyggerne i Oslo for øvrig - Bruk av kulturminner og eksisterende strukturer - Nytenkende funksjonsblanding (radikal blanding av nytt og eksisterende, utfordringer og kvaliteter) - Nytenkende boligsammensetning (robuste, stabile bo-områder, livsløpsstandard på områder) - Hvordan fastlagt samferdselsinfrastruktur kan bli mer bymessig innenfor dagens geometri) - Etablering/styrking av forbindelser Kollektiv, gange og sykkel skal være de enkleste og mest attraktive måtene og ferdes på, både i og mellom, til og fra områdene Viktige elementer er - Vei- og gateutforming som stimulerer til økt gange og sykkelandel i, mellom og til/fra Hovinbyen og resten av Oslo - Utvikling av lokale sentra som reduserer behov for å reise lange avstander for daglige gjøremål - Etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur - iltak for å redusere barrierer innenfor Hovinbyen, og mellom Hovinbyen og den øvrige del av byen 7

8 5. Juryens generelle kritikk Forslagene viser et stort faglig og idémessig spenn innenfor kravet til innlevert materiale. Forslagene avslører at det er stor variasjon i forfatternes kunnskap om den konkrete fysiske situasjonen i dag, vedtatte planer og kompleksiteten i pågående prosesser i planområdet. Dette fører til ulik oppfatning av utfordringer og handlingsrom. Hvilke forhold som vektlegges, og i hvor stor grad løsningene konkretiseres, varierer. Spesielt ved gjennomgang av de separate beskrivelsene er dette tydelig. I valg av metode og planform viser forslagene i hovedsak to tilnærminger; det klassiske, fysiske byplangrepet og den strategiske og prosessorienterte besvarelsen. En undergruppe av forslag har vektlagt ett bestemt tema som eksempelvis grønnstruktur eller tilrettelegging for sykkel. Juryen har vektlagt at forslagene både har en overbevisende forståelse for planområdets utfordringer, og inneholder gode forslag til løsninger. Det er også vektlagt at forslagene skal være operasjonelle (brukbare/ anvendelige) i forhold til det pågående planarbeidet, hvor mye fortsatt er uforløst og uavklart, både fysisk og prosessmessig. Forståelse for at Hovinbyen vil utvikles over lang tid, planområdets kompleksitet og generell usikkerhet om fremtiden, er avgjørende faktorer for en god planstrategi. Konkurranseforslag som i stor grad baserer seg på en «tabula rasa»-situasjon er vurdert som mindre aktuelle. Juryen anser disse forslagene som lite operasjonelle. Juryen er forslag i større grad har integrert eksisterende bebyggelsesmønstre og enkeltbygninger. Forslag som har løst Hovinbyens utfordringer ved å tegne helt nye byformer og strukturer, uten å drøfte eller forholde seg til eksisterende strukturer, eller gi noen form for prioritering, har etter juryens mening liten verdi. De kan vise en framtidsvisjon og utfordre oppfatningen av det mulige, men for det konkrete planarbeidet som skal gjennomføres i etterkant av konkurransen, er de lite anvendbare. I så måte kan konkurransebidrag som i hovedsak fokuserer på ett tema eller prioriterte tiltak være mer anvendelige for det videre arbeidet, nettopp fordi de prioriterer og viser vei. På den andre siden kan slike prosjekter tolkes som «onelinere» som ikke makter å fange kompleksiteten i oppgaven. Selv om forslagene skal være operasjonelle og til hjelp for det videre planarbeidet, mener juryen at utopiske, abstrakte eller ambisiøse forslag også er viktige bidrag. Forslagene som løfter ambisjonsnivået for tema som miljø og bærekraft, kan vise vei i «det grønne skiftet». Ved transformasjon av et stort byområde som Hovinbyen, har man en sjelden sjanse til å tenke bærekraft i et større perspektiv. Et gjennomgående trekk i forslagene er nettopp innspill som peker i retning av en bærekraftig byutvikling, med innovative løsninger for transport, nabolag og produksjon. RAFIKALE BARRIERER Juryen har i evalueringen vektlagt romlige proporsjoner, forbindelser og konkretisering av lokale av enkeltområdene, men få forslag som makter å løse det vanskelige byområdet omkring det nye paradoks at en slik omfattende infrastrukturinvestering etterlater det mest sentrale knutepunktet i Groruddalen i en situasjon som fortsatt er dominert av store og arealkrevende veianlegg, lite byggbare restarealer og et godsspor på tvers av områdets nye ryggrad Ulvenveien. rondheimsveien, Ring 3, svært ulikt i forslagene. Flere forslag forutsetter utstrakt bruk av lokk og tunnel, uten at konsekvensene for eksisterende kryss og lokalveitilkobling er drøftet. Juryen skulle ønske at problematiserte gjennomføringen av tiltakene de foreslår, med tanke på økonomiske forhold, mulig utbyggingsrekkefølge og avklaring aktørene i og utenfor planområdet. Mange av forslagene lar seg ikke løse rent fysisk, eller i forhold til Andre forslag er basert på en nedskalering av hovedveiene og omforming av disse til bygater. Dette er en tilnærming juryen har stor tro på. Samlet sett viser konkurranseforslagene at det er åpenbare motsigelser mellom 8

