Meteorologileksikon A-F

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Meteorologileksikon A-F"

Transkript

1 Meteorologi og klima Meteorologileksikon A - F Meteorologileksikon A-F Leksikonet er foreløpig ikke komplett. Derfor kan det hende du finner henvisninger til begreper og ord som ennå ikke er forklart her. Flere begreper og forklaringer kommer etter hvert. Er det ting du mener bør være med i meteorologileksikonet? Send oss en e-post! Velg bokstav for å lete etter et ord eller begrep A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å A Absolutt fuktighet Mål for hvor mye vanndamp det er innenfor et gitt område. Beskrives gjerne ved antall gram vanndamp pr. kubikkmeter luft (g/m 3 ) eller ved vanndampens partialtrykk (Pa). Se også metning og relativ fuktighet. Absolutt temperatur, se Kelvin Tips en venn Sett som startside Adiabatisk Prosess (termodynamisk) uten energiutveksling med omgivelse. I meteorologien særlig brukt ifm. vurdering av stabilitetsforhold, se instabilitet/fuktigadiabaten/tørradiabaten. Det er alltid en forenkling å si at en prosess er adiabatisk, ettersom alle prosesser i større eller mindre grad vekselvirker med omgivelsene. Hvis det i en prosess f.eks. avgis/mottas stråling, noe som er vanskelig å unngå i atmosfæren, er prosessen diabatisk (ikke-adiabatisk). Det kan likevel hende at strålingen har så lite å si for det totale bildet, at vi kan se bort fra den. I så fall blir det mye lettere å beregne prosessen ved å anta adiabatiske forhold. Adveksjon Horisontal forflytning (av luft). Adveksjon av luftmasser forklarer de fleste værfenomener og danner basisen for bl.a. frontteori. Adveksjonståke Når relativ varm luft beveger seg (advekteres) over kaldere underlag slik at tåke inntreffer. Havtåke i norske farvann er som regel av denne typen. Se også tåke. Aerologi Oftest brukt om studier av atmosfæren over de nederste lagene. Aerologiske målinger kommer typisk fra værballonger, radiosonder, fly og satellitter som måler lufttemperatur, trykk, fuktighet og vind. Aerologi inkluderer forskning på f.eks. oson, radioaktivitet og langbølget stråling i atmosfæren. Altimeter Fellesbegrep for instrumenter som måler høyde, særlig høydemålere i fly. Vanligst er å bruke et aneroidbarometer til å måle trykkforskjellen mellom to nivåer. Lufttrykket avtar med høyden, noe avhengig av temperatur og andre atmosfæriske forhold. Basert på trykkforskjellen regner et altimeter ut omtrentlig høydeforskjell. Mer om denne typen høydemåling finner du her. Se også ISA. Det er også mulig å måle høyden til et fly, en radiosonde o.l. ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode er å måle høyde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som måler topografi på denne måten.

2 Altocumulus (Ac) Også kalt rukleskyer. Hvite eller gråaktige lag eller flak i form av skiver, baller eller helleliknende smådeler. Skyene består for det meste av underkjølte små vanndråper, men ved meget lave temperaturer vil de også inneholde iskrystaller. Eksempler. Mer om skyer Altostratus (As) Også kalt lagskyer. Trevlet, stripet eller sløret skylag med blålig eller gråaktig fargetone. Lagskyene inneholder i hovedsak underkjølte vanndråper, men kan i øvre del bestå av iskrystaller. Eksempler Mer om skyer Ambolt Brukes om den amboltformede delen (øverste delen) av en Cb, se cumulonimbus. Anabatisk vind Lokale vinder som blåser oppover en skråning, f.eks. oppover en dalside som følge av ulik soloppvarming på dalens sol- og skyggeside. Mer vanlig er det motsatte fenomenet, jfr. katabatisk vind eller fallvind. Anafront Analyse I værvarsling brukt om tolkningen av et sett med værobservasjoner som er tatt på samme tid (synoptisk), f.eks. kl 12utc. En analyse er med andre ord en oppsummering av værsituasjonen på et gitt tidspunkt som har inntruffet. En analyse er oftest et kart der lavtrykk/høytrykk, trykklinjer (isobarer) og fronter er tegnet inn. En lignende tolkning som ligger frem i tid kalles prognose. Dagsaktuelle analyser fra met.no. Anemometer Vindmåler. Vanligst er kopp-anemometer (skålkorsanemometer) som roterer etter hvert som det fanger opp luftas bevegelsesenergi. En metode er å registrere trykkendringer i en pitot-tube. Elektriske kretser som kan fange opp vindens avkjølingseffekt er også en mulighet. Både trykkendring og vindavkjøling vil være en funksjon av vindhastigheten. Hvis man ønsker å fange opp raske horisontale og vertikale endringer i vindhastigheten, f.eks. målinger av turbulens, egner det seg kanskje aller best å benytte anemometere basert på ultralyd. Aneroidbarometer Barometer som måler lufttrykk ved hjelp av en trekkspillformet metallboks. Prinsippet er at boksen utvider seg når lufttrykket utenfor minker. Tilsvarende presses boksen sammen når lufttrykket utenfor øker. Mennesket har noe lignende innebygget i øret. Når lufttrykket endres raskt trykker det på trommehinna ( dott i øret ). Aneroid betyr uten væske. Det første aneroidbarometeret ble lansert av franskmannen Lucien Vidie i De fleste andre barometre er basert på at tyngden av lufta over målepunktet presser på en væskesøyle, se f.eks. kvikksølvbarometer. Antisyklon Annet navn på høytrykk. Arktisk front Atmosfæren Beskrivelse av atmosfærens lagdeling.

3 Aurora borealis AWOS Advanced Weather Observation System, automatisk værobservasjonsstasjon. Azor-høytrykket, se subtropiske høytrykk B Bakkeinversjon, se inversjon Barentz, Willem Nederlandsk sjømann og opphavet til navnet Barentshavet. Barentz er kjent for sine 3 ekspedisjoner på 1590-tallet, der han lette etter nordøstpassasjen til Asia. På de 2 første kom han til Novaja Zemlja. På den 3. "oppdaget" han tilfeldigvis Spitsbergen i 1596, og rundet deretter nordsiden av Novaja Zemlja før ekspedisjonen ble sittende fast i isen. Han døde under et forsøk på å nå land i Barograf Instrument som overfører måling av lufttrykk fra et barometer (vanligvis aneroidbarometer) til en papirremse. Barometer Apparat for å måle lufttrykk. Det finnes mange typer barometer. Mest brukt er aneroidbarometer og kvikksølvbarometer. Se også lufttrykk. Baropausen Overgangen mellom termosfæren og eksosfæren, km over jordoverflaten. Også kalt eksobase. Se atmosfærens lagdeling. Barosfæren Sjiktet i jordas atmosfære fra ca 100 til ca 450km. Vanligvis kalt heterosfæren. Se atmosfærens lagdeling. Beaufort, Francis Britisk admiral ( ) som utviklet en skala for hvordan forskjellige vindhastigheter virket på havoverflaten og seilføringen på seilskutene. Skalaen ble satt opp i 1806 og ble senere overført til forhold på landjorden. Her finner du skalaen i tre versjoner. For å lese mer om vind, klikk her. Bergensskolen Biosfæren Det nederste sjiktet av atmosfæren og den delen av jordskorpa med vannområder der det eksisterer naturlig liv. Bisol Optisk fenomen som skyldes sollysets brytning og refleksjon i iskrystaller i øvre troposfære, oftest i forbindelse med cirrus-skyer og halo. Eks. på kombinert bisol ( sun dog ) og halo Bjerknes, Vilhelm I 1904 fremsatte nordmannen Vilhelm Bjerknes ideen om at værvarsling kan løses som et begynnelsesverdiproblem basert på matematiske likninger (som igjen er basert på grunnleggende naturlover). Prinsipielt gjør likningene det mulig å beregne atmosfærens tilstand for ethvert tidspunkt framover i tid dersom man kjenner temperatur, trykk, fuktighet og vindens retning og styrke ved

4 et gitt tidspunkt. I tillegg må man kjenne randbetingelser som forteller hvordan bakken og verdensrommet påvirker atmosfæren. Likningene var vanskelige å løse med datidens metoder og Bjerknes arbeidet derfor med å utvikle tolkingsmodeller til bruk i værvarslingen. Et resultat av dette er polarfrontmodellen (fra 1919) - en modell som fremdeles blir brukt over store deler av verden. Denne modellen inneholder både en praktisk metode for å tolke tredimensjonale meteorologiske observasjoner, og en metode til å kunne forutsi den etterfølgende tidsutviklingen. Dens sikreste kjennetegn er plassering av varmfronter og kaldfronter i forbindelse med lavtrykk. Se også Bergensskolen. Bora Fallvind fra Alperegionen mot Adriaterhavet Bukleskyer, se mer om skyer Byge En typisk bygesky dannes og oppløses i løpet av ca 1t, men avløses ofte av neste byge slik at nedbøren i lengre perioder kan fortone seg nesten sammenhengende. Bygenedbør er ofte intens på grunn av kraftige vertikale strømmer og iskrystalleffekten. En byge er på sett og vis et lavtrykk (se instabilitetslavtrykk) på veldig liten skala. Kraftige byger gir gjerne fall i lufttrykket på et par hpa og det blir vindkast. Se også Cumulonimbus, Towering Cumulus og konveksjon. Bølgehøyde Bølgeperiode Bølge (hav-) C Cb, se cumulonimbus Celsius (C) Temperaturskala som setter vannets fryse- og kokepunkt lik hhv. 0 og 100 grader. Svensken Anders Celsius definerte opprinnelig skalaen motsatt, dvs. 0 grader som kokepunkt og 100 grader som frysepunkt. Carl von Linne snudde senere skalaen. Cirrocumulus les mer om skyer Cirrostratus les mer om skyer Cirrus (Ci) Også kalt fjærskyer. Enkeltstående skyer med et stripet eller trevlet utseende, ofte helt hvite med silkeaktig glans. Skyene kan også være i form av flak eller bånd. Skyene består av iskrystaller. Mer om skyer Cluster En gruppe med prognoser som ligner hverandre. Ensembleprognoser (EPS) er et sett med prognoser for samme værsituasjon. Prognosene blir delt inn i "clusters" (grupper) med ulikt antall "medlemmer". Fordelingen brukes for å beregne sannsynligheten for at ulike værtyper skal inntreffe. Contrail (Condensation trail), se kondensasjonsstripe

5 Coriolis Gaspard Gustave Coriolis, fransk fysiker/ingeniør ( ), la det matematiske grunnlaget for å beskrive bevegelser i et roterende system. I meteorologien benyttes begrepet Coriolis-kraft eller jordrotasjonens avbøyende kraft til å forklare vindens retning rundt høytrykk og lavtrykk. Luftpartiklene beveger seg i forhold til jordoverflaten, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse. Cumulonimbus (Cb) Velutviklet bygesky. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordinær regn- eller snøbyge. Det er vanlig å skille mellom cumulonimbus calvus (uten tydelig amboltform, eg. uten hår/skallet) og cumulonimbus incus (tydelig ambolt-form). Cumulonimbus capillatus (eg. hårete) er en incus. I Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest å få øye på som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Se også byge og konveksjon. Cumulus les mer om skyer D Delvis skyet, se skymengde Diabatisk En (termodynamisk) prosess der det utveksles varmeenergi med omgivelsene. Typiske eksempler i meteorologien er stråling og fordampning/kondensasjon. Motsatt av adiabatisk. Diffluens Luft strømmer i ulik retning ut fra et område. Motsatt av konfluens. Se også divergens. Dis Redusert sikt som følge av høy luftfuktighet. Blir sikten i horisontal retning under 1km kalles det tåke. Divergens I atmosfæren kan luftpartiklene bevege seg fritt i alle retninger, men studeres den gjennomsnittlige luftbevegelsen (vinden), framkommer et storstilt mønster: de stabile vindsystemene over verdenshavene, knyttet til høytrykk- og lavtrykksområder. Et eksempel på divergens finner vi i de store høytrykkene omkring 30 gr. N og S, der lufta synker ned til jordoverflaten for så å blåse ut i alle retninger fra høytrykkets sentrum. Det motsatte, konvergens, har vi i forbindelse med et lavtrykk. Da blåser vinden inn mot lavtrykket for så å stige til værs. DMI Danmarks Meteorologiske Institut DNMI Meteorologisk institutt het tidligere Det norske meteorologiske institutt Dopplerradar, se værradar Downburst, se microburst Drivhuseffekt Jorda mottar energi i form av kortbølget elektromagnetisk stråling fra

6 Sola. En del av disse strålene stoppes i jordatmosfæren, (se osonlaget). En del trenger gjennom atmosfæren, treffer jordoverflaten og varmer opp denne. Jordoverflaten sender ut langbølget stråling men mye av denne strålingsenergien stoppes i atmosfæren. Dette reduserer Jordas varmetap til verdensrommet og gjør at temperaturforholdene ved jordoverflaten er slik at liv kan eksistere. Forskjellen i innstråling og utstråling av energi kalles drivhuseffekten. Jordatmosfærens forskjellige gasser ( se atmosfæren) har forskjellig drivhuseffekt. Vanndamp, CO 2 og O 3 (oson) er viktige drivhusgasser og mengden av disse gassene påvirker strålingsbalansen og dermed temperaturen i Jordas atmosfære. Siden menneskelig aktivitet påvirker atmosfærens sammensetning av gasser, for eksempel ved utslipp av gasser ved fyring, bilkjøring, industrivirksomhet, vil drivhuseffekten endres. De fleste klimaforskere mener at gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren har økt det siste hundreåret og at den viktigste årsaken er menneskelig aktivitet. Drop-sonde En radiosonde, med en liten fallskjerm, som blir sluppet fra fly. De fleste radiosondene blir festet til værballonger som slippes fra faste steder på jordoverflaten. Med drop-sonder kan man i større grad oppsøke værfenomener som man ønsker å studere nærmere. Dugg Vanndamp som kondenserer mot bakken. Dugg oppstår når temperaturen på bakken faller under luftas duggpunkttemperatur, jfr. metning. Hvis bakketemperaturen samtidig er på minussiden avsettes vanndampen som rim. Duggpunktstemperatur Den temperaturen lufta må avkjøles til før skydannelse (metning) inntreffer. Dust devil En virvelvind som skyldes sterk oppvarming av bakken i et område med mye sand. Lufta nær bakken stiger (konveksjon) og det settes i gang en støvete virvel. I Norge blir det ofte observert lignende fenomener, virvlene er her gjerne noen meter høye. Døgnmiddeltemperatur, se middeltemperatur Dønning E ECMWF European Centre for Medium-range Weather Forecasts Effektiv temperatur, se vindavkjøling Eksobasen Overgangen mellom termosfæren og eksosfæren. Eksobasen kalles også baropause el. termopause og ligger km over Jordas overflate. Mer om atmosfærens lagdeling Eksosfæren Området av Jordas atmosfære utenfor km høyde (eksobasen). Mer om atmosfærens lagdeling.

7 Ekstremvarsel Meteorologisk institutt utarbeider flere ganger om dagen varsler om værutviklingen de nærmeste dagene. Hensikten med varslene er at enkeltpersoner, næringsliv og offentlige myndigheter skal kunne bruke dem til å planlegge virksomheten sin. En sjelden gang kan værutviklingen utgjøre en fare for liv og verdier. Meteorologisk institutt er pålagt å varsle spesielt om slike værforhold, slik at myndighetene kan igangsette forebyggende tiltak. - Slike varsler kalles ekstremvarsler og utarbeides etter en egen beredskapsplan. Værfenomenene som kan forårsake et slikt varsel er: - Sterk vind (storm) - Store nedbørmengder/endrede temperaturforhold, slik at det er fare for skadeflom. - Ekstremt stor snøskredfare over store områder - Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten) De siste årene har Meteorologisk institutt utarbeidet 1-2 ekstremvarsler pr. år. Ekvipotensiell temperatur Man må her tenke seg fuktig luft med en gitt temperatur et stykke over bakkenivå, f.eks. 5 C 1500 m.o.h. Hvis all fuktigheten kondenserer og faller ut som regn vil det bli frigjort energi (se vannets kretsløp). Hvis denne energien i sin helhet brukes til å varme opp den gjenværende tørre lufta får vi såkalt ekvivalent temperatur, f.eks. 7 C. Ekvipotensiell temperatur får vi ved å regne oss langs tørr-adiabaten ned til havnivå (ca 1 C/100m), dvs. 15 C/1500m. Ekvipotensiell temperatur i dette tilfellet er altså 7 C + 15 C = 22 C. I et radiosondediagram vil dette være en ganske enkel eksersis. Energien som kan frigjøres gjennom kondensasjon/nedbør kalles forøvrig latent varme før den blir frigjort. El Nino Ensembleprognoser (EPS) Et sett med prognoser for samme værsituasjon. Prognosene blir delt inn i "clusters" (grupper) med ulikt antall "medlemmer". Fordelingen brukes for å beregne sannsynligheten for at ulike værtyper skal inntreffe. Beregningene krever enorm regnekapasitet. Meteorologisk Institutt deler utgiftene med de fleste andre europeiske land gjennom medlemsorganisasjonen ECMWF. Mer informasjon (eng.) om ensembleprognoser fra ECMWF. Se også kaosteori/sommerfugleffekten. EPS 1)European Satellite System 2)Ensemble Prediction System: Se ensembleprognoser ESA European Space Agency Ettermiddagsbyger Brukes mest om byger som dannes i godværssituasjoner om sommeren. De oppstår hyppigst den delen av døgnet bakketemperaturen er høyest, det vil si om ettermiddagen. Se også byge. EUMETSAT European Organisation for the eploitation of meteorological satellites

8 F Fahrenheit I noen engelsktalende land benyttet som enhet på temperatur i stedet for Celsius, men Celsius skal alltid brukes i offisielle meteorologiske meldinger. Ved konvertering fra Fahrenheit-grader til Celsius-grader brukes formelen C = (5/9) x (F-32). Eks.: 32 F = (5/9) x 0 = 0 C Fallvind Vinterstid dannes ofte kald luft over høyereliggende områder og fjellstrøk. Denne kalde lufta er tung og tyngdekraften får kaldlufta til å falle korteste veien ned mot havet. I trange og bratte dalfører kan denne snoen bli ganske merkbar og kalles da for fallvind. Bora er det lokale navnet på en fallvind som blåser fra fjellområdene i tidligere Jugoslavia ned mot Adriaterhavet. "Mistral" blåser fra Alpene gjennom Frankrike. "Piteraq" er lufta som faller ned fra Grønlandsisen. Fenomenet er vanlig i mange områder på Jorda og de fleste regioner har egne navn på sine fallvinder. Fiskebankene Fjellråd, råd om vær i fjellet Fjellstrøkene Fjellvettreglene Fjærskyer, se cirrus Flau vind, se vind FL, se Flight Level Flight Level (FL) Trykkflate i standardatmosfæren. Flo og fjære Tabeller for tidevann og vannstand med forklaring av begrepene. Friksjonskraft Når luft beveger seg over et underlag, vil de nederste luftpartiklene kollidere med ujevnhetene til underlaget. Disse ujevnhetene varierer veldig i dimensjon, fra kornaksene i en åker til Himalayas fjellkjeder. I større eller mindre grad vil underlaget bremse luftas bevegelse nær jordoverflaten, men oppbremsingen vil også forplante seg videre oppover et stykke, avhengig av vindhastighet, luftas stabilitet og underlagets ruhet. Dette kalles friksjon og friksjonskraften virker i motsatt retning av bevegelsen. Friksjonslaget, se grensesjiktet Frisk bris, se vind Front Frontogenese

9 Dannelse av en front, dvs. at to luftmasser med ulik tetthet (temperatur) presses mot hverandre. Frontogenese brukes også om situasjoner der en svak frontsone intensiveres. Se også front. Frostis Frostrøyk Når svært kald luft strømmer over åpent ("varmt") vann, vil det inntreffe hurtig fordampning til - og oppvarming av lufta nærmest vannoverflaten. Denne oppvarmede og fuktige lufta stiger raskt, samtidig kondenserer fuktigheten. Dette ser ut som røyk. Hvis sjiktet med kaldest luft er tynt vil ikke "røyken" forsvinne i høyden, men fylle opp kaldluftssjiktet og det oppstår tåke (frosttåke). I Norge er frostrøyk typisk over vann som ikke har frosset om vinteren. Særlig vanlig er det i fjordene lengst nord i landet, f.eks. når kaldlufta fra Finnmarksvidda siver ut over de åpne fjordene. Eksempel fra Røros. Frosttåke, se frostrøyk og tåke. Frysekjerne Saltpartikler, ispartikler eller annen "forurensning" som gjør det lettere for underkjølt vanndamp/-dråper i en sky å fryse til is. Uten frysekjerner kan skyen bestå av underkjølt vanndamp/-dråper selv med temperaturer ned mot minus 40ºC. Se også kondensasjonskjerner og underkjølt vann. Fuktigadiabaten Når temperaturen i fuktig (mettet) luft avtar med 0.5gr/100m. Hvis temperaturen avtar mer eller mindre enn 0.5gr/100m, kalles lufta hhv. ustabil og stabil. Full storm, se vind Føhnvind Når luft stiger og synker i atmosfæren, kan vi vanligvis betrakte det som skjer i lufta som adiabatiske prosesser (se dette). Når en luftstrøm møter en fjellkjede og tvinges til å stige, faller temperaturen i lufta ca. 1 o C pr. 100 m, inntil lufta når metning. Ytterligere hevning og avkjøling medfører at noe av vanndampen i lufta kondenseres til vanndråper. Kondensasjon frigir varme som tilføres lufta, slik at fortsatt hevning av lufta bare vil gi et temperaturfall på ca. 0,5 o C pr. 100 m. Til slutt når lufta toppen av fjellet og hvis luftlaget over fjellet er stabilt, vil luftstrømmen tvinges til å synke ned på lesiden av fjellet. Da vil temperaturen øke med 1 o C pr. 100 m. Når lufta har kommet ned i samme nivå som der hevningen over fjellet startet, vil den være tørr og ha en høyere temperatur enn ved starten av prosessen. Årsaken til temperaturstigningen er frigitt kondensasjonsvarme. Begrepet Føhn-vind stammer fra de sveitsiske Alper og betegner luft som har strømmet over Alpene og gjennomgått de fysiske prosessene beskrevet over. Føn, se Føhnvind Følt temperatur, se vindavkjøling

10 Kontakt Redaktør: Heidi Lippestad Adresser og telefonnummere til Meteorologisk institutt Send epost! Sist oppdatert 16.september 2003 Meteorologisk institutt

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør

Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Vegmeteorologi.

Vegmeteorologi. Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Lavtrykksutløper (Tråg)

Lavtrykksutløper (Tråg) 1 Høytrykk Høytrykkskil (Rygg) Lavtrykk Lavtrykksutløper (Tråg) Sadelpunkt Front systemer 2 Høytrykk: Isobarene relativt langt fra hverandre Svak vind Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.

Detaljer

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8

Meteorologi for PPL. Morten Rydningen SFK 1. Met dag 2 r8 Morten Rydningen Meteorologi for PPL Met dag 2 r8 SFK 1 SFK 2 Meteorologi. Del 2 Repetisjon fra del 1 Oppvarming og stabilitetsforhold Skyer torden SFK 3 Repetisjon fra del 1. Jorden og atmosfæren Luftstrømninger

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen

MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 4 ØSNINGSFORSAG, KAPITTE 4 REVIEW QUESTIONS: 1 va er partialtrykk? En bestemt gass sitt partialtrykk er den delen av det totale atmosfæretrykket som denne gassen utøver. Totaltrykk = summen av alle gassenes

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg

Detaljer

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG

MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG MIDTVEISEKSAMEN I GEF 1000 KLIMASYSTEMET TORSDAG 23.10.2003 Det er 17 oppgaver, fordelt på 5 sider. 1) Hvilken av følgende påstander er riktig? a) Vanndamp er den nestviktigste drivhusgassen. b) Vanndamp

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5

Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5 Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kandidatnr. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midttermineksamen i: GEF1000 Eksamensdag: 8. oktober 2007 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 14.30-16.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Sondediagram Tillatte

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Oppgavesett nr.5 - GEF2200 Oppgavesett nr.5 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikalfluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler. Hvilke to hovedmekanismer

Detaljer

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer

Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer Kapittel 4 Fuktighet, kondensasjon og skyer Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Fuktighet Mengden vanndamp i atmosfæren kan betegnes på en rekke forskjellige måter. Masse vann per volum (vanndamptetthet,

Detaljer

FAKTA 06/2017 Skredvær

FAKTA 06/2017 Skredvær FAKTA 06/2017 NVE forvalter landets vann- og energiressurser, varsler naturfarer og forebygger flom- og skredskader. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontor i Narvik, Trondheim, Hamar, Førde og Tønsberg.

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR

Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Vinterdrift jfcldi&feature=share

Vinterdrift  jfcldi&feature=share Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel

Detaljer

Skyer og VFR-flygning. Statsmeteorolog Sevim M.-Gulbrandsen

Skyer og VFR-flygning. Statsmeteorolog Sevim M.-Gulbrandsen Skyer og VFR-flygning Statsmeteorolog Sevim M.-Gulbrandsen Februar 2016 Hva forteller skyer flygeren? Skyer er et visuelt uttrykk for atmosfærens tilstand her og nå Skyenes endring over tid kan gi oss

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal

Detaljer

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016. METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,

Detaljer

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere

Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200

Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 Løsningsforslag nr.4 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Definisjoner og annet pugg s. 375-380 a) Hva er normal tykkelse på det atmosfæriske grenselaget, og hvor finner vi det? 1-2 km. fra bakken

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap

Detaljer

Repetisjonsforelsening GEF2200

Repetisjonsforelsening GEF2200 Repetisjonsforelsening GEF2200 Termodynamikk TD. Førstehovedsetning. dq=dw+du Nyttige former: dq = c v dt + pdα dq = c p dt αdp Entalpi (h) h = u+pα dh = c p dt v/konstant trykk (dp=0) dq=dh Adiabatiske

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Klimaendringer ved kysten

Klimaendringer ved kysten Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT TIL HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 3rd edition UTDELT: 1.

Detaljer

«LA OSS SNAKKE OM VÆRET!»

«LA OSS SNAKKE OM VÆRET!» HiOA-tema 2015 nr 1 «LA OSS SNAKKE OM VÆRET!» Værbok for lærere i grunnskolen, videregående opplæring og lærerutdanning 2. utgave Av Pål J. Kirkeby Hansen Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Kapittel 3 Temperatur

Kapittel 3 Temperatur Kapittel 3 Temperatur Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Varmeoverføring og temperaturforandring I boka står det lite om hvordan varmeoverføring og temperaturforandringer henger sammen, men her

Detaljer

1030 METEOROLOGI - REPETISJON

1030 METEOROLOGI - REPETISJON 1030 METEOROLOGI - REPETISJON Instruktør: Morten Rydningen. Mob: 40454015. E-post: morten@rydningen.as Met dag 6 r1 1030 MET - ATMOSFÆREN Atmosfæren er delt inn i følgende lag: Vi starter fra bunnen: Troposfæren

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 7 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 - Geostrofisk balanse a) Vi har geostrofisk balanse, fẑ u = 1 ρ p Hvilke krefter er i balanse? Svar: Corioliskraften

Detaljer

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017 MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 18, 2017 Kapittel 5 Review questions 3 Forklar konseptene ekvilibrium og metning. Vi ser for oss en vannoverflate med helt tørr luft over.

Detaljer

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07

FJELLFLYGING. Brief for BFK 19.feb.07 FJELLFLYGING Brief for BFK 19.feb.07 Agenda - Generelt - Meteorologi - Vind og terreng analyse - Fjellflyging generelt - Fjellflygings teknikker Introduksjon til Fjellflyging - Hva er viktig: - Forstå

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1 October 28, 2016 OPPGAVE 1 Forskjellen mellom variable og permanente gasser er hvor mye andelen de utgjør av atmosfæren varierer i tid og rom. Permanente

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

Periodeplan for 7.trinn uke 39

Periodeplan for 7.trinn uke 39 Periodeplan for 7.trinn uke 39 Uke 39 Ordenselever: Carina og Henrik, Markus og Gabriela Tid Mandag 24.09 Tirsdag 25.09 Onsdag 26.09 Torsdag 27.09 Fredag 28.09 08:30 DKS - fortellerstund 09:00 Fortellerstund

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick

Detaljer

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200

Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 Løsningsforslag: oppgavesett kap. 9 (2 av 3) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Oppgave 1 a) Den turbulente vertikaluksen av følbar varme (Q H ) i grenselaget i atmosfæren foregår ofte ved turbulente virvler.

Detaljer

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Quiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet

Quiz fra kapittel 1. Characteristics of the atmosphere. Høsten 2016 GEF Klimasystemet Characteristics of the atmosphere Høsten 2016 1.2 Chemical composition of the atmosphere 1.3 Physical properties of air Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om figuren under? a) Den viser hvordan konsentrasjonen

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Kapittel 6 Trykk og vind

Kapittel 6 Trykk og vind Kapittel 6 Trykk og vind Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Newtons 2. lov For å forstå hvorfor vi har vinder starter vi med Newtons andre lov sier at akselerasjonen til et legeme er direkte proporsjonal

Detaljer

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1 Oppgave 1. a. Forklar hva vi mener med størrelsene monokromatisk strålingsintensitet (også kalt radians, på engelsk: Intensity) og monokromatisk flukstetthet (også kalt irradians, på engelsk: flux density).

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEO1030 Eksamensdag: 9. desember, 2016 Tid for eksamen: 9-13 Oppgavesettet er på: 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN

SOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8

GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 GEO1030: Løsningsforslag kap. 7 og 8 Sara M. Blichner September 28, 2017 Kapittel 7 Review questions 1 Hva bestemmer terminalhastigheten til fallende skydråper og regndråper? Forholdet mellom tyngdekraften

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

Se teoriboka s Dypdykk: sounding FORVENTET LUFT- TEMPERATUR DUGGPUNKTS- TEMPERATUR

Se teoriboka s Dypdykk: sounding FORVENTET LUFT- TEMPERATUR DUGGPUNKTS- TEMPERATUR Se teoriboka s. 142-146 Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 01.05.2018 Kalkulator: link En sounding dekker den delen av atmosfæren hvor skyer

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030

Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 8, 2016 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termoynamikkens første hovesetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1) α:

Detaljer