FINANSFOKUS 07/ 11. Skadeoppgjøret Gråt med de pårørende

Transkript

1 Fagpresse_F.pdf :19:04 FINANSFOKUS Magasin for Finansforbundet 07/ 11 Gråt med barnas foreldre Én av fem må gå Kast deg på kompetansekarusellen Kick-off for det nye Finansforbundet AFR-stryk gir yrkesforbud Skadeoppgjøret Gråt med de pårørende

2 Fagrikt fellesskap Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge. 230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap. Det bladet du holder i hånden er ett av dem. - først og fremst på sitt område

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory INNHOLD 12 4 Leder 5 Innsikt 14 Kropp og sjel 23 Lokalt 32 Gjesteskribent 34 Arbeidsrett 35 Forbundslederen 36 Utsyn 37 Innblikk 38 Medlemsfordeler 39 Aktivitetskalender FINANSFOKUS M a gasin for F i n ansforb undet 07/ årgang ISSN / Skadebehandlere gråt med barnas foreldre Tre måneder har gått siden terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya som til sammen kostet 77 mennesker livet. De grusomme terrorhandlingene utløste ett av historiens største skadeoppgjør. Én av fem må gå Sparebanken Hedmark sliter med lønnsomheten og skal i løpet av to år øke inntektene og kutte kostnadene med til sammen 120 millioner kroner. Det innebærer at én av fem ansatte må finne seg noe annet å gjøre. Kast deg på kompetansekarusellen Budskapet fra spesialrådgiver Svenn Jensen i Finansforbundet er krystallklart: Alle må være opptatt av å ta videreutdanning. Den som ikke har lyst til å være med på kompetansekarusellen, vil få færre valgmuligheter i fremtiden. Kick-off for det nye Finansforbundet Finansforbundet satser knallsterkt i kampen om nye medlemmer. Ny logo, ny profil, nye nettsider og flere nye tilbud ble presentert på kick-off i Oslo. På forbundets største arrangement gjennom tidene deltok over 500 tillitsvalgte fra hele landet. Muligheter og innflytelse er de nye stikkordene. Fulgte hjertet - fant talentet Ellen Vahr tok steget fra en trygg jobb i finansbransjen for å hjelpe andre. Som profesjonell coach får hun nå talenter til å blomstre. Hun mener næringslivet ville tjent på å la ansatte slippe enda mer til med sine talenter. Stryk gir yrkesforbud Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere vekker fortsatt sterkt engasjement i medlemsmassen. At ansatte kan risikere yrkesforbud hvis de stryker tre ganger på oppdateringsprøven, vekker reaksjoner. Nå skal AFR-ordningen evalueres. Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Runar Wilhelm Henriksen Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Trykk/design: Merkur-Trykk AS Redaksjonen avsluttet: 28. oktober 2011 Forsiden: Skadeoppgjøret etter terrorangrepet på Utøya har vært krevende for If-ansatte. Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: , mobil: e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: Forsidefoto: Scanpix

4 LEDER En sterk historie Hver eneste dag gjør de ansatte i finansnæringen sitt beste for å yte god service til kundene. Men en dag ble alt annerledes. Terrorangrepet 22. juli som krevde 77 menneskeliv, utløste ett av historiens største og vanskeligste forsikringsoppgjør. Etter hvert som omfanget av den utfattelige tragedien ble kjent, begynte også de pårørende å kontakte sine respektive forsikringsselskap. Finansfokus bringer i denne utgaven historien om hvordan de ansatte i If arbeidet med skadeoppgjøret. Det er en sterk historie vi forteller om hvordan skadebehandlere i forsikrings selskapet gråt sammen med foreldrene til skuddskadde ungdommer. Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør Hver gang telefonen ringte, fikk jeg en klump i magen. Jeg visste ikke hva slags telefon som ventet, forteller skadebehandler Lene Johansen. De neste dagene og ukene skulle det bli mange samtaler med de pårørende. Hun tok seg god tid til å høre deres vonde historie. Det var mange pårørende som hadde behov for noen å snakke med etter det de hadde opplevd. Først var Lene Johansen i tvil om hun skulle være med i gruppen som skulle ta telefonene fra de pårørende. Men det ble tidlig klart at hun og de andre skadebehandlerne fikk vide fullmakter til å være sjenerøse når de fattet sine beslutninger. Derfor sa hun ja til å delta i dette krevende arbeidet. Selv om mediene fra tid til annen forsøker å fremstille skadeoppgjør i forsikring med negativt fortegn, viser skadeoppgjøret etter 22. juli så langt at selskapene har strukket seg langt og vært fleksible og raske i oppgjørene. Det er flott, og det viser at ansatte i forsikring og selskapene tar ansvar og strekker seg ekstra langt i slike alvorlige saker. Det er også bra at de pårørende slipper å bruke masse tid og krefter på å få det de har krav på fra sine respektive forsikringsselskaper. sae@finansforbundet.no Facebook: Finansfokus Tips: Finansfokus redigeres i tråd med Fagpressens Redaktørplakat av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansforbundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis forbundets syn i enkelte spørsmål. 4 Finansfokus

5 innsikt Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Shutterstock Nordmenn uforberedt på ID-tyveri I løpet av de to siste årene har nordmenn fått sin identitet stjålet. Problemet vokser i omfang, og en undersøkelse utført av TNS Gallup viste at fem prosent av alle nordmenn en eller annen gang har opplevd å få sin identitet misbrukt. Et omfattende ID-tyveri kan virke lammende på en person. Plutselig er kredittkort sperret, mobiltelefonabonnement stengt og postkassen full av regninger for ting du aldri har bestilt. Svært få nordmenn er forberedt på å håndtere konsekvensene når noe slikt skjer, hevder Hilde Fredheim Høgberg, presseansvarlig i SEB Kort. Et av de største problemene for de som rammes er at man må forholde seg til en lang rekke selskaper og offentlige etater, som i utgangspunktet ikke snakker sammen. Det finnes per i dag ikke noe offentlig serviceapparat som tar jobben eller kostnaden ved å rydde opp. Ofrene må for eksempel selv bruke tid på å følge opp saken og dokumentere sin uskyld for eksempel bevise at det ikke var dem selv som tok opp et lån. 45 må gå i SpareBank 1 Ledelsen i SpareBank 1 i Buskerud-Vestfold mener de har for mange ansatte i forhold til de oppgavene de har, og varsler nå om kutt, skriver Drammens Tidende. I dag har SpareBank 1 Buskerud-Vestfold åtte avdelinger og 215 årsverk. Nå varsler ledelsen at opptil 45 av de bankansatte må slutte i jobben. De ansatte ble informert om beslutningen på et allmøte 24. oktober. Vi har over lengre tid hatt en evaluering av lønnsomheten i forhold til andre banker. Nå er det vedtatt at lønnsomheten skal bedres med 50 millioner kroner. De ansatte var forberedt på at dette kunne komme, sier adm. dir. Harald Gaupen. Tillitsvalgte i Finansforbundet har fått gjennomslag for krav om at omstillingsprosessen i hovedsak skal skje på frivillig basis gjennom sluttpakker, kombinert med økonomisk rådgivning og karriereveiledning. Oppsigelser vil ikke bli akseptert som virkemiddel. NYHET! DRIVSTOFFRABATT 50 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr er fra 25,34 % til 26,62% Finansfokus

6 terroren på utøya Jeg gråt med 6 Finansfokus

7 barnas foreldre Hver gang telefonen ringte fikk skadebehandler Lene Johansen i If en klump i magen. Kunne det være noen av foreldrene til et barn som hadde vært på Utøya? Finansfokus

8 terrorangrepet 8 Skadesjef Cathrin Kyrre valgte hvem som skulle ta de vanskelige samtalene. Et enormt blomsterhav til minne om dem som mistet livet på Utøya. Tekst: Unn Edberg Foto: If og Scanpix Oversettelse: Lars Aarønæs Lysaker: Det kan ikke være en ulykke! Klokka er fredag 22. juli, og Oddmund Bleie snakker med en kollega. I Ifs kontorlandskap står fjernsynet på, med sending fra NRK. Det begynner litt etter litt å gå opp for sjefen for store bygningsskader at smellet han hørte for en halvtime siden, ikke var et bildekk som eksploderte på motorveien utenfor. Det var noe mye verre, usikkert hva. Samtidig ringer telefonen på hytta hos Per Åge Beck. Det er beredskapssjefen i If. På ferien sin i Spania har han hørt at noe er skjedd i Oslo sentrum. Per Åge er den som stepper inn som beredskapsleder, med ansvar for sikkerheten for personalet og bygningene, når den ansvarlige ikke er til stede. Han må ta stilling til spørsmålet: Hva gjør vi nå? På en uteservering i Bergen blir stemningen underlig. If-medarbeider Margrethe Aflangruds mann, som er politimann, får en sms. Flere mennesker ved de andre bordene tar også opp mobilene sine, og snart snakker alle de ferierende ved bordene seg imellom. Det er noe som er skjedd i Oslo. Noe har eksplodert i regjeringskvartalet. Lene Johansen, skadebehandler i Europeiske Reiseforsikring, en del av If, følger hendelsene på fjernsynet. Sendingene endrer karakter når ettermiddagen blir til kveld. Det snakkes om en mann, utkledd som politi, som har tatt seg til Utøya der AUF har sin sommerleir. Det sies at han skyter, men ingen opplysninger blir bekreftet. Det Lene Johansen ikke vet, er at hun - når neste uke kommer - skal sitte og ta imot telefonsamtaler fra foreldre hvis barn er skadd eller til og med døde. Det var først på lørdag morgen at jeg innså omfanget, sier Oddmund Bleie. Da jeg slo på fjernsynet ved sekstida om morgenen og så at det var 80 døde på Utøya, tenkte jeg: Det er ikke mulig. Og så: «Jeg må på jobben.» Noen timer senere lørdag for middag koblet Ifs nøkkelpersoner seg opp til telefonkonferanse. Noen satt på kontoret på Lysaker. Andre ringte fra hyttene sine i Danmark og Sverige. Margrethe Aflangrud deltok også i telefonmøtet, som varte et par timer. Vi tok flere viktige beslutninger i løpet av møtet. Vi tok opp alle eventualiteter og fikk beskjed fra ledelsen om hvordan vi skulle håndtere dem, husker hun. På møtet ble det bestemt at alle skulle være sjenerøse i sine vurderinger. Saksbehandlerne skulle ikke kreve omfattende dokumentasjon fra kundene. Beløpsgrenser ble forhøyet. Alle var enige om at tolkningene ikke skulle være rigide. De bestemte også å opprette en telefon til psykolog, åpen for alle med ulykkesforsikring. 8 Finansfokus

9 Lene Johansen førte loggbok over alle samtalene. Roser hedrer minnet til de omkomne. Per Åge Beck var også med på telefonmøtet. Han bestemte seg for å avbryte ferien, dra fra hytta og inn til Oslo. For første gang skulle beredskapsplanen, den de hadde øvd på i mange år, settes på prøve. Det store spørsmålet vårt var om vi hadde noen medarbeidere som var direkte berørt av Utøya. Hele søndagen holdt han nær kontakt med medlemmene i beredskaps gruppa. Mandag klokken åtte ble gruppa sammenkalt. Allerede fredag kveld hadde de første samtalene kommet inn til Ifs døgnåpne linje, der medarbeiderne forsøkte å svare på spørsmål uten å ha hele bildet klart for seg. Alle forsto at mandagen ville bety mange og tunge samtaler med kunder. Cathrin Kyrre, skadesjef på Europeiske Reiseforsikring forteller: Skadeledelsen hos oss brukte søndagen til å forberede organisasjonen på mandagens samtaler. Hun sendte epost til alle medarbeiderne. Hun plukket ut tre personer som hun trodde skulle kunne takle presset med å ta samtalen om Utøya. To av dem fikk hun tak i allerede søndag. De tre ble satt ved siden av hverandre for å kunne gi gjensidig støtte. Senere sluttet en fjerde person seg til denne gruppa. Medarbeiderne på bygningsskade fikk en sms fra sjefen Oddmund Bleie, med beskjed om å komme tidligere på jobb mandag morgen for å ha et første møte. Da Oddmund Bleie syklet på jobb denne mandagen, passerte han Oslo domkirke. Der hadde det begynt å komme blomster og lys. Ved regjeringskvartalet overvåket soldater sperringene, men glasset var feid opp og de knuste vinduene tettet med papplater. Midt i kaoset var det orden, en nasjon som fungerte. Per Åge Beck hadde bestilt det store møterommet for beredskapsgruppa. Den nordiske beredskapslederen Christer Liljenberg var kommet fra Sverige. Til sammen var de åtte i rommet, blant andre representanter fra personal- og kommunikasjonsavdelingen. Vi prøvde å få greie på så mye som mulig, med den begrensede informasjonen vi hadde, forteller Per Åge Beck. Det viktigste var medarbeiderne. Det viste seg at en av dem hadde en 17-årig datter som hadde vært på Utøya. Hun var blitt drept av Anders Behring Breivik. Så fort politiet offentliggjorde nye navn på omkomne, gikk medarbeidere i Ifs skadegruppe gjennom kunderegisteret. På den måten kunne de registrere saken før de pårørende ringte. Det var en lettelse for mange som ringte at vi allerede hadde gjort en registrering. Da trengte de ikke å fortelle alt fra begynnelsen, sier Margrethe Aflangrud. Skadebehandleren Lene Johansen kom på jobb mandag morgen, naturligvis oppskaket av det som var hendt, men uten å vite at hun snart skulle spille Finansfokus

10 terrorangrepet 10 Per Åge Beck, beredskapsleder hos If i Norge. Stor sorg etter den ufattelige tragedien 22. juli. en viktig rolle for de pårørende og de rammede. Da hun fikk spørsmålet om hun ville gå inn i gruppa som skulle svare dem, nølte hun. Jeg hadde ikke kommet til å si ja om jeg ikke hadde fått vite at vi skulle ha en sjenerøs innstilling og frie hender til å fatte beslutninger, sier hun. Deretter ble alle samtaler til Europeiske Reiseforsikring om Utøya eller bomben i Oslo sentrum sluset til Lene Johansen og kollegene hennes. Hver gang telefonen ringte, fikk jeg en klump i magen. Jeg visste ikke hva slags samtale det skulle bli. Men Johansen tok samtalene i tur og orden. Noen ganger snakket hun lenge med pårørende, om detaljer som ikke hadde noen betydning for skaden i det hele tatt. Mange hadde behov for å snakke. En vennlig stemme i telefonen kunne bety mye. En gang ville en far treffe henne personlig for å overlevere en kvittering, trass i at den ikke var nødvendig for å få erstatning. Datteren hans lå i koma, stygt skadet av skudd. Da bildene fra Utøya hadde begynt å bli spredt, hadde pårørende fra nord til sør kastet seg i bilen. De ville til ulykkesstedet for å lete etter barn eller slektninger. De hadde sittet i bilen i timevis uten egentlig å huske noe fra turen. Noen hadde reist hjem fra ferie utenlands. En mor måtte hentes i utlandet av en sykepleier. Hun var for sjokkskadet til å kunne reise alene. Ganske fort utvidet If begrepet pårørende, slik at flere skulle få erstatning for reisene sine. SÅ KOM SAMTALENE om ungdommenes eiendeler. Vesker, klær, mobiltelefoner og pc-er hadde blitt igjen på øya da barna og ungdommene kastet seg i vannet for å komme seg unna kulene. En liste over tingene var tilstrekkelig for at If skulle betale erstatning. Om gjenstandene siden kom til rette, brydde If seg ikke om å kreve pengene tilbake. Men så kom de enda tyngre samtalene, fra dem som hadde ulykkesforsikring. Det var erstatninger til skuddskadde ungdommer som ble behandlet på sykehus, og til foreldrene deres. Noen ganger gråt jeg sammen med foreldrene. Det var så vondt bare å høre historiene deres, sier Lene Johansen. Det er klart man blir påvirket. Vi tre som satt her sammen snakket mye. Det var varme mellom oss kollegene. Stemningen var fattet på Ifs hovedkontor på Lysaker denne første uka etter angrepene. En slags stille konsentrasjon. Samtidig ble det ført flere samtaler enn vanlig på kontoret. Små grupper av medarbeidere sto og snakket i de åpne kontorlandskapene, og rundt kaffemaskinene som står i hver etasje. Tirsdag 26. juli klokken var det ett minutts stillhet i hele Norge. Det var også denne dagen de If-ansatte ble samlet. På Oddmund Bleies avdeling håndterte en spesiell gruppe de samtalene som kom fra kunder som ble 10 Finansfokus

11 Personskadesjef Margrethe Aflangrud gjorde viktig registreringsarbeid, mens Oddmund Bleies avdeling tok imot samtaler fra dem som hadde blitt rammet av bombeattentatet i Oslo sentrum. rammet av bomben i Oslo sentrum. Det var erstatning for knuste vinduer, ødelagt innredning og parkerte biler. Noen ganger måtte teammedlemmene ta toget til sentrum og sperringene, og - i den grad soldatene slapp dem inn - sikre at ikke mer skulle bli ødelagt. Den største skaden beløp seg til rundt seks millioner kroner, den minste om lag Beredskapsgruppa og skadegruppa hadde møter hver dag. Konsernledelsen ble løpende orientert om alt som foregikk. På torsdag kom en psykolog til kontoret. Alle som ville fikk bestille time for debrifing. Mange gjorde det, ikke bare de som hadde de aller vanskeligste samtalene. Kundene som hadde en tilknytning til følgene av terroren ble sluset gjennom det vanlige sentralbordet og så til spesialpersonalet. Derfor kom mange If-medarbeidere i direkte kontakt med hendelsene. Vi hadde noen rutiner etter tsunamien, en hendelse som vi håndterte godt overfor kundene. Men det vi ikke gjorde godt nok da, var å ta hånd om våre egne medarbeidere, sier Cathrin Kyrre. Personskadesjefen Margrethe Aflangrud ble på hytta, men hadde nær kontakt med alle medarbeiderne i personskade. Også der ble det opprettet en gruppe på tre personer som tok hånd om de tøffeste samtalene. Når jeg snakket med dem på kontoret hørte jeg at stemmene deres var litt annerledes. Det kunne merkes at de var veldig preget. Uka etter valgte hun å dra tilbake til kontoret. Hun samlet gruppa på tre, de som hadde håndtert samtalene fra If-kunder med personforsikring. De hadde støttet hverandre og stått på den første uka. Da vi satte oss ned på det møtet kom alle følelsene. Det var viktig at vi tok oss tid til å sette oss ned, snakke med hverandre og vise følelser, sier hun. Den andre uka begynte samtalene om dødsfall å komme. Jeg tok samtalene om et par dødsfall. Det var tøft å høre på historiene. En veldig anstrengelse, sier Lene Johansen. For å sortere følelsene sine førte hun en loggbok. Her samlet hun også på de takknemlige epostene som kom fra kunder som syntes at hun hadde håndtert saken deres godt. Hun har med seg boka til intervjuet. Hun viser fram en utskrift av en epost fra en kunde. Lene Johansen, Per Åge Beck, Oddmund Bleie, Margrethe Aflangrud og Cathrin Kyrre sier alle det samme: Det kjentes meningsfullt å kunne gjøre nytte midt i den grusomme, «surrealistiske situasjonen,» som noen uttrykker det. Fremdeles, flere måneder etter det som hendte, får flere av dem tårer i øynene når de forteller om de dramatiske dagene. Terrorangrepet 22. juli har satt dype spor. Finansfokus

12 sparebanken hedmark Bemanningen i Sparebanken Hedmark skal reduseres med inntil 100 årsverk. Det kan bety at en av fem ansatte må finne seg noe nytt å gjøre i løpet av de to neste årene. Målet er å bedre lønnsomheten i banken med 120 millioner kroner innen utgangen av første halvår En av fem må gå Tekst og foto: Svein Åge Eriksen Hamar: Det henger regntunge skyer over Sparebanken Hedmark. Kostnadene er for høye og inntektene for lave for å møte konkurransen i markedet. Derfor vedtok styret i banken et lønnsomhetsforbedringsprogram i august. Inn tektene skal økes med ca 40 millioner, mens kostnadene skal kuttes med 80 millioner. Det innebærer at banken må kvitte seg med inntil 100 årsverk. 57 tiltak Prosessen startet allerede i november Da vedtok styret et program for lønnsomhetsforbedring. Vedtaket innebar at kostnadene i Sparebanken Hedmark skulle ligge på nivå med de største sparebankene i Norge. På dette tidspunktet var kostnadsnivået høyere enn hos konkurrentene. De tillitsvalgte ble direkte involvert i prosessen fra starten gjennom en felles styrings gruppe med ledelsen. Gjennom bred involvering kom det inn forslag på totalt 1200 tiltak som kunne bedre vår lønnsomhet. Mange av tiltakene var Dramatisk kutt: Det vil få store konsekvenser hvis bemanningen i Sparebanken Hedmark kuttes med 20 prosent, sier hovedtillitsvalgt Espen Bjørklund Larsen. 12 Finansfokus

