MØTEINNKALLING. Styret ved Høgskolen i Sørøst Norge kl. 10:00 Campus Bø i Telemark 16/00002

Transkript

1 Styret ved Høgskolen i Sørøst Norge Vår dato: Dok.nummer: MØTEINNKALLING Møtedato: Sted: Arkivsak: kl. 10:00 Campus Bø i Telemark 16/00002 Mulige forfall meldes snarest til Anita Dale Anita.dale@hit.no, tlf Saksliste Side Konstituering Informasjonsutveksling Vedtakssaker Godkjenning av møteinnkalling og saksliste til styremøtet 1/16 16/ Godkjenning av møtebok fra Fellesstyrets møte /16 16/ Etablering av Høgskolen i Sørøst Norge Fakultetsstruktur 4 3/16 15/ Administrativ organisering 11 Omstillingshåndbok veileder ved innplassering av ansatte i 4/16 15/ forbindelse med fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen 14 i Buskerud og Vestfold 5/16 16/ Stillingsbeskrivelser for lederstillinger i høgskolens ledergruppe 37 6/16 15/ Organisering av Universitets og fusjonsprosjektet i /16 16/ Studieåret ved Høgskolen i Sørøst Norge 80 8/16 16/ Etablering av LMU ved HSN 82 9/16 16/ Vurdering av behovet for en internrevisjonsfunksjon nedsetting 85 Side 1 av2

2 av arbeidsgruppe 10/16 16/ Endring eierskap i aksjer 93 Orienteringssaker Statsbudsjettet for 2016 Tildelingsbrev for Høgskolen i Sørøst 1/16 15/ Norge Meldingssaker 1/16 16/ Meldingssaker til styremøtet Side 2 av 2

3 Dokumentdato: Saksbehandler: Anita Dale Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Godkjenning av møteinnkalling og saksliste til styremøtet Godkjenning av møtebok fra Fellesstyrets møte Click here to enter text. Forslag til vedtak Styret godkjenner møteinnkalling og saksliste til styremøtet Styret godkjenner møtebok fra Fellesstyrets møte Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 1

4 Dokumentdato: Saksbehandler: Ellen Margrethe Rye Ingvild Marheim Larsen og Ellen Rye Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Etablering av Høgskolen i Sørøst-Norge - Fakultetsstruktur Saken i korte trekk Det vises til styrets behandling av S-sak 18/15 om faglig organisering ved HSN. Styret fattet vedtak om at HSNs fagmiljøer organiseres i fire fakulteter. Innenfor denne strukturen ble det vedtatt hvor hovedtyngden av fagmiljøene skulle organiseres. Styret ba rektor om å gå i dialog med enkelte fagmiljøer og deretter legge fram forslag til hvordan disse bør organiseres innenfor en fakultetsstruktur med fire fakulteter. Styret ba videre rektor om å vurdere og legge fram forslag til hvordan betegnelsen handelshøyskole skal profileres i fakultetsstrukturen. Rektor har i januar 2016 vært i dialog med de aktuelle fagmiljøene, og foreslår på denne bakgrunn fakultetsstruktur for HSN. Vedtak om fakultetsstruktur innebærer at det besluttes hvilke fagmiljøer som skal organiseres til hvilke fakulteter. Våren 2016 vil det legges opp en prosess for instituttstruktur. Forslag til vedtak 1. Fagmiljøene ved HSN organiseres i fakulteter med følgende betegnelser. Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Fakultet for helse- og sosialvitenskap Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Handelshøyskolen 2. Fagmiljøene i idrett, kroppsøving og friluftsliv samorganiseres i fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap 3. Fagmiljøene i historie organiseres til Handelshøyskolen. 4. Fagmiljøene i (øvrige) kulturfag/humanistiske fag organiseres til fakultet for idretts-, kulturog utdanningsvitenskap. 5. Rektor gis fullmakt til å fastsette engelske navn på fakultetene. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 7

5 Saksopplysninger Styrets tidligere vedtak i saken (desember 2015) I styremøtet 18. desember ble det gjort følgende vedtak om faglig organisering (sak 18/15): 1. HSN organiseres i fire fakulteter: Fakultet for utdanningsvitenskap, språkfag og estetiske fag Fakultet for helse og sosialvitenskap Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Fakultet for kulturfag, samfunnsvitenskap og økonomi 2.Fagmiljøene i idrett, kroppsøving og friluftsliv kan samles under ett av de fire fakultetene eller deles og organiseres ved ulike fakulteter. Etter dialog med disse fagmiljøene bes rektor legge fram forslag til organisering av disse fagmiljøene innenfor den vedtatte fakultetsstrukturen. 3. Fagmiljøene innenfor de økonomisk-administrative fagområdene organiseres internasjonalt, og stadig mer også ved høyere utdanningsinstitusjoner nasjonalt, i en handelshøgskole. Den valgte fakultetsstrukturen kan usynliggjøre dette fagfeltet/utdanningsområdet ved HSN. Etter dialog med disse fagmiljøene bes rektor derfor vurdere og eventuelt å legge fram forslag til hvordan betegnelsen handelshøyskole skal profileres i den vedtatte fakultetsstrukturen. 4. Samlingen og organiseringen av språkfagene innenfor foreslått fakultetsstruktur innebærer at språkfag og kulturfag/humanistiske fag organiseres til ulike fakultet. Rektor bes etter dialog med de kulturfaglige/humanistiske miljøene vurdere konsekvensene av dette, og eventuelt legge fram et alternativt forslag til hvordan disse fagmiljøene kan organiseres innenfor en fakultetsstruktur med fire fakulteter. Premisset om at det ikke skal være parallelle fagmiljøer eller parallelle studieprogram på ulike fakulteter ligger fast. 5. Navn på fakulteter besluttes etter fagmiljøene er organisert i en fakultetsstruktur. Rektors dialogmøter med fagmiljøene januar 2015 I tråd med styrets vedtak 18. desember ble fagmiljøene i idrett, kroppsøving og friluftsliv, kulturfaglige og humanistiske miljøer og de økonomiske administrative fagmiljøene invitert til dialog med rektor. Det er avholdt ett møte med hvert av de tre miljøene. På hvert av de tre møtene deltok mellom personer fra fagmiljøene. Fagmiljøene i idrett, kroppsøving og friluftsliv Møtet med fagmiljøene i idrett, kroppsøving og friluftsliv hadde fakultetstilknytning som tema. Spørsmålet var om de skal samles i ett av fakultetene eller organiseres til ulike fakulteter. I høringsrunden i november 2015 var det stilt spørsmål ved om disse fagmiljøene bør organiseres til samme fakultet som utdanningsvitenskap eller helse- og sosialvitenskap. På møtet deltok dekaner, instituttledere og andre fra aktuelle miljøer i Bø, Notodden og Vestfold. Miljøene ved Notodden (HiT) og ved HBV ønsker å være organisert i fakultet sammen med utdanningsvitenskap. Idretts- og friluftslivmiljøet i Bø (HiT) ønsker derimot å organiseres i det fakultetet som i styresaken ble betegnet som Fakultet for kulturfag, samfunnsvitenskap og økonomi. Begrunnelsen er at de definerer seg som et samfunnsvitenskapelig fagmiljø og er fremmed for oppdrageraspektet i lærerutdanninger og for helseformålet i Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Enkelte i Notodden-miljøet støttet Bø-miljøet i at kroppsøving i lærerutdanningene Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 7

6 og idretts- og friluftsliv i Bø har ulikt rasjonale og samfunnsoppdrag, og dermed ikke bør organiseres i samme fakultet. Ledelsen ved lærerutdanningen ved HBV framhevet at fagene er viktige både i grunnskolelærerutdanningene og i barnehagelærerutdanningen, og at fagmiljøet i kroppsøving ved Bakkenteigen og Notodden trolig ikke vil kunne tilby masterutdanning i kroppsøving. Miljøet ved HBV framhevet også at de i nåværende Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap har lykkes i å kombinere disiplinorientering og skoleoppdraget, og at fakultetet ikke er et rent lærerutdanningsfakultet. Det idrettsvitenskapelige fagmiljøet bidrar i lærerutdanningene uten at det svekker den idrettsvitenskapelige identiteten i fagmiljøet. Det ble også problematisert at det vil være uheldig om kroppsøving organiseres til et annet fakultetet enn det som har hovedansvar for lærerutdanningene, både fordi kroppsøving er et stort og viktig fag i utdanningene, og fordi faget er tett integrert med andre fag/praktisk estetiske fag, spesielt gjelder dette barnehagelærerutdanningen. Bø-miljøet framhevet dessuten at navn på fakultet er viktig for å ivareta deres fagmiljø. Kulturfaglige og humanistiske miljøer I møtet med de kulturfaglige og humanistiske miljøene deltok ledere og faglig ansatte fra fagmiljøene i historie ved Bø og i Vestfold og kulturstudiene i Bø. I alle fagmiljøene var det entusiasme for de faglige mulighetene HSN gir. Historikerene i begge fagmiljøene ønsker å være organisert i samme fakultet, og framhevet at dette er viktig for å kompensere for geografisk avstand mellom parallelle fagmiljøer. I tillegg viste de til at fagmiljøene i historie både ved AF og HBV er lite og sårbart, og at det kan styrkes gjennom samorganisering. Historikerene ved tidligere HBV ønsker å fortsatt være i et fakultet sammen med økonomiske og administrative fag. For historiemiljøet i Bø er det viktigste at historikerene samorganiseres. Historikerene i begge miljøene definerer seg i retning av samfunnsvitenskap, selv om de ønsker å delta i forpliktende samarbeid om utdanninger på tvers av fakultetsgrenser, særlig i master- og lektorutdanninger. De ser også gjerne at kulturfagene i Bø organiseres i samme fakultet. Det kulturfaglige miljøet i Bø er delt i to relativt like store grupper i spørsmålet om fakultetstilknytning. Omtrent halvparten ønsker å være organisert i det fakultetet som i styresaken var betegnet som utdanningsvitenskap, språkfag og estetiske fag. De som argumenterer for denne løsningen framhever både at det er en betydelig komponent humaniora i fagmiljøet og at utdanningene og fagmiljøet best vil ivaretas her. Den andre halvparten ønsker organisering i det fakultetet som i styresaken var betegnet som kulturfag, samfunnsvitenskap og økonomi. De framhever både tverrfagligheten i miljøet, den samfunnsvitenskapelige profilen og at ledelsesfagene er en felles tråd i dette fakultetet. Likeledes at det er faglige forbindelser mellom kulturfagene og økonomi og reiseliv. De økonomisk administrative fagmiljøene I møtet med de økonomisk administrative fagmiljøene var temaet profilering av fagområdet og bruk av betegnelsen handelshøyskole i HSN. I møtet deltok både ledelsen for de ulike fakultetene, instituttene og enkelte representanter fra fagmiljøene. Fagmiljøene ga unisont uttrykk for at det er ønskelig og viktig at betegnelsen «handelshøyskole» brukes i fakultetsnavnet og at det ikke bør inngå sammen med et annet navn. I stikkords form var begrunnelsen at utviklingen både nasjonalt og internasjonalt er at tilsvarende fagmiljøer og utdanninger er organisert som handelshøyskoler, og at navnet har betydning både for rekruttering Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 7

7 av studenter og ansatte og for internasjonalt samarbeid. Det ble også vektlagt at handelshøyskolebetegnelsen har som fordel at den ikke trenger nærmere forklaring, og at det blant annet er viktig for å etablere forskningssamarbeid og for kandidater som søker jobb. Selv om navnet handelshøyskole hadde vært fremmed for de ikke-økonomiske fagene i dette fakultetet ved tidligere HBV, er det nå samlet oppslutning om betegnelsen. Gitt størrelsen på de økonomisk administrative fagmiljøene og antall studenter i økonomiske og administrative studieprogram, ble det understreket at det er naturlig at de synliggjøres og framheves i HSN. Ambisjonen om internasjonal akkreditering av handelshøyskolen, og gjennom det kvalitetsutvikling i kjernefagene i en handelshøgskole, er også en begrunnelse som sto sentralt i møtet. Flere ga uttrykk for at de ønsker et bredt fagmiljø innenfor fakultetet, og at miljøer som ikke har sin primære tilknytning til økonomiske og administrative fag med fordel kan organiseres til fakultetet. Imidlertid ble det gitt uttrykk for at Handelshøyskolen som fakultetsnavn må være det primære hensynet, selv om det kan innebære et smalere fakultet. Rektors vurdering og anbefaling Bakgrunnen for at det var behov for å gå i dialog med enkelte fagmiljøer om fakultetstilknytning, er delvis at fagmiljøene ikke er enige seg imellom og delvis at det er argumenter for ulike løsninger. Når rektor har falt ned på sitt forslag til løsning, er det med utgangspunkt i begrunnelsene nedenfor. I S-sak 18/15 beskrives nasjonale og institusjonelle føringer for faglig organisering. Det ble lagt til grunn at en tverrfaglig modell basert på vitenskapsområder best vil støtte opp om HSNs hovedprofil. Tverrfagligheten vil underbygge tverrfaglige profesjons- og arbeidslivsorienterte utdanninger. Organisering i vitenskapsområder vil sikre fagligheten i tverrfagligheten. I tillegg vil organisering i vitenskapsområder bidra til å imøtekomme nasjonale føringer for strukturendringer i sektoren. Videre ble det i styresaken lagt følgende premisser til grunn for forslag til organisering: a. Samorganisering av parallelle fagmiljøer. b. Unngå parallelle og konkurrerende studieprogram på tvers av fakultetsgrenser. c. Minimalisere behovet for matriseorganisering. Imidlertid kan ett fakultet ikke alene organisere alle fagmiljøer/fagpersoner som har oppgaver knyttet til alle studieprogram som fakultetet har ansvaret for, det gjelder for eksempel lærerutdanningene. d. Valg av modell må innebære noen kompromisser. Den foreslåtte løsningen vil ivareta premisset om at det ikke skal være parallelle fagmiljøer eller parallelle studieprogram på ulike fakulteter, jf. styrets vedtak 18. desember Matriseorganisering kan være utfordrende, spesielt innenfor utdanning. Modellen vil begrense behovet for matriseorganisering, blant annet ved at vi får et vertsfakultet for barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene som organiserer flere relevante vitenskapsområder som bidrar i disse utdanningene. Uansett valg av fakultetsmodell må imidlertid HSN utvikle en «matrisekultur» som ikke bare styrker tverrfaglig forskning, men også tverrfagligheten i profesjonsrettede og arbeidslivsorienterte utdanninger. For eksempel forventes det at utdanningsprogrammer organisert til andre fakulteter kan dra veksel på fagområde for ledelse innenfor Handelshøgskolen. Handelshøyskolen Ut fra behov for tydelig profilering og konkurransemessige forhold, er rektors vurdering at begrepet Handelshøyskolen bør brukes som navn på fakultetet der blant annet de økonomiske og administrative fagene er organisert. I tillegg til fagmiljøene som styret besluttet organisert til dette fakultetet , jf. S-sak 18/15, er rektors vurdering at fagmiljøet i historie ved institutt for Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 4 av 7

8 kultur og humanistiske fag (AF) organiseres til dette fakultetet, sammen med historiemiljøet ved institutt for historie, sosiologi og innovasjon ved tidligere HBV. Som referatet fra møtet med fagmiljøene viser, er det enstemmighet om at fakultetet bør benytte betegnelsen handelshøyskole alene som fakultetsnavn for å profilere dette fagområdet ved HSN. Også samfunnsvitere og historikere ved det nåværende Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap støtter dette, og opplever tilhørighet til navnet. Disse fagmiljøene i historie og samfunnsfag har en profil som bygger opp under økonomi, administrasjon og ledelse, som de ønsker å styrke. Eksempler her er økonomisk historie, industrihistorie og samfunnsfaglige perspektiver på innovasjon. Bruk av Handelshøyskolen som navn på fakultetet innebærer at fagmiljøer som har ønsket å være del av dette fakultetet dersom det fremdeles hadde kulturfag og samfunnsvitenskap i navnet, ikke lenger er aktuelle som del av dette fakultetet. Fagmiljøene i idrett og friluftsliv ved Bø ønsket primært denne løsningen, men vil ikke passe inn i et fakultet som profilerer handelshøyskolen. En av ambisjonene til handelshøyskolen er å søke internasjonal akkreditering. Skal man lykkes med det, innebærer det at kjernefagene i en handelshøgskole må styrkes, det må tas noen valg om faglig spissing og fakultet bør ikke være for bredt faglig. Også deler av miljøene i kulturfag i Bø har ønsket å være en del av dette fakultetet. Som det framgår av referatet med kulturfag over, er en av begrunnelsene for dette ønsket felles faglige interesser til ledelsesfag. Ledelsesfag vil stå sterkt i Handelshøyskolen, men dette er også fagområder som andre fakulteter har aktivitet innenfor og hvor det er viktig med aktivitet og bidrag på tvers av fakultetsgrensene. Rektor vil igangsette et arbeid med å klargjøre premissene for en eventuell internasjonal akkreditering og gjennomføre en ekstern forhåndsvurdering av hvor HSNs fagmiljø står i en slik sammenheng. Uavhengig av internasjonal akkreditering er økonomi, administrasjons- og ledelsesfag viktige for studentrekrutteringen til HSN. Når Handelshøgskole foreslås som fakultetsbetegnelse er det derfor først og fremst begrunnet i nasjonal konkurransekraft i en situasjon der de fleste institusjonene nå organiserer fagmiljøene innenfor økonomi, administrasjons- og ledelsesfag i en handelshøgskole (HiOA, UiA, NMBU, UN mv.). Handelshøyskolen vil være vertsfakultet for Ph.d. studiet i Marketing Management. Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Dialogmøtet med fagmiljøene i idrett, friluftsliv og kroppsøving hadde til hensikt å diskutere om disse fagmiljøene bør organiseres i samme fakultet og til hvilke(t) fakultet. Rektors vurdering er at fagmiljøene bør samorganiseres til fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap. På bakgrunn av dette foreslås det at fakultetet får «idrettsvitenskap» i navnet. Fagmiljøene vil samlet bli det nest største i landet på området, og vil kunne bidra til at HSN vil kunne ta et nasjonalt ansvar innenfor fagområdene. Tilsvarende hadde møtet med kulturfag/humanistiske fag til hensikt å diskutere organiseringen av disse fagene i fakultetsstrukturen. Rektors vurdering er at disse fagmiljøene organiseres til fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, med unntak av fagmiljøene i historie, som organiseres til Handelshøyskolen. På bakgrunn av dette foreslås det at fakultetet får «humaniora» i navnet. Navn på fakultetene bør ikke være for lange. Humaniora omfatter blant annet både språkfag og estetiske fag, som tidligere var foreslått som del av fakultetsnavnet. Forslaget innebærer at dette fakultetet vil organisere fagmiljøene i estetiske fag, kulturfag, idrettog friluftsliv, humaniora og utdanningsvitenskap. Det er viktig å presisere at fagmiljøene her er likestilte der ingen underordnes andres, men alle får mulighet til opprettholde sin faglige Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 5 av 7

9 rasjonalitet. Likevel er det en klar forventning om at de ulike fagmiljøene bidrar inn i ulike utdanningsprogram og forskningsprosjekter. Organiseringen vil styrke kulturfagene og kulturstudier ved at fagmiljøene i estetiske fag, kulturfag og humanistiske fag samorganiseres. Kulturfagene har både en estetisk og humanistisk dimensjon, og kulturstudier ved tidligere HiT omfatter også estetiske fag. Styret har tidligere besluttet at fagmiljøene i språk og litteratur organiseres til dette fakultetet. Den foreslåtte organiseringen innebærer at språkfag og hovedtyngden av kulturfag/humanistiske fag organiseres til samme fakultet Ny femårig lærerutdanning fra 2017 stiller økte krav til kompetanse blant fagpersonalet. Organiseringen vil bidra til å styrke kompetansen i flere fag, slik at HSN vil kunne tilby alle de sentrale skolefagene, samtidig som den vil styrke disiplinfagenes fagutvikling på egne premisser. Det presiseres at også fagmiljøer fra andre fakulteter vil ha lærerutdanning som oppgave, og at fakultetet ikke er et «lærerutdanningsfakultet», men også driver utdanning og forskning på andre områder. Fakultetet vil ha flere unike utdanninger og fagmiljøer som i dag er relativt små, men som kan styrkes gjennom samorganisering. For eksempel gjelder dette forfatterstudiet i Bø og master i faglitterær skriving ved HBV. I tillegg er rektors vurdering at organiseringen vil gi stort potensiale for faglige synergier på tvers av tidligere fakultets- og institusjonsgrenser. Fakultetet vil være vertsfakultet for to doktorgrader; Ph.d-programmet i pedagogiske ressurser og læreprosesser og Ph.d.-programmet i kulturstudier. Fakultetsstruktur Forslaget til fakultetsstruktur innebærer følgende organisering av HSNs fagområder/fagmiljøer: (Merk at fagmiljøene vil organiseres i nye institutter. Når det gjelder den enkelte medarbeider i de eksisterende instituttene skal det gjennomføres en dialog før innplassering i ny fakultetsstruktur). Fakultet Humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Fagmiljøer fra følgende eksisterende enheter Institutt for forming og formgiving EFL Institutt for lærerutdanningsfag (EFL) Institutt for pedagogikk (EFL) Institutt for folkekultur (EFL) Institutt for kultur og humanistiske fag (AF) (Historie organiseres til fakultet 4) Institutt for idretts- og friluftslivsfag (AF) Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap (HUT) Institutt for matematikk og naturfag (HUT) Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag (HUT) Institutt for pedagogikk og skoleutvikling (HUT) Institutt for praktiske og estetiske fag (HUT) Institutt for språkfag (HUT) Helse- og sosialvitenskap Institutt for helsefag (HS) Institutt for sosialfag (HS) Institutt for helsefremmende arbeid (HE) Institutt for optometri og synsvitenskap (HE) Institutt for radiografi og helseteknologi HE) Institutt for sykepleievitenskap Drammen (HE) Institutt for sykepleievitenskap Vestfold (HE) Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 6 av 7

10 Teknologi, naturvitenskap og maritime fag Handelshøyskolen Institutt for elektro, IT og kybernetikk (TF) Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi (TF) Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold (TEKMAR) Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon (TEKMAR) Institutt for maritime fag (TEKMAR) Institutt for mikro- og nanosystemteknologi (TEKMAR) Kongsberg institutt for ingeniørfag (TEKMAR) Norwegian Institute of Systems Engineering (TEKMAR) Institutt for realfag (TEKMAR) Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag (AF) Institutt for industriell økonomi (HS) Institutt for kommunikasjon og organisasjon (HS) Institutt for strategi og økonomi (HS) Institutt for økonomi og ledelse (HS) Institutt for historie, sosiologi og innovasjon (HS) Institutt for økonomi og informatikk (AF) Historiemiljøet fra institutt for kultur- og humanistiske fag (AF) Videre prosess Alle fakulteter skal ha engelske betegnelser. Disse fastsettes av rektor etter dialog med fagmiljøene. Med denne styrebehandlingen besluttes det hvilke fagmiljøer som skal organiseres til hvilke fakultet. Styret vedtok i desember prinsipper og krav for etablering av institutter, blant annet krav til instituttets størrelse, krav til sammensetning/konsolidering av fag og krav til aktivitet. Sammen med vedtak om fakultetsstrukturen legges vedtatte prinsipper og krav til instituttene til grunn for arbeidet med HSNs instituttstruktur. Dekanene for de nye fakultetene vil delta i arbeidet med forslag til instituttstruktur. Forslaget vil legges fram for styret. Tillitsvalgte vil involveres i tråd med hovedavtalen. Når instituttstrukturen er på plass, vil medarbeiderne bli innplassert etter dialog med den enkelte.. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 7 av 7

11 Dokumentdato: Saksbehandler: Jens Petter Aasen Saksnummer: 15/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Administrativ organisering Saken i korte trekk Dette er en oppfølging av styresak 19/15 Etablering av Høgskolen i Sørøst-Norge administrativ organisering, som ble behandlet i Fellesstyrets møte Styret skal nå beslutte modell med to eller tre administrative enheter/avdelinger på nivå 2. Forslag til vedtak HSN organiserer administrative oppgaver/ansvarsområder i tre administrative avdelinger ledet av henholdsvis økonomidirektør, personal- og organisasjonsdirektør og direktør for infrastruktur. Styret legger til grunn at fordeling av oppgaver/hovedansvar mellom avdelingene følger beskrivelsen av modell 1, slik det er beskrevet i styresak 19/15. Rektor får fullmakt til å justere fordeling av arbeidsoppgaver mellom de administrative enhetene. Saksopplysninger Styret fattet følgende vedtak om i sak 19/15 Etablering av Høgskolen i Sørøst-Norge administrativ organisering, vedtakspunkt. 1: «Styret slutter seg til vurderingene i saksfremlegget og ber påtroppende rektor vurdere hvilken modell som bør legges til grunn for videre organisering av HSN før styret fatter endelig beslutning.» Til grunn for styrets vedtak lå et saksdokument basert på sluttrapporten fra Delprosjekt 3 (DP 3) i Universitets- og fusjonsprosjektet. Sluttrapporten presenterer to alternative hovedmodeller for organiseringen av den administrative virksomheten. Begge modellene knytter administrativt ansvar for utdanning og forskning til henholdsvis en viserektor for utdanning og studiekvalitet og en viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering. Modell 1 fordeler øvrige administrative oppgaver/ansvar til tre administrative enheter/avdelinger på nivå 2, ledet av henholdsvis økonomidirektør, HR og organisasjonsdirektør og direktør for infrastruktur. Modell 2 fordeler disse oppgavene/ansvarsområdene til to administrative avdelinger, ledet av henholdsvis økonomidirektør og HR og organisasjonsdirektør. Begge modellene er i tråd med de overordnede administrative premissene knyttet til en desentralisert administrativ fellestjeneste. Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 1 av 3

12 De to alternative modellene og tilhørende argumentasjon er beskrevet nærmere i sluttrapporten fra DP3 og i styresak 19/15. Jeg vurderer rapporten som grundig og balansert, og støtter i hovedsak argumentene knyttet til de to modellenes fordeler og ulemper slik det fremkommer av denne. I min anbefaling til styret legger jeg følgende til grunn: Mens et stort flertall i DP3 og et flertall av høringsinstansene går inn for Modell 1, uttrykker et mindretall i delprosjektet og flere fakulteter en bekymring for størrelsen på ledergruppen og rektors kontrollspenn. To-direktørmodellen (modell 2) vil medføre en mindre ledergruppe, og kan gi faglig lederrepresentasjon noe større rom i ledermøter mv. I dette tilfellet vil de to alternativene innebære en ledergruppe på henholdsvis 11 og 12 personer. Jeg oppfatter forskjellen som marginal, og har derfor ikke tillagt dette argumentet vesentlig vekt i min vurdering. Mindretallet i DP3 argumenterer dessuten for at områdene økonomi og infrastruktur er knyttet til hverandre, og at disse områdene derfor med fordel kan organiseres under samme leder. Det er en vurdering jeg ikke deler. I min posisjon som faglig institusjonsleder har jeg sett betydningen av å ha direkte tilgang til administrative ledere med spesialistkompetanse på de to områdene. Jeg har også erfart betydningen av en økonomidirektørrolle som ikke har ansvaret for store driftsbudsjetter. Det vil sikre tillit i budsjettarbeidet og fokuset på økonomiforvalting og internkontroll. Det vil være viktig i en virksomhet som forvalter store ressurser og står foran betydelige utviklingsoppgaver. HSN har lagt vekt på at flercampusmodellen kan innebære et konkurransefortrinn fordi det gir geografisk nærhet til hele regionen. På den andre siden medfører modellen en del utfordringer knytte til geografisk avstand mellom studiesteder, mellom ledere og medarbeidere og samarbeid på tvers av fagmiljø. For å redusere ulempene av geografisk avstand må det etableres en infrastruktur som styrker faglig strategisk ledelse, underbygger faglige synergier på tvers av studiestedene og administrative stordriftsfordeler, gjennom e-læring og digitalisert arbeidsflyt. HSN har blant annet på denne bakgrunn og med hensyn til de voksende mulighetene og behovet for å tilrettelegge for digitaliserte undervisnings- og læringsprosesser mer generelt, utpekt e- campus og e-læring som et satsingsområde (jf. Delprosjekt 5 i Universitets- og fusjonsprosjektet). I tillegg viser gjennomgangen av de ulike campusene at HSN står overfor betydelige fysiske utviklingsoppgaver på det enkelte campus (jf. O-sak 3-15). I modell 1 er disse hensynene ivaretatt av direktør for infrastruktur. I modell 2 er dette ansvarsområder under økonomidirektør. Jeg vil argumentere for at virtuell og fysisk campusutvikling er et viktig faglig og strategisk peilepunkt og virkemiddel for den videre utvikling av HSN. Spesielt vil dette stå sentralt i etableringsfasen. Jeg støtter på denne bakgrunn flertallet i DP3, som mener at en direktør med campusutvikling og IT som hovedansvarsområde, vil ha bedre forutsetning for å støtte opp under høgskolens strategiske ambisjoner enn en økonomidirektør med dette som to av flere ansvarsområder. Mer generelt er min vurdering at det vil være en stor fordel med mer spesialisert administrativ kompetanse i institusjonens ledergruppe. Det vil sikre sterkere fagkompetanse i strategiske diskusjoner og beslutningsprosesser på institusjonsnivå enn generalistkompetanse på de administrative fagområdene kan forventes å ha. Etter min vurdering vil derfor direkte kommunikasjon med administrative ledere på nivå 2 innenfor områdene økonomi, personal/organisasjon og infrastruktur styrke rektors rolle som faglig-strategisk og administrativ leder. Spesialistenes deltakelse i strategisk arbeid i institusjonens ledergruppe, gir på den andre siden også viktige referansepunkter i utøvelsen av ledelse innenfor de respektive administrative fagområdene. Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 2 av 3

13 Jeg viser for øvrig til flertallets vurderinger i DP3-rapporten, og ber om at styret legger modell 1 med tre administrative avdelinger og tre direktører til grunn for videre organisering av HSN: Økonomidirektør, personal- og organisasjonsdirektør og direktør for infrastruktur. Petter Aasen rektor Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 3 av 3

14 Dokumentdato: Saksbehandler: Nils Christian Brørs Saksnummer: 15/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Omstillingshåndbok - veileder ved innplassering av ansatte i forbindelse med fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold Forslag til vedtak Den fremlagte omstillingshåndbok legges til grunn for innplassering av ansatte i Høgskolen i Sørøst-Norge. Saken i korte trekk Kunnskapsdepartementet inngikk på vegne av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) en omstillingsavtale med de sentrale tjenestemannsorganisasjonene som er representert ved de to høgskolene. Omstillingsavtalen regulerer partsforholdene i selve omstillingen, setter rammer for ansattes rettigheter og plikter i fusjonsarbeidet og sikrer de ansatte trygghet og rettigheter. Alle fast ansatte og midlertidig ansatte med arbeidsavtaler som løper ut over , vil bli innplassert i den nye organisasjonen. For de fleste av de tilsatte i forsknings- og undervisningsstillinger, vil dette være relativt ukomplisert da det i alle fall på kort sikt, må forventes at de i store trekk viderefører sine oppgaver. Noen vil få endret sin institutt-tilhørighet når den nye organisasjonen etableres. For ledere på ulike nivåer samt tilsatte i administrative stillinger vil innplasseringen kunne bli noe mer krevende da de organisatoriske endringene forventes å bli mer gjennomgripende på det administrative området og for ledere. Det er derfor viktig å ha gode og omforente spilleregler i denne prosessen. Med bakgrunn i omstillingsavtalen (se vedlegg 1) er det utarbeidet en omstillingshåndbok som konkretiserer omstillingsavtalen og danner grunnlag for å foreta vurderinger ved innplassering til stillinger ved den nye høyskolen (HSN). Håndboken har som formål å tydeliggjøre og utdype prosessen ved innplassering og gi en klargjøring av viktige begreper i omstillingsavtalen, spesielt er de juridiske sidene knyttet til rettskrav og fortrinnsrett beskrevet. Det vil bli utarbeidet en trinnvis prosessbeskrivelse av innplasserings- og tilsettingsprosessen for nye ledere og medarbeidere samt maler til bruk ved utarbeidelse av bemanningsplan og gjennomføring av kartleggings- og omstillingssamtaler. Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 1 av 2

15 I arbeidet med omstillingshåndboken har en tatt utgangspunkt i tilsvarende håndbøker utarbeidet ved andre fusjoner i sektoren, senest fusjonen mellom HiVe og HiBu. Utkast er blitt uformelt drøftet med tjenestemannsorganisasjonene ved HiT og HBV i fellesskap i to omganger, og , og de tillitsvalgte har fått mulighet til å gi skriftlige innspill. Utkastet er deretter kvalitetssikret av konsulentfirmaet Agenda Kaupang, som i samarbeid med advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som har fått oppdraget med å lede arbeidet med innplassering- og rekruttering av ledere på de øverste nivåene unntatt rektorstillingen. Agenda Kaupang skal også bistå ved innplassering på lavere nivåer i saker hvor det oppstår usikkerhet og/eller uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Simonsen Vogt Wiig bistår Agenda Kaupang med arbeidsrettslig ekspertise i rettskravs- og fortrinnsrettsvurderinger. Endelig utkast til omstillingshåndbok er fremlagt for tjenestemannsorganisasjonene ved HSN på informasjonsmøte og formelt drøftet i DF Saksdokumenter: 1. Omstillingshåndbok 2. Omstillingsavtale Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 2 av 2

16 Omstillingshåndbok Versjon 1.0 Veileder ved innplassering av ansatte i forbindelse med fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark

17 Innhold 1. Innledning Klargjøring av begreper Vurdering av rettskrav Alternative utfall som følge av vurdering av rettskrav Innplassering i andre tilfeller enn som følge av rettskrav Likeverdig stilling Passende stilling Intern fortrinnsrett Prosessbeskrivelse Bemanningsplan Informasjonsmøter Direkte innplassering Kartleggingssamtaler Innplassering Innplassering på nivå Innplassering på nivå Innplassering av ledere og andre under nivå Stillinger der ingen blir direkte innplassert Informasjon om innplassering Omstillingssamtale Virkemidler under omstilling Kompetansekartlegging -/utvikling

18 1. Innledning Omstillingshåndboken har som formål å gi en klargjøring av viktige begreper i en omstilling og beskrive på et overordnet nivå prosessen ved innplassering i stilling ved den nye høyskolen. Håndboken skal bidra til å skape gode prosesser og legge forholdene til rette for god ivaretakelse av alle ansatte. Håndboken tar utgangspunkt i omstillingsavtalen av 19. august Omstillingsavtalens formål er å sikre de ansatte trygghet og rettigheter i forbindelse med fusjonen. Til grunn for håndboken ligger også avtalen mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold forutsetninger for gjennomføring av fusjonen Her heter det: Ingen ansatte skal sies opp eller måtte bytte arbeidssted i forbindelse med fusjonen. Det forutsettes fleksibilitet fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i fordeling av arbeidsoppgaver i den nye organisasjonen og ansatte må påregne endring i arbeidsoppgaver. Det legges til at ansatte som vil benytte seg av sin rett til å beholde arbeidssted kan kommet til å måtte akseptere endringer i stillingens innhold/ansvar/myndighet som vanligvis går utover arbeidsgivers styringsrett. I de tilfellene dette blir aktuelt vil vedkommende ha rett til annen likeverdig eller passende stilling jfr. tjml 12. Gode omstillingsprosesser forutsetter at lederne etablerer god dialog med de ansatte underveis i prosessen, gir informasjon og åpner opp for medvirkning. Lederne må i prosessen vie oppmerksomhet til å bevare et godt arbeidsmiljø jfr. arbeidsmiljølovens 4-2 (3) 1 og bidra til et godt samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. 2. Klargjøring av begreper 2.1 Vurdering av rettskrav Den enkelte ansatte som i det vesentlige ser sine arbeidsoppgaver videreført i en stilling i ny organisasjon, har rett til å følge arbeidsoppgavene i ny struktur. For å vurdere om en ansatt har krav på en bestemt stilling foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. 1 Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. 3

19 Utgangspunktet for før vurderingen er de konkrete arbeidsoppgaver og det ansvarsområde som er tillagt stillingen. For å finne det konkrete innholdet av stillingen må man ta utgangspunkt i arbeidsavtalen, eventuelt supplert med den opprinnelige kunngjøringsteksten for stillingen og en eventuell arbeidsinstruks. Man må også ta i betraktning endringer som har skjedd i stillingen over tid. En sammenliknende før/etter vurdering skal være basert på likheten/ulikheten med hensyn til ansvar, arbeidsoppgaver/arbeidsområde samt nivå i organisasjonen. Øvrige vilkår må heller ikke atskille seg vesentlig fra tidligere stilling. Et minstekrav for at det skal foreligge rettskrav, er at arbeidets grunnpreg ikke er endret i forhold til tidligere. Det vil ikke være mulig å angi noen prosentvis andel av tidligere stillings ansvars- og arbeidsoppgaver som må være i behold. Under utdypes hva som inngår i en før/etter vurdering. Ansvar Endring i ansvar kan vurderes som endring i lederoppgaver, endring i omfang/bortfall av personalansvar eller endring i fagansvar/faglig arbeidsområde. Dersom en stilling blir tillagt nye ansvarsområder, vil det kunne medføre at arbeidstakeren ikke kan kreve å bli direkte innplassert i stillingen. Jo høyere stillingsnivå, jo mindre endringer må det antas skal til før stillingen er endret. Dersom en stilling beholder de samme ansvarsområder som før, men omfanget av aktiviteten innenfor ansvarsområdet blir vesentlig større, kan dette medføre at arbeidstakeren ikke har rettskrav til stillingen. Dette gjelder særlig lederstillinger. Bortfall av ansvarsområder vil kunne medføre at stillingen ikke kan anses å være i det vesentlige videreført. Dersom en lederstilling får et mer faglig preg (for eksempel færre ansatte å lede) vil dette kunne medføre at stillingen får et vesentlig endret innhold. Fagansvar/faglig arbeidsområde bør i det vesentlige være likt i ny og gammel stilling. Et moment i vurderingen om det foreligger rettskrav til lederstillinger vil være antall ansatte som ledes. Det må her ikke være for stor forskjell mellom den nye og den gamle stillingen. En arbeidstaker som midlertidig har hatt et mer omfattende arbeid og ansvarsområde enn det som følger av arbeidsavtalen/arbeidsforholdet, vil ikke kunne hevde rettskrav til disse oppgavene. Arbeidsoppgaver Som nevnt er en videreføring av arbeidsoppgaver et sentralt moment ved vurdering om direkte innplassering. Ved vurderingen må det foretas en konkret sammenligning mellom arbeidsoppgaver før og etter omorganiseringen, hvor helhetsinntrykket er avgjørende. Den konkrete vurderingen vil ikke kun være begrenset til arbeidsavtalen. Hele arbeidsforholdet må vurderes. 4

20 Nivå Her vurderes stillingens nivå i organisasjonen, organisatorisk plassering, formalstruktur og beslutningsstruktur. Ved lederstillinger skal stillingens nivå i organisasjonen vektlegges i vurderingen. En ansatt kan normalt ikke påberope seg rettskrav på et stillingsnivå høyere opp i organisasjonen eller beslutningsstrukturen enn den stillingen vedkommende har i dag. Øvrige vilkår Øvrige vilkår som lønnsnivå, tittel, etc. bør ikke skille seg vesentlig fra tidligere stilling. En endring av lønnsnivået i ny stilling kan være en indikasjon på at stillingen i det vesentlige ikke er videreført. Forskjell i tittel og lønn er ikke avgjørende, dersom dette ikke samtidig gjenspeiler en forskjell i stillingens innhold. Geografisk forflytting av arbeidsoppgavene hindrer ikke rettskrav. Det rettslige grunnlaget for prinsippet anses å være avledet av tjenestemannsloven 12 og følger av ulovfestede regler og den enkeltes arbeidstakers arbeidsavtale/tilsettingsforhold. 2.2 Alternative utfall som følge av vurdering av rettskrav Det vil kunne fremkomme tre alternative utfall av vurdering av rettskrav. Alternativ A: En kandidat er vurdert å ha rettskrav til stillingen Alternativ B: To eller flere kandidater er vurdert å ha rettskrav til stillingen Alternativ C: Ingen kandidater har rettskrav på stillingen A. Én kandidat er vurdert å ha rettskrav til stillingen I denne situasjonen har en eller flere kandidater blitt vurdert for rettskrav til en konkret stilling, mens kun én er funnet å ha rettskrav til stillingen. Det foretas da direkte innplassering av vedkommende i ny stilling. B. To eller flere kandidater er vurdert å ha på samme stilling I denne situasjonen har to eller flere blitt vurdert for rettskrav til en konkret stilling, og to eller flere er funnet å ha rettskrav til stillingen. 5

21 Dersom det vurderes slik at det er flere som har rettskrav til samme stilling skal arbeidsgiver foreta intervjuer og gjøre totalvurdering i henhold til følgende kriterier (kvalifikasjonsprinsippet): Kvalifikasjoner Erfaring/praksis Personlig egnethet Den som anses som best kvalifisert innplasseres deretter direkte i stillingen. Den som ikke blir innplassert med rettskrav anses å være under omstilling og skal gis rettigheter i samsvar med dette, først og fremt rett til å bli vurdert til likeverdig eller annen passende stilling i henhold til reglene om intern fortrinnsrett. C. Ingen kandidater med rettskrav I denne situasjonen har en eller flere blitt vurdert for rettskrav til en konkret stilling uten at noen er funnet å ha rettskrav til stillingen. Arbeidstakere hvor nåværende stilling bortfaller og som ikke er innplassert som følge av rettskravsvurderingen vil kunne ha fortrinnsrett 2 til stillingen. Dette vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Der flere har fortrinnsrett til samme stilling vil den best kvalifiserte bli innplassert jfr Der ingen har rettskrav eller fortrinnsrett til stillingen blir stillingen kunngjort intern. 2.3 Innplassering i andre tilfeller enn som følge av rettskrav Ansatte som ikke blir direkte plassert som følge av rettskrav skal tilbys annen likeverdig stilling, jf. tjenestemannsloven 12, 2. setning. Dersom likeverdig stilling ikke er tilgjengelig, skal den ansatte tilbys annen passende stilling, jf. tjenestemannsloven 13. I henhold til Avtalen mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark forutsetninger om fusjonen, skal ingen ansatte sies opp som følge av fusjonen. Alle fast ansatte og midlertidig ansatte med 4 års sammenhengende tilsetting (sterkt stillingsvern) vil tilbys en likeverdig eller passende stilling. 2 Se nærmere om fortrinnsrett under pkt

22 2.3.1 Likeverdig stilling Ved vurdering av om en stilling anses likeverdig etter tjenestemannsloven 12, legger man gjerne vekt på at den nye stillingen har tilsvarende nivå i organisasjonen i form av status og lønn, og noenlunde tilsvarende funksjoner, for eksempel i form av lederfunksjoner, saksbehandlingsoppgaver, tekniske funksjoner, osv. En som er ansatt i undervisnings- og forskerstilling kan f.eks. ikke bli pålagt å gå til en administrativ stilling. En arbeidstaker som på grunn av omorganisering omplasseres til en lavere lønnet stilling vil beholde sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet som en personlig ordning Passende stilling Alternativt har arbeidsgiver plikt til å tilby vedkommende annen ledig passende stilling i virksomheten, jf. tjenestemannsloven 13. Det er imidlertid en forutsetning at medarbeideren har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen, eller kan få dette ved hensiktsmessig tilleggsutdanning. Begrepet «passende stilling» er videre enn begrepet «likeverdig stilling» og kan omfatte stillinger som ikke er likeverdige med den gamle stillingen. Som en følge av dette kan arbeidsgiver heller ikke pålegge den ansatte å overta en slik stilling, men vil kunne fremsette dette som et tilbud. Det er hovedsakelig tre momenter som er avgjørende for om en stilling er passende. Det er lønn, arbeidsoppgaver og geografi. Lønn; i alminnelighet kan man ikke kreve høyere stilling eller lønn enn tidligere stilling. Departementet har imidlertid lagt til grunn at en deltidstilsatt med stillingsprosent på mer enn 50%, kan hevde fortrinnsrett til en 100 % stilling. En ansatt med en stillingsprosent på 50% eller mindre, kan ikke hevde fortrinnsrett til en stilling med høyere stillingsprosent enn vedkommende hadde i sin gamle stilling. Arbeidsoppgavene må ikke atskille seg i for stor grad fra de arbeidsoppgavene arbeidstakeren hadde etter sin arbeidsavtale. Arbeidsoppgavene må derfor være av noenlunde samme art/grunnpreg. Geografisk avstand; med geografi siktes det til avstanden til det nye arbeidssted. Slike forhold vil vanligvis gjøre seg gjeldende når hele eller deler av virksomheten flyttes fra et sted til et annet. I Avtale mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold slås det fast at ingen ansatte skal sies opp eller måtte bytte arbeidssted i forbindelse med fusjonen. Det legges til at ansatte som vil benytte seg av sin rett til å beholde arbeidssted kan kommet til å måtte akseptere endringer i stillingens innhold/ansvar/myndighet som vanligvis går utover arbeidsgivers styringsrett. 7

23 2.3.3 Intern fortrinnsrett Arbeidstakere i HIT og HBV hvor nåværende stilling bortfaller har, når bestemte vilkår er oppfylt, fortrinnsrett til en ny stilling i HSN, såkalt «intern fortrinnsrett» 3. Et av de krav som må være oppfylt for å ha fortrinnsrett er at arbeidstaker har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen. En ansatt som er vurdert til å ha fortrinnsrett til en konkret stilling vil gå foran andre ansatte selv om den fortrinnsberettigede ikke vurderes å være best kvalifisert. Dersom det melder seg flere personer som er vurdert til å ha fortrinnsrett til samme stilling, er det den samlet sett best kvalifiserte søkeren med fortrinnsrett som skal innplasseres. I kvalifikasjonsvurderingen inngår formell kompetanse, relevant erfaring og praksis samt personlig egnethet vurdert mot stillingens krav. Om to eller flere stiller likt mht totale kvalifikasjoner 4, vil ansiennitet ved hhv Høgskolen i Buskerud og Vestfold og/eller Høgskolen i Telemark være utslagsgivende. For arbeidstakere hvor stillingen er inndratt eller arbeidet er bortfalt skal arbeidsgiver utferdige en skriftlig bekreftelse (skjema) på intern fortrinnsrett til passende stillinger ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Dette skjemaet skal benyttes som vedlegg til evt. søknader på stillinger ved høyskolen. Skjemaet bekrefter en generell fortrinnsrett til passende stillinger ved høyskolen. Det må i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret vurdering av om den ansatte kan anses å ha fortrinnsrett til den aktuelle stilling. 3. Prosessbeskrivelse Vedtak fra styret legges til grunn for vurderinger av enhetens interne organisering og utarbeidelse av organisasjonsstruktur og bemanningsplaner. Innplassering i ny organisasjon vil skje trinnvis og ledere på Nivå 2 vil bli innplassert først. Disse vil i den videre prosessen har et særskilt ansvar for omstillingsprosessen i det som vil være deres ansvarsområde etter Fusjonsprospektet vil gjennom delprosjekt 7 (Innplassering av ledere) og delprosjekt 4 (Administrative systemer og sikker drift) bidra til en helhetlig koordinering av prosessene. 3 Internt fortrinnsrett følger av arbeidsgivers omplasseringsplikt. 4 Jfr definisjonen over: Totale kvalifikasjoner baserer seg på en vurdering av formell kompetanse (utdanning), relevant erfaring og praksis samt personlig egnethet vurdert opp mot stillingens krav. 8

24 3.1 Bemanningsplan Etter at organisasjonskartet er lagt utvikles det bemanningsplaner for de deler av virksomheten hvor fusjonen medfører vesentlige endringer mht arbeidsoppgaver og/eller bemanning. Bemanningsplanen er en beskrivelse av enhetens ressurs- og kompetansebehov. Ledere på nivå 2 vil ha et særskilt ansvar for utvikling av bemanningsplaner for eget ansvarsområde. Bemanningsplanen skal gi en oversikt over ulike funksjoner, stillingskoder, kvalifikasjonskrav, samt en oversikt over hovedansvars- og arbeidsområder. Enhetens eventuelle avvik mellom dagens bemanning og ressursbehov kan omtales ved å skissere enhetens behov for endring i funksjoner eller etablering av nye stillinger. Etter behandling i enhetens/fakultetets ledergruppe, oversendes en samlet bemanningsplan til rektor. Rektor legger bemanningsplanen frem til drøfting med tjenestemannsorganisasjonene før endelige tilslutning gis. 3.2 Informasjonsmøter Enhetens nåværende overordnede leder (ledernivå 2) skal i samråd med øvrig ledelse på enheten bidra til åpne prosesser ved at nødvendig informasjon formidles til ansatte. Slik informasjon kan gis gjennom fakultets/avdelingsmøter, seksjonsmøter eller alternative gruppemøter. Det tilligger enhetens overordnede leder å vurdere hvordan informasjonsflyten best ivaretas. Hensikten med informasjonsmøter er å gi orientering om: o overordnede vedtak og beslutninger av betydning for enheten o enhetens interne organisering og arbeidsområder o arbeidet med bemanningsplan o arbeidet med innplassering (generell informasjon) o orientering om kartleggings- og omstillingssamtaler o tidsplan for gjennomføring av slike samtaler o hvem som gjennomfører de enkelte samtalene o hvem som har ansvar for ulike deler av omstillingsarbeidet o muligheten til å la seg bistå av tillitsvalgte 3.3 Direkte innplassering Etter at bemanningsplanene er besluttet skal medarbeiderne innplasseres. 9

25 Enhetens overordnede leder skal i samarbeid med nærmeste leder, og med utgangspunkt i bemanningsplanen fastslå hvor det foreligger direkte videreføring (direkte videreføring i opprinnelig stilling). Der det foreligger direkte videreføring vil ansatte bli innplassert og få orientering om dette så tidlig som mulig. Orientering kan skje både skriftlig og muntlig. 3.4 Kartleggingssamtaler Det skal gjennomføres kartleggingssamtale med alle ledere ved HSN som berøres av omstilling og øvrige ansatte som kan forventes å få vesentlige endringer i arbeids- og ansvarsområder. Formålet med kartleggingssamtaler er å: - gi informasjon om fusjonsprosess og omstillingsaktiviteter, med vekt på tidsplan og mulige endringer i den enkeltes arbeids- og ansvarsområde - kartlegge hvor arbeidstaker ser sine arbeidsoppgaver helt eller delvis videreført og andre ønsker i forhold til mulige roller innenfor den nye høgskolen - ivareta behov for dialog og omsorg for den enkelte som blir berørt - gi leder et bedre grunnlag for å gjøre vurderinger i forbindelse med innplassering Normalt vil det være nærmeste nåværende leder som avtaler og gjennomfører kartleggingssamtale med den enkelte ansatte. Ansatte kan i spesielle tilfeller be om at samtalen gjennomføres av overordnet leder. Det kan i det enkelte tilfelle foretas en vurdering om hva som er mest hensiktsmessig i forhold til enhetens arbeidsdeling og personallederansvar. Arbeidsgiver plikter å informere ansatte om at de har mulighet til å ha med tillitsvalgt som bisitter i kartleggings- og omstillingssamtaler. Arbeidstaker fremsetter skriftlig i hvilken stilling arbeidstaker mener å se sine arbeidsoppgaver helt eller delvis videreført. Det utarbeides planer og skjemaer til bruk for lederne. Det gis samtidig mulighet til å benytte bistand fra personalavdelingene og juridisk støtte ved behov. 3.5 Innplassering Dersom flere arbeidstakere hevder å se sine arbeidsoppgaver vesentlig videreført i samme stilling skal ordinære utvelgelseskriterier legges til grunn (kvalifikasjonsprinsippet). 10

26 Innplassering ved rettskrav på stilling eller omdisponering innenfor rammen av tml 12 5 er administrativt vedtak og foretas av lederen på tilsettingsnivået. Tilbud om annen likeverdig 6 eller annen passende 7 stilling vedtas av normalt av tilsettingsorganet etter innstilling fra innstillingsorganet i virksomheten. I fusjonsprosessen vil dette skje på følgende måte: Innplassering på nivå 2 På nivå 2 vil innstilling om innplassering basert på rettskrav eller fortrinnsrett gjøres av en arbeidsgruppe bestående av rektor, ekstern rådgiver og to HR-medarbeidere i sekretariatsfunksjon (en fra hver av høyskolene). Tjenestemannsorganisasjonene gis mulighet til å komme med innspill/merknader før innstilling formidles arbeidstakeren. Arbeidstakeren kan komme med innsigelser med en ukes frist. Beslutning fattes i styret og eventuelle innsigelser til innstillingen følger innstilling til styret Innplassering på nivå 3 På nivå 3 vil innstilling om innplassering basert på rettskrav eller fortrinnsrett gjøres av en arbeidsgruppe bestående av påtroppende leder på nivå 2 på angjeldende enhet, ekstern rådgiver og to HR-medarbeidere i sekretariatsfunksjon (en fra hver av høyskolene). Tjenestemannsorganisasjonene gis mulighet til å komme med innspill/merknader før innstilling formidles arbeidstakeren. Arbeidstakeren kan komme med innsigelser med en ukes frist. Beslutning fattes av rektor og eventuell innsigelser til innstillingen følger innstilling til rektor Innplassering av ledere og andre under nivå 3 Ledere på nivå 2 vil fremlegge forslag til innplassering, basert på rettskrav eller fortrinnsrett, av ledere og medarbeidere under nivå 3. Nylig innplassert Personal- og organisasjonsdirektør koordinerer prosessen og fremlegger endelig forslag til innplassering. Tjenestemannsorganisasjonene gis mulighet til å komme med innspill/merknader før innstilling formidles arbeidstakeren. Arbeidstakeren kan komme med innsigelser med en ukes frist. Beslutning fattes av rektor og eventuell innsigelser til innstillingen følger innstilling til rektor. 5 Direkte innplassering som følge av rettskrav jfr pkt

27 3.5.4 Stillinger der ingen blir direkte innplassert Stillinger der ingen har rettskrav eller fortrinnsrett blir utlyst internt. For disse stillingene gjennomføres ordinære ansettelsesprosesser jfr. Midlertidig personalreglement for Høgskolen i Sørøst-Norge. Kun dersom stillingen ikke besettes etter intern utlysning lyses stillingen ut eksternt. 3.6 Informasjon om innplassering Etter at det er tatt beslutning om innplassering skal arbeidsgiver orientere tjenestemannsorganisasjonen om resultatet. Slik orientering gis senest dagen før skriftlig underretting om innplassering formidles til berørte ansatte jfr 3.5 Alle kandidater skal informeres skriftlig om resultatet av innplasseringene. Der flere ansatte har vært vurdert til samme stilling skal nærmeste leder gi informasjon om arbeidsgivers vurderinger til aktuelle kandidater før innplassering besluttes. Det anbefales at arbeidsgiver i disse tilfellene gir informasjonen både skriftlig og muntlig. Kandidater, som foreløpig står uten tilbud om innplassering, skal gis en reell mulighet til å komme med synspunkter på arbeidsgivers vurderinger 8. Fristen skal som hovedregel være én uke etter at slik informasjon ble mottatt. Slik informasjon gis samtidig til de partene som har vært vurdert for samme stilling. Kandidatene kan på ethvert trinn i prosessen la seg bistå av tillitsvalgt. 3.7 Omstillingssamtale Når utvelgelsesprosessen er foretatt, og det foreligger en godkjenning fra overordnet ledernivå, skal nærmeste leder ta kontakt med de som foreløpig står uten tilbud om innplassering, for å avtale omstillingssamtale. Partene vurderer og blir enige om hvordan en slik omstillingssamtale ønskes gjennomført. Formålet med slik omstillingssamtalen er å: o gi utdypende informasjon om resultat av innplasseringsprosessen, og hvilke kriterier som er lagt til grunn i forbindelse med innplassering i den aktuelle stillingen o drøfte muligheter for alternative innplasseringer o drøfte og veilede i forhold til den enkeltes faglige og karrieremessige utvikling, herunder eventuelle behov og muligheter for kompetanseutviklingstiltak 8 Det er et prinsipielt skille mellom innplassering grunnet rettskrav og likeverdig stilling på den ene siden og fortrinnsrettstilling på den andre. De to første beslutter arbeidsgiver og den ansatte kan ikke velge å takke nei (da må i tilfelle vedkommende si opp selv). Fortrinnsrettsstilling kan ikke pålegges; så dette fremsettes som et tilbud som må aksepteres eller avslås (riktignok med tap av overtallighetsrettigheter ved avslag) 12

28 o orientere om muligheter, rettigheter og plikter o ivareta behov for dialog med og omsorg for den ansatte i tiden frem til endelig avklaring og innplassering Nærmeste leder har ansvar for at den enkeltes ønsker, muligheter og eventuelle tiltak som har vært drøftet i samtalen, blir godt ivaretatt. Den enkelte ansatte gis mulighet til å uttrykke synspunkter skriftlig i etterkant av samtalen. 4. Virkemidler under omstilling Arbeidsgiver plikter å innplassere alle fast ansatte og midlertidig ansatte med sterkt stillingsvern som berøres av fusjonen i stilling de har rettskrav på eller i likeverdig stilling, eller tilby annen passende stilling/arbeidsoppgaver, jf. tjenestemannslovens 12, 2. setning og 13. Bruken av virkemidler under omstilling vurderes kun unntaksvis. Hvilke virkemidler som kan vurderes er nedfelt i «Særavtale om bruk av virkemidler ved omstilling i staten». Virkemidlene utgjør rammen for hva virksomhetene kan tilby den enkelte arbeidstaker. Avtaler gjøres med den enkelte, der det fremgår tydelig hvilke konsekvenser det har for tilsettingsforholdet. Hovedtillitsvalgt skal gis oversikt over inngåtte avtaler med spesifisering av aktuell stillingskode og hvilken type tiltak som er innvilget. Når det gjelder typer virkemidler henvises det til Personalpolitikk ved omstillingsprosesser, kap. 7 (revidert 2014) utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kompetansekartlegging -/utvikling Omstillingsavtalen og Personalpolitikk ved omstillingsprosesser i staten regulerer nærmere den ansattes rettigheter med hensyn til kompetanse-utvikling og den enkeltes mulighet til å kunne søke om mulighet for å tilegne seg ny kompetanse. Spesielt kan dette berøre ansatte som ikke får tilbud om innplassering med rettskrav til ønsket stilling. Avtalen viser til arbeidsgivers plikt til å stille til rådighet tid og ressurser til kompetanseutvikling og faglig oppdatering. Valg av konkrete tiltak klargjøres gjennom en personlig samtale og i samarbeid med den enkelte ansatte og nærmeste leder. Vurdering av konkrete tiltak godkjennes og kvalitetssikres av nærmeste overordnet leder. 13

29 Protokoll 19. august 2015 ble det med hjemmel i Hovedavtalen i staten 2 nr. 2 holdt forhandlingsmøte mellom Kunnskapsdepartementet og berørte organisasjoner om omstillingsavtale i forbindelse med fusjonen mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold Til stede: Eystein Madland Hagesæther Thea Wessel Jørgensen AUexanderlversen Roger Matberg Anne Gravdahl Thomas Sandvik Kari Tønnessen Nord li Anette Bjørlin Basma Eirik Rikardsen Jo runn Solgaard Akademikerforbundet Norsk Fysioterapeutforbund Parat N aturviterne NITO Norsk Tjenestemannslag l Musikernes fellesorganisasjon Tekna Econa l Norsk Lektorlag Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Martin Sigurd Johnsen Gun Hafsaas Bjørn Saugstad Gro Tove Andersen Christer Wiik Aram Norges Juristforbund Utdanningsforbundet " Skolenes landsforbund Samfunnsviterne Bodil Marie Olsen Erling Dietrichson Kunnskapsdepartementet " Partene ble enige om vedlagte omstillingsavtale i forbindelse med med fusj~e,.p... J /'.. A~ mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold c._;;:;;;/ U, ~chl HQ4'{_ Ot~ 62-S t/1~.. --:--!Øa-/~ 711ff!c LAv'Cwl{0;qeY~l.: G.v r. ~L { J. Pmtokoll om>tllllog"""'' H8V og HIT { Ido 1"' 8# #! ~ %

30

31 Omstillingsavtale Dell l. l. Bakgrunn 19. juni 2015 besluttet Kongen i statsråd at Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark organiseres som en institusjon under navnet Høgskolen i Sørøst-Norge fra l. januar Formål Avtalens formål er å sikre de ansattes medbestemmelsesrett og rettigheter i henhold til lov og kollektive og individuelle avtaler og sentrale personalpolitiske retningslinjer for omstillingsarbeidet i statlig sektor, se pkt 1.3. Avtalen skal: informere om hvordan omstillingsprosessene skal gjennomføres skal gi den enkelte ansatte trygghet i arbeidsforholdet under omstillingsarbeidet skal skape best mulig forutsigbarhet og et godt arbeidsmiljø Den enkelte ansatte har selv et ansvar for å bidra til gode løsninger, bl.a. ved å delta aktivt i både omorganiseringsprosessen og gjennomføringen av tiltakene som skal iverk -settes Lov- og avtaleverk Omstillingsavtalen bygger bl.a. på følgende lover, avtaler og retningslinjer for omstilling: Tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven Hovedavtalen i staten Tilpasningsavtalen (e) for virksomheten (e) Hovedtariffavtalens pkt 5.6 om retningslinjer for omstilling Hovedtariffavtalen vedlegg 3 om intensjonserklæring om omstilling under trygghet Sentrale særavtaler: Særavtale om bruk av virkemidler til bruk ved omstilling i staten av 12.november Særavtalen gjelder fra l. januar 2015 til og med 31. desember Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs m.v. av 6. november Avtalen gjelder fra l. januar 2014 til og med 3l.desember Særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested av 4.desember Protokolll omstillingsavta le HBV og HIT (side 3 av 8)

32 Avtalen gjelder med virkning fra l. januar 2014 til og med 3l.desember Særavtale om flyttegodtgjørelse av 4. desember Avtalen gjelder med virkning fra l. januar 2014 til og med 31. desember Denne avtalen begrenser ikke de rettigheter eller plikter som er forankret i lover, forskrifter, kollektive og individuelle avtaler. Avtalen er ment som en utdyping av en del rettigheter og plikter som påhviler arbeidsgiver, de tillitsvalgte og den enkelte ansatte i forbindelse med omstillingsprosessen Partsforholdet under omstillingsprosessen Medbestemmelse utøves av de tjenestemannsorganisasjonene som har rettigheter etter Hovedavtalens 9 ved den enkelte institusjon i perioden frem til Ved Høgskolen i Telemark: Ellen Schrumpf, Norsk tjenestemannslag Inger-LiseEriksrud Bergan, Forskerforbundet Lars Erik Øi, Tekna Tonje Brokke, Parat Anne Wangensten Nordstrand, Utdanningsforbundet Ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold: Øyvind R. Bakke, Norsk tjenestemannslag Berit Bratholm, Forskerforbundet Bonnie Uchermann, Tekna Nina Ødegård, Parat Øystein Matti Olsen, Norsk sykepleierforbund Fra skal partsforholdet uøves av de som har partsrettigheter, jf. Hovedavtalen 9, ved den nye institusjonen. Arbeidsgiversiden representeres frem til av rektor ved HIT og høgskoledirektøren ved HBV. Fra fusjonstidspunktet vil arbeidsgiver representeres av rektor ved den nye institusjonen. Del Informasjon Det er viktig at organisasjonenes tillitsvalgte og den enkelte ansatte trekkes inn i omstillingsprosessen så tidlig som mulig. Det vises til Hovedavtalen 11 og tilpasningsavtalen for virksomheten ( e). Protokoll l omstillingsavtale HBV og HIT (side 4 av 8)

33 Det skal utarbeides informasjonsrutiner i forbindelse med omstillingsprosessen. Informasjonen skal foregå regelmessig, for eksempel i form av møter, referater, e-post og intranett Informasjonsrutinene drøftes mellom partene. Det vises til Hovedavtalens 11 og tilpasningsavta-len for virksomheten (e). Arbeidsgiver har ansvaret for å utarbeide forslag til informa-sjonsopplegg ved omstilling. Slike orienteringer planlegges sammen med de tillitsvalgte. Arbeidsgiver har et ansvar for å gi nødvendig informasjon til de ansatte om deres rettigheter etter lov og avtaler (individuelle og kollektive). Arbeidsgiver plikter å sørge for at informasjonen gis alle ansatte, også de som er i permisjon. Virksomhetens leder skal sørge for at alle ansatte som vil kunne bli berørt av omstillingsprosessen får et tilbud om medarbeidersamtale vedrørende omstillingen med sin nærmeste overordnede Medbestemmelse (drøfting og forhandling) Dersom det i løpet av omstillingsprosessen oppstår forhold som skal drøftes eller forhandles under prosessen, skal dette skje fortløpende mellom partene, jf. HA 2 nr. 5. Resultatet nedfelles skriftlig som referat eller protokoll. Dersom omstillingsprosessen omfatter flere virksomheter, skal virksomhetene hver for seg fortløpende behandle og avgjøre de saker som ikke er omfattet av omstillingsprosessen, jf. Hovedavtalen Virkemidler ved nedbemanning og geografisk flytting av statlig virksomhet Ikke aktuell Nedbemanning med oppsigelse Ikke aktuell. Del Tvisteløsning Dersom ikke omstilingsavtalen inngås av KMD og hovedsammenslutningene, og de lokale parter er uenige om hvordan omstillingsavtalen skal utformes, avgjør KMDsaken i samråd med hovedsammenslutningene. Protokoll omstillingsavtale HBV og HIT (side 5 av 8)

34 Hvis forhandlinger mellom KMD og hovedsammenslutningene ikke fører frem, avgjøres dette etter Hovedavtalen Varighet Avtalen gjelder omstillingsprosessene som vil pågå frem till.l.2016, eller til lokal tilpasningsavtale er inngått. Avtalen faller da bort uten oppsigelse. Avtalen kan dog forlenges hvis prosessen fortsatt pågår på dette tidspunkt. Hvis prosessen stoppes, faller avtalen bort samtidig. Hver av partene kan i ovennevnte periode si opp avtalen med tre måneders varsel. Protokoll omstillingsavtale HBV og HIT (side 6 av 8)

35 Vedlegg til avtalen: A. Omorganisering som medfører endring i arbeidsoppgaver m.m. innenfor en statlig virksomhet eller fra en statlig virksomhet til en annen Ved omstilling, omorganisering m.v. er utgangspunktet at den ansatte både har rett og plikt til å følge sine arbeidsoppgaver - også for dem som må skifte tjenestested. Som ledd i gjennomføringen av omstillingen foreslås følgende: Kompetansekartlegging: for dem som vil få endrede arbeids-oppgaver eller som på annen måte blir direkte berørt av omstillingsprosessen, utarbeides det så tidlig som mulig en oversikt over arbeidsoppgaver og kompetanse i nåværende og fremtidig virk-somhet. Bemanningsplan: det utarbeides en bemanningsplan for den nye virksomheten i samarbeid med organisasjo-nene, jf Hovedavtalens 12 d) og 12 nr 2. Denne skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Kartleggingssamtaler: fremtidige arbeidsoppgaver og/ eller plassering i organisasjonen bør ikke fastlegges før kartleggingssamtaler er gjennomført med de ansatte som er berørt. Så langt råd er bør det tas hensyn til den enkeltes ønsker ved endring/ overgang til fremtidige arbeidsoppgaver eller fremtidig arbeidssted. Samtidig må den enkelte ansatte innenfor sin arbeidsavtale, finne seg i endring av oppgaver, opplæring og/ eller omplassering til annet arbeid og/ eller arbeidssted. Karriereplanlegging: ved omstillinger vil ansatte kunne oppleve at de har kompetanse som ikke lenger er relevant, at de har kompetanse som må suppleres, eller får et behov for helt ny kompetanse i forhold til arbeidsoppgavene de tilbys. I slike tilfeller skal arbeidsgiver legge til rette for at den enkelte kan opparbeide seg kom-petanse i forhold til oppgavene som skal utføres. Arbeidsgiver skal legge til rette for kompetanseutvikling og faglig oppdatering. B. Offentlig kunngjøring av nyopprettede ledige stillinger Dersom det i den nye virksomheten er nyopprettede stillinger som ingen har krav på, skal kunngjøring foretas først etter at arbeidsgiver har vurdert om det er overtallige som har intern fortrinnsrett, jf. tjml. 13 nr 5. Intern kunngjøring kan foretas dersom dette har hjemmel i tjml 2. Lederstillinger bør som hovedregel kunngjøres eksternt også i disse tilfellene. Dersom det under tilsettingsprosessen viser seg at det er ansatte i virksom-heten som mener å ha krav på en stilling som er kunngjort, skal arbeidstaker få avklart om arbeidsgiver mener det foreligger slikt krav. C. Innplassering av arbeidstakere i den nye organisasjonen Protokoll omstillingsavtale HBV og HIT (side 7 av 8)

36 Organisasjonsendringer som fyller vilkårene i Hovedavtalen 13 nr 2 a) er gjenstand for forhandlinger med de tillitsvalgte. Arbeidsgiver har ansvaret for å innplassere arbeidstakerne i den nye organisasjonen og foretar den konkrete innplassering. Før endelig beslutning tref-fes, skal den ansatte ha anledning til å komme med sine ønsker skriftlig. Den ansatte gis anledning til å vurdere arbeidsgivers forslag til innplassering. Denne vurderingen vektlegges før endelig beslutning tas. Etter at innplassering er bestemt, skal arbeidsgiver informere om beslutningen gjennom et møte med hver enkelt, samt ved skriftlig underrettelse. Den tilsatte kan i hele prosessen la seg bistå av en tillitsvalgt. Protokoll omstillingsavtale HBV og HIT (side 8 av 8)

37 Dokumentdato: Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Stillingsbeskrivelser for lederstillinger i høgskolens ledergruppe Saken i korte trekk Saken gjelder stillingsbeskrivelser for det ledernivået som skal rapportere direkte til rektor. Stillingsbeskrivelsene vil være et vesentlig grunnlag for arbeidet med å innplassere/tilsette ledere på dette nivået. Forslag til vedtak 1. Styret fastsetter stillingsbeskrivelser for følgende stillinger i samsvar med vedlagte utkast og med de kommentarene som framkommer under møtet a) Stillingsbeskrivelse for prorektor b) Stillingsbeskrivelse for viserektor for utdanning og studiekvalitet c) Stillingsbeskrivelse for viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering d) Stillingsbeskrivelse for dekan for helse og sosialvitenskap e) Stillingsbeskrivelse for dekan for handelshøgskolen f) Stillingsbeskrivelse for dekan teknologi, naturvitenskap og maritime fag g) Stillingsbeskrivelse for dekan for humaniora, idretts-, og utdanningsvitenskap h) Stillingsbeskrivelse for personal- og organisasjonsdirektør i) Stillingsbeskrivelse for økonomidirektør j) Stillingsbeskrivelse for direktør for infrastruktur 2. Rektor gis fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i stillingsbeskrivelsene og til å innarbeide endringer med bakgrunn i de kommentarer som framkom i møtet Saksopplysinger Følgende saker og vedtak i Fellesstyret ligger til grunn for opprettelse av stillingene: Sak 8/15: Organisering av ledelsesnivå 1 ved Høgskolen i Sørøst-Norge : o Det tilsettes gjennom intern rekruttering, en prorektor uten linjeansvar som rektors stedfortreder. Prorektor får et spesielt ansvar for arbeidet med regional forankring av høgskolen. o Det tilsettes gjennom intern rekruttering, to viserektorer, én for utdanning og studiekvalitet og én for forskning, innovasjon og internasjonalisering. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 3

38 Viserektorene får linjeansvar for de respektive fag-administrative enhetene på nivå 2. Sak 18/15: Etablering av Høgskolen i Sørøst-Norge Faglig organisering : HSN organiseres i fire fakulteter: Fakultet for utdanningsvitenskap, språkfag og estetiske fag Fakultet for helse og sosialvitenskap Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Fakultet for kulturfag, samfunnsvitenskap og økonomi Når det gjelder endelig navn på fakultetene viser jeg til sak om faglig organisering i dette styremøtet. Forslag til stillingsbeskrivelser for dekaner fremmes derfor med forbehold i styrets behandling av den saken. Sak 19/15: Etablering av Høgskolen i Sørøst-Norge administrativ organisering : Styret slutter seg til vurderingene i saksfremlegget og ber påtroppende rektor vurdere hvilken modell som bør legges til grunn for videre organisering av HSN før styret fatter endelig beslutning. Med bakgrunn i det siste vedtaket viser jeg til sak om administrativ organisering i dette styremøte. Forslag til vedtak av stillingsbeskrivelser for administrative direktører fremmes derfor med forbehold i styrets behandling av saken. Vurdering Stillingsbeskrivelsene er inndelt i følgende hovedområder: Stillingens formål Ansvarsområder/oppgaver Myndighet/beslutningsnivå Kvalifikasjonskrav til stillingen Stillingene i høgskolens ledergruppe har alle omfattende arbeidsoppgaver/ansvarsområder. Med unntak av prorektor har alle linjeansvar, dvs. ansvar for å følge opp underliggende enheter. Alle stillingene vil i tillegg ha et felles ansvar for høgskolens utvikling, se helheten i høgskolens virksomhet og bidra til å utvikle ledergruppa til et godt lederteam. For dekanene og viserektorer er ansvarsområder/oppgaver delt i Strategi og overordnet ledelse, Ledelse og utvikling og Samarbeid internt og eksternt. Dette er gjort for å synliggjøre hele spennet av oppgaver som ligger til disse stillingene. Også for de andre stillingene vil det være tilnærmet tilsvarende spenn i oppgaver. Stillingenes kvalifikasjonskrav varierer noe. For viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering mener jeg det er viktig å sette krav til førsteamanuensisnivå. Til viserektor for utdanning og studiekvalitet mener jeg at førstestillingsnivå er riktig. Også for prorektor settes det i utgangspunktet krav til førstekompetanse, men dette må balanseres mot andre krav til kompetanse. Denne stillingen er i stor grad rettet inn mot å profilere høgskolen som en vesentlig samfunnsaktør. Evne til å bygge relasjoner til omgivelsene vil være en viktig egenskap i denne posisjonen. Slik kompetanse må derfor balanseres mot kravet til formell kompetanse. Av den grunn er formuleringen «Realkompetanse med relevans for de aktuelle oppgavene kan kompensere det formelle kompetansekravet. Det legges da vekt på dokumenterte resultater fra faglig lederstilling på tilsvarende nivå.» tatt inn. Samme formulering er tatt inn i kravet til dekanstillingene. Også her er det viktig å se aktuelle kandidaters totale kompetanse. Det vil ikke være formålstjenlig for høgskolen å diskvalifisere ledere med dokumenterte resultater fra faglig Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 3

39 lederstilling på tilsvarende nivå på grunn av manglende førstekompetanse. For direktørstillingene er kravet relevant høyere utdanning. I det foreslåtte lønnsnivået ligger det en vurdering av at HSN er stor institusjon og at stillingene er mer krevende enn tilsvarende stillinger i tidligere HBV og HiT. Lønnsnivået er tilpasset nivået ved sammenlignbare institusjoner i sektoren. Det er lagt inn en lønnsforskjell mellom faglige åremålsstillinger og faste administrative stillinger fordi de første har en usikkerhet knyttet til åremålet. Petter Aasen rektor Vedlegg: 1. Utkast til stillingsbeskrivelse for prorektor 2. Utkast til stillingsbeskrivelse for viserektor for utdanning og studiekvalitet 3. Utkast til stillingsbeskrivelse for viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering 4. Utkast til stillingsbeskrivelse for dekan for helse og sosialvitenskap 5. Utkast til stillingsbeskrivelse for dekan for handelshøgskolen 6. Utkast til stillingsbeskrivelse for dekan teknologi, naturvitenskap og maritime fag 7. Utkast til stillingsbeskrivelse for dekan for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap 8. Utkast til stillingsbeskrivelse for personal- og organisasjonsdirektør 9. Utkast til stillingsbeskrivelse for økonomidirektør 10. Utkast til stillingsbeskrivelse for direktør for infrastruktur Skriv inn forslag til vedtak Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 3

40 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/-kode: Prorektor (1004) Tjenestested: Fast/midlertidig: Åremål (4 år) Fakultet/avdeling: Rektoratet Stillingsandel (%): 100 % Institutt/seksjon: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: Rektors stedfortreder Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Regional forankring skal være et bærende element i HSN og stillingen tillegges et strategisk ansvar på dette området. HSN skal dekke tre fylker, 53 kommuner og et stort antall andre offentlig og private aktører. Prorektor skal ha en selvstendig ansvar for å bidra til å posisjonere og synliggjøre HSN/USN regionalt som en vesentlig samfunnsaktør, en leverandør av utdanning og forsking av høy kvalitet og en attraktiv institusjon og samarbeidspartner for privat næringsliv og offentlige virksomheter. Stillingen er også tillagt funksjonen som rektors stedfortreder. Arbeidsoppgaver/ansvarsområder Rektors stedfortreder og delegerte stedfortrederfunksjoner for rektor Strategisk ansvar for regional forankring av institusjonen Videreutvikle kontaktflatene til ulike aktører i omgivelsene Posisjonere HSN som en attraktiv utdanningsinstitusjon anerkjent for kvalitet i undervisning og forskning Bidra til at HSN er attraktiv for potensielle studenter og ansatte. Håndtere politiske føringer Forberede saker til styret eller rektor innenfor aktuelle saksområdene Ha samarbeid og dialog med studentorganisasjonen, dekaner, viserektorer og funksjonsdirektører Delta på nasjonale og internasjonale politiske arenaer innenfor ansvarsområdet eller etter delegasjon/stedfortreder for rektor Prorektor kan bli tillagt ansvars-/arbeidsoppgaver ut over det som framgår av denne stillingsbeskrivelsen. Myndighet / Beslutningsnivå Myndighet tillagt stillingen er delegert fra rektor, og prorektor rapporterer til rektor Ivareta institusjonens dialog med relevante eksterne aktører innenfor sitt ansvarsområde. Stillingen inngår i høgskolens ledergruppe og har sammen med ledergruppen et ansvar og forpliktelse for HSNs strategi, målsettinger og verdigrunnlag. Kvalifikasjonskrav til stillingen Formell utdanning/kompetanse:

41 Relevant høyere utdanning og førstestillingskompetanse. Realkompetanse med relevans for de aktuelle oppgavene kan kompensere for kravet om førstestillingskompetanse. Det vil da bli lagt vekt på dokumenterte resultater fra faglig lederstilling på tilsvarende nivå. Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Inngående kunnskap om universitets- og høyskolesektoren Solid ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner og med gode resultater Erfaring med strategi-, endrings- og omstillingsprosesser på tilsvarende nivå Erfaringer og innsikt i mulighetene og utfordringene med å lede en organisasjon som er spredt på åtte campus i tre fylker Erfaring med å bygge relasjoner til ulike aktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt Innsikt i utdannings- og forskningspolitiske tendenser og føringer samt aktuell politikk på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Nasjonalt og internasjonal nettverk innenfor høyere utdanning Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: Samarbeidsorientert, resultatorientert og beslutningsdyktig Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Løsnings - og utviklingsorientert Motiverende og inkluderende lederstil Strukturert og planmessig God organisasjonsforståelse Stort engasjement for å nå høyskolens ambisjoner Evne til å posisjonere og profilere institusjonen i omgivelsene God politisk forståelse Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 2

42 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/-kode: Viserektor for utdanning Tjenestested: og studiekvalitet / (1004) Fast/midlertidig: Åremål (4 år) Fakultet/avdeling: Avdeling for utdanning og studiekvalitet Stillingsandel (%): 100 % Institutt/seksjon: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: Avdeling for utdanning og studiekvalitet Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Avdeling for utdanning og studiekvalitet skal legge til rette for og bidra til at HSN/USN har gode resultater og høy kvalitet i all utdanningsrelatert virksomhet innenfor de rammer som blir fastsatt av styret eller rektor. Viserektor for utdanning og studiekvalitet er øverste leder med overordnet ansvar innen enhetens ansvarsområder samt samfunnskontakt og administrative funksjoner. Høgskolen er i en utviklings- og omstillingsprosess og har ambisjoner om å oppnå universitetsstatus. Denne ambisjonen og andre utfordringer i universitets- og høgskolesektoren medfører behov for kontinuerlig omstilling av virksomheten, faglig utvikling, omdisponering av ressurser og økt inntjening. Viserektor for utdanning og studiekvalitet har en sentral rolle i dette arbeidet. Viserektoren representerer avdelingen utad og inngår i høgskolens ledergruppe. Arbeidsoppgaver/ansvarsområder Strategi og overordnet ledelse Ivareta strategisk ledelse av utdanningsrelatert virksomhet ved institusjonen Bidra til utvikling og realisering av HSNs overordnede strategier og mål Bidra til god intern og ekstern strategisk samhandling Posisjonere HSN som en attraktiv utdanningsinstitusjon anerkjent for kvalitet i undervisningen Ledelse og utvikling av avdeling for utdanning Etablere og videreutvikle en profesjonell tjenesteytende avdeling med solide fagmiljøer som bidrar til å realisere høyskolens faglige mål ved fakultetene Etablere og videreutvikle kvalitetssystem for utdanning og studiekvalitet Sikre profesjonell administrativ håndtering av rekruttering, opptak, studieadministrative systemer, avtaleverk praksis, eksamen, vitnemål og gradsforvaltning, studie- og karriereveiledning samt alumni. Sikre administrativ støtte fil fakultetenes arbeid med studie- og emneplaner Etablere og videreutvikle policy og regelverk for EVU Etablere og videreutvikle TLC (Nettundervisning/e-læring) Legge til rette for og bidra til studentutveksling og internasjonalisering Være sekretariat for saker til klagenemnd, LMU, UFU og skikkethetsnemnd Følge opp og kvalitetssikre gjennomføringen av sentrale vedtak, herunder vedtak

43 vedrørende studiekvalitet og læringsmiljø Personal-, økonomi- og resultatansvar for avdelingen. Ansvar for at avdelingens samlede ressurser brukes effektivt og i samsvar med de rammer og mål som er gitt av høyskolestyret og høyskolens ledelse Påse at høyskolens virksomhet innenfor ansvarsområdet utøves i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og reglementer. Lede arbeidet med utvikling av egnet struktur i egen avdeling Samarbeid intern og eksternt Legge til rette for profesjonelt samarbeid mellom egen enhet og fakultetene Ha samarbeid og dialog med studentorganisasjonen. Legge til rette for samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale og internasjonale kunnskapsaktører Myndighet / Beslutningsnivå Myndighet tillagt stillingen er delegert fra rektor, og viserektoren rapporterer til rektor. Stillingen inngår i høgskolens ledergruppe og har sammen med ledergruppen et ansvar og forpliktelse for HSNs strategi, målsettinger og verdigrunnlag. Kvalifikasjonskrav til stillingen Formell utdanning/kompetanse: Høyere utdanning med førstestillingskompetanse innen et av høyskolens fagområder Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner og med gode resultater Undervisningserfaring og fagligutviklingserfaring fra et av høyskolens kjerneområder Erfaring med strategi-, endrings- og omstillingsprosesser på tilsvarende nivå Erfaring med regionalt samarbeid og utviklingsarbeid/innovasjon Nasjonalt og internasjonal nettverk innen høyere utdanning Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: Samarbeidsorientert, resultatorientert og beslutningsdyktig Løsnings - og utviklingsorientert Motiverende og inkluderende lederstil Strukturert og planmessig God organisasjonsforståelse Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Innsikt i de spesielle utfordringene som er knyttet til å lede en organisasjon som er spredt på flere campus Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 2

44 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/- kode: Viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering (1004) Tjenestested: Fast/midlertidig: Åremål (4 år) Fakultet/ avdeling: Avdeling for forskning, innovasjon og internasjonalisering Stillingsandel (%): 100 % Institutt/ seksjon: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: Avdeling for forskning, innovasjon og internasjonalisering Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Avdeling for forskning, innovasjon og internasjonalisering skal legge til rette for og bidra til at HSN har gode resultater og høy kvalitet på virksomhet innenfor forskning, utvikling, innovasjon, forskerutdanning, internasjonalisering, bibliotekstjenester og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet innenfor de rammer som blir fastsatt av styret eller rektor. Viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering er øverste leder for avdelingen med overordnet ansvar innen enhetens ansvarsområder samt samfunnskontakt og administrative funksjoner. Høgskolen er i en utviklings- og omstillingsprosess og har ambisjoner om å oppnå universitetsstatus. Denne ambisjonen og andre utfordringer i universitets- og høgskolesektoren medfører behov for kontinuerlig omstilling av virksomheten, faglig utvikling, omdisponering av ressurser og økt inntjening. Viserektor forskning, innovasjon og internasjonalisering har en sentral rolle i dette arbeidet. Viserektoren representerer avdelingen utad og inngår i høgskolens ledergruppe. Ansvarsområder/oppgaver Strategi og overordnet ledelse Ivareta strategisk ledelse av forskning, utviklingsarbeid, innovasjon og internasjonalisering ved institusjonen Bidra til utvikling og realisering av HSNs overordnede strategier og mål Bidra til god intern og ekstern strategisk samhandling Posisjonere HSN som en attraktiv samarbeidspartner, anerkjent for kvalitet i forskning, utvikling og innovasjon Ledelse og utvikling av avdeling for forskning, innovasjon og internasjonalisering Etablere og videreutvikle en profesjonell tjenesteytende avdeling med solide fagmiljøer som bidrar til å realisere faglige mål for forskning, utviklingsarbeid, innovasjon og internasjonalisering Skape enhetlige og forutsigbare rammevilkår for forskning, utvikling, innovasjon og internasjonalisering

45 Bidra til økning av EU og NFR finansiering Legge til rette for forskergrupper og incentivordninger for forskning, utvikling og innovasjon og internasjonalisering Ivareta og videreutvikle institusjonens forskerutdanningsprogrammer og kvalifiseringsløp Bidra til å profilere institusjonen gjennom formidling av resultater Sikre administrativ støtte til fakultetenes bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Følge opp og kvalitetssikre gjennomføringen av sentrale vedtak Personal-, økonomi- og resultatansvar for avdelingen. Ansvar for at avdelingens samlede ressurser brukes effektivt og i samsvar med de rammer og mål som er gitt av høyskolestyret og høyskolens ledelse Påse at høyskolens virksomhet innenfor ansvarsområdet utøves i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og reglementer, herunder forskningsetiske retningslinjer. Lede arbeidet med utvikling av egnet struktur i egen avdeling Biblioteket plasseres organisatorisk som en seksjon i Avdeling for forskning, innovasjon og internasjonalisering. Viserektoren er nærmeste leder for Biblioteksjef. Samarbeid intern og eksternt Legge til rette for profesjonelt samarbeid mellom egen enhet og fakultetene Legge til rette for samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale og internasjonale kunnskapsaktører Håndtere ekstern virksomhet knyttet til forskning, utvikling, og innovasjon, inkludert IPR og patentproblematikk Myndighet / Beslutningsnivå Myndighet tillagt stillingen er delegert fra rektor, og viserektoren rapporterer til rektor. Stillingen inngår i høgskolens ledergruppe og har sammen med ledergruppen et ansvar og forpliktelse for HSNs strategi, målsettinger og verdigrunnlag. Kvalifikasjonskrav til stillingen Formell utdanning/kompetanse: Høyere utdanning og kompetanse på minimum førsteamanuensisnivå innenfor et av høyskolens fagområder Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Solid ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner og med gode resultater Erfaring fra forskning og forskningsledelse Erfaring med strategi-, endrings- og omstillingsprosesser på tilsvarende nivå Erfaring med regionalt samarbeid og utviklingsarbeid/innovasjon Nasjonalt og internasjonal forskningsnettverk Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: Samarbeidsorientert, resultatorientert og beslutningsdyktig Løsnings - og utviklingsorientert 2

46 Motiverende og inkluderende lederstil Strukturert og planmessig God organisasjonsforståelse Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Innsikt i de spesielle utfordringene som er knyttet til å lede en organisasjon som er spredt på flere campus Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 3

47 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/- Dekan Tjenestested: kode: SKO 1474 Fast/midlertidig: Åremål (4 år) Fakultet/avdeling: Helse- og sosialvitenskap Stillingsandel (%): 100 % Institutt/seksjon: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: Helse- og sosialvitenskap Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Fakultetet skal tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet innenfor fagområdene helse- og sosialvitenskap. Fakultetet kan også bli vertskap for tverrgående initiativ (tverrfaglige satsningsområder, studieprogrammer, forskningssentra). Dekan er fakultetets øverste leder med ansvar for utdanning, forskning, internasjonalisering, samfunnskontakt samt administrative funksjoner. Høgskolen er i en utviklings- og omstillingsprosess og har ambisjoner om å oppnå universitetsstatus. Denne ambisjonen og andre utfordringer i universitets- og høgskolesektoren medfører behov for kontinuerlig omstilling av virksomheten, faglig utvikling, omdisponering av ressurser og økt inntjening. Dekan har en sentral rolle i dette arbeidet. Dekanen representerer fakultetet utad og inngår i høgskolens ledergruppe. Ansvarsområder/oppgaver Strategi og overordnet ledelse Ivareta overordnet strategisk ledelse av fakultetets utdannings-, forsknings- og formidlingsvirksomhet Bidra i utvikling og realisering av HSNs overordnede strategier og mål Bidra til god intern og ekstern strategisk samhandling Ledelse og utvikling av fakultetet Utvikle fagmiljøene innen utdanning, forskning og formidling slik at høgskolens faglige mål blir realisert Stimulere og kvalitetssikre FoU aktivitetetn ved fakultetet Skape enhetlige og forutsigbare rammevilkår for utdanning og forskning ved instituttene Følge opp sentrale vedtak og kvalitetssikre gjennomføringen av disse på fakultets- og instituttnivå Planlegge, gjennomføre, kvalitetssikre og revidere fakultetets studietilbud Lede fakultetet i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, reglement, avtaler og retningslinjer Utvikle en organisasjon med kapasitet til omstilling, som er konkurransedyktig og internasjonalt aktiv Personal-, økonomi- og resultatansvar for fakultetet. Ansvar for at fakultetets samlede ressurser brukes effektivt og i samsvar med de rammer og mål som er gitt av høgskolestyret og høgskolens ledelse Lede arbeidet med utvikling av egnet struktur på eget fakultet

48 Samarbeid intern og eksternt Legge til rette for faglig samarbeid mellom fag og profesjonsområder og på tvers av studiesteder. Legge til rette for samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale og internasjonale kunnskapsaktører Delta på nasjonale og internasjonale fagpolitiske arenaer Bidra til utvikling av regionalt arbeids- og samfunnsliv Myndighet / Beslutningsnivå Myndighet tillagt stillingen er delegert fra rektor, og dekan rapporterer til rektor. Stillingen inngår i høgskolens ledergruppe og har sammen med ledergruppen et ansvar og forpliktelse for HSNs strategi, målsettinger og verdigrunnlag. Kvalifikasjonskrav til stillingen Formell utdanning/kompetanse: Relevant høyere utdanning og førstestillingskompetanse. Realkompetanse med relevans for de aktuelle oppgavene kan kompensere for kravet om førstestillingskompetanse. Det vil da bli lagt vekt på dokumenterte resultater fra faglig lederstilling på tilsvarende nivå. Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner og med gode resultater Erfaring fra forskningsledelse og/eller utdanningsledelse. Erfaring med strategi-, endrings- og omstillingsprosesser på tilsvarende nivå Erfaring med regionalt samarbeid og utviklingsarbeid/innovasjon Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: Samarbeidsorientert, resultatorientert og beslutningsdyktig Løsnings - og utviklingsorientert Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Motiverende og inkluderende lederstil Strukturert og planmessig God organisasjonsforståelse Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 2

49 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/- Dekan Tjenestested: kode: SKO 1474 Fast/midlertidig: Åremål (4 år) Fakultet/avdeling: Handelshøgskolen Stillingsandel (%): 100 % Institutt/seksjon: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: Handelshøgskolen Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Handelshøgskolen skal tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet innenfor fagområdene økonomi, administrasjons- og ledelsesfag. Fakultetet kan også bli vertskap for tverrgående initiativ (tverrfaglige satsningsområder, studieprogrammer, forskningssentra). Dekan er fakultetets øverste leder med ansvar for utdanning, forskning, internasjonalisering, samfunnskontakt samt administrative funksjoner. Høgskolen er i en utviklings- og omstillingsprosess og har ambisjoner om å oppnå universitetsstatus. Denne ambisjonen og andre utfordringer i universitets- og høgskolesektoren medfører behov for kontinuerlig omstilling av virksomheten, faglig utvikling, omdisponering av ressurser og økt inntjening. Dekan har en sentral rolle i dette arbeidet. Dekanen representerer fakultetet utad og inngår i høgskolens ledergruppe. Ansvarsområder/oppgaver Strategi og overordnet ledelse Ivareta overordnet strategisk ledelse av fakultetets utdannings-, forsknings- og formidlingsvirksomhet Bidra i utvikling og realisering av HSNs overordnede strategier og mål Bidra til god intern og ekstern strategisk samhandling Ledelse og utvikling av fakultetet Utvikle fagmiljøene innen utdanning, forskning og formidling slik at høgskolens faglige mål blir realisert Stimulere og kvalitetssikre FoU aktivitetetn ved fakultetet Skape enhetlige og forutsigbare rammevilkår for utdanning og forskning ved instituttene Følge opp sentrale vedtak og kvalitetssikre gjennomføringen av disse på fakultets- og instituttnivå Planlegge, gjennomføre, kvalitetssikre og revidere fakultetets studietilbud Lede fakultetet i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, reglement, avtaler og retningslinjer Utvikle en organisasjon med kapasitet til omstilling, som er konkurransedyktig og internasjonalt aktiv Personal-, økonomi- og resultatansvar for fakultetet. Ansvar for at fakultetets samlede ressurser brukes effektivt og i samsvar med de rammer og mål som er gitt av høgskolestyret og høgskolens ledelse Lede arbeidet med utvikling av egnet struktur på eget fakultet

50 Samarbeid intern og eksternt Legge til rette for faglig samarbeid mellom fag og profesjonsområder og på tvers av studiesteder. Legge til rette for samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale og internasjonale kunnskapsaktører Delta på nasjonale og internasjonale fagpolitiske arenaer Bidra til utvikling av regionalt arbeids- og samfunnsliv Myndighet / Beslutningsnivå Myndighet tillagt stillingen er delegert fra rektor, og dekan rapporterer til rektor. Stillingen inngår i høgskolens ledergruppe og har sammen med ledergruppen et ansvar og forpliktelse for HSNs strategi, målsettinger og verdigrunnlag. Kvalifikasjonskrav til stillingen Formell utdanning/kompetanse: Relevant høyere utdanning og førstestillingskompetanse. Realkompetanse med relevans for de aktuelle oppgavene kan kompensere for kravet om førstestillingskompetanse. Det vil da bli lagt vekt på dokumenterte resultater fra faglig lederstilling på tilsvarende nivå. Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner og med gode resultater Erfaring fra forskningsledelse og/eller utdanningsledelse. Erfaring med strategi-, endrings- og omstillingsprosesser på tilsvarende nivå Erfaring med regionalt samarbeid og utviklingsarbeid/innovasjon Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: Samarbeidsorientert, resultatorientert og beslutningsdyktig Løsnings - og utviklingsorientert Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Motiverende og inkluderende lederstil Strukturert og planmessig God organisasjonsforståelse Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 2

51 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/- Dekan Tjenestested: kode: SKO 1474 Fast/midlertidig: Åremål (4 år) Fakultet/avdeling: Teknologi, naturvitenskap og maritime fag Stillingsandel (%): 100 % Institutt/seksjon: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: Teknologi, naturvitenskap og maritime fag Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Fakultetet skal tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet innenfor fagområdene teknologi, naturvitenskap og maritime fag. Fakultetet kan også bli vertskap for tverrgående initiativ (tverrfaglige satsningsområder, studieprogrammer, forskningssentra). Dekan er fakultetets øverste leder med ansvar for utdanning, forskning, internasjonalisering, samfunnskontakt samt administrative funksjoner. Høgskolen er i en utviklings- og omstillingsprosess og har ambisjoner om å oppnå universitetsstatus. Denne ambisjonen og andre utfordringer i universitets- og høgskolesektoren medfører behov for kontinuerlig omstilling av virksomheten, faglig utvikling, omdisponering av ressurser og økt inntjening. Dekan har en sentral rolle i dette arbeidet. Dekanen representerer fakultetet utad og inngår i høgskolens ledergruppe. Ansvarsområder/oppgaver Strategi og overordnet ledelse Ivareta overordnet strategisk ledelse av fakultetets utdannings-, forsknings- og formidlingsvirksomhet Bidra i utvikling og realisering av HSNs overordnede strategier og mål Bidra til god intern og ekstern strategisk samhandling Ledelse og utvikling av fakultetet Utvikle fagmiljøene innen utdanning, forskning og formidling slik at høgskolens faglige mål blir realisert Stimulere og kvalitetssikre FoU aktiviteteten ved fakultetet Skape enhetlige og forutsigbare rammevilkår for utdanning og forskning ved instituttene Følge opp sentrale vedtak og kvalitetssikre gjennomføringen av disse på fakultets- og instituttnivå Planlegge, gjennomføre, kvalitetssikre og revidere fakultetets studietilbud Lede fakultetet i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, reglement, avtaler og retningslinjer Utvikle en organisasjon med kapasitet til omstilling, som er konkurransedyktig og internasjonalt aktiv Personal-, økonomi- og resultatansvar for fakultetet. Ansvar for at fakultetets samlede ressurser brukes effektivt og i samsvar med de rammer og mål som er gitt av høgskolestyret og høgskolens ledelse

52 Lede arbeidet med utvikling av egnet struktur på eget fakultet Samarbeid intern og eksternt Legge til rette for faglig samarbeid mellom fag og profesjonsområder og på tvers av studiesteder. Legge til rette for samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale og internasjonale kunnskapsaktører Delta på nasjonale og internasjonale fagpolitiske arenaer Bidra til utvikling av regionalt arbeids- og samfunnsliv Myndighet / Beslutningsnivå Myndighet tillagt stillingen er delegert fra rektor, og dekan rapporterer til rektor. Stillingen inngår i høgskolens ledergruppe og har sammen med ledergruppen et ansvar og forpliktelse for HSNs strategi, målsettinger og verdigrunnlag. Kvalifikasjonskrav til stillingen Formell utdanning/kompetanse: Relevant høyere utdanning og førstestillingskompetanse. Realkompetanse med relevans for de aktuelle oppgavene kan kompensere for kravet om førstestillingskompetanse. Det vil da bli lagt vekt på dokumenterte resultater fra faglig lederstilling på tilsvarende nivå Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner og med gode resultater Erfaring fra forskningsledelse og/eller utdanningsledelse. Erfaring med strategi-, endrings- og omstillingsprosesser på tilsvarende nivå Erfaring med regionalt samarbeid og utviklingsarbeid/innovasjon Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: Samarbeidsorientert, resultatorientert og beslutningsdyktig Løsnings - og utviklingsorientert Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Motiverende og inkluderende lederstil Strukturert og planmessig God organisasjonsforståelse Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 2

53 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/- Dekan Tjenestested: kode: SKO 1474 Fast/midlertidig: Åremål (4 år) Fakultet/avdeling: Humiora, idretts- og utdanningsvitenskap Stillingsandel (%): 100 % Institutt/seksjon: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: Fakultet for humiora, idretts- og utdanningsvitenskap Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Fakultetet skal tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet innenfor fagområdene idrett og friluftsliv, kulturfag, estetiske fag og utdanningsvitenskap. Fakultetet kan også bli vertskap for tverrgående initiativ (tverrfaglige satsningsområder, studieprogrammer, forskningssentra). Dekan er fakultetets øverste leder med ansvar for utdanning, forskning, internasjonalisering, samfunnskontakt samt administrative funksjoner. Høgskolen er i en utviklings- og omstillingsprosess og har ambisjoner om å oppnå universitetsstatus. Denne ambisjonen og andre utfordringer i universitets- og høgskolesektoren medfører behov for kontinuerlig omstilling av virksomheten, faglig utvikling, omdisponering av ressurser og økt inntjening. Dekan har en sentral rolle i dette arbeidet. Dekanen representerer fakultetet utad og inngår i høgskolens ledergruppe. Ansvarsområder/oppgaver Strategi og overordnet ledelse Ivareta overordnet strategisk ledelse av fakultetets utdannings-, forsknings- og formidlingsvirksomhet Bidra i utvikling og realisering av HSNs overordnede strategier og mål Bidra til god intern og ekstern strategisk samhandling Ledelse og utvikling av fakultetet Utvikle fagmiljøene innen utdanning, forskning og formidling slik at høgskolens faglige mål blir realisert Stimulere og kvalitetssikre FoU aktivitetetn ved fakultetet Skape enhetlige og forutsigbare rammevilkår for utdanning og forskning ved instituttene Følge opp sentrale vedtak og kvalitetssikre gjennomføringen av disse på fakultets- og instituttnivå Planlegge, gjennomføre, kvalitetssikre og revidere fakultetets studietilbud Lede fakultetet i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, reglement, avtaler og retningslinjer Utvikle en organisasjon med kapasitet til omstilling, som er konkurransedyktig og internasjonalt aktiv

54 Personal-, økonomi- og resultatansvar for fakultetet. Ansvar for at fakultetets samlede ressurser brukes effektivt og i samsvar med de rammer og mål som er gitt av høgskolestyret og høgskolens ledelse Lede arbeidet med utvikling av egnet struktur på eget fakultet Samarbeid intern og eksternt Legge til rette for faglig samarbeid mellom fag og profesjonsområder og på tvers av studiesteder. Legge til rette for samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale og internasjonale kunnskapsaktører Delta på nasjonale og internasjonale fagpolitiske arenaer Bidra til utvikling av regionalt arbeids- og samfunnsliv Myndighet / Beslutningsnivå Myndighet tillagt stillingen er delegert fra rektor, og dekan rapporterer til rektor. Stillingen inngår i høgskolens ledergruppe og har sammen med ledergruppen et ansvar og forpliktelse for HSNs strategi, målsettinger og verdigrunnlag. Kvalifikasjonskrav til stillingen Formell utdanning: Relevant høyere utdanning og førstestillingskompetanse. Realkompetanse med relevans for de aktuelle oppgavene kan kompensere for kravet om førstestillingskompetanse. Det vil da bli lagt vekt på dokumenterte resultater fra faglig lederstilling på tilsvarende nivå. Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner og med gode resultater Erfaring fra forskningsledelse og/eller utdanningsledelse. Erfaring med strategi-, endrings- og omstillingsprosesser på tilsvarende nivå Erfaring med regionalt samarbeid og utviklingsarbeid/innovasjon Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: Samarbeidsorientert, resultatorientert og beslutningsdyktig Løsnings - og utviklingsorientert Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Motiverende og inkluderende lederstil Strukturert og planmessig God organisasjonsforståelse Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 2

55 3

56 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/-kode: Personal- og Tjenestested: organisasjonsdirektør Fast/midlertidig: Fast Fakultet/avdeling: Personal- og organisasjonsavdelingen Stillingsandel (%): 100 % Institutt/seksjon: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: Personal- og organisasjonsdirektør Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Personal- og organisasjonsdirektøren skal legge til rette for og bidra til at HSN har høy kvalitet på virksomhet innenfor personal-, organisasjons- og ledelsesutvikling, personalforvaltning, HMS og beredskap, samt dokument og informasjonsforvaltning innenfor de rammer som blir fastsatt av styret eller rektor. Arbeidsoppgaver/ansvarsområder Overordnet ansvar for utvikling og forvaltning av HSNs personal-, arbeidsgiver- og lønnspolitikk Ansvar for ivaretakelse av samspillet med tjenestemannsorganisasjonene på institusjonsnivå, Overordnet ansvar for rekruttering, ansettelser, personalplanlegging og kompetanseutvikling Overordnet ansvar for organisasjons- og ledelsesutvikling Overordnet ansvar for HMS og beredskap Ansvar for å tilby lederstøtte innenfor avdelingens ansvarsområder Ansvar for dokument- og informasjonsforvaltning (arkiv) Ansvar for å legge til rette for et godt samspill mellom sentrale og lokale ressurser innenfor avdelingens ansvarsområder. Herunder sikre at de samlede tjenestene innenfor fagområder understøtter primærvirksomheten på best mulig måte. Personal-, økonomi- og resultatansvar for avdelingen. Ansvar for at avdelingens samlede ressurser brukes effektivt og i samsvar med de rammer og mål som er gitt av høgskolestyret og høgskolens ledelse Myndighet / Beslutningsnivå Myndighet tillagt stillingen er delegert fra rektor, og direktør rapporterer til rektor. Stillingen inngår i høyskolens ledergruppe og har sammen med ledergruppen et ansvar og forpliktelse i forhold til HSNs strategi, målsettinger og verdigrunnlag. Formell utdanning: Relevant høyere utdannning Kvalifikasjonskrav til stillingen Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Ledererfaring fra stillingens ansvarsområder med gode resultater

57 Erfaring med strategi-, endrings- og utviklingsprosesser innenfor stillingens ansvarsområder Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: God innsikt i universitets- og høgskolesektoren God forståelse for hvordan personal og organisasjonsutvikling kan understøtte primærvirksomheten Løsnings - og utviklingsorientert Motiverende og inkluderende lederstil Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Meget god rolleforståelse og profesjonalitet Samarbeidsorientert, resultatorientert og beslutningsdyktig Strukturert og planmessig Meget god organisasjonsforståelse God innsikt i de spesielle utfordringene som er knyttet til å lede en organisasjon hvor de samlede ressursene innenfor fagområdet er fordelt lokalt og sentralt Kompetanse til å kunne lede og implementere endringer og omstillinger Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 2

58 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/-kode: Økonomidirektør Tjenestested: Fast/midlertidig: Fast Fakultet/avdeling: Økonomiavdelingen Stillingsandel (%): 100 % Institutt/seksjon: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: Økonomiavdelingen Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Økonomidirektør er leder for Økonomiavdelingen, og skal legge til rette for og bidra til at HSN/USN har høy kvalitet på virksomhet innenfor økonomiområdet innenfor de rammer som blir fastsatt av styret eller rektor. Økonomidirektør har et overordnet ansvar for Arbeidsoppgaver/ansvarsområder Utvikling, daglig drift, forvaltning og kvalitetssikring av lønns-, økonomi-, regnskaps- og innkjøpsområdet Budsjettprosessen (års- og langtidsbudsjett) Å sikre gode styringsdata innenfor økonomiområdet Avtaleforvaltning for innkjøp Økonomisk veiledning til BOA Ansvar for å legge til rette for et godt samspill mellom sentrale og lokale ressurser innenfor avdelingens ansvarsområder. Herunder sikre at de samlede tjenestene innenfor fagområdet understøtter primærvirksomheten på best mulig måte. Personal-, økonomi- og resultatansvar for avdelingen. Ansvar for at avdelingens samlede ressurser brukes effektivt og i samsvar med de rammer og mål som er gitt av høgskolestyret og høgskolens ledelse Myndighet / Beslutningsnivå Økonomidirektør har myndighet delegert fra rektor og rapporterer til rektor. Stillingen inngår i høyskolens ledergruppe og har sammen med ledergruppen et ansvar og forpliktelse i forhold til HSNs strategi, målsettinger og verdigrunnlag. Formell utdanning: Relevant høyere utdannning Kvalifikasjonskrav til stillingen Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Ledererfaring fra stillingens ansvarsområde Erfaring med strategi-, og utviklingsprosesser Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: God innsikt i universitets- og høgskolesektoren

59 Solid økonomiforståelse, overordnet regnskapskompetanse og kunnskap om statlige økonomiregler/systemer. God rolleforståelse, tydelig brukerfokus og profesjonalitet. God organisasjonsforståelse Løsnings - og utviklingsorientert Samarbeidsorientert, resultatorientert og beslutningsdyktig Motiverende og inkluderende lederstil Strukturert og planmessig Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 2

60 STILLINGSBESKRIVELSE Stillingstittel/-kode: Direktør for infrastruktur Tjenestested: Fast/midlertidig: Fast Fakultet/avdeling: Avdeling for infrastruktur Stillingsandel (%): 100 % Institutt/seksjon: Stillingsnummer: Nærmeste leder: Rektor Lønnsramme: Sjef/leder for: Avdeling for infrastruktur Stillingsinnehaver: Godkjent / Revidert dato: Stillingens formål Avdeling for infrastruktur er ansvarlig for infrastruktur på alle campus. Dette inkluderer forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen, IT og noen fellesfunksjoner. Flercampusmodellen skal gi HSN et konkurransefortrinn i regional forankring, og campusutvikling står sentralt i det. Samarbeid med ulike eksterne aktører i dette arbeidet er en sentral del av direktørens oppgaver. Avdeling for infrastruktur skal være brukerrettet og tilby tjenester til det beste for studenter og ansatte. Tjenestene som leveres skal på best mulig måte legge til rette for utdanning, forskning og formidling innenfor de rammer som er fastlagt av rektor eller styret. Arbeidsoppgaver/ansvarsområder Utvikle og synliggjøre styrkene i en flercampusinstitusjon Legge til rette for bruk av digitale verktøy for god kommunikasjon og samhandling i en flercampusorganisasjon Samarbeide med eksterne i campusutviklingen som reguleringsmyndighet, grunneier, Statsbygg, Statsbygg, Studentsamskipnadene, private utbyggere m.fl. Drift og utvikling av bygningsmasse Drift og utvikling av IT-tjenester Drift av servicefunksjoner Arrangementsstøtte Personal-, økonomi- og resultatansvar for avdelingen. Ansvar for at avdelingens samlede ressurser brukes effektivt og i samsvar med de rammer og mål som er gitt av høgskolestyret og høgskolens ledelse Myndighet / Beslutningsnivå Myndighet tillagt stillingen er delegert fra rektor og rapporterer til rektor Stillingen inngår i høgskolens ledergruppe og har sammen med ledergruppen et ansvar og forpliktelse i forhold til HSNs strategi, målsettinger og verdigrunnlag.

61 Formell utdanning: Relevant høyere utdannning Kvalifikasjonskrav til stillingen Realkompetanse (relevant yrkeserfaring): Bred ledererfaring fra stillingens ansvarsområder fortrinnsvis fra campusutvikling. Erfaring med strategi-, endrings- og utviklingsprosesser på tilsvarende nivå Personlig kompetanse og andre kvalifikasjonskrav: God innsikt i universitets- og høgskolesektoren Meget god innsikt i potensiale og utfordringene med å lede en organisasjon som er spredt på flere campus God forståelse for behovene primærvirksomheten har til fysisk infrastruktur og IT Løsnings - og utviklingsorientert Samarbeidsorientert, resultatorientert og beslutningsdyktig Strukturert og planmessig Motiverende og inkluderende lederstil Gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Stillingsbeskrivelsen tas opp i forbindelse med årlig medarbeidersamtale og revideres når det oppstår vesentlige endringer i arbeidsoppgavene. Sted, dato Arbeidsgiver Arbeidstaker 2

62 Dokumentdato: Saksbehandler: Anita Dale Saksnummer: 15/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Organisering av Universitets- og fusjonsprosjektet i 2016 Saken i korte trekk Saken beskriver organiseringen av Universitets- og fusjonsprosjektet i 2015, overordnet status ved etableringen av HSN , og organisering av prosjektet i Når rektor for HSN er på plass fra , er det naturlig at de tre gjenværende delprosjektene ligger i linja og at styringsgruppa for prosjektet ikke videreføres. Forslag til vedtak 1. Styret tar rapportene fra delprosjektene 4, 6, 7 og 8 i Universitets- og fusjonsprosjektet til etterretning. 2. Styret vedtar organisering av Universitets- og fusjonsprosjektet for 2016 som beskrevet i notatet. Saksopplysninger 18. desember 2015 fikk styret forelagt en orienteringssak om Universitets- og fusjonsprosjektet (sak 15/ ). I saken ble det varslet at det ville komme en sak til styret i januar om organisering av prosjektet i Bakgrunn for saken Som en konsekvens av regjeringens strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet) ble sammenslåing av HBV og HiT vedtatt i statsråd 19. juni Dette vedtaket ligger til grunn for organisering av Universitets- og fusjonsprosjektet. Prosjektorganisasjonen, inklusive mandat og deltakere, ble vedtatt av fellesstyret i oktober. Føringer i strukturmeldingen og kongelig resolusjon om sammenslåingen ligger til grunn for arbeidet. I tråd med det er hovedmålet til prosjektet å realisere Høgskolen i Sørøst-Norge ved å fusjonere HBV og HiT og gjennom det etablere et flercampusuniversitet med profesjons- og arbeidslivsrettet profil i Buskerud, Vestfold og Telemark. Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 1 av 4

63 Prosjektorganisasjonen Prosjektet har hatt ansvar for alle sider ved etableringen av den nye institusjonen innenfor rammer trukket opp av gjeldende regelverk, inngåtte avtaler, kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen, samt vedtak fattet i styrende organer. Det er operert med tre nivåer i prosjektorganisasjonen (se figur under): o Hovedprosjekt Universitets- og fusjonsprosjektet o Et antall delprosjekter innen hovedprosjektet o Et antall arbeidsgrupper ut fra behov i hvert delprosjekt Fellesstyret IDF Delprosjekt 7 Innplassering av ledere Referansegrupper: Styringsgruppe Delprosjekt 8 Eksterne samarbeidspartnere i privat og off. sektor Prosjektledelse/ sekretariat Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil - Forskning og innovasjon - Utdanning Delprosjekt 2 Faglig organisering Delprosjekt 3 Administrativ organisering Delprosjekt 4 Administrative systemer og tjenester - Sikker drift Delprosjekt 5 E-campus & e-læring Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering - Formidling og eksterne relasjoner Et antall arbeidsgrupper Et antall arbeidsgrupper Et antall arbeidsgrupper Et antall arbeidsgrupper Det har vært en styringsgruppen for prosjektet med følgende ansvar og oppgaver: Planlegge og gjennomføre prosjektet innenfor rammer trukket opp av kongelig resolusjon, styrene, samt fellesstyret/styret Utarbeide overordnet milepælsplan Sikre fremdrift i prosjektet og delprosjekter Sikre koordinering mellom delprosjekter Gi nødvendige avklaringer til delprosjektene underveis i arbeidet, eventuelt i grenseflaten mellom dem Sikre at medvirkning blir ivaretatt etter inngåtte avtaler Beslutte en overordnet kommunikasjonsplan for prosjektet Beslutningsansvaret i prosjektet ligger hos styringsgruppen på områder hvor dette er delegert fra styret. Det bemerkes imidlertid at styringsgruppen formelt sett er et rådgivende organ i saker som skal frem for fellesstyret ettersom rektorene i slike saker er innstillende myndighet. Fra midten av august 2015 har det vært tilsatt en prosjektleder for Universitets- og fusjonsprosjektet. Prosjektlederen har det koordinerende ansvaret på tvers av delprosjektene og det operative ansvaret for den totale framdriften. Det ble etablert et sekretariat med følgende mandat og oppgaver: Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 2 av 4

64 Bistå styringsgruppen slik at denne kan ivareta sitt ansvar og sine oppgaver Forberede og legge fram saker til møter i styringsgruppen Koordinere mellom delprosjektene Ivareta det operative ansvaret for intern kommunikasjon og informasjon i henhold til vedtatt kommunikasjonsplan Tilrettelegging for medvirkning i henhold til inngåtte avtaler, inklusive tilrettelegging for formelle drøftinger og forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene i saker som vedgår fusjonen og universitetsetableringen Kvalitetssikre delprosjektenes fremdriftsplaner opp mot prosjektets overordnede mål, mandat, prinsipper og fremdriftsplaner Foreta løpende avklaringer overfor delprosjektlederne om problemstillinger og spørsmål som dukker opp. Dette innenfor rammer trukket opp av styringsgruppen eller fellesstyret Bistå delprosjektlederne med prosjektplanlegging, skriving og design av prosesser, samt saksdokumenter til møter i delprosjektene Utrede/utarbeide notater som grunnlag for diskusjoner i delprosjektene Som del av hovedprosjektet ble det nedsatt flere delprosjekter: Delprosjekt 1: Faglig plattform og profil Delprosjekt 2: Faglig organisering Delprosjekt 3: Administrativ organisering Delprosjekt 4: Administrative systemer sikker drift Delprosjekt 5: E-campus og e-læring Delprosjekt 6: Universitetsakkreditering Delprosjekt 7: Innplassering av ledere Delprosjekt 8: Eksterne referansegrupper Status i delprosjektene De fire delprosjektene faglig plattform og profil (DP1), faglig organisering (DP2), administrativ organisering (DP3) og e-campus og e-læring (DP5) har alle levert sluttrapporter, og delprosjektene har fullført sitt arbeid. Sluttrapportene er behandlet i styringsgruppa, og styringsgruppa har således avsluttet sitt arbeid med sakene. Temaene som er drøftet i de tre første delrapportene ble behandlet i fellesstyret for HBV og HiT 18. desember Sluttrapporten fra delprosjekt 5 E-læring og e-campus vil bli behandlet i sammenheng med kommende strategiprosess for HSN. Styringsgruppa hadde sitt siste møte 4. januar. Slutt-/statusrapporter for de fire gjenstående delprosjektene ble behandlet i dette møtet. Delprosjekt 8 Eksterne referansegrupper ble avsluttet ved årsskiftet. Delprosjekt 4 Administrative systemer sikker drift fortsetter ut 2016, delprosjekt 6 Universitetsakkreditering fortsetter til søknaden er levert/ferdigbehandlet og delprosjekt 7 Innplassering av ledere fortsetter til arbeidet med innplassering av ledere er sluttført i løpet av første halvår Se vedlegg for mer detaljert oversikt over status-/sluttrapporter for disse fire delprosjektene. Prosjektorganisasjonen framover Nå når rektor for HSN er på plass fra årsskiftet er det naturlig at de tre gjenværende delprosjektene ligger i linja. Det foreslås derfor at styringsgruppa avslutter Prosjektleder rapporterer direkte til rektor. Øvrige medarbeidere på delprosjekt 4, 6 og 7 fortsetter i sine roller til delprosjektene er avsluttet, og rapporterer til rektor eller den som er delegert myndighet i prosjektet. Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 3 av 4

65 Petter Aasen rektor Vedlegg: 1. Statusrapport fra delprosjekt 4 Administrative systemer sikker drift 2. Statusrapport fra delprosjekt 6 Universitetsakkreditering 3. Statusrapport fra delprosjekt 7 Innplassering av ledere 4. Statusrapport fra delprosjekt 8 Eksterne referansegrupper Vår referanse, 15/ Vår dato: Side 4 av 4

66 Vedlegg 1 Statusrapport AS SD, 7. januar Innledning Målet for delprosjekt 4, Administrative systemer og Sikker drift (AS SD), er å planlegge og gjennomføre den administrative etableringen av Høgskolen i Sørøst Norge. AS SD skal sikre forsvarlig administrativ drift i den nye institusjonen. I første omgang fra fusjonstidspunktet og i neste omgang fram til integrert institusjon Dette innebærer at delprosjektet skal planlegge og gjennomføre den administrative etableringen av systemer, retningslinjer, prosedyrer og tjenester for den nye institusjonen innen Status Høsten har vært en arbeidsintensiv periode for medarbeidere i AS SD. Medarbeidere og ledere har lagt ned stor innsats og velvilje for å sikre at nødvendige administrative systemer er på plass før formell etablering av den nye organisasjonen fra Til grunn ligger et ønske om å bidra til at HSN skal bli en sterk aktør i sektoren. Tilbakemeldingene viser at det generelt er høy arbeidsmengde, men at den har vært særlig høy på dokumentasjon og kommunikasjon. Arbeidet i delprosjektet er preget av samarbeidsvilje på tvers av tidligere organisasjonstilhørighet. Det meldes om god stemning i arbeidsgruppene i AS SD. Den formelle overgangen fra HiT/HBV til HSN ved årsskiftet har gått bra. Det er ikke meldt om noen kritiske hendelser, kun mindre utfordringer som er løst forløpende. Arbeidet i AS SD er i rute og i tråd med framdriftsplan. I tillegg til egenaktivitet innenfor AS SD er det flere ressurspersoner i dette delprosjektet som bidrar med grunnlagsdata til delprosjekt 6, Universitetsakkreditering. Denne kontakten går direkte mellom delprosjekt 6 og ressurspersonene. Biblioteket melder at rapporteringen av personaldata i Cristin (Current Research Informations System i Norway) er utfordrende fordi framtidig instituttstruktur ikke er fastlagt. Dersom det skulle bli forsinkelser i prosessen med innplassering av ledere, vil det skape utfordringer med å implementere ny organisasjonsmodell i økonomisystemer og forvaltning fra Arbeidsgruppenes milepæler og hovedaktiviteter siden forrige rapportering Prosjektledelsen Lokal beredskapsplan er vedtatt og under implementering Bibliotek Nytt Alma biblioteksystem er tatt i bruk Elektroniske ressurser/databaser er samkjørt for 2016 Kanaler på sosiale medier er slått sammen og konvertert til HSN Bygninger og studiestedsdrift Intern postrute er etablert Bolk løsning for våren 2016 er besluttet Midlertidig skilting er besluttet og på plass

67 Dokumentasjon og informasjonsforvaltning Ny P360 er implementert og tatt i bruk Alle ansatte er importert som brukere i P360 Alle studenter er overført fra FS til P360 Word maler for brev, notat, referat og saksfremlegg er på plass FOUI Utkast til Phd håndbok er utarbeidet og skal godkjennes av rektor Internasjonaliseringsstrategien er på høring ved fakultetene, høringsfrist 20. januar HR Midlertidig personalreglement for HSN i 2016 er vedtatt Delegasjonsreglement fra er vedtatt Felles retningslinjer for HSN, noen er på plass, noen er vei til å bli godkjent og noen er under arbeid. Aktuelle retningslinjer godkjennes fortløpende. Rekruttering og tilsetting, etablering av felles struktur er vedtatt Felles kjøring av lønn (integrert base i SAP) er etablert fra Oppnevning av lovpålagte utvalg er under etablering Organisering av arbeidsmiljøutvalg, vernetjeneste og likestillings og inkluderingsutvalg ved HSN er behandlet i IDF Integrasjon Overgang til nye systemer for P 360 og økonomisystemer er gjennomført Tjenestekatalog/dataflytoversikt for ovennevnte systemer er gjennomført Kommunikasjon Gjennomførte milepæler: Desember Orientering om visuell identitet i fellesstyret Presentasjon av studentrekrutteringskampanje for repr. fra de to høyskolene Lansering av usn.no for ansatte Internlansering av Januar Kampanje for å fortelle om HSN annonser i lokalaviser, facebook, media og nyhetsbrev til 1000 interessenter Frislipp av eksternt Bannere, skjermbilder, rollups osv. på plass usn.no, facebooksider, instagram, linkedin og Youtube Utdeling av nett, kaffe m.m. til ansatte Markering av HSN på alle campuser for studentene Første utdanningsmesse. Studentrekrutteringskampanje igangsettes Studie Samkjørt og avklart ulike forhold som gjelder studentene, eksempelvis semesteravgift, semesterstart, utvekslingsmuligheter, opptak og regelverk

68 Samkjørt og avklart i FS Samkjørt og avklart studieporteføljen Samkjørt og avklart felles førstelinje Økonomi Systemene Agresso, Basware og SAP i drift fra Implementering av Agresso Prosjekt i 2016 besluttet Det er utarbeidet budsjett for Prioriterte saker framover Alle fagområder jobber med samkjøring av systemer og rutiner Arbeid med Open Access løsninger Slå sammen Cristin baser til en felles base fastsetting av felles rutiner mv Etablering av felles lånepolicy i Alma (biblioteksystem som del av BIBSYS) Etablering av felles arkiv for forskningsdata Midlertidig skilting er på plass, men skiltene må endres i Bø og Rauland. Felles sentralbord er i drift, men fungerer ikke helt som planlagt, det jobbes med utbedring. Retningsskilt som Statens vegvesen skal endre er ikke utført Det arbeides med å komme fram til kopi/print løsning for HSN i samarbeid med IT. Første utgave av intranett for ansatte Kommunikasjonsstrategi Annonsegenerator (effektivisere og gjøre annonseproduksjon bedre og billigere) Oppstart utvikling av nettportaler Utvikle nye kanaler og innhold forskningsformidling Arbeider med å lage felles retningslinjer og strategiske HR dokumenter Etablering av felles personal og lønnspolitikk Årsrapport Årsplan 2016 Det jobbes med fremtidig IT strategi og ny portalløsning 5. Framdriftsplan Arbeidet i AS SD er ett av tre delprosjekter som ikke avsluttes ved årsskifte 2015/2016, men videreføres i En del av oppgavene til AS SD vil bli lagt fram som saker for styret i løpet av året, slik oversikten under viser. 1. kvartal 2016 Saker til styrebehandling i kvartalet Jan Feb mars Årsrapport 2015 x Revidert budsjett x Omstillingshåndbok ansattes rettigheter og plikter ved omstilling X Stillingsbeskrivelser på nivå 1 og 2 X Styrings og ledelsesstruktur HSN X Oppnevning av HSN styret *? Internasjonaliseringsstrategi x Etiske retningslinjer

69 Felles IDF struktur i HSN fra , hovedtillitsvalgt + bisitter Karrierepolitikk for HSN Etablere LMU Kvalitetssystem for HSN Eksamensavgift ** X X x *Det må tas en beslutning om hvem av de to teknisk/administrative ansatte som skal sitte i første styreperiode (2 år). **Det må avklares om Eksamensavgift skal styrebehandles 6. SAKS midler AS SD har gjort en foreløpig kartlegging av behovet for SAKS midler i delprosjektet for Vi avventer videre tildeling til HSN og prosess for søkning av midlene internt i AS SD. Row Labels Sum of 2016 Sum of 2017 Bibliotek Bygning Dokumentasjon FOUI Infrastruktur IT Kommunikasjon Personal Studie Økonomi (blank) Grand Total Organisering Delprosjektleder, Kai Mjøsund, har takket ja til en ny stilling eksternt og slutter ved HSN om kort tid. Nestleder i AS SD, John Viflot (adm dir HiT), trer inn i stillingen som delprosjektleder og Johnny Thorsen (Campus dir HBV) blir ny nestleder. I den forbindelse vil det bli tatt en gjennomgang av AS SD. Kai Mjøsund og John W. Viflot Leder og nesteleder AS SD

70 Vedlegg 2 Statusrapport delprosjekt 6 Universitetsakkreditering Notatet beskriver arbeidet i delprosjekt 6 Universitetsakkreditering. Delprosjektets mandat er å utforme søknad om akkreditering som universitet for Høgskolen i Sørøst Norge. I henhold til mandatet skulle søknaden behandles i fellesstyrets møte i desember Som det redegjøres for under, er planen endret etter kontakt med Kunnskapsdepartementet og NOKUT i løpet av høsten. Som del av søknaden er det et stort behov for dokumentasjon av mange sider ved høyskolens virksomhet. På flere områder er leveringen av dokumentasjonen forsinket. En del av forsinkelsene kan forklares med at levering er avhengig av at organisasjonsstrukturen er på plass. Oppfølging av leveranser vil bli en prioritert oppgaver for prosjektet på nyåret. Kontakt med NOKUT Kravene til akkreditering som universitet er fastsatt i lov om universiteter og høyskoler, KDs forskrift om kvalitet i høyere utdanning og i NOKUTs studietilsynsforskrift. Det er definert krav og standarder knyttet til følgende områder: Institusjonens organisering og infrastruktur Forsknings og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder Ansatte i undervisnings og forskerstillinger Rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Krav til forskerutdanning eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk I et møte med NOKUT i september ble det avklart at regelverket for akkreditering gjelder for én institusjon, og at søknad må sendes etter fusjonstidspunkt. Søknaden skal beskrive hvordan HSN tilfredsstiller kravene for akkreditering som universitet. Blant annet innebærer dette: Faglig profil er førende for hvordan søknaden anrettes. Søknad og data må speile organisasjonens faglige profil. Institusjonen må ha etablert et kvalitetssystem (KS). Beskrivelse av KS skal sendes med søknaden. Prosedyrer, rutiner og systemer knyttet til kvalitetssystemet må være etablert. Institusjonen må ha felles gradsforskrifter, forskrift om opptak til studier og om eksamen og sensur. Akkreditering som universitet innebærer først og fremst utvidet fullmakt til selv å akkreditere master og doktorgradsprogram. Institusjonen må dokumentere gode rutiner for å opprette/revidere studier og ivareta kravene til kvalitet i studier på alle nivåer. Komiteen må kunne se spor av at felles rutiner er iverksatt under institusjonsbesøket.

71 Forhold som gjelder organisering av HSN, roller og ansvar, forskrifter og rutiner i den nye organisasjonen, skal vedtas av HSNs styre. Dette innebærer at utforming av søknaden avhenger av en rekke vedtak som fattes av HSNs styre, bl.a. i desember 2015 og januar Organisering av arbeidet høst 2015 Prosjektleder for arbeidet er Ingvild Marheim Larsen. Prosjektgruppen består for øvrig av Kristian Bogen, Petter Aasen, Kristin Østerholt og Hans Jacob Berntsen. Ellen Rye har vært sekretær. Deltakere i prosjektgruppen har bl.a. arbeidet med innhenting av data og dokumentasjon vedrørende FoU produksjon, bibliotektjenester og studentdata. Ansvaret for en rekke av områdene som berøres av søknaden, bl.a. nye felles systemer, rutiner, policy etc. har i Universitets og fusjonsprosjektet vært lagt til prosjekt Sikker Drift. Sikker Drift har dermed ansvar for dokumentasjon og redegjørelser på flere områder i søknaden. Innhenting av dokumentasjon Innhenting av den nødvendige dokumentasjonen til ulike deler av universitetssøknaden er svært krevende. For eksempel gjelder dette kompetanseoversikter over faglig ansatte. På andre områder er det behov for beslutninger og vedtak i styret for å ferdigstille arbeidet med dokumentasjon til søknaden. Dette gjelder eksempelvis fastsetting av fakultetsstruktur, administrativ organisering, utvalgsstruktur, kvalitetssystem og forskrifter. Etter at nødvendige data og dokumentasjon er på plass, vil videre arbeid med utforming av søknaden forutsette involvering av faglig ledelse ved fakultetene. Nye krav til akkreditering som universitet Gjennom stortingsmelding 18 Konsentrasjon for kvalitet varslet regjeringen innskjerping av kravene for akkreditering som universitet. I november ble nye forskrifter fra KD sendt på høring. I forskriften som er sendt på høring er noe ulike alternative prosedyrer og krav lansert. Ny forskrift skal etter planen gjelde fra På bakgrunn av ny forskrift skal NOKUT fastsette sin forskrift akkreditering. Etter planen skal den være klar høsten Regjeringen har besluttet at institusjoner som søker akkreditering skal vurderes ut fra nye forskrifter. Dette innebærer at endelig vurdering av hvorvidt HSN tilfredsstiller kravene ikke kan gjøre før høsten Samtidig har regjeringen oppfordret NOKUT til å legge til rette for effektive og smidige søknadsprosesser. Samlet betyr dette et noe annet løp enn vi så for oss da prosjektet startet på seinsommeren Videre arbeid I begynnelsen av desember var det et møte mellom NOKUT og HSN og HiOA om prosessen i tilknytning til søknad om universitetsakkreditering. Siden Kunnskapsdepartementets nye forskrift først trer i kraft i mars/april 2016 og NOKUTs på høsten, ser NOKUT for seg tre faser i prosessen som et svar på Stortingets føring om effektiv og smidig behandling av søknader om universitetsakkreditering.

72 I brev av 18. desember beskriver NOKUT dette som en prosess i tre faser: 1) Innledende vurdering, veiledning og dialog 2) Initialvurdering 3) Endelig vurdering Som NOKUT skriver vil de «innlede en dialog med høyskolen og gjennom denne forberede de administrative sidene ved en akkrediteringsprosess, samt identifisere områder der institusjonen vil måtte utvikle seg for å tilfredsstille fremtidige krav til universitetsakkreditering (innsatsområder). Målet er at høyskolen og NOKUT skal ha felles forståelse av hvilke områder som er utfordrende, og at dialogen med NOKUT fører til målrettet arbeid for å være forberedt til akkrediteringsprosessen. I fase 2 etter at nye forskrifter er fastsatt vil NOKUT igangsette en initialvurdering av hvorvidt høyskolen oppfyller kravene til universitetsakkreditering. Denne prosessen forutsetter at høyskolen leverer en søknad om universitetsakkreditering. Vurderingen vil omfatte alle kriterier, og vil resultere i en tilbakemelding på hva som eventuelt måtte gjenstå for å oppnå en universitetsakkreditering. NOKUT overlater deretter til høyskolen å avgjøre når den ønsker å få behandlet den endelig søknaden om universitetsakkreditering (fase 3). Fase 3 vil være den endelige akkrediteringsprosessen, der de vurderinger som er gjort i fase 1 og 2, samt nye forhold høyskolen måtte frembringe, legges til grunn. NOKUT ser for seg at fase 1 kan starte opp primo 2016 dersom høyskolen ønsker dette. Avhengig av utfallet av vurderingene gjort i fase 1, avtales det nærmere tidshorisont for fase 2 og 3.» Med utgangspunkt i dette siste brevet fra NOKUT vil rektor og delprosjektet fortsette dialogen med NOKUT for å legge et detaljert løp der delleveranser i universitetssøknaden vil bli drøftet med NOKUT ut fra kriterier i kommende forskrifter. Styret for HSN vil bli holdt løpende orientert om arbeidet.

73 Vedlegg 3 Statusrapport delprosjekt 7 Innplassering av ledere Delprosjekt 8 er et eksternt ledet delprosjekt for innplassering av ledere og ivaretakelse av ledere som må over i andre funksjoner. Under følger en staturrapport for arbeidet så langt og en oversikt over hva som skal skje framover. Høgskolen i Sørøst Norge ble etablert 1. januar Rektor for den nye institusjonen tiltrådte samme dato, men utover det er ingen av de nye lederfunksjonene i HSN besatt. Enkelte ledere/medarbeidere relatert til nivå 1 i de tidligere virksomhetene HiT og HBV er av fellesstyret foreløpig innplassert i en midlertidig ressursenhet under ny rektor fra og med Det er besluttet at det skal brukes ekstern bistand for å sikre faglig uavhengig og spisskompetent bistand når lederstillingene skal besettes. Etter anbudsprosess høsten 2015 ble konsulentfirmaet Agenda Kaupang valgt som leverandør av eksterne tjenester til innplassering av ledere. Deres bistand er tredelt: 1. Bistå i utarbeidelsen av forslag til stillingsbeskrivelser og kompetansekrav/ profil for nevnte lederstillinger med bakgrunn i vedtatt organisasjonsplan. 2. Bistå i utarbeidelsen av forslag til innplassering av ledere i nevnte lederstillinger ut fra en vurdering av rettskrav/fortrinnsrett, aktuelle kandidaters kompetanse, samt totalvurdering mht. sammensetning av lederteam. 3. Bistå i arbeidet med å ivareta nåværende ledere som ikke omfattes av innplasseringen nevnt over og delta i arbeidet med å forhandle fram (innenfor gjeldende retningslinjer) individuelle løsninger for den enkelte. Det kan også bli aktuelt å få bistand i arbeidet med innplassering av ledere på nivå 3 i enkeltsituasjoner der det oppstår spesielle utfordringer. Agenda Kaupang har erfaring fra liknende prosesser i UH sektoren og vil bistå rektor i innplasseringsprosessen. Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik bistår Agenda Kaupang med arbeidsrettslig ekspertise. I tillegg til Agenda Kaupang deltar to personalmedarbeidere, samt prosjektleder for Universitets og fusjonsprosjektet i delprosjekt 7. Innplasseringsprosessen Mandatet til delprosjekt 7 er å bemanne rektors ledergruppe i HSN. Dette inkluderer følgende stillingskategorier: pro og viserektorer, dekaner og administrative direktørstillinger. Det er besluttet at intern rekruttering som hovedregel skal benyttes ved tilsetting av ledere og at tilsetting/innplassering i lederstillinger skal foretas etter kvalifikasjonsprinsippet. Rektor er innstillende myndighet og styret vil være tilsettingsorgan for de aktuelle stillingene.

74 18. januar arrangeres det møte for alle ledere på nivå 1 og 2. Hensikten med møtet er å informere om prosessen og jussen i arbeidet med innplassering av ledere på nivå 1 og 2 i HSN. Både konsulent fra Agenda Kaupang og advokat vil være tilstede på møtet. De vil gi en presentasjon om arbeidet og svare på generelle spørsmål. På det første styremøtet i HSN 28.1 vil rektor legge fram forslag til faglig og administrativ organisering samt omstillingshåndbok og stillingsbeskrivelser for lederstillingene på de to øverste nivåene. Kartleggingssamtaler og eventuelle rettskravvurderinger for ledere som kan ha rettskrav eller fortrinn til på stillinger på disse nivåene vil bli gjennomført i løpet av februar. Med forbehold om at det foreligger rettskrav, vil stillingene lyses ut internt medio mars og være besatt innen utgangen av april I tråd med styrevedtak og sentrale dokumenter skal ingen miste jobben som følge av fusjonen. Alle skal beholde lønn og arbeidssted, men det kan bli endringer i stillingens ansvarsområde og arbeidsoppgaver. Tiltredelsesdato for dem som går inn i de nye HSN lederstillingene er Disse lederne vil imidlertid involveres allerede fra mai 2016 i arbeidet med å etablere nivå 3 i HSN og å meisle ut en strategi for den nye enheten. De ulike stadiene og framdriftsplanen i prosjektet Figuren under illustrerer de ulike stadiene i arbeidet. Rekkefølgen på de ulike stadiene følger naturlig av hverandre.

75 Vedlegg 4 Videre arbeid med samfunnskontakt og eksterne referansegrupper Som del av Universitets og fusjonsprosjektet ble det etablert et delprosjekt for å ivareta regional forankring, som skal være et bærende prinsipp ved etablering av den fusjonerte høyskolen. Dette er gjort ved at det er gjennomført møter med regionale aktører i alle de tre fylkene. Dette notatet beskriver hvordan ekstern samhandling kan ivaretas i ny virksomhet. Temaet hører naturlig hjemme i kommende strategiarbeid for HSN. Notatet er også en sluttrapport fra prosjektet. Innledning Det vises til tildelingsbrev for 2015 hvor det fremgår at regjeringen gjennom regjeringsplattformen «uttrykker høye forventninger til universitets og høyskolesektorens rolle for å løse de store globale og samfunnsmessige utfordringene, og for å bidra til næringslivets konkurransekraft. Også arbeidsog næringslivet gir jevnlig uttrykk for høye forventninger til institusjonenes bidrag til nasjonal og regional kompetanseutvikling, vekst og verdiskapning. Studentene etterspør studietilbud av høy kvalitet og god relevans. Institusjonenes viktige samfunnsrolle krever et utstrakt og gjensidig forpliktende samspill med andre aktører» Ambisjonene følges opp i ny målstruktur for sektoren. Av sektormål 2 fremkommer det bla. at «Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. For å få til dette trenger vi forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskapning i offentlig og privat sektor.» Dette er ambisjoner som også kommer klart til uttrykk i strukturmeldingen (Mld. St 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet) og i kongelig resolusjon som ligger til grunn for opprettelsen av HSN. Ivaretakelse av disse ambisjonene er relatert til utvikling av faglig profil, studieportefølje og FoUIstrategi. Slike prosesser kan ikke foregå isolert inne i høgskoleorganisasjonen, men må utvikles i samspill med relevante eksterne samarbeidspartnere. Disse perspektivene er videreført gjennom etableringen av delprosjekt 8 «Eksterne referansegrupper» i fusjonsprosjektet. Av mandatet til dette delprosjektet fremgår det at regional forankring er et bærende prinsipp/hensyn ved etablering av ny virksomhet, og at de mest sentrale regionale samarbeidspartnerne til de to høgskolene skal inviteres med i prosessen med utforming av ny struktur og profil. I Buskerud og Vestfold ble vertskommunene invitert til eget fusjonsseminar, i tillegg ble de allerede eksisterende organene «Verdiskapning Vestfold», og «partnerstyret for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud» brukt som referanseorgan for de mest sentrale problemstillingene i prosessen. I Telemark ble det etablert et ad hoc organ med tilsvarende representasjon der det også ble invitert inn en rekke sentrale næringslivsaktører og alle kommunene.

76 Innspill og erfaringer Generelt sett viser erfaringene fra de tre referansegruppene og vertskommuneseminaret at det er sterk støtte til fusjonen mellom de to tidligere høgskolene og til universitetsambisjonen spesielt. Det understrekes samtidig fra flere hold viktigheten av å ivareta det gamle høgskolemandatet i ny virksomhet gjennom videreføring av en profesjons og arbeidslivsorientert profil. Virksomhetens viktigste samarbeidsaktører er dessuten opptatt av videreutvikling av studietilbud i tråd med de behovene som er i regionens arbeidsliv og at FoUI aktivitetene må understøtte regional utvikling, verdiskapning og næringsutvikling. Disse forventningene er i tråd med politiske føringer og de overordnede ambisjonene virksomheten selv har satt seg. Det å oppfylle ambisjonene vil imidlertid forutsette videre tett kontakt med regionalt privat og offentlig arbeidsliv. De to tidligere virksomhetene har allerede etablert en bred kontaktflate mot omgivelsene. Fakultetene har etablert ulike ordninger for eksternt samarbeid gjennom bla. advicory boards, bransjefagråd, EVU kontor, FoU eksperter osv. Samtidig gir eksterne samarbeidspartnere tilbakemelding om at det er behov for tettere og mer jevnlig kontakt, og at institusjonen må bli mer transparent mht. synliggjøring av kontaktflatene og samarbeidsmulighetene. Enkelte samarbeidspartnere har også gitt tilbakemelding om at de opplever manglende samordning internt i HBV/HiT ved at f.eks. to fakultet, uten å vite det, opererer som konkurrenter i utlyste prosjekter. Det er også en del eksempler på at eksterne henvendelser ikke besvares eller at konkret oppfølging av pågående prosjekter ikke ivaretas på en tilstrekkelig profesjonell måte på fakultet/instituttnivå. Disse utfordringene krever en systematisering og utvikling av samfunnskontaktarbeidet i HSN. HSN har fått en vesentlig økning i virksomhetens geografiske nedslagsfelt og må ivareta institusjonelt samarbeid med tre fylkeskommuner, omkring 53 kommuner og et stort antall organisasjoner som LO, NHO, KS, NFR, NAV, Innovasjon Norge, næringsklynger og private industri og næringslivsaktører. Videre utvikling på området må hvile på allerede etablert samarbeid på institusjons og fakultetsnivå. Samtidig er det en erkjennelse i både HBV og HiT at det har vært en utfordring å knytte det strategiske samarbeidet på institusjonsnivå til konkret faglig samarbeid på operativt nivå. Det er således behov for å styrke det strategiske samfunnskontaktelementet i virksomheten. Strukturelt sett er dette ivaretatt både ved at dette er et ansvarsområde for påtroppende prorektor, men også ved etableringen av rektors stab. De driftsmessige elementene i disse problemstillingene må ivaretas internt av ny institusjonsledelse. Det må samtidig etableres en struktur for ekstern samhandling på institusjonelt/strategisk nivå. Dette er tenkt ivaretatt gjennom etablering av RSA. Om Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) I tildelingsbrevet til universitetene og høyskolene for 2011 (datert ) skriver departementet: «Som en oppfølging av St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja skal alle institusjoner alene eller sammen med andre institusjoner opprette Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Dette skal gjøres innen 1. juni Det er lagt til institusjonene å vurdere formen på rådet/rådene, men det legges til grunn at arbeidslivets parter og studentene er representert. I tillegg vil det være naturlig å invitere aktører fra andre sektorer, frivillige organisasjoner eller folkevalgte. Hvis en gjennomgang av eksisterende fora viser at det er hensiktsmessig å videreføre/ utvikle ett av disse som RSA, må dette omtales særskilt i Rapport og planer ( ).

77 Rådene skal utarbeide en strategi for samarbeid med arbeidslivet. Strategien må være forankret i institusjonens ledelse og ha klare mål og kriterier for måloppnåelse. Strategien legges ved Rapport og planer ( ).» I Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2015 står det følgende om status for RSA ene: «Institusjonane har etablert Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Gjennom kontakt med arbeids og næringsliv blir utdanningane tilpassa behova i samfunnet, samtidig som ny kunnskap og nye idear kjem inn i arbeidslivet gjennom forskingssamarbeid. I dei siste åra har Kunnskapsdepartementet lagt meir vekt på tiltak som kan styrkje relevansen i utdanningane og forskinga og skape betre kunnskapsdeling mellom utdannings og forskingssektoren og samfunnet.» Høgskolen i Telemark opprettet et RSA i 2011 (styresak 52/11) med formål om «å bidra til et godt og systematisk samarbeid mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og arbeids og samfunnslivet for å sikre kvalitet og relevans i utdanningstilbudene.» (se vedlagt mandat og strategi). I fusjonsutredningen med Universitetet i Agder, valgte HiT og UiA å opprette et felles RSA, som gjennomførte 2 møter, før dette igjen ble nedlagt som følge av vedtaket om at ikke institusjonene ikke skulle fusjoneres. Per dags dato har verken HiT eller HBV et RSA, og nedenfor følger en anbefaling om etablering av et RSA for HSN i Etablering av et Råd for samarbeid med arbeidslivet ved Høgskolen i Sørøst Norge Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved Høgskolen i Sørøst Norge (HSN) er et rådgivende organ for institusjonens styre. Rådet skal utarbeide forslag til strategi for å utvikle hovedpunktene i rådets mandat. RSA skal bidra til et godt og systematisk samarbeid mellom HSN og samfunns og arbeidslivet i Buskerud, Vestfold og Telemark, for å; sikre kvalitet og relevans i utdanningstilbudene ved HSN utvikle FoU virksomheten ved HSN til anvendelse for det regionale samfunns og arbeidsliv bistå HSN i utviklingen av studentrekruttering, rekruttering av høyt kvalifisert akademisk og administrativ arbeidskraft og utviklingen av finansieringsgrunnlaget for virksomheten RSA forslås oppnevnt for samme periode som styrene oppnevnes. Rådet bør møtes jevnlig og minimum 2 ganger hvert år. Sammensetning av RSA Departementet legger få føringer på rådets mandat, arbeidsform og sammensetting. Det kreves imidlertid at arbeidslivets parter og studentene er representert i rådet, og departementet finner det naturlig at andre sektorer, frivillige organisasjoner eller folkevalgte inviteres til deltakelse i rådet. Næringer og sektorer som reflekterer de viktigste utdannings og fagområdene ved HSN bør være representert i rådet. Det vil også fruktbart å knytte folkevalgte til rådet. Det foreslås at rådet med unntak av leder bare består av eksterne medlemmer og at relevante representanter fra HSN møter som bisittere på møtene. Dialog med regionen Rådet skal utarbeide en strategi for samarbeidet med arbeidslivet. Det er m.a.o. forutsatt at rådet selv starter opp dette strategiarbeidet når rådet trer i funksjon. Det anbefales at HSN har en dialog

78 med de regionale partnerskapene i de tre fylkene for å drøfte både deltagelse i rådet, mandat og arbeidsform. Problemstillinger til avklaring: Hvem skal lede RSA? Rektor/prorektor evt. ekstern leder? Hvor legges sekretariatsfunksjonen (rektors stab?) Hvordan blir forholdet mellom virksomhetens allerede eksisterende deltakelse i regionale organ som Verdiskapning Vestfold, partnerskap for verdiskaping og næringsutvikling, tilsvarende organ i Telemark og nytt RSA? Oversikt over møter i eksterne referansegrupper høsten 2015: 11. november Verdiskapning Vestfold 12. november Vertskommuneseminar 13. november Informasjons og dialogmøte om fusjonsprosessen i Telemark 26. november Partnerstyret for næringsutvikling og verdiskapning i Buskerud Deltakere i VSV møte 11. november Per Eivind Johansen (Fylkesutvalget, Høyre, leder) Hans Hilding Hønsvall (Fylkesutvalget, Kristelig Folkeparti, nestleder) Arve Høiberg (Fylkesutvalget/ Arbeiderpartiet) Petter Berg (KS Vestfold/ Tønsberg kommune) Thorvald Hillestad (KS Vestfold/ Re kommune) Berit Solbakken (KS Vestfold/ Hof kommune) Erling Lae (Fylkesmannen i Vestfold) Terje Tønnessen (NAV Vestfold) Petter Aasen (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) Tore Ø. Strømsodd (Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold) Kristin Saga (NHO Vestfold) Øivind Hagen (NHO Vestfold) Kim Louis Belaska (LO Vestfold) Viggo Hagen (LO Vestfold/ Fellesforbundet) Trine Steen (Forskningsrådet Buskerud og Vestfold, observatør) Deltakere i vertskommuneseminaret 12.november Ordfører og rådmann fra Kongsberg, Ringerike, Drammen og Horten. Vertskommunerepresentantene i Telemark er invitert til møtet 13. november. Pga flyktningkrisen meldte Kongsberg og Ringerike avbud. Deltakere i Telemarks møte 13. november NHO Telemark v/nikolai Boye LO Telemark v/irene B. Haukedal Telemark fylkeskommune v/fylkesordfører og fylkesrådmann

79 Fylkesmannen i Telemark v/kari Nordheim Larsen Innovasjon Norge Telemark v/anniken Fægri Damm Larsen KS Telemark v/jørund A. Ruud NAV Telemark v/terje Tønnesen SIVA v/leder Alle kommunene i Telemark v/ordfører og rådmann Herøya Industripark v/thor O. Bolstad Norcem v/david Verdu Yara v/per Knudsen Ineos v/leder Bilfinger v/erik A. Ulve ØPD Group v/leder Telemark Technologies v/torgeir Straand Telemark Teknologipark v/tor Olav Sperre Sykehuset i Telemark v/bess Frøyshov Statens Vegvesen i Telemark Forskningsrådets regionale representant v/dag Oppen Berntsen ABB Telemark v/henrik Landsverk Deltakere i partnerstyret i Buskerud 26.november Buskerud fylkeskommune v/kjersti Hulbakk utviklingssjef NHO v/cecilie Endresen Innovasjon Norge v/tore Øystein Strømsodd LO v/ Jan Petter Gundersen Fylkesmannen i Buskerud v/ Runar Schau Forskningsrådet v/ Trine Steen Høgskolen i Buskerud og Vestfold v/ Petter Aasen Næringsforeningene i Buskerud v/ Hans Petter Tonum KS v/ Hege Mork SIVA v/ole Andreas Schärer NAV v/ Elisabeth Holen Mette Kammen / Per Eirik Lund DP8

80 Dokumentdato: Anne Gwendoline Saksbehandler: Fængsrud Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Studieåret ved Høgskolen i Sørøst-Norge Saken i korte trekk I universitets- og høgskoleloven (uhl) står det at styret skal fastsette undervisningsterminene, samtidig som omfanget av et ordinært studieår angis, jf. 3-8 Undervisning. (1) Studieåret er normalt 10 måneder. Styret fastsetter undervisningsterminene. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Av den grunn legges denne saken frem for styret til beslutning. Forslag til vedtak 1. Styret gir rektor fullmakt til hvert studieår å fastsette studiesemester i tråd med følgende retningslinjer Høstsemesteret starter normalt mandag i uke 33. Høstsemesteret omfatter normalt 90 studentarbeidsdager, inklusive eksamensdager. Vårsemesteret starter normalt mandag i uke 2. Vårsemesteret omfatter normalt 110 studentarbeidsdager, inklusive eksamensdager. 2. Studieåret inndeles i to undervisningssemester: Høstsemesteret 2016: 15. august desember 2016 Vårsemesteret 2017: 3. januar 16. juni Fakultetene detaljerer terminplanene i henhold til saksfremlegget. 4. Styret gir rektor fullmakt til hvert studieår å fastsette akademisk kalender. Saksopplysninger I tråd med uhl foreslås at Høgskolen i Sørøst-Norge skal ha et studieår på 10 måneder. I samsvar med lovens tekst. Generelt for et studieår ved HSN gjelder: Høstsemesteret starter normalt mandag i uke 33. Høstsemesteret omfatter normalt 90 studentarbeidsdager, inklusive eksamensdager. Vårsemesteret starter normalt mandag i uke 2. Vårsemesteret omfatter normalt 110 studentarbeidsdager, inklusive eksamensdager. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 2

81 Studieåret for Høgskolen i Sørøst-Norge for studieår for foreslås fra 15. august 2016 til 16. juni 2017 med følgende semester: Høstsemesteret 2016: 15. august desember 2016 Vårsemesteret 2017: 3. januar 16. juni 2017 Studieåret starter vårsemesteret tirsdag 3. januar uke 1 i stedet for mandag 9. januar uke 2. Dette er nødvendig for at studentene skal ha et tilstrekkelig antall dager i studieåret. Institusjonen skal tilby et pedagogisk tilrettelagt læringsprogram for hele det definerte studieåret. Det tilbys ikke tilrettelagt undervisning i påskeuken. I tillegg kan det for enkeltdager som er innklemt mellom to offisielle fridager gis fri for tilrettelagt læring. Slike dager kan ikke regnes inn blant de 110 arbeidsdagene. Med utgangspunkt i disse føringene utarbeider rektor innen utgangen av januar måned hvert år en oversikt over studiesemestrene, som kunngjøres for studenter og tilsatte. En akademisk kalender for institusjonen kunngjøres samtidig. Den akademiske kalender holdes ajourføre gjennom hele studieåret. Vurdering De generelle føringer for institusjonens studieår er i tråd med uhl og vil sikre at studentene får tilbud om et fullt studieår. Studieåret avviker mht. startdato for vårsemesteret 2017, som ikke er mandag uke 2, men midt i uke 1. Denne justeringen sikrer studentene et studieår i tråd med forslag til vedtak ovenfor. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 2

82 Dokumentdato: Anne Gwendoline Saksbehandler: Fængsrud Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Etablering av LMU ved HSN Saken i korte trekk Universitets- og høgskolelovens 4-3 (1-6) fastslår at det skal være et læringsmiljøutvalg ved institusjonen. Nedenfor redegjøres for punktene i loven og forslag til medlemmer i HSNs læringsmiljøutvalg. Forslag til vedtak 1. Ansatterepresentanter med personlig vara, fra HSN oppnevnes for fire år av gangen fra Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen. 3. Styret gir rektor fullmakt til å oppnevne studentrepresentanter etter forslag fra studentparlamentet. 4. LMU legger i løpet av 2016 frem et forslag til struktur og organisering, med utgangspunkt i mandatet for at utvalget på best mulig måte kan ivareta læringsmiljøet ved alle campus. 5. Læringsmiljøet ved HSN får følgende medlemmer Viserektor for utdanning, vara: viserektor forskning To faglig tilsatte fra hvert sitt fakultet, vara: to tilsatte fra andre fakulteter En representant med ansvar for studenter med funksjonsnedsettelser og kunnskap om universell utforming, vara: representant i tilsvarende stilling Infrastrukturansvarlig/driftssjef for HSN- vara: representant med tilsvarende kompetanse Fem studentrepresentanter med vara 6. Læringsmiljøutvalget ved HSN får følgende mandat: LMU skal arbeide for et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø for studentene ved HSN. LMU skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet og være delaktig i utviklingen omkring spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd, der ivaretakelse av studenter med funksjonsnedsettelser inngår. Styret kan i tillegg gi utvalget andre oppgaver. LMU utarbeider handlingsplan for sitt arbeid. Utvalget rapporterer direkte til styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 3

83 Saksopplysninger LMU er et lovpålagt utvalg. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø og skal i samarbeid med studentskipnadene legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Styret har ansvar for at læringsmiljøet, både det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt ut forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Loven stiller videre krav til at høgskolens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå i institusjonens interne system for kvalitetssikring. Læringsmiljøutvalget rapporterer til styret og skal hvert år avgi rapport om høgskolens arbeid med læringsmiljøet. Utvalget skal videre delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø og følge nøye med utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan også tillegge utvalget andre oppgaver. I 4-3 (1) heter det at Styret skal i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. 4-3 (2) viser til at «styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø er fullt ut forsvarlig, ( ). Videre under bokstavene a i, er det skissert hva utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet innebærer. 4-3 (3) vises det til at ( ) «Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter 4-3 (4) læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring. 4-3 (5) «Institusjonen skal så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. 4-3 (6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Medlemmer i læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget skal med bakgrunn i loven påse at punktene i 4-3 ivaretas, og sammensetningen av læringsmiljøutvalget bør så langt som mulig avstemmes i forhold til disse punktene. Nedenfor gis en kortfattet gjennomgang av foreslåtte roller i læringsmiljøutvalget med utgangpunkt i 4-2 (1-6): 4-3 (1) vektlegger samarbeid med samskipnaden. Det foreslås observatørstatus for samskipnaden. 4-3 (2) vektlegger det fysiske og psykiske arbeidsmiljø. Her foreslås det at en rådgiver med relevant kompetanse inngår i utvalget. Rådgiveren kan også ivareta 4-3 (5) «studenter med særskilte behov». 4-3 (3) viser til at studentene og institusjonen skal ha like mange representanter. Her foreslås det at studentleder er fast medlem pluss studentrådslederne ved hvert av de fire fakultetene. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 3

84 4-3 (4) vektlegger at læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring.» Viserektor utdanning kan ivareta dette punktet, og ved at viserektor utdanning er fast representant forankres utvalget i høyskolens ledelse. 4-3 (5) tar opp studenter med særskilte behov. Institusjonene ivaretar i dag denne funksjonen, og en representant med relevant kompetanse foreslås inn i utvalget og bør ses i sammenheng med pkt. 4-3 (2) ovenfor. 4-3 (6) viser til at Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Punkt 2 a- f, omhandler det fysiske arbeidsmiljøet som skal vært fullt ut forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Dette sammenfaller med saksområdene til institusjonenes Arbeidsmiljøutvalg, AMU. En mulig løsning på dette område kan være at studentene som er oppnevnt til læringsmiljøutvalget inngår i AMU og deres vernerunder. Rapportene fra vernerundene legges frem for læringsmiljøutvalget. Oppnevningsperioden for læringsmiljøutvalget følger de regler som gjelder for valg til styret, dvs. fire år for institusjonsrepresentantene og ett år for studentrepresentantene. Det bør være et mål at alle fire fakulteter er representert og at geografi ivaretas. I loven heter det at utvalget hvert år velger leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Rektor innkaller til første møte. Forslag til medlemmer - oppsummert: Viserektor for utdanning, vara: viserektor forskning To faglig tilsatte fra hvert sitt fakultet, vara: to tilsatte fra andre fakulteter En representant med ansvar for studenter med funksjonsnedsettelser og kunnskap om universell utforming, vara: representant i tilsvarende stilling Infrastrukturansvarlig/driftssjef for HSN- vara: representant med tilsvarende kompetanse Fem studentrepresentanter med vara Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljø og saker som knyttes opp mot bygningsmassen, foreslås det at byggeier innkalles etter behov. Forslag til mandat LMU skal arbeide for et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø for studentene ved HSN. LMU skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet og være delaktig i utviklingen omkring spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd, der ivaretakelse av studenter med funksjonsnedsettelser inngår. Styret kan i tillegg gi utvalget andre oppgaver. LMU utarbeider handlingsplan for sitt arbeid. Utvalget rapporterer direkte til styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Som det tidligere er vist til i saksfremlegget er LMU et lovpålagt utvalg som høyskolen er forpliktet til å ha på plass i forbindelse med fusjon. Derfor legges saken frem for styret nå. Hvordan det nye LMU skal ivareta sine oppgaver for hele den nye høyskolen med åtte campus og fire fakulteter, må vurderes. Det foreslås derfor at det nyoppnevnte LMU legger frem et forslag til struktur og organisering, med utgangspunkt i mandatet for at utvalget på best mulig måte kan ivareta læringsmiljøet ved alle campus. Rektor innkaller til første møte i HSNs læringsmiljøutvalg og fungerer som leder inntil viserektor utdanning er tilsatt. Vurdering Forslaget til LMU-utvalg er i tråd med Universitets- og høgskolelovens 4-3 Læringsmiljø pkt Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 3

85 Dokumentdato: Saksbehandler: Terje Thomassen Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Vurdering av behovet for en internrevisjonsfunksjon nedsetting av arbeidsgruppe Forslag til vedtak 1. Styret skal innen 1 mai 2016 rapportere til KD sitt vedtak om HSN skal etablere en internrevisjon eller ikke. Styret gir rektor fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra forvaltningsområdene forskning, utvikling og innovasjon, utdanning, økonomi, personal, eiendom og infrastruktur, ledelse og styring for å vurdere behovet for en internrevisjonsfunksjon 2. Arbeidsgruppens mandat er å gjennomføre en vurdering som det fremkommer i saken om behovet for å etablere en internrevisjonsfunksjon ved HSN. Vurderingen skal gjøre styret i stand til å fatte vedtak om etablering av en internrevisjonsfunksjon skal gjennomføres. Vurderingen forelegges styret som vedtakssak i styremøte i mars Saken i korte trekk Finansdepartementet pålegger alle statlige virksomheter med inntekter eller utgifter over 300 millioner å vurdere om de bør bruke internrevisjon. Kunnskapsdepartementet har gitt universiteter og høgskoler frist til 1 mai 2016 å foreta en slik vurdering. Det er institusjonens styre, på bakgrunn av en vurderingsfase, som skal fatte vedtak om institusjonen skal etablere en internrevisjonsfunksjon. Denne saken foreslår sammensetning og mandat for en arbeidsgruppe som skal legge frem en vurdering til styremøtet i mars om HSN bør etablere en internrevisjon. Saken gir også kort informasjon om internrevisjon, mulige modeller og organisering. For mer om internrevisjon vises det også til lenkene til slutt i saksfremlegget. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 8

86 Saksopplysning Bakgrunn Finansdepartementet varslet i kap. 9 i Gul bok 2014 (Prop. 1 S for ) at de ville utrede bruk av internrevisjon i statsforvaltningen. Utredningen ble startet bl.a. på bakgrunn av at flere statlige virksomheter bruker internrevisjon. På dette grunnlaget har Finansdepartementet i Rundskriv om internrevisjon i statlige virksomheter, R-117, fastsatt retningslinjer for internrevisjon i statlige virksomheter. Statlige virksomheter med inntekter eller utgifter over 300 millioner skal vurdere om de bør bruke internrevisjon. Kravene gjelder fra 1. juni 2015, med en tilpasningsperiode fram til 1. mai Krav til intern styring og kontroll KDs styring og kontroll med HSN skjer normalt på overordnet nivå, dvs høgskolestyret og rektor, og inngår i den ordinære styringen og oppfølgingen av virksomheten (etatsstyringsmøte og jfr Hovedinstruksen fra KD). Iht UH loven kapittel 9 fremkommer det: «Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet» «Styret skal fastsette mål og resultatkrav og har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak» «Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten» Finansdepartementets rundskriv R-117 Internrevisjon i statlige etablerer forutsigbare rammer for internrevisjon i staten og tilrettelegger for bruk av internrevisjon, i hovedsak basert på den enkelte virksomhets vurdering av eget behov. Reglementet sier at «Dersom statlige virksomheter bruker internrevisjon, inngår denne som en del av virksomhetens system for styring og kontroll, jf. krav til virksomhetenes interne styring i bestemmelser om økonomistyring i staten («bestemmelsene») kap. 2». Kravene til intern styring og kontroll er veldokumentert. Hvordan høgskolen tilpasser organisasjon, systemer og rutiner for å tilfredsstille disse kravene er i stor grad opp til høgskolen selv ved dens ledelse/styre. Bruk av internrevisjon er ved siden av etablerte systemer og rutiner innenfor internkontrollen ett mulig tiltak. Internrevisjon Internrevisjon er definert slik: «Internrevisjonen er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Den bidrar til at organisasjonen oppnår sine målsettinger ved å evaluere og forbedre effektiviteten og å vurdere hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for styring og kontroll. Internrevisjon skal rapportere til øverste ledelse og være objektiv og uavhengig av resten av organisasjonen og områdene den reviderer». (Kilde: «Etiske regler og standarder for profesjonell utøvelse av internrevisjon» (januar 2011), IIA standardene) Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 8

87 Internrevisjonsfunksjonen har hele virksomheten som virkeområde og utarbeider en årlig risikobasert revisjonsplan for å fastsette sine prioriteringer. Den arbeider etter anerkjente standarder og benytter en systematisk metode for å gjennomgå og vurdere sentrale dokumenter, systemer og praksis. Internrevisjonen gir virksomhetsleder trygghet for at ting som er bestemt blir gjennomført som forutsatt. Et hovedområde i internrevisjonens arbeid er å vurdere om den etablerte internkontrollen er hensiktsmessig. Begrepet internkontroll dreier seg om langt mer enn bare kontrollaktiviteter. Internkontrollen omfatter blant annet forhold som fordeling av roller og ansvar, kompetanse, etiske retningslinjer, kultur, holdninger, informasjon og kommunikasjon. Internkontroll skal etableres og gjennomføres på alle nivåer, og i alle funksjoner i virksomheten. Virksomhetens ledelse har ansvaret for å påse at systemer og rutiner er tilpasset risiko og vesentlighet, at den fungerer tilfredsstillende, og at den kan dokumenteres (jf. bestemmelsene pkt. 2.4). Bruk av internrevisjon til å vurdere om systemer og rutiner er gode nok, er ett mulig tiltak virksomhetslederen kan benytte i en slik tilpasning. Derfor er det viktig å merke seg at en internrevisjon ikke er en erstatning for virksomhetens internkontroll. Internrevisjonen kan utføre revisjon på både operasjonelt og strategisk nivå i virksomheten. I tillegg til å revidere styring og kontroll med vekt på produktivitet og det operasjonelle, det vil si «å gjøre tingene riktig», har internrevisjonen med tiden også gått inn på det strategiske området og revisjon av effektivitet, det vil si «å gjøre de riktige tingene». Internrevisjonen er ikke en erstatning for Riksrevisjonens funksjon og arbeide, men vil i dialog med Riksrevisjonen planlegge revisjonsarbeidet slik at de ikke reviderer de samme områdene. Vurdering av behovet for en internrevisjonsfunksjon Kriterier i vurderingen På bakgrunn av rundskriv R-117 pålegger KD HSN å vurdere om vi bør bruke internrevisjon. Høgskolestyret skal gjøre en endelig vurdering og oversende denne til KD innen 1. mai d.å. Deretter skal vurderingen gjøres regelmessig og minst hvert fjerde år. Ved vesentlige endringer i risikobildet eller i virksomheten for øvrig, skal en ny vurdering gjøres. Vurderingen skal dokumenteres. I vurderingen skal følgende vurderingskriterier inngå: Virksomhetens kompleksitet og størrelse Virksomhetens risiko og vesentlighet Kvaliteten og modenheten på virksomhetens styring og kontroll Virksomheten skal vurdere nytten og fordelene ved å etablere en internrevisjon opp mot kostnadene ved tiltaket. Virksomhetens vurdering skal dokumenteres og sendes overordnet departement til orientering, med kopi til Riksrevisjonen og Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Kriterier som virksomheten skal vurdere, og som gir indikasjoner på behov og utfordringer knyttet til styring og kontroll er som følger: Størrelse En internrevisjon kan være et godt virkemiddel for store virksomheter. Med størrelse følger krav og utfordringer knyttet til styring og kontroll. Virksomhetens størrelse måles blant annet i budsjett, antall årsverk, balanse og omfanget av verdier som forvaltes. Kompleksitet Med størrelse følger også kompleksitet. Kompleksitet kan både være måten virksomheten er Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 8

88 organisert på og sammensetningen av de produkter og tjenester den leverer. Kompleksitet kan også være høye kvalitetskrav, regelverk og oppgaveproduksjonen, IKT-systemer, flere styringsnivåer, desentralisert beslutningsmyndighet, stor geografisk spredning, stort spenn i oppgaver Risiko Både størrelse og kompleksitet virker inn på hvor krevende det er å ha god styring og kontroll, og på risikoen for at man ikke når sine mål. Andre forhold som kan påvirke risikoen, er hyppige endringer i virksomhetens omgivelser, stor grad av skjønnsmessige vurderinger i virksomhetens prosesser, store transaksjonsvolum (inn- og utbetalinger) med eventuell tilhørende høy risiko knyttet til IKT-systemer, misligheter og så videre. Vesentlighet Vesentlighet kan bety at virksomheten ivaretar samfunnskritiske oppgaver og beredskapsoppgaver med fare for liv og helse. Siden toleransen for feil er svært lav i slike virksomheter, stilles det strengere krav til styring og kontroll. Vesentlighet kan også bety at virksomheten har mange eller utsatte brukere, at ansvarsområdet har stor politisk oppmerksomhet, at virksomheten er omdømmesensitiv og så videre. Kvaliteten og modenheten på virksomhetens styring og kontroll Kvaliteten på virksomhetens styring og kontroll kan bedømmes etter i hvilken grad virksomhetens mål og resultatkrav oppnås, og om de oppnås på en målrettet og effektiv måte, ved pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler. Hvor moden virksomhetens styring og kontroll er, kan også gjenspeiles i hvorvidt virksomheten har et dokumentert system for styring og kontroll, og videre hvor godt den etterlever, følger opp og forbedrer dette systemet. Modenheten kan også vises i om virksomheten har en kultur som gjenspeiler fastsatte etiske verdier, om den får gode tilbakemeldinger i etatsstyringsdialogen og unngår negative medieoppslag og så videre. Gjennomføring av vurdering DFØ har utarbeidet en veiledning, bestående av en fremgangsmåte i fem steg, som munner ut i en totalvurdering og en konklusjon av hvorvidt internrevisjon skal etableres. For å ta stilling til om internrevisjon er riktig tiltak er det utviklet en sjekkliste (se vedlegg 1) bestående av to hovedspørsmål: 1. Hvor stor, kompleks, risikoutsatt og vesentlig er virksomheten? 2. Hvordan er modenheten og kvaliteten på virksomhetens styring og kontroll? En internrevisjon skal ha hele virksomheten som sitt virkeområde. Virksomheter skal vurdere nytten ved kontrolltiltak, for eksempel etablering av en internrevisjon, i forhold til kostnader. Om virksomheten bør etablere internrevisjon som svar på sine behov eller utfordringer, vil blant annet avhenge av om etableringen av internrevisjon vil ha høyere netto nytte enn andre tiltak som også kan tenkes å dekke virksomhetens behov og løse dens utfordringer, for eksempel kjøp av objektive og uavhengige bekreftelser på enkeltområder. Nytte- og kostnadsvirkninger av en internrevisjon vil også i stor grad avhenge av hvilken modell for internrevisjon man velger. Mulige nyttevirkninger: Økt forutsigbarhet, færre overraskelser og mindre behov for «brannslukking» Redusert risiko for at det oppstår vesentlige feil og mangler Økt tillit og legitimitet hos virksomhetens interessenter (ansatte, departement, brukere) Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 4 av 8

89 Mer systematikk og bedre prosesser for styring og kontroll Større grad av målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering, overholdelse av lover og regler (effektiv internkontroll) Bedre oversikt og systematikk knyttet til forbedringstiltak Tydeligere ansvarsdeling og oversikt over forhold som «faller mellom to stoler» Bedre måloppnåelse Mulige kostnadsvirkninger: Oppstartskostnader (ansettelser, anbudshåndtering, opplæring i virksomheten og liknende) Lønnskostnader Driftskostnader (kontor, PC/utstyr, revisjonssystem, og lignende) Kostnader til utvikling og vedlikehold av kompetanse (utdanning, kurs, sertifiseringer) Kostnader til evaluering av internrevisjonsfunksjonen Alternativkostnader ved at internrevisjonen legger beslag på tid hos revidert enhet og hos virksomhetsledelsen (intervjuer, møter mv.) Dersom de samlede nyttevirkningene overstiger de samlede kostnadsvirkningene, innebærer det at tiltaket er lønnsomt. Organisering og innretting av internrevisjon Dersom høgskolen beslutter å etablere en internrevisjon stiller R-117 krav til innretting av internrevisjonen, herunder dens organisering, kompetanse, revisjonsplaner, bruk av revisjonsstandarder og informasjon. Dersom virksomheten beslutter å etablere en internrevisjon, må den ta stilling til hvilken modell som vil være best egnet gitt virksomhetens egenart og behov. Det er nyttig å kjenne til at internrevisjon kan anskaffes og dekkes på ulike måter. Følgende mulige modeller for organisering av internrevisjon er skissert: Modell 1 egen organisatorisk enhet med fast ansatte revisorer: Her har virksomheten en egen organisatorisk enhet med ansvar for å levere internrevisjonstjenester. Modell 2 ansatt revisjonssjef med team fra egen virksomhet: Her setter internrevisjonen sammen revisjonsteam av ansatte i virksomheten. Teamene blir ledet av internrevisjonssjefen. Man har da ulike team for de ulike revisjonsoppdragene. Modell 3 ansatt revisjonssjef som kjøper eksterne tjenester: Her ansetter virksomheten en revisjonssjef som kjøper tjenester fra eksterne fagmiljøer. Tjenestene kan kjøpes hos en eller flere leverandører (flere rammeavtaler) Modell 4 felles internrevisjonsfunksjon på tvers av likartede virksomheter: Her deler flere virksomheter på en internrevisjonsfunksjon. Denne varianten er i bruk i forsvarssektoren Modell 5 full outsourcing: Her er alle internrevisjonstjenester, inklusive internrevisjonssjef, kjøpt fra eksterne fagmiljøer I tillegg til disse fem modellene kan det etableres kombinasjoner av dem. Kompetanse og revisjonsplaner Internrevisjonen må ledes av en kvalifisert internrevisjonssjef. Den samlede internrevisjonsfunksjonen må inneha nødvendig kompetanse og ressurser for å kunne oppfylle sitt formål og ivareta sin rolle. Det skal periodisk gjennomføres evalueringer av funksjonen og dens tjenester. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 5 av 8

90 Virksomheten skal sørge for at funksjonen og dens tjenester periodisk blir evaluert. Virksomhetslederen skal gi internrevisjonssjefen faglig frihet, som understøtter den faglige uavhengigheten. Internrevisjonen skal ha hele virksomheten som sitt virkeområde. Internrevisjonssjefen har ansvaret for å utarbeide en årlig risikobasert revisjonsplan med prioriteringene til internrevisjonens arbeid i samsvar med virksomhetens mål. Revisjonsplanen skal godkjennes av høgskolestyret. Internrevisjonssjefen har også ansvaret for å utarbeide en årlig rapport om internrevisjonens virksomhet. Bruk av anerkjente standarder Bruk av anerkjente standarder for internrevisjon er viktig for å sikre kvalitet og forutsigbarhet, og for å styrke internrevisjonens legitimitet ovenfor omgivelsene. Det er avgjørende både for virksomhetsleder og ansatte, og for overordnet departement og Riksrevisjonen. Internrevisjon i statlige virksomheter skal basere seg på anerkjente standarder, som f.eks. IIAstandardene (fastsatt av The Institute of Internal Auditors). Også andre anerkjente standarder (som f.eks. INTOSAI, COSO, ISO og ISACA) kan brukes dersom de vurderes som mer hensiktsmessige. Begrunnelse for eventuelt valg av andre standarder skal fremgå av internrevisjonsinstruksen. Informasjon Hvilke planer og rapporter fra internrevisjonen som departementet ønsker tilgang til, avklares i styringsdialogen mellom departementet og virksomheten. Virksomhetslederen har ansvaret for at departementet får tilgang til de ønskede planene og rapportene. Virksomhetslederen har videre ansvaret for at årlig revisjonsplan, årlig rapport om internrevisjonens virksomhet og enkeltrapporter fra internrevisjonen gjøres tilgjengelig for Riksrevisjonen. Nedsetting av arbeidsgruppe og tidsplan Arbeidsgruppe For å vurdere om en internrevisjonsfunksjon, med hele virksomheten som virkeområde, er et hensiktsmessig tiltak for høgskolen, bør det nedsettes en tverrfaglig arbeidsgruppe av representanter med tilstrekkelig faglig innsikt og kompetanse til å utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser, med god kjennskap til offentlig forvaltning, høgskolens organisasjon og drift og sektoren for øvrig. Arbeidsgruppen må sørge for at ledere og fagforeningene blir informert om dens arbeide. Følgende forvaltningsområder foreslås representert i arbeidsgruppen: Forskning, utvikling og innovasjon Utdanning Økonomi Personal Eiendom og infrastruktur Ledelse og styring Arbeidsgruppen vurderer selv tiltak for å dekke behov for ytterligere kompetanse, evt innhenting av ekstern hjelp/kompetanse. Forslag til endringer i sammensetningen skal godkjennes av høgskolens ledelse før iverksetting. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 6 av 8

91 Sekretærfunksjon for arbeidsgruppen foreslås lagt til økonomiavdelingen. Mandat Arbeidsgruppen skal gjennomføre en vurdering av behovet for en internrevisjonsfunksjon i høgskolen. Vurderingen skal gjøre høgskolestyret i stand til å fatte vedtak om etablering av en internrevisjonsfunksjon skal gjennomføres. I vurderingen skal følgende vurderingskriterier inngå: Virksomhetens kompleksitet og størrelse (inklusiv samlede utgifter og inntekter) Virksomhetens risiko og vesentlighet Kvaliteten og modenheten på virksomhetens styring og kontroll Vurdere kostnad og nytte Vurderingen skal dokumenteres. Arbeidsgruppen kan også komme med anbefalinger om organisering og innretning dersom vurderingen tilsier etablering av en internrevisjonsfunksjon. Tidsplan Vurderingsarbeidet skal være ferdig styrebehandlet og oversendt til Kunnskapsdepartementet, DFØ og Riksrevisjonen innen 1 mai Siste styremøte før denne dato er 10 mars. Arbeidsgruppen må derfor planlegge en fremdrift som gjør at vurderinger og anbefalinger er ferdigstilt og klar for styrebehandling 10 mars. Videre behandling Styrets vedtak oversendes KD 1 mai som skal godkjenne HSNs vurdering før videresending til Finansdepartementet. Dersom styret konkluderer med at det skal etableres en internrevisjonsfunksjon, skal det utarbeides en plan for det videre arbeidet med å fastsette internrevisjonens endelige mandat, dens instruks, sammensetning/organisering osv. Saksdokumenter 1. Sjekkliste for vurdering av behovet for en internrevisjonsfunksjon. DFØ 2. Trenger vi en internrevisjon? Veileder fra DFØ 3. Bruk av internrevisjon i staten. Utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet, høsten Finansdepartementets rundskriv R-117. Utgitt av Finansdepartementet pdf 5. Statsbudsjettet for 2016 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Sørøst-Norge. Kunnskapsdepartementet Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. Fastsatt med endringer, senest Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 7 av 8

92 istyring_i_staten.pdf 7. Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høgskoler, Kunnskapsdepartementet Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 8 av 8

93 Dokumentdato: Saksbehandler: Lars Gunnar Sønsteby Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Endring eierskap i aksjer Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner salg av HSNs aksjer i Cardiaccs AS 2. Styret godkjenner å overta studentparlamentets aksjer i Kunnandi AS vederlagsfritt Saken i korte trekk Cardiaccs AS er et norsk oppstarts selskap som utvikler teknologi som kontrollerer hjerte pasienter under og etter behandlingen. Cardiaccs ble opprettet som selskap i 2009 etter 8 års forskning og utvikling. HSN er nest største eier i Cardiaccs med en aksjeandel på 11,48 %, som tilsvarer aksjer. Eierinstitusj oner Høgskolen i Buskerud og Vestfold Martin Gulbrandsen Per Steinar Halvorsen Halfdan Ihlen Aksjeandel Antall aksjer Aksjeverdi Kost pris Overkurs 11,48 % ,89 % ,52 % ,32 % Lars Hoff 1,99 % Ole Jakob Elle Finastorget DA Andreas Espinosa 6,84 % ,36 % ,65 % Erik Fosse 51,89 % Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 3

94 Espen Wattenberg Remme 4,05 % Cardiaccs AS gjennomførte i 2014 en emisjon og vil i 2016 gjennomføre ytterligere emisjon. Selskapets har behov for økt risikokapital. HSN har tidligere signalisert overfor selskapet at de ikke ønsker å delta i videre emisjoner i selskapet, og ser det som naturlig å trekke seg ut. Kunnandi AS er en studentbedrift styrt av studenter ved Høgskolen i sørøst Norge (HSN). Tanken bak etableringen av Kunnandi er å bidra til at studenter ved HSN får en mulighet til å komme nærmere næringslivet. Gjennom Kunnandi får studentene en mulighet til bruke sin teoretiske kompetanse i praksis, knytte nettverk og bidra til å fremme seg selv og HSN. Eierinstitusjoner Høgskolen i Buskerud og Vestfold Aksjeandel Antall aksjer Aksjeverdi Kost pris Overkurs 15,79 % DRIV inkubator AS 21,05 % Ringerike Næringsforum 15,79 % Studentparlamentet ved HIBU Hønefoss Drammen Næringslivsforening Kongsberg Næringforening og Handelskammer Studentparlamentet ved HBV fattet følgende vedtak : (Utklipp fra styreprotokoll Studentparlamentet 5 mars 2014) 15,79 % ,79 % ,79 % Som følge av studentparalementets vedtak om å overføre sin aksjepost vederlagsfritt, vil HSN bli største eier av studentbedriften Kunnandi. Kunnandi sin virksomhet støtter studentenes utviklingsmuligheter ved HSN og gir de et godt utgangspunkt inn i arbeidslivet, samtidig som HSNs kontakt med næringslivet styrkes i samhandlingen studenter-næringsliv-høyskole. Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 3

95 Disse to eierskapene i Cardiaccs og Kunnandi legges fram for styret nå grunnet forespørsel fra andre eiere av aksjer i selskapene. Administrasjonen vil på et senere tidspunkt legge fram en helhetlig sak om HSNs eierskap i aksjer etter fusjonstidspunktet med oversikt over eierandel, verdi og faglig interesse (eierskap i aksjer skal begrunnes i faglig interesse). Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 3

96 Dokumentdato: Saksbehandler: Mari Pran Saksnummer: 16/ Saksgang: Møtedato: Styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge SAKSFREMLEGG Statsbudsjettet for Tildelingsbrev for Høgskolen i Sørøst-Norge Saken i korte trekk På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016 har Kunnskapsdepartementet sendt tildelingsbrev til Sørøst-Norge (HSN). Tildelingsbrevet er det viktigste styringsdokumentet mellom et departement og en underliggende virksomhet. Tildelingsbrevet skisserer økonomiske rammer og beskriver prioriteringer, resultatmål og rapporteringskrav. Gjennom tildelingsbrevet er en grunnbevilgning på kroner stilt til rådighet for Høgskolen i Sørøst-Norge. Forslag til vedtak Styret tar Statsbudsjettet 2016 kap. 260 Tildelingsbrev for Høgskolen i Sørøst-Norge fra Kunnskapsdepartementet av til orientering. Saksopplysning Regjeringens prioriteringer for kvalitet i høyere utdanning og forskning Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning legger rammene for regjeringens styrking av forskning og høyre utdanning. Regjeringen peker på tematiske satsningsområder og har lagt opptrappingsplaner for øke investeringene i stipendiatstillinger og utstyr, og stimuleringsmidler for å hente mer fra det europeiske forskningssamarbeidet. Målet med strukturreformen Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet er å samle fagmiljøer, bruke ressurser mer målrettet og ta faglige gevinster av større og mer kompetente institusjoner. Departementet vil fortsette dialogen med institusjonene om behovet for å konsentrere ressursene og samle fagmiljøene. Skjerpede krav for å bli universitet eller vitenskapelig høgskole, og for å opprette master- eller doktorgradsstudier, er en viktig del av arbeidet med å heve kvaliteten. Eksisterende universitet og vitenskapelig høgskoler må oppfylle de nye kravene innen Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 1 av 3

97 I 2017 vil regjeringen legge fram en midlertidig melding om kvalitet i høyere utdanning. Formålet er å styrke kvaliteten i høyere utdanning på alle nivå og legge til rette for utvikling av flere fremragende utdanninger. Riksrevisjonen har påpekt at studiegjennomføringen fortsatt er svak etter innføringen av kvalitetsreformen i Regjeringen er opptatt av at det iverksettes tiltak for å redusere frafallet og styrke gjennomføringen, og vil følge opp dette tettere i styringsdialogen med institusjonene. Regjeringen ønsker en skole der elevene lærer mer. Strategien Lærerløftet inneholder tiltak for å styrke lærerutdanningen. Fra høsten 2017 innføres femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå. Det vil bli stilt strengere kvalitetskrav til institusjonene som skal tilby den nye utdanningen. Det satses på videreutdanning av lærere. Departementet ber institusjonene utvikle videreutdanningstilbud som er relevante for lærer i deres arbeidshverdag. Regjeringen har som mål at norske universiteter og høgskoler skal delta sterkere i EUs forskningsprogrammer, og at det utvikles flere forsknings- og utdanningsmiljøer hevder seg i toppsjiktet internasjonalt. Norge skal delta fullt ut i det europeiske forskningssamarbeidet Horisont 2020 og i EUs prosjekt for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+. For å lykkes må universiteter og høgskoler spisse innsatsen og konsentrere seg om å hevde seg på områder der forutsetningene er gode. Departementet mener mange forskningsmiljøer har et nivå på den vitenskapelige publiseringen som tilsier at de bør prioritere å heve kvaliteten i hver publikasjon framfor å produsere flere publikasjoner, selv om dette kan medføre færre publikasjonspoeng. Institusjonene oppfordres til å utvikle gode ambisjoner og policy for publisering. Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler blir endret. Endringene gjelder resultatbaserte indikatorer og innføres med budsjetteffekt fra Departementet vil starte en prosess med utvikling av flerårige utviklingsavtaler mellom departementet og den enkelte institusjon jfr. Prop 1S ( ). Innholdet i avtalen skal i hovedsak utarbeides etter initiativ fra institusjonen, men departementet kan ta initiativ til at enkelte forhold drøftes. Intensjonen er at avtalen skal inneholde mål på prioriterte utviklingsområder. Departement vil starte en prosess i 2016 med Universitetet i Oslo, Norges teknisk naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Sørøst- Norge. Det vil i første omgang ikke bli knyttet midler til avtalene. Mål for 2016 Stortinget har fastsatt følgende sektormål for universiteter og høgskoler: 1. Høy kvalitet i utdanning og forskning 2. Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling 3. God tilgang til utdanning 4. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 2 av 3

98 Sektormålene er langsiktige og gir en overordnet ramme for institusjonens egne strategier og planer. Videre har departementet fastsatt nasjonale styringsparametere på resultatområder som har særlig oppmerksomhet i styringen av sektoren. I tillegg skal institusjonene fastsette egne mål og styringsparametere som bygger opp under egen profil og utviklingsstrategi. Rapportering og resultatoppfølging Rapportering om resultater HSN skal innen 15. mars 2016 sende Årsrapport ( ) til Kunnskapsdepartementet, med kopi til Riksrevisjonen. Budsjettforslag 2018 Budsjettforslag 2018 med satsningsforslag utenfor rammen skal sendes Kunnskapsdepartementet innen 1. november Styringsdialogen i 2016 Styret og rektor ved HSN er invitert til etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet 23. mai Saker til etatsstyringsmøtet som er strategisk viktige for institusjonen skal meldes inn samtidig innen 15. mars Forslag til mål som skal inngå i utviklingsavtalen skal meldes inn innen 16. april Målene skal bygge opp under sektormålene og gjenspeile overordnede prioriteringer for utvikling av virksomheten de nærmeste 3 4 årene. Vedlegg: 1. Statsbudsjettet 2016 kap. 260 Tildelingsbrev for Høgskolen i Sørøst-Norge av Orientering om statsbudsjettet 2016 for universiteter og høgskoler Vår referanse, 16/ Vår dato: Side 3 av 3

99 Høgskolen i Sørøst-Norge Postboks KONGSBERG Deres ref Vår ref Dato 15/ Statsbudsjettet for 2016 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Sørøst-Norge På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til institusjonen. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger vil bli formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av året. Departementet gjør oppmerksom på at tildelingsbrevet skal publiseres på institusjonens nettsider så snart det er mottatt, jf. økonomiregelverket, bestemmelsene Tildelingsbrevet for 2016 består av følgende deler: 1. Regjeringens prioriteringer Mål og budsjett for Andre forutsetninger og krav Rapportering og resultatoppfølging Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* * Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Mai-Lin Hofsøy

100 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge 1. REGJERINGENS PRIORITERINGER 1.1 Kvalitet i høyere utdanning og forskning En bred kunnskapsbase er viktig for å utvikle enkeltmenneskene og det norske samfunnet både sosialt, kulturelt og økonomisk. Det er en forutsetning for en nødvendig omstilling av norsk økonomi og for å sikre kvaliteten i offentlig tjenesteyting. Universiteter og høyskoler spiller en nøkkelrolle i å få frem kunnskapen og kandidatene som skal til for å møte store utfordringer fremover. Det kan være utfordringer knyttet til konkurransekraft i global økonomi, demografisk utvikling og migrasjon som setter velferdsstaten under press, eller omstilling til grønnere verdiskaping i en tid med økende ledighet. Derfor har regjeringen satt i gang flere prosesser for å heve kvaliteten på høyere utdanning og forskning. Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning legger rammene for hvordan regjeringen skal styrke forskning og høyere utdanning for å møte utfordringene og gripe mulighetene i kunnskapssamfunnet. Regjeringen har pekt ut noen tematiske områder som skal tillegges ekstra vekt og har lansert opptrappingsplaner for å investere mer i stipendiater, utstyr og stimuleringsmidler for å hente mer fra det europeiske forskningssamarbeidet. Regjeringen har lagt frem strukturreformen i Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Målet er å samle fagmiljøer, bruke ressursene på en mer målrettet måte og ta ut de faglige gevinstene som større og mer kompetente institusjoner kan gi for forskning, for utdanning og for samfunnet. Flere institusjoner fusjonerer fra Departementet vil fortsette dialogen med institusjonene om behovet for å konsentrere ressursene og samle fagmiljøer. Regjeringen har foreslått å skjerpe kravene til høyskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. I tillegg skjerpes kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier. De nye kriteriene er en viktig del av arbeidet med å heve kvaliteten i oppfølgingen av strukturreformen. Dagens universiteter og vitenskapelige høyskoler må også oppfylle de nye kravene innen utløpet av Neste skritt blir å beskrive hvordan strukturendringer og skjerpede krav kan bidra til bedre undervisning og læring for studentene. I 2017 vil regjeringen legge fram en melding om kvalitet i høyere utdanning. Formålet er blant annet å styrke kvaliteten i høyere utdanning på alle nivå og legge til rette for at det blir utviklet flere fremragende utdanninger. Riksrevisjonen har i Dokument 3:8 ( ) pekt på at studiegjennomføringen fortsatt er svak etter innføringen av kvalitetsreformen i Regjeringen er opptatt av at universiteter og høyskoler må arbeide systematisk med å redusere frafallet og styrke gjennomføringen, og vil følge dette opp tettere i styringsdialogen. Regjeringen har som mål at norske universiteter og høyskoler skal delta mer i EUs forskningsprogrammer, og at det utvikles flere forsknings- og utdanningsmiljøer som hevder seg i toppsjiktet internasjonalt. Norge skal delta fullt ut i det europeiske forskningssamarbeidet Horisont 2020 og i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus +. For å kunne lykkes på de mest prestisjetunge arenaene må universitetene og høyskolene spisse innsatsen og konsentrere seg om å hevde seg på områder der forutsetningene er gode. Side 2

101 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge Regjeringen ønsker en skole der elevene lærer mer. Den faglig sterke læreren er den viktigste faktoren for å få det til. Strategien Lærerløftet inneholder flere tiltak for å styrke lærerutdanningen. Fra høsten 2017 innføres femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå. Departementet og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) vil stille strengere kvalitetskrav til institusjonene som skal tilby den nye utdanningen. Departementet vil i løpet av våren 2016 foreslå ny forskrift til rammeplan, og NOKUT vil fastsette kriterier for akkreditering av den nye utdanningen. Regjeringen har satt i gang en storstilt satsing på videreutdanning for lærere. Over lærere fikk tilbud om videreutdanning i høst, og denne satsingen skal fortsette i årene fremover. Det er viktig at universiteter og høyskoler utvikler videreutdanningstilbud som er relevante for lærerne i deres arbeidshverdag. Regjeringen ønsker å ansvarliggjøre universitetene og høyskolene og gi dem myndighet til å føre en personalpolitikk som tiltrekker de flinkeste folkene. Departementet arbeider med å modernisere regelverk om karriere og stillingsstruktur for å gi institusjonene bedre muligheter til å rekruttere og beholde attraktive ansatte. Ny forskrift om innstegsstillinger og revidert forskrift om ansettelse og opprykk i faglige stillinger er trådt i kraft. Samtidig er det fortsatt for høy andel midlertidige ansettelser i sektoren, og departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge bruken av midlertidige stillinger. Mange forskningsmiljøer og forskere har nå et volum på den vitenskapelige publiseringen som tilsier at de bør prioritere å bedre kvaliteten i hver publikasjon framfor å produsere flere publikasjoner, selv om dette kan medføre færre publikasjonspoeng. Departementet oppfordrer institusjonene til å utvikle gode ambisjoner og policy for publisering. Ekspertgruppen som vurderte finansieringssystemet, foreslo utviklingsavtaler mellom departementet og det enkelte universitet eller den enkelte høyskole. Departementet er positiv til en slik ordning og ønsker i første omgang å prøve den ut i 2016 med noen utvalgte institusjoner. Målet med utviklingsavtalene er å medvirke til at institusjonene får en tydeligere profil og at det blir en bedre arbeidsdeling institusjonene imellom. 1.2 Prioriteringer i statsbudsjettet for 2016 Nedenfor følger de viktigste nye satsingene for universitets- og høyskolesektoren over programkategori i statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Strukturreformen blir prioritert med totalt 175 mill. kroner i mill. kroner går til sammenslåingsarbeidet ved institusjonene. 15 mill. kroner skal benyttes til å etablere en felles nasjonal skytjeneste og til tiltak for bedre administrative tjenester for sektoren. 10 mill. kroner tildeles en ordning der forskningsinstituttene kan søke om midler til fusjoner og tettere samarbeid. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler blir endret. Endringene gjelder resultatbaserte indikatorer og innføres med budsjetteffekt fra Stortinget har bevilget om lag 124 mill. kroner til 338 nye rekrutteringsstillinger som oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Stillingene blir tildelt miljøer innenfor i Side 3

102 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge hovedsak realfag og teknologi, inkludert maritime fag, og helse- og omsorgsfag ved universiteter og høyskoler. I tillegg blir rekrutteringsstillingene tildelt instituttsektoren og ordningene for nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. For å styrke lærerutdanningen i tråd med Lærerløftet har Stortinget bevilget om lag 62 mill. kroner til 50 nye rekrutteringsstillinger og andre tiltak i forbindelse med innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning. Stortinget har bevilget midler til totalt 932 nye studieplasser i Av disse har Stortinget bevilget 22,8 mill. kroner til 100 nye studieplasser i informatikk og 382 nye strategiske studieplasser. Institusjonene har ansvar for å møte nasjonale og regionale behov, og det er nå behov blant annet innenfor helse- og omsorgsfag, IKT-utdanninger og entreprenørskap. Institusjonene har innenfor de strategiske studieplassene handlingsrom og ansvar for å prioritere i tråd med sine strategier og satsingsforslag og i lys av mulige praksisplasser, kapasitet, utstyr mv. Stortinget har bevilget 38,3 mill. kroner til 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning fra våren 2016 og 5,5 mill. kroner til 25 nye studieplasser i psykologi og 30 nye studieplasser i medisin. Stortinget har videre bevilget 3,4 mill. kroner til 40 nye studieplasser i landskapsarkitekturutdanning ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, samt midler til 5 studieplasser i scenografi ved Høgskolen i Østfold. Det gis tilsagn om tilskudd til nye studentboliger i mill. kroner skal i 2016 benyttes til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen bygningsmasse. 30 mill. kroner av midlene er en engangsbevilgning i Maritim utdanning styrkes med 15 mill. kroner til utstyr og 20 mill. kroner til MARKOM2020. Sentrene for fremragende utdanning styrkes med 25 mill. kroner, FORNY2020 styrkes med 15 mill. kroner, og 13 mill. kroner går til tiltak for rask arbeidslivsintegrering. 2.1 Mål 2. MÅL OG BUDSJETT FOR 2016 Følgende sektormål gjelder fra 2015 for universiteter og høyskoler som får tildeling fra Kunnskapsdepartementet, jf. Prop. 1 S ( ): - høy kvalitet i utdanning og forskning - forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling - god tilgang til utdanning - effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Sektormålene er langsiktige og gir en overordnet ramme for institusjonenes egne strategier og planer. Statlige universiteter og høyskoler skal fastsette egne mål og styringsparametere for virksomheten. Disse skal bygge opp under målene for sektoren og vise hvilken profil og utviklingsstrategi den enkelte institusjonen har. Departementet har fastsatt nasjonale styringsparametere på resultatområder som har særlig oppmerksomhet i styringen av sektoren. Styringsparameterne er, etter dialog med sektoren, Side 4

103 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge revidert i Et prinsipp som ligger til grunn for endringene, er at alt datagrunnlag skal være tilgjengelig i nasjonale databaser eller gjennom nasjonale undersøkelser. Styringsparameterne, med unntak av kandidattall, er satt opp som forholdstall slik at resultatene kan sammenlignes over tid og mellom institusjoner det er relevant å sammenligne. Enkelte av styringsparameterne er likevel mest egnet for sammenligning av resultater over tid for institusjonen, ikke mellom institusjoner, siden institusjonene har forskjellig profil. For kandidattall har departementet fastsatt måltall for enkelte utdanninger per institusjon. Departementet forventer at institusjonene vurderer sine resultater og ambisjoner på de nasjonale styringsparameterne. Departementet vil starte en prosess med utvikling av flerårige utviklingsavtaler mellom departementet og den enkelte institusjonen, jf. Prop. 1 S ( ). Innholdet i avtalen skal i hovedsak utarbeides etter initiativ fra institusjonen, men departementet kan også ta initiativ til at enkelte forhold drøftes. Intensjonen er at avtalen skal inneholde mål departementet og institusjonen er enige om på prioriterte utviklingsområder. Departementet ønsker at utviklingsavtalene skal bidra til tydeligere profil på institusjonene og bedre arbeidsdeling i sektoren. Det vil i første omgang ikke bli knyttet midler til avtalene. Departementet har besluttet å starte prosessen i 2016 med Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold, med sikte på at utviklingsavtalene for disse institusjonene kan inngå i tildelingsbrevene for Det tas sikte på å ha en tilsvarende prosess med resten av institusjonene i 2017/2018 etter en vurdering av prosessen i Departementet tar sikte på at avtalene skal ha en varighet på 3-4 år og at vurderingen av resultatene vil skje gjennom måleparametre eller på annen måte, som institusjonen og departementet er blitt enige om som del av avtalen. Sektormål og nasjonale styringsparametere som gjelder for institusjonen i 2016: Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning For å møte utfordringene samfunnet står overfor, må norsk høyere utdanning og forskning ha høy kvalitet. Studentene må få god undervisning uavhengig av studiested. Arbeidsgivere må være trygge på at kandidatene er godt kvalifiserte, og samfunnet må kunne stole på at forskningen blir utført i solide fagmiljø med høy kompetanse. Evalueringer viser at utdanning og forskning i Norge er god, men at det er flere svake og fragmenterte utdannings- og forskingsmiljø og få fremragende miljø. Regjeringen vil at alle utdannings- og forskingsmiljø i Norge skal holde høy kvalitet og at flere skal hevde seg internasjonalt. Dette inkluderer også faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Styringsparametere: Gjennomføring av bachelor- og masterstudier: Andel bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) Andel masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) Andel studenter som gjennomfører studiene på normert tid, er for lav. Forsinkelser innebærer betydelige kostnader for den enkelte student og binder ressurser ved institusjonene. Lav gjennomføring av studiene kan også være en indikator på dårlig kvalitet. Styringsparameter: Gjennomføring av ph.d.-utdanningen: Andel ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år (DBH) Måltallene som ble vedtatt i Innst. S. nr. 354 ( ), jf. Meld. St. 30 ( ) Klima for forsking, er ikke nådd. Styringsparametere: Studentenes studieinnsats og tilfredshet Side 5

104 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter (Studiebarometeret) Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (Studiebarometeret) Krav til studentene og engasjementet deres er blant faktorene som påvirker læringen til studentene. Skal studentene utnytte sitt fulle læringspotensial, krever det at de investerer tilstrekkelig tid og energi i studiene. Studiebarometeret er en nasjonal studentundersøkelse om studiekvalitet og gir uttrykk for hvordan studentene vurderer kvaliteten i studieprogrammene. Studentene oppgir også faglig tidsbruk. Styringsparameter: Vitenskapelig publisering: Antall publikasjonspoeng per faglig årsverk (DBH) Vitenskapelig publisering er en anerkjent indikator for omfanget av forskningsvirksomheten. Selv om det har vært sterk vekst de siste ti årene, er det fortsatt rom for forbedring, særlig knyttet til å heve den gjennomsnittlige kvaliteten på publiseringen. Styringsparameter: EU-samarbeid: Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (Forskingsrådet/NIFU) Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalt antall studenter (DBH) Regjeringen har som mål at Norge skal øke forskningssamarbeidet med EU. Det vil bidra til å øke kvaliteten i norsk forskning, styrke innovasjonsevnen og verdiskapningen og gjøre oss bedre i stand til å møte store samfunnsutfordringer. EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+, er et viktig virkemiddel for mobilitet og internasjonal erfaring. Særlig er det få studenter som reiser ut på Erasmus+. Sektormål 2: Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Grunnlaget for framtidig verdiskaping og velferd i Norge er å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. Universiteter og høyskoler er sentrale i den økonomiske, kulturelle, sosiale og regionale utviklingen og avgjørende for å videreutvikle kunnskapssamfunnet. Norge har et kunnskapsintensivt arbeidsliv med behov for oppdatert kunnskap og kompetanse. Skal universiteter og høyskoler fylle denne rollen, må de ha et utstrakt samarbeid med samfunns- og næringsliv. Norge trenger forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor. Styringsparameter: Relevans i utdanning: Andel masterkandidater sysselsett i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (NIFU/Kandidatundersøkelsen) Sysselsetting i relevant arbeid er en indikator på om studiene er relevante for arbeidslivet. NIFU gjennomfører annet hvert år en spørreundersøkelse blant personer med mastergrad om lag et halvt år etter at de har fullført utdanningen. Styringsparametere: Innovasjon: Bidragsinntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk (DBH) Andre bidrags- og oppdragsinntekter per faglig årsverk (DBH) Det er behov for sterkere koplinger mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon. Det er potensial for mer samspill enn i dag som kan gi utslag i økte bidrags- og oppdragsinntekter. Størrelsen på inntekter fra Forskningsrådet er også en indikator på kvalitet i forskningen. Styringsparameter: MNT-fag: Side 6

105 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge Andel forskningsinnsats i MNT-fag (NIFU/FoU-statistikken) MNT-fagene har særlig betydning for framtidig verdiskaping og for å gjøre det mulig å opprettholde velferdsnivået i Norge. Det er et mål å styrke forskningsinnsatsen i disse fagene. Sektormål 3: God tilgang til utdanning Utdanningstilbudet skal legge til rette for god tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Tilgang innebærer ikke bare geografisk nærhet, men også at studietilbudet er tilpasset ulike typer studenter og gjør det mulig med livslang læring. Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til høyere utdanning, og at det skal være mulig for alle å ta høyere utdanning, uavhengig av kjønn, etnisk, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv. Styringsparameter: Dimensjonering: Kandidattall på helse- og lærerutdanningene, jf. måltall (DBH) Departementet innførte fra 2014 kandidatmåltall for helse- og lærerutdanningene. Dette er utdanninger der det er kritisk at institusjonene møter behovene i samfunnet. Kandidatmåltallene fremgår av Orientering om statsbudsjettet 2016 for universiteter og høyskoler, jf. nettadresse på slutten av brevet. Institusjonen kan sette et høyere måltall enn det departementet har fastsatt. For øvrige utdanninger fastsetter institusjonen selv eventuelle kandidatmåltall. Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem De betydelige ressursene universitetene og høyskolene forvalter, skal brukes effektivt og til beste for samfunnet. Institusjonene skal utvikle profiler i tråd med styrke og egenart. Dette bidrar til en differensiert sektor med høy kvalitet, som møter behovene på ulike områder i samfunnet, og som bidrar til at vi kan hevde oss internasjonalt. Det vil fremdeles være behov for samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren etter at strukturreformen er gjennomført. Institusjoner som har grunnlag for det, er forventet å dyrke fram utdannings- og forskingsmiljøer som kan hevde seg helt i verdenstoppen. Sektormål 4 er et tverrgående mål. Styringsparameterne under de tre første sektormålene vil dermed også si noe om måloppnåelsen på dette målet. Departementet har i tillegg satt disse styringsparameterne under sektormål 4: Styringsparameter: Effektivitet: Antall studiepoeng per faglig årsverk (DBH) Denne styringsparameteren sett sammen med de andre styringsparameterne under sektormål 1 og 2, gir indikasjoner på utviklingen i effektiviteten ved institusjonen. Styringsparameter: Likestilling: Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (DBH) Kvinneandelen i professorstillinger har økt med én pst. per år siden 2001 og er nå 26 pst. Det er nødvendig å holde oppmerksomheten på området for å nå raskere resultater. Kvinneandelen i dosentstillinger har økt betydelig de siste årene og er nå 40 pst. Styringsparameter: Midlertidighet: Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (DBH) Side 7

106 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge Det er fremdeles for høy andel midlertidig ansatte i sektoren, særlig i undervisnings- og forskerstillingene. 2.2 Budsjett for 2016 Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2016, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) Budsjettvedtak kap. 260 post 50 Stortinget har bevilget totalt 31,3 mrd. kroner over kap. 260 post 50 i 2016 til universiteter og statlige høyskoler. Følgende tildeling stilles med dette til disposisjon for Høgskolen i Sørøst-Norge: kroner. Tabellen nedenfor viser endringene i budsjettrammen fra 2015 til Tabell 1 Endring Beløp (i kr 1 000) Konsekvensjustering Pris- og lønnsjustering Nye rekrutteringsstillinger Nye studieplasser Andre endringer Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver Resultatbasert uttelling forskningsinsentiver For en forklaring av de enkelte endringene vises det til Orientering om statsbudsjettet 2016 for universiteter og høyskoler, jf. nettadresse på slutten av brevet. Kunnskapsdepartementet forventer økning i antallet studieplasser i sektoren som følge av tildeling av midler til nye studieplasser. Institusjonene skal bruke midlene til å opprette nye studieplasser, ikke finansiere studieplasser som allerede er opprettet. En studieplass er definert som 60 studiepoeng. Det vil si at Kunnskapsdepartementet forventer en aktivitetsøkning tilsvarende en heltidsekvivalent (60-studiepoengsenhet) per tildelt studieplass. Departementet vil følge opp at institusjonene dimensjonerer det totale studietilbudet i tråd med tildelte midler til nye studieplasser, og at nye studieplasser kommer i tillegg til allerede eksisterende studieplasser. Institusjonene kan bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger for å toppfinansiere Marie Sklodowska Curie-Actions (MSCA)-stipendiater. Departementet forventer at summen av rekrutteringsårsverk finansiert av Kunnskapsdepartementet og MSCA-stipendiatårsverk minst svarer til antallet tildelte rekrutteringsstillinger per institusjon, jf. oversikt i Orientering om statsbudsjettet 2016 for universiteter og høyskoler. Departementet vil i supplerende tildelingsbrev komme tilbake til tildeling av midler for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger, samt rekrutteringsstillinger knyttet til lærerutdanning. Side 8

107 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge Budsjettvedtak kap. 281 post 01 Stortinget har bevilget totalt 209,5 mill. kroner over kap. 281 post 01 i 2016 til felles tiltak for universiteter og høyskoler Budsjettvedtak kap. 281 post 45 Stortinget har bevilget totalt 24,9 mill. kroner over kap. 281 post 45 i 2016 til investeringer i utstyr og vedlikehold i universitets- og høyskolesektoren. Departementet vil i supplerende tildelingsbrev komme tilbake til tildeling av midler til utstyr i maritim profesjonsutdanning Fullmakter Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som fornyes for ett år av gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene. En fullstendig oversikt over delegerte fullmakter finnes på departementets hjemmesider sammen med tildelingsbrevene for Se nettadresse på slutten av brevet. 3. ANDRE FORUTSETNINGER OG KRAV 3.1 Samarbeid med andre aktører Departementet registrerer at universiteter og høyskolers samarbeid med andre aktører om organisering og gjennomføring av studier i Norge har ulik praksis, og at det i enkelte tilfeller fremstår uklart om gjeldende regelverk er fulgt. Departementet forventer at institusjonene gjennomgår eventuelle avtaler med andre aktører og forsikrer seg om at egenbetalingsregelverket følges, jf. universitets- og høyskoleloven 7-1 og forskrift om egenbetaling. Studentene skal ikke betale for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning ved en statlig institusjon. Gratisprinsippet gjelder også for studietilbud som etableres i samarbeid med andre aktører. Institusjonene har videre ansvaret for å sørge for tilfredsstillende kvalitetssikring av studietilbud som tilbys i samarbeid med andre aktører. Departementet viser til den pågående kartleggingen NOKUT har av universiteter og høyskolers samarbeid med eksterne aktører om høyere utdanningstilbud, som vil ferdigstilles i Departementet vurderer behov for oppfølgning av konkrete institusjoner basert på NOKUTs foreløpige vurderinger. 3.2 Oppfølging av god forvaltning i sektoren Riksrevisjonens generelle tilbakemelding er at kvaliteten på den administrative forvaltningen i sektoren viser en positiv utvikling. Det er imidlertid fortsatt utfordringer når det gjelder bidragsog oppdragsforvaltning, anskaffelser og lønnsforvaltning. Avvikene Riksrevisjonen har påpekt, gjelder manglende dokumentasjon av prosesser, rutiner og oppgave- og ansvarsfordeling, samt manglende etablering og gjennomføring av gode internkontrolløsninger, jf. Dokument 1 ( ). Departementet vil derfor ha økt oppmerksomhet på at institusjonene kan dokumentere den administrative organiseringen og internkontrollen, jf. Økonomiregelverket. Departementet Side 9

108 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge forutsetter at institusjonene i egen regi eller gjennom anskaffelser eller samarbeid med andre institusjoner, sørger for kapasitet og kompetanse til å gjennomføre den administrative forvaltningen med tilstrekkelig kvalitet. Departementet stiller krav om utvidet rapportering om internkontroll i Årsrapport ( ), se omtale i brev av 16. desember 2015 vedlagt, jf. nettadresse på slutten av brevet. 3.3 Bygg og infrastruktur Bygg og infrastruktur er viktige virkemidler for høyere kvalitet i utdanning og forskning, jf. Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Kunnskapsdepartementet ber institusjonene om å utarbeide overordnede planer for sine campus, jf. Kunnskapsdepartementets brev av 29. september Byggebehov som meldes inn til Kunnskapsdepartementet, skal relateres til institusjonens campusplan og oppfylle og kvittere ut krav som er satt i ovennevnte brev. I forbindelse med neste langtidsplan for forskning og høyere utdanning vil regjeringen vurdere en investeringsplan og en køordning for universitets- og høyskolebygg, jf. Prop. 1 S ( ), Innst. 137 S ( ) og Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Som grunnlag for denne kan departementet be om grunnlagsmateriale fra institusjonene. Departementet viser til at det er satt samfunns- og effektmål for større bygge- og rehabiliteringsprosjekt i sektoren. Det er en forutsetning at aktuelle institusjoner tar hensyn til disse målene i styringen av og planene for virksomheten. 3.4 Sikkerhet og beredskap Kunnskapsdepartementets styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren skal ligge til grunn for universiteter og høyskolers arbeid på dette feltet. Universiteter og høyskoler skal utføre virksomhetstilpassede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) minimum annet hvert år, ha oppdaterte krise- og beredskapsplaner og gjennomføre årlige kriseøvelser. Disse kravene til samfunnssikkerhet og beredskap omfatter også informasjonssikkerhetsarbeidet. Institusjonen skal påse at informasjonssikkerhetsarbeidet er i samsvar med eforvaltningsforskriften og KMDs Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen Departementet viser for øvrig til veilederen Veiledning i beredskapsplanlegging utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet, og UNINETTs veiledning til styringssystem for informasjonssikkerhet. Universiteter og høyskoler har ansvaret for å tilrettelegge for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ved sine underliggende virksomheter, herunder overfor organer og eventuelle institutter i utlandet. Universiteter og høyskoler bør vurdere tilrettelegging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap overfor aksjeselskaper hvor institusjonen har over 50 pst. eierskap. Universiteter og høyskoler skal i årsrapporten for 2016 rapportere på følgende: 1. Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2015 eller 2016? 2. Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2016? Side 10

109 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge 3. Redegjøre kort og overordnet (maks. én side) for virksomhetens oppfølging av de fem tiltaksområdene i Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen, herunder beskrive virksomhetens styringssystem for informasjonssikkerhet 4. Styringssystem for informasjonssikkerhet (ledelsessystem): Er det innført en rutine for melding og håndtering av avvik og sikkerhetsbrudd (jf. personopplysningsforskriften 2-6), og er de viktigste avvikene behandlet i ledelsens gjennomgang? Dersom spørsmål 1, 2 og 4 besvares med "nei", må institusjonen opplyse om hvorfor tiltaket ikke er gjennomført, og presentere en forpliktende plan for når og hvordan tiltaket skal gjennomføres. 3.5 Lærlinger For å sikre det framtidige behovet for faglært arbeidskraft og gi ungdom muligheter til å gjennomføre videregående opplæring, må den statlige forvaltningen gjøre en større innsats for å skape flere læreplasser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har lansert en strategi for å forplikte og oppfordre statlige virksomheter til å øke antall læreplasser. Alle statlige virksomheter skal ha minst én lærling tilknyttet seg. Vi viser til informasjonsside for nye lærebedrifter: Vi viser også til Statens personalhåndbok, kap Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten. I tildelingsbrevet for 2015 satte Kunnskapsdepartementet et krav om at universitetene og de statlige høyskolene skulle øke antallet lærlinger med 50 pst. fra 2014 til Pr. november 2015 var økningen på kun 15 pst. fra høsten Det er spesielt de store institusjonene som har liten økning siste år og som fortsatt har få lærlinger i forhold til totalt antall administrativt tilsatte. Departementet forventer at alle institusjoner i 2016 bidrar til at sektoren innfrir kravet om 50 pst. økning av antall lærlinger fra 2014 til Brukerorientering Som et ledd i arbeidet med en enklere hverdag for folk flest ønsker regjeringen å styrke kontakten mellom brukerne og forvaltningen. Vi viser til rundskriv H-14 / 2015 fra Kommunalog moderniseringsdepartementet om fellesføring i tildelingsbrevene for I 2016 skal alle statlige virksomheter kartlegge hvordan brukere opplever virksomheten. Institusjonen står fritt til selv å velge metode for kartleggingen. Virksomheter som allerede har etablert gode systemer for brukerundersøkelser og brukerdialog skal vurdere behovet for å forbedre eksisterende initiativer eller å iverksette nye. På bakgrunn av kartleggingen skal institusjonen vurdere og eventuelt ta initiativ til tiltak som kan forbedre tjenestene. I årsrapporten for 2016 skal institusjonen omtale resultatet av kartleggingen og eventuelt beskrive hvilke tiltak som planlegges eller allerede er iverksatt. Side 11

110 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge 4. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 4.1 Rapportering om resultater og planer Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport ( ) til postmottak@kd.dep.no, med kopi til Riksrevisjonen. Årsrapport ( ) skal sendes inn innen 15. mars Årsrapporten skal gi et dekkende bilde av virksomhetens resultater og gi departementet grunnlag for å vurdere måloppnåelse og ressursbruk. Årsrapporten skal også inneholde planer og budsjett. Nærmere krav til årsrapportene fremgår av henholdsvis dokumentet Rapporteringskrav for årsrapport ( ) og dokumentet Rapporteringskrav for årsrapport ( ) i DBH, se lenke nedenfor til nettsiden. Vi minner om at institusjoner som har mottatt SAKS-midler i 2015, må rapportere om bruk av midlene i Årsrapport ( ), jf. supplerende tildelingsbrev. Departementet gjør oppmerksom på at årsrapporten skal publiseres på virksomhetens nettside innen 1. mai, jf. økonomiregelverket, bestemmelsene kap Universiteter og høyskoler skal rapportere data til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Krav til datarapporteringen og fristene gjennom året finnes på DBHs nettsider: Vi viser til brev av 8. april 2015 fra departementet om iverksetting av ordning med ansettelser på innstegsvilkår. Institusjonene som har fått en kvote for ansettelser, må rapportere årlig til DBH. Krav til årsregnskapet for 2015 fremgår av brev til institusjonene datert 16. desember 2015 vedlagt, jf. nettadresse på slutten av brevet. Det skal avlegges delårsregnskap pr. 1. og 2. tertial 2016 med frist hhv. 1. juni og 1. oktober. Departementet vil i egne brev angi hvilke oppstillinger delårsregnskapene for 2016 skal omfatte. Departementet viser til Finansdepartementets rundskriv R-10/2015 når det gjelder rapportering av regnskapsopplysninger til statsregnskapet i En oversikt over hovedtrekkene i styringsdialogen mellom departementet og institusjonene finnes på departementets hjemmesider sammen med tildelingsbrevene, jf. nettadresse på slutten av brevet. 4.2 Budsjettforslag for 2018 Institusjonene skal utarbeide budsjettforslag, dvs. satsingsforslag utenfor rammen. Departementet bruker institusjonenes budsjettforslag i arbeidet med statsbudsjettet. Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2018 er 1. november Forslagene sendes til postmottak@kd.dep.no. Se vedlegget Mal for budsjettforslag for 2018, jf. nettadresse på slutten av brevet. Side 12

111 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge 4.3 Styringsdialogen i 2016 Departementet tar sikte på at det blir holdt etatsstyringsmøter med statlige universiteter og høyskoler annethvert år, med mindre det foreligger særlige grunner. Institusjonene får likevel skriftlig tilbakemelding fra departementet hvert år. Departementet innkaller institusjonene som ikke hadde etatsstyringsmøte i 2015, til etatsstyringsmøte i I tillegg innkalles de nye fusjonerte institusjonene og institusjonene som skal delta i prosessen med utviklingsavtaler. Etatsstyringsmøtene skal være en strategisk dialog mellom departementet og institusjonens styre om institusjonens utvikling. Sentrale punkter vil være profil og ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, samt institusjonens resultater og rammebetingelser. En del av denne dialogen vil ta utgangspunkt i målstrukturen og bruk av denne som styringsverktøy. For institusjoner som skal delta i prosessen med utviklingsavtaler, vil etatsstyringsmøtene også benyttes til en dialog om målene som skal inngå i avtalen. Departementet inviterer med dette styret og rektor/direktør til etatsstyringsmøte i Etatsstyringsmøtet har en tidsramme på to timer og er berammet til 23. mai 2016 kl Møtet vil finne sted i Kunnskapsdepartementets lokaler i Kirkegata 18. Vi ber om tilbakemelding på hvem som skal delta, senest to uker før møtedato. Departementet forventer at delegasjonen er bredt sammensatt. Departementet ber om at styret melder inn strategisk viktige saker for institusjonen til etatsstyringsmøtet samtidig med innsending av Årsrapport ( ) 15. mars Departementet vil sende institusjonen dagsorden i god tid før møtet. Institusjonen vil få en skriftlig tilbakemelding fra departementet på bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2016, resultatrapporteringen til DBH og dialogen i møtet. Departementet ber Høgskolen i Sørøst-Norge om å gi innspill innen 15. april 2016 til ca. tre mål som kan inngå i utviklingsavtalen. Målene skal bygge opp under sektormålene og gjenspeile overordnede prioriteringer for utvikling av institusjonen de neste 3-4 årene. Innspillet skal begrunnes ut fra fortrinn, utviklingspotensial og behov institusjonen har fremover, sett i lys av situasjonen for sektoren samlet sett og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Institusjonen må også foreslå hvordan en kan måle måloppnåelsen ved avtaleperiodens slutt. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Lars Vasbotten avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 13

112 Tildelingsbrev 2016 Høgskolen i Sørøst-Norge Vedlegg finnes på departementets nettside: - Orientering om statsbudsjettet 2016 for universiteter og høyskoler - Fullmakter - Hovedtrekk styringsdialogen - Mal for budsjettforslag for Brev av 16. desember 2015 om regnskap Kopi: Riksrevisjonen Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Telemark Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Side 14

113 Etter vedtak i Stortinget 16. desember 2015 Orientering om statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar Mål for universitet og høgskolar Finansiering Endring i budsjett for sektoren og løyvingar per institusjon Dokumentasjon av finansiering langsiktig og strategisk løyving og resultatbasert løyving

114 Etter vedtak i Stortinget 16. desember 2015 Orientering om statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar Mål for universitet og høgskolar Finansiering Endring i budsjett for sektoren og løyvingar per institusjon Dokumentasjon av finansiering langsiktig og strategisk løyving og resultatbasert løyving

115

116 Innhald 1 Innleiing Mål for universitet og høgskolar Målstrukturen for Sektormål og nasjonale styringsparametrar for Kandidatmåltal for Oppfølging frå departementet og hos institusjonane Finansiering Budsjett for universitet og høgskolar Budsjett for 2016 over kap. 260 på Kunnskapsdepartementets budsjett Budsjett for 2016 til universitets- og høgskolebygg over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett Budsjett per institusjon (kap. 260) Statlege universitet og høgskolar (kap. 260 post 50) Pritvate høgskolar (kap. 260 post 70) Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og samanslåingar Midlar til oppgradering av bygg ved sjølvforvaltande institusjonar Nye studieplassar Rekrutteringsstillingar Dokumentasjon av finansieringa for universitet og høgskolar Vidareføring og opptrapping av studieplassar, og nye studieplassar Studieplassendringar Resultatbasert utteljing Utdanningsinsentiv Forskingsinsentiv Endringar i finansieringssystemet for Endringar i resultatindikatorar i finansieringssystemet Rapportering av 2015-data som gir utteljing i statsbudsjettet for

117

118 1 Innleiing Orientering om statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar er eit vedlegg til endeleg tildelingsbrev for Det gir informasjon om endringar for budsjettramma frå 2015 til 2016, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Orienteringa skal saman med endeleg tildelingsbrev danne grunnlag for budsjettdisponeringane til styret i Orienteringa er delt inn i fire kapittel: Mål for universitet og høgskolar Kap. 2 viser måla og styringsparametrane for sektoren som institusjonane skal legge til grunn når dei planlegg verksemda for Kapitlet viser også kandidatmåltal for utvalde utdanningar. Finansiering Kap. 3 beskriv gjeldande finansieringssystem for universitet og høgskolar over kap Budsjett og endringar i løyving Kap. 4.1 og 4.2 viser vesentlege budsjettendringar for universitet og høgskolar. Kap. 4.3 viser endringar i løyvingane frå 2015 til 2016 for universitet og høgskolar. Dokumentasjon av finansiering basismidlar og resultatbaserte midlar Kap. 5.1 dokumenterer endringar i basismidlane, blant anna endringar i studieplassar. Kap. 5.2 gir oversikt over datagrunnlaget for å rekne ut den resultatbaserte utteljinga i 2016 for universitet og høgskolar. Kap. 5.3 gir oversikt over endringar i finansieringssystemet med verknad frå 2017, og informasjon om rapportering av 2015-data som gir utteljing i statsbudsjettet for

119 Mål 2 Mål for universitet og høgskolar 2.1 Målstrukturen for 2016 Kunnskapsdepartementet reviderte målstrukturen for universitet og høgskolar i 2015 for å tydeleggjere regjeringa sine mål og prioriteringar, jf. regjeringsplattforma, og for å forenkle målstrukturen. Departementet legg til grunn at sektormåla skal vere langsiktige og gi ei ramme som institusjonane kan utvikle eigne strategiar og planar innanfor. Sektormåla for 2016 er dei sama som for I tillegg til sektormåla fastset departementet nasjonale styringsparametrar til sektormåla på område der institusjonane skal vere særleg merksam på korleis resultata utviklar seg. Dei nasjonale styringsparametrane er ikkje heildekkande for resultat som bidrar til at sektoren når sektormåla, men viser kva resultatområde departementet vil vere særleg oppteken av i styringa av sektoren. Dei nasjonale styringsparametrane vil i utgangspunktet også vere fleirårige, men kan endrast på bakgrunn av risikovurderingar. Kunnskapsdepartementet har etter dialog med sektoren revidert dei nasjonale styringsparametrane som skal gjelde frå Eit prinsipp som ligg til grunn for endringane, er at datagrunnlaget for alle styringsparametrane skal vere tilgjengeleg i nasjonale databaser eller gjennom nasjonale undersøkingar. Alle styringsparametrane, med unntak av kandidattal, er sett opp som forholdstal slik at resultata kan samanliknast over tid og mellom institusjonar det er relevant å samanlikne. Enkelte av styringsparameterne er likevel mest eignat for samanlikning av resultat over tid for institusjonen, ikkje mellom institusjonar, sidan institusjonanene har forskjellig profil. For kandidattal har departementet fastsett måltal for enkelte utdanningar på kvar institusjon. Nokre av styringsparametrane inngår også som indikatorar i finansieringssystemet, sjå kap. 3. I tillegg gjeld det framleis at statlege universitet og høgskolar skal fastsette eigne mål og styringsparametrar for verksemda. Desse skal bygge opp under måla som er sett for heile sektoren, og vise kva profil og utviklingsstrategi den enkelte institusjonen har. Departementet viser til at det er sett samfunns- og effektmål for større bygge- og rehabiliteringsprosjekt i sektoren. Det er ein føresetnad at aktuelle institusjonar tek omsyn til desse måla i styringa av og planane for verksemda. 2.2 Sektormål og nasjonale styringsparametrar for 2016 Kunnskapsdepartementet har fastsett fire overordna sektormål for universitet og høgskolar i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Alle universitet og høgskolar som får løyving eller tilskot frå Kunnskapsdepartementet, skal bidra til å nå måla. Departementet set krav om at institusjonane rapporterer på dei nasjonale styringsparametrane i Årsrapporten ( ). Rapporteringskrava og dataspesifikasjonar vil vere tilgjengelege på nettsidene til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) i januar

120 Mål For 2016 gjeld desse sektormåla og tilhøyrande styringsparametrar 1 (datakjelde for den enkelte styringsparameteren står i parentes): Sektormål 1 : Høg kvalitet i utdanning og forsking For å møte utfordringane samfunnet står overfor, må norsk høgre utdanning og forsking ha høg kvalitet. Studentane må få god undervisning uansett kva studiestad dei har valt. Arbeidsgivarar må vere trygge på at kandidatane er godt kvalifiserte, og samfunnet må kunne stole på at forskinga blir utført i solide fagmiljø med høg kompetanse. Evalueringar viser at utdanning og forsking i Norge er god, men at vi har fleire svake og fragmenterte utdanningsog forskingsmiljø, og at vi har få framifrå miljø. Regjeringa vil at alle utdannings- og forskingsmiljø i Noreg skal ha høg kvalitet og at fleire skal hevde seg internasjonalt. Dette inkluderer også fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid. Styringsparametrar: Delen bachelorkandidatar i eit kull som gjennomfører på normert tid (DBH) Delen studentar som gjennomfører studia på normert tid, er for låg. Forseinkingar inneber betydelege kostnader for den enkelte studenten og bind ressursar ved institusjonane. Låg gjennomføring av studia kan også vere ein indikator på dårleg kvalitet. Rapporteringa for 2016 vil vise resultata for 2013-kullet for bachelorkandidatar og 2014-kullet for masterkandidatar. Delen masterkandidatar i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) Delen studentar som gjennomfører studia på normert tid, er for låg. Forseinkingar inneber betydelege kostnader for den enkelte studenten og bind ressursar ved institusjonane. Låg gjennomføring av studia kan også vere ein indikator på dårleg kvalitet. Rapporteringa for 2016 vil vise resultata for 2014-kullet for masterkandidatar. Delen ph.d.-kandidatar som gjennomfører innan seks år (DBH) Måltala som vart vedtekne i Meld. St. 30 ( ) Klima for forsking, jf. Innst. S. nr. 354 ( ), er ikkje nådd. Rapporteringa for 2016 vil vise resultata for 2010-kullet. Fagleg tidsbruk (timar) per veke blant heiltidsstudentar (Studiebarometeret) Krav til studentane og engasjementet deira er blant faktorane som påverkar læringa til studentane. Skal studentane utnytte sitt fulle læringspotensial, krev det at dei investerer tilstrekkeleg tid og energi i studia. Skår på korleis studentane oppfattar studiekvaliteten (Studiebarometeret) Studiebarometeret er ei nasjonal studentundersøking om studiekvalitet og gir uttrykk for korleis studentane vurderer kvaliteten i studieprogramma. 1 Talet på forretningsidear per fagleg årsverk, som ble oppgitt som styringsparameter i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar, er gått ut. 7

121 Mål Talet på publikasjonspoeng per fagleg årsverk (DBH) Vitskapleg publisering er ein anerkjent indikator for omfanget av forskingsverksemda. Sjølv om det har vore sterk vekst dei siste ti åra, er det framleis rom for betring, særleg knytt til å heve den gjennomsnittlege kvaliteten på publiseringa. Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (Forskingsrådet/NIFU) Regjeringa har som mål at Noreg skal auke forskingssamarbeidet med EU. Det vil bidra til å auke kvaliteten i norsk forsking, styrke innovasjonsevna og verdiskapinga og gjere oss betre i stand til å møte store samfunnsutfordringar. Delen utreisande utvekslingsstudentar på Erasmus+ av totaltalet på studentar (DBH) EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+, er eit viktig verkemiddel for mobilitet og internasjonal erfaring. Særleg er det få studentar som reiser ut på Erasmus+. Sektormål 2 : Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Grunnlaget for framtidig verdiskaping og velferd i Noreg er å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringa har som ambisjon at Noreg skal vere eit av dei mest innovative landa i Europa. Universitet og høgskolar er sentrale i den økonomiske, kulturelle, sosiale og regionale utviklinga og avgjerande for å vidareutvikle kunnskapssamfunnet. Noreg har eit kunnskapsintensivt arbeidsliv med behov for oppdatert kunnskap og kompetanse. Skal universitet og høgskolar fylle denne rolla, må dei ha eit utstrakt samarbeid med samfunns- og næringsliv. Noreg treng forsking, fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidatar som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentleg og privat sektor. Styringsparametrar: Delen masterkandidatar sysselsett i relevant arbeid eit halvt år etter fullført utdanning (NIFU/Kandidatundersøkinga) Sysselsetting i relevant arbeid er ein indikator på om studia er relevante for arbeidslivet. NIFU gjennomfører ei spørjeundersøking blant personar med mastergrad om lag eit halvt år etter at dei har fullført utdanninga. Undersøkinga blir gjennomført anna kvart år. Bidragsinntekter frå Forskingsrådet per fagleg årsverk (DBH) Storleiken på inntekter frå Forskingsrådet er også ein indikator på kvalitet i forskinga. Andre bidrags- og oppdragsinntekter per fagleg årsverk (DBH) Det er behov for sterkare koplingar mellom forsking, høgre utdanning og innovasjon. Det er potensial for meir samspel enn i dag som kan gi utslag i inntekter frå bidrags- og oppdragsverksemd. 8

122 Mål Delen forskingsinnsats i MNT-fag (NIFU/FoU-statistikken) MNT-faga har særleg betyding for framtidig verdiskaping og for å gjere det mogleg å oppretthalde velferdsnivået i Noreg. Det er eit mål å styrke forskingsinnsatsen i desse faga. NIFU gjennomfører denne undersøkinga anna kvart år. Sektormål 3 : God tilgang til utdanning Utdanningstilbodet skal legge til rette for god tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle delar av landet. Tilgang inneber ikkje berre geografisk nærleik, men også at studietilbodet er tilpassa ulike typar studentar og gjer det mogleg med livslang læring. Regjeringa vil at alle skal ha tilgang til høgre utdanning, og at det skal vere mogleg for alle å ta høgre utdanning, uansett kjønn, etnisk, sosial og økonomisk bakgrunn og bustad. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv. Styringsparameter: Kandidattal på helse- og lærarutdanningane, jf. måltal (DBH) Departementet innførte frå 2014 kandidatmåltal for helse- og lærarutdanningane. Dette er utdanningar der det er kritisk at institusjonane møter behova i samfunnet. Kandidatmåltala går fram av tabellen under kap Institusjonane kan sette høgare måltal på utdanningane enn det departementet har fastsatt. For andre utdanningar sett institusjonen sjølv eventuelle kandidatmåltal. Sektormål 4 : Effektiv, mangfaldig og solid høgre utdanningssektor og forskingssystem Ein effektiv, mangfaldig og solid høgre utdanningssektor og tilsvarande forskingssystem skal bidra til best mogleg måloppnåing på dei tre første sektormåla. Universitet og høgskolar forvaltar ein betydeleg del av midlane for fellesskapet. Ressursane skal brukast effektivt og til beste for samfunnet. Institusjonane skal utvikle profilar i tråd med styrke og eigenart, som bidrar til ein differensiert sektor med høg kvalitet, som møter behova på ulike område i samfunnet, og som bidrar til at vi kan hevde oss internasjonalt. Det vil framleis vere behov for samarbeid, arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon i universitets- og høgskolesektoren etter at strukturreforma er gjennomført. Institusjonane må halde fram med å sjå korleis dei saman kan løyse utfordringar i sektoren. Institusjonar som har grunnlag for det, er forventa å dyrke fram utdannings- og forskingsmiljø som kan hevde seg heilt i verdstoppen. Styringsparametrar: Styringsparametrane under dei tre første sektormåla vil også seie noko om måloppnåinga på dette målet, sidan sektormål 4 er eit tverrgåande mål som skal bidra til best mogleg måloppnåing på dei tre første sektormåla. Departementet har i tillegg sett desse styringsparametrane under sektormål 4: 9

123 Mål Talet på studiepoeng per fagleg årsverk (DBH) Denne styringsparameteren sett saman med dei andre styringsparametrane under sektormål 1 og 2, gir indikasjonar på utviklinga i effektiviteten ved den enkelte institusjonen. Delen kvinner i dosent- og professorstillingar (DBH) Kvinnedelen i professorstillingar har auka med ein pst. per år sidan 2001 og er no 26 pst. Det er nødvendig å halde oppe merksemda på området for å nå raskare resultat. Kvinnedelen i dosentstillingar har auka betydeleg dei siste åra og er no 40 pst. Delen mellombels tilsette i undervisnings- og forskarstillingar (DBH) Det er framleis for høg del mellombels tilsette i sektoren, særleg i undervisnings- og forskarstillingane. Styringsparameteren gjeld ikkje for private høgskolar. Delen av samlingane og objekta ved universitetsmusea som er tilstrekkeleg sikra og bevart (DBH) Tilfredsstillande sikring og bevaring av samlingane og objekta ved universitetsmusea er framleis ei utfordring. Datagrunnlaget for styringsparameteren er resultatindikatorane for sikring og bevaring. 2.3 Kandidatmåltal for 2016 Frå og med 2014 innførte departementet kandidatmåltal for helse- og lærarutdanningane. Dette er utdanningar der det er særleg viktig at sektoren når måla for å møte behovet i samfunnet. Kandidattal på desse utdanningane er definert som styringsparameter under sektormål 3, sjå kap. 2.2 ovenfor. Departementet forventar at institusjonane når måltala. Tabellen på neste side viser endelege kandidatmåltal for 2016 fordelte på utdanningar og institusjonar. 10

124 Mål Helsefagutdanningane Lærarutdanningane Institusjon ABIOK- utd. Audiografutd. Bioingeniørutd. Døvetolkutd. Ergoterapiutd Klinisk enæringsfysiologi Farmasiutd. BA Farmasiutd. MA Fysioterapiutd. Nord universitet Noregs miljø- og biovitskaplege universitet Jordmorutd. Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole for logistikk Noregs idrettshøgskole 30 Noregs musikkhøgskole 20 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 57 Medisinutd. Odontologiutd. Psykologi prof.utd. Radiografutd. Sjukepleiarutd. Tannteknikarutd. Tannpleiarutd. Vernepleiarutd. Barnehagelærarutd. GLU 1-7 GLU 5-10 Integrert, 5 år PPU og PPU-Y Faglærarutd. Yrkesfaglærarutd. 2 Institusjonen skal legge fram ein plan i Årsrapport for auke til 20 over ein periode på tre år, jf. tildelingsbrevet for

125 Mål Helsefagutdanningane Lærarutdanningane Institusjon ABIOK- utd. Audiografutd. Bioingeniørutd. Døvetolkutd. Ergoterapiutd Klinisk enæringsfysiologi Farmasiutd. BA Farmasiutd. MA Fysioterapiutd. Jordmorutd. Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Søraust-Noreg Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Kunsthøgskolen i Oslo 13 5 Kunst- og designhøgskolen i Bergen 20 Samisk høgskole Barratt Due Musikkinstitutt Høyskoleavdelingen og Unge talenter 20 Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning 215 Høyskolen Diakonova Lovisenberg diakonale høgskole Medisinutd. Odontologiutd. Psykologi prof.utd. Radiografutd. Sjukepleiarutd. Tannteknikarutd. Tannpleiarutd. Vernepleiarutd. Barnehagelærarutd. GLU 1-7 GLU 5-10 Integrert, 5 år PPU og PPU-Y Faglærarutd. Yrkesfaglærarutd. 3 Institusjonen skal legge fram ein plan i Årsrapport for auke til 20 over ein periode på tre år, jf. tildelingsbrev for Institusjonen skal legge fram ein plan i Årsrapport for auke til 20 over ein periode på tre år, jf. tildelingsbrev for Institusjonen skal legge fram ein plan i Årsrapport for auke til 20 over ein periode på tre år, jf. tildelingsbrev for

126 Mål Helsefagutdanningane Lærarutdanningane Institusjon ABIOK- utd. Audiografutd. Bioingeniørutd. Døvetolkutd. Ergoterapiutd Klinisk enæringsfysiologi Farmasiutd. BA NLA Høgskolen Rudolf Steinerhøyskolen VID vitenskapelig høgskole Farmasiutd. MA Fysioterapiutd. Jordmorutd. Medisinutd. Odontologiutd. Psykologi prof.utd. Radiografutd. Sjukepleiarutd. Tannteknikarutd. Tannpleiarutd. Vernepleiarutd. Barnehagelærarutd. GLU 1-7 GLU 5-10 Integrert, 5 år PPU og PPU-Y Faglærarutd. Yrkesfaglærarutd. Sum

127 Mål 2.4 Oppfølging frå departementet og hos institusjonane Styringsdialogen mellom departementet og institusjonane består av desse hovudaktivitetane: tildelings- og tilskotsbrev, årsrapport, etatsstyringsmøte/dialogmøte og skriftleg tilbakemelding. På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet sender departementet tildelings- og tilskotsbrev til institusjonane. Tildelings- og tilskotsbreva inneheld blant anna dei fire sektormåla og dei nasjonale styringsparametrane, tildelte beløp og krav til rapportering. Statlege universitet og høgskolar skal innanfor den nasjonale målstrukturen og forventningane og prioriteringane til regjeringa, fastsette eigne verksemdmål som er tilpassa eigenarten/profilen, og skal utvikle eigne strategiar og planar for å nå måla. Institusjonane skal legge mål- og resultatstyring, med integrert risikostyring, til grunn for planlegging og oppfølging av verksemda. Departementet har ikkje same styringsrolla overfor private høgskolar, men oppfordrar desse institusjonane til å arbeide på same måte. Universitet og høgskolar skal levere ein årleg årsrapport til departementet. Krava til Årsrapporten det enkelte år går fram av eige dokument på nettsidene til DNB, men er også kort omtalt her. I Årsrapporten skal statlege universitet og høgskolar presentere eigen profil og verksemdmål innanfor dei overordna sektormåla som er sett av departementet. Departementet forventar at også dei private høgskolane i rapporteringa til departementet viser kva profil og utviklingsstrategi dei har. Hovudkapitlet i Årsrapporten omfattar aktivitetar og resultat i budsjettåret. Det skal innehalde vurderingar av resultata og måloppnåinga. Departementet forventar at institusjonane bruker resultatinformasjon frå DBH og andre kjelder, som til dømes studiebarometeret, kandidatundersøkingar og evalueringar, i vurderinga. Årsrapporten skal også innehalde planar som viser ambisjonsnivå og overordna prioriteringar. Departementet forventar at kvar enkelt institusjon i Årsrapporten vurderer resultata han oppnår på dei nasjonale styringsparametrane. Resultata skal vurderast i lys av utviklinga over tid, ambisjonsnivå, institusjonsstrategien og andre data og kjelder. Departementet analyserer resultata i sektoren i den årlege tilstandsrapporten for universitetsog høgskolesektoren. Årsrapportane, tilstandsrapporten og resultatrapporteringa til DBH utgjer hovudgrunnlaget for vurderinga departementet gjer av den enkelte institusjonen. Vurderinga ligg til grunn for styringsdialogen med kvar av dei statlege institusjonane i etatsstyringsmøta og i den årlege, skriftege tilbakemeldinga til den enkelte institusjonen. Departementet har også eit felles dialogmøte med dei private institusjonane og gir tilbakemelding til enkelte institusjonar på 14

128 Mål bakgrunn av risikovurderingar. Departementet forventar at institusjonane set i verk tiltak for å følge opp tilbakemeldinga frå departementet. Departementet prøver i 2016 ut ei ordning med utviklingsavtalar for utvalde institusjonar. Målet med utviklingsavtalane er å bidra til tydelegare profil på institusjonane og betre arbeidsdeling i sektoren. For meir informasjon om prosessen, sjå tildelingsbreva til universitet og høgskolar for 2016 på nettsiden til Kunnskapsdepartementet. 15

129 Finansiering 3 Finansiering Omtalen av finansiering nedanfor er basert på gjeldande finansieringssystem i Kunnskapsdepartementet viser til vedtekne endringar i finansieringssystemet, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ), Del III Omtale av særlege tema, kap. 12. Sjå også punkt 5.3 for omtale av endringar i finansieringssystemet og endringar i rapportering av data. Rammefinansiering Den samla budsjettramma til universitet og høgskolar blir løyvd over kap. 260, post 50 for statlege universitet og høgskolar og post 70 for private høgskolar. Rammeløyvinga omfattar både basismidlar, som blant anna er prega av særskilte prioriteringar over tid for dei ulike institusjonane, og resultatbaserte midlar for utdannings- og forskingsresultat. Styret ved den enkelte institusjonen har ansvar for å forvalte den samla rammeløyvinga best mogleg og gjere nødvendige prioriteringar for å bidra til å nå måla som er fastsette for sektoren. Rammeløyvinga gir institusjonane eit strategisk handlingsrom ved at dei sjølv kan prioritere aktivitetar og område dei vil satse på for å bidra til å nå sektor- og verksemdsmål. Dei nasjonale insentiva frå departementet er retta mot institusjonane. Styret ved den enkelte institusjon må vurdere i kva grad det vil bruke dei nasjonale insentiva for utdanning og forsking i den interne fordelinga av midlar. Vidare må det enkelte styret vurdere om institusjonen skal ha eigne, supplerande insentiv for å støtte opp under eigne strategiar. Departementet bruker styringsdialogen til å følge opp kva mål og resultat institusjonen oppnår innanfor heile rammeløyvinga. I tillegg har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) og Noregs forskingsråd ei sentral oppgåve med å følge opp kvalitetsutviklinga i sektoren. Resultatbaserte midlar For dei regelstyrte, resultatbaserte midlane legg departementet vekt på at insentiva skal stimulere til betre resultat i sektoren, og at dei skal vere nøytrale mellom institusjonar og fagområde. Den resultatbaserte utteljinga i finansieringssystemet er resultat av kva den enkelte institusjonen har oppnådd på dei ulike indikatorane. Insentiva skal stimulere institusjonane til å betre resultata sine, og indikatorane reflekterer resultatstyring framfor innsatsstyring. Størrelsen på utteljinga på høvesvis utdannings- og forskingsinsentiva seier ikkje noko om kor stor del av rammeløyvinga departementet forventar at institusjonane skal bruke på høvesvis utdanning og forsking. Dei resultatbaserte midlane inngår saman med basismidlane i den samla rammeløyvinga styret skal prioritere innanfor og i tråd med mål og strategiar. 16

130 Finansiering Utdanningsinsentiva Utdanningsinsentiva har ei open budsjettramme for sektoren og den enkelte institusjonen, og løyvinga er basert på oppnådde resultat. Dette betyr at ein institusjon som betrar resultata sine får auka resultatbasert utteljing, uavhengig av resultata hos dei andre institusjonane. Utdanningsinsentiva har i 2016 ein indikator for avlagde studiepoeng og ein for utvekslingsstudentar: Talet på studiepoeng (SPE) God studentgjennomstrømming er eit teikn på at studieopplegget er av god kvalitet. Utteljinga blir berekna på grunnlag av endring i talet på avlagde 60- studiepoengseiningar (SPE). For at insentivstyrken skal være om lag like sterk uavhengig av fag, er utdanningane delte inn i seks kategoriar (A-F) med satsar som reflekterer ulik grad av undervisnings- og forskingsintensitet. Utteljinga utgjer 40 pst. av satsen for den aktuelle kategorien. Kap gir oversikt over kategoriane og satsar for Inn- og utreisande utvekslingsstudentar Det at norske studentar reiser ut og bringer kompetanse og inntrykk med seg heim, og at utanlandske studentar tilsvarande kjem til Noreg og påverkar studiemiljøa, er med på å auke kvaliteten på norsk høgre utdanning. Utteljinga blir berekna på grunnlag av endring i talet på inn- og utreisande utvekslingsstudentar med avtalar som varer i minst tre månader. Utteljinga utgjer ein fast sats per student. Kap gir oversikt over satsen per inn- og utreisande utvekslingsstudent for Kandidatmåltal for kunsthøgskolane Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen er i gjeldande finansieringssystem ikkje med i den resultatbaserte utteljinga på utdanningsinsentiva. Departementet set måltal på kandidatar frå kunsthøgskolane, jf. tabellen nedanfor. Tabellen blir endra ved ein auke/reduksjon i tildeling frå departementet til studieplassar. Ut over dette fastset institusjonane eigne ambisjonar. Institusjon Kunsthøgskolen i Oslo Kunst- og designhøgskolen i Bergen Sum Institusjonen skal legge fram ein plan i Årsrapporten for å auke kandidatmåltalet for PPU til 20 over ein periode på tre år og dermed auke totalt kandidatmåltal til 201, jf. tildelingsbrev for

131 Finansiering Forskingsinsentiva Forskingsinsentiva har ei lukka budsjettramme for sektoren og blir berekna som ei resultatbasert fordeling (RBO) mellom institusjonane. Dette betyr at utteljinga for den enkelte institusjonen vil avhenge av kva resultat han oppnår samanlikna med dei andre institusjonane. Forskingsinsentiva omfattar i 2016 følgjande indikatorar: Doktorgradskandidatar, kandidatar frå Program for kunstnarleg utviklingsarbeid og samarbeid om doktorgradsutdanning Institusjonane får utteljing i finansieringssystemet for kvar doktorgradskandidat som disputerer ved ein norsk institusjon og kvar kandidat frå Program for kunstnarleg utviklingsarbeid som fullfører. Dette skal stimulere institusjonane til å utvikle og gjennomføre kvalitativt gode doktorgradsutdanningar som fører fram til ferdige kandidatar. Institusjonar som har tilsette (stipendiatar eller andre fagleg tilsette) som disputerer ved ein annan norsk institusjon, får ei utteljing på 20 pst. av den ordinære doktorgradsutteljinga. Tildeling frå EUs rammeprogram for forsking og definerte randsoneaktivitetar Institusjonane får utteljing for midlar dei får frå EUs rammeprogram for forsking og definerte randsoneaktivitetar. Insentivet skal stimulere universitet og høgskolar til å konkurrere på den europeiske forskingsarenaen. Kap gir ein spesifikasjon av randsoneaktivitetar som gir utteljing. Midlar frå andre kjelder enn EUs rammeprogram for forsking og dei definerte randsoneaktivitetane gir ikkje utteljing i EU-indikatoren. Frå 2014-rapporteringa vart EU-indikatoren noko justert som følge av Horisont 2020, sjå kap Tildeling frå Noregs forskingsråd og regionale forskingsfond Institusjonane får utteljing for midlar dei får frå Noregs forskingsråd og dei regionale forskingsfonda. Dette skal skjerpe den nasjonale konkurransen om forskingsmidlar og stimulere universitet og høgskolar til forsking av høg kvalitet og relevans. Vitskapleg publisering Indikatoren for vitskapleg publisering skal stimulere til meir publisering og auka kvalitet på det som blir publisert. Indikatoren har to nivå, der vitskapleg publisering i høgt anerkjente kanalar gir høgre utteljing enn anna publisering. Bøker gir høgre utteljing enn artiklar, og utteljinga blir også korrigert for talet på forfattarar per publikasjon. Kunnskapsdepartementet har gitt ansvaret for forvaltning og utvikling av publiseringssystemet til Universitets- og høgskolerådet (UHR). Kap gir oversikt over vekter og satsar som ligg til grunn for utteljing i 2016-budsjettet. 18

132 Budsjett Budsjett for universitet og høgskolar Samla løyving på programkategori Høgre utdanning og fagskoleutdanning utgjer 34,6 mrd. kroner i Av dette blir 32,6 mrd. kroner løyvde over kap. 260 Universitet og høgskolar, 822 mill. kroner over kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studentar, 68,7 mill. kroner over kap. 276 Fagskoleutdanning, 522,1 mill. kroner over kap. 280 Felles einingar og 568 mill. kroner over kap. 281 Felles tiltak for universitet og høgskolar. Nedanfor er ei oppsummering av større budsjettendringar for universitet og høgskolar i statsbudsjettet for Nærmare oversyn over budsjettendringane for kvar enkelt institusjon følger under kap Budsjett for 2016 over kap. 260 på Kunnskapsdepartementets budsjett Nedanfor følger ei oversikt over vesentlege budsjettendringar over kap Beløpa er avrunda til nærmaste kroner 7. Endringar på kap. 260 som følge av flytting av midlar til eller frå andre kapittel er ikkje med i denne oversikta. (i kroner) 328 nye rekrutteringsstillingar 8 (kap. 260 post 50 og 70) Auka midlar til gjennomføring av strukturreforma 9 (kap. 260 post 50) nye studieplassar (kap. 260 post 50 og 70) Auka resultatbasert utteljing i utdanningsinsentiva (kap. 260 post 50 og post 70) Auka midlar til oppgradering av bygg ved sjølvforvaltande institusjonar Midlar til utstyr og inventar til nybygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet (kap. 260 post 50) Midlar til utstyr og inventar til rehabilitering av Noregs idrettshøgskole (kap. 260 post 50) Midlar til utstyr og inventar til samlokaliseringsbygg for Kunst- og designhøgskolen i Bergen (kap. 260 post 50) Endringar som følge av konsekvensjusteringar av budsjettvedtak frå tidlegare år er i kroner, medan dei andre beløpa er i 2016-kroner, jf. budsjettendringstabellane i kap Tiltak som vart vedtekne i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2015, er konsekvensjusterte til 2016-kroner. Dette gjeld vidareføring av auka opptakskapasitet frå I tillegg blir det tildelt 40 nye rekrutteringsstillingar til ordningane for nærings-p.hd. og offentleg sektor -ph.d over kap. 281 post 50 og 20 rekrutteringsstillingar til teknisk-industrielle institutt over kap. 285 post 53 Programkategori Forsking. 9 I tillegg blir det tildelt 15 mill. kroner til gjennomføring av strukturreforma over kap. 281 post 70 og 10 mill. kroner over kap. 281 post

133 Budsjett 2016 Utfasing av midlar til utstyr og inventar til rehabilitering av Urbygningen ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (kap. 260 post 50) Utfasing av midlar til utstyr og inventar til Universitetsmuseet (fase ein) ved Universitetet i Bergen (kap. 260 post 50) Vidareføre auka opptakskapasitet frå 2011 (kap. 260 post 50) Vidareføre auka opptakskapasitet frå 2012 (kap. 260 post 50 og post 70) Vidareføre auka opptakskapasitet frå 2014 (kap. 260 post 50) Vidareføre auka opptakskapasitet frå RNB 2015 (kap. 260 post 50 og 70) Vidareføre rekrutteringsstillingar frå 2015 (kap. 260 post 50 og 70) Reduksjon (0,7 pst.) knytt til avbyråkratisering og effektivisering (kap. 260 post 50 og 70) Budsjett for 2016 til universitets- og høgskolebygg over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett Nedanfor er ei oversikt over midlar til å prosjektere, rehabilitere og oppføre bygg i universitets- og høgskolesektoren. Oversikta viser anslag for utbetalingar for kvart byggeprosjekt i Beløpa er i 2016-kroner og avrunda til nærmaste kroner. (i kroner) Prosjektering av nytt anlegg for livsvitskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo (kap. 530 post 30) Prosjektering av brukarutstyr for nytt anlegg for livsvitskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo (kap. 530 post 45) Prosjektering av nybygg for Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo (kap. 530 post 30) Prosjektering av nybygg for helse- og sosialfag ved Noregs teknisknaturvitskaplege universitet (kap post 30) Igangsetting av fase to av rehabiliteringsprosjekt for Universitetsmuseet i Bergen ved Universitetet i Bergen (kap. 530 post 31) Vidareføring av byggeprosjekt for rehabilitering av bygg ved Noregs idrettshøgskole (kap. 530 post 33) Vidareføring av byggeprosjekt for nybygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (kap. 530 post 33) Vidareføring av byggeprosjekt for teknologiutdanningane ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (kap post 33) Vidareføring av byggeprosjekt for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen (kap post 33) Vidareføring av samlokaliseringsprosjekt for Noregs miljø- og biovitskaplege universitet og Veterinærinstituttet (kap. 530 post 33) Vidareføring av rehabiliteringsprosjekt for Urbygningen ved Noregs miljøog biovitskaplege universitet (kap. 530 post 33)

134 Budsjett 2016 Midlar til utstyr og inventar for Noregs miljø- og biovitskaplge universitet og Veterinærinstituttet på Ås (kap. 530 post 45) I 2016 blir følgande kurantprosjekt som er under gjennomføring, førte vidare: Byggetrinn 6A ved Universitetet i Nordland, med ei samla kostnadsramme på om lag 105 mill. kroner (i 2014-kroner). I tillegg kjem kurantprosjekta som framleis er under prosjektering, og som kan bli starta opp i løpet av hausten 2015 eller i Byggeprosjekt innanfor kurantordninga blir realiserte over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap

135 Budsjett Budsjett per institusjon (kap. 260) Kap og kap gir nærmare oversikt over endringar frå 2015 til 2016 i budsjettrammene for dei enkelte universiteta og statlege høgskolane over kap. 260 post 50 og for dei enkelte private høgskolane over kap. 260 post 70. For institusjonar som har fusjonert i perioden f.o.m. januar 2015 t.o.m. januar 2016, er endringar i løyving slått saman under nytt institusjonsnamn 10. I tillegg til budsjettendringane i kap og kap tildeler departementet til saman 150 mill. kroner til gjennomføring av strukturreforma, sjå omtale under kap Vidare tildeler departementet 105 mill. kroner til oppgradering av universitetsbygg, sjå omtale under kap Departementet tildeler til saman 60,6 mill. kroner til nye studieplassar, sjå omtale under kap I tillegg tildeler departementet til saman 125,6 mill. kroner til nye rekrutteringsstillingar, sjå omtale under kap Tabellane med budsjettendringar per institusjon er bygde opp som følger: Utgangspunktet er Saldert budsjett 2015 som er løyving/tilskot per institusjon i endeleg tildelingsbrev/tilskotsbrev for Konsekvensjusteringar er vidareføring og opptrapping eller utfasing av tidlegare budsjettvedtak i Stortinget, målt i 2015-kroner. Konsekvensjusteringsbeløpa omfattar blant anna budsjetteffekt av nye studieplassar i 2011, 2012, 2014 og 2015, husleigekompensasjon, midlar til utstyr og inventar til byggeprosjekt som er sette i gang og utfasing av eingongsmidlar. Saldert budsjett 2015 og konsekvensjusteringane blir deretter justerte med anslått pris- og lønnsauke frå 2015 til Pris- og lønnsauken er vist i kolonnen Justering for pris- og lønnsauke. Kolonnen Nye studieplassar viser budsjetteffekten i 2016-kroner for nye studieplassar som blir oppretta i Sjå også kap og for oversikt over studieplassar per institusjon og fagområde. Kolonnen Nye rekrutteringsstillingar viser budsjetteffekten i 2016-kroner for rekrutteringsstillingar som blir oppretta i Kap gir oversikt over rekrutteringsstillingane per institusjon. Oversikten viser ikkje fordeling av 50 nye 10 Frå 1. januar 2016 er Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund slått saman til Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Frå 1. januar 2016 er Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag slått saman til Nord universitet. Frå 1. januar 2016 er Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik slått saman til Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet. Frå 1. januar 2016 er Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark slått saman til Høgskolen i Søraust--Noreg. Frå 1. januar 2016 er Diakonhjemmet Høgskole, Misjonhøgskolen, Høgskolen Betanien, og Haraldsplass diakonale høgskole slått saman til VID vitenskapelig høgskole. 22

136 Budsjett 2016 rekrutteringsstillingar knytte til lærarutdanning og etablering av femårig masterutdanning for grunnskolelærarutdanning. Kolonnen Andre endringar viser budsjetteffekten i 2016-kroner av tiltak med verknad for enkelte institusjonar, jf. omtalen for den enkelte institusjon. Reduksjon på 0,7 pst. som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor inngår i denne kolonnen. Kolonnen Resultatbasert utteljing utdanningsinsentiv og Resultatbasert fordeling forskingsinsentiv viser budsjetteffekten i 2016-kroner. Kap. 5.2 gir oversikt over data som ligg til grunn for beløpa i desse kolonnane. Budsjett for 2016 er saldert budsjett for 2015 justert for endringane i dei følgande kolonnane. 23

137 Budsjett Statlege universitet og høgskolar (kap. 260 post 50) Oversikt over budsjettendringar per institusjon frå 2015 til 2016 (i kroner) Institusjon Saldert budsjett 2015 Konsekvensjusteringar Justering for pris- og lønnsauke 11 Nye rekrutteringsstillingar, ekskl. lærarutd. Nye studieplassar Andre endringar Resultatbasert utteljing utdanningsinsentiv 12 Resultatbasert utteljing forskingsinsentiv 13 Budsjett 2016 Nord universitet Noregs miljø- og biovitskaplege universitet Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk Noregs handelshøgskole Noregs idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Pris- og lønnsauke på 2,9 pst. frå 2015 til Sjå kap for dokumentasjon av resultatbasert utteljing for utdanningsinsentiva. 13 Sjå kap for dokumentasjon av resultatbasert omfordeling av forskingsinsentiva. 14 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Noregs musikkhøgskole er ikkje med i den resultatbaserte utteljinga for midlar frå Noregs forskingsråd og regionale forskingsfond, EU-midlar og publikasjonspoeng. 24

138 Budsjett 2016 Institusjon Saldert budsjett 2015 Konsekvensjusteringar Justering for pris- og lønnsauke 11 Nye rekrutteringsstillingar, ekskl. lærarutd. Nye studieplassar Andre endringar Resultatbasert utteljing utdanningsinsentiv 12 Resultatbasert utteljing forskingsinsentiv 13 Budsjett 2016 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Søraust-Noreg Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Kunsthøgskolen i Oslo Kunst- og designhøgskolen i Bergen Samisk høgskole Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen er i hovudsak ikkje med i den resultatbaserte utteljinga, med unntak for resultat i avlagde doktorgrader. 25

139 Budsjett 2016 Forklaringar på endringar for statlege universitet og høgskolar Institusjon Forklaring Nord universitet Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til 30 rekrutteringsstillingar, der 13 av stillingane er i MNT-fag og sju av dei blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Dei øvrige 17 nye stillingane prioriterer institusjonen innanfor fagprofilen. Andre endringar: Auke på kroner til drift av Centre for High North Logistics som oppfølging av vedtak i samband med RNB Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Noregs miljø- og biovitskaplege universitet Noregs teknisknaturvitskaplege universitet Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Reduksjon på kroner som følge av utfasing av midlar til utstyr og inventar til rehabilitering av Urbygningen. Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til sju rekrutteringsstillingar i MNT-fag, der fire av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Andre endringar: Eingongsløyving på 35 mill. kroner til rehabilitering av kontorfløy i TF-kvartalet kroner som følge av nye studieplassar i RNB Reduksjon på kroner til professorstilling i reindrift, der kroner, som utgjør 80 pst. av stillinga, er rammeoverført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og kroner blir overført til Samisk høgskole. Auke på kroner til nybygg SEARCH ved NMBU Høyland. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av etablering av arkivutdanning ved HiST i Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til 44 rekrutteringsstillingar. Av desse blir 30 stillingar tildelte innanfor MNT-fag, der 14 av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode, fire stillingar innanfor 26

140 Budsjett 2016 Institusjon Forklaring maritime fag, der to av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode og to rekrutteringsstillingar innanfor sjukepleie. Dei øvrige åtte nye stillingane prioriterer institusjonen innanfor fagprofilen. Andre endringar: Auke på kroner som ei eingongsløyving til vidare planlegging av framtidig campus for NTNU. Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Auke på kroner til styrking av universitetsmuseet ved NTNU. HiST fekk ei tildeling til utstyr på kroner i Av desse var kroner ei eingongsløyving som blir trekt ut i Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Universitetet i Agder Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til 36 rekrutteringsstillingar. Av desse blir 19 stillingar tildelte innanfor MNT-fag, der elleve av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Dei øvrige 17 stillingane prioriterer institusjonen innanfor fagprofilen. Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Auke på kroner til drift av nettstadane Skolebibliotek og Informasjonskompetanse som følge av overføring frå kap. 226 post 21 under programkategori Grunnopplæringa. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Universitetet i Bergen Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Reduksjon på kroner som følge av utfasing av midlar til utstyr og inventar til Universitetsmuseet i Bergen, fase ein. Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til 18 rekrutteringsstillingar i MNT-fag, der ti av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Andre endringar: Eingongsløyving på 30 mill. kroner til rehabilitering og oppgradering av Realfagsbygget. Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Auke på kroner til styrking av universitetsmuseet ved UiB. Auke på kroner som følge av overføring av drift og forvaltning av samlingane knytt til leksikografi og namnegransking frå Universitetet i Oslo. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. 27

141 Budsjett 2016 Institusjon Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet Forklaring Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til 24 rekrutteringsstillingar i MNT-fag, der 13 av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Andre endringar: Eingongsløyving på 40 mill. kroner til rehabilitering av Niels Trescows hus. Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Reduksjon på kroner som følge av flytting av tilskotet til samarbeid mellom Simula Research Laboratory, UiO og University of California, San Diego frå kap. 260 post 50 til kap. 285 post 52, under programkategori Forsking. Den øyremerkte løyvinga til universitetsmuseet ved UiO til sikring og bevaring av vikingskipa og tilhøyrande samlingar på 10 mill. kroner årleg i perioden blir fasa ut og erstatta med ei generell styrking av universitetsmusea. Det inneber ein reduksjon i løyvinga til universitetsmuseet ved UiO på kroner. Reduksjon på kroner som følge av overføring av drift og forvaltning av samlingane knytt til leksikografi og namnegransking til Universitetet i Bergen. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til 41 rekrutteringsstillingar. Av desse blir 24 tildelte i MNT-fag, der 14 av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Dei øvrige 17 stillingane prioriterer institusjonen innanfor fagprofilen. Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Auke på kroner til styrking av universitetsmuseet ved UiS. Auke på kroner som følge av overføring av biblioteket frå Helse Stavanger HF til UiS. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner til utstyr og inventar til nybygg for medisin og helsefag ved UiT Noregs arktiske universitet. Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i

142 Budsjett 2016 Institusjon Forklaring Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til 21 rekrutteringsstillingar. Av desse blir ni stillingar tildelte i MNT-fag, der seks av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode, tre stillingar i maritime fag, der to av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode og ei stilling i sjukepleie. Dei øvrige 8 stillingane prioriterer institusjonen innanfor fagprofilen. Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Auke på kroner til styrking av universitetsmuseet ved UiT Noregs arktiske universitet. Auke på kroner som følge av overføring av driftsmidlane til Rettsgenetisk senter frå Folkehelseinstituttet til UiT Noregs arktiske universitet. Midlane er overført frå Helse- og omsorgsdepartementet. Reduksjon på kroner som følge av utfasing av midlar til utslippsreduserande tiltak på forskingsfartøyet F/F Helmer Hansen. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Andre endringar: Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Høgskolen i Molde, Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB vitskapleg høgskole i Reduksjon på kroner som følge av flytting av tilskotet til logistikk Høgskolesenteret i Kristiansund til kap. 281 post 70. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Noregs handelshøgskole Noregs idrettshøgskole Noregs musikkhøgskole Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Andre endringar: Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Konsekvensjusteringar: Auke på kroner til utstyr og inventar til rehabiliteringa ved NIH. Andre endringar: Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Andre endringar: Auke på kroner som følge av overføring av midlar til praktikantplassar frå Kulturdepartementet. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. 29

143 Budsjett 2016 Institusjon Forklaring Høgskolen i Bergen Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til 11 rekrutteringsstillingar. Av desse blir ei stilling tildelt i sjukepleie og tre stillingar i MNT-fag, der alle tre stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Dei øvrige sju stillingane prioriterer institusjonene innanfor fagprofilen. Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Auke på kroner til å etablere innovasjonssenteret Biosmia på Hamar. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Høgskolen i Oslo og Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Akershus Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til 14 rekrutteringsstillingar. Av desse blir tre stillingar tildelte i sjukepleie og ei stilling i MNT-fag, der denne stillinga blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Dei øvrige ti stillingane prioriterer institusjonen innanfor fagprofilen. Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Auke på kroner som følge av flytting av løyvinga til Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Reduksjon på kroner som følge av utfasing av midlar til forvaltninga av sekretariatet for den nasjonale nemnda for politiattestar. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. 30

144 Budsjett 2016 Institusjon Forklaring Høgskulen i Sogn og Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Fjordane Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Andre endringar: Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Høgskolen Stord/ Haugesund Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av ny rekrutteringsstilling i Nye studieplasser: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til tre rekrutteringsstillingar. Av desse blir to stillingar tildelte i maritime fag, der ei stilling blir fasa ut etter ein stipendiatperiode, og ei stilling i MNT-fag som blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Høgskolen i Søraust- Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Noreg Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av studieplassar i Auke på kroner som følge av vidareføring av nye rekrutteringsstillingar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner som følge av 17 rekrutteringsstillingar. Av desse blir tre stillingar tildelte i MNT-fag, der to av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode, og tre stillingar i maritime fag der to av stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Dei øvrige ti stillingane prioriterer institusjonen innanfor fagprofilen. Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Høgskulen i Volda Nye studieplasser: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Andre endringar: Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Høgskolen i Østfold Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for

145 Budsjett 2016 Institusjon Forklaring Andre endringar: Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Kunsthøgskolen i Oslo Kunst- og designhøgskolen i Bergen Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplass i Andre endringar: Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner til utstyr og inventar til samlokaliseringsbygget for KhiB. Andre endringar: Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Samisk høgskole Andre endringar: Auke på kroner i midlar til professorstilling i reindrift, som utgjør 20 pst. av stillinga. Reduksjon på kroner som følge av oppretting av ei eining for samordning av statlege innkjøp. Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. 32

146 Budsjett Pritvate høgskolar (kap. 260 post 70) Oversikt over budsjettendringar per institusjon frå 2015 til 2016 (i kroner) Institusjon Saldert budsjett 2015 Konsekvensjusteringar Justering for pris- og lønnsauke 16 Nye rekrutteringsstillingar, ekskl. lærarutd. Nye studieplassar Andre endringar Resultatbasert utteljing utdanningsinsentiv 17 Resultatbasert utteljing forskingsinsentiv 18 Budsjett 2016 Det teologiske Menighetsfakultet Handelshøyskolen BI Ansgar Teologiske Høgskole Barratt Due musikkinstitutt Høyskoleavdelingen og Unge talenter Bergen Arkitekthøgskole Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning Fjellhaug Internasjonale Høgskole Høgskolen Kristiania - Markedshøyskolen Høyskolen Diakonova Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Høyskolen for Ledelse og Teologi Lovisenberg diakonale høgskole NLA Høgskolen Pris- og lønnsauke på 2,9 pst. frå 2015 til Sjå kap for dokumentasjon av resultatbasert utteljing for utdanningsinsentiva. 18 Sjå kap for dokumentasjon av resultatbasert omfordeling av forskingsinsentiva. 33

147 Budsjett 2016 Institusjon Saldert budsjett 2015 Konsekvensjusteringar Justering for pris- og lønnsauke 16 Nye rekrutteringsstillingar, ekskl. lærarutd. Nye studieplassar Andre endringar Resultatbasert utteljing utdanningsinsentiv 17 Resultatbasert utteljing forskingsinsentiv 18 Budsjett 2016 Norges Dansehøyskole Rudolf Steinerhøyskolen VID vitenskapelig høgskole Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Det er kun resultat frå den delen av verksemda som tidlegare hadde namnet Norges informasjonsteknologiske høgskole, som er rekna med i resultatbasert utteljing for

148 Budsjett 2016 Forklaring på endringar for private høgskolar Institusjon Det teologiske Menighetsfakultet Forklaring Andre endringar: Reduksjon på kroner som følge av tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Handelshøyskolen BI Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til to rekrutteringsstillingar, der den eine er i MNT-fag og institusjonen prioriterer den øvrige stillinga innanfor fagprofilen. Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Ansgars Teologiske Høgskole Barrat Due musikkinstitutt - Høyskoleavdelingen og Unge talenter Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltak for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Bergen Arkitekthøgskole Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning Fjellhaug internasjonale Høgskole Høgskolen Kristiania - Markedshøyskolen Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til ei rekrutteringsstilling som institusjonen prioriterer innanfor fag profilen. Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av ny rekrutteringsstilling i Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Høyskolen Diakonova Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Høgskulen landbruk og bygdeutvikling Høyskolen for ledelse og Teologi Lovisenberg diakonale høgskole Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av ny rekrutteringsstilling i Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. 35

149 Budsjett 2016 Institusjon Forklaring NLA Høgskolen Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av ny rekrutteringsstilling i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til tre rekrutteringsstillingar der ei av stillingane er i MNT-fag. Dei øvrige to stillingane prioriterer institusjonen innanfor fagprofilen. Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Norges Dansehøyskole Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Rudolf Steinerhøyskolen Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. VID vitenskapelig høgskole Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Konsekvensjusteringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i Auke på kroner som følge av nye rekrutteringsstillingar i Nye studieplassar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i budsjettet for Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til fem rekrutteringsstillingar der tre er i sjukepleie. Dei øvrige to stillingane prioriterer institusjonen innanfor fagprofilen. Andre endringar: Auke på kroner som følge av nye studieplassar i RNB Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor. Nye rekrutteringsstillingar: Auke på kroner til ei rekrutteringsstilling i MNT-fag. Andre endringar: Reduksjon på kroner som tiltaket for å redusere byråkrati i og effektivisere offentleg sektor Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og samanslåingar Regjeringa la våren 2015 fram vurderingar og forslag om strukturreform for universitet og høgskolar, jf. Innst. 348 S ( ) og Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Eit hovudmål med strukturarbeidet i sektoren er å heve kvaliteten i utdanning og forsking, fremme solide fagmiljø og ein sektor som brukar ressursane meir effektivt. Kunnskapsdepartementet tildeler til saman 150 mill. kroner til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og samanslåingar over kap. 260 post 50 i Midlane skal gå til samanslåingsarbeidet ved institusjonane. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til fordeling av desse midlane til institusjonane. Departementet gir også tilskot på 15 mill. kroner over kap. 281 post 70 til UNINETT for å etablere ei felles nasjonal skyteneste og til tiltak for 36

150 Budsjett 2016 betre administrative tenester for sektoren. I tillegg tildeler departementet 10 mill. kroner over kap. 281 post 50. Midlane er til ei ordning der forskingsinstitutta kan søke til fusjonar og tettare samarbeid innanfor instituttsektoren, og mellom instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren Midlar til oppgradering av bygg ved sjølvforvaltande institusjonar Undersøkinga frå Riksrevisjonen om statleg forvaltning av eigedom i universitets- og høgskolesektoren (Dokument 3: ) viser at opp til 40 pst. av bygningsmassen ved dei sjølvforvaltande institusjonane er i dårleg stand. Departementet tildeler derfor i 2016 ei eingongsløyving på 30 mill. kroner til oppgradering av bygg ved institusjonar som forvaltar eigen bygningsmasse. Dette kjem i tillegg til at departementet fører vidare 75 mill. kroner, som vart løyvt til same formål i Oppgradering inneber rehabilitering og tilpassing av eksisterande bygg og lokale. Departementet forventar at tildelingane skal utløyse tilsvarande beløp til same formål frå dei institusjonane som får tildelt midlar. På grunnlag av søknader frå dei sjølvforvaltande institusjonane tildeler Kunnskapsdepartementet 35 mill. kroner til rehabilitering av kontorfløy i TF-kvartalet ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet. Videre tildeler departementet 40 mill. kroner til gjenverande rehabilitering av Niels Trescows hus ved Universitetet i Oslo. I tillegg tildeler departementet 30 mill. kroner til rehabilitering og oppgradering av Realfagsbygget ved Universitetet i Bergen Nye studieplassar Kunnskapsdepartementet tildeler til saman 60,6 mill. kroner til 932 nye studieplassar i Av desse tildeler departementet midlar til 350 studieplassar i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), 100 studieplassar innanfor informatikk, til 25 studieplassar i psykologi og 30 studieplassar i medisin, 40 studieplassar i landskapsarkitektur og 5 i scenografi. Departementet tildeler midlar til 382 av studieplassane som strategiske studieplassar. Institusjonane får dermed handlingsrom og ansvar for å prioritere innretting av plassane i tråd med satsingsforslag dei har spelt inn til departementet og i lys av moglege praksisplassar, kapasitet i gjeldande lokale, utstyr m.m. Departementet vil samtidig peike på at institusjonane har ansvar for å møte nasjonale og regionale behov, og at det nå er behov blant anna innanfor helse- og omsorgsfag, IKT-utdanningar og gründerplanen til regjeringa. Nærmare fordeling av desse studieplassane per institusjon er omtalt i kap og og Kunnskapsdepartementet forventar ein auke i talet på studieplassar i sektoren som følge av tildeling av midlar til nye studieplassar. Institusjonane skal bruke midlane til å opprette nye studieplassar, ikkje finansiere studieplassar som allereie er oppretta. Ein studieplass er definert som 60 studiepoeng. Det vil si at Kunnskapsdepartementet forventar ein auke i aktiviteten tilsvarande ein heiltidsekvivalent (60-studiepoengseining) per tildelte studieplass. Departementet vil følge opp at institusjonane dimensjonerer det totale studietilbodet i samsvar med tildelte midlar til nye studieplassar, og at nye studieplassar kjem i tillegg til allereie eksisterande studieplassar. 37

151 Budsjett Rekrutteringsstillingar Stortinget løyver midlar til totalt 388 nye rekrutteringsstillingar i 2016, som vidare opptrapping i tråd med langtidsplanen for forsking og høgre utdanning, jf. Innst. 137 S ( ) og Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forsking og høyere utdanning , og som grunnlag for ei meir forskingsbasert lærarutdanning. Departementet tildeler 328 av dei nye stillingane direkte til universitet og høgskolar over kap. 260 post 50 og 70, 40 av stillingane gjennom Noregs forskingsråd over kap. 281 post 50 til nærings-ph.d. og offentleg ph.d. og dei resterande 20 stillingane til teknisk-industrielle institutt over kap. 285 post 53. Alle stillingane får ein tredel budsjettverknad i 2016 og heil budsjettverknad frå og med Tabellen nedanfor gir oversikt over tildelte rekrutteringsstillingar over kap. 260 post 50 og 70 til universitet og høgskolar. Satsen per ny rekrutteringsstilling er kroner. 278 av stillingane som blir tildelt over kap. 260, er i hovudsak innanfor realfag og teknologi, inkludert maritime fag, og helse- og omsorgsfag, herunder sjukepleie. Dei stillingane som ikkje er tildelt innanfor særskilte fagområde, må institusjonane prioritere fordelinga av i lys av nasjonale og regionale behov og innanfor eigen fagleg profil. Stillingane skal bidra til å styrke kompetanse- og kapasitetsbygging i desse fagmiljøa. 93 av desse stillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Sjå tabellen nedanfor og omtale for den enkelte institusjonen under kap og kap av stillingane som blir tildelt over kap. 260 er knytte til lærarutdanning og etablering av ei femårig masterutdanning for grunnskolelærarar. Halvparten av desse rekrutteringsstillingane blir fasa ut etter ein stipendiatperiode. Departementet vil komme tilbake til fordeling av desse rekrutteringsstillingane i tillegg til tildelingsbrev til institusjonane. Det er ikkje lenger toppfinansiering gjennom Forskingsrådet av nye Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA)-stipendiatar i Horisont Norske universitet og høgskolar kan bruke øyremerka midlar til rekrutteringsstillingar for å toppfinansiere MSCA-stipendiatar. Departementet forventar at summen av rekrutteringsårsverk finansiert av Kunnskapsdepartementet og MSCA-stipendiatårsverk minst svarar til måltalet på rekrutteringsstillingar per institusjon. Talet på rekrutteringsstillingar løyvde over kap. 260 post 50 og post 70 Institusjon Nye langsiktige stillingar i budsjettet for 2016 Nye mellombelse stillingar i budsjettet for 2016 Rekrutteringsstillingar totalt Nord universitet Noregs miljø- og biovitskaplege universitet Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger

152 Budsjett 2016 Universitetet i Tromsø - Noregs arktiske universitet Arkitektur og designhøgskolen i Oslo 15 Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk 18 Noregs handelshøyskole 70 Noregs idrettshøgskole 33 Noregs musikkhøgskole 15 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark 24 Høgskolen i Lillehammer 22 Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane 12 Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Søraust-Noreg Høgskulen i Volda 15 Høgskolen i Østfold 16 Samisk høgskole 7 Det teologiske Menighetsfakultet 20 Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning 1 3 Handelshøyskolen BI 2 33 Lovisenberg diakonale høgskole 1 NLA Høgskolen 3 8 VID vitenskapelig høgskole 5 21 Westerdals Høyskole - Oslo School of Art, Communication and Technology 1 1 Sum

153 Dokumentasjon 5 Dokumentasjon av finansieringa for universitet og høgskolar Kap 5.1 viser dei strategiske tildelingane til studieplassar. Kap 5.2 viser datagrunnlaget for den resultatbaserte utteljinga i Kap. 5.3 gir oversikt over endringar i finansieringssystemet og informasjon om rapportering av 2015-data som gir utteljing i statsbudsjettet for Vidareføring og opptrapping av studieplassar, og nye studieplassar Studieplassendringar Dette kapitlet viser endringar i studieplassar som påverkar rammeløyvinga til institusjonane. Kunnskapsdepartementet forventar vekst i talet på studieplassar i sektoren som følge av vidareføring og opptrapping med nye kull av studieplasstildelingar i 2011, 2012, 2014 og Institusjonane skal bruke midlane til å føre vidare og opprette nye plassar, ikkje finansiere studieplassar dei allereie har oppretta. Ein studieplass er definert som 60 studiepoeng (SPE) og svarar til ein heiltidsekvivalent. Ein student tek i gjennomsnitt mindre enn 60 studiepoeng per år, blant anna som følge av deltidsstudium. Studia er delte inn i seks kategoriar (A-F) 20. Dersom departementet tildeler/trekker tilbake/flytter midlar til studieplassar, justerer departementet rammeløyvinga til institusjonen tilsvarande 60 pst. av satsen for det aktuelle studiet. Den resultatbaserte utteljinga for studiepoeng utgjer resterande 40 pst. av denne satsen og blir tildelt etter at studiepoeng er avlagt og institusjonen har rapportert inn talet på studiepoeng Vidare oppbygging av studieplassar oppretta i 2011, 2012, 2014 og 2015 Dette kapitlet presenterer tabellar over studieplassar (målt i 60 SPE) på fleirårige utdanningar som i 2016 ikkje er ferdig oppbygde med alle studentkulla. Studium som er ferdig oppbygde i 2015, men som inneber auka løyving også første halvår i 2016, er ikkje med i tabellane. Det gjeld: femårig integrert lærarutdanning, master i realfagleg og teknologisk utdanning, profesjonsutdanning i juss og master i klinisk kosthaldsfysiologi, alle vedtekne i statsbudsjettet for 2011 fireårig strategiske studieplassar i lærarutdanning, realfagleg, teknologisk og helsefagleg utdanning, fireårig grunnskolelærarutdanning (trinn 1-7) og strategiske studieplassar, alle vedtekne i revidert nasjonalbudsjett for Sjå kap for oversikt over plassering av utdanningar i kategoriar og tilhøyrande satsar for

154 Dokumentasjon toårig master i maritim leiing, film og fjernsyn og toårig masterutdanning i design og kunst, alle vedtekne i statsbudsjettet for Løyving som følge av vidareføring og budsjetteffekt for siste år i 2015 og første halvår i 2016 inngår i kolonnen Konsensekvensjusteringar i tabellane i kap og kap Vidare oppbygging som følge av studieplasstildelingar i 2011 Tabellen nedanfor viser auke i talet på studieplassar frå 2015 til 2016 som følge av vidareføring av studieplasstildelingar gjennom statsbudsjettet for Vidare oppbygging som følge av studieplasstildelingar i 2011 Helse- og sosialfagleg utdanning Psykologi prof. utd. Kat. B, 6 år Studieplassar per institusjon Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Universitetet i Oslo Sum

155 Dokumentasjon Vidare oppbygging som følge av studieplasstildelingar i 2012 Tabellen nedanfor viser auke i talet på studieplassar frå 2015 til 2016 som følge av vidareføring av studieplasstildelingar gjennom revidert nasjonalbudsjett for Vidare oppbygging som følge av studieplasstildelingar i 2012 Lærarutdanning MNT-fag Helsefagleg utd. Institusjon 5-årig integrert lærarutdanning, Kat. D, 5 år 5-årig teknologisk utdanning, Kat. D, 5 år Medisin, Kat A, 6 år Psykologi profesjonsutdanning Kat. B, 6 år Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø - Noregs arktiske universitet Sum Studieplassar per institusjon 42

156 Dokumentasjon Vidare oppbygging som følge av studieplasstildelingar i 2014 Tabellen nedanfor viser auke i talet på studieplassar frå 2015 til 2016 som følge av vidareføring av studieplasstildelingar gjennom statsbudsjettet for Strategiske studieplassar er studieplassar som institusjonen kan bruke i tråd med eigne strategiar for å spisse fagprofilen i utdanningar der det er god rekruttering og for å møte regionale og nasjonale behov. Vidare oppbygging som følge av studieplasstildelingar i 2014 Institusjon Bachelor ingeniør, Kat. E, 3 år Bachelor ingeniør, Kat. E, 4 år Bachelor og master ingeniør, Kat.D, 3+2 år Master teknologi, Kat.D, 5 år Medisin, Kat. A, 6 år Veterinær, Kat. A, 5 år Bachelor rettsvitenskap, Kat F, 3 år Bachelor internasjonal beredskap, Kat.E, 3 år Bachelor i utøvande tradisjonelt bygghandverk, Næmingordninga, Kat. B, 3 år Noregs miljø- og biovitskaplege universitet 7 7 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet Høgskolen i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Søraust-Noreg Sum Strategiske studieplassar, Kat. D, 4 år Studieplassar per institusjon 43

157 Dokumentasjon Vidare oppbygging som følge av studieplasstildelingar i 2015 Tabellen nedanfor viser auke i talet på studieplassar frå 2015 til 2016 som følge av studieplasstildelingar gjennom revidert nasjonalbudsjett for Vidare oppbygging som følge av studieplasstildelingar i 2015 Bachelor ingeniør, Kat. E, 3 år Strategiske studieplassar MNT-fag, Kat. D, 4 år Master informatikk, Kat. C, 2 år Master i teknologi, Kat. D, 5 år Master juss prof. utd., Kat. E, 2 år Bioingeniør prof. utd., Kat. D, 3 år Institusjon Nord universitet Fysioterapiutd., Kat. D, 3 år Tannpleieutd., Kat. D, 3 år Master fiskehelseudt., Kat. C, 5 år Sykepleieutd., Kat. E, 3 år Vernepleie. Kat. E, 3 år Klinisk ernæringsfysiologi, Kat. D, 5 år Bachelor internasjonal beredskap, Kat. E, 3 år Noregs miljø- og biovitskaplege universitet Noregs teknisknaturvitskaplege universitet Universitetet i Agder Universitet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet Arkitektur og designhøgskolen i Oslo 0 Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole for logistikk Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark 5 5 Brannsikkerhetutdanning, Kat. C, 2 år Strategiske studieplassar, ikkje fagfordelt, Kat. D, 4 år Studieplassar per institusjon 44

158 Dokumentasjon Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Søraust-Noreg Høyskolen Diakonova 5 5 VID vitenskapelig høgskole 5 5 Lovisenberg diakonale høgskole Sum

159 Dokumentasjon Nye studieplassar i 2016 Departementet tildeler midlar til 100 studieplassar innanfor informatikk (50 på bachelornivå og 50 på mastergradsnivå), 25 studieplassar i psykologi og 30 studieplassar i medisin, 40 studieplassar i landskapsarkitektur (20 på bachelornivå og 20 på mastergradsnivå), 5 studieplassar i scenografi på mastergradsnivå og 382 strategiske studieplassar (220 på bachelornivå og 162 på mastergradsnivå). Nedanfor er ei oversikt over nye studieplassar med budsjetteffekt frå 2016, jf. beløpa i tabellen under kap Budsjetteffekten i 2016 svarar til 60 pst. av den aktuelle kategorisatsen for den enkelte utdanninga. Midlane vil bli trappa opp til studieplassane er fullt utbygde. Nye studieplassar i 2016 Medisin, Kat. A, 6 år Psykologi, Kat. B, 6 år Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), Kat. D, 1 år Insitusjon Nord universitet Noregs miljø- og biovitskaplege universitet Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Bachelor informatikk, Kat. E, 3 år Master informatikk, Kat. C, 2 år Scenografi, Kat. A, 2 år Bachelor landskapsarktitektur, Kat. B, 3 år Master landskapsarkitektur, Kat. B, 2 år Strategiske studieplassar, Kat. D, 3 år Strategiske studieplassar, Kat. C, 2 år Universitetet i Tromsø- Noregs arktiske universitet Høgskolen i Bergen Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Studieplassar per institusjon 46

160 Dokumentasjon Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Søraust-Noreg Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold 5 5 NLA VID vitenskapelig høgskole Sum

161 Dokumentasjon 5.2 Resultatbasert utteljing Utdanningsinsentiv Kap. 3 beskriv finansieringssystemet slik det gjeld for 2016 med informasjon om dei ulike indikatorane. Institusjonane rapporterer talet på studiepoeng og utvekslingsstudentar til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitskapleg datateneste (NSD). I budsjettet for 2016 blir innrapporterte tal for 2014 lagt til grunn og samanlikna med innrapporterte tal for Utteljing for studiepoeng i 2016-budsjettet er berekna ved at satsen (40 pst.) for den enkelte kategori er multiplisert med differansen mellom talet på studiepoeng frå 2013 til 2014, jf. tabell i kap I tillegg er det ein sats for inn- og utreisande studentar. Den resultatbaserte utteljinga til ein institusjon aukar/minkar dersom institusjonen auka/reduserte talet på studiepoeng og/eller talet på utvekslingsstudentar i 2014 samanlikna med Nedanfor er ei oversikt over satsane for kategoriane A-F og inn- og utreisande studentar. Kategoriar og satsar for utdanningsinsentiva i 2016 (tal i kroner) Strategisk Kategori Utdanning Utteljing (40 pst.) tildeling (60 pst.) Sum Kategori A Kliniske utdanningar o.a Kategori B Utøvande musikkutdanning, arkitektur- og designutdanningar o.a Kategori C Realfag på høgre grads nivå o.a Kategori D Samfunnsvitskaplege og humanistiske fag på høgre grads nivå, grunnskolelærarutdanning, enkelte kostnadskrevjande helsefag- og faglærarutdanningar, praktiske mediefag Kategori E Kategori F Helsefag- og realfagsutdanningar på lågare grads nivå Teorifag og sosialfaglege utdanningar på lågare grads nivå Utvekslingsstudentar Inn- og utreisande studentar Oversikta nedanfor viser nærmare korleis ulike utdanningar er fordelte på kategoriar i Kategori Kategori A Kategori B Utdanning profesjonsutdanningane i medisin og odontologi, veterinærutdanning, kunstakademiet (NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiL) og scenografi og skodespel (HiØ). femårige masterprogram i arkitektur og industridesign, utøvande kunst- og musikkutdanningar på lågare og høgre grads nivå, grunnutdanning i produktdesign, grunnutdanning i animasjon, profesjonsstudia i psykologi og farmasi, grunnutdanning i ortopediingeniør. 48

162 Dokumentasjon Kategori Kategori C Kategori D Kategori E Kategori F Utdanning realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høgre grads nivå, faglærarutdanning i musikk, dans og drama. humanistiske, samfunns- og idrettsvitskaplege fag på høgre grads nivå, femårige masterprogram i teknologi, bibliotek, økonomi og administrasjon på høgre grads nivå. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiografi, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK-utdanningar (vidareutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsjukepleie). Visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film- og fjernsynsproduksjon), grunnskolelærarutdanning, faglærarutdanning i kunst- og handverksfag, allmennlærarutdanning med fordjuping i musikk, femårig integrert lærarutdanning, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning. sjukepleiar-, vernepleiar-, barnevernspedagog-, allmennlærar-, førskolelærar-, yrkesfaglærar, journalist-, ingeniør- og dyrepleiarutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærarutdanning i praktisk estetiske fag og faglærarutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag, friluftsfag, kunstfag, landbruksfag, skogfag, husdyrfag og fiskerifag på lågare grads nivå. Vidareutdanning i helsesøster, psykisk helse og teiknspråk. humanistiske og samfunnsvitskaplege fag på lågare grads nivå, økonomi og administrasjon på lågare grads nivå, revisor-, sosionom- og bibliotekarutdanning, reiseliv og ex. phil. Dataspesifikasjon for utdanningsinsentiva for utteljing Studiepoeng Ved anbodskonkurransar kan institusjonen ikkje legge til grunn i tilbodet til moglege oppdragsgivarar at det aktuelle studietilbodet vil få resultatbasert utteljing for studiepoeng. Sjå også dei gjeldande rapporteringskrava frå Kunnskapsdepartementet på nettsidene til DBH. Omfattar eksamensdata for eigenfinansierte studentar rekna om til 60- studiepoengseiningar og kun nye studiepoeng frå personar med studierett ved institusjonen. Studiepoeng ved gjentak og studiepoeng som privatistar tek, inngår ikkje i berekningsgrunnlaget. Studiepoeng som doktorgradsstipendiatar tek, inngår heller ikkje. Studiepoeng som utvekslingsstudentar frå institusjonen tek ved ein annan lærestad i utlandet, skal ikkje inngå i rapporteringa. Statlege institusjonar med ekstern finansiering av studieprogram skal stadfeste kor stor prosent som er finansiert over institusjonen si rammeløyving. Statlege og private institusjonar vil ikkje få resultatbasert utteljing for studiepoeng tekne i studieprogram som får fullfinansiering etter eigne avtalar eller vedtak. Dette gjeld for eksempel ved oppbygging av ei ny utdanning som får særskilde midlar over statsbudsjettet og studieprogram som fullt ut blir finansierte av offentlege oppdragsgivarar, som for eksempel Utdanningsdirektoratet. Utvekslingsstudentar Omfattar alle inn- og utreisande utvekslingsstudentar med ein utvekslingsavtale eller eit utvekslingsprogram som varer tre månadar eller meir. Studentar under kvoteprogrammet inngår, medan individbaserte avtalar ikkje inngår i 49

163 Dokumentasjon berekningsgrunnlaget. Institusjonane skal ikkje rapportere utveksling av stipendiatar eller andre doktorgradskandidatar. Sjå også dei gjeldande rapporteringskrava frå Kunnskapsdepartementet på nettsidene til DBH. Institusjonane legg inn forslag til kategori for nye utdanningar i den årlege rapporteringa til DBH. Departementet går gjennom dei nye studieprogramma og gjer endeleg innplassering. Søknad om å få endra innplassering av eit eksisterande studieprogram må inngå som del av satsingsforslaget frå institusjonen, med frist 1. november 2016 for satsingsforslag for Departementet behandlar ikkje søknader om endra innplassering av studieprogram som institusjonane sender utanom det samla satsingsforslaget. Innplassering i ein høgre kategori skal vere budsjettnøytral for institusjonen i endringsåret dersom ikkje Stortinget har vedteke anna. Det inneber at ved kategoriheving og auka resultatutteljing som følge av dette, justerer departementet basismidlane tilsvarande ned i endringsåret. For komande år vil auke i studiepoeng gi auka utteljing med den nye, høgre satsen, medan reduksjon i studiepoeng vil gi redusert utteljing berekna med større sats. Ved endra innplassering av utdanningsprogram i kategori For å få samanliknbare data for 2013 og 2014 korrigerer departementet tala for begge åra i berekningsgrunnlaget for budsjettet 2016, dvs. at studiepoeng for det aktuelle programmet ligg i ny kategori i både 2013 og Data i DBH blir kun endra for rapporteringsåret Ved feilrapporteringar som har gitt for høg utteljing i budsjettet for 2015 Dersom ein institusjon har rapportert for mange studiepoeng for 2013 og dermed har fått for høg utteljing i budsjettet for 2015, blir midlane trekte tilbake i nysalderinga av budsjettet for Kunnskapsdepartementet legg den korrekte 2013-rapporteringa til grunn i berekninga av differansen frå 2013 til Data i DBH blir kun endra for rapporteringsåret Desse korrigeringane gjer at det innanfor dei ulike kategoriane kan vere differanse mellom tala på studiepoeng registrerte i DBH og i tabell i kap , som viser Kunnskapsdepartementet sitt berekningsgrunnlag. 50

164 Dokumentasjon Oversikt over talet på studiepoeng og utvekslingsstudentar per institusjon Nedanfor er oversikt over datagrunnlaget som inngår i berekningane av utteljing for studiepoeng og utvekslingsstudentar i statsbudsjettet for Tabellane viser studiepoeng (SPE) fordelte på kategori og talet på utvekslingsstudentar i 2013 og Institusjon SPE Kategori A SPE Kategori B SPE Kategori C SPE Kategori D SPE Kategori E SPE Kategori F Utvekslingsstudentar Endra utteljing i 2016 (i kroner) Nord universitet Noregs miljø- og biovitskaplege universitet Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk Noregs handelshøgskole Noregs idrettshøgskole Noregs musikkhøgskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Oslo og Akershus

165 Dokumentasjon Institusjon SPE Kategori A SPE Kategori B SPE Kategori C SPE Kategori D SPE Kategori E SPE Kategori F Utvekslingsstudentar Endra utteljing i 2016 (i kroner) Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Søraust-Noreg Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Samisk høgskole Det teologiske Menighetsfakultet Handelshøyskolen BI Ansgar Teologiske Høgskole Barratt Due musikkinstitutt - Høyskoleavdelingen og Unge talenter Bergen Arkitekthøgskole Høyskolen Kristiania Markedshøyskolen Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning Fjellhaug Internasjonale Høgskole Høyskolen Diakonova Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Handelshøyskolen BI har sats for tilskot på 30 pst. 22 Bergen Arkitekthøgskole har sats for tilskot på 70 pst. 23 Høyskolen Kristiania Markedshøyskolen har sats for tilskot på 70 pst. 52

166 Dokumentasjon Institusjon SPE Kategori A SPE Kategori B SPE Kategori C SPE Kategori D SPE Kategori E SPE Kategori F Utvekslingsstudentar Endra utteljing i 2016 (i kroner) Høyskolen for Ledelse og Teologi Lovisenberg diakonale høgskole NLA Høgskolen Norges Dansehøyskole Rudolf Steinerhøyskolen VID vitenskapelig høgskole Westerdals Høyskole Oslo School of Art, Communication and Technology Det er kun resultat frå den delen av verksemda som tidlegare hadde namnet Norges informasjonsteknologiske høyskole som er rekna med i resultatbasert utteljing for 2016, og det er nytta ein sats for tilskot på 50 pst. 53

167 Dokumentasjon Forskingsinsentiv Sjå kap. 3 for nærmare omtale av finansieringssystemet og dei ulike indikatorane som inngår i resultatbasert fordeling. Tildelinga i 2016-budsjettet er berekna på grunnlag av rapporterte resultat frå institusjonane i Nedanfor følger ei oversikt over indikatorar, vekter og satsar for resultatbasert omfordeling (RBO) på forskingsinsentiva i 2016-budsjettet. For å komme fram til satsane er RBO-ramma delt på dei fire indikatorane etter vektene nedanfor og deretter på rapporterte resultat frå institusjonane. Sidan ramma som blir fordelt, ligg fast, medan dei rapporterte resultata endrar seg frå eit år til det neste, vil også satsane variere frå år til år. Vektene er endra frå 2015 til God norsk deltaking i Horisont 2020 er del av dei sju punkta regjeringa har for auka kvalitet i forsking og høgre utdanning. Regjeringa har utarbeidd ein ambisiøs og utfordrande strategi der målet er at norske deltakarar skal få to prosent av midlane som blir lyste ut i Horisont Insentivet for å auke inntektene frå EU er derfor styrkt (frå vekt 0,18 til 0,21). Forskingsindikatorar, vekter og satsar Indikator Vekt Avrunda satsar for 2016 (i kroner) 25 Doktorgradskandidatar, kandidatar for Program for kunstnarleg utviklingsarbeid 0,29 Midlar frå EUs rammeprogramm for forsking 0,21 Midlar frå Noregs Forskingsråd og Regionale forskingsfond 0, per kandidat per kroner 158 per kroner Delen i kroner (i 1000 kroner) Publiseringspoeng 0, per publiseringspoeng Publiseringspoeng blir berekna ut frå publiseringsform, kvalitetsnivå og forfattardelar. Institusjonane skal rapportere data om vitskaplege monografiar, vitskaplege artiklar i antologiar og vitskaplege artiklar i tidsskrift og seriar. Dei enkelte publikasjonane må tilfredsstille definisjonen på vitskapleg publisering frå Universitets- og høgskolerådet, og publikasjonskanalane må være godkjente. Tabellen nedanfor viser korleis dei ulike publikasjonsformene blir vekta i to kvalitetsnivå og utteljinga for den enkelte publikasjonsforma i budsjettet for Publiseringsindikator Vitskaplege publikasjonar Vekt nivå 1 Vekt nivå 2 Utteljing nivå 1 (i kroner) Utteljing nivå 2 (i kroner) Artiklar i vitskaplege tidsskrift Artiklar i antologiar 0, Monografiar Kunnskapsdepartementet bruker desimaltal i si berekning. 54

168 Dokumentasjon Tabellen nedanfor gir nærmare spesifikasjon av data som inngår i berekningsgrunnlaget for RBO i 2016-budsjettet. Dataspesifikasjon forskingsinsentiv Doktorgradskandidatar, samarbeid om doktorgradsutdanning og kandidatar frå Program for kunstnarleg utviklingsarbeid Omfattar stipendiatar som har fullført og disputert ved ein norsk institusjon. Telletidspunktet for rapporteringa er det kalenderåret disputasen blir gjennomført. Institusjonar som har tilsette (stipendiatar eller andre fagleg tilsette) som disputerer ved ein annan norsk institusjon, får utteljing på 20 pst. av den ordinære doktorgradsutteljinga. Dersom vedkomande har vore tilsett ved fleire institusjonar i løpet av doktorgradsperioden, får gradsgivande institusjon full utteljing, medan den institusjonen der vedkomande har vore lengst tilsett, får 20 pst. utteljing. Forskingsmidlar frå EU Kandidatar frå Program for kunstnarleg utviklingsarbeid gir utteljing på lik linje med doktorgradar. Midlar frå EUs rammeprogram for forsking og frå enkelte definerte randsoneprogram/ partnarskapsprogram (sjå tabell neste side) gir utteljing. Sjå også note 1, linje N1.35C og linje N1.36C i årsregnskapet for statlege institusjonar og note 1 for private institusjonar, i tillegg til gjeldande rapporteringskrav frå Kunnskapsdepartementet som er tilgjengelege på nettsidene til DBH. Midlar som koordinator overfører til samarbeidspartnar gir utteljing kun for samarbeidspartnaren. Forskingsrådsmidlar og midlar frå regionale forskingsfond Publiseringspoeng Midlar frå Noregs forskingsråd (NFR) og regionale forskingsfond som går til forsking ved institusjonen, gir utteljing. Sjå note 1, linje N1.29A (NFR) og linje N1.22C (regionale forskingsfond) i årsregnskapet for statlege institusjonar og note 1 for private institusjonar, i tillegg til gjeldande rapporteringskrav frå Kunnskapsdepartementet som er tilgjengelege på nettsidene til DBH. Midlar som koordinator overfører til samarbeidspartnar gir utteljing kun for samarbeidspartnaren. Prinsippa i rapporteringskrava er uendra sidan Institusjonane skal rapportere data om vitskaplege monografiar, vitskaplege artiklar i antologiar og vitskaplege artiklar i tidsskrift og seriar. Sjå rapporteringskrav frå Kunnskapsdepartementet for vitskapleg publisering som er tilgjengelege på nettsidene til DBH. 55

169 Dokumentasjon Tabellen nedanfor viser dei randsoneaktivitetane som i tillegg til rammeprogrammet gir utteljing i indikatoren for forskingsmidlar frå EU i 2016-budsjettet. Randsoneaktivitetar til 7. Rammeprogram (FP 7 ) Joint Technology Initiatives (JTIer) Innovative Medicine Initiative Advanced Research & Technology for Embedded intelligence and Systems The European Nanoelectronics Initiative Advisory Council Fuel Cells and Hydrogen Clean Sky Kortnamn IMI ARTEMIS ENIAC FCH Clean Sky Aktivitetar med heimel i art. 185 Ambient Assisted Living Eurostars European Metrology Research Programme AAL Eurostars EMRP BONUS-169 Andre randsoneaktivitetar Single European Sky ATM Research Joint undertaking Copernicus 26 Galileo ERA-NET SESAR JU Copernicus Galileo ERA-NET Som følge av Horisont 2020, omfatta EU-indikatoren frå og med 2014-rapporteringa også dei nye partnarskapsaktivitetane for midlar frå EU. Partnarskapsaktivitetane som gir utteljing i 2016-budsjettet, er som følger: Partnarskapsaktivitetar i Horisont 2020 Aktivitetar med heimel i art. 187 (Public-Private Partnership) Kortnamn Innovative Medicine Initiative 2 ( ) IMI2 Electronic Components and Systems for European Leadership ECSEL Bio-Based Industries Iniative BBI Fuel Cells and Hydrogen 2 FCH 2 Clean Sky 2 Clean Sky 2 Shift2Rail Shift2Rail ERA-NET CoFund ERA-NET CoFund 26 Global Monitoring for Environment Security (GMES) har endra namn til Copernicus. Programmet får midlar frå ESA/FP7. 56

170 Dokumentasjon Partnarskapsaktivitetar i Horisont 2020 Kortnamn Aktivitetar med heimel i art. 185 (Public-Public-Partnership) Active and Assisted Living Research and development Programme AAL Eurostars 2 Eurostars 2 European Metrology Research Programme EMPIR European Developing Countries Clinical Trials Partnership 2 EDCTP 2 Single European Sky ATM research SESAR Andre aktivitetar relaterte til partnarskapsaktivitetane Galileo Galileo Oppnådde resultat med utteljing i RBO Tabellen nedanfor viser dei resultata som institusjonane enkeltvis har oppnådd per indikator i 2014 og som gir utteljing i budsjettet for Resultat per indikator i 2014 med utteljing i 2016 Institusjon Doktorgradskandidatar, kandidatar frå Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU) og samarbeidskandidatar Kandidatar frå PKU Tal på publiseringspoeng Doktorgradskandidatar Samarbeidskandidatar EU-midlar (i 1000 kr) Midlar frå Forskingsrådet og regionale forskingsfond (i 1000 kr) Nord universitet Noregs miljø- og biovitskaplege universitet Noregs teknisknaturvitskaplege universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Noregs arktiske universitet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 8 Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk Noregs handelshøgskole Noregs idrettshøgskole Noregs musikkhøgskole 7 4 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund

171 Dokumentasjon Institusjon Doktorgradskandidatar, kandidatar frå Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU) og samarbeidskandidatar Kandidatar frå PKU Tal på publiseringspoeng Doktorgradskandidatar Samarbeidskandidatar EU-midlar (i 1000 kr) Midlar frå Forskingsrådet og regionale forskingsfond (i 1000 kr) Høgskolen i Søraust-Noreg Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Kunsthøgskolen i Oslo 5 Kunst- og designhøgskolen i Bergen 3 Samisk høgskole Sum kap. 260 post Det teologiske Menighetsfakultet Handelshøyskolen BI Ansgar Teologiske Høgskole 1 16 Barratt Due musikkinstitutt Høyskoleavdelingen og Unge talenter Bergen Arkitekthøgskole Høyskolen Kristiania Markedshøyskolen 26 Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning Fjellhaug Internasjonale Høgskole 16 Høyskolen Diakonova 4 Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Høyskolen for Ledelse og Teologi 3 Lovisenberg diakonale høgskole 1 10 NLA Høgskolen 5 46 Norges Dansehøyskole Rudolf Steinerhøyskolen 1 1 VID vitenskapelig høgskole Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Techonolgy Sum kap. 260 post Sum kap. 260 post 50 og Oppnådde resultat med utteljing i RBO gjeld for den delen av verksemda som tidlegare hadde namnet Norges informasjonsteknologiske høgskole. 58

172 Dokumentasjon Tabellen nedanfor gir ei oversikt over endring i budsjettutteljing for kvar enkelt institusjon som følge av den resultatbaserte fordelinga av midlar i 2016-budsjettet. Samla ramme for RBO i 2016 svarar til ei vidareføring av ramma for 2015, justert med anslått prisvekst frå 2015 til Sum RBO i 2016 viser utteljinga for den enkelte institusjonen etter fordelinga i budsjettet for Utteljinga til ein institusjon heng saman med dei resultata han oppnår på indikatorane samanlikna med resultata som dei andre institusjonane oppnår, jf. tabellen over. Oversikt utteljing i RBO (i 1000 kroner) Institusjon Sum RBO 2016 Sum RBO 2015 prisjustert til 2016-kroner Endra utteljing Nord universitet Noregs miljø- og biovitskaplege universitet Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk Noregs handelshøgskole Noregs idrettshøgskole Noregs musikkhøgskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Søraust-Noreg Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Kunsthøgskolen i Oslo Kunst- og designhøgskolen i Bergen Samisk høgskole Sum kap. 260 post Det teologiske Menighetsfakultet Handelshøyskolen BI Ansgar teologiske høgskole Barratt Due musikkinstitutt - Høyskoleavdelingen og Unge talenter Bergen Arkitekthøgskole Høyskolen Kristiania - Markedshøyskolen

173 Dokumentasjon Oversikt utteljing i RBO (i 1000 kroner) Sum RBO 2015 prisjustert til 2016-kroner Endra utteljing Institusjon Sum RBO 