Høringssvar Tanavassdragets fiskeforvaltnings (TF) foreslåtte innskrenkende fiskereguleringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringssvar Tanavassdragets fiskeforvaltnings (TF) foreslåtte innskrenkende fiskereguleringer"

Transkript

1 Høringssvar Tanavassdragets fiskeforvaltnings (TF) foreslåtte innskrenkende fiskereguleringer Bakgrunn for TFs fiskeforvaltning reguleringsforslag forstås er at Miljøverndepartementet har gitt instruks om at fisket skal innskrenkes og at TF da har anledning til å foreslå innskrenkinger etter forskrift 1 / kongelige resolusjon 2 som lokalforvaltningsorganet for Tanavassdraget. Jeg har dessverre ikke hatt tid til å lete opp denne instruksen. Det jeg ville sjekke i instruksen var hvordan, eller hvorvidt, Miljøverndepartementet har veiledet TF til å vurdere tradisjonell kunnskap og samiske kulturhensyn når TF skulle saksbehandle og legge frem innskrenkende reguleringsforslag. Det er staten som har det overordnete ansvaret med å sørge for at det ikke skjer inngrep i strid med Grunnlovens 110a 3 eller konvensjonen om sivile og politiske (SP) rettigheter art 27 4, som stadfester prinsipper om vern og ivaretakelse av samisk kultur. Det ville derfor vært forventet at departementet derfor har uttalt seg noe om dette til TF, som er et relativt ny-oppstartet forvaltningsorgan og trolig vil kunne hatt nytte av nærmere utdypning om dette. Spesielt vil staten ha et særlig ansvar for å beskytte den samiske kulturen langs tanavassdraget da den er en særegen kulturform i Sapmi og dessverre er uvisst andel av kulturforholdene ved laksefisket utsatt og direkte utrydningstruet. I tillegg vil TF mest sannsynlig ha behov for økte midler til å gjennomføre en god saksbehandling før det innføres innskrenkende reguleringer, og slike midler bør staten yte til disposisjon. Staten vil ha et ansvar med å få i gang positive tiltak for å verne og ivareta den samiske kulturen langs tanavassdraget 5. Videre har staten vedtatt FNs erklæring om urfolksrettigheter i 2007 (urfolkserklæringa) 6. Erklæringa bygger på rettsprinsipper som allerede følger av andre internasjonale konvensjoner, eller alminnelige folkerettslige prinsipper 7. Norge har gjennom vedtakelsen av urfolkserklæringa forpliktet seg til å oppfylle erklæringas formål 8. Det som anses som statens forpliktelse er ikke umiddelbart overførbart som TFs forpliktelse, da TF er et privatrettslig organ og ikke et statlig organ. En fullstendig avfeiing av TF faktisk vil inneha forpliktelser lik staten kan man derimot ikke konkludere med før en nærmere gjennomgang av rettslige forpliktelser etter lov, forskrift eller kongelig resolusjon og hvorvidt det også er overført noen slag av statlige forpliktelser til forvaltningsorganet som del av dets oppgaver/ mandat. Dette nevnes spesielt for de tilfeller hvor TF vil utføre offentlige myndighetsoppgaver eller oppgaver som 1 Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget, 10 2 Kongelige resolusjon fra Miljøverndepartementet Forslag til forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket I Tanavassdraget oppfølging av Tanautvalgets rapport 3 Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai a «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.» 4 LOV nr 30: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven), konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 27 «I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.» 5 Den nye sameretten NOU 2007:13, kapittel 5, s 205: I forarbeidene til finnmarksloven anser Justisdepartementet det klart at artikkel 27 også «pålegger myndighetene å gjennomføre aktive tiltak der dette er nødvendig for å oppfylle kravet om kulturvern.» 6 The United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples adopted by 13. September Se Gáldu Čála tidsskrift for urfolks rettigheter Nr. 2/2008 pkt. 2.5, s 33 eller Erklæring fra Sameparlamentarikerkonferansen 2011 pkt Jf urfolkserklæringas art 38 1

2 likner offentlig forvaltning, som å fastsette innskrenkende fiskereguleringer. Undertegnede vil ikke her gå nærmere inn på dette, men gjør oppmerksom på at nærmere problemstillinger og analyser må tas før man kan dra alle endelige konklusjoner om grensedragningene her. I og med at TF er et lokalt forvaltningsorgan i et samisk område, så er det rimelig å forvente at TF viser et samvittighetsfylt og ansvarsfull rolle når de behandler saker som har direkte betydning for lokalbefolkningens og samers kulturutøvelse tilknyttet fisket i vassdraget. Dette fordi man kan forvente at TF som lokalforvalter utviser slik framtreden, og at vassdraget har en lokal/samisk kulturutøvelse som er særegen og utrydningstruet, og at avgjørelser fra TF vil ha sterk innvirkning på den faktiske kulturutøvelsen i tanavassdraget. I tillegg til at staten har egne forpliktelser å følge opp ovenfor den samiske gruppe, så har urfolk rettigheter som privatrettslige aktører må respektere fullt ut. Slike rettigheter som er aktuelle i denne saken er retten til å utøve sine forskjellige kulturforhold som er etablert langs tanavassdraget og tilknyttet laksefisket, både på individ- og kollektivt grunnlag, og at retten til tradisjonell kunnskap, i den grad urfolk selv samtykker til det, skal benyttes som del av kunnskapsgrunnlaget ved lakseforvaltningen. Formålet med TFs virksomhet er å etablere lokal forvaltning av fisk og fisket i tanavassdraget, og å legge til rette for at forvaltningen av vassdraget sikrer fiskebestandene i tana som naturgrunnlag for bosetting og for samisk kultur 9. I departementets merknader til formålsparagrafen gjennom kongelige resolusjon er det nærmere utredet, og skal ivareta lokalbefolkningens interesser og dermed også sikre samisk kultur og samfunnsliv i området 10. Det legges til grunn at det er vektlegging av samiske kulturhensyn som skal ligge til grunn ved anvendelsen forskrift og kongelige resolusjon, som bygger på samme folkerettslige prinsipper som er tatt inn i lov gjennom Grunnlovens 110a og SP art 27, og som også fremkommer av naturmangfoldloven (nml) 1, 8 annet ledd og 14 annet ledd. Videre at nml 8 annet ledd og forskrift 2 samt kongelige resolusjon pkt 6 om tradisjonell kunnskap fortolkes i lys av konvensjonen om biologiske mangfold art 8j og art 10, ILO konvensjonens artikkel 8 og urfolkserklæringa art 31. Dette for å sikre en forvaltningspraksis av lakseressursen som er i overenstemmelse med vedtatte internasjonale rettigheter for lokalbefolkningen/samer 11. Av TFs reguleringsforslags begrunnelse så forståes innskrenkingene kun bygger på hensynet til det biologiske prinsipp, og egen fortolking av føre-var-prinsippet, statens instruks o.a. forhold. Det er ikke synliggjort at samiske hensyn er vektlagt eller avveid mot andre hensyn etter loven, som miljøhensyn. Det aktuelle hensyn å foreta en slik avveining i forhold til vil være påstanden fra vitenskapelige råd for lakseforvaltning om at laksestammene i enkelte deler av tanavassdraget er truet. Videre synliggjøres heller ikke hvordan TF som lokalforvalter har vurdert tradisjonell kunnskap i sitt reguleringsforslag. 9 Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget, Kongelige resolusjon fra Miljøverndepartementet Forslag til forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket I Tanavassdraget oppfølging av Tanautvalgets rapport. 11 Lokalbefolkning og samers rettighetsposisjon gjøres det ingen etnisk skille på, da det er ønskelig å sikre samisk kultur se Samerett 2. utgave av Susann Funderud Skogvang s 165 pkt

3 Det fremkommer som temmelig klart at tradisjonell kunnskap til nå ikke er benyttet i lakseforvaltningen. Mandatet for vitenskapelige råd for lakseforvaltning har ikke innarbeidet i mandatet tradisjonell kunnskap. Overvåkningsgruppa for tanavassdraget mener jeg 12 har innarbeidet i sitt mandat at tradisjonell kunnskap skal benyttes under arbeidet. Tradisjonell kunnskap er hva jeg er kjent med ikke faktisk benyttet i arbeidet for overvåkningsgruppa. Altså foreligger det et implementeringsgap når det kommer til å benytte tradisjonell kunnskap både i forskningsarbeidet og i forvaltningen av lakseressursen. Eksempler på implementeringsgapet er her når man skal vedta ny fiskereguleringer i tanavassdraget hvor vurderingsgrunnlaget for lakseforvaltningen gjennom forskningen ikke har behandlet tradisjonell kunnskap, eller når TF som lokalforvalter med særegen rolle tilknyttet økt bruk av tradisjonell kunnskap 13 i sin forvaltning unnlater å behandle tradisjonell kunnskap eller unnlater å problematisere omkring den manglende implementeringen av tradisjonell kunnskap i lakseforskningen. Altså at det ukritisk legges til grunn de beskatningsråd som forskerne til i dag har presentert (etter en statlig instruks som trolig ikke nevner tradisjonell kunnskap eller samisk kulturhensyn). Det må påpekes at det i NASCOs 14 regler ikke er innarbeidet folkerettslige prinsipper som fremkommer av menneske- og urfolksrettighetene, som rett til delta i beslutningsprosesser. Ideelt sett skulle samer vært representert i NASCOs råd og kommisjoner når det behandles forhold som direkte vil ha betydning for dem. Da lakseressursene har sterk betydning for kulturutøvelse i deler av Sapmi, så vil trolig de fleste forhold som omhandler laks være av betydning for samiske kulturutøvelse. Det er ikke enkelt å forstå hvordan Norge som part i NASCO ser ut til å ha latt være å innarbeide egne vedtatte rettslige forpliktelser ovenfor urfolkene, eller de minstestandardene som samene har rett til etter menneske- og urfolksrettighetene. De regler som Norge gir utrykk for å gjelde nasjonalt, eller i andre internasjonale sammenhenger som i FN systemet, bør i høyeste grad også gjelde når de samarbeider innenfor NASCO. Ved bruk av NASCOs regler så må derfor disse reglene benyttes med fornuft i samiske områder og fortolke vurderinger av forvaltningsrettslig art i forhold til eksisterende og bindende internasjonale minsterettigheter. Når det kommer til at forskningen ikke har innarbeidet tradisjonell kunnskap, så vil en innarbeidelse kreve en endring av arbeidspraksis og prosess som til nå har vært gjennomført ved forskning på laks i samiske områder. Det er mulig å få en innarbeidelse av tradisjonell kunnskap inn i lakseforvaltningen. Sami Allaskuvla har gjennomført et prosjekt som omhandler dette temaet. I Arbeidsnotat nummer 2 «Arbediehtu kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap» og nummer 3 «Bruk av tradisjonelle samiske landområder og naturressurser - en forutsetning for bevaring, bruk og utvikling av arbediehtu», så gås det nærmere inn på premissgrunnlaget for innarbeidelse av samisk og lokal tradisjonell kunnskap i forskningen og for forvaltningsråd av ressurser 15. Dette vil ha direkte relevans for forskernes arbeidsmåte og prosess på naturressurser i samisk område, som forskning på laks i tanavassdraget. TF som har i sin rolle å øke bruk av tradisjonell kunnskap bør spesielt legge merke til slike mulige arbeidsmåter. 12 NB. Om undertegnede da ikke forveksler denne forskningsgruppa med annen forskningsarbeid om laks i Tana. 13 Se kongelige resolusjon under pkt 6, s The Convention for the Conservation of Salmon in the North Atlantic Ocean 15 Begge notater er skrevet av folkerettsjuristen John Bernhard Henriksen, hvor notat nr 2 er datert og notat nr 3 er datert Det skal totalt eksistere 5 artikler som er skrevet av Henriksen og som er publisert gjennom Sami Allaskuvlas prosjekt om tradisjonell kunnskap. 3

4 I notat 2 pkt 2.1 fremkommer vurderinger om: «Det ligger i sakens natur at man for å innhente tradisjonell kunnskap som ikke allerede er dokumentert vil måtte involvere besittere/ eiere», som her vil tilsvare lokalbefolkningen/samer langs tanavassdraget som har tradisjonell kunnskap. Senere i notatet presiseres at eiere av tradisjonell kunnskap vil kunne være enkeltindivider, familier, grupper, lokalsamfunn. Lenger ned under punkt 2 fremkommer videre at «Forskning som gjelder samiske forhold må tilpasses slike etiske regler som samenes urfolksstilling krever. Prosjektpartnere består hovedsakelig av statlige og offentlige institusjoner og er finansiert gjennom offentlige midler. Dette fører til at det [ved] gjennomføringen av prosjektet må tas hensyn til folkerettslige normer». Altså må Vitenskapelige råd for lakseforvaltning og Overvåkingsgruppa for tanavassdraget som statlige institusjoner finansiert gjennom offentlige midler følge de minstestandarder for menneske- og urfolksrettigheter som fremkommer av ILO konvensjonen, Konvensjonen om biologiske mangfold og urfolkserklæringa 16. I notat nr 2 fremkommer at «kartlegging av samisk tradisjonell kunnskap kun bør finne sted i den utstrekning de aktuelle árbečeahpit/árbediehtit/samfunn på et fritt og informert grunnlag avgir forhåndssamtykke til slik kartlegging.» Altså må det inngås samarbeid mellom forskere og lokale/samer på individ, familie, grupper og samfunnsnivå, som kan velge å dele sin tradisjonelle kunnskap etter fritt og forhåndsinformerte samtykke. Lenger ut i notatet så beskrives premissene for fritt og forhåndsinformerte samtykke (FIS). At det aktivt skal innhentes et samtykke, at samtykket er fritt og gitt på forhånd er alle like viktige, men jeg vil sitere vilkåret om at samtykket skal være avgitt på informert grunnlag: «Vilkåret om at samtykket skal være avgitt på et informert grunnlag innebærer blant annet at vedkommende gruppe skal ha tilgang til all tilgjengelig informasjon (fakta, tall, fordeler, ulemper m.v.) og nok tid til å innhente synspunkter og holdninger blant gruppens medlemmer. Informasjon må være tilgjengelig på deres eget språk». Altså så er den forskningen som til nå er utført på lakseforvaltningen helt på kollisjonskurs med det lokale/samer har rett til etter folkerettslige minstestandarder. Forskningen har ikke involvert lokale/samer og deres kunnskap ved bearbeidelse av samlede forskningsdata. At lokale fiskere uttrykker misnøye om fremgangsmåten og konklusjonene til forskningen og forvaltningsråd bør det virkelig lyttes til og utføres endringer etter. Fiskere har gitt uttrykk for synspunkter om hvordan data blir innhentet og når tid på året, og videre om data brukt om nedgangen av antall lokale fiskere og bruk av fangstrapporteringer i vassdraget og hvilke årsaker dette har for laksebestanden. Videre om hvordan forskning de selv har bidratt til, for eksempel ved å transportere forskere til prosjektsted uten å få noen opplysninger senere om behandling av innhentede data, før de presenteres gjennom en rapport. Blant annet slike forhold bør følges opp nærmere i samarbeid med fiskere, og med deres samtykke. Videre fremkommer i notatet at «Hovedpoenget er [at] besittere eller eiere av samisk tradisjonell kunnskap [.] må gi deres frie og forhåndsinformerte samtykke til kartlegging, arkivering og bruk av slik kunnskap, og at de fullt ut må 16 Urfolkserklæringas art 31 sier følgende «Urfolk har rett til å bevare, ha kontroll med, verne og utvikle sin kulturarv og sin tradisjonelle kunnskap og sine kulturuttrykk, og også utrykkene for deres egen vitenskap, teknologi og kultur, herunder menneskelige og genetiske ressurser, frø, medisiner, kunnskap om dyr og planters egenskaper, muntlige overleveringer, litteratur, mønstre, sportslige aktiviteter og tradisjonelle leker, bildende og utøvende kunst. De har også rett til å bevare, ha kontroll med, beskytte og utvikle immaterielle rettigheter til slik kulturarv og tradisjonell kunnskap, og slike kulturuttrykk.» 4

5 forstå betydningen eller konsekvensene av at de overleverer slik kunnskap til [forsknings]prosjektet. FIS-prinsippet innebærer også at prosjekt må akseptere dersom besittere av tradisjonell kunnskap ikke gir sitt samtykke, og dersom de senere trekker tilbake sitt samtykke eksempelvis fordi man blir oppmerksom på forhold som man ikke var innforstått med på det tidspunkt da samtykket ble avgitt». Denne anledningen benyttes enda til å kommentere forskernes fremstilling og uttalelser tilknyttet predasjon på laks. I korte trekk er det anført fra forskerne om at predasjon har ingen betydning for laksens produksjon av overskudd, dette ble også fremhevet under TFs folkemøte i Polmak. Videre har sakkyndige for forskningens side i Arbeidsutvalgets rapport til Arbeidsutvalget 17 gått svært langt i å uttale seg på enerådig vis om predatorers betydning på laksen. Slik normene om prosess, etiske og rettslige prinsipper kreves om bruk av tradisjonell kunnskap, så vil forvaltning av predatorer inneholde tradisjonell kunnskap både på individ, familie, gruppe og lokalsamfunnsnivå. Videre vil kunnskapen om betydningen av predatorer som eter laks og dets betydning for lakseforvaltning også tilligge individ, familie, gruppe eller lokalsamfunnsnivå som tradisjonell kunnskap. Sagt rett ut, så har ikke forsker i sin sakkyndige rapport til Arbeidsutvalget anledning til å komme med slike uttalelser om fiskere og predasjon som han gjør i sin rapport, fordi forvaltning av predatorer og laks langs tanavassdraget i stor grad baserer seg på tradisjonell kunnskap og denne kunnskapen har ikke forskerne anledning etter eget befinnende å uttale seg noe om. Her vil lokale/samer kunne inneha informasjon av betydning, der de samtykker i å dele og publisere den. Det er minstestandarder og etikk som regulerer forskers muligheter til å konkludere om fiskere eller deres kunnskaper. TF på sin side som har et spesielt ansvar i forhold til å kunne øke bruken av tradisjonell kunnskap i vassdraget og å bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for andre forvaltere, bør også modere sine uttalelser om predasjon, frem til man gjennom gode prosesser i samarbeid med lokalbefolkning/samer har avdekket predatorers rolle for laksebestandene. Et annet forhold som kan nevnes er at den som skriver en rapport har den fordelen å bestemme i stor grad hvordan man formulerer seg og hva man fremstiller i rapporten og hvordan noe eller noen blir fremstilt. Ved gjennomgang av Vitenskapelige råds rapport har jeg flere steder 18 sett nytten av og hatt et mer nyansert historisk fremstilling av fisket i Sapmi, samt at tradisjonell kunnskap burde vært omtalt. I tradisjonell kunnskap vil man kunne finne forvaltningsprinsipper som kan anvendes ved rådgiving for lakseforvaltning 19. En trist trend som har utviklet seg er at lokale/samiske fiskere (med garnredskap) blir fremstilt som årsak og til skade for påståtte laksenedgang. Dette selv om jeg i høyeste grad er usikker på hvorvidt de har fortjent det etter faglig grunnlag. I hvert fall kan det sies at lokale/samiske fiskere ikke har fått en rimelig mulighet til å bidra til forskning og lakseforvaltningsråd gjennom bruk av sine tradisjonelle kunnskaper. Så fremt de ikke har fått en rolle de skal ha innen forskningen, så bør heller ikke de bli beskyldt som syndebukker etter forskningsråd de ikke har fått ta del i å utforme. Det er ingen som fortjener å møte slike holdninger av utenforstående som ikke har forståelse for eller kompetanse om samiske kultur og fiske. Det eksisterer et implementeringsgap ved at tradisjonell kunnskap ikke er innarbeidet i forskningen. Dette innebærer at den forskningen som ligger til grunn for forvaltningsrådene i tanavassdraget er en 17 Se Arbeidsutvalgets rapport og dokumenter av Jeg går ikke inn på det her. 19 Dette i den grad slik kunnskap ikke er forsvunnet pga hard fornorskningspolitikk eller andre forhold. 5

6 enorm belastning å forholde seg til, fordi forskningen og dets råd er blottet for tradisjonell kunnskap. Derfor kan man stille spørsmålstegn omkring all forskning tilknyttet laks og hvorvidt forskningens resultater er riktige. En avveining av det biologiske hensyn, som det statens forskning påstår er truete laksestammer i deler av tanavassdraget, mot en avveining av utsatt og truet samisk kulturutøvelse som fins langs tanavassdraget vil være enda mer vanskelig enn i det tilfelle man hadde hatt en forskning som man på objektivt grunnlag vil kunne si er pålitelig nok til å bruke i lakseforvaltningen 20. Innskrenkende fiskereguleringer med direkte betydning for truet samisk kultur med begrunnelse i den forskningen som fins i dag, gjør at faren for å gjøre feil med uopprettelig skadevirkning for den samiske kulturen er tilstede her. Spesielt i tilfeller der det ikke er foretatt selvstendige og rimelig vurdering av samiske hensyn, som det til nå ikke er synliggjort er foretatt. Tradisjonell kunnskap har også rettslig beskyttelse gjennom SP art 27. Det vil i det følgende gis noen pekepinner på hva som bør være vurdert etter SP art 27 når man skal foreslå eller fastsette reguleringer. Det legges til grunn at samisk kultur i forskrift 2 og merknader i kongelige resolusjon til 2 i forskriften baserer seg på folkerettens minstestandard, som fremkommer av SP art 27 21, og som TF må innlemme i sin forvaltning. Ved første øyekast vil dette kunne virke omfattende oppgave, men i og med at det egentlig er få fiskere i antall å håndtere så er dette en mulig oppgave å gjennomføre. Det vil måtte lages system 22 og lokale/samer må få gode prosesser å forholde seg til 23. Staten bør absolutt stille med nødvendige midler og gi TF tilstrekkelig med tid for å foreta en god nok vurdering av samiske hensyn. Staten har et overordnet ansvar for at ikke private gjør inngrep i samiske kultur som kan tilsvare krenkelser i strid med SP art 27, og et slikt ansvar må kunne legges til grunn at departementet har i forhold til TFs virksomhet som privatrettslig aktør. Det vil være rimelig å anta at det er av interesse for staten at TF har foretatt nødvendige avveininger av samiske kulturhensyn og tradisjonell kunnskap, for på den måten kunne dokumentere hvilke hensyn som ble funnet tyngst. Slik vil man på senere tidspunkt kunne unngå å bli beskyldt for urettmessige inngrep i den samiske kulturen. Sagt med andre ord, der man har funnet å vektlegge hensynet til laksen fremfor samiske kulturhensyn, så vil skriftlig fremstilling av vektleggingen av hensynene gi grunnlag for å vurdere fra et objektivt ståsted om begrunnelsen der det er valgt ikke å vektlegge samiske kultur baserer seg på en rimelig vurdering fra. SP art 27 verner både individuelle og kollektives rett til kulturutøvelse 24. Langs tanavassdraget så vil lokale/ samer i kraft av å være enkeltindivid eller del av familiens rett til å fiske være svært sentral, 20 Forskning uten tradisjonell kunnskap kan man ikke forvente oppnår legitimitet og oppslutning blant samiske individer, grupper og samfunn som følger tradisjonell kunnskap og samerettslige forvaltningsprinsipper, som ofte bygger på tradisjonell kunnskap, dersom deres virkelighetsbilde ser helt annerledes ut enn det forskerne uten tradisjonell kunnskap har konkludert med. 21 Også prinsippene etter urfolkserklæringa vil kunne benyttes. Naturmangfoldloven 1 og 14 bygger på SP art Kanskje TF lager egne retningslinjer om dette for å sikre seg? 23 Folkemøter og høringsprosess slik det er lagt opp av TF her vil ikke tilfredsstille nødvendige prosessuelle krav for å foreta en skikkelig vurdering av samisk kulturhensyn. I NOU 2007:13 kapittel 5 side 206 fremkommer at «de berørte urfolksgruppene [må ha] hatt en effektiv og aktiv deltakelse i beslutningsprosessene ved avgjørelse av saker som berører dem.» 24 Den nye sameretten har diskutert SP art 27 ganske bredt og derfor brukes den som en kilde til å fremstille hva som ligger i artikkelen. NOU 2007:13 kapittel 5 s 203 «Medfører inngrepet en faktisk nektelse av klagerens mulighet til å dyrke sin kultur, vil artikkel 27 være krenket også om det har liten betydning for gruppens samlede kulturutøvelse.» Og lenger nede på samme side fremkommer «I tillegg til de tiltakene som rent faktisk 6

7 mens familie/bygdefolk/ lokalsamfunn kan ha en sterkere tilknytning til forskjellig type fiske også er sentral som en kollektiv rett. Det å se hele tanavassdraget i ett, og vurdere kulturhensyn samlet for alle sammen, vil ikke innfri kravene om en tilstrekkelig interessevurdering fordi man finner så forskjellige hensyn og interesser blant befolkningen alt hvor hen man er i vassdraget og hvilke fiske som skal vurderes. Tanavassdraget innehar en særegen kultur. For eksempel er ikke kastenot spesielt anvendt lenger nede i vassdraget som i Karasjok, og stengselsfisket er noe annet igjen. Også stangfiskere 25 og drivgarnsfiskere vil ha sine hensyn som de er interesserte skal behandles og vurderes på en rimelig måte før beslutning om innskrenkende reguleringer tas. Det kan være snakk om enkeltpersoner som berøres, familier eller bygdesamfunn og deres interesser. En god nok kjennskap til disse interessene vil således være av betydning og relevans for en god nok vurdering i forkant av reguleringer 26. Ordet kultur inneholder mange aspekter, og en oppramsing her vil ikke være uttømmende. I kultur inngår samiske språk, samisk rettskultur som sedvane, verdier og rettsoppfatninger, tradisjonell kunnskap, identitet, næring (både samisk og norsk fortolkning av ordet), husholdningshensyn som birgejupmi, religionsutøvelse, livsform og livstil, historisk kunnskap, osv. Hvem som utøver kultur er barn, ungdom, voksne, eldre og både kvinner og menn. I kulturutøvelse må man ha en faktisk og reell mulighet til å bruke sin kultur, som å rekruttere unge til fiske, utdanne unge og samfunnsdeltakere i fiskerelatert kunnskap som å overføre tradisjonell kunnskap, beholde en samisk språkarena, beholde samisk terminologi tilknyttet elv, natur, båt, fisk, tradisjonell kunnskap og videreføre den til unge, vurdering av kostnader ved fiske regnet mot faktisk bruk av fiskeutstyret etter fisketider (garn, båt og motor er kostbart utstyr) og pålagt merarbeid og om disse faktorene vil true elvefiskets overlevelse 27, naturen vil regulere vekk en del av muligheten til å fiske gjennom vanskelige natur- og værforhold, individets eller familiens betydning som kulturbærer, ansvaret som tilligger den enkelte i å føre tradisjonell kunnskap og kultur videre til neste generasjon. Og mange flere forhold vil kunne være naturlig å vurdere som hensyn som må vurderes vektlagt for individ eller større ansamling av sosial gruppe før et reguleringsforslag vedtas. Barnas rett til kulturutøvelse bør vurderes særskilt og i henhold til barnekonvensjonens art Den nye sameretten fastslår at det faktum at rettighetene etter SP art 27 tilkommer individet, bidrar for øvrig til å senke terskelen for hva som skal anses som en krenkelse. Det skal nødvendigvis langt mindre til for at et enkeltindivid skal anses å ha blitt nektet retten til å utøve sin kultur, enn for at en større eller mindre minoritetsgruppe skal anses å ha blitt nektet denne retten 29. Videre fremkommer vil utgjøre en total nektelse av retten til å kulturutøvelse, vil dermed trolig også tiltak som betydelig innsnevrer klagerens muligheter til kulturutøvelse, men uten at de innebærer en total nektelse, være i strid med bestemmelsen.» og på side 204 fremkommer «Også tiltak som knapt har innvirkning på minoritetsgruppens levemåte, kan utgjøre en krenkelse dersom det er tale om en reell og faktisk negativ innvirkning på kulturutøvelsen for klageren eller klagerne.» 25 Her behandles ikke tilreisende fiskere uten lokal/samekulturell tilknytning til elv og fisket, da de fiskerne baserer sin tilstedeværelse i vassdraget på allemannsrett og som er annen rett enn hva lokale/samer innehar 26 Den nye sameretten NOU 2007:13 s 201 uttaler om «individets rett til kulturutøvelse. Dette vil måtte vurderes konkret i forhold til ulike områder og ulike individer.» 27 Den nye sameretten NOU 2007:13 s 202 «Et inngrep eller tiltak som utgjør merarbeid og ekstra kostnader fore reindriften, er følgelig ikke i seg selv i strid med art 27. Dersom inngrepet eller det merarbeidet og de utgiftene det påfører utøverne, truer reindriftas overlevelse, vil det derimot stille seg annerledes.» 28 Barnekonvensjonens art 30 bygger på ordlyden til SP art Den nye sameretten NOU 2007:13, kapittel 5, side

8 av samme dokument at tidligere tiders fornorskingspolitikk mv. vil kunne være relevante momenter i vurderingen av om et inngrep som svekker naturgrunnlaget for samisk kultur vil være i strid med artikkel Det er alt tidligere påført begrensete fiskemuligheter for enkelte fiskemetoder, som drivgarnsfiske har kun vært mulig å bedrive i et begrenset tidsrom som mandag til torsdag, og nå innskrenkes dette ytterligere. Det at fiskereguleringer allerede følger ukedager og klokkeslett er i seg selv begrensende for en lokalbefolkning som har andre ting å foreta seg i løpet av døgnet. At lokalbefolkningen har opprettholdt sin kultur på tross av tidligere fornorskningspolitikk er bemerkelsesverdig, og de bør ikke reguleres vilkårlig. Det bør vurderes hvilken betydning nedgangen av antall fiskere gjennom siste tiårene betyr for kulturen og om man tåler ytterligere nedgang fremover. Det blir tydelig sagt av fiskere som har vokst opp langs elva at fisket i dag er ikke som før, og det ligger trolig mye tap av kultur i nedgangen av aktive lokale fiskere (på særskilte fiskeredskaper). Hver av de foreslåtte innskrenkingene av TF må vurderes i forhold til dens betydning og inngrep på individets, familiens eller lokalsamfunnets og vassdragets helhetlige kultur. Et interessant tilfelle vil være å få vurdert på faglig dekkende grunnlag hvorvidt de foreslåtte fang-og-slipp metodene kan påføres den type samisk kulturutøvelse som fins i Tana, hvor både historisk, sosialantropologisk og juridisk må foretas avveininger for å vurdere hvorvidt et slikt forslag krenker identitets og kulturelle hensyn. At man behandler en samisk kulturutøvelse på lik linje med en allmennrettslig fiske, vil kunne føre til utsletting av verdier og rettsoppfatninger om fiskeforvaltning etter tradisjonell kunnskap fordi man påføres nye verdier som konkurrerer eller kommer i strid med egne (retts)oppfatninger av hvordan behandle dyr og formålet med å fiske. I verste fall vil man risikere at enkelte ikke fisker på grunn av at man påføres en ordning som er i direkte strid med egne oppfatninger i henhold til kulturen og dyrevelferd. At reguleringsforslag et gitt for et år vil ikke alene kunne støtte opp om at ikke berører samisk kultur, så lenge man har unngått å vurdere samiske kultur i forslaget 31. TFs egne styre vil heller ikke, i kraft av egen sammensetning med lokal og samisk deltakere, uten videre tilsi at man kjenner til alle individuelle eller kollektive forhold av betydning for reguleringene. Det må tilstrekkelig prosesser til. Og vurderingene foretatt om samiske hensyn må ikke underkommuniseres, men synliggjøres slik at man på objektivt grunnlag kan se om det er foretatt en rimelig avveining av forskjellige hensyn. Ikke heller er det tilfredsstillende at man forsøker å begrunne innskrenkinger i vern av enkelte laksestammer og at man ved å verne disse påståtte utsatte laksestammene også verner samisk kultur. Spesielt i dette tilfellet hvor begrunnelsen for reguleringer utløper fra forskning uten tradisjonell kunnskap og dets forskningsresultater kunne hatt et annet resultat eller råd for lakseforvaltning ved bruk av tradisjonell kunnskap. Avsluttende merknader TF bes om en nærmere vurdering av hvilke konsekvenser de innskrenkende fisketidene innebærer for min familie og vår kulturutøvelse. Jeg er redd for at innskrenkingene innebærer et inngrep i strid med art 27, både på individ og familiegrunnlag, og ber derfor om vurderinger om dette som kan testes ut fra et objektivt ståsted. Min familie har lange tradisjoner og er sentrale kulturbærere i alle 30 NOU 2007:13 kapittel 5 s Se fotnote 22. 8

9 fiskemåter, både som enkeltindivider og som familiegruppe. Vi har opp mot 20 barn 32 eller flere som er fra småbarnsalder til snart voksne. Disse skal lære seg både språk, tradisjonell kunnskap, samiske naturforvaltningsprinsipper, verdier og annen tenkemåter tilknyttet samisk kulturutøvelse. Voksne igjen har ansvaret for å overføre tradisjoner og lærdom til barna. Signaler jeg har fått er at man ser det som lite trolig å involvere barna i så stor grad fremover, fordi mindre fisketider opp i alle andre forpliktelser gir liten rom til å drive kulturutøvelse og mer stress, noe man ikke ønsker å utsette barna for. Man skal være så over-effektiv i dagens samfunn, og det passer ikke sider av vår kulturutøvelse. Enkelte ting tar tid å lære bort. Man må ta hensyn til naturforhold. Samtidig som det man skal gjøre i lag skal være lystbetont. Videre har jeg fanget opp signaler om at det ikke er viktig å fiske mer fordi det ikke er noe framtid i fisket. En slik holdning er direkte til fare for identitet, stolthet og ansvarstakelse innenfor egen kulturutøvelse. Det er mange-mange flere forhold jeg kunne gått innpå, men som jeg ikke gjør i denne omgang. Jeg konstaterer derimot at innskrenkende fiskereguleringer for fiskere som fra tidligere av er regulert strengt, vil kunne innebære et inngrep i forhold til SP art 27. Og jeg håper at en slik utvikling kan unngås, da Sapmi ikke har godt av mer moderne-assimilering som en bort-regulering av fiskegrunnlaget kan kalles. Slik saken står seg i dag, med manglende prosessuelle forhold for å innlemme tradisjonell kunnskap innen forskning og lakseforvaltningsråd, samt at vektlegging av samiske hensyn til nå er utelatt så bør TF vurdere å be om å få mer tid av staten til å sikre sine beslutninger. Det bør også bes om mer midler, og disse bør stat kunne gi som ledd i at de er forpliktet til å gjøre aktive steg for å forhindre at samiske kultur blir utsatt for overgrep. Det er bedre å gjøre en best mulig jobb nå enn å angre senere 33. En slik samvittighetsfylt arbeidsmåte vil bidra til at andre forvaltningsorganer også får innblikk i hvordan god saksbehandling skal foretas der samiske hensyn skal avveies i forhold til miljøhensyn. Som eksempel hvor TF vil kunne være til et forbilde er ovenfor Direktoratet for naturforvaltning, som til i dag ikke har vist seg å være gode nok til å følge vedtatte minstestandardene gjennom sin sjølaksefiskeforvaltning. Ved at TF opptrer på korrekt måte, så vil dere også bidra til å styrke den samiske kulturen og forhåpentligvis også den øvrige forvaltningens behandling av den samiske kulturen. TF bør vurdere å etablere retningslinjer for sitt arbeid som ivaretar og sikrer en god saksbehandling om eventuelle hensyn som må vurderes ved innskrenket fisket, både miljø/laksemessige og kulturelle hensyn. TF bør på selvstendig grunnlag vurdere forvaltningsrådene i henhold til egne oppgaver og ikke ukritisk «adoptere» det som til nå er forelagt av forskningsresultater, med dets rapportformuleringer. TF bør vurdere mulighetene for aktivt å bidra til at forskningen inntar tradisjonell kunnskap i sin forskning og sine forvaltningsråd. Samtidig bør TF bidra til at man får økt kunnskap, som innehar tradisjonell kunnskap, om predasjon på laks. Fang-og-slipp bør ikke påføres lokalbefolkningen, med mindre en slik regulering baserer seg på gode analyser og vurderinger av fagfolk som sosialantropolog, historikere og jurister. Det rekker i denne omgang at tilreisende fiskere uten lokal, rettslig (etter samiske sedvaner) eller familiær tilknytning påføres slike innskrenkinger. 32 Og flere om man teller med dem som bor enda lenger borte 33 Det kan være fornuftig å opptre med et liknende «føre-var-prinsipp» ved behandling av utsatt samisk kultur også som er en del av vår kulturmangfold, som man bruker om bevaring av naturmangfold 9

10 Vårfisket skjer ofte med flom eller stor vannstand i elva. Et innskrenket fiske på våren er ikke så nyttig for å øke gytelaksens vilkår i elva som det vil være å innskrenke i augustfisket. Derfor bør drivgarnsfisket opprettholdes med like fisketider som i fjor. TF bør på tydelig måte få frem hva som er tenkt som straff for eventuelle overtredelser av disse foreslåtte fisketidene, da det slik det til nå er fremstilt ikke kommer klart nok frem. Folk bør få anledning til å komme med synspunkter på straffbare forhold. Det er ikke helt klart hvorfor TF og stat vil innskrenke fisket i tanavassdraget før forhandlinger med Finland. Man skulle tro at det og utelate innskrenkinger i både sjø og elv ville lagt større press på finlenderne til å komme til enighet om en ny overenskomst (dersom de selv er av oppfatning av at laksen er truet, noe jeg ikke vet noe om). Uansett så bes at hensynene om tradisjonell kunnskap og kulturelle hensyn fremlagt i dette høringssvaret også benyttes i TFs synspunkter i forhandlinger. Det vil kunne tjene som solidarisk fremtoning ovenfor våre medkulturelle fiskere på finsk side, som ikke virker å ha så god tilgang til laksefisket som oss på norsk side. Til sist vil jeg bare understreke at jeg er for en balansert lakseforvaltning og at jeg er for vitenskap som følger samfunnets spilleregler. Så vær snill og forstå mitt svar til dere som et ønske om både sterk laksebestand(er) men også en levedyktig samisk kultur. Dette innebærer nok at TF må være kreative i sine løsningsforslag. Jeg ønsker dere lykke til videre med arbeidet, og håper på at dere gjør de riktige vurderingene og valgene for både mennesker og fisk! Vennlig hilsen Inger Johanne Mudenia 10

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom Tana Og Omegn Sjølaksefiskeforening(TOS) Foretaks nr. 992 876 875 Gardak Epost. bjarne.johansen@dinpost.no 9845 Tana telefon. 90683976 Tana 03.09.15 Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale

Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016 OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB

Detaljer

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Bjørn Hvinden Seminar om registerforskning, Litteraturhuset, Oslo, 6. februar 2014 Hovedpunkter 1. Rettslig og forskningsetisk regulering av forskning

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk)

Detaljer

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 24. februar 2015 på Fefo-bygget i Karasjok

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 24. februar 2015 på Fefo-bygget i Karasjok Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 24. februar 2015 på Fefo-bygget i Karasjok Møtetid: 10.00-17.00 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende TF medlemmer: Bjarne Rikardsen, Elin

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER I NATURMANGFOLDLOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO e-post: oivind.dannevig@md.dep.no Deres ref: 12/5835 Vår ref: mcg Dato: 18. februar 2013 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM ENDRINGER

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget

Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget Vedlegg 1 Fastsatt ved Kgl. res. av 4. februar 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Etter hjemmel i forskrift om fisk og fisket i Tanavassdraget, FOR 2011-02-04 nr. 119 og FOR 2014-06-20-787 6 femte ledd ble det

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne NOTAT Til: Fra: Ingeborg Grimsmo Vår ref. 10/1069-17/SF-470, SF-584, SF-711, SF-822, SF-902//IG Dato: 12.02.2011 Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne En sportsfisker tok kontakt med ombudet

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven

Høringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven Landbruks- og matdepartementet Deres referanse: 19/120-1 Postboks 8007 Dep. Vår referanse: 2019/264 0030 Oslo Dato: 15/03/2019 Høringsuttalelse forslag til endringer i reindriftsloven 1. Innledning Vi

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre

Detaljer

Forslag til forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget oppfølging av Tanautvalgets rapport

Forslag til forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget oppfølging av Tanautvalgets rapport Miljøverndepartementet Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr: Saksnr: Dato: Forslag til forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget oppfølging av

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning TF 4. februar på Levajok fjellstue

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning TF 4. februar på Levajok fjellstue Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning TF 4. februar på Levajok fjellstue Møtetid: 10. 14.50 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende TF medlemmer: Mari Trosten, Alma Helander, Nils N.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68).

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68). Forbrukerrådet Postboks 4594 Nydalen 0404 OSLO 17.08.05 Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon kommentarer til utkast Det vises til Forbrukerrådets oversendelse av utkast til avtale og drift av

Detaljer

Protokoll fra TF møte 11. oktober 2011 på Levajok fjellstue

Protokoll fra TF møte 11. oktober 2011 på Levajok fjellstue Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Protokoll fra TF møte 11. oktober 2011 på Levajok fjellstue Møtetid: kl. 10 16.25 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende TF medlemmer:

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Den utfordrende samtale til barnas beste

Den utfordrende samtale til barnas beste Den utfordrende samtale til barnas beste Skilsmisser eller separasjon på landsbasis Antall skilsmisser har gått ned om man ser på tall fra 2011 til 2014 ( - 1099). 2011 2012 2013 2014 9 707 9 635 8 965

Detaljer

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv

Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Naturvern anno 2012 ny lov - nye verktøy - ny giv Helgeseminar Bergen 24-25. mars Naturmangfoldloven et brukerkurs Kunnskap som stopper gravemaskiner Diskusjon om aktiv bruk av loven i aktuelle, lokale

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2009/1976-8 Saksbehandler: Kjetil Landsem,NAV leder Ansvarlig leder: Kjetil Landsem,NAV leder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad. Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg og Forsikringsoppgjør mm.

Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad. Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg og Forsikringsoppgjør mm. NOTAT Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad Fra : Advokat Jens Christian Skallerud skallerud@campbellco.no Dato : 11. mars 2016 Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.05.2013 Ref. nr.: 13/110 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

Mottatt: \b /l~;<" -<~ <S

Mottatt: \b /l~;< -<~ <S REGJERINGEN Mottatt: \b /l~;

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011

Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011 Rundskriv Kommunene Fylkesmennene Statens landbruksforvaltning Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011 Odelsfrigjøring 30 til 32 i odelsloven 1. Innledning Dette rundskrivet er ment

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Saken gjelder Skeids anke over NFFs vedtak av 2.10.2015 vedrørende kvalifisering fra 2. divisjon til 1. divisjon kvinner.

Saken gjelder Skeids anke over NFFs vedtak av 2.10.2015 vedrørende kvalifisering fra 2. divisjon til 1. divisjon kvinner. NFFs ANKEUTVALGS BESLUTNING AV 8.10.2015 Ankesak 21/2015 Skeid Saken gjelder Skeids anke over NFFs vedtak av 2.10.2015 vedrørende kvalifisering fra 2. divisjon til 1. divisjon kvinner. NFF publiserte 27.8.2015

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Samisk kulturminneforvaltning

Samisk kulturminneforvaltning Samisk kulturminneforvaltning Foto: Jaro Hollan Rune Floor 12.04.2011 Det tradisjonelle bosettingsområdet Samene er bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland Felles språk, kultur og tradisjoner Lovgrunnlag

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700654 : E: D35 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 KLAGE PÅ BYSTYRETS VEDTAK AV 16. JUNI 2009

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Askøy - gnr 17 bnr 617 - Tveit - dispensasjon fra krav om opparbeidelse av regulert gang- og sykkelveg

Askøy - gnr 17 bnr 617 - Tveit - dispensasjon fra krav om opparbeidelse av regulert gang- og sykkelveg Saksbehandler, innvalgstelefon Hilde Skogli, 55 57 23 63 Vår dato 21.08.2014 Deres dato 02.06.2014 Vår referanse 2014/6923 423.1 Deres referanse 13/1256 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Askøy

Detaljer

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

VEDTAK NR 67/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 11. desember 2013.

VEDTAK NR 67/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 11. desember 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 16.12.2013 Ref. nr.: 13/31740 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 67/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer