VEIEN TIL SIO HELSEREGION

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEIEN TIL SIO HELSEREGION"

Transkript

1 VEIEN TIL SIO HELSEREGION Statusrapport pr Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Oppdal, Rindal, Surnadal og Halsa

2 2

3 Vi har skapt faglige møteplasser for utvikling SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) er en innovativ klynge av kommuner som har utredet, og som videre skal utrede samarbeidsformer og løsninger, fram mot reformstart i Fokus i prosjektet er best mulig helse- og omsorgstjenester for alle innbyggere i regionen. Strategien i SiO er å videreutvikle mest mulig i den enkelte kommune ut i fra en faglig forsvarlig vurdering. Når oppgaven blir for stor for den enkelte kommune er løsningen regionalt samarbeid som støtter den enkelte kommunes gjennomføring av Samhandlingsreformen. Gjennom 1 år har prosjektet kjørt lokale prosesser der ansatte, politikere, innbyggere, brukere, FoU-miljøer og andre partnere har vært involvert. Vi kan allerede nå presentere en del tiltak som svarer på en del av de utfordringer Samhandlingsreformen trekker opp. Gjennom SiOs prosessmodell og kunnskapsbaserte beslutningsmodell har vi sikret at alle i prosjektet har vært med på utforming av tiltakene som kommer fram. Tiltakene skal videreutvikles og slik vi ser det er det nå arbeidet starter. Grunnlaget er lagt og vi er stolt over å kunne si at SiO er på vei mot en samlet SiO helseregion. Takk til alle som har bidratt til at SiO har fått den tillit vi opplever at vi har! Torger Aarvaag leder av SiO regional arbeidsgruppe 3

4 Visjon Samhandlingen mellom kommunene i SiO regionen og spesialisthelsetjenesten skal være helhetlig og strømlinjeformet. Fremtidens helseutfordringer møtes med faglige kvalitative, robuste og bærekraftige helse- og omsorgstjenester - på rett sted - til rett tid. Visjonen innebærer bl.a.: en tydelig samkjørt SiO helseregion felles helse- og omsorgsplan felles IKT plattform robuste fagmiljøer som arbeider i nettverk ambulerende kompetanse innenfor flere felt felles innsats for å begrense og forebygge sykdom Varemerket SiO er synonymt med nytenking, handlingskraft, lydhørhet og åpenhet samt profesjonalitet. Nasjonalt utfordringsbilde Utfordringsbildet som trekkes opp i Samhandlingsreformen er: aldersskred økende krav til kvalitet knapphet på helsepersonell svakere økonomisk vekst Nasjonale føringer Kommunene får større ansvar for folks helse, med penger til å betale for en andel av kostnadene for enkelte pasientgrupper som legges inn på sykehus. SiOs svar på dette Vi skal forebygge og begrense sykdom, og gi bedre helsetjenester der folk bor fremfor at pasienter legges inn på sykehus. Lokaltilbud nærmere der pasientene bor skal lønne seg. SiO ser på Samhandlingsreformen som en viktig samfunnsreform der ansvar for egen helse og bolig er helt sentralt. 4

5 Fakta om SiO: 13 eierkommuner innbyggere i region fritidsinnbyggere i region husstander i region har mottatt informasjon om prosjektet 150 personer er involvert i prosjektet 13 lokale arbeidsgrupper 13 lokale prosjektledere driver prosjektet lokalt 1 prosjektleder og 3 delprosjektledere utgjør sekretariatet 5 eksterne fagpersoner er innleid i prosjektet 20 eksterne fagmiljøer utgjør partnerskapet arbeidstimer er lagt ned i prosjektet i løpet av 1 år 8 rapporter er produsert på til sammen sider med vedlegg 39 presentasjoner av SiO i 13 kommunestyrer NOK er prosjektets ramme + eksterne midler for 2010/ personer deltok på 13 folkemøter 350 personer har deltatt på 3 samhandlingsdager 150 arbeidsmøter er gjennomført i 13 lokale arbeidsgrupper 30 møter er gjennomført på 3 ulike styringsnivå 50 møter er gjennomført med partnerskapet 2 studieturer er gjennomført 50 medieoppslag om prosjektet Bilde: prosjektleder i SiO 5

6 Formål Formålet med SiO er å presentere en god forståelse av helse- og omsorgssektorens samhandlingsutfordringer til målgruppene og på dette grunnlaget beskrive og drøfte aktuelle tiltak for å møte utfordringene innen helse- og omsorgssektoren. Viktige oppgaver i SiO er bl.a. å: utvikle arenaer for samhandling og faglig utvikling utvikle faglig beslutningsgrunnlag skape engasjement og sikre eierskap stimulere til åpenhet og samhandling Målgrupper i prosjektet (i ikkeprioritert rekkefølge) er: politikere prosjektdeltakere ansatte innbyggere samarbeidspartnere 6 Bilde: lokale prosjektledere i SiOs 13 eierkommuner

7 Oppdraget Utgangspunktet for prosjektet SiO er St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, rett behandling - på rett sted - til rett tid. Det er dagens og fremtidens helse- og omsorgsutfordringer som står i fokus i stortingsmeldingen. Meldingen peker på 3 hovedutfordringer: 1. Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne For å møte disse utfordringer skisseres det i meldingen 5 hovedgrep: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny framtidig kommunerolle 3. Etablering av økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Kommunene vil gjennom Samhandlingsreformen få et større ansvar, og flere oppgaver innenfor helse- og omsorg sammenlignet med dagens situasjon. Den enkelte kommune vil ha store problemer med å møte økte krav som følge av Samhandlingsreformen alene. Gjennom et godt samarbeid med andre kommuner og med spesialisthelsetjenesten vil den enkelte kommune være i stand til å tilby befolkningen gode helse- og omsorgstjenester også i framtiden. Samhandlingsreformen er et stort nasjonalt løft som stiller kommunesektoren overfor betydelige utfordringer når den skal utvikle regionale løsninger i samsvar med reformen. Utfordringene kan grupperes innenfor 7 hovedtema: samhandling, kompetanse, styringsmodell, struktur, IKT, helsejus og økonomi. De samarbeidsløsninger vi utvikler gjennom SiO vil representere gode svar på utfordringene vi møter innenfor hvert hovedtema. Gjennom prosjektet SiO ønsker eierkommunene å møte framtidens utfordringer med et offensivt utgangspunkt. Samarbeidsløsningene skal utvikles langs 2 hovedlinjer: 1. Samarbeid mellom kommunene 2. Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Fokusområder innenfor samarbeidet vil bl.a. være å sikre gode tilbud i kommunehelsetjenesten gjennom helhetlige standardiserte pasientforløp, kompetanseutvikling, styrking av fagmiljø og utstrakt bruk av IKT. Bilde øverst: regional arbeidsgruppe SiO Bilde venstre: styringsgruppemøte SiO 7

8 SiO partnerskap modell I SiO er vi opptatt av å knytte til oss eksterne fagmiljøer som kan arbeide sammen med oss i regionen og bidra til at vi når vår visjon. Vi ønsker å framstå som en innovativ region som har ambisjoner og som er profesjonell på prosjektutvikling og forskning. P.t. er over 150 personer knyttet til SiO i prosjektarbeid. SiOs aktive partnerskap består p.t. av: SiOs 13 eierkommuner St.Olavs Hospital HF Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal KS Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Helsedirektoratet Norsk Helsenett SF SINTEF NTNU HiST Diabetesforbundet Trondheim Helseklynge/senter for samhandling (SeSam) 8

9 SiO prosjektmodell I SiO har vi arbeidet systematisk og faglig iht prosjektplan. Prosjektplanen er brutt ned i en planprosessmodell med 5 faser: ståsted, scenario 2030, GAP-analyse, veivalg og forslag til løsning. I tillegg har modellen med delprosjekter, forskningsprosjekter og ulike fokustemaer. Faglig utredningsarbeid Iht. prosjektets ulike faser og delprosjekter er det produsert følgende faglige delrapporter: Ståstedsanalyse (KS) Scenario 2030 (SINTEF) GAP-analyse (KS) Veivalgsanalyse (KS) Pasientforløp (St. Olavs Hospital/Helsedirektorat) Folkehelse (NTNU/HiST) IKT (Norsk Helsenett SF) FoU miljø som står anført bak den enkelte delrapport har vært hovedsamarbeidspartner i fasen. Alle delrapporter med vedlegg (ca sider) er tilgjengelig på SiO prosjektweb. Ståstedsanalyse Ståstedsanalysen tegner et bilde av en region som har en størrelse og struktur som gir et godt utgangspunkt for samarbeid iht. Samhandlingsreformen. Kommunene i SiO-regionen har erfaring fra interkommunalt samarbeid. Mange av dem iht stasjonær legevaktordning LiO. Analysen viser at ingen av kommunene i regionen har forutsetninger for å håndtere framtidens helseutfordringer uten å samarbeide med andre kommuner. Det er variasjoner mellom kommunene iht hvordan oppgaver løses. Noen kommuner står foran omfattende arbeid med å dreie tjenester mot hjemmebasert omsorg for å frigjøre plasser til dagbehandling og korttidsopphold. 9

10 Scenario 2030 Scenarioprosessen gir oss fortellinger om framtiden til bruk i strategiske diskusjoner. Viktige drivkrefter for utvikling i helsesektoren er bl.a. miljø/klimaendringer, økonomisk utvikling, økte forventninger til helse, privatisering/nye eierformer, flerkulturelle lokalsamfunn, økt pasientkompetanse. Drivende drivkrefter i scenariene er globalisering, eldrebølge, teknologisk utvikling og knapphet på behandlingsressurser. Under følger oppsummering av scenarioenes hovedelementer, utviklet i samarbeid med SINTEF: Noen av avisartiklene om SiOs folkemøter i alle 13 kommuner 10

11 Nært Helsekollektiv Helse Au-pair Trygg kontroll Omskiftelig Høyteknologisk helsefabrikk Innsatsstyrken Sentralisert I forbindelse med scenarioprosessen ble det arrangert folkemøter i samtlige 13 kommuner. Hele 812 innbyggere deltok på folkemøtene. I samtlige folkemøter orienterte innbyggerne seg mot scenarioet helsekollektiv med innslag av scenarioet helse au-pair og høyteknologisk helsefabrikk. I scenarioet helsekollektiv er det fokus på ansvar for egen helse og bolig, frivillighet, kollektivtankegangen og nærhet. 11

12 GAP-analysen GAP-analysen viser gap mellom nåtid og framtid. De viktigste gapene er relatert til tilrettelegging for hjemmebasert omsorg, systematisk forebyggende og helsefremmende arbeid, rekruttering av fagpersonale som er interessert i å bosette seg i distriktet, bruk av teknologiske løsninger og et fremtidsrettet utdanningstilbud innen helse- og omsorgstjenesten. Det er også avdekket GAP i både tradisjoner og holdninger som må forbedres og endres for å kunne møte morgendagens behov og krav fra brukerne av helse- og omsorgssektoren. Styrken ligger i en bred arbeidsprosess i den enkelte kommune og regional prosess i prosjektledergruppen der en har samlet seg om de viktigste felles GAP for kommunene i SiO som grunnlag for videre prosess. Hovedfunn Institusjonsorientering vs hjemmebasert omsorg Småkommunedilemmaet Frivillighet Arbeidsform og holdninger Folkehelse og forebyggende arbeid Boligpolitikken Yter og mottaker problematikk Kompetanse Det sektoriserte lovverk Gap mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Teknologi Bilde: lokale prosjektledere på workshop 12

13 Veivalgsprosess I veivalgsprosessen har vi metodisk arbeidet ut i fra følgende veiledende spørsmål på tiltaksnivå: Hva skal hver enkelt kommune gjøre selv? Hvilke tiltak må det søkes samarbeid med andre kommuner om? Hvilke tiltak må det søkes samarbeid med Helseforetaket (HF) om? I veivalgsprosessen har vi forsøkt å fange alle hovedtemaene i utfordringene med Samhandlingsreformen. Lokale behov, demografiske og geografiske forutsetninger er grunnleggende kunnskap for å skissere gode tiltak. Tiltakene som er skissert er mulighetsbilder som vi ser pt. Disse må bearbeides videre. I modellen under er de ulike nivåer i helse- og omsorgssektoren i SiO regionen visualisert. Som vi ser av modell utgjør basisoppgavene den største andelen og denne andelen vil øke med utgangspunkt i at kommunene i fra vil få overført oppgaver i fra Helseforetaket (HF-tjenester). Andelen regionale oppgaver vil være avhengig av de behov kommunene har iht. faglige robuste miljøer SiO nivåmodell HFtjenester Regionale oppgaver I regionen I samarbeid med HF Basisoppgaver lokalt I den enkelte kommune I flere kommuner 13

14 Basisoppgaver lokalt SiO har som policy å samle det en kan i den enkelte kommune og spre det en må. Iht. Samhandlingsreformen skal behandling skje der folk bor. Lokale arbeidsgrupper og lokale prosjektledere anbefaler at oppgavene som kommunene allerede leverer til innbyggerne innen helse- og omsorgssektoren, må videreutvikles innenfor en basismodell som i stor grad kan være standardisert, med lokale tilpasninger, og som det regionale system kan støtte faglig. Basisoppgavene tar utgangspunkt i en omsorgsmodell basert på lovverk og lokale behov. Det anbefales at et regionalt fagnettverk videreutvikler denne modellen. Eksempler på basisoppgaver som kan legges inn i en basismodell: Lovpålagte oppgaver (se lovdata.no) Generelle dag tilbud (sosialt/avlastning) Døgnkontinuerlige tilbud/sykehjem Helsefremmende og forebyggende tiltak System for håndtering av drop-outs Rekruttering og kompetanse Plan Rehabilitering/habilitering Koordinering Samarbeid med frivillige og pårørende Legetjeneste Helsestasjon Fysioterapi Omsorgstjenester Demente Psykisk helsevern Eldre PU Rus Hjemmesykepleie Sykehjem Omsorgsboliger Barnebolig Kortidsplass Botilbud Universell utforming Livsløp Frisklivtiltak Frisklivssentral Foreldreveiledning Kostholdsveiledning Livsstilsendring Utredning Arbeidstrening Kvalifisering Opplæringsplanlegging Tverrfaglig samarbeid Flerkultur Helse i plan Lærings- og mestringssenter Koordinerende enhet for individuell plan Rutiner og systemer 14

15 Kommunale oppgaver som kan løses i et regionalt samarbeid For å løse framtidens utfordringer innen helse- og omsorgssektoren, og for å løse nye oppgaver som kommunene får tildelt i fra , anbefaler lokale arbeidsgrupper og lokale prosjektledere et formalisert, regionalt samarbeid innenfor helse- og omsorgssektoren i SiO regionen. Under ser vi en modell som viser omsorgstrappen med dagens oppgaver til venstre og de nye oppgaver som blir overført til kommunene pr på høyre side. Pilen viser faglig formalisert koordinert samhandling som bør etableres mellom nivåene. SiO helsetrappmodell HF har Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten nytt Ambulant kompetanse REGIONALT LIO Samhandlingenhet - intermediær/observasjonspost - helsefaglig ansvarlig lege - avtale, helseforetak/kommune - kompetanse/rekruttering/ utvikling/fou - ikt - ambulant kompetanse - nettverk/fagringer STANDARDISERTE PASIENTFORLØP BASIS Lov om kommunale helsetjenester og sosiale tjenester - koordinerende enhet - avlastning, rus - praktisk bistand - lege, hjemmesykepleie - helsestasjon Ny helse- og omsorgslov, folkehelselov - 20 % medfinansiering ansvar 1. dag - øyeblikkelig hjelp/døgn forebyggende koordinator - fou - dagtilbud demente - utvikling/framtidig helse- og omsorgsmodell Kommunene i SiO arbeider i dag etter omsorgstrappen. Iht illustrerte nye oppgaver i helsetrappen ser vi at samhandlingen mellom nivåene er satt i system gjennom bl.a. samhandling iht helhetlige standardiserte pasientforløp mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. I dag er det delprosjektet Pasientforløp i SiO som arbeider med den grunnleggende verdikjeden i helsetjenesten pasientforløpet. IKT er også et viktig redskap i samhandlingen mellom nivåene. Delprosjektet IKT SiO arbeider i dag med elektroniske meldinger mellom nivåene. Folkehelsearbeidet har blitt løftet fram i nytt lovverk og innbyggere i SiO regionen har på folkemøter sagt tydelig ifra om viktigheten av at folkehelsearbeid og forebygging må prioriteres av kommunen. Lokale arbeidsgrupper og lokale prosjektledere anbefaler at delprosjektene pasientforløp, IKT og folkehelse videreføres. 15

16 Oppgavene beskrevet under er de oppgaver lokale arbeidsgrupper og lokale prosjektledere anbefaler løst i et regionalt samarbeid for å sikre kvalitet og trygghet i de lokale leveranser i kommunene. Det regionale samarbeidet representerer ikke et nytt forvaltningsnivå men et system som kommunene etablerer for å sikre faglig robusthet i kommunene. Regional, kommunal oppgaveløsning anbefales koordinert på vegne av eierkommunene ut i fra en regional samhandlingsenhet i tilknytning til LiO (Legevaktordningen i Orkdalsregionen). Eksempler på kommunal oppgaveløsning som kan legges inn i et regionalt samarbeid: Regional samhandlingsenhet i tilknytning til LiO Regionale tjenester/tilbud som støtter kommunene Regional ambulant kompetanse Regional modell for folkehelsearbeid Strategisk bruk av IKT innen helse Stasjonær legevakt Intermediær, observasjon og akuttsenger Utvikle øyeblikkelig hjelp tilbud (kommune HF) Helsefaglig ansvarlig lege Koordinering av ambulant kompetanse, fagnettverk, utdanning, FoU Kontraktsforvaltning/jus Bestillingskontor (koordinering av kapasitet) Saksbehandling Rekrutterings- og opplæringsplanlegging Regionalt planarbeid innen helse og omsorg Jordmor Psykolog Psykiater Ernæringsfysiolog Rehabilitering Habilitering Avlastning (barn og unge) Døgntilbud psykiatri (samarb. Orkdal DPS) Forsterket enhet (ressurskrevende pasienter) Psykisk helsearbeid Diabetes Kreft Kols Geriatri Rus (ettervern og kompetanse) BUP Demens Oppflg barn og unge med spes. somatiske tilstander Overordnet folkehelsekoordinator som støtter kommunene Modell for innhold i kommunenes Frisklivsentraler/LMS Modell for organisering av frivillighetsarbeid Modell for helse i plan Norsk Helsenett som plattform Felles fagsystemer Telemedisin Felles rutiner/standarder/tekniske løsninger 16

17 Helseforetak (HF-tjenester) Kommunene i SiO har i dag god dialog med Helseforetaket iht lokaltilpassede løsninger. Det er en ambisjon om at dette skal videreutvikles og at en som samlet SiO helseregion skal kunne forhandle fram enda bedre løsninger for innbyggerne i regionen. Finansielt er det en ambisjon om å få forhandlet fram avtaler om spleiselag iht nye tilbud med Helseforetaket for å få mest mulig helse lokalt for hver krone. IKT SiO har inngått avtale med Norsk Helsenett SF om gjennomføring av en nasjonal pilot der innføring av e-meldinger innad i kommuner, mellom kommuner i vår region og mellom kommuner og helseforetak er tema. Delprosjektet SiO IKT vil i første omgang løpe ut 2011, med mål om videreføring i Norsk Helsenett vil samarbeide med kommunene i SiO om å: Utvikle en tjeneste for rådgivning og bistand for effektiv implementering av elektronisk kommunikasjon i kommunene. Undersøke og prøve ut sentrale elementer i en infrastruktur med elektronisk kommunikasjon mange til én - én til mange, som gir en sikker og effektiv elektronisk samhandling. Løsningene skal understøtte målene i samhandlingsreformen og kunne eskaleres til bruk på nasjonalt nivå. Implementere og ta i bruk elektroniske meldinger, elektronisk epikrise og laboratoriesvar i hjemmetjenesten og sykehjem Relevante ELIN-k meldinger i samarbeidet mellom fastlegene og PLO-tjenestene Elektronisk samhandling med sykehusene Gi veiledning i organisasjonsutviklingen Gi veiledning i forberedelser til tilkobling og implementering av elektronisk kommunikasjon - teknisk, i forhold til sikkerhetsnormen og relevant for samhandlingsreformen Norsk Helsenett skal utarbeide en veileder Se på muligheter for å utvikle en «blackbox» (åpning og pakking av meldinger) Infrastruktur for kommunikasjon mellom kommunene i SiO-regioner Folkehelse SiO har ut juni måned 2011 hatt delprosjektet SiO Folkehelse løpende. Fokuset i delprosjektet har vært helsefremming. Helsefremming er prosessen med å bidra til at mennesker øker kontroll over, og bedrer helsen sin og dermed gjøres i stand til å leve et aktivt og produktivt liv med god livskvalitet. I prosjektet har vi arbeidet for å finne modeller for evidensbasert (målbart) folkehelsearbeid i SiO regionen sammen med senter for helsefremmende forskning ved NTNU/HiST. Kommunene i SIO tenker til dels ulikt når det gjelder hvordan en skal løse fremtidens utfordringer - også på folkehelseområdet. I delrapporten og i vedleggene er det vist hvordan kommunene så langt har tenkt å møte disse utfordringene. To store utfordringer er imidlertid ny for kommunene i Norge, og det er det klare kravet som er kommet til at måten en velger å løse disse utfordringene på skal være kunnskapsbasert. Da menes det ikke at folkehelseområdet har vært kunnskapsløst før, men det har i langt større grad enn de andre helseområdene manglet god forskning som basis for beslutninger. Dette har gjort at utviklingen på dette området har vært langsommere og mer usikker enn det en har sett på de sykdomsrelaterte helseområdene, hvor kunnskapen har utviklet seg raskt. En annen utfordring er at folkehelsearbeidet i kommunene går fra å være kan tjeneste til skal tjeneste. Vi ønsker å vise at et kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene slett ikke er en utopi. Det handler om å benytte de evaluerings- og forskningsmetodene som er tilgjengelige, gjennomføre evalueringer systematisk og på den måte skaffe seg kunnskap om hva som har effekt og hva som ikke har effekt. 17

18 Pasientforløp SiO og St.Olavs Hospital ved Orkdal Sjukehus søkte 2010 Helsedirektoratet om midler til gjennomføring av praksiskonsulentprosjekt i regionen. Fra høsten 2010 ble prosjektet rigget opp og delprosjektet SiO pasientforløp ble iverksatt med innleie av leger, sykepleiere og fysioterapeut ifra 1. og 2. linjetjenesten. På bakgrunn av spørreundersøkelser og dialogmøter er flaskehalser i pasientflyt mellom kommuner og helseforetak avdekket. Ulike tiltak er gjennomført i prosjektperioden. Gjennomgående tema har vært standardisering av pasientforløp. Alle faggrupper har igangsatt prosesser som omhandler bedre pasientflyt. Prosjektet har skapt arena for informasjon om helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH- samhandlingskjeden kronisk syke og kommunene planlegger oppstart implementering høsten På bakgrunn av tilbakemeldinger og ønsker fra kommuner/spesialisthelsetjenesten har prosjektet gjennomført en rekke tiltak. Bl. a. har det vært gjennomført fagdager for alle leger i regionen, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Vi har ambisjon om å tilrettelegge flere tverrfaglige fagdager. Organiseringen av SiO er styrken At organisasjonen SiO fungerer, løftes og utvikles for å møte de økende krav omverden setter til oss det arbeider vi hardt for. Den lokale forankringen med lokale arbeidsgrupper i samtlige 13 kommuner og med en lokal prosjektleder i hver enkelt kommune er en suksessfaktor i SiO. At de som skal gjøre jobben etter prosjektperioden er de samme som har vært med på å utvikle de faglige tiltakene blir rett for oss! En annen suksessfaktor er tydelig strategisk ledelse av SiO med styringsgruppe, regional arbeidsgruppe, lokale prosjektledere, delprosjektledere og prosjektleder for hele prosjektet. Og ikke minst at SiO har 13 stolte kommunestyrer som eiere av prosjektet er en suksessfaktor. Vi tror at måten SiO er organisert og forankret på har gitt prosjektet en merverdi i form av at prosjektet har fått mange eksterne samarbeidspartnere som vil prosjektet vel. Det er nå jobben starter Denne statusrapporten gir retning for det videre samarbeidet mot en SiO helseregion. Åtte rapporter, vel arbeidstimer og et ganske samlet korps underbygger anbefalingene. Utfordringene innen helse- og omsorgssektoren står nærmest i kø. Hvor skal vi begynne? Pasientforløp starter gjerne med behandling hos en fastlege. Behandlingen fortsetter så videre i spesialisthelsetjenesten og avsluttes i kommunehelsetjenesten. Utfordringen blir her hvordan sikre et helhetlig pasientforløp der pasienten er i fokus uavhengig av de ulike forvaltningsnivåene. Målet er en sømløs behandling på rett sted til rett tid En utfordring, som en følge av dette, er ulik oppfatning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten om hva som er målet for tjenesten. Spesialisthelsetjenesten er både i organisering og funksjon opptatt av at målet er medisinsk helbredelse, mens kommunehelsetjenesten er opptatt av pasientens funksjonsnivå og mestringsevne Vi har arbeid i mange år framfor oss og vi tror at samhandling er svaret på mye! Svein Jarle Midtøy prosjektleder SiO 18

19 Faglig anbefaling pr Regional arbeidsgruppe opplever at lokale prosjektlederes anbefalinger med eksempler er et meget godt grunnlag for det videre arbeid. Regional arbeidsgruppe har videreutviklet anbefalingene i fra lokale prosjektledere og fremmer med dette følgende anbefalinger pr (det gjøres oppmerksom på at det kan komme mindre justeringer på anbefalingene iht videre gang i SiO kunnskapsbaserte beslutningsmodell): 1. SiO kommunene viderefører lokalt prosjekt inn i en etableringsfase for å: Planlegge endring/styrking av tjenester i egen kommune Delta i utvikling av basismodell for helse- og omsorgstjenester i den enkelte kommune Vurdere om helse- og omsorgstjenesten er godt nok rustet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra Utrede lokal og regional modell for å ivareta folkehelsearbeid Delta i planlegging av regionale tiltak herunder planlegge og etablere av et tilbud om øyeblikkelig hjelp for helse- og omsorgstjenester utenfor åpningstid lokalt og regionalt mot Få på plass tiltak og rutiner som bidrar til bedre samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. 2. Kommunene innfører en felles basismodell for helse- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune som skal møte kommende utfordringer. Kommunene tar individuelt utgangspunkt i ståstedsanalyse, gap-analyse, nytt lovverk, politiske og faglige føringer for reformen og resultater fra forskning for å finne fram til hvilke områder som bør styrkes. Basismodellen konkretiseres ytterligere av fagnettverk etter evt. vedtak om å gå sammen i et formalisert samarbeid. 3. Regional arbeidsgruppe videreføres inntil prosjektet er i en driftsfase. Regional arbeidsgruppe gis følgende mandat: Utvikle plan for videreføring av prosjekt fram til drift Utarbeide forslag til avtaler mellom kommunene Forberede grunnlag for forhandlinger mellom helseforetak og kommuner og regionale tilpassninger av avtalene mellom helseforetak og kommunene i regionen (kan gjelde enkeltkommuner, grupper av kommuner og alle kommunene) Videreføre lokale og regionale aktiviteter Videreføre iverksatte tiltak Videreføre delprosjekter som ikke er avsluttet Utvikle plan for driftsfase inkl. organisering og finansiering 4. SiO videreføres inntil 1 mnd etter at permanent driftsorganisasjon er på plass. Fram til finansieres dette innenfor dagens finansielle ramme. Fra setter kommunene samlet av 2 mill. kr. av tildelte samhandlingsmidler til prosjekt fram til drift 2. kvartal Rådmannskollegiet i SiO gis mandat til å foreslå egnet finansiell fordelingsnøkkel og presentere dette for styringsgruppen. 5. Følgende tiltak prioriteres fram mot drift: Videreføre møteserie med Helseforetak vedr. avtale og sluttføre avtaleforhandling mellom SiO regionen og Helseforetak innen Rådmannskollegiet i SiO oppretter et forhandlingsutvalg som skal forhandle med Helse foretaket. Forhandlingsutvalg skal gjenspeile geografi og kommunestørrelse. Styringsgruppen fastsetter mandat etter forslag fra rådmannskollegiet i SiO. Rådmannskollegiet i SiO oppnevner representant til fylkesgruppen i forhandlingene mellom kommunene og helseforetaket. Tilrettelegge for etablering av en regional samhandlingsenhet i tilknytning til LiO i samarbeid med Helseforetaket. Første trinn er utlysning av stilling som daglig leder for samhandlingsenheten. Sammen med Helseforetak skal kommunene utrede etablering av en observasjonspost sammen med et eventuelt regionalt tilbud om øyeblikkelig hjelp i tilknytning til LiO. Dette forutsetter finansiering. Tilrettelegge for etablering av en folkehelsekoordinatorfunksjon i region iht ny lov om folkehelse. Samarbeid om kompetanse og IKT er nødvendige forutsetninger for å lykkes i samarbeid. Videreføring av IKT prosjekt. 6. Inntil beslutning og etablering av permanent styringsstruktur, organiseres SiO midlertidig som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b. Orkdal kommune forespørre om å ta på seg vertskapsrollen. 7. En videre deltakelse i en etableringsfase i SiO forutsetter at kommunene deltar i hele samarbeidet. Dette forhindrer allikevel ikke lokale tilpassninger i et etablert samarbeid, for eksempel gjeldende praksis i LiO. 19

20 For informasjon om SiO se https://quickr.hemne.kommune.no/sio. For ytterligere informasjon kontakt SiOs sekretariat ved prosjektleder Svein Jarle Midtøy, tlf , Foto: Lasse Berre / VibekeOddevik / Svein Jarle Midtøy Grafisk produksjon: Orkla Grafiske AS / /

St.meld. nr. 47. Rett behandling på rett sted til rett tid (2008 2009) Samhandlingsreformen

St.meld. nr. 47. Rett behandling på rett sted til rett tid (2008 2009) Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 (2008 2009) Rett behandling på rett sted til rett tid 2 St.meld. nr. 47 2008 2009 2008 2009 St.meld. nr. 47 3 Forord Rett behandling på rett sted til rett tid I min første uke som helse-

Detaljer

Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt?

Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Rapport 2012:9 Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Birgit Abelsen Toril Ringholm Per-Arne Emaus Margrethe Aanesen Tittel : Forfattere : Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene

Detaljer

Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2015

Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2015 IS-1/2015 Rundskriv Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2015 Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og fylkesmennene fra Helsedirektoratet Publikasjonens

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak Nasjonal veileder Helse- og omsorgsdepartementet 1 2 I n n h old Innledning 3 1 Lovgrunnlaget

Detaljer

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020)

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Forsidefoto: Johnny Syversen Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) INNHOLD FORORD

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak. Erfaringer fra Midt-Telemark. Geir Møller og Solveig Flermoen

Samhandling mellom kommuner og helseforetak. Erfaringer fra Midt-Telemark. Geir Møller og Solveig Flermoen Samhandling mellom kommuner og helseforetak Erfaringer fra Midt-Telemark Geir Møller og Solveig Flermoen TF-rapport nr. 266 2010 TF-rapport Tittel: Samhandling mellom kommuner og helseforetak. Erfaringer

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN IGANGSETTING AV HOVEDPROSJEKT SOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID ELLER I EGEN REGI

SAMHANDLINGSREFORMEN IGANGSETTING AV HOVEDPROSJEKT SOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID ELLER I EGEN REGI Arkivsaksnr.: 10/2138-24 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst SAMHANDLINGSREFORMEN IGANGSETTING AV HOVEDPROSJEKT SOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID ELLER I EGEN REGI Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023

Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023 Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023 Oppdatering og videreutvikling av strategiene i Eldremelding 2006 2015 og Omsorgsmelding 2008 2015 Vedtatt av kommunestyret 29. januar 2014 Mestrings- og omsorgsmelding

Detaljer

Pasienten som partner i virtuelle team

Pasienten som partner i virtuelle team Forprosjekt Pasienten som partner i virtuelle team 14. april 2014. 1 Prosjekttittel: Pasienten som partner i virtuelle team Behovsområde: Elektronisk samhandling Prosjekteier i HS: Universitetssykehuset

Detaljer

Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder IS-1154 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3.april 2003 nr. 450 Heftets tittel: Kommunenes helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Vedtatt 20. juni 2013 Kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen er avhengig av god opplæring. Innhold 1. Innledning strategiske forutsetninger...

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Sosial- og helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: 81 02 00 50 Faks: 24 16 30 01 Bestillingsnummer: IS-1486 www.shdir.no IS-1486 Rapport Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og

Detaljer

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport fra RO mars 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal

Detaljer

IS-1877. Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen

IS-1877. Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen IS-1877 Et trygt fødetilbud Kvalitetskrav til fødselsomsorgen Heftets tittel: Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødeselsomsorgen Utgitt: 12/2010 Bestillingsnummer: IS-1877 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Sekretærer: Kristine Kallset Ellen Rønning-Arnesen Siri Holland

Innholdsfortegnelse. Sekretærer: Kristine Kallset Ellen Rønning-Arnesen Siri Holland 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: En helsepolitikk for vår tid... 2 Kapittel 2: Gode liv

Detaljer

Handlingsplan 2013 2017. Inn på tunet

Handlingsplan 2013 2017. Inn på tunet Handlingsplan 2013 2017 Inn på tunet Forord Dagens samfunnsutvikling med en økende aldrende befolkning, behov for alternative opplæringsarenaer for barn og unge og arbeidstreningsbehov for personer som

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF SAMARBEIDSAVTALE mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innledning Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 6 1 mfl pålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen

Detaljer

IS-1947. Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

IS-1947. Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet IS-1947 Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet 1 Heftets tittel: Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Rapport overlevert 28.02.2014. Mette Hafstad prosjektleder

Rapport overlevert 28.02.2014. Mette Hafstad prosjektleder Rapport overlevert 28.02.2014 Mette Hafstad prosjektleder 1.1 Vedtak I Kommunestyrene 3 1.2 Mål For Delprosjekt Kompetanse 2011 3 2.1 Konkrete oppdrag som skal gjennomføres: 5 2.2 ORGANISERING 8 3.1 KOMPETANSEPLANARBEIDET

Detaljer

Fra Ny GIV til varig givende

Fra Ny GIV til varig givende ØF-rapport 01/2014 Fra Ny GIV til varig givende Om samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for bedre gjennomføring av det 13-årige opplæringsløpet av Maria Røhnebæk Tonje Lauritzen Torhild Andersen ØF-rapport

Detaljer

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste - Et fullverdig liv Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste Forord Den norske legeforening arbeider kontinuerlig med fagutvikling. I perioden 2013-2015 har Legeforeningen bl.a. valgt å fokusere

Detaljer

utredningsserie Statens helsetilsyn 2-2000 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692

utredningsserie Statens helsetilsyn 2-2000 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692 utredningsserie 2-2000 Statens helsetilsyn KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE

Detaljer

Årlig melding 2014 for Helse Nord til Helse- og omsorgsdepartementet

Årlig melding 2014 for Helse Nord til Helse- og omsorgsdepartementet Årlig melding 2014 for Helse Nord til Helse- og omsorgsdepartementet Innhold 1. Innledning 3 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag 3 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i

Detaljer

Utviklingsplan for Sykehuset Innlandet

Utviklingsplan for Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet HF: Utviklingsplan for Sykehuset Innlandet Ú For fremtidens pasienter Trysil Hedalen versjon 1.2 Innhold 1. Innledning.... 6 1.1 Bakgrunn.... 6 1.2 Tidligfaseplanlegging.... 6 1.3

Detaljer

Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001 2009) Sluttrapport - Syntese og analyse av evalueringens delprosjekter

Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001 2009) Sluttrapport - Syntese og analyse av evalueringens delprosjekter Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001 2009) Sluttrapport - Syntese og analyse av evalueringens delprosjekter Evaluering Divisjon for vitenskap Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd

Detaljer

Brukermedvirkning i TSB en myte?

Brukermedvirkning i TSB en myte? Erik Torjussen, Hilde Lytomt Harwiss og Ingrid Amalia Havnes Brukermedvirkning i TSB en myte? en nasjonal kartlegging av brukermedvirkning i Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) 1 Nasjonal

Detaljer

KAN REHABILITERINGEN BLI BEDRE?

KAN REHABILITERINGEN BLI BEDRE? KAN REHABILITERINGEN BLI BEDRE? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT 12.06.09 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1 Vurderingskriterier... 1 1.2 Avgrensing... 2 1.3 Problemstillinger... 2 1.4 Rådmannens kommentarer...

Detaljer

Rapport pilot intermediære tjenester 2 mai 2012

Rapport pilot intermediære tjenester 2 mai 2012 Rapport pilot intermediære tjenester 2 mai 2012 Rapport pilot intermediære tjenester side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. MÅL OG MANDAT... 5 4. PROSESS... 5 5. KARTLEGGING...

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Demensplan 2015

PROSJEKTRAPPORT. Demensplan 2015 PROSJEKTRAPPORT Demensplan 2015 Kunnskap og erfaringsdeling - et tilbud til kommunene i Nord-Trøndelag fra Utviklingssenter for sykehjem, Verdal kommune Verdal oktober.2013, Ingunn Sund Forbord, prosjektleder

Detaljer

Prosjekt HjemRehabilitering 1

Prosjekt HjemRehabilitering 1 1 Forord Dette utviklingsprosjektet som beskrives i rapporten ble gjennomført i Sandvika område i Bærum kommune i tidsrommet mars 2000 desember 2002. Prosjektet er fullfinansiert av Bærum kommune. Siktemålet

Detaljer