Kvalitetsrapport 2010/2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsrapport 2010/2011"

Transkript

1 Kvalitetsrapport 2010/2011 1

2 Innhold 1. KVALITETSOMRÅDER MÅLSETTINGER I KVALITETSARBEID KVALITET I OMRÅDET UTDANNING PROFESJONSUTDANNINGENE MASTERUTDANNINGENE ANDRE UTDANNINGSLØP KVALITET I OMRÅDET ADMINISTRASJON STUDIEADMINISTRASJONEN BIBLIOTEKET DIREKTØRENS STAB ØKONOMI OG PERSONAL

3 1. Kvalitetsområder Høgskolen i Nesna har i Kvalitetssystemet valgt ut seks dimensjoner ved utdanningskvaliteten som skal være førende for kvalitetsarbeidet: Inntakskvalitet Programkvalitet Undervisnings- og læringskvalitet Rammekvalitet Resultatkvalitet Systemkvalitet I rapporten er kvalitetsområdene fordelt etter naturlig tilhørighet til områdene Utdanning og Administrasjon. Hvert av områdene evalueres i henhold til målsettingene for de aktuelle kvalitetsområdene og til spesifiserte delområder Målsettinger i Kvalitetsarbeid - Høgskolen i Nesna skal legge til rette for livslang læring gjennom studier tilpasset for studenter i ulike faser av livet. - Høgskolen i Nesna ønsker å utdanne kandidater med høy faglig og/eller kunstnerisk kompetanse med relevans for samfunnets behov. - Høgskolen i Nesna ønsker å utdanne kandidater med høy faglig og/eller kunstnerisk kompetanse med relevans for samfunnets behov. - Høgskolen i Nesna skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk slik at vi til enhver tid rekrutterer godt kvalifiserte personale i tråd med institusjonens oppgaver og ansvarsområder. - Fagkompetansen hos alle grupper av tilsatte må videreutvikles. - Høgskolen i Nesna skal ha engasjerte tilsatte som aktivt bidrar til utvikling av fagmiljøene og av høgskolen som organisasjon. - Avdelingene skal sikre at studentene får faglærere med høy formell kompetanse og at faglærere får mulighet til å oppnå førstekompetanse. - Avdelingene skal sikre at alle studier har relevante og oppdaterte fagplaner og pensumlister. - Avdelingene skal videreutvikle masterstudiene i tråd med NOKUTs krav og godkjenning. - Høgskolens mål for studentenes læringsutbytte etter gjennomført bachelor- eller mastergradsutdanning. - Høgskolens undervisning skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. - Høgskolen i Nesna skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. - Høgskolen i Nesna skal både ha nasjonalt og internasjonalt perspektiv i sine utdanninger. - Høgskolen i Nesna skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk slik at vi til enhver tid rekrutterer godt kvalifiserte personale i tråd med institusjonens oppgaver og ansvarsområder. - Fagkompetansen hos alle grupper av tilsatte må videreutvikles. 3

4 - Høgskolen i Nesna skal ha engasjerte tilsatte som aktivt bidrar til utvikling av fagmiljøene og av høgskolen som organisasjon. - Avdelingene skal sikre at alle studier har relevante og oppdaterte fagplaner og pensumlister. - Avdelingene skal sikre at ny og internasjonal forskning presenteres innenfor avdelingens aktuelle fagområder. - Bibliotek, IKT-ressurser og annen infrastruktur skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til studienes mål. - Høgskolen i Nesna skal legge vekt på å utvikle et godt og helhetlig læringsmiljø gjennom planmessig samarbeid om studiekvalitet og studentvelferd. Studentsamskipnaden i Nesna og Studentsamfunnet ved HiNe skal sammen med høgskolens egne organer bidra til at studentene lykkes i studiesituasjonen. - Etter gjennomført studium ved høgskolen skal kandidatene sitte igjen med en positiv opplevelse av sin studietid. Det betyr at Høgskolen i Nesna legger vekt på at den enkelte student skal være synlig, få brukt og utviklet sine ressurser, ta ansvar for seg selv og medstudenter i faglige, pedagogiske og kunstneriske sammenhenger i studiesituasjonen, studentmiljø, lokalmiljø/region. - Etter gjennomført studium ved høgskolen skal kandidatene sitte igjen med en positiv opplevelse av sin studietid. Det betyr at Høgskolen i Nesna legger vekt på at den enkelte student skal være synlig, få brukt og utviklet sine ressurser, ta ansvar for seg selv og medstudenter i faglige, pedagogiske og kunstneriske sammenhenger i studiesituasjonen, studentmiljø, lokalmiljø/region. - Høgskolens mål for studentenes læringsutbytte etter gjennomført bachelor- eller mastergradsutdanning. - Høgskolen i Nesna skal gjennom evalueringer og tilbakemelding fra studenter og ansatte sikre en god studiekvalitet i tråd med nasjonale og lokale målsettinger. Et velfungerende kvalitetssystem skal sikres og videreutvikles gjennom kontinuerlig kvalitetsarbeid. 2. Kvalitet i området Utdanning Tiltak 1: Legge til rette for å øke de faglige ansattes formelle kompetanse, styrke og prioritere prosjekter hvor flere samarbeider om forskning rettet mot praksisfeltet. (videreføre tiltak fra forrige år, skrivekurs, forskerkurs etc.) I perioden har tre fagansatte fått opprykk til professor, og en fagansatt har fått opprykk til 1.lektor. I tillegg har to kvalifisert seg fra høgskolelærer til høgskolelektor. Studieåret gjennomførte høgskolen et skrivekurs med blant andre professor May Britt Postholm (NTNU). Dette ble videreført studieåret med en seminarrekke med fokus på forskningsdesign rettet mot praksisfeltet. I handlingsplan for FOU-virksomheten ved HiNe ( ) påpekes det at tildeling skal honorere prosjekt rettet mot relevante praksisfelt. Ved tildeling av FOU-midler/-ressurs i perioden er dette punktet i større grad lagt vekt på enn ved tidligere tildelinger. Arbeidet med å utvikle robuste forskningsteam har kommet i gang, men dette er et langsiktig arbeid som krever videre oppfølging for å sikre kvalitet og kvantitet. Tiltak 2: Fokusere på forskningsbasert undervisning, og dessuten å trekke studentene med i konkrete og relevante forskningsprosjekter. 4

5 Forskningsbasert undervisning og ønsket om å trekke studenter inn i konkrete og relevante forskningsprosjekter tydeliggjøres i Handlingsplan Grunnskolelærerutdanning og Handlingsplan Førskolelærerutdanning. Faglig ansatte ved HiNe har fokus på relevant forskningsbasert undervisning, og flere faglærere arbeider med forskningsprosjekter i forbindelse med Partnerskap HEL der et av delmålene er å utvikle fellesforskningsprosjekt med praksisfeltet (HEL; helhetlig lærerutdanning, et samarbeid mellom høgskolen og partnerskoler og partnerbarnehager). Et av delprosjektene i SAK lærerutdanning for region 6 (Nord-Norge) har forskning som fokus. Høsten 2010 arrangerte de samarbeidende institusjonene en FoU- konferanse ved Universitetet i Tromsø hvor det blant annet ble lagt vekt på forskningsproblemstillinger som metodebruk i FoUarbeid og publisering av FoU-arbeid. Konferansen bidro til å fokusere på relevant profesjonsforskning og forskningsbasert undervisning, og la til rette for faglig erfaringsutveksling og nettverksbygging mellom ansatte i lærerutdanningene ved de nordnorske institusjonene. Det ble lyst ut midler gjennom delprosjektet for å gi faglig ansatte fra flere institusjoner i samarbeid mulighet til å utvikle felles forskningsprosjekter. I fikk 3 prosjekt, der også HiNe-ansatte deltar, tildelt midler. Foreløpig har få studenter blitt trukket inn i forskningsprosjekter. Dette vil få økende aktualitet i da de nye grunnskolelærerstudentene begynner på sin bacheloroppgaver. Tiltak 3: Øke studentenes egeninnsats. Dette er et arbeid som bør styrkes og videreføres. Høgskolen har allerede lagd emneplaner hvor innsats fremheves. Studenter har i tidligere evalueringer ved HiNe gitt tilbakemelding på at de opplever at egeninnsatsen i studiene er for lav. Samme tendens fremgår også i eksterne evalueringer (jf. Evaluering av førskolelærerutdanningen i Norge NOKUT). Høgskolen har i forbindelse med innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk lagt betydelig mer vekt på å fokusere på studentinnsats. Forventet arbeidsmengde blir nå synliggjort i nye program- og emneplaner for , og målet er at det skal synliggjøres i alle program- og emneplaner for studieåret Planene skal synliggjøre hvor mye arbeid som forventes av studentene fordelt på på de ulike oppgavene som inngår i studiet. Høgskolen legger til grunn en veiledende norm for Arbeidsbelastning pr. studiepoeng (ECTS-norm). Tiltak 4: Økt fokus på gjennomstrømning: faglærere og utdanningsledere får et større ansvar med å følge opp studentene. Studenter som sliter med gjennomføring bør tidlig få tilbakemelding om status, og eventuelt på tilbud om tilpasset opplegg hvis det er mulig. Det er ønskelig å få til varsling i samarbeid med utdanningslederne / fagansvarlige, hvor vi får melding om studenter som står i faresonen. Høgskolen i Nesna har hatt utfordringer når det gjelder gjennomstrømming i de flerårige programmene. Det gjelder spesielt førskolelærerutdanningen, sykepleierutdanningen og masterutdanningen i profesjonsrettet naturfag. Tilbakemeldinger som studenter gir til faglærere/utdanningsledere gir oss noe informasjon om dette. Flere erfarer at en samlingsbaserte modell medfører større arbeidsbelastning enn de i utgangspunktet hadde forventet, og personlige forhold (arbeid, omsorgsoppgaver, og lignende) medfører at de har behov for lengre tid til å gjennomføre studiene enn normert. En deltids førskolelærerutdanning eller sykepleieutdanning kan synes å være mer overkommelig enn hva som er realiteten (45 studiepoeng per 5

6 år tilsvarer 75 % stilling). I disse utdanningene finner vi mange kvinner med jobb og forpliktelser ved siden av studiene. Disse tilbakemeldingene gir oss noe kunnskap om hvorfor studenter slutter /ikke gjennomfører på normert tid, men vi har ikke et godt nok system for å samle inn og følge opp slike data på institusjonsnivå. For å bedre gjennomstrømningen på mastergradsutdanningen i profesjonsrettet naturfag er det utarbeidet en 3-årig modell med oppstart høsten Synliggjøring av krav til studentinnsats kan bidra til bedre gjennomstrømming. Kvalitetsrapport for vil ev kunne synliggjøre dette. Tiltak 5: Legge til rette for å øke den digitale kompetanse i fagstaben. Stimulere til økt bruk av Web 2.0 applikasjoner Høgskolen har i perioden startet et arbeid med å øke den digitale kompetansen i fagstaben. En fagperson med bakgrunn i informatikk og lang erfaring med bruk av digitale medier har hatt 20 % stilling kun rettet mot intern opplæring, og en fra biblioteket har hatt 60 % stilling knyttet til opplæring og oppfølging. I perioden har faglærere for den nye grunnskolelærerutdanningen blitt prioritert, fordi høgskolen ønsker at studentene i periodene mellom samlingen skal være aktive på nett. En del faglærere har begynt å bruke flere av de digitale verktøyene som de har fått opplæring i (Big Blue Button forelesning og veiledning via bilde knyttet til LMS, Camtasia opptak av forelesning med f.eks. PowerPoint). Erfaringen med bruken av disse verktøyene gir oss kunnskap om både muligheter og begrensninger. Det er også faglærere utenfor grunnskolelærerutdanningene som har blitt kurset. Flere fra høgskolen har også deltatt på konferanser om nettbaserte og nettstøtta undervisning. Det har også vært et delprosjekt i SAK-region 6 (Nord-Norge) om bruk av digitale medier, men det har i perioden vært utskiftninger i arbeidsgruppen, noe som har medført at arbeidet har stanset opp Profesjonsutdanningene I årets kvalitetsrapport er det valgt å rapportere på programmene mot tidligere avdelingsvis rapportering. Høsten 2011 ble tre avdelinger slått sammen til to, og kvalitetsutvalget har derfor funnet det hensiktsmessig å legge en slik struktur til grunn for årets kvalitetsrapport. Denne delen av rapporten fokuserer i første rekke på kvalitetsområdene inntakskvalitet, programkvalitet, undervisnings- og læringskvalitet og resultatkvalitet innenfor de enkelte program. Inntakskvalitet og resultatkvalitet på institusjonsnivå omtales videre under pkt 4. Kvalitet i administrasjon. Inntakskvalitet - Studentenes karakterpoeng ved opptak er en indikator på inntakskvalitet. Tallene fra DBH viser at ved opptak i 2010 hadde søkere til GLU 5-10 gjennomsnittlig høyere karakterpoeng (42,6) enn søkere til GLU 1-7 (40,3). Årets opptak tegner imidlertid et annet bilde. Gjennomsnittlig karakterpoeng for 6

7 GLU 1-7 (42,8) ligger betydelig høyere enn på GLU 5-10 (36,9). Krav for opptak til de nye grunnskolelærerutdanningene er 35 karakterpoeng. - Opptak av studenter i 2010 var lavere enn våre egne måltall (30 studenter), og på GLU 1-7 ble de også betydelig lavere enn måltallene som KD krevde for oppstart. Et særtrekk som går igjen er at mange studenter som søker GLU 1-7 ikke er kvalifisert (det gjelder også på landsbasis, over 40 %). For opptak til GLU 1-7 i 2011ser vi imidlertid en positiv utvikling med prosentvis noe flere kvalifiserte søkere totalt. - Kvinneandelen er fortsatt relativt stor på begge løp, og det vil en utfordring i rekrutteringsarbeidet framover å få flere menn til å søke seg til grunnskolelærerutdanningene. GLU 2010 Antall 1. pri. søkere Antall opptak Kvinneandel Måltall GLU % 30 GLU % 30 Fagvalg: 9 Norsk/ 18 Matte GLU 2011 GLU % 30 GLU % 30 Fagvalg: 10 Norsk/ 17 Matte Programkvalitet - Utviklingen av nye fag og emneplaner følger godt tidsrammene som er beskrevet i Handlingsplan Grunnskolelærerutdanning. - Studentene gir positive tilbakemeldinger på den nye grunnskolelærerutdanningen, og gjennom evalueringer fremkommer det at de opplever utdanningen som helhetlig og integrert. - Studentene er generelt sett fornøyd med kvaliteten på programmet, men på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studenter og lærere er studiemodell for GLU 5-10 endret. I den nye modellen fordeles 60 studiepoeng i Norsk og Matematikk jevnt på de to første årene, mot tidligere hvor det var 45 studiepoeng første år og 15 studiepoeng andre år. Bakgrunnen for endringen er at ny modell legger bedre til rette for progresjon og fordeling av arbeidsbelastning i forhold til fagene matematikk og norsk. Fagkompetanse innenfor Pedagogikk og elevkunnskap: to førsteamanuenser, tre høgskolelektorer og en stipendiat. Utdannings- og læringskvalitet Utdanningsleder og faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevaluering i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. - Tilbakemeldinger fra studentene i GLU 1-7 viser at de opplever at de arbeider godt med lærerrolle, profesjonsforståelse og praksisnærhet, og at utdanningen har fokus på lærerarbeidet relatert til trinn, og at den har en god tilnærming til praksis i skolen. - Studentene i GLU 5-10 gir tilbakemeldinger om at de ønsker et større fokus på didaktikk og metodikk i fagene, og at de ønsker mer opplæring i forhold til undervisningsplanlegging og gjennomføring. - Studentene er også generelt sett fornøyd med praksis og praksisforberedelser. I den elektroniske evalueringen fremkommer det at majoriteten av studentene i GLU 5-10 er fornøyd med koordinering av praksis, og at de opplevde seg godt mottatt på praksisstedene. Det samme gjelder for løp 1-7. Noen av studentene på løp 5-10 påpeker at informasjon til praksisstedene i forkant av praksis kan bli bedre 7

8 - Det gjennomføres evalueringer av praksis fra studenter og faglærere i praksisbesøk. Tilbakemeldinger fra faglærere og studenter tilsier at kvaliteten på praksislærere er varierende, og at det er behov for å løfte veiledningskompetansen. Våren 2011 ble første runde med mentorutdanning som skal bidra til å høyne veiledningskompetansen i praksisfeltet gjennomført (8 studenter tok de første 10 av 30 studiepoeng). Dette blir videreført inneværende studieår slik at de som ønsker det kan få til sammen 30 studiepoeng mentorutdanning. - Høgskolen har de siste årene lagt vesentlig vekt på å skape en tettere relasjon mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen, blant annet gjennom arbeid med partnerskapsavtaler med kommuner/skoler på Helgeland (Partnerskap HEL). CiTiFoLa er et europeisk nettverk (Norge, Danmark, Østerrike, Belgia, Hellas, Ungarn, Latvia, Nederland, Romania, Spania, Tyrkia, Storbritannia) der Høgskolen i Nesna deltar. Nettverket tilbyr et intensivprogram for lærerstudenter og faglærere. I april 2011 deltok 3 studenter og 1 faglærer fra Høgskolen i Nesna på dette i Krems, Østerrike. Fem lærere fikk innvilget stipend gjennom Erasmus-programmet. Seks lærere har besøkt oss gjennom samme program. HiNe har inngått avtaler med flere intensivprogrammer rette mot lærerutdanning som vil bidra til å øke innveksling og utvesklig kommende studieår. Et av delprosjektene i SAK-region 6 (lærerutdanning) er internasjonalisering. Innenfor dette prosjektet arbeides det med å opprette en samarbeidsavtale med University of Berkeley om studentutveksling. Resultatkvalitet - Studentene på grunnskolelærerutdanningene har fått tett oppfølging. Det er svært lite frafall på begge løp opptak 2010, spesielt i GLU Gjennomsnittskarakterene for matematikk på GLU ligger på B, mens den på samme fag ligger på C i GLU Gjennomsnittskarakteren på norsk ligger også på C på begge løp, bortsett fra på en eksamen hvor gjennomsnittskarakteren ligger på B for GLU Strykprosenten er også lav for GLU-studentene. Inntakskvalitet - Landsgjennomsnittet for opptak til førskolelærerutdanningene er 36,6 karakterpoeng (jf NOKUT s evaluering 2010). Karakternivået ved opptak til HiNe ligger under dette. Inntakskvaliteten på førskolelærerutdanningen har blitt noe bedre i 2010 og 2011 (karakterpoeng 35,8) i forhold til 2009 (karakterpoeng 34,7). - Opptak av studenter til førskolelærerutdanningen 2010 var noe lavere enn institusjonens egne måltall. Vi rekrutterer godt til den samlingsorganiserte utdanningen (DEFU), men rekrutterer ikke tilstrekkelig til heltidsutdanningen (FU). Der tok vi opp 8 studenter i 2008 og 13 i 2010, og i 2009 og 2011 fikk vi ikke nok søkere til opptak. - Når vi ser på forholdet mellom antall søkere og faktisk opptak ser vi at vi har relativt mange søkere i forhold til det vi tar opp. - NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen viser at våre studenter er noe eldre enn landsgjennomsnittet 28,9 år (gjennomsnitt 25,6). Opptak 2010 og 2011 FU/ DEFU Totalt søkere Tilbud Opptak/ Møtt Frafall Måltall FU

9 DEFU DEFU Programkvalitet Handlingsplan Førskolelærerutdanningen er utarbeidet med utgangspunkt i NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen (2010). I november 2010 deltok dekan og utdanningsleder på en konferanse i forbindelse med overleveringen av rapporten til KD. Førskolelærerutdanningen følger ny rammeplan fra høsten 2012 (Barnehagelærerutdanning). Høgskolen har utarbeidet en handlingsplan for oppfølging av evalueringen førskolelærerutdanningen som ble oversendt KD 20. desember Førskolelærerutdanningen deltar i Norplus-nettverket (Norge, Sverige og Danmark). Utdanningsleder er koordinator for nettverket. To studenter og 1 lærer fikk innvilget stipend for å delta på intensivkurs i regi av nettverket, april 2011 i Jakobstad, Åbo Akademi, Finland. (Dårlige værforhold førte imidlertid at dette måtte kanselleres.) Utdannings- og læringskvalitet Utdanningsleder og faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevalueringer i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. - DEFU 2007 avsluttet sine studier våren Tilbakemeldingene på elektronisk evaluering har begrenset verdi fordi under 50 % av studentene ga respons. De som har gitt respons er imidlertid fornøyd med undervisning og undervisningsopplegg, de kommenterer også at de er positive til variasjonen i undervisningen. - DEFU 2007 er mindre fornøyd med samfunnsfag som de påpeker mangler profesjonsinnretting. Studentene savner et skrivekurs, og har både gode og dårlige erfaringer fra praksis. Responsen er imidlertid under 50 %. 1 DEFU 2010 Nesna og Lofoten. Frafallet skyldes i stor grad frafall fra kullet som har blitt tatt opp i Lofoten. 9

10 - DEFU 2008 Mysen gir gode tilbakemeldinger på undervisning og utbytte av emnene. Tilbakemeldingene er mer entydig positive enn fra våre andre førskolelærerstudenter på Nesna. Studentene fremhever at lærerne og særlig norsklærer og RLE-lærer gir raske og gode tilbakemeldinger. Det påpekes at vi burde ha vikarer når noen blir syke, og at veiledning ikke er like bra på alle fag (matematikk). Vi har ikke tilstrekkelig respons fra DEFU 2008 Nesna. - Studentene på FU 2010 er gjennomgående godt fornøyd med utdannings- og læringskvaliteten. De opplever helhet og sammenheng mellom teori og praksis. De sier at det har godt utbytte av undervisning og pensum, samtidig påpeker en mindre andel av studentene at de selv bidrar lite til samtaler i timene. De påpeker at det noen ganger er dårlig kommunikasjon mellom faglærerne Resultatkvalitet Gjennomstrømning for førskolelærerutdanningene ved HiNe ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomstrømning må sees i sammenheng med både frafall og at noen studenter ikke følger normert progresjon. En vesentlig del av de som faller fra gjør det i begynnelsen av andre semester. Inntakskvalitet Høgskolen i Nesna har et måltall på 30 studenter til sykepleieutdanningen årlig. De siste årene har vi ikke nådd dette måltallet. Ved opptak i 2010 hadde studentene 35,9 gjennomsnittelig karakterpoeng. Ved opptak i 2011 var tilsvarende tall 36,8 karakterpoeng Opptak 2010 og 2011 Sykepleie Totalt søkere Tilbud Opptak/ Møtt Frafall Måltall Sykepleie kull Sykepleie kull 2011 (Lokalt opptak) Programkvalitet Fjorårets kvalitetsrapport påpekte at programplanen for sykepleieutdanningen var mangelfull. Utdanningsleder og seksjonen har gjennomført et betydelig arbeid våren 2011 med å bearbeide programplanen for å tilfredsstille kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Til studiestart 2011 er det også utarbeidet egne utviklingsplaner for 6 av totalt 9 praksisområder. Utviklingsplanene synliggjør forventet progresjon i utvikling/læringsutbytte hos studenten i de forskjellige praksisområdene. Dette har blitt særlig godt tatt imot både av studenter og praksisfelt. Utviklingsplaner for de tre siste praksisområdene skal være utarbeide innen oppstart studieåret 2012/2013. Høgskolen vil i løpet av kort tid oppfylle NOKUTs krav om formell kompetanse. Utdanningen har en førstelektor, en stipendiat og to faglig tilsatte som nærmer seg førstelektorkompetanse. To faglig tilsatte har ferdigstilt sine mastergrader i løpet av inneværende år, og den siste vil levere våren Utdannings- og læringskvalitet Evalueringer viser at studentene er godt fornøyd med programmet og studiekvaliteten. Studentene opplever sykepleieutdanningen som helhetlig og relevant for profesjonen, og studentene har særlig fremhevet kvalitetene og styrken ved praksisnær undervisning. Det går også frem fra årets sluttevaluering av kull

11 Høgskolen i Nesna har sammen med Universitetet i Nordland gjennomgått fagplaner fra høgskolens tidligere videreutdanninger og flere av videreutdanningene har blitt godkjent som en del av masterutdanningen ved Universitetet i Nordland (30 studiepoeng av 60 godkjennes): Videreutdanning i veiledning for sykepleiere (60stp), videreutdanning i aldring og eldreomsorg (60stp), og videreutdanning i organisasjon og ledelse for ledere i helse og omsorgssektoren (60stp). Den sistnevnte utdanninga ( ) er utarbeidet i samarbeid med RKK-kontorene på Helgeland., og i underkant av 30 mellomledere fra helsesektoren på Helgeland gjennomførte utdanninga. Tilbakemeldingene fra både studenter og sektoren for øvrig var svært positive. Resultatkvalitet Høgskolen i Nesna har fortsatt utfordringer når det kommer til gjennomføringsgrad/gjennomstrømning ved sykepleieutdanningen. Strykprosenten på noen av emnene i utdanningen høy. Det gjelder særlig de naturvitenskapelige emnene, noe som også gjør seg gjeldende på landsbasis. For å få fokus på dette og større forståelse for problemområdet har faglærere deltatt på en nasjonal konferanse hvor blant annet problemstillinger vedrørende høy strykprosent innenfor naturvitenskapelige emner har blitt drøftet. Videre vil det være viktig å se på hvordan bruk av ulike læringsformer ev kan bidra til å redusere strykprosenten innefor disse emnene Masterutdanningene Høgskolen i Nesna tilbyr i dag to masterutdanninger, master i musikkvitenskap og master i profesjonsrettet naturfag. Det arbeides samtidig med å utvikle en masterutdanning i pedagogikk (profesjonsrettet pedagogikk). Utvikling av en masterutdanning er et av satsingsområdene i høgskolens strategiske plan. Høgskolen har utarbeidet en fremdriftsplan hvor det søkes om godkjenning av masterutdanningen høsten 2012, og første opptak blir til høsten Høgskolen deltok på søkerkurs for mastergrad i NOKUTs lokaler i Oslo, 4. mai En arbeidsgruppe er satt ned for å utarbeide masterutdanningens profil profesjonsrettet pedagogikk. Inntakskvalitet Ved opptak studieåret 2010/2011 og 2011/2012 var det flere kvalifiserte søkere enn studieplasser, og opptak ble gjort på bakgrunn av karakternivå i tillegg til relevant praksis/erfaring. Opptak Master Musikk Totalt søkere Tilbud Opptak/ Møtt Frafall Måltall Master musikk Master musikk Programkvalitet Master i musikkvitenskap ved HiNe har inngått et samarbeid med Høgskolen i Nord- Trøndelag, med første opptak høsten Fordelingsnøkkel mellom de to institusjonene innebærer at 105stp ivaretas av HiNe og 15stp ivaretas av HiNt. 11

12 Studieåret ble en samling gjennomført på Nesna, resten på Levanger. I studentevalueringene trekkes den samlingsbaserte modellen frem som positiv. Fagansatte ved utdanninga har høy formell kompetanse; tre av fire har professorkompetanse og en er førsteamanuensis. HiNt bidrar med lærerkrefter innenfor delemnet håndverkslære (1 professor). Utdannings- og læringskvalitet Evalueringer gjennomføres etter hver samling. Tilbakemeldingene følges opp av faglærere /fagteam. Evalueringene av master i musikkvitenskap viser at studentene er godt fornøyd med studiekvaliteten og organiseringen av studiene. Forelesninger ses på som "relevante" og preget av "en god rød tråd". Det trekkes frem at forelesninger på en god måte oppfordrer til diskusjon og spørsmål underveis og at fagpersonene er tilgjengelige utenom selve undervisningstiden. Innhold i studiet i forhold til egne forventninger evalueres som meget bra. Foreleserne beskrives som "engasjerte" og "upretensiøse" med god faglig innsikt og formidlingsevne. Studentene etterlyser kurs/seminar i generelt akademisk arbeid, skriftlig arbeid og litteratursøk, i tillegg til mer individuell veiledning (formelt sett er det ikke ressurs for dette 1.år). Samling på Nesna ses på som positivt i forhold til det sosiale i klassen og tilbud om konserter, festival og workshops. Resultatkvalitet Det er lite frafall på utdanningen, men en relativ stor andel av studentene bruker mer 2 år som er normert studietid. De første 60stp gjennomføres med normalprogresjon, mens mange bruker mer enn 1 år på selve masteroppgaven (60stp). Fire studenter leverte masteroppgaver våren 2011 med gjennomsnittskarakter B. Inntakskvalitet Opptak 2010 og 2011 Master naturfag Totalt søkere Tilbud Opptak/møtt Frafall Måltall Master naturfag Master naturfag Programkvalitet Masterutdanningen i profesjonsrettet naturfag er et fulltidsstudium, og mange av studentene kombinerer studiene med arbeid. Dette medfører at mange bruker lengre tid enn 2 år. For å få et bedre og mer jevnt arbeid har seksjonen laget mastermilepæler. Det betyr at studentene på bestemte tidspunkter legger frem for veiledere og andre studenter hvor langt de har kommet i arbeidet. De får tilbakemeldinger av veilederne. Studentene er positive til bruken av milepæler. Fra høsten 2012 kan studenter velge om de ønsker å gjennomføre studiet på 2 eller 3 år. Fagansatte i seksjonen har høy formell kompetanse: 1 dosent, 3 førsteamanuenser og 1 førstelektor. 12

13 Utdannings- og læringskvalitet Evalueringene viser at masterstudentene er godt fornøyd med undervisning og oppfølging. De har etterspurt flere fordypningsemner i kjemi og fysikk. Høsten 2010 hadde de et emne i miljøkjemi (5 stp.) og våren 2011 et emne i Kvantefysikk (5 stp.). Disse emnene har i evalueringer fått positive tilbakemeldinger, og særlig har bruken av varierte undervisningsformer fått positive tilbakemeldinger. Det har blitt gjort noen mindre endringer på fagplanene på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studentene. Resultatkvalitet Tre studenter leverte masteroppgaver våren Alle oppgavene fikk karakteren C Andre utdanningsløp Under dette punktet er tatt med studier / utdanninger som ikke inngår i profesjonsutdanningene. Inntakskvalitet Studenter kan ta flere av emnene i spesialpedagogikk for å få en bachelorgrad (90 studiepoeng spesialpedagogikk og 90 studiepoeng støttefag). Grunnstudium i pedagogikk ble ikke tilbudt i Tabellen under viser kun antall studenter i de enkelte emner. Pedagogikk Søkere tot. Tilbud Opptak/møtt Frafall Måltall Spesialpedagogikk Spesialpedagogikk Spesialpedagogikk Spesialpedagogikk (21) 50 Sosialpedagogikk Sosialpedagogikk Utdannings- og læringskvalitet Studentevalueringene av spesialpedagogikk viser at studentene er godt fornøyd med studiekvaliteten og organiseringen av studiene. Studentenes tilbakemeldinger på i hvilken grad de er fornøyd ligger gjennomgående på fra middels til stor grad (3,5). Sosialpedagogikk 2 med fordypning i rådgivning ble gjennomført kombinert på campus og på nett (samarbeid med studiesenteret.no). Tilbakemeldingene fra studiesenteret viser at studentene er svært godt fornøyd med tilbudet og kvaliteten. Studiesenterets egen evaluering viser at våre studier får bedre tilbakemelding enn andre/tilsvarende tilbud. Utdanningene deltar i Nordplus-nettverket sosial kompetanse (Norge, Sverige, Danmark Finland og Latvia). 13

14 Fagkompetanse: to førstelektorer, en høgskolelektor, i tillegg til lærere og gjestelærere på mindre stillinger. Resultatkvalitet Gjennomsnittskarakteren for Spesialpedagogikk 2 og 3 ligger på C, mens den på Sosialpedagogikk 2 med fordypning i rådgivning ligger på B. Strykprosenten er også lav på disse studiene, og det er mange studenter som velger disse studiene. Inntakskvalitet Opptak til Bachelor informasjonsteknologi i 2010 viser et gjennomsnitt i karakterpoeng på 34,7. Søknad til studiene 2010 I 2011 ble utlyste studier - Informasjonsteknologi(60stp) og Design og bruk av digitale medier (60stp) - ikke igangsatt pga for få søkere. Opptak 2010 og 2011 Informasjonsteknologi Totalt Tilbud Opptak/møtt Frafall Måltall søkere Informasjonsteknologi bachelor Informasjonsteknologi 13 Ikke oppstart (60stp) Design og bruk av digitale 16 Ikke oppstart medier (60stp) IKT og læring / 108 IKT og læring / 27 IKT og læring / 66 IKT og læring / 45 Utdannings- og læringskvalitet Utdanningsleder og faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevalueringer i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. - Generelt sett er studentene veldig godt fornøyd med studiet. Lærerne oppleves som dyktige og engasjerte, og studentene er også fornøyd med undervisningen på samlingene. Det påpekes imidlertid at emnene/fagene bør sees mer i sammenheng for å få enda større utbytte av studiet. - Undervisningen på studiestedet oppleves som god, men litt mer variabel på nett. - Studentene ønsker mer materiale ut på nettsidene, mer aktivitet fra faglærere mht. hva som blir gjennomgått på forelesningene for å dele informasjon med nettstudier. Studentene ønsker også størst mulig variasjon mellom praksis og teori der det er mulig. - Utdanningene har hatt stor bruk av timelærere pga at en stilling ble vakant etter nyttår. 14

15 Opprettelsen av Senter for IT-drift og serviceledelse (SIDSel) i 2010 har bidratt til at kontakten mellom praksisfeltet og IT-studiet er blitt enda bedre. Kurs i regi av senteret inngår som emner i bachelorutdanningen for HiNe s studenter og tilbys samtidig som kurs/studium til eksterne deltagere. Det har skapt en flott møteplass der ansatte innen IT-drift og serviceledelse i privat og offentlig sektor møter studenter som er under utdanning i deres fag. Vår høgskole var den første i landet som klarte å få inn ITIL som en integrert del av en IT-utdanning. Daglig leder for senteret har rollen som del av sin stilling ved informatikkseksjonen. Seksjonen har inngått i SAK-Nordland, delprosjekt Informatikk. Foran inneværende studieår ble det inngått avtale med UiN om å bidra med fag fra oss inn i deres IT-utdanning. På grunn av lav søkning til det aktuelle IT-studiet i Bodø og manglende oppstart av bachelor ved HiNe ble dette samarbeidet lagt på is inntil videre. Kontakten mellom de to IT-seksjonene opprettholdes, og begge parter er innstilt på å få til et konkret samarbeid så snart forutsetningene er tilstede. ICT in society and work life (6 stp) er en internasjonal modul tilsvarende IKT og læring 1 som rekrutterer studenter fra Norge, Polen og Spania. Inntakskvalitet Opptak 2010 og 2011 Idrett årsenhet Totalt søkere Tilbud Opptak/møtt Frafall Måltall (Idrett 1+2) Idrett 1, h (Bali) Idrett 2, v (Nesna) Idrett 1, v (Bali) Idrett 2. h (Nesna) HiNe inngikk i 2010 et samarbeid med Go Study om idrettsutdanning på Bali. Tabellen viser at HiNe har lykkes med å rekruttere studenter fra Bali til Idrett 2 på Nesna i vårsemesteret, mens det ikke har vært god nok rekruttering der årsenheten fordeles på to studieår (vår/høst). På bakgrunn av dette vil ikke Idrett 2 Nesna høst 2012 lyses ut. Utdannings- og læringskvalitet Faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevalueringer i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. I tillegg har Go Study gjennomført egne evalueringer som tar for seg lokaliteter, praktisk og fysisk tilrettelegging. - Studentene er veldig godt fornøyd med studieopplegget, og lærernes kompetanse trekkes frem som en viktig faktor. - Et klart flertall av studentene er veldige fornøyde med praktisk tilrettelegging på Bali. Forhold som er påpekt er tatt tak i og funnet løsninger på. (Blant annet transport til og fra treningssted, innleiing av sjåfører og minibusser som pendler hver ½ time treningssted og hotellet.) Det er kommet tilbakemeldinger på dårlig lydisolert klasserom. Arbeidet med å utbedre dette er satt i gang. Fagansatte ved idrettsseksjonen HiNe har hovedansvar undervisning, planlegging og tilretteleggig/koordinering avstudiene på Bali. I tillegg er det leid inn timelærere med høy faglig kompetanse, blant annet med bakgrunn i trening på landslagsnivå. 15

16 Resultatkvalitet Det er lite frafall i utdanningen. Inntakskvalitet Opptak 2010 Totalt søkere Tilbud Opptak/møtt Frafall Måltall Drama- og / 5 teaterpedagogikk (60stp) - Innføring i drama/teater / 1 og forståelse av spill - Kreative læringsformer / 1 og dramapedagogikk - Levende teater og / 0 genreforståelse - Teaterproduksjon / 2 Emnene kan inngå som valg i lærerutdanningene. Studiet ble dette året ikke utlyst gjennom SO, slik det ble året før. I 2011 ble utlyste studier ikke igangsatt pga for få søkere. Utdannings- og læringskvalitet Faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevalueringer i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. Studentene er veldig godt fornøyd med studieopplegget, og opplever undervisningen som interessant og relevant, og at læringsmål i fagplanen imøtekommes. Et klart flertall av studentene er fornøyde med praktisk tilrettelegging, undervisningslokaler, bruk av digitalt klasserom (Moodle) og lærernes kompetanse. Studiet oppleves som relevant for arbeid i barnehage og skole. Studentene gir tilbakemelding på at de vokser både faglig og personlig på å få mer ansvar (tilrettelegge og lede undervisning av medstudenter, holde seminarinnlegg, lede egne produksjoner, med mer). Noen studenter peker på at det kan være problematisk å ha faglig kontinuitet i egne studier ved samlingsbasert organisering. Fagkompetanse; en førsteamanuensis, en stipendiat, 2.førstelektorer og en høgskolelektor Seksjonen har hatt ansvar for å utvikle drama 3 i et samarbeid med de andre UH-institusjonene i region 6 (Nord-Norge). Tilbudet er igangsatt høsten 2011 ved UiT. Resultatkvalitet Det har vært lite frafall i studiene. 16

17 - Mål: Øke andelen førstelektorer. Tiltak: 1) Mer ressurser til målrettet kompetanseheving rettet mot førstelektoropprykk; 2) Gi tilbakemelding og informasjon til alle høgskolelektorer om kriterier som gjelder for opprykk til førstestilling; 3) Økt fokus på opprykk i medarbeidersamtaler. - Mål: Forskning og utviklingsarbeid organisert i forskningsteam for å skape bedre og mer robuste fagmiljø: Tiltak: 1) Større tildeling av FoU-midler til gode forskningsteam og mindre til enkeltpersoner; 2) Kurs i forskningsledelse i samarbeid med institusjoner i Nord-Norge. - Mål: Økt fokus på studentinnsats: Tiltak: 1) Studentinnsats synliggjøres i alle program- og emneplaner. 2) Utdanningsledere og faglærere gir studenter klar og tydelig informasjon om hva som forventes av studentene på ulike program og på ulike emner. - Mål: Økt kompetanse på bruk av digitale verktøy: Tiltak: 1) Fortsatt intern kursing av faglig ansatte; 2) Utprøving av digitale løsninger i forbindelse med forberedelser til GLU Helgeland; 3) Forberede følgeforskning på GLU Helgeland. 3. Kvalitet i området Administrasjon I kapittelet om Kvalitet i administrasjonen beskrives hva administrasjonen har gjort på kvalitetsområdene, om kvalitetsbrist og tiltak til forbedring. Administrasjonen har konsentrert seg om å beskrive disse kvalitetsområdene; Inntakskvalitet, Rammekvalitet og Systemkvalitet Studieadministrasjonen Tiltak 1: Bedre synkronisering mellom FS og Klasserom på nett Problemet med synkroniseringen mellom FS og Klasserom på nett var knyttet opp mot manglende koblinger mellom enkeltemner og studieprogram. Det har de senere årene vært en del endringer i, og uklarheter knyttet til, studiemodellene. Dette har medført at høgskolen ikke har hatt utdanningsplanene på plass. Nå er studiemodellene i ferd med å falle på plass, slik at vi får registrert utdanningsplanene for de flerårige studieprogrammene. Tiltak 2: Bedre, mer oversiktlig, registrering av nye brukere i Klasserom på nett For å registrere seg som bruker i Klasserom på nett må studentene blant annet registrere fødsels- og personnummeret sitt. Dette skulle registreres i et felt som var merket ID. For å komme frem til dette feltet måtte studentene inn under avanserte innstillinger. Det var flere studenter som hadde problemer med å få registrert fødsels- og personnummeret sitt. Får å få bedret dette ble feltet ID endret til Fødsels/personnummer og det ble laget en utførlig brukerveiledning som tydelig viser hvor de skal klikke, og hvilke felter som skal utfylles. Dette har bedret situasjonen. Tiltak 3: Tidligere og bedre oversikt over fagvalg i FS Oversikten over fagvalgene til studentene skal fremkomme i utdanningsplanene i StudentWeb. Grunnet hyppige revisjoner av studiemodellene de senere årene har ikke utdanningsplanene vært på plass. Vi er nå i ferd med å få på plass utdanningsplaner for alle flerårige studietilbud. Studentene vil dermed kunne gå inn i sin utdanningsplan og se hvilke valgemner de kan velge det enkelte studieår. 17

18 Tiltak 4: Ny struktur på kvalitetsrapporteringen Kvalitetsutvalget har satt i gang et arbeid med å foreslå endringer i høgskolens definisjon av kvalitet/kvalitetsdimensjoner, kvalitetsmål, indikatorer, datainnsamling og rapportering av kvalitet. Dette arbeidet er grunnet bemanningsmessige årsaker blitt noe forsinket. Det er nå utlyst en stilling med delfunksjon som kvalitetskoordinator. Så snart denne stillingen blir besatt vil dette arbeidet fortsette. Tiltak 5: Gjennomgang/revisjon av alle rutiner knyttet opp mot arbeidet i Studieadministrasjonen. Studieadministrasjonen har utarbeidet Forskrift for studier og en prosessbeskrivelse for utarbeidelse av studieprogram. Hensikten med dette har vært å kvalitetssikre prosesser og rutiner som innvirker på studieforvaltningen. Høsten 2010 ble Nordlandsprosessen (SAK-Nordland) igangsatt. Den ene arbeidsgruppen som ble nedsatt skulle se på SAK-muligheter innenfor institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Det ble tidlig i prosessen enighet om at det ville være hensiktsmessig at de tre institusjonene i Nordland anskaffet felles dataverktøy (QualiWare) for beskrivelse av prosesser og rutiner. Ettersom hele høgskolens kvalitetssikringssystem skal overføres til QualiWare er revisjonen av høgskolens prosess- og rutinebeskrivelser utsatt til QualiWare er på plass. Opplæring i systemet vil skje i november Deretter vil bli gjennomført en revisjon av alle rutiner og prosesser parallelt med overføringen til QualiWare. For å få en bedre forankring av markedsføringsarbeidet i avdelingene og i ledelse ble det forrige studieår opprettet et markedsråd, med prorektor som leder. Dette har ført til en bedre forankring og større ansvarliggjøring i forhold til markedsarbeidet ved høgskolen. Av sentrale markedsføringsaktiviteter kan nevnes følgende: Deltakelse på regionale og nasjonale utdanningsmesser Besøk på videregående skoler Åpen uke ved HiNe Annonsering i media (nett, aviser, magasin, utdanningsportaler etc.) Sosiale medier (Facebook og Twitter) Studiemagasin (Opplag ca ) Reklamefinansiert magasin Fokus på ny lærerutdanning, kreative læringsformer og fleksible studier Personer som takket JA til studieplass gjennom Samordna opptak Andel fra Helgeland 62 % 54 % 65 % Andel med realkompetanse 13 % 21 % 20 % Søking og opptak Opptaket til studieåret ble for andre gang gjennomført i sin helhet via FS/SøknadsWeb. Dette har fungert veldig bra. Et forbedringsområde til neste år er å få en enda bedre kategorisering i søknadsweben av studietilbudene, slik at listen over studietilbud til søkerne ikke blir så lang som den er i dag. 18

19 Opptaksgrunnlag Opptaksgrunnlaget for de som takket JA til studieplass har de siste tre årene utviklet seg slik: Generell studiekomp. Realkompetanse ,1 % 3,9 % 2011 SO 87 % 13 % Lokalt 97 % 3,0 % ,9 % 6,1 % 2010 SO 80,2 % 19,8 % Lokalt 96,5 % 3,5 % % 4 % % 6 % Tabell viser en nedgang i antall studenter med realkompetanse som opptaksgrunnlag. Vurderingen av realkompetansesøkerne ble som tidligere foretatt av opptaksnemnden. Studenttall Høgskolen i Nesna Høgskolesektoren Studieår Antall Andel Antall Andel Antall Antall Egenfinansierte stud. 1083,9 1,36 % 893,55 1,17 % 79663, ,8 Heltidsekvivalenter 873,55 1,24 % 767,95 1,12 % 70572, ,35 Høgskolen har en positiv utvikling i antall studenter, og en økende markedsandel av studentmassen i høgskolesektoren. Studiepoengsproduksjon Høgskolen i Nesna Høgskolesektoren Studieår Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Stp-prod 540,3 185,5 452,5 183, , , , ,5 725,8 636, , Andel 1,26 % 1,12 % Den positive utviklingen i antall studenter gjenspeiler seg i et tilsvarende økning i studiepoengsproduksjonen. Karakterfordeling Karakter A B C D E Stryk HiNe, 2010/2011 9,5 % 32,5 % 34,8 % 15,1 % 4,2 % 3,9 % HiNe, 2009/ ,5 % 30,3 % 32,7 % 15,0 % 5,2 % 4,8 % Høgskolesektoren 2010/ ,1 % 25,5 % 31,0 % 16,6 % 7,9 % 8,8 % 19

20 Resultatene for høgskolens studenter viser fortsatt en lavere andel med karakterend, E og stryk enn landsgjennomsnittet, mens andelen med karakteren B og C ligger over landsgjennomsnittet. Kvalitetssikringen av karakternivået har som tidligere skjedd ved bruk av eksterne sensorer. Utreise Innreise Studenter Ansatte Studenter Ansatte Intensivprogram CiTiFoLa 3 1 TeCore 5 1 Sosial kompetanse 1 (1) Internasjonale nettverk Nordplus, førskole 2 (2) 1 (2) Utvekslingsprogram Erasmus 10 (3) 5 7 (1) Reise avlyst grunnet sykdom (2) Reise avbrudt grunnet dårlig vær (3) Fire av disse reisene ble avlyst grunnet sykdom og andre uforutsette hendelser Det ser ut til at vi får en økning i antall intensivprogrammer. Som tabellen over viser hadde vi tre intensivprogrammer studieåret Vi er nå opp i 5 programmer 3 europeiske og 2 nordiske. Vi håper å få 14 studenter og 10 ansatte lærere med på intensivprogrammene inneværende studieår. I SAK-prosessen mellom Høgskolen i Narvik, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna er det blitt enighet om anskaffelse av samme datasystem (QualiWare) for registrering og presentasjon av institusjonenes prosesser og rutiner. Dette samarbeidet innebærer et større kompetansenettverk for håndtering og vedlikehold av kvalitetssikringssystemene hos den enkelte institusjon. Det er videre blitt enighet om etablering av et felles internrevisorkorps. Dette internrevisorkorpset vil bestå av personer fra disse tre institusjonene, og delta på internrevisjoner ved alle tre institusjonene. Dette vil bidra til en god kunnskaps-/erfaringsoverføring mellom institusjonene. Ved innføring av QualiWare vil høgskolen få et godt verktøy for virksomhetsstyring, dokumenthåndtering og håndtering av avviks-/forbedringsmeldinger. I kvalitetsrapporten for fremkom det at flere områder ved kvalitetssystemet var mangelfulle eller ikke oppdaterte. Ved innføringen av QualiWare vil de gamle prosess- og rutinebeskrivelsene overføres til dette datasystemet. For å sikre at alle kvalitetssikringsdokumentene i QualiWare er oppdaterte vil det parallelt med overføringen av prosess- og rutinebeskrivelsene foretas en grundig revisjon av disse. Får å kunne måle kvalitet og kvalitetsutvikling er det viktig med tydelige mål for kvalitet, og gode verktøy og metoder for måling og vurdering av måloppnåelsen. Kvalitetsutvalget har derfor startet en jobb med å se kritisk på høgskolens definisjon på begrepet kvalitet, og hvordan dette igjen er delt opp i ulike kvalitetsdimensjoner og hvordan disse igjen er definert. I denne jobben vil kvalitetsutvalget foreslå ulike kvalitetsmål innenfor hver av kvalitetsdimensjonene, og komme med forslag til hvilke 20

21 indikatorer som kan benyttes til vurdering av måloppnåelse. Dette vil gi i sin tur gi et godt grunnlag for revisjon av de ulike evalueringene som foretas. Kvalitetsutvalget har det siste året hatt et stort fokus på implementeringen av Kvalifikasjonsrammeverket. Dette er nå på plass for de fleste studieprogram og emner, og høgskolen er godt i rute i forhold til å få alle studieprogram og emner beskrevet iht. Kvalifikasjonsrammeverkets krav innen den nasjonale tidsfristen (utgangen av 2012). Høgskolen har Servicesenter som har en fast bemanning på to stillinger. 1,5 årsverk er lønnet av høgskolen, mens det siste halve årsverket er lønnet av Studentsamskipnaden (SiNe). Foruten sentralbordet er det to arbeidsstasjoner i Servicetorget. Den ene tilhører høgskolen, mens den andre tilhører SiNE. De to institusjonene, SiNe og HiNe, har hatt vært sitt sentralbord. Våren 2011 ble SiNe innlemmet i høgskolens telefonnummerserie, slik at vi nå har fått ett felles sentralbord. Dette har gitt oss økt fleksibilitet og servicenivå i Servicetorget. Det jobbes nå med kunnskapsoverføring og opplæring i systemer og oppgaver på tvers av institusjonene. Dette for å kunne yte en enda bedre service overfor studenter og besøkende. Foruten sentralbord- og skranketjeneste utføres det diverse saksbehandlingsoppgaver ved behov i Servicetorget. I dag må dette gjøres enten ved skranken eller ved sentralbordet. Dette er ikke en optimal løsning. Det jobbes nå med å opprette to saksbehandlingsstasjoner i området bak sentralbordet. Med dette ønsker vi å flytte sakspapirer o.l. bort fra skranke og sentralbord. I tillegg til ryddigere arbeidsflater ved skranke og sentralbord, vil det bli enklere for andre saksbehandlere å ta med eget arbeid dersom de må avlaste i Servicetorget ved fravær. Som kjent har datakvaliteten i det studieadministrative datasystemet M-stas vært av en noe dårlig kvalitet. I 2008 startet Studieadministrasjonen et stort oppryddingsarbeid i M-stasdatabasen. Dette arbeidet fortsatte for fullt i forbindelse med overgangen fra M-stas til FS, og det har de siste årene blitt lagt ned veldig mye arbeid for å få en god datakvalitet i FS. Datakvaliteten i FS er ikke bare avhenging av gode rutiner i administrasjonen. Økt kvalitet i studiedataene innebærer reduserte frihetsgrader for faglærerne når det gjelder administrative forhold; frister må overholdes, riktige maler må benyttes, rutiner må følges etc.. En del av disse administrative forholdene er lagt inn i Forskrift om studier ved Høgskolen i Nesna, vedtatt i sak 23/10 av høgskolestyret Administrative bestemmelser, tidsfrister etc. rundt det årlige studieprogrammet ble vedtatt av høgskolestyret i sak 16/11 Prosessbeskrivelse studieprogram Det er videre laget en egen nettside (Verktøykasse utarbeidelse og revisjon av studier) på høgskolen intranettside. På denne siden er det en oversikt over saksflyt og rutiner for utarbeidelse av høgskolens årlige studieportefølje, maler, verktøy og lenger til aktuelle lover og forskrifter. Studieadministrasjonen har opplevd en økende forståelse blant faglærerne for viktigheten av å forholde seg til de administrative forholdene som må være på plass for å sikre en god datakvalitet, og vi ser nå en betydelig bedring i den studieadministrative datakvaliteten ved høgskolen. Øke fleksibiliteten og servicenivå i Servicetorget Opprette egne saksbehandlerplasser i tilknytning til Servicetorget Få på plass utdanningsplaner for alle studier Implementere QualiWare Full revisjon av kvalitetssikringssystemet Revisjon av studieevalueringene Gjennomføre internrevisjon for sentrale prosesser i kvalitetssikringssystemet 21

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Kvalitetsrapport 2007/2008

Kvalitetsrapport 2007/2008 Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 27/28 1 Forord Høgskolens kvalitetsrapport er fortsatt gjenstand for forbedring og utvikling. Derfor har årets rapport fått en annen oppbygging og struktur enn fjorårets

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07 Vedlegg 4 A 20/07 Masterstudier, søkning og framtidige tiltak Saken ble opprinnelig lagt fram for ALTs avdelingsstyre 6. november 2007. Saksbehandler var fungerende dekan Odd M. Mjøen. Enkelte tabeller

Detaljer

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. 10.05. 2009 Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. Dette dokumentet gir en oversikt over endringer i rapporteringskravene for 2009 i forhold til 2008. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2008/2009

Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2008/2009 Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2008/2009 1. INNLEDNING... 3 2. KVALITETSOMRÅDER... 6 2.1. MÅLSETTINGER I KVALITETSSYSTEMET... 6 Inntakskvalitet... 6 Programkvalitet... 6 Undervisnings- og læringskvalitet...

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

02.06.2008 23:18 QuestBack export - Oppstartsevaluering. Published from 11.10.2007 to 10.12.2007 34 responses (34 unique)

02.06.2008 23:18 QuestBack export - Oppstartsevaluering. Published from 11.10.2007 to 10.12.2007 34 responses (34 unique) Oppstartsevaluering Published from 11.10.2007 to 10.12.2007 34 responses (34 unique) 1. Velg klasse/studie (alfabetisk liste) 1 AU 2006 3,2 % 1 2 AU 2007 0,0 % 0 3 Barn og unge i bevegelse 0,0 % 0 4 DALU

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020. Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon 2020 Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Universitets - og høyskolesektoren i Norge 8 universiteter 8 vitenskapelige høgskoler 2 kunsthøgskoler

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn

Detaljer

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST.

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. INTERNT NOTAT Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. Risikovurderinger Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle underliggende enheter å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Vedtakssaker. 7/15 15/02668-2 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. 8/15 15/02668-1 Godkjenning av protokoll 3

Vedtakssaker. 7/15 15/02668-2 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. 8/15 15/02668-1 Godkjenning av protokoll 3 MØTEINNKALLING Fakultetsstyre Profesjonshøgskolen Dato: 03.06.2015 kl. 9:00 Sted: Arkivsak: 15/02668 Arkivkode: Møterom 3428.16 (Grønne møterommet i administrasjonen) Mulige forfall meldes snarest til

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter

Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter 1. Emnets nivå og omfang Beskrivelse Emnets navn Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og UTVIT1500 studienivåkode i FS Emnets omfang i studiepoeng 10 Finansiering av emnet KD

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? AOS 234 Halvor Hektoen NMBUs studiestrategi Overordnete mål NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 18 av 22 studenter som har svart. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart anonymt. Oppfølging

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2009/2010

Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2009/2010 Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2009/2010 1 Forord Året kvalitetsrapport vil være preget av de store prosessene HiNe har vært- og fortsatt er inne i: SAK-samarbeid og implementeringen av FS. Parallelt

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 28.02.06 Vedlegg: 1. Saksframlegg til styresak S 36/04, NTNU 2. Den utdanningspolitiske bakgrunn for masterstudiet i Naturfag fagdidaktikk

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2014, og planer og prioriteringer for 2016 Dimensjonering av studietilbudet Instituttet

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Odd Morten Mjøen Dato: 30.10.07 Innledning Hensikten med dette saksframlegget er å drøfte framtidige tiltak ved våre masterstudier i lys av den bekymringsfulle

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE Kode: LTBA2SPRÅK Studiepoeng: 180 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte 22. mars 2006 (sak 027/06)

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Vedtatt av avdelingsstyret 2.5.2008 Musikk og drama i barnehagen 2008 1 1. Mål

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon

Detaljer

MBA i økologisk økonomi

MBA i økologisk økonomi NO EN MBA i økologisk økonomi Er du opptatt av miljø- og samfunnsansvar? Ønsker du økt kompetanse innenfor miljø- og samfunnsansvarlig økonomi? Vil du helst ha mulighet til å kombinere studier og jobb?

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

Undervisningsplan for studieåret 2015-2016

Undervisningsplan for studieåret 2015-2016 Undervisningsplan for studieåret 2015-2016 Forklaringer: Rød uke = helligdager/off. høytidsdager: Uke 52+53 jul, påske uke 12, 2. påskedag mandag 28. mars (uke 13), Torsdag 5. mai Kristi Himmelsfartsdag

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og I følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 15/2016 08.09.2015 Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 20.05. 2009 Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 17/09 Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen

Detaljer