13 NYHET! BEDRIFTSPAKKEN Alt du trenger til telefon og PC. overlappende, slik at vi til slutt endte opp med 400 unike tiltak både til kostnadsreduksjon og inntektsøkning. Av disse plukket vi ut 57 tiltak som ville gi en resultatforbedring på 145 millioner kroner hvis alle tiltakene ble gjennomført innen 1. januar 2013, forteller hovedtillitsvalgt Espen Bjørklund Larsen. Gjennom styrebehandlingen fikk de tillitsvalgte redusert det absolutte kravet til lønnsomhetsforbedring på 145 millioner til en målsetting på 120 millioner kroner. Styret forlenget også fristen med et halvt år for at de vedtatte tiltakene skal gi effekt. Spesielt bekymret Til tross for all involvering av de tillistvalgte i prosessen og de endrede målsettingene, tror hovedtillitsvalgt likevel at det blir vanskelig å øke inntektene med 40 millioner samtidig som bemanningen skal reduseres med nærmere 20 prosent. Det er en mismatch mellom vedtaket om at vi både skal øke inntektene og redusere kostnadene. Det blir jo tross alt langt færre ansatte til å gjøre en enda større jobb og dette henger ikke sammen. Det har jeg også sagt i styret, men foreløpig til ingen nytte, sier Bjørklund Larsen. Han er spesielt bekymret for hva som blir konsekvensene hvis ledelsen ikke når de målene som er satt for bankens lønnsomhet. Han stiller spørsmål om hvilke tiltak som da vil bli satt i verk. Jeg frykter at belastningen for dem som blir igjen i banken blir for stor, at sykefraværet øker og at vi mister dyktige medarbeidere til konkurrerende bedrifter. Dessuten kan vi risikere å undergrave vår unike markedsposisjon ved å gjøre disse endringene som også skaper stor usikkerhet blant de ansatte. Ingen oppsigelser Forbundets tillitsvalgte i Sparebanken Hedmark har sagt klart nei til oppsigelser. Det er en klar forutsetning fra de tillitsvalgte at all bemanningsreduksjon skjer ved frivillige løsninger. Derfor er det satt av midler til en virkemiddelpakke. Vår bank har både tid og økonomi til å finne løsninger på de områdene der det blir definert overtallige. Slutt pakken innebærer inntil 24 måneders etterlønn avhengig av alder og ansiennitet, jobb i andre bedrifter for en periode på inntil to år samt rådgivning og omskolering med lønnskompensasjon, sier Bjørklund Larsen. Alle forhold tatt i betraktning så er han fornøyd med at de tillitsvalgte har fått litt større handlingsrom og litt bedre tid til å finne smidige løsninger. Tillitsutvalget i banken har hatt en god dialog med ledelsen og styret i prosessen, selv om det også har vært tøffe tak. Inneholder både ringetid, sms og data som du kan bruke enten på PC, tablet eller mobil. I tillegg ringer du uten tillegg i Norden og gratis internt i bedriften! Velg mellom tre ulike pakker tilpasset dine ansattes behov! Finansfokus Ring og bestill i dag på 05051

14 kropp og sjel kropp og sjel 14 Ikke bare blåbær! Høsten er her! Hørte jeg et hurrarop? Ikke det? Det kan du gjerne unne deg. For høsten byr på mange muligheter for kropp og sjel. Kari Jaquesson leder morgentrimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2) Sommeren har lange kvelder, frodige hager og late dager på skjær og strand, men høsten sender deg også en invitasjon. Svar utbedes til herlig friluftsliv og en natur som bugner av skjønne farger og gratis fristelser. Første bud for gode opplevelser er godt tøy og riktig skotøy. Glem joggesko. For selv etter flere tørre dager vil skogen gjemme ganske mye fuktighet i bakken. Våte føtter er kalde føtter. Et par gode, solide tur- eller fjellstøvler er en god investering. Sørg for å rengjøre og impregnere dem regelmessig, så holder de stand lenger. En robust jakke som holder regn og vind ute, skal puste, likeens buksene. Når det regner er det få hodeplagg som slår sydvesten. Den er kanskje ikke hypermoderne. Barna dine vil kanskje synes du er rar, men den som ler sist, ler best. Vannet renner unna men du er ikke hemmet av en knitrende hette. Å gå i ulendt terreng er fabelaktig god trim. Det er godt for alle ledd. Du må tenke over hvor du setter føttene og refleksene blir bedre. Bruk gjerne staver og få opptil prosent bedre treningseffekt. Forbrenningen øker en god del fordi du bruker mer muskler når også overkroppen er med, slik at du forbrenner mer kalorier uten å gå lenger eller raskere. Samtidig er belastningen på hofter, knær og ankler opptil 30 prosent lavere. Det å bruke overkroppen mer aktivt styrker muskulaturen i rygg, nakke og skuldre og er med å bedre kroppsholdningen. Om du har stive muskler i skuldrene og nakken, kan det å bruke staver gjøre deg løsere og mange opplever at smerter og spenninger forsvinner! Stavene må passe til din høyde, albueleddet skal være cirka 90 grader når du holder i stavhåndtaket. Velg staver med et godt ergonomisk håndtak og remmer slik at du får god støtte. Du skal kunne gå med lett åpen hånd. Lær deg riktig teknikk før du setter av gårde: Gå med avspente lave skuldre, rist gjerne løs innimellom for å minne deg selv på det. Armene skal pendle fritt. Ikke la armene gjøre hele jobben, skyv godt fra med både armer, ben og sete. Kjenn at hånden er litt åpen, slik at staven kan svinge uhindret forover. Du skal ikke skyve, den skal pendle lett frem. Kjenn at brystet er åpent og høyt. Hold blikket ganske høyt og frem i terrenget. Når du først skal ta turen ut i marka, er det nesten påbudt å ta for seg av alt som bugner: blåbær, tyttebær, multer og kanskje til og med krøkebær og bjørnebær. Antioksidanter er rett og slett antirustemiddel. Kroppen oksiderer, altså ruster. Både prosesser inne i kroppen og ytre miljø bidrar til det. Spiser du mye antioksidanter motvirker du noe av de skadene den oksideringen kan forårsake. Og heldigvis det smaker jo bare helt fantastisk både det å spise rett fra busken, i desserter, syltetøy og smoothies! Intet bær slår ville nyper. De scorer absolutt høyest på antioksidantbarometeret med nesten 40 poeng. Kan du huske hvor godt nypegrøt smaker? Med en liten kremdott på? Valnøtter scorer over 20 poeng, deretter kommer på rekke og rad: Krekling med ni poeng, blåbær, solbær, tyttebær og hyllebær. Selv om det smaker ekstra godt av selvplukket, kan du med god samvittighet fylle fryseren med bær fra butikken, både friske og frosne. De er også sunnhetsbomber og bare venter på å lunes litt og pyntes med litt vaniljesaus eller cottage cheese for å bli verdens enkleste og deiligste lille dessert også på hverdager. En neve bær per dag er en helseinvestering! 14 Finansfokus

15 leserinnlegg Autorisasjonsordningen er fortsatt et viktig samtaleemne blant ansatte i næringen. Autorisasjonsordningen, oppdateringsprøven og reautorisasjon Mye dreier seg i dag om oppdateringsprøven og reautorisasjon samt konsekvenser av å ikke bestå. En rekke artikler i Finansfokus har fokusert på ulike problemer en har stått overfor i tilknytning til prøvene. Noen av de praktiske problemene knyttet til testene er med forbundets hjelp rettet opp. Hovedproblemene er fortsatt ikke løst, og det virker ikke som Finansforbundet sentralt ønsker å ta inn over seg tilbakemeldingene fra oss medlemmer. Ser i skrivende stund at autorisasjonsordningen ikke er nevnt med ETT ord i siste nummer av Finansfokus. Vi ønsker derfor å presentere noen krav til forbundet og ber om en tilbakemelding gjennom Finansfokus på hva en vil gjøre med følgende punkter: Reautorisasjonsprøven: 1. Forbundet må få fjernet ordningen med at en kan bli fratatt autorisasjonen om en ikke består reautorisasjonsprøven. ( 3-2 c i regler for autorisasjon av finansielle rådgivere.) Det er ikke normalt i andre bransjer at en kan miste autorisasjonen. Leger, syke - pleiere og advokater har autorisasjonen i hele sin yrkesaktive karriere. De har et ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Tilsvarende burde også gjelde i vår bransje. 3. Finansforbundet må på objektivt grunnlag foreta en juridisk vurdering om lovligheten i å kunne frata tildelt autorisasjon på grunnlag som er benyttet i gjeldende regelverk. 4. Reglene for dem som stryker tredje gang, må justeres slik at det blir likebehandling med hensyn til å få et fjerde forsøk. Det må bli anledning til å gå opp til nye prøver for eksempel etter to år. Dagens ordning med tre forsøk og ut, gir nærmest et livsvarig yrkesforbud. Det vil trolig i fremtiden bli svært vanskelig å få jobb/bytte jobb i bransjen uten autorisasjon. 4. Det må fortsatt jobbes for å få godkjent utdanningen som kompetansegivende med hensyn til studiepoeng. Helst også med tilbakevirkende kraft for dem som alt har avlagt eksamen. Samtidig vil vi presisere at vi vet at det jobbes mye med AFR. Vi ber forbundet om å informere om hva det arbeides med. I Finansfokus nr. 4 står det at avtalen skal revideres/reforhandles i løpet av høsten. Forbundet kan ikke akseptere en ny avtale uten at det blir endringer på de fleste av disse punktene. Om en ikke lykkes her, er vi redd for at det kan gå utover medlemsoppslutningen totalt. Vi er begge tillitsvalgte og synspunktene vi her har gitt uttrykk for, er på mange måter en oppsummering av de tilbakemeldingene vi har fått fra medlemmene den siste tiden. Vi ønsker oss et godt og sterkt forbund. Da er det viktig at forbundet sentralt lytter til medlemmene og synliggjør at det faktisk jobbes i samsvar med hva medlemmene ønsker. Eyvind Iversen Ole Petter Eknes Ole Petter Eknes. (Foto: Rune Solheim) Finansfokus

16 fremtidens finansrådgiver Ønsker du å ha glede av alle mulighetene i finansnæringen i fremtiden? Ja, da må du være opptatt av å ta videreutdanning og å skaffe deg ny kunnskap. 16 Kast deg på kompetansekarusellen Tekst/foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen Illustrasjon: Egil Nyhus Tromsø: Rådgiver Svenn Jensen fra Finansfor bundet ga ikke de frammøtte i Tromsø noe valg da han foredro om Fremtidens finansrådgiver i begynnelsen av oktober. Videreutdanning, kompetanseheving, kurs og opplæring var de ordene han brukte mest da han forsøkte å tegne et fremtidsbilde av arbeidsplassene til de ca 65 som hadde møtt fram. Han la ikke fingrene i mellom; Alle må være opptatt av å ta videreutdanning. Den som ikke har lyst til å være med på kompetanse - karu sellen vil få færre valgmuligheter i fremtiden, sa Jensen. Høyt nivå Det har skjedd utrolige forandringer i bank- og forsikringsbransjen de siste femti åra. På 60-tallet fikk du jobb i bank bare du var sånn passe hyggelig, og i 1978 sa norske bankfunksjonærer nei til tekstbehandling, fortalte Jensen. De som blir ansatt i næringen i dag har utdanning på bachelor og masternivå, de har teoretiske kunnskaper som overgår dem som er satt til å lære dem opp og i tillegg kan de gjerne et fremmedspråk eller to flytende. Digitalisert Vi må være ærlige med oss selv, mente Jensen. Vi må fokusere på det en finansrådgiver kan tilby som ikke finnes på nettet. Hvor mange her er det som har hatt besøk av en kunde i det siste? Til tross for utfordrende spørsmål og få svar i starten virket det ikke som tilhørerne mistet motet. Da Jensen også skisserte noen svar i forhold til hva de burde satse på, steg stemningen. Nærhet og pensjon Store bedrifter trenger alltid finansiell rådgivning, det samme gjør småbedriftene. Temaet arv og skifte er aktuelt, og skilsmisse det er lurt å være god på å finne løsninger for folk som står i oppbruddsfaser. Dessuten er det lurt å kunne en del om formuesforvaltning, men da må du være bedre enn internett. Andre temaer Jensen mente finansrådgivere bør spesialisere seg på er å hjelpe folk som skal kjøpe hus eller leilighet for første gang. Ungdom kan og vet mye, og de finner ut av mye på nettet, men akkurat dette med kjøp av bolig for første gang, det vil de uansett komme til å trenge hjelp til. Jensen mente videre at det ville være lurt å bli god på pakking av produkter og sist men ikke minst oppfordret han alle til å heve sin kompetanse på pensjon. Det er ikke mange som er så gode til å gi råd om pensjonsforsikringer for eksempel. Hele pensjonsområdet er komplisert. Her trengs det manpower. Kan du mye om pensjon vil du ikke bli arbeidsledig på lenge, slo Jensen fast. 16 Finansfokus

17 Kompetansekarusellen kommer til å gå fortere og fortere. Alle må være opptatt av å henge med og ta etterutdanning og kurs. Finansfokus

18 fremtidens finansrådgiver 4om fremtidens finansrådgiver Finansfokus møtte fire av deltakerne på møtet i Tromsø. De svarer på fem spørsmål. Tekst og foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen 1) Rådgiver Svenn Jensen fra Finansforbundet la ikke fingrene i mellom når han beskrev fremtiden i finansnæringen. Tror du at du jobber i næringen om fem år? 2) Har du tatt videreutdanning eller jobbrelaterte kurs i løpet av det siste året? 3) Hva er det mest utfordrende for deg på din arbeidsplass i dag? 4) Hva gjør at du får skryt av sjefen eller fra en kunde? 5) Hva vil du at Finansforbundet skal jobbe mer med for at du skal få en bedre arbeidsdag? Gaute Olvik (30), valutamegler, SpareBank1 Nord- Norge, Tromsø 1) Nei. 2) Nei. 3) Det mest utfordrende er å imøtekomme kundenes skiftende behov. 4) Når jeg har gitt et godt tips til en case eller gitt god rådgivning. Skryt fra sjefen er direkte relatert til god kundeaktivitet. 5) Lønn skal alltid være prioritet nummer én! Helèn Ivanna Andersen (24), vikar/saksbehandler, Kredinor Tromsø 1) Ja, jeg håper det, såfremt ikke alt blir så digitalisert at det ikke er behov for dagens antall ansatte. 2) Ja, jeg har tatt to jobbrelaterte kurs det siste året. 3) Det mest utfordrende er den opplæringen jeg nå får. Det er mye å sette seg inn i, men samtidig er det utrolig spennende. 4) Når jeg utfører jobben min godt, med andre ord sørger for at noen sparer penger, og når jeg setter opp avtaler med skyldnere slik at det blir bedre oversikt. Sjefen blir selvsagt fornøyd når jeg jobber effektivt, og samtidig på riktig måte. 5) Dette er jeg usikker på Flere gode avtaler og å utarbeide faste regler over hvor mange ansatte som det er behov for på bakgrunn av faktisk arbeidsmengde. Bedre synliggjøring i de enkelte bedrifter og sørge for tettere kontakt mellom medlemmene/ tillitsvalgte i de forskjellige bedriftene. Fam Ingebrigtsen (29), forsikringsrådgiver, Tryg Forsikring, Tromsø 1) Det håper jeg, men er slett ikke sikker. Det eneste jeg vet, er at det er behov for meg i dag. 2) Jeg har tatt kurs på BI (forsikringslære og juss) i tillegg til interne kurs på jobben. 3) Det mest utfordrende er at jeg er en del av et team som sitter spredt over hele landet og får ikke sett mine kolleger daglig. Heldigvis har jeg flere andre flotte kolleger på lokalkontoret vårt, men det er ikke helt det samme, siden de ikke utfører de samme arbeidsoppgavene som jeg. 4) Jeg får mye ros både fra sjefen og fra kunder for å være blid, hyggelig og behjelpelig. Det er viktig å komme med en god løsning for kunden, slik at de opplever oss som et trygt selskap. 5) Jeg synes at forbundet allerede gjør en god jobb med både kompetanse og lønn og likeledes jobber for at vi ansatte skal ha en trygg jobbhverdag. Morten Elstad (42), salgssjef Privatmarked, SpareBank 1 Finans Nord-Norge, Tromsø 1) Ja, det tror jeg, da det er mye spennende på gang på våre fagområder. 2) Nei, Jeg har kun tatt et kurs for å bli autorisert innen skadeforsikring, men kunne gjerne tenkt meg mer faglig påfyll. Har tidligere tatt utdanning som voksen og høstet gode erfaringer av det. 3) Den største utfordringen er å være i takt med og gjerne i forkant av utviklingen. Kompetanse er ett nøkkelord, kundetilgjengelighet er et annet. 4) Fikk nettopp skryt av en kunde som skulle kjøpe bil. Hun fikk råd om både modell og type finansiering som løpetid, egenkapital etc.. Da opplever jeg å ha gjort en god jobb og forhåpentligvis hjulpet kunden til å gjøre et godt valg. 5) Jeg er fornøyd med forbundets holdning om å fornye seg i takt med markedet. Det var et meget bra foredrag av Svenn Jensen. Fortsett slik. 18 Finansfokus

19 det nye finansforbundet Gratis karrierechat. Nytt studentkonsept. Nye nettsider med lønnskalkulator. Ny grafisk profil. Nytt lederkurs. Slik skal det nye Finansforbundet vinne kampen om medlemmene. Mer enn 500 tillitsvalgte fra hele landet deltok på et to dagers kick-off, det største arrangementet i forbundets historie på Radisson Plaza Hotell i Oslo. Tekst: Bjørg Buvik, Svein Åge Eriksen Foto: Morten Brakestad Kick-off for det nye Finansforbundet Finansfokus

20 det nye finansforbundet Ny logo: Finansforbundets nye logo er utviklet av Agendum. Erna Solberg: Vi er nødt til å strekke oss enda lenger. Helge Leiro Baastad: Sørg for kompetansetilførsel hver eneste dag! Raskt og effektivt ryddet to unge vaktmestere vekk forbundets gamle grafiske profil fra scenen, før en spesiallaget video med Odd René Andersen og de ansatte i sekretariatet drønnet ut av høyttalerne. Videoen var spilt inn i Finansforbundets nye lokaler i Bjørvika hvor sekretariatet flyttet inn 17. oktober. Budskapet kunne ingen unngå å få med seg: Finansforbundet gir muligheter og innflytelse. Friske nyheter Finansforbundet beholder navnet, men har fått en ny og frisk grafisk profil og ny logo med en blågrønn hovedfarge. Samtidig lanseres de nye nettsidene som vil være navet i forbundets nye digitale strategi. En avansert lønnskalkulator er en av de store nyhetene på de nye nettsidene. Anne Greva: Kommunikasjonssjef i Finansforbundet. Gratis karrieresjekk hver mandag er ett av de nye tilbudene til medlemmer. Fra kl til kl og mellom kl til kl vil våre coacher Sissel Stoltenberg og Christian Bratsberg sitte klare for å gi medlemmer gode råd om karriere. Finansforbundet lanserer også et nytt studentkonsept med sterkt forbedret tilbud til studenter ved høgskolene i Bodø, Trondheim, Bergen og Oslo. Nå innføres det også en beskjeden kontingent på 250 kroner per år for studentmedlemskapet. Ledere blir også tilgodesett med et forbedret tilbud. Et nytt lederkurs med fokus på endringsledelse er på trappene. Det vil også bli endringer i tillitsvalgtopplæringen. Politisk avdeling i Finansforbundet er i ferd med å utarbeide et best practice-dokument Johan Kaggestad: Lagspill er en forutsetning for gode prestasjoner. med utgangspunkt i rundt 200 bedriftsavtaler. I tillegg kommer det et eget nyhetsbrev til alle medlemmer fra juridisk avdeling med siste nytt innen arbeidsrett. Ny kunnskap Fire høyt profilerte ledere innen finans, politikk og idrett var invitert for å gi sin analyse av finansnæringen både i Norge, Norden og i et globalt perspektiv. Fellesnevneren i innleggene til konserndirektør Gunn Wærsted i Nordea, konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige og leder i Høyre, Erna Solberg, var at finansnæringen i tiden fremover vil ha et stort behov for ny kunnskap. I tillegg holdt sportslig koordinator Johan Kaggestad i Olympiatoppen et foredrag om lagspill, en forutsetning for gode prestasjoner. 20 Finansfokus