Hans Mack Berger Ole Kristian Berggård Morten André Bergan. Berger FeltBIO Flygata STJØRDAL Telefon

Transkript

1 Evaluering av effekter av ekstremflom i kunstig etablerte gyteområder i Gråelva, Nord-Trøndelag. Utvikling i fisketetthet og plan for supplering av grus. Hans Mack Berger Ole Kristian Berggård Morten André Bergan Berger feltbio Rapport nr 7 27 Berger FeltBIO Flygata 6 75 STJØRDAL Telefon feltbio Minirapport: (N otater, foreløpige meldinger og del - eller sluttresultater). Minirapportene registreres i intern database og er ikke tilgjengelig på vanlig måte, og kan ikke uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. - feltbio Rapport: (Fullstendig rapport til Oppdragsgiver). feltbio rapportene er digitale og registreres i feltbio s rapportdatabase, som legges ut på nettet og er tilgjengelig på feltbio s hjemmeside og hos Oppdr agsgivere.

2 Berger feltbio Rapport 6-27 Berger feltbio Rapport 7 27 Stjørdal, Desember 27 ISBN: (pdf) RETTIGHETSHAVER berger feltbio TILGJENGELIGHET Offentlig PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Hans Mack Berger (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) NVE-Region Midt-Norge, Vestre Rosten 81, 775 TILLER KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Mads Johnsen NØKKELORD - Norge, Nord-Trøndelag, Stjørdal, Stjørdalsvassdraget, Gråelva, Hofstadelva - Steinsetting, Gytegrus, Tiltak, Sjøørret, Laks, - Effektundersøkelse KONTAKTOPPLYSNINGER Berger feltbio Flygata 6 75 STJØRDAL NORGE Tlf: Hans Mack Berger (Cand. real) Berger feltbio, Flygt. 6, 75 Stjørdal Ole Kristian Berggård (Stud. Naturforvaltning, HINT), Bøckmannsv. 73D, 722 Trondheim Morten Andre Bergan (Cand scient), Berger feltbio, Alette Beyers vei 3a, 727 Trondheim 2

3 Berger feltbio Rapport 6-27 Innhold side Innhold...3 Forord...2 Sammendrag Innledning Lokaliteter og metodikk Fysisk habitat Registrering av + på kunstig etablerte gyteområder Estimering av fisketettheter Resultater Fysisk habitat Estimering av fisketettheter Registrering av + i kunstig etablerte gyteområder Tetthets estimering for ørret og laks Lakseandeler i Gråelva Endringer i tetthet mellom årene 2, 25, 26 og Diskusjon Konklusjon Forslag til grussupplering Referanser...29 Vedlegg

4 Berger feltbio Rapport nr Forord Gråelva har som en av veldig få elver i Norge gjennomgått tiltak for å forbedre tilgang til egnet gytehabitat, og det er derfor viktig å få dokumentert eventuelle effekter for å vurdere om lignende tiltak kan være aktuelle i andre vassdrag. I Gråelva ble det lagt ut gytegrus av to typer i 9 forskjellige eksperimentkulper i den steinsatte delen av vassdraget i Sortert grus i størrelsesområdet mm ble foretrukket fremfor samfengt grus med høyt innhold av finere materiale. Første år etter at grusen ble lagt ut var det gyting av laks og eller ørret på alle de anlagte gytefeltene, og gyteområdene er benyttet hvert år siden de ble anlagt. Til tross for flere flomepisoder har grusen av speselt sortert type blitt liggende. I 25 ble det igangsatt et oppfølgingsstudium for å se på varigheten av tiltaket. I 26 var det 1- årsflom i Gråelva med ekstreme vannmengder, og oppfølgingsundersøkelsen fortsatte. Til tross for storflommen ligger mesteparten av den sorterte grusen igjen i kulpene, men den samfengte grusen som dekket halve elveltverrsnittet er spylt bort. Undersøkelsen i 27 er gjennomført for å dokumentere om gyteplassene fortsatt benyttes, følge tettheten av yngel og ungfisk, og beregne hvor mye grus som eventuelt må suppleres for å videreføre tiltaket. Resultatene vil ha overføringsverdi for liknende tiltak i andre vassdrag. Spesielt med tanke på hvor ofte en må supplere med egnet grus i elver med sterkt fluktuerende vannføringsregime. Vi takker NVE Region Midt-Norge for finansiell støtte, Daniel Melkersen for vannføringsdata fra NVE og Magnus Berger Skjøstad for assistanse i felt. Stjørdal, 23. des. 27 Hans Mack Berger Berger feltbio Prosjektleder 2

5 Berger feltbio Rapport nr Sammendrag Berger, H.M., Berggård, O. K. & Bergan, M.A. 27 (in prep). Evaluering av effekter av ekstremflom i kunstig etablerte gyteområder i Gråelva, Nord-Trøndelag. Utvikling i fisketetthet og plan for supplering av grus. Berger feltbio Rapport 7-27, 41s. Kort resyme: Ekstremflommen i Gråelva har ført til utspyling av gytegrusen som ble lagt ut i 1999 på 9 ekperimentkulper i Gråelva. Det er en betydelig forflytning av grusmassene som dokumenteres ved redusert tetthet av nullpluss (+) innenfor de anlagte grusområdene. Effekten av storflommen på eldre ungfisk var ikke spesielt synlig i 26, samme år som flommen. I 27 var imidlertid tettheten av ungfisk () også sterkt redusert i forhold til situasjonen året før flommen. I Gråelva har man siden 1992 gjennomført tiltak for å forhindre leirras i de nedre deler ved hjelp av plastring med sprengstein, og i 1999 gjennomførte man en grusutlegging på 9 utvalgte lokaliteter på denne strekningen for å se om en kunne forbedre mulighetene for gyting. Etter grusutleggingen har man hatt flere store flommer, med den mest ekstreme (51,3 m3/s (NVE)) observert i januar 26. For Gråelva er en slik flom blant de kraftigste man kan forvente, og eventuelle effekter av slike ekstreme hendelser på varighet av fysiske tiltak samt fisketettheter ble derfor evaluert. For hele vassdraget sett under ett var tettheten av + noe lavere i 26 enn i 25, men disse forskjellene var ikke ekstreme i forhold til de svingninger man normalt kan forvente(einum et al. 26). Tettheten av eldre fisk var ikke merkbart ulik de to årene. I første omgang så det ut som det kunne være liten effekt på fiskeproduksjonen i Gråelva som følge av den ekstreme vinterflommen januar 26 (Einum et.al 26). Oppfølgende studier i 27 viser imidlertid signifikant nedgang i yngelproduksjon i eksperimentkulpene sammenliknet med året etter grusutlegging. Det er også en signifikant nedgang i ungfisktetthet i Gråelva totalt sett sammenliknet med situasjonen før 25. Årsaken til at vi registrerer lavere tetthet andre år etter flommen kan skyldes subletale effekter som medfører større dødelighet over tid enn normalt. Varierende effekt på fisk i ulike elver kan imidlertid være avhengig av lokale forhold, og elver med et mer løst(ustabilt) substrat kan oppleve en større massetransport med større negative konsekvenser for fiskeproduksjonen. Gjentatte nøyaktige oppmålinger av fysisk habitat på en av stasjonene med grusutlegging (stasjon VIII) har dokumentert at mye av grusen er spylt bort i løpet av perioden (Einum et al. 26). Subjektive vurderinger av forholdene ved alle stasjoner(i-ix) viste imidlertid at det var stor variasjon i hvor mye av grusen som var forsvunnet, og at stasjon VIII var en av de stasjonene hvor de største endringene hadde skjedd. Sett under ett viser våre resultater at opparbeiding av kunstige gyteområder kan føre til økt produksjon av laksefisk i små vassdrag som sikres mot flomskader med grove steinmasser men for å opprettholde fiskeproduksjonen er det nødvendig med et oppfølgingsprogram med evaluering av tiltaket og en tidsplan for supplering av grus, type og mengde. En slik suppleringsplan for utlegging av grus og noe storstein gitt i denne rapporten. 3

6 Berger feltbio Rapport nr Innledning Gråelva i Stjørdal i Nord-Trøndelag er et sidevassdrag til Stjørdalselva med naturgitte geologiske forhold som gjør det sterkt utsatt for kvikkleireras. Det er derfor blitt prioritert som rassikringsområde. Siden 1992 er det brukt betydelige ressurser for å stabilisere elvebunnen og elvebredden slik at elva ikke graver seg ned i ustabile leirmasser. Store deler av vassdraget er de siste 15 årene blitt steinsatt med 1-2m tykt lag av sprengstein for å sikre mot videre graving og redusere faren for fremtidige ras. Hovedhensikten med tiltaket i vassdraget er å sikre mot fremtidige ras og utglidninger. Arbeidene utføres av NVE-Region Midt-Norge. Gjennom biologiske undersøkelser er det avdekket stor produksjon av laksefisk i vassdraget spesielt av sjøørret, med de viktigste reproduksjonsområdene i mer grusrike og stabile områder i øvre deler av vassdraget (Berger et al. 1994, 1997, Jonsson & Jonsson 1997, Heggberget et al. 21). Andre undersøkelser har vist at det er viktig med spredning av gyteplassene langs et vassdrag for å utnytte produksjonspotensialet best mulig (Johnson & Hvidsten 22). Sprengstein er lite egnet for gyting. Ørret og laks foretrekker grus og stein innenfor størrelsesområdet ca 1-16 mm for å gyte, jo større fisk desto grovere substrat. For å forsøke å bedre rekrutteringen av laks og sjøaure i den steinsatte delen av vassdraget ble det som et forsøk utlagt grus på 9 utvalgte eksperimentkulper i 1999 (Berger et al. 21). Undersøkelser av gyteaktivitet og tetthet av ungfisk i 1999 og 2 dokumenterte at tilførsel av spesielt sortert grus i steinsatte deler kan øke tilbudet av attraktive gyteplasser i vassdraget med påfølgende økt produksjon av yngel. Sortert grus viste seg å ha bedre effekt enn usortert grus (samfengt grus med mye finstoff). Allerede en måned etter utlegging av grus var mye av finmassene i den usorterte grusen spylt bort, mens den sorterte grusen ble liggende. Både ørret og laks prefererte å gyte i den sorterte grusen allerede samme høst og året etter at grusen ble lagt ut (Berger et al. 21). Langtidseffekten av utlegging av grus på gyting og produksjon av laks og ørret i Gråelva ble fulgt opp i et første studie i 25 (Einum m.fl. 25). Dette studiet ble videreført i 26 for å studere effekten av ekstremflommen vinteren 26 på utvikling i tetthet av yngel og ungfisk og utvikling i masseforflytning av grus i eksperiment-kulpene (Einum et al. 26). Vassføringen i Gråelva nådde en topp 31.jan på ca 51,3 m³/s ved flommen januar 26. Til sammenlikning er en normalflom, dvs. en vassføring med stokastisk gjentaksintervall på ett år, ca 15 m³/s, og en femårsflom er på ca 19 m³/s. Vi snakker altså om en svært sjelden flomsituasjon, og den desidert største siden utlegging av gytegrus i 1999 (Einum et al. 25, Tabell 1). Foranledningen var et vedvarende kraftig regnvær i kombinasjon med høye temperaturer, noe som ga ekstremt høy avrenning over frossen mark. Flommen strakk seg over 3-4 dager. I tillegg til høy vannføring fikk man også isgang i Gråelva. Etter isgangen 4

7 Berger feltbio Rapport nr kunne vi observere skurestriper på vegetasjon og elvesider, og anleggsbrua over Gråelva ved Kvålsvedjan (nedenfor vår stasjon 6) ble ødelagt av is- og vannmassene. Store isblokker ble liggende langs breddene av elva etter flommen. Det er lett å forestille seg at de fysiske påkjenningene var enorme (Einum et al. 26). I perioden fra den opprinnelige grusutleggingen i 1999 frem til 27 var flommen i 26 blant de kraftigste man kan forvente i et slikt system. Tabell 1. Oversikt over de største registrerte flommene i Gråelva i perioden Målingene er gjort et stykke nedenfor eksperimentkulpene, og vannøringen kan være noe høyere enn på stasjonene. Målingene er basert på døgnmiddel. Maksimalverdiene er ikke registrert, men de viser uansett at flommen i januar 26 var svært stor. År Dato Vannføring Januar 14.2 m3/s April 18.7 m3/s Desember 22.1 m3/s Desember 35.8 m3/s Desember 17.5 m3/s Januar 21.8 m3/s Januar 51,3 m³/s Figur 1. Ekstreme flomsituasjoner fra Gråelva i perioden 2-26, (NVE, målestasjon Børstad, Daniel Melkersen pers. medd.) 5

8 Berger feltbio Rapport nr Hvis slike hendelser i stor grad skyller vekk utlagt grus og dermed påvirker varigheten av slike tiltak bør dette derfor kunne synliggjøres ved å sammenligne det fysiske habitatet rett etter utlegging med det man observerer senere. Man vet også forholdsvis lite om i hvor stor grad slike flomhendelser påvirker fiskeoverlevelsen, noe som imidlertid ble undersøkt ved å sammenligne dataene fra 26 med de en hadde fra 25 (Einum et al. 26). Flomsituasjonen fra januar 26 med 51,3 m³/s (figur 1., tabell 1.) er en svært ekstrem situasjon i Gråelva (Einum et al. 26). Vannføringskurven for perioden viser flere flomtopper over 15 m³/s i perioden, med bare en over 35 m³/s og en over 6 m³/s (figur 2).Tidligere registrerte flomtopper før 1999 er fra 1992 (35,5 m³/s, før steinsetting) og 23 (35,8 m³/s, etter steinsetting) (NVE v/daniel Melkersen pers.medd.) Figur 2. Vannføringskurve for Gråelva (NVE målestasjon Børstad) for perioden , med synliggjøring av flomtopper i perioden (NVE v/daniel Melkersen pers.medd.) For å følge denne utviklingen i utspyling av gytegrus og utvikling i fisketetthet i ulike deler av Gråelva ble det gjennomført en tilsvarende studie i 27 for å sammenlikne utviklingen med første år etter flommen og situasjonen før 25. I tillegg er det foreslått supplering av egnet gytesubstrat i eksperimentkulpene, med anbefaling av mengde og plassering. 6

9 Berger feltbio Rapport nr Lokaliteter og metodikk 2.1 Fysisk habitat NVE har drevet sikring av Gråelva for å hindre leirras siden høsten Det var forventet en bedring av vannkvaliteten og mulighetene for fiskeproduksjon i vassdraget og leveområder for laksefisk som følge av dette. For å styrke mulighetene for suksessfull gyting ønsket NVE å legge ut gytegrus på utvalgte tilrettelagte eksperimentkulper. Dette ble gjennomført som et forskningsprosjekt med oppstart i 1999, med NINA og SINTEF som utførende. Ni lokaliteter ble valgt som eksperimentområder(stasjon I-IX, Figur 2.1) juni 1999 (Berger et al. 21). Lokalitetene ble steinsatt med mål om at de ville representere gode gyteområder, dvs. at det ble lagt grus i nedkanten av kulper som var tillaget i forbindelse med at elveleiet ble plastret med grov masse som flomsikring. Hver lokalitet ble tilsatt to grustyper, hvor den ene grustypen konsekvent ble lagt på venstre side av elva, mens den andre ble lagt tilsvarende på høyre, uavhengig av lokalitetens beskaffenhet. I forkant var det ikke gjort teoretiske analyser av grusens forventede stabilitet, men det ble målt opp og fotografert ved gjentatte anledninger i etterkant av utleggingen. Sortert grus ble klart foretrukket som gytesubstrat av voksen ørret og laks (Berger et al. 21). De ulike grustypene viste seg også å ha noe forskjellig stabilitet, og generelt kunne det observeres at underliggende grov masse har hatt en evne til å beholde grusmassene under fysiske påkjenninger, slik som flom og isgang. Av de ni stasjonene er det gjort nøyaktige oppmålinger med landmålingsutstyr av en av stasjonene (stasjon VIII). Nøyaktige målinger er tidligere gjort i juni og november 1999, oktober 2, november 22 og mai 26 (se Einum et al. 26). Det ble ikke funnet nødvendig å gjennomføre en tilsvarende detaljert oppmåling i 27. I mai 26 og 27 ble det også gjennomført en subjektiv beskrivelse av grusforekomster på alle ni stasjonene. I 27 er det mer detaljert beskrevet hvor og hvor mye som bør suppleres av sortert grus. I forbindelse med alle oppmålinger er det gjennomført utstrakt fotografering av tiltakene. 2.2 Registrering av + på kunstig etablerte gyteområder For å kunne konstatere om de 9 eksperimentkulpene (I-IX) fortsatt er attraktive som gyteområder ble det ved elfiske gjennomført registreringer av årsyngel (nullpluss (+)) på disse 27. mai 27. I mai 1999, før grusutleggingen, ble det ikke påvist + på noen av lokalitetene hvor grus skulle legges ut. Allerede første vår etter grusutleggingen (i mai 2) ble det påvist + på alle de utlagte grusflatene (Berger et al. 21). 7

10 Berger feltbio Rapport nr Ettersom det ofte er vanskelig å påvise + (rett etter at plommesekkyngelen kommer opp av grusen) så tidlig som i mai ble det foretatt et nytt elfiske på de samme stasjonene senere (25. juli 27). Tidligere erfaringer tilsier at yngelen i Gråelva kommer opp av grusen i månedskiftet mai-juni, og på grunn av begrenset spredning i den tidlige fasen etter at yngelen kommer opp av grusen (swimup) (Johnsen & Hvidsten 22, Einum & Nislow 25), vil fangst av + i juni i stor grad være begrenset til områder i umiddelbar nærhet til gyteområdene. I juni ble det som referanse samtidig søkt etter + på to stasjoner i Hofstadelva, på tre stasjoner i Gråelva ovenfor samløp med Hofstadelva, samt på to stasjoner nederst i Gråelva. Arealene av stasjonene ble oppmålt og det ble fisket én omgang på hver stasjon. Antall + per 1 m² ble beregnet ved å anta en fangbarhet (p) på,5. All + ble artsbestemt før den ble sluppet tilbake i elva. 2.3 Estimering av fisketettheter Det ble valgt ut 24 stasjoner som kunne karakteriseres som stryk passende for ungfisk for kvantitativ estimering av fisketetthet (Figur 3., Tabell 2.). Alle stasjoner inngår i tidligere overvåkingsprogram. Ni av disse(i-ix) er gruslagt etter 1999 og anvendes som eksperimentområder for å studere effekten av utlagt grus. Lokalitetene hadde tidligere lave tettheter av ungfisk for laks og ørret og ville være gode indikasjonsområder for betydningen av gytegrus og tilførselen av dette. I tillegg ble fire stasjoner valgt ut i Hofstadelva. Stasjonene (Einum) er tidligere undersøkt i 25 og 26 noe som gir mulighet for å se trender og forandringer i tetthet for laksefisk på områdene sentralt i steinsatt del og i Hofstadelva. Tetthetsregistrering med elektrisk fiskeapparat ble gjennomført i perioden juli 27. Dette er tilsvarende tidsperiode som i 25 og 26. Arealet ble oppmålt for hver stasjon og det ble fisket tre omganger på hver stasjon, med 3 minutters opphold mellom hver omgang (Bohlin m.fl. 1989). Tettheten av de ulike aldersklassene ble beregnet etter Zippins metode (Zippin 1958). All fisk ble sluppet tilbake til sine stasjonsområder etter endt fiske. 8

11 Berger feltbio Rapport nr Tabell 2. Stasjoner i Gråelva og Hofstadelva undersøkt i både 25, 26 og 27. Område Stasjoner 25 Koordinater Korresponderende stasjon Nedre Gråelva 1 N E N E N E N E N E N E N E III 8 N E N E VIII Hofstadelva 11 N E N E N E N E N E Foto 1. Årsyngel (+) og ettåring av ørret fra gråelva juni 27. 9

12 Berger feltbio Rapport nr VIII IX VII I II IV III VI V Figur 3. Studieområdet i Gråelva med elfiskestasjoner 1-2 fisket i 25 og 1-8 og 1-15 fisket i 26, samt grusutleggingslokaliteter I-IX.(etter Einum et al. 26) 1

13 Berger feltbio Rapport nr Resultater 3.1 Fysisk habitat Stasjon VIII har vært overvåket og oppmålt spesielt omfattende siden grusutlegging sommeren Det ble tidlig påvist endringer av substrat-sammensetning og -distribusjon (Berger m.fl. 21). Innledningsvis var det tydelig at substratet på elvas høyre side (sett nedover) ble utsatt for utspyling i forbindelse med flommer. Det foregikk gyting på stasjonen allerede første høst og dette har fortsatt påfølgende sesonger. Kotekart av stasjon VIII henholdsvis mai 1999 (før grusutlegging), høsten 1999 (etter grusutlegg), høsten 22 og mai 26 viser tydelig at deler av grusen er forsvunnet, særlig på høyre side (jf. Einum m.fl. 26). I januar 26 inntraff den tidligere omtalte storflommen. Ved oppmåling i mai 26 kunne vi tydelig observere at mye av grusen på stasjon VIII var forsvunnet, men fortsatt var det grus innimellom større stein, samt inn mot selve dypområdet. Dette er åpenbart områder hvor de fysiske påkjenningene har vært mindre. Dessuten lå det betydelige grusmasser oppå land i innersving, som må antas å være masser fra stasjon IX ovenfor. Dette minner oss om at tilførsel av grus etter hvert vil deponeres der elva tillater det, og at omplasseringen i enkelte tilfeller vil skape nye gytehabitat. Dette blir mer aktuelt når mengden tilført grus øker. Ved sammenligning av figurene for november 22 og mai 26 ser vi hvordan området med utlagt gytegrus er blitt ytterligere utgravd i denne siste perioden. Vi kan ikke si med sikkerhet at alle endringer skyldes flommen vinteren 26, men denne flommen ville nok uansett skapt de endringene vi ser på stasjon VIII (Einum et al. 26). Da mesteparten av grusen på denne stasjonen var spylt ut etter flommen 26 og kulpen ikke var tilført ny grus i mellomtiden ble det ikke foretatt nøyaktig oppmåling i 27. Situasjonen var tilnærmet som vist i Einum et al

14 Berger feltbio Rapport nr Tabell 3. Subjektiv vurdering av stasjonene med utlagt gytegrus i Gråelva, 8. mai 26 (Einum m.fl. 26), grunnlag for vurdering av supplering av grus (etter Einum et al. 26). Stasjon I II III IV V VI VII VIII IX Kommentar Terskelkrona ligger stabilt. Noe graving på sidene. Samfengt grus vasket bort Sortert grus ligger relativt stabilt, men muligens forsvunnet noe av det øvre laget. Tydelige preg av flommen med nedbrukket oreskog langs land (Foto, vedlegg 6.1). Terskelkrona ligger intakt. Samfengt grus vasket bort. Også en del av den sorterte grusen. Mye av grusen ligger på det grunne strykpartiet fra terskelkrona og 1-15m nedstrøms eksperimentkulpen. Potensielt gyteområde også her (Foto, vedlegg 6. II). Samfengt grus spylt bort, også vasket bort noe av jorddekket og steindekket på land på høyre bredd. Sortert grus ligger til dels intakt, men vasket bort sentralt i elva. Det har lagt seg opp en del leire oppå sortert-grusen på vestsida av elva (i innersving)(foto, vedlegg 6. III). Stabil terskelkrone. Liten mulighet for overløp på høyre side sett nedstrøms gjør at mye av samfengt grus ligger intakt. Mye gravd ut av samfengt og av sortert grus mot midten av elva (Foto, vedlegg 6. IV). Mesteparten av samfengt grus spylt ut og ligger i kulpen 3-5m nedenfor. Sortert grus ligger relativt intakt, men det kan synes å være vasket ut noe grus fra den store rundsteinen sentralt i kulpen og mot venstre bredd (Foto, vedlegg 6.V). Terskelen står godt, men er høy og bastant. Flate store steinheller på terskelkrona. Burde hatt flere høl mellom steinene. Samfengt grus ligger, mens mye grov grus er vaska ut (Foto vedlegg 6. VI). Mye av samfengtgrusen var forsvunnet. Bare stein og veldig grov grus igjen på samfengt side. På siden med sortert grus lå det mye igjen (Foto, vedlegg 6. VII) Noe utvasking av steinmuren og noe nedrasing av stein på høyre bredd. Ser ut til at mye av grusen er spylt ut både av samfengt og sortert. Grus fra ovenforliggende eksperimentkulp utvasket og deponert på land på venstre bredd (Foto, vedlegg 6. VIII). Grusen lå opprinnelig litt dypt her. Det ser likevel ut til at mesteparten av den samfengte er spylt ut (Foto, vedlegg 6. IX). 12

15 Berger feltbio Rapport nr Estimering av fisketettheter Registrering av + i kunstig etablerte gyteområder Det ble påvist + ørret på fire av de ni opparbeida gytegrusområdene (st I, IV, V og st VIII) i mai 27. Det ble til sammenligning påvist + på to stasjoner i mai 26, og det ble ikke påvist + laks ved noen tilfeller i de to årene. Det er ikke prøvefisket etter + i juni 27, men ved registrering i juni 26 ble det påvist + ørret, men ikke laks, på alle de ni utlagte gytegrusstasjonene (Einum et al. 26). Dette indikerer at områdene med grusutlegging fremdeles benyttes til gyting. Tetthetene var lave på disse stasjonene i forhold til i Hofstadelva, og ikke vesentlig forskjellig fra de som ble observert i de andre delene av Gråelva (øvre og nedre, Einum et al 26). Det er ingen signifikant forskjell mellom tetthetstallene for + søk i 26 og 27(figur 4). Figur 4. Tetthet av ørret i Gråelva (individer per 1m²) ved + søk i 26 og 27. Det er en signifikant forskjell mellom tetthet av + i mai 26, mai 27, og tettheten av + i mai 2 ved stasjonene I-IX, (Mann-Whitney, U-test: P(1)=,188, Z = 2,8). Tallene for 1999(, nullpluss per 1m²) viser tettheten for et upåvirket år(før grusutlegging), 2(11,3 nullpluss per 1m²) er første sesong etter steinsetting, mens 26(1,8 nullpluss per 1m²) og 27(1,6 nullpluss per 1m²) er i ettertid av den antatte tetthetspåvirkende flommen i januar 26 (Tabell 4, figur 5). Vi har også registrert gyting og ved kontroll påvist nullpluss på utspylt grus nedstrøms eksperimentkulpene på to steder, stasjon II og stasjon III i mai

16 Berger feltbio Rapport nr Tabell 4. Tetthet av ørret ved + søk i 1999, 2, 26 og 27 Stasjoner I II III IV V VI VII VIII IX Gjennomsnitt Stdav Tetthet 1999 Tetthet 2, 1,4, 14,4, 9,1, 21,9, 5,1, 2,6, 6,8, 1,6, 29,4, 11,3, 9,3 Tetthet 26 Tetthet 27 4,4, 14,9, 3,5 6, 1,1,,,5, 1,8 1,6 4,9 2,4 Figur 5. Tetthet av + ved nullpluss- søk på de utlagte grusflatene (I-IX) i 1999, 2, 26 og 27 i Gråelva. 14

17 Berger feltbio Rapport nr Tetthets estimering for ørret og laks For å følge utviklingen i ungfisktettheten i Gråelva under hele prosjektperioden siden oppstart i 1989 er det gjennomført årlige registreringer på et utvalg stasjoner siden 199. Hofstadelva har høyere tetthet av ørretunger i 27 enn resten av vassdraget, med gjennomsnitt 127,3 individer per 1m² og Gråelva øvrig med 27,1 individer per 1 m² (figur 6, vedlegg 1). Tetthet av ørret og laks i Gråelva nedre del og steinsatt del nedstrøms Hofstadelva samt i Hofstadelva i juli 27 er vist i figur 6 og figur 7. De respektive tallene er vist i vedlegg 1 Figur 6. Tetthet av ørret (individer pr. 1m²) på utvalgte stasjoner i Gråelva og Hofstadelva 27. Figur 7. Tetthet av laksunger (individer pr. 1m²) på utvalgte stasjoner i Gråelva og Hofstadelva

18 Berger feltbio Rapport nr Innslaget av årsyngel av laks er større i eksperimentkulpene(i-ix) og i Hofstadelva(st ) enn i de nederste delene av Gråelva(st. 1-4(E6)) (Figur 7, vedlegg 1) Lakseandeler i Gråelva Fordelingen mellom ørret og laks er tilnærmet lik i de nedre delene av Gråelva (st ). Lengre oppe i vassdraget blir det gradvis mindre innslag av laks. Unntaket er stasjon III, som har klart større innslag av laks enn ørret (Figur 8, figur 9 og tabell 5). Figur 8. Sammenstilling av ungfisktetthet for ørret og laks i Gråelva 27. Andelen laks i nedre deler (st ) er 58,5%, i steinsatte områder(st. E1-IX) 17,4% og i Hofstadelva (st ) 8,3% (figur 9). Figur 9. andel laks soner av basert innsamlet Prosentvis på i ulike Gråelva totalt ungfisk- materiale fra

19 Berger feltbio Rapport nr Tabell 5. Fordeling av ørret og laks i Gråelva 27. Andelen laks av den totale tetthet fisk i vassdraget er satt som lakseandeler i %. Stasjonsnr. med E som initial representerer stasjoner benyttet av Einum i 25 og 26. Fordeling av Ørret og Laks i Gråelva Lokalitet Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Gråelva Hofstadelva Hofstadelva Hofstadelva Hofstadelva Stasjon nr (E 1) E2 E3 E4 E5 4 (E 6) I II III(E7) IV V VI E8 E9 VII VIII(E1) IX Total Lakseandeler i Laks Tetthet % 15,1 12,5 27,6 45,3 1,9 1,2 21,1 48,3 5, 22,7 27,7 81,9 18,9 2,6 21,5 12,2 32,9 8,9 41,8 21,3 9,2 6, 15,2 39,5 17,9, 17,9, 1,9 4,6 15,5 29,7 14,3 1,4 15,7 8,9 8,9,9 9,8 9,2 14,2 2,2 16,4 13,4 6,9 43,6 5,5 86,3 1,4 13,1 23,5 55,7 29,6 3,5 33,1 1,6 5, 1,6 51,6 3,1 17,5, 17,5, 26,5, 26,5, 22,4, 22,4, 19,7, 19,7, 117, 6,9 123,9 5,5 139,1 8,1 147,2 5,5 15,1, 15,1, 147,1 16,7 163,8 1,2 123,6 26,3 149,9 17,5 Totalt gjennomsnitt 21, Ubehandlede områder (St ) 58,5 Steinsatt del 17,4 Hofstadelva 8,3 Ørret Stasjon III (en av eksperimentkulpene) har den høyeste andelen laks med 86,3 %, mens stasjonene E4, E7, E9, VII, VIII og 14.1 alle har % innslag av laks blant det innsamlede materialet fra

20 Berger feltbio Rapport nr Endringer i tetthet mellom årene 2, 25, 26 og 27. Forandringer i bunnsubstratet på eksperimentområdene kan ha effekt for reproduksjonssuksessen og innvirkning på overlevelsesraten for årsyngel (+). Tettheten av + var signifikant høyere i 25 enn i 26 (Figur 1, Tabell 6). For eldre ørret var det ingen slik forskjell mellom de to årene (jf. Einum et al. 26). Det er transportert bort mengder med gytesubstrat gjennom fluviale prosesser og det har ført til en begrensning av gytearealet i eksperimentområdene. Vi vil derfor forsøke å se om det er en tendens i utvikling etter flommen i januar 26. Det ble konstatert små men ikke sikre negative variasjoner fra 25 til 26 (Einum et al. 26). Endringene kunne ikke direkte kobles til forandringer i og reduksjonen av gytegrus, men kunne også relateres til naturlige variasjoner. Det er en ingen signifikant forskjell i tettheten av + for ørret (individer pr 1m²) i 27 sammenlknet med 26 (Mann Whitney, U-Test, P =,2981, Z =,53). 25 (134,2 individer pr 1m²), 26 (35,6 individer pr 1m²) og 27 (47,4 individer pr 1m²). Det er imidlertid en signifikant nedgang i tettheten for + ørret i tiden etter flommen (Einum et al. 26, figur 1, tabell 6). Det er en klar tendens for lavere tetthetsverdier av + fra 25(før flommen) til 26 og 27(etter flommen)(figur 1). Figur 1. Tetthetsutvikling av + ørret fra 25 til 27 på ulike stasjoner i Gråelva. Endringene for ungfisk() av ørret i eksperimentkulpene i Gråelva (St. I-IX) viser signifikant forskjeller fra tidligere år. Tettheten er markant redusert fra 2, 25, 26 til 27(MannWhitney U-Test fra 27 til 26, p =,2 og Z = -3,53. Testen viser en signifikant negativ endring i tetthet av ungfisk fra 26 til 27 (Figur 11, tabell 7 ). 18

21 Berger feltbio Rapport nr Figur 11. Tetthetsutvikling av ørret fra 25 til 27 på ulike stasjoner i Gråelva. Figur 12. Tetthetsutvikling av + laks fra 25 til 27 på ulike stasjoner i Gråelva. Tettheten av + laks varierer med relativ høy tetthet i nedre deler i 25 og høyere tetthet lengre opp i vassdraget i 27 (figur 12, tabel 8). 19

22 Berger feltbio Rapport nr Figur 13. Tetthetsutvikling av laks fra 25 til 27 på ulike stasjoner i Gråelva. Det var gjennomgående høyere tetthet av ungfisk laks i 25 enn de to påfølgende år etter flommen (figur 13, tabell 9). Tabell 6: Tetthet for årsyngel av ørret i perioden (Einum-stasjoner). Ørret + Stasjon År 25 År 26 År 27 Gråelva 1 43,8 6,1 17,2 Gråelva 2 51,8 15,5 27,8 Gråelva 3 9,4 62,6 5,5 Gråelva 4 83,3 5,4 17,9 Gråelva 5 18,3 16,7 4,6 Gråelva 6 3,1 2,8 14,3 Gråelva 7 85,5 6,3 5,9 Gråelva 8 41,1 6,1 11,2 Gråelva 9 61,2 17,8 Gråelva 1 163,5 16,5 17,7 Hofstad 11 16,8 19,9 12 Hofstad ,9 39,3 82,2 Hofstad ,6 53,8 Hofstad ,2 133,5 125,9 Hofstad ,3 96,2 15,3 Gjennomsnitt 134,2 35,6 47,4 2

23 Berger feltbio Rapport nr Tabell 7: Tetthet for eldre ungfisk av ørret i perioden (Einum-stasjoner) Ørret Stasjon År 25 År 26 År 27 Gråelva 1 6,9 18,7 1,7 Gråelva 2 32,4 64 5,1 Gråelva 3 21,3 16,8 3,7 Gråelva 4 8,9 2 Gråelva 5 18,9 48,3 6,3 Gråelva 6 23,1 46,8 Gråelva 7 21,6 21,6 1 Gråelva 8 28,1 16,1 6,3 Gråelva 9 24,3 8,7 Gråelva 1 5,9 9,7 2 Hofstad 11 36,8 67,7 19,1 Hofstad 12 21,9 13,1 22,9 Hofstad 13 29,6 14,5 Hofstad 14 41,6 45,5 21,2 Hofstad 15 7,1 5 18,3 Gjennomsnitt 26,1 32,3 8,3 Tabell 8. Tettheten av årsyngel for laks i perioden (Einum-stasjoner) Laks + Stasjon År 25 År 26 År 27 Gråelva 1 87,6 8,2 Gråelva ,8 1,8 Gråelva 3 Gråelva 4,6 Gråelva 5 1,9 Gråelva 6,7 Gråelva 7 42,6 Gråelva 8 Gråelva 9 1,2 Gråelva 1 1,3 1,7 Hofstad 11 3,6 Hofstad 12 1,3 Hofstad 13 Hofstad 14 1,4 16,7 Hofstad 15 26,3 Gjennomsnitt 6,7 2,3 6,4 21

24 Berger feltbio Rapport nr Tettheten for eldre lakseunger tenderer til å avta fra Dette gjelder spesielt i 26 og sannsynlig som følge av flomsituasjonen januar 26. Tabell 9. Tetthet av eldre lakseunger i perioden (Einum-stasjoner) Laks Stasjon År 25 År 26 År 27 Gråelva 1 4,3 12,4 Gråelva 2 24,6 12,9 Gråelva 3 9,1 6,3 Gråelva 4 2,2 2,8 Gråelva 5 21,3 5,9 Gråelva 6,5,7 Gråelva 7 5,1,8 Gråelva 8 2,8 Gråelva 9 4,1 Gråelva 1 3,8,6 Hofstad 11 54,5 1,6 Hofstad ,1 Hofstad 13 12,1 2,6 Hofstad 14 11,1 Hofstad 15 9,7 Gjennomsnitt 11,8 5,5 2,6 7,1 6 2,7,7 1 8,1 2, Oppsummering utvikling Ørret (Alle stasjoner) Tettheten av + var signifikant høyere i 25 enn i 26 og 27 (Figur xx, Tabell x). For eldre ørret var det ingen slik forskjell før i 27. Da var det en signifikant nedgang i tettheten av ørret (stasjon 1-15(Tabell xx) og I-IX(Tabell xx)) fra 25, 26 til 27 (Mann-Whitney U-test, 25 til 27=, P(1)=,3, Z= 3,42; 26-27= P(1)=,7, Z= 3,18). Gråelva (Stasjon E1-E1) Tettheten av + var synlig høyere i 25 enn i 26 og 27 (Figur 3.4, Tabell 3.3). For eldre ørret var det ingen forskjell mellom årene før man i 27 kunne se en klar nedgang i tettheten. Hofstadelva (Stasjon 11-15) Tettheten av + var signifikant høyere i 25 enn i 26 og 27 (figur 14), og det er en markant forskjell i tettheten av eldre ungfisk i 27(Figur 15), Tabell 7). 22

25 Berger feltbio Rapport nr Figur 14. Tetthetssammenligning for + av ørret i Hofstadelva i perioden Figur 15. Tetthetssammenligning for eldre ungfisk av ørret i perioden

26 Berger feltbio Rapport nr Diskusjon Vi viser til diskusjonen i Einum et al. 26, og oppsummerer en del av de viktigste momentene. I uregulerte lavlandsvassdrag anses sterk variasjon i vannføring som en del av den naturlige prosessen. Det har vært flere hendelser med små, mellomstore og store flommer i Gråelva siden de biologiske undersøkelsene begynte i Hendelser med en sterk økning i vannføring som flommer er også å se som naturlig i forhold til organismers tilpasningsevner. Flom kan skape negative og positive effekter for akvatisk tilpassede organismer. Eksempler på dette er direkte og indirekte dødelighet som fysisk dødelige skader eller utradering av habitat og næringstilgang. Lav tetthet av invertebrater og lav tetthet av ungfisk har vært knyttet til høye verdier av partikulært materiale (leire) i Gråelva (Berger et al 1994, 1997, Bønsnes 2). Høye konsentrasjoner av leirpartikler i vannet kan være letale eller ha subletale effekter i flomperioder. Det innebærer at fisk kan dø umiddelbart eller over tid som følge av skade på gjellene ved forhøyede verdier av for eksempel leirslam. På en annen side fungerer flom også på en slik måte at den motvirker nedsilting og kan derfor opprettholde gyteområdene for fisk (Kondolf & Wilcock 1996, Wilcock m.fl. 1996, Milhous 1998). Negative effekter av flom på fiskeproduksjon er spesielt synlige i tilfeller der store mengder fast materiale vaskes ut i elva (for eksempel i forbindelse med jordskred) (Sato 26). Flommen i januar 26 så ut til å ha en viss innvirkning på årsyngelen for ørret samme sesong. Man kunne ikke se noen direkte signifikant forandring i tettheten av eldre ungfisk (Einum et al. 26). Fra de resultatene vi har beregnet for 27 har man en signifikant nedgang i tettheten av både årsyngel og eldre ungfisk. Dette kan ha sammenheng med nedgang for årskullet etter flommen eller høyere dødelighet som følge av skader fra forhøyede partikelkonsentrasjoner under flommen. Produksjonen av +(årsyngel) er fortsatt lav målt opp mot tetthetstallene for 25. Variasjon i tettheter anses som normalt og stokastiske påvirkende hendelser innvirker på omfanget av variasjonene. Reduksjon i gytearealer vil kunne gi varige negative forandringer. Det som imidlertid gir varige forandringer er hendelser som virker inn på reproduksjonsevnen for arten. Den mest markante endringen i fisketetthet fra 25 til 26 var for + ørret, hvor gjennomsnittlig tetthet i 26 var ca. 25 % av tettheten i 25(Einum et al 26). 24

27 Berger feltbio Rapport nr Ekstremflommen i januar 26 kan derfor ha hatt en viss effekt på overlevelsen av ørretrogn. Dette kan skyldes en kombinasjon av isgang og høy vannføring som kan ha ført til oppgraving/ødeleggelse av reir. Imidlertid må det påpekes at andre faktorer kan bidra til slik variasjon i tetthet. Vi vet ikke hvorvidt eggdeponeringen var ulik i de to årene, noe som selvsagt kan påvirke tettheten av + det påfølgende år. Videre vil forholdene for yngelen når den kommer opp av grusen ha markante effekter på overlevelsen, og høy vannføring i denne perioden er generelt ugunstig for yngeloverlevelsen (Jensen og Johnsen 1999, Einum og Nislow 25). Data fra andre elver tyder også på at variasjon i + tetthet fra ett år til et annet kan være like stor eller større enn det som ble observert her i fravær av store vinterflommer (for eksempel i regulerte elver som Børselva og Vigda i Trondheimsfjorden, hvor vannføringsfluktuasjoner i større grad bufres på grunn av regulerings-magasin, (Johnsen og Hvidsten 25). Det er derfor ingen tegn på at eggoverlevelsen var ekstrem i samme grad som vannføringen (Einum et al 26). Tettheten av eldre ørret var ikke merkbart ulik de to årene 25 og 26. Tettheten av laks var generelt lav begge årene, og det vil derfor for denne arten være vanskelig å se effekter av ugunstige miljømessige faktorer. Det er derfor i første omgang ikke noe som tilsier at overlevelsen av ungfisk ble påvirket i sterk grad av flommen (Einum et al. 26). Resultatene fra 27 tyder på en klar og signifikant nedgang i tettheten for ungfisk av ørret. Reduksjonen av eldre ungfisk er tydelig først i 27, mens man kun hadde nedgang på + året før (26). Dette kan skyldes økt dødelighet som følge av subletale effekter som enten skyldes svekket næringstilgang eller fysiologiske skader (f.eks på gjellene). Fiskeproduksjon og effekter av fysiske tiltak Som i tidligere undersøkelser var ørret den dominerende fiskeart, og lave tettheter av laks tyder på at Gråelva fremdeles primært fungerer som en rekrutteringselv for ørret. De fysiske tiltakene har derfor i liten grad ført til en endring i artssammensetningen. Einum m.fl. (25) konkluderte med at mens man før inngrepene hadde en større produksjon i de øvre delene av Gråelva enn i de nedre, var denne situasjonen reversert i 25. Årets undersøkelse inkluderte ikke stasjonene i de øvre deler av Gråelva, men en svak økning i tetthet av eldre fiskeunger fra 25 til 26 i de nedre deler. Samlet tetthet av eldre ørret og laks i 25 og 26 var på henholdsvis 26.8 og 35.8 per 1m² i stasjon 1-1, noe som 25

28 Berger feltbio Rapport nr indikerer en relativt stabilt høy produksjon i dette området. Tilsvarende tettheter i perioden i to andre småvassdrag i Trondheimsfjorden, Børselva og Vigda, var på henholdsvis 35,4 og 67,6 ind. per 1m² (Johnsen og Hvidsten 25). De nedre områder av Gråelva ligger derfor ikke så langt fra andre elver det er naturlig å sammenligne med mhp. total produksjon av laksefisk, noe som kan tyde på at utleggingen av gytesubstrat har hatt en gunstig effekt på fiskeproduksjonen. De nedre delene av Gråelva, på strekningen hvor det er lagt ut kunstig gytegrus, får i liten grad tilført naturlig gytegrus fra sidebekker idet de renner gjennom marine avsetninger med mye finstoff. Samtidig har strekningen et naturlig vannføringsregime, typisk for lavlandsvassdrag i Midt-Norge. Dette innebærer store flommer i forhold til middelvannføring, og tidvis flomavrenning om vinteren, kombinert med isgang. I Gråelva forekommer også lengre perioder med lav vassføring. På grunn av nedslagsfeltets innhold av fine løsmasser, som leire og silt, innebærer lavvannsperioder at finmasser sedimenterer på strekningen med utlagt gytegrus. Selv om mye av finstoffene filtreres ut og legger seg mellom steinene i strykpartier med grovere stein, vil grusflater på utløp av kulper også sedimenteres ned. Vannføringsregimet og Gråelvas tilgang på sedimenter tilsier at kunstige gyteområder må vedlikeholdes og suppleres med grus med en del års mellomrom. Framtidige tiltak av samme type bør derfor innlemme en vedlikeholdsplan og et oppfølgingsprogram. Erfaringene med de kunstige gyteområdene fra 1999 tyder på at det har foregått gyting på de fleste stasjonene i alle årene siden utlegging, men at flere stasjoner har fått redusert kvalitet som gyteområde. Tiltakene har derfor vist at det finnes et stort potensial for økt produksjon av laksefisk i små vassdrag som sikres mot flomskader med grove steinmasser. I Gråelva har de enkelte stasjonene hatt store individuelle forskjeller med tanke på degradering av utlagt gytesubstrat over tid. Videre studier kan i stor grad påpeke hvilke fysiske egenskaper et kunstig gytehabitat bør ha for å minimalisere vedlikehold som følge av erosjon og sedimentasjon. 26

29 Berger feltbio Rapport nr Konklusjon Resultatene fra 27 tyder på en klar og signifikant nedgang i tettheten for ungfisk av ørret i Gråelva. Reduksjonen av eldre ungfisk er tydelig først i år, mens man kun hadde nedgang på + året før (jf. Einum et al. 26). Etter subjektive vurderinger har storflommen januar 26 medført utvasking av utlagt grus på stasjon I-IX. Utvaskingen har ikke vært spesielt stor fra 26 til 27. Tidligere undersøkelser har dokumentert en økning i tetthetsregistreringer pga grustilførsel (Einum m. fl 26). Man kan derfor anta en effekt av gytegrusutvasking etter flomsituasjoner hvor flom direkte og/eller indirekte berører og innvirker på gyteområder, reproduksjonssuksessen og kanskje overlevelsesevnen til ungfisk. Den tilførte grusen vil til en viss grad kunne deponeres andre steder i vassdraget og på sikt danne nye gytelokaliteter videre ned i vassdraget. Det tar imidlretid lang tid og skal mye grus til for å fylle de mange hulromma som er mellom sprengsteinen i de mange strykstrekningene. Vi har imidlertid registrert gyting på utspylt grus nedstrøms eksperimentkulpene på to steder, stasjon II og stasjon III. Sett under ett viser våre resultater at bearbeiding av kunstige gyteområder kan føre til økt produksjon av laksefisk i små vassdrag som sikres mot flomskader med grove steinmasser, men at verdien på lengre sikt av slike tiltak i mange tilfeller vil være avhengig av et oppfølgingsprogram koblet opp mot en vedlikeholdsplan for supplering av grus. Sortert grus gir best resultat og stabilitet. I denne rapporten er det gitt anbefalinger til supplering av grus, spesielt for å erstatte den usorterte grusen som ble lagt ut i 1999, som nærmest totalt er spylt bort. 27

30 Berger feltbio Rapport nr Forslag til grussupplering På bakgrunn av signifikant nedgang av produksjon av yngel i eksperimentkulpene og synlig nedgang i grusmengde på de potensielt gode områdene for gyting på utløp av kulpene, spesielt av samfengt grus, foreslår vi supplering av designet gytegrus (18-11 mm) i henhold til de mengder og type grus som angitt i tabell 1. Sted for plassering av grus er anvist på fotos tilhørende de respektive kulper (se vedlegg 5). Tabell 1. Forslag til grussupplering på utløp av eksperiementkulper fra brakkerigg til samløp Hofstadelva (I-IX). Alle foto tatt fra venstre bredd mot høyre bredd ved terskelkrona, sett nedstrøms. 1) Sted I II III IV V VI VII VIII IX Totalt Anbefalt grussupplering av sortert grus (18-12 mm) Mengde På høyre side sett nedstrøms, (1 x 5 x,3) = 15m³ På høyre side sett nedstrøms, (1 x 5 x,3) =15m³ På høyre side sett nedstrøms, (5 x 8 x,3) = 12m³ Sentralt i elva, (3 x 6 x,3) = 5,4m³ Fra storstein sentralt i elva og ned mot terskelkrone i høyre del av elva sett nedstrøms, (5 x 6 x,3 ) = 15 m³ Fra 1/3 ut fra venstre bredd (6m) og over mot høyre bredd, (1 x 5x,3) = 15 m³ Fra 1/3 ut fra venstre bredd (6m) og over mot høyre bredd, (1 x 5x,3) = 15 m³ Suppler med enkelte storstein som tanngard på brekket som skissert På hele tverrsnittet av terskelen må legges ut (1 x 5 x,4)= 2 m³ Suppler med enkelte storstein som tanngard på brekket som skissert På hele tverrsnittet av kulpen (1 x 5 x,4) = 2 m³ 126,4 m³ 28

31 Berger feltbio Rapport nr Referanser Berger, H.M., Lamberg, A., Fleming, I.A., Hindar,K. & Fjeldstad, H.P. 21.Etablering av gyteområder for sjøaure og laks i Gråelva i Stjørdal i Nord-Trøndelag NINA Oppdragsmelding 678: Berger, H.M., Breistein, J.B., Larsen, B.M. & Nøst, T.H Gråelva Mindre leirslam gir mer bunndyr og fisk. Sluttrapport NINA Oppdragsmelding 468: Berger, H.M., Breistein, J.B., Nøst, T.H. & Larsen, B.M Effekter av redusert slamtilførsel på vannkvalitet, bunn- og fiskefauna i Gråelva. Forundersøkelser NINA Oppdragsmelding 291: Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., & Saltveit, S.J Electrofishing - theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173, Bønsnes, T.E., Bogen, J. & Huseby, S. 2. Effekten av erosjonssikring på sedimenttransporten i Gråelva, Nord-Trøndelag. NVE - Rapport nr 12-2, 88s. Einum, S., Berger, H.M. & Fjeldstad, H.-P. 26. Effekter av ekstremflom på kunstig etablerte gyteområder og fisketetthet i Gråelva, Nord-Trøndelag. NINA Rapport 22: 1-3. Einum, S. & Nislow, K.H. 25. Local-scale density-dependent survival of mobile organisms in continuous habitats: an experimental test using Atlantic salmon. - Oecologia 143: Einum, S., Berger, H.M. & Kvingedal, E. 25. Etablering av gyteområder for sjøørret og laks i Gråelva i Stjørdal, Nord-Trøndelag Effekter på fisketetthet seks år etter. - NINA Minirapport 139: Elwood, J.W. & Waters, T.F Effects of floods on food consumption and production rates of a stream brook trout population. - Transactions of the American Fisheries Society 98: Heggberget, T.M. & Jonsson, B. (eds.) 21. Virkninger av fysiske naturinngrep systemøkologisk innretning. Sluttrapport.. NINAs strategiske instituttprogrammer NINA Temahefte s. Holtby, L.B. & Healey, M.C Selection for adult size in female coho salmon (Oncorhynchus kisutch). - Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 43: Jacobsen, P., Grande, M., Aanes, K.J., Kristiansen, H. & Andersen, S Vurderinger av årsaker til fiskedød ved G.P. Jægtvik A.S., Langstein, 13s (Sperret). Jensen, A. J., and B. O. Johnsen The functional relationship between peak spring floods and survival and growth of juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta). - Functional Ecology 13: Johnsen, B.O. & Hvidsten, N.A. 22. Use of radio telemetry and electrofishing to assess spawning by transplanted Atlantic salmon. - Hydrobiologia 483: Johnsen, B. O. & Hvidsten, N.A. 25. Vassdragsregulering og sikringstiltak mot kvikkleireskred i Vigda og Børselva. Effekter på laks og laksefiske.- NINA Rapport 35:1-36. Jonsson, N, Aagaard, K., Jonsson, B., Bongard,T, Hanssen, O. & Berger, Hans M. 21. Hvordan påvirker steinsetting av elvebunn ørret- og bunndyrfaunaen i et vassdrag? S i NINAs strategiske instituttprogrammer : Virkninger av fysiske naturinngrep systemøkologisk innretting. Sluttrapport. (red. Heggberget, T.M. & Jonsson, B.) - NINA Temahefte 16: Jonsson, N. & Jonsson, B Effekter av strømhastighet og steinstørrelse i bunnsubstratet på fordelingen av ørretunger i Gråelvvassdraget, Nord-Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 473: Kondolf, G.M. & Wilcock, P.R The flushing flow problem: defining and evaluating objectives. - Water Resources Research 32: Lisle, T.E Sediment transport and resulting deposition in spawning gravels, North Coastal California. - Water Resources Research 25: Milhous, R.T Modelling of instream flow needs: the link between sediment and aquatic habitat. - Regulated Rivers-Research & Management 14:

32 Berger feltbio Rapport nr Milner, N.J., Scullion, J., Carling, P.A. & Crisp, T The effects of discharge on sediment dynamics and consequent effects on invertebrates and salmonids in upland rivers. Advanced Applied Biology 6: Nislow, K.H., Folt, C.L. & Parrish, D.L. 2. Spatially explicit bioenergetic analysis of habitat quality for age- Atlantic salmon. - Transactions of the American Fisheries Society 129: Sato, T. 26. Dramatic decline in population abundance of Salvelinus leucomaenis after a severe flood and debris flow in a high gradient stream. - Journal of Fish Biology 69: Seegrist, D.W. & Gard, R Effects of floods on trout in Sagehen Creek, California. Transactions of the American Fisheries Society 11: Waters, T.F Sediment in streams: sources, biological effects and control. American Fisheries Society, Bethesda, Md. Wilcock, P.R., Kondolf, G.M., Matthews, W.V.G., & Barta, A.F Specification of sediment maintenance flows for a large gravel-bed river. - Water Resources Research 32:

33 Berger feltbio Rapport nr Vedlegg Vedlegg 1. Tetthet av årsyngel og ungfisk på alle stasjoner i Gråelva og Hofstadelva 27. Stasjoner med verdier for areal, fisketetthet og standard avvik. E = Einumstasjoner. Stasjoner Areal (m²) 1 112, Alder (år) + E2 115, ,2,9 5,1 12,5,6 + 8,2 2,7 1,1,6 2,7 7,5,6 17, + 3, 2, 22,7 2,3 + 17,2 2,5-1,7 2,6 + 27,8 5,1 1,9 3,6 1,8 7,1,6 + 5,5 1,8-3,7 6,6 6, 6,6 4,7 - - E3 159,5 Tetthet av Laks per 1 m² 3 (E 1) Tetthet av Ørret pr 1 m² E ,9 E5 112,5 + 4,6 1,9 1,3 6,3,7 2,7 + 14,3 3,5 -,7,7 4 (E 6) 147 I ,9 5,6 -,9 II 134,6 + 12,7 1,5 1,5,7 III (E 7) 14,5 + 5,9 1, 42,6 1, , 2,4,4 12,3,8 5,7 IV

34 Berger feltbio Rapport nr V 17,8 + 2,2 9,4 2,3 3,9 2,63,9 VI ,1 12,9 1,9,2,8,8 E ,2 6,3 2,,2 - E ,8 8,7 3,4 - VII 14,5 + 15,3 7,1,1 1, ,7 43,4-2, - 4,6 2,3 2,8 2,3 VIII (E 1) 99 IX ,1 11,9 4,2 14 (E 11) , - 19,1 3,2 8,1,7 + 82,2 22,9 16,3, (E 12) 7 15 (E14) 8 16 (E 15) Totalt Steinsatte stasj ,9 1,4 16,7 9,5 21,2 3, ,3 18,3 17,9 29,5 26,3 17, ,5,9 3,4 1, 4,6,2 1,6,2 St. E1-E1 inkl. I-IX Totalt 341 Hofstadelva stasj (E11-E15) + 18,8 18,5 7,7 1,5 24,8 2,4 3,4,2 + 29,9 2,1 6,5 2,5 5,2,2,8,1 Totalt forsøksstasjoner Stasjon: I-IX 12 Alle stasjoner Areal Alder (i år) Totalt Gråelva Tetthet av ørret 31,7 6, Tetthet av laks 1,2,2 5,4 3,1 1,8,2 32

35 Berger feltbio Rapport nr Vedlegg 2. Estimerte tettheter av laks og ørret (individer per 1 m 2) for ulike stasjoner og deler av Gråelva i 27. SD = Standard avvik. Det er skilt mellom + og eldre ungfisk. Laks Elvedel Ørret Stasjon ,6 17,2 1,7 2 1,8 7,1 27,8 5,1 3 9,5 8,7 5,8 4 17,9 5 1,9 2,7 4,6 6,3 6,7,7 14,3 7 42,6 1, 5,9 1, 9 17,8 8,7 1 17,7 2, Gjennomsnitt 4,1 2,5 22,2 3,4 SD 2,1,4 2,1,2 11 8, , ,2 22, ,7 125,9 21, ,3 15,3 18,3 Gjennomsnitt 24,8 2,4 18,8 18,5 SD 3,4,2 7,7 1,5 gjennomsnitt 5,4 3,1 31,7 6, SD 1,8,2 1,2,2 Gråelva, nedre Hofstadelva Total 33