9 kommunens mål om tette og attraktive byområder, og områdets rolle som hovedinnfartsåre til Oslo. Planområdet er i dag en viktig nasjonal gjennomfartsåre og logistikk-knutepunkt for gods. er kompleks, må man se utenfor løsninger. Likevel er det få konkurranseforslag som har sett på den langsiktige utviklingen i Oslos nordøstre del. NYE FORBINDELSER på nye forbindelser internt i planområdet, enten som bygater, sykkel- og gangforbindelser eller grøntstruktur, mens få tematiserer og bearbeider forbindelsene til indre by og Groruddalen. Spesielt sett i lys av den overordnede målsetningen om at Hovinbyen skal være en utvidelse av indre by, hadde man forventet at de romlige og funksjonelle sammenhengene mellom Hovinbyen og indre by øst ble tillagt større vekt. i analysene, hvor forskjellen mellom den fysiske og «mentale» avstanden mellom Hovinbyen og Oslo sentrum beskrives. Få forslag har vist tydelige grep for å infrastrukturelle barrierer, for å gi Hovinbyen en bymessig kontinuitet og tilknytning mellom den historiske bykjernen i sentrum og det transformerte «mellomlandet». HOVINBYEN OG NABOLAGENE sine løsninger på en oppfatning, analyse og videreføring av ulike nabolag, noder eller bydeler, som til sammen utgjør planområdet. Konkurranseforslagene viser at Hovinbyen best forstås som en abstrakt størrelse uten spesiell relevans til fysiske forhold eller eksisterende identitet. Hovinbyen er en arbeidstittel som er formålstjenlig for organisering av kommunens satsing, men grensene er ellers lite relevante for fremtidig avgrensing av bydeler eller nabolag. Planområdet er kjennetegnet av mange potensielle knutepunkt (i forståelsen krysningspunkt mellom som bane og buss), med mange forslagene registrerer disse og lar knutepunktene danne basis for en foreslått arealstrategi. Det er derimot få som drøfter om det bør være et hierarki mellom de ulike knutepunktene, og om det er riktig eller nødvendig å prioritere i tid og rom mellom knutepunktene og stasjonene. PROGRAM OG AREALBRUK Områdets identitet er i dag knyttet til noen bestemte felt av næringslivet bil, logistikk og gjenvinning. Fraværet av kunnskapsbedrifter, viktige offentlige institusjoner eller kulturvirksomheter er tydelig. Det er naturlig å anta at den ønskede byutviklingen må knyttes opp mot et større spekter av arealbruk og virksomheter, som er et kjennetegn ved et velfungerende byområde. Juryen savner en mer dyptgående drøfting av hvordan eventuelt skal endres, ivaretas eller videreutvikles. Juryen ser det som avgjørende at det i det videre planarbeidet lages følge grunneiernes evne og vilje til å utvikle sine enkelte eiendommer i en helhetlig sammenheng. I forlengelsen av dette ligger det etter juryens vurdering et fortsatt behov for å drøfte hva som ligger i beskrivelsen «utvidelse av indre by» vs. «identitet som gjør området til noe særegent», og programmets oppfordring til å vise «nytenkende funksjoner - radikal blanding av nytt og eksisterende». UNYELSE OG URBANIE Forventet befolkningsvekst og det fremtidige boligbehovet er drivkreftene bak kommunens tenkning om Hovinbyen, og dermed også konkurransen. Forslagene viser nye bebyggelsesmønstre med ulik grad av fortetting. Det er dessverre få som har gjennomført systematiske og komparative tetthetsstudier som problematiserer hvor tett, og med hvilke funksjoner, man kan bygge den nye byen. Juryen vil understreke behovet for en grundig diskusjon i det videre arbeidet av hva en ny urbanitet kan innebære. 9

10 10

11 6. Juryens konklusjon Juryen har enstemmig valgt å utpeke fire forslag til likestilte «vinnere» av konkurransen. Forslagene belyser tema eller arbeidsmetoder som juryen mener bør stå sentralt i det videre arbeidet med Hovinbyen. Sett i lys av områdets kompleksitet, mener perspektiv og innfallsvinkler til det videre arbeidet, og at vinnerne samlet sett gir verdifulle bidrag til være med på å gjøre Hovinbyen til ett av de mest interessante bylaboratoriene i Europa de neste Juryen anbefaler Oslo kommune å vektlegge en åpen og kunnskapsbasert planprosess for å skape en moderne, bærekraftig by. DE PREMIERE FORSLAGENE (i alfabetisk rekkefølge) - Hovinbyen fra A til Å - Hovinbyerne Punkt, korridor & hjerte - Hovinbynatur - PLUSSBY2050 forslagene og byformforslagene. Juryen mener at det i et så stort og komplekst område som Hovinbyen, er behov for å arbeide tid. Samtidig er det behov for landskapelige målbilder, med et høyt ambisjonsnivå. De to strategiske forslagene, har begge en svært god analyse av området, inkludert en forståelse av drivkrefter og prosesser. De beskriver strategier for hvordan området kan utvikles og hva som skal til for å oppnå formulerte mål, men forholder seg relativt abstrakt til den fysiske utformingen. De to byformforslagene, Hovinbyen fra A til Å og Hovinbynatur, er forankret i en klassisk byplantenkning, og bruker analysen av området til å underbygge konkrete forslag til en fysisk utforming. styrker som supplerer og komplementerer hverandre. PREMIESUM Premiesummen er fordelt likt. premie. 11

12 7. Kritikk av de premierte forslagene Hovinbyen fra A til Å Forslaget fokuserer på grønn mobilitet og styrking av forbindelser i Hovinbyen. Det lanserer «Hovinbynettet», et nettverk av gater og offentlige rom, som skal forbinde Hovinbyen på kryss og tvers og være et premiss for den langsiktige utviklingen. Forfatterne mener at Hovinbyens største utfordring i dag, er nabolagene som fremstår som isolerte øyer mellom tunge infrastrukturbarrierer. Selv om de fysisk sett er nære hverandre, opplever man at avstanden mellom dem er stor. Forfatterne peker på paradokset ved at en overordnet målsetting om banebasert utvikling, som «alle» ønsker og synes er bra, kan være med og forsterke dette. For å motvirke fragmenteringen, foreslår de å «sy» Hovinbyen sammen på bakkenivå, og tilrettelegge for gange og sykkel. spesielt godt til rette for det. «Hovinbynettet» består av fem gater og «Hovinringen», et gjennomgående, ringformet grønnbelte som binder nabolagene sammen. Forbindelsene tar utgangspunkt i eksisterende kommunale veier og offentlige rom, for at utviklingen kan starte i de områdene kommunen selv har kontroll på, og dermed også størst mulighet til å styre. Veiene skal transformeres til bygater, tilrettelagt Det foreslås mindre broer eller lokkløsninger over de store hovedveiene, som bidrar til å fullføre «Hovinbynettet». Forfatterne mener man bør etterstrebe å få lagt mest mulig av men fordi man er avhengig av store investeringer og statlige aktører, viser de tiltak som er mulig å gjennomføre selv om hovedveiene ligger som de gjør i dag. Forfatterne mener at «Hovinbynettet» kan være en mekanisme som forløser videre byutvikling, og at man gjennom å bedre mobiliteten i området gradvis kan endre Hovinbyens identitet fra fragmentert bilby til sammenhengende bydel. JURYENS VURDERING Juryen mener forslaget har sin styrke i fokuset på «grønn mobilitet» og idéer om enkle tiltak som er gjennomførbare på kort sikt. Forslaget har en god analyse av pågående planer og eiendomsforhold, og tar utgangspunkt i hvordan man kan utvikle området innenfor de viser en realistisk tilnærming til oppgaven, og en god forståelse for hvilke mekanismer som ligger til grunn for byutvikling. Juryen vil fremheve forslagets strategiske inngang til oppgaven, hvor de velger å ta utgangspunkt i gater og byrom som kommunen eier og har kontroll over. Forslagene kan gjennomføres relativt raskt, og kan bidra til å få i gang byutviklingen i områder hvor private grunneiere, eller store statlige aktører, enda ikke har startet transformasjon. Forslaget viser en troverdig bebyggelsesstruktur med gode proporsjoner som inkluderer eksisterende planer. Utviklingsstrategien går ut på at Hovinbyen kan utvikle seg langs strøksgatene. Ikke minst er grepet som omdanner gjennomgående veier til høyverdige bygater godt. Det viser at identiteten til området gradvis kan endres. og juryen har spesielt merket seg forslaget om å lage en byportal ved Helsfyr. Juryen synes det er fornuftig, både fordi det kan bedre forbindelsene lokalt i området, men også fordi et høybygg på stedsmarkør i Hovinbyen. 12

13 Hovinbyen fra A til Å - plangrep 13

14 Fra drabantbyer til bydel: å sy Hovinbyen sammen Fra bilnett til bynett: å endre Hovinbyens identitet Dagens hovedstruktur Analyse: gjennomført, planlagt og potensiell utbygging mot 2030 Fremtiden? Dagens identitet Hovinbyen 2030 Hva mangler? Grønn mobilitet: nøkkelen til en levende bydel PLQ nylig ferdigstilt (<5 år) bygg som antas revet i neste 20 år planlagt - planforslag / regulert / rammetil. Hovinbyens transformasjon mot 2030: planlagt - VPOR / planprogram ikke planlagt enda Hovinbyen: ikke langt unnå 2010: Drabantbyer og industriområder mobilitet: 2030: Grønn, tilkoblet og varierende bydel mobilitet: program: program: *MHOGHQGH NRPPXQDOH SODQHU RJ SODQIRUVODJ Eldre etablerte boområder og offentlig formål 5HIVWDG $NHU V\NHKXV ³6 VWHUEROLJHQH Relevante kommunale planer og planforslag* %MHUNH WUDYEDQH /XQGHQ DJHE\ 3ODQSURJUDP 9ROOHEHNN $NHU FDPSXV UHKDELOLWHULQJ XWYLGHOVH 5LVO NND 6LQVHQ 9325 / UHQ NHUQ GLYHUVH UHJ SODQHU LQQHQIRU RPUnGHW NHUQVYLQJHQ EROLJ Q ULQJ 3ODQSURJUDP DUDOGVUXG DVOH.H\VHUO NND 9DOOH RYLQ /LOOH 7 \HQ 8OYHQ 3ODQSURJUDP %UHLYROO $OQDEUX 9DOOH RYLQ SDUNHQ LGUHWW RJ SDUN 9325 %UHLYROO 3ODQSURJUDP (QVM E\HQ 9325 %U\Q (WWHUVWDG 0DQJOHUXGSURVMHNWHW 669 etablert boområde Hovinbyen fra A til Å - illustrasjoner fra plansjene 6WRUXOYHQ VW EROLJ Q ULQJ SDUN 7UDIRE\HQ EROLJ Q ULQJ ORNN HOVI\U EXVLQHVVSDUN VWDGLRQ Q ULQJ 7HLVHQ YHVW 0DOHUKDXJHQ etablert område m/ offentlig formål 14 DVOHYDQJHQ Q ULQJ SDUN 3ODQSURJUDP 7HJOYHUNVWRPWD VWUH $NHU NLUNHJnUG 2VOR &OHDQ 7HFK IDVH LQQRYDVMRQVQ ULQJ SURGXNVMRQ 2VOR &OHDQ 7HFK LQQRYDVMRQVQ ULQJ SURGXNVMRQ EROLJ DUDOGVUXG EROLJ 3ODQIRUVODJ GHWDOMUHJ 8OYHQ 7HLVHQ VW VWUH *UDYOXQG Utbyggingspotensial utover eksisterende planer Q\H XWYLNOLQJVIRUVODJ Q\ WRONQLQJ DY HNVLVWHUHQGH SODQSURJUDP * høringsutkast ** for kart over gjeldende KDP, se heftet større gjeldende planer og planforslag VW UUH JMHOGHQGH SODQHU RJ SODQIRUVODJ HWDEOHUW RPUnGH P RIIHQWOLJ IRUPnO HWDEOHUWH ERRPUnGHU

15 / UHQYHLHQ.DEHOJDWHQ 0LQ 0LQ 0LQ 6WUHNQLQJHQ 1\ JDWH IRUELQGHOVHU (NVLVWHUHQGH IRUELQGHOVH PHG RSSJUDGHULQJ %866 (NVLVWHUHQGH IRUELQGHOVH (NVLVWHUHQGH %XVV VWDVMRQHU 1\ %XVV VWDVMRQHU NP 7LOWDN %866 6WUHNQLQJHQ WDU GHJ IUD 6LQVHQ L YHVW WLO DUDOGVUXG L VW RJ HU XQLNW L DW GHQ ELQGHU WR DY RYLQE\HQV YLNWLJVWH VWU NVJDWHU / UHQYHLHQ RJ.DEHOJDWHQ VDPPHQ 6WUHNQLQJHQ HU LNNH JMHQQRPJnHQGH IRU ELO RJ EXV.M ULQJ HU WLOODW L / UHQYHLHQ PHQV.DEHOJDWHQ EOLU JnJDWH 1 NNHOHOHPHQWHU Sn VWUHNQLQJHQ HU %URSODVVHQ HQ Q\ JDQJ RJ V\NNHOVWL ODQJV WRJVSRUHW V U IRU NHUQ VKRSSLQJVHQWHUHW RJ &OHDQ 7HFK 7RUJHW L VW 6WUHNQLQJHQ NDQ L IUHPWLGHQ WHQNHV YLGHUHI UW WLO *UHIVHQ VWDVMRQVE\ L QRUGYHVW RJ IRUEL %UREHNNYHLHQ L VW 1 PnO Per Gynt parken Økern kafe Økern shopping Portalparken Cleanech orget 7 Vollebekk %866 Oslo Clean-ech ( ) 7 %866 ien kve bek Bro %866 %866 Clean-ech showroom & kulturhus 7 %866 Clean-ech orget Løren (2016) Økern.(51 JU QQ FRQHFWRU 7 %866 en ei nv ve Ul 7 Ulven (2025) Eksisterende gangbro oppgraderes til «grønn bro». Ref: VPOR Løren Etableres ny gangbro Eksisterende bro utvides til gangbro Cleanech orget ( nybygg ) SURJUDP Q ULQJ NRQWRU VKRZ URRP NXOWXUSURJUDP Hovinbyen fra A til Å - illustrasjoner fra plansjene 15

16 Hovinbyerne Punkt, korridor & hjerte Forslagets motto henspiller til en forståelse av planområdet Dette beskrives i den innledende analysen, hvor en rekke ulike kulturspor, landskap og arealbruk. Forslaget tar utgangspunkt i at den kommende bytransformasjonen skal forholde seg til områdets spesielle arkitektur, industriarv og landskapstrekk. Analysen leder til tre elementer for en utviklingsstrategi. «Det grønne hjertet» er det sentrale området rundt Valle Hovin som videreutvikles med nye kvaliteter og stisystemer, slik at de tilliggende bydelene får tilgang til et grønt rekreasjons- og eller nye knutepunkt som skal danne grunnlag for bærekraftig byutvikling og fortetting omkring eller «korridorer», er elementer som binder bydelene og grøntstrukturen sammen. Strategien legger opp til ulike utviklingsetapper og utviklingsområder. Hvert område utvikles unikt i forhold til bygningsstruktur og karakter. sier noe om områdets identitet, for Hub», som har den største tettheten, og Breivoll «Vand Kvarteret», Bryn «Blå-Grøn Bydel» og Helsfyr «Knudepunktet» som har de nest største arealkonsentrasjonene. «Korridorene» er en videreutvikling av kvaliteter som er til stede i dag, men som fremstår fragmentert og uten sammenheng. De «korridorene» som foreslås utviklet er ulike former for grønne nettverk eller sosiale og kulturelle nettverk. Blant de viktige fysiske forbindelsene som fremheves er «Den grønne loop», mens «Det Nord-Sydgående offentlige bånd» og «Den industrielle kulturarvs Akse» er forslag til programmatiske korridorer. «Det grønne Hjertet» bygger videre på eksisterende sportsarenaer og grønstruktur i Valle Hovin- og Ulvenområdet. JURYENS VURDERING Juryen mener forslaget har sin styrke i beskrivelsen av fysiske plangrep og programmatiske tiltak som kan inngå i en «verktøykasse» for en strategisk utviklingsplan for Hovinbyen. Forslaget har en god analyse av stedets utviklingshistorie og eksisterende situasjon. Framfor å vektlegge uttegning av en illustrasjonsplan som viser en mulig framtid, viser forslaget enkle redskap som kan være anvendbare i den lange utviklingsprosessen som Hovinbyen skal gjennom. Den overordnede strategien, med et hierarki av nabolag knyttet til knutepunkt og lokalisering av ulike former for forbindelser, gir et grunnlag for de bymessige kvalitetene man ønsker realisert i Hovinbyen. Flere av «korridorene», eller «identitetene», viser elementer som juryen har savnet i øvrige forbindelsen», som viser den viktige forbindelsen til indre by. «Det Nord-Sydgående Offentlige bånd» mellom Bjerke og Valhall er en interessant inngang til å drøfte hvordan offentlige institusjoner og publikumsrettede funksjoner kan organiseres, og «Det Urbane Netværk» og «Det Rekreative loop» kan bli nye og viktige forbindelser. Forslaget om å fjerne Ulvensplitten er interessant, da det kan bidra til å styrke grøntstrukturen og frigjøre areal til ny bebyggelse. fra de andre forslagene. Abstraksjonsnivået etterlater spørsmål om hvordan plangrepet forholder seg til eksisterende situasjon og vedtatte planer. Oversiktsperspektivene sier lite om variasjon, og en mer realistisk visualisering av byform og karakter ville kunne synliggjøre forslagets mål om varierte og identitetssterke nabolag på en mer overbevisende måte. Det er også behov for en mer prinsipiell drøfting av hvilke kvaliteter som kan oppnås i «Det Grønne Hjertet», med Ring 3 og 16

17 Hovinbyerne - plangrep 17

18 Grønne Hjerte Bydele Korridorer Vollebekk Løren Økern Risløkka Haraldrud Alnabruterminalen Carl Berners plass Hasle Breivoll Ensjø Helsfyr Brynseng Bryn Hellerud Oslo bymønster og de nye bymønstre Infrastruktur knudepunkter 10 bydele 18 Hovinbyerne - illustrasjoner fra plansjene

19 # 10 Løren Livet omkring Kulturturarvs aksen og centerområdet Motiv fra Økern Center Perspektivtegning Boliggade og udadvendte stueetager kig mod Økern Center Motiv fra forbindelsen til Oslo S - Økern Perspektivtegning ema Have Bydelen # 8 Økern # 9 Hasle ema Bybolig Kvarteret ema Den Centrale Hub # 1 Ensjø Beboelse langs det åbne vand Akers Elva Motiv fra Ensjø Perspektivtegning Stier og Rum mellem offentlige programmer kig mod Symbiose Center Motiv fra Det Grønne Hjerte Perspektivtegning Hovinbyerne ema Kvartals Bydelen Dybdykk 1:6000 Panel 04/04 Hovinbyerne - illustrasjoner fra plansjene 19

20 Hovinbynatur Hovinbynatur har en visjon om å gjøre byen og naturen til ett nettverk, og bruke byens infrastruktur og landskapets kvaliteter som byutviklingsstrategi. Forslaget introduserer «Naturnettverket», en forbindelse for gående og syklende som knytter eksisterende og nye blå og grønne strukturer sammen, og «Bynettverket», et tett nettverk av bebyggelse, gater og byrom. Nettverkene krysser hverandre i sentrale byrom og kollektivknutepunkt, hvor fremtidig byutvikling skal konsentreres. Møtet mellom by og natur skal gi disse nye urbane sentra kvalitet og identitet. «Naturnettverket» består av «Markaforbindelsen», en sammenhengende nord-sør-gående grøntforbindelse som kobler Hovinbyen. «Markaforbindelsen» krysser Hovinbekken og Alnaelva, som foreslås åpnet. «Markaforbindelsen», elvene og eksisterende grøntområder suppleres av miljøgater, turstier og nye grøntområder, som til sammen danner et sammenhengende naturnettverk på kryss og tvers. «Bynettverket» består av et veisystem hvor rondheimsveien og omgjort til urbane hovedgater, tunnel. Ring 3 beholdes, men foreslås med to miljølokk, ett ved Valle Hovin og ett ved eisen. Ulvensplitten beholdes som i dag, under Alnaelva ved Breivoll. at det introduseres nye trikkelinjer og ny -banestasjon ved Breivoll. Langs Alnabanen etableres det en gang- og sykkelsti på begge sidene av sporet, «Alna Highline», som blir en ekspressrute gjennom Hovinbyen. Forslaget beskriver Hovinbyen som en del av Oslos karakteristiske urbane lappeteppe; en fragmentert og sammensatt samling mindre bydeler og nabolag med tydelig egenart og identitet. Forfatterne er opptatt av at dette må videreutvikles og forsterkes, og at man for å oppnå det må foredle eksisterende strukturer, gater og bygninger, i tillegg til å legge til nye elementer. JURYENS VURDERING Juryen mener forslaget har sin styrke i en systematisk og godt formidlet analyse, og en realistisk tilnærming til oppgaven. Forslaget har en grundig analyse av de fysiske strukturene i Hovinbyen. Presise diagrammer og stemningsfulle og troverdige illustrasjoner formidler forslagets idéer på en klar og tydelig måte, noe som bidrar til at kompleksiteten i området blir mer angripelig. Grunnideen i forslaget, natur-/ bynettverket, er forankret i en romlig tenkning, og resulterer i helt konkrete fysiske strukturer. Juryen synes ideen om «Markaforbindelsen» er god, og sammen med de gjenåpnede bekkene knytter det Hovinbyen til den overordnede landskapskonteksten. Forslaget utviklingsstrategi, fordi nettverket kan etableres etappevis. Det viser en realistisk tilnærming til oppgaven, og er en stor styrke ved forslaget. Analysen peker på Hovinbyens mange delområder, og juryen mener forslagets strategi om å foredle eksisterende strukturerer, gater og bygninger kan bidra til å forsterke delområdenes identitet og karakter. Forslagets fokus på å forsterke forbindelsene fungerer godt internt i området, men juryen savner tydelige urbane forbindelser til Oslo indre by. enkeltidéer, for eksempel fortetting av Alnabruterminalen. I forslaget er det dessverre ikke løst på en overbevisende måte. erminalområdet ligger utenfor planområdet og er derfor ikke en del av konkurransen, men fordi konsekvensene av aktiviteten på terminalen er så store for Hovinbyen, mener juryen det er relevant og svært interessant å undersøke hvilke muligheter som ligger i en mer kompakt terminal, slik forslaget foreslår. Juryen skulle gjerne sett en studie av den overordnede konsekvensene av nedprioritert Juryen mener det er en svakhet i tunnel i planområdet, uten at dette drøftes nærmere. Det virker som en lettvint og defensiv løsning. Gevinsten av tiltaket ser heller ikke ut til å maksimeres, da bebyggelsen som foreslås langs tunnelen synes å ha svært lav utnyttelse. Det hadde også vært interessant å se forslaget bearbeidet uten Ulvensplitten. 20

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN Forbindelser Vei og bane har gitt Hovinbyen den formen den har i dag. Med eksisterende og nye T-banestopp og urbaniseringen rundt disse har en ny infrastruktur

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo postmottak@pbe.oslo.kommune.no Oslo, 17. mars 2016 Høringsuttalelse: Strategisk

Detaljer

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse Generelt om Ulven 29.06.2016 Ulven-området er en del av Hovinbyen Hovinbyen er et prioritert hovedutbyggingsområde i Oslo fram mot 2030 Planer for omfattende utbygging

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN -

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN - LOOPOPIA - EN SYKKELSRAEGI FOR HOVINBYEN - del 1:hovinbyen introduksjon prinsipper masterplan del 2:okern - helsfyr masterplan okern - helsfyr sykkelloopprinsipper valle hovin okern bike in/bike out -

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom Plannettverk: Hordaland Fylkeskommune 25.09.14 v/ Ruth M C Holme Dammann Nolly planen over Roma viser de felles rom og når

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT

E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID = OPS INNLEDNING 23.09.2010 Planmøte 2010 arr. av Bolig- og byplanforeningen BOBY v/magnus Boysen ENSJØ: FRA BILBY TIL BOLIGBY

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

PERSVEIEN. KONTOR ca. 4.430 m 2 // LAGER ca. 4.100 m 2

PERSVEIEN. KONTOR ca. 4.430 m 2 // LAGER ca. 4.100 m 2 PERSVEIEN KONTOR ca. 4.430 m 2 // LAGER ca. 4.100 m 2 28 plass til de største og rom FOR de små ulven.oslo.no BELIGGENHET EIENDOMMEN KONTOR OG LAGER LOKALET 4-5 6-9 10-11 12-13 PLANTEGNINGER KONTOR PLANTEGNINGER

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling

Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling Fjernvarmedagene 29.10.2013 Erling Ekerholt Sæveraas Seniorarkitekt og prosjektleder Groruddalsenheten, Avdeling for byutvikling Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet

Detaljer

overskrift Kurs i sykkelplanlegging Staten vegvesen, 4. november 2015

overskrift Kurs i sykkelplanlegging Staten vegvesen, 4. november 2015 A overskrift Kurs i sykkelplanlegging Staten vegvesen, 4. november 2015 Betina Holt Haraldsen Prosjektarkitekt, sykkelkoordinator Avd. for byutvikling Plan- og bygningsetaten plan- og bygningsetaten Plan-

Detaljer

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 INTERCITY-PROSJEKTET Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 1. IC-PROSJEKTETS FØRINGER 2. IC-STASJONER I BYOMRÅDER 3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN 4. VIDERE PROSESS LARVIK 1. INTERCITY-PROSJEKTETS

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen Befolkningsvekst i regionen siste 10 år Viktige utfordringer mot 2025 Kommuneplanen skal håndtere sterk befolkningsvekst

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved byveksten

Detaljer

ALNA NORD. Satsingen på Alna Nord skjer i regi av Aspelin Ramm og Rom Eiendom.

ALNA NORD. Satsingen på Alna Nord skjer i regi av Aspelin Ramm og Rom Eiendom. Alf Bjerckes vei 30 ALNA NORD 2 Alna Nord er et område sentralt beliggende i Groruddalen, bestående av lager og 3 kombinasjonseiendommer. Området avgrenses av Østre Akervei, godsterminalen på Alnabru og

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Oslo vokser Boligutbyggingen

Oslo vokser Boligutbyggingen Norsk Form 28.11.12 Oslo vokser Boligutbyggingen Netten Østberg avdelingsdirektør for Byutvikling Plan- og bygningsetaten i Oslo Gunnar Berglund, Kjersti Granum, Svein Hole Disposisjon Befolkningsvekst

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Her finnes et utvalg glimt fra prosessen, i kronologisk rekkefølge, for å vise hvordan prosjektet utviklet seg fra første tanke til siste strek.

Her finnes et utvalg glimt fra prosessen, i kronologisk rekkefølge, for å vise hvordan prosjektet utviklet seg fra første tanke til siste strek. Prosess Her finnes et utvalg glimt fra prosessen, i kronologisk rekkefølge, for å vise hvordan prosjektet utviklet seg fra første tanke til siste strek. I og med at vi jobbet med tre steder i en felles

Detaljer

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG 16.10.2014 BYMILJØETATEN V/ GUNHILD BØGSETH Hvem bruker parker, turveier og andre grøntområder, og hvordan? Vaskebakkestranda Hva er en park? En

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014 Sundland - reguleringsplan - utbyggingsavtale Formannskapet 09.12.2014 Gjeldende reguleringsplan for Sundland, vedtatt 23.09.2003 Utbyggingspotensial ca. 300.000 m2 BRA Reguleringsplan for Sundland, vedtatt

Detaljer

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014 Kommuneplanmelding om byutvikling Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014 Vårt mål Å utarbeide et robust strategidokument som forklarer hovedprinsippene for den langsiktige byutviklingen. Langsiktig

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA blilyst :-) i samarbeid med: Husbanken Norsk Form NAL Med støtte fra: Kommunaldepartementet Vinnerprosjekt KNEKKE KODEN MODERNE BOLØSNINGER

Detaljer

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger BOLIGKONFERANSEN 2012 Hvordan skaffe nok, gode boliger 28.08.2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold: A: KVANTITET B: KVALITET C: INNOVASJON A: KVANTITET Oslo: den raskest voksende byen i Europa Oslo

Detaljer

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010 Praksis mellom fag og politikk Byomforming 2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Plan- og Bygningsetaten Oslo Kommune 5. og 6. januar 2010 NTNU-dagene Innhold: Knippe av fagutfordringer Parlamentarismen som

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør Disposisjon Tidligere politiske vedtak Rammebetingelser Oslo vokser Utviklingsarealer og

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Tromsø kommune Byutvikling v/ Else Karlstrøm Minde Tromsø 07.07.2015 Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Viser til deres brev datert 12.06.2015 med referanse 29554/15-L12

Detaljer

Alf Bjerckes vei 28 er utviklet av Aspelin Ramm og Rom Eiendom og eies av Braathen Eiendom. 2 ALNA NORD

Alf Bjerckes vei 28 er utviklet av Aspelin Ramm og Rom Eiendom og eies av Braathen Eiendom. 2 ALNA NORD Alf Bjerckes vei 28 2 ALNA NORD Det er noe spesielt med det nye hovedkvarteret til Norsk Medisinaldepot(NMD); passerer man langs Østre Aker vei er det akkurat som bygget skifter farge. Når man kommer inn

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

TYPE PLAN. E6 Gardermoen-Biri. Parsell Moelv - Biri. Ringsaker og Gjøvik kommuner. Tegningshefte. Nytt alternativ sør

TYPE PLAN. E6 Gardermoen-Biri. Parsell Moelv - Biri. Ringsaker og Gjøvik kommuner. Tegningshefte. Nytt alternativ sør TYPE PLAN KOMMUNEDELPLAN Tekniske tegninger E6 Gardermoen-Biri Parsell Moelv - Biri Ringsaker og Gjøvik kommuner Tegningshefte. Nytt alternativ sør Region øst Hamar kontorsted Dato: 19.desember 14 A 3

Detaljer

Forslag til ny kommuneplan i Oslo

Forslag til ny kommuneplan i Oslo Forslag til ny kommuneplan i Oslo Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn v/ Stig L. Bech og Henrik Rudene Taubøll Advokatfirmaet BA-HR 14. oktober 2014 Om ny kommuneplan - Overordnet plan for Oslo, jf. plan-

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Fem ulike oppgaver én konkurranse

Fem ulike oppgaver én konkurranse Fem ulike oppgaver én konkurranse Bicycle Open Pimp my bike Drammen Bike n ride Asker Cycle freeway Bærum Cycling city centre Oslo Ellen Haug, Civitas Tenk utenfor boksen! Kan levere forslag til deler

Detaljer

Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025

Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025 Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025 Etatsdirektør Ellen de Vibe TAB-BUK Konferanse 15.06.2010 Posthuset og Gyldendalhuset Innhold: Endrede bylivsidealer Kommunedelplanens

Detaljer

Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012

Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012 Campus Ringerike MASTERPLAN Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012 Overordnet situasjon I likhet med fl ere andre institusjoner og større funksjoner ligger Høgskolen som en enklave, eller

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Grenseveien 90. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 955 kvm 600 kvm Etter avtale. Megler: Mobil: E-post:

Grenseveien 90. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 955 kvm 600 kvm Etter avtale. Megler: Mobil: E-post: Grenseveien 90 Grenseveien 90 Kontor Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 955 kvm 600 kvm Etter avtale Kontakt Megler: Mobil: E-post: Rune Unsgård 900 67 800 ru@akershuseiendom.no 2 Lyse og hyggelige

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Havnestyresak nr. V-22/2009 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/strategi og utredning Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 27.04.2009 Saksnummer: 2009/128

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

onsdag 30. oktober 2013 MOA konferansen 30.10.13

onsdag 30. oktober 2013 MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 400 m 400 m BAKGRUNN moa nord øst og syd: utleieareal ca. 80.000 m2 butikkareal ca 60.000 m2 170 butikker 400 m norges tredje

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

2 ALNA NORD. Innhold: Alan Nord: 2 Beliggenhet: 4 Bygg: 8 Alf Bjerckes vei 30: 16 Kontakt: 17

2 ALNA NORD. Innhold: Alan Nord: 2 Beliggenhet: 4 Bygg: 8 Alf Bjerckes vei 30: 16 Kontakt: 17 Alf Bjerckes vei 28 2 ALNA NORD Alna Nord er et område sentralt beliggende i Groruddalen, bestående av lagerog kombinasjonseiendommer. Området avgrenses av Østre Akervei, godsterminalen på Alnabru og Brobekkveien.

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Om Alna Nord. tomt 135 da. 109.000 kvm. 50.000 kvm

Om Alna Nord. tomt 135 da. 109.000 kvm. 50.000 kvm 2 innledning Om Alna Nord Alna Nord er et etablert og velfungerende næringsområde bestående av lager- og kombinasjonseiendommer. Området avgrenses av Østre Aker vei, godsterminalen på Alnabru og Brobekkveien.

Detaljer

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer