Eventuelt forfall må meldes ordfører snarest på tlf / Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes ordfører snarest på tlf / Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Det vil bli gitt orientering om: - regionalt vertskap Midt-Troms. - interkommunal veterinærtjeneste v/adm.sjef Elisabeth Nutti, Salangen kommune (kl. 12).

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 59/13 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Saker til behandling Referatsaker RS 44/13 Protokoll fra ordinær generalforsamling /182 RS 45/13 RS 46/13 Melding om vedtak - Vertskommunesamarbeid om Frisklivssentral mellom Dyrøy og Sørreisa Referat Styremøte i Dyrøy Boligstiftelse den 24.juni / /276 RS 47/13 Hovedstyret i KS enstemmig om kommunestruktur 2013/403 RS 48/13 RS 49/13 Halvårsrapport 2013 Senjalegen/IK legevaktsentrallegevakt Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestenjustering av a konto beløp med virkning fra og med august 2013 RS 50/13 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - informasjon om årsavregning / / /435 RS 51/13 Tilbakeføring av overskudd for /87 RS 52/13 Halvårsrapport 2013 for samarbeidsavtale mellom Dyrøy kommune og Senja Næringshage "Den distribuerte næringshage i Dyrøy kommune RS 53/13 Avslag på søknad om tilskudd over infrastruktur (RDA) - til "Prosjektopparbeidelse av uteareal - Hurtigbåtkai"- Ny behandling ved Dyrøy kommune RS 54/13 2 millionar kroner til Midt-Troms regionråd - regjeringen.no 2012/ / /300 RS 55/13 Informasjon om nyetablert samarbeidsutvalg Barnevern 2012/69 RS 56/13 Etablering av OSO Barnevern for Troms- oppnevning av kommunalerepresentanter til styret 2012/69 RS 57/13 Vedr opprop om kommunestruktur 2013/403 RS 58/13 RS 59/13 RS 60/13 RS 61/13 Møtereferat - Dyrøy Energi / Dyrøy Vekst / Dyrøy kommune Foreløpig svar - angående veterinærtjenesten for Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen kommune - ref Kommunale næringsfond tildeling for 2013-Dyrøy kommune Melding om vedtak - Høring til forslag til grenseregulering i "Lenvikregionen" - Troms politidistrikt 2012/ / / /35

4 RS 62/13 Referat fra møte i styringsgruppa for veterinærsamarbeidet RS 63/13 Tilskudd til prosjekt Finnlandsmoan næringspark - grunnlagsinvesteringer - sak 10/ / /698 RS 64/13 Melding om vedtak - Dyrøy Utleiebygg 2013/276 RS 65/13 Innkalling til styremøte i Dyrøy Boligstiftelse den 24.juni /276 RS 66/13 Protokoll - generalforsamling Dyrøy Energi AS 2012/439 Saker til behandling PS 60/13 Direktesending av møter i kommunestyret - videreføring 2013/361 PS 61/13 Søknader om støtte til diverse tiltak over formannskapets post 2012/66 PS 62/13 Søknad om tilskudd - Dyrøyaprosjektet 2013/431 PS 63/13 Søknad om tilskudd - Cindys Kafe og Pub 2013/454 PS 64/13 Søknad om økonomisk støtte - reguleringsplan 2012/66 PS 65/13 Oppfølging k-sak 44/13 - Næringsfondet 2013/450 PS 66/13 PS 67/13 PS 68/13 Overtakelse av steinmasser i Laukeberget fra Dyrøy Båtforening Bestilling av oppdrag: Valg av løsning, detaljprosjektering/utarb.av salgsprospekt for leiligheter Utleiebygg 1 9/60 Søknad om kjøp av kommunalt område, Bjørkebakken boligfelt 2007/ / /340 PS 69/13 Eierskapsmelding Dyrøy kommune 2013/448 PS 70/13 Høring - forslag til grenseregulering i "Lenvikregionen" 2012/35 PS 71/13 Søknad om byggetilskudd - Sonja Lovise Larsen 2012/542 PS 72/13 Søknad om startlån til kjøp av bolig - Robert Digre og Esmeralda Jonathans X 2013/449 PS 73/13 Søknad om startlån til kjøp av bolig - Arve Ystmark X 2013/441 PS 74/13 Framdrift i k-sak 44/ /361 PS 75/13 Prosjekt "Sammen om en bedre kommune" - Eventuell videreføring av prosjektet i /119 PS 76/13 Søknad om opptak i velferdsteknologiprosjektet 2013/462 PS 77/13 Budsjett Drøfting budsjettgrunnlag 2013/413 Randi Lillegård ordfører

5

6 Sakertilbehandling

7 PS59/13Referatsaker

8 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\57418_fix.htm Page 1 of

9 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\57419_fix.html Page 1 of Registreres i posten, Randi og ref formannskap ØH Sendt fra ipad Videresendt melding: Fra: "Adele Altmann" <adele@bredbandsfylket.no> Til: "Ørjan Higraff" <Orjan.Higraff@dyroy.kommune.no> Emne: Protokoll fra ordinær generalforsamling 2012 CRM: [ Hei, Vedlagt følger protokoll fra Bredbåndsfylket Troms generalforsamling i Vi ønsker samtidig å informere om at årets generalforsamling avholdes torsdag 20. juni. Nærmere innkalling vil bli sendt ut. Med vennlig hilsen Dag-Kjetil Hansen Daglig leder

10

11

12

13

14

15

16 SØRREISA KOMMUNE Servicekontoret Dyrøy kommune Dyrøytunet 9311 BRØSTADBOTN Dato: Deres ref: Arkiv/arkivsak: GOO/11/680 Var ref: 5273/13 Direkte telefon: E-post: nina.pedersen dson-eisa.kommune no MELDING OM VEDTAK Kommunestyret har i møte den gjort følgende vedtak i sak 27/13, MELDING OM VEDTAK - VERTSKOMMUNESAMARBEID OM FRISKLIVSSENTRAL MELLOM DYRØY OG SØRREISA: Enstemmi som ormannska ets innstillin I. Driftsplanfor Frisklivssentralen i Dyroy og Sorreisa godkjennes. 2. Det delegeres til rådmennen å utarbeide og inngå avtale, innenforde rammene som er skissert i drifisplan. Utgiftsfordelingen skal være 40/60 somfor andre samarbeidsområder vi har med Dyroy kommune. Med hilsen K:-:)MMUNP 14JUN2013 Nina Pedersen sekretær Kopi til: +.cp: Ark kod: P! Ark. kdd:

17 Referat Styremøte i Dyrøy Boligstiftelse den 24.juni 2013 Til Stede: Per Jensen Styreleder. Saksnr.: Randi Waeng Styremedlem Duk.nr.: DYCY KaMMUNE Sak 04-13: Godkjenning av innkalling 2 7JUN2012 Vedtak: Styret hadde ingen bemerkninger til innkalling. s beh Sak 05-13: Godkjenning av saker til behandling Vedtak: Godkjent. Det kom ikke inn andre saker til behandling. I Kopi f": :7E1 Ark kode P {Ark. kade S. Sak 06-13: Salg av Korgedalen 8 Vedtak: Styret vedtar å selge Korgedalen 8 under forutsetning av at gis tillatelse fra Fylkesmannen. Inntektene fra salget skal gå til nedbetaling/innløsing av lån som tilhører Korgedalen 8. Sak 07-13: Detaljprosjektering av leiligheter 2. etasje på Dyrøy utleiebygg as. Vedtak: Det innhentes tilbud for detaljprosjektering av leiligheter 2. etasje på Dyrøy Utleiebygg as. Styret innvilger inntil 300 tusen kroner for detaljprosjektering av leiligheter 2. etasje på Dyrøy Utleiebygg a/s.

18 Sak : Godkjenning Regnskap og Årsberetning for 2012 Vedtak: Styret godkjenner Årsregnskapet og årsberetningen for 2012 Brøstadbotn den 24/06/2013 kf f2-72,7 Per sen Randi Vaeng Styreleder. Styremedlem

19

20

21 HALVÅRSRAPPORT 2013 SENJALEGEN Senjalegen avdeling: Silsand legekontor med utekontor i Gryllefjord, Sifjord, Skaland og Stonglandseidet. 1.Beskrivelse av Senjalegen 2012 Senjalegen er en felles legetjeneste for befolkningen i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy med totalt 24 legestillinger, hvorav 1,2 årsverk i samfunnsmedisin. Senjalegen avdeling Silsand med 4 utekontor har 6,6 legeårsverk inkludert 2 turnuslegeårsverk og 0,5 årsverk i samfunnsmedisin. Avdelingen har til sammen 5,6 årsverk hjelpepersonell. Tjenesten dekker fastlegeoppgaver for innbyggere, legetilsyn i 4 sykehjem, skolehelsetjeneste/helsestasjon og samfunnsmedisinske oppgaver i Berg, Torsken og Tranøy. Det er våren 2013 inngått nye avtale for å oppgradere data programmene i legetjenesten for å imøtekomme dagens og fremtidens krav til elektronisk samhandling. Konvenering og opplæring planlegges høsten En av fastlegene går over i en annen legestilling i tjenesten, det er ansatt ny lege som tiltrer Silsand legekontor har siden høsten 2012 hatt en lege i en rekrutteringsstilling. Legen tiltrer i fastlegestilling våren Tjenesten har en lege i svangerskap permisjon. Det er ikke mulig å rekruttere legevikarer uten legeformidlingsbyrå. Merutgifter ved bruk av legevikarer er på ca pr. årsverk. 3 av 5 fastleger ved Silsand LK er i et 5 årig desentralisert utdanningsløp for å bli spesialister i allmennmedisin. Tjenesten mottar tilskudd i 3 år fra helsedirektoratet for å dekker deler av merutgiften tjenesten har til legevikarer og oppføling/veiledning av leger under videre utdanning. Senjalegen dekker til sammen innbyggere. Jmf med nasjonale krav har fastlegeordningen ledige liste-plasser for valg/bytt av fastlege. Omorganisering av Gibostad legekontor til utekontor og ansettelse i en vakant legestilling over lengre tid ved Gibostad LK har ført til at ledige listeplasser blir fordelt på flere legestillinger. Pr. juni er det 2 leger ved Finnsnes legekontor som har ledig listekapasitet. Ved tiltredelse av ny fastlege ved Silsand legekontor vil fastlege liste ved Silsand legekontor blir utvidet med 100 nye listeplasser fra blir listekapasiteten ved Finnsnes legekontor utvidet med 230 ledige listeplasser. Hensikten med omorganisering og utvidet fastlege resurser er at fremtidige ledige listeplasser skal fordeles mellom flere fastleger. Fra høsten 2014 er tildeling av turnusleger fra fylkesmannen opphørt og framtidige turnuslege plasser blir søknadbasert. Senjalegen har et godt omdømme og vi antar at Senjalegen i fremtiden vil bli en attraktiv turnuslege tjeneste både på Finnsnes LK og Silsand LK Nasjonale føringer til organisering, utstyr og kompetanse i forbindelse med nasjonalt felles legevakt nummer og nytt nødnett 2014/2015 vil utfordre dagens organisering av det akuttmedisinske tilbudet på dagtid. Virksomhetsleder legger fram konsekvens utredning for rådmenn i budsjett prosessen høsten Det er ansatt 50% assisterende kommuneoverlege som tiltrer stillingen ved årsskifte. Hun skal dekke samfunnsmedisin for Sørreisa og Dyrøy. Til sammen har samfunnsmedisin 3 leger i deltidsstillingen for å dekke Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy

22 2. Økonomi: Halvårsregnskapet viser et netto regnskap på 43% og skyldes både reduserte utgifter og økte inntekter i forhold til halvårsbudsjett. Det forventes ingen uforutsigbare utgifter høsten Og det forventes at ved regnskapet er i balanse i forhold til budsjett ved årsavslutting.. etablering og opplæring av nytt data program høsten 2013 er inkludert i årets driftsbudsjett. Det er utarbeidet nye rutiner for budsjett og regnskapsrutiner for interkommunale tjenester og det vil i fremtiden bli gitt 4 rutinemessige rapporteringer til samarbeidskommunene. I tillegg til års og halvårs rapport vil det også i fremtiden bli gitt enkle økonomi rapporteringer hvert kvartalt. 3. Sykefravær: Senjalegen har første halvår i 2013 et sykefravær på 1,5 % og skyldes hovedsakelig korttid fravær. Det gis tilbakemelding om at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte vikarer ved kort varsel hjelpepersonell. Svært ofte er det ikke vikarer ved fravær med kort varsel. Som igjen gir bemannings utfordringer både på hovedkontoret og utekontorene. Medarbeiderundersøkelse 2013 av faste ansatte viser i år som i 2012 resultater som ligger over landsgjennomsnittet. Dette underbygger inntrykket om at Senjalegen avdeling Silsand er en arbeidsplass med motiverte ansatte i et godt faglig arbeidsmiljø Evy Nordby Virksomhetsleder Senjalegen Helse- og rehabiliteringstjenesten i Lenvik kommune.

23

24 Saksnr,!Dok.nr DYRØY KOMMUNE : Upenr.. Helsedirektoratet Dyrøy kommune Dyrøytunet Brøstadbotn, S beh Kopi Ark. kode P - 3 JUL2013 Deres ref.: 1/4paksbeh ato: ndler: 11/ Bjørn Theodor Halle Ark. kode S Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten-justering av a kontobeløp med virkning fra og med august 2013 Vi viser til brev med informasjon om a konto beløpene for 2013 Helsedirektoratet endrer de månedlige a konto-beløpene kommunene skal betale for Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten med virkning fra og med august Det vises til Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, herunder 6 med merknader som omhandler det økonomiske oppgjøret og Helsedirektoratets ansvar for å fastsette a konto-beløpene. Om endringene På bakgrunn av faktisk aktivitet i første tertial 2013 og avregning mot a konto-beløpene i samme tidsrom, har Helsedirektoratet fastsatt nye månedlige a konto-beløp for perioden august-desember Beregnet kostnad for første tertial er avregnet mot summen av a konto-beløpene i samme periode. Avviket er fordelt på de fem månedene august til desember som enten et tillegg til, eller fradrag fra, de opprinnelige månedsbeløpene. A konto-beløp er avrundet til nærmeste kroner. Kommuner som etter første tertial hadde lavere beregnet kostnad enn summen av a konto-beløp, får en reduksjon av a konto-beløpene, mens kommuner med høyere beregnet kostnad enn summen av a konto-beløp får en økning av a konto beløpene. For kommuner hvor justering av a konto beløpene gir mindre utslag enn +/- 0,5 % på års-summen av a konto-beløpene, er de opprinnelige månedlige a konto-beløpene holdt uendret. Helsedirektoratet - Divisjon helseøkonomi og finansiering Avdeling finansiering og DRG Bjørn Theodor HaHe. tlf: Postboks 7000 St Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse. Pilestredet 28. Oslo Tlf Faks Org.nr postrnottak@helsedir.no

25 Spesifikke opplysninger for Dyrøy kommune Beløp fastsatt : Månedlig a konto-beløp : kroner Årssum 2013 : kroner Resultat etter første tertial: Beregnet kostnad Sum a konto-beløp Avvik : kroner : kroner : kroner Beløp fastsatt Nytt månedlig a konto-beløp Ny årssum 2013 august-desember : kroner : kroner Gjennomføring De regionale helseforetakene er ansvarlige for gjennomføring av fakturering i tråd med de beløp Helsedirektoratet fastsetter. Kommunene får tilsendt faktura fra regionale helseforetak på vanlig måte. Kommunene bør kontrollere at fakturabeløpene fra og med august 2013 stemmer overens med opplysningene i dette brevet. Endringer etter andre tertial 2013 Tilsvarende justering av a konto-beløpene vil skje etter andre tertial. Supplerende informasjon Vi viser til våre nettsider for mer informasjon om justering av a konto-beløpene: htt :// /okonomiske-virkemidler-isamhandlin sreformen/kommunal-medfinansierin /o»orsordnin /Sider/default.as x Spørsmål vedrørende fakturainnhold og betaling rettes til det enkelte regionale helseforetak. Andre spørsmål kan rettes til e-postadressen: komfin@helsedir.no. Vennlig hilsen Eva Wensaas e.f. prosjektleder Dokumentet er godkjent elektronisk \-( ' B ørn Theodor Halle rådg iver Kopi til: Helse Nord RHF, Fylkesmannen i Troms - 2

26 Saksnr. Dok.nr.. DYRØY KOMMUNE 5: Lgpenr.: - 4 JUN2013 rekt Dyrøy kommune Dyrøytunet Brøstadbotn S.beh.:, R9i.: t1 V.ar -f.: Kopi: r: SeRs.e-h-ar17:1' Ark kodep: 1 Ark kodcs: 1 13/ Bjørn Theodor Halle Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Informasjon om årsavregning 2012 Helsedirektoratet informerer i dette brevet om årsavregningen for 2012 for Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF), herunder innretningen og når avregningen vil finne sted. Videre gir vi et oppdatert estimat på kommunens kostnader knyttet til KMF for 2012, gitt den informasjon Helsedirektoratet har til rådighet per Hjemmelsgrunnlag Finansieringsordningen er hjemlet i lov 24. juni 2012 nr. 30 om kommunal helse- og omsorgstjenester m.m Ordningen reguleres nærmere i Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. I 6 i forskriften gis Helsedirektoratet ansvar for å utarbeide grunnlaget for det økonomiske oppgjøret. I merknader til 6 i forskriften redegjøres det nærmere om Helsedirektoratets rolle. Årsavregning 2012 generell informasjon Ved endelig årsavregning vil kommunen betale til kun ett RHF, avhengig av hvilken helseregion kommunen tilhører. Kommunen vil da motta en egen faktura eller kreditnota fra aktuelt RHF basert på opplysninger formidlet av Helsedirektoratet. Utfallet av årsavregning for 2012 vil ikke påvirke a konto-beløpene for 2013 for kommunen. Helsedirektoratet er i gang med kontroll av aktivitetsdataene rapportert fra sykehusene til Norsk pasientregister (NPR) i Formålet er å sikre et riktigst mulig oppgjør i KMF for den enkelte kommune. Endelig årsavregning vil først finne sted i november 2013 fordi kontrollarbeidet er tidkrevende. Eksempelvis brukes et uavhengig faglig utvalg (Avregningsutvalget) for å vurdere medisinsk kodepraksis ved behov. Avregningsutvalget avslutter sitt arbeid i oktober og Helsedirektoratet gir deretter sin anbefaling om årsavregning for 2012 til Heisedirektoratet - Divisjon heiseøkonomi og finansiering Avd&rg finansehng og ORG Bjørn Theodor Halle, tlf Postboks 7000 Si. Oievs oass 0130 Oso BesoKsadresse: Piiestredet 28, Osio. T!f Faks: " Org.nr , ocstmottak he!sedir.ho vm/w.heisedirektoratet.ro

27 Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet tar, sammen med andre berørte departementer, de endelige beslutningene om avregningen og håndterer de budsjettmessige forholdene. Endelig resultat av årsavregning for KMF i 2012 blir kjent etter behandlingen i departementene. Arsavregning 2012 beregning for den enkelte kommune For den enkelte kommune vil endelig årsavregning for 2012 avhenge av følgende forhold: Differanse mellom a konto-beløp og kostnad som skyldes faktisk forbruk av spesialisthelsetjenester i Effekt av ulike korreksjoner som skyldes kontrollarbeid. Korreksjoner legges til grunn i Innsatsstyrt finansiering (ISF) mellom staten og RHF og i KMF mellom kommuner og RHF. Arsavregningen for KMF er knyttet til årsavregningen for ISF på samme måte som KMF er knyttet til ISF for øvrig. Om punkt 1: Kommunen har i 2012 innbetalt månedlige a konto-beløp til aktuelt RHF. Beregnet kostnad av faktisk forbruk av spesialisthelsetjenester kommunen skal medfinansiere er beregnet på aktivitetsdata fra sykehusene rapportert til NPR. Forbruk for 2012 er allerede kjent og disse tallene vil ikke bli endret. Om punkt 2: En forutsetning for innføringen av KMF har vært at den samlede finansieringen av de regionale helseforetak ikke skulle endres. Som følge av kontrollarbeid gjøres korreksjoner i ISF-ordningen som dermed også gjøres gjeldende for KMF. For den enkelte kommune vil noen korreksjoner kunne medføre økte kostnader, mens andre vil trekke kostnadene ned. Korreksjonene vil påvirke ulike kommuner i ulik grad, avhengig av hvilke helseforetak det dreier seg om. Helsedirektoratet har utarbeidet et oppdatert estimat for endelig kostnad knyttet til KMF i 2012, basert på kjent informasjon per Vi redegjør først for kostnader for faktisk forbruk i 2012 og har i tillegg estimert effekten av korreksjoner som skyldes kontrollarbeid. Endelige tall for korreksjonene vil først foreligge i november Spesifikke opplysninger for Dyrøy kommune: A Innbetalt a konto-beløp Kostnadsestimat per C Differanse (A B) D Kostnadsestimat per E Differanse (A D) Forklaring til tabellen: Kommunens totalt innbetalte a konto-beløp i 2012 for KMF. Kostnadsestimat per Dette var basert på et anslag for forbruk av spesialisthelsetjenester i 2012 og enkelte korreksjoner i kontrollarbeidet. Differanse mellom A og B. Kostnadsestimat per Dette baseres på faktisk forbruk av spesialisthelsetjenester i 2012 og anslått effekt av kjente korreksjoner som vil inngå i endelig årsavregning. Differanse mellom A og D. - 2

28 Mer informasjon Ved sidenav dette brevetpubliseresdet en egen nettartikkelom informasjonom årsavregning2012. Kostnadsestimat per avvikerfra kostnadsestimat per Dette skyldesflere forholdsom vi forklareri nettartikkelenpå vårt nettsted: Helsedirektoratethar etablertkomfin@helsedir.no som egen postadressefor henvendelserfra kommunerog andre om ordningen.vennligstopplysom navn, telefonnummerog kommunetilhørighet. Vennlighilsen Leena Kiviluotoe.f. avdelingsdirektør BjørnTheodorHalle rådgiver Kopitil: Helse Nord RHF Fylkesmanneni Troms - 3

29 Klp Dyrøy Kommune 9311 BRØSTADBOTN DYRØY KOMMUNE Saksnr.: Dok.nr.: : 1Laporr.: 18JUN2013 Att. Økonomiansvarlig!Kopi: Ark. kode P: Ark. kode S Oslo, 11. juni 2013 Forsikringstakernr Tilbakeføring av overskudd for 2012 Med en verdijustert avkastning på 6,7 % har KLP hoyest verdijustert avkastning avforsikringsselskapene det ojfentlige tjenestepensjonsmarkedet for 4. år på rad. Årets resultat gir grunnlag for å tilbakeføre 2,4 milliarder kroner til kundenes premiefond. i Årets gode resultat gjør at KLP i tillegg til å tilbakeføre 2,4 milliarder kroner til kundene også kan sette av 3 milliarder til å styrke pensjonsfondene for økende levealder. På denne måten vil KLP allerede i år foreta mye av avsetningen som følger av Finanstilsynets nye krav til oppreservering for å finansiere økt levealder. Det gode resultatet er utvilsomt en følge av lojale kunder og eiere som har støttet opp om oppbygging av soliditeten i KLP. Tilbakeført beløp utgjør 0,3 % av premiereservene for fellesordningene, og er på nivå med beløpet vi innkaller i egenkapitaltilskudd i Dette er i tråd med det vi varslet i september i fjor. For Pensjonsordningen for sykepleiere og Pensjonsordningen for sykehusleger har vi tidligere avsatt tilstrekkelige midler til også å finansiere økt levealder. I disse ordningene tilbakeføres derfor alt overskudd til kundenes premiefond. Av det totale tilbakeførte overskuddet vil premiefondet deres bli tilført: Til sammen for 2012: I tabellen nedenfor fremgår det tilbakeførte beløpet fordelt på hver av de pensjonsordninger dere har i KLP. I kolonnen ved siden av har vi skilt ut avkastningen på egenkapitaltilskuddet. Risikofellesskap Totalbeløp Herav avkastning egenkapitaltilskudd Fellesordningen for kommuner og bedrifter Pensjonsordningen for folkevalgte Pensjonsordningen for sykepleiere

30 Bruk av premiefondet Vi minner om at midler fra premiefondet lovmessig bare kan benyttes til dekning av premie. Med mindre dere tidligere har gitt oss annen beskjed, vil premiefondet gå til dekning av faktura for 3. kvartal i år. Denne belastes i begynnelsen av juli. Hvis dere ønsker å bruke premiefondet på annen måte enn tidligere, må dere gi oss melding om det innen utgangen av juni d.å. Vi vil da benytte midler fra premiefondet til dekning av premier først når dere gir oss beskjed om det. Innkalling av egenkapitaltilskudd Når pensjonsfondene øker medfører det samtidig behov for økt egenkapital og derved tilskudd av egenkapital fra dere som eiere. Denne oppbyggingen av egenkapital og buffere gjør at KLP stadig opprettholder høy soliditet og derved muligheter for gode resultater både i gode og i vanskelige år. Årets egenkapitaltilskudd er i tråd med anslaget vi ga i september i fjor og utgjør for dere: Til sammen for 2013: I tabellen nedenfor er egenkapitaltilskuddet fordelt på hver av de pensjonsordninger dere har i KLP. Risikofellesskap Totalbeløp Fellesordningen for kommuner og bedrifter Pensjonsordningen for sykepleiere Faktura for cgenkapitaltilskudd sendes ut i midten av juni, med forfall en måned senere. Lavere reguleringspremie enn anslått Reguleringspremien for 2013 blir lavere enn i vår prognose i september i fjor. Dette følger av at årslønnsveksten ble lavere enn anslagene fra SSB og Norges Bank som vi baserte våre prognoser på. P.g.a. lavere årslønnsvekst ble også grunnbeløpet lavere enn forventet. De aktuelle reguleringspremiesatsene finner du på Kundesiden på klp.no. Ta gjerne kontakt med våre kunde- og salgsledere dersom dere har spørsmål til dette brevet, eller om dere ønsker endret anvendelse av premiefondet. Med vennlig hilsen Kommunal Landspensjonskasse A-r Marianne Sevaldsen konserndirektør

31 DYRØY KOM MJN Saksnr ');.2 Dok.nr. S' Lapenr - 2 JUL2013 SENJA NkRINGSHAGE I S.beti.: Kopi: Ark. kode P: Ark. kode S: HALVÅRSRAPPORT2013 FOR SAMARBEIDSAVTALE MELLOM DYRØY KOMMUNE OG SENJA NÆRINGSHAGE «DEN DISTRIBUERTENÆRINGSHAGE I DYRØY KOMMUNE» ci)siva

32 Det henvises til inngått samarbeidsavtale 2012 til Dette er en halvårsrapport på de aktiviteter som er definert i avtalen med hver av de 6 kommunene. Rapportering i kursiv. Formål: Samarbeidet mellom partene skal forsterke kommunens satsing på næringsutvikling i avtaleperioden. SENJA NÆRINGSHAGE Grunnleggendeforutsetning: Alle tiltak som iverksettes i henhold til denne avtalen skal ligge i tilknytning til det nasjonale, notifiserte næringshageprogrammet. Varighet: Avtaleperioden varer i Dette er rapportering for første halvår 2013 Organisering: Prosjekter ledes av daglig leder i Senja Næringshage, og aktiviteter utføres av de ansatte i Senja Næringshage. Aktiviteter og tiltak gjennomføres i tett dialog med næringsansvarlig i kommunen. Mål: Hovedmål: Prosjekter skal bidra til at kommunens næringsliv blir del i et større samarbeidsfellesskap i regionen, og besparelser i form av reise og tid for etablerer og bedrift ved at veiledning, kurs og kompetansetiltak skjer lokalt. Det skal gjennomføres minimum 30 aktiviteter i og for kommunens næringsliv i løpet av hele avtaleperioden. Resultatmål: Arlig skal det gjennomføres Minimum 10 dager med møter for kommunens næringsliv 4 oppsummeringsmøter med kommunens næringsapparat 5 relevante kurs for næringsliv og etablerere i regionen. veiledninger koplinger mellom næringsliv og FOU Aktiviteter i samarbeid med kommunens 1.Iinjetjeneste/næringsavdeling; SNH skal samarbeide med kommunens 1. linjetjeneste om næringsutvikling lokalt. Rådgivning og veiledning til etablerere og små bedrifter i kommunen. Bidra som utviklingsaktør for næringslivet i kommunen gi kommunens næringsliv de beste forutsetninger for å være oppdatert på relevante kurs og kompetansehevende tiltak bidra til rekruttering av etablerere og små bedrifter ha lokale dager/ møter hos kommunens bedrifter orientere og veilede om relevante støtteordninger for kommunens næringsliv ce)siva

33 Gjennom vår samarbeidsavtale har vi hatt følgende aktiviteter med gratis første møter for bedrifter og grundere i regionen: (Kontordag er dager vi har satt av til drop-in og avtale med førstemøte for grundere og bedrifter i gitt kommune, med en eller flere avtaler per dag. Veiledning er førstemøter med bedrifter/grundere utenom oppsatte kontordager) Januar: 14/1 kontordag Lenvik 22/1 Kontordag Berg 22/1 Kontordag Sørreisa 28/1 Veiledning bedrift Berg Februar 5/2 Kontordag Sørreisa 6/2 Kontordag ArlSenja, Tranøy 19/2 Kontordag Berg 21/2 Veiledning Sørreisa 22/2 Kontordag Tranøy 26/2 Veiledning bedrift Torsken 27/2 Veiledning bedrift Lenvik 28/2 Kontordag Dyrøy Mars: 1/3 Veiledning Tranøy 5/3 Kontordag Berg 8/3 Veiledning bedrift Sørreisa 14/3 Veiledning Tranøy 19/3 Kontordag Berg 19/3 Kontordag Tranøy 21/3 Kontordag Dyrøy 26/3 Kontordag Torsken April: 5/4 Grundertapas ArtSenja, Tranøy 9/4 Kontordag Sørreisa 10/4 Veiledning bedrift Tranøy 12/4 Kontordag Dyrøy 13/4 Veiledning bedrift Dyrøy 20/4 Veiledning bedrift Lenvik 22/4 Kontordag Lenvik 24/4 Veiledning bedrift Tranøy 30/4 Kontordag Berg Mai: 6/5 Veiledning bedrift Tranøy 7/5 Kontordag Sørreisa 8/5 Kontordag Dyrøy 15/5 Kontordag Lenvik 21/5 Veiledning bedrift Tranøy 22/5 Veiledning bedrift Torsken 28/5 Grunderkafe Nordavindshagen Dyrøy 28/5 Kontordag Dyrøy 28/5 Kontordag Berg Juni: 12/6 Grunderkafe Posthuset Basecamp Senja, Berg 13/6 Veiledning bedrift Sørreisa SENJA NÆRINGSNAGE SIVA

