Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten

Transkript

1 I n f o r m as j o n f r a S y k e h u s e t I n n l a n d e t : Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten Foto: istockphoto Avdeling for kunnskapsstøtte, Sykehuset Innlandet August 2013 Utgave nr: 2

2 Kjære deg som arbeider i SI og er engasjert i pasienter og i faget ditt n Er du av og til i tvil om god behandling og pleie for en pasient? n Har du et faglig spørsmål du trenger svar på? n Har du lyst til å rette opp faglige mangler? n Ser du noe du vil forbedre, i oppfølging, koordinering og rehabilitering? n Skulle du gjerne gjort pasientens vei i SI mer smidig? n Vil du være sikker på at du gjør det som er best for pasienten? n Har du fått et oppdrag du er usikker på hvordan du skal løse? Denne brosjyren viser hva Avdeling for kunnskapsstøtte kan bidra med når du har behov for pålitelig og relevant kunnskap til møtet med pasienten. Vi skal bidra til at: n Alle ansatte i SI har grunnleggende ferdigheter i kunnskapsbasert praksis n Faglig praksis i divisjonene er kunnskapsbasert og felles så langt mulig n Alle pasienter kan delta i beslutninger om egen helse og sykdom etter eget ønske Vi vet at hverdagen er svært travel kanskje kan vi gjøre noe av den litt enklere for deg. Vennlig hilsen Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Avd. sjef, Avd. for kunnskapsstøtte Stabsområde helse, Sykehuset Innlandet Hva byr vi på? I denne brosjyren kan du lese om: Side 4: Side 5: Side 6: Side 7: Side 8: Side 9: Avdeling for kunnskapsstøtte Hvem, hva, hvor og hvorfor Bibliotektjenesten Finn kunnskap på sekundet eller fordyp deg i en ledig stund Pasientdokumentasjon Tydelig dokumentasjon, trygge pasienter Samordning av prosedyrer Fra prosedyrekaos til orden i SI-sakene Behandlingslinjer Oversiktlig praksis - fra hjem og tilbake til hjem Flere felles verktøy Praksis som tåler nettets lys Side 10: EviCare Pasientjournal med nogo attåt Side 11: Kunnskapsegget Når toppen teller Side 12: Kunnskapsbasert praksis i SI Møt utfordringene med en trekløver Side 13: Regionsfunksjon for kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte i Helse og Sør-Øst Side 14: Spørsmål og svar Side 15: Månedens kunnskapsblomst Direktørenes honnør 2

3 Gi meg noen eksempler! I SI kan vi være stolte over hvordan vi i nasjonal sam menheng har gått først i å utvikle kunnskapsbasert praksis. Vi har mange gode eksempler å vise til! Her er noen få: «Ved et litteratursøk knyttet til undervisning i kunnskapsbasert praksis fant vi at ved akutt pankreatitt er parenteral ernæring det vi ofte bruker i praksis, mens kvalitetsvurdert forskning viser at enteral ernæring og ernæringssonde er bedre. Nå innfører vi ny og bedre praksis!» «I SIs divisjoner har den vanlige oppfatningen vært at barn som har operert mandlene skal ha kalde drikker postoperativt. Som følge av kravene om at de veiledende behandlingsplanene skal være kunnskapsbaserte innhentet bibliotektjenesten forskning til oss. Det vi fant ut var at kalde drikker ikke var nødvendig. Den nyeste behandlingsplanen anbefaler derfor romtemperert drikke postoperativt. Planen sørger for at den nye praksisen settes ut i livet i hele SI». «Behandlingslinjen for sped- og småbarn av foreldre med rusproblemer har ført til at alle kommunene i Nord- Gudbrandsdal, tre kommuner i Vest-Oppland, og BUP Lille hammer nå går gjennom hvilke typer kompetanse de har til sammen, og hvilke de ikke har, slik at de målrettet kan skaffe seg kunnskapene de trenger for å gi pasientene riktig behandling». «Vi skulle lage en prosedyre for mottak av nyfødte premature barn, og barn med abstinens. I stedet for å lage en ren sykepleieprosedyre ble det naturlig å lage en tverrfaglig prosedyre. Prose dyren blir støttet med gode verktøy for observasjoner og vil bli delt med alle nyfødtintensiv-avdelinger i Norge». z 3

4 Om Avdeling for kunnskapsstøtte Hvorfor en egen avdeling? Avdelingen ble opprettet i august 2010 da bibliotektjenesten, EDS og andre tiltak presentert i denne brosjyren ble slått sammen i én avdeling. Utgangspunktet var at alle divisjoner skulle styrke kunnskapsbasert praksis, et fokusområde for SI siden Avdelingen skal støtte de ansatte ved å bidra til kvalitetsarbeid som kommer alle divisjoner til gode. Hva er rollen i SI? Avdelingens ansatte skal bidra til at faglig praksis i SI er samordnet og holder høy faglig kvalitet. Forskjellig praksis kan være godt begrunnet, men ofte er ulikheten et signal om at kvaliteten kunne vært bedre. De ansatte i avdelingen koordinerer ulike faglige initiativer i divisjonene for at de skal komme alle ansatte til gode. Vi har erfart at fag miljøene i SIs divisjoner både vil og kan bygge gode faglige fellesskap. Vi har også erfart at det er mulig både å sette i gang og fremskynde slike fellesskap gjennom samarbeid om konkrete fagprosjekter. I divisjonene har ansatte initiativ og gode ideer til arbeid som kan komme alle divisjoner til gode. Slike initiativer vil vi gjerne støtte. Hvem arbeider i avdelingen? Ansatte i avdelingen er plassert i alle divisjoner i gjennomsnitt har hvert sykehus i SI halvannet årsverk fra avdelingen hos seg. I alt er 25 personer i forskjellige stillingsbrøker ansatt i avdelingen, to tredeler i deltid. Arbeidet finansieres av både eksterne og interne midler. Omlag halvparten av de ansatte er sykepleiere, en tredjedel er bibliotekarer, de øvrige er leger, vernepleier, fysioterapeut og en er brukerrepresentant. Enkelte arbeider klinisk i sin andre stillingsbrøk og de fleste har andre arbeidsoppgaver ute i divisjonene. Omlag halvparten har eller gjennomfører mastergrad eller PhD. Samtlige er skolert i verktøy innenfor kunnskapsbasert praksis. Er vi synlige nok og bidrar vi der vi bør i din divisjon? med OUS opprettet et nasjonalt nettverk for å dele mer. Hva er målet? Arbeidet til avdelingen er forankret i hva som er etterspurt blant de ansatte, i SI og Helse Sør-Øst sine styringsdoku menter, i SIs ledergruppe, i lovverk og i nasjonale føringer. Vi er alle divisjoners og alle ansattes avdeling. Målet er felles: Enda bedre faglig praksis. Hva kommer? Eksterne midler er bevilget til to store samhandlingsprosjekter som involverer SIs behandlingslinjer. Vi oppretter en nettside som gjør det mulig å følge fremdriften for alle avdelingens ansvarsområder fortløpende, på internett. Vi styrker samarbeidet med høgskolene. Overgangen til digitale bibliotektjenester fortsetter. Hva trenger du mest? Skal vi gjøre noe med informasjonen vi deler ut til pasientene, anskaffe tilgang til flere kunnskapskilder, eller styrke det vi allerede har? Har du en gode ideer for hvordan vi kan komme videre? Avdelingssjef Øystein Eiring hører gjerne dine tanker og innspill: oystein.eiring@sykehuset-innlandet.no Ønsker du mer informasjon? n Gå inn på og klikk på «Fagressursportalen» i venstremargen! Hva med de SI samarbeider med? Avdelingen skal bidra til at alle 8000 ansatte i divisjonene arbeider kunnskapsbasert i pasientmøtet. Vi er pådrivere for større åpenhet om egen praksis både i SI og nasjonalt. Vi er for mer deling av kunnskapsverktøy mellom foretakene, med befolkning og kommuner, og har sammen Foto: istockphoto 4

5 Bibliotektjenesten Finn kunnskap på sekundet eller fordyp deg i en ledig stund Hva er SIs bibliotektjeneste? Bibliotektjenesten er for alle ansatte i SI. Bibliotekarene tilbyr deg sin kompetanse, og SIs samlinger av bøker, tidsskrifter og data baser. Kanskje trenger du kunnskap å bruke i pasientarbeidet, eller hjelp til å finne artikler du skal bruke i forskning, etter- og videreutdanning? På nettsidene finner du tidsskrifter og andre kunnskapsressurser vi har kjøpt tilgang til, som NEL og ressurser fra forlagene Elsevier, Springer, Wiley og Sage. Mer informasjon om ressur sene finner du på bibliotek-tjenestens sider på intra- og internett. Du kan be oss om undervisning vi kommer gjerne til din avdeling for å presentere bibliotektjenesten og vise hvor dan du finner tidsskrifter og andre ressurser i fulltekst. Spør oss om hvilke kurs vi tilbyr! Vi forsøker å tilpasse kursene slik at du som deltar lærer nettopp det du trenger. SIs bibliotektjeneste er kjent for sin kompetanse i kunnskapsbasert praksis. Bibliotekarene i SI bemanner følgende sykehus minst to dager i uken: Elverum, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Reinsvoll og Sanderud. Ansatte på enheter uten bibliotekar er like velkomne. Du kan kontakte oss på telefon og e-post, eller bruk kontaktskjemaet på internettsidene våre. Hva kan du få hjelp til? n Få et skreddersydd kunnskapsgrunnlag n Bestille artikler n Søke etter artikler, bøker og annen litteratur n Referansehåndtering Hovedbibliotekar (Sanderud): n Elin Opheim, telefon n bibliotek.sanderud@ sykehuset-innlandet.no Gjøvik: n Elin Undeli, telefon n gjovik.bibliotek@sykehuset-innlandet.no Hamar: n Liv-Elin Hansen, telefon n bibliotek_eh@sykehuset-innlandet.no Lillehammer: n Laurits Thomas Rasmussen, tlf n Lauritsthomas.rasmussen@ sykehuset-innlandet.no Elverum: n Endre Aas, telefon n bibliotek_eh@sykehuset-innlandet.no Alle divisjoner: n Monica Stolt Pedersen, tlf n monica.stolt.pedersen@ sykehuset-innlandet.no Reinsvoll: n Anett Dokken, telefon n biblioteket.reinsvoll@ sykehuset-innlandet.no n Kurs og opplæring til fagfolk og ledere Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsegget Litteratursøk Elektroniske tidsskrifter Skreddersydde opplegg etter ønske n Systematiske søk til bruk i kunnskapsbaserte fagprosedyrer behandlingslinjer veiledende behandlingsplaner Kunnskap er makt og stadig mer av den blir elektronisk (Foto:iStockphoto) 5

6 Pasientdokumentasjon (EDS) Tydelig dokumentasjon, trygge pasienter Hva er EDS? Vil du bruke pasientdokumentasjon til å forbedre kvali teten på behandling og pleie? Pasientdokumentasjon er å registrere observasjoner og funn når vi behandler og pleier pasienter. EDS står for elektronisk dokumentasjon av sykepleien og angår alle sykepleiere, hjelpepleiere og miljøarbeidere. EDS er integrert i elektronisk pasientjournal, DIPS. Sykepleiere i SI lager generelle, veiledende behandlingsplaner av høy kvalitet, som er felles for alle divi sjoner. De generelle planene skal gjøre det enklere å lage skredder sydde planer for enkeltpasienter, og gi dem indi vi duell sykepleie som er målrettet, forutsigbar og kon tinuer lig. Det er hovedsaklig sykepleiere lokalt i divisjonene som utvikler planene, veiledet av lokale råd givere med spesialkompetanse innen området EDS. Andre faggrupper deltar også når det er hen sikts messig. De ferdige planene gjelder alle SIs divi sjoner. På sikt er målet mer tverrfaglig dokumentasjon! Hva er EDS? Rådgivere i AKS med spesialkompetanse innen EDS, er godt i Vil du bruke pasientdokumentasjon til å forbedre kvaliteten på behandling og pleie? Pasientdokumentasjon er gang med systematiske kvalitetssamtaler på alle sengeposter og akuttmottak, der hensikten er å forbedre sykepleiedokumentasjonen i EPJ. Gode rutiner og gode verktøy skal sikre at å registrere observasjoner og funn når vi behandler og pleier pasienter. EDS står for elektronisk dokumentasjon dokumentasjon av sykepleie holder høy faglig, etisk og juridisk av sykepleien og angår alle sykepleiere, hjelpepleiere og kvalitet og skal så langt mulig være samkjørt i SI. Parallelt pågår miljøarbeidere. EDS er integrert i elektronisk pasientjournal, DIPS. det et regionalt standardiseringsprosjekt EDS, som Avdeling for kunnskapsstøtte deltar i. Kvalitetsarbeidet i sengepostene er verdifull Sykepleiere for SI, i SI men lager har generelle, også betydning veiledende inn i HSØ. behandlingsplaner av høy kvalitet, som er felles for alle divi sjoner. De Hvorfor? generelle planene skal gjøre det enklere å lage skreddersydde ledergruppa planer for i enkeltpasienter, SI i 2007 vedtok og å starte gi dem opp indi EDS, vi duell var Da det sykepleie for å sikre som forutsigbar er målrettet, og forutsigbar høy kvalitet og på kon sykepleien. tinuer lig. Men Det er det hovedsakelig er flere formål: sykepleiere lokalt i divisjonene som utvikler planene, veiledet av lokale råd givere med spesialkompetanse n Forenkle arbeidet innen med området pasientdokumentasjon EDS. Andre faggrupper n deltar Få til sikker også og når trygg det informasjonsflyt er hen sikts messig. mellom De ulike ferdige yrkesgrupper planene gjelder alle SIs divi sjoner. På sikt er målet mer tverrfaglig n Bidra til at alle som bistår pasienten jobber for samme mål dokumentasjon! n Sørge for at sykepleien er i tråd med beste kunnskap Hvorfor? n Sørge for at sykepleien følger faglige, etiske og juridiske krav Da ledergruppa i SI i 2007 vedtok å starte opp EDS, var n det Sørge for å for sikre at pleien forutsigbar pasienten og høy får kvalitet er skreddersydd på sykepleien. og sammenhengende Men det er flere formål: Hva n Forenkle kan jeg arbeidet få hjelp med til? pasientdokumentasjon Hjelp til å vurdere om faglige mangler og forbedringer n Få til sikker og trygg informasjonsflyt mellom ulike yrkesgrupper Veiledning til alle som lager og oppdaterer veiledende kan møtes med veiledende behandlingsplaner n Bidra til at alle som bistår pasienten jobber for samme behandlingsplaner mål slik at de holder høy kvalitet Hjelp til å vurdere kvaliteten på eksisterende pasientn Sørge for at sykepleien er i tråd med beste kunnskap dokumentasjon n Sørge for at sykepleien følger faglige, etiske og juridiske krav n Sørge for at pleien pasienten får er skreddersydd og sammenhengende 6 n Opplæring i kunnskapsbasert praksis gjennom praktisk arbeid med de veiledende behandlingsplanene n Undervisning og støtte i bruk av EDS, behandlingsplaner og kodeverk. Workshops og repetisjonskurs for fagsykepleiere. n Hjelp til å bruke EDS-prosedyrer og dokumenter n Opplæring i hvordan du kan bruke EDS og behandlingsplaner i lokalt kvalitetsarbeid Pasientdokumentasjon (EDS) Tydelig dokumentasjon, trygge pasienter n Oppdatering og fagdiskusjoner gjennom faste EDSforum og e-læringskurs n Undervisning og støtte i bruk av EDS, behandlingsplaner Alle sykehusene har en ansatt i halv stilling: og kodeverk. Workshops og repetisjonskurs for fagsykepleiere. Fagleder EDS: n Helene Sundmoen Bjerkestrand, n Hjelp til å bruke EDS-prosedyrer og dokumenter telefon n Opplæring n i hvordan helene.bjerkestrand@sykehuset-innlandet.no du kan bruke EDS og behandlingsplaner i lokalt kvalitetsarbeid Elverum og Hamar: n Oppdatering og fagdiskusjoner gjennom faste EDSforum og e-læringskurs n Randi Bing, telefon n randi.bing@sykehuset-innlandet.no Hvem kan Gjøvik jeg og henvende Lillehammer meg til? n Kristin Kolloen, telefon Alle sykehusene har en ansatt i halv stilling: n kristin.kolloen@sykehuset-innlandet.no Fagleder EDS: Kongsvinger: n Helene Sundmoen Bjerkestrand, n Anne telefon Hilde 907 Skramstad n Kontor: helene.bjerkestrand@ (628) 87341, mob: n Anne.hilde.skramstad@sykehuset-innlandet.no sykehuset-innlandet.no Elverum og Hamar: Tynset: n Randi Bing, telefon n Hilde Brandsnes, telefon n randi.bing@sykehuset-innlandet.no n hilde.brandsnes@sykehuset-innlandet.no Gjøvik: Sanderud: n Kristin Kolloen, telefon n Anita Øvre Dobloug, telefon n kristin.kolloen@sykehuset-innlandet.no n anita.ovre.dobloug@sykehuset-innlandet.no VBP Kongsvinger: Forvaltning: n Somatikk: Anne Marit Anne Hagen, Marit telefon Hagen n Psyk: anne.marit.hagen@sykehuset-innlandet.no Anita Øvre Dobloug Sanderud: n Anita Øvre Dobloug, telefon n anita.ovre.dobloug@ sykehuset-innlandet.no

7 Samordning av prosedyrer Fra prosedyrekaos til orden i SI-sakene Hvorfor samordne? Har du ønsket deg enkel tilgang til fagprosedyrer du kan stole på? Ledergruppa i SI har vedtatt at sykepleieprosedyrer i SI skal være felles og opprettet Prosjekt sykepleiefaglige prosedyrer (PSP). Prosjektet begynte i 2012 og skal gå over to år. Prosedyrene skal publiseres i en enkel håndbok på internett. dette vil gi økt kvalitetssikring og på sikt gi forbedringer for alle fagprosedyrer i SI. Hva består samordningen i? I dag har divisjonene flere tusen faglige prosedyrer som er uoversiktlige, ofte vanskelige å finne, og av varierende kvalitet. Mange er ikke oppdatert på flere år. PSP-prosjektet skal sammen med ryddeprosjektet Orden i eget hus bistå divisjonene i å rydde i prosedyrene gjennom en klar arbeidsdeling: Først bistår Orden i eget hus internt i divisjonene slik at hver divisjon har så få prosedyrer som mulig. Deretter bistår PSP fagmiljøene i å bestemme felles, overordnede fagprosedyrer som gjelder samtlige divisjoner. Der det er mulig, skal SI benytte kunnskapsbaserte fagprosedyrer utviklet i det nasjonale prosedyrenettverket. Målet er en felles, brukervennlig samling av sykepleiefaglige prosedyrer med høy kvalitet. PSP omfatter i dag kun de sykepleiefaglige prosedyrene. Prosjektleder PSP n Monica Solberg, telefon n monica.solberg@sykehuset-innlandet. Prosjektmedarbeider n Ada Valle Huuse n adavalle.huuse@sykehuset-innlandet.no Prosjektmedarbeider n Simone Kienlin, telefon n simone.kienlin@sykehuset-innlandet.no Ved å ha felles, oppdaterte sykepleiefaglige prosedyrer kan vi sammen: n Sikre at pasientene får behandling og pleie som holder høy kvalitet n Legge bedre til rette for samhandling n Være åpne om vår praksis Håndboka SIs prosedyrer på alle fagområder skal inn i en enkel håndbok på internett, kalt Håndboka. Håndboka kan brukes både på pc, nettbrett og smarttelefon. Håndboka er et pilotprosjekt der SI og det nasjonale Helsebiblioteket samarbeider om en løsning hele landet kan dra nytte av. Den nye løsningen skal være klar til bruk i løpet av Håndboka vil på sikt inneholde også behandlingslinjer og litteratursøk. Håndboka skal gjøre det lett å slå opp i prosedyrene. Håndboka: Prosjektleder Rådgiver/sykepleier n Birgit Hovde, telefon n birgit.hovde@sykehuset-innlandet.no 7

8 Behandlingslinjer Oversiktlig praksis fra hjem og tilbake til hjem Hva er behandlingslinjer? Har du opplevd at pasientens vei gjennom helse tjenesten ble lite effektiv? Behandlingslinjer er nettbaserte verktøy du kan bruke når du vil sørge for bedre pasientflyt og samhandling. Linjene beskriver hva som er god praksis, og hva divisjonene forventer av de som er involvert i pasienten. Behandlingslinjer (BHL) er en stor satsning som involverer alle foretak i hele Helse Sør-Øst. Høgskoler, kommuner og fylkesmenn er involvert. Behandlingslinjene finner du under en egen knapp på I Helse Sør-Øst er SI kjent for å lage kunnskapsbaserte behandlingslinjer og for at vi prioriterer å involvere brukere og kommunene. Hvilke linjer fins? SIs divisjoner har nå felles linjer for n KOLS n ADHD hos barn og unge n Strabisme (skjeling) hos barn og unge n ECT n Akutt delirium hos eldre n Demens n Sped- og småbarn av foreldre med rusproblemer eller psykiske vansker, og gravide med rusproblemer eller psykiske vansker n Helse- og sosialtjenestelovens kapittel 9 (bruk av tvang overfor psykisk utviklingshemmede). Hva gjør linjene for meg? n Du kan være trygg på at du følger beste praksis som er bestemt for alle divisjoner n Linjene gir rask tilgang til pålitelig og dokumentert informasjon n Linjene inkluderer prosedyrer og veiledende behandlingsplaner slik at alt henger godt sammen Hva kan jeg få hjelp til? n Støtte i hele prosessen fra idé til ferdig linje n Litteratursøk fra bibliotektjenesten n Bistand til å utvikle prosedyrer og veiledende behandlingsplaner inkludert i linja n Hjelp til å få med brukerrepresentanter og kommuner n Støtte til implementering og evaluering Divisjonene deler i dag på ett årsverk i AKS satt av til å bistå grupper som utvikler og oppdaterer behandlingslinjer. Ta kontakt med det relevante fagrådet dersom du ønsker å bidra til en behandlingslinje. Flere fagmiljøer utvikler nye behandlingslinjer. Hvorfor behandlingslinjer? n Tydeliggjør roller og oppgaver for alle involverte i hele pasientforløpet n Gjør det enklere å samhandle og være koordinerte på tvers av yrker og helsenivåer n Kvalitetssikrer arbeidet n Gir mer effektiv bruk av ressurser n Forbedrer rutinene for henvisning n Reduserer tiden fra henvisning til undersøkelse n Kan bidra til dedikerte operasjonsdager Du kan laste ned behandlingslinger som en snarvei på iphone og ipad. Prosessleder n Grethe Hvithammer, telefon n grethe.hvithammer@ sykehuset-innlandet.no n Utgangspunkt for å kartlegge, planlegge og heve kompetanse 8

9 Flere felles verktøy Praksis som tåler nettets lys Kunnskapsbaserte fagprosedyrer på internett SI har sammen med OUS tatt initiativ til at norske foretak utvikler fagprosedyrer etter en kvalitetssikret prosess, og deler sine prosedyrer åpent på internett. Det er mer effektivt enn at en rekke miljøer lager halvgode prosedyrer om samme tema. SI deltar gjennom at fagmiljøer i divisjonene utvikler kunnskapsbaserte, faglige prosedyrer som er felles for alle divisjoner. Arbeidet inkluderer fagprosedyrer fra alle fagområder, også tverrfaglige. Gruppene får støtte fra prosjektleder i Avdeling for kunnskapsstøtte, og en av bibliotekarene henter inn kunnskapen som trengs. Prosedyrene ansatte i SI lager deler vi med hele landet, i et forpliktende nasjonalt nettverk som andre foretak har sluttet seg til i rekordtempo. Dermed kan vi også fritt benytte gode prosedyrer utviklet i andre foretak. Prosedyrene publiserer vi på Helsebiblioteket. Antall ferdige prosedyrer er passert 50, og nye 50 er på vei. Alle er utviklet innenfor nettverket og mange flere kommer! Når prosedyrene ligger på internett gir vi fastleger, kommunehelsetjenesten, pasienter og pårørende innsyn. SI-prosedyrene finner du her: Alle prosedyrene i nettverket finner du her: Fagprosedyrer Hva kan vi bidra med? n Du får oppdaterte fagprosedyrer som beskriver god behandling og pleie i tråd med pålitelig kunnskap n Likeverdige tjenester på tvers av divisjonene n Enklere å dokumentere at du har gitt god behandling Hva kan du få hjelp til? n Innføring i hvordan du kan lage kunnskapsbaserte prosedyrer n Bestilling og gjennomgang av litteratursøk n Veiledning i kritisk granskning av forskning n Veiledning underveis i arbeidsprosessen Hva er Fagressursportalen? I venstremargen på ligger Fagressursportalen, en faglig nettside for SIs ansatte. Nettsiden til Avdeling for Kunnskapsstøtte finner du under fanen avdelinger på Sykehuset Innlandets forside. Hva får jeg? På nettsiden får du råd og veiledning i å finne og bruke oppdatert kunnskap. Nettsidene viser hva SI gjør på fokusområdet kunnskapsbasert praksis, og hvordan du kan få hjelp. Portalen inneholder også en enkel håndbok i implementering. Mini-HTA Prosessleder n Hanne kristine Lundby, tlf n hanne.kristine.lundby@ sykehuset-innlandet.no Bibliotekar n Hanne Elise Rustlie, telefon n hanne.rustlie@sykehuset-innlandet.no Hva er mini-hta? Har du vært i tvil om en ny behandlingsform er verdt prisen, eller om den passer lokalt? Mini-HTA er en forkortelse for health technology assessment, en metode som skal gjøre det lettere å ta gode beslutninger når vi lurer på om en ny behandlingsmetode skal innføres. Verktøyet gjør det mulig systematisk å vurdere effekten, sikkerheten og kostnadene før fagmiljøer innfører tiltaket. Alle foretakene i Helse Sør-Øst skal innføre mini-hta som metode i n Hjelp til å lage pasientinformasjon som skal ledsage prosedyren 9

10 EviCare Pasientjournal med nogo attåt Hva er EviCare? Har du noen gang ønsket deg kunnskapsstøtte direkte i pasientjournalen? EviCare er et forsknings- og innovasjonsprosjekt som skal gi kunnskapsbaserte anbefalinger som hjelper deg som tar beslutninger, i pasientmøtet. Forkortelsen står for «Evidence-based guidelines as decision support at the point of care». SI ved administrerende direktør eier programmet. Det skal gi nyttige, elektroniske verktøy, fem doktorgrader og en bunke vitenskapelige publikasjoner. De praktiske verktøyene er viktigst! I tillegg til SI deltar NTNU, DIPS og Nasjonalt kunnskapssenter. Prosjektet får økonomisk støtte fra Norges forskningsråd og er et av landets største forskningsprogrammer innenfor klinisk beslutningsstøtte. Hvorfor? For å ta gode beslutninger sammen med pasienten, må vi ha pålitelig kunnskap. Men det er ikke nok at den er pålitelig, i tillegg må kunnskapen være der når vi trenger den, der hvor vi trenger den, og slik at den passer med enkeltpasienten. Det betyr at kunnskapen må finnes i pasientjournalen, og da i en enklere fasong enn vitenskapelige artikler eller retningslinjer. Hva gjør dere for meg? SI deltar i EviCare med doktorgradsstipendiat og veileder. De skal finne ut hvordan vi best mulig kan presentere kunnskapsbaserte, faglige anbefalinger, sammen med informasjon om den enkelte pasient, inne i pasientjournalen. Målet er å sette helsepersonell i stand til å ta kunnskapsbaserte beslutninger i pasientmøtet. Høsten 2013 skal prosjektet etter planen sørge for at den nye beslutningsstøtten er tilgjengelig i norske sykehus og kan testes ut. Hva kan jeg få? n Nye hjelpemidler for å hjelpe enkeltpasienter, når prosjektet er ferdig n Ny kunnskap om beslutningsstøtte n Mulighet til å delta i utprøving av dette og andre verktøy som SI utvikler Gjøvik / alle divisjoner n Per Olav Vandvik n per.olav.vandvik@sykehuset-innlandet.no PhD-stipendiat er Linn Brandt på Gjøvik. Målet for EviCare-prosjektet er å bringe frisk kunnskap helt frem til pasientmøtet (Foto: istockphoto) 10

11 Kunnskapsegget Når toppen teller Hva er Kunnskapsegget? Vil du slippe å lete på mange ulike nettsider etter kunnskap? Kunnskapsegget er en søkemotor som samler mange kunnskapskilder på ett sted. På øverste nivå i Egget ligger fagprosedyrer og behandlingslinjer som er felles for alle divisjoner i SI. På neste nivå i Egget finner du kunnskapsbaserte oppslagsverk. På hylle tre og fire ligger oppsummeringer av forskning, veiledere og retningslinjer. Nederst i Egget ligger vitenskapelige artikler som ikke er kvalitetsvurdert. Jo høyere opp i Egget desto mer lettlest, pålitelig og relevant! Hva får jeg? n Mulighet til å finne svar på spørsmål n Du kan bruke Kunnskapsegget.no når du vil, hvor du vil, på hvilken måte du vil! n Mulighet til å gi respons om hva vi bør forbedre n Du kan tipse oss om andre kunnskapskilder du vil ha med i Egget n Du kan melde deg som utprøver Kodeverk og legemidler vil være søkbare i det nye kunnskapsegget. Hvorfor et Egg? Kunnskapen du trenger for å gjøre en god jobb ligger i stadig større grad på nettet: på det åpne nettet, på Helsebiblioteket, eller via betalte tilganger fra SI. Ideen bak Egget er å samle alt, og sørge for at det mest relevante, pålitelige og lettleste ligger øverst. Finner du ikke svar på øverste nivå, prøver du nivået under. Nettredaktør i SI, Kommunikasjonsavdelingen n Geir Kristian Lund n geir.kristian.lund@sykehuset-innlandet.no Spesialbibliotekar på Elverum n Endre Aas n endre.aas@sykehuset-innlandet.no Egget har fått innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst og er laget av i samarbeid med interaksjons- og designfirmaet Halogen. Egget er tilgjengelig på flere platformer og målet er å ta det i bruk i hele regionen. Kunnskapsegget bygger på den såkalte 6S-modellen (Haynes RB, 2009 norsk oversettelse Eiring Ø, 2009) Kunnskapsegget blir tilgjengelig på flere platformer, også ipad & ipad mini. 11

12 Om kunnskapsbasert praksis i SIs divisjoner Kunnskapsbasert praksis starter med faglig tvil, faglige mangler og faglige spørsmål. Du kan melde tvil, mangler og spørsmål direkte til de ansatte som er nevnt i denne brosjyren. Kunnskapsbasert praksis betegner ulike former for kvalitetsarbeid som alle benytter den samme grunnleggende modellen. Trekløveret har vært et mål for pasientarbeidet i divisjonene siden 2005 og er godt kjent av mange: sammen med pasienten. Og det er å benytte sine egne erfaringer, evne til å skape en god relasjon, og sin menneskekunnskap. De aller fleste er enige i at kunnskap fra de tre kildene er viktige, men hva betyr det konkret? I alle divisjoner viser ildsjeler hva kunnskapsbasert praksis kan være. Flere av tilnærmingene de bruker er internasjonale, andre har vi i SI utviklet selv. Mange ansatte har lært seg å bruke sirkelen. Sirkel-metoden kan være krevende, dersom hver enkelt skal finne og evaluere all kunnskapen selv. Ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte bidrar derfor til ulike «snarveier». Du slipper både å lete og kritisk vurdere når du benytter SIs n Kunnskapsbaserte fagprosedyrer n Kunnskapsbaserte, veiledende behandlingsplaner n Kunnskapsbaserte behandlingslinjer n Kunnskapsegget, som presenterer de mest effektive kunnskapskildene øverst n Raske litteratursøk fra bibliotektjenesten Å jobbe kunnskapsbasert er å bruke kunnskap fra tre likeverdige kilder: Pasienten du har foran deg, din egen erfaring og internasjonal oppsummert forskningskunnskap. Målet er bedre faglig praksis! Å jobbe kunnskapsbasert er å velge de beste blant millioner av forskningsartikler fra hele verden som sitt kunnskapsgrunnlag. Det er å være lydhør overfor pasientens kunnskaper og preferanser, og ta gode beslutninger Men å reflektere er fortsatt nødvendig! For å bruke snarveiene på en god måte trengs grunnleggende kunnskaper om kunnskapsbasert praksis. Internasjonalt fins det nyttige virkemidler som ingen i SIs divisjoner har tatt i bruk enda. Et eksempel er beslutningsstøtte for pasienter. Slike verktøy hjelper helsepersonell og pasienter til å ta gode valg sammen, ved systematisk å sammenligne alle alternativer etter samme kriterier. De kriteriene som er viktigst for pasienten, teller mest. Hva blir resultatet? En praksis som ikke bare handler om kunnskap, men i like stor grad pasientens verdier. Avdeling for kunnskapsstøtte kan gi tips til ansatte som ønsker å prøve ut nye tilnærminger for å forbedre praksis. Sirkel-modellen er viktig å kjenne til. 12

13 Regionsansvar for kunnskapsstøtte i Helse Sør-Øst Avdeling for kunnskapsstøtte har fra 2013 øremerkede midler bevilget av Helse Sør-Øst for å støtte god bruk av kunnskap i hele regionen. Avdelingen og SI fikk ansvaret etter å ha utmerket seg nasjonalt i sitt arbeid med å støtte kunnskapsbasert praksis. Oppgavene i regionene bygger direkte på hvordan avdelingen i dag støtter de ansatte i Sykehuset Innlandet. I 2013 består det regionale arbeidet i følgende oppgaver: Koordinering av biblioteksarbeid i Helse Sør-Øst. Sykehuset Innlandet skal gjennom sin regionale funksjon bidra til høyere kvalitet på litteratursøk og mer effektiv ressursutnyttelse gjennom å koordinere arbeidet. Vi bidrar til at bibliotekarene ikke gjør dobbeltarbeid, og sikrer og videreutvikler en felles, kvalitetssikret prosess for å innhente kunnskapsgrunnlag. Integrasjon av kunnskapsverktøy. Sykehuset Innlandet skal i utøvelsen av sin regionale funksjon bidra til at kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte integreres tydelig i de verktøy for mer kunnskapsbasert praksis som benyttes i foretakene. Vi fremmer en modell som innebærer at faglige prosedyrer, behandlingslinjer og veiledende behandlingsplaner henger godt sammen både i form og innhold. n En rekke ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte bidrar til regionsansvaret. PhDc Kari Nytrøen, cand. san Jette Foss og dr. med Brynjar Landmark har arbeidet som sine hovedoppgaver. Deling og tilgjengeliggjøring. Sykehuset Innlandet skal gjennom sin regionale funksjon bidra til å etablere IKTløsninger som sikrer deling, tilgjengeliggjøring og integrasjon av kunnskapsgrunnlag for helsetjenester. Vi bidrar til nye og brukervennlige løsninger for formidling av kunnskap, som Kunnskapsegget og Håndboka. Metodeutvikling. Sykehuset Innlandet skal som en del av sin regionale funksjon være landsledende eksperter på å innhente et pasientsentrert grunnlag for beslutninger. Vi utvikler verktøy som svarer på pasienter og klinikeres behov for støtte i vanskelige beslutninger, som integrerer kunnskap om alternativene, og gir plass for pasientenes verdier. Brukermedvirkning. Sykehuset Innlandet skal bidra til systematisk bruk av kunnskap i praksis gjennom å supplere tradisjonelle implementeringsmodeller med å arbeidsformer der pasienter er involvert i alle ledd av kunnskapskjeden. Implementering. Sykehuset Innlandet skal bidra til å øke bevisstheten om behovet for en mer kunnskapsbasert praksis, som er en forutsetning for implementering. Kompetanseheving. Sykehuset Innlandet skal gjennom sin regionale funksjon heve kompetansen i å innhente, dele og bruke kunnskap over hele Helse Sør-Øst, slik at tjenestene holder høyere kvalitet og innebærer mer effektiv bruk av ressurser. Vi arrangerer kurs for ansatte i Helse Sør-Øst om kunnskaps- og verdibasert praksis. Helse Sør-Øst består av ti helseforetak. I tillegg har fem sykehus driftsavtale Spesialrådgiver n Kari Nytrøen, tlf n knytroen@sykehuset-innlandet.no Undervisningsleder n Jette Foss, tlf n jette.foss@sykehuset-innlandet.no Medisinsk rådgiver n Brynjar Landmark n brynjar.landmark@sykehuset-innlandet.no 13

14 Spørsmål og svar Er kunnskapsbasert praksis vanskelig? Noe er lett, og noe er mer utfordrende. Nesten ingen av oss lærte ferdighetene i utdanningen, men den gode nyheten er at alt kan læres. Har du et faglig spørsmål, en tvil eller en mangel du vil gripe fatt i, så kan vi hjelpe deg med fortsettelsen. Verktøy for kunnskapsbasert praksis, hva er det? De viktigste praktiske verktøyene for ansatte er kunnskapsbaserte prosedyrer, behandlingsplaner og behandlingslinjer. «Sirkelen» er en metode helsepersonell kan benytte for å jobbe kunnskapsbasert. Et sentralt hjelpemiddel for ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte er AGREE-verktøyet, som er en internasjonal metode for å lage gode faglige anbefalinger. Vi benytter 6S-modellen for å finne kortfattet, relevant og pålitelig kunnskap. GRADE er et nyttig hjelpemiddel for å vurdere forskning og lage gode anbefalinger. hjelper oss å vurdere forskning og lage anbefalinger. Du kan også benytte hjelpemidler for implementering. En ny type verktøy som er på vei inn i Norge er beslutningsstøtte for pasienter. Hva er sammenhengen mellom Avdeling for kunnskapsstøtte og Stab helse? Avdeling for kunnskapsstøtte er en av fem avdelinger i Stab helse, som ledes av fagdirektør Toril Kolås. De fem avdelingene skal samordne sine aktiviteter i en helhet og være godt koordinerte slik at kommunikasjon med og støtte til divisjonene henger godt sammen. Avdelingen samarbeider med Avdeling for ehelse og IKT om blant annet innovasjonsmiljøet Innolab. Hvordan henger kunnskapsbasert praksis sammen med andre tiltak som skal gi bedre kvalitet? Nasjonal helse- og omsorgsplan oppsummerer virkemidler for en mer kunnskapsbasert praksis slik: «Utdanning, kompetanseutvikling, forskning, innovasjon, kunnskapsoppsummeringer, bruk av teknologi, kvalitetssystemer og ledelse er sentrale virkemidler for en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste». Helse Sør-Øst har også klare forventninger om at ulike satsninger skal henge godt sammen: kunnskapsbasert praksis, samhandling, kvalitetsforbedringsarbeid, pasientsikkerhet, tilgang til kunnskapskilder, måling av kliniske resultater og behandlingslinjer må henge godt sammen, og ha samme mål: Reell forbedring av klinisk praksis. Hva er forskjellen på kunnskapsbasert praksis og forskning? Både mål og midler er forskjellige. Mens kunnskapsbasert praksis har bedre helsehjelp til pasientene som mål, har forskning som mål å finne ny kunnskap. Mens kunnskapsbasert praksis benytter ulike rammeverk for å finne og bruke kunnskap, bruker forskning vitenskapelig metode. Kunnskapsbasert praksis er et eget fagfelt. Er forskning særlig viktig i kunnskapsbasert praksis? Gamle definisjoner av kunnskapsbasert praksis ga forskning en særstilling. Slik er det ikke lenger: Kunnskap er viktig enten den kommer fra forskning, helsepersonell, pårørende eller pasient. Like viktig som kunnskapen er verdier: Når pasienter og helsepersonell må velge mellom alternativer med ulike fordeler og ulemper, er det verdiene som avgjør. Det er viktig å få frem og være åpen om enkeltpasientens verdier og her er det mye ugjort. Hvilken plass har faglig erfaring? SI har kloke og varme fagfolk med erfaring og kompetanse vi har stor respekt for. Mange ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte har direkte pasientarbeid og kjenner travelheten i sengeposter og poliklinikker jevnlig på kroppen. Vi vet at ingenting kan erstatte erfaring og vår rolle er å støtte opp under det gode arbeidet du gjør. Hvilken plass har pasientene? Pasientene er årsaken til at avdelingen eksisterer. Vi skal bidra til bedre faglig praksis gjennom å legge til rette for og støtte de ansatte i divisjonene. Avdelingen har god kontakt med Lærings- og mestringssenteret i SI, og trekker inn brukerrepresentanter i ulike sammenhenger, også som ansatte. Vi tok initiativ til og bidrar i prosjektet Helseinfo via folkebibliotek. Hvem finansierer arbeidet i Avdeling for kunnskapsstøtte? Avdelingens virksomhet finansieres i tillegg til grunnbudsjettet gjennom økonomiske midler fra i alt 10 øvrige finansieringskilder, herunder Helse Sør-Øst og Forskningsrådet. Hvordan er kunnskapsbasert praksis forankret i SI? Kunnskapsbasert praksis er en integrert del av kvalitetsstrategien til SI. Høsten 2013 skal ny strategi og handlingsplan for kunnskapsbasert praksis i SI styrebehandles. 14

15 Månedens kunnskapsblomst Direktørenes honnør Hver måned deles Månedens kunnskapsblomst ut i en av SIs divisjoner. Blomsten går til ansatte som har utmerket seg innenfor kunnskapsbasert praksis. Prisen er opprettet av adm. dir. Morten Lang-Ree. Det er divisjonsdirektørene som velger mellom gode kandidater og som deler ut prisen. Månedens Kunnskapsblomst til Divisjon Medisinsk Service. Noen divisjoner markerer med egen kunnskapskake. Månedens kunnskapsblomst på Kongsvinger. Månedens kunnskapsblomst i Divisjon hab/rehab. 15

16 Sykehuset Innlandet vi er der når du trenger oss. Sykehuset Innlandet HF har ansvar for å tilby spesialist helsetjenester til befolkningen i Hedmark og Oppland med ca innbyggere i 48 kommuner. Foretaket har også ansvar for Nes kommune i Akershus og delvis for området Røros/ Holtålen i Sør-Trøndelag. SI har om lag pasientkontakter pr år og er daglig i kontakt med primærhelsetjenesten i de 48 kommunene i Hedmark og Oppland. Pb. 104, 2381 Brumunddal Telefon Føtrykk: Sykehuset Innlandet. Trykk: Wittusen & Jensen