Korleis utvikle rom som sikra konsentrasjon, variasjon, og alderstilpassa utfordringar? Det er jo tre ting på ein gang, er det mogeleg?

Transkript

1 Korleis utvikle rom som sikra konsentrasjon, variasjon, og alderstilpassa utfordringar? Det er jo tre ting på ein gang, er det mogeleg? Tjødnalio barnehage. Prosjekt

2 Program for inspirasjonskurs: : Presentasjon av bakgrunnen for og prosessen med utforminga av eit godt fysisk læringsmiljø i Tjødnalio barnehage, ved Helena S. Kvarme : Presentasjon av prosessen bak utforminga av dei ulike verktøya me nyttar for å sikre gode system og tilrettelagt stimulering for dei ulike alderstrinna i Tjødnalio barnehage, ved ein av pedagogane i Tjødnalio barnehage : Omvisning i barnehagen, med informasjon om korleis me arbeider med læringsmiljø generelt.

3 3 avdelingsbarnehage: 2 avdelingar frå 3-5 år og ein avd. for 1-3 år. Kvar avdeling besto av garderobe, opphaldsrom og eit grupperom. 1 pedagog og 2 assistentar Barnehagen hadde eit fellesrom, felles personalavdeling, og kjøkken. Dei siste åra hadde det meldt seg eit behov for endringar, både for å stette nye krav i rammeplanen, endringar i personaltettleiken, og samansetting av barnegruppa. Barnehagen utvikla seg til å fungera som ein sone barnehage. I samband med eit språkprosjekt som Tjødnalio barnehage deltok i frå , vart det utarbeida ein plakat Kjenneteikn på kvalitet, som omhandla 4 fokusområde for å utvikla eit godt språkmiljø i barnehagen. Eit av områda handla om barnehagen sitt fysiskemiljø, og med utgangspunkt i dette, har me dei to siste åra utvikla oss meir i rettning av ein basebarnehage, men me har vald å behalda 4 felles temarom: Møtesona, Leikerom, Atelieer og Laboratorium. Tjødnalio barnehage. Prosjekt

4 Kjøkken Avd. 3-6 år Fellesrom Avd. 1-3 år Avd. 3-6 år

5 Byggeleik Kjøkken Atelier Dramarom Kantina Avd. 1-3 år Rolleleik

6 1. Barna har tilgang på rom der dei kan leika saman over tid utan å verta uroa: 2. Romma er oversiklege og ryddige, så barna forstår kva dei kan brukast til/ har å tilby: 3. Innhaldet i romma vert endra / utvikla i takt med barna sin utvikling og behov: 4. Det heng bilete på veggane, med tekst under av ting som vert arbeida med: 5. Barnehagen har eigne rom som er tilpassa ulike aldersgrupper og behov:

7 Grupperom 4-5 år Grupperom 3-4 år Kjøkken Avd. 1-3 år Atelier Dramarom Kantina Grupperom 5-6 år

8 1. Barna har tilgang på rom der dei kan leika saman over tid utan å verta uroa: - Me kombinerte store fellesareal, med fleire mindre grupperom. - Me satte inn vindu i dørane, noko som gav rom for ro og konsentrasjon, -både for barn og vaksne. 2. Romma er oversiklege og ryddige, så barna forstår kva dei kan brukast til/ har å tilby: - Ved å behalda nokre funksjonsrom, sikra me eit godt areal til dans/drama og musikk, Atelier og konstruksjonsleik. - Grupperomma innbyr til rolegare leik og samspel. - Romma vart tydeleg definerte, ein går til det rommet som tilbyr den aktiviteten ein ønskjer halde på med. - Det vart enklare å organisera utstyr og halda romma ryddige. 3. Innhaldet i romma vert endra/utvikla i takt med barna sin utvikling og behov: - Funksjonsromma vert organisert utifrå kva dei skal tilby, = mangfald, samarbeid og kreativitet. - Gruppeeromma vert organisert utifrå interessene til dei ulike gruppene, og dei måla me har sett oss i progresjonsplanen. - Ved å organisera grupperomma utifrå dei ulike aldersgruppene, gjev me kvart år, nye utfordringar og variasjon, samstundes som me sikrar barna forutsigbarhet. - Det plassert bøker i dei aller fleste romma. 4. Det heng bilete på veggane, med tekst under av ting som vert arbeida med: - Det heng framme dokumentasjon av prosjekt som dei ulike gruppene jobbar med. - Det er høve til å leike med tal og bokstaver på ulike måter i baseromma til dei 2 eldste gruppene, medan alle barna vert presentert for tal- og bokstavsymbol på Atelieet og i møtesona. 5. Barnehagen har eigne rom som er tilpassa dei ulike aldersgruppene og deirar behov: - Kvar gruppe, har eigne rom som er spesielt tilpassa til deira alder, interesser og behov for stimulering. - Funksjonsromma legg til rette for varierte og gode aktivitetar både for alle barna, både i tilrettelagte og i dei frie aktivitetene.

9 Organisering: 1. Dagsrytmen gjev barna tid til å fordjupa seg i leiken. 2. Deler av dagen er barna i smågrupper på maksimum 6 barn. Då får me engasjert alle barna i eit språkleg samspel. 3. Barnehagen har system for å stimulera barn som i liten grad søkjer kontakt med vaksne. 4. Barna har lett tilgang på bøker med ulike sjangrar og for ulike aldersgrupper. Me innsåg fort, at frigjering av areal, måtte henge saman med korleis me organisert dagsrytmen vår. Me jobba derfor parallelt med rom og organisering i prosjekt: Språkmiljø og språkstimulering, Stord kommune ).

10 ORGANISERING: Endringa av organiseringa vår: Var organiseringa vår god nok? Utnytta me potensialet vårt? Skapte me tid og rom for inndeling i små grupper og konsentrert leik over lenger tid, slik at det språklege samspelet får gode vilkår? Me gav rom for to tilrettelagte aktivitetar i løpet av dagen i staden for ein. Den eine går føre seg ute, den andre inne. Me har god erfaringar frå med ei fadderordning, der dei eldste er med og hjelper til med dei yngste. Me la om dagsrytmen vår, og laga eit system som sikrar at det er vaksne til stade i alle rom som er i bruk. Konsekven: Det disponible arealet inne vart større, og det vert enklare å dele i små grupper.

11 Kva sakna me? Ein felles møtestad, slik at alle foreldra var sikker på at barna deira vart ivareteke. Eit godt rom å vera i, i fellestida om morgonen og ettermiddagen. Ein rolegare frukost. (Kantina fungerte som møtearena for mange foreldre og barn.) Større areal til dei yngste, og unngå at det var dei som hadde den lengste veien i barnehagen. Eigne grupperom til alle dei 4 ulike aldersgruppene våre. Gode funksjonsrom, som sikrar barna ulike aktivitetstilbod. Eit rom for natur/miljø, og eksperimentering/utforsking. Ein god fordeling av personalresurssar. Ei organisering bygd på grunnbemanninga vår, som ville vera forutsigbar, der alt ekstrapersonale kjem inn som ei styrking. Eit godt verktøy som kunne rettleie oss, og sikra systematisk arbeid med dei ulike fagområda, og progresjon i gruppene.

12 For å innfri ønskja våre, måtte me tenke heilt nytt. Felles garderobe til alle barna. = Frigjorde garderoben på Luren. Sikra: Barna kunne få faste garderobeplasser, søsken kunne plasserast attmed kvarandre, og dei yngste slapp å ha så lang vei. Me kunne nytte Luren garderoben til grupperom, og slik få 4 grupperom, slik at alle gruppene hadde eit rom dei kunne knyta seg til, og som vart tilrettelagt ut frå deira behov. (Prosjekt ) Flytting og endring av funsksjonsrom: Møtesona og felles leikerom/ bursdagsrom. Nytt drama og rolleleiksrom. Nytt atelier og eit Laboratorium. Småbarnsbase og Kantina vert slått saman. Betre fordeling av vaksne, i den frie tida. Utviklig av eit observasjonsverktøy, med forventningar om kva dei vaksne skal legge til rette for, og kva stimulerande tiltak me bør ha på dei ulike alderstrinna. Dokumentasjon av gjennomførte tiltak. (prosjekt ) Ny organisering av barnehagen, frå 4 basar til to lag.

13 Småbarns base med kantine Grupperom 5-6 år Laboratorium Atileer Dramarom / Rolleleik / +Fellessamlingar Møte sone med leikerom og plass til felles bursdags feiring og rom for dei som har utetid. Grupperom 3-4 år Grupperom 4-5 år

14 Me har laga plan over ansvars- og romfordeling fordelt på vakter, slik at romma vert opna og stengt etterkvart som dei vaksne kjem og går. Planen er basert på grunnbemanninga, og anna personale er fordelt etter kor det er størst behov. (Ansvarsliste = Evaluer) Me har starta eit nytt prosjekt , som har som mål å utvikla innhaldet i grupperomma, og finne fram til ulike metodar som gjev god stimulering i dei ulike aldersgruppene. Me har utarbeid eit verktøy, som skal hjelpe oss med å sikra jamlege observasjonar, og dokumentasjon frå foreldresamarbeid. Dette er bygd på dei kjente observersjonsverktøya: TRAS, MIO og ALLE MED + eigne erfaringar. (Observasjons og referathefte = Evaluer) Me har utarbeid plakater for kvar aldersgruppe, som skal rettleie oss vaksne i kva me skal stimulera, på dei ulike alderstrinna. (Stimuleringsplakatar = Evaluer) Me har omarbeid progresjonsplanen vår, slik at den samsvarer med rammeplanen og stimuleringsplakaten (Progresjonsplan = Evaluer) Vedlegga kan kjøpast samla, gjennom Tjødnalio barnehage Kr. 500,- Tjødnalio barnehage tilbyr å dele sin erfaring, gjennom inspirasjonskurs i barnehagen kr. 4000,- (3 timars kurs- personalgrupper). Kontakt helena.kvarme@stord.kommune.no tlf:

15 Tjødnalio barnehage jobbar med å utvikle det fysiske læringsmiljøet for barna i barnehagen vår. Me seier som Ole Brum. Ja takk, begge deler. og har ivareteke ein del av funksjonsromma våre, samstundes som me har gjeve barna ein base der dei høyrer til. For å vidareutvikle baseromma i høve til språkstimulering, og systemtematisk dokumentasjon av barnet, ønskjer me å sjå på om me kan integrera TRAS, og tiltak til TRAS som ein naturleg del av tilrettelegginga, og oppbygginga av dei ulike baseromma. Personalet vil slik, enkelt kunne få oversikt over kva aktivitetar og stimulering dei må tilby barna på dei ulike alderstrinna. Dei vil slik enkelt få oversyn over barn som treng ekstra tiltak/ stimulering, og implementere dette i det daglege arbeidet. Målet vårt er å utvikle eit verktøy som rettleier oss som personale, og gjev oss høve til systematisk å dokumentera enkeltbarnet si utvikling innan ulike område. Dette vil vera med på å gje oss auka kunnskap, og ei større forståing i utarbeidinga av det fysiske læringsmiljøet me tilbyr barna i barnehagen vår. Verktøyet me ønskjer å utvikle, vil ikkje berre vera eit observasjons / dokumetasjons verktøy for enkelt barn. Målet er verktøyet skal gjera oss som personale merksame på kva me må tilby barna, på dei ulike alderstrinna, for at dei skal få eit best mogeleg læringsmiljø og utbyte av å gå i barnehage vår. Målet er å utvikle eit verktøy, som vil rettleie personalet og sikra at me tilbyr barna eit læringsmiljø og aktivitetar som tilbyr progresjon, ut frå barna sin alder og ståstad. Vurdering. Har me klart å utvikle eit verktøy, som gjev personalet den rettleiinga, og dermed sikringa me ønskjer i forhold til tilrettelegging av det fysiske læringsmiljøet for enkeltbarn og dei ulike barnegruppene?

16 Personalet deler barna i små grupper for å sikre utvikling av den gode samtalen. Personalet arbeider med å utvikla ordforrådet til barna og snakkar med barna, ikkje så mykje til. Personalet undersøkjer kva barna oppfatter av det som vert formidla. Alle barn opplever fleire gonger i veka tett og konsentrert samspel med ein vaksen. Personalet samordnar ulike språkstimulerande metodar i det daglege arbeidet. Personalet gjev barna erfaring med ulike typar forteljingar, rim, regler, song, musikk, drama og formingsaktivitetar. Personalet observerar systematisk korleis barna leikar for å læra korleis barna uttrykkjer seg i leiken. Personalet gir informasjon til føresette om korleis barnehagen arbeider med språkutvikling og gir dei idear om korleis dei kan stimulera eigne barn.

17 Personalet får kunnskap om ulike sider ved språkutviklinga til barn. Personalet brukar kunnskapane og arbeider systematisk med språkstimulerande aktivitetar og utvikling av eit godt språkmiljø. Barnehagen bruker den lokale kulturen og landskapet som utgangspunkt for samtale og arbeid. kva har me sikra, og kva må me jobba meir med framover? Evaluer kvart punkt i haldningar og handlingar med utgangspunkt i eiga erfaring og tankar. Få med Suksessar og utfordringar me kan jobbe vidare med...