34 SENJA NÆRINGSHAGE 14/6 Kontordag Sørreisa 17/6 Veiledning bedrift Berg 19/6 Kontordag Dyrøy 24/6 Veiledning bedrift Sørreisa 25/6 Veiledning bedrift Lenvik 25/6 Kontordag Berg 26/6 Kontordag Lenvik 1tillegg har vi selvsagt hatt mange flere veiledninger gjennom andre prosjekt, avtaler og møter. Det har vært gjennomførtmøter med bedrifter som er etablert i regionen, og som ønsker utvikling. 1tillegg har det vært møter med grundere som trenger veiledning til etablering, søknader, budsjett og lignende. Noen av disse blir ikke registrert som selskap, og noen av disse ser ikke Senja Næringshage igjen i andre avtaler, men møtet har bidratt til en viktig avklaring. Aktiviteter som 2.Iinje-tjeneste - rådgivning og veiledning til etablerere og små bedrifter For etablerere og små bedrifter i kommunen skal Senja Næringshage på anmodning kartlegge hver enkelt ide og gjøre ei vurdering; Oppstartsmøte og rådgiving i tidlig fase Riktig ide til riktig virkemiddel og prosjekt, kurs eller kompetansetiltak Gjøre kobling mellom etablerer og aktuelle virkemiddelaktører Kopling til investormiljø, FOUI-nettverk, bedriftsnettverk, nasjonale og internasjonale kontakter Etter at kartleggingsfasen er ferdig kan det vurderes at etablereren/småbedriften skal tas opp som en Målbedrift. Dette innebærer at videre rådgivning fra Senja næringshage dekkes 75% av SIVA og Troms fylkeskommune og 25% dekkes av målbedriften. Dette tiltaket (Målbedrift)ligger med andre ord utenfor denne avtalen da det er fullfinansiert. Senja Næringshage opplever at hver og en av våre kommuner har sendt flere etablerere eller bedrifter til oss for gratis avklaringsmøte eller veiledning. Dette har medført at vi i 2013 har mange flere bedrifter som har fått gratis første møte enn tidligere år. Det har også medført at vi pr 1.juli 2013 har 38 bedrifter i nettverket vårt, fordelt på alle kommunene. I tillegg har vi veiledet hele 20 forskjellig bedrifter i større avtaler. Av disse bedriftene har vi bistått med registrering av selskap, skattefunnsøknad, VRI megling, mange søknader til Innovasjon Norge, samt også til kommunalt næringsfond. Flere av bedriftene har lengre avtaler som går på timer og noen også flere timer enn dette. Bransjespekteret i år har vært veldig stort. Alt fra butikker, reiselivsaktører, fiskeribedrifter, matprodusenter, energiselskap til gårdsbruk, kunstnere og bil-demontering. Dette utfordrer vår evne til å se forskjellige virkemidler for de ulike bransjer, men også til utveksling av erfaring fra oss som 5 individuelle veiledere i Senja Næringshage. Vi har mottatt mange positive tilbakemeldinger på den ordningen som er etablert med at alle får en første time gratis for avklaring, gitt av kommunene vi har avtale med. Det har også vist seg å være svært mange bedrifter som har fornyet sine avtaler med oss, og det gjør oss sikker på at den kvaliteten vi kan tilby i veiledningen er tilfredsstillende for det lokale næringsliv. Aktiviteter som utviklingsaktør for kommunens næringsliv: arrangere relevant oppdatering på aktuelle bedriftsrettede virkemiddel 2 ganger i året generere og igangsette næringsrettede prosjekter innenfor næringshagens spesialfelt delta som kompetansepartner på næringslivsarrangementer for etablerere og ungdommer med grunderfokus. tilrettelegge for møter mellom næringsliv og FOUI SIVA

35 Gjennom en stor informasjonskanal som våre nyhetsbrev, nettsider og Facebooksider har blitt de siste årene, ser vi at vi får ut mye relevant informasjon om virkemidler, møter, seminar og lignende som er relevant for både kommunalt næringsapparat, bedrifter og grundere. Vi har lagt mye i å sende ut informasjon også på vegne av våre samarbeidspartnere i VRI, Innovasjon Norge, NHO og andre som er relevant. Dette får vi mye positiv tilbakemelding på. Kommunene kunne gjerne i større grad utfordret oss på aktiviteter som er viktig for dere. Vi kan også videreformidle informasjon som er relevant for næringslivet i større grad enn det vi har gjort. I 2013 har vi blant annet deltatt på følgende regionale/lokale konferanser/møter: 15/1 møte med fylkesråd for næring og lokalt næringsliv, Sørreisa 19/2 Motivasjonsseminar for næringsliv og Sørreisa kommune 20/2 havbruksstrategier for Troms fylke, Lenvik 20/2 åpen dag på IB linja Senja VGS 29/5 Rekrutteringskonferanse, Det gode liv i Nord, Dyrøy - 4/6 Næringslunsj, Hamn i Senja, Torsken 17/6 Seminar restifting av Senja Petro, Finnsnes - 18/6 Grundercamp, UE Troms, Finnsnes Vi har hittil i år arrangert følgende åpne seminar: - Global Future i samarbeid med NHO Troms 23/1 - Ny VRI 5/2 - Arbeidsrett 24/4 - Sommertreff for våre bedrifter 7/6 (åpent for alle i næringslivet mot en høyere egenandel) Vi har samarbeidet med undervisningssektor gjennom blant annet prosjektet «fisk er fisk» som er initiert av Senja VGS, og fiskerinæringen, vi har vært mentor for ungdomsbedrifter, samt startet en større fokus på skole-næringslivsarbeidet vårt. I tillegg har vi engasjert oss spesielt i Destinasjon Senja som har styreleder fra Senja Næringshage, samt at vi har hatt ekstra fokus på fiskerinæringen gjennom prosjektet «Senja som sjømatregion». Videre har vi gjennom Kvinnovasjon fortsatt stor satsing på kvinnelige grundere, med 48 damer som deltar i Prosjektet har 5 samarbeidspartnere og vi har hovedprosjektledelsen, veiledning, mentoring og forelesninger. Gjennom Reis og Ryk har over 30 bedrifter fra Troms de 2 siste årene vært i utlandet for å lære i en vertsbedrift. Nå igangsetter vi ny runde, under forutsetning av finansiering. Søknadsfrist er 1.september og vi har lagt ut informasjon på våre nettsider. Spre gjerne denne muligheten til deres bedrifter Vi ønsker at kommunene skal i enda større grad sende bedrifter og etablerere til oss, fordi våre virkemidler er så positive for regionens næringsutvikling, at det vil være synd at ikke alle får muligheten til å teste ut om dette kan være noe for de. Forskningsdagene i Midt-Troms er også en viktig arena der kommunene stiller opp blant annet for regionens næringsliv. Vi er glade for at vi har et godt samarbeid med alle kommunene også i år. SENJA NÆRINGSHAGE 1juli 2013 Med vennlig hilsen Senja Næringshage AS Gro Elise Lamark Daglig leder SIVA

36 IZI19 TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan Næringsetaten DYRØY : Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 V/ Alf J. Jensen 9311 BRØSTADBOTN - 6 AUG2013 Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 13/ Kristian Fi2enschau 243 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 26438/ AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILSKUDD OVER INFRASTRUKTUR (RDA) - TIL «PROSJEKTEOPPARBEIDELSE AV UTEAREALER HURTIGBÅTKAI» - NY BEHANDLING, VED DYRØY KOMMUNE Vi viser til Deres søknad datert , vedrørende ovenfor nevnte sak. Fylkesråd for næring har behandlet Deres søknad om tilskudd over Infrastruktur (RDA). Følgende vedtak ble fattet: Fylkesradfor næring avslar soknaden. Avslaget begrunnes med at det aktuelle arealet ikke er kommunalt heleid. Prosjektet vurderes til delvis å komme en enkeltbedrift til gode og er derfor ikke stotteberettiget over den tilretteleggende delen av RDA II KLAGEADGANG Vedtaket i derme saken er å betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Etter lovens 28, kan enkeltvedtak påklages av den som er part i saken, eller annen med rettslig klageinteresse. I Troms fylkeskommune skal klagen sluttbehandles av fylkestingets klagenemd. I forbindelse med klageadgangen orienteres De om følgende: KLAGEFRIST Klagefristen er 3 uker fra mottaksdato for avslaget. Skriftlig klage til Næringsetaten må være postlagt innen fristens utløp. De bes her oppgi når melding om enkeltvedtak ble mottatt. De kan søke om å få forlenget klagefristen. Klages det for sent, avvises klagen. Klagen skal være undertegnet, angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal begrunnes og nye opplysninger med betydning for klagen oppgis. Næringssjefen gjør avslutningsvis oppmerksom på at klagen sendes Troms fylkeskommune, Næringsetaten. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ postmottak@tromsfylke.no

37 2 Med vennlig hilsen Asbjørn Rasch jr. Næringssjef Kristian Figenschau rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

38 VS: 2 millionar kroner til Midt-Troms regionråd - regjeringen.no file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\57962_fix.html Page 1 of Registreres i posten og ref. formannskapet. ØH -----Opprinnelig melding----- Fra: Herbjørg Valvåg [mailto:herbjorg.valvag@midt-troms.no] Sendt: 28. juni :43 Til: Arne Nysted; Guttorm Nergard; Randi Lillegård; Geir-Inge Sivertsen; Helene Rognli; Paul Dahlø; Fred Flakstad; Odd Arne Andreassen; Hege Walør Fagertun; Ted Skoglund; Ørjan Higraff; Margrethe Hagerupsen; Rita Johnsen; Wigdis N. Andersen; Lena Hansson; Alf Rørbakk Emne: 2 millionar kroner til Midt-Troms regionråd - regjeringen.no Hei igjen! Mer om gårdagens prosjektstøtte til Regionalt vertskap i Midt-Troms finner du her: id= Hilsen Herbjørg Sendt fra min ipad

39 ks_hovedlogo.jpg file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\58212_fix.html Page 1 of Vennligst videresend denne til Barnevernsleder i kommunen. KS Region nord Til Kommunene i Troms Tromsø, den 5.juli 2013 Samarbeidsutvalg for barnevern - «OSO Barnevern» er etablert i Troms. KS Nord-Norge og Bufetat Region nord har blitt enig om etablering av et overordna samarbeidsorgan for barnevern (OSO barnevern) i hvert av de nordnorske fylkene. Etableringen er en «nyvinning» på landsbasis, og er behandlet og vedtatt i KS rådmannsutvalg, fylkesstyrer og Bufetat Region nord. Formålet med OSO barnevern er å styrke samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet i Nord-Norge, slik at landsdelens barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. OSO barnevern etableres fylkesvis og vil ha 8 faste deltakere. 2 barnevernledere og 2 rådmenn som oppnevnes av KS rådmannsutvalg i fylket, samt 4 ledere i Bufetat. Følgende personer er oppnevnt til å representere kommunene i OSO-Barnevern Troms: -Rådmann Ørjan Higraff, Dyrøy.(Personlig vara: Rådmann Hugo Thode Hansen, Harstad) -Rådmann Einar Pedersen, Kåfjord (personlig vara: Rådmann Ellen-Beate Jensen Lundberg, Storfjord) -Barnevernleder Elizabeth Kræmer (personlig vara: NN Tromsø kommune) -Barnevernleder Gunnhild Masterbakk, Astafjord interkommunale barneverntjeneste for Gratangen, Lavangen og Salangen (personlig vara: Barnevernleder Anne Lise Skadal, Sørreisa) I tillegg vil en representant fra brukerne, KS og Fylkesmannen kunne delta i møtene med tale og forslagsrett. Lov om barneverntjenester og Samarbeidsavtale om barnevern inngått mellom KS og BLD vil sette rammer for samarbeidet, som vil fokusere på områder som: Konsekvenser ved vedtatte nasjonale endringer, fylkesvis profil og samarbeid for økt kompetanse for et samlet barnevern i fylket. Det vil avholdes minimum 2 møter per år og det vil kunne opprettes arbeidsgrupper etter behov. Det vil avholdes et årlig Dialogforum der ordførere, øvrige politikere, rådmenn, barnevernledere og ansatte fra Bufetat deltar. Første møte i OSO Barnevern er satt til tidlig høst Med vennlig hilsen Magne Nicolaisen Regiondirektør KS Nord-Norge Sylvi Hjelle Seniorrådgiver KS Nord-Norge

40 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\58225_fix.html Page 1 of Ref. formannskapet Fra: Sylvi Hjelle [mailto:sylvi.hjelle@ks.no] Sendt: 5. juli :39 Til: Hugo Thode Hansen (Hugo.Hansen@harstad.kommune.no); Einar.Pedersen@kafjord.kommune.no; ellenbeate.lundberg@storfjord.kommune.no; elizabeth.kraemer@tromso.kommune.no; Gunnhild Masterbakk (Gunnhild.Masterbakk@salangen.kommune.no); anne.lise.skadal@sorreisa.kommune.no; Ørjan Higraff Emne: Etablering av OSO Barnevern for Troorjan.higraff@dyroy.kommune.noms- oppnevning av kommunalerepresentanter til styret Hei og takk for at dere har sakt dere villig til å representere kommunene i Troms i vårt nyetablerte OSO Barnevern Troms. ( Jeg håper dere er informert om oppnevnelsen som er gjort av vårt Rådmannsutvalg,- er dette nytt for dere håper jeg likevel at dere er villige til å bidra. Dette blir kjempespennende, og vi har forventninger om at dette blir bra!! ) Vedlagt følger et infobrev som vi i dag sender ut til kommunene i fylket, samt vedtektene som er godkjent og vedtatt av så vel Rådmannsutvalget, Fylkesstyret og Bufetat Region nord. Vi satser på å avholde oppstartsmøte tidlig på høsten i Tromsø. Her vil det blant annet bli konstituering av styret og valg av leder. Etter avtale med ledelsen i Bufetat Region nord er det kommunene som tar ledelsen de første 2 årene. I denne perioden vil KS v/ undertegnede fungere som sekretariat. Jeg vil en av de nærmeste dagene sende ut forslag til møtedato til dere. Nærmere innkalling og sakspapirer til første møtet får dere tilsendt i god tid før møtet. Dersom dere har spørsmål eller innspill er det bare å kontakte meg. Jeg går på ferie i morgen men leser mailer og svarer ( til en viss grad..) på telefonen.. Med vennlig hilsen Sylvi Sylvi Hjelle Seniorrådgiver Senior Advicer Epost Sylvi.hjelle@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KS kommunesektorens organisasjon The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities

41 KS Region nord Til Kommunene i Troms Tromsø, den 4.juli 2013 Samarbeidsutvalg for barnevern - «OSO Barnevern» er etablert i Troms. KS Nord-Norge og Bufetat Region nord har blitt enig om etablering av et overordna samarbeidsorgan for barnevern (OSO barnevern) i hvert av de nordnorske fylkene. Etableringen er en «nyvinning» på landsbasis, og er behandlet og vedtatt i KS rådmannsutvalg, fylkesstyrer og Bufetat Region nord. Formålet med OSO barnevern er å styrke samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet i Nord-Norge, slik at landsdelens barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. OSO barnevern etableres fylkesvis og vil ha 8 faste deltakere. 2 barnevernledere og 2 rådmenn som oppnevnes av KS rådmannsutvalg i fylket, samt 4 ledere i Bufetat. Følgende personer er oppnevnt til å representere kommunene i OSO-Barnevern Troms: -Rådmann Ørjan Higraff, Dyrøy.(Personlig vara: Rådmann Hugo Thode Hansen, Harstad) -Rådmann Einar Pedersen, Kåfjord (personlig vara: Rådmann Ellen-Beate Jensen Lundberg, Storfjord) -Barnevernleder Elizabeth Kræmer (personlig vara: NN Tromsø kommune) -Barnevernleder Gunnhild Masterbakk, Astafjord interkommunale barneverntjeneste for Gratangen, Lavangen og Salangen (personlig vara: Barnevernleder Anne Lise Skadal, Sørreisa) I tillegg vil en representant fra brukerne, KS og Fylkesmannen kunne delta i møtene med tale og forslagsrett. Lov om barneverntjenester og Samarbeidsavtale om barnevern inngått mellom KS og BLD vil sette rammer for samarbeidet, som vil fokusere på områder som: Konsekvenser ved vedtatte nasjonale endringer, fylkesvis profil og samarbeid for økt kompetanse for et samlet barnevern i fylket. Det vil avholdes minimum 2 møter per år og det vil kunne opprettes arbeidsgrupper etter behov. Det vil avholdes et årlig Dialogforum der ordførere, øvrige politikere, rådmenn, barnevernledere og ansatte fra Bufetat deltar. Første møte i OSO Barnevern er satt til aug../sept. d.å. Med vennlig hilsen Magne Nicolaisen Regiondirektør KS Nord-Norge Sylvi Hjelle Seniorrådgiver KS Nord-Norge

42 OSO Barnevern Nord-Norge Vedtekter for Overordna samarbeidsorgan mellom Bufetat Region Nord og Kommunene i Nord-Norge v/ KS. (utkast behandlet i Felles Fylkesstyremøte ) 1 Formål «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilkår gjennom å styrke og utvikle samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet i Nord- Norge. 2 Organisering Det etableres ett samarbeidsorgan for hvert fylke; OSO Barnevern Finnmark OSO Barnevern Troms OSO Barnevern Nordland o Antall møter: Det avholdes minimum 2 faste møter i hvert OSO Barnevern pr. år. o Medlemmer: Administrative ledere fra kommuner (rådmenn og barnevernsledere) og ledere fra Bufetat. Antall faste medlemmer i hvert OSO Barnevern er 8, hvorav 4 fra kommunene i fylket og 4 fra Bufetat. Kommunens representanter oppnevnes av KS Rådmanns utvalg i Fylket, og skal bestå av 2 rådmenn og 2 barneverns-ledere. Bufetat oppnevner selv sine medlemmer, som skal bestå av ledere - hvorav Fagteamets ledelse er representert. Medlemmene oppnevnes for 2 år av gangen, og det oppnevnes personlig vara for alle faste medlemmene. Vararepresentantene får tilsendt alle saksdokumenter. Ved forfall sørger den faste representanten selv for at vara innkalles, og informerer leder i OSO Barnevern om dette. En brukerrepresentant, KS Nord-Norge og Fylkesmannen i det aktuelle fylket deltar som observatører med tale og forslagsrett. Partene forplikter seg til å involvere ansatte og deres organisasjoner i saker der dette anses viktig eller der det følger av hovedavtalen el.l.

43 o Arbeidsform: OSO Barnevern konstituerer seg selv. Ledelsen alternerer årlig mellom Bufetat og kommunene. OSO Barnevern kan opprette egne utvalg og arbeidsgrupper, og kan for øvrig innkalle andre representanter ved behov. OSO Barnevern konstituerer seg på første møte med valg av leder, nestleder og sekretariat. Ledelsens funksjonstid er to år, men ledelsen fungerer inntil ny ledelse er konstituert. Der leder er fra Bufetat bør nestleder være fra kommunene og omvendt. Sekretariatet følger leder, og har en funksjonstid på 2 år. 3 Myndighet Konkrete samarbeidstiltak som krever beslutningsmyndighet ut over det de utøvende ledd har, skal forelegges OSO Barnevern. Tiltak som har vesentlige økonomiske eller andre konsekvenser og som går ut over den fullmakt partene har, må behandles i OSO Barnevern før dette behandles på ordinær måte i kommunene og Bufetat. OSO Barnevern tar beslutninger på vegne av alle kommunene og Bufetat, med de begrensninger som følger av lovverk og overordnet samarbeidsavtale jfr Rammer for samarbeidet Lov om Barneverntjenester. Samarbeidsavtale om barnevern inngått mellom KS og BLD. ( gjeldene for perioden evt. ny revidert avtale) 5 Dialogforum OSO Barnevern arrangerer hvert år Dialogforum, som skal være et kontakt- og drøftingsorgan på politisk nivå mellom ledelsen av Bufetat og politisk ledelse i kommunene i fylket. OSO Barnevern har ansvaret for innhold og program for møtet. 6 Prioriterte samarbeidsområder Drøfte overordnede prinsipper og strategier, samt nasjonalt vedtatte endringer som vil kunne ha innvirkning på samarbeidet mellom partene. Samarbeid om felles fagprofil, herunder samhandling om mål, strategier og resultater. Drøfte og iverksette prioriterte tiltak som har fremkommet i årlige avholdte dialogforum for kommunalt og statlig barnevern, gjennomført i samarbeid mellom Bufetat og KS. Utvikling av den totale barnevernstjenesten i Nord-Norge gjennom styrket samarbeid mellom det statlige og det kommunale barnevernet når det gjelder akuttiltak og kriser rundt barn og familier, samt samarbeid rundt etablering og oppfølging av fosterhjem. Samarbeid om interne arbeidsprosesser og kompetansebygging, kompetanseplaner, som kartleggingskompetanse, metodisk planarbeid og evalueringskompetanse. Dersom behovet tilsier dette kan partene enes om ytterligere samarbeidsområder.

44 7 Arbeidsutvalg OSO Barnevern kan nedsette egne arbeidsutvalg på ulike saksområder, som rapporterer tilbake til OSO Barnevern. Arbeidsutvalgene utvikler og evaluerer retningslinjer for faglig samarbeid som skal sikre at «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid». Arbeidsutvalgene kan videre få oppdrag i tilknytning til utvikling av tjenester, samt kunnskaps- og kompetanseutveksling. Det vil til enhver tid kunne være flere slik utvalg i aktivitet på forskjellige områder. De vil ha ulik funksjonstid og ulikt mandat fra OSO Barnevern. 8 Utgiftsdekning Inntil videre er det generelle prinsippet er at BUF-etat og kommunene dekker egne utgifter til deltakelse i samhandlingsmøter, felles faglige aktiviteter og utviklingsprosjekter. 9 Vedtektsendring OSO Barnevern kan foreslå endringer i vedtektene. Vedtektsendringene skal godkjennes av KS Fylkesstyre og Bufetat region Nord. OSO Fylke Dialogforum Fylke Arbeidsutvalg "oppgave" Arbeidsutvalg "oppgave" Arbeidsutvalg "oppgave"

45 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\58267_fix.html Page 1 of Dette må ref. formannskapet og kommunestyret ØH Fra: Magne Nicolaisen [mailto:magne.nicolaisen@ks.no] Sendt: 25. juni :03 Til: Alf Rørbakk; Anne-Marie Gaino; Birger Bjørnstad; Bjørn Ellefsæter; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen; Elin Wilsgård; Elisabeth Nutti; Ellen-Beate Jensen Lundberg; Erling Hanssen; Hege Walør Fagertun; Helge Høve; Hogne Eidissen; Hugo Thode Hansen; Jan Hugo Sørensen; Leif Lintho; Lena Hansson; Margrethe J. Hagerupsen; Merete Hessen; Per Limstrand; Rita Johnsen; Stein Ovesen; Ted Eivind Skoglund; Wigdis N. Andersen; Ørjan Higraff Emne: VS: Vedr opprop om kommunestruktur Hei. Til orientering videresendes denne e-posten som nylig er sendt til alle ordførerne i fylket. Mvh Magne Fra: Marianne Bremnes [mailto:marianne.bremnes@harstad.kommune.no] Sendt: 25. juni :44 Til: Magne Nicolaisen; Arne Nysted; Bjørn Inge Mo; Dag Sigurd Brustind; Einar Aune; Erling Bratsberg; Fred Flakstad; Geir-Inge Sivertsen; Guttorm Nergård; Hanny Torgunn Ditlefsen; Helene Rognli; Ivar Buhring Prestbakmo; Jan Helge Jensen; Jens Johan Hjort; Knut Werner Hansen; Lidvart Jakobsen; Odd Arne Andreassen; Ole-Johan Rødvei; Paul Dahlø; Randi Lillegård; Ronny Grimstein; Sigmund Steinnes; Sølvi Jensen; Torbjørn Evald Larsen; Torgeir Johnsen Kopi: Eva Lockertsen Stenvold Emne: Vedr opprop om kommunestruktur Hei alle sammen! Det sendes i dag ut et opprop om KS sitt standpunkt til behandling av kommunestruktur der det sies at KS går inn for tvungne kommunesammenslåinger etter valget. Jeg ber dere lese igjennom nedenforstående og vedleggene før dere bestemmer dere for å skrive under. Slik jeg ser dette er oppropet ikke basert på det som er fakta. 1. Dette temaet har vært grundig diskutert i fylkesstyrene og i hovedstyret. Hovedstyret diskuterer dette i dag på sitt møte, basert på fylkesstyrenes tilbakemeldinger ( se vedlegg). 2. Fylkesstyret i Troms har gitt klar tilbakemelding om at Stortinget må definere kommunenes oppgaver og at «gulrotprinsippet» må brukes når og om man ønsker kommunesammenslutninger ( se vedlegg). Vi mener at infrastruktur bør brukes som lokkemiddel og at tilliten til kommunene må økes. 3. Det har vært sendt ut faktaark fra hovedstyret ( se vedlegg) som fylkene har kunnet benytte seg av. Jfr den saken som hovedstyret tar opp i dag, og det forslaget som ligger til grunn for et vedtak, bekrefter i alle fall overfor meg at Hovedstyret i KS lytter til sine medlemmer. Det er lite i disse papirene, enten det er fra Hovedstyret eller fra KS Troms som minner om oppfordring til tvangssammenslutning av kommuner. Så får det bli opp til dere hvilket standpunkt dere tar.

46 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\58267_fix.html Page 2 of Mvh Marianne Bremnes KS leder Troms

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77 13/43 Kommunesektorens forventninger ved en endring i kommunestrukturen Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådmannsutvalget /24 2 Hovedstyret /43 Forslag til vedtak KS mener at en mulig endring av kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan. Dette må utformes i nært samarbeid med kommunesektoren. KS forventer at eventuelle endringer i kommunestrukturen: Sees i nær sammenheng med hvilke oppgaver som tillegges kommunene Tar hensyn til geografi, slik som store forskjeller i areal, folketall, bosettingsmønster og pendlingsmønster Gir større lokalt ansvar og selvstyre Medfører en tilpasning av ulike statlige instansers inndeling og oppgaver, f eks i veisektoren og helsesektoren Medfører forbedring i samferdsel og kommunikasjon for innbyggere og næringsliv Sikrer velferdstilbudet gjennom en robust kommunal økonomi Medfører at eventuelle effektiviseringsgevinster tilfaller den nye kommunens innbyggere KS forventer at en prosess med endringer i kommunestrukturen: Gjennomføres i et likeverdig og nært samarbeid mellom staten og kommunesektoren Koordineres slik at statlige instanser ikke gir kommunene motstridende signaler Lar kommunene ha reell innvirkning på endring av grenser og kommuneinndelingen i sitt eget område Legger til rette for nærdemokrati, lokal tilhørighet og medvirkning i de nye kommunene Gir solide økonomiske incentiver til kommunene, som å dekke omstillingskostnader og gi stimuleringsmidler KS vil særlig peke på at en klar forpliktelse fra Stortinget til en betydelig reduksjon i statlig detaljstyring, tilsyn og kontroll, vil kunne gi økt lokal oppslutning om endringer i kommunestrukturen. Dersom Stortinget ønsker å vurdere endringer som berører fylkeskommunene, forutsetter KS at en modell med større folkevalgte regioner med utvidede oppgaver som i dag ligger i staten, inngår i vurderingen. Saksframstilling 1. Bakgrunn og formål Hovedstyret har bedt om en sak for å synliggjøre kommunesektorens egne vurderinger av hvilke rammebetingelser som vil ha betydning hvis kommunestrukturen skal endres og tydeliggjøre kommunesektorens forventninger til staten om rammebetingelser og prosesser. Hovedstyret forutsatte god medlemsforankring av arbeidet. Med grunnlag i fire spørsmål og 13 faktaark er det gjennomført en regional, men sentralt samordnet prosess med drøfting i KS organisasjon (vedlagt). 2. Oppsummering av innspillene fra KS i fylkene om rammer og prosess (vedlagt)

78 Spørsmål 1: Hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? En eventuell reform må bero på et tydelig nasjonalt initiativ, der sentrale myndigheter må ta ansvar for å definere en klar hensikt med endringen, rammene og hvilke oppgaver som skal løses av hvem, men i nær dialog med kommunesektoren. En eventuell strukturendring må ha en tydelig begrunnelse og hensikt. Målene med en strukturreform beskrives i hovedsak som å få i stand en oppgavefordeling som er mer tilpasset tjenestebehovet i befolkningen og samfunnsutviklingen som helhet, samt å sikre kompetanse til å yte gode tjenester til befolkningen innenfor alle de oppgaver kommunesektoren i dag har. Det vil si en strukturendring skal tilstrebe økt kvalitet, effektivitet og en bedre tilpassing til demografiske/geografiske forhold. Mange av innspillene ser strukturendring i sammenheng med oppgavefordeling, men det er ulike oppfatninger om strukturendring skal komme i etterkant av oppgavefordeling eller om oppgavefordeling skal komme som et resultat av strukturendring. Det fremkommer få konkrete forslag til endringer i oppgavefordeling. Imidlertid vises det til at oppgavefordeling og kommunestruktur må ses i sammenheng med endringer i regionstruktur og overføringer av oppgaver mellom stat, fylkeskommune/region og kommuner. Kommunestrukturen må ta hensyn til geografi. Det er store forskjeller i ulike deler av landet når det gjelder areal, innbyggertall, bosettingsmønster og pendlingsmønster. En gjengs oppfatning er at en kommunereform som resulterer i færre kommuner må resultere i større lokalt selvstyre, mer rom for politisk skjønnsutøvelse og reduksjon av dokumentasjon og rapportering til statlige kontrollinstanser. Ved en gjennomgripende endring i kommunestrukturen bør det sees nærmere på den statlige organiseringen, blant annet fylkesmannens, direktoratenes, statsetatenes og statsforetakenes/de statlige selskapenes inndeling, oppgaver og rolle overfor kommunesektoren. De fleste peker på behovet for tilstrekkelig økonomi for å opprettholde et godt velferdstilbud, og at nødvendige økonomiske rammer må følge med en endring i oppgave- og ansvarsfordeling. Det legges vekt på at finansieringen må være rammebasert. Endringer i kommunestrukturen krever særskilte økonomiske incitament i en overgangsperiode. Enkelte peker på at kommunene bør beholde en andel selskapsskatten og en større del av skatteinntektene. Flere understreker viktigheten av å ta hensyn til geografi, infrastruktur, bo- og arbeidsområde, samt reisemønster. En strukturreform kan ikke kun bestå i sammenslåing av eksisterende kommuner, men en vurdering av hva som er funksjonelle regioner/enheter. Spørsmål 2: Hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? Eventuelle prosesser må være tydelig initiert fra statens side, og det må være entydig hva strukturendringen konkret skal innebære. Staten må synliggjøre hvilke drivkrefter i samfunnet som krever endring i kommunestrukturen. Det er behov for en koordinering og kommunikasjon mellom statlige instanser ut til kommunene slik at kommunene får tydelige og enhetlige signaler. Prosessen må ikke hindre andre lokale utviklingsprosesser. Det er en entydig oppfatning at en endring i kommunestrukturen forutsetter at kommunene selv får mulighet til å gi innspill og ha avgjørende medvirkning på en ny kommuneinndeling. Stortinget bestemmer de overordnede rammene, mens kommunene selv må kunne si hvilken retning de vil gå og hvor grensene skal trekkes. Det er stor variasjon i innspillene med hensyn til om og i hvilken grad befolkningen, næringsliv og frivillig sektor bør være delaktige i prosessen. Spørsmål 3: Er det særlige forhold i fylkene som det bør tas hensyn til? Store geografiske avstander, sentralitet, folketall og økonomi sees på som viktige forhold i nær alle fylker. For eksempel peker Nord-Trøndelag på at de har en perifer bosetning med sterke grendestrukturer med identitets- og bosettingspreferanser.

79 En utfordring ved sammenslåing til større kommuner er at det kan ha en sentraliseringseffekt som kan gjøre det vanskelig å vedlikeholde et tjenestetilbud i perifere områder. Finnmark peker for eksempel på at det må sikres bosetting i de kjernesamiske områdene. Enkelte tar opp at man bør vurdere fylkesgrensene slik at de tilpasses en rasjonell samhandling mellom fylkene. Flere tar opp styrking av infrastruktur utbygging/utbedring av veier, tuneller, fiber etc som tiltak som kan motvirke ulempene med geografiske avstander og sentraliseringseffekten. Spørsmål 4: Hva bør KS gjøre framover? Lokalt og sentralt. For å sikre kommunesektorens interesser politisk og økonomisk, bør KS sentralt delta i aktiv dialog og samarbeid med nasjonale myndigheter. KS bør involveres tidlig i prosessen for å bistå som kunnskapsleverandør og være med å legge premissene for perspektiver og prosesser. KS sentralt bør sørge for at lokaldemokratiperspektivet gjennomsyrer debatten om ny kommunestruktur, og bidra til å skape klarhet om hvilke konsekvenser ulike modeller for styring har for verdier knyttet til det lokale selvstyret. Det er et ønske at KS lokalt skal være en innspiller til sentrale prosesser for å fremme regionens perspektiver, og sørge for lokale arenaer for kommunikasjon og informasjon. KS må bistå kommunene når det gjelder spørsmål i tilknytning til arbeidet med endringer i kommunestrukturen. KS lokalt bør også bidra til å koordinere de konkrete endringsprosessene slik at også disse sees i et mest mulig helhetlig perspektiv. 3. Kommunestruktur og kommunesektorens rolle I den politiske debatten blir kommunestruktur gjerne sett i sammenheng med kommunenes rolle og oppgaver i årene fremover, hvilke endringer som er aktuelle og hvilke drivere som påvirker dette. I en analyse NIBR har gjort for KS er det undersøkt, gjennom intervjuer med et utvalg sentrale politiske aktører, hva det kan være allmenn politisk oppslutning om med hensyn til oppgaveendringer. Undersøkelsen viser at det er få konkrete forslag til endringer i oppgavefordelingen, men at den politiske oppmerksomheten mer handler om generell myndighetsfordeling, fylkeskommunen og en eventuell regionreform. NIBR har også undersøkt hva som oppfattes som sentrale drivere for endringer i oppgavefordeling/kommunestruktur. Spørsmålet om demokratisk nærhet og tilhørighet har betydelig styrke i mange miljøer. Spørsmålet om innsparing har fått en mindre fremtredende plass. Anslagene om innsparing fremstår som usikre, beløpene det er snakk om er relativt små sammenlignet med sektorens totale størrelse, og ikke minst innebærer dagens inntektssystem for kommunene at det for det meste vil være statskassen som vil bli tilgodesett. Debatten ser ut til å sentrere rundt spørsmålet om «robuste» kommuner. Et av de mest fremtredende argumentene er at mange kommuner i dag er for små til å kunne ivareta alle krav pålagt i lover og forskrifter. Dette dreier seg om vanskeligheter med å skaffe kompetent personell, små og fragmenterte fagmiljøer og kapasitet, kompetanse og organisering til å ivareta de mange krav knyttet til dokumentasjon, prosedyrer og internkontroll. Samtidig påpekes det at kunnskapen rundt disse spørsmålene ser ut til å være usikker. Tilfredsheten med kommunale tjenester ser ikke ut til å være mindre i de minste kommunene. Mange oppfatter ulike former for interkommunalt samarbeid som gode alternativer. De store statlige reformene og økende krav om spesialisering i kommunene fremheves ofte som drivere. Spørsmålet om robuste kommuner handler også om den tiltagende urbaniseringen hvor stadig flere kommuner veves inn i samme bolig- og arbeidsmarked. Utfordringene kan spesielt være store for såkalte «inneklemte byer», eller der hvor kommunegrensene skjærer gjennom by- eller tettstedsstrukturen.

80 4. Krav og forventninger til rammebetingelser og prosess Forventningene fra KS i fylkene sammenfaller i stor grad med Landstingets forventninger til staten generelt om oppgaver, økonomi, geografisk/demografisk tilpasset struktur og lokalt eierskap til prosessene. Denne saken tar etter Hovedstyrets ønske opp spørsmål om kommunestruktur alene. Den må likevel sees i sammenheng med sentralstyrets vedtak fra 2005, som bl a sier at «en samlet og helhetlig reform av offentlig sektor bør omhandle både det regionale og det kommunale nivå. Hovedmålet med en slik reform må være økt reelt folkestyre og desentralisering av oppgaver til lavest mulig effektive nivå. KS legger til grunn at staten og kommunesektoren bør samarbeide om utarbeidelsen av prinsipper og innhold i en slik reform. Reell dialog mellom nasjonale og lokale myndigheter KS i fylkene har gjennom sine innspill gitt KS en tydelig legitimitet til å arbeide for at eventuelle endringer i rammevilkårene blir utformet i nært samarbeid med kommunesektoren og med forståelse for det levende og myndige lokaldemokratiet. Stortingets eventuelle vedtak om endringer i kommunestrukturen må være basert på reell dialog med og involvering av kommunesektoren. KS bør samtidig ha beredskap sentralt og i fylkene for å møte eventuelle endringer i kommunestrukturen - som premissgiver, kunnskapsleverandør og arenabygger, i tillegg til de rene interessepolitiske oppgavene. Vedtak om endring av kommunestruktur vil for eksempel i stor grad påvirke kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere. Det er derfor fornuftig å starte tidlig også med å vurdere arbeidsgiverpolitiske temaer som følger med eventuelle strukturendringer. Tydelig nasjonalt initiativ med tydelig begrunnelse og hensikt En svært tydelig tilbakemelding fra KS i fylkene at eventuelle endringer i kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra staten med klare målsetninger. En strukturreform må begrunnes i hva som er mest hensiktsmessig oppgavefordeling ut fra kvalitet på tjenestetilbud, demografi og geografi og henge sammen med en desentralisering av oppgaver og kommunalt selvstyre. En endring må ikke føre til negative konsekvenser for sektoren og svekket tjenestetilbud for innbyggerne. Vurderingene fra KS i fylkene faller godt sammen med norske og nordiske erfaringer med at større endringer i kommunestrukturen må begrunnes med klare mål om kommunenes rolle i samfunnet. En mer kompetent og effektiv forvaltning nær innbyggerne med vekt på desentralisert oppgaveløsning, sterke lokalsamfunn og demokratibygging har vært viktige mål. Må ses i nær sammenheng med oppgavene KS i fylkene mener kommunestrukturen må ses i sammenheng med de oppgavene som kommunene skal løse. Men få er konkrete på hvilke oppgaver som bør overlates til kommunene, og fra hvilken instans. Det er også få som er konkrete om hvilke kommunale oppgaver som skulle tilsi større eller mindre kommuner. Noen av partiprogrammene tar opp spørsmålet om oppgavefordeling mellom stat og kommune, men dette er ikke noe fremtredende element i disse dokumentene. Det varierer hvor konkrete partiene er på hvilke oppgaver og ansvarsområder de ønsker å overføre til kommunene. Flest og mest konkrete forslag til endringer i oppgavefordelingen er det på helse- og velferdsområdet, særlig innen barnevern. Forslag til endringer i oppgavefordeling omtales også innen natur, landbruk, miljø, samferdsel, areal og beredskap. Ett parti vil flytte videregående utdanning til kommunene. Spørsmålet om oppgavefordeling henger naturlig sammen med spørsmålet om fylkeskommunen utvikles til større folkevalgte regioner eller om fylkeskommunens nåværende oppgaver vil ivaretas på andre måter. Landsstyret i KS pekte under behandlingen av forvaltningsreformen i 2005 og 2006 at det regionale folkevalgte nivået, blant annet måtte ha ulike typer ansvar for samferdselspolitikken, bygdeutviklings-, nærings- og innovasjonspolitikken og miljøvernpolitikken, videregående opplæring, fagskoleutdanning og (daværende) aetats kompetansegivende tiltak og internasjonalt arbeid, fiskeri- og

81 havbrukspolitikk, naturressurspolitikk, samfunnsplanlegging, kulturpolitikken, folkehelsearbeidet, høyere utdanning, FoU og spesialisthelsetjenesten. I tillegg ansvar for å fordele skjønnsmidler, gi faglig veiledning og utføre klagesaksbehandling, samt gi føringer for statlig tilsyn, innsigelser og klagesaksbehandling. Større regioner, slik landsstyret da forutsatte, vil kunne ta et større og helhetlig ansvar på områder som i dag ivaretas av sentral eller regional stat. Når det gjelder kommunestruktur kan det uten å ta stilling til hva som er mest hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene pekes på noen viktige områder hvor endring i oppgaver vil kunne ha betydning. Det gjelder: barneverntjenesten, bestilleransvar for spesialisthelsetjeneste, rehabilitering, rusomsorg, psykisk helse og kriminalomsorgen arbeids- og velferdsforvaltningen veier og kollektivtrafikk (inkl bestilleransvar for persontransport med tog i byområdene) kultur, miljø, landbruk og natur den 13-årige grunnopplæringen Samtidig er det viktig at kommunestrukturen sees i sammenheng med de oppgavene som kommunene og fylkeskommunene skal løse i dag. Manglende samsvar mellom forventninger og tilgjengelige ressurser, kapasitet og kompetanse er en betydelig utfordring også i dagens situasjon. Må ta hensyn til areal og folketall, periferi og sentrum Landstinget har uttrykt en klar forventning om at staten respekterer de ulike geografiske forutsetninger og bosettingsstrukturer i landet, og at det ikke kan lages en rigid modell for hvordan en ideell kommunestruktur skal se ut. Dette understrekes også av KS i fylkene. Et moment som ble trukket fram er at en eventuell sammenslåing av kommuner ikke kun kan bestå i sammenslåing av eksisterende kommuner, men en vurdering av hva som er funksjonelle regioner/enheter. I grove trekk kan det pekes på flere ulike utfordringer knyttet til periferi (stort areal og liten befolking) og sentrum (lite areal og stor befolkning). Disse utfordring var også tydelige i kommunenes vurderinger fra prosjektet Framtidens kommunestruktur Byområder med integrerte arbeids- og boligområder har andre utfordringer enn arealmessig store kommuner. Disse kjennetegnes av spredt bosetting og synkende befolkning med skjev alderssammensetning, og kommunene er ofte største arbeidsplass. Gjennomsnittsarealet for norske kommuner (ca 755 km2) er nesten dobbelt så stort som gjennomsnittet i de 98 danske kommunene og om lag halvparten av de svenske kommunene, som arealmessig er de største kommunene i Europa. Større lokalt selvstyre for å løse oppgavene Det er en klar holdning i KS i fylkene at en endring i kommunestrukturen må gi større lokalt selvstyre. Større frihet til å løse oppgavene man allerede har, er like viktig som nye oppgaver. Hvor stor vekt de ulike partiene legger på lokalt selvstyre, hva de legger i det og hvordan de begrunner det, varierer. Nær alle partier mener i prinsippet at lokalpolitikerne bør kunne prioritere mellom ulike oppgaver, hvilket innebærer at de er positive til rammestyring. Sektormålsettingene til partiene viser imidlertid at prinsippet om lokal selvbestemmelse i praksis ofte må vike. KS arbeid for en selvstendig og nyskapende kommunesektor er ikke betinget av endringer i kommunestrukturen. Hvis Stortinget vedtar endringer i rammebetingelsene for kommunestrukturen, må KS arbeide for at dette vil bidra ytterligere til at kommunesektoren får mer handlefrihet til å løse oppgavene på vegne av både innbyggerne og staten. Det dreier seg både om mer likeverdighet mellom kommunene og statsforvaltningen og mindre statlig kontroll til fordel for kommunal egenkontroll. Skjønnsutøvelsen bør i større grad utøves av det lokale demokratiet i stedet for

82 statsbyråkratiet, og statsforvaltningens adgang til å overprøve lokale planer og vedtak gjennom innsigelser, statlig klagebehandling og tilsyn må avgrenses. Det bør også være slik at inndeling ikke skal være avhengig av hvordan ulike statlige instanser er inndelt, for eksempel innenfor veisektoren og helsesektoren. Derimot bør statlig inndeling og kommunerettede oppgaver vurderes ut fra kommunestrukturen. Forutsigbar finansiering, tunge økonomiske incitamenter og bedre infrastruktur Nødvendige økonomiske rammer må følge med en endring i oppgave- og ansvarsfordeling. I tillegg må kommuner som vil slå seg sammen få økonomiske incentiver for å gjennomføre strukturendringen. Kommunene må ha en forutsigbar finansiering som sikrer velferdsbehovet i hele landet, også i den nye sammenslåtte kommunen. Flere har tatt opp at ulempene med geografiske avstander bør motvirkes med bedre infrastruktur for samferdsel og kommunikasjon. Denne koblingen er også gjort i tidligere frivillige sammenslåinger. Gevinsten av en sammenslåing må innbyggerne se og oppleve gjennom tryggere og bedre tjenester. Det betyr at eventuelle effektiviseringsgevinster må tilfalle de nye kommunene. Dette innebærer at dagens inndelingstilskudd videreføres i sin nåværende form. Endringer av basistilskuddet eller småkommunetilskuddet etter sammenslåing, må ikke føre til reduserte inntekter til den nye kommunen. De nye kommunene vil i startfasen kunne få omstillingskostnader eller pukkelkostnader i sammenslåingsprosessen. For å avhjelpe bør det opprettes et eget tilskudd som til dels varierer etter innbyggertall og har en begrenset varighet. Evalueringen av de fire sammenslåingsprosessene som ble gjennomført i viser at inntektssystemets utforming ikke synes verken å ha vært en sentral stimulans eller til hinder for at disse prosessene ble igangsatt, men at løfter om finansiering av infrastruktur har hatt betydning. Statlig koordinert men lokalt forankret prosess KS i fylkene forventer at prosessen må koordineres mellom statlige instanser for å gi kommunene enhetlige signaler. De enkelte endringene må derimot ha lokal forankring. Hvordan denne forankringen bør foregå, er det ingen entydig tilbakemelding på fra KS i fylkene (jf spørsmål 2 under punkt 2). Administrasjonen har av den grunn ikke konkretisert ytterligere de krav som Landstinget har satt til gode lokale prosesser. Interkommunalt samarbeid Spørsmålet om interkommunalt samarbeid ble i liten grad tatt opp av KS i fylkene. Interkommunalt samarbeid er viktig, og for mange kommuner helt nødvendig for å levere tjenester til innbyggerne. I dag er det om lag 850 formaliserte interkommunale samarbeid, som fordeler seg med om lag like mange (om lag 200) 27 samarbeid, 28 b og c samarbeid og interkommunale AS-er og om lag 250 IKSer. Kommunene samarbeider lite innenfor de store kjerneoppgavene som barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg. Hver kommune deltar gjennomsnittlig i elleve interkommunale samarbeid. De største kommunene deltar gjennomsnittlig i flere samarbeid enn de andre kommunene. Kommuner med over innbyggere samarbeider mest innen samferdsel og næringsutvikling, havn og kulturhus/kino som ofte organiseres som AS-er og IKS-er. Kommuner med færre enn innbyggere samarbeider mest innen barnevern og legevakt som ofte organiseres som vertskommunesamarbeid. I tillegg til de formaliserte samarbeidsmodellene anslås det at det er halvparten så mange avtalebaserte interkommunale samarbeid. Interkommunalt samarbeid er fordelaktig for kommunene både når det gjelder økonomi og tjenestekvalitet. I tillegg kan interkommunalt samarbeid ha en avlastingsfunksjon, slik at kommunene kan konsentrere seg om kjerneoppgavene. På den andre siden gir samarbeidet utfordringer med styring og kontroll, spesielt med de mer fristilte samarbeidsmodellene som aksjeselskap og interkommunale selskap. Dermed blir også muligheten til å samordne, prioritere og gjøre lokale

83 tilpasninger mellom sektorer og oppgaver mindre. Dette virker å kunne tilskrives en mindre bevisst eierskapspolitikk. Rådmannens internkontroll gjelder nå for alle typer interkommunalt samarbeid. Like fullt kan det være problematisk at mange oppgaver er organisert uten et direkte valgt styringsorgan som står til ansvar overfor velgerne i valg. Innbyggernes holdninger til lokaldemokrati, kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Innbyggerne har tillit til kommunestyret og ordføreren, og er godt fornøyd med kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet. Størrelsen på kommunen ser ikke ut til å ha særlig sammenheng med innbyggernes vurderinger av ulike sider ved lokaldemokratiet, når det kontrolleres for befolkningens utdanningsnivå, alderssammensetning, mediedekning og kommunal økonomi. Folk er allment mer positive til interkommunalt samarbeid enn kommunesammenslåinger. En større andel av velgerne ser for seg positive (bedre tjenester) enn negative (vanskeligere å plassere ansvar) konsekvenser av interkommunalt samarbeid. Om lag halvparten av velgerne er positive til å redusere antallet kommuner, men negative til å slå sammen egen kommune med en eller flere nabokommuner. Men det er klare tegn til bevegelse i opinionen. Flere mener antall kommuner i prinsippet bør reduseres (fra 42% i 2003 til 49% i 2011), og motstanden mot sammenslåing av egen kommune har avtatt (fra 60% i 2003 til 49% i 2011). Blant folkevalgte er det flertall for å redusere antall kommuner og også å slå sammen egen kommune med andre. Respekt for nærdemokratiet og lokal tilhørighet Sammenlignet med andre land er Norge et land der folk i betydelig grad identifiserer seg med sitt bosted, enten det er bydelen, bygda eller kommunen. Dette gjelder enten vi bor tett- eller spredtbygd, i store eller små kommuner. Kommuneloven er et godt rammeverk for nærdemokratiske ordninger sammenlignet med andre nordiske land. Nordiske erfaringer med nærdemokratiske organer viser at de er mest vellykket når de bygger på eksisterende identiteter, men at de da samtidig er en mulig barriere mot et nytt fellesskap i en ny kommune. Det er viktig at det fortsatt legges godt til rette for nærdemokratiske organer i lovverket og at det støttes opp om kommunestyrets mulighet til å involvere innbyggerne i den kommunale beslutningsprosessen, tjenesteytingen og den lokale samfunnsutviklingen. Sigrun Vågeng Helge Eide Vedlegg: Medlemsforankret prosess Gjennom vinter og vår 2013 er det gjennomført en regional, men sentralt samordnet prosess i KS som grunnlag for denne saken til Hovedstyret. Fylkesstyrene og rådmannsutvalgene ble bedt om å drøfte hvilke forventninger/krav kommunesektoren bør ha hvis kommunestrukturen skal endres, og gi tilbakemelding på følgende spørsmål: 1. Ved en endring i kommunestrukturen hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.) 2. Ved en endring i kommunestrukturen hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser) 3. Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres? 4. Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt)

84 Som grunnlag for drøftingen utarbeidet administrasjonen faktaark om temaer som kan ha betydning for endringer i kommunestrukturen: utkast til partiprogrammer, historisk utvikling og utfordringer i Norge og Norden, generalistkommunesystemet, demokrati, økonomi, kompetanse/kapasitet og oppgaver innen tjenesteyting og samfunnsutvikling. Alle fylkesstyrene (fylkesmøtet i Buskerud)har gitt innspill til saken. I alt 12 rådmannsutvalg har gitt innspill. Saken er for øvrig behandlet på flere fylkesmøter og enkelte høstkonferanser/strategikonferanser/ordførermøter i KS i fylkene. I Nord-Trøndelag er saken behandlet politisk i alle kommunene. Hovedstyret oppnevnte en politisk referansegruppe med: Ap: Jon-Ivar Nygård (ordfører Fredrikstad) og Marianne Bremnes (ordfører Harstad) H: Jonni Solsvik (ordfører Andøy) og Lene Conradi (ordfører Asker) FrP: Endre Skjervø (gruppeleder Nord Trøndelag og Hovedstyremedlem) V: Mona Haugland Hellesnes (fylkesvaraordfører Hordaland) SV: Heidi Hamadi (gruppeleder Skien) KrF: Bjørn Alfred Ropstad (ordfører Evje og Hornes) SP: Arne Bergsvåg (gruppeleder Vindafjord, gruppeleder Rogaland) Referansegruppen har hatt tre møter. Referansegruppa har drøftet innretningen av prosjektet, materialet til fylkesstyrene og rådmannsutvalgene og tilbakemeldingene fra dem. Vedlegg til sak Innspill fra KS i fylkene om kommunestruktur.doc