IT FOR ET NYTT KRAFTMARKED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IT FOR ET NYTT KRAFTMARKED"

Transkript

1 IT FOR ET NYTT KRAFTMARKED EN RAPPORT OM IKT-UTFORDRINGER NÅR DET NORSKE KRAFTMARKEDET ENDRES MARS 2014 RRev. 1.1

2 Denne rapporten er utarbeidet av Radar Ecosystem Specialists AB på oppdrag fra Tieto. Rapporten gir et oversiktlig bilde av de utfordringer norske kraftselskapers IKTorganisasjoner står ovenfor når markedet forvandles mot et felles nordisk sluttbrukermarked for kraft. Kunnskapsgrunnlaget for denne rapporten består av Radars kvantitative og kvalitative forskning, kombinert med åpne kilder, gjennomførte intervjuer og med støtte fra Radars eksisterende modeller for produksjon og leveranse av IKT. Rapporten kan brukes som støtte eller inspirasjon for hvordan en aktør i det norske kraftmarkedet skal handle innenfor IKT-feltet i den nåværende situasjonen. Radar, Tieto eller tredjepart kan imidlertid ikke holdes ansvarlig for vedtak som er fattet på grunnlag av denne rapporten. Radar Ecosystem Specialists Döbelnsgatan 24, S Stockholm /

3 1. SAMMENDRAG Det norske kraftmarkedet er nå inne i sin største transformasjon siden kraftnettet først ble bygget. Dette skyldes innføringen av AMS, den sentrale datahubben og sannsynligvis også samfakturering (combined billing). Det nye markedet vil være vesentlig mer transparent, og det blir da vanskeligere å gjennomføre endringer på inntektssiden for å opprettholde lønnsomheten. Samtidig blir det nye muligheter for å automatisere virksomhetsprosessene og å styre produksjonen gjennom økt informasjon. En avgjørende forutsetning for å kunne konkurrere i det nye markedet, er å redusere kostnadene gjennom automatisering og effektivisering. Konkurransen om kundene vil i hovedsak bestå av å kunne tilby attraktive og verdiøkende tjenester, og å gjøre det før konkurrentene. IKT spiller en sentral rolle for hvor godt aktørene i kraftmarkedet kommer til å kunne tilpasse seg og dra fordeler av de nye forutsetningene. Endringene som nå skjer, og de mulighetene de gir, er for en stor del rene IKT-prosjekter. Selv om det avgjørende slaget om kundene fortsatt ligger noen år fram i tid, vil 2014 være et helt avgjørende år for framtiden. Skal IKT-organisasjonene kunne samle nok kraft, ressursog kompetansemessig, til å møte innovasjonsbehovet om noen få år, og ha en kort «time-tomarket» for nye, innovative og kundeorienterte tjenester, må grunnlaget legges allerede nå. For nettselskapene gjelder i hovedsak de samme tidsmessige forutsetningene, men utfordringen er da først og fremst å optimalisere og automatisere for å takle reduserte inntekter og å unngå uønskede konsolideringsvedtak. Den grunnleggende forutsetningen for å oppnå tilstrekkelig innovasjonskraft, både for kraftomsetningsselskaper og netteiere, er å redusere kostnadene for sin «basisproduksjon» av IKT drastisk. Aktørene i kraftmarkedet har i dag en høy grad av egenprodusert IKT, og kjøper IKT i transaksjonsbaserte forretningsmodeller. For å senke kostnadene, må IKTorganisasjonene øke IKT-modenheten og gå over til mer verdibaserte forretningsmodeller med andre ord forretningsmodeller hvor de betaler for den IKT de faktisk bruker, og hvor virksomhetsnytten står i forhold til kostnaden. Innføringen av AMS er i stor grad et IKT-prosjekt, og er på alle måter helt avhengig av IKTorganisasjonens evne til å møte virksomhetens behov. For nettselskapene er det helt avgjørende å ha tilstrekkelig IKT-støtte for å optimalisere selve utrullingen, og senere for å kunne håndtere og dra nytte av de informasjonsstrømmene som oppstår. For å kunne dra nytte av fordelene som de endrede forutsetningene innebærer så tidlig som mulig, bør arbeidet begynne snarest mulig. Selv om alle tekniske detaljer ved innføringen av Elhub ennå ikke er fastsatt, finnes det ingen hindringer for å handle, bortsett fra med hensyn til selve integreringen av hubben. For at kraftomsetningsselskapene skal kunne konkurrere med smarte og innovative tjenester til sluttbrukerne (og unngå å bli liggende etter i tid sammenliknet med konkurrentene), må strategi og anskaffelse/implementering av det underliggende systemet påbegynnes allerede i løpet av Høyest prioritet har kundeinformasjonssystem (KIS), CRM/BI og fakturahåndteringssystem, som alle bør være på plass innen den nasjonale datahubben innføres. Etter at datahubben er innført, må IKT-organisasjonen fokusere på endringsarbeid og innovasjon. En stor forandring som kommer til å skje gradvis i løpet av de neste fem til ti år, er IKTorganisasjonens rolle. Etter hvert som mer og mer IKT anskaffes eksternt eller utvikles av en tredjepart, vil IKT-organisasjonens rolle gå fra å være produserende til å bli strategisk/rådgivende. Med dette kommer også endrede kompetansekrav for de interne ressursene.

4 2. INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNHOLD VEIEN MOT ET NYTT MARKED... 5 LEVERANDØRENES UTFORDRINGER I DET NYE MARKEDET... 5 IKT-ORGANISASJONENES UTFORDRINGER SKAPE ROM FOR INNOVASJON... 7 NØKKELEN TIL LAVERE DRIFTSKOSTNADER... 8 AUTOMATISERTE VIRKSOMHETSPROSESSER... 8 PRIORITERE DYNAMISKE FORRETNINGSMODELLER STEGET FORAN ELLER STEGET ETTER TID OG ALDER AVGJØR FORSINKET PRODUKTIVITET AMS OG AUTOMATISERTE PROSESSER TRE PRIORITERTE OMRÅDER KRAFTMARKEDET I IKT-INVESTERINGER LØNNER SEG SMIDIGE OG INNOVATIVE LEVERANDØRER IKT-ORGANISASJONENS NYE ROLLE... 16

5 3. VEIEN MOT ET NYTT MARKED Det norske kraftmarkedet har helt siden det nasjonale kraftnettet ble bygget, vært en bransje i kontinuerlig utvikling. Raskt voksende kapasitetsuttak, endrede teknologiske muligheter, nyvinninger og endrede regulatoriske krav har tvunget aktørene i bransjen til igjen og igjen å møte nye utfordringer. Likevel er den teknologiske utviklingen og transformasjonen av markedet som pågår nå, trolig den største endringen siden nettet ble bygget, og disse endringene vil gi nye utfordringer og muligheter for alle aktører, fra netteiere til leverandører og sluttbrukere. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fastslått at utrulling og idriftsettelse av smarte målere (AMS) med timemåling skal være gjennomført senest 1. januar Det dreier seg totalt om mer enn 2,5 millioner målere som skal erstattes, og innføringen vil koste flere milliarder. Samtidig er Statnett bedt om å sette i drift en sentral datahub for Norges leverandører og netteiere innen 1. oktober På noen tekniske områder er det fortsatt uklart hvordan den nye hubben skal fungere, for eksempel hvilke kommunikasjonsstandarder som skal brukes, og hvordan personopplysninger skal beskyttes på en tilfredsstillende måte. Et bransjefelles råd med representanter for de ulike aktørene i markedet jobber med å løse disse spørsmålene. En annen vesentlig endring som er ventet, er den såkalte samfaktureringen at kraftomsetningsselskapene også skal fakturere netteiernes avgifter, samtidig som de blir forbrukernes primære, og ofte eneste, kontaktpunkt. Det er ennå ikke fattet noen avgjørelse, men all tilgjengelig informasjon og de undersøkelser som er gjennomført, tyder på at en avgjørelse er ventet i overskuelig fremtid Senest 1. oktober skal Statnett sette i drift den nasjonale datahubben Senest 1. januar skal utrulling og idriftsettelse av AMS være ferdig LEVERANDØRENES UTFORDRINGER I DET NYE MARKEDET I et marked med fallende priser og skjerpet konkurranse, blir det stadig vanskeligere å påvirke marginene gjennom endringer på inntektssiden, ikke minst fordi økt konkurranse og transparens vil gjøre sluttbrukerne mer prisfølsomme i forhold til kjerneproduktet kraften. For kraftomsetningsselskapene innebærer det at man må bygge en dynamisk og kostnadseffektiv organisasjon med automatiserte forretnings- og tjenesteprosesser for å redusere og beholde lave kostnader og indirekte kostnader per levert kilowattime. Samtidig oppstår det et nytt potensial for å øke inntektene per levert kilowattime med innføringen av AMS og den nasjonale datahubben. Tilleggstjenester som gjør det mulig for brukeren å overvåke og styre, og/eller som gir en opplevelse av økt transparens og påvirkningsmulighet i forhold til forbruk eller prisplaner, vil mest sannsynlig skape merverdi som gjør kunden mindre prisbevisst.

6 Et annet stort potensial for kraftomsetningsselskapene er å utnytte de store mengdene med data som nå blir tilgjengelig. De leverandørene som lykkes med å strukturere og visualisere datamengdene ved hjelp av blant annet BI- og CRM-verktøy, har muligheten til både å forbedre kundehåndteringen, øke treffsikkerheten i tilbudene og til å styre virksomheten. I første omgang kommer innføringen av AMS til å være en utfordring for nettselskapene. Kostnadene ved utrulling og idriftsettelse av smarte målere kommer til å variere sterkt mellom ulike nettselskaper, avhengig av hvor godt de klarer å systematisere og effektivisere arbeidet. Logistikken rundt utrullingen er omfattende og stiller store krav til å lykkes med å integrere timeavtalen med kunden med egen ressursplanlegging og en effektiv feilhåndtering. En av de viktigste lærdommene som kan hentes fra den svenske utrullingen av nye målere som fant sted frem til 2009, er at de logistiske utfordringene lett kan undervurderes. Utfordringen blir ikke mindre i Norge, hvor en mye større andel av målerne er plassert innendørs (i kundens lokaler/bolig). Den andre delen av utfordringen for netteierne er å hente inn, håndtere og distribuere de voksende datamengdene som AMS-målerne leverer. Dette vil enten sammenfalle i tid med de prosess- og virksomhetsendringer som innføringen av samfakturering innebærer, eller så kommer det til å kreve integrasjon med eksisterende eller nye systemer for fakturering, kundebehandling og avviks-/feilhåndtering. Uansett kommer mengden av høyt prioriterte og omfattende prosjekter som skal gjennomføres samtidig, til å utgjøre en betydelig utfordring i seg selv. IKT-ORGANISASJONENES UTFORDRINGER De tekniske og forretningsmessige endringene som skjer for netteiere, leverandører og kraftprodusenter er i stor grad rene IKT-prosjekter eller prosjekter der IKT-organisasjonen spiller en fremtredende eller sentral rolle. Det er derfor avgjørende for bedriftenes fremtidige konkurranseevne at IKT-organisasjonene klarer å være proaktive for å redusere endringskostnadene, og å sørge for at utviklings- og prosjekttidene blir kortvarige. Evnen til å frigjøre midler til innovasjon og endringsarbeid gjennom å redusere kostnadene ved den løpende driften, vil være en viktig nøkkel for IKT-organisasjonenes suksess. En annen viktig faktor er den tiden som er tilgjengelig for å fordele ut prosjektene. De bedriftene som starter endringsprosessene etter hvert som det blir mulig, vil gi IKTorganisasjonen mulighet til å unngå kostnadsdrivende tidspress og driftsstans eller feilsøking som påvirker virksomheten. Når forutsetningene for en hel bransje endres samtidig og dette krever IKT-støtte eller er rene IKT-prosjekter, innebærer det selvsagt økt etterspørsel etter kompetanse på dette området. Dette vil i neste omgang føre til at tilgjengelig kompetanse hos IKT-leverandørene blir stadig vanskeligere å få tak i, og muligens enda dyrere å anskaffe, jo nærmere den endelige gjennomføringsdatoen vi kommer. Det er viktig at IKT-organisasjonene sammen med virksomhetene tidlig gjennomfører konsekvensanalyser av den samlede IKT-berørte porteføljen med hensyn til prosjekt- og administrasjonsaktiviteter. På denne måten kan man foreta aktive valg for å optimalisere, redusere risiko og konsolidere for å oppnå større effekt og forberede virksomheten bedre ut fra et konkurranseperspektiv, det vil si å skape rom for innovasjon.

7 4. SKAPE ROM FOR INNOVASJON En virksomhet i kraftbransjen trenger økt verdiskaping fra IKT-organisasjonen, som må styrke sin innovative kapasitet og frigjøre en større del av midlene til endrings- og utviklingsarbeid. Med en normal vekst i IKT-budsjettet, betyr det at kostnadene for løpende IKT-drift basisvirksomheten må reduseres kraftig. For å lykkes med dette, må IKTorganisasjonene finne en mer kostnadseffektiv strategi for hvordan de skal produsere og levere IKT-tjenester. En stor del av de IKT- eller IKT-nære investeringene som skal foretas de kommende årene kan bli vurdert, og vil trolig bli håndtert, som engangsposter. Dermed vil de ikke bli belastet budsjettet til IKT-organisasjonen uten at det blir tilført ekstra midler til gjennomføring. På lang sikt må det likevel skje en strukturendring for hvordan IKT-budsjettenes tilgjengelige midler skal brukes. For å være konkurransedyktig i det nye markedet krever virksomhetene mer IKT-støtte, forretningsprosesser som i større grad er automatisert, og et økende antall IKT-relaterte tjenester mot sluttbruker. Dette krever stor dynamikk og innovasjon i IKTorganisasjonenes budsjetter. Fordeling av tilgjengelig IKT-budsjettet: IKT-budsjettutvikling, CAGR 2 5 % 14 % 50 % 86 % 50 % Løpende drift og optimalisering Endring, utvikling og innovasjon I dag brukes i gjennomsnitt 86 % prosent av kraftselskapenes IKT-budsjetter til løpende drift og optimalisering, mens bare 14 % er allokert til innovasjons-, utviklings- og endringsarbeid. Skal man klare å unngå et løpsk IKT-budsjettet og likevel oppnå tilstrekkelig effekt, må budsjettfordelingen nærme seg et 50/50-forhold mellom drift og innovasjon i løpet av de neste 10 årene.

8 NØKKELEN TIL LAVERE DRIFTSKOSTNADER Et flertall av virksomhetene i bransjen har i dag IKT-modenhet tilsvarende Radars kategori «Standardisert», eller er i grenselandet mellom det og «Optimalisert». Det avgjørende for evnen til å senke kostnadene for løpende drift er at virksomheten ved hjelp av en gjennomarbeidet strategi oppnår IKT-modenhet «Optimalisert» eller helst «Dynamisk» (sistnevnte bør være målet). Ved å endre hvordan IKT produseres og leveres fra en transaksjonsbasert modell, der verdien måles i timer eller enheter, til en dynamisk modell, med dynamisk betaling basert på effekt og bruk, reduseres virksomhetens IKT-kostnader til å omfatte det som faktisk benyttes og er verdiskapende. Radars modell for IKT-modenhet: IT-MODENHET PRODUKSJONS- OG LEVERANSEFORMER RESSURSFORDELING Dynamisk Egen regi Åpen IKT («as a service») Innovasjonskraft Optimalisert Egen regi Outsourcing Sky BPO Standardisert Egen regi Outsourcing BPO Drift Grunnleggende Hovedsaklig i egen regi Diagramforklaring: Med den standardiserte IKT-modenheten benyttes det i hovedsak outsourcing av typen 1.0, dvs. transaksjonsbasert og målt i enheter eller timer uansett om eller hvordan de brukes eller skaper verdi. Det som kjennetegner «Åpen IKT» er at tjenester og funksjoner betales basert på hvilken effekt som benyttes og hvilken verdi de skaper, ikke ut fra antall arbeidstimer eller et fast avtalt antall enheter. Åpen IKT kan bestå av for eksempel delvis outsourcing 2.0 og skytjenester. AUTOMATISERTE VIRKSOMHETSPROSESSER Innføringen av den nasjonale datahubben vil innebære en bransjefelles standard for kommunikasjon mellom kraftomsetningsselskaper og nettselskaper. Prosessene dem i mellom vil dermed bli fullstendig automatisert, og erstatte dagens individuelle og ofte manuelle arbeidsmåter. For både netteiere og kraftomsetningsselskaper innebærer dette en ny mulighet til å bygge videre på disse prosessene i egen virksomhet, og til å bruke disse som grunnlag for å automatisere egne interne prosesser fullt ut. Gjennomføringen bør likevel gjøres i omvendt rekkefølge for å oppnå maksimal effekt så tidlig som mulig. Det er med den eksisterende kunnskapen fullt mulig å starte både det strategiske og det operasjonelle arbeidet med virksomhetsendringer og oppbygging av IKT-støtte. Det tar vanligvis mellom tre og fem år etter at vedtaket fattes og til man får full effekt av en endret virksomhetsprosess. En av flere potensielle hindringer for å oppnå tidlig glede av effektene, er den tiden IKT-organisasjonen krever for å utvikle/anskaffe og implementere nødvendig IKT-støtte til virksomheten. For å kunne dra nytte av de mulighetene som den nasjonale datahubben innebærer, burde derfor arbeidet med å kartlegge eksisterende prosesser og å lage en strategi for hvordan disse skal endres og hvilken IKT-støtte som kommer til å trengs i 2016, vært påbegynt allerede.

9 PRIORITERE DYNAMISKE FORRETNINGSMODELLER For å redusere kostnadene ved basisproduksjon av IKT (og derigjennom styrke innovasjonskraften) anbefaler Radar de virksomheter som ennå ikke har påbegynt sitt strategiarbeid, om å gjøre dette umiddelbart. Senest i løpet av 2014 bør det operative arbeidet med å endre produksjons- og leveransemåten for IKT være påbegynt, med tydelig retning oppover i Radars modell for IKT-modenhet. Målet må være at hver enkelt komponent i IKT-infrastruktur, systemdrift og applikasjonsdrift skal flyttes til en så dynamisk forretningsmodell som mulig for den enkelte komponenten. Eksisterende forretningsprosesser bør kartlegges så snart som mulig, og arbeidet med å utvikle en strategi for konvertering til forretningsprosesser som er tilpasset de forutsetninger som gjelder fra 2016, bør være ferdigstilt i løpet av Det samme året, eller så snart som mulig, bør det operative endringsarbeidet også påbegynnes.

10 5. STEGET FORAN ELLER STEGET ETTER Mens behovet for endring de neste fem årene er større enn noen gang, velger den gjennomsnittlige aktøren i kraftmarkedet å redusere sitt aktivitets- og investeringsnivå på IKT-feltet. De gjør det stikk motsatte av hva andre bransjer har gjort i lignende situasjoner, og det kan bli en kostbar forsiktighet for de aktørene som ikke tar ledelsen med en proaktiv IKT-strategi. Det er en overhengende fare for at de selskapene som er avventende i dag, vil sakke akterut om to til fire år, når alt skal gjennomføres samtidig og konkurrenter allerede drar nytte av fordelene som markedsendringene gir. Radars kvantitative forskning viser at aktørene i kraftmarkedet har redusert sin aktivitet innenfor endringsarbeid og fornyelse av IKT-porteføljen de siste årene. Dette forklares i dybdeintervjuer (noe forenklet) med at mange aktører ønsker å «vente og se» hvordan de nye forutsetningene og regulatoriske kravene ser ut i detalj, før de foretar seg noe. Dette er diametralt forskjellig fra hvordan aktører i andre bransjer har reagert når de har vært stilt overfor tilsvarende endringer. Bank- eller telekomsektoren kan brukes som sammenligning. Begge disse har for ikke altfor lenge siden gjennomgått lignende endringer som kraftmarkedet i Norge nå står overfor. Banksektoren har i mange år gjennomført standardiseringer av informasjonsutveksling og transaksjoner både innenlands og internasjonalt. Telekomsektoren har ved flere anledninger i løpet av 2000-tallet utført tekniske standardiseringsarbeider nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Telekomsektorens endringer er mer lik endringene som kraftmarkedet nå står overfor, på den måten at en tidlig oppstart av endringsarbeidet motiveres av et fremtidig marked hvor evnen til å levere verdiøkende tjenester med kort «time-to-market» er avgjørende. I begge eksemplene ovenfor er det en klar økning i aktiviteten innenfor de berørte teknologi- og markedsområdene både før og etter at de formelle regulatoriske kravene eller bransjeavtalene har vært på plass. Aktivitetsnivå før, under og etter større endringer som påvirker bransjen: Aktivitetsnivå Normal År før/etter endringen trådte i kraft Referansepunkt (Benchmark) Kraftbransjen Diagramforklaring: Med aktivitetsnivå menes gjennomførte investeringer og aktiverte utviklings- og integrasjonsprosjekter som gjelder IKT-infrastruktur eller virksomhetsnære systemer. «Normal» er fastsatt per bransje med et gjennomsnittlig aktivitetsnivå i forhold til omsetning. «Referansepunkt» utgjøres av bank- og telekombransjene før, under og etter kjente, større endringer i bransjene som kan sammenlignes med den endringen som nå skjer i kraftbransjen.

11 «Kraftbransjen» er fra år -2 og framover (stiplet linje) en prognose basert på dagens situasjon og kjente behov og forutsetninger. TID OG ALDER AVGJØR Den kommende omgjøringen i markedet endrer kravene til virksomhetssystemer både hos nettselskaper og kraftomsetningsselskaper i en slik grad at de systemene som ikke må skiftes ut helt, må endres fundamentalt. Det konstateres at alder er et viktig element for et virksomhetssystem. Alder driver både endringen i den interne brukertilfredsheten, produktiviteten og kostnadene på en måte som kan beskrives som tydelige topper og daler i et linjediagram. Sett fra et økonomisk perspektiv, oppstår kostnadene lenge før systemet blir tatt i produksjon. Senere kommer det nye kostnader ved oppgraderinger, som er vanskelige å fordele over en lengre tid, og dette gir klare kostnadstopper. Gjennom levetiden til et virksomhetssystem skjer oppgraderinger eller større oppdateringer gjennomsnittlig hvert fjerde år, og sammen med en stor anskaffelseskostnad gir dette en kostnadskurve som ligner på den som blir vist under. Kostnadskurve for virksomhetssystem: Produksjonssetting Kostnad År før/siden produksjonssetting Det kostnadskurven viser, i tillegg til kostnadsfordelingen, er at et virksomhetssystem i gjennomsnitt settes i produksjon tre år etter vedtaket om implementering. Det betyr at systemer som skal være på plass i 2016, allerede burde ha vært initiert gjennom et slags forprosjekt for å minimere kostnadsdrivende tidspress og fremtidig risiko. Fordi mange kostnader er felles for systemer kan en virksomhet tilfredsstille grunnleggende investeringsbehov allerede tidlig i implementeringsfasen. I tillegg til at kostnadene blir fordelt litt jevnere gjennom hele livssyklusen, vil det innebære at virksomheten kan være litt mer forberedt slik at implementeringen kan fullføres raskere og nå et system som er satt i produksjon, ved å ha en kortere startstrekning for «de siste prosentene». Dette er også viktig for produktiviteten knyttet til systemet. En produktivitet som ikke oppnås helt fra starten, men som kommer etter noen år i produksjon.

12 FORSINKET PRODUKTIVITET Et virkomhetssystem er mest produktivt sett fra brukerens perspektiv et sted mellom år fem og seks, men har nådd nesten full kapasitet allerede i det andre året. Etter de første årene påvirkes produktiviteten i stadig større utstrekning av oppgraderinger og andre større primære endringer som blir drevet av både teknologiske og virksomhetsmessige endringer i forventningene til hvordan systemet skal fungere. Produktivitetsnivå for virksomhetssystem: Produksjonssetting Forvaltning Produktivitet År siden produksjonssetting Når det gjelder sammenhengen mellom systemets innebygde produktivitet, alder og tidspunkt for investering, finnes det noen viktige observasjoner fra andre bransjer som har gjennomgått lignende endringer. Ved for eksempel å ta kostnadene ved å forberede integrasjoner og andre systemforberedelser, som er de samme uansett hvordan de tekniske detaljene kommer til å se ut i fremtiden, blir det mulig å fremskynde produktivitetskurven. En positiv forskyvning betyr store muligheter for konkurransefortrinn siden alle aktørene i markedet ellers har omtrent like forutsetninger, formet av de samme regulatoriske kravene. Forskjøvet produktivitetskurve for virksomhetssystem: Produksjonssetting Produktivitet Forskyvning 6-12 måneder År siden produksjonssetting Det gir dermed en mulighet til å posisjonere sin egen virksomhet 6 12 måneder før konkurrentene startskuddet går nemlig samtidig for alle, og det er bare egne forberedelser (investeringer) som blir avgjørende. Den reaktive tilnærmingen ikke umiddelbart å starte på prosjektet selv om de siste få prosentene av kravspesifikasjonene ennå ikke er fastsatt vil straffe seg når konkurrentene som følger en proaktiv og smidig modell, gjør det motsatte. Da er virksomhetens forutsetninger allerede kraftig svekket med IKT som bremsekloss og syndebukk.

13 AMS OG AUTOMATISERTE PROSESSER For netteiere er det første sentrale prosjektet å begynne innføringen av AMS eller, dersom det allerede er påbegynt, å fortsette å optimalisere prosessen. Like sentralt er det å forberede egne systemer for håndtering av dataene som siden skal leveres fra AMS. Med de ledetider og produktivitetskurver som gjelder for virksomhetssystemer, må dette arbeidet settes i gang i 2014 for å unngå forsinkelser og/eller kostnadsdrivende tidspress på et senere stadium. Konkurransen om den tilgjengelige kompetansen hos IKT-leverandørene kommer også til å øke gradvis fram til innføringen av AMS skal være ferdig. Ikke minst for de mindre netteierne vil det bli stadig vanskeligere å engasjere riktig kompetanse. Det finnes i dag ingen hindringer for å påbegynne og gjennomføre utrullingen av AMS, eller for å anskaffe og implementere nødvendige systemer. Integrasjonen som senere skal skje med den nasjonale datahubben, er ikke i seg selv avhengig av hvilke kommunikasjons- eller dataformater som brukes i interne systemer. Radar kan i dag ikke se noen grunn til ikke å følge bransjeorganisasjonen Energi Norges anbefalinger om kommunikasjon mellom målere og systemer. Det finnes også generelle fordeler, som gjelder uavhengig av bransje eller virksomhetssystem, ved å ta sikte på bruk av åpne standarder for å unngå innlåsingseffekter eller dyre integrasjons-/transformasjonsprosjekter i fremtiden IKT blir et avgjørende år der proaktive aktører skilles fra de reaktive har en sentral rolle for nettselskapenes evne til å oppnå nødvendig effektivitet Når disse første skrittene er tatt, eller i det minste besluttet, kan neste nøkkelprosjekt initieres automatisering og effektivisering av prosesser. Én av de største fordelene for netteierne når den nasjonale datahubben blir satt i drift, er muligheten til å redusere virksomhetens produksjonskostnader ved å automatisere de interne prosessene, basert på standarder som er felles for bransjen. Evnen til å automatisere og effektivisere produksjonen (feilhåndtering, kundeendring, osv.), som i stor grad er rene IKT-prosjekter, kombinert med evnen til å transformere virksomheten ut fra nye forutsetninger (samfakturering, færre kontakter med sluttbruker, kredittrisiko mot strømleverandør, osv.) vil på lang sikt ha stor innvirkning på lønnsomheten til virksomheten. Dette kan også ha en innvirkning på fremtidige konsolideringsdiskusjoner på nasjonalt politisk nivå. Hvis også de mindre netteierne lykkes med sine tiltak for effektivisering og kostnadsredusering, forsvinner dette som et argument for ytterligere konsolidering av markedet. De bedrifter som ønsker å være proaktive og dra nytte av mulighetene som er nevnt tidligere, må gjøre det mulig for IKT-organisasjonene sine å påbegynne nøkkelprosjektene så snart som mulig. Ifølge implementasjons- og produktivitetskurver for virksomhetssystemer som er vist tidligere, innebærer hver dag som nå går ytterligere én dag uten de fordeler som kan oppnås.

14 TRE PRIORITERTE OMRÅDER Sammenlignet med nettselskapene har kraftomsetningsselskapene en enda større mulighet til å være proaktive i sin IKT-strategi og forandring av IKT-porteføljen, men tar også en mye større risiko hvis de velger å «vente og se». Kraftomsetningsselskapene har tre prioriterte endringsområder, som alle er relatert til eller avhengig av IKT-organisasjonen, som må påbegynnes så snart som mulig og gjennomføres samtidig for ikke å risikere å miste konkurransekraft framover. Systemstøtte for håndtering av kundeinformasjon/kundedata (KIS) System for kunderelasjoner og forretningsplanlegging (CRM/BI) Systemstøtte for helautomatisk fakturahåndtering (Billing) For å kunne dra nytte av fordelene med den nasjonale datahubben umiddelbart, må behovene på disse tre områdene være møtt på forhånd. Selv om ikke alle de tekniske detaljene for integrasjon med hubben er klare, og det ikke er kjent nøyaktig hvordan de automatiserte prosessene som er felles for bransjen kommer til å se ut, er ikke det i seg selv noe hinder for å handle innenfor de tre områdene som er nevnt ovenfor. Uansett hvilke kommunikasjonsstandarder og dataformater som brukes for utveksling av kundedata, må kundeinformasjonssystemet til det enkelte kraftomsetningsselskapet integreres med hubben. For å unngå merkostnader, vil Radar likevel anbefale kraftomsetningsselskapene å prioritere allerede eksisterende og åpne formater. Likeledes er det ikke avgjørende for muligheten til å anskaffe, utvikle eller modernisere faktureringssystemer om det blir en del av en helautomatisk prosess, hvor detaljerte kundedata fra hubben brukes som underlag for faktureringen, eller om samfakturering blir en realitet, og nettselskapenes avgifter også skal integreres i faktureringen. Derimot er det avgjørende at det blir foretatt en konsekvensutredning for de to ulike scenariene, og at systemet anskaffes/utvikles med kunnskap om begge de to mulige alternativene. Den primære grunnen til at disse tre områdene bør gjennomføres før datahubben tas i full drift, er at de tilgjengelige IKT-ressursene da må samles for å oppnå en kort «time-tomarket» for utviklings- og innovasjonsprosjekter med kundeopplevelsen i sentrum. De aktører som ikke har styrke til å samle seg rundt dette om to til fire år, risikerer å miste kunder til leverandører som har vært mer proaktive i sin strategi, og som dermed kan levere flere og bedre verdiøkende tjenester som gir opplevd kundeverdi.

15 6. KRAFTMARKEDET I 2025 Et konkurransenøytralt og transparent kraftmarked med lave marginer betyr at prisspørsmålet ikke er det avgjørende konkurransepunktet mellom kraftomsetningsselskapene i I stedet er det smarte tjenester med kort «time-tomarket» som avgjør slaget om kundene. For netteierne har reduserte marginer gjort effektivisering og automatisering gjennom IKTstøtte til de mest lønnsomme strategiske investeringene. IKT-organisasjonene har endret rolle fra å være en produserende til å bli en strategisk og rådgivende ressurs noe som innebærer behov for nye/andre typer kompetanse. Ett av målene med de regulatoriske og teknologiske endringer som nå skjer, er å nå fram til et felles nordisk sluttbrukermarked der konkurransen er fri og skjer på like vilkår. Det er umulig å si nøyaktig hvordan markedet og forutsetningene kommer til å se ut, men med støtte av beslutninger som allerede er tatt, konsekvensene av disse og de diskusjonene som føres, er følgende scenario ikke usannsynlig. I år 2025 er navet i det felles nordiske markedet fire sammenkoblede nasjonale hubber. Sammen fungerer de i praksis som én enkelt felles portal og standard for utveksling av informasjon, og er kjent som «den nordiske hubben». Den forbedrede presisjonen i produksjon og distribusjon av elektrisk kraft har redusert kostnadene for å levere elektrisitet betydelig. På mange måter kan man si at bransjen er kommet i takt med tiden både når det gjelder teknologi og produksjon, og blitt 2000-tallsaktig. Informasjonen og styringsevnen, kombinert med nye fysiske overføringspunkter, har også gitt bedre muligheter for eksport av elektrisitet. IKT-INVESTERINGER LØNNER SEG For nettselskapene er den største endringen at det i flere nordiske land har skjedd konsolideringer av nettområdene, og at prismarginene har blitt presset ytterligere. Samfakturering har gjort at nettselskapene i svært liten grad jobber med kundeservice mot sluttbruker. I stedet fungerer nettselskapene som underleverandører til kraftomsetningsselskapene. De nettselskapene som har oppnådd økonomisk suksess (og dermed kanskje har unngått ytterligere konsolidering), er de som har klart å automatisere og effektivisere virksomhetsprosessene sine kraftig ved hjelp av IKT-støtte. Sammenlignet med ti år tidligere er IKT-budsjettenes andel av omsetningen betydelig høyere, selv om kostnadene for basisproduksjon av IKT er kraftig redusert. I stedet har virksomhets- og prosessoptimalisering gjennom IKT-støtte blitt det mest lønnsomme området for strategiske investeringer. Et stort antall nettselskaper påvirkes fortsatt økonomisk av innføringen av AMS. De selskapene som undervurderte kompleksiteten i prosjektet, eller som startet prosessen for sent og dermed fikk uønskede merkostnader, er fortsatt ikke fullt ut økonomisk restituert. SMIDIGE OG INNOVATIVE LEVERANDØRER Økt transparens og smarte tjenester for sluttbrukerne har gjort prisspørsmålet sekundært i konkurransen mellom kraftomsetningsselskapene. Ved at det har blitt så enkelt å sammenligne og vurdere strømleverandørene, har leverandørenes «påslag» på spotprisen så å si blitt identisk mellom ulike leverandører og ulike geografiske områder i Norden.

16 Den primære konkurransen mellom leverandørene skjer i stedet på tjenesteområdet. God kundeservice, lav innelåsingsfaktor for kundene og smarte tjenester er avgjørende. I enda noen år kan en tilstrekkelig god verdiøkende tjeneste kompensere for eller rettferdiggjøre en litt høyere pris, men kundenes forventninger om hva som skal inngå i den lave prisen, øker dramatisk. Flere strømleverandører som hadde en stor markedsandel ti år tidligere, opplever nå at de gylne tidene er over. Mens disse store aktørene kjempet for å omstille virksomheten og hadde problemer med å holde en kort «time-to-market» for sine verdiøkende tjenester, kom et stort antall mindre aktører inn på markedet, og klarte å utnytte uoverensstemmelsen mellom kundenes forventninger og det disse aktørene klarte å utføre. Situasjonen er ikke helt ulik hvordan telekommarkedet så ut tidlig på 2000-tallet, med smidige og innovative mindre leverandører som stadig utfordrer de største med ny teknologi, lavere priser og enklere prisplaner. IKT-ORGANISASJONENS NYE ROLLE For IKT-organisasjonene både hos nettselskapene og kraftomsetningsselskapene har virkeligheten endret seg dramatisk, fra å være utøver til å være innkjøper og strategisk støtte, etter hvert som stadig mer IKT kjøpes inn som tjenester og finansieres av virksomhetsbudsjettene. IKT har blitt en stadig viktigere strategisk ressurs for virksomheten, men svært lite av IKTproduksjonen skjer i egen regi. I stedet kjøpes IKT-infrastruktur og -kapasitet som tjenester, og de verdiøkende tjenestene som tilbys til sluttbrukerne, er i hovedsak utviklet av og kjøpes som en tjeneste fra tredjepart. De IKT-organisasjoner som har klart å tilpasse seg sin nye rolle i virksomheten, innehar nå en annen kompetanse enn før. De operative IKT-ressursene har blitt erstattet av ressurser med kompetansefokus på strategi, virksomhetsstøtte, innkjøp og integrering. Underveis har «IKT» både vært suksessfaktoren for de selskapene som har lyktes, og blitt beskyldt for å være årsaken til at andre selskapers har mislyktes. Om det ti år tidligere var virksomhetens ansvar å stille krav til og skape forutsetninger for IKTorganisasjonen, eller om det var IKT-organisasjonens ansvar å forberede virksomheten på det som skulle komme, blir til slutt et akademisk spørsmål for de virksomhetene som havnet i kjølvannet. Det virkelig interessante spørsmålet vil i stedet være hvor langt etter de reaktivt styrte virksomhetene havnet bak dem som hadde en proaktiv IKTstrategi.

17

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Virksomhetsarkitektur og AMS

Virksomhetsarkitektur og AMS Virksomhetsarkitektur og AMS Svein A. Martinsen, Leder IT strategi og forretningsstøtte Virksomhetsarkitektur i praksis 07. juni 2012 Virksomhetsarkitektur Forretningsområder i Troms Kraft Energiproduksjon

Detaljer

Norge og 2,5 mill målere vs EU og 225 mill målere. Arve Haugseth

Norge og 2,5 mill målere vs EU og 225 mill målere. Arve Haugseth Norge og 2,5 mill målere vs EU og 225 mill målere Arve Haugseth Hvorfor er det viktig å starte opp i tide for å være klar frem mot 2016/17? Hva bør jobben bestå i, og hvilke steg bør tas i hvilken rekkefølge?

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato:

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato: Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: 30. OL 2012 Vår ref.: NVE 201107296-5 ek/kmel Arkiv: 634 Saksbehandler: Deres dato: Karl Magnus Ellinggard

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

AMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen

AMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen AMS Markedskonferansen 2012 Ole Haugen UTRULLING AV AMS KREVER STORE INVESTERINGER MED KORTE TIDSFRISTER AVKLARING AV KRAV OG VALG AV TILTAK AVGJØRENDE INNFØRING AV FELLES IKT LØSNING SKAPER BEHOV FOR

Detaljer

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Dato: 21. november 2012 Dette notatet beskriver endelige konklusjoner fra Energi Norge og Energi Norges AMS-prosjekt

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014 1 Program LIBRA Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest 15. september 2014 2 HVA? HVORFOR? NÅR? 3 Program LIBRA Lager Innkjøp Budsjett Regnskap Anskaffelse Forprosjektrapport

Detaljer

Kva nytte har kraftselskapa av AMS og Smart Grid?

Kva nytte har kraftselskapa av AMS og Smart Grid? Kva nytte har kraftselskapa av AMS og Smart Grid? Terje Gjengedal Konsernsjef SFE Norges Energidager, 18.oktober Smart grids eit namn på framtidas kraftsystemmotivert av klima og samfunnets aukende avhengighet

Detaljer

Smart straum. Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet. 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker

Smart straum. Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet. 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker Smart straum Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker Utgangspunktet: AMS Ein nasjonal dugnad for eit framtidsretta og bærekraftig straumnett Smart forbruk Smarte nett

Detaljer

Strategiutvikling EDB Business Partner

Strategiutvikling EDB Business Partner Strategiutvikling EDB Business Partner Vårt utgangspunkt omgivelsene Vi planlegger ut fra at IT-sektoren generelt de neste tre år vil preges høy usikkerhet og fravær av vekst. Offentlig sektor vil fortsatt

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering.

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. Ole-Petter Halvåg Direktør Forretningsutvikling og Rammer Først et lite (?) paradoks Energi-

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Verdiskaping og skalafordeler i energibransjen. - Kan vi spare penger ved fusjoner?

Verdiskaping og skalafordeler i energibransjen. - Kan vi spare penger ved fusjoner? Verdiskaping og skalafordeler i energibransjen - Kan vi spare penger ved fusjoner? Lillesand Bjørn Einar Strandberg Rapport til NVE En kvalitativ vurdering av hvordan nettselskapenes størrelse påvirker

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012

Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012 Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012 Finnes et fasitsvar? I min bransje finnes en fasit ler publikum, er det meste

Detaljer

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as 0 Agenda 1. Kort introduksjon av BKK og vårt AMS prosjekt 2. Kan AMS-utrullingen

Detaljer

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Smartgridsenterets fagdag NTNU, 14.april 2016 Heidi Kvalvåg Seksjonsleder Sluttbrukermarked Elmarkedstilsynet, NVE Et kraftmarked i endring Brukerne i sentrum

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr Norges vassdrags og energidirektorat Vår dato 16.11.2012 Att: Thor Erik Grammeltvedt Deres dato nve@nve.no Vår referanse Deres referanse Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter Erfaringsdokumentasjon fra gjennomførte e-handelsprosjekter Formålet med vårt samarbeid med Difi Dele erfaringer Øke forståelsen for omfanget av et e-handelsprosjekt Hva kan vi lære av tidligere erfaringer?

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Forhåndsstilte spørsmål

Forhåndsstilte spørsmål Forhåndsstilte spørsmål Hva skjer om vi ikke er klar for elektronisk fakturering av statlig- og kommunal virksomhet innen de fristene som er satt i St.mld 36 (juni 2012)? Benytt web faktura portal for

Detaljer

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 NVE Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 Revidert enhet: Hadeland Energinett AS Revisjonsdato: 31.05.2007 Medvirkende for Jan A. Olsen, adm.dir. revidert enhet: Jon Ottesen, leder kundeservice Magne

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Agenda Anskaffelse av et felles skoleadministrativt system (SAS) Bakgrunn Forstudie Gjennomført arbeid Funn Analyserte alternativer Anbefaling Veien videre

Detaljer

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Smart Grid Seminar, Steinkjer, 9. april AMS og nettnytte Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Henrik.Kirkeby@sintef.no 1 Hva er poenget

Detaljer

Bruk av fødselsnummer i kraftmarkedet Bakgrunn og begrunnelse

Bruk av fødselsnummer i kraftmarkedet Bakgrunn og begrunnelse Bruk av fødselsnummer i kraftmarkedet Bakgrunn og begrunnelse Versjon 1.0 06.11.2014 Innhold 1. Innledning...1 2. Om sluttbrukermarkedet for kraft...1 3. Svakheter ved dagens metoder for identifisering

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet!

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! 16. oktober 2014 Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! Innledning til SINTEF Seminar "Hvordan få fart på byggenæringen?" ved Jan Alexander Langlo, forskningsleder, Teknologiledelse SINTEF Teknologi

Detaljer

Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hva er kundetilfredshet? "En følelse av glede eller skuffelse over hvordan man

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Visma.net. Redefining business solutions

Visma.net. Redefining business solutions Visma.net Redefining business solutions Hvorfor Visma.net Styr hele virksomheten fra én løsning Visma.net er en nettbasert forretningsløsning med ytelse på høyde med de beste lokalt installerte løsningene.

Detaljer

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter

Detaljer

STOR OG SLAPP ELLER LITEN OG KJAPP? NOEN TANKER OG REFLEKSJONER FRA BRANSJEN

STOR OG SLAPP ELLER LITEN OG KJAPP? NOEN TANKER OG REFLEKSJONER FRA BRANSJEN STOR OG SLAPP ELLER LITEN OG KJAPP? NOEN TANKER OG REFLEKSJONER FRA BRANSJEN Er dette bilde av oss? Vi er blant de 10-15 største kraftselskapene i Norge Årlig omsetning på 1,3 mrd.kr. 296 Ansatte ISO 9001/14001

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/439 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer i forbindelse

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Av Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS Sammendrag "Neste generasjon FASIT" er et bransjeprosjekt koordinert av Energi Norge. Målene

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Høringsforslag 06.10.2015. Elhub gebyrer 2017 2019

Høringsforslag 06.10.2015. Elhub gebyrer 2017 2019 Elhub gebyrer 2017 2019 Høringsforslag 06.11.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Prinsipper for gebyrmodellen... 4 Alternative gebyrelementer... 4 Fastgebyr... 4 Aktørtype... 5 Målepunkt- og volumavhengig

Detaljer

Gyldendal ASA Generalforsamling 19. mai 2008

Gyldendal ASA Generalforsamling 19. mai 2008 Gyldendal ASA Generalforsamling 19. mai 2008 Velkommen til den første generalforsamlingen i Gyldendalhuset Bygget inngår i et historisk løft hvor vi investerer 600 MNOK Investeringsløpet sluttføres våren

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Norges energidager Holmenkollen Park Hotell 18. oktober 2013 Konserndirektør Knut Hundhammer Statnett SF Tidlig 2000-tall var nettet preget av flere

Detaljer

HVEM KAN SPÅ DET NORDISKE MARKEDET?

HVEM KAN SPÅ DET NORDISKE MARKEDET? Markedskonferansen 4. november 2014 HVEM KAN SPÅ DET NORDISKE MARKEDET? Espen Fossum, Partner i Hvor smarte blir vi? Hvilke drivkrefter vil skape endring? Hvordan påvirkes konkurransesituasjonen? Hva kan

Detaljer

Bye-bye, manuell attestering

Bye-bye, manuell attestering Rapport Bye-bye, manuell attestering En rapport om automatisk fakturamatching og innkjøp-til-betaling-system. 15 ganger billigere å håndtere leverandørfakturaer digitalt enn manuelt. Les mer på visma.no/proceedo

Detaljer

Mer kontroll, effektivitet og åpenhet. Accounts Payable Canon Business Solutions

Mer kontroll, effektivitet og åpenhet. Accounts Payable Canon Business Solutions Mer kontroll, effektivitet og åpenhet Accounts Payable Canon Business Solutions Form Accounts Payable prosessen slik du vil ha den Enkle løsninger bygget for bedriften Her blir du introdusert for en enklere

Detaljer

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi

Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Kort presentasjon (Nils Terje Haavi) Siv.Ing NTNU Prosjektleder

Detaljer

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur 14. juni 2010 Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Lill Kristoffersen lill.kristoffersen@ssb.no Statistisk sentralbyrå IKT Abstract:

Detaljer

Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning. Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012

Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning. Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012 Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012 Vår visjon: For våre kunder blir strøm enklere Strømleverandøren i førersetet Tre

Detaljer

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Agenda Ringeriks-Kraft AMS Generelt Vurderinger hos Ringeriks-Kraft Erfaringer hos Ringeriks-Kraft

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

OptioFM AS. Rådgivere med kompetanse med fokus på FDVU, tilhørende virksomhetsprosesser og effektiv anvendelse av støtteverktøy

OptioFM AS. Rådgivere med kompetanse med fokus på FDVU, tilhørende virksomhetsprosesser og effektiv anvendelse av støtteverktøy 1 OptioFM AS Rådgivere med kompetanse med fokus på FDVU, tilhørende virksomhetsprosesser og effektiv anvendelse av støtteverktøy FDVU faglig bistand Strukturering og standardisering, utarbeidelse av retningslinjer/spesifikasjoner,

Detaljer

Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing. Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft

Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing. Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft Smart straum i SFE - innovasjon og internasjonal teknologisatsing Bjarne Dybvik Adm. dir. SFE Kraft Kraft i Vest, Sandane 26. 27. september 2013 Smartgrids og Smart straum Engasjerte forbrukarar er ein

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

NETT AS ENERGI. Innkjøp av nye elmålere Elmåledagene 2009 Steinar Fines Prosjektleder AMS. NTE Nett AS

NETT AS ENERGI. Innkjøp av nye elmålere Elmåledagene 2009 Steinar Fines Prosjektleder AMS. NTE Nett AS NETT AS ENERGI Innkjøp av nye elmålere Elmåledagene 2009 Steinar Fines Prosjektleder AMS NTE Nett AS Inkjøp av elmålere - Innledning Utviklingstrekk Innkjøp og avtale Elmålere og lovgivning Nøyaktighetsklasser

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Investeringsfilosofi

Investeringsfilosofi Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler

Detaljer

De fem viktigste erfaringene

De fem viktigste erfaringene De fem viktigste erfaringene ved framtidig migrering til Windows 7 Innledning IT-avdelinger må ofte takle den vanskelige balansegangen mellom å forbedre sluttbrukeropplevelsen, ivareta sikkerhet og kontroll

Detaljer

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet Olav Madland Seamless Slaget om sjøtransporten kommer til å skje i havnene SORIA

Detaljer

Arbeidskapitalundersøkelsen 2010

Arbeidskapitalundersøkelsen 2010 Arbeidskapitalundersøkelsen 2010 Agenda Arbeidskapitalundersøkelsen 2010 Metode Norske virksomheters fokus på arbeidskapitalstyring Tiltak for å forbedre arbeidskapitalen 2 Arbeidskapitalundersøkelsen

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Elsertifikater - Veien videre

Elsertifikater - Veien videre Elsertifikater - Veien videre Torkel Rolfseng Adm. Dir. Trondheim Kraft AS Konst. Direktør Storkunde og Allianse Fjordkraft AS Den endelige forskriften om elsertifikater kom Fjordkraft i hende fredag

Detaljer

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Strever du for å gjøremer med mindre? Møt utfordringen med fokus på å gjøre mer med mindre ressurser. Hva betyr mest, planet

Detaljer

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge

FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE. adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge FINANS NORGES ROLLE I UTVIKLINGEN AV BETALINGSFORMIDLINGEN I NORGE adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Oslo, 29.10.13 Finans Norge frem mot 2017 En modig og troverdig samfunnsaktør Sikre konkurransedyktige

Detaljer

Visma SuperOffice. Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog

Visma SuperOffice. Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog Visma SuperOffice Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog Utvid Visma Business med en markedsledende CRM-løsning Et godt økonomisystem hjelper bedriften med å ha kontroll på kostnadene. Et godt verktøy

Detaljer

Innbydelse til deltakelse i utredning av Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft (ESK)

Innbydelse til deltakelse i utredning av Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft (ESK) Energi Norge DEFO KS Saksbehandler: Tor B. Heiberg / 99 35 39 69 Vår ref.: 12/00093 Vår dato: 09.01.2012 Innbydelse til deltakelse i utredning av Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft (ESK) Statnett SF

Detaljer

Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi

Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Oslo, 25.09.2014 Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi Bakgrunn Norsk

Detaljer

Store penger å tjene!

Store penger å tjene! Store penger å tjene! INKÖP BESTÄLLNINGSRUTINER LEVERANSBEVAKNING GODSMOTTAGNING LAGRING LEVERANSER KAPITALBINDNING LÖNER FAKTURAHANTERING SVINN LOKALER INVENTERING REGISTERUNDERHÅLL INKURANS FRAKTER Helhetstenkning

Detaljer