Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB Anbefalinger Gruppe 3 Kunnskapsbaserte metoder

Transkript

1 GRUPPE 1 AHUS Videreføre prosjektet allerede igangsatt ved akuttpsyk. avd. med fokus på tverrfaglig samarbeid samordning av praksis nye vurderingsverktøy som implementeres og følges opp med endringer. Igangsette noe lignende prosesser i andre avd., spes i avd. DPS. I poliklinikkene; starte med hva gjøes? hva er vi gode på? både i utredning hva kan standardiseres? } behandling hvordan måle? resultatmål Bruke nyetablert DPS-fagråd som utgangspunkt. Ta utgangspunkt i allerede etablerte fora; ukentlig vurdering for eksempel og legge fra veiledere; for eksempel for beh. av alvorlig depresjon, spiseforstyrrelser, schizofreni. Etablere arbeidsgrupper for de vanligste lidelser, velge behandlingsløp. NB samarbeid for hele divisjonen. Viktig å velge prosjekter hvor man avgrenser, er konkrete, setter konkrete mål, som følges. Ikke gaper over for mye på en gang og for generelt. Etablere faglig seminarforum ca månedlig, i utgangspunktet med avd. overlege og sjefspsykolger, på tvers av hele divisjon psykiatri, ledet/koordinert av d.sjef FoU-avd. Må forankres i ledelsen. GRUPPE 2 1. Diakonshjemmet vil undersøke på hvilken måte vi kan ha nytte av Håndboken for implementering 2. Vi har utviklet behandlingslinjer for tidlig psykose, har konkrete plan er om flere. Ser behovet for å arbeide mer med implementering. Vi mener dette er et godt verktøy for både pasienter og helsepersonell, men vi må stase mer på å vektlegge innføringen av det. Helhetlige pasientforløp vil kreve at vi samarbeider enda mer med kommunale tjenester og andre sykehusavdelinger utenfor eget foretak. Vi initierer samarbeidende instanser for å få dette til (fastleger/psykiske helsearbeidere osv) Arbeidet må forankres i ledelsen.

2 3. Sentralt på Diakonhjemmet er det for tiden å utvikle ny plattform som er mer tilgjengelig og attraktiv for pasienter/pårørende og helsepersonell og samarbeidspartnere. 4. Se pkt. 2. Krever mer samarbeid med kommunale tjenester og sykehusavd. utenfor eget foretak. 5. Helsepersonell under utdanning vil også kunne bidra til økt bevissthet rundt dette i praksisfeltet, når de er ute i kliniske praksisperioder. GRUPPE 3 1. Det er nødvendig å utforme tjenlige håndbok for implementering. Det påligger Hfet klart ansvar. 2. Det er nødvendig å sikre behandlingslinjer og foren???????? nasjonalt. 3. Enig 4. Det må være et forpliktende samarbeid/arena mellom fag/og brukere. En styrket organisering av denne problemstillingen i foretak. 5. Vi må bruke internundervisning skal foretakene inn i et samarbeid med høyskolene i grunnutdanningen. GRUPPE 4 Alt for mange dokumenter å forholde seg til å sette seg inn i. System/oversikt over viktige dokumenter som fagfolk må sette seg inn i. En person som arbeider med kvalitet viktig. De som skal bruke verktøyene må være med i prosessen, dvs brukermedvirkning. Når fagfolkene skal ta i bruk veiledere så er fagfolkene brukere. Hvordan motivere andre fagfolk til å ta i bruk nye veiledere en utfordring? Punktene er svevende og de fleste ligger utenfor vårt nivå. Punkt 4 ledelsesforankring ift implementering relevant og viktig. - viktig. Må ledelsesforankres. Burde være en person med ansvar for kvalitet som kan sile de dokumenter/veiledere som kommer. Langsiktig kompetanseplan m/fagfolk fra alle avd. og alle profesjoner lages. Arbeidet skal legges fram fast for ledelsesgruppa.

3 - Fast implementeringsdel bør legges i nye veilederne slik at man ikke trenger å finne opp kruttet på nytt. - Ledere på alle plan må ansvarliggjøres mer.. GRUPPE 5 1. Alle bør kjenne til Håndboken, i dag gjør ikke alle det. Foretak har andre systemer på kvalitetsutvikling som brukes. Brukerundervisning: Helse Fonna egen ansvarlig innen LMS. Det som er er ikke ansvarlig, men kan bli bedre. 2. Helse Vest (i mots. til Helse Midt) har i liten grad initiert helhetlige behandlingsforløp. Hvordan prioriterer Helse Vest dette?? hva som gjøres nasjonalt bør nedfelles lokalt 3. IKT-løsninger bør være enkle og brukervennlige, i dag er de ofte for kompliserte. Helse Vest må satse på felles system for ferd???? 4. Pkt. 4 må realiseres, slik er det ikke i dag. NB! Hvem er de sentrale aktørene? 5. I liten grad gjøres dette i dag. NOKUT (på høgskolenivå) forsøker imidlertid å ta tak i dette. NB: Gjelder alle pkt: Ordet bør bør i flere sammenhenger erstattes med ordet skal. GRUPPE 6 - Tilgjengelighet av materialet - Ledere må følge opp implementering sortere - Revisjoner journalinngang - Opplæringspakker - Implem. suicidalveiledere eksempel til etterfølgelse - Behandlingsveiledere bør forankres nasjonalt, pasientforløp må tilpasses lokalt. - Felles dataverktøy for hele helse-norge - Samarbeid utdanningsinstitusjoner - klinikk GRUPPE 7

4 1. Må gjøres kjent. Håndbok for impl. høres veldig kjedelig ut. MÅ ha et mer sexy navn. Må selges ut med noen apetittvekkere. Videreutvikles av NAKS, som trekker inn fagfolk og brukere fra sektoren. 2. Forløpsbeskrivelsene må utvikle i to retninger - større involvering fra alle berørte instanser (kommuner etc) - bredere pasientpopulasjon, ikke bare psykisk helseproblematikk, men også for pasienter med for eksempel rusproblemer. 3. Helsebiblioteket.no er bra. St. Olavs sitt system er dårlig! EQS må oppgraderes og gjøres tilgjengelig og søkbart. Gjøres tilgjengelig for alle i regionen. 4. Nasjonale aktører (Komp.sentra, Helsdir, NAKS) må inngå konkret samarbeid med RHFene om hvordan implementering skal foregå. RHFene må ta dette videre i sin linje. 5. JA! Utvikle relasjonene mellom St. Olavs og HIST, NTNU GRUPPE 8 Pkt. 3 er et pkt som vi har begrensede muligheter til å gå videre på En mulighet som det er erfaring med er å prioritere ansettelse av implementeringsrådgivere i organisasjonen. Sentralt: arbeidet er; å lære seg verktøyet, å bruke verktøyet og sjekke at det brukes eks. mini i diagnostisk arbeid. Implementeringsarbeidet må prioriteres. Håndbok for implementering kan med fordel følges opp av spesielt utvalgte rådgivere for implementering i organisasjonen. - Å utpeke oppdateringspersonell som har i oppgave å være tett på kunnskapsoppdateringen vil være en forsterking av implementeringsarbeidet. - Et???? arbeidsområde vil kunne være å få utvidet og enkel tilgang til IKT-baserte løsninger. HEMIT oppleves å være dysfunksjonelle i de fleste sammenhenger knyttet til dette. - Ledelsen bør ha en klar og samlet holdning om å drive virksomheten evidencebasert. 2. Det må utvikles system for hvordan bestillinger dvs pas.definerte behov for helsehjelpen er hovedfokus i implementeringens helhetlige pasientløp. 5. Vurderingspersonell i høgskoler og videreutdanning må ha etablert og regelmessig kontakt med klinikken.

5 GRUPPE 9 Hva skal vi gjøre for å få det til å virke i vårt område? Dette er gammelt nytt, litt lite ambisiøst. Bør Skal Er et en myte at vi ikke jobber kunnskapsbasert? Vi tror det. Veldig viktig å h inkludere 1. linjen i dette arbeidet. Rusfeltet er veldig politisert. Vi mangler forskning kunnskap Problemet er at implementeringsprosessen er konfliktfylt/ubehagelig, ofte med lite lederstøtte. Bekreftelse nødvendig Ansvar og myndighet for de sentrale aktørene må defineres bedre. Utvikle flere indikatorer eller mål på behandlingskvalitet/resultat Synliggjøre medarbeidere på enhetsnivå som er i endringsarbeid i for eksempel ledermøter Ta i bruk verktøy for tilbakemelding fra brukere på individnivå (skjema) GRUPPE 10 1) Man må gjøre seg kjent med håndboka, ikke nok kjennskap i dag. Implementering knyttet til ledelse, bruke lokale fora. I PIV HF hatt fokus gjennom egen fagdag og utbedre oppfølging lokalt/enheter. Laget egen rapport om forslag tiltak. 2) Må utvikles og tilpasses lokalt om det skal fungere i praksis og favne aktuelle aktører. Har eget prosjekt som heter Det gode behandlingsforløp. Lederforankring nødvendig. Må omfatte organisering, ansvarsdeling, samhandling og beskrivelse faglig innhold. 3) Har dette i noen grad i form av støtte i pasientadministrativt system og kliniske retningslinjer. Vi sliter med implementering ute på enhetene. Det har vært fokus på dette i høst, del av nyansattopplæring med mer. 4) Ja, men viktig med lokal forankring. 5) Enig, viktig å se på alle grunnutdannelser /Høyskole, universitet). Opprette samarbeidsorganer. Man bør på overordnet nivå etterse at utdanning dekker veiledning/retningslinjer. GRUPPE 11 6) Hvordan kan en formidle aktuell informasjon til organisasjonen! Kan organisasjonen være med å sile informasjon? a. Tilgjengelighet b. Organisasjonene må finner måter å implementere kunnskap c. Forskning/evaluering vier til eks. fra Asker (PUT)

6 d. Undervisning eks. IP forskjellige fra sykehus kommune felles e. Målbarhet/effekt resultatbevissthet kvalitetsindikatorsystemet f. Kople kvalitetsperspektivet opp mot kunnskap. Bruke de redskapene som foreligger. 7) - Inkludere kommunene brukerne a. Konkrete forløp Det er lagt en behandlingslinje for psykoselidelser og samarbeid med kommunen b. Felles behandlingslinjer kanskje c. Det å få brukerne til å stille forventninger og krav til organisasjonen (bør forankres nasjonalt. Må måle effekten. d. At andre har laget behandlingslinjer, kan bli tilgjengelig for andre 8) Få resultater mål effekt a. Bruker ift. ODHD Gjøre endring blir brukt oppdatert på behandlingen 9) Fikk oppskriften av Vibe. Viktige elementer i implementeringen. Aktiviserer pasienter for å stille spørsmål og for å kunne måle effekten. 5 Kommentarer: - Vanskelig å orientere seg i alle forskrifter osv - Skulle vært enklere å orientere seg! GRUPPE Leiinga i HF må sjå nærare på Handbok i implementering for å tilpasse lokale forhold. Kvalitetssikring følge retningslinjer. 2. Viktig med tilpassing lokalt, men også at det er nasjonalt regionalt forankra retningslinjer for ulike grupper. Konkretisering av organisering av pas.grupper. 3. Sikrar lik behandling Vere lett tilgjengelig for brukarane. 4. Enig. 5. Ja!

7 GRUPPE Lederne i psykisk helsevern Lovisenberg skal lese håndbok for implementering og ta den i bruk. 2. Behandlingslinjer bør utarbeides nasjonalt, helseforetak/sykehus må så få i oppdrag å tilpasse behandlingslinjene til egne forhold Psykisk helsevern Lovisenberg må utarbeide et system for implementering som tas i bruk når ny kunnskap skal innføres. GRUPPE 14 Støtte fagpersoner på det som er bra. Veiledere og eksisterende beh.linjer Veiledere brukes, men bruk og implementering må evalueres. Praksis, særlig etter endringer må evalueres. Evaluering må systematiseres å bli en automatisk innlagt del av endringsprosesser og drift. Svært viktig å sikre brukermedvirkning i evalueringsarbeidet. Lage refleksjonsrom for fagpersoner og brukere. Sikre fokus på gode spørsmål, også der vi kan risikere at svarene kan være vanskelige i forhold til vår drift. GRUPPE Avklaring av rolle og forutsetninger i implementeringsprosessen, av metoder, store????, kan i??????? direkte. 2. Motivasjon er viktig del å få implementert og kunnskap. - Ledere må ha kunnskap om endring, sette ting i system, infrastruktur i orden. - Må være forankret hos ledelsen, ikke bare hos ildsjeler - Må????? sentrale fagpersoner. 3. Må dokumentere og synliggjøre hva vi gjør på beh.nivå. Er det vi gjør arbeid med oppdatert kunnskap: evidens erfaring

8 bruker faglig system pasientforløp ADHD 4. Får brukergruppe som stiller krav ta i bruk nye prosedyrer/beh.opplegg/beh.. linje 5. Gode klinikere som gjøre en god jobb daglig. GRUPPE Håndbok for implementering Ingen diskusjon om at dette skal skje. 2. Behandlingslinjer. Kan sikre implementering og oppdatering av kunnskapsbaserte metoder innen fagfeltene. Skaper nødvendighet for og mulighet til oppdatert kunnskap som formidler til 3. IKT-løsninger Helsebiblioteket og tilgjengelighet på intranett av relevante kunnskapskilder. Tvinger seg fram i og med mer bevisste pasienter som vil ha best i test metoder. Pasienttilfredshetsmålinger og tjenesteerklæringer som basis for nettinformasjon? 4. Utarbeiding av implementeringsplaner for nasjonale retningslinjer. Viktig å sikre gjennomføring og kontinuerlig best-practice. Hvordan melde tilbake behov for sentral oppdatering? Hva med å utvikle et norsk NICE. Hvordan bestemme hva man skal tilby av behandling. Tjenesteerklæringer som basis for hva som prioriteres. 5. Undervisning i kunnskapsorientert praksis. Hvordan oppdatere personalet kontinuerlig? Hvordan sikre tilgjengelighet av kunnskapen? Systematisk opplæring. Kontinuerlig gjennomgang av best practice Sette av tid og ressurser til undervisning. GRUPPE 17 Ta i bruk SPC Inn på målekortet På bekostning av den kunstneriske frihet Pasientfeedback COR individuelt - - systematisk

9 Hvordan få frem forskningsdata som komplimenterer den tradisjonelle medisinske kunnskapen? Kunnskapsbasert praksis betyr å kunne velge ulike tilnærminger Nødvendig med en samlet modell for kvalitetsarkivet ved HFene, eks. ISO 9001, DDKM. Peer vevicur (??) er svært nyttig som endringsverktøy Ansvarliggjøring av egen standard. Serviceerklæring. Behandlingslinje. Utnytte Fagrådet enda bedre Enda sterke mandat. Konsekvensledelse brudd på standarden må medføre konsekvens for enkeltpasient. GRUPPE OK håndboken er ikke kjent per nå. Må ha en brukervennlig håndbok Holde fokus på dette vi tror det vil bidra til implementering 2. UNN har allerede et stort fokus på pasient forløp (Lean prosjektet) prosjekt foregår både i rus og psykiatriklinikker. Man må ha flere metodiske verktøy. Lean er en prosjektmetode som er relativt omfattende, men andre helseforetak bør se til UNN s resultater her. Akseptasjon for regionale forskjeller (verktøy) (nasjonalt/lokalt) 3. Prosedyrer rus/psyk sjekkeliste utredningsliste Helsebibliotek Ønsker videreutvikle IKT-verktøy Kvalitetsregister eks.???? NELL Elektroniske tilgjengelig tidsskrift Hjemmeside Up to date 4. Oppdr.dok/Årlig melding 5. Tett samarbeid med høgskole og Universitet Praksiskonsulentordningen videreutvikles E-læring/Telemed Samarbeid med brukere Utfordring for det kliniske feltet å bidra tilstrekkelig i undervisning på høgskole og universitet Støtte masterutdanning, men styre teama i masteroppgavene i større grad enn nå. Fokus på utdanningsprogrammer Større styring på utdanning/forskningspermisjoner

10 GRUPPE 19 - Sette av nødvendige ressurser/personer, tid - Tilgjengelighet til nye metodene via IT, undervisningsprogrammer, veiledere - Oppfølging gjennom intern revisjon - Bli enig om hva vi legger i kunnskapsbaserte metoder. NB: Veldig bra med forskning????? og pas.ønsker GRUPPE 20 ISO-sertifisering bør vurderes som en måte å bidra til at retningslinjer blir implementert. Implementering av retningslinjer og kunnskapsbasert praksis krever lederinvolvering på alle nivåer og kvalifiserte ledere. Kommunen må involveres ved implementeringen av ny kunnskap!