NæringsRapport. Nær og internasjonal. Grundig gjennomgang av Nord-Norges største bedrifter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NæringsRapport. Nær og internasjonal. Grundig gjennomgang av Nord-Norges største bedrifter"

Transkript

1 Hard kamp om «datatronen» itet versus IT-Partner side 8 og 9 NæringsRapport ISSN Løssalg kr. 40,- NR. 6, RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ Denne utgaven Grundig gjennomgang av Nord-Norges største bedrifter Nær og internasjonal Ta kontakt på telefon eller

2 2 PÅ DEN ANNEN SIDE Fregattdokk: Et spark i trynet på Harstad Samorg I midten av november ble det kjent at vår nye forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen, fra Bergen, vil bygge Det er for øvrig i tråd med valgløfter hennes lokalparti fremmet før valget, og er som sådan for en gangs skyld et valgløfte som blir holdt. Derimot er en slik bygging i Bergen et slag i ansiktet på både fagbevegelse og Ap i Harstad og Sør-Troms, som i en årrekke har Vi ble etablert i Du finner oss midt i Hammerfest sentrum. Vi er 7 ansatte, medlem av 2 landsdekkende kjeder; Navy og Mobildata- kjeden. I vår NAV Y-AVDELING - RADAR - EKKOLODD - SONAR - PLOTTERE - FANGSTKONTROLL - NAVIGASJON - KOMMUNIKASJON hatt en dokk for våre nye fregatter øverst på ønskelisten, og jevnlig fått støtte for dette kravet, også fra sentrale politikere. At prosjektet nå skal realiseres i forsvarsministerens hjemby er intet mindre enn et slag i trynet på de lokale rød-grønne sympatisørene i Nord. For det var faktisk de som først så dette behovet, og formulerte det politisk. Nå er det svært delte meninger om bygging av en slik dokk overhodet, som også vil innebære noe hodebry for den nye regjeringen. For de fagmilitære synes bygging av en ny dokk er unødvendig og at dokk-vedlikehold faktisk kan ivaretas ved sivile verft i Norge. Det avvises av forsvarsministeren, som til Dagens Næringsliv mener at de fem fregattene alene vil belegge 50 prosent av dokkens kapasitet. Hva som skal belegge de andre 50 prosent av kapasiteten er ministeren taus om. Vi kan dessverre ikke se bort fra at dokken skal ut på det åpne marked for å fylle opp kapasiteten, Strandgata Hammerfest Tlf.: Faks: Epost: I vår MOBILDATA-AVDELING DATA PC: Stasjonær/bærbar Nettverk og nettverksprodukter Tilbehør ny dokk for våre fregatter ved Haakonsvern i Bergen, til 314 millioner kroner. MOBILTELEFONER Apparater/terminaler TILBEHØR MOBIL Handsfree TELEFONI Apparater og tilbehør TELEFONSYSTEMER Hussentraler Som autorisert Telenor og Telenor Mobil forhandler er vi behjelpelig med alle deres produkter og tjenester og det blir det garantert bråk av. For en militær dokk er faktisk en militær installasjon, som umulig kan tillates å konkurrere på det sivile marked. Og samfunnsøkonomien i en dokk, som i utgangspunktet kun kan benyttes av vår stadig mer fåtallige marine kan de fleste forestille seg. Vi antar vi ikke har hørt det siste om denne saken, for vi snakker om flunkende nye fartøyer, som altså ifølge vår nye forsvarsminister hver har behov for 36 døgns dokksetting hvert år. Har vi kjøpt plastbåter? Finn Bjørnar Hansen Det som tidligere var et lite internt medlemsblad for de ansatte på UNN er nå blitt til et magasin som utgis hver 14. dag. Pingvinen er ei ganske så spesiell satsing som i fjor resulterte i millionunderskudd. Neste år har vi overskudd, fastslår styreleder for Krysspress Magasin AS, Skjalg Andreassen. Det var våren 2003 at idèen om å utgi Pingvinen langt oftere og med flere sider ble til. Da stiftet man selskapet Krysspress Magasin AS, som er datterselskap av Krysspress AS. Vi visste selvsagt at det ville ta tid å få overskudd, i et nytt blad som helt og fullt skulle annonsefinansieres. Første hele driftsår kom vi derfor ut med et betydelig underskudd. Underskuddet blir langt mindre i år. Siste halvår i år har vi fått inn langt flere annonser og jeg mener vi skal gå med overskudd på drifta av Pingvinen neste år, sier Skjalg Andreassen. Til helsepersonell Han sier at man fra starten av la stor vekt på å gjøre det redaksjonelle innholdet i Pingvinen mest mulig interessant for å gjøre det fristende å annonsere der. UNN betaler for distribusjonen av Pingvinen. Bladet sendes ut til rundt 4500 UNN-ansatte, samt til rundt 1500 personer innen helsevesenet for øvrig i Troms og Finnmark. Rask vekst Publiseringsbyrået Krysspress AS, Med spark til Harstad og dokk til hjembyen: Forsvarsminister og bergenser Anne-Grethe Strøm- Erichsen viste seg raskt som en varm Bergens-patriot. Krysspress Magasin i Tromsø: Trang fødsel Trang fødsel: Krysspress sin satsing på Pingvinen resulterte i millionunderskudd i magasinselskapet i fjor. Neste år blir det overskudd, fastslår styreleder for Krysspress Magasin AS, og daglig leder for Krysspress AS, Skjalg Andreassen (bildet). Foto: Kaja Baardsen. som Andreassen startet i år 2000, har hatt rask vekst. I fjor lå omsetningen på 7,8 millioner kroner, og i år regner Andreassen med ei omsetning på vel ni millioner. Vi har laget 12 magasiner for bedrifter og organisasjoner i år, og selv om vi ennå regner oss for å være en nystarta bedrift, så synes jeg at vi etterhvert har fått en god posisjon i markedet. Vi har nå kommet til en fase der det viktigste ikke er å vokse mer men å sørge for stabilitet og trygg økonomi, sier Skjalg Andreassen. Det er nå 13 fast ansatte i Krysspress AS. Geir Johansen Nøkkeltall Krysspress AS og Krysspress Magasin AS Krysspress AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 7,8 mill. (6,27) Driftskostnader 7,6 mill. (6,2) Driftsresultat (53.000) Årsresultat ( ) Sum eiendeler 3,2 mill. (2,1) Sum egenkapital (65.000) Sum gjeld 3,0 mill. (2,1 ) Krysspress Magasin AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 1,1 mill. ( ) Driftskostnader 2,2 mill. ( ) Driftsresultat 1,08 mill. ( ) Årsresultat ( ) Sum eiendeler ( ) Sum egenkapital ( ) Sum gjeld 1,4 mill. ( ) 2 - NæringsRapport Nr

3 LEDER 3 Hold beina på jorda! Nordnorsk næringsliv går godt. Det viser ikke minst våre oversikter i denne utgaven av NæringsRapport. Fortsatt nyter vi godt av en langvarig konjunkturoppgang, samtidig som forventningene til utviklingen i nordområdene snart er drivverdig i seg selv. Vi er ikke alene om å skrive et slikt optimistisk bilde av vårt regionale næringsliv. Landsdelens største bank har nylig gitt oss mye av det samme gjennom sitt Konjunkturbarometer, så grunnlaget for fremtidstro og optimisme er så avgjort til stede her nord. Så hvorfor da ødelegge den gode stemningen med en advarende røst? Vel, det er flere grunner til å påpeke at ingen trær noen gang har vokst inn i himmelen, og at viktige bransjer i også vårt nordnorske næringsliv står overfor trusler som ikke lett lar seg omgå. I tillegg synes det å bli skapt et forventningsnivå til utviklingen i Barentshavet som overskrider grensene for det realistiske. Derfor disse linjer, som på langt nær skal medvirke til å avlyse feststemningen, men snarere helle litt malurt i vel fulle begre av ufundert optimisme. For landsdelen har bransjer som står overfor strukturelle trusler som stadig blir mer reelle. Fire-fem av våre viktige industristeder, der elektrisk kraft er den vesentligste innsatsvaren kan gå mot en sakte og pinefull død dersom våre myndigheter ikke finner en løsning på spørsmålet om et eget marked for industrikraft. Det kan koste landsdelen tusenvis av arbeidsplasser Vår nye regjeringer har selv skapt enorme forventninger til å finne en løsning på dette problemet, og kan muligens bli reddet av at EU selv oppdager at deres egen politikk også rammer dem selv, fordi både Europa og Norge blir industrielle ofre i en global konkurransesituasjon, der bare Europa og Norge følger reglene som Brussel har bestemt. Omsider synes det å demre for både EU-kommisjonen og Brussel-byråkratiet at resten av verden ikke er innstilt på å følge europeiske miljøstandarder, eller konkurransevilkår. Sannsynligvis er denne gryende forståelse i EU-systemet det eneste som også kan redde nordnorske arbeidsplasser i energiforedlende industri, uansett hva Dagens Næringsliv måtte mene om saken. Nøkkelstatsråd! Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen kommer til å bli Nord-Norges viktigste minister i året som kommer. For han er den som må løse problemet med industrikraft og som må skifte sol og vind i forhold til petroleumsutviklingen i nordområdene. Han har dessuten sine røtter på Andøya, der landsdelens første borestreng ikke bare tok møydommen på Andøya, men også påviste spør av petroleum for 33 år siden. Bildet viser Mo i Rana industrisamfunn og energiministeren innfelt. Fire-fem av våre viktige industristeder, der elektrisk kraft er den vesentligste innsatsvaren kan gå mot en sakte og pinefull død dersom våre myndigheter ikke finner en løsning på spørsmålet om et eget marked for industrikraft. Innenfor norsk utenrikspolitikk hevdes det nå å være skapt et nytt kraftfelt hva gjelder nordområdene. Det gjenstår fortsatt å se om dette kraftfeltet er av mer en verbal karakter. Det får vi først se når regjeringens konsekvensutredning for petroleumsaktiviteten i områdene fra Lofoten og nordover foreligger ut på vårparten. Fra nord er det lagt et kraftig press på regjeringen om å få økt aktivitet i disse områdene. Det støtter vi helhjertet. Men vi er ikke tjent med at det i dette presset fra nord legges inn totalt urealistiske forventninger til hva en slik aktivitetsøkning kan få og si, og at man totalt ser bort fra at fiskeriene skal forbli ryggraden i vårt næringsliv i evighetens perspektiv. Olje- og gassaktivitet kan skaffe oss enorme inntekter og enorm aktivitet, men tidsspeilet for slik aktivitet vil neppe kunne overstige to-tre tiår, og rett forvaltet vil fiskeriressursene fortsatt forbli en ressurs som for alltid vil kunne reprodusere seg selv, og høstes med fornuft. Det er derfor et behov for en større balanse mellom forventninger og realisme enn den vi noen ganger ser, samtidig som vi innser at våre enorme arealer i Barentshavet ikke nødvendigvis er fulle av olje eller gass. Vi har litt for ofte og for høylytt fått høre at nordområdene kan inneholde opptil 25 prosent av all uoppdaget olje- og gass i verden. Dette utsagnet baserer seg på en sikkert spennende amerikansk datamodell, men dens troverdighet bør muligens koples opp mot det faktum at de virkelig store og ressurssterke oljeselskapene ikke en gang gadd å delta i siste konsesjonsrunde i Barentshavet, rett og slett fordi forventningene til disse områdene var for små når det gjaldt mulighetene for drivverdige funn. Og også de har studert den amerikanske datamodellen. Ikke minst derfor synes vi at enkelte nordnorske aktører, med åpenbare egeninteresser i å få et høyt aktivitetsnivå på disse sektorene i Nord-Norge, muligens bør tone ned retorikken, for de behøver neppe å overbevise noen om at en positiv utvikling på denne sektoren i nord er viktig, og motstanderne mot petroleumsleting vil de ikke kunne overbevise likevel. Vi har det godt i Nord-Norge ved utgangen av Vi står foran et år som muligens vil rokke ved den forvaltningsmessige inndelingen av landsdelen, og som nesten uansett vil skape strid. Vi kan også stå overfor viktige strukturelle endringer i vårt regionale næringsliv, skapt av globale endringer, som vi ikke er herre over. I flere år har viktige næringer i landsdeler hatt en høykonjunktur takket være enorm økonomisk utvikling i Kina og andre land. Det kan fort endre seg, selv om vi i dag ikke ser slike trekk i den globale økonomien. Det er likevel sunt å ha i bakhodet at intet tre fortsatt er observert mens det vokste inn i himmelen. Med disse dråper av malurt i muligens for velfylte begre ønsker Nærings- Rapport en god jul og et fortsatt fremgangsrikt nyttår til alle våre lesere. INNHOLD NR : Et spark i trynet på Harstad Samorg Trang fødsel Hold beina på jorda Nytt prisregime eller industriell avvikling?....4 og 5 Skinnhellige fundamentalister På tomgang på Finnsnes Hard kamp om «datatronen» To vidt forskjellige modeller Stadig flere kunder - sørpå Pangstart for Unifab Nord Det komplette næringsliv Kronår for Rana-industrien Med en klype salt Får det de fortjener? Ikke bare energibedrifter Et petropersspektiv Gjør ikke regning uten vert Nye landemerker i nord Vokser i Nord-Norge Tordenskjolds soldater Kraftselskapene soper inn - vi betaler Mange sterke tall Trekk ikke forhastede konklusjoner Det beste til nå Phil Wood: Nord-Norge som reservat Håndsydd oljesikkerhet Offensiv sveiseveteran Breivang Vg. skole: Tilpasset moderne pedagogikk 29 Legger inn vinnerlodd RDAmidlene: Mye rart Det beste i livet er gratis NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : Journalister: Finn Bjørnar Hansen, Arnt Ryvold, Hans Henrik Ramm, Geir Johansen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 KREFTKREVENDE INDUSTRI Industrikraft: Nytt prisregime eller Før oljen skapte en fullstendig ny industriell og økonomisk virkelighet i Norge var det paradoksalt nok vår ytterst komplekse topografi som var en hjørnestein i vår nasjonale økonomi. Den og våre vannfall. Takket være tilgang på store mengder billig hydroelektrisk energi kunne vi, særlig i etterkrigsårene bygge opp en industriell infrastruktur som verden misunte oss. også de industrielle behovene. Fremdeles er det slik at vi i fjor kunne bruke 33,4 TWh, eller 28 prosent av vår totale vannkraftproduksjon til industriformål. Men nå nærmer vi oss et ubønnhørlig veiskille hva gjelder denne industrien. Med røtter fra 1950 Industrikraftkontraktene, som har vært inngått helt fra 1950 er nå i ferd med å gå ut på dato. De første gikk faktisk ut allerede i fjor, andre i april i år, og i årene fremover mot 31. juli 2011 vil etter hvert samtlige 71 industrikraftkontrakter gå ut på dato, et flertall av disse i Deretter vil industrien være henvist til markedspriser på el-kraft som raskt vil gjøre den ulønnsom, og I oktober kom rapporten, som Norut NIBR i Finnmark har utarbeidet på oppdrag av Landsdelsutvalget, Industriforum Nord og Nordland Fylkeskommune. Det er en førsteklasses dokumentasjon over katastrofens mulige omfang, dersom ikke regjeringen makter å finne en løsning. Nå er verken industrien, Staten eller organisasjonene i næringslivet uforberedt på denne utviklingen, men den forrige regjeringen maktet ikke å løse problemet. Den satte ned et utvalg, som etter kort tid konkluderte med at problemet ikke lot seg løse uten å komme i konflikt med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. I ettertid vet vi at regjeringen Bondevik heller ikke gjorde noen store anstrengelser for å drøfte saken gjennom ESA, Gammeldags? Det blir dessuten hevdet at denne industrien er en gammeldags industri, fordi den produserer halvfabrikata, som like enkelt kan produseres hvor som helst i verden, der det finns billig energi. I et sofistikert post-industrielt samfunn, som det norske ligger det nærmest under vår verdighet å produsere slikt, mener tydeligvis kritikerne, som også påpeker at industrien også i beskjeden grad foredler andre norske råvarer. Men om Bondevik-regjeringen har vært lunken til å løse problemet, så har Stoltenberg-regjeringen klart forpliktet seg på å finne en løsning, som både tilfresstiller industrien, EU og norske forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Det kan bli en både tidkreven- regjeringen har sluttet seg til dette standpunktet. Derimot skal landet fortsette subsidieringen av tysk kullproduksjon (!) i hvert frem til Andre hevder at det internt i EU allerede finns industrikraftmarkeder (Aftenposten 24/11) og at Unionen er i ferd med å legalisere løsninger som innebærer at også EUs prosessindustrier kan overleve. Dette skal være tilfelle i Italia og Spania, mens land som Frankrike, Nederland og Belgia er i ferd med å etablere slike ordninger. Nå har olje- og energiminister Oss Roger Enoksen, som har fått problemet i fanget, sagt at regjeringen arbeider med opplegg. Om vi har forstått opplegget rett så innebærer dette et slags kvantumsrabatt Leve eller dø: Elkem Salten, Sørfold i Salten Leve eller dø: Glomfjord Leve eller dø: Finnfjord Smelteverk Industrikraft til silisium: Hos Elkem Salten i Sørfold i Nordland er denne dama sjefen; Hilde Rolandsen Vi kunne produsere metaller, ferrolegeringer og et utall kjemiske produkter med stor konkurransedyktighet, takket være en helt unik industriell resept, der rikelig tilgang på billig elektrisk kraft var den viktigste hjørnesteinen. Det kunne vi gjøre fordi vi var villig til å ofre vassdrag på industriens alter, for å skaffe arbeid og verdiskapning, og vi bygde derfor opp en kapasitet i vårt energisystem som samsvarte med 4 - NæringsRapport Nr den vil uunngåelig måtte gå mot nedleggelse. I Nord-Norge og Nord- Trøndelag vil dette berøre ca 2500 ansatte i til sammen 11 bedrifter. Men disse arbeidsplassene er vel og merke de som blir direkte berørt i den kraftforedlende industrien. Om disse bedriftene må legges ned vil ringvirkningene blir gigantiske i de lokalsamfunnene som rammes. EFTAs overvåkningsorgan. Det er muligens ikke overraskende. Kraftforedlende industri har vært omdiskutert i en årrekke, og mange innen det politiske miljøet ønsker at den blir avviklet, rett og slett fordi det vil frigjøre store kraftmengder, som både kan løse problemet med norsk kraftunderskudd og samtidig gi enorme eksportinntekter, gjennom salg av overskuddskraft. de og særdeles komplisert prosess. EUs utgangspunkt er at industrikraft-kontraktene innebærer en skjult subsidie til industrien, særlig fordi internasjonaliseringen av energiforsyningen faktisk har skapt et alternativt marked for energi, som er villig til å betale langt mer for energien enn den verdiskapning som industriell anvendelse kan gi. Det er i seg selv en ganske drøy påstand. Men like sikkert er det at industrikraftkontraktene gir strøm til industrien til priser som tidvis ligger på brøkdeler av det som gjelder til vanlig forsyning. Samme problemi EU Akkurat det har faktisk vært ganske vanlig også i EU, men endringer i energimarkedet i EU har også der hatt industrielle konsekvenser, noe Tyskland nylig har fått føle, da Norsk Hydro nylig annonserte stengning av aluminiumverk i Nord-Tyskland, på grunn av kraftig økning i energiprisene. Trolig er dette bare starten på en nedlegging av denne typen industrier innen EU-området ettersom det anses for ganske umulig for slike industrier å overleve med utgangspunkt i ordinære markedspriser på energi. Men Tyskland alene byr på flere energimessige utfordringer ettersom landet har vedtatt nedlegging av sine atomkraftverk, og den nye system. Industrien skal sikres lavere priser på grunn av store, kontraktfestede kvanta. Dette er en ubestridelig stor-kunde fordel, som er helt normal i alle andre forretningsmessige forhold, og rammes derfor ikke av EUs regler. Mener kilder som står regjeringen nær. Nå er det bare det at dette muligens kunne latt seg gjøre dersom det var overskudd på selvfornyende kraft i markedet, men det er det dessverre ikke. EU selv har laget en svært offensiv strategi for å redusere bruken av energi fra forurensende energibærere, som kull, olje og gass, samtidig som aldrende kjernekraftverk skal legges ned både her og der. Mulighetene for kjøp av norsk hydroelektrisk kraft må derfor fortone seg som svært fristende, dersom dette kan bidra til å oppfylle slike målsetninger. Kun med tvang Et ganske annet moment er at selve etableringen av et slikt industrikraft marked faktisk kun kan la seg etablere med tvang. Vi har svært vanskelig for å kunne se hvordan kraftprodusenter frivillig skal kunne gå inn på å reservere deler av sin produksjon til industri til lavere priser enn ellers i markedet, uten en eller annen kompensasjon, og da vil det øyeblikkelig inntre et element av subsidi-

5 KRAFTKREVENDE INDUSTRI 5 industriell avvikling? Sitter i industrikraft-fella? Oljeog energiminister Odd Roger Enoksen har en særdeles vanskelig oppgave når det gjelder løftet om å få i stand et nytt industrikraft-regime. Trolig vil heller EU se at norsk industri nedlegges. For så å kjøpe frigjort kraft. ering. Vi tror knapt Staten vil være i stand til å instruere sitt eget selskap, Statkraft, om en slik strategi, særlig ikke etter at Statkraft er omdannet til aksjeselskap, og dermed forpliktet på almenaksjeloven. Hadde Statkraft vært børsnotert hadde det definitivt ikke vært mulig å instruere selskapet til noe som helst i en slik retning. Det er derfor mange grunner for å frykte for at et norsk forslag om storkunde-rabatter til kraftintensiv industri neppe vil kunne bli godtatt av EU. Nå har Enoksen sagt at et norsk forslag først vil kunne være klart i løpet av et år, og at Norge deretter vil forhandle med ESA om en mulig godkjennelse. Det lyder noe underlig, men er trolig begrunnet i at det til neste år kun er fire kontrakter som løper ut, mens det i 2007 er seks kontrakter som løper ut. Hovedtyngden av kontrakter som løper ut kommer i 2010 da hele 47 kontrakter løper ut. Norsk Hydro Et selskap som alt har trukket sine konklusjoner om mulighetene for et industrikraft marked er Norsk Hydro, som er nokså klar på at dette ikke lar seg gjøre. Ifølge Aftenposten har Norsk Hydro allerede gitt opp Norge som fremtidig produsent innen kraftforedlende industri, og sluttet å investere i Norge. I stedet bygges det opp ny kapasitet i Qatar. En annen aktør i el-markedet, den nordiske kraftbørsen Nord Pool, avviser blankt ideen om et eget marked for industrikraft. Kanskje ikke helt uventet. Det er illevarslende. Men i klartekst betyr dette at Norge gjennom EØS-avtalen faktisk har prestert å forhandle bort en av våre sikreste verdiskapere, hvor konsekvensene for blant annet nordnorske lokalsamfunn etter hvert kommer til å bli katastrofale. Det nesten eneste håpet er faktisk at EU selv skal makte å innse at en slik praktisering av markedslovgivning neppe er til beste for Unionen selv, ettersom dette etter hvert vil ramme energiforedlende bedrifter med ti-tusener av arbeidstakere i EU selv. For EU vil selvsagt ikke slutte å forbruke aluminium og andre metaller, eller kjemiske produkter, eller bearbeidede trevarer. Den vil bare måtte slutte å produsere slike produkter, og heller importere dem fra land, som verken bryr seg særlig om subtile konkurranseregler, eller miljøstandarder, for den del. Selg kraftverk til industrien? Dersom EU ikke innser dette, finns det bare en annen utvei. Nemlig at industrien får kjøpe kraftkilder som tilsvarer sitt uttak, og det er det bare Staten som kan gjøre. For heller ikke EU kan hindre at kraftprodusenter, som er heleide av industrien selv, også selv kan fastsette prisen på sine leveranser til eierne. For det vil være opp til industrien selv å definere sin egen internprising, og dermed også sin egen lønnsomhet. Finn Bjørnar Hansen Leve eller dø: Elkem Mosjøen Leve eller dø: Mo i Ranas industrisamfunn I Rosa Panter, Oslo Skinnhellige fundamentalister Mens Norge og EU i dag leter etter løsninger for å kunne beholde sin kraftintensive industri, gjennom etablering av et kraftregime som denne industrien kan leve med, har avisen Dagens Næringsliv inntatt en særstilling i norsk presse, der den presenterer seg som den absolutt siste av de siste dagers hellige, for ikke å si skinnhellige. I en ganske så ha-stemt lederartikkel i avisens utgave den 24. november i år tar avisen et kraftfullt oppgjør med alle som vil subsidiere industrien gjennom kraftprisen, enten det nå er i Norge eller i EU. Vi siterer: Det er så åpenbart, så selvinnlysende, at kraftkrevende industri må betale markedspris for sitt kraftbehov. Alt annet er sløsing med en viktig ressurs og bidrag til en svakere økonomisk utvikling enn vi ellers kan få. Skriver avisens lederskribent. Slik skriver en ekte og konsekvent markedsliberalist. Dessverre viderefører ikke avisen sitt resonnement, med henblikk på konsekvensene av den selvinnlysende politikk som avisen gjør seg til talsmann for. For konsekvensen vil værte at vi etter 2011 sannsynligvis ikke lenger vil ha noen slik industri i Norge, rett og slett fordi kraftprisene vil umuliggjøre lønnsom drift. Sannsynligvis vil akkurat det samme skje i innen EU. Nå betyr dette selvsagt ikke at verden vil slutte å ha bruk for metaller, ferroprodukter og kjemikalier som produseres med store mengder energi som innsatsmiddel. Tvert i mot. Det vi da vet er at slik produksjon vil bli flyttet til andre deler av verden, der det ikke nødvendigvis er overskudd på elektrisk kraft, men der prisen kan bestemmes vel så politisk som i Norge og EU, men der man også er sikret lave lønninger og svært liberale miljøstandarder. Dermed blir avisens resonnementer temmelig underlige. For avisen kan da ikke mene at markedspris på energi, som prinsipp kun skal gjelde i Norge og EU? Kan så avisen garantere at dette knesettes som prinsipp om industrien flyttes til Asia, Afrika, eller Latin-Amerika? Selvsagt ikke. Det finnes heller ikke, oss bekjent, noen region i disse landene med store mengder tilgjengelig energi, som for tiden står og venter på å få bruke den til å produsere aluminium, ferrosilisium eller kjemikalier for vestlige markeder, når Norge og EU skal tvinges til å legge ned sine industrier. Dersom Dagens Næringsliv derimot mener at disse industriene nå kun er en klamp om foten i den sofistikerte Vesten, og mener at det kun er rett og riktig at slike industrier overføres til de underindustrialiserte deler av verden, så er det et atskillig ærligere standpunkt. Men vi synes oppriktig talt at avisen skylder sine lesere, spesielt de som bor i industrisamfunn fra Finnsnes i nord til Lista i sør, hva som er konsekvensene av avisens firkantede markedsfundamentalisme. Markedsfundamentalist: Dagens Næringsliv vil ha prosessindustrien ut av Norge og EU. Tror avisen at metallindustrier og kjemisk industri betaler markedspris på kraft i U- land? NæringsRapport Nr

6 6 KRAFTKREVENDE INDUSTRI Industrikraft: På tomgang på Finnsnes Edgar Bjørkbom er verksdirektør ved smelteverket på Finnsnes. Et verk som har stått stille siden i høst. Ikke på grunn av verken manglende strømkontrakter eller strukturelle problemer, men på grunn av konjunkturelle forhold. Foreløpig. Bjørkbom, som har arbeidet innen kraftforedlende industri siden 1970 frykter rett og slett for at vi både i Norge og i EU-området er i ferd med å rote oss inn i en ulykksalig kopling mellom industri, kraftpriser og miljømålsetninger hva gjelder CO2, som er bestemt av politikere, som rett og slett ikke har forstått konsekvensene av sine egne vedtak. Bjørkbom er leder av det arbeidsutvalget i Industriforum Nord, som nylig har lagt frem rapporten Regionale effekter av statlige industrikontrakters utløp. Målsetningen var edel nok. Ønsket var at industrien skulle ta ansvar for å redusere bruken av fossile brensler, ved en overgang fra blant annet kullkraft til gasskraft. I utgangspunktet skulle både industri, og alminnelig forsyning for den saks skyld stimuleres til en overgang fra kull til gass. I en forsøksordning som skulle vare til 2008 skulle CO2-avgiften ligge på 5-6 euro pr. tonn. Men denne prisen sprakk ettertrykkelig og raste opp euro pr. tonn. For politikerne hadde dessverre glemt å regne med noe så elementært som prisdynamikk. Innen EU er det en betydelig grad av politisk kontroll med prisene på kull, og dermed også kullkraft. I flere land, deriblant Tyskland, som fortsatt er Europas største kullfyrte industrinasjon, er til og med kullprisen statlig subsidiert, og Angela Merkels koalisjon har faktisk forpliktet seg til å opprettholde subsidieringen til ut Derimot har EU-landene liten eller ingen kontroll med gassprisen. Den har fulgt det siste årets voldsomme økning i oljeprisen, og er mer enn fordoblet. I Storbritannia førte EUs opplegg først til en dreining på 160 TWh fra kull til gass, men etter prisstigningen på gass er denne overgangen totalt reversert fra gass og tilbake til kull, som har vist seg langt billigere og fremfor alt, mer prisstabil som energibærer. Det sier seg selv at EUs direktiv, og de miljøpolitiske målsetningene rett og slett falt i fisk. Derimot opprettholdes et energi- og miljøpolitisk regime, som også binder Norge, som faktisk innebærer, kort fortalt en merkostnad på ca 10 øre pr. anvendt kilowattime. For Edgar Bjørkbom og hans medarbeidere på Finnsnes betyr ordningen rett og slett at et normalt Står stille: Finnfjord smelteverk går for tiden på tomgang, da prisene på ferro er for dårlige til å forsvare produksjon Omringet av fiender. Edgar Bjørkbom, verksdirektør ved Finnfjord Smelteverk frykter for fremtiden til norsk kraftforedlende industri, men ikke bare på grunn av kraftprisene. forbruk på 8500 KWh pr. tonn ferrosilisium en merkostnad på 850 kroner pr. tonn. For å sette dette litt i relieff: I tonn ferrosilsium koster i dag ca 775 USD (utenfor London Metal Exchange), eller vel NOK. En miljøkostnad knyttet til CO2 problematikken innebærer dermed en påplusning på 850 kroner, eller vel 16,2 prosent pr. tonn. Håpløse rammebetingelser Dermed får smelteverk som det i Finnsnes, og andre steder i landet temmelig håpløse rammebetingelser, rett og slett fordi de konkurrerer med verker der både miljøstandarder eller subsidiering av elektrisk kraft er totalt ukjente begreper. Nå er EU selv i ferd med å undersøke saken nærmere, i likhet med EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i første omgang fordi kontrollorganene mente å lukte foul play fra industrien selv. Hva verken ESA eller EU synes å forstå er at overilte, og elendig gjennomtenkte politiske beslutninger rett og slett har skapt en systemfeil, sier Bjørkbom til Næringsrapport. Han er heller ikke fremmed for at EU slett ikke har noe i mot at norsk kraftintensiv industri blir lagt ned. Denne industrien bruker i dag 33, 4 TWh vannkraft. En nedlegging over tid vil frigjøre tilsvarende fornybare energimengder. EU selv har som politisk mål å øke andelen fornybar energi i eget forsyningsområde til 24 prosent innen 2020, noe Unionen er lysår fra å kunne makte. Med tilstrekkelig kapasitet på kabelnettet mellom Norge og kontinentet er det ingen utenkelighet at norsk vannkraft kan selges der, noe norske kraftprodusenter neppe vil beklage. Også det er en problemstilling Bjørkbom klart ser. Og han er neppe alene om det. Norske vannkraftprodusenter er neppe den kraftforedlende industriens nærmeste allierte. En gang i tiden, i de første to-tre tiårene etter krigen var kraftprodusentene og industrien nærmest siamesiske tvillinger. Liberaliseringen av det norske kraftmarkedet førte dem i hver sin retning, og kraftprodusentene lar seg neppe friste til å levere kraft til norsk industri til øre pr KWh, når den samme kraften kan selges i Nederland eller Nord- Tyskland til opp mot en krone for samme mengde. Styrt av følelser Europas kraftmarkeder er i tillegg styrt av temmelig emosjonelle politiske prosesser. I Sverige legges kjernekraftverk ned, samtidig som svenske energiprodusenter åpent ventilerer spørsmål om økning av overføringskapasiteten mellom Finland og Sverige, med muligheter for leveranser fra Finlands neste kjernekraftverk, som er under bygging. I Tyskland ligger vedtaket om å legge ned landets kjernekraftverker fast, til tross for at kjernekraften utgjør ca 15 prosent av landets totale energiforbruk. Og kjernekraften kan bare erstattes med gass- eller kullfyrte kraftverk, med ødeleggende virkning på landets CO problem. Og i Norge har vi en miljøbevegelse som ikke har det minste i mot at vi eksporterer gass til Storbritannia for foredling til elektrisitet uten CO2-rensing, mens den truer med aksjoner mot tilsvarende kraftverk i Norge. - I Tyskland er miljøbevegelsen enda verre, der er holdningene mot energiproduksjon nærmest av religiøs karakter, der man mener at landet bør kvitte seg både med kjernekraftverk, kull- og gassfyrte kraftverk, og nærmest gå tilbake til huleboertilværelsen, mener Bjørkbom. Han føler at industrien sloss med ryggen mot veggen, og hvor snart den eneste ryggdekningen den har ligger i dens utvilsomme og langvarige verdi den har hatt for lokalsamfunn, arbeidsplasser og verdiskapning i det norske samfunnet. - Problemet er at forholdet mellom energi, industri og miljøpolitikk er blitt så komplekst at det er ytterst få som har oversikt over alle problemstillingene, og det gjelder både politikere, byråkrater, journalister og andre opinionsdannere. Finn Bjørnar Hansen 6 - NæringsRapport Nr

7 bedre reklame Julekort er fort gjort utsendelse av firmagaver, invitasjoner eller informasjon likeså. Gjør det enkelt og greit med vårt gode system for kundeoppfølging. Bytt til Visma CRM, så kan du allerede nå begynne å glede deg til neste jul! Se vismasoftware.no/crm for mer informasjon. Kontakt itet i dag: Erling Paulsen eller Tore Mosand itet : IT på ett sted bedre reklame Gode utsikter for nord-norske kommuner og fylkeskommuner Vi har inngått et strategisk samarbeid med Visma Unique, som leverer løsninger innen kommunal forvaltning. Samarbeidet gir en betydelig styrking av vår satsing på økonomi- og virksomhetsstyring, samt våre systemer for kundestøtte. En styrket stab med kompetente medarbeidere i alle ledd sikrer en trygg og effektiv infrastruktur- og applikasjons-drift. Dette skaper gode utsikter for våre kunder i statlige, fylkeskommunale, og kommunale virksomheter! Kontakt vårt kommuneteam i dag: Evan Didriksen - Arne Steinfjell - og Visma Uniques Helge Hoftun - itet : IT på ett sted NæringsRapport Nr

8 8 IT Både IT-Partner og itet satser offensivt: Hard kamp om datatronen De to store nordnorske data-selskapene, itet og IT-Partner, kjemper om å erobre den nordnorske datatronen. IT- Partner har rett og slett hatt en imponerende vekst de siste årene og aller størst har veksten vært i Tromsø. Nå skal itpartnerne også ekspandere på Møre-kysten. itet på sin side gjør nye oppkjøp. Nylig overtok man Visma ASA sin avlegger i nord,visma Consept AS. Det var i 1997 at flere tidligere Telenor-ansatte gikk sammen om å etablere bedriften IT-Partner i Bodø. Knut-Einar Allstrin, som er daglig leder for Bodø-kontoret, har vært en sentral drivkraft for utviklingen av bedriften, som nå omfatter seks selvstendige selskaper med til sammen ti kontorer. Økning overalt En gjennomgang av regnskapene for de forskjellige avdelingene for de siste 4 årene avdekker ei meget sterk positiv utvikling. Samtlige avdelinger kan vise til betydelig omsetningsøkning. I fjor hadde de fem IT-Partner -selskapene ei samlet omsetning på 166 millioner kroner, og et driftsoverskudd på åtte millioner kroner. 8 - NæringsRapport Nr Mest i Tromsø Aller best har utviklingen vært ved Tromsø-avdelingen, som ble etablert i Siden 2002 er omsetningen her blitt nær fordoblet. Med ei årsomsetning på 51 millioner kroner i fjor er Tromsø-avdelingen nå blitt den største av IT-Partnerselskapene i landsdelen. Daglig leder for IT-Partner Tromsø AS, Per Arild Nilsen, tidligere ansatt og eier hos største konkurrent itet AS. Flere tidligere itet-ansatte og eiere tok den gang overgang sammen med Per Nilsen og skapte IT- Partner i Tromsø. - Desentralisert -Årsaken til at jeg gjorde det var selve ideologien som IT-Partner er tuftet på; nemlig at det er de ansatte selv som eier aksjene, og at hvert avdelingskontor er en fri og selvstendig enhet. Det er vi som arbeider ved de forskjellige avdelingene som styrer vår egen virksomhet, og dette medfører også en helt egen nærkontakt med de lokalsamfunnene vi skal betjene. Eierskapet er med å skape en identitet og kultur som er viktig for å skape en stabil arbeidsstokk I ei tid med stadig sentralisering og større enheter, så går vi altså den tvert motsatte veien! For oss er det viktigst å sørge for trygghet for våre kunder i nærmiljøet. Dette har vi i stor grad lyktes med, Størst vekst: Daglig leder for IT-Partner Tromsø AS, Per Arild Nilsen (bildet), har all grunn til å være fornøyd. Tromsø-avdelingen har sørget for en kraftig omsetningsøkning, og er nå den største av IT-Partner-avdelingene. og ja, vi er stolte over det vi i fellesskap har fått til de siste årene, sier Per Arild Nilsen. Pris fra Hewlett Packard (HP) Som en attest på hvor godt vi har lykkes er vi kåret til Årest Service Partner for andre år på rad. Prisen deles ut av HP, som er verdens og Norges største leverandør av IT-utstyr. Etter blant annet ulike kundeundersøkelser gis prisen til det norske IKTselskapet som yter best service, og sørger for best oppfølging, for gigantselskapets kunder. IT Partner ble for kort tid siden sertifisert av HP for å utføre salg og service på de største lagrings- og serverløsninger innen IT. Det er kun 4 selskap i Norge som har denne autorisasjonen. Det betyr at også de aller største nordnorske kunder kan få hjelp fra en nordnorsk samarbeidspartner. Daglig leder Per Arild Nilsen trekker fram Universitet i Tromsø, TFDS, Barlindhaug, Troms Fylkeskommune og Nordtroms regionråd som de største og viktigste kundene for Tromsø-avdelingen. Det ble overskudd på 2,5 millioner kroner for Tromsø-avdelingen i fjor. Det ble tatt ut et utbytte på 2,25 millioner. Men 1,8 millioner kroner av dette ble tilbakeført som lån til selskapet for å styrke likviditet, poengterer Per Arild Nilsen. Nøkternhet er en dyd i IT- Partner-ideologien. Møre-avdeling Nå ekspanderer IT-Partner også på Møre-kysten: IT-Partner Møre AS har nå kontorer i Kristiansund og Molde. Daglig leder for Møre-avdelingen, Frank Rødseth, arbeidet tidligere som salgssjef for distriktskontoret til Bravida IKT. Jeg har stor sans for den måten IT- Partner er organisert på, ved at de ansatte selv eier hver sin avdeling av bedriften. Vi er foreløpig åtte ansatte her, og vi eier 60 prosent av aksjene. Nå er vi kommet godt i gang med levering til det lokale markedet. Vi har budsjettert med en omsetning på 14 millioner kroner første driftsår for Møre-kontoret, sier Frank Rødseth. Ifølge ei pressemelding, så regner IT-Partner med å nå opp i en omsetning på rundt 200 millioner kroner samlet for de seks avdelingene i år. itet utvides Det andre stor dataselskapet i landsdelen, itet, har konsolidert seg, og er i positiv utvikling etter de store økonomiske vanskelighetene selskapet opplevde for fire-fem år siden. Men man er ennå langt fra rekordomsetningen man kunne notere i 2001, på 249 millioner kroner. Dog er dette en omsetning itet oppnådde like etter fusjonen og med til sammen 220 ansatte. Årtusenskiftet som medførte tøffe tak for hele IT bransjen i Norge, medførte også at itet i år 2001 krympet sin bemanning fra 220 ansatte og ned til ca. 100 ansatte. Etter dette har itet årlig økt sin bemanning og omsetning igjen. En fremgang som i forbindelse med det siste oppkjøpet av Visma Consept gjorde at itet`s markedsverdi ble vurdert til ca. 75 millioner. Fjorårsomsetningen for konsernet, som omfatter seks avdelinger i landsdelen, ble på 174 millioner kroner ei omsetningsøkning på 11 millioner fra Nylig overtok itet selskapet Visma Consept AS, og inngikk en avtale med Visma ASA om leveranse av storselskapets produkter både til privat og offentlig sektor i Nord- Norge. Visma Consepts kontorer i Bodø, Tromsø og Mo i Rana slås sammen med itet. I tillegg medfører fusjonen at itet får kontorer på Sortland og i Alta, hvor Visma Consept har vært etablert. Dermed vil itet også være på plass i Finnmark. itet vil ha 120 ansatte etter fusjonen. Visma Consept AS hadde en fjorårsomsetning på vel 14 millioner kroner. Selskapet ble meldt Oppkjøp: I november kjøpte itet Visma Consept AS som et ledd i selskapets satsing på å tilby helhetlige IT-løsninger for sine kunder. Bjørn Petter Jensen (bildet) i itet mener at bedriften står sterkt rustet for å møte framtidige kundebehov i markedet. oppløst som følge av fusjon 30. september, ifølge Brønnøysundregistrene. Børsnoterte Visma ASA, som har rundt 2000 ansatte, og en fjorårsomsetning på 1,66 milliarder kroner, skal nå også inn på eiersiden i itet. Avdelingsdirektør Bjørn Petter Jenssen i itet, som til daglig sitter i itets Tromsø-kontor sier at Visma ASA vil få rundt ti prosent av aksjene i itet etter at denne avtalen ble inngått. Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger etter at vi fikk i stand denne avtalen. Vi har altså valgt å gå den andre veien enn den som er vanlig når vi som en nordnorsk bedrift nå har kjøpt opp et selskap med eierskap fra Sør-Norge, sier Jenssen. - Satser på helhetlige løsninger -IT-Partner har de siste årene vokst sterkt, og kan vise til bedre omsetningsøkning og resultat enn itet. Selskapet er nå vollummessig nesten like stort som itet. Hvordan forklarer du dette? -For det første, så er det ingen tvil om at man har gjort meget godt arbeid innen IT-Partner, og det er bare bra at vi nå har enda en sterk databedrift i landsdelen. itet satser på en helt annen måte enn IT- Partner. Vi har brukt rundt 30 millioner kroner på å bygge opp Nord Norges sterkeste driftssenter, og vi har brukt, om ikke like mye, så mye penger på å kjøpe opp spesialiserte databedrifter som Navigator og Visma Consept. Dette har vi gjort for å legge et best mulig grunnlag for framtidig drift. Dette markedet er i rask endring, i fremtiden vil det være utfordrende å drive en stor IT virksomhet basert på å selge bare PCer og skrivere. Vi merker hvordan våre store kunder, både innen næringslivet og innen offentlig forvaltning, i stadig større grad etterspør en samarbeidspartner som tar ansvar og har kompetanse til helhetlige løsninger når det gjelder IT-systemene. Det handler altså ikke lenger bare om å selge datamaskiner til kundene. Et eksempel: Mack hadde sin egen IT-avdeling med egne ansatte. Mack så at det var utfordrende for en liten IT avdeling å holde seg oppdatert innen alle områdene som Mack hadde behov for IT-kompetanse. Vi vant så en leverandørkontrakt med Mack og samtidig overtok vi hele IT-avdelingen til Mack. De som arbeidet der ble ansatt hos oss. Nå drifter vi IT løsningen til Mack og Mack har tilgang til all vår samlede kompetanse i våre til sammen 120 ansatte. Dette innenfor områder som for eksempel sikkerhet, kommunikasjon, virksomhetsstyring, portalløsninger, drift, mobile løsninger, og tradisjonell installasjon og service. Og viktigst av alt, Mack får alt dette til en forutsigbar IKT kostnad pr. måned, poengterer Bjørn Petter Jenssen. Outsourcing Jenssen mener at mange bedrifter velger såkalt outsourcing av IT-driften og at dette vil bli stadig mer utbredt i tiden som kommer. Innen itet har vi bevisst forberedt oss på dette. Vi har som sagt brukt flere titalls millioner på å bygge opp et topp moderne og Nord Norges største driftsenter med helpdesk bemannet hele døgnet, året rundt. Hvilken som helst kunde kan be om hjelp 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vi kan dermed i dag tilby helhetlige driftsløsninger med forutsigbare IT kostnader. Dette gir trygghet, stabilitet, oppdatering og ikke minst stor sikkerhet, for våre kunder. Selvsagt har det kostet penger og mye av våre resultater de siste årene har blitt brukt til å legge et slikt fremtidsfundament, men vi er overbevisst om at dette vil være et særdeles viktig strategi for å være et solid selskap med god lønnsomt på sikt, sier Bjørn Petter Jenssen. Geir Johansen

9 IT 9 To vidt forskjellige modeller De to klart største nordnorske dataselskapene framstår som så forskjellige organisasjons- og driftsmessig som det nærmest er mulig å bli: Mens IT- Partner er tuftet på et nøkternt prinsipp om lokal sjølråderett i praksis, så satser itet på eierskap fra de ansatte gjennom investeringsselskapet Kunnskap Innvest AS, en daglig leder, en tydelig ledelse gjennomgående i hele itet (et itet AS). To tydelige og sterke strategiske satsninger, den ene innen økonomi / virksomhetsstyringssystemer gjort gjennom oppkjøp og den andre gjennom oppbygging av Nord Norges største og sterkeste spesialiserte driftssenter. itet - mer solid Sentral drivkraft: Knut Einar Allstrin leder Bodø-avdelingen hos IT Partner i NordNorge. Organisasjonsmessig, så framstår IT-Partner som litt av et tankekors i disse sentraliseringstider. Bedriften, som lever av å selge hypermoderne teknologi, gir det noe forslitte begrepet lokal sjølråderett nytt og vitalt innhold. Albert krumtapp: Albert Nilsen er itet-sjefen, selskapet har hovedkontor i Bodø. Fra Telenor og itet De som etablerte IT-Partner as i Bodø i 1997 hadde til da arbeidet i Telenor. De hadde sett seg lei på at storselskapet ikke kunne yte god nok service i mindre nordnorske lokalsamfunn. Nå ville de vise at de selv kunne gjøre nettopp det. De startet opp i det små. I 1998, første hele driftsår, var omsetningen på vel 21 millioner kroner. Så har man skrittvis bygd seg opp til å bli et høyst betydelig dataselskap, også i nasjonal sammenheng. IT Partner Tromsø og IT Partner Finnmark fikk derimot i 2001 sitt utspring fra eiere og ansatte fra itet. Lokalt eierskap og langsiktige samarbeid med leverandører og kunder var drivkraften bak etableringen i Tromsø. I lokalmiljøet Og slik er selskapet blitt utviklet: Hver avdeling er et helt selvstendig selskap, hvor de ansatte eier hovedandelen av aksjene og andre IT Partnere, eier en mindre andel. Den desentraliserte modellen gjør at man lett gjør seg kjent i lokalmiljøet, og dermed kan knytte viktige og varige - kontakter. I tillegg slipper man kostbare administrasjonsutgifter. Som samlet gruppe blir vi så stor at vi kan hente ut stordriftsfordeler. Likvel er det som lokale og smidige samarbeidspartneren innen IKT kundene etterspør oss, sier Per Albert Nilsen. Landsdelens største IKT-selskap, med over 100 ansatte, hadde i 2004 en omsetning på 174 millioner kroner. Dette er en økning på 7 % fra Driftsresultatet gikk opp fra 0,8 millioner til 2,2 millioner kroner - en forbedring på hele 184 %. Ordinært resultat før skatt endte økte med 25 % og endte på 1,051 millioner ligger an til å bli nok et år med bedring, hvor resultatet vil havne på 2,5-3 millioner. I løpet av 2005 har selskapet forsterket den finansielle situasjonen betydelig. I sommer ble det gjennomført en rettet emisjon på totalt 8 millioner kroner. Etter emisjonen er aksjekapitalen på totalt 18 millioner. De ansatte, gjennom selskapet Kunnskap Invest og Nordlandsbanken deltok i emisjonen. I tillegg har langsiktig gjeld blitt redusert vesentlig i løpet av Selskapet har etter emisjonen en egenkapitalandel på over 25 %.Beregnet utsatt skattefordel pr. 31/12-04 er 39,5 mill. kroner. Finn Bjørnar Hansen IT- Partner AS, Bodø 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 47,16 mill. (42) Driftsresultat 2,8 mill. (1,77) Årsresultat 2,6 mill.(1,1) Sum eiendeler 16,1 mill. (15,1) Sum egenkapital 1,6 mill. (2,3) Sum gjeld 14,5 mill. (12,8) IT - Partner Tromsø AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 51 mill. (33,57) Driftsresultat 2,5 mill. (1,5) Årsresultat 1,78 mill. (1,06) Sum eiendeler 17,7 mill. (10,63) Sum egenkapital 2 mill. (2,47) Sum gjeld 15,7 mill. (8,2) IT Partner Harstad AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 21,7 mill. (20,57) Driftsresultat (1,4 mill) Årsresultat (1 mill) Sum eiendeler 6, 48 mill. (6,98) Sum egenkapital 1,2 mill (1,5) Sum gjeld 5,2 mill (5,4) IT Partner Helgeland AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 23,6 mill. (21,08) Driftsresultat ( ) Årsresultat ( ) Sum eiendeler 7,16 mill. (6,9) Sum egenkapital 1,2 mill. (1,4) Sum gjeld 5,9 mill. (5,5) IT Partner Finnmark AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 25,0 mill. (19,3) Driftsresultat 1,16 mill. ( ) Årsresultat ( ) Sum eiendeler 11,6 mill. (7,4) Sum egenkapital 1,36 mill. (5,9) Sum gjeld 10,3 mill. (5,9) Oppkjøp itet har de siste to årene kjøpt opp to selskaper som begge har kompetanse innen å gi spesialisert rådgivning / IT-tjenester til næringslivet og det offentlige. Det dreier seg om Navigator og Visma Consept. Disse ligger nå som et fundament i itet innen satsningen på økonomi og virksomhetsstyringssystemer. Dette forretningsområdet besitter nå, etter overtagelsen av Visma Consept, Nord Norges største kompetansemiljø innen regnskap med 30 ansatte. Videre har itet satset sterkt på å bygge opp et spesialisert driftssenter med helpdesk og feimeldingssenter, som framstår som selve kjernen i virksomheten. Ved dette senteret arbeider det i dag rundt 20 personer. Videre har itet 50 medarbeidere fordelt rundt om i Nord Norge som utøver den lokale servicen som meldes inn via driftssenteret. Investeringsmessig har da også itet helt andre muligheter enn konkurrenten, da Kunnskap Innvest er største eier med 55 %, videre DNB er nest største aksjonær. Etter avtalen ved Visma ASA kommer også dette storselskapet inn med en mindre aksjepost, og itet har fått en sterk nasjonal aktør som samarbeidspartner. Geir Johansen Nøkkeltall, IT Partner og itet I Nord-Norge har IT Partner kontorer i Alta, Tromsø, Harstad, Sortland, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen. Møreavdelingen ble etablert i år, og har kontorer i Molde og Kristiansund. Samtlige selskaper kunne altså notere omsetningsøkning i fjor. Størst økning hadde Tromsø-avdelingen, også når det gjaldt bemanning. Nå er det 22 ansatte ved Tromsø-avdelingen. Hver av de ansatte i Tromsø sørget for et overskudd på kroner i fjor, og som takk for innsatsen fikk de ca hver i bonus. Ved hver av avdelingene eier de ansatte mesteparten av aksjene. De ansatte er også sterkt representert i styrene, og styrelederne er utelukkende folk fra IT Partner. IT Partner gruppen samlet Driftsinnt. 168,46 mill. (136,52) Driftsresultat 8,1 mill. (6,44) Årsresultat 6,32 mill. (4,3) Sum eiendeler 59,4 mill. (47,1) Sum egenkap. 7,36 mill. (13,57) Sum gjeld 51,6 mill. (37,8) Konsernet itet 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 174 mill. (162,7) Driftsresultat 2,2 mill. ( ) Årsresultat ( ) Sum eiendeler 69,2 mill. (76,4) Sum egenkap. 10,1 mill. (10,07) Sum gjeld 59,1 mill. (66,7) Tallene gjelder konsernets avdelinger i Tromsø, Harstad, Sortland, Svolvær, Bodø og Mo i Rana. Daglig leder for itet er Hans Albert Nilsen. Han er en av aksjonærene i investeringsselskapet Kunnskap Invest AS, som eier 55 prosent av aksjene i itet. Hans A. Nilsen, Bjørn Petter Jenssen og Knut Stokmo eier 17 % hver i Kunnskap Invest. De øvrige 49 % av aksjene er eid av øvrige ansatte i itet. DNB Nor eier 44 prosent av aksjene i itet. I tillegg er det tre mindre poster på tilsammen rundt 1 % i itet som eies av Tor Thorheim, Bjørn Petter Jenssen og DC Forretningsutvikling. itet ble etablert 1. juli 2000 som en fusjon av Nord- Norges ledende dataselskaper, Cinet, Nordlandsdata, KS EDB, Moment Data og Tromsdata. Tidligere var eierne Nordlandsbanken og Merkantildata, eller Ementor. Høsten 2004 ble Ementors aksjepost kjøpt opp av Kunnskap Invest AS. Våren 2004 kjøpte itet opp selskapet Navigator, som hadde spesialisert seg på levering av ERP-systemer til større bedrifter. 1. november i år overtok itet selskapet Visma Consept AS. Med dette fikk itet en avtale med Visma ASA om levering av dette selskapets produkter i Nord-Norge. Med de siste strategiske grepene i itet satses det på å passere dette og nå nye høyder raskt. Som tidligere nevnt, ser vi en fremgang som i forbindelse med det siste oppkjøpet av Visma Consept gjorde at itet`s markedsverdi ble vurdert til ca. 75 millioner. NæringsRapport Nr

10 10 IT Cerum SMB i Mo ekspanderer: Stadig flere kunder sørpå Bedriften Cerum SMB AS (tidligere Kreasoft) i Mo i Rana har nå over 4000 brukere som den leverer nettbaserte dataløsninger til men nesten ingen av disse befinner seg i Nord-Norge. Innen nordnorske bedrifter konsentrerer man seg om å produsere. Salg og markedsføring blir nedprioritert. Dette bør det gjøres noe med, mener daglig leder i Cerum, Rolf Ørjan Høgset. Den høyteknologiske bedriften med hovedsete i Mo i Rana ekspanderer betydelig. I løpet av første halvår neste år vil vi ansette ti nye medarbeidere, som alle vil få sin opplæringsperiode her i Mo. Vi henter inn folk med kunnskaper innen økonomi og markedsføring fra hele Skandinavia, og personlig synes jeg det er svært gledelig at vi kan utvikle et slikt kunnskapssenter her, i stedet for ved filialene våre i Stockholm og Oslo. Dette er distriktsutbygging i praksis, fastslår Høgset. Nøkkeltall Cerum SMB AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Dr.inntekter 5,1 mill. (3,7) Dr.kostnader 6,9 mill. (3,0) Dr.resultat -1,8 mill. ( ) Årsresultat 1,9 mill. ( ) Sum eiendeler 4,6 mill. (4,2) Sum egenkap. 1,6 mill. (1,4) Sum gjeld 2,9 mill. (2,7) 25 ansatte I fjor kom Cerum SMB ut med et underskudd på 1,8 millioner kroner. Det skyldes tunge investeringer, både innen produktutvikling og innen salg og markedsføring. I år vil vi komme ut omtrent i null, og da skriver vi ned i stedet for å aktivere, sier Høgset. Han og medarbeider Sveinung Krutå startet selskapet i 2000, med to ansatte. Høgset sier at bedriften i april neste år vil ha rundt 25 ansatte. Omsetningen i 2004 var på vel fem millioner kroner og vil nærme seg 8 millioner i Svensk IT-selskap inn Etter generalforsamlingen i mai ble eierstrukturen endret. Det svenske IT-selskapet Go Mobile AB kom inn som ny aksjonær, og har nå 9,4 prosent av aksjene. Rana Invest, som Sparebanken Rana står bak, har 45 prosent av aksjene. Vindeggen AS har ni prosent, og de resterende 26 prosent av aksjene er fordelt på de to gründerne og øvrige ansatte i selskapet. Kundene sørpå Kjerneproduktet er altså en såkalt CRM-løsning; en nettbasert dataløsning som bistår småbedrifter med det meste av hva de har behov for innen datatjenester spesielt på sidene administrasjon, salg og markedsføring. Vi har nå over 4000 brukere. Så får det være litt av et tankekors at omtrent samtlige befinner seg fra Trondheim og videre sørover, sier Rolf Høgset. I Mo i Rana har Cerum en hel del kunder, deriblant bredbåndleverandøren Monet, bedriftene Multimaskin og Miras, samt Kunnskapsparken i Rana. Videre nordover kan kundene telles på ei hånd. - Nedprioritert -Dette har nok en klar sammenheng med at man tradisjonelt innen nordnorsk næringsliv har vært opptatt av å tenke produkt; det å produsere. Salg- og markedsføringsdelen blir nedprioritert, i en tid da nettopp denne framstår som stadig mer viktig. Det er ingen tvil om at svært stor gevinst kan hentes ut av effektivt salg og markedsføring med hjelp av ny teknologi, og det er jo i dette segmentet vår bedrift befinner seg. Jeg har tatt dette opp i flere foredrag jeg har holdt, men det tar tid å endre holdninger, mener Rolf Høgset. - Forenkler Den nordnorske bredbåndsleverandøren Monet AS, med tilhold i Mo i Rana, er en av bedriftene som benytter tjenestene fra Cerum. Cerums tjenester løser på en enkel måte en masse problemer for oss, både når det gjelder administrasjon, salg av våre tjenester, samt den viktige profileringen av vår bedrift. Å benytte Cerum gjør rett og slett at vi kan forenkle drifta av datasiden slik at vi kan konsentrere oss om det vi primært skal; nemlig å levere stabil og god bredbåndsforbindelse til rundt 8000 kunder, som vi nå har, sier Bjørn Einar Valle i Monet AS. Geir Johansen Ekspanderer: Den høyteknologiske databedriften Cerum SMB AS i Mo i Rana ekspanderer. På nyåret skal ti nye medarbeidere ansettes. I tiden som kommer håper daglig leder Rolf Høgset (bildet)at bedriften vil få langt flere nordnorske kunder. Måler markedsføringseffekt Cerum SMB lanserer nå et nytt produkt nemlig en dataløsning som klart og konsist måler markedsføringseffekt for kunder. Dette er helt nytt, og vi mener det ligger et betydelig potensiale i dette, sier Rolf Høgset. Etter hvert som nettet blir stadig mer benyttet, også til salg - så flommer det også nærmest over om tilbud om å annonsere, inngå i IT-kataloger og liknende. Mange bedrifter vil selvsagt inn på nettet for å markedsføre seg. Problemet består i at man ikke kan vite hvilken effekt en annonse eller annen oppføring på nettet egentlig har, sier Høgset. Det nye dataprogrammet som Cerum har utviklet skal endelig gi bedriften svar. Programmet måler antall treff på en annonse, hyppighet av treff og annet. Videre måler programmet hvert salg som skjer ut fra et treff. Man kan også finne ut hvem som har vært inne og sett på en hjemmeside. Med dette programmet kan bedrifter rett og slett finne ut hvor det lønner seg å annonsere, og ellers markedsføre seg, for at salget skal gå bra, sier Høgset. I forbindelse med lanseringen har man kjørt en prøveperiode på et halvt år, hvor rundt 70 bedrifter har fått målt sin konkrete effekt av tilstedeværelse på nettet NæringsRapport Nr

11 SNØHVITEFFEKTEN 11 Pangstart for Unifab Nord Med ei omsetning på vel sju millioner kroner, og et overskudd på 1,2 millioner, etter et halvt års drift så har Unifabs spydspiss mot Snøhvit, Unifab Nord AS, fått en pangstart. Vi kjenner landsdelen svært godt, og har i lang tid opparbeidet kompetanse og etablert gode kontakter gjennom morselskapet, fastslår Knut Torstein Salamonsen, som er daglig leder for begge selskapene. Bodø-selskapet Unifab AS er ganske unik i nordnorsk sammenheng: Gjennom 25 år har bedriften levert varer og tjenester til oljebransjen. Det hele starta i Da ble Unifab stifta, for å være en samlende virksomhet for nordnorske leverandører av varer og tjenester til oljeindustrien. 18 bedrifter ble med i starten, men etter hvert ble antallet redusert til ti. Bedriften gjorde seg sterkt bemerket under oljemessen i Stavanger i 2002 da man sammen med Rapp-gruppen samlet hele 66 bedrifter fra de tre nordligste fylkene til en storoffensiv. I forbindelse med Norneutbyggingen i 1997 inngikk man et samarbeid med Elektro AS, i et vellykket prosjekt. Aksjene var tidligere likt fordelt mellom bedriftene som fikk oljeoppdrag gjennom Unifab. På midten av 1990-tallet ble selskapet re-organisert. Rapp Marine AS gikk inn med 56,16 prosent av aksjene, mens Elektro AS fikk en andel på 37, 4 prosent. Harstad Skipsindustri AS og Svetek AS har mindre aksjeposter. Tilbyr fagfolk Unifab tilbyr alle typer vedlikeholds-, service- og modifiseringstjenester til oljebransjen. Når vår største kunde, Statoil, trenger fagfolk i forbindelse med spesielle prosjekter, sykdom og permitteringer, så stiller vi med kvalifisert arbeidskraft, sier Knut Torstein Salamonsen. En viktig del av virksomheten er en kontrakt for vedlikehold av Statoils tele-installasjoner, som man utfører i samarbeid med Elektro AS. Bare denne delen innebærer omsetning for rundt 20 millioner kroner årlig. Unifab Nord Med Snøhvitutbyggingen åpnet det seg selvsagt nye muligheter for Bodø-selskapet: - Gjennom morselskapet hadde vi opparbeidet god kompetanse og knyttet viktige kontakter. Men vi fant ut at det mest hensiktsmessige ville være å stifte et eget selskap som kunne samle gode ressurser i de tre nordligste fylkene med direkte fokus på Snøhvit og alt det som ellers kommer til å foregå innen olje- og gassutviklingen i nordområdene, sier Salamonsen. Unifab Nord AS ble stiftet i fjor sommer. Innen kort tid hadde selskapet rundt 70 mekanikere, rørleggere og sveisere fra forskjellige nordnorske bedrifter i sving på Melkøya. Vi kan ikke si oss annet enn svært godt fornøyd med oppstarten, og vi ser et betydelig potensiale for dette selskapet også i tiden som kommer, fastslår Knut Torstein Salamonsen. - Utdanning viktig Salamonsen er sterkt opptatt av at det må utvikles sterke miljøer nordpå, som kan konkurrere innen olje- og gass-sektoren. Før Snøhvit var det jo sånn at vi kun sendte folk med kompetanse innen området sørover. Det er ikke reint få fra Nord-Norge som har arbeidet i Nordsjøen i en årrekke. Det burde være et mål å få noen av disse nordover, slik at de kan bidra med sitt i forbindelse med den store utbyggingen som vil komme i nord. Jeg mener også at det er viktig at høgskole- og universitetsmiljøene i landsdelen nå prioriterer utdanning innen petrokjemi. Men mye er allerede på gang, og Snøhvitprosjektet har vært drivkraften for dette i nord, mener Knut Torstein Salamonsen. Geir Johansen Nordnorsk oljeveteran: Knut Torstein Salamonsen (bildet) leder et nordnorsk selskap som i 25 år har levert varer og tjenester til oljebransjen. Gjennom et eget selskap bidrar man nå til Snøhvitutbyggingen. Det ledende industrimiljøet nord for Dovre Mo Industripark er en av de største industriparkene i Norge, og det ledende industrimiljøet nord for Dovre. Prosessindustri utgjør kjernevirksomheten. 125 bedrifter finner det lønnsomt å være lokalisert i industriparken i Rana. Vi har plass for flere! Vi har noe ledig bygg-areal, og setter opp nye bygninger etter behov. I tillegg er det betydelig virksomhet innenfor verkstedindustri og informasjonsteknologi. Her er også flere engineerings-bedrifter og to fiskeoppdrettsanlegg. Nøkkeltall, Unifab AS 2003 Driftsinntekter 17,1 mill. Driftskostnader 17,0 mill. Driftsresultat Årsresultat Utbytte Sum eiendeler 6,45 mill. Sum egenkapital 3,5 mill. Sum gjeld 2,95 mill Driftsinntekter 20,65 mill. Driftskostnader 19,5 mill. Driftsresultat 1,18 mill. Årsresultat Utbytte Sum eiendeler 9,6 mill. Sum egenkapital 3,5 mill. Sum gjeld 6,1 mill. Jostein Johansen er styreleder for selskapet. Rapp Marine AS har 56,16 prosent av aksjene, mens Elektro AS har 37,44 prosent. Harstad Skipsindustri AS og Svetek AS har mindre aksjeposter. Datterselskapet Unifab Nord AS ble stifta i fjor sommer. Regnskap for 2004 viser ei omsetning på 7,26 millioner kroner, og et driftsresultat på 1,2 millioner. Det ble tatt ut kroner i utbytte fra dette selskapet i fjor. Kaarbøverkstedet hadde 50 prosent av aksjene. Etter konkursen ble disse overlatt til Harstad Skipsindustri AS mens Unifab AS eier de resterende 50 prosent. Et lønnsomt fellesskap Pb 500, 8601 Mo i Rana NæringsRapport Nr

12 12 NORD-NORGES STØRSTE De 100 største: Det komplette næringsliv Det første som slår en ved en gjennomgang av de 100 største bedriftene i nordnorsk næringsliv er verken størrelsen, lønnsomheten eller veksten, men bredden. Du kan gå til hvilken som helst region i Europa, eller i andre deler av verden for den saks skyld, men hvor finner du en bredde som den du finner i Nord- Norge? Neppe noen steder, for bare blant de femti største finner du transportselskaper, finansinstitusjoner, smelteverksbedrifter, energiprodusenter, oppdrettsbedrifter, næringsmiddelprodusenter, eksportører, prosessindustri, entreprenører, handelsbedrifter og konvensjonell fiskeindustri. Var det noen som sa at nordnorsk næringsliv er dominert av fisk? Det er en av de hyppigst uttalte påstander om hva landsdelen produserer av varer og tjenester, og trolig den mest feilaktige. Rett nok har oppdrett vokst til å bli en betydelig næring i landsdelen, men verken oppdrett eller konvensjonelle fiskeribedrifter dominerer i listene over de store bedriftene i landsdelen. Der finner vi transport, finans og konvensjonell prosessindustri. Men det er målt i driftsinntekter, som er den klassiske målestokken for størrelse i næringslivet. Bortsett fra gigantene innen oppdrett så er bedriftene innen konvensjonelle fiskerier heller små, men deres samlede betydning er enorm. Og de har vært, og er langt på vei Verdiskapning: Modolf Sjøset Pelagic AS og Geir Sjøsett, Træna, nr. 62 på listen. Foto: Norsk Fiskerinæring. fortsatt en forutsetning for andres vekst og format. I Nord-Norge bor det totalt innbyggere. Nærmere av disse har lønnet arbeid, et tall som har holdt seg bemerkelsesverdig stabilt gjennom flere ti-år. Men titusener av disse arbeidsplassene har gått fra primær- og sekundærnæringer til tertialnæringer. Sagt på en annen måte: Mens arbeidsplassene innen landbruk, fiske, industri, bergverk, bygg og anlegg og transport har blitt borte i titusentall, så har ny arbeidsplasser kommet innen offentlig og privat tjenesteyting. Til sammen har arbeidsplasser blitt borte i næringene omtalt overfor, og nye har kommet til, forteller Konjunkturbarometret for Nord-Norge. Det er utgitt av landsdelens nest største bedrift. Den private tjenesteyteren, Sparebanken Nord- Norge. Denne omstillingen er en prosess som har pågått fra 1980 til 2001, kan barometret fortelle, og det er selvsagt en omstilling som mange ganger oppleves som smertefull, men som er en helt nødvendig prosess i et moderne samfunn. Vi kan like det eller ikke, men slik er det. Og pussig nok, de fleste av oss liker faktisk ikke drastiske endringer i vårt næringsliv. For de fleste av oss er det faktisk en slags ryggmarksrefleks å kjempe i mot endringer. For mindre en tjue år siden ble listen over landsdelens største industribedrifter toppet av AS Norsk Jernverk, som ble nedlagt i Det var en nedleggelse som ble bekjempet av et levende og vitalt lokalsamfunn, og sannsynligvis var nedleggelsen det beste som kunne ha skjedd i Mo i Rana. I dag er byen fortsatt Nord-Norges ubestridte industrielle sentrum, med både en enorm verdiskapning og en omfattende teknologisk innovasjon, samtidig som nye farer truer selve ryggraden i industrisamfunnet, gjennom bortfallet av elektrisk kraft. Men verdiskapning er så mangt. Se på nummer 62 på listen over landdelens største. Der finner vi Modolf Sjøset Pelagic AS på Træna, en øy med knapt 500 innbyggere, men med salgsinntekter på over 190 millioner kroner. La det være et tankekors, for noen plasser lenger ned på listen finner vi itet, landsdelens største innen databehandling og teknologisk fyrtårn i landsdelen. På 70. plass. Fortsatt er det også et tankekors at vi produserer solcellepaneler i Glomfjord og i Narvik, og meget vellykket også, til tross for at vi knapt forbinder slike steder med solenergi. Derfor er vårt regionale næringsliv fullt av kontraster, samtidig som eierforholdene viser en enorm dynamikk. En av de raskest voksende bedriftene var bredbåndsleverandøren Catch Communications i Bodø. Ved utgangen av fjoråret var det den 52. største bedrift i landsdelen med 228 millioner kroner i salgsinntekter. Et halvt år senere var den kjøpt opp av en enda større operatør i samme bransje. Nordlandsbankens skjebne husker alle, men banken er bevart under en mer en hundreårig identitet. Widerøes Flyveselskap, som topper årets liste eies i sin helhet av SAS-gruppen, men har, som Nordlandsbanken sitt hovedkvarter i Bodø og landsdelen, og en overvekt av sin aktivitet i landsdelen. Alle som steller med rangeringer av bedrifter innen næringslivet støter på de samme problemene når det gjelder å definere bedriftenes identitet og tilhørighet. Skulle vi gå ensidig etter aksjeprotokollene for å finne lokal tilhørighet ville vi nok få noen temmelig merkelige lister, der noen av landsdelens største virksomheter ble utelatt. Likevel har vi valgt å gjøre noen endringer i forhold til tidligere år, der Norges Råfisklag har hatt en naturlig førsteplass i årrekker. Råfisklaget er en utmerket bedrift, men den henter sin omsetning fra en lovfestet enerett, og befinner seg i en gråsone mellom å være en del av et offentlig forvaltningsapparat og en fisker-eid organisasjon. Derfor befinner Norges Råfisklag seg ikke langer på listen over landsdelens største bedrifter. Finn Bjørnar Hansen Nord-norges 100 største bedrifter (1-25) Selskap Adresse Sum Sum Drifts- Drifts- Resultat Resultat Resultat Sum EK EK Antall Antall driftsinnt. driftsinnt. resultat margin før skatt før skatt margin EK avkastn. andel ansatte ansatte WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS BODØ ,85 % ,57 % ,39 % 29,49 % SPAREBANKEN NORD NORGE TROMSØ ,97 % ,37 % ,29 % 6,12 % FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS MO I RANA ,05 % ,86 % ,56 % 40,95 % OVDS ASA NARVIK ,35 % ,83 % ,82 % 30,48 % 2511 NORDLANDSBANKEN ASA BODØ ,02 % ,64 % ,80 % 6,61 % BIOMAR A.S. MYRE ,99 % ,72 % ,39 % 33,58 % TFDS ASA TROMSØ ,17 % ,64 % ,66 % 25,92 % TINE MEIERIET NORD BA HARSTAD ,78 % ,20 % ,86 % 24,07 % TROMS KRAFT MARKED AS TROMSØ ,10 % ,20 % ,48 % 67,76 % 28 FJORD SEAFOOD NORWAY AS BR.ØYSUND ,55 % ,96 % ,19 % -0,64 % SCANWAFER AS PORSGRUNN ,73 % ,26 % ,57 % 37,33 % 316 COOP SAMBO BA BODØ ,03 % ,01 % ,42 % 49,90 % HELGELANDSKRAFT AS MOSJØEN ,05 % ,26 % ,26 % 66,64 % RIO DOCE MANGANESE NORWAY AS MO I RANA ,43 % ,09 % ,38 % 58,32 % COOP HELGELAND BA MO I RANA ,10 % ,97 % ,12 % 37,22 % RUUKKI PROFILER AS MO I RANA ,98 % ,64 % ,38 % 43,04 % ASKO NORD AS TROMSØ ,04 % ,03 % ,32 % 40,29 % FINNFJORD AS FINNSNES ,30 % ,63 % ,63 % 24,01 % NERGÅRD AS TROMSØ ,72 % ,43 % ,32 % 26,72 % 8 7 FESIL RANA METALL AS MO I RANA ,80 % ,36 % ,71 % 31,26 % 0 94 COOP MIDT TROMS BA FINNSNES ,80 % ,86 % ,12 % 56,91 % TROMS KRAFT NETT AS TROMSØ ,42 % ,19 % ,46 % 50,61 % COOP FINNMARK BA ALTA ,07 % ,41 % ,16 % 42,98 % HELGELANDSKE AS S.NESSJØEN ,82 % ,20 % ,97 % 25,24 % SKS KRAFTSALG AS FAUSKE ,39 % ,33 % ,01 % 40,79 % NæringsRapport Nr

13 NORD-NORGES STØRSTE 13 Størst overskudd i kroner: Kronår for Rana-industrien Av de tretti bedriftene i landsdelen med størst overskudd i faste kroner finner til sammen 11 bedrifter med helt eierskap utenfor landsdelen. Av disse er fem utenlandsk heleid, mens tre er utenlandsk del eid og tre norsk eiet, men utenfor landsdelen. Da gjenstår 19 bedrifter med helt nordnorsk eierskap. Blant de bransjene som markerer seg i vår oversikt er bank, industri, kraft og transport. Størst overskudd (kronebeløp i hele 1000) Nr Navn Poststed Res.før skatt 1 SPAREBANKEN NORD NORGE TROMSØ RIO DOCE MANG. NORWAY AS MO I RANA SKS PRODUKSJON AS FAUSKE HELGELANDSKRAFT AS MOSJØEN TROMS KRAFT AS TROMSØ EKA CHEMICALS RANA AS MO I RANA TROMS KRAFT MARKED AS TROMSØ NORDLANDSBANKEN ASA BODØ SPAREBANK 1 GRUPPEN AS OSLO FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS MO I RANA TROMS KRAFT NETT AS TROMSØ NARVIK ENERGI AS NARVIK ELKEM ENERGI SISO AS STRAUMEN SALTEN KRAFTSAMBAND AS FAUSKE WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS BODØ BIOMAR A.S. MYRE FESIL RANA METALL AS MO I RANA TROMS KRAFT PRODUKSJON AS TROMSØ HÅLOGALAND KRAFT AS HARSTAD VESTERÅLENS NATURPRO. AS SORTLAND FINNFJORD AS FINNSNES COOP NORD BA TROMSØ TORRISSEN HOTELL AS VOLLEN TAJ HOLDING AS SILSAND RUUKKI PROFILER AS MO I RANA SCANWAFER AS PORSGRUNN KVÆNANGEN KRAFTVERK AS TROMSØ EASTERN NORGE SVARTISEN AS BODØ FFR AS(Finnmark Fylkesrederi) HAMMERFEST NORDIC SEA HOLDING AS ÅLESUND NæringsRapport 2005 I vår oversikt markerer industrien i Mo i Rana seg positivt med sterke resultater. De fire bedriftene i vår tabell fikk et samlet overskudd på ca 564 millioner kroner. Noen av dem har sine røtter det gamle jernverksmiljøet, og viser at det ikke bare er et liv etter døden, men faktisk en ganske formidabel vitalitet i et gammelt og en gang dødsdømt tungindustri samfunn. Og at det er utenlandske bedrifter som nå gjør det godt på Mo bør ikke plage noen. Tvert i mot. Både metall- og kjemisk industri er sterkt konjunkturpreget. Og de konsernene som er på Mo vil nok holde ut i både gode og onde dager, dersom de får rammebetingelser for å kunne overleve. Det er ellers verdt å merke seg at kraftselskapene er sterkt representert på oversikten. Hele 12 av 30 selskaper er knyttet til kraftbransjen, noe som det vel neppe er grunn til å bli overrasket over. Bare ett av disse har utenlandske røtter, nemlig Eastern Svartisen, selskapet som leier en vesentlig del av kraften fra Saltfjell/Svartisen til langt ut i evigheten. Nord-norges 100 største bedrifter (26-50) Sparebanken Nord-Norge overlegent størst. Men brasilianske Rio Doce Manganese beklager neppe at de investerte på Mo. Størst vekst i omsetning i % Nr Navn Poststed Vekst 1 MARINE SUPPLY AS TROMSØ 18261,98 % 2 FINNFJORD AS FINNSNES 3844,78 % 3 NORDIC SEA HOLDING AS ÅLESUND 3472,23 % 4 TORRISSEN HOTELL AS VOLLEN 2181,53 % 5 FALCH MARINE AS SVOLVÆR 1958,19 % 6 TROMS TAXI AS TROMSØ 1672,59 % 7 VINN FELTUTBYGGING AS TROMSØ 1003,49 % 8 MG PROSJEKT AS BODØ 972,08 % 9 HERMANN EXPORT AS HAVØYSUND 939,53 % 10 NORTH CAPE MARINE AS BÅTSFJORD 666,30 % 11 SCANCELL AS NARVIK 592,62 % 12 TROIKA SEAFOOD AS KIRKENES 590,62 % 13 DAGLIGVARE GR. TROMSØ AS TROMSØ 446,80 % 14 MOSJØEN VEVERI AS MOSJØEN 423,62 % 15 LOFOTEN PELAGISKE AS SVOLVÆR 397,29 % 16 OLSEN GRUPPEN AS HAVØYSUND 328,57 % 17 AURORA SALMON AS TROMSØ 296,26 % 18 LUDWIG MACK AS TROMSØ 280,25 % 19 NORD TROMS AQUAKULTUR AS TROMSØ 277,79 % 20 KARLSEN TRELAST AS TROMSØ 276,59 % 21 ELLINGSEN HOLDING AS SKROVA 265,73 % 22 LOFOTEN VIKING AS VÆRØY 253,49 % 23 RIO DOCE MANGAN. NORW. AS MO I RANA 241,33 % 24 HAVATOR AS ALTA 213,46 % 25 NOFI TROMSØ EIENDOM AS TROMSØ 198,37 % 26 LOGOS BYGG AS TROMSØ 188,74 % 27 RYGGEFJORD AS HAVØYSUND 187,77 % 28 HOFF EIENDOM AS NESNA 171,92 % 29 HOPEN FISK & SILD AS KABELVÅG 166,55 % 30 GADUS AS GIBOSTAD 145,40 % NæringsRapport 2005 Vekst i omsetning Med en klype salt En tabell over bedrifter som har størst omsetning må leses med den største skepsis. Rett og slett fordi det er utgangspunktet som definerer størrelsen på veksten. Det betyr at hvis du selger for en hundrelapp i 2003, og makter å selge for to hundrelapper i 2004, så har du en 100 prosent økning i omsetningen, uten at et slikt resultat blir mer imponerende av den grunn. Når det er sagt, så er vi ikke ukjent med at en fremtredende dagsavis her til lands har lagt et vekstkriterium til grunn for en måling av suksess. Vi skal selvsagt ikke kritisere det, dog vil vi kanskje advare mot et for sterkt fokus på vekst. Bare spør et knippe norske banksjefer fra slutten av 1980-tallet. De vet alt om vekst. Og de er ikke banksjefer lenger. Når veksten er så dramatisk som den vi ser i denne tabellen, så er det vanligvis fordi det foregående året var elendig, enten av konjunkturelle grunner, tekniske grunner, eller andre grunner som f. eks. at virksomheten knapt var kommet i gang året før. Alle disse årsaker, og flere til er representert i statistikken vi viser her. De fleste startet i det små året før, og kom opp i mer normale omsetningsnivåer året etter. Noen har dessuten vokst gjennom fusjon eller oppkjøp. Selskap Adresse Sum Sum Drifts- Drifts- Resultat Resultat Resultat Sum EK EK Antall Antall driftsinnt. driftsinnt. resultat margin før skatt før skatt margin EK avkastn. andel ansatte ansatte SKS PRODUKSJON AS FAUSKE ,99 % ,18 % ,13 % 69,44 % FOLLALAKS AS NORDFOLD ,17 % ,21 % ,24 % 11,06 % HELGELAND SPAREBANK MO I RANA ,69 % ,03 % ,38 % 8,25 % NORFRA EKSPORT AS TROMSØ ,55 % ,05 % ,77 % 12,78 % 6 6 LUFTTRANSPORT AS TROMSØ ,12 % ,70 % ,89 % 24,01 % TOYOTA NORDVIK AS BODØ ,04 % ,07 % ,37 % 15,09 % FFR AS (Funnmarks Fylkesrederi) HAMMERFEST ,57 % ,27 % ,82 % 38,18 % MACKS ØLBRYGGERI AS TROMSØ ,03 % ,44 % ,46 % 37,09 % COOP NORD BA TROMSØ ,02 % ,85 % ,00 % 63,73 % BJØRN BYGG AS TROMSØ ,61 % ,06 % ,66 % 29,54 % NORDLAKS OPPDRETT AS STOKMARKNES ,97 % ,20 % ,33 % 23,35 % AURORA SALMON AS TROMSØ ,20 % ,05 % ,75 % 3,95 % EKA CHEMICALS RANA AS MO I RANA ,91 % ,48 % ,29 % 46,90 % HÅLOGALAND KRAFT AS HARSTAD ,96 % ,11 % ,75 % 51,28 % Leonhard Nilsen & Sønner AS RISØYHAMN ,36 % ,51 % ,92 % 46,24 % BODØ ENERGI AS BODØ ,89 % ,26 % ,33 % 46,12 % J M JOHANSEN AS STAMSUND ,74 % ,56 % ,16 % 49,33 % ISHAVSKRAFT AS ALTA ,84 % ,93 % ,93 % 47,30 % COOP SØR-HELGELAND BA BRØNNØYSUND ,19 % ,84 % ,09 % 42,02 % NARVIK ENERGI AS NARVIK ,95 % ,82 % ,62 % 52,87 % BYGGTORGET AS VADSØ ,02 % ,65 % ,45 % 59,77 % 5 6 NORDIC LAST OG BUSS AS SVOLVÆR ,57 % ,94 % ,85 % 14,13 % GPG NORGE AS VANNVÅG ,34 % ,07 % ,78 % 12,49 % NORDLAKS PRODUKTER AS STOKMARKNES ,45 % ,25 % ,38 % 9,63 % LOFOTEN VIKING AS VÆRØY ,81 % ,69 % ,32 % 39,78 % NæringsRapport Nr

14 14 NORD-NORGES STØRSTE Lederlønninger: Får det de fortjener? Lederlønninger er et sensitivt tema, også i nordnorsk næringsliv. Både fagforeninger, organisasjoner og myndigheter vokter på utviklingen og balansen mellom å ha en såkalt markedsmessig riktig lønn og å bli uthengt som en grådig utsuger er hårfin. Lederlønninger - endring (kronebløp i hele 1000) Nr Selskap Poststed Lederlønn Lederlønn Endring Daglig leder SCANWAFER AS PORSGRUNN John Andersen 2 SPAREBANK 1 GRUPPEN AS OSLO ,15 % Gunn Wærsted 3 OVDS ASA NARVIK ,32 % Jan Lars Kildal 4 TFDS ASA TROMSØ ,55 % Henrik Andenæs 5 RIO DOCE MANG. NORWAY AS MO I RANA ,87 % Trond Sæterstad 6 SPAREBANKEN NORD NORGE TROMSØ ,13 % Hans Olav Karde 7 WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS BODØ ,59 % Per Arne Watle 8 NARVIK ENERGI AS NARVIK ,69 % Olaf Andreas Larsen 9 YTRE ROLLØYA AS HARSTAD ,47 % Kjell Larsen 10 FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS MO I RANA ,71 % Ragnar Østby 11 RUUKKI PROFILER AS MO I RANA ,23 % Hans Petter Jæger 12 NORDLANDSBANKEN ASA BODØ ,28 % Morten Støver 13 HELGELAND SPAREBANK MO I RANA ,92 % Arnt Angell Krane 14 LUFTTRANSPORT AS TROMSØ ,36 % Asgeir Nyseth 15 LUDWIG MACK AS TROMSØ ,65 % Harald Bredrup 16 BARLINDHAUG EIENDOM AS TROMSØ ,09 % Jens Arne Johnsen 17 BIOMAR A.S. MYRE ,54 % Svein Arne Abelsen 18 HELGELANDSKE AS SANDNESSJØEN ,87 % Roger Hansen 19 BARLINDHAUG AS TROMSØ ,10 % Truls Mølmann 20 COOP NORD BA TROMSØ ,28 % Kjell Olav Pettersen 21 BARLINDHAUG UTBYGGING AS TROMSØ ,29 % Bjørn Schøning 22 EKA CHEMICALS RANA AS MO I RANA ,10 % Thore Michalsen 23 SALTEN KRAFTSAMBAND AS FAUSKE ,59 % Leif Willy Finsveen 24 ALTINEX ASA BERGEN ,98 % Olaf I. Ellingsen 25 TROMS KRAFT AS TROMSØ ,84 % Torvald Arne Lind 26 NOR-CARGO TROMSØ AS TROMSØ ,08 % Karl-H.Kristoffersen 27 DIPS ASA BODØ ,96 % Tor Arne Viksjø 28 FESIL RANA METALL AS MO I RANA Bengt J. Lydersen 29 CATCH COMMUNICATIONS ASA BODØ ,41 % Hans Georg Iwarsson 30 GUNVALD JOHANSEN HOLDING AS BODØ ,10 % Gunnar H. Johansen NæringsRapport 2005 Hos oss toppes listen av toppledere i to konserner som kun er representert med virksomhet i landsdelen, så de overser vi. Selv om vi mener at Gunn Wærstad i Sparebank 1 Gruppen sannsynligvis fortjener hver krone. Av to grunner. For det første at hun greide å få Gruppen på fote igjen etter sin forgjenger, Tor Lægreid, som sitter i Tromsø og gir råd til TFDS-ledelsen, så lenge det varer. Og fordi hun som første norske bankperson skjønte at det var noe muffens med Finance & Credit systemet. I forhold til en slik innsats er hun nærmest underbetalt. Og lønnsøkningen fra 2003 til 2004 er kun på 2,15 prosent, noe den sannsynligvis ikke ville vært under hennes forgjenger. Men hva vet vi? Videre ut over i listen merker vi oss at Henrik Andenæs i TFDS sto mer eller mindre på stedet hvil fra 2003 til 2004 rent lønnsmessig. Tatt i betraktning utviklingen i rederiet var dette sannsynligvis en riktig lønnspolitikk. Derimot undrer vi oss hva Hans Olav Karde i Sparebanken Nord-Norge har gjort siden han gikk ned i lønn siste år? Han fikk for øvrig følge av sin kollega i Nordlandsbanken, Morten Støver, som fikk sin lønn redusert med mer enn 20 prosent, eller mer enn kroner. Om dette representerer et nytt nøkternhetsnivå blant nordnorske bankledere tviler vi vel på. Kollega Arnt Krane i Sparebanken Rana fikk tvert i mot et lønnshopp på nesten 59 prosent, men det var fordi han nå leder den nye fusjonerte Helgeland Sparebank, og har fått doblet ansvar og forventninger. Vi ser også at landsdelens ubestridte lønnsvinner siste år er en viss Kjell Larsen i Ytre Rolløya AS, med adresse Harstad. Kjell Larsen fikk sin lønn økt fra til kroner, eller vel 110 prosent. Vi får tro han har gjort seg fortjent til lønnshoppet. Et gjennomgående trekk ved lønnsutviklingen blant nordnorske ledere er at lønnsutviklingen vel ofte er ganske så frakoplet bedriftens resultater og situasjon. Det er dette både NHO og svært mange andre kaller uheldigs signaler formodentlig til andre ansatte innen samme bedrift eller bransje. Vi tror derfor at en 16,7 prosents lønnsøkning for Harald Brederup i Mack-konsernet ikke er blant de lureste, bedriftens utvikling og situasjon tatt i betraktning. Derimot vil vi mene at Truls Mølmanns lønnsøkning på kun 2,1 prosent er ganske så forbilledlig, selv om Barlindhaug går glimrende for tiden. Ellers ligger lønnsutviklingen blant våre næringslivsledere i landsdelen klart over all annen lønnsutvikling, uansett bransje. Det henger selvsagt sammen med ledernes individuelle dyktighet og derav følgende markedsverdi. Muligens vil enkelte fagforeninger se annerledes på det. Men ett er i hvert fall sikkert: Om vi reagerer på enkelte lønnshopp, så er likevel det som skjer blant nordnorske ledere for bare blåbær å regne mot det vi opplever i andre deler av landet. Fortsatt er det slik at en god nordnorsk leder er på jobb 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, og fortjener det han eller hun får. Med få unntak. Finn Bjørnar Hansen Dårlige banktider I? Sparebanken Nord-Norges Hans Olav Karde gikk ned i lønn i fjor. Forbilledlig: Truls Mølmann hadde lønnsøking på 2,1%, og Barlindhaug går godt. Dårlige Banktider II? Nordlandsbankens Morten Støver gikk kraftig ned i lønn i fjor. Nord-norges 100 største bedrifter (51-75) Selskap Adresse Sum Sum Drifts- Drifts- Resultat Resultat Resultat Sum EK EK Antall Antall driftsinnt. driftsinnt. resultat margin før skatt før skatt margin EK avkastn. andel ansatte ansatte AS MELBU FISKEINDUSTRI MELBU ,91 % ,40 % ,01 % 65,58 % CATCH COMMUNICATIONS ASA BODØ ,66 % ,57 % ,97 % 72,80 % SPAREBANK 1 GRUPPEN AS OSLO ,06 % ,06 % ,03 % 55,28 % FARVEMILJØ NORD AS BODØ ,76 % ,86 % ,91 % 17,09 % GUNVALD JOHANSEN HOLDING AS BODØ ,88 % ,49 % ,98 % 10,00 % KRAFTINOR AS NARVIK ,61 % ,93 % ,81 % 79,07 % AARSÆTHER BÅTSFJORD AS BÅTSFJORD ,78 % ,26 % ,64 % -6,39 % STELLA POLARIS AS FINNSNES ,11 % ,94 % ,47 % 21,60 % NORWAY SEAFOODS H.FEST AS HAMMERFEST ,59 % ,04 % ,12 % 38,21 % NORDTRAFIKK BUSS AS SORTLAND ,38 % ,83 % ,91 % 10,77 % NORDNORSK ENGROS AS SORTLAND ,07 % ,18 % ,70 % 10,57 % MODOLV SJØSET PELAGIC AS TRÆNA ,68 % ,05 % ,09 % 33,77 % RENSÅSEN BOLIG AS BODØ ,57 % ,57 % ,86 % 10,03 % 0 1 AS NORMOTOR TROMSØ ,61 % ,06 % ,99 % 10,11 % BALDER SJØFARM AS NORDFOLD ,98 % ,83 % ,06 % 69,82 % BIL I NORD AS TROMSØ ,80 % ,35 % ,91 % 14,11 % SEAFARM INVEST AS LOVUND ,01 % ,20 % ,31 % 20,05 % J M HANSEN AS TROMSØ ,84 % ,81 % ,99 % 38,00 % TORGHATTEN TRAFIKKSELSK. ASA BR.ØYSUND ,21 % ,92 % ,01 % 39,83 % ITET AS BODØ ,26 % ,60 % ,36 % 14,65 % TROMS KRAFT PRODUKSJON AS TROMSØ ,95 % ,75 % ,47 % 87,58 % SERVICENORD ENGROS AS HARSTAD ,77 % ,05 % ,08 % 12,54 % COOP LOFOTEN BA SVOLVÆR ,22 % ,33 % ,44 % 51,74 % TROMSØ REKER AS KV.ØYSLETTA ,22 % ,36 % ,37 % 8,85 % Karsten J. Ellingsen A/S SKROVA ,36 % ,16 % ,66 % 25,04 % NæringsRapport Nr

15 NORD-NORGES STØRSTE 15 Soliditet: Ikke bare energibedrifter Rett skal være rett, energibedriftene er definitivt blant landsdelens mest solide. Det skulle egentlig bare mangle. I mange år satt de på lokale og regionale monopoler og bygget opp enorme formuer.vi konstaterer bare at 11 av våre 30 bedrifter er energibedrifter. Men det betyr at det er 19 igjen, og noen av dem henter sin soliditet fra aksjeemisjoner, som hentet inn soliditeten fra markedet, og med forventninger om fremtidig avkastning. Det gjelder f. eks, Biotec Pharmacon, som nettopp har gått på børs, etter nok en emisjon som har gjort selskapet breddfullt av kapital. Altinex, med røtter i Harstad har jevnlig hentet inn kapital, mens et lite energiselskap som Meløy Energi, trolig er topptungt av penger fordi det for to år siden solgte sine SKS-aksjer med en netto på 30 millioner kroner. Derimot merker vi oss at TIRB, med en soliditet på nesten 80 prosent er den eneste transportbedriften blant de 30. Og TIRB har tjent pengene selv. Vi merker oss også at Framnes Fiskeindustri på Andenes er uvanlig solid, bransjen tatt i betraktning. Olaf Olsens Snekkerfabrikk på Mo har også en soliditet på vel 78 prosent, noe som gjør innehaveren, Edel Lønnums bedrift til en av landsdelens beste, på mer enn en måte. At Fauske Lysverk har en soliditet på over 75 prosent registrerer vi kun rutinemessig, mens vi ser at et monopol kan være greit å ha. Harstad Tidende Gruppen har en soliditet på vel 74 prosent, og er vel den mest solide i landsdelen blant avisbedriftene. Men mest imponert er vi vel over Træna-bedriften Modolv Sjøset, som opererer med en soliditet på nesten 82 prosent. De mest solide Nr Navn Poststed Res.fmargin 1 TELERING HOLDING AS BARDUFOSS 100,00 % 2 RANA INVEST A/S MO I RANA 99,75 % 3 GADUS AS GIBOSTAD 96,64 % 4 HAMMERFEST ENERGI AS HAMMERFEST 95,84 % 5 SALTEN KRAFTSAMBAND AS FAUSKE 94,00 % 6 NORUT GRUPPEN AS TROMSØ 93,65 % 7 ELEKTRO AS BODØ 92,33 % 8 BIOTEC PHARMACON ASA TROMSØ 90,64 % 9 ALTINEX ASA BERGEN 90,22 % 10 Kuraas & Sønner AS NARVIK 88,79 % 11 NORD TROMS KRAFTLAG AS SØRKJOSEN 88,41 % 12 TROMS KRAFT PRODUKSJON AS TROMSØ 87,58 % 13 NARVIK ENERGI HOLDING AS NARVIK 85,41 % 14 MELØY ENERGI AS ØRNES 84,49 % 15 SKS NETT AS FAUSKE 81,89 % 16 MODOLV SJØSET AS TRÆNA 81,84 % 17 LOFOTKRAFT AS SVOLVÆR 80,41 % 18 ELKEM ENERGI SISO AS STRAUMEN 79,93 % 19 AS TIRB FINNSNES 79,64 % 20 LEB HENRIKSEN ANS HAMMERFEST 79,17 % 21 FRAMNES FISKEINDUSTRI AS ANDENES 79,15 % 22 KRAFTINOR AS NARVIK 79,07 % 23 HELGELAND INDUSTRIER AS MOSJØEN 78,95 % 24 VINN NARVIK 78,79 % 25 OLAF OLSENS SNEKKERFABRIKK AS MO I RANA 78,36 % 26 NORDNORSK IMPORTKOMPANI AS TROMSØ 77,75 % 27 AS BYSY HARSTAD 76,03 % 28 FAUSKE LYSVERK AS FAUSKE 75,09 % 29 HARSTAD TIDENDE GRUPPEN AS HARSTAD 74,32 % 30 BJØRN-GRUPPEN AS TROMSØ 74,11 % Solidtet=sum egenkapital/sum gjeld og EK Nord-norges 100 største bedrifter (76-100) De 100 største Resultatmargin: De store talls magi Resultatmargin er her definert i forholdet mellom resultat før skatt og driftsresultat. Og her gjelder å skille snørr og barter. For dette er morselskapenes og holdingselskapenes arena, der det ofte knapt er økonomisk aktivitet gjennom året, utenom regnskapsavleggelse. For slike selskaper har sjelden selvstendig økonomisk aktivitet. Ofte er driften et regulært underskuddsforetak, mens inntektene kommer på poster som finansinntekter, inntekt på investering i datterselskap eller aksjeutbytte. Og da blir resultatmarginene akkurat så originale som vi ser av tabellen. Vi merker oss at Kræmer AS i Tromsø er en variant som ovenfor beskrevet, og som får et forhold mellom driftsresultat og driftsresultat før skatt på hele 8244 prosent. Et skjønnsomt utvalg av bedrifter spredt over hele landsdelen har, om enn i mindre grad lignende forhold mellom driftsresultat og resultat før skatt. En slik tabell forteller oss mye om hvor den økonomiske aktiviteten foregår, om mors forhold Størst marginer (Resultatmargin) Navn Poststed Res. margin 1 KRÆMER AS TROMSØ 8244,06 % 2 TAJ HOLDING AS SILSAND 4684,98 % 3 AS BYSY HARSTAD 4161,84 % 4 FRITZ KARL PEDERSEN HOLDING AS STAMSUND 2439,73 % 5 NORDIC SALES GROUP AS SORTLAND 2093,95 % 6 ØIJORD & AANES AS MO I RANA 1199,38 % 7 SØRRA HOLDING AS SANDNESSJØEN 1162,45 % 8 MODOLV SJØSET AS TRÆNA 1004,62 % 9 TROMS KRAFT AS TROMSØ 539,65 % 10 NorVest AS SORTLAND 478,34 % 11 TERO AS KIRKENES 476,58 % 12 BIL I NORD HOLDING AS SVOLVÆR 469,09 % 13 M C JAKHELLN AS BODØ 390,78 % 14 SALTEN KRAFTSAMBAND AS FAUSKE 334,98 % 15 GADUS AS GIBOSTAD 317,55 % 16 BILTREND EIENDOM TROMSØ AS TROMSØ 264,43 % 17 LEB HENRIKSEN ANS HAMMERFEST 249,17 % 18 NK-HOLDING AS BODØ 177,60 % 19 HOLMØY HOLDING AS SORTLAND 161,47 % 20 HAMMERFEST ENERGI AS HAMMERFEST 145,91 % 21 JOH LØVOLD AS BODØ 141,86 % 22 NORDNORSK IMPORTKOMPANI A/S TROMSØ 139,63 % 23 SE Eiendom AS SORTLAND 138,47 % 24 VARANGER KRAFT AS VADSØ 133,07 % 25 HANSO HOLDING AS TOMASJORD 106,89 % 26 IMINGEN EIENDOM AS BODØ 103,97 % 27 ECORN CENTER AS TROMSØ 101,87 % 28 TORRISSEN HOTELL AS VOLLEN 98,46 % 29 JAREL AS HATTFJELLDAL 89,75 % 30 BRYGGA AS NARVIK 76,76 % Resultatmargin = resultat før skatt/sum driftsresultat NæringsRapport 2005 NæringsRapport 2005 til døtrene, om man vil. Det er ingen tilfeldighet at hver femte bedrift i vårt uvalg på 30 bedrifter heter noe som avsluttes med Holding AS. Andre igjen er organisert gjennom eiendomsselskaper, og andre igjen gjennom andre konstruksjoner. Noe av vitsen er da også å separere drift og eiendom På 29. plass i vår tabell finner vi Jarel AS, eierselskapet til Arbor-Hattfjelldal, sponplatefabrikken, som er hjørnestein bedrift i bygdesamfunnet Hattfjelldal. Jarel har en resultatmargin på 89,75 prosent, og blir smågutter i det øvrige selskapet i vårt utvalg. Selskap Adresse Sum Sum Drifts- Drifts- Resultat Resultat Resultat Sum EK EK Antall Antall driftsinnt. driftsinnt. resultat margin før skatt før skatt margin EK avkastn. andel ansatte ansatte NIKITA HAIR NORWAY AS BODØ ,17 % ,76 % ,03 % 10,01 % NORDLANDSBUSS AS BODØ ,83 % ,76 % ,76 % 21,99 % PER STRAND AS HARSTAD ,52 % ,93 % ,13 % 68,13 % TEKNISK BUREAU AS TROMSØ ,28 % ,35 % ,86 % 21,23 % BRA BO EIENDOM AS BODØ ,86 % ,64 % ,29 % 10,00 % 4 5 COOP FAUSKE BA FAUSKE ,17 % ,11 % ,04 % 41,68 % ELKEM ENERGI SISO AS STRAUMEN ,15 % ,79 % ,85 % 79,93 % 6 AUTOMARIN PERSONBILER AS SVOLVÆR ,92 % ,19 % ,16 % 14,04 % 0 18 YTTERSTAD EXPORT AS LØDINGEN ,34 % ,04 % ,13 % 1,84 % 1 2 TROMSBUSS AS TROMSØ ,84 % ,37 % ,98 % 36,97 % FRYSERIET AS LØDINGEN ,38 % ,31 % ,65 % 36,42 % ICE FISH AS TROMSØ ,00 % ,87 % ,50 % 10,00 % 4 6 SCANCELL AS NARVIK ,58 % ,33 % ,81 % 32,07 % E.A. SMITH HARSTAD TROMSØ AS TRONDHEIM ,16 % ,06 % ,54 % 11,54 % VARANGER KRAFTNETT AS VADSØ ,71 % ,72 % ,28 % 47,69 % VINN FELTUTBYGGING AS TROMSØ ,91 % ,60 % ,56 % -27,53 % 3 4 Lians Caravan & Fritid AS BARDUFOSS ,09 % ,15 % ,03 % 28,77 % HARILA TROMSØ AS TROMSØ ,40 % ,17 % ,90 % 11,79 % EASTERN NORGE SVARTISEN AS BODØ ,32 % ,47 % ,87 % 37,56 % 0 0 OLAV AAKRE AS TROMSØ ,12 % ,11 % ,70 % 30,23 % RICA HOTELS TROMS AS TROMSØ ,86 % ,94 % ,16 % 13,90 % AS BÅTSFJORDBRUKET BÅTSFJORD ,45 % ,35 % ,47 % 21,29 % AS TIRB-RUTENE FINNSNES ,70 % ,72 % ,89 % 38,89 % AS HAVFISK MELBU ,14 % ,81 % ,70 % 16,63 % 94 BLADET NORDLYS AS TROMSØ ,94 % ,17 % ,77 % 73,19 % NæringsRapport Nr

16 16 SETT NORDFRA NORD OG NEPPE Et petroperspektiv Det betenkelige er ikke at alle tenker nord, men at så mange tenker likt om nord. Det gir en fallhøyde hvor vi nok en gang kan våkne i forventingens ruin. I dagens oljeoptimisme glemmes lett erfarignene, skriver journalistveteran Arnt Ryvold i et retro perspektiv. For ordens skyld: jeg er for det nye nordområdefokus. Jeg ønsker en nordområdevekst og blomstring som gjerne må være både fisk- og oljebasert. Men som journalist med oppdrag å stille spørsmål ved gjentatte sannheter, kommer jeg fort til spørsmålet: Hva er fallhøyden? Hva er nordområdenes iboende djevelskap? Nei, jeg tenker ikke på det tradisjonelle skrekkscenario med ukevis blow-out i hovedtraseen for en hel årgang torsk- og sildelarver på vei mot Barentshavet. Grunnlaget for min betenkning finner jeg i nær fortid, i den forrige oljeboomen. Jeg tenker på 80-tallets Soria Moria som trengte 25 år på å bli til Snøhvit - og 20 milliarders overskridelse på vår oljeformue. Optimismen først Det begynte på 70-tallet, på samme måte som dagens olje-optimisme. Drevet av oljeselskapenes løfte om lysende fakler på nordsokkelen - de flammende symbol for et sortgullig Soria Moria -, applaudert av politikerne i landsdelen og forført av stortingsvedtak om Harstad som Nord-Norges oljehovedstad, skulle landsdelen senke sine sugerør, borestrengene i nasjonens nye Sareptas krukke. Og pressen var med på det. Forført av oljeselskapene forførte vi folket. Forventningene var enorme. Hva skjedde? Så kom sannheten Statoil og Hydro gikk rett på Snøhvit. Men hun var en gassprovins, ikke et oljebasseng.og gass var prematur som handelsvare. Alene i nord, uten en infrastruktur å dele fakturaen på, var energibomba Snøhvit ulønnsom. Resten av åttitallet var en sammenhengende nedtur. Hver eneste borestreng kom fort på avisenes førstesider, med rapporter om oljelukt i kjernene. (Er det noe vi nordlendinger har snust penger i, så er det maritime dufter, - tran og sildeoljelukt). Men når test-rapportene fra Oljedirektoratet kom, var meldingene alltid de samme: Ikke drivverdig, kun spor av hydrokarboner. Men duverden hvor man hadde lært av hullet! Ka finn vi: Ved en storstilt heving av havbunnen(faktum) kan mesteparten av den oljen som var skapt i havbunnen, ha forduftet. Se bare på de tørre tall: ca 30 tørre brønner er boret her nord. Det er derfor en viss sannsynlighet for at også denne oljeoffensiven kan ende med lite. Og de forlot oss De bruttte forventinngene endte med at oljeselskapene trappet ned leteboringa, forlot landsdelen og hengav seg til mer lønnsom merutvinning av etablerte funn i Nordsjøen. Krav fra landsdelen om å fortsette, den landsdel de hadde brukt som brekkstang for å slippe til i et sårbart område, ble overhørt. I 15 år var Nord-Norge en oljebrakkmark. Nyetablerte selskaper som hadde investert i offshore, gikk konkurs. Oljebasen ved Harstad til 128 millioner gikk i møllpose samtidig som den ble åpnet. Verkstedbyen Harstad som hadde levd høyt på båtbygging og service for fiskeflåten, la om strategien til oljerelaterte tjenester, og byens stolthet Kårbøverkstedet klarte ikke å komme tilbake på skipsarenaen, gikk konkurs i serier og måtte til slutt gi opp. Verdens beste vinterrigg, Hydros Polar Pioner 1985, spesialkonstruert for boring i nord, ble satt på leteboring i Nordsjøen! Så gikk det 15 år mens oljeselskapene tjente rått på merutvinning i gamle hull i sør, basert på etablert og billig infrastruktur. Gassen ble til handelsvare og lagt i rør til kontinentet. Ingen snakket lenger om olje i nord. Nå er de her igjen Men nå, når reservene sørpå tømmes og nye provinser må finnes for at velstanden skal vare, er det dags å tenke nord igjen. 80-tallets gjallende optimisme gjentar seg. Oljeselskapene graver opp sin nedfrosne nordlending og beleirer en ny generasjon av ham med samme løfter om lysende framtid. Look to Snøhvit, er kronargumentet. Til tross for tvilsomme marginer og skandaløse budsjettsprekker på fellesskapets bekostning er den velegnet til å tø opp nordlendingen en gang til. Igjen kan fiskeriregionen nord lokkes med lysende petromax potensial. Visuelt og virtuelt er Snøhvit blitt det teknologiske Soria Moria som oljeselskapene trengte for å få ny oppbacking nordpå. Blendet av det han ser Hammerfest klondyke er nordlendingen atter oljeselskapenes nyttige idiot. Vi så det i høstens valgkamp da oljeskeptiske politikere ble hatobjekter, især i Finnmark. Og igjen hiver alle seg på. Tromsø er iferd med å posisjonere seg som ny oljehovedstad i nord. Harstad? Hva finner vi denne gangen? Kanskje slår det til denne gangen. Kanskje kan erfaringsskeptisisme fra 80-tallet være utgått på dato. Men journalister som selv ble forført, bør denne gangen spørre: Hva er fallhøyden? Et par forhold nærer skepsisen. Åttitallserfaringenes spor av hydrokarboner og residualolje (gamle oljespor) har ikke akkurat avlivet hypotesen om at nordnorsk sokkel mest er en gassprovins, fordi oljen kan ha lekket ut. Ved en storstilt heving av havbunnen(faktum) kan mesteparten av den oljen som var skapt i havbunnen, ha forduftet. Se bare på de tørre tall: ca 30 tørre brønner er boret her nord. Det er derfor en viss sannsynlighet for at også denne oljeoffensiven kan ende med lite. Stort potensiale, liten samfunnseffekt På den annen side kan selvsagt den nyfunne oljen på Goliatfeltet vise seg å være en Elefant. Men selv om det gjøres nye drivverdige funn, vil gullgruven først og fremst være det for oljeselskapene og nasjonen. For det nordnorske samfunn derimot er det all grunn til å være nøktern. Nordpolitikernes Look to Snøhvit kan lett pareres med at Snøhvit er et engangsfenomen i Norge. Det kommer ingen nye LNG-anlegg i nord. Nye gassfunn kan fases inn til Melkøya. Og på oljesida gjør ny utvinningsteknologi, med installasjoner på havbunnen, driften lite arbeidsintensiv. Lokkeropet sysselsettingseffekt som politisk hovedargument er sterkt overdrevet. --- Hvorfor bry seg med slike motforestillinger, - de kommer vel tidsnok? Av denne grunn: Like sikkert som en overdreven optimisme om felles framtid forgjelder oss med løfter om lønnsomhet, like sikkert blir vi kollektive tapere hvis håpet brister. Og våre individuelle tap kan ikke avskrives på kollektivet staten, slik oljeselskapene kan gjøre det med sine investeringer. Blir det funn, vil dessuten oljeselskapenes svære fortjenester sammenholdt med den beskjedne regionale jobbeffekt, gjøre medløpere til bransjens nyttige idioter. Etter Snøhvit kan Askeladdens parole Jeg fant, jeg fant! gjøre oss til ny fant i forventningenes ruin. Stråmenn er en sår erfaring her nord. Arnt Ryvold, Tromsø 16 - NæringsRapport Nr

17 SETT SØRFRA 17 Gjør ikke regning uten vert Det blomstrer for Finnmarks næringsliv. Den nye regjeringen har gjort Nordområdene til hovedsatsningsområde, og olje- og energiministeren har sagt at 19.runde skal gå som forutsatt. Verden retter sine øyne mot nord og tror at kanskje en fjerdedel av hittil ikke oppdagede petroleumsressurser kan befinne seg i Arktis. Det er ikke vanskelig å være enig i at mulighetene er enorme. Hvis vi spiller kortene våre fornuftig, og har litt flaks, kan Norge og Finnmark bli hovedveien til de langt større arktiske områdene. Men det kan også bli Russland, Canada eller Alaska. Hovedveien i betydningen der vi finner den ledende teknologien, der grenser sprenges raskest, og der alle må være tilstede for å holde følge. For selvsagt vil alle landene rykke fremover, og særlig Russland. Uhyre krevende Men det må ikke et øyeblikk herske tvil om at dette blir uhyre krevende. Vi snakker om enorme havområder langt fra land og med vanskelige forhold. Både utenriksministeren og andre har pekt på at vi må vise oss vårt forvalteransvar verdig for de norske delene av disse områdene (eller de vi gjør krav på). Så langt har dette gitt seg uttrykk i en viss opptrapping av den diplomatiske aktiviteten, og det er bra. Men som det også er pekt på, er det bare gjennom høyest mulig aktivitet av beste kvalitet at vi kan vente full anerkjennelse. Oljedirektoratet har tro på betydelige nye ressurser, men vi må vente at de i tilfelle er godt gjemt og fordelt på mange mindre og mellomstore forekomster. Hvis vi etter hvert skal strekke oss nordover og ta ledelsen i hele området, må vi bygge en solid grunnmur i det sørlige Barentshav, både for å skape teknologi og bygge infrastruktur. Faktum er fortsatt at vi etter 25 års aktivitet ikke har mer enn ett felt under utbygging og ett felt under vurdering. Oljeselskapene er blitt invitert inn, de har trukket seg ut, blitt tryglet om å vende tilbake, så kastet ut og nå invitert tilbake under sterk debatt og usikkerhet. Forventningene til Barentshavet har variert over tid, og varierer mellom selskaper. Selv med nye byggetrinn på Snøhvit må vi ha flere utbyggingsprosjekter for å skape stabilt høy aktivitet og bygge grunnmuren for å gå videre. Det vil kreve meget høy leteaktivitet til Kurs nordover: Forsyningsfartøyet R/V Lance på oppdrag i Barentshavet. Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt. store kostnader og høy funnrisiko. 19. runde Vi vet fortsatt svært lite om hvor mye 19. runde vil bidra med. Vi vet at Statoil og Eni med allierte vil arbeide videre i sine områder, og at Hydro og noen av de store internasjonale selskapene vil prøve seg i nye. Men vi vet også at tre av de aller største internasjonale selskapene ikke er med i det hele tatt. Men vi vet ikke hvor mange av de omsøkte blokkene som ligger i Barentshavet. Før lisensene er tildelt vet vi ikke hvor mange brønner selskapene vil forplikte seg til og hvor mange som blir seismiske opsjoner. Allerede mellom nominasjonene og utlysningen av 19. runde ble mange blokker som flere selskaper regnet som interessante tatt bort, flere av dem antakelig av miljømessige og utenrikspolitiske grunner. Det hersker stor usikkerhet om fem kystnære blokker, og at det blir hard tautrekking i Regjeringen om både disse og mange andre, kanskje de fleste etter at det er blitt kjent at Statens Forurensningstilsyn er mot nesten alt. SV kommer til å kjempe mot fra lisens til lisens. Alt i alt er det tvilsomt om 19. runde vil føre til noen særlig økning i leteaktiviteten i forhold til den lange historien. Og også for senere runder ligger det enorm usikkerhet i behandlingen av Forvaltningsplanen, og det slutter selvsagt ikke med den. De store selskapene Det er ikke mulig å bygge grunnmuren i det sørlige Barentshavet og ta ledelsen i fremrykkingen nordover uten full innsats av hele den norske petroleumsklyngen. Ingen andre kommer i nærheten av norsk leverandørindustri i evne til å utvikle teknologien og påta seg de industrielle jobbene, men det er oljeselskapene som må brøyte vei. Enhver som har den minste forståelse for oppgavene innser at det ikke vil være mulig å virkeliggjøre visjonen om Norge som hovedvei inn i hele Arktis uten et bredt engasjement av nær sagt alle de største oljeselskapene som er aktive i Norge. Mindre selskaper kan være med, men det er bare de store som har de nødvendige finansielle og organisasjonsmessige muskler. Det vanlige mønster er at de store selskapene overlater oppgaver til de mindre i modne områder, for selv å satse i nye, krevende frontier -områder. Det er ikke noe godt tegn at tre av de største internasjonale selskapene ligger unna nye områder. Vi må ikke miste flere, og satse sterkt på å få ExxonMobil, BP og Shell tilbake. Det er like viktig å føre diplomati mot hovedkontorene til disse selskapene for å finne ut hva som skal til, som å reise rundt i europeiske hovedsteder. Materialitet De store selskapene står overfor meget store og krevende oppgaver i fremtiden. Det er ingen vei utenom en sterkt stigende etterspørsel etter olje og gass, uansett satsing på andre energikilder. Selskapene har hatt vanskeligheter med å fornye sine reserver, og mange har prioritert å ta vare på sine aksjonærer med de ekstra inntektene som stammer fra høy oljepris, fremfor å øke investeringene. Mange tror at dette skyldes konservatisme eller andre irrasjonelle forhold. Men de store oljegigantene er hverken konservative eller irrasjonelle. Poenget er at det ikke er penger som begrenser, det er kapasiteten til deres høyt kvalifiserte organisasjoner. Modningen av leteområder over hele verden Fremtiden: Langsiktige perspektiver i Barentsområdet, slik bl.a. Statoil ser det for seg. betyr som i Norge at den samme kapasiteten må fordeles på flere mindre eller mer krevende prosjekter. I tillegg må selskapene forberede seg på helt nye områder og ukonvensjonelle ressurser som oljesand og tjæreskifer, og noen, som BP, går også inn i solenergi og andre nye fornybare kilder. Selskapene må derfor bygge mye ny kunnskap, og det går langsomt dersom man ikke skal utvanne den gamle. Samtidig må de minst opprettholde sin evne til å finansiere seg i kapitalmarkedene, og da må aksjonærene holdes fornøyde. Det avgjørende for de store selskapene er derfor fortsatt såkalt materialitet, dvs størst mulig inntjening i forhold til innsatsen av kunnskap og organisasjon. De må sette sammen investeringsporteføljen av prosjekter som er store nok finansielt sett etter at kostnader og skatter har tatt sitt. Høy oljepris ikke nok Det er slik norsk sokkel og Barentshavet taper i konkurransen. Forventede funn er små, ikke minst fordi så mange av de større prospektene er stengt av miljømessige årsaker eller fordi vi mangler grenselinje mot Russland. Norge er dessuten et høykostområde med høy skatt, og dessuten høy politisk risiko på grunn av drakampen om arealene. Alt dette reduserer den forventede materialiteten. Høy oljepris er ikke nok. Oljeprisen er like høy over hele verden og forandrer ikke noe på de andre forholdene. Den gir utvilsomt bedre insentiver for norske selskaper som bare i begrenset grad kan prioritere andre regioner, og små selskaper som mest opererer i modne områder. Men den øker ikke uten videre den samlede kapasiteten for store selskaper. Dessuten har bransjen ikke tillit til at prisen på lang sikt vil holde seg over 50 dollar. Det nivået er for sterkt politisk betinget. Selskapene har økt sin langsiktige forventningspris til rundt 30 dollar, men det er neppe mer enn nødvendig for å holde følge med kostnadene og det skjerpede krav til avkastning på kunnskapskapitalen (begrenset organisasjon). Regning uten vert? Det er ikke slik at aktiviteten kommer til å stoppe opp. Hvis oljeprisene holder seg og Regjeringen ikke slår for mye revers i konsesjonspolitikken, vil vi få en jevn, men moderat letevirksomhet i området. Men jo lavere leteaktivitet, jo mer flaks må vi ha for å få til ny feltutbygging, og jo større risiko for at andre land tar ledelsen ved siden av at vi mister internasjonal tillit som forvalterland. Hvis vi tror på de store visjonene, må vi ikke gjøre regning uten vert. Summen av tilgang på areal, kostnader, skatt og risiko i Barentshavet må forbedres vesentlig for å nå kritisk masse slik vi har hatt det i Nordsjøen. Hans Henrik Ramm, Oslo NæringsRapport Nr

18 Nord-Norges framtid ligger under vann. I årevis har vår nordligste landsdel mistet både arbeidsplasser og innbyggere. Nå skaper imidlertid det nordnorske oljeeventyret positive ringvirkninger. Flere nyetableringer, bedre infrastruktur og en rekke nye byggeprosjekter sørger for at flyttebilene snur og kjører nordover igjen. Snøhvitanlegget på Melkøya er den største industriutbyggingen i Nord-Norges historie. Bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark har så langt fått kontrakter verdt over 2,3 milliarder kroner, noe som har skapt en rekke arbeidsplasser i hele landsdelen. Nesten 3000 personer fra disse fylkene har så langt arbeidet på statoil.com/nord 18 - NæringsRapport Nr

19 Melkøya ved Hammerfest, hvor Snøhvitgassen skal tas i land. I årene som kommer vil flere prosjekter i nord-områdene kunne gi folk muligheten til å bli boende. Nye arbeidsplasser vil dessuten få flere til å flytte nordover. Muligheten for å gjøre nye, store olje- og gassfunn i Barentshavet gir grunn til å være optimist på hele Norges vegne. Norges framtid ligger nemlig under vann i Nord-Norge. NæringsRapport Nr

20 20 Amfi Finnsnes og Svolvær: Nye landemerker i nord Veidekke Eiendom og Barlindhaug Eiendom står bak utbyggingen av Amfi Bygg Finnsnes AS, som ved åpningen i høst ble tatt over av Amfi Eiendom ASA. Med kvadratmeter butikkarealer er Amfi Finnsnes et landemerke i byen midt i Troms. AMB Arkitekter AS har tegnet bygget, mens Barlidhaug Consult og Norconsult har hatt rådgivingen. Block Berge Bygg er totalentreprenør på prefab, mens Lavik Byggmontasje har stått for montasjen. El-installatøren er totalentreprenør på det elektriske, mens Entek har totalentreprisen på VVS-anlegget. Flere nordnorske bedrifter har vært inne i byggeprosessen, blant annet Troms Takservice, Glassmester Erling Eriksen, Nordnorsk Aluminium og Nordnorsk kjøleindustri. Prosjektet har en prislapp på nær 170 millioner kroner kunder for Amfi Svolvær 6. oktober åpnet Amfi Svolvær. Det 9500 kvadrat store kjøpesenteret med 30 butikker er et samarbeid mellom Coop, Svolvær Eiendom AS og Amfi Eiendom ASA. Man regner et kundegrunnlag på i Amfi Svolværs nærområde. I likhet med nybygget på Finnsnes har AMB Arkitekter i Oslo tegnet bygget, mens svolværfirmaet Fossum AS har hatt byggeledelsen. Anleggsledelse og drifts- og prosjekteringsledelse er surnadalsfirmaet Ing. I. Sæther AS ansvarlig for. De fleste av de andre selskapene som er involvert i Amfi Svolvær har adresse sørpå, bortsett fra underentreprenørene Fr. Wangsvik AS (Svolvær), Kabelvåg Elektro AS og Gerhard Svenning Maskinstasjon AS fra Svolvær. Amfi fra Mo til Tromsø De to nye Amfi-sentrene vil trekke både oppmerksomhet og omsetning, i likhet med de øvrige sentrene i nord. Dessuten har to av de andre nordnorske AMFI-sentrene allerede utmerket seg med priser innad i Amfi-systemet. Amfi Narvik ble årets kjøpesenter i 2003, og Kaikanten fisk og skalldyr på Pyramiden i Tromsø ble Amfikremmer i De to nye kjøpesentrene har med andre ord litt å leve opp til, og en skal ikke se bort fra at de vil hevde seg på linje med sine søsken andre steder i landsdelen. Over 11 milliarder på landsbasis Totalt har Amfi over kvadratmeter utleieareal på de eksisterende sentrene i nord. Omsetningen for 2004 lå på 1,86 milliarder kroner for disse sentrene. På landsbasis var omsetningen over 11 milliarder på de 37 sentrene kjeden driver. AMFI BYGGER I NORD Vi har utført alt av grunnarbeider, rivingsarbeider og utomhusarbeider. Arkitekt Vi har utført maling og beleggarbeid Martinussen Malerservice Finnsnes Tlf Landemerke: Det nye kjøpesenteret på Finnsnes rommer 38 butikker, og skal demme opp for handelslekkasjen blant annet til Tromsø. Stormende omsetning: Amfi Finnsnes har nær kvadrat butikkareal. Under åpningsdagen i oktober omsatte butikkene for nærmere 4 mill. kroner. Det er fire ganger mer enn senterledelsen hadde regnet med. PER KÅRE OLSEN LASTEBILTRANSPORT Tlf Fax Vi har utført all betongpumpingen. Vi takker for oppdraget og gratulerer Finnsnes med nytt og fint kjøpesenter. Lekker arkitektur: Med gyllen fasade er Amfi Svolvær et elegant bygg. På 9500 kvadratmeter skal 30 butikker betjene lofotingene kunder: Amfi Svolvær samarbeider med Coop, og har potensielle kunder i Lofoten NæringsRapport Nr

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

RAPPORT 2. KVARTAL 2005

RAPPORT 2. KVARTAL 2005 WINDER ASA RAPPORT 2. KVARTAL 2005 Winder ASA, Fr. Nansens pl. 4, Postboks 35 Sentrum, 0101 Oslo Tel. 23100700 Fax. 23100701 www.winder.no Org.nr. 983 670 067 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER ASA - 2. KVARTAL

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS Mo Industripark AS Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase Sundsfjord Smolt AS Org. nr. 939 150 234 www.helgelandinvest.no VIRKSOMHETENS ART Helgeland Invest AS er et regionalt investeringsselskap

Detaljer

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked Pressemelding Itera med gode tall i urolig marked Itera ASA legger igjen fram positive tall. På tross av et urolig og turbulent marked, preget av restrukturering og konjunkturnedgang kan konsulentselskapet

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 12 Høydepunkter Konsernets omsetning i 1.halvår var MNOK 614,4, en vekst på 2 % i forhold til samme periode i fjor. I 2.kvartal falt omsetningen med 2% til MNOK 31,6 Konsernets

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss 2005-07-15 Hva er utfordringene? Kraftpriser er en avgjørende faktor for hvor aluminiumproduksjon foregår Krafttilgang i Norge og Skandinavia

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA HALVÅRSRAPPORT 2003 100 år A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2003 Fremgang for Alpharma Inc. i et utfordrende marked Alpharma-aksjen opp fra USD 11,91 til USD 20,45 (+71%) i første halvår

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 1. kvartal 2013 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål er å tilføre kapital og kompetanse

Detaljer

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon MOMEK Group AS Roger Skatland Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon Agenda: 1. Presentasjon av Momek Group AS 2. Prosjekter / Status 3. Utfordringer fremover Hvordan skape en kvalifisert Nord-Norsk

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. ANDRE KVARTAL 2007 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. 25,9 % vekst i fortjeneste per aksje til NOK 0,34 per aksje. Beste kvartal i selskapets historie. Vellykket etablering av salgsorganisasjon i USA.

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Fjerde kvartal 2005 2005 2004 2005 2005 2004 Millioner NOK EUR 1) NOK NOK EUR 1) NOK Driftsinntekter 45 318 5 670 38 769 174 201 21 795 153 891

Fjerde kvartal 2005 2005 2004 2005 2005 2004 Millioner NOK EUR 1) NOK NOK EUR 1) NOK Driftsinntekter 45 318 5 670 38 769 174 201 21 795 153 891 Rekordresultat fra Hydro for 2005 Oslo (2006-02-14): Konsolidert resultat (US GAAP) Fjerde kvartal År 2005 2005 2004 2005 2005 2004 Millioner NOK EUR 1) NOK NOK EUR 1) NOK Driftsinntekter 45 318 5 670

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 1. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT 1. kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 1. kvartal 212 Høydepunkter Konsernets omsetning i 1.kvartal var MNOK 33,8 en vekst på 6 % i forhold til samme kvartal i fjor Konsernets driftsresultat i kvartalet var MNOK 4, i forhold

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003.

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003. HEX -FORELØPIG RESULTAT 2002 - FORTSATT VEKST Konsernet fikk i 4.kvartal en omsetning på 77,2 (73,4) MNOK og et driftsresultat før goodwillavskrivinger på 8,2 (11,6) MNOK. Total omsetning for 2002 ble

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2012. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 3. kvartal 2012. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 3. kvartal 2012 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål er å tilføre kapital og kompetanse

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Eventyret om ØkonomiBistand

Eventyret om ØkonomiBistand 2010 Eventyret om ØkonomiBistand 1990 10.5.2010. konserndir. Nils Ole Fladhus En kort reise gjennom de 20 første årene. Eventyret startet den 5. februar i 1990. Vi velger å benevne ØkonomiBistand-selskapene

Detaljer

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima Helge Aasen, CEO Elkem ENOVA-konferansen 2012 Elkems produkter er fremtidens produkter Vannkraftbasert produksjon til voksende markeder: Fornybar

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2006

RAPPORT 1. KVARTAL 2006 WINDER ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2006 Winder ASA, Akersgaten 20, Postboks 35 Sentrum, 0101 Oslo Tel. 23100700 Fax. 23100701 www.winder.no Org.nr. 983 670 067 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER ASA - 1. KVARTAL 2006

Detaljer

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Oslo, 18. februar 1999 Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Veidekkes mål om en resultatmargin på nivå 5 % og en egenkapitalrentabilitet på 20 % ble nådd også i 1998. marginen ble 5

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Arenaer for arbeid. Modumheimen. Kompetansebevis

Arenaer for arbeid. Modumheimen. Kompetansebevis Arenaer for arbeid Modumheimen Kompetansebevis Disposisjon Generell informasjon om selskapet Historie og selskapets grunnlag Vedtekter, formål Selskapets samfunnsrolle Antall ansatte Eiendomsforhold/eiere,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Kvartalsrapport 1/00 Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Resultatregnskap (Beløp i NOK mill.) 2000 1999 1998 1999 1998* Driftsinntekt 923,3 811,8 576,3 3.525,7 3.027,4 Avskrivning 29,4 27,9 18,7 110,1

Detaljer

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

FØRSTE KVARTAL 2009. 17,3 % vekst i omsetning til MNOK 40,1, som er rekordomsetning for et kvartal.

FØRSTE KVARTAL 2009. 17,3 % vekst i omsetning til MNOK 40,1, som er rekordomsetning for et kvartal. FØRSTE KVARTAL 2009 17,3 % vekst i omsetning til MNOK 40,1, som er rekordomsetning for et kvartal. 88,3 % vekst i resultat før skatt til MNOK 12,0. Dette er det beste resultatet noen gang for et kvartal.

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Norske Skog Saugbrugs AS

Norske Skog Saugbrugs AS Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden

Detaljer

Nore og Uvdal kommune 28.03.2011

Nore og Uvdal kommune 28.03.2011 Nore og Uvdal kommune 28.03.2011 Innledning Ustekveikja Energi AS er en ren kraftomsetter og er avhengig av et mangfold i kraftmarkedet. Ustekveikja Energi AS ønsker å bidra til dette, der vi kan. Kem

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer