Meteorologileksikon A-F

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Meteorologileksikon A-F"

Transkript

1 Meteorologi og klima Meteorologileksikon A - F Meteorologileksikon A-F Leksikonet er foreløpig ikke komplett. Derfor kan det hende du finner henvisninger til begreper og ord som ennå ikke er forklart her. Flere begreper og forklaringer kommer etter hvert. Er det ting du mener bør være med i meteorologileksikonet? Send oss en e-post! Velg bokstav for å lete etter et ord eller begrep A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å A Absolutt fuktighet Mål for hvor mye vanndamp det er innenfor et gitt område. Beskrives gjerne ved antall gram vanndamp pr. kubikkmeter luft (g/m 3 ) eller ved vanndampens partialtrykk (Pa). Se også metning og relativ fuktighet. Absolutt temperatur, se Kelvin Tips en venn Sett som startside Adiabatisk Prosess (termodynamisk) uten energiutveksling med omgivelse. I meteorologien særlig brukt ifm. vurdering av stabilitetsforhold, se instabilitet/fuktigadiabaten/tørradiabaten. Det er alltid en forenkling å si at en prosess er adiabatisk, ettersom alle prosesser i større eller mindre grad vekselvirker med omgivelsene. Hvis det i en prosess f.eks. avgis/mottas stråling, noe som er vanskelig å unngå i atmosfæren, er prosessen diabatisk (ikke-adiabatisk). Det kan likevel hende at strålingen har så lite å si for det totale bildet, at vi kan se bort fra den. I så fall blir det mye lettere å beregne prosessen ved å anta adiabatiske forhold. Adveksjon Horisontal forflytning (av luft). Adveksjon av luftmasser forklarer de fleste værfenomener og danner basisen for bl.a. frontteori. Adveksjonståke Når relativ varm luft beveger seg (advekteres) over kaldere underlag slik at tåke inntreffer. Havtåke i norske farvann er som regel av denne typen. Se også tåke. Aerologi Oftest brukt om studier av atmosfæren over de nederste lagene. Aerologiske målinger kommer typisk fra værballonger, radiosonder, fly og satellitter som måler lufttemperatur, trykk, fuktighet og vind. Aerologi inkluderer forskning på f.eks. oson, radioaktivitet og langbølget stråling i atmosfæren. Altimeter Fellesbegrep for instrumenter som måler høyde, særlig høydemålere i fly. Vanligst er å bruke et aneroidbarometer til å måle trykkforskjellen mellom to nivåer. Lufttrykket avtar med høyden, noe avhengig av temperatur og andre atmosfæriske forhold. Basert på trykkforskjellen regner et altimeter ut omtrentlig høydeforskjell. Mer om denne typen høydemåling finner du her. Se også ISA. Det er også mulig å måle høyden til et fly, en radiosonde o.l. ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode er å måle høyde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som måler topografi på denne måten.

2 Altocumulus (Ac) Også kalt rukleskyer. Hvite eller gråaktige lag eller flak i form av skiver, baller eller helleliknende smådeler. Skyene består for det meste av underkjølte små vanndråper, men ved meget lave temperaturer vil de også inneholde iskrystaller. Eksempler. Mer om skyer Altostratus (As) Også kalt lagskyer. Trevlet, stripet eller sløret skylag med blålig eller gråaktig fargetone. Lagskyene inneholder i hovedsak underkjølte vanndråper, men kan i øvre del bestå av iskrystaller. Eksempler Mer om skyer Ambolt Brukes om den amboltformede delen (øverste delen) av en Cb, se cumulonimbus. Anabatisk vind Lokale vinder som blåser oppover en skråning, f.eks. oppover en dalside som følge av ulik soloppvarming på dalens sol- og skyggeside. Mer vanlig er det motsatte fenomenet, jfr. katabatisk vind eller fallvind. Anafront Analyse I værvarsling brukt om tolkningen av et sett med værobservasjoner som er tatt på samme tid (synoptisk), f.eks. kl 12utc. En analyse er med andre ord en oppsummering av værsituasjonen på et gitt tidspunkt som har inntruffet. En analyse er oftest et kart der lavtrykk/høytrykk, trykklinjer (isobarer) og fronter er tegnet inn. En lignende tolkning som ligger frem i tid kalles prognose. Dagsaktuelle analyser fra met.no. Anemometer Vindmåler. Vanligst er kopp-anemometer (skålkorsanemometer) som roterer etter hvert som det fanger opp luftas bevegelsesenergi. En metode er å registrere trykkendringer i en pitot-tube. Elektriske kretser som kan fange opp vindens avkjølingseffekt er også en mulighet. Både trykkendring og vindavkjøling vil være en funksjon av vindhastigheten. Hvis man ønsker å fange opp raske horisontale og vertikale endringer i vindhastigheten, f.eks. målinger av turbulens, egner det seg kanskje aller best å benytte anemometere basert på ultralyd. Aneroidbarometer Barometer som måler lufttrykk ved hjelp av en trekkspillformet metallboks. Prinsippet er at boksen utvider seg når lufttrykket utenfor minker. Tilsvarende presses boksen sammen når lufttrykket utenfor øker. Mennesket har noe lignende innebygget i øret. Når lufttrykket endres raskt trykker det på trommehinna ( dott i øret ). Aneroid betyr uten væske. Det første aneroidbarometeret ble lansert av franskmannen Lucien Vidie i De fleste andre barometre er basert på at tyngden av lufta over målepunktet presser på en væskesøyle, se f.eks. kvikksølvbarometer. Antisyklon Annet navn på høytrykk. Arktisk front Atmosfæren Beskrivelse av atmosfærens lagdeling.

3 Aurora borealis AWOS Advanced Weather Observation System, automatisk værobservasjonsstasjon. Azor-høytrykket, se subtropiske høytrykk B Bakkeinversjon, se inversjon Barentz, Willem Nederlandsk sjømann og opphavet til navnet Barentshavet. Barentz er kjent for sine 3 ekspedisjoner på 1590-tallet, der han lette etter nordøstpassasjen til Asia. På de 2 første kom han til Novaja Zemlja. På den 3. "oppdaget" han tilfeldigvis Spitsbergen i 1596, og rundet deretter nordsiden av Novaja Zemlja før ekspedisjonen ble sittende fast i isen. Han døde under et forsøk på å nå land i Barograf Instrument som overfører måling av lufttrykk fra et barometer (vanligvis aneroidbarometer) til en papirremse. Barometer Apparat for å måle lufttrykk. Det finnes mange typer barometer. Mest brukt er aneroidbarometer og kvikksølvbarometer. Se også lufttrykk. Baropausen Overgangen mellom termosfæren og eksosfæren, km over jordoverflaten. Også kalt eksobase. Se atmosfærens lagdeling. Barosfæren Sjiktet i jordas atmosfære fra ca 100 til ca 450km. Vanligvis kalt heterosfæren. Se atmosfærens lagdeling. Beaufort, Francis Britisk admiral ( ) som utviklet en skala for hvordan forskjellige vindhastigheter virket på havoverflaten og seilføringen på seilskutene. Skalaen ble satt opp i 1806 og ble senere overført til forhold på landjorden. Her finner du skalaen i tre versjoner. For å lese mer om vind, klikk her. Bergensskolen Biosfæren Det nederste sjiktet av atmosfæren og den delen av jordskorpa med vannområder der det eksisterer naturlig liv. Bisol Optisk fenomen som skyldes sollysets brytning og refleksjon i iskrystaller i øvre troposfære, oftest i forbindelse med cirrus-skyer og halo. Eks. på kombinert bisol ( sun dog ) og halo Bjerknes, Vilhelm I 1904 fremsatte nordmannen Vilhelm Bjerknes ideen om at værvarsling kan løses som et begynnelsesverdiproblem basert på matematiske likninger (som igjen er basert på grunnleggende naturlover). Prinsipielt gjør likningene det mulig å beregne atmosfærens tilstand for ethvert tidspunkt framover i tid dersom man kjenner temperatur, trykk, fuktighet og vindens retning og styrke ved

4 et gitt tidspunkt. I tillegg må man kjenne randbetingelser som forteller hvordan bakken og verdensrommet påvirker atmosfæren. Likningene var vanskelige å løse med datidens metoder og Bjerknes arbeidet derfor med å utvikle tolkingsmodeller til bruk i værvarslingen. Et resultat av dette er polarfrontmodellen (fra 1919) - en modell som fremdeles blir brukt over store deler av verden. Denne modellen inneholder både en praktisk metode for å tolke tredimensjonale meteorologiske observasjoner, og en metode til å kunne forutsi den etterfølgende tidsutviklingen. Dens sikreste kjennetegn er plassering av varmfronter og kaldfronter i forbindelse med lavtrykk. Se også Bergensskolen. Bora Fallvind fra Alperegionen mot Adriaterhavet Bukleskyer, se mer om skyer Byge En typisk bygesky dannes og oppløses i løpet av ca 1t, men avløses ofte av neste byge slik at nedbøren i lengre perioder kan fortone seg nesten sammenhengende. Bygenedbør er ofte intens på grunn av kraftige vertikale strømmer og iskrystalleffekten. En byge er på sett og vis et lavtrykk (se instabilitetslavtrykk) på veldig liten skala. Kraftige byger gir gjerne fall i lufttrykket på et par hpa og det blir vindkast. Se også Cumulonimbus, Towering Cumulus og konveksjon. Bølgehøyde Bølgeperiode Bølge (hav-) C Cb, se cumulonimbus Celsius (C) Temperaturskala som setter vannets fryse- og kokepunkt lik hhv. 0 og 100 grader. Svensken Anders Celsius definerte opprinnelig skalaen motsatt, dvs. 0 grader som kokepunkt og 100 grader som frysepunkt. Carl von Linne snudde senere skalaen. Cirrocumulus les mer om skyer Cirrostratus les mer om skyer Cirrus (Ci) Også kalt fjærskyer. Enkeltstående skyer med et stripet eller trevlet utseende, ofte helt hvite med silkeaktig glans. Skyene kan også være i form av flak eller bånd. Skyene består av iskrystaller. Mer om skyer Cluster En gruppe med prognoser som ligner hverandre. Ensembleprognoser (EPS) er et sett med prognoser for samme værsituasjon. Prognosene blir delt inn i "clusters" (grupper) med ulikt antall "medlemmer". Fordelingen brukes for å beregne sannsynligheten for at ulike værtyper skal inntreffe. Contrail (Condensation trail), se kondensasjonsstripe

5 Coriolis Gaspard Gustave Coriolis, fransk fysiker/ingeniør ( ), la det matematiske grunnlaget for å beskrive bevegelser i et roterende system. I meteorologien benyttes begrepet Coriolis-kraft eller jordrotasjonens avbøyende kraft til å forklare vindens retning rundt høytrykk og lavtrykk. Luftpartiklene beveger seg i forhold til jordoverflaten, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse. Cumulonimbus (Cb) Velutviklet bygesky. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordinær regn- eller snøbyge. Det er vanlig å skille mellom cumulonimbus calvus (uten tydelig amboltform, eg. uten hår/skallet) og cumulonimbus incus (tydelig ambolt-form). Cumulonimbus capillatus (eg. hårete) er en incus. I Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest å få øye på som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Se også byge og konveksjon. Cumulus les mer om skyer D Delvis skyet, se skymengde Diabatisk En (termodynamisk) prosess der det utveksles varmeenergi med omgivelsene. Typiske eksempler i meteorologien er stråling og fordampning/kondensasjon. Motsatt av adiabatisk. Diffluens Luft strømmer i ulik retning ut fra et område. Motsatt av konfluens. Se også divergens. Dis Redusert sikt som følge av høy luftfuktighet. Blir sikten i horisontal retning under 1km kalles det tåke. Divergens I atmosfæren kan luftpartiklene bevege seg fritt i alle retninger, men studeres den gjennomsnittlige luftbevegelsen (vinden), framkommer et storstilt mønster: de stabile vindsystemene over verdenshavene, knyttet til høytrykk- og lavtrykksområder. Et eksempel på divergens finner vi i de store høytrykkene omkring 30 gr. N og S, der lufta synker ned til jordoverflaten for så å blåse ut i alle retninger fra høytrykkets sentrum. Det motsatte, konvergens, har vi i forbindelse med et lavtrykk. Da blåser vinden inn mot lavtrykket for så å stige til værs. DMI Danmarks Meteorologiske Institut DNMI Meteorologisk institutt het tidligere Det norske meteorologiske institutt Dopplerradar, se værradar Downburst, se microburst Drivhuseffekt Jorda mottar energi i form av kortbølget elektromagnetisk stråling fra

6 Sola. En del av disse strålene stoppes i jordatmosfæren, (se osonlaget). En del trenger gjennom atmosfæren, treffer jordoverflaten og varmer opp denne. Jordoverflaten sender ut langbølget stråling men mye av denne strålingsenergien stoppes i atmosfæren. Dette reduserer Jordas varmetap til verdensrommet og gjør at temperaturforholdene ved jordoverflaten er slik at liv kan eksistere. Forskjellen i innstråling og utstråling av energi kalles drivhuseffekten. Jordatmosfærens forskjellige gasser ( se atmosfæren) har forskjellig drivhuseffekt. Vanndamp, CO 2 og O 3 (oson) er viktige drivhusgasser og mengden av disse gassene påvirker strålingsbalansen og dermed temperaturen i Jordas atmosfære. Siden menneskelig aktivitet påvirker atmosfærens sammensetning av gasser, for eksempel ved utslipp av gasser ved fyring, bilkjøring, industrivirksomhet, vil drivhuseffekten endres. De fleste klimaforskere mener at gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren har økt det siste hundreåret og at den viktigste årsaken er menneskelig aktivitet. Drop-sonde En radiosonde, med en liten fallskjerm, som blir sluppet fra fly. De fleste radiosondene blir festet til værballonger som slippes fra faste steder på jordoverflaten. Med drop-sonder kan man i større grad oppsøke værfenomener som man ønsker å studere nærmere. Dugg Vanndamp som kondenserer mot bakken. Dugg oppstår når temperaturen på bakken faller under luftas duggpunkttemperatur, jfr. metning. Hvis bakketemperaturen samtidig er på minussiden avsettes vanndampen som rim. Duggpunktstemperatur Den temperaturen lufta må avkjøles til før skydannelse (metning) inntreffer. Dust devil En virvelvind som skyldes sterk oppvarming av bakken i et område med mye sand. Lufta nær bakken stiger (konveksjon) og det settes i gang en støvete virvel. I Norge blir det ofte observert lignende fenomener, virvlene er her gjerne noen meter høye. Døgnmiddeltemperatur, se middeltemperatur Dønning E ECMWF European Centre for Medium-range Weather Forecasts Effektiv temperatur, se vindavkjøling Eksobasen Overgangen mellom termosfæren og eksosfæren. Eksobasen kalles også baropause el. termopause og ligger km over Jordas overflate. Mer om atmosfærens lagdeling Eksosfæren Området av Jordas atmosfære utenfor km høyde (eksobasen). Mer om atmosfærens lagdeling.

7 Ekstremvarsel Meteorologisk institutt utarbeider flere ganger om dagen varsler om værutviklingen de nærmeste dagene. Hensikten med varslene er at enkeltpersoner, næringsliv og offentlige myndigheter skal kunne bruke dem til å planlegge virksomheten sin. En sjelden gang kan værutviklingen utgjøre en fare for liv og verdier. Meteorologisk institutt er pålagt å varsle spesielt om slike værforhold, slik at myndighetene kan igangsette forebyggende tiltak. - Slike varsler kalles ekstremvarsler og utarbeides etter en egen beredskapsplan. Værfenomenene som kan forårsake et slikt varsel er: - Sterk vind (storm) - Store nedbørmengder/endrede temperaturforhold, slik at det er fare for skadeflom. - Ekstremt stor snøskredfare over store områder - Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten) De siste årene har Meteorologisk institutt utarbeidet 1-2 ekstremvarsler pr. år. Ekvipotensiell temperatur Man må her tenke seg fuktig luft med en gitt temperatur et stykke over bakkenivå, f.eks. 5 C 1500 m.o.h. Hvis all fuktigheten kondenserer og faller ut som regn vil det bli frigjort energi (se vannets kretsløp). Hvis denne energien i sin helhet brukes til å varme opp den gjenværende tørre lufta får vi såkalt ekvivalent temperatur, f.eks. 7 C. Ekvipotensiell temperatur får vi ved å regne oss langs tørr-adiabaten ned til havnivå (ca 1 C/100m), dvs. 15 C/1500m. Ekvipotensiell temperatur i dette tilfellet er altså 7 C + 15 C = 22 C. I et radiosondediagram vil dette være en ganske enkel eksersis. Energien som kan frigjøres gjennom kondensasjon/nedbør kalles forøvrig latent varme før den blir frigjort. El Nino Ensembleprognoser (EPS) Et sett med prognoser for samme værsituasjon. Prognosene blir delt inn i "clusters" (grupper) med ulikt antall "medlemmer". Fordelingen brukes for å beregne sannsynligheten for at ulike værtyper skal inntreffe. Beregningene krever enorm regnekapasitet. Meteorologisk Institutt deler utgiftene med de fleste andre europeiske land gjennom medlemsorganisasjonen ECMWF. Mer informasjon (eng.) om ensembleprognoser fra ECMWF. Se også kaosteori/sommerfugleffekten. EPS 1)European Satellite System 2)Ensemble Prediction System: Se ensembleprognoser ESA European Space Agency Ettermiddagsbyger Brukes mest om byger som dannes i godværssituasjoner om sommeren. De oppstår hyppigst den delen av døgnet bakketemperaturen er høyest, det vil si om ettermiddagen. Se også byge. EUMETSAT European Organisation for the eploitation of meteorological satellites

8 F Fahrenheit I noen engelsktalende land benyttet som enhet på temperatur i stedet for Celsius, men Celsius skal alltid brukes i offisielle meteorologiske meldinger. Ved konvertering fra Fahrenheit-grader til Celsius-grader brukes formelen C = (5/9) x (F-32). Eks.: 32 F = (5/9) x 0 = 0 C Fallvind Vinterstid dannes ofte kald luft over høyereliggende områder og fjellstrøk. Denne kalde lufta er tung og tyngdekraften får kaldlufta til å falle korteste veien ned mot havet. I trange og bratte dalfører kan denne snoen bli ganske merkbar og kalles da for fallvind. Bora er det lokale navnet på en fallvind som blåser fra fjellområdene i tidligere Jugoslavia ned mot Adriaterhavet. "Mistral" blåser fra Alpene gjennom Frankrike. "Piteraq" er lufta som faller ned fra Grønlandsisen. Fenomenet er vanlig i mange områder på Jorda og de fleste regioner har egne navn på sine fallvinder. Fiskebankene Fjellråd, råd om vær i fjellet Fjellstrøkene Fjellvettreglene Fjærskyer, se cirrus Flau vind, se vind FL, se Flight Level Flight Level (FL) Trykkflate i standardatmosfæren. Flo og fjære Tabeller for tidevann og vannstand med forklaring av begrepene. Friksjonskraft Når luft beveger seg over et underlag, vil de nederste luftpartiklene kollidere med ujevnhetene til underlaget. Disse ujevnhetene varierer veldig i dimensjon, fra kornaksene i en åker til Himalayas fjellkjeder. I større eller mindre grad vil underlaget bremse luftas bevegelse nær jordoverflaten, men oppbremsingen vil også forplante seg videre oppover et stykke, avhengig av vindhastighet, luftas stabilitet og underlagets ruhet. Dette kalles friksjon og friksjonskraften virker i motsatt retning av bevegelsen. Friksjonslaget, se grensesjiktet Frisk bris, se vind Front Frontogenese

9 Dannelse av en front, dvs. at to luftmasser med ulik tetthet (temperatur) presses mot hverandre. Frontogenese brukes også om situasjoner der en svak frontsone intensiveres. Se også front. Frostis Frostrøyk Når svært kald luft strømmer over åpent ("varmt") vann, vil det inntreffe hurtig fordampning til - og oppvarming av lufta nærmest vannoverflaten. Denne oppvarmede og fuktige lufta stiger raskt, samtidig kondenserer fuktigheten. Dette ser ut som røyk. Hvis sjiktet med kaldest luft er tynt vil ikke "røyken" forsvinne i høyden, men fylle opp kaldluftssjiktet og det oppstår tåke (frosttåke). I Norge er frostrøyk typisk over vann som ikke har frosset om vinteren. Særlig vanlig er det i fjordene lengst nord i landet, f.eks. når kaldlufta fra Finnmarksvidda siver ut over de åpne fjordene. Eksempel fra Røros. Frosttåke, se frostrøyk og tåke. Frysekjerne Saltpartikler, ispartikler eller annen "forurensning" som gjør det lettere for underkjølt vanndamp/-dråper i en sky å fryse til is. Uten frysekjerner kan skyen bestå av underkjølt vanndamp/-dråper selv med temperaturer ned mot minus 40ºC. Se også kondensasjonskjerner og underkjølt vann. Fuktigadiabaten Når temperaturen i fuktig (mettet) luft avtar med 0.5gr/100m. Hvis temperaturen avtar mer eller mindre enn 0.5gr/100m, kalles lufta hhv. ustabil og stabil. Full storm, se vind Føhnvind Når luft stiger og synker i atmosfæren, kan vi vanligvis betrakte det som skjer i lufta som adiabatiske prosesser (se dette). Når en luftstrøm møter en fjellkjede og tvinges til å stige, faller temperaturen i lufta ca. 1 o C pr. 100 m, inntil lufta når metning. Ytterligere hevning og avkjøling medfører at noe av vanndampen i lufta kondenseres til vanndråper. Kondensasjon frigir varme som tilføres lufta, slik at fortsatt hevning av lufta bare vil gi et temperaturfall på ca. 0,5 o C pr. 100 m. Til slutt når lufta toppen av fjellet og hvis luftlaget over fjellet er stabilt, vil luftstrømmen tvinges til å synke ned på lesiden av fjellet. Da vil temperaturen øke med 1 o C pr. 100 m. Når lufta har kommet ned i samme nivå som der hevningen over fjellet startet, vil den være tørr og ha en høyere temperatur enn ved starten av prosessen. Årsaken til temperaturstigningen er frigitt kondensasjonsvarme. Begrepet Føhn-vind stammer fra de sveitsiske Alper og betegner luft som har strømmet over Alpene og gjennomgått de fysiske prosessene beskrevet over. Føn, se Føhnvind Følt temperatur, se vindavkjøling

10 Kontakt Redaktør: Heidi Lippestad Adresser og telefonnummere til Meteorologisk institutt Send epost! Sist oppdatert 16.september 2003 Meteorologisk institutt

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8 Morten Rydningen Meteorologi for PPL Met dag 2 r8 SFK 1 SFK 2 Meteorologi. Del 2 Repetisjon fra del 1 Oppvarming og stabilitetsforhold Skyer torden SFK 3 Repetisjon fra del 1. Jorden og atmosfæren Luftstrømninger

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

«LA OSS SNAKKE OM VÆRET!»

«LA OSS SNAKKE OM VÆRET!» HiOA-tema 2015 nr 1 «LA OSS SNAKKE OM VÆRET!» Værbok for lærere i grunnskolen, videregående opplæring og lærerutdanning 2. utgave Av Pål J. Kirkeby Hansen Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen

Detaljer

1030 METEOROLOGI - REPETISJON

1030 METEOROLOGI - REPETISJON 1030 METEOROLOGI - REPETISJON Instruktør: Morten Rydningen. Mob: 40454015. E-post: morten@rydningen.as Met dag 6 r1 1030 MET - ATMOSFÆREN Atmosfæren er delt inn i følgende lag: Vi starter fra bunnen: Troposfæren

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK. Av Roger Larsen og Vidar Larsen

TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK. Av Roger Larsen og Vidar Larsen TEORIHEFTE PARAGLIDING METEOROLOGI OG AERODYNAMIKK Av Roger Larsen og Vidar Larsen TEORI PP2 SIDE 2 INNHOLD 1 METEOROLOGI 4 1.1 HVA LAGER VÆRET 5 1.2 HØYTRYKK OG LAVTRYKK 6 1.2.1 Luftrykk 6 1.2.2 Høytrykk

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Grunnleggende værvarsling

Grunnleggende værvarsling Offshore værvarsler Introduksjon StormGeo er et internasjonalt selskap som leverer værtjenester til kunder over hele verden. Vi har hovedkontor i Bergen, i tillegg har vi kontor i Stockholm, København,

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost

Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost No. 15/2005 ISSN 1503-8017 Observasjon Oslo, 02.09.2005 Svinøy fyr en viktig meteorologisk utpost (Foto: Steve M. Røyset) I september 2005 feirer Svinøy fyr sitt 100-årsjubileum. Samtidig er det 50 år

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen. Medlem SFK fra 2001 PPL-A 2002 CPL/IR FI Ca 900 flytimer. HMSK-konsulent Gift To barn SFK 1.

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen. Medlem SFK fra 2001 PPL-A 2002 CPL/IR FI Ca 900 flytimer. HMSK-konsulent Gift To barn SFK 1. Morten Rydningen Medlem SFK fra 2001 PPL-A 2002 CPL/IR FI Ca 900 flytimer HMSK-konsulent Gift To barn Meteorologi for PPL Met dag 1 r8 SFK 1 Meteorologi Meteorologi er læren eller vitenskapen om fenomenene

Detaljer

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) ( til den ferske pilot, eller deg som ikke er har gjort deg kjent med dette via internett før.) Meteogrammer er ikke noe mer mystisk enn at det

Detaljer

Eksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17

Eksempler og oppgaver 9. Termodynamikkens betydning 17 Innhold Eksempler og oppgaver 9 Kapittel 1 Idealgass 20 Termodynamikkens betydning 17 1.1 Definisjoner og viktige ideer 22 1.2 Temperatur 22 1.3 Indre energi i en idealgass 23 1.4 Trykk 25 1.5 Tilstandslikningen

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte

Detaljer

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål Eksamen 05.12.2012 MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon for Del 2 Eksamenstid Hjelpemidler til Del 2 09.00 14.00, totalt 5 timer Del 1 og Del

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

Analyse og modellering av meteorologiske data

Analyse og modellering av meteorologiske data Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2008 FY1207 Kommunikasjon F1-17-08 Analyse og modellering av meteorologiske data Avdeling for teknologiske fag

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.

Detaljer

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013

no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vær og vind. NATURFAG Kapittel 1. Vær og vind. Læreplanmål

Vær og vind. NATURFAG Kapittel 1. Vær og vind. Læreplanmål Kapittel 1 Vær og vind Naturfag Kapittel 1 Vær og vind Her skal du lære: hva en meteorolog gjør hvorfor vi har ulike typer vær hvordan du kan observere og beskrive været Læreplanmål Bruke måleinstrumenter,

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. "Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene 1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71 Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Vær og temperatur. Nivå 2.

Vær og temperatur. Nivå 2. PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

1 Klima og klimaendring

1 Klima og klimaendring 1 Klima og klimaendring Klima og klimadannelse Trygve Gytre Sett fra menneskets synspunkt er universet generelt preget av ekstreme klimaforhold. De fleste himmellegemers overflate er enten særdeles varme

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden)

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden) Dugg på glassruter Dugg innvending på glassruter (Romsiden) Hvorfor dugger ruten på romsiden? All luft inneholder mer eller mindre fuktighet. Varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Hvis man

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden

Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden Minihefte PCB Feltkort og Svenskemetoden PCB enkel innføring hvordan lage kulebanetabell Roe sitt feltkort Roe sin svenskemetode PCB enkel innføring Her er en link til hvor man finner programmet for nedlastning

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Observasjoner Observatørkurs Nivå 2 Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Varslingsprosessen 1. Nå-situasjon stabilitet, faregrad 2. Værutvikling hvordan vil det påvirke stabiliteten? 3.

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge Værtjenestekontor Hjelpemidler IGA prognoser og Signifikant værkart Snowtam UTVIKLING AV VÆRTJENESTEN Med sterk interesse i sjøfart og fiske har Norge vært

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Nils Melsom Kristensen Først værsituasjonen... 2 Situasjonen i dag 06UTC (08:00) 3 Varsel 12.05.2015 12UTC (14:00) 4 Varsel 13.05.2015 00UTC (02:00) 5 Varsel 13.05.2015

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Termisk balanse 1 http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Kort oversikt over de viktige faktorene Varmebalanse i vakuum, stråling Materialoverflaters

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

Tema: Fuktig luft og avfukting

Tema: Fuktig luft og avfukting Focus. Trust. Initiative. Driftsoperatørsamling I Ålesund 1. 2. oktober 2008 Tema: Fuktig luft og avfukting Dantherm Air handling AS Odd Bø Dantherm Air Handling AS Holder til på Nøtterøy ved Tønsberg

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

3. desember. Ny døgnrekord for nedbør, 53,9 mm! Den gamle var fra 22. mars 2012. På DNMI's stasjon på Gartland kom det 65,1 mm.

3. desember. Ny døgnrekord for nedbør, 53,9 mm! Den gamle var fra 22. mars 2012. På DNMI's stasjon på Gartland kom det 65,1 mm. ÅRET 2014 Væråret 2014 har vært det mest minneverdige siden undertegnede begynte å følge med seriøst (fra 1993). Rekordene falt som fluer Vinteren 13/14 (nov,des,jan,febr og mars) ble den varmeste jeg

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer