Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Plan- og idékonkurranse om Hovinbyen Juryrapport

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Plan- og idékonkurranse om Hovinbyen Juryrapport"

Transkript

1 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Plan- og idékonkurranse om Hovinbyen Juryrapport

2 2

3 Innhold 1. KONKURRANSENS GJENNOMFØRING 4 2. KONKURRANSEOPPGAVEN 5 3. JURYARBEIDE 6 4. EVALUERINGSKRIERIENE 7 5. JURYENS GENERELLE KRIIKK 8 6. JURYENS KONKLUSJON KRIIKK AV DE PREMIERE FORSLAGENE 12 Hovinbyen fra A til Å 12 Hovinbyerne Punkt, korridor & hjerte 16 Hovinbynatur 20 PLUSSBY JURYENS ANBEFALING FOR DE VIDERE ARBEIDE ÅPNING AV NAVNEKONVOLUENE JURYENS UNDERSKRIFER 31

4 1. Konkurransens gjennomføring Konkurransen er gjennomført som en åpen plan- og idékonkurranse. Norske arkitekters landsforbund (NAL) har bistått Plan- og bygningsetaten i planlegging og gjennomføring, og anonymitetsprinsippet er konsekvent håndhevet. Konkurranseprogrammet ble Innleveringsfristen for Konkurranseforslagene var utstilt i INNLEVERE FORSLAG (motto i alfabetisk rekkefølge): - Byen som gror - Context Oslo - Diamanter og Kirsebær - Forbindelser - Foresturbia - Fra Hovinbyen til Stor-Oslo - Fra trafikkflyt til hverdagsflyt - High five - Hovinbyen fra A til Å - Hovinbyerne Punkt, korridor & hjerte - Hovinbynatur - Hovinfjorden - Hovinveven - Idrettsbyen Hovin fra eksos til O2 - Jaby - Looptopia - More Hovinbyen! - O&LO - PLUSSBY Prosum - Where people meet 4

5 2. Konkurranseoppgaven Oppgaven var tre-delt, og samtlige deloppgaver skulle besvares. 1) BYPLANGREP Overordnet grep for Hovinbyen i PROBLEMSILLINGER/EMA SOM SKULLE BELYSES: - Hva er Hovinbyens identitet, og hvordan kan den utvikles? - Hvilke roller, identitet og funksjoner skal de ulike delområdene ha? - Byform sammenhengende bymessige områder og forholdet til etablert bebyggelse og grøntstrukturer - Hvilke områder er spesielt godt egnet til lokalisering av samfunnsnyttige funksjoner (alt fra ny plassering av NRK-bygget til høgskoler, kulturinstitusjoner e.l.). - Mobilitet - Forbindelser, koblinger og tilgjengelighet, både innenfor sammenhengende byområder, mellom dem og til indre by. - Overordnet samferdselsstruktur fra veg til gate, tilrettelegging for gående og syklende, kollektiv-, gods- og tungtransport. - Overordnet grøntstruktur og sammenhengende forbindelser tilrettelagt for gående og syklende, med spesielt fokus på hvordan eksisterende barrierer kan reduseres. - Utviklingsstrategi (for eksempel rekkefølge, synergieffekter, prinsipper for bruk av midlertidigheter o.l.). 2) SELVVALG AVGRENSING MED KJERNEOMRÅDE Selvvalgt avgrensing, men med kjerneområde (den øvre delen av Valle Hovin) som var felles for alle PROBLEMSILLINGER/EMA SOM SKULLE BELYSES: - Utdyping av rolle og identitet - Hvilke funksjoner er ønskelig å etablere i området for å vitalisere Hovinbyen - Hvordan kan eksisterende elementer (positive og negative) innlemmes i en helhetlig utvikling av området (utforske tanken om mer utradisjonell funksjonsblanding) - Sammenhengende grøntstruktur og tilrettelegging for gående og syklende - Bymessig utforming av veg- og gatenett - Hvordan kan barrierer håndteres for å knytte områder bedre sammen - Byform - gate- og byromsstruktur, tetthet, høyder, form, funksjoner og prinsipiell plassering av bebyggelse mot gater og byrom - Hvordan kan området fungere i en transformasjonsfase 3) DYPDYKK Dypdykk i selvvalgt område/tema (uavhengig av avgrensingen valgt i Her stod deltakerne fritt til å velge hvor/hva/hvordan. 5

6 3. Juryarbeidet JURY De innkomne forslagene har vært Marianne Skjulhaug (juryleder) Arkitekt Instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Helle Søholt Arkitekt Partner i Gehl architects Lars Böhme Landskapsarkitekt Malmö kommune JURYMØER har juryen hatt en felles befaring i konkurranseområdet. JURYSEKREÆR Juryens sekretær har vært Karen Rognstad, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten. KONKURRANSEFUNKSJONÆR Per Rygh og Gisle Nataas fra NAL har vært konkurransefunksjonærer. Alv Skogstad Aamo Arkitekt Partner i Dark arkitekter (oppnevnt av NAL) Lars Eivind Bjørnstad Prosjektleder og avdelingssjef i bydel Bjerke, Oslo kommune Erling Dokk Holm Statsviter og dekan ved Markedshøyskolen i Oslo Gerrit Mosebach Arkitekt Plan- og bygningsetaten 6

7 4. Evalueringskriteriene Juryen har bedømt forslagene på grunnlag av evalueringskriteriene i konkurranseprogrammet. I programmet er kriteriene sortert for utviklingen av Hovinbyen, og viktige elementer er utdypet. Kriteriene er ikke vektet. JURYENS BRUK AV KRIERIENE Juryen mener at evalueringskriteriene er altomfattende og lite konkrete, og derfor gir rom for fortolkninger. Juryen har valgt å fokusere på hvordan forslagene bidrar til å nå de overordnede målene som er satt for utviklingen av Hovinbyen, og i hvilken grad de kan være nyttige innspill i den videre planprosessen. Hovinbyen skal være en del av en nytenkende og framtidsrettet byutvidelse med bærekraft i sentrum Viktige elementer er - Bærekraft - I hvilken grad lar de forslåtte byplangrepene seg realisere - Rollefordeling, både mellom delområder og Hovinbyens rolle i Oslo - Funksjonslokalisering som bidrar til bymessig utvikling av Hovin byen og som er i tråd med over ordnede føringer om samordnet areal- og transportplanlegging - Utvikling av visjon og identitet for Hovinbyen som gjør området til noe særegent, men samtidig at det utvikles som en del av indre by - Forlengelse av bymessig struktur og tilbud og integrering av Hovin byen i resten av byen - Utviklingsstrategi og skille mellom kortsiktige og langsiktige planer Hovinbyen skal være et mangfold av unike, attraktive, tette, flerfunksjonelle og grønne byområder tett sammenvevd og sømløst knyttet til dagens indre by Viktige elementer er - Lokalisering av samfunnsnyttige funksjoner/institusjoner som bidrar til at Hovinbyen blir selvforsynt med bymessige funksjoner og samtidig en naturlig destinasjon for innbyggerne i Oslo for øvrig - Bruk av kulturminner og eksisterende strukturer - Nytenkende funksjonsblanding (radikal blanding av nytt og eksisterende, utfordringer og kvaliteter) - Nytenkende boligsammensetning (robuste, stabile bo-områder, livsløpsstandard på områder) - Hvordan fastlagt samferdselsinfrastruktur kan bli mer bymessig innenfor dagens geometri) - Etablering/styrking av forbindelser Kollektiv, gange og sykkel skal være de enkleste og mest attraktive måtene og ferdes på, både i og mellom, til og fra områdene Viktige elementer er - Vei- og gateutforming som stimulerer til økt gange og sykkelandel i, mellom og til/fra Hovinbyen og resten av Oslo - Utvikling av lokale sentra som reduserer behov for å reise lange avstander for daglige gjøremål - Etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur - iltak for å redusere barrierer innenfor Hovinbyen, og mellom Hovinbyen og den øvrige del av byen 7

8 5. Juryens generelle kritikk Forslagene viser et stort faglig og idémessig spenn innenfor kravet til innlevert materiale. Forslagene avslører at det er stor variasjon i forfatternes kunnskap om den konkrete fysiske situasjonen i dag, vedtatte planer og kompleksiteten i pågående prosesser i planområdet. Dette fører til ulik oppfatning av utfordringer og handlingsrom. Hvilke forhold som vektlegges, og i hvor stor grad løsningene konkretiseres, varierer. Spesielt ved gjennomgang av de separate beskrivelsene er dette tydelig. I valg av metode og planform viser forslagene i hovedsak to tilnærminger; det klassiske, fysiske byplangrepet og den strategiske og prosessorienterte besvarelsen. En undergruppe av forslag har vektlagt ett bestemt tema som eksempelvis grønnstruktur eller tilrettelegging for sykkel. Juryen har vektlagt at forslagene både har en overbevisende forståelse for planområdets utfordringer, og inneholder gode forslag til løsninger. Det er også vektlagt at forslagene skal være operasjonelle (brukbare/ anvendelige) i forhold til det pågående planarbeidet, hvor mye fortsatt er uforløst og uavklart, både fysisk og prosessmessig. Forståelse for at Hovinbyen vil utvikles over lang tid, planområdets kompleksitet og generell usikkerhet om fremtiden, er avgjørende faktorer for en god planstrategi. Konkurranseforslag som i stor grad baserer seg på en «tabula rasa»-situasjon er vurdert som mindre aktuelle. Juryen anser disse forslagene som lite operasjonelle. Juryen er forslag i større grad har integrert eksisterende bebyggelsesmønstre og enkeltbygninger. Forslag som har løst Hovinbyens utfordringer ved å tegne helt nye byformer og strukturer, uten å drøfte eller forholde seg til eksisterende strukturer, eller gi noen form for prioritering, har etter juryens mening liten verdi. De kan vise en framtidsvisjon og utfordre oppfatningen av det mulige, men for det konkrete planarbeidet som skal gjennomføres i etterkant av konkurransen, er de lite anvendbare. I så måte kan konkurransebidrag som i hovedsak fokuserer på ett tema eller prioriterte tiltak være mer anvendelige for det videre arbeidet, nettopp fordi de prioriterer og viser vei. På den andre siden kan slike prosjekter tolkes som «onelinere» som ikke makter å fange kompleksiteten i oppgaven. Selv om forslagene skal være operasjonelle og til hjelp for det videre planarbeidet, mener juryen at utopiske, abstrakte eller ambisiøse forslag også er viktige bidrag. Forslagene som løfter ambisjonsnivået for tema som miljø og bærekraft, kan vise vei i «det grønne skiftet». Ved transformasjon av et stort byområde som Hovinbyen, har man en sjelden sjanse til å tenke bærekraft i et større perspektiv. Et gjennomgående trekk i forslagene er nettopp innspill som peker i retning av en bærekraftig byutvikling, med innovative løsninger for transport, nabolag og produksjon. RAFIKALE BARRIERER Juryen har i evalueringen vektlagt romlige proporsjoner, forbindelser og konkretisering av lokale av enkeltområdene, men få forslag som makter å løse det vanskelige byområdet omkring det nye paradoks at en slik omfattende infrastrukturinvestering etterlater det mest sentrale knutepunktet i Groruddalen i en situasjon som fortsatt er dominert av store og arealkrevende veianlegg, lite byggbare restarealer og et godsspor på tvers av områdets nye ryggrad Ulvenveien. rondheimsveien, Ring 3, svært ulikt i forslagene. Flere forslag forutsetter utstrakt bruk av lokk og tunnel, uten at konsekvensene for eksisterende kryss og lokalveitilkobling er drøftet. Juryen skulle ønske at problematiserte gjennomføringen av tiltakene de foreslår, med tanke på økonomiske forhold, mulig utbyggingsrekkefølge og avklaring aktørene i og utenfor planområdet. Mange av forslagene lar seg ikke løse rent fysisk, eller i forhold til Andre forslag er basert på en nedskalering av hovedveiene og omforming av disse til bygater. Dette er en tilnærming juryen har stor tro på. Samlet sett viser konkurranseforslagene at det er åpenbare motsigelser mellom 8

9 kommunens mål om tette og attraktive byområder, og områdets rolle som hovedinnfartsåre til Oslo. Planområdet er i dag en viktig nasjonal gjennomfartsåre og logistikk-knutepunkt for gods. er kompleks, må man se utenfor løsninger. Likevel er det få konkurranseforslag som har sett på den langsiktige utviklingen i Oslos nordøstre del. NYE FORBINDELSER på nye forbindelser internt i planområdet, enten som bygater, sykkel- og gangforbindelser eller grøntstruktur, mens få tematiserer og bearbeider forbindelsene til indre by og Groruddalen. Spesielt sett i lys av den overordnede målsetningen om at Hovinbyen skal være en utvidelse av indre by, hadde man forventet at de romlige og funksjonelle sammenhengene mellom Hovinbyen og indre by øst ble tillagt større vekt. i analysene, hvor forskjellen mellom den fysiske og «mentale» avstanden mellom Hovinbyen og Oslo sentrum beskrives. Få forslag har vist tydelige grep for å infrastrukturelle barrierer, for å gi Hovinbyen en bymessig kontinuitet og tilknytning mellom den historiske bykjernen i sentrum og det transformerte «mellomlandet». HOVINBYEN OG NABOLAGENE sine løsninger på en oppfatning, analyse og videreføring av ulike nabolag, noder eller bydeler, som til sammen utgjør planområdet. Konkurranseforslagene viser at Hovinbyen best forstås som en abstrakt størrelse uten spesiell relevans til fysiske forhold eller eksisterende identitet. Hovinbyen er en arbeidstittel som er formålstjenlig for organisering av kommunens satsing, men grensene er ellers lite relevante for fremtidig avgrensing av bydeler eller nabolag. Planområdet er kjennetegnet av mange potensielle knutepunkt (i forståelsen krysningspunkt mellom som bane og buss), med mange forslagene registrerer disse og lar knutepunktene danne basis for en foreslått arealstrategi. Det er derimot få som drøfter om det bør være et hierarki mellom de ulike knutepunktene, og om det er riktig eller nødvendig å prioritere i tid og rom mellom knutepunktene og stasjonene. PROGRAM OG AREALBRUK Områdets identitet er i dag knyttet til noen bestemte felt av næringslivet bil, logistikk og gjenvinning. Fraværet av kunnskapsbedrifter, viktige offentlige institusjoner eller kulturvirksomheter er tydelig. Det er naturlig å anta at den ønskede byutviklingen må knyttes opp mot et større spekter av arealbruk og virksomheter, som er et kjennetegn ved et velfungerende byområde. Juryen savner en mer dyptgående drøfting av hvordan eventuelt skal endres, ivaretas eller videreutvikles. Juryen ser det som avgjørende at det i det videre planarbeidet lages følge grunneiernes evne og vilje til å utvikle sine enkelte eiendommer i en helhetlig sammenheng. I forlengelsen av dette ligger det etter juryens vurdering et fortsatt behov for å drøfte hva som ligger i beskrivelsen «utvidelse av indre by» vs. «identitet som gjør området til noe særegent», og programmets oppfordring til å vise «nytenkende funksjoner - radikal blanding av nytt og eksisterende». UNYELSE OG URBANIE Forventet befolkningsvekst og det fremtidige boligbehovet er drivkreftene bak kommunens tenkning om Hovinbyen, og dermed også konkurransen. Forslagene viser nye bebyggelsesmønstre med ulik grad av fortetting. Det er dessverre få som har gjennomført systematiske og komparative tetthetsstudier som problematiserer hvor tett, og med hvilke funksjoner, man kan bygge den nye byen. Juryen vil understreke behovet for en grundig diskusjon i det videre arbeidet av hva en ny urbanitet kan innebære. 9

10 10

11 6. Juryens konklusjon Juryen har enstemmig valgt å utpeke fire forslag til likestilte «vinnere» av konkurransen. Forslagene belyser tema eller arbeidsmetoder som juryen mener bør stå sentralt i det videre arbeidet med Hovinbyen. Sett i lys av områdets kompleksitet, mener perspektiv og innfallsvinkler til det videre arbeidet, og at vinnerne samlet sett gir verdifulle bidrag til være med på å gjøre Hovinbyen til ett av de mest interessante bylaboratoriene i Europa de neste Juryen anbefaler Oslo kommune å vektlegge en åpen og kunnskapsbasert planprosess for å skape en moderne, bærekraftig by. DE PREMIERE FORSLAGENE (i alfabetisk rekkefølge) - Hovinbyen fra A til Å - Hovinbyerne Punkt, korridor & hjerte - Hovinbynatur - PLUSSBY2050 forslagene og byformforslagene. Juryen mener at det i et så stort og komplekst område som Hovinbyen, er behov for å arbeide tid. Samtidig er det behov for landskapelige målbilder, med et høyt ambisjonsnivå. De to strategiske forslagene, har begge en svært god analyse av området, inkludert en forståelse av drivkrefter og prosesser. De beskriver strategier for hvordan området kan utvikles og hva som skal til for å oppnå formulerte mål, men forholder seg relativt abstrakt til den fysiske utformingen. De to byformforslagene, Hovinbyen fra A til Å og Hovinbynatur, er forankret i en klassisk byplantenkning, og bruker analysen av området til å underbygge konkrete forslag til en fysisk utforming. styrker som supplerer og komplementerer hverandre. PREMIESUM Premiesummen er fordelt likt. premie. 11

12 7. Kritikk av de premierte forslagene Hovinbyen fra A til Å Forslaget fokuserer på grønn mobilitet og styrking av forbindelser i Hovinbyen. Det lanserer «Hovinbynettet», et nettverk av gater og offentlige rom, som skal forbinde Hovinbyen på kryss og tvers og være et premiss for den langsiktige utviklingen. Forfatterne mener at Hovinbyens største utfordring i dag, er nabolagene som fremstår som isolerte øyer mellom tunge infrastrukturbarrierer. Selv om de fysisk sett er nære hverandre, opplever man at avstanden mellom dem er stor. Forfatterne peker på paradokset ved at en overordnet målsetting om banebasert utvikling, som «alle» ønsker og synes er bra, kan være med og forsterke dette. For å motvirke fragmenteringen, foreslår de å «sy» Hovinbyen sammen på bakkenivå, og tilrettelegge for gange og sykkel. spesielt godt til rette for det. «Hovinbynettet» består av fem gater og «Hovinringen», et gjennomgående, ringformet grønnbelte som binder nabolagene sammen. Forbindelsene tar utgangspunkt i eksisterende kommunale veier og offentlige rom, for at utviklingen kan starte i de områdene kommunen selv har kontroll på, og dermed også størst mulighet til å styre. Veiene skal transformeres til bygater, tilrettelagt Det foreslås mindre broer eller lokkløsninger over de store hovedveiene, som bidrar til å fullføre «Hovinbynettet». Forfatterne mener man bør etterstrebe å få lagt mest mulig av men fordi man er avhengig av store investeringer og statlige aktører, viser de tiltak som er mulig å gjennomføre selv om hovedveiene ligger som de gjør i dag. Forfatterne mener at «Hovinbynettet» kan være en mekanisme som forløser videre byutvikling, og at man gjennom å bedre mobiliteten i området gradvis kan endre Hovinbyens identitet fra fragmentert bilby til sammenhengende bydel. JURYENS VURDERING Juryen mener forslaget har sin styrke i fokuset på «grønn mobilitet» og idéer om enkle tiltak som er gjennomførbare på kort sikt. Forslaget har en god analyse av pågående planer og eiendomsforhold, og tar utgangspunkt i hvordan man kan utvikle området innenfor de viser en realistisk tilnærming til oppgaven, og en god forståelse for hvilke mekanismer som ligger til grunn for byutvikling. Juryen vil fremheve forslagets strategiske inngang til oppgaven, hvor de velger å ta utgangspunkt i gater og byrom som kommunen eier og har kontroll over. Forslagene kan gjennomføres relativt raskt, og kan bidra til å få i gang byutviklingen i områder hvor private grunneiere, eller store statlige aktører, enda ikke har startet transformasjon. Forslaget viser en troverdig bebyggelsesstruktur med gode proporsjoner som inkluderer eksisterende planer. Utviklingsstrategien går ut på at Hovinbyen kan utvikle seg langs strøksgatene. Ikke minst er grepet som omdanner gjennomgående veier til høyverdige bygater godt. Det viser at identiteten til området gradvis kan endres. og juryen har spesielt merket seg forslaget om å lage en byportal ved Helsfyr. Juryen synes det er fornuftig, både fordi det kan bedre forbindelsene lokalt i området, men også fordi et høybygg på stedsmarkør i Hovinbyen. 12

13 Hovinbyen fra A til Å - plangrep 13

14 Fra drabantbyer til bydel: å sy Hovinbyen sammen Fra bilnett til bynett: å endre Hovinbyens identitet Dagens hovedstruktur Analyse: gjennomført, planlagt og potensiell utbygging mot 2030 Fremtiden? Dagens identitet Hovinbyen 2030 Hva mangler? Grønn mobilitet: nøkkelen til en levende bydel PLQ nylig ferdigstilt (<5 år) bygg som antas revet i neste 20 år planlagt - planforslag / regulert / rammetil. Hovinbyens transformasjon mot 2030: planlagt - VPOR / planprogram ikke planlagt enda Hovinbyen: ikke langt unnå 2010: Drabantbyer og industriområder mobilitet: 2030: Grønn, tilkoblet og varierende bydel mobilitet: program: program: *MHOGHQGH NRPPXQDOH SODQHU RJ SODQIRUVODJ Eldre etablerte boområder og offentlig formål 5HIVWDG $NHU V\NHKXV ³6 VWHUEROLJHQH Relevante kommunale planer og planforslag* %MHUNH WUDYEDQH /XQGHQ DJHE\ 3ODQSURJUDP 9ROOHEHNN $NHU FDPSXV UHKDELOLWHULQJ XWYLGHOVH 5LVO NND 6LQVHQ 9325 / UHQ NHUQ GLYHUVH UHJ SODQHU LQQHQIRU RPUnGHW NHUQVYLQJHQ EROLJ Q ULQJ 3ODQSURJUDP DUDOGVUXG DVOH.H\VHUO NND 9DOOH RYLQ /LOOH 7 \HQ 8OYHQ 3ODQSURJUDP %UHLYROO $OQDEUX 9DOOH RYLQ SDUNHQ LGUHWW RJ SDUN 9325 %UHLYROO 3ODQSURJUDP (QVM E\HQ 9325 %U\Q (WWHUVWDG 0DQJOHUXGSURVMHNWHW 669 etablert boområde Hovinbyen fra A til Å - illustrasjoner fra plansjene 6WRUXOYHQ VW EROLJ Q ULQJ SDUN 7UDIRE\HQ EROLJ Q ULQJ ORNN HOVI\U EXVLQHVVSDUN VWDGLRQ Q ULQJ 7HLVHQ YHVW 0DOHUKDXJHQ etablert område m/ offentlig formål 14 DVOHYDQJHQ Q ULQJ SDUN 3ODQSURJUDP 7HJOYHUNVWRPWD VWUH $NHU NLUNHJnUG 2VOR &OHDQ 7HFK IDVH LQQRYDVMRQVQ ULQJ SURGXNVMRQ 2VOR &OHDQ 7HFK LQQRYDVMRQVQ ULQJ SURGXNVMRQ EROLJ DUDOGVUXG EROLJ 3ODQIRUVODJ GHWDOMUHJ 8OYHQ 7HLVHQ VW VWUH *UDYOXQG Utbyggingspotensial utover eksisterende planer Q\H XWYLNOLQJVIRUVODJ Q\ WRONQLQJ DY HNVLVWHUHQGH SODQSURJUDP * høringsutkast ** for kart over gjeldende KDP, se heftet større gjeldende planer og planforslag VW UUH JMHOGHQGH SODQHU RJ SODQIRUVODJ HWDEOHUW RPUnGH P RIIHQWOLJ IRUPnO HWDEOHUWH ERRPUnGHU

15 / UHQYHLHQ.DEHOJDWHQ 0LQ 0LQ 0LQ 6WUHNQLQJHQ 1\ JDWH IRUELQGHOVHU (NVLVWHUHQGH IRUELQGHOVH PHG RSSJUDGHULQJ %866 (NVLVWHUHQGH IRUELQGHOVH (NVLVWHUHQGH %XVV VWDVMRQHU 1\ %XVV VWDVMRQHU NP 7LOWDN %866 6WUHNQLQJHQ WDU GHJ IUD 6LQVHQ L YHVW WLO DUDOGVUXG L VW RJ HU XQLNW L DW GHQ ELQGHU WR DY RYLQE\HQV YLNWLJVWH VWU NVJDWHU / UHQYHLHQ RJ.DEHOJDWHQ VDPPHQ 6WUHNQLQJHQ HU LNNH JMHQQRPJnHQGH IRU ELO RJ EXV.M ULQJ HU WLOODW L / UHQYHLHQ PHQV.DEHOJDWHQ EOLU JnJDWH 1 NNHOHOHPHQWHU Sn VWUHNQLQJHQ HU %URSODVVHQ HQ Q\ JDQJ RJ V\NNHOVWL ODQJV WRJVSRUHW V U IRU NHUQ VKRSSLQJVHQWHUHW RJ &OHDQ 7HFK 7RUJHW L VW 6WUHNQLQJHQ NDQ L IUHPWLGHQ WHQNHV YLGHUHI UW WLO *UHIVHQ VWDVMRQVE\ L QRUGYHVW RJ IRUEL %UREHNNYHLHQ L VW 1 PnO Per Gynt parken Økern kafe Økern shopping Portalparken Cleanech orget 7 Vollebekk %866 Oslo Clean-ech ( ) 7 %866 ien kve bek Bro %866 %866 Clean-ech showroom & kulturhus 7 %866 Clean-ech orget Løren (2016) Økern.(51 JU QQ FRQHFWRU 7 %866 en ei nv ve Ul 7 Ulven (2025) Eksisterende gangbro oppgraderes til «grønn bro». Ref: VPOR Løren Etableres ny gangbro Eksisterende bro utvides til gangbro Cleanech orget ( nybygg ) SURJUDP Q ULQJ NRQWRU VKRZ URRP NXOWXUSURJUDP Hovinbyen fra A til Å - illustrasjoner fra plansjene 15

16 Hovinbyerne Punkt, korridor & hjerte Forslagets motto henspiller til en forståelse av planområdet Dette beskrives i den innledende analysen, hvor en rekke ulike kulturspor, landskap og arealbruk. Forslaget tar utgangspunkt i at den kommende bytransformasjonen skal forholde seg til områdets spesielle arkitektur, industriarv og landskapstrekk. Analysen leder til tre elementer for en utviklingsstrategi. «Det grønne hjertet» er det sentrale området rundt Valle Hovin som videreutvikles med nye kvaliteter og stisystemer, slik at de tilliggende bydelene får tilgang til et grønt rekreasjons- og eller nye knutepunkt som skal danne grunnlag for bærekraftig byutvikling og fortetting omkring eller «korridorer», er elementer som binder bydelene og grøntstrukturen sammen. Strategien legger opp til ulike utviklingsetapper og utviklingsområder. Hvert område utvikles unikt i forhold til bygningsstruktur og karakter. sier noe om områdets identitet, for Hub», som har den største tettheten, og Breivoll «Vand Kvarteret», Bryn «Blå-Grøn Bydel» og Helsfyr «Knudepunktet» som har de nest største arealkonsentrasjonene. «Korridorene» er en videreutvikling av kvaliteter som er til stede i dag, men som fremstår fragmentert og uten sammenheng. De «korridorene» som foreslås utviklet er ulike former for grønne nettverk eller sosiale og kulturelle nettverk. Blant de viktige fysiske forbindelsene som fremheves er «Den grønne loop», mens «Det Nord-Sydgående offentlige bånd» og «Den industrielle kulturarvs Akse» er forslag til programmatiske korridorer. «Det grønne Hjertet» bygger videre på eksisterende sportsarenaer og grønstruktur i Valle Hovin- og Ulvenområdet. JURYENS VURDERING Juryen mener forslaget har sin styrke i beskrivelsen av fysiske plangrep og programmatiske tiltak som kan inngå i en «verktøykasse» for en strategisk utviklingsplan for Hovinbyen. Forslaget har en god analyse av stedets utviklingshistorie og eksisterende situasjon. Framfor å vektlegge uttegning av en illustrasjonsplan som viser en mulig framtid, viser forslaget enkle redskap som kan være anvendbare i den lange utviklingsprosessen som Hovinbyen skal gjennom. Den overordnede strategien, med et hierarki av nabolag knyttet til knutepunkt og lokalisering av ulike former for forbindelser, gir et grunnlag for de bymessige kvalitetene man ønsker realisert i Hovinbyen. Flere av «korridorene», eller «identitetene», viser elementer som juryen har savnet i øvrige forbindelsen», som viser den viktige forbindelsen til indre by. «Det Nord-Sydgående Offentlige bånd» mellom Bjerke og Valhall er en interessant inngang til å drøfte hvordan offentlige institusjoner og publikumsrettede funksjoner kan organiseres, og «Det Urbane Netværk» og «Det Rekreative loop» kan bli nye og viktige forbindelser. Forslaget om å fjerne Ulvensplitten er interessant, da det kan bidra til å styrke grøntstrukturen og frigjøre areal til ny bebyggelse. fra de andre forslagene. Abstraksjonsnivået etterlater spørsmål om hvordan plangrepet forholder seg til eksisterende situasjon og vedtatte planer. Oversiktsperspektivene sier lite om variasjon, og en mer realistisk visualisering av byform og karakter ville kunne synliggjøre forslagets mål om varierte og identitetssterke nabolag på en mer overbevisende måte. Det er også behov for en mer prinsipiell drøfting av hvilke kvaliteter som kan oppnås i «Det Grønne Hjertet», med Ring 3 og 16

17 Hovinbyerne - plangrep 17

18 Grønne Hjerte Bydele Korridorer Vollebekk Løren Økern Risløkka Haraldrud Alnabruterminalen Carl Berners plass Hasle Breivoll Ensjø Helsfyr Brynseng Bryn Hellerud Oslo bymønster og de nye bymønstre Infrastruktur knudepunkter 10 bydele 18 Hovinbyerne - illustrasjoner fra plansjene

19 # 10 Løren Livet omkring Kulturturarvs aksen og centerområdet Motiv fra Økern Center Perspektivtegning Boliggade og udadvendte stueetager kig mod Økern Center Motiv fra forbindelsen til Oslo S - Økern Perspektivtegning ema Have Bydelen # 8 Økern # 9 Hasle ema Bybolig Kvarteret ema Den Centrale Hub # 1 Ensjø Beboelse langs det åbne vand Akers Elva Motiv fra Ensjø Perspektivtegning Stier og Rum mellem offentlige programmer kig mod Symbiose Center Motiv fra Det Grønne Hjerte Perspektivtegning Hovinbyerne ema Kvartals Bydelen Dybdykk 1:6000 Panel 04/04 Hovinbyerne - illustrasjoner fra plansjene 19

20 Hovinbynatur Hovinbynatur har en visjon om å gjøre byen og naturen til ett nettverk, og bruke byens infrastruktur og landskapets kvaliteter som byutviklingsstrategi. Forslaget introduserer «Naturnettverket», en forbindelse for gående og syklende som knytter eksisterende og nye blå og grønne strukturer sammen, og «Bynettverket», et tett nettverk av bebyggelse, gater og byrom. Nettverkene krysser hverandre i sentrale byrom og kollektivknutepunkt, hvor fremtidig byutvikling skal konsentreres. Møtet mellom by og natur skal gi disse nye urbane sentra kvalitet og identitet. «Naturnettverket» består av «Markaforbindelsen», en sammenhengende nord-sør-gående grøntforbindelse som kobler Hovinbyen. «Markaforbindelsen» krysser Hovinbekken og Alnaelva, som foreslås åpnet. «Markaforbindelsen», elvene og eksisterende grøntområder suppleres av miljøgater, turstier og nye grøntområder, som til sammen danner et sammenhengende naturnettverk på kryss og tvers. «Bynettverket» består av et veisystem hvor rondheimsveien og omgjort til urbane hovedgater, tunnel. Ring 3 beholdes, men foreslås med to miljølokk, ett ved Valle Hovin og ett ved eisen. Ulvensplitten beholdes som i dag, under Alnaelva ved Breivoll. at det introduseres nye trikkelinjer og ny -banestasjon ved Breivoll. Langs Alnabanen etableres det en gang- og sykkelsti på begge sidene av sporet, «Alna Highline», som blir en ekspressrute gjennom Hovinbyen. Forslaget beskriver Hovinbyen som en del av Oslos karakteristiske urbane lappeteppe; en fragmentert og sammensatt samling mindre bydeler og nabolag med tydelig egenart og identitet. Forfatterne er opptatt av at dette må videreutvikles og forsterkes, og at man for å oppnå det må foredle eksisterende strukturer, gater og bygninger, i tillegg til å legge til nye elementer. JURYENS VURDERING Juryen mener forslaget har sin styrke i en systematisk og godt formidlet analyse, og en realistisk tilnærming til oppgaven. Forslaget har en grundig analyse av de fysiske strukturene i Hovinbyen. Presise diagrammer og stemningsfulle og troverdige illustrasjoner formidler forslagets idéer på en klar og tydelig måte, noe som bidrar til at kompleksiteten i området blir mer angripelig. Grunnideen i forslaget, natur-/ bynettverket, er forankret i en romlig tenkning, og resulterer i helt konkrete fysiske strukturer. Juryen synes ideen om «Markaforbindelsen» er god, og sammen med de gjenåpnede bekkene knytter det Hovinbyen til den overordnede landskapskonteksten. Forslaget utviklingsstrategi, fordi nettverket kan etableres etappevis. Det viser en realistisk tilnærming til oppgaven, og er en stor styrke ved forslaget. Analysen peker på Hovinbyens mange delområder, og juryen mener forslagets strategi om å foredle eksisterende strukturerer, gater og bygninger kan bidra til å forsterke delområdenes identitet og karakter. Forslagets fokus på å forsterke forbindelsene fungerer godt internt i området, men juryen savner tydelige urbane forbindelser til Oslo indre by. enkeltidéer, for eksempel fortetting av Alnabruterminalen. I forslaget er det dessverre ikke løst på en overbevisende måte. erminalområdet ligger utenfor planområdet og er derfor ikke en del av konkurransen, men fordi konsekvensene av aktiviteten på terminalen er så store for Hovinbyen, mener juryen det er relevant og svært interessant å undersøke hvilke muligheter som ligger i en mer kompakt terminal, slik forslaget foreslår. Juryen skulle gjerne sett en studie av den overordnede konsekvensene av nedprioritert Juryen mener det er en svakhet i tunnel i planområdet, uten at dette drøftes nærmere. Det virker som en lettvint og defensiv løsning. Gevinsten av tiltaket ser heller ikke ut til å maksimeres, da bebyggelsen som foreslås langs tunnelen synes å ha svært lav utnyttelse. Det hadde også vært interessant å se forslaget bearbeidet uten Ulvensplitten. 20

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Bakgrunn, hensikt og mål HENSIKT OG HOVEDFOKUS MED EN STRATEGISK PLAN FOR HOVINBYEN - Oppfølging av forslag til

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Strategisk plan for Hovinbyen Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Tema for presentasjonen Bakgrunn for planen Prosess Strategier for utvikling Veien videre

Detaljer

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN Forbindelser Vei og bane har gitt Hovinbyen den formen den har i dag. Med eksisterende og nye T-banestopp og urbaniseringen rundt disse har en ny infrastruktur

Detaljer

Hvordan kan vi sikre helheten når en delplaner skal utvikles?

Hvordan kan vi sikre helheten når en delplaner skal utvikles? Hvordan kan vi sikre helheten når en delplaner skal utvikles? Forenklede planprosesser for å sikre områdekvalitet fung. avd.dir. Målfrid Nyrnes Plan- og bygningsetaten Oslo kommune 3. november 2014 1 Disposisjon

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400863 Arkivkode: 512.1 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 10.02.2015 VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

Byen slik den er og slik den blir. Etatsdirektør Ellen de Vibe Deichmanske bibliotek, Oppsal

Byen slik den er og slik den blir. Etatsdirektør Ellen de Vibe Deichmanske bibliotek, Oppsal Byen slik den er og slik den blir Etatsdirektør Ellen de Vibe Deichmanske bibliotek, Oppsal 06.03.2017 Innhold Overordnet byutviklingspolitikk Aktuelle reguleringsplaner i bydel Østensjø Planprosesser

Detaljer

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN 5.- 6. JUNI 201 3 A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 09. 0 0 1 0. 0 0 R E G I S TR E R I NG N o e å b i t e i 10. 0 0 1 0. 15 Å p n i ng

Detaljer

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid. O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo

Detaljer

Thor-Ingar Aasheim (H), Lars Erik Fuglesang (A), Torstein Winger (A), John Olala Omollo (H), Iver Aastebøl (R)

Thor-Ingar Aasheim (H), Lars Erik Fuglesang (A), Torstein Winger (A), John Olala Omollo (H), Iver Aastebøl (R) Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/14 Møte: Miljø- og samferdselskomiteen Møtested: Bydelsadm. Økern senter - 3.et. møterom 1 Møtetid: Mandag 07. april 2014 kl. 18.00 20.00 Sekretariat:

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo postmottak@pbe.oslo.kommune.no Oslo, 17. mars 2016 Høringsuttalelse: Strategisk

Detaljer

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom Plannettverk: Hordaland Fylkeskommune 25.09.14 v/ Ruth M C Holme Dammann Nolly planen over Roma viser de felles rom og når

Detaljer

Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles?

Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles? Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles? Forenklede planprosesser for sikring av områdekvalitet Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 7. november 2013 1 Disposisjon 1. Situasjonen

Detaljer

Furuset områderegulering til offentlig ettersyn

Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Brød & Miljø 6. mars 2013 Prosjektleder Erling Ekerholt Sæveraas Groruddalsenheten i byutviklingsavdelingen Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet AS)

Detaljer

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep Kommunaldirektør Arthur Wøhni 20.09.2017 Byplangrep Overordnede målsettinger Definerte senterdannelse ved t-banestasjonen Fra «ett land» til 3 områdetyper Variert bebyggelse

Detaljer

HOVINFJORDEN. åpen plan og idékonkurranse om Hovinbyen

HOVINFJORDEN. åpen plan og idékonkurranse om Hovinbyen åpen plan og idékonkurranse om Hovinbyen fjord Den indo-europeiske opprinnelsen til navnet fjord er prtús fra por- eller per og verbet fara, i betydningen å fare til den andre bredd. Det norrøne substantivet

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse Generelt om Ulven 29.06.2016 Ulven-området er en del av Hovinbyen Hovinbyen er et prioritert hovedutbyggingsområde i Oslo fram mot 2030 Planer for omfattende utbygging

Detaljer

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN -

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN - LOOPOPIA - EN SYKKELSRAEGI FOR HOVINBYEN - del 1:hovinbyen introduksjon prinsipper masterplan del 2:okern - helsfyr masterplan okern - helsfyr sykkelloopprinsipper valle hovin okern bike in/bike out -

Detaljer

Cecilie Thoresens vei

Cecilie Thoresens vei 1 mad.no 24.04.2017 Byutvikling på Lambertseter felles planlegging. Denne studien omhandler området Mellom Lambertseter Senter og Karlsrud T- er hvor kommuneplanen stiller krav til felles planlegging.

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa

Detaljer

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:

Detaljer

prosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik

prosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik prosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik 1 neste stasjon: Larvik Konsept 1: Hevet trasé og stasjon I Norconsults traséutredning nevnes det at en hevet bane gjennom Indre Havn kan være fordelaktig

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 01.06.2010 057/10 KNO Kommunestyret 17.06.2010 079/10 KNO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:PLANID-, K1-143 : Arkivsaknr.:

Detaljer

«Utvikling av Otta som regionsenter»

«Utvikling av Otta som regionsenter» «Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g H v a k a n e n m in d re k o m m u n e ta m e d s e g? Iv a r S o lv i B enc hm a rk ing Wa ter S olutions E t s p ø rs m å l s o m m a

Detaljer

Samlet campus i Trondheim

Samlet campus i Trondheim Foto: Carl Erik Eriksson Nabomøte 5.10..2017 Samlet campus i Trondheim Per A Tefre, planprosjektleder campus, Trondheim kommune NTNUs vedtak om overordnet lokalisering, 18.10.2016: Nye bygg for samlet

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 1/15

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 1/15 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 1/15 Møte: Bydelsutvalgets arbeidsutvalg Møtested: BU-salen Møtetid: Torsdag 15. januar 2015 kl. 17.00 Sekretariat: 23439917 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l år e t s g e n e r a l f o rs am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i n

Detaljer

E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT

E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID = OPS INNLEDNING 23.09.2010 Planmøte 2010 arr. av Bolig- og byplanforeningen BOBY v/magnus Boysen ENSJØ: FRA BILBY TIL BOLIGBY

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s a m l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n

Detaljer

overskrift Kurs i sykkelplanlegging Staten vegvesen, 4. november 2015

overskrift Kurs i sykkelplanlegging Staten vegvesen, 4. november 2015 A overskrift Kurs i sykkelplanlegging Staten vegvesen, 4. november 2015 Betina Holt Haraldsen Prosjektarkitekt, sykkelkoordinator Avd. for byutvikling Plan- og bygningsetaten plan- og bygningsetaten Plan-

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400223 Arkivkode: 512.1 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 25.03.2014 SMALVOLLVEIEN

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

ALNA NORD. Satsingen på Alna Nord skjer i regi av Aspelin Ramm og Rom Eiendom.

ALNA NORD. Satsingen på Alna Nord skjer i regi av Aspelin Ramm og Rom Eiendom. Alf Bjerckes vei 30 ALNA NORD 2 Alna Nord er et område sentralt beliggende i Groruddalen, bestående av lager og 3 kombinasjonseiendommer. Området avgrenses av Østre Akervei, godsterminalen på Alnabru og

Detaljer

Bruk av utbyggingsavtaler som verktøy

Bruk av utbyggingsavtaler som verktøy Fra plan til realisering Bruk av utbyggingsavtaler som verktøy Fagdag Husbanken i Bergen 20.04.2017 Anders L. Solheim, Seksjonsleder Hovinbyen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune Agenda Byutvikling

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am B o B o l i g s am e i e, a v h o l d es o ns d a g 2 8. 04. 2 0 1 0, k l. 1 8. 3 0 i G r ef s e n m e n i g h e t s s

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d

Detaljer

Konseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv

Konseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv Konseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv Jørn Longem, daglig leder, Teleplan Holding AS Vestkorridoren (E18++) 13.06.2017 2 Lysakerbyen Fornebu (KDP3) 13.06.2017 3 «Bestillingen»:

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen Befolkningsvekst i regionen siste 10 år Viktige utfordringer mot 2025 Kommuneplanen skal håndtere sterk befolkningsvekst

Detaljer

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

Hva skal til for at det bygges flere boliger i Groruddalen?

Hva skal til for at det bygges flere boliger i Groruddalen? Hva skal til for at det bygges flere boliger i Groruddalen? Boligbygging i Groruddalen, small - medium large Ellen S. de Vibe, etatsdirektør, 09.12. 2016 Innhold: Kabelgata med Kuben Yrkesarena. Ill. White

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i S / E S o r g e n f r i g a t e n 3 4, a v h o l d e s o ns d a g 1 0. m a rs 2 0 1 0 k l. 1 8. 0 0 i K l u b b r o m m

Detaljer

Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2012/667 Svein Hjelmtveit,

Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2012/667 Svein Hjelmtveit, Oslo kommune Bydel Ullern Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Dato: 17.11.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2012/667 Svein Hjelmtveit, 953 07 138 609 Saksgang Saksnr Utvalg Møtedato 14/48 Ullern byutviklings-

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling

Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling Fjernvarmedagene 29.10.2013 Erling Ekerholt Sæveraas Seniorarkitekt og prosjektleder Groruddalsenheten, Avdeling for byutvikling Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Oslo vokser Boligutbyggingen

Oslo vokser Boligutbyggingen Norsk Form 28.11.12 Oslo vokser Boligutbyggingen Netten Østberg avdelingsdirektør for Byutvikling Plan- og bygningsetaten i Oslo Gunnar Berglund, Kjersti Granum, Svein Hole Disposisjon Befolkningsvekst

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

Trøndelagsplanen

Trøndelagsplanen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 95 3.3.1.8 Bidra til at Stavanger

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer