Kvalitetsrapport 2010/2011

Transkript

1 Kvalitetsrapport 2010/2011 1

2 Innhold 1. KVALITETSOMRÅDER MÅLSETTINGER I KVALITETSARBEID KVALITET I OMRÅDET UTDANNING PROFESJONSUTDANNINGENE MASTERUTDANNINGENE ANDRE UTDANNINGSLØP KVALITET I OMRÅDET ADMINISTRASJON STUDIEADMINISTRASJONEN BIBLIOTEKET DIREKTØRENS STAB ØKONOMI OG PERSONAL

3 1. Kvalitetsområder Høgskolen i Nesna har i Kvalitetssystemet valgt ut seks dimensjoner ved utdanningskvaliteten som skal være førende for kvalitetsarbeidet: Inntakskvalitet Programkvalitet Undervisnings- og læringskvalitet Rammekvalitet Resultatkvalitet Systemkvalitet I rapporten er kvalitetsområdene fordelt etter naturlig tilhørighet til områdene Utdanning og Administrasjon. Hvert av områdene evalueres i henhold til målsettingene for de aktuelle kvalitetsområdene og til spesifiserte delområder Målsettinger i Kvalitetsarbeid - Høgskolen i Nesna skal legge til rette for livslang læring gjennom studier tilpasset for studenter i ulike faser av livet. - Høgskolen i Nesna ønsker å utdanne kandidater med høy faglig og/eller kunstnerisk kompetanse med relevans for samfunnets behov. - Høgskolen i Nesna ønsker å utdanne kandidater med høy faglig og/eller kunstnerisk kompetanse med relevans for samfunnets behov. - Høgskolen i Nesna skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk slik at vi til enhver tid rekrutterer godt kvalifiserte personale i tråd med institusjonens oppgaver og ansvarsområder. - Fagkompetansen hos alle grupper av tilsatte må videreutvikles. - Høgskolen i Nesna skal ha engasjerte tilsatte som aktivt bidrar til utvikling av fagmiljøene og av høgskolen som organisasjon. - Avdelingene skal sikre at studentene får faglærere med høy formell kompetanse og at faglærere får mulighet til å oppnå førstekompetanse. - Avdelingene skal sikre at alle studier har relevante og oppdaterte fagplaner og pensumlister. - Avdelingene skal videreutvikle masterstudiene i tråd med NOKUTs krav og godkjenning. - Høgskolens mål for studentenes læringsutbytte etter gjennomført bachelor- eller mastergradsutdanning. - Høgskolens undervisning skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. - Høgskolen i Nesna skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. - Høgskolen i Nesna skal både ha nasjonalt og internasjonalt perspektiv i sine utdanninger. - Høgskolen i Nesna skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk slik at vi til enhver tid rekrutterer godt kvalifiserte personale i tråd med institusjonens oppgaver og ansvarsområder. - Fagkompetansen hos alle grupper av tilsatte må videreutvikles. 3

4 - Høgskolen i Nesna skal ha engasjerte tilsatte som aktivt bidrar til utvikling av fagmiljøene og av høgskolen som organisasjon. - Avdelingene skal sikre at alle studier har relevante og oppdaterte fagplaner og pensumlister. - Avdelingene skal sikre at ny og internasjonal forskning presenteres innenfor avdelingens aktuelle fagområder. - Bibliotek, IKT-ressurser og annen infrastruktur skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til studienes mål. - Høgskolen i Nesna skal legge vekt på å utvikle et godt og helhetlig læringsmiljø gjennom planmessig samarbeid om studiekvalitet og studentvelferd. Studentsamskipnaden i Nesna og Studentsamfunnet ved HiNe skal sammen med høgskolens egne organer bidra til at studentene lykkes i studiesituasjonen. - Etter gjennomført studium ved høgskolen skal kandidatene sitte igjen med en positiv opplevelse av sin studietid. Det betyr at Høgskolen i Nesna legger vekt på at den enkelte student skal være synlig, få brukt og utviklet sine ressurser, ta ansvar for seg selv og medstudenter i faglige, pedagogiske og kunstneriske sammenhenger i studiesituasjonen, studentmiljø, lokalmiljø/region. - Etter gjennomført studium ved høgskolen skal kandidatene sitte igjen med en positiv opplevelse av sin studietid. Det betyr at Høgskolen i Nesna legger vekt på at den enkelte student skal være synlig, få brukt og utviklet sine ressurser, ta ansvar for seg selv og medstudenter i faglige, pedagogiske og kunstneriske sammenhenger i studiesituasjonen, studentmiljø, lokalmiljø/region. - Høgskolens mål for studentenes læringsutbytte etter gjennomført bachelor- eller mastergradsutdanning. - Høgskolen i Nesna skal gjennom evalueringer og tilbakemelding fra studenter og ansatte sikre en god studiekvalitet i tråd med nasjonale og lokale målsettinger. Et velfungerende kvalitetssystem skal sikres og videreutvikles gjennom kontinuerlig kvalitetsarbeid. 2. Kvalitet i området Utdanning Tiltak 1: Legge til rette for å øke de faglige ansattes formelle kompetanse, styrke og prioritere prosjekter hvor flere samarbeider om forskning rettet mot praksisfeltet. (videreføre tiltak fra forrige år, skrivekurs, forskerkurs etc.) I perioden har tre fagansatte fått opprykk til professor, og en fagansatt har fått opprykk til 1.lektor. I tillegg har to kvalifisert seg fra høgskolelærer til høgskolelektor. Studieåret gjennomførte høgskolen et skrivekurs med blant andre professor May Britt Postholm (NTNU). Dette ble videreført studieåret med en seminarrekke med fokus på forskningsdesign rettet mot praksisfeltet. I handlingsplan for FOU-virksomheten ved HiNe ( ) påpekes det at tildeling skal honorere prosjekt rettet mot relevante praksisfelt. Ved tildeling av FOU-midler/-ressurs i perioden er dette punktet i større grad lagt vekt på enn ved tidligere tildelinger. Arbeidet med å utvikle robuste forskningsteam har kommet i gang, men dette er et langsiktig arbeid som krever videre oppfølging for å sikre kvalitet og kvantitet. Tiltak 2: Fokusere på forskningsbasert undervisning, og dessuten å trekke studentene med i konkrete og relevante forskningsprosjekter. 4

5 Forskningsbasert undervisning og ønsket om å trekke studenter inn i konkrete og relevante forskningsprosjekter tydeliggjøres i Handlingsplan Grunnskolelærerutdanning og Handlingsplan Førskolelærerutdanning. Faglig ansatte ved HiNe har fokus på relevant forskningsbasert undervisning, og flere faglærere arbeider med forskningsprosjekter i forbindelse med Partnerskap HEL der et av delmålene er å utvikle fellesforskningsprosjekt med praksisfeltet (HEL; helhetlig lærerutdanning, et samarbeid mellom høgskolen og partnerskoler og partnerbarnehager). Et av delprosjektene i SAK lærerutdanning for region 6 (Nord-Norge) har forskning som fokus. Høsten 2010 arrangerte de samarbeidende institusjonene en FoU- konferanse ved Universitetet i Tromsø hvor det blant annet ble lagt vekt på forskningsproblemstillinger som metodebruk i FoUarbeid og publisering av FoU-arbeid. Konferansen bidro til å fokusere på relevant profesjonsforskning og forskningsbasert undervisning, og la til rette for faglig erfaringsutveksling og nettverksbygging mellom ansatte i lærerutdanningene ved de nordnorske institusjonene. Det ble lyst ut midler gjennom delprosjektet for å gi faglig ansatte fra flere institusjoner i samarbeid mulighet til å utvikle felles forskningsprosjekter. I fikk 3 prosjekt, der også HiNe-ansatte deltar, tildelt midler. Foreløpig har få studenter blitt trukket inn i forskningsprosjekter. Dette vil få økende aktualitet i da de nye grunnskolelærerstudentene begynner på sin bacheloroppgaver. Tiltak 3: Øke studentenes egeninnsats. Dette er et arbeid som bør styrkes og videreføres. Høgskolen har allerede lagd emneplaner hvor innsats fremheves. Studenter har i tidligere evalueringer ved HiNe gitt tilbakemelding på at de opplever at egeninnsatsen i studiene er for lav. Samme tendens fremgår også i eksterne evalueringer (jf. Evaluering av førskolelærerutdanningen i Norge NOKUT). Høgskolen har i forbindelse med innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk lagt betydelig mer vekt på å fokusere på studentinnsats. Forventet arbeidsmengde blir nå synliggjort i nye program- og emneplaner for , og målet er at det skal synliggjøres i alle program- og emneplaner for studieåret Planene skal synliggjøre hvor mye arbeid som forventes av studentene fordelt på på de ulike oppgavene som inngår i studiet. Høgskolen legger til grunn en veiledende norm for Arbeidsbelastning pr. studiepoeng (ECTS-norm). Tiltak 4: Økt fokus på gjennomstrømning: faglærere og utdanningsledere får et større ansvar med å følge opp studentene. Studenter som sliter med gjennomføring bør tidlig få tilbakemelding om status, og eventuelt på tilbud om tilpasset opplegg hvis det er mulig. Det er ønskelig å få til varsling i samarbeid med utdanningslederne / fagansvarlige, hvor vi får melding om studenter som står i faresonen. Høgskolen i Nesna har hatt utfordringer når det gjelder gjennomstrømming i de flerårige programmene. Det gjelder spesielt førskolelærerutdanningen, sykepleierutdanningen og masterutdanningen i profesjonsrettet naturfag. Tilbakemeldinger som studenter gir til faglærere/utdanningsledere gir oss noe informasjon om dette. Flere erfarer at en samlingsbaserte modell medfører større arbeidsbelastning enn de i utgangspunktet hadde forventet, og personlige forhold (arbeid, omsorgsoppgaver, og lignende) medfører at de har behov for lengre tid til å gjennomføre studiene enn normert. En deltids førskolelærerutdanning eller sykepleieutdanning kan synes å være mer overkommelig enn hva som er realiteten (45 studiepoeng per 5

6 år tilsvarer 75 % stilling). I disse utdanningene finner vi mange kvinner med jobb og forpliktelser ved siden av studiene. Disse tilbakemeldingene gir oss noe kunnskap om hvorfor studenter slutter /ikke gjennomfører på normert tid, men vi har ikke et godt nok system for å samle inn og følge opp slike data på institusjonsnivå. For å bedre gjennomstrømningen på mastergradsutdanningen i profesjonsrettet naturfag er det utarbeidet en 3-årig modell med oppstart høsten Synliggjøring av krav til studentinnsats kan bidra til bedre gjennomstrømming. Kvalitetsrapport for vil ev kunne synliggjøre dette. Tiltak 5: Legge til rette for å øke den digitale kompetanse i fagstaben. Stimulere til økt bruk av Web 2.0 applikasjoner Høgskolen har i perioden startet et arbeid med å øke den digitale kompetansen i fagstaben. En fagperson med bakgrunn i informatikk og lang erfaring med bruk av digitale medier har hatt 20 % stilling kun rettet mot intern opplæring, og en fra biblioteket har hatt 60 % stilling knyttet til opplæring og oppfølging. I perioden har faglærere for den nye grunnskolelærerutdanningen blitt prioritert, fordi høgskolen ønsker at studentene i periodene mellom samlingen skal være aktive på nett. En del faglærere har begynt å bruke flere av de digitale verktøyene som de har fått opplæring i (Big Blue Button forelesning og veiledning via bilde knyttet til LMS, Camtasia opptak av forelesning med f.eks. PowerPoint). Erfaringen med bruken av disse verktøyene gir oss kunnskap om både muligheter og begrensninger. Det er også faglærere utenfor grunnskolelærerutdanningene som har blitt kurset. Flere fra høgskolen har også deltatt på konferanser om nettbaserte og nettstøtta undervisning. Det har også vært et delprosjekt i SAK-region 6 (Nord-Norge) om bruk av digitale medier, men det har i perioden vært utskiftninger i arbeidsgruppen, noe som har medført at arbeidet har stanset opp Profesjonsutdanningene I årets kvalitetsrapport er det valgt å rapportere på programmene mot tidligere avdelingsvis rapportering. Høsten 2011 ble tre avdelinger slått sammen til to, og kvalitetsutvalget har derfor funnet det hensiktsmessig å legge en slik struktur til grunn for årets kvalitetsrapport. Denne delen av rapporten fokuserer i første rekke på kvalitetsområdene inntakskvalitet, programkvalitet, undervisnings- og læringskvalitet og resultatkvalitet innenfor de enkelte program. Inntakskvalitet og resultatkvalitet på institusjonsnivå omtales videre under pkt 4. Kvalitet i administrasjon. Inntakskvalitet - Studentenes karakterpoeng ved opptak er en indikator på inntakskvalitet. Tallene fra DBH viser at ved opptak i 2010 hadde søkere til GLU 5-10 gjennomsnittlig høyere karakterpoeng (42,6) enn søkere til GLU 1-7 (40,3). Årets opptak tegner imidlertid et annet bilde. Gjennomsnittlig karakterpoeng for 6

7 GLU 1-7 (42,8) ligger betydelig høyere enn på GLU 5-10 (36,9). Krav for opptak til de nye grunnskolelærerutdanningene er 35 karakterpoeng. - Opptak av studenter i 2010 var lavere enn våre egne måltall (30 studenter), og på GLU 1-7 ble de også betydelig lavere enn måltallene som KD krevde for oppstart. Et særtrekk som går igjen er at mange studenter som søker GLU 1-7 ikke er kvalifisert (det gjelder også på landsbasis, over 40 %). For opptak til GLU 1-7 i 2011ser vi imidlertid en positiv utvikling med prosentvis noe flere kvalifiserte søkere totalt. - Kvinneandelen er fortsatt relativt stor på begge løp, og det vil en utfordring i rekrutteringsarbeidet framover å få flere menn til å søke seg til grunnskolelærerutdanningene. GLU 2010 Antall 1. pri. søkere Antall opptak Kvinneandel Måltall GLU % 30 GLU % 30 Fagvalg: 9 Norsk/ 18 Matte GLU 2011 GLU % 30 GLU % 30 Fagvalg: 10 Norsk/ 17 Matte Programkvalitet - Utviklingen av nye fag og emneplaner følger godt tidsrammene som er beskrevet i Handlingsplan Grunnskolelærerutdanning. - Studentene gir positive tilbakemeldinger på den nye grunnskolelærerutdanningen, og gjennom evalueringer fremkommer det at de opplever utdanningen som helhetlig og integrert. - Studentene er generelt sett fornøyd med kvaliteten på programmet, men på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studenter og lærere er studiemodell for GLU 5-10 endret. I den nye modellen fordeles 60 studiepoeng i Norsk og Matematikk jevnt på de to første årene, mot tidligere hvor det var 45 studiepoeng første år og 15 studiepoeng andre år. Bakgrunnen for endringen er at ny modell legger bedre til rette for progresjon og fordeling av arbeidsbelastning i forhold til fagene matematikk og norsk. Fagkompetanse innenfor Pedagogikk og elevkunnskap: to førsteamanuenser, tre høgskolelektorer og en stipendiat. Utdannings- og læringskvalitet Utdanningsleder og faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevaluering i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. - Tilbakemeldinger fra studentene i GLU 1-7 viser at de opplever at de arbeider godt med lærerrolle, profesjonsforståelse og praksisnærhet, og at utdanningen har fokus på lærerarbeidet relatert til trinn, og at den har en god tilnærming til praksis i skolen. - Studentene i GLU 5-10 gir tilbakemeldinger om at de ønsker et større fokus på didaktikk og metodikk i fagene, og at de ønsker mer opplæring i forhold til undervisningsplanlegging og gjennomføring. - Studentene er også generelt sett fornøyd med praksis og praksisforberedelser. I den elektroniske evalueringen fremkommer det at majoriteten av studentene i GLU 5-10 er fornøyd med koordinering av praksis, og at de opplevde seg godt mottatt på praksisstedene. Det samme gjelder for løp 1-7. Noen av studentene på løp 5-10 påpeker at informasjon til praksisstedene i forkant av praksis kan bli bedre 7

8 - Det gjennomføres evalueringer av praksis fra studenter og faglærere i praksisbesøk. Tilbakemeldinger fra faglærere og studenter tilsier at kvaliteten på praksislærere er varierende, og at det er behov for å løfte veiledningskompetansen. Våren 2011 ble første runde med mentorutdanning som skal bidra til å høyne veiledningskompetansen i praksisfeltet gjennomført (8 studenter tok de første 10 av 30 studiepoeng). Dette blir videreført inneværende studieår slik at de som ønsker det kan få til sammen 30 studiepoeng mentorutdanning. - Høgskolen har de siste årene lagt vesentlig vekt på å skape en tettere relasjon mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen, blant annet gjennom arbeid med partnerskapsavtaler med kommuner/skoler på Helgeland (Partnerskap HEL). CiTiFoLa er et europeisk nettverk (Norge, Danmark, Østerrike, Belgia, Hellas, Ungarn, Latvia, Nederland, Romania, Spania, Tyrkia, Storbritannia) der Høgskolen i Nesna deltar. Nettverket tilbyr et intensivprogram for lærerstudenter og faglærere. I april 2011 deltok 3 studenter og 1 faglærer fra Høgskolen i Nesna på dette i Krems, Østerrike. Fem lærere fikk innvilget stipend gjennom Erasmus-programmet. Seks lærere har besøkt oss gjennom samme program. HiNe har inngått avtaler med flere intensivprogrammer rette mot lærerutdanning som vil bidra til å øke innveksling og utvesklig kommende studieår. Et av delprosjektene i SAK-region 6 (lærerutdanning) er internasjonalisering. Innenfor dette prosjektet arbeides det med å opprette en samarbeidsavtale med University of Berkeley om studentutveksling. Resultatkvalitet - Studentene på grunnskolelærerutdanningene har fått tett oppfølging. Det er svært lite frafall på begge løp opptak 2010, spesielt i GLU Gjennomsnittskarakterene for matematikk på GLU ligger på B, mens den på samme fag ligger på C i GLU Gjennomsnittskarakteren på norsk ligger også på C på begge løp, bortsett fra på en eksamen hvor gjennomsnittskarakteren ligger på B for GLU Strykprosenten er også lav for GLU-studentene. Inntakskvalitet - Landsgjennomsnittet for opptak til førskolelærerutdanningene er 36,6 karakterpoeng (jf NOKUT s evaluering 2010). Karakternivået ved opptak til HiNe ligger under dette. Inntakskvaliteten på førskolelærerutdanningen har blitt noe bedre i 2010 og 2011 (karakterpoeng 35,8) i forhold til 2009 (karakterpoeng 34,7). - Opptak av studenter til førskolelærerutdanningen 2010 var noe lavere enn institusjonens egne måltall. Vi rekrutterer godt til den samlingsorganiserte utdanningen (DEFU), men rekrutterer ikke tilstrekkelig til heltidsutdanningen (FU). Der tok vi opp 8 studenter i 2008 og 13 i 2010, og i 2009 og 2011 fikk vi ikke nok søkere til opptak. - Når vi ser på forholdet mellom antall søkere og faktisk opptak ser vi at vi har relativt mange søkere i forhold til det vi tar opp. - NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen viser at våre studenter er noe eldre enn landsgjennomsnittet 28,9 år (gjennomsnitt 25,6). Opptak 2010 og 2011 FU/ DEFU Totalt søkere Tilbud Opptak/ Møtt Frafall Måltall FU

9 DEFU DEFU Programkvalitet Handlingsplan Førskolelærerutdanningen er utarbeidet med utgangspunkt i NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen (2010). I november 2010 deltok dekan og utdanningsleder på en konferanse i forbindelse med overleveringen av rapporten til KD. Førskolelærerutdanningen følger ny rammeplan fra høsten 2012 (Barnehagelærerutdanning). Høgskolen har utarbeidet en handlingsplan for oppfølging av evalueringen førskolelærerutdanningen som ble oversendt KD 20. desember Førskolelærerutdanningen deltar i Norplus-nettverket (Norge, Sverige og Danmark). Utdanningsleder er koordinator for nettverket. To studenter og 1 lærer fikk innvilget stipend for å delta på intensivkurs i regi av nettverket, april 2011 i Jakobstad, Åbo Akademi, Finland. (Dårlige værforhold førte imidlertid at dette måtte kanselleres.) Utdannings- og læringskvalitet Utdanningsleder og faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevalueringer i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. - DEFU 2007 avsluttet sine studier våren Tilbakemeldingene på elektronisk evaluering har begrenset verdi fordi under 50 % av studentene ga respons. De som har gitt respons er imidlertid fornøyd med undervisning og undervisningsopplegg, de kommenterer også at de er positive til variasjonen i undervisningen. - DEFU 2007 er mindre fornøyd med samfunnsfag som de påpeker mangler profesjonsinnretting. Studentene savner et skrivekurs, og har både gode og dårlige erfaringer fra praksis. Responsen er imidlertid under 50 %. 1 DEFU 2010 Nesna og Lofoten. Frafallet skyldes i stor grad frafall fra kullet som har blitt tatt opp i Lofoten. 9

10 - DEFU 2008 Mysen gir gode tilbakemeldinger på undervisning og utbytte av emnene. Tilbakemeldingene er mer entydig positive enn fra våre andre førskolelærerstudenter på Nesna. Studentene fremhever at lærerne og særlig norsklærer og RLE-lærer gir raske og gode tilbakemeldinger. Det påpekes at vi burde ha vikarer når noen blir syke, og at veiledning ikke er like bra på alle fag (matematikk). Vi har ikke tilstrekkelig respons fra DEFU 2008 Nesna. - Studentene på FU 2010 er gjennomgående godt fornøyd med utdannings- og læringskvaliteten. De opplever helhet og sammenheng mellom teori og praksis. De sier at det har godt utbytte av undervisning og pensum, samtidig påpeker en mindre andel av studentene at de selv bidrar lite til samtaler i timene. De påpeker at det noen ganger er dårlig kommunikasjon mellom faglærerne Resultatkvalitet Gjennomstrømning for førskolelærerutdanningene ved HiNe ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomstrømning må sees i sammenheng med både frafall og at noen studenter ikke følger normert progresjon. En vesentlig del av de som faller fra gjør det i begynnelsen av andre semester. Inntakskvalitet Høgskolen i Nesna har et måltall på 30 studenter til sykepleieutdanningen årlig. De siste årene har vi ikke nådd dette måltallet. Ved opptak i 2010 hadde studentene 35,9 gjennomsnittelig karakterpoeng. Ved opptak i 2011 var tilsvarende tall 36,8 karakterpoeng Opptak 2010 og 2011 Sykepleie Totalt søkere Tilbud Opptak/ Møtt Frafall Måltall Sykepleie kull Sykepleie kull 2011 (Lokalt opptak) Programkvalitet Fjorårets kvalitetsrapport påpekte at programplanen for sykepleieutdanningen var mangelfull. Utdanningsleder og seksjonen har gjennomført et betydelig arbeid våren 2011 med å bearbeide programplanen for å tilfredsstille kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Til studiestart 2011 er det også utarbeidet egne utviklingsplaner for 6 av totalt 9 praksisområder. Utviklingsplanene synliggjør forventet progresjon i utvikling/læringsutbytte hos studenten i de forskjellige praksisområdene. Dette har blitt særlig godt tatt imot både av studenter og praksisfelt. Utviklingsplaner for de tre siste praksisområdene skal være utarbeide innen oppstart studieåret 2012/2013. Høgskolen vil i løpet av kort tid oppfylle NOKUTs krav om formell kompetanse. Utdanningen har en førstelektor, en stipendiat og to faglig tilsatte som nærmer seg førstelektorkompetanse. To faglig tilsatte har ferdigstilt sine mastergrader i løpet av inneværende år, og den siste vil levere våren Utdannings- og læringskvalitet Evalueringer viser at studentene er godt fornøyd med programmet og studiekvaliteten. Studentene opplever sykepleieutdanningen som helhetlig og relevant for profesjonen, og studentene har særlig fremhevet kvalitetene og styrken ved praksisnær undervisning. Det går også frem fra årets sluttevaluering av kull

11 Høgskolen i Nesna har sammen med Universitetet i Nordland gjennomgått fagplaner fra høgskolens tidligere videreutdanninger og flere av videreutdanningene har blitt godkjent som en del av masterutdanningen ved Universitetet i Nordland (30 studiepoeng av 60 godkjennes): Videreutdanning i veiledning for sykepleiere (60stp), videreutdanning i aldring og eldreomsorg (60stp), og videreutdanning i organisasjon og ledelse for ledere i helse og omsorgssektoren (60stp). Den sistnevnte utdanninga ( ) er utarbeidet i samarbeid med RKK-kontorene på Helgeland., og i underkant av 30 mellomledere fra helsesektoren på Helgeland gjennomførte utdanninga. Tilbakemeldingene fra både studenter og sektoren for øvrig var svært positive. Resultatkvalitet Høgskolen i Nesna har fortsatt utfordringer når det kommer til gjennomføringsgrad/gjennomstrømning ved sykepleieutdanningen. Strykprosenten på noen av emnene i utdanningen høy. Det gjelder særlig de naturvitenskapelige emnene, noe som også gjør seg gjeldende på landsbasis. For å få fokus på dette og større forståelse for problemområdet har faglærere deltatt på en nasjonal konferanse hvor blant annet problemstillinger vedrørende høy strykprosent innenfor naturvitenskapelige emner har blitt drøftet. Videre vil det være viktig å se på hvordan bruk av ulike læringsformer ev kan bidra til å redusere strykprosenten innefor disse emnene Masterutdanningene Høgskolen i Nesna tilbyr i dag to masterutdanninger, master i musikkvitenskap og master i profesjonsrettet naturfag. Det arbeides samtidig med å utvikle en masterutdanning i pedagogikk (profesjonsrettet pedagogikk). Utvikling av en masterutdanning er et av satsingsområdene i høgskolens strategiske plan. Høgskolen har utarbeidet en fremdriftsplan hvor det søkes om godkjenning av masterutdanningen høsten 2012, og første opptak blir til høsten Høgskolen deltok på søkerkurs for mastergrad i NOKUTs lokaler i Oslo, 4. mai En arbeidsgruppe er satt ned for å utarbeide masterutdanningens profil profesjonsrettet pedagogikk. Inntakskvalitet Ved opptak studieåret 2010/2011 og 2011/2012 var det flere kvalifiserte søkere enn studieplasser, og opptak ble gjort på bakgrunn av karakternivå i tillegg til relevant praksis/erfaring. Opptak Master Musikk Totalt søkere Tilbud Opptak/ Møtt Frafall Måltall Master musikk Master musikk Programkvalitet Master i musikkvitenskap ved HiNe har inngått et samarbeid med Høgskolen i Nord- Trøndelag, med første opptak høsten Fordelingsnøkkel mellom de to institusjonene innebærer at 105stp ivaretas av HiNe og 15stp ivaretas av HiNt. 11

12 Studieåret ble en samling gjennomført på Nesna, resten på Levanger. I studentevalueringene trekkes den samlingsbaserte modellen frem som positiv. Fagansatte ved utdanninga har høy formell kompetanse; tre av fire har professorkompetanse og en er førsteamanuensis. HiNt bidrar med lærerkrefter innenfor delemnet håndverkslære (1 professor). Utdannings- og læringskvalitet Evalueringer gjennomføres etter hver samling. Tilbakemeldingene følges opp av faglærere /fagteam. Evalueringene av master i musikkvitenskap viser at studentene er godt fornøyd med studiekvaliteten og organiseringen av studiene. Forelesninger ses på som "relevante" og preget av "en god rød tråd". Det trekkes frem at forelesninger på en god måte oppfordrer til diskusjon og spørsmål underveis og at fagpersonene er tilgjengelige utenom selve undervisningstiden. Innhold i studiet i forhold til egne forventninger evalueres som meget bra. Foreleserne beskrives som "engasjerte" og "upretensiøse" med god faglig innsikt og formidlingsevne. Studentene etterlyser kurs/seminar i generelt akademisk arbeid, skriftlig arbeid og litteratursøk, i tillegg til mer individuell veiledning (formelt sett er det ikke ressurs for dette 1.år). Samling på Nesna ses på som positivt i forhold til det sosiale i klassen og tilbud om konserter, festival og workshops. Resultatkvalitet Det er lite frafall på utdanningen, men en relativ stor andel av studentene bruker mer 2 år som er normert studietid. De første 60stp gjennomføres med normalprogresjon, mens mange bruker mer enn 1 år på selve masteroppgaven (60stp). Fire studenter leverte masteroppgaver våren 2011 med gjennomsnittskarakter B. Inntakskvalitet Opptak 2010 og 2011 Master naturfag Totalt søkere Tilbud Opptak/møtt Frafall Måltall Master naturfag Master naturfag Programkvalitet Masterutdanningen i profesjonsrettet naturfag er et fulltidsstudium, og mange av studentene kombinerer studiene med arbeid. Dette medfører at mange bruker lengre tid enn 2 år. For å få et bedre og mer jevnt arbeid har seksjonen laget mastermilepæler. Det betyr at studentene på bestemte tidspunkter legger frem for veiledere og andre studenter hvor langt de har kommet i arbeidet. De får tilbakemeldinger av veilederne. Studentene er positive til bruken av milepæler. Fra høsten 2012 kan studenter velge om de ønsker å gjennomføre studiet på 2 eller 3 år. Fagansatte i seksjonen har høy formell kompetanse: 1 dosent, 3 førsteamanuenser og 1 førstelektor. 12

13 Utdannings- og læringskvalitet Evalueringene viser at masterstudentene er godt fornøyd med undervisning og oppfølging. De har etterspurt flere fordypningsemner i kjemi og fysikk. Høsten 2010 hadde de et emne i miljøkjemi (5 stp.) og våren 2011 et emne i Kvantefysikk (5 stp.). Disse emnene har i evalueringer fått positive tilbakemeldinger, og særlig har bruken av varierte undervisningsformer fått positive tilbakemeldinger. Det har blitt gjort noen mindre endringer på fagplanene på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studentene. Resultatkvalitet Tre studenter leverte masteroppgaver våren Alle oppgavene fikk karakteren C Andre utdanningsløp Under dette punktet er tatt med studier / utdanninger som ikke inngår i profesjonsutdanningene. Inntakskvalitet Studenter kan ta flere av emnene i spesialpedagogikk for å få en bachelorgrad (90 studiepoeng spesialpedagogikk og 90 studiepoeng støttefag). Grunnstudium i pedagogikk ble ikke tilbudt i Tabellen under viser kun antall studenter i de enkelte emner. Pedagogikk Søkere tot. Tilbud Opptak/møtt Frafall Måltall Spesialpedagogikk Spesialpedagogikk Spesialpedagogikk Spesialpedagogikk (21) 50 Sosialpedagogikk Sosialpedagogikk Utdannings- og læringskvalitet Studentevalueringene av spesialpedagogikk viser at studentene er godt fornøyd med studiekvaliteten og organiseringen av studiene. Studentenes tilbakemeldinger på i hvilken grad de er fornøyd ligger gjennomgående på fra middels til stor grad (3,5). Sosialpedagogikk 2 med fordypning i rådgivning ble gjennomført kombinert på campus og på nett (samarbeid med studiesenteret.no). Tilbakemeldingene fra studiesenteret viser at studentene er svært godt fornøyd med tilbudet og kvaliteten. Studiesenterets egen evaluering viser at våre studier får bedre tilbakemelding enn andre/tilsvarende tilbud. Utdanningene deltar i Nordplus-nettverket sosial kompetanse (Norge, Sverige, Danmark Finland og Latvia). 13

14 Fagkompetanse: to førstelektorer, en høgskolelektor, i tillegg til lærere og gjestelærere på mindre stillinger. Resultatkvalitet Gjennomsnittskarakteren for Spesialpedagogikk 2 og 3 ligger på C, mens den på Sosialpedagogikk 2 med fordypning i rådgivning ligger på B. Strykprosenten er også lav på disse studiene, og det er mange studenter som velger disse studiene. Inntakskvalitet Opptak til Bachelor informasjonsteknologi i 2010 viser et gjennomsnitt i karakterpoeng på 34,7. Søknad til studiene 2010 I 2011 ble utlyste studier - Informasjonsteknologi(60stp) og Design og bruk av digitale medier (60stp) - ikke igangsatt pga for få søkere. Opptak 2010 og 2011 Informasjonsteknologi Totalt Tilbud Opptak/møtt Frafall Måltall søkere Informasjonsteknologi bachelor Informasjonsteknologi 13 Ikke oppstart (60stp) Design og bruk av digitale 16 Ikke oppstart medier (60stp) IKT og læring / 108 IKT og læring / 27 IKT og læring / 66 IKT og læring / 45 Utdannings- og læringskvalitet Utdanningsleder og faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevalueringer i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. - Generelt sett er studentene veldig godt fornøyd med studiet. Lærerne oppleves som dyktige og engasjerte, og studentene er også fornøyd med undervisningen på samlingene. Det påpekes imidlertid at emnene/fagene bør sees mer i sammenheng for å få enda større utbytte av studiet. - Undervisningen på studiestedet oppleves som god, men litt mer variabel på nett. - Studentene ønsker mer materiale ut på nettsidene, mer aktivitet fra faglærere mht. hva som blir gjennomgått på forelesningene for å dele informasjon med nettstudier. Studentene ønsker også størst mulig variasjon mellom praksis og teori der det er mulig. - Utdanningene har hatt stor bruk av timelærere pga at en stilling ble vakant etter nyttår. 14

15 Opprettelsen av Senter for IT-drift og serviceledelse (SIDSel) i 2010 har bidratt til at kontakten mellom praksisfeltet og IT-studiet er blitt enda bedre. Kurs i regi av senteret inngår som emner i bachelorutdanningen for HiNe s studenter og tilbys samtidig som kurs/studium til eksterne deltagere. Det har skapt en flott møteplass der ansatte innen IT-drift og serviceledelse i privat og offentlig sektor møter studenter som er under utdanning i deres fag. Vår høgskole var den første i landet som klarte å få inn ITIL som en integrert del av en IT-utdanning. Daglig leder for senteret har rollen som del av sin stilling ved informatikkseksjonen. Seksjonen har inngått i SAK-Nordland, delprosjekt Informatikk. Foran inneværende studieår ble det inngått avtale med UiN om å bidra med fag fra oss inn i deres IT-utdanning. På grunn av lav søkning til det aktuelle IT-studiet i Bodø og manglende oppstart av bachelor ved HiNe ble dette samarbeidet lagt på is inntil videre. Kontakten mellom de to IT-seksjonene opprettholdes, og begge parter er innstilt på å få til et konkret samarbeid så snart forutsetningene er tilstede. ICT in society and work life (6 stp) er en internasjonal modul tilsvarende IKT og læring 1 som rekrutterer studenter fra Norge, Polen og Spania. Inntakskvalitet Opptak 2010 og 2011 Idrett årsenhet Totalt søkere Tilbud Opptak/møtt Frafall Måltall (Idrett 1+2) Idrett 1, h (Bali) Idrett 2, v (Nesna) Idrett 1, v (Bali) Idrett 2. h (Nesna) HiNe inngikk i 2010 et samarbeid med Go Study om idrettsutdanning på Bali. Tabellen viser at HiNe har lykkes med å rekruttere studenter fra Bali til Idrett 2 på Nesna i vårsemesteret, mens det ikke har vært god nok rekruttering der årsenheten fordeles på to studieår (vår/høst). På bakgrunn av dette vil ikke Idrett 2 Nesna høst 2012 lyses ut. Utdannings- og læringskvalitet Faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevalueringer i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. I tillegg har Go Study gjennomført egne evalueringer som tar for seg lokaliteter, praktisk og fysisk tilrettelegging. - Studentene er veldig godt fornøyd med studieopplegget, og lærernes kompetanse trekkes frem som en viktig faktor. - Et klart flertall av studentene er veldige fornøyde med praktisk tilrettelegging på Bali. Forhold som er påpekt er tatt tak i og funnet løsninger på. (Blant annet transport til og fra treningssted, innleiing av sjåfører og minibusser som pendler hver ½ time treningssted og hotellet.) Det er kommet tilbakemeldinger på dårlig lydisolert klasserom. Arbeidet med å utbedre dette er satt i gang. Fagansatte ved idrettsseksjonen HiNe har hovedansvar undervisning, planlegging og tilretteleggig/koordinering avstudiene på Bali. I tillegg er det leid inn timelærere med høy faglig kompetanse, blant annet med bakgrunn i trening på landslagsnivå. 15

16 Resultatkvalitet Det er lite frafall i utdanningen. Inntakskvalitet Opptak 2010 Totalt søkere Tilbud Opptak/møtt Frafall Måltall Drama- og / 5 teaterpedagogikk (60stp) - Innføring i drama/teater / 1 og forståelse av spill - Kreative læringsformer / 1 og dramapedagogikk - Levende teater og / 0 genreforståelse - Teaterproduksjon / 2 Emnene kan inngå som valg i lærerutdanningene. Studiet ble dette året ikke utlyst gjennom SO, slik det ble året før. I 2011 ble utlyste studier ikke igangsatt pga for få søkere. Utdannings- og læringskvalitet Faglærere har gjennomført løpende evaluering i fagutvalgsmøter og sluttevalueringer i tråd med høgskolens prosedyrer for kvalitetssikringsarbeidet. Studentene er veldig godt fornøyd med studieopplegget, og opplever undervisningen som interessant og relevant, og at læringsmål i fagplanen imøtekommes. Et klart flertall av studentene er fornøyde med praktisk tilrettelegging, undervisningslokaler, bruk av digitalt klasserom (Moodle) og lærernes kompetanse. Studiet oppleves som relevant for arbeid i barnehage og skole. Studentene gir tilbakemelding på at de vokser både faglig og personlig på å få mer ansvar (tilrettelegge og lede undervisning av medstudenter, holde seminarinnlegg, lede egne produksjoner, med mer). Noen studenter peker på at det kan være problematisk å ha faglig kontinuitet i egne studier ved samlingsbasert organisering. Fagkompetanse; en førsteamanuensis, en stipendiat, 2.førstelektorer og en høgskolelektor Seksjonen har hatt ansvar for å utvikle drama 3 i et samarbeid med de andre UH-institusjonene i region 6 (Nord-Norge). Tilbudet er igangsatt høsten 2011 ved UiT. Resultatkvalitet Det har vært lite frafall i studiene. 16

17 - Mål: Øke andelen førstelektorer. Tiltak: 1) Mer ressurser til målrettet kompetanseheving rettet mot førstelektoropprykk; 2) Gi tilbakemelding og informasjon til alle høgskolelektorer om kriterier som gjelder for opprykk til førstestilling; 3) Økt fokus på opprykk i medarbeidersamtaler. - Mål: Forskning og utviklingsarbeid organisert i forskningsteam for å skape bedre og mer robuste fagmiljø: Tiltak: 1) Større tildeling av FoU-midler til gode forskningsteam og mindre til enkeltpersoner; 2) Kurs i forskningsledelse i samarbeid med institusjoner i Nord-Norge. - Mål: Økt fokus på studentinnsats: Tiltak: 1) Studentinnsats synliggjøres i alle program- og emneplaner. 2) Utdanningsledere og faglærere gir studenter klar og tydelig informasjon om hva som forventes av studentene på ulike program og på ulike emner. - Mål: Økt kompetanse på bruk av digitale verktøy: Tiltak: 1) Fortsatt intern kursing av faglig ansatte; 2) Utprøving av digitale løsninger i forbindelse med forberedelser til GLU Helgeland; 3) Forberede følgeforskning på GLU Helgeland. 3. Kvalitet i området Administrasjon I kapittelet om Kvalitet i administrasjonen beskrives hva administrasjonen har gjort på kvalitetsområdene, om kvalitetsbrist og tiltak til forbedring. Administrasjonen har konsentrert seg om å beskrive disse kvalitetsområdene; Inntakskvalitet, Rammekvalitet og Systemkvalitet Studieadministrasjonen Tiltak 1: Bedre synkronisering mellom FS og Klasserom på nett Problemet med synkroniseringen mellom FS og Klasserom på nett var knyttet opp mot manglende koblinger mellom enkeltemner og studieprogram. Det har de senere årene vært en del endringer i, og uklarheter knyttet til, studiemodellene. Dette har medført at høgskolen ikke har hatt utdanningsplanene på plass. Nå er studiemodellene i ferd med å falle på plass, slik at vi får registrert utdanningsplanene for de flerårige studieprogrammene. Tiltak 2: Bedre, mer oversiktlig, registrering av nye brukere i Klasserom på nett For å registrere seg som bruker i Klasserom på nett må studentene blant annet registrere fødsels- og personnummeret sitt. Dette skulle registreres i et felt som var merket ID. For å komme frem til dette feltet måtte studentene inn under avanserte innstillinger. Det var flere studenter som hadde problemer med å få registrert fødsels- og personnummeret sitt. Får å få bedret dette ble feltet ID endret til Fødsels/personnummer og det ble laget en utførlig brukerveiledning som tydelig viser hvor de skal klikke, og hvilke felter som skal utfylles. Dette har bedret situasjonen. Tiltak 3: Tidligere og bedre oversikt over fagvalg i FS Oversikten over fagvalgene til studentene skal fremkomme i utdanningsplanene i StudentWeb. Grunnet hyppige revisjoner av studiemodellene de senere årene har ikke utdanningsplanene vært på plass. Vi er nå i ferd med å få på plass utdanningsplaner for alle flerårige studietilbud. Studentene vil dermed kunne gå inn i sin utdanningsplan og se hvilke valgemner de kan velge det enkelte studieår. 17

18 Tiltak 4: Ny struktur på kvalitetsrapporteringen Kvalitetsutvalget har satt i gang et arbeid med å foreslå endringer i høgskolens definisjon av kvalitet/kvalitetsdimensjoner, kvalitetsmål, indikatorer, datainnsamling og rapportering av kvalitet. Dette arbeidet er grunnet bemanningsmessige årsaker blitt noe forsinket. Det er nå utlyst en stilling med delfunksjon som kvalitetskoordinator. Så snart denne stillingen blir besatt vil dette arbeidet fortsette. Tiltak 5: Gjennomgang/revisjon av alle rutiner knyttet opp mot arbeidet i Studieadministrasjonen. Studieadministrasjonen har utarbeidet Forskrift for studier og en prosessbeskrivelse for utarbeidelse av studieprogram. Hensikten med dette har vært å kvalitetssikre prosesser og rutiner som innvirker på studieforvaltningen. Høsten 2010 ble Nordlandsprosessen (SAK-Nordland) igangsatt. Den ene arbeidsgruppen som ble nedsatt skulle se på SAK-muligheter innenfor institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Det ble tidlig i prosessen enighet om at det ville være hensiktsmessig at de tre institusjonene i Nordland anskaffet felles dataverktøy (QualiWare) for beskrivelse av prosesser og rutiner. Ettersom hele høgskolens kvalitetssikringssystem skal overføres til QualiWare er revisjonen av høgskolens prosess- og rutinebeskrivelser utsatt til QualiWare er på plass. Opplæring i systemet vil skje i november Deretter vil bli gjennomført en revisjon av alle rutiner og prosesser parallelt med overføringen til QualiWare. For å få en bedre forankring av markedsføringsarbeidet i avdelingene og i ledelse ble det forrige studieår opprettet et markedsråd, med prorektor som leder. Dette har ført til en bedre forankring og større ansvarliggjøring i forhold til markedsarbeidet ved høgskolen. Av sentrale markedsføringsaktiviteter kan nevnes følgende: Deltakelse på regionale og nasjonale utdanningsmesser Besøk på videregående skoler Åpen uke ved HiNe Annonsering i media (nett, aviser, magasin, utdanningsportaler etc.) Sosiale medier (Facebook og Twitter) Studiemagasin (Opplag ca ) Reklamefinansiert magasin Fokus på ny lærerutdanning, kreative læringsformer og fleksible studier Personer som takket JA til studieplass gjennom Samordna opptak Andel fra Helgeland 62 % 54 % 65 % Andel med realkompetanse 13 % 21 % 20 % Søking og opptak Opptaket til studieåret ble for andre gang gjennomført i sin helhet via FS/SøknadsWeb. Dette har fungert veldig bra. Et forbedringsområde til neste år er å få en enda bedre kategorisering i søknadsweben av studietilbudene, slik at listen over studietilbud til søkerne ikke blir så lang som den er i dag. 18

19 Opptaksgrunnlag Opptaksgrunnlaget for de som takket JA til studieplass har de siste tre årene utviklet seg slik: Generell studiekomp. Realkompetanse ,1 % 3,9 % 2011 SO 87 % 13 % Lokalt 97 % 3,0 % ,9 % 6,1 % 2010 SO 80,2 % 19,8 % Lokalt 96,5 % 3,5 % % 4 % % 6 % Tabell viser en nedgang i antall studenter med realkompetanse som opptaksgrunnlag. Vurderingen av realkompetansesøkerne ble som tidligere foretatt av opptaksnemnden. Studenttall Høgskolen i Nesna Høgskolesektoren Studieår Antall Andel Antall Andel Antall Antall Egenfinansierte stud. 1083,9 1,36 % 893,55 1,17 % 79663, ,8 Heltidsekvivalenter 873,55 1,24 % 767,95 1,12 % 70572, ,35 Høgskolen har en positiv utvikling i antall studenter, og en økende markedsandel av studentmassen i høgskolesektoren. Studiepoengsproduksjon Høgskolen i Nesna Høgskolesektoren Studieår Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Stp-prod 540,3 185,5 452,5 183, , , , ,5 725,8 636, , Andel 1,26 % 1,12 % Den positive utviklingen i antall studenter gjenspeiler seg i et tilsvarende økning i studiepoengsproduksjonen. Karakterfordeling Karakter A B C D E Stryk HiNe, 2010/2011 9,5 % 32,5 % 34,8 % 15,1 % 4,2 % 3,9 % HiNe, 2009/ ,5 % 30,3 % 32,7 % 15,0 % 5,2 % 4,8 % Høgskolesektoren 2010/ ,1 % 25,5 % 31,0 % 16,6 % 7,9 % 8,8 % 19

20 Resultatene for høgskolens studenter viser fortsatt en lavere andel med karakterend, E og stryk enn landsgjennomsnittet, mens andelen med karakteren B og C ligger over landsgjennomsnittet. Kvalitetssikringen av karakternivået har som tidligere skjedd ved bruk av eksterne sensorer. Utreise Innreise Studenter Ansatte Studenter Ansatte Intensivprogram CiTiFoLa 3 1 TeCore 5 1 Sosial kompetanse 1 (1) Internasjonale nettverk Nordplus, førskole 2 (2) 1 (2) Utvekslingsprogram Erasmus 10 (3) 5 7 (1) Reise avlyst grunnet sykdom (2) Reise avbrudt grunnet dårlig vær (3) Fire av disse reisene ble avlyst grunnet sykdom og andre uforutsette hendelser Det ser ut til at vi får en økning i antall intensivprogrammer. Som tabellen over viser hadde vi tre intensivprogrammer studieåret Vi er nå opp i 5 programmer 3 europeiske og 2 nordiske. Vi håper å få 14 studenter og 10 ansatte lærere med på intensivprogrammene inneværende studieår. I SAK-prosessen mellom Høgskolen i Narvik, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna er det blitt enighet om anskaffelse av samme datasystem (QualiWare) for registrering og presentasjon av institusjonenes prosesser og rutiner. Dette samarbeidet innebærer et større kompetansenettverk for håndtering og vedlikehold av kvalitetssikringssystemene hos den enkelte institusjon. Det er videre blitt enighet om etablering av et felles internrevisorkorps. Dette internrevisorkorpset vil bestå av personer fra disse tre institusjonene, og delta på internrevisjoner ved alle tre institusjonene. Dette vil bidra til en god kunnskaps-/erfaringsoverføring mellom institusjonene. Ved innføring av QualiWare vil høgskolen få et godt verktøy for virksomhetsstyring, dokumenthåndtering og håndtering av avviks-/forbedringsmeldinger. I kvalitetsrapporten for fremkom det at flere områder ved kvalitetssystemet var mangelfulle eller ikke oppdaterte. Ved innføringen av QualiWare vil de gamle prosess- og rutinebeskrivelsene overføres til dette datasystemet. For å sikre at alle kvalitetssikringsdokumentene i QualiWare er oppdaterte vil det parallelt med overføringen av prosess- og rutinebeskrivelsene foretas en grundig revisjon av disse. Får å kunne måle kvalitet og kvalitetsutvikling er det viktig med tydelige mål for kvalitet, og gode verktøy og metoder for måling og vurdering av måloppnåelsen. Kvalitetsutvalget har derfor startet en jobb med å se kritisk på høgskolens definisjon på begrepet kvalitet, og hvordan dette igjen er delt opp i ulike kvalitetsdimensjoner og hvordan disse igjen er definert. I denne jobben vil kvalitetsutvalget foreslå ulike kvalitetsmål innenfor hver av kvalitetsdimensjonene, og komme med forslag til hvilke 20

21 indikatorer som kan benyttes til vurdering av måloppnåelse. Dette vil gi i sin tur gi et godt grunnlag for revisjon av de ulike evalueringene som foretas. Kvalitetsutvalget har det siste året hatt et stort fokus på implementeringen av Kvalifikasjonsrammeverket. Dette er nå på plass for de fleste studieprogram og emner, og høgskolen er godt i rute i forhold til å få alle studieprogram og emner beskrevet iht. Kvalifikasjonsrammeverkets krav innen den nasjonale tidsfristen (utgangen av 2012). Høgskolen har Servicesenter som har en fast bemanning på to stillinger. 1,5 årsverk er lønnet av høgskolen, mens det siste halve årsverket er lønnet av Studentsamskipnaden (SiNe). Foruten sentralbordet er det to arbeidsstasjoner i Servicetorget. Den ene tilhører høgskolen, mens den andre tilhører SiNE. De to institusjonene, SiNe og HiNe, har hatt vært sitt sentralbord. Våren 2011 ble SiNe innlemmet i høgskolens telefonnummerserie, slik at vi nå har fått ett felles sentralbord. Dette har gitt oss økt fleksibilitet og servicenivå i Servicetorget. Det jobbes nå med kunnskapsoverføring og opplæring i systemer og oppgaver på tvers av institusjonene. Dette for å kunne yte en enda bedre service overfor studenter og besøkende. Foruten sentralbord- og skranketjeneste utføres det diverse saksbehandlingsoppgaver ved behov i Servicetorget. I dag må dette gjøres enten ved skranken eller ved sentralbordet. Dette er ikke en optimal løsning. Det jobbes nå med å opprette to saksbehandlingsstasjoner i området bak sentralbordet. Med dette ønsker vi å flytte sakspapirer o.l. bort fra skranke og sentralbord. I tillegg til ryddigere arbeidsflater ved skranke og sentralbord, vil det bli enklere for andre saksbehandlere å ta med eget arbeid dersom de må avlaste i Servicetorget ved fravær. Som kjent har datakvaliteten i det studieadministrative datasystemet M-stas vært av en noe dårlig kvalitet. I 2008 startet Studieadministrasjonen et stort oppryddingsarbeid i M-stasdatabasen. Dette arbeidet fortsatte for fullt i forbindelse med overgangen fra M-stas til FS, og det har de siste årene blitt lagt ned veldig mye arbeid for å få en god datakvalitet i FS. Datakvaliteten i FS er ikke bare avhenging av gode rutiner i administrasjonen. Økt kvalitet i studiedataene innebærer reduserte frihetsgrader for faglærerne når det gjelder administrative forhold; frister må overholdes, riktige maler må benyttes, rutiner må følges etc.. En del av disse administrative forholdene er lagt inn i Forskrift om studier ved Høgskolen i Nesna, vedtatt i sak 23/10 av høgskolestyret Administrative bestemmelser, tidsfrister etc. rundt det årlige studieprogrammet ble vedtatt av høgskolestyret i sak 16/11 Prosessbeskrivelse studieprogram Det er videre laget en egen nettside (Verktøykasse utarbeidelse og revisjon av studier) på høgskolen intranettside. På denne siden er det en oversikt over saksflyt og rutiner for utarbeidelse av høgskolens årlige studieportefølje, maler, verktøy og lenger til aktuelle lover og forskrifter. Studieadministrasjonen har opplevd en økende forståelse blant faglærerne for viktigheten av å forholde seg til de administrative forholdene som må være på plass for å sikre en god datakvalitet, og vi ser nå en betydelig bedring i den studieadministrative datakvaliteten ved høgskolen. Øke fleksibiliteten og servicenivå i Servicetorget Opprette egne saksbehandlerplasser i tilknytning til Servicetorget Få på plass utdanningsplaner for alle studier Implementere QualiWare Full revisjon av kvalitetssikringssystemet Revisjon av studieevalueringene Gjennomføre internrevisjon for sentrale prosesser i kvalitetssikringssystemet 21