Espira Litlasund Årsplan

Transkript

1 Espira Litlasund Årsplan L I T L A S U N D

2 INNHOLD DEL 1 Fakta...3 Barnehagen vår...3 Kontaktinfo...4 Personalet...4 Barnehagens organisering...4 Danning, omsorg, lek og læring...6 Foreldresamarbeid...7 Barns rett til medvirkning og likestilling...7 Planarbeid, dokumentasjon og vurdering...8 Vurdering av barnehagens arbeid...9 Overgang barnehage - skole...10 Miljøfyrtårn...10 Kosthold...11 Hovedsatsingsområde barnehageåret 2013/ Presentasjon av delområdene vi har til vårt hovedsatsingsområde...12 Karmøy kommune sine prioriterte utviklingsområder...13 Kulturbegivenheter 2013/ Del 1 FAKTA Åpningstid Åpent 12 mnd i året Oppholdstid % Stort utelekeområdet Lavvo og grillhytte Skolespireavdeling 59 grader nord gruppe Fullkost Miljøfyrtårn DEL 2 Generell del Espira...16 INNLEDNING Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagene formidler sin omsorg og kunnskap til barna. Årsplanen er en konkretisering av Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Del 1 beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsningsområder, egenart og gir i tillegg viktig informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere. Del 2 er felles for alle Espira barnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform. BARNEHAGEN VÅR Espira Litlasund åpnet i august Barnehagen vår ligger på Torvastad i Karmøy kommune. Vi har 5 avdelinger med plass til ca 125 barn i aldersgruppen 0-6 år. Avdelingene våre heter Skutevikjå ( ), Galtavikjå ( ), Kvednavikjå ( ), Klungervikjå ( ) og Kveitevikjå ( ). Navnene på avdelingene er hentet fra vikene på Torvastad. Barnehagen bruker vikene aktivt. Espira Litlasund er en privat barnehage i Espira Gruppen som driver over 70 barnehager med rundt 7000 barn og over 2000 ansatte. Les mer på 2 3

3 KONTAKTINFO E-post: Hjemmeside: Telefon: / Besøksadresse: Fagervollvegen 4, 4260 Torvastad Postadresse: Pb. 74, 4298 Torvastad PERSONALET Styrer: Mona Ytreland Ped ledere: Linn Lønning, Katrine Bredal Sæter, Nina Marthe Ø Sætre og Marit Kristin Halvorsen. Førskolelærere: Sigrid Heftleflåt og Svanhild Oftedal. Annen utdanning: Aina Økland er vernepleier Gunn Lillian Utvik er sykepleier Fagarbeidere: Merethe Erikson Klubben, Ingunn Eide Holmvik (ekstra assistent), Hilde Haugseth, Eli Reinertsen og Sissel Thorheim. Pedagogiske medarbeidere: Tone Holgersen, Linda Merethe Sjøen Vea, Audhild Sandvik, Ina Merethe Hustvedt, Laila Vikshåland, Hege Fylkesnes, Jorunn B. Nilssen og Tone Helen Bentsen Kjøkkenhjelp: Elisabeth Brekke Karlsen Permisjon: Marianne Brakstad (Ped.leder) Svanhild Oftedal (Ped.leder) Inger Lise Fostenes (Styrer) På hjemmesiden vår finner en oversikt over hvilken avdeling personalet vårt er på. BARNEHAGENS ORGANISERING Espira Litlasund er en moderne barnehage med 5 avdelinger, henholdsvis to småbarnsavdelinger, to søskenavdelinger og en ren skolespireavdeling. tilhører sin avdeling, med sine faste voksne. Antall barn og voksne varierer fra avdeling til avdeling, men skal til enhver tid ha rett antall voksne i fht antall barn. I tillegg til de 5 avdelingene har barnehagen to store fellesrom som kan disponeres fritt av avdelingene til enhver tid. Aktiviteter som Mini Røris, dans, motorikk, drama, lek og baking er noe av det fellesrommene blir brukt til. Vi har også et eget spes ped rom med spill, bøker, snakkepakken, cd spiller, aktivitetskalendere, og andre hjelpemiddel som kan stimulere barn med spes ped behov. Dette rommet kan brukes fritt av alle når det er ledig. Vi har organisert vår egen 59*N gruppe som er aldersbasert for 2008 og 2009 barna. 59*N sitt mål er å skape glede og motorisk utvikling ved litt lengre turer i og utenfor barnehagens nærområde. Barnegruppene Vi har valgt å ha: 2 småbarnsavdelinger med barn fra 0-3 år 2 «søskenavdelinger» med barn fra 0-5 år 1 ren skolespireavdeling med kun de eldste barna. Vi har valgt å ha 3 ulike tilbud, fordi vi ønsker å ha et tilbud til alle. Vi har prøvd ut forskjellige organiseringer, men har landet på det vi mener er best for vår barnehage. Småbarnsavdelingene våre er for barn fra 0-3 år, og hører til nede i første etasje. På våre småbarnsavdelinger skal barna oppleve gode og trygge rammer, med omsorgsfulle voksne som ser hvert enkelt barn. Hverdagen på våre småbarnsavdelinger består i omsorg, lek, stell, og gode rutiner som sikrer at hvert enkelt barn får den omsorgen de trenger. Søskenavdelingene våre har barn fra 0-5 år og hører til oppe i andre etasje. Her har foreldre muligheten til å ha sine barn på samme avdeling, og de barna som er for store til småbarnsavdelingen blir flyttet opp til disse avdelingene. For noen barn på småbarnsavdelingene kan hverdagen der bli litt for lite utfordrende i fht barnets modning, og da kan søskenavdelingen være en god løsning å flytte til. På søskenavdelingen lærer små og store barn å ta hensyn til hverandre, de lærer av hverandre i lek og aktiviteter, barna har mangfold av venner en kan både leke med barn på lik alder eller på samme modning, barna er gode språkmodeller for hverandre, og barna går på samme avdeling helt til de skal på førskoleavdelingen. Vi har valgt å ha egen skolespireavdeling for de eldste barna, dette for å forberede og sikre barna en god overgang fra barnehage til skole. For noen barn er overgangen fra barnehage til skole noe stort og skremmende, mens for andre barn skjer det ikke fort nok. Derfor ønsker vi i vår skolespireavdeling å forberede og trygge de som er usikre på skolen, og gi de som er klare for skolen utfordringer og gode opplevelser det siste året i barnehagen. Vi legger opp til at skolespirene våre skal få opplevelser litt utenom det vanlige det siste barnehageåret, det vil si for eksempel 2-3 lengre bussturer i året (for eksempel Åkrasanden, Ryvarden fyr), besøke vikingfestivalen, besøksdager til skolene, overnatting i barnehagen etc. 4 5

4 DANNING, OMSORG, LEK OG LÆRING Danning «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene». (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse, men barnehagen ser det som svært viktig med foreldresamarbeid for å kunne imøtekomme det enkelte barn i deres utvikling og behov Gjennom oppdragelsen og danning vil vi at barna lærer seg regler og normer som gjelder i ulike områder av samfunnet. Vi voksne er rollemodeller for barna, og de observerer oss for å se hvordan vi gjør ting. De er raske til å oppfatte verdier og holdninger hos voksne og vi må derfor være bevisste på hvordan vi ter oss i ulike situasjoner. Vi vil vise at vi anerkjenner foreldrenes/familienes verdier og respekterer forskjellighet. Omsorg «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum). Barn har rett og krav på omsorg og de skal møtes med dette i hverdagen i barnehagen. Omsorg handler om relasjoner mellom barn og voksne, og barna seg i mellom. Personalet skal behandle hvert enkelt barn på lik linje og alle skal få den omsorgen de trenger. En omsorgsfull relasjon mellom barn og voksne er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg hos oss skal prege hele barnehagehverdagen, og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. «Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.» (Rammeplanen, 2011) Lek og læring «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barn lærer og utvikler ulik type kompetanse gjennom leken, og får på denne måte bearbeidet sine inntrykk. Lek skal være en frivillig og lystbetont aktivitet. De voksne skal legge til rette for lek og være med i leken på barnas premisser. Dette innebærer å gi barn læring om hvordan de kan komme inn i leken og samtidig gi de erfaringer så de mestrer samspillet. Leken har en sentral plass i barnehagens hverdag, og det er en viktig aktivitet for barnet. Vi skal gi rikelig med rom for den frie leken, og legge til rette for at barn utvikler sitt lekerepetoar. Gjennom leken blir vi godt kjent med barna, og vi kan hjelpe dem å mestre utfordringer eller løse eventuelle konflikter. Barn lærer og utvikler både ferdigheter og kompetanse gjennom leken. Leken får ny næring i alt barnet opplever, derfor må vi sørge for at barna får varierte og allsidige opplevelser i barnehagen. Barnet skal få støtte og veiledning ut i fra alder og modning. Barnet skal kunne mestre å leke med ulike lekepartnere. Barnet skal kunne ta initiativ til lek De ansatte skal aktivt delta i barnas lek, både som deltaker og observatør. Gi veiledning og støtte ved behov. Sørge for rikelig med tid og rom for lek både inne og ute. FORELDRESAMARBEID «Foreldres rett til medvirkning gjelder uansett forutsetning, bakgrunn og tilhørighet.» (Temahefte til rammeplanen) Denne setningen skal være utgangspunktet i samarbeid med foreldrene. Personalet skal i sin daglige kontakt med foreldrene, informere om hvordan dagen til barnet har vært. Foreldrene skal oppleve et personale som lytter til det de har å si, og som tar dem på alvor. Foreldrene skal føle seg trygge på å ta opp saker med personalet, både ris og ros. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget skal fremme fellesinteresse til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldremøte Vi vil ha et foreldremøte tidlig på sommeren for nye barn som har fått barnehageplass hos oss. Her vil det bli gitt praktisk informasjon om barnehagen, tilvenning og planer og lignende. Møtet blir rundet av med omvisning for de som ønsker det. I tillegg har vi et foreldremøte for alle på høsten, der vi blant annet velger nye SU (samarbeidsutvalg) medlemmer. SU medlemmene finner dere på vår hjemmeside når de er valgt. Foreldresamtaler I løpet av barnehageåret vil alle få to tilbud om foreldresamtaler. En på sen høst og en i løpet av våren. Hvis det er behov/ønske om flere samtaler kan en kontakte pedagogisk leder for å avtale tid. BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG LIKESTILLING Barns rett til medvirkning Barns rett til medvirkning ble lovfestet i 2006, i Lov om barnehager. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2011 med tilhørende temahefte, beskriver også emnet. Retten til medvirkning bygger på FNs barnekonvensjon, og handler om at barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille inn, spille en rolle; opptre/spille er alle synonymer til medvirkning. Det som er viktig å tenke over, er at alle barn har rett til å medvirke, uansett alder, funksjonsnivå, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Det enkelte barns ståsted må være utgangspunktet, og personalet må være spørrende og lyttende. Det skal ikke bare være de barna som er mest frempå som blir sett og hørt, de stille barna har den samme retten. Barnehagens visjon, verdigrunnlag, hverdagsrutiner og de voksnes syn på barn, ligger til grunn når vi lar barna være med å medvirke i hverdagen. 6 7

5 Å medvirke kan forstås med ytringsfrihet; barna har lov til å si ifra om det de mener, og de skal møte voksne som lytter til dem. har også lovfestet rett til å være med å planlegge det som skal foregå i barnehagen, og si sin mening om hvordan ulike aktiviteter har vært. Barn trenger tydelige voksne, som tør å sette grenser. Medvirkning kan f. eks være å spørre barna hva de har lyst til å leke, hvor de liker å gå på tur eller hva de vil spise når de skal ha bursdag. Vi voksne må lage rammene som barna kan være med å bestemme innenfor. Likestilling Vi skal bygge vår pedagogikk på likestilling og likeverd. Alle barn i barnehagen uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn og funksjonsnivå skal ha de samme mulighetene til å delta i meningsfylte aktiviteter. skal ha de samme mulighetene til å bli sett og hørt, og vi skal oppmuntre dem til å delta i fellesskapet i barnehagen. Vi skal oppmuntre til vennskap på tvers av kjønn og alder. I Espira Litlasund vil vi jobbe for at jenter og gutter skal få like muligheter uavhengig av kjønn. De skal få velge aktiviteter, lek og venner ut fra interesser og ønsker. Vi vil jobbe for at holdningene til personalet skal bli bevisstgjort og synliggjort. Hvilket språk bruker vi når vi snakker til jenter og gutter, hvilke materiell tilbyr vi, hvilken lek motiverer vi til? På denne måten kan vi bidra til at jenter og gutter ikke blir hindret i å utfolde seg fordi de tilhører den ene eller det andre kjønn. PLANARBEID, DOKUMENTASJON OG VURDERING Planarbeid Alt som foregår i barnehagen tar utgangspunkt i Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med tilhørende temahefter. Årsplanen lages med utgangspunkt i loven, rammeplanen og barn, foreldre og personalets interesser og synspunkter. Den skal være et arbeidsredskap når avdelingene skriver sine månedsplaner, og planlegger hverdagen og aktiviteter som skal foregå. Vi har jevnlige personalmøter på kveldstid, og alle avdelingene har egne avdelingsmøter to ganger i måneden på dagtid. Barnehageåret 2013/2014 vil barnehagen holde stengt fem planleggingsdager. Dokumentasjon I barnehagen dokumenterer vi arbeidet vårt på flere måter. Noe dokumentasjon er unntatt offentlighet, og oppbevares i låsbart arkiv. Eksempler på denne type dokumentasjon er for eksempel referat fra foreldresamtaler, resultater av ulike tester som er gjennomført, dokumentasjon som følger barn med spesielle behov. All dokumentasjon som utarbeides og oppbevares skal foreldrene ha kjennskap om, og gitt sin tillatelse til. Dokumentasjon som beskriver barnehagedagen, og som er tilgjengelig for alle er for eksempel: Årsplan, ukeplan/månedsplan (på Vigilo), dagstavle, foto, arbeider utført av barna. Høsten 2012 startet vi opp med Vigilo som er et web basert program som forenkler og forbedrer både de daglige rutinene og kommunikasjonen med foresatte ved bruk av moderne teknologi som berøringsskjerm, håndholdte enheter og web. Samtidig dokumenteres hendelsene slik at de er sporbare i ettertid. Både de ansatte i barnehagen og barnas foresatte er brukere av systemet. Vigilo erstatter det som før var barnas permer/bøker. Dere vil få utdelt hjemmebruker på Vigilo slik at dere jevnlig kan gå inn å sjekke beskjeder, og se bilder fra barnas hverdag. Vurdering I forkant av arbeidet med ny årsplan og etter alle arrangement og felles aktiviteter, vurderes det arbeidet som er gjort tidligere. Alle de ansatte er med på dette arbeidet. Brukerundersøkelse, medarbeiderundersøkelse, bli kjent samtale, barnesamtaler, foreldresamtaler og vurderingsdelen i månedsplanen, er også eksempler på hvordan vi vurderer arbeidet vårt. Vurderingen skal alltid ta utgangspunkt i hvordan barna har hatt det i de ulike aktivitetene. VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Området som skal vurderes Barnehagens pedagogiske grunnsyn Voksenrollen Det fysiske miljøet Temaarbeid/ satsingsområdet Omsorg til enkeltbarn Samling Måltid Tur Vennskap I foreldresamtalen Barnegruppen Hensikt med vurdering Hvem skal vurdere? Hvordan skal vurderingen foregå? Gjør vi det vi vil? Alle Gruppearbeid i personalgruppen Er de voksne tilstede for barna? Endring i forhold til behov og alder Ryddighet og orden Inntrykk utad Se hva som var bra og hva som må forbedres Se om alle barn får oppfylt sine behov. Vi ønsker at alle skal bli sett. Kvalitetssikre at samlingene fungerer for alle aldersgrupper Kvalitetssikre at måltidet er preget av glede og hygge Organisering Vurdere innhold og variasjon Kvalitetssikre innholdet i turene. Hvor ofte, hvor, hvordan? Kvalitetssikre at barna har venner i bhg. Se behov for forandr. Forventninger fra foreldrene Trivsel i barnegruppen De minste og største barna Forventninger til førskolebarna Alle Alle på avd. Vurdering av hver avd. Alle på avd. Foreldre Alle Alle på avd. Alle på avd. Alle på avd. Personalet Foreldrene Gruppearbeid Medarb.samtaler Drøfting av enkeltsituasjon En gang pr. mnd. avdelingsvis En gang pr. år Spørre barn og foreldre om tilbakemeld. Diskutere situasjoner Kontaktbarometer Daglig foreldrekontakt/- samtaler Samtaler med barna Diskutere samlingens innhold På avd.møtene Samtale med barna På avd.møtene Samtale med barna Observere barna Samtale med barna Foreldresamtale På avd.møtene Brukerundersøkelser Observasjone og samtaler med barna Når vurderingen skal skje? Avd.møter og personalmøter 1 gang pr. år Avd.møter og personalmøter 1 gang pr. år Avd.møter og personalmøter 1 gang pr. år 8 9

6 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Karmøy kommune har utarbeidet en egen plan for overgang barnehage-skole. Planen er utarbeidet for å gjøre overgangen barnehage-skole lettere for barn og foreldre. I aug/sept innhenter barnehagen samtykke fra foreldre/foresatte. Ved å gi samtykke gir foreldre/ foresatte barnehagen klarsignal til å formidle informasjon om barnet/ barna til skolen. På den måten kan skolen være bedre rystet til å ta i mot barnet/barna deres. Dette kan være barn som er veldig rolige/beskjedne som trenger litt ekstra tid, det kan være barn med spesielle behov eller det kan være barn som trenger trygge rammer og lignende. Når det er nødvendig har vi overføringssamtaler med skolen sammen med foreldre og PPT/ barnevern i løpet av november. Når sommeren og skolestart nærmer seg har vi et møte med rektor og den læreren som skal ha første klasse, der vi informerer skolen om de barna som skal begynne på skolen. I tillegg legger vi opp til besøksdager på de ulike skolene. Vi opprettet høsten 2010 vår egen førskoleavdeling. Målet med en førskoleavdeling er; å gi barna ekstra utfordringer, trene ekstra basiskunnskap og skolerelaterte oppgaver før skolestart. MILJØFYRTÅRN Miljøfyrtårn har for Espira Litlasund vært et satsningsområde i flere år. Espira har som målsetning at alle barnehagene skal bli miljøfyrtårnsertifiserte, og 24. mai 2011 ble Espira Litlasund miljøfyrtårnsertifisert. Ved å bli en miljøfyrtårnbarnehage forplikter vi oss til å jobbe systematisk med arbeidet rundt miljø, derfor var det naturlig for oss å velge miljøfyrtårn som et satsningsområde også i år. De ansatte skal gi barna kunnskap, holdninger og praktiske ferdigheter knyttet til miljøvern. Barnehagen har etablert en egen miljøgruppe med Audhild Sandvik som miljøsjef. Den enkelte avdeling har sin representant i miljøgruppa, og denne er således pådriver på sin avdeling. Barnehagen har en egen miljøkontakt (Ruth, styrer i Espira Solkroken) som skal være pådriver og ha oppfølgingsansvar. Noen av de oppgavene vi gjør knyttet til miljøfyrtårn: tar del i kildesortering. Det utarbeides pedagogiske opplegg med tanke på miljølære. Avdelingene har turdager med fokus på miljø. Rusken aksjoner (fjerne søppel). Vi prioriterer gjenbruk, reparerer leker og materiell. Ansatte har vært på miljøkurs. KOSTHOLD Matvaner etableres tidlig, og innholdet i måltidene som serveres i barnehagene er av stor betydning for barnas kosthold og helse. Aktive barn som vokser, trenger sunn og næringsrik mat. Henviser til helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. I Espira Litlasund arbeider vi pedagogisk med barns holdning til ernæring og kosthold, og de skal få muligheten til å spise og drikke variert og sunt hos oss. Derfor har vi laget vår egen ukeplan som sier noe om hvilken dag det skal serveres hvilket pålegg. Gode matvaner har man med seg hele livet. I Espira Litlasund har vi fullkost. Det vil si at vi serverer frokost, lunsj og ettermiddagsmåltid hver dag. En dag i uken serverer vi middag, i tillegg lager vi gjerne varmmat ute på tur. Vi er en fiskesprellbarnehage, og har forpliktet oss til å tilby mer fisk til måltidene. Tallene forskning viser, tilsier at barn får i seg alt for lite omega 3 (fiskeprodukter), og dette har vi som mål å gjøre noe med. Vi skal derfor tilby minst to varmmåltider i måneden med fisk/fiskeprodukter. Vi ønsker å lære barna til å smake på all mat, men vi skal ikke tvinge dem til å spise noe de ikke liker. HOVEDSATSNINGSOMRÅDE BARNEHAGEÅRET 2013/14 -Lek, opplevelse og læring- «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». (Barnehageloven 1 formål, 1. ledd, første punktum). I Espira Litlasund er leken sentral og vi har jobbet aktivt med å være lekne voksne i lag med barna. Fokus på lekne og tilstedeværende voksne har gitt begeistring for både små og store, og vi ønsker å fortsette å ha fokus på lek, opplevelser og læring som hovedtema gjennom dette barnehageåret. Vi fortsetter med å ta tiden og leken tilbake. Et område vi skal sette høyt er her og nå situasjonene. I hverdagen er det her og nå situasjonene som skaper de uformelle læringssituasjonene. «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter». (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 2.ledd) For å nå målene våre må vi ha et personal som deler på sin kunnskap, utviser engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interessen hos barna. Ved utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barnet/barna undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barnet/barna kan være tilfredse med. «Barn skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.» (Barnehageloven 1 formål, 2 ledd) Planene til de ulike avdelingene vil ta utgangspunkt i hovedtema og de ulike delmål til enhver tid. Planene (ukeplaner/månedsplaner) skal være tilpasset alle barn uavhengig av alder og modning. Fagområdene Vi har progresjonsstiger til de ulike fagområdene i Rammeplanen. Dette skal være et arbeidsredskap for personalet, for å sikre alle barna god utvikling. Progresjonsstigene finner dere på vår hjemmeside

7 PRESENTASJON AV DELOMRÅDENE VI HAR TIL VÅRT HOVEDSATSINGSOMRÅDE Måned Delområder Mål Innhold Metode Evaluering August Bli kjent Etablere trygghet Knytte vennskap Imøtekommende, tilstedeværende og trygge voksne Samarbeid og åpenhet mellom barnehage og hjem Etablere faste rutiner Dele barna inn i mindre grupper Tilbakemelding fra foreldre Oppstartssamtaler September- November Mangfold Bli kjent med ulike kulturer i forskjellige land Få kjennskap til tradisjoner knyttet til religioner og livssyn som representert i barnegruppen Ulike kulturmarkeringer Undrende voksne Barns medbestemmelse Bruke materiell fra SOS barnebyer Bøker og IKT Bibliotekbesøk Musikk og dans Mattradisjoner Observasjon av barns opplevelser Tilbakemelding fra foreldre Dokumentasjon via Espira Vigilo Pro Desember Høytid Få kjennskap til den kristne høytidstradisjonen Ulike høytidsmarkeringer Høytidsforberedning Høytidsbudskap Torvastad Kirke «julevandring» barn f Høytidssamlinger Høytidsaktiviteter Barns medvirkning Observasjoner av barns opplevelser Tilbakemelding fra foreldre Dokumentasjon via Vigilo Samtale med barna. Bøker Januar - Mars Kroppen min Få positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp, og for at alle er forskjellige Bli kjent med følelsene våre Aktivt bruk av natur og nærmiljø Sosial kompetanse Relasjonsnære voksne Bøker og IKT Legge til rette for barns medvirkning, deltakelse og filosofering Drama, musikk og dans Sansemotorisk og kroppslig lek Grov og fin Observasjon av barns opplevelser Samtale med barna Tilbakemelding fra foreldre Dokumentasjon via Espira Vigilo Pro April - Juni Livet i fjæra Oppleve glede ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspill i naturen Bli kjent med og få forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær Få erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydningen for matproduksjon Turer til strand og sjø Kompetente og nysgjerrige voksne Barns medbestemmelse Innhenting av materiale fra fjæra Bruke vikene på Torvastad aktivt Bilde plansjer av de ulike artene en finner i fjæren Bruke friluftsutstyr Formingsaktiviteter Drama Musikk/dans Observasjon av barns opplevelser Tilbakemelding fra foreldre Dokumentasjon via EspiraVigilo Pro Etter hvert delområdet vil vi avrunde temaet med noe «ekstra». Mangfold- Felles aktivitetsdag der vi «reiser verden rundt». Høytid Ulike Høytidsmarkeringer. Kroppen vår Friluftslivdag med ulike aktiviteter. Livet i fjæra - Vi inviterer til utstilling med fokus på gjenbruk (Miljøfyrtårn) av materiale vi har funnet i fjæra. KARMØY KOMMUNE SINE PRIORITERTE UTVIKLINGSOMRÅDER I tillegg til våre egne satsningsområder har Karmøy Kommune satsningsområder som alle barnehagene i Karmøy Kommune skal ha fokus på. Det er disse satsningsområdene: Pedagogisk ledelse Språkutvikling Kommunikasjon, språk og tekst Matematikk Antall, rom og form Tidlig innsats/haugalandsløftet Lek Arbeid med de yngste barna Gruppeledelse Vennskap og deltagelse Foreldresamarbeid Mangfold Minoritetsspråklige Likestilling 12 13

8 Kulturbegivenheter 2013/14 Juli Ferieavvikling August Nytt barnehageår m/tilvenning Juni Overnatting (Skolespirene) Espira Cup (Skolespirene) Vikingfestival (Skolespirene) Sommeravslutning Foreldremøte nye barn September Foreldremøte Planleggingsdag Mai Planleggingsdag Mai fest April Hovedopptak Skolens påskeferie Påskefrokost Sol u te Sol inne Oktober Uke 41 Skolens høstferie Liten luring fotograf kommer November Foreldresamtaler Planleggingsdag Mars Planleggingsdag Desember Lucia feiring Nissefest Julevandring Februar Karneval Uke 7 Skolens vinterferie Januar Tilvenning nye barn Planleggingsdag 14 15

9 Del 2 VELKOMMEN TIL ESPIRA Vårt ønske er å gi barna en fantastisk start på livet! Barnehagene skal i nært samarbeid med hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av mestring, lek og glede. For å oppnå dette, kreves det profesjonell satsing, høy kompetanse og god dokumentasjon rundt arbeidet. Espira har utviklet rutiner, standarder og verktøy som både oppfyller myndighetskrav og foreldrenes krav til godt innhold. For å sikre at vi er på riktig vei har vi omfattende brukerundersøkelser og gode rutiner på evaluering av arbeidet vårt. Espira driver barnehager i Akershus, Aust Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Oppland, Rogaland, Vest Agder, Vestfold og Østfold. ESPIRAS BARNESYN OG FILOSOFI Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper. De søker hele tiden å skape mening i samhandling med omverden. i våre barnehager skal oppleve oss som deltakere i meningsskapingen i et trygt, omsorgsfullt og inspirerende miljø. Vårt barnesyn og vår filosofi er styrende for vår praksis og skal ligge til grunn for alle valg vi foretar oss i vårt arbeid med barna. SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE Espira barnehagene skal arbeide tverrfaglig med barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved å oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns evner til å se muligheter fremfor begrensninger ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og synliggjøres i barnehagehverdagen. Gode dannelsesprosesser skal bidra til å utvikle barns selvstendighet, trygghet og egen identitet. Gjennom lek og sosialt samspill med andre lærer barn seg selv å kjenne. Barnehagen skal styrke barns selvfølelse gjennom mestringsopplevelser og anerkjennelse. I forbindelse med lek og andre aktiviteter er barn i stadig bevegelse. Slik lærer de å mestre de små ting og får oppleve gleden ved å nå nye høyder både kroppslig og mentalt. Barnehagetiden er begynnelsen på en livslang læringsprosess som skal gi barn lyst til å prøve og lyst til å skape. LEKESPIRA Vi ser på barndommen som en svært avgjørende fase i menneskets livsløp og samtidig som en fase med enormt stor verdi i seg selv. Barnehagenes innhold bygger på at barn lærer i samhandling med andre. Leken står sentralt, og er en viktig arena for læring og sosial utvikling. Leken har stor egenverdi, og skal kjennetegnes av glede og frivillighet. Kompetente voksne skal gjennom en balanse mellom aktiv deltagelse og observasjon bidra til god lek for barna. For å oppfylle kravene i Lov om Barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har Espira utviklet et pedagogisk verktøy for å synliggjøre arbeidet med fagområdene i Rammeplanen. Ved hjelp av spirer som illustrerer hvert enkelt fagområde forsøker vi å gjøre dette arbeidet mer levende både for barn, foreldre og ansatte. Rammeplanens 7 fagområder blir hos oss visualisert gjennom syv spirer i vårt LekEspira konsept. LekEspira sitter og vipper på toppen av de ulike spirene og representer vårt helhetlige læringssyn og tanken om at fagområdene er tett knyttet sammen. Espira har i samarbeid med Inped utviklet LekEspira fagkort. Hver avdeling/base i våre barnehager har en LekEspiratavle med fagkort på veggen. Under hver spire ligger det 20 kort hvor det står forslag til aktiviteter våre ansatte kan gjøre sammen med barna. VISJON OG VERDIER Vår visjon; Sol ute, Sol inne Det er utviklet Espirastandarder for følgende områder: Når barnet begynner i barnehagen/tilvenning Når barnet bytter avdeling Når barnet kommer i barnehagen Når barnet skal hjem fra barnehagen SkolEspira ESPIRA VIGILO PRO Espira Vigilo Pro er et unikt driftssystem som samler, forenkler og forbedrer de daglige rutinene og kommunikasjonen med foresatte ved bruk av moderne teknologi som berøringsskjerm, håndholdte enheter og web. Samtidig dokumenteres pedagogisk praksis slik at den kan hentes frem og brukes til refleksjon både underveis og i ettertid. Både de ansatte i barnehagene og foresatte er brukere av systemet. Systemet skal tas i bruk i alle Espirabarnehagene i løpet av PROGRESJON I FAGOMRÅDENE (spirene) Våre barnehager jobber systematisk med å legge til rette for at barna opplever og erfarer progresjon i de ulike fagområdene (spirene). Barnehagene dokumenterer dette arbeidet på ulike måter. PEDAGOGISK DOKUMENTAJON Pedagogisk dokumentasjon er dokumentasjon som er satt i system og som det systematisk reflekteres over både mellom de ansatte, og sammen med barna. Våre verdier; Kompetent Fleksibel Ordentlig Personlig Espiras visjon og fire kjerneverdier skal ligge til grunn for alt vi gjør og komme til uttrykk gjennom barnehagens planer og praksis. ESPIRASTANDARDER For å sikre at våre ansatte har en felles forståelse av de mest sentrale arbeidsoppgavene som er knyttet til det å skulle jobbe i barnehage, har vi utviklet Espirastandarder. Det er beskrivelser som på en enkel måte forteller hvordan personalet skal forholde seg til enkelte situasjoner. Barnehagene våre jobber systematisk med dokumentasjon gjennom barnehageåret ved bruk av for eksempel praksisfortellinger, bilder, video og barns utrykk (tegninger, kunstverk ol). Dokumentasjonen brukes som utgangspunkt for refleksjon i personalgruppa for å videreutvikle praksis. Refleksjonen skjer med Espiras filosofi/ barnesyn, rammeplanen ol. som utgangspunkt. Refleksjonen kan skje på avdelingsmøter, personalmøter, veiledningsgrupper, egne refleksjonsmøter osv

10 18 19

11 Spirene SPRÅKLABBEN Språk er nøkkelen til kommunikasjon og forståelse mellom mennesker og er langt mer enn bare tale. Vi kan også kommunisere ved hjelp av f.eks. tegnspråk og skriftspråk. Det er også mulig å kommunisere uten å bruke ord. Spedbarnsforskning viser at babyer foretrekker mors stemme fra første stund og at de ikke bare oppfatter ord som lyder, men at de også er i stand til å forstå hva de betyr. Dette forteller oss hvor viktig språket er for kommunikasjonen mellom mennesker og at språk også handler om følelser. Gjennom Språklabben får barna anledning til å bli kjent med språk og tekst som kommunikasjonsform. Med leken som plattform får de utforske mange måter å nærme seg dette temaet på. Gjennom planlagte og ikke planlagte situasjoner blir barna kjent med mulighetene som ligger i å bruke og beherske språket i forskjellige former. Språket er en viktig del av barns identitet. Hvordan du uttrykker deg handler om hvem du er og om hvordan du ønsker å bli oppfattet. får her erfaringer med betydningen og viktigheten av å kunne kommunisere med omgivelsene på en god måte. TUMLEPLASSEN Barn er skapt til å bevege seg, til å gå, løpe og hoppe. De lærer mens de beveger seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er helt grunnleggende for å kunne utføre dagligdagse handlinger. Tumleplassen skal være en mestringsarena for begge kjønn. Her lærer de å mestre nye utfordringer og opplever at de lykkes dersom de prøver, anstrenger og øver seg. Det er viktig at barna får anledning til å bruke kroppen aktivt, slik at de lærer å beherske og kontrollere den. Det er disse erfaringene som skal gjøre dem i stand til å takle forskjellige situasjoner på en god måte senere i livet. Bl.a. vet vi at det kreves god kroppsbeherskelse for å kunne klare å sitte rolig, noe som kan komme godt med når barna begynner på skolen. Like viktig er det at barna så tidlig som mulig blir bevisste på verdien av å ta vare på egen helse og får oppleve gleden og betydningen av å kunne mestre de forskjellige elementene de kommer i kontakt med. Tumleplassen handler også om å legge til rette for å skape sunne matvaner. SKATTEKISTA Mennesker har et medfødt behov for å uttrykke seg og har et stort register når det gjelder måter å uttrykke seg på. Det handler om å kunne bearbeide inntrykk og bruke disse til å skape sine egne avtrykk på den verden en ser rundt seg. Gjennom Skattekista skal barna oppleve at de blir stimulert til å gjøre akkurat det. Det handler om frihet og om å få lov å uttrykke seg på forskjellige måter, i forskjellige formater, og ikke minst om å få tilbakemeldinger fra omgivelsene. Barn lar seg ikke begrense av tradisjonell tenkning. De griper mulighetene som byr seg og handler ut i fra disse. Gjennom Skattekista får barna anledning til å prøve seg på uttrykk som er tilpasset deres forutsetninger og utviklingsnivå. Gjennom drama, musikk og forming skal barna få mulighet til å utforske og utfordre sine kreative evner. Skattekista skal være en arena der barns kreativitet har gode vilkår og forutsetninger for å blomstre. SAMFUNNSPIRA Gjennom Samfunnspira skal vi bidra til at barna blir trygge på seg selv som enkeltindivider og som deltakere i større grupper. De skal oppleve at deres syn blir hørt og respektert og at deres bidrag teller. Barn er viktige samfunnsborgere og deres meninger og synspunkter fortjener å bli hørt. Gjennom Samfunnspira skal barna få en begynnende forståelse for det som har med menneskeverd og likestilling å gjøre. De skal oppleve at synspunktene deres er like mye verdt, uansett om du er gutt eller jente.ved å få oppleve og erfare små og store ting som skjer i nærmiljøet får barna utvikle positive holdninger til det å påvirke sine omgivelser. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med omsorg i et større perspektiv. Derfor samarbeider Espira med SOS-barnebyer for å gi barn i andre land en bedre barndom og en tryggere oppvekst

12 MILJØSPIRA Miljøspira skal lære barna å bli glade i naturen. Tidlige erfaringer med turer i skog og mark kan ha stor betydning for barnas videre utvikling og deres holdninger til det å ta vare på naturen. Ved å ta i bruk naturen som en del av det daglige tilbudet i barnehagen, gir vi barna opplevelser og inntrykk som bidrar til at de blir glade i å ferdes ute i all slags vær. Det å oppleve værforandringene direkte på kroppen og få anledning til å undre seg over små og store fenomener der hvor de er, gir barna erfaringer og inntrykk som varer lenge. Gjennom Miljøspira vil barna få delta i aktiviteter som gir dem mulighet til å prøve seg ut med forskjellige typer redskaper og verktøy. får også anledning til å utvikle interesse og forståelse for viktigheten av å ta vare på miljøet. Ved å få innsikt i matproduksjon og ved å delta i barnehagens daglige rutiner rundt f.eks. kildesortering, får barna verdifull kunnskap om avfallshåndtering og gjenbruk. FILOSOFUS De fleste barn er nysgjerrige av natur. De undrer seg og spør om ting som vi voksne ikke alltid vet svaret på. Gjennom Filosofus får barna utforske potensialet som ligger i å ikke vite. Evnen til å undre seg er medfødt, men evnen må utvikles og holdes ved like. Filosofi med barn handler om å undre seg sammen og om å gi tid og rom til barnas tanker. Målet er ikke nødvendigvis å finne svar på alle spørsmål, men kan like gjerne være å finne nye spørsmål. Gjennom Filosofus blir barna også kjent med historier og fortellinger som omhandler toleranse og respekt for likeverd mellom mennesker. utvikler forståelse for at mennesker kan ha forskjellig bakgrunn og tro. TALLBINGEN Små barn elsker å utforske omgivelsene. De begynner tidlig å vise interesse for å benytte forskjellige gjenstander i leken. Gjennom erfaringene de gjør seg utvikler de forståelse for hvordan ting henger sammen og fungerer. Mange barn viser tidlig interesse for å sette ting i system, i rekkefølge og i mønster. Disse aktivitetene danner grunnlaget for barnas matematiske forståelse. Det å ha forståelse for rom og form er avgjørende for hvordan barna forholder seg til omgivelsene. Gjennom Tallbingen får barna anledning til å leke med tall og undersøke verden fra et matematisk og forskende perspektiv

13 ESPIRA LITLASUND Vikafjellveien 4, 4260 Torvastad Telefon: Epost: