Årsregnskap08. Eidsiva Årsrapport

Transkript

1 Årsregnskap08 Eidsiva Årsrapport

2 Innhold Årsberetning 3 Regnskap Eidsiva Energi konsern 8 Noter Eidsiva Energi konsern 13 Regnskap Eidsiva Energi AS 51 Noter Eidsiva Energi AS 56 Uttalelse fra Bedriftsforsamlingen 63 Revisjonsberetning 64 2 Eidsiva Årsrapport 2008

3 Årsberetning 2008 Eidsiva Energi Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og seks selskapsorganiserte virksomhetsområder: Eidsiva Vannkraft Eidsiva Nett Eidsiva Anlegg Eidsiva Marked Eidsiva Bioenergi Eidsiva Vekst Eidsiva er et av Norges største energiselskap med 10 avdelingskontorer i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett, Anlegg og Marked har sine hovedadministrasjoner. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner i de to fylkene, samt Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Eidsiva har cirka 900 ansatte, cirka fire milliarder kroner i omsetning og 7,2 milliarder kroner i bokført egenkapital. Formål og rolle Konsernets eiere har, via aksjonæravtale, et forpliktende langsiktig eierskap fram til 2026, med et finansielt, industrielt og regionalt formål med sitt eierskap: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for ny vekst og utvikling i Innlandet. Styret legger alltid disse formålene til grunn for sitt arbeid med fastsettelse av strategier, planer og handlinger for konsernet. Styringsprinsipper og tilsyn Som styringsprinsipper legger konsernet til grunn Eierstyring og selskapsledelse for Eidsiva Energi som er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Den operative styringen av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi innenfor virksomhetsområdene, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Styret er ikke kjent med avvik fra disse retningslinjer i Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring. Styringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke finansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. De fire målområdene er Kompetanse og struktur, Kvalitet og Klima, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er basert på konsernets overordnede mål og strategier. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av utvikling i styringsparametrene. I tillegg rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Styret har hatt nær dialog med ekstern og intern revisor i flere av årets styremøter og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Styret har ikke nedsatt eget revisjonsutvalg. Fokusområder i 2008 De globale klimaproblemene er utfordrende og behovet for mer fornybar energi er stort. For Eidsiva har fokus vært å komme i gang med konsernets prosjekter innen bioenergi, spesielt et forbrenningsanlegg for restavfall utenfor Hamar. Utvidelse av Kongsvinger kraftverk har startet, mens konsesjonssøknad for utbygging av Rosten kraftverk er under utredning. Det er også lagt ned betydelig arbeid på de øvrige prosjektene som er en del av konsernets satsing på 2 milliarder kilowatt timer (TWh) ny fornybar energi. Volatiliteten i kraftprisene har økt merkbart de siste årene, både størrelsene på endringene og hvor raskt prisene endres. I 2008 opplevde produsenter i Sør-Norge store prisforskjeller sammenlignet med de to andre prisområdene i Norge. Mangel på overføringskapasitet ut av Sør-Norge medførte at produsentene gikk glipp av cirka to milliarder kroner i inntekter. Eidsivas andel av dette utgjorde cirka 150 millioner kroner. Situasjonen har skapt debatt i Norge om tilstrekkelige og sikre overføringslinjer både internt i Norge, men også til utlandet. I 2008 har det vært stor aktivitet i utforming av rammebetingelser for virksomheter innen kraftbransjen. Det har spesielt vært fokus på regulering av inntektsrammene for nett-virksomheten og forskrifter om ny standard for Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS), organisering av og eierskap til nettvirksomheten, beskatning og hjemfall for kraftverk, støtteordninger for fornybar energi og krav om nøytralitet til kundene. Eidsiva har spilt en aktiv rolle i disse diskusjonene og er stort sett fornøyd med de endringer som har kommet, med unntak av de nye reglene for grunnrenteskatt. Også i 2008 har fokus på leveringssikkerhet innen nettvirksomheten og stabilitet i kraftproduksjonen vært sentral. Flere uforutsette utfall innen produksjon har medført innskjerpet oppfølging av reparasjons- og vedlikeholdsplanene i forhold til tidligere. Høy leveringssikkerhet i distribusjonen kan tyde på at tiltak de senere årene i form av økte reinvesteringer og skogrydding har gitt gode resultater. Konsernets utbygging av bredbåndskapasitet i distriktet går som planlagt, og framdriften er bedre enn forventet. Tilbud om fiberaksess blir tatt godt i mot i de områder hvor dette tilbys. Struktureringen av det nasjonale selskapet Bredbåndsalliansen tar noe lengre tid enn forventet. Dette skyldes både operasjonelle utfordringer og at finanskrisen har påvirket prosessen i siste halvdel av Våren 2009 overtar Bredbåndsalliansen resterende eierandel på 50 prosent Eidsiva Årsrapport

4 i BaneTele fra staten slik at BaneTele blir et heleid datterselskap. Ønske om økt fokus på kjernevirksomhet, medførte at selskapene innen VVS-virksomhet, el-installasjon og teknisk infrastruktur ble lagt ut for salg i VVS-virksomheten og teknisk infrastruktur ble solgt i 2008, mens det er inngått avtale med de ansatte innen installasjonsvirksomheten om overtagelse i I første omgang et salg av 60 prosent av virksomheten, men med opsjon om full overtagelse. Kollapsen i finansmarkedet i siste halvdel av 2008 har fått stor oppmerksomhet. En langsiktig og konservativ finansieringsstrategi har sikret konsernets finansielle situasjon. Markedets mangel på likviditet for å finansiere nye investeringer har vært merkbar. Situasjonen har bedret seg i 2009 og konsernet har sikret finansiering av cirka en milliard kroner med løpetider på fem til syv år. I tillegg har konsernet en kommitert trekkramme fram til 2012 på 1,2 milliarder kroner som ekstra sikkerhet ved likviditetsbehov. Drift 2008 Konsernets driftsresultat i 2008 er cirka 200 millioner bedre enn i Korrigeres resultatet for resultatvirkningen av framtidige finansielle posisjoner og for resultat av tilknyttede selskaper, bedres resultatet med over 500 millioner kroner. Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 kraftverk med en samlet normalproduksjon på cirka 3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drifting av cirka 7 TWh, og er med dette en av Norges største drifts-organisasjoner innen vannkraftproduksjon. Samling av vannkraftmiljøet på Lillehammer har vært en suksess, noe som bekreftes av tjenestekjøpere i de deleide kraftverkene. Flere uforutsette avbrudd i produksjonen enn tidligere år innebærer at driftsstabilitet får ytterligere fokus i tiden som kommer. Drift av vannkraftvirksomheten er svært avgjørende for konsernets resultater og kontantstrøm. Eidsiva Vannkraft forbedret sitt driftsresultat, justert for resultatvirkningen av framtidige finansielle posisjoner, med cirka 400 millioner kroner i Dette skyldes hovedsakelig økt produksjon på 86 millioner kilowatt timer (86 GWh) og økning i oppnådd pris fra 24,1 øre/kwh i 2007 til 33,8 øre/kwh i 2008 Forhåndssolgt kraft for 2009 og 2010 vil også gi gode bidrag til kontantstrømmene for disse årene sett i forhold til dagens prisnivå. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker ser over et stort geografisk område og er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. Leveringssikkerheten har høyest prioritet innen nettvirksomheten. I gjennomsnitt har avbruddstiden per kunde vært akseptabel i Aktiviteten på re- og nyinvesteringer har vært høy, og vil fortsatt være økende i årene som kommer. Anleggsvirksomheten økte aktiviteten betydelig også i 2008 og leverte virksomhetens beste resultat noen gang. Effektene av gjennomført effektiviseringsprosjekt og omorganisering av virksomheten gir resultater. Faktureringsgraden i selskapet er god, selv med mange nyansatte og mer fokus på kompetansebygging og sikkerhet enn tidligere. Over 90 prosent av aktiviteten retter seg mot konsernets nettvirksomhet. Virksomheten for strømsalg har stabile markedsandeler både i person- og bedriftsmarkedet. Det har vært merkbart større aktivitet fra andre aktører i konsernets område og skjerpet konkurranse i Virksomheten hadde allikevel meget tilfredsstillende drift, men IFRS-posisjoner trekker ned resultatet. Bioenergi må fortsatt sies å være i etableringsfasen. Virksomheten har full fokus på tre store utbyggingsprosjekter hvor to av prosjektene har fått tildelt konsesjon. I tillegg skal drift av ferdigstilte anlegg besørges. Virksomheten satser framtids-rettet innen fornybar energi og energigjenvinning, men er avhengig av høyere energipriser for å skape tilfredsstillende avkastning. Investeringsvirksomheten i Vekst har merket finanskrisen som har påvirket verdiene av investeringene. Resultatutviklingen i Moelven Industrier har ikke vært som forventet og er sammen med enkelte andre investeringer i porteføljen skrevet ned i De fleste investeringene innen området har imidlertid tilknytning til fornybar energi, et område det er store forventninger til også i framtiden. Personale Eidsiva hadde 968 ansatte, tilsvarende 937 årsverk, ved utgangen av året. 36 av disse var lærlinger. Antall årsverk i konsernet inkluderer 133 årsverk i selskaper holdt for salg. Eidsiva har i løpet av 2008 gjennomført en rekke tiltak for å sikre et inkluderende arbeidsliv med fokus på forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. Tiltakene har gitt gode resultater. Seniorpolitiske virkemidler som ble innført i 2007 har blitt svært godt mottatt og flertallet av arbeidstakere som blir 62 år velger å fortsette arbeidsforholdet. Eidsiva har et langsiktig mål om sykefravær på under fire prosent. I 2008 var sykefraværet 4,4 prosent mot 4,6 prosent i Sykefraværet for 2008 utgjorde om lag 45 årsverk. Konsernet har for tiden fokus på økt fysisk aktivitet blant medarbeiderne. Styret vil karakterisere arbeidsmiljøet som godt. Likestilling Konsernet likestiller kvinner og menn og personer med ulik kulturell bakgrunn. I praksis betyr det at forskjellsbehandling ikke skal forekomme i saker som lønn, avansement, rekruttering med mer. Av konsernets 968 ansatte var 164 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 16,9 prosent. Antall kvinner i konsernet har vært stigende de siste årene. Konsernets virksomhet innen Vannkraft, Nett og Anlegg representerer miljøer hvor det tradisjonelt rekrutteres få kvinner. Ved rekrutteringsarbeid oppfordres kvinner til å søke stillinger. I 2008 ble det rekruttert 14 kvinner av totalt 60 nye medarbeidere. Styret består av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen består av ni personer, hvorav to er kvinner. Helse, miljø og sikkerhet Innrapportering av uønskede hendelser er viktig for å kunne drive forebyggende arbeid på området. Styret ser av den grunn positivt på at omfanget av innrapportering av hendelser har økt de siste årene. I 2008 ble det rapportert 134 hendelser mot 118 hendelser i Holdningsarbeid knyttet til sikkerhet og åpenhet om uønskede hendelser har høy prioritet. Konsernet har gjennomført lovpålagt opplæring etter arbeidsmiljøloven og driftsforskrifter i Antall skader totalt, med og uten fravær, var 41. Dette er en nedgang på åtte tilfeller fra fjoråret, mens antall skader med fravær ble redusert fra 18 hendelser i 2007 til 14 i Eidsiva Årsrapport 2008

5 Fire av skadene er betegnet som alvorlige hvor fall, strømgjennomgang og brannskade var årsak. Konsernet har et langsiktig mål om null alvorlige ulykker. Selv om antall skader med og uten fravær reduseres, er antallet etter styrets mening for høyt. I 2009 vil det bli ansatt en sikkerhetssjef i konsernet som vil få hovedansvaret for å koordinere og forbedre konsernets arbeid for å unngå skader og ulykker. Ytre miljø Virksomheten i Eidsiva kan påvirke det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med kraftutbygging, linjebygging, drift og vedlikehold. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre direkte miljøskader og ved planlegging av nye anlegg blir natur og miljø i størst mulig grad tatt hensyn til. Konsernet har oppfylt kravene i tilknytning til utskifting av PCB-holdige elektriske komponenter. I den daglige drift av konsernet legges det vekt på energieffektive løsninger som i minst mulig grad belaster miljøet. Konsernet har i 2008 ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljøet. Kunder og marked Eidsiva har cirka nett- og strømkunder. Innenfor personmarkedet var markedsandelen for strøm i eget nettområde 80 prosent som er over landsgjennomsnittet. Markedsandelene var stabile i Eidsiva leverer 100 prosent fornybar energi til privatmarkedet, og tilbyr bedriftsmarkedet opprinnelsesgarantier med miljøsertifikat. Fokus på energieffektivisering er økende og Eidsiva har sammen med Hedmark Fylkeskommune, Oppland Fylkeskommune og med støtte fra EU, etablert Energiråd Innlandet som skal gi informasjon og gi rådgivning om energieffektivisering til kunder, offentlig sektor og bedrifter i Innlandet. Eidsiva legger stor vekt på at kundene skal møtes med personlig service og rask responstid ved henvendelser. Responstiden var i 2008 under 15 sekunder og svarprosenten på 97 prosent. Den siste nasjonal kundeundersøkelse i regi av TNS Gallup i 2008, viste at Eidsiva scoret best blant aktørene i bransjen på kundeorientering og serviceinnstilling. Eget telefonnummer for bedriftskunder har gitt økt tilgjengelighet og bedret kundeservice for denne kundegruppen. Selvbetjeningsløsninger via kundeweb på konsernets internettsider er forbedret i De fleste av Eidsivas kunder verdsetter konsernets regionale tilknytning, bidrag til næringsutvikling og støtte til idrett og kultur, noe som understøtter konsernets nye visjon, Drivkraft for oss i Innlandet. FoU og innovasjon Eidsiva Vekst er konsernets innovative pådriver innenfor nye energiformer og ny teknologi, og skal utfordre kjernevirksomheter til videre utvikling og fornying. Flere av konsernets ansatte har deltatt på innovasjonskurs i regi av NTNU og Eidsiva Vekst har utlyst en intern idekonkurranse med formål å fremme ansattes kreativitet og innovasjonsevne. I tillegg er det gjennomført en doktorgradsoppgave ved Universitetet i Tromsø som fokuserer på innovasjonsmiljøet i Eidsiva. Flere virksomhetsområder deltar aktivt i en rekke FoU-prosjekter, hvor flere var innovasjonsrettede (utvikling av nyskapende produkter eller tjenester). Gjennom investeringsselskapet Energy Future Invest AS engasjerer konsernet seg i teknologi relatert til fornybar energi, mens virksomhetene har fokus på utvikling av nye teknikker, prosesser og metoder for driftseffektivisering og vedlikehold. Energibedriftenes Landsforening er sentral i bransjedekkende prosjekter og Eidsiva deltar i flere av disse. Eidsiva har vært positive til etableringen av et nasjonalt bioenergisenter, som har oppnådd status som ett av åtte Forskningssentra for Miljøvennlig Energi (FME) etablert av Forskningsrådet i tråd med Regjeringens klimaforlik og Energi21. Elektrifisering av veitransport er et viktig klimabidrag, og Eidsiva deltar aktivt i FoU-prosjekter sammen med blant andre Sintef, NTNU og EBL for å utvikle tekniske og kommersielle løsninger. Eidsiva har anskaffet Norges første plugg inn hybrid personbil som inngår i testprosjekt for elektriske biler. Finansielle risikoforhold Eidsivas vannkraftproduksjon foregår i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt over et område med meteorologiske og hydrologiske variasjoner. Over 50 prosent av produksjonskapasiteten er tilknyttet magasinverk. Produksjon i mange enheter og den geografiske spredningen reduserer volumrisiko. For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. Prissikringene følger vedtatte sikringsstrategier. Innen krafthandel er konsernet eksponert for valutarisiko som skyldes at all handel på kraftbørsen foregår i euro. Netto kontantstrømmer i euro veksles fortløpende til norske kroner, men det foretas i utgangspunktet ikke sikring av fremtidige posisjoner. Ved prisnivåer på kraft og euro som virksomhetene vurderer gunstige, kan disposisjoner foretas utover rammene i sikringsstrategiene etter styrets godkjenning. Tilnærmet all handel med kraft foregår på kraftbørsen Nord Pool, og sluttbrukersalget er fordelt på et stort antall kunder. Samlet sett gir dette lav konsentrasjon av kredittrisiko. Konsernet har i tillegg til belåning også inntekter som påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån, og rentebytteavtaler. Renterisikoen er for tiden begrenset. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som normalt har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Finanskrisen har vist at god Eidsiva Årsrapport

6 kredittverdighet alene ikke er nok. Manglende likviditet i kredittmarkedet kan også være en utfordring. Konsernet har i denne situasjonen dratt nytte av en finansieringsstrategi med lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter som har gitt konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Operasjonelt er konsernets viktigste oppgaver å sikre stabil leveringssikkerhet og forutsigbar produksjon av kraft. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, og optimalt nivå for drift og vedlikehold. Kombinert med tilpassede forsikringsordninger gir dette et akseptabelt risikonivå. ØKONOMI OG FINANS Regnskap 2008 Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de nye internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger fortsatt kravene etter de norske regnskapsprinsippene (NGAAP). Konsernets driftsinntekter for 2008 var millioner kroner. Dette var 810 millioner kroner høyere enn i Hovedårsaken til økningen var økt kraftpris. Gjennomsnittelig kraftpris på Nord Pool for året 2008 ble 32,4 øre/kwh, mot 20,6 øre/kwh for året Driftsresultatet for 2008 var millioner kroner. Det var en økning på 206 millioner kroner i forhold til Solide driftsresultater innen virksomhetsområdene kombinert med høyere kraftproduksjon og kraftpris, økte driftsresultatet i forhold til fjoråret. I tillegg har utviklingen på konsernets framtidige finansielle posisjoner vært bedre enn i Resultatutviklingen for tilknyttede selskaper har vært svakere i 2008 enn i 2007 i tillegg til at verdien av konsernets posisjon i Moelven Industrier ASA er nedskrevet. Netto finanskostnader utgjorde 186 millioner kroner. Dette var 45 millioner kroner mer enn Økt belåning og et stigende rentenivå i 2008 er hovedårsaken til økningen. Resultat før skatt var millioner kroner. Det var 161 millioner kroner bedre enn Skattekostnaden i 2008 ble 375 millioner kroner. Dette var 248 millioner kroner høyere enn i I 2007 var årsaken til lav effektiv skattesats positive resultatandeler fra tilknyttede selskaper som beregnes av beskattet inntekt. Hovedårsaken til økt skattekostnad i 2008 er bedre resultater i egen virksomhet. Konsernet oppnådde et årsresultat på 763 millioner kroner som var en reduksjon på 88 millioner kroner fra Konsernets resultatregnskap og balanse viser etter styrets mening et solid konsern med tilfredsstillende inntjening. Styret er fornøyd med utviklingen i selskapet og finner resultatet for 2008 tilfredsstillende. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2008 er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets totalkapital per 31. desember 2008 var cirka 15,2 milliarder kroner. Dette er 1,2 milliarder kroner høyere enn ved forrige årsskifte. Bokført egenkapital var cirka 7,2 milliarder kroner og utgjorde 47,4 prosent av totalkapitalen. Endringen i egenkapital i løpet av året tilsvarer hovedsakelig resultatet på 763 millioner kroner redusert med utbetalt utbytte med 301 millioner kroner for året 2007 og tilført kapital fra minoritetsinteresser. Kontantstrøm fra virksomheten var millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 348 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var 437 millioner kroner. Det ble investert i aksjer for 406 millioner kroner, mens salg av aksjer utgjorde 97 millioner kroner. Trekk på kassakreditt ved årets begynnelse er innfridd i tillegg til at nedbetalt obligasjonslån er refinansiert. 300 millioner kroner av benyttet trekkramme er refinansiert med lån med lengre løpetid. Utbytte fra regnskapsåret 2007 ble utbetalt med 301 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning økte med 460 millioner kroner i løpet av året, og utgjorde per 31. desember millioner kroner. Konsernet hadde millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember DISPONERING AV RESULTAT - UTBYTTE Eidsiva konsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS hadde et overskudd etter skatt på 368 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for 2008 på 275 millioner kroner. Øvrig resultat på 93 millioner kroner overføres til annen egenkapital. Morselskapets frie egenkapital etter disponeringer utgjør 861,4 millioner kroner per 31. desember UTSIKTER Andre halvår 2008 var preget av den globale finanskrisen. Effektene på realøkonomien er fortsatt usikker. Likviditeten i kredittmarkedene synes å ha tatt seg noe opp, men tilliten aktørene imellom er fortsatt lav. Lavere aktivitetsnivå verden over har medført reduserte energipriser, også kraftpris. Det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser dette kan få for Eidsiva konsernet. Styret vil følge situasjonen nøye og vurdere tiltaksplaner hvis situasjonen blir langvarig. Norge har tilnærmet kraftbalanse i et normalår. Energiressursene i Norge er unike både når det gjelder fossile kilder som olje og gass, men ikke minst landets ressurser av fornybar energi som vann, vind og bio. Utnyttelse av de fornybare ressurser krever ofte tilrettelegging av infrastruktur i form av forsyningslinjer. Med alle nye prosjekter innen fornybar energi blir det avgjørende at myndighetene velger ut de mest effektive prosjektene som kan gi bidrag også på kort sikt og som er de samfunnsmessig mest fornuftige. Myndighetene må tilrettelegge rammebetingelser og støtteordninger slik at energien er tigjengelig på det 6 Eidsiva Årsrapport 2008

7 tidspunkt det blir behov for den. Eidsiva konsernet er spesielt opptatt av at støtterordningene til bio bedres. Dagens ordning er blant de dårligste i Europa. Norge og Eidsiva kan ta en posisjon som energieksportør også av fornybar energi. Dette betinger imidlertid at det er en samlet og klar nasjonal ambisjon for en slik satsing. Eksport av fornybar energi er en unik forretningsmulighet, samtidig som det kan være et bidrag til Europa for å nå ambisjonene som er fastlagt i EUs fornybardirektiv. Det har vært betydelige variasjoner i kraftpriser de senere årene. Dette gir store svingninger i kraftselskapenes resultater. Økt overføringskapasitet til Europa kan både gi noe høyere kraftpriser på sikt, men også større stabilitet i prisene enn i dag. I tillegg vil dette sikre forsyning til Norge og regionen i tørrår, samtidig som Norge kan bidra til økt andel fornybar energi i Europa. Eidsiva kan i denne sammenheng bli en bidragsyter med sin ambisjon om 2 TWh ny fornybar energi hvis forholdene legges til rette for dette. Strømnettet er en av samfunnets viktigste infrastrukturer, og stabil og sikker strømforsyning blir mer og mer kritisk. Fra og med 2007 ble ny inntektsmodell for nettvirksomheten iverksatt. Styret ser med bekymring på at inntektsregimet ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til behovet for framtidige investeringer. Eidsiva vil fortsette sitt arbeid for å bedre rammebetingelsene for nettvirksomheten også i 2009 Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) er et nytt krav NVE pålegger nettselskapene å innføre innen utgangen av Alle strømmålere i Norge skal skiftes ut. Investeringer er beregnet til flere milliarder kroner, for Eidsiva nærmere 400 millioner kroner. Energieffektivisering er et avgjørende punkt for å nå de klimamål som settes. Funksjonalitet i en framtidig AMS-løsning rettet mot energieffektivisering må vurderes nøye. Energiråd Innlandet er et nytt selskap etablert på Gjøvik som skal gi råd om energieffektivisering til bedrifter og private. Selskapet er et samarbeid mellom Oppland og Hedmark Fylkeskommuner og Eidsiva. Kontoret er etablert med støtte fra EU som det første kontoret i Norge. Det er et håp om at dette kontoret kan bli et viktig bidrag i klimamålet om energieffektivisering og sparing for Innlandet. Drivkraft for oss i Innlandet er konsernets nye visjon. Med kontinuerlig høy aktivitet i regionen, god årlig avkastning med forutsigbart utbytte til våre eiere, en solid kapitalsituasjon, aktive i støtte til regionens idrett og kultur og 100 prosent fornybar energi som produkt, er konsernet en viktig bidragsyter til regional aktivitet utenfor egen virksomhet og til klimaet. Styret mener derfor visjonen karakteriserer konsernets posisjon i Innlandet på en god måte. Det er noe større usikkerhet enn vanlig knyttet til vurderinger av de framtidige forhold. Varighet av finanskrisen og dens konsekvenser for realøkonomien, innebærer også usikkerhet for Eidsiva konsernet. Styret mener likevel Eidsiva står godt rustet til å møte framtidige utfordringer, og mener det er grunn til optimisme når det gjelder konsernets samlede verdiskaping de kommende år. Hamar, 27. mars 2009 Ingeborg Moen Borgerud Styreleder Reidar Åsgård Nestleder Sigmund Thue Einar Busterud Sissel Solum Idun Kristine Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef Eidsiva Årsrapport

8 Eidsiva Energi konsern Eiendeler (tall i millioner kroner) Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Investeringer i tilknyttede selskaper Andre finansielle anleggsmidler 9, 10, 12, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer 9, Derivater 9, Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 9, Kontanter og kontantekvivalenter 9, Sum omløpsmidler Selskaper holdt for salg Sum eiendeler Eidsiva Årsrapport 2008

9 Eidsiva Energi konsern Egenkapital og gjeld (tall i millioner kroner) Note Egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital Overkurs Opptjent egenkapital Sum egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Lån 9, Utsatt skatt Pensjoner og liknende forpliktelser Andre avsetninger og forpliktelser 9, Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Derivater 9, Betalbar skatt Lån 9, Sum kortsiktig gjeld Selskaper holdt for salg Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Hamar, 27. mars 2009 Ingeborg Moen Borgerud Styreleder Reidar Åsgård Nestleder Sigmund Thue Einar Busterud Sissel Solum Idun Kristine Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef Eidsiva Årsrapport

10 Eidsiva Energi konsern Resultatregnskap (tall i millioner kroner) Note Salgsinntekter Kjøp varer og energi Lønnskostnader 20, Aktiverte egne investeringsarbeider Avskrivninger og nedskrivninger 6, Andre (tap)/gevinster netto Andel resultat i tilknyttede selskaper Andre driftskostnader Driftsresultat Finanskostnader Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat for videreført virksomhet Resultat selskap holdt for salg ÅRSRESULTAT Tilordnet Aksjonærer Minoriteter Eidsiva Årsrapport 2008

11 Eidsiva Energi konsern Kontantstrømoppstilling (tall i millioner kroner) Note Kontantstrømmer fra driften: Kontantstrømmer fra driften Betalte skatter A: Netto kontantstrømmer fra driften Likvider tilført/brukt på investeringer: Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av aksjer Innbetalinger ved salg av aksjer Mottatt utdeling fra tilknyttede selskaper Mottatte renter Endring i andre investeringer B: Netto likviditetsendring fra investeringer Likvider tilført/brukt på finansiering: Endring trekk på kassekreditt Opptak av nye lån Avdrag på langsiktig gjeld Nedbetaling eierlån Betalte renter Kapitaltilførsel fra minoritet Utbetalt ved kjøp av aksjer fra minoritet Utbetalt ved kapitalnedsettelse Utbetalt utbytte C: Netto likviditetsendring fra finansiering A+B+C: Netto likviditetsendring i året Kontanter og bankinnskudd per Kontanter og bankinnskudd per Eidsiva Årsrapport

12 Eidsiva Energi konsern Avstemming av konsernets egenkapital (tall i millioner kroner) Aksjekapital Overkursfond Vedtatt ikke reg. kap. endr. Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Egenkapital pr Registrering av kapitalendringer i Kapitalnedsettelse Tilført fra minoritet Omregningseffekter i TS Årets resultat Utdelt utbytte Egenkapital pr Tilført fra minoritet Egenkapitaleffekt ved overf. fra TS til DS -6-6 Omregningseffekter i TS Årets resultat Utdelt utbytte Egenkapital pr Eidsiva Årsrapport 2008

13 Note 1 Generell informasjon Eidsiva Energi AS (morselskapet) og dets datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper (konsernet) produserer, distribuerer og selger hovedsakelig energi. Konsernet har sitt kjerneområde i Hedmark og Oppland fylke. Eidsiva Energi AS har hovedkontor i Vangsveien 73, Hamar Selskapet har notert obligasjoner på Oslo børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre den 27. mars Note 2 Regnskapsprinsipper Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle regnskapsperioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet til Eidsiva Energi AS er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Forskjellen mellom IFRS som fastsatt av EU og IFRS er som følger: Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er vurdert til virkelig verdi over egenkapitalen. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål og finansielle derivater er vurdert til virkelig verdi over resultatet. Avsetning til konsesjonskraftsalg og erstatningskraft er vurdert til virkelige verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. (a) Fortolkninger med ikrafttredelse i 2008 Følgende fortolkninger til publiserte standarder er obligatoriske for årsregnskap som starter 1.januar 2008 eller senere, men er vurdert å ikke være relevant for konsernet: IFRIC 14, IAS 19 The limit on a defined asset, minimum funding requirements and their interaction. Denne for tolkningen har ingen innvirkning på konsernregnskapet da konsernet har netto pensjonsforpliktelse. IFRIC 11, IFRS 2 Group and treasury share transactions. IFRIC 12, Service concession arrangements. (b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet i årsregnskap som begynner 1. januar 2009 eller senere, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse. IAS 23 (endret), Borrowing costs (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen krever at en enhet skal balanseføre alle lånekostnader i den grad de er direkte henfør bare til anskaffelse, bygging eller produksjon av en kvalifiserende eiendel (en eiendel det tar betydelig tid å ferdig gjøre for bruk eller salg) som del av anskaffelseskost på eiendelen. Valgmuligheten til umiddelbar resultatføring av slike lånekostnader vil bortfalle. Konsernet vil anvende IAS 23 fra 1. januar 2009 med tilbakevirkende kraft på vesentlige kvalifiserende eiendeler ved overgangen. Endringen forventes ikke å ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IAS 1 (revidert), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Den reviderte standarden vil forby presentasjon av inntekts- og kostnadsposter (dvs. endring i egenkapital som ikke er relatert til eierne) i endringer i egenkapital og krever at endringer i egenkapital som ikke er relatert til eierne presenteres separat fra transaksjoner med eierne. Alle ikke eierrelaterte endringer i egenkapitalen skal presenteres i et resultatregnskap, men konsernet kan velge å presentere dette i ett resultatregnskap eller to oversikter (resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser). Konsernet vil anvende IAS 1 fra 1. januar Det er sannsynlig at resultatregnskapet og andre egenkapitalbevegelser vil bli presentert som ett resultatregnskap. IAS 32 (endret), Financial instruments: Presentation og IAS 1 (endret), Presentation of financial statements Puttable financial instruments and obligations arising on liquidation (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). De endrede standardene krever at enheter klassifiserer finansielle instrumenter med innløsningsrett og instrumenter som pålegger en enhet forpliktelser til å levere en forholdsmessig andel av enhetens netto eiende ler til en annen part kun ved likvidasjon, som egenkapital. Konsernet vil anvende IAS 32 og IAS 1 fra 1. januar Det er ikke forventet at standardene vil ha vesentlig inn virkning på konsernregnskapet. IFRS 8 Operating segments (ikrafttredelse fra 1.januar 2009). IFRS 8 erstatter IAS 14 og samordner seg mentrapportering med kravene i US standarden SFAS 131, Disclosures about segments of an entreprise and related information. Eidsiva Årsrapport

14 Den nye standarden krever at presentert segmentinformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering. Konsernet vil anvende IFRS 8 fra 1. januar Forventet effekt av anvendelse av standarden er til vurdering, men det forventes ikke at antall segmenter og hvordan segmentene blir rapportert vil endres for å reflektere konsistens med intern rapportering til hovedbeslutningstakere i konsernet. IAS 27 (revidert), Consolidated and separate financial statements (ikrafttredelse fra 1.juli 2009). Den reviderte standard krever at effekten av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser skal føres i egenkapitalen hvis det ikke er endring i kontroll og disse transaksjonene vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Enhver gjenværende interesse i enheten blir målt til virkelig verdi, og gevinst eller tap blir resultatført. Konsernet vil anvende IAS 27 (revidert) fra og med 1. januar 2010 for transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser. IFRS 3 (revidert), Business combinations (ikrafttredelse fra 1.juli 2009). Den reviderte standarden fortsetter å benytte oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger, men med noen vesentlige endringer. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede ved erlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultatføres. Det er konsernets valg fra oppkjøp til oppkjøp om en skal måle eventuelle ikkekontrollerende interesser i det oppkjøpte selskapet til virkelige verdi eller kun til ikke-kontrollerende interessers andel av nettoeiendelene i det overtatte selskap. Alle transaksjonskostnader skal kostnadsføres. Konsernet vil anvende den reviderte standard for alle virksomhetssammenslutninger fra og med 1.januar IFRS 5 (endret), Non current assets held-for-sale and discontinued operations (ikrafttredelse fra 1.juli 2009). Endringen klargjør at alle eiendeler og forpliktelser til et datterselskap skal klassifiseres som holdt for salg hvis et salg av deler av investeringen resulterer i tap av kontroll. Konsernet vil anvende den endrede standard for alle salg av deler av eierandeler i datterselskap fra og med 1.januar IAS 23 (endret), Borrowing cost (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Definisjon av rentekostnader har blitt endret slik at rentekostnader skal kalkuleres ved hjelp av effektiv -rentemetoden som definert i IAS 39. Konsernet vil anvende den endrede standard fra 1. januar IAS 28 (endret), Investments in associates (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). En investering i et tilknyttet foretak skal behandles som en separat eiendel i forbindelse med test for nedskrivning. En nedskrivning skal ikke allokeres til spesifikke eiendeler innenfor investeringen, eksempelvis goodwill. Reversering av nedskrivning blir resultatført som en justering av balanseført verdi av investeringen i den grad gjenvinnbart beløp av investeringen øker. Konsernet vil anvende den endrede standard ved test for nedskrivning relatert til investeringer i tilknyttede selskaper og enhver nedskrivning fra og med 1. januar IAS 39 (endret), Financial instruments: Recognition and measurement (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Definisjonen av finansiell eiendel eller finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet er endret. Endringen klargjør at det er forholdet på tidspunktet for første gangs balanseføring som avgjør hvorvidt en finansiell eiendel eller forpliktelse er del av en portefølje hvor det er et mønster av kortsiktig profittaking. Øvrige endringer gjelder sikring, men er lite aktuelt for konsernet da vi ikke bruker sikring. Konsernet vil anvende IAS 39 (endret) fra 1. januar Det er ikke forventet at endringen vil påvirke konsernregnskapet. IAS 1 (endret), Presentation of financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen klargjør at det ikke er en direkte sammenheng mellom klassifiseringen som holdt for handelsformål (del av kategorien til virkelig verdi over resultatet) I henhold til IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement og kategorisering som kortsiktig eller langsiktige poster. Konsernet vil anvende IAS 1 (endret) fra 1. januar Det er ikke forventet at endringen vil påvirke konsern regnskapet. IAS 36 (endret). Impairment of assets (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Når virkelig verdi minus salgsutgifter er kalkulert ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer skal det gis tilleggsopplysninger tilsvarende som de som skal gis ved beregning av bruksverdi. Selskapet vil anvende IAS 36 (endret) fra og med 1. januar IAS 19 (endret) Employee benefits (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Forskjellen mellom kortsiktige og langsiktige ytelser vil bli basert på om ytelsene forfaller til opp gjør før eller etter 12 måneder etter at ansatte tjenesten er ytt. IAS 37, Provisions, contingent liabilities and contingent assets krever at betingede forpliktelser skal opp lyses om i note, og ikke balanseføres. IAS 19 er således blitt endret for å bli konsistent. Det er ikke forventet at endringene vil påvirke konsernregnskapet. IFRS 1 (endret). First time adoption of IFRS og IAS 27 (endret), Consolidated and separate financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). De endrede standar dene tillater at førstegangsanvendere av IFRS kan benytte virkelig verdi eller balanseført verdi under tidligere regnskapsprinsipper som estimert anskaffelseskost for å måle kostprisen for investeringer i datterselskap, felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper i selskapsregnskapet. Endringene fjerner også definisjonen av kostmetoden i IAS 27 og erstatter den med et krav om å presentere utbytte som inntekt i selskapsregnskapet til investoren. Konsernet vil anvende IFRS 1 (endret) fra 1. januar 2009 siden nesten alle datterselskapene i konsernet vil gå over til forenklet IFRS. Endringene vil ikke påvirke konsernregnskapet. (c) Fortolkninger og endringer til eksisterende standarder som ikke har trådt i kraft og som ikke er relevante for konsernet. Følgende fortolkninger til eksisterende standarder er obligatoriske for konsernet for regnskapsår som begynner etter 1. januar 2009, men ledelsen har vurdert at disse ikke er relevante for konsernet. IFRIC 13, Customer loyalty programmes (ikrafttredelse 1. juli 2008). IFRIC 13 avklarer regnskapsføringen av arrangementer der varer og tjenester selges sammen med et lojalitetsinsentiv til kunder (for eksempel, lojalitets poeng eller gratis produkter). 14 Eidsiva Årsrapport 2008

15 Ved slike flerelement arrangementer skal vederlaget som er mottatt fra kunden allokeres mellom komponentene i arrangementet basert på virkelige verdier. IFRIC 13 er ikke relevant for konsernets virksomhet, da ingen av konsernselskapene har kundelojalitets program. IAS 16 (endret), Property, plant and equipment (og følge endring I IAS 7, Statement of cash flows) (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringene vil ikke ha påvirkning på konsernets virksomhet fordi ingen av konsernets selskaper har ordinær virksomhet tilknyttet utleie og senere salg av eiendeler. IAS 27 (endret), Consolidated and separate financial statements (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringene vil ikke ha påvirkning på konsernets virksomhet da det er selskapets policy at investering i datterselskap skal regnskapsføres til anskaffelseskost i selskapsregnskapene i konsernet. IAS 28 (endret), Investments in associated (og følgendringer i IAS 32, Financial instruments: presentation og IFRS7, Financial instruments: Disclosures) (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringene vil ikke ha en påvikning på konsernets virksomhet da det er selskapets policy at investering i tilknyttede foretak skal regnskapsføres til egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. IAS 29 (endret), Financial reporting in hyperinflationary economies (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). IAS 31 (endret), Interests in joint ventures (og følgendringer i IAS 32 og IFRS 7) (ikrafttredelse 1. januar 2009). Endringen er lite relevant for konsernet da investering i felleskontrollert virksomhet ikke regnskapsføres etter IAS 39. IAS 38 (endret) Intangible assets (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen vil ikke påvirke konsernets virksomhet siden alle immaterielle eiendeler blir avskrevet etter den lineære metode. IAS 40 (endret), Investment property (og følgendringer i IAS 16) (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen vil ikke påvirke konsernets virksomhet siden konsernet ikke har investeringseiendommer. IAS 20 (endret); Accounting for government grants and disclosure of government assistance (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen vil ikke påvirke konsernets virksomhet siden vi ikke har lån hvor renten er lavere enn markedsrente. IFRIC 15, Arrangements for construction of real estates (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Fortolkningen klargjør om IAS 18, Revenues eller IAS 11, Construction contracts skal anvendes for bestemte transaksjoner. Endringen er vurdert som ikke relevant for konsernet. IFRIC 16, Hedges of a net investment in a foreign operation (ikrafttredelse fra 1.oktober 2008). Endringene er ikke relevante for konsernet da vi ikke har nettoinvesteringer i valuta. IFRS 2 (endret), Share based payment (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringen er ikke relevant for konsernet da det ikke foreligger avtaler om aksjebasert betaling. 2.2 Konsolideringsprinsipper (a) Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet (se note 2.6). Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) Transaksjoner og minoritetsinteresser Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap. Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser kan det oppstå goodwill. Goodwillen vil være forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsført egenkapital av datterselskapet som kjøpes. (c) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttete selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Unntatt er selskap der konsernet har betydelig innflytelse, men som inngår i en ventureportefølje (se note 2.8). På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger (se note 2.6). Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller Eidsiva Årsrapport

16 avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper resultatføres. (d) Felles kontrollert virksomhet Konsernets andel i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter bruttometoden. Konsernet summerer sin andel av de felles kontrollerte virksomhetenes resultat-, balanse - og kontantstrømposter med tilsvarende poster i konsernets regnskaper. Gevinst eller tap ved salg av eiendeler til felle kontrollert virksomhet resultatføres for den del som kan tilskrives andre eiere (utenfor konsernet) i den felles kontrollerte virksomheten. Ved kjøp av eiendeler fra felles kontrollert virksomhet vil gevinst eller tap først resultatføres når eiendelen selges ut av konsernet. Tap resultatføres umiddelbart dersom transaksjonen indikerer reduksjon i netto salgsverdi på omløpsmidler eller verdifall på anleggsmidler. 2.3 Segmentinformasjon Et virksomhetssegment er den del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Virksomhetssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for fordeling av ressurser til og vurdering av inntjening i virksomhetssegmentene, er konsernledelsen. 2.4 Omregning av utenlandsk valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet er presentert i NOK som både er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av dagskurs på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring er gevinster og tap regnskapsført direkte i egenkapitalen. Valutagevinster og -tap som relaterer seg til låneopptak og kontanter og kontantekvivalenter blir presentert i resultatregnskapet som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap blir presentert på linjen andre (tap)/gevinster netto. Omregningsdifferanser på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av gevinst og tap ved vurdering av virkelig verdi. Omregningsdifferanser på ikkepengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi over resultatet, blir resultatført som en del av gevinst og tap ved virkelig verdi vurdering. Omregningsdifferanser på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, inkluderes i egenkapitalen som ikke resultatført endring av virkelig verdi. 2.5 Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives over forventet brukstid til restverdi, som følger: Kraftanlegg Nettanlegg Bygninger Maskiner Kjøretøy Inventar og utstyr år år år år 8 år 3-8 år Driftsmidlenes brukstid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp, se note 2.7. Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/ gevinster - netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 2.6 Immaterielle eiendeler (a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap, og testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill på den solgte virksomheten. For senere vurdering og testing av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantstrømgenererende enheter. Allokeringen skjer til de enhetene som forventes å få fordeler av oppkjøpet. 16 Eidsiva Årsrapport 2008