MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 92/12 93/12 94/12 95/12 96/12 97/12 98/12 99/12 100/12 101/12 ORIENTERINGER DELEGERTE SAKER SØKNAD OM SALGSBEVILLING ULSAKER OG NILSEN SØKNAD OM FORNYELSE AV SALGSBEVILLING - VINMONOPOLET AVD. DOKKA SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING PEKING GARDEN SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ULLSAKER GJESTEGÅRD SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING VERTSHUSET ÅMOT SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING MILANO PIZZERIA ANS SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING TORVSTUA AS SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING LAND KURS OG SELSKAPSLOKALER

2 102/12 103/12 104/12 105/12 106/12 107/12 108/12 109/12 110/12 111/12 112/12 113/12 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING LAFTETUNET HYTTE- OG FRITIDSSENTER AS SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - GRAUTBUA (SPÅTIND HELSE- OG HØYFJELLSHOTELL) SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SPÅTIND HELSE- OG HØYFJELLSHOTELL URAVSTEMMING TARIFF MØTEPLAN 2. H.Å FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR NORDRE LAND KOMMUNE FORELØPIGE ENDRINGER I ENHETENES STYRINGSKORT JUNI 2012 AREALPLANER - RESSURSER SØKNAD KVINNEOVASJON LANDSBYEN NÆRINGSHAGE SØKNAD OM DA-MIDLER PÅ VEGNE AV ET PLANLAGT NYTT UTMARKSLAG SYNNFJELL SYD SØKNAD OM TILSKUDD TIL LØNN: TURISTKONTORET DOKKA STASJON SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL BEDRIFTSFROKOSTER 2012 NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. juni Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 7754/12 Arkivsaksnr.: 12/1535 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Øygardsjordet barnehage. NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. juni Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

4 Lnr.: 7936/12 Arkivsaksnr.: 12/1582 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 12/ DS 10/12 SIF//MSH U63 &18 Kaffekoppen Dokka AS MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEAREAL UNDER ARRANGEMENT I SOMMER KAFFEKOPPEN 12/ DS 11/12 SIF//MSH U63 &18 Torvstua A/S MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM UTVIDLESE AV SKJENKEOMRÅDE I FORBINDELSE MED SOMMERDAGER PÅ DOKKA TORVSTUA A/S 12/ DS 12/12 TDEI//AKH 611 &55 Espen Nerødegård SØKNAD OM KJØP AV TOMT I TONLIA, GNR. 124, BNR. 329 STINE FREMGAARD OG ESPEN NERØDEGÅRD 12/ DS 13/12 SIF//MSH U63 &18 Mat i Land v/ Geir Otto Andersson Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING MAT I LAND SA NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. juni Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

5 Lnr.: 7886/12 Arkivsaksnr.: 12/1571 Arkivnøkkel.: U62 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Søker, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester SØKNAD OM SALGSBEVILLING ULSAKER OG NILSEN DAGLIGVARE AS Sammendrag: Ulsaker og Nilsen dagligvare AS innvilges bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i perioden 1.juli 2012 til 30.juni Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Bevillingssøknad med vedlegg Uttalelse fra sosialsjefen Uttalelse fra lensmannen Saksopplysninger: Ulsaker og Nilsen dagligvare AS har søkt om salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 i perioden 1.juli 2012 til 30.juni Søkeren har også bevilling for inneværende periode. Kontroller har ikke avdekket alvorlige avvik i forhold til alkoholloven. Omsøkt salgstid Mandag Fredag kl Lør- og dag før helligdag kl Styrer: Stedfortreder: Alf Ivar Nilsen Marit Nilsen LENSMANNEN Lensmannen har ingen merknader til søknaden. SOSIALSJEFEN Sosialsjefen har ingen merknader til søknaden utover Lensmannens uttalelser.

6 Vurdering: Kontroller av bevillingen i innværende periode har ikke avdekket alvorlige avvik Omsøkt salgstid er innenfor kommunens ytre rammer. Styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøve etter alkoholloven Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7b, 1-7c, 3-1 annet ledd og 3-7 gis Ulsaker og Nilsen dagligvare AS bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i omsøkte butikklokaler for tidsrommet 1.juli 2012 til 30.juni ) Følgende personer godkjennes som Styrer: Alf Ivar Nilsen Stedfortreder: Marit Nilsen 3) Godkjent salgstid er Mandag Fredag kl Lør- og dag før helligdag kl ) Bevillingshaver skal innen 1. juni i året sende inn til kommunen en oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk over 2,5 volumprosent alkohol, og vil etterpå få tilsendt faktura på gebyret fra kommunekassen. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn dokumentert oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol for etterberegning av årets gebyr. Bevillingsgebyret er fastsatt i forskrift av kapitel 6 med hjemmel i alkoholloven ) Eventuelle forandringer i drift som innvirker på bevilling skal umiddelbart meldes til kommunen. 6) Overtredelse av krav i alkoholloven med forskrift eller vilkår gitt av kommunen kan straffes med advarsel, eller inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. Inndragning kan i alvorlige tilfeller skje uten nærmere advarsel fra kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

7 Lnr.: 7498/12 Arkivsaksnr.: 11/2549 Arkivnøkkel.: U62 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Søker, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester SØKNAD OM FORNYELSE AV SALGSBEVILLING - VINMONOPOLET AVD. DOKKA Sammendrag: Vinmonopolet innvilges fornyelse av salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 for perioden til Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Vinmonopolet om fornyelse av salgsbevilling. Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land. Uttalelse fra Sosialsjefen. Saksopplysninger: Vinmonopolet søker om fornyelse av sin salgsbevilling for perioden til Vinmonopolet har bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3. Uttalelse fra Lensmannen. Lensmannen har ingen merknad til søknaden. Uttalelse fra sosialsjefen. Sosialsjefen har ingen merknad utover Lensmannens uttalelser. Vurdering: Vinmonopolets drift reguleres i store trekk av alkoholloven. Kommunen vedtar kun antall salgssteder innenfor kommunen og ytre rammere for salgstider. Nordre Land kommune har i K-styre sak 32/01 vedtatt etablering av Vinmonopolutsalg. Salgstider for Vinmonopolet reguleres av alkohollovens 3.4. Disse salgstider ligger innenfor salgstider vedtatt for Nordre Land kommune i K-styresak 40/08. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak:

8 1) I medhold av alkohollovens 1-4, 1-7, 3-1, 3-3 og 3-4 gis Vinmonopolet salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 for tidsrommet til NORDRE LAND KOMMUNE, den 7.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

9 Lnr.: 6199/12 Arkivsaksnr.: 12/799 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Søker, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING PEKING GARDEN Sammendrag: Peking Garden ANS v/ Qing Mei Wang innvilges skjenkebevilling for bevillingsperiode til Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknaden m/vedlegg Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land Uttalelse fra sosialsjefen Saksopplysninger: SØKNADEN: Bevillingssøker: Peking Garden ANS v/ Qing Mei Wang 2870 Dokka Styrer: Qing Mei Wang Stedfortreder: Jin Cai Skjenkested: Storgata 52, 2870 Dokka Type bevilling: Alminnelig skjenkebevilling Skjenkeareal: Restaurant og uteservering Konsept for drift: Restaurant Åpningstider:

10 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Alkoholholdig Inne drikk gruppe 1 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 2 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 3 Ute Både styrer og stedfortreder har levert bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. Lensmannen har ingen merknader til søknaden. Sosialsjefen har ingen merknader utover Lensmannens uttalelser. Vurdering: Peking Garden ANS v/ Qing Mei Wang har tilsvarende skjenkebevilling i bevillingsperiode 2008 til Østlandske kontrolltjenester (skjenkekontrollen) har ikke avdekket klanderverdige forhold vedrørende bedriften. En kan ikke se at det finnes forhold sett opp mot alkoholpolitiske kriterier som tilsier at søknaden bør avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7b, 1-7c, 4-1, 4-2 og 4-4 gis Peking Garden ANS v/ Qing Mei Wang skjenkebevilling i omsøkte skjenkeareal for bevillingsperiode til Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Qing Mei Wang Jin Cai Peking Garden 2870 Dokka Alminnelig Skjenkebevilling Restaurant og uteservering Konsept for drift: Restaurant 2) Skjenketider:

11 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Alkoholholdig Inne drikk gruppe 1 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 2 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 3 Ute ) Bevillingshaver skal innen 1.mai i året sende inn til kommunen en oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk over 2,5 volumprosent alkohol. Det skal samtidig sendes inn dokumentert oppgave faktisk mengde alkohol for etterberegning av årets gebyr. Bevillingsgebyret er fastsatt i forskrift av nr.538 kapittel 6 med hjemmel i alkoholloven ) Eventuelle forandringer i drift som innvirker på bevilling skal umiddelbart meldes til kommunen. 5) Det skal ikke forekomme noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol jf alkoholloven ) Overtredelse av krav etter alkoholloven eller gitte vilkår gitt av kommunen kan straffes med advarsel eller inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. Inndragning kan i alvorlige tilfeller skje uten nærmere advarsel fra kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

12 Lnr.: 6212/12 Arkivsaksnr.: 12/882 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Søker, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ULLSAKER GJESTEGÅRD Sammendrag: Ullsaker Gjestegård v/jørn Gillerhaugen innvilges skjenkebevilling for bevillingsperiode til Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknaden m/vedlegg Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land Uttalelse fra sosialsjefen Saksopplysninger: SØKNADEN: Bevillingssøker: Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Konsept for drift: Ullsaker gjestegård v/ Jørn Gillerhaugen 2870 Dokka Jørn Gillerhaugen Inger Marie Gillerhaugen Ullsaker gjestegård Ullsakgutua Dokka Alminnelig og sluttet selskap Hovedbygning, stabbur, badstue, tun, ute terrasse/hage og bålplass med aktiviteter. Gjestegård med arrangementer, Åpne arrangementer for nærmiljøet. Åpningstider:

13 Alkoholholdig drikk gruppe 1 Alkoholholdig drikk gruppe 2 Alkoholholdig drikk gruppe 3 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Ikke fast Ikke fast Ikke fast Inne (03.00) (03.00) (03.00) Ute Inne (03.00) 02.00(03.00) 02.00(03.00) Ute Inne (03.00) 02.00(03.00) 02.00(03.00) Ute Både styrer og stedfortreder har levert bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. Lensmannen har ingen merknader til søknaden. Sosialsjefen har ingen merknader utover Lensmannens uttalelser. Vurdering: Ullsaker Gjestegård har tilsvarende skjenkebevilling i bevillingsperiode 2008 til Østlandske kontrolltjenester (skjenkekontrollen) har ikke avdekket klanderverdige forhold vedrørende bedriften. En kan ikke se at det finnes forhold sett opp mot alkoholpolitiske kriterier som tilsier at søknaden bør avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7b, 1-7c, 4-1, 4-2 og 4-4 gis Ullsaker Gjestegård v/ Jørn Gillerhaugen skjenkebevilling i omsøkte skjenkeareal for bevillingsperiode til Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Konsept for drift: Jørn Gillerhaugen Inger Marie Gillerhaugen Ullsaker gjestegård Ullsakgutua Dokka Alminnelig og sluttet selskap Hovedbygning, stabbur, badstue, tun, ute terrasse/hage og bålplass med aktiviteter. Gjestegård med arrangementer, Åpne arrangementer for nærmiljøet.

14 2) Skjenketider Alkoholholdig drikk gruppe 1 Alkoholholdig drikk gruppe 2 Alkoholholdig drikk gruppe 3 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Ikke fast Ikke fast Ikke fast Inne (03.00) (03.00) (03.00) Ute Inne (03.00) 02.00(03.00) 02.00(03.00) Ute Inne (03.00) 02.00(03.00) 02.00(03.00) Ute ) Bevillingshaver skal innen 1.mai i året sende inn til kommunen en oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk over 2,5 volumprosent alkohol. Det skal samtidig sendes inn dokumentert oppgave faktisk mengde alkohol for etterberegning av årets gebyr. Bevillingsgebyret er fastsatt i forskrift av nr.538 kapittel 6 med hjemmel i alkoholloven ) Eventuelle forandringer i drift som innvirker på bevilling skal umiddelbart meldes til kommunen. 5) Det skal ikke forekomme noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol jf alkoholloven ) Overtredelse av krav etter alkoholloven eller gitte vilkår gitt av kommunen kan straffes med advarsel eller inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. Inndragning kan i alvorlige tilfeller skje uten nærmere advarsel fra kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

15 Lnr.: 6214/12 Arkivsaksnr.: 12/990 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Søker, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING VERTSHUSET ÅMOT Sammendrag: Vertshuset Åmot v/ Else Bergsjordet innvilges skjenkebevilling for bevillingsperiode til Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknaden m/vedlegg Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land Uttalelse fra sosialsjefen Saksopplysninger: SØKNADEN: Bevillingssøker: Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Konsept for drift: Vertshuset Åmodt v/ Else Bergsjordet 2880 Nord-Torpa Else Bergsjordet Anne Lene Lundon Vertshuset Åmodt 2880 Nord-Torpa Alminnelig og sluttet selskap Vertshus med verandaer Matservering, kafé, arrangementer Åpningstider:

16 Alkoholholdig drikk gruppe 1 Alkoholholdig drikk gruppe 2 Alkoholholdig drikk gruppe 3 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Inne (03.00) (03.00) (03.00) Ute Inne (03.00) 02.00(03.00) 02.00(03.00) Ute Inne (03.00) 01.00(03.00) 01.00(03.00) Ute Både styrer og stedfortreder har levert bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. Lensmannen har ingen merknader til søknaden. Sosialsjefen har ingen merknader utover Lensmannens uttalelser. Vurdering: Vertshuset Åmot har tilsvarende skjenkebevilling i bevillingsperiode 2008 til Østlandske kontrolltjenester (skjenkekontrollen) har ikke avdekket klanderverdige forhold vedrørende bedriften. En kan ikke se at det finnes forhold sett opp mot alkoholpolitiske kriterier som tilsier at søknaden bør avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7b, 1-7c, 4-1, 4-2 og 4-4 gis Vertshuset Åmot v/ Else Bergsjordet skjenkebevilling i omsøkte skjenkeareal for bevillingsperiode til Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Konsept for drift: Else Bergsjordet Anne Lene Lundon Vertshuset Åmodt 2880 Nord-Torpa Alminnelig og sluttet selskap Vertshus med verandaer Matservering, kafé, arrangementer 2) Skjenketider

17 Alkoholholdig drikk gruppe 1 Alkoholholdig drikk gruppe 2 Alkoholholdig drikk gruppe 3 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Inne (03.00) (03.00) (03.00) Ute Inne (03.00) 02.00(03.00) 02.00(03.00) Ute Inne (03.00) 01.00(03.00) 01.00(03.00) Ute ) Bevillingshaver skal innen 1.mai i året sende inn til kommunen en oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk over 2,5 volumprosent alkohol. Det skal samtidig sendes inn dokumentert oppgave faktisk mengde alkohol for etterberegning av årets gebyr. Bevillingsgebyret er fastsatt i forskrift av nr.538 kapittel 6 med hjemmel i alkoholloven ) Eventuelle forandringer i drift som innvirker på bevilling skal umiddelbart meldes til kommunen. 5) Det skal ikke forekomme noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol jf alkoholloven ) Overtredelse av krav etter alkoholloven eller gitte vilkår gitt av kommunen kan straffes med advarsel eller inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. Inndragning kan i alvorlige tilfeller skje uten nærmere advarsel fra kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

18 Lnr.: 6202/12 Arkivsaksnr.: 12/993 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Søker, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING MILANO PIZZERIA ANS Sammendrag: Milano Pizzeria ANS innvilges skjenkebevilling for bevillingsperiode til Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknaden m/vedlegg Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land Uttalelse fra sosialsjefen Saksopplysninger: SØKNADEN: Bevillingssøker: Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Konsept for drift: Milano Pizzeria ANS v/ Osman Musaogullari 2870 Dokka Osman Musaogullari Bilal Yalniz Milano Pizzeria 2870 Dokka Alminnelig skjenkebevilling Restaurant bar og uteservering. Restaurant og bar Åpningstider:

19 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Alkoholholdig Åpningstid Inne drikk gruppe 1 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 2 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 3 Ute Både styrer og stedfortreder har levert bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. Lensmannen har ingen merknader til søknaden. Sosialsjefen har ingen merknader utover Lensmannens uttalelser. Vurdering: Milano Pizzeria ANS har tilsvarende skjenkebevilling i bevillingsperiode 2008 til Østlandske kontrolltjenester (skjenkekontrollen) har ikke avdekket klanderverdige forhold vedrørende bedriften. En kan ikke se at det finnes forhold sett opp mot alkoholpolitiske kriterier som tilsier at søknaden bør avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7b, 1-7c, 4-1, 4-2 og 4-4 gis Milano Pizzeria ANS v/ Osman Musaogullari skjenkebevilling i omsøkte skjenkeareal for bevillingsperiode til Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Konsept for drift: Osman Musaogullari Bilal Yalniz Milano Pizzeria 2870 Dokka Alminnelig skjenkebevilling Restaurant, bar og uteservering. Restaurant og bar 2) Skjenketider

20 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Alkoholholdig Åpningstid Inne drikk gruppe 1 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 2 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 3 Ute ) Bevillingshaver skal innen 1.mai i året sende inn til kommunen en oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk over 2,5 volumprosent alkohol. Det skal samtidig sendes inn dokumentert oppgave faktisk mengde alkohol for etterberegning av årets gebyr. Bevillingsgebyret er fastsatt i forskrift av nr.538 kapittel 6 med hjemmel i alkoholloven ) Eventuelle forandringer i drift som innvirker på bevilling skal umiddelbart meldes til kommunen. 5) Det skal ikke forekomme noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol jf alkoholloven ) Overtredelse av krav etter alkoholloven eller gitte vilkår gitt av kommunen kan straffes med advarsel eller inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. Inndragning kan i alvorlige tilfeller skje uten nærmere advarsel fra kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

21 Lnr.: 6284/12 Arkivsaksnr.: 12/996 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Torvstua AS, Bondlidtorget, 2870 DOKKA, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester. SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING TORVSTUA AS Sammendrag: Torvstua AS ved Per Arne Lien innvilges skjenkebevilling for bevillingsperiode til Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknaden m/vedlegg Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land Uttalelse fra sosialsjefen Saksopplysninger: SØKNADEN: Bevillingssøker: Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Torvstua AS v/ Per Arne Lien 2870 Dokka Per Arne Lien Laila Komperud Torvstua Bondlidtorget 2870 Dokka Alminnelig skjenkebevilling. Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Kafélokalet med terasse Konsept for drift: Kafeteria og selskaper. Skjenketider:

22 Alkoholholdig drikk gruppe 1 Alkoholholdig drikk gruppe 2 Alkoholholdig drikk gruppe 3 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Inne Ute Inne Ute Inne Ute Både styrer og stedfortreder har levert bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. Lensmannen har ingen merknader til søknaden. Sosialsjefen har ingen merknader utover Lensmannens uttalelser. Vurdering: Torvstua AS v/ Per Arne Lien har hatt tilsvarende skjenkebevilling i bevillingsperiode 2008 til Østlandske kontrolltjenester (skjenkekontrollen) har ikke avdekket klanderverdige forhold vedrørende bedriften. En kan ikke se at det finnes forhold sett opp mot alkoholpolitiske kriterier som tilsier at søknaden bør avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7b, 1-7c, 4-1, 4-2 og 4-4 gis Torvstua AS v/ Per Arne Lien skjenkebevilling i omsøkte skjenkeareal for bevillingsperiode til Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Per Arne Lien Laila Komperud Torvstua Bondlidtorget 2870 Dokka Alminnelig skjenkebevilling. Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Kafélokalet med terasse Konsept for drift: Kafeteria og selskaper 2) Skjenketider

23 Alkoholholdig drikk gruppe 1 Alkoholholdig drikk gruppe 2 Alkoholholdig drikk gruppe 3 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Inne Ute Inne Ute Inne Ute 3) Bevillingshaver skal innen 1.mai i året sende inn til kommunen en oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk over 2,5 volumprosent alkohol. Det skal samtidig sendes inn dokumentert oppgave faktisk mengde alkohol for etterberegning av årets gebyr. Bevillingsgebyret er fastsatt i forskrift av nr.538 kapittel 6 med hjemmel i alkoholloven ) Eventuelle forandringer i drift som innvirker på bevilling skal umiddelbart meldes til kommunen. 5) Det skal ikke forekomme noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol jf alkoholloven ) Overtredelse av krav etter alkoholloven eller gitte vilkår gitt av kommunen kan straffes med advarsel eller inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. Inndragning kan i alvorlige tilfeller skje uten nærmere advarsel fra kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

24 Lnr.: 6219/12 Arkivsaksnr.: 12/997 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Søker, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING LAND KURS OG SELSKAPSLOKALER Sammendrag: Land kurs og selskapslokaler innvilges skjenkebevilling for bevillingsperiode til Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknaden m/vedlegg Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land Uttalelse fra sosialsjefen Saksopplysninger: SØKNADEN: Bevillingssøker: Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Konsept for drift: Land kurs og selskapslokaler v/ Per Arne Lien 2870 Dokka Per Arne Lien Laila Komperud Land kurs og selskapslokaler Storgata Dokka Alminnelig skjenkebevilling Kurs og selskapslokaler Kurs og arrangementer, selskaper. Åpningstider:

25 Alkoholholdig drikk gruppe 1 Alkoholholdig drikk gruppe 2 Alkoholholdig drikk gruppe 3 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Inne Ute Inne Ute Inne Ute Både styrer og stedfortreder har levert bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. Lensmannen har ingen merknader til søknaden. Sosialsjefen har ingen merknader utover Lensmannens uttalelser. Vurdering: Land kurs og selskapslokaler har tilsvarende skjenkebevilling i bevillingsperiode 2008 til Østlandske kontrolltjenester (skjenkekontrollen) har ikke avdekket klanderverdige forhold vedrørende bedriften. En kan ikke se at det finnes forhold sett opp mot alkoholpolitiske kriterier som tilsier at søknaden bør avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7b, 1-7c, 4-1, 4-2 og 4-4 gis Land kurs og selskapslokaler v/ Per Arne Lien skjenkebevilling i omsøkte skjenkeareal for bevillingsperiode til Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Konsept for drift: 2) Skjenketider Per Arne Lien Laila Komperud Land kurs og selskapslokaler Storgata Dokka Alminnelig skjenkebevilling Kurs og selskapslokaler Kurs og arrangementer, selskaper

26 Alkoholholdig drikk gruppe 1 Alkoholholdig drikk gruppe 2 Alkoholholdig drikk gruppe 3 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Inne Ute Inne Ute Inne Ute 3) Bevillingshaver skal innen 1.mai i året sende inn til kommunen en oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk over 2,5 volumprosent alkohol. Det skal samtidig sendes inn dokumentert oppgave faktisk mengde alkohol for etterberegning av årets gebyr. Bevillingsgebyret er fastsatt i forskrift av nr.538 kapittel 6 med hjemmel i alkoholloven ) Eventuelle forandringer i drift som innvirker på bevilling skal umiddelbart meldes til kommunen. 5) Det skal ikke forekomme noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol jf alkoholloven ) Overtredelse av krav etter alkoholloven eller gitte vilkår gitt av kommunen kan straffes med advarsel eller inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. Inndragning kan i alvorlige tilfeller skje uten nærmere advarsel fra kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

27 Lnr.: 7489/12 Arkivsaksnr.: 12/1009 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Søker, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING LAFTETUNET HYTTE- OG FRITIDSSENTER AS Sammendrag: Laftetunet hytte og fritidssenter v/ Kristian Roen innvilges skjenkebevilling for bevillingsperiode til Vedlegg: Kontrollrapport (unntatt offentlighet) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknaden m/vedlegg Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land Uttalelse fra sosialsjefen Saksopplysninger: SØKNADEN Bevillingssøker: Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Laftetunet hytte og fritidssenter Storgata Dokka Kristian Roen Mette Slettmoen Laftetunet hytte og fritidssenter Storgata Dokka Alminnelig skjenkebevilling Festplass og pub Konsept for drift: Kafé/pub, arrangementer, dansefester Åpningstider:

28 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Alkoholholdig Åpningstid Inne drikk gruppe 1 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 2 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 3 Ute Både styrer og stedfortreder har levert bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. Lensmannen har ingen merknader til søknaden. Sosialsjefen har ingen merknader utover Lensmannens uttalelser. Vurdering: Laftetunet hytte og fritidssenter har tilsvarende skjenkebevilling i bevillingsperiode 2008 til En kan ikke se at det finnes forhold sett opp mot alkoholpolitiske kriterier som tilsier at søknaden bør avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7b, 1-7c, 4-1, 4-2 og 4-4 gis Laftetunet hytte og fritidssenter v/ Kristian Roen skjenkebevilling i omsøkte skjenkeareal for bevillingsperiode til Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Kristian Roen Mette Slettmoen Laftetunet hytte og fritidssenter Storgata Dokka Alminnelig skjenkebevilling Festplass og pub Konsept for drift: Kafé/pub, arrangementer, dansefester 2) Skjenketider

29 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Alkoholholdig Åpningstid Inne drikk gruppe 1 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 2 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 3 Ute ) Bevillingshaver skal innen 1.mai i året sende inn til kommunen en oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk over 2,5 volumprosent alkohol. Det skal samtidig sendes inn dokumentert oppgave faktisk mengde alkohol for etterberegning av årets gebyr. Bevillingsgebyret er fastsatt i forskrift av nr.538 kapittel 6 med hjemmel i alkoholloven ) Eventuelle forandringer i drift som innvirker på bevilling skal umiddelbart meldes til kommunen. 5) Det skal ikke forekomme noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol jf alkoholloven ) Overtredelse av krav etter alkoholloven eller gitte vilkår gitt av kommunen kan straffes med advarsel eller inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. Inndragning kan i alvorlige tilfeller skje uten nærmere advarsel fra kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

30 Lnr.: 7679/12 Arkivsaksnr.: 12/1518 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Søker, Lensmannen i Nordre Land, Mattilsynet SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - GRAUTBUA (SPÅTIND HELSE- OG HØYFJELLSHOTELL) Sammendrag: Spåtind Helse- og Høyfjellshotell søker serveringsbevilling for lokalet Grautbua. Etter lov om serveringsvirksomhet av 13.juni 1997 med senere endringer innvilges Spåtind Helse- og Høyfjellshotell serveringsbevilling for omsøkte lokaler. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad med vedlegg Uttalelse fra lensmannen. Saksopplysninger: Spåtind Helse- og Høyfjellshotell søker serveringsbevilling for lokalet Grautbua. Driftkonseptet er: Afterskipub, brukes også som bod med utleie av sykler og kanoer. Salg av vafler, pølse etc. Grautbua skal skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2. Totalt er det 110 sitteplasser i lokalet og på terrasse. Det søkes om åpningstid: Man-søn fra kl til 23.00, hele året. Eier og daglig leder er Maj Elin Storeide. Lensmannen har ingen bemerkninger til vandel eller politimessige forhold. Vurdering: Serveringsbevilling skal gis dersom kravene i serveringsloven 4 7 er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Slike forhold synes ikke å foreligge. Administrasjonens innstilling:

31 Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Etter Lov om serveringsvirksomhet av 13.juni.97 med senere endringer innvilges Spåtind Helse- og Høyfjellshotell serveringsbevilling for omsøkte lokaler. 2. Serveringbevilling gis for åpningstid. Man-Søn: kl til hele året. 3. Serveringsbevilling forutsetter godkjenning fra Mattilsynet. Kopi av slik godkjenning leveres kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 12.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

32 Lnr.: 7742/12 Arkivsaksnr.: 12/1519 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Søker, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SPÅTIND HELSE- OG HØYFJELLSHOTELL Sammendrag: Spåtind Helse- og Høyfjellshotell innvilges skjenkebevilling for lokalet Grautbua for bevillingsperiode til Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknaden m/vedlegg Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land Uttalelse fra sosialsjefen Saksopplysninger: Søknaden: Bevillingssøker: Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Spåtind Helse- og Høyfjellshotell 2880 Nord-Torpa Kjell Berg Maj Elin Storeide Spåtind Helse- og Høyfjellshotell Spåtind 2880 Nord-Torpa Alminnelig Afterski stabbur og terrasse Konsept for drift: Kafe med øl og vinservering Åpningstider:

33 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Alkoholholdig Inne drikk gruppe 1 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 2 Ute Styrer har levert bekreftelse på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. Stedfortreder skal avlegge prøve innen kort tid. Lensmannen har ingen merknader til søknaden. Sosialsjefen har ingen merknader til søknaden utover Lensmannens uttalelser. Vurdering: Omsøkte skjenketider er innenfor ytre rammer for skjenketider for bevillingsperioden 2012 til En kan ikke se at det finnes forhold sett opp mot lovens alkoholpolitiske kriterier som tilsier at søknaden bør avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7b, 1-7c, 4-1, 4-2 og 4-4 gis Spåtind Helse og Høyfjellshotell v/ Maj Elin Storeide skjenkebevilling i omsøkte skjenkeareal for bevillingsperiode til Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Kjell Berg Maj Elin Storeide Spåtind Helse- og Høyfjellshotell Spåtind 2880 Nord-Torpa Alminnelig Afterski stabbur og terrasse Konsept for drift: Kafe med øl og vinservering 2) Skjenketider Man-Tor Fre-Lør Søn og

34 helligdager Åpningstid Alkoholholdig Inne drikk gruppe 1 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 2 Ute ) Bevillingshaver skal innen 1.mai i året sende inn til kommunen en oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk over 2,5 volumprosent alkohol. Det skal samtidig sendes inn dokumentert oppgave faktisk mengde alkohol for etterberegning av årets gebyr. Bevillingsgebyret er fastsatt i forskrift av nr.538 kapittel 6 med hjemmel i alkoholloven ) Eventuelle forandringer i drift som innvirker på bevilling skal umiddelbart meldes til kommunen. 5) Det skal ikke forekomme noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol jf alkoholloven ) Overtredelse av krav etter alkoholloven eller gitte vilkår gitt av kommunen kan straffes med advarsel eller inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. Inndragning kan i alvorlige tilfeller skje uten nærmere advarsel fra kommunen. 7) Før skjenkebevilling tas i bruk må stedet få innvilget serveringsbevilling. 8) Før skjenkebevilling tas i bruk må stedfortreder ha bestått kunnskapsprøve i alkoholloven. NORDRE LAND KOMMUNE, den 12.juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

35 Lnr.: 7855/12 Arkivsaksnr.: 12/1563 Arkivnøkkel.: 512 Saksbehandler: IBH Utskrift til: URAVSTEMNING TARIFF Sammendrag: Tariffoppgjøret 2012 gikk til frivillig mekling etter meklingsbrudd og påfølgende streik med alle forhandlingssammenslutningene. 5. juni 2012 kunne mekleren legge fram forslag til løsning om ny Hovedtariffavtale. Alle parter har anbefalt det framlagte forslaget og resultatet er sendt til uravstemning. Rådmannen følger anmodningen fra hovedstyret i KS som anbefaler medlemmene å stemme JA ved uravstemningen om hovedtariffoppgjret i Rådmannen råder formannskapet til å si JA til det anbefalte forslaget til ny Hovedtariffavtale med utløp Vedlegg: A-rundskriv nr Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Saksopplysninger: Strategikonferansene som KS gjennomførte i alle fylker i januar 2012 dannet grunnlaget for mandatet til KS i forbindelse med tarifforhandlingene i år: - Ramma skulle være moderat, og ta hensyn til kommuneøkonomien og situasjonen i konkurranseutsatt sektor, og det skulle sees til Staten. - Det skulle være balanse mellom sentrale og lokale tillegg ved å prioritere høgskolegruppene sentralt. - Heltid-deltid skulle løses med incentiver for å stimulere til mer helgearbeid. Frontfaget kom i mål med ei ramme som det er usikkert hva innebærer, med et tillegg på 2,15 pluss lokale forhandlinger, som ikke er avklart før i februar Erfaringer viser at ramma totalt kan bli 4,15 %. Forhandlingene fra 29. mars til bruddet 27. april beskriver KS med gode prosesser og vanlig framdrift, sprikende krav og høye forventninger. Men ramma ble vanskelig, og det ble brudd i Staten 26. april som påvirket forhandlingene i kommunesektoren. Det var mekling fra 2. mai til 23. mai, og etter at Staten avsluttet mekling fant ikke mekleren grunnlag for å legge fram en skisse i kommunesektoren som kunne forventes å bli anbefalt,

36 og det ble streik fra 24. mai. 5. juni møttes partene til ny mekling og det ble lagt fram et forslag som ble anbefalt av alle parter og som avsluttet streiken i KS-området. Hovedelementene i økonomien ble ei ramme på 4,07 %. Tarifftillegg fra 6. juni 2012 ble et generelt tillegg på 2,7 %, minst kr ,-, endret minstelønn og lørdag- og søndagstillegg som ble økt fra kr 35,- til kr 50,-. Lokale forhandlinger med pott på 1,2 % gis med virkning fra 01. august Vurdering: Når det gjelder kap. 1, Fellesbestemmelser er det mest redaksjonelle endringer, det samme gjelder kap. 2, Pensjon m/vedleggene. Men det er en endring som har stor betydning for fast ansatte med små stillinger hos flere arbeidsgivere. Fra andre kvartal 2013 skal alle arbeidsforhold sees under ett, og alle skal innrapporteres til pensjonsordningen. Dermed vil ansatte med flere tilsettingsforhold under minstegrensen hos flere arbeidsgivere nå kunne oppfylle kravene til medlemskap med over 14 timer pr. uke. Dette er et forhold vi har pekt på som uheldig i flere år, og det er gledelig at dette nå er tariffbestemt. Kap 3,4 og 5, lønnskapiteler er mest omredigert og tydeliggjort, og med en ny forhandlingsbestemmelse i kap 4 om Kompetanseforhandlinger. Dette er en bra videreføring av resultatet i 2008 og 2010 om kompensasjon for kompetanse. Her har KS sørget for at bestemmelsen er blitt utformet slik at det gir rom for lokale tilpasninger og lokal lønnspolitikk. Det er kommet et nytt vedlegg når det gjelder innleie fra bemanningsforetak, dette gjelder blant annet lønns- og arbeidsvilkår, at innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte og at partene skal minst 2 ganger i året drøfte prinsippene for bruk av innleie i virksomheten. Det ble ingen endringer i deltidsbestemmelsen i Hovedtariffavtalen, men det skal nedsettes et partsammensatt utvalg sentral som skal drøfte muligheter for å nå målet om færre deltidsstillinger. KS ønsket med bakgrunn i strategikonferansene at endringer i lørdags- og søndagstillegget skulle brukes for å motivere til mer helgearbeid. Dette er ikke innfridd, men tillegget generelt er økt betraktelig. Målsettingen om moderasjon kan ikke sies å være oppfylt, men det er sett til både frontfaget og Staten, slik som i tidligere tariffoppgjør. Jeg viser for øvrig til A-rundskrivet fra KS med meklerens forslag til løsning. Rådmannen følger anmodningen fra hovedstyret i KS som anbefaler medlemmene å stemme JA ved uravstemningen om hovedtariffoppgjret i Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Nordre Land kommune stemmer JA til det anbefalte forslaget til ny Hovedtariffavtale med utløp

37 NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. juni 2012 Jarle Snekkestad Rådmann Inger Berit Heimdal

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73 Lnr.: 7347/12 Arkivsaksnr.: 12/1455 Arkivnøkkel.: 033 &17 Saksbehandler: VIH Utskrift til: MØTEPLAN 2. H.Å Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: KOMMUNESTYRET: Tirsdag 18. september Tirsdag 23. oktober Tirsdag 13. november Tirsdag 18. desember FORMANNSKAPET: Onsdag 29. august Onsdag 12. september Onsdag 26. september Onsdag 17. oktober Torsdag 01. november og fredag 02. november (budsjettseminar) Onsdag 14. november Onsdag 28. november Onsdag 12. desember FORMANSKAPET-ADM.: Onsdag 12. september Onsdag 17. oktober Onsdag 28. november HOVEDUTVALG FOR LMT: Torsdag 30. august Onsdag 19. september Onsdag 10. oktober Tirsdag 23. oktober (felles orientering om budsjett 2013) tirsdag 13. november onsdag 12. desember HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR: Onsdag 05. september Onsdag 10. oktober

74 Tirsdag 23. oktober (felles orientering om budsjett 2013) Onsdag 07. november Onsdag 05. desember ELDRERÅD: Torsdag 06. september Tirsdag 23. oktober (fellesmøte budsjett 2013) Torsdag 15. november Torsdag 13. desember RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE: Torsdag 06. september Tirsdag 23. oktober (fellesmøte budsjett 2013) Torsdag 15. november Torsdag 13. desember ARBEIDSMILJØUTVALG: Mandag 24. september Mandag 19. november KIRKELIG FELLESRÅD: Torsdag 30. august Torsdag 25. oktober Torsdag 13. desember HUSBANKGRUPPA: Torsdag 23. august Torsdag 04. oktober Torsdag 08. november Torsdag 06. desember UNGDOMSRÅDET: Torsdag 13. september Tirsdag 23. oktober (fellesmøte budsjett 2013) Torsdag 06. desember UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING: Tirsdag 04. september Tirsdag 06. november Tirsdag 11. desember NORDRE LAND KOMMUNE, den 05. juni Jarle Snekkestad rådmann

75 Vigdis Hagenborg

76 Lnr.: 7910/12 Arkivsaksnr.: 12/1027 Arkivnøkkel.: 149 Saksbehandler: ITH Utskrift til: FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Formålet er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Forslag til planstrategi foreligger og formannskapet bes komme med konkrete forslag til endring slik at dokumentet kan offentliggjøres. Krav til offentliggjøring består i at forslag til vedtak skal gjøres offentlig senest 30 dager før behandling i kommunestyret. Nabokommuner og statlige og regionale organer vil inviteres til å komme med synspunkter i løpet av denne perioden. Vedlegg: Foreløpig forslag til planstrategi. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Nordre Land formannskap vedtok i sak 46/12 den 17. april 2012 formell oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi, og i sak 28/12 den 24.april hadde kommunestyret en kafédialog der målet var å avdekke nye utviklingstrekk eller områder med behov for formulering av ny politikk. Med utgangspunkt i referatet fra dette møtet, samt ulike kommunale planer og strategier, er forslag til planstrategi for Nordre Land kommune utarbeidet.statistikk om samfunnsutviklingen utgjør også et viktig grunnlag for å identifisere hvilke utfordringer kommunen står ovenfor. Med utgangspunkt i diss utfordringene drøftes behovet for ny politikkutforming og planer. Det er fokusert på tre hovedutfordringer: befolkningsutvikling og folkehelse kompetanse, næringsliv og sysselsetting kommuneøkonomi Ved behandling skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres. Sittende kommunestyre har nylig vedtatt kommuneplanens samfunnsdel og kafédialogen avdekket ikke noe behov for revisjon av denne.

77 Kommuneplanens arealdel er allerede under revisjon og skal ut på 2. gangs høring i september Vurdering: Formannskapet drøfter forslag til kommunal planstrategi for Nordre Land kommune og blir enige om konkrete endringsforslag. Oversikten over planer og strategier i kommunen i tabell 3 er omfattende. Det er derfor viktig at formannskapet rangerer hvilke planer de ønsker administrasjonen skal prioritere i arbeidet, og eventuelt om det er områder som bør sees i en større sammenheng. Kolonnen til venstre i tabellen viser at det er mange utarbeidelser og rulleringer av «andre planer og strategier» i 2012, 2013 og I 2014 er det derfor større kapasitet til planarbeidet og det er ønskelig med forslag på planer som kan utsettes til da. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Formannskapet kommer med eventuelle konkrete endringsforslag og godkjenner forslaget til planstrategi for offentliggjøring. Planstrategien offentliggjøres så snart endringene er utført, og nabokommuner og statlige og regionale organer inviteres til å komme med synspunkter slik plan- og bygningsloven krever. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. juni Jarle Snekkestad Rådmann Inger Toril Holte Breien

78 FORORD Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Formålet er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. BAKGRUNN I følge 10-1 i plan- og bygningsloven skal kommunestyret utarbeide og vedta kommunal planstrategi minst en gang pr valgperiode og senest ett år etter konstituering. Nordre Land kommune var pilot i forbindelse med planstrategi i forrige kommunestyreperiode og er en av få kommuner som allerede har vedtatt kommunal planstrategi(sak 18/10). I følge lovbestemmelsen er det likevel krav om at det nye kommunestyret tar stilling til om det i valgperioden er behov for andre planer eller revidering av eksisterende planer som følge av ny politikk. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. PROSESS OG FREMDRIFT Kommuneplanens samfunnsdel for Nordre Land kommune er nylig vedtatt, og kommuneplanens arealdel skal ut på 2. gangs høring i september Sammen med forrige planstrategi og handlingsplan/økonomiplan har kommunen et godt grunnlag for drøfting av strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen. Dokumentene inneholder flere vurderinger knyttet til kommunens planbehov i valgperioden. Kommunestyret har deltatt i en kafédialog (sak 28/12) for å få svar på om de så nye utviklingstrekk med behov for ny politikk i forhold til kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i mars Innspillene fra dette møtet har vært et viktig grunnlag for arbeidet med forslag til planstrategi, og den følgende drøftingen av strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen tar utgangspunkt i de muligheter og utfordringer som er avdekket i kafédialogen. Enhetslederne har vurdert planer som omhandler sin sektor og er gitt mulighet til å komme med synspunkter til kommunens plansystem. Ungdomsrådet, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal behandle sak om planstrategi og er invitert til å komme med innspill. Nabokommuner og statlige og regionale organer inviteres til å komme med synspunkter når forslaget til planstrategi skal gjøres offentlig etter formannskapets behandling 20. juni. FØRENDE DOKUMENTER OG REGIONALE PLANER Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Veileder Kommunal planstrategi Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier et verktøy for ønsket samfunnsutvikling Folkehelse og kommuneplanlegging Regional planstrategi for Oppland Strategisk plan for Gjøvikregionen

79 INNHOLD Forord...1 Bakgrunn...1 Prosess og fremdrift...1 Førende dokumenter og regionale planer...1 Innhold...2 Kommuneplanens samfunnsdel Visjon...3 Overordnede strategier og satsninger...3 Nordre Land kommunes fortrinn...4 Landsby- og grendeliv...4 Natur og miljø...4 Kommunale tjenester...5 Nordre Land kommunes utfordringer...5 Befolkningsutvikling og folkehelse...5 Vurdering av behovet for ny politikkutforming og planlegging...7 Kompetanse, næringsliv og sysselsetting...7 Vurdering av behovet for ny politikkutforming og planlegging...9 Kommuneøkonomi...10 Vurdering av behovet for ny politikkutforming og planlegging...10 Oversikt over planer og strategier i Nordre Land kommune

80 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL VISJON Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede «Visjonen handler om å skape bolyst og livsglede i Nordre Land. Nordre Land skal opprettholde og helst øke folketallet ved å være en attraktiv kommune for bosetting, med gode kommunale tjenester og attraktive arbeidsplasser med nærhet til natur, kultur og opplevelser. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Vi skal ha rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet.» (Kommuneplanens samfunnsdel ) OVERORDNEDE STRATEGIER OG SATSNINGER Arbeide for fortsatt å ha gode kommunale tjenester med garanti om barnehageplass, god kvalitet i skolen, attraktive kulturtilbud og høyt nivå på helse og omsorgstjenester, med garanti for at alle får rett omsorgstilbud når behovet inntrer Videreutvikle Landsbyen Dokka som et levende sentrum, med boliger, handel, arbeidsplasser og kulturopplevelser Vi skal tilby varierte bomuligheter både sentrumsnært og i grendene Satse videre på omdømmebygging og profileringen av Nordre Land kommune og Landsbyen Dokka Opprettholde satsningen på næringsutvikling for å beholde og skape arbeidsplasser i eksisterende bedrifter og arbeide for å etablere nye Utnytte nærheten til naturkvaliteter, ved å satse på reiseliv, utmarksnæring og hyttebygging som grunnlag for næringsutvikling Legge til rette for å ta vare på lokalt engasjement og frivillig arbeid Arbeide for bedre veger og kollektivtilbud som kan styrke våre muligheter som bosted for pendlere til Gjøvik, Lillehammer og Fagernes Nordre Land kommune er en folkehelsekommune og folkehelsearbeidet skal innarbeides i alle sektorers virksomhet Nordre Land kommune skal være aktive i regionalt samarbeid, med særlig vekt på faglig nettverks- og kompetansebygging Styrke kommunens økonomiske handlingsrom 3

81 NORDRE LAND KOMMUNES FORTRINN LANDSBY- OG GRENDELIV Nordre Land kommune har mange fortrinn og det er viktig å ta utgangspunkt i dem for å møte de utfordringene vi har. Innbyggerne er en kommunes viktigste ressurs og befolkningen i Nordre Land er mangfoldig, åpen og vennlig. Kommunen har mange aktive lag og foreninger og det utføres mye frivillig arbeid som skaper et godt og allsidig kulturtilbud. Innbyggerundersøkelsen viser at befolkningen er godt fornøyd med service-, bolig- og fritidstilbudet i kommunen. Kommunens omdømme er bedret og innbyggerne er godt tilfreds med å bo i kommunen. Landsbyen Dokka er et attraktivt tettsted med et godt fysisk miljø og et variert handel-, kultur- og fritidstilbud. Vi ser en stor økning i innbyggertallet de siste fire årene og det arbeides aktivt med å videreutvikle og profilere Landsbyen Dokka. Det er økende sentralisering i samfunnet og for å holde befolkningstallet oppe trengs tettsteder av en viss størrelse. Etter SSBs definisjon er et tettsted et sted der det bor minimum 200 personer og med maks 50 m mellom boligene. Dokka er det eneste tettstedet i kommunen og det er en vedtatt strategi at hovedtyngden av ny boligetablering skal tilrettelegges der. Samfunnet har samtidig blitt mer mobilt og bo- og arbeidsregionene er større enn de var tidligere. Kommunen ligger sentralt plassert mellom Gjøvikregionen, Valdres og Lillehammerregionen og innbyggerne har på den måten tilgang til et stort og spennende arbeidsmarked også utenfor kommunegrensa. Dette er varierte arbeidsplasser innen ulike næringer i både privat og offentlig sektor. Konsentrert boligutbygging skal også tilrettelegges i Elveromsfeltet i Torpa, med nærhet til både naturkvaliteter og til arbeidsplasser i egen kommune og i nabokommunen Lillehammer. NATUR OG MILJØ Det er gode og varierte naturkvaliteter i Nordre Land som er til stor glede for både fastboende, besøkende og gjennomreisende. Mange områder er tilrettelagt for aktivitet både sommer og vinter, noe som er viktig for befolkningens helse og trivsel og for reiselivsnæringen. Naturområdene er utgangspunkt for mange aktiviteter og ski, sykling, geocaching, vandring, fisking, jakt og klatring er kun eksempler på de allsidige mulighetene. Nord i kommunen finner vi et vakkert, urørt og villmarkspreget fjellområde som inngår i Langsua nasjonalpark og bevaringsverdige natur- og kulturlandskap som inngår Storlægeret landskapsvernområde og Røssjøen og Oppsjømyra naturreservat. I sør har vi et stort og variert våtmarksområde som inngår i Dokkadeltaet naturreservat og Dokkadelta Nasjonale Våtmarssenter AS skal bidra til å utvikle attraktivitet på ulike områder. Kommunen inngår i vannområde Randsfjorden og miljøtilstanden er god i de fleste vannforekomstene. Kommunen deltar i arbeidet med vanndirektivet for å nå miljømålet som er satt. Kommunen har også gjort kartlegginger av biologisk mangfold og kartfestet det en kjenner til av hensynskrevende arter i kommunen. Berørte grunneiere er varslet om forekomster og det er gitt anbefalinger om skjøtsel og bruk av arealer i områder hvor det forekommer sårbare og truede arter. Kommunen er i front når det gjelder utnyttelse av bioenergi til oppvarming av offentlige bygg og nye boligfelt. I tråd med kommuneplanen skal kommunen ivareta større sammenhengende naturområder og legge til rette for videre utvikling av næringsbasert og konsentrert fritidsbebyggelse i tilknytning til eksisterende områder. 4

82 Verneområdene og randsonene rundt har et stort potensiale knyttet til undervisning, forvaltning og næringsutvikling. Det blir derfor viktig med gode samarbeid med øvrige kommuner som inngår i de ulike verneområdene rundt Randsfjorden og i Synnfjellet. KOMMUNALE TJENESTER Nordre Land har gode kommunale tjenester med store løft og investeringer i både skole, barnehage og omsorg. Det er full barnehagedekning og vi har i tillegg en utvidet barnehagegaranti. Det arbeides med kontinuerlig effektivisering og rasjonalisering av kommunal tjenesteproduksjon blant annet gjennom innføring av LEAN. Innbyggerundersøkelsen viser at brukere av kommunale tjenester er godt fornøy med tjenestetilbudet i kommunen. Kommunale tjenester som har stor grad av tilfredshet er fritidstilbudet til ungdom, servicetjenesten, internettbaserte tjenester og bibliotek. Resultater fra innbyggerundersøkelsen og brukerundersøkelser brukes som grunnlag for å sette de rette resultatmålene i kommunens styringskort. NORDRE LAND KOMMUNES UTFORDRINGER Formålet med planstrategien er å sette fokus på hvilke planoppgaver som bør prioriteres i perioden for å oppnå ønsket utvikling i kommunen. Med utgangspunkt i de avdekkede utfordringene drøftes hvilke planer som egner seg best til å utforme mål, strategier og tiltak som kan bedre situasjonen. Når arbeidet med revidering /utarbeidelse av de aktuelle planene starter blir det viktig å ta tak i de utfordringer som er avdekket i planstrategien. Kommunen har som mål å forenkle og forbedre plansystemet, og en tydelig sammenheng mellom planer i planhierarkiet er nødvendig for å sikre gjennomføring av overordnet politikk. Planene skal utformes på en enhetlig måte med en felles mal og det må tydeliggjøres hvilke utfordringer som skal løses innenfor gitte rammer. Vedtatte planer skal være tilgjengelig via nettsidene. Det er viktig å se ulike samfunnsområder i en stor sammenheng slik at vi unngår å bruke ressurser på å utarbeide detaljerte planer innen smale felt. BEFOLKNINGSUTVIKLING OG FOLKEHELSE Det har vært en langvarig og jevn befolkningsvekst i Norge. Så selv om antall innbyggere i kommunen holder seg relativt stabilt, synker andelen av Norges befolkning bosatt i Nordre Land. Perioden er preget av reduksjon i folketallet og innbyggertallet var på det laveste nivået på ca. 50 år i 2008 med 6636 innbyggere. Utviklingen mellom 2008 og 2012 er mer positiv og vi har 6776 innbyggere ved inngangen til 2. kvartal Alderssammensetningen gjør at vi er avhengig av tilflytting for å holde innbyggertallet oppe. I følge framskrivinger fra SSB etter middels forutsettinger (MMMM) vil folketallet stige til 6881 innbyggere i Slike framskrivninger er usikre men de beskriver likevel en trend. Den yngste gruppen, som består av barn og ungdom mellom 0 og 19 år (brun graf), vil antagelig få en reduksjon fram til 2019 på 74 personer. Fra 2020 til 2030 antas det at antall barn og unge vil stige, slik at samlet reduksjon i perioden vil være på 12 personer. Gruppen i arbeidsfør alder (20-66år, blå graf), vil i følge SSB antagelig få en jevn reduksjon på 270 personer i løpet av disse 28 årene. Innbyggere over pensjonsalder (67 år og eldre, gul graf), er den eneste gruppen vi ser har en positiv utvikling i antall som i samme periode vil få en økninge på 440 personer. På kort sikt kan den økte andelen pensjonister være en stor ressurs som vi bør utnytte på en positiv måte. Kommunen har en større andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet allerede i dag, og vi vil få en betydelig større andel eldre i årene framover. Det skjer ikke så store endringer i denne kommunestyreperioden, men fra 2018 vil andelen eldre over 80 år øke ytterligere. 5

83 Figur 1. Befolkningsutvikling og -framskriving etter aldersgruppe i Nordre Land kommune Det er et krav i den nye Plan- og bygningsloven at kommunene skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, og i følge 6 i folkehelseloven skal det inngå en drøfting av kommunens utfordringer knyttet til folkehelse i planstrategien. I Nordre Land er det utarbeidet en forprosjektrapport, «God folkehelse i Nordre Land», som beskriver befolkningens helse og drøfter helsemessige og sosiale utfordringer knyttet til helsetilstanden. I tillegg gis det anbefalinger om hvordan spesielle utfordringer kan møtes i praksis med konkrete tiltak for ulike deler av befolkningen. Planstrategien vil kun peke på hovedtrekkene og henviser til «God folkehelse i Nordre Land» for grundigere drøfting og oversikt over helsetilstanden i kommunen. I Folkehelseprofilen for Nordre Land kommune (Folkehelseinstituttet 2012, påpekes det blant annet følgende hovedtrekk i sammenligning med landsgjennomsnittet: Der er en større andel av innbyggerne over 25 år som har grunnskole som høyeste utdanning. Kommunen har en større andel uføretrygdede (18-67 år). Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser. Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet. Forventet levealder for menn er to år lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har bedre kvalitet på drikkevann. Lavere arbeidsledighet. Noe mer mobbing i 7-10 trinn. Flere som trives på skolen i de samme års trinn. De siste 30 årene har alle grupper i Norge fått bedret helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Det kan også være uheldig for helsa å ikke lenger ha et arbeid å gå til, og 6

84 grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. Gruppen er utsatt psykososialt og materielt, og omfanget av uføretrygd er en indikator på kommunens fysiske og/ eller psykiske helsetilstand. Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa og omtrent halvparten av de som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Kombinasjonen av en stor andel uføretrygdede og en befolkningsutvikling som vil føre til færre yrkesaktive per alderspensjonist er en utfordring. Både for den enkeltes trivsel og livskvalitet, og for vårt velferdssystem, er det derfor helt sentralt at alle grupper i befolkningen holder seg fysisk og psykisk friske. VURDERING AV BEHOVET FOR NY POLITIKKUTFORMING OG PLANLEGGING Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere faktorer som har negativ innvirkning på helsa (jf. Folkehelseloven 3). For å skape gode oppvekst- og levekår, et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, som fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse kreves en bred tilnærming på mange områder og tiltak i flere sektorer. Løsningen ligger i samfunnsplanleggingen og er ikke et ansvar for helsevesenet alene. Det er et overordnet satsningsområde at Nordre Land kommune skal være en folkehelsekommune og at folkehelsearbeidet skal innarbeides i alle sektorers virksomhet. God folkehelse er også et vedtatt mål i fokusområdene fra kommuneplanens samfunnsdel, og det er en vedtatt strategi å ha fokus på folkehelse i alle planer og tjenesteområder. Det blir derfor viktig å følge opp målsettingene om å fremme god fysisk og psykisk helse i alle lag av befolkningen i arbeidet med alle planer som skal revideres eller utarbeides i kommunestyreperioden. Selv om folkehelsearbeidet skal ha fokus i alle planer, vil kommunedelplan for omsorg, helse og rehabilitering ha en sentral rolle i arbeidet med å møte utfordringene knyttet til alderssammensetningen. Det arbeides med å gjennomføre strategier og tiltak som ble vedtatt i 2010 og planen skal revideres i Idrett og friluftsliv er viktige områder i primærforebyggende arbeid. Det samme gjelder kultur. Ved rullering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv skal derfor kultur implementeres slik at disse områdene sees i en større sammenheng. Kulturskolen har også en viktig funksjon med tanke på mestring og trivsel, og ved revidering av kommunedelplan for Nordre Land-skolen skal denne enheten inkluderes i arbeidet. Bolyst/kultur/trivsel er et satsningsområde i SNU i dag. Hovedprosjektet Ekte Landsbyliv har i stor grad overtatt dette fokuset. KOMPETANSE, NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING Befolkningsveksten i Norge har i stor grad skjedd i hovedstadsområdet og i storbyene. Sentralisert bosetting er en sterk trend i vårt samfunn, og både økonomisk oppgang og innvandring er faktorer som bidrar i til denne utviklingen. Tabell 1 viser befolkningsutviklingen i kommunen mellom 2000 og 2012 inndelt i grunnkretser. Det er viktig å være oppmerksom på at få personer kan utgjøre store prosentvise endringer i kretser med få bosatte, og at innbyggere som tidligere ikke var registrert i noen grunnkrets i dag inngår i de øvrige gruppene. Landsbyen Dokka består her av grunnkretsene Landmo, Smeby, Moskaug/ Vestheim, Sentrum, Torstu og Brustuen. Innbyggertallet økte med 34 personer i disse kretsene mellom 2000 og I den samme perioden var det en sterk nedgang av det samlede folketallet, og samlet i kretser utenom Dokka ser vi en reduksjon på 348 personer i samme periode. Denne trenden har vært mindre markant fra 2008 og fram til i dag, og folketallet i kretser utenom Dokka er redusert med 31 personer i perioden. Innbyggertallet i Landsbyen Dokka har samtidig økt med 163 personer. Flere av kretsene har også hatt stabilt eller økt innbyggertall. Nordsinniområdet med grunnkretsene Skogvang, Nordli/Åsli og Myrvang har samlet hatt en økning på 24 7

85 personer i perioden. Den største overraskelsen er økningen på 11 personer i Dal grunnkrets fra Denne kretsen ligger i Nord-Torpa og strekker seg opp mot Synnfjell. Nabokretsene Solheim og Granvang/Solbakken hadde imidlertid en nedgang på til sammen 36 personer. Tabell 1. Befolkningsutvikling inndelt i grunnkretser. Kolonnene til høyre i viser endring i personer og prosent i periodene og Røde tall betegner netto reduksjon i antall innbyggere og blå tall viser netto økning. Fete typer angir endring over 10 %. (SSB 2012). Grunnkrets Endring Endring Pers. % Pers. % Landsbyen Dokka Glimt Tranlia Skiaker Gry Skogvang Nordli/Åsli Myrvang Thomli/Fjeldheim Dæli/Skolmen Fredheim Solvang Lysvold Lundhaug Granvang/ Solbakken Dal Solheim Valatun Uoppgitt grunnkrets Sum Nordre Land kommune har en variert næringsstruktur. Offentlig sektor er viktig og vi har en relativt stor sysselsetting innen varehandel og motorvognreparasjon, industri og bygg og anleggsvirksomhet. Av tabell 2 ser vi at det er stor økning i antall sysselsatte innen teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, undervisning og helseog sosialtjenester mellom 2008 og Samlet i perioden har Nordre Land fått ca. 50 flere sysselsatte innen kommunal forvaltning. Kategoriene undervisning og helse og omsorg bidrar til økningen i tillegg til offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring. Bygge- og anleggsvirksomheten er også en stor næring med vekst, som i stor grad kan knyttes til utbygging av fritidsboliger. Det var en stor reduksjon i sysselsettingen innen jordbruk, skogbruk og fiske, industri og varehandel og motorvognreparasjoner. Dette er næringer som sysselsetter en stor andel av arbeidstakerne i kommunen og det vil fortsatt være viktig å arbeide for å sikre disse gode vilkår. Tradisjonelt sett har arbeidsplasser tilknyttet primær- og sekundærnæringer hatt mindre krav til arbeidstakerens utdanning, men den generelle trenden er at disse arbeidsplassene nå erstattes av 8

86 arbeidsplasser med høyere krav til utdanning. I industrien ser vi også en omstilling fra ressursbasert og stedbunden industriell produksjon, til en mye mer kunnskapsbasert industri med større krav til formell kompetanse. Som det ble beskrevet i folkehelseprofilen er det en stor andel av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå; 36,6 % i Nordre Land sammenlignet med 23,7 % i landet for øvrig. Det er viktig at både private og offentlige arbeidsgivere i Nordre Land får tak i arbeidstakere med den kompetansen de trenger og at det legges til rette for etter- og videreutdanning der det er behov. Tabell 2. Sysselsatte i Nordre Land kommune etter næring (SSB 2012) Endring i Endring i personer prosent Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum VURDERING AV BEHOVET FOR NY POLITIKKUTFORMING OG PLANLEGGING Fraflyttingen fra grendene gjør at satsningsområdene reiseliv, landbruk og utmark og grendeutvikling fortsatt må ha i fokus i forbindelse med rullering av Strategisk Næring- og Utviklingsplan. Kommunen har utfordringer knyttet til psykisk helse, frafall i videregående skole og en stor andel uføretrygdede. Inn på tunet-virksomhet befinner seg i et skjæringspunkt mellom disse utfordringene og muligheten for å etablere et samarbeid mellom kommune og gårdbrukere bør utredes. Arbeidet med ungt entreprenørskap gjennom skolen og samarbeidet med næringslivet for å sikre og skape arbeidsplasser vil fortsatt være viktig. Kommunens lave utdanningsnivå er en utfordring, og det er klare holdepunkter for at foreldres holdning til utdanning og læring påvirker barnas motivasjon og læringsresultater. Foreldre som støtter barnets læring og som fremmer positive holdninger til skolen, bidrar til faglig og sosial utvikling. Hvis foreldrene har en dårlig opplevelse med egen skolegang kan dette fremme negative holdninger til læring og utdanning hos barna. Det er en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas vilje til å velge 9

87 høyere utdanning. Nordre Land-skolen jobber for å skape et godt samarbeid mellom skole og foreldre for å øke innsatsen i grunnskolen. Hvis foreldrene får et positivt møte med utdanningssystemet gjennom etter- og videreutdanning vil de fremme positive holdninger hos sine barn. I forbindelse med revidering av Strategisk Nærings- og Utviklingsplan blir det fortsatt viktig å arbeide for befolkningens muligheter for etter- og videreutdanning, samt utvikling av kompetansearbeidsplasser. Kommunestyret vedtok «Fellesplan for voksnes læring i Nordre Land » i sak 39/10. Planen skal rulleres våren I tillegg til fokuset i kommunal sektor vil samarbeid med Oppland fylkeskommune, Dokka videregående skole og høgskolemiljøene på Gjøvik og Lillehammer være nødvendig for å utvikle gode tiltak. KOMMUNEØKONOMI Det er politisk vedtatt at kommunen innen tredje året av inneværende økonomiplanperiode skal bestrebe og ha et netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter. I kroner betyr dette av det innenfor driften og netto finansresultat skal tilstrebes å frigjøre midler i størrelsesorden millioner kroner. Disse midlene skal i prinsippet kunne overføres til investeringsbudsjettet som finansiering av investeringstiltak og eventuelt avsettes til fond til finansiering av politisk prioriterte midlertidige driftsoppgaver/prosjektoppgaver. Det er tidligere vedtatt at det i investeringsbudsjetter skal tilstrebes en kommunal egenfinansiering i form av fondsmidler eller overføringer fra driftsmidler på 30 % av totale finansieringsbehov. For å kunne oppfylle dette kravet er det nødvendig å skaffe seg et handlingsrom i form av et positivt netto driftsresultat. Kommunen har en betydelig anleggs- og eiendomsmasse. Dette fører til at vedlikeholdsbehovet er stort. Vedlikeholdsplanen prioriterer ulike vedlikeholdstiltak innenfor kommunalt eide eiendommer og kirkelig fellesråds bygningsmasse. Det er en økonomisk utfordring knyttet til å prioritere midler til å gjennomføre tilstrekkelig vedlikehold til å opprettholde verdiene i eiendomsmassen. Nordre Land kommune yter veldig gode tjenester innenfor mange områder. Resultater fra innbyggerundersøkelsen og brukerundersøkelser understøtter dette. Sett i lys av utfordringene ovenfor blir det nødvendig å innrette tjenesteproduksjonen til de løpende driftsinntektene, slik at kostnadene ved å videreføre driftsnivået er tilpasset de inntektene kommunen årlig genererer, uten at det er nødvendig å bruke av tidligere oppsparte midler inn i de årlige årsbudsjettene. VURDERING AV BEHOVET FOR NY POLITIKKUTFORMING OG PLANLEGGING Handlingsplan og økonomiplan revideres årlig i forbindelse med høstens budsjettforhandlinger. Dette er en fireårig plan som rulleres årlig og tiltak i tråd med hovedstrategiene i samfunnsdelen formuleres her. Handlingsplanen får lite oppmerksomhet med denne ordningen og revideringen bør flyttes til vårhalvåret. For å redusere kostnadene til kommunale tjenester utreder kommunene i Gjøvikregionen mulighetene for å samordne utvalgte funksjoner. Kommunen er positiv til dette så lenge det fører til bedre tjenester og lavere kostnader, samt en fordeling som ikke fører til sentralisering av arbeidsplasser. 10

88 OVERSIKT OVER PLANER OG STRATEGIER I NORDRE LAND KOMMUNE Tabell 3 planer og strategier som er en del av plansystemet i Nordre Land kommune. Kolonnen lengst til venstre viser når planen eventuelt skal rulleres (R) eller utarbeides (U). Perioden viser hvilket tidsperspektiv planen er utarbeidet for og kolonnen til høyre viser i hvilken sak den aktuelle planen er vedtatt. Grønn bakgrunn markerer at planen berører enheten plan og næring. Kommuneplan Periode Sak Kommuneplanens samfunnsdel /12 R-2012 Kommuneplanens arealdel 2.gangs høring av ny plan i september 2012, vedtak HV /99, 42/ , kommunedelplan Dokka tas inn i kommuneplanens arealdel R-årlig Handlingsplan/økonomiplan rulleres årlig /11 Kommunedelplaner R-2013 Kommunedelplan barnehage /07 U-2013 Kommunedelplan for vann og avløp, tiltaksdel skal rulleres hvert fjerde år R-2013 Kommunedelplan omsorg, helse og rehabilitering /10 R-2015 Kommunedelplan for Nordre Land-skolen inkludere kulturskolen ved neste revidering /11 R-2015 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet - inkludere kultur i forbindelse med /11 revidering U-2014 Synnfjell Øst oppstart 2013, planprogr. oppstart høst 2012 U-2013 Synnfjell Syd planprogr. off. ettersyn jan 2012, vedtatt planprogram vår 2012 U-2015 Austtorpaåsen oppstart 2014 Andre planer og strategier R-2012 Planstrategi /10 U- Veg-, transport- og trafikksikkerhetsplan (NLTP) R-2013 Plan for kompetanseutvikling av sosial- og helsepersonell Strategisk plan for bosetting og boligbygging /07 R-2012 RusmiddelplanRus- og kriminalforebyggende handlingsplan /06 R-2012 Hovedprosjektplan Ekte Landsbyliv R2012 IKT strategi R-2013 Trafikksikkerhetsplan /10 R-2012 Energi- og klimaplan for Nordre Land kommune /09 R-2012 Strategisk Nærings- og utviklingsplan /08 U-2012 Forprosjektrapport God Folkehelse i Nordre Land 2012 U-2013 Handlingsplan for universell utforming, arbeidet bør starte opp i 2012 U-2013 Plan for samfunnssikkerhet og beredskap U-2013 Utarbeide strategisk plan for inkludering av de ulike innvandrergrupper med sikte på 11

89 varig bosetting i kommunen R-2013 Fellesplan for voksnes læring i Nordre Land R-2015 Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger / /11 Reguleringsplaner U-2012 Reguleringsplan Øygardsjordet - Ferdig sommer / høst 2012 Granerområdet/ Dokken grustak behov for regulering Reguleringsplan for Stasjonsområdet Reguleringsplan for Dokka sentrum - Usikker status og behov U U Nye reguleringsplaner Synnfjell Syd - Kommer når kommunedelplanene er vedtatt Nye reguleringsplaner Synnfjell øst - Kommer når kommunedelplanene er vedtatt 12

90 Lnr.: 7911/12 Arkivsaksnr.: 12/1147 Arkivnøkkel.: 200 Saksbehandler: HHO Utskrift til: FORELØPIGE ENDRINGER I ENHETENES STYRINGSKORT JUNI 2012 Sammendrag: Vedtatt fremdriftsplan for revideringen av styringskortene legger opp til et politisk møtepunkt nå før sommerferien. I vedlegget blir administrasjonens foreløpige endringsforslag i brukerperspektivet presentert. Dette dokumentet er ment som et utgangspunkt for den politiske diskusjonen. Vedlegg: Foreløpige endringer i enhetenes styringskort Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I kommunestyremøtet 15. mai ble fremdriftsplanen for revideringen av styringskortene vedtatt. Det første møtepunktet i administrasjonen er nå gjennomført og endringsforslag og måleområderpresenteres nå for politisk diskusjon. I det vedlagte dokumentet er mål som administrasjonen foreslår tatt ut av styringskortene markert ved at de er gjennomstrøket. Områder administrasjonen på dette tidspunktet mener det bør være mål innenfor, er beskrevet i punktene nedenfor. I noen tilfeller er prosessen også kommet så langt at det er foreslått nye konkrete mål. Alle mål som foreslås fjernet er gjort det enten for de det viste seg at det ikke var mulig å telle eller på annen måte får tak i resultatene, at målene er nådd eller at det ikke måler det som er kjernen i tjenesten, og blir derav ikke ansett som et godt styringsparameter for tjenesten. Vurdering: Dette møtepunktet med det politiske nivået er viktig for at administrasjonen skal få med seg signaler inn i det videre arbeidet med utarbeidelse av mål sammen med avdelingsledere og den enkelte ansatte ute i avdelingene. Først etter at denne prosessen fortsetter i sommer og utover høsten, vil en komme frem til gode mål.

91 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk/hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for formannskapet med slikt forslag til vedtak: Formannskapet vedtar følgende innspill til videre arbeid med styringskort: NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. juni Jarle Snekkestad Rådmann Henriette Hovdelien

92 Foreløpige endringer i enhetenes styringskort

93 Innholdsfortegnelse Overordnet styringskort... 3 Sentraladministrasjonen... 3 Skolene... 4 Nordre Land læringssenter... 6 Barnehagene... 6 Kulturskolen... 6 NAV/Sosialtjenesten... 6 Familie og helse... 6 Barnevern... 6 Psykisk helse... 6 De andre tjenestene innen familie og helse... 6 Omsorg og rehabilitering... 6 Hjemmetjenesten... 6 Miljøarbeidertjenesten... 6 Landmo omsorg- og rehabiliteringssenter... 6 Teknisk drift og eiendom... 6 Plan og næring... 6

94 Overordnet styringskort Samfunnsperspektivet Datakilde Status 2006 Status 2010 Status 2011 Mål 2014 Hvor fornøyd er du med muligheter til å etablere egen IU (1-6) 2,5 3,4 * 4,0 virksomhet i din kommune? Hvor fornøyd er du med serviceinnstillingen hos de IU (1-6) 3,4 4,1 * 4,0 ansatte i kommunen? I hvilken grad har du tillit til at politikerne i kommunen IU (1-6) 2,8 3,8 * 3,5 arbeider for befolkningens beste? Hvor fornøyd er du med hvordan folkevalgte i IU (1-6) 2,8 3,2 * 3,5 kommunen lytter til innbyggernes synspunkter? Omdømmet til kommunen IU (1-6) 3,0 4,1 * 4,5 Hvor fornøyd er du med utviklingen av IU (1-6) 3,3 4,0 * 4,5 kommunesenteret? Hvor fornøyd er du med muligheten til å få arbeid innen IU (1-6) - 3,9 * 3,5 rimelig avstand fra hjemmet? Nettoflytting (innflytting utflytting) SSB Kommunale lærlingplasser Telling Valgdeltakelse Telling 71,4 % - 57,9 72,8 % Sentraladministrasjonen Brukerperspektivet Datakilde Status 2009 Status 2010 Status 2011 Service, informasjon og forvaltning: Score på kommunalt servicenivå, telefon Forbr.råd 5,9 * * 5,9 Score på kommunalt servicenivå, epost Forbr.råd 3,1 * * 3,5 Antall stjerner for hjemmesiden på norge.no Norge.no 6 5 * 6 Hvor fornøyd var du med servicetorget? IU (1-6) 4,5 4,7 * 4,6 Hvilket inntrykk har du av servicetorget? IU (1-6) 3,9 4,4 * 4,0 Mål 2011 Hvor fornøyd er du med de internettbaserte IU (1-6) - 4,4 * 4,0 tjenestene? Hvilket inntrykk har du av de IU (1-6) - 4,1 * 4,5 internettbaserte tjenestene? Økonomi og strategi: Andel fakturaer betalt innenfor frist VISMA 85 % 78 % 68 % 88 % Restanser for kommunale krav i % av totalt VISMA 5,6 % 0,9 % 6,7 % 5,0 % fakturert Stedlig arbeidsgiverkontroll SOFIE 6,3 % 2,4 % 5,1 % 5 % Innkrevingsgrad restskatt SOFIE 86,9 % 89,9 % 90,07 % 89,8 % HR: Andel av lønnsutbetalinger uten oppretting VISMA 99,9 % 99,9 % 99,9 % 99,9 %

95 Næringsrådgivning: Tilfredshet med bistand fra kommunens næringsrådgivere BU (1-6) 2,5 * * 3,5 Skolene Brukerperspektivet Datakilde Hele landet Status 2009 Status 2010 Status 2011 Mål 2011 Mål 2011 Grad av trivsel på skolen (spm 2 i EU (1-5) 4,25 4,3 4,4 4,15 4,4 4,4 EU) Elever som har blitt mobbet på EU (1-5) 1,4 1,3 1,55 1,25 1,3 1,3 skolen (spm 33) Elever som opplever at læreren EU (1-5) 3,5 3,45 3,75 3,4 3,5 3,6 forteller hva eleven må gjøre for å bli bedre i fagene (spm 20) Trives sammen med lærerne dine (spm 5) EU (1-5) 4,05 3,9 4,25 4,05 4,2 4,2 Hører skolen på elevenes forslag Skolep. 3,35 3,1 3,2 3,75 3,6 3,6 (spm 40) Karriereveiledning Skolep. 3,6 3,9 3,4 3,9 3,6 3,6 Andel foreldre som er helt eller delvis enig i at de blir godt informert om barnets skolefaglige utvikling FU (1-5) % 100 % Ny Ny Andel av forelder som er helt eller delvis enig i at skolens ledelse og lærerne håndterer mobbing av elevene på en god måte FU (1-5) ,6 % 60 % Ny Ny Andel elever som føler trygghet på Egen - - Ikke Ikke Ny Ny skoleskyss/skolevei BU gj.ført gj.ført Andel av elever som får IOP spesialundervisning som når avklarte mål i IOP * *Andel elever som får GSI 7 % 5,2 % 5,5 % 5,5 % 6 % 6 % spesialundervisning Grad av tilfredshet med BU (1-5,1 (*ny) 4,6 Ikke 5,0 5,0 åpningstider SFO 6) gj.ført Hvor stor grad har du inntrykk av at ditt barn trives på SFO? BU (1-6) 4,9 (*ny) 4,3 Ikke gj.ført 5,0 5,0 *Andel elever som får spesialundervisning flyttes til faktatabellen. Datakilde Hele landet Status 2009 Status 2010 Mål 2011 Status 2011 Lesing 2.trinn Lesetest 20,6 % 32,6 % 25,4 % 19,0 % 17,9 % Regning 2.trinn Regnetest 20 % 28,6 % 37,0 % 20,0 % 0 %

96 Hele landet Status 2009 Status 2010 Status Lesing 5.trinn 24,7 48, ,5 45,5 9, ,7 8,3 Regning 5.trinn 27,8 47, ,5 40,9 13,6 12,5 62, ,2 53,8 0 Engelsk 5.trinn Mål Prøven ble ikke reg. i 2011, pga datafeil nasjonalt 54,5 36,4 9,1 12, ,5 Prøven ble ikke reg. i 2011, pga datafeil nasjonalt Hele landet Status 2009 Status 2010 Status trinn: Lesing 7,8 19,7 37,3 21,7 13,5 1 5 Regning 6 19, 4 Engelsk 9,5 21, 7 Mål Lesing Regning Engelsk , , ,2 19,1 11,6 2 1, , , 3 21, 1 47,4 10, 5 9, , 3 2 7, 3 4 2, 9 2 3, 8 22,7 23,8 38,1 9, 1 9, 5 4, trinn Grunnskolepoeng Hele Status Status Status Mål 2011 landet ,8 34, ,5 38 Måleområder: - Faktisk mestring på 5. trinn i forhold til faktisk mestring for dette kullet på 8. trinn og 9. trinn i matte og norsk (ikke engelsk), i forhold til landssnittet. Må heve seg i forhold til landsgjennomsnittet. Ønsker å følge det enkelte trinn sin utvikling, sånn at 5. trinn sin status i år x sammenlignes med dette trinnet sine prestasjoner på 8. trinn. Mål om

97 at resultatene til denne klassen skal heves x % (kanskje 0,1 % er realistisk mål?). Kan få snittet inne på skoleporten, sånn at 2 er gjennomsnittlig på 5. trinn og 3 er snittet på 8. trinn. Dette også videre til grunnskolepoeng. Kun i årsmelding er dette interessant siden tallene kun er 1 gang i året. - Resultatene på nasjonale prøver presenteres som fakta en gang i året, i årsmeldinga. - Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og skoleporten gjennomgås av rektorene og de foreslår styringsparametre derfra. Foreldreundersøkelsen har svært lav svarprosent. - Andel av ramma som brukes på spesialundervisning. Faktaopplysning. - Mål på tidlig innsats mål på ressurser på de laveste trinnene. Eller følge trinnene når det gjelder spsialundervisning f.eks. mål på at et trinn skal ha lavere antall timer i 8. enn i 5. - Brukerundersøkelse SFO vurderes målepunktene. Nordre Land læringssenter Brukerperspektivet Andel deltakere som består muntlig og/eller skriftlig prøve i norsk 2 eller 3 Andel av bosatte flyktninger som ved fullført introduksjonsprogram går over i jobb/skole (klarer seg uten annen stønad) Andel av bosatte flyktninger som ved fullført introduksjonsprogram går over i tiltak i NAV Måleområder: - De tre målene som står beholdes, ordlyden/utformingene av styringsparameteren vurderes. - Vurdere å dele opp muntlig og skriftlig prøve i hvert sitt mål. Barnehagene Datakilde Status 2010 Mål 2011 Status NIR 55 % 62 % 48,3 % Opptelling 2 /6 2/4 4/7 Opptelling 2/6 2/4 1/7 Brukerperspektivet Datakilde Status 2009 Status 2010 Status 2011 Grad av oppfyllelse av lokal barnehagegaranti Telling 92,2 % 100 % 100 % Samfunnsperspektivet Datakilde Status Status Mål Hvor fornøyd er du med barnehagetjenesten (spm 9)? IU (1-6) 4,7 4,5 4,8 Brukerperspektivet Datakilde Status Status Mål Status Hvilken grad foreldrene er fornøyd med BU (1-6) (*ny) 5,7 5,0 5,5

98 barnehagenes tilrettelegging av skoleforberedende aktiviteter Hvilken grad barnet opplever at det er gøy i barnehagen Hvilken grad er du tilfreds med åpningstiden (spm 23-25)? Hvor stor grad foreldre er fornøyd med informasjonen om hvordan barnet har det Andel barn på 4 og 5 år som gjennomfører barneintervju Andel barn med avvik i kartleggingen som får tilrettelagte tiltak uten enkeltvedtak (IOP) innen en måned Andel barn i barnehagen som når avklarte mål i IOP BU (1-6) (*ny) 5,3 4,5 5,5 BU (1-6) (*ny) 5,6 5,0 5,7 BU (1-6) (*ny) 5,0 4,5 4,5 Telling 30 % 100 % 100 % 100 % Telling Ny 100 % 100 % 100 % Telling Ny 100 % 100 % 100 % Måleområder: - Fra brukerundersøkelsen foreslås spørsmålene rundt «behandler barnet med respekt» og «fornøyd med barnehagens uteområde» tatt inn. - Voksentetthet (oppholdstimer pr årsverk). - Folkehelse? Kulturskolen Brukerperspektivet Datakilde Status 2009 Status 2010 Status 2011 Mål 2011 Andel elever på barnetrinnet som har tilbud i kulturskolen KOSTRA 31 % 29,3 % 30,0 % >30 % Andel elever på ungdomstrinnet som har tilbud i kulturskolen KOSTRA 19,6 % 17,6 % 25,9 % >25 % Antall søker som har stått på venteliste mer enn 12 måneder Telling Grad av opplevd kvalitet på undervisningen BU (1-6) - >4,5 Grad av opplevd godt og trygt læringsmiljø BU (1-6) - >4,5 Måleområder: - Andel av elevene på grunnskolen som har tilbud i kulturskolen (30 % er et mål nasjonalt) (KOSTRA-tall). - Bør dele opp barnetrinnet eller ungdomstrinnet? - Mål på antall på ventelister. - To eller tre mål knyttet til brukerundersøkelsen, vurderer andre enn de som står her. - Kulturskolerektoren ønsker flere kombinerte stillinger mål på dette?

99 NAV/Sosialtjenesten Brukerperspektivet Datakilde Status 2010 Status 2011 Mål 2011 Andel vedtak som omgjøres etter klage til Telling fylkesmannen Andel saker hvor saksbehandlingstiden, etter mottak Socio 100 % 100 % 100 % av all relevant dokumentasjon, er innenfor lovens krav på 4 uker Andel brukere som får avtale hos gjeldsrådgiver innen Telling % 100 % 3 uker *Antall deltakere på Kvalifiseringsprogrammet Telling 9,2 8,0 9,2 Andel brukere som lever kun på sosialhjelp som innen Socio 60 % - 25 % 6 måneder er selvhjulpen Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år KOSTRA 4,5 mnd 4,1 mnd 4,4 mnd Hvor fornøyd er du med sosialkontorets råd og BU (1-6) 4,0 Ikke 4,0 veiledning når det gjelder hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon (spm 1)? gj.ført Hvor fornøyd er du med muligheten for en timeavtale BU (1-6) 4,0 Ikke 4,0 (spm 14)? Hvor fornøyd er du med samarbeidet mellom sosialkontoret og øvrige offentlige tjenester som du benytter (spm 18)? *Antall deltakere på Kvalifiseringsprogrammet flyttes til faktatabellen. gj.ført BU (1-6) 4,0 Ikke gj.ført Måleområder: - Drop-out fra kvalifiseringsprogrammet. - Foregår en prosess i NAV på felles målepunkter som alle kommunale NAV kontorer skal bruke. Når disse kommer på plass må de inn her. - NAV har omfattende statlig rapportering. Noen av disse kan det være aktuelt å bruke inn i styringskortet. - Bruke den statlige rapporteringen på gruppen siden dette er en prioritert gruppe. - Vurdere å bruke målepunktene fra den statlige brukerundersøkelsen som gjelder de kommunale tjenestene i NAV. Derfor mulig målene knyttet til brukerundersøkelsen endres. 4,0 Familie og helse Barnevern Brukerperspektivet Datakilde Status 2009 Status 2010 Status 2011 Mål 2011 I hvor stor grad synes du at barnevernet bidrar til at ditt barn får det bedre? BU (1-6) (*ny) 3,8

100 I hvor stor grad synes du barnevernet BU (1-6) (*ny) 4,4 behandler deg med høflighet og respekt? Hvor fornøyd er du med muligheten for å BU (1-6) (*ny) 4,2 få en timeavtale? Andel barn med tiltak i barnevernet med KOSTRA 63 % 82,16 % 82 % 80 % utarbeidet tiltaksplan Andel saker der lovpålagt KOSTRA 68,4 % 29,63 % 12 % 0 % undersøkelsesfrist på 3 mnd ikke blir overholdt Andel barn som har oppdatert tiltaksplan AKOS Ny 100 % 100 % 100 % Andel barn som når avklarte mål i tiltaksplanen AKOS Ny 60 % 60 % 40 % Psykisk helse Brukerperspektivet Datakilde Status 2009 Status 2010 Status 2011 Mål 2011 I hvor stor grad opplever du at tjenesten BU (1-4) (*ny) 3,1 3,2 du mottar bidrar til økt trygghet i din hverdag I hvor stor grad mener brukere av psykisk BU (1-4) (*ny) 3,0 3 helsearbeid at tjenesten som mottas bidrar til økt livskvalitet/aktivt liv? Alt i alt, hvor fornøyd er du med BU (1-4) (*ny) 3,5 3,3 tjenesten du mottar? Andel av pasienter innen psykisk Gerica 100 % 80 % 100 % 100 % helsetjeneste som har fått tilbud om IP Andel av omgjøringer av enkeltvedtak Telling % innen psykisk helse etter klagebehandling fra fylkesmannen Antall meldinger om vold eller trusler Telling mot ansatte Antall avvik medisinhåndtering Telling Nytt mål: - I hvor stor grad opplever du bedring av din helse i den perioden du har/har hatt tjenester i psykisk helsearbeid hentet fra brukerundersøkelsen. De andre tjenestene innen familie og helse Brukerperspektivet Datakilde Helsestasjon Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1.skoletrinn Status 2009 Status 2010 Status 2011 Mål 2011 KOSTRA 97 % 100 % 100 % 100 % KOSTRA 99 % 93 % 100 % 100 %

101 I hvilken grad har du tillit til de råd og den BU (1-6) (*ny) 4,7-4,7 veiledning de ansatte gir deg når du er usikker i forhold til barnets helse og utvikling? I hvilken grad syns du de ansatte gir deg BU (1-6) (*ny) 5,1-5,0 informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Fysio/ergo: I hvor stor grad opplever du at tjenesten BU (1-6) (*ny) 4,6-5,0 bidrar til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at omfanget av BU (1-6) (*ny) 4,9-4,0 tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Tilrettelagte tjenester: Antall brukere som har vedtak om Telling 2 stk 3 stk 1 stk 1 stk fritidskontakt, men som ikke får det Legetjenesten: Hvor fornøyd er du med fastlegetjenesten IU (1-6) 4,6 4,4-4,5 (spm 33)? Hvor fornøyd er du med legevakttjenesten IU (1-6) 2,9 4,1-4,1 (spm 37)? Fysio/ergo ønsker måleområdene: A) Resultat for bruker I hvor stor grad opplever du at tjenestene bidrar til at det blir lettere å gjøre aktiviteter/praktisk gjøremål i hjemmet? (sp.2) at det blir lettere å delta i aktiviteter utenfor hjemmet? (sp.3) B) Brukermedvirkning I hvor stor grad opplever du at dine synspunkter og mål blir tatt hensyn til? (sp. 4+5) Respektfull behandling I hvor stor grad synes du at du behandles med respekt? (sp. 9) C) Tilgjengelighet I hvor stor grad opplever du at tjenesten er tilgjengelig? (få kontakt, askseptabel ventetid, omfanget tilpasset ditt behov) (sp ) D) Informasjon I hvor stor grad opplever du at du får informasjon som øker din kunnskap om egen helse, tjenestetilbud og klagemulighet? (sp ) E) Personalets kompetanse I hvor stor grad synes du de ansatte i tjenesten gjør en god jobb? Tilrettelagte Tjenester ønsker følgende måleområder: - Antall søknader til avdelingen som overstiger saksbehandlingstiden på 3 uker, fra mottatt søknad til fattet vedtak. Dette gjelder alle typer tjenester. Datakilde: Telling Mål: 0

102 - Antall saker hvor det er fattet vedtak, men ikke iverksatt tjenester innen egendefinert frist på 1 måned. Dette gjelder alle typer tjenester. Datakilde: Telling Mål: 0 Omsorg og rehabilitering Generelt for hele enheten: Ønsker antall avvik medisinering skal stå i en faktatabell istedenfor som tallmål og hva feilen er. Enheten ser for seg en egen tabell for hele enheten knyttet til medisinavvik. Skal komme med en definisjon på hva et medisinavvik er. Hjemmetjenesten Måleområder: - Hvor mye tid bruker de ansatte hjemme hos brukerne; ansikt til ansikt tid. Vedtakstid delt på antall årsverk. Må ha tid til lunch, dokumentasjon, kjøring, rapport osv. Realistisk med % kanskje? - Hvor mange % av medisinavvikene som skyldes systemfeil er rettet opp/lukket? - Mål knyttet til atferdsproblematikk, vold og trusler mot ansatte eller brukere. - Brukerundersøkelses målene virker ok, men vil bli vurdert videre. Miljøarbeidertjenesten Brukerperspektivet Datakilde Status 2009 Status 2010 Status 2011 Mål 2011 Andel brukere av tjenesten som har IPLOS 100 % 100 % 74 % 100 % gjennomført behovskartlegging Andel av omgjøringer av enkeltvedtak etter Telling klagebehandling fra fylkesmannen Avvik på medisinering Statistikk I hvor stor grad opplever du at tjenesten gir BU (1-4) (*ny) 3,5 3,5 deg en bedre hverdag, slik at du kan bo hjemme? I hvor stor grad føler du at tjenesten gir deg BU (1-4) (*ny) 3,5 3,5 den hjelpen du har behov for? I hvor stor grad opplever du at de ansatte har omsorg for deg? BU (1-4) (*ny) 3,6 3,6 Brukerperspektivet Datakilde Status 2009 Status 2010 Status 2011 Mål 2011 Andel av omgjøringer av enkeltvedtak etter Telling klagebehandling fra fylkesmannen Avvik på medisinering Statistikk *Antall tilfeller bruk av ulegitimert tvang Statistikk

103 *Antall hendelser med vold mot ansatte Telling I hvor stor grad (hvis pårørende/hjelpeverge: BU (1-6) (*ny) 2,8 4,0 opplever du at beboeren er) har et aktivt liv? I hvor stor grad (hvis pårørende/hjelpeverge: opplever du at) de ansatte gjør det dere har blitt enige om? BU (1-6) (*ny) 3,4 4,0 I hvor stor grad opplever (hvis pårørende/hjelpeverge: opplever du) du at personalet behandler deg med høflighet og respekt? BU (1-6) (*ny) 3,9 4,0 *Antallet her bør eventuelt oppgis i en faktatabell. Måleområder: - Hvor mange % av medisinavvikene som skyldes systemfeil er rettet opp/lukket? - Hvordan innretter vi oss for å unngå ulegitimert: 1. Bruk av tvang 2. Vold - Brukerundersøkelses målepunktene er ok. Landmo omsorg- og rehabiliteringssenter Brukerperspektivet Data-kilde Status 2009 Status 2010 Andel brukere av tjenesten som har gjennomført IPLOS 100 % 100 % behovskartlegging Andel beboere som har vedtak på LOR pga Telling (*ny) 15,78 % manglende omsorgsalternativ Avvik på medisinering Telling Gjennomsnittlig ventetid på korttidsplass Telling (*ny) Gjennomsnittlig ventetid på langtidsplass Telling (*ny) Andel av omgjøringer av enkeltvedtak etter Telling 0 0 klagebehandling fra fylkesmannen Antall innleggelser i avdelingen Telling (*ny) Antall innleggelser fra sykehjem til sykehus Telling (*ny) Antall pasienter som blir utskrevet til hjemmet Telling (*ny) I hvor stor grad er du fornøyd med muligheten for å BU (1-4) (*ny) snakke med pleiepersonalet (spm 24)? Hvor fornøyd er du med aktivitetstilbudet der du bor BU (1-4) (*ny) (spm 7)? I hvor stor grad opplever du at beboeren er fornøyd BU (1-4) (*ny) med maten han/hun får (spm 4)? Pårørende I hvor stor grad opplever du at personalet hører på deg BU (1-4) (*ny) hvis du har noe å klage på (spm 25)? Pårørende I hvor stor grad opplever du at beboeren er fornøyd med muligheten for å komme ut og få andre opplevelser (spm 9)? BU (1-4) Pårørende (*ny)

104 Beleggsprosent (sier noe om trøkket på avdelingen og hvor mye folk det trengs på jobb). Inn som en faktaoplysning. Måleområder: - Brukerundersøkelsesmålene virker ok foreløpig, men disse vurderes videre. - Pleiefaktor er noe det jobbes med og som kan bli aktuelt som mål. Samhandlingsrefomen: - Kan ha et mål knyttet til utskrivningsklare pasienter. Teknisk drift og eiendom Brukerperspektivet Vann: *Avvik på levering av nok vann (trykk, mengde) i henhold til gjeldende lover og forskrifter (persontimer) *Avvik på sikker levering av vann (kvalitet ledningsnett og vannledningsbrudd) i henhold til gjeldende lover og forskrifter (persontimer) Alt i alt, hvor fornøyd er du med vannforsyningstjenesten? Avløp: Alt i alt, hvor fornøyd er du med avløpstjenesten? Teknisk drift: Hvor fornøyd er du med henting av husholdningsavfall? Hvor fornøyd er du med standard på veier og gater? Brannvern og feiing: Avvik på innsatstid i hht 4-8 innenfor tettbygde strøk Avvik på innsatstid i hht 4-8 utenfor tettbygde strøk Andel av boliger som har gjennomført boligtilsyn (kontroll av ildsteder, røykvarslere, rømningsveier o.l) av feier Datakilde FHI og DK FHI og DK Status 2009 Status 2010 Status 2011 (*ny) (*ny) Mål 2011 BU (1-6) (*ny) 4,9 5,0 BU (1-6) (*ny) 4,8 5,0 IU (1-6) 4,3 4,6 4,5 IU (1-6) 2,2 2,5 2,5 Logg Logg Kom.tek 23 % 21 % 22% 25 % Andel av 13 (risikoutsattbygg) tilsyn Kom.tek 63 % 96 % 96% 100 % i brannvesenet Eiendom: Tilfredshet med renholdstjenesten BU (1-6) (*ny) 5 Tilfredshet med vaktmestertjenesten BU (1-6) (*ny) 5

105 Kommunale bygninger skal redusere sitt stasjonære energiforbruk med 10 % fra 2008 til 2012 Statistikk 12,077 GWh 10,8 GWh 10,5 GWh 10,8 GWh Innen 2012 skal 50 % av energiforbruket i kommunale bygninger dekkes av bioenergi Statistikk 10% 39% 55% 50% Samfunnsperspektivet Datakilde Status 2009 Status 2010 Status 2011 Mål 2011 *Antall timer overløp på DK (*ny) pumpestasjon *Antall timer overløp på renseanlegg DK (*ny) *Røde merkinger foreslås flyttet til en faktatabell. Måleområder: - Rehabiliteringstakt av ledningsnettet f.eks. andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt siste tre år eller lignende mål knyttet til Kommunedelplan VA som er under utarbeidelse. - Måleparametrene fra brukerundersøkelsen er ok, men vil bli vurdert videre. Plan og næring Brukerperspektivet Datakilde Status 2009 Status 2010 Status 2011 Mål 2011 Bygg: Andel byggesaker behandlet innenfor Byggsys Ca.80 % 100 % 95 % 100 % lovpålagt frist (3 uker) Andel søknader uten ansvarsrett behandlet Byggsys 100 % 100 % 90 % 100 % innenfor lovpålagt frist (3 uker) Hvor fornøyd er du med forutsigbarheten i BU (1-6) (*ny) 5,0 5,0 saksbehandlingen? Hvor fornøyd er du med kvaliteten i BU (1-6) (*ny) 5,3 5,0 saksbehandlingen? Hvor fornøyd er du med BU (1-6) (*ny) 5,0 5,0 saksbehandlingstiden? Hvor fornøyd er du med informasjon om BU (1-6) (*ny) 5,1 5,0 saksganen? Oppmåling: Andel av eiendommer som ligger inne i det digitale kartverket Matrikkel 84,1 % 84,5 % 86 % 90 % Andel målebrev som er utarbeidet innenfor lovpålagt frist (16 uker) Telling Ikke relevant 100 % 100 % 100 % Samfunnsperspektivet Datakilde Status 2009 Status 2010 Status 2011 Mål 2011

106 Antall påklagde vedtak som omgjøres etter klage til overordnet myndighet Andel av plandata på digital form (gjeldende sosistandard) Andel vannprøver i Synnavassdraget som holder badevannskvalitet Telling <5 Telling 20 % 20 % 40 % 40 % Telling % 100 % Målområder: - Andel byggesaker behandlet innenfor lovpålagt frist (3 uker) KOSTRA-tall - Mål knyttet til fremdrift utarbeidelse av planer (knyttet til overordnet planprogram) - Mål på antall kontrollert private vann- og avløpsanlegg - Mål på antall tilsyn med behandlede byggsaker - Andel av eiendommer som ligger inne i det digitale kartverket matrikkelen - Mål knyttet til vannkvalitet/miljø (henger nøye sammen med private vann- og avløpsanlegg) kan utgå - Mål knyttet til byggdelen av matrikkelen (i forbindelse med utvidelsen av eiendomsskatten)/og eventuelt adressering - Mål knyttet til viltforvaltning (beiteskader m.m iht «mål for hjorteviltforvaltningen i NL» vedtatt HU vilt og fisk) - Eventuelt mål knyttet til jordbruk, skogbruk

107 Lnr.: 7979/12 Arkivsaksnr.: 12/1585 Arkivnøkkel.: 410 &37 Saksbehandler: HAA Utskrift til: AREALPLANER - RESSURSER Sammendrag: Planavdelingen styrkes innenfor Plan og Nærings rammer i I budsjettet for 2013 tas det sikte på å styrke plansiden slik at en sikrer framdriften på arealplanleggingen iht den kommunale planstrategien. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Nordre Land kommune jobber med planstrategi for perioden Det fremgår her et stort behov for arealplaner. Dette gjelder både kommune(del)planer og reguleringsplaner. Planbehovet er et resultat av både private ønsker / behov i forhold til næringsutvikling og kommunale behov i forhold til utbygging av tjenestetilbudet.

108 Kommuneplanens arealdel Ferdigstilles ca 1/ Kommunedelplan Dokka Tas inn i kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Synnfjell syd Planprogram vedtatt våren 2012 Kommunedelplan for Synnfjell øst Arbeid med plangram starter sommer 2012 Kommunedelplan Austtorpåsen Oppstart 2014/2015 Reguleringsplan for Dokka sentrum Flere reguleringsplaner kan bli aktuelt etter arealdelen er vedtatt Reguleringsplan stasjonsområdet. Oppstart høst kommunal reguleringsplan Dokken grustak - regulering Reguleringsplan Øygardsjordet Reguleringsplan - Landmoevt Korsvoll Snertinn grustak Nye reguleringsplaner Synnfjell Syd Nye reguleringsplaner Synnfjell øst En arealplanprosess er svært krevende i forhold til å koordinere mange ulike hensyn som skal innarbeides i planen. Mange instanser skal ha innflytelse på planleggingen og en må innhente kompetanse både internt i kommunen og eksternt på områder vi mangler kompetanse. For å håndtere en planprosess er det derfor behov for : Prosjektlederkompetanse Planfaglig kompetanse Kartkompetanse / GIS Vurdering: Behov for omregulering.delvis kommunal plan. Haster pga barnehageutbygging Demensboliger Kan bli behov for omregulering. Ses i sammenheng med Gjefle grustak Kommer når kommunedelplanene er vedtatt Kommer når kommunedelplanene er vedtatt For å kunne gjennomføre ambisjonene innenfor planområdet med ønsket framdrift er vi avhengig av tilstrekkelig med ressurser innenfor alle områdene. Slik situasjonen er i dag er plankapasiteten en begrensende faktor. Skal vi gjennomføre planstrategien slik forslaget foreligger er det behov for en styrking av plansiden i planperioden. På grunn av vakanser innenfor Plan og Næring kan det foretas en styrking av planområdet innenfor budsjettrammene i Behovet vil imidlertid være tilstede utover 2012 og da vil det være behov for en styrking av plansiden i forbindelse med budsjettprosessen i Administrasjonens innstilling:

109 Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Planavdelingen styrkes innenfor Plan og Nærings rammer i I budsjettet for 2013 tas det sikte på å styrke plansiden slik at en sikrer framdriften på arealplanleggingen iht den kommunale planstrategien. NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. juni Jarle Snekkestad Rådmann Halvor Askvig

110 Lnr.: 7434/12 Arkivsaksnr.: 12/1373 Arkivnøkkel.: 242 U Saksbehandler: STR Utskrift til: Søker. SØKNAD KVINNEOVASJON LANDSBYEN NÆRINGSHAGE Sammendrag: Landsbyen Næringshage vil i samarbeid med andre utviklingsaktører i Oppland videreføre Kvinnovasjonsprosjektet i 2012, og søker om kr ,- til dette. Målet med prosjektet er å få flere kvinner til å satse på å etablere egen virksomhet, hvor aktiv mobilisering, nettverksarbeid, rådgivning, samarbeid og kompetanseheving er viktig strategier i arbeidet. Resultatene for prosjektet så langt er positive. Rådmannen anbefaler formannskapet å innvilge søknaden fra Landsbyen Næringshage med inntil kr ,-. Tilskuddet finansieres med overføring fra de generelle DA-midlene. Vedlegg: - Søknad fra Landsbyen Næringshage til prosjekt Kvinnovasjon /kvinnelige gründere 2012, mottatt 29. mai Resultatrapport Kvinnovasjon 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Formannskapssak 78/09 Kvinnovasjon/kvinnelige gründere i Landsbyen Næringshage søknad om tilskudd - Formannskapssak 48/10 DA-søknad kvinnovasjon Formannskapssak 80/11 Søknad om tilskudd til prosjekt Kvinnovasjon 2011 Saksopplysninger: Landsbyen Næringshage (LNH) og Kapp Næringshage (KNH) har samarbeidet om prosjektet kvinnovasjon i fem år. Det er fra statens side ønskelig at flere innovasjonsmiljøer samarbeider. For Opplands del ble det derfor i 2010 etablert et samarbeid for kvinnovasjon i Oppland, drevet av LNH, KNH, Valdres Næringshage, Gjøvik og Lillehammer Kunnskapsparker. Målet er å få flere kvinner til å satse på å etablerer virksomhet. Programmet er bygd opp rundt følgende strategier for 2012: Mobilisering, samhandling, nettverk, mentor, profilering, gode eksempler og kompetanse. SIVA ønsker å holde oppmerksomheten på den brede mobiliseringen av kvinnelige gründere som ønsker å starte bedrift for det lokale og regionale markedet, men også arbeide for bedrifter som anses å ha planer om vekst.

111 Søker opplyser at det i det felles prosjektet er oppnådd positive resultater både sett i regional så vel som i nasjonal sammenheng. De mål som ble satt i 2006 og som var grunnlaget for at søker ble godkjent som ett av 11 prosjekter på landsbasis, er oppnådd med god margin innen utgangen av prosjektperioden. I rapporten som viser resultatene for kvinnovasjonsprosjektet i 2011 kan prosjektet bl.a. vise til: - Totalt 12 bedrifter/prosjekter har deltatt i Kvinnovasjonsprosjektet i LNH, hvorav 8 er bedrifter/gründere er fra Nordre Land, de resterende bedriftene/prosjektene har gründere fra Etnedal, Søndre Land og Lillehammer - 9 av bedriftene/prosjektene har mottatt generell etablererveiledning - 2 av bedriftene/prosjektene har deltatt i mentorordningen - 6 av bedriftene/prosjektene har deltatt på kompetansehevingstiltak - 8 av bedriftene/prosjektene har deltatt på nettverkssamlinger - 3 av bedriftene/prosjektene har blitt koblet opp mot profesjonelle nettverk - 3 av prosjektene ble igangsatt etter deltakelse i Kvinnovasjon - 3 av bedriftene ble etablert etter deltakelse i Kvinnovasjon - En av bedriftene har etter deltakelse i Kvinnovasjon økt antall ansatte eller økt omsetningen - Det har deltatt mellom 8 og 15 personer på Kvinnovasjonslunsjene - Nettverk for kvinnelige bygningsvernere har ca 50 medlemmer Hovedaktiviteter i 2012 blir: - Kvinnenettverk for bygningsvernere, gjennomfører kompetansehevingstiltak og fagturer - Redaksjonsmøter med hovedprosjektet om Kjærringsråd for og av kvinnelige bygningsvernere - Prosjektledelse for Landsbykonferansen - Gründerkonferansen Våg og vinn gjennomført 2. mai på Hamar - Deltakelse på Hedmarks Kvinner som vinner konferanse - Kvinneevent som åpningsseminaret 19. september under Forskningsdagene på Høgskolen på Gjøvik - Deltakelse på SIVA-samlinger - Videreføre 4 kvinnovasjonslunsjer, samlinger med faglige smakebiter - Deltakelse på Mulighetsmessa på Gjøvik 21. mars - Informasjonsmøte 17. mars i LNH med kvinnenettverket tilknyttet NCE Raufoss - Forsette samarbeidet om tilbud om kurs/workshop med aktuelle temaer for gründere - Etableringsopplæring og bistand siden 2009 har 41 kvinner fått bistand i større eller mindre grad, avhengig av behov. I tillegg til ovennevnte hovedaktiviteter vil det viktigste være kontaktskapende arbeid mot mulige nyetablerere og møter med disse, samt mentoring og oppfølging av hver enkelt i oppstartsfasen. Det legges en plan med etablereren med avsjekk av framdrift og med mulighet for lakmus/syretekster etter modell fra inkubatorprosjekter. De innledende samtalene hvor det blir gjort inngående vurderinger av forretningsideen, markedspotensial og realisme for gjennomføring er meget viktige, og i disse aktivitetene er næringshageleder for det meste aktivt deltakende.

112 Budsjett for 2011: Kostnader Sum Informasjonsmøter/mobilisering ,- Kompetanseheving, kurs, kvinnovasjonslunsj ,- Veiledningsgrupper/oppfølging nettverk ,- Ungt entreprenørskap ,- Våg og vinn konferanse LNH s andel ,- Annonsering/markedsføring ,- Rådgivning/kjøp spesialkompetanse ,- Prosjektleder ,- Mentor, NH-leder ,- Administrasjonskostnader/kontorleie telefonkostnader ,- Reisegodtgjørelse ,- Subsidiering av husleie gründere ,- Totalt ,- Prosjektet ble fra høsten 2006 finansiert med like store andeler fra SIVA og fra regionale DA-midler, som da ble administrert av Næringsrådet i Gjøvik-regionen. I 2009 ble det en løsning der fylkeskommunen støttet prosjektet med kr ,- fordelt på LNH og KNH. KNH fikk kommunal støtte i tillegg, mens LNH ble bevilget et tilskudd fra de lokale DAmidlene. Innovasjon Norge vil kun støtte konkrete prosjekter som faller innenfor deres virkemiddelordninger, i 2012 gis det støtte til en felles gründerkonferanse Våg og Vinn, der Kvinnovasjon er medarrangør. SIVA har allerede vedtatt å bevilge kr ,- til LNH for Søker opplyser at det nå er viktig å sørge for at de får på plass den lokale havpart av budsjettet. Konsekvensene er i verste fall at de kan miste deler av/hele tilskuddet fra SIVA, med den konsekvens at de ikke lenger kan gjennomføre de oppgavene som er planlagt, herunder engasjement av prosjektkoordinator i deltidsstilling. Finansieringsplan for 2011: Finansieringskilde Sum SIVA ,- DA-midler ,- LNH (gjelder postene: Mentor, NH-leder og subsidiering kontor) ,- Sum ,- Saksbehandler har kontaktet søker for å avklare om det er vurdert å søke om støtte fra Søndre Land kommune, og fått opplyst at siden det nå kun er en deltaker fra den kommunen og at 2012 er det siste året i prosjektperioden er det ikke sendt noen søknad dit. LNH søker om kr ,- fra DA-midlene til å dekke opp resterende del av den lokale andelen i budsjettet.

113 Vurdering: I Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU), er etablerere/gründere, og spesielt kvinnelige etablerere/gründere, definert som en av hovedmålgruppe for planen. Rådmannen mener derfor det er positivt at LNH ønsker å fortsette sitt fokus på kvinnelige etablerere, og at de i samarbeid med flere utviklingsaktører i Oppland fylke ønsker å videreføre prosjektet kvinnovasjon. Rådmannen tror at videreføringen av prosjektet kan etablere gode nettverk for kvinner som ønsker å starte egen virksomhet, samt gi deltakerne den kompetanse de trenger for å starte og drive egen bedrift. Kvinnovasjon kan også inspirere flere kvinner til å starte egen virksomhet. Prosjektet er et viktig bidrag i forhold til den nasjonale målsettingen om at minst 40 % av nyetableringer i 2014 skal være med kvinnelige gründere. Videre mener rådmannen at søknaden fra LNH faller inn under tiltak Landsbyen Næringshage i SNU, hvor det i formålet for tiltaket står at det er viktig å ha et miljø hvor etablerer kan skape nye arbeidsplasser, og det er ofte i slike miljøer nyskaping skjer. For Nordre Land kommune er det viktig å ha en næringshage som sammen med kommunens førstelinjetjeneste kan tilby etablerere et godt tilbud og ivareta hver enkelts behov. Rådmannen mener derfor det er viktig å støtte opp under initiativ som kvinnovasjonsprosjektet, for på sikt å sikre at vi har en levedyktig næringshage. Når det gjelder posten ungt entreprenørskap, forutsetter rådmannen at dette arbeidet samordnes med kommunens satsing på tiltaket, ref. prosjektplan for Ekte Landsbyliv. Søker har muntlig informert om at 2012 er det siste året med kvinnovasjonssatsingen, og rådmannen er svært opptatt av hvilke resultater denne satsingen har gitt, og vil be om at det utarbeides en rapport for 2012 og hele prosjektperioden som viser hvilke resultater satsingen har gitt Rådmannen mener søknaden fra LNH faller innenfor retningslinjene for de generelle DAmidlene: - Kulepunkt 1; Arbeid med generelle næringsutviklingsprosjekter - Kulepunkt 2; Nettverk, for eksempel bedriftsnettverk eller nettverk mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, innvilger søknaden fra Landsbyen Næringshage til Kvinnovasjonsprosjektet med inntil kr ,- 2. Tilskuddet finansieres med overføringer fra de generelle DA-midlene, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-. 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at det rapporteres til rådmannen ved utgangen av 2012 over hvilke resultater som er oppnådd i prosjektet i 2012 og hele prosjektpersonden..

114 NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. juni 2012 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

115

116

117

118

119

120

121

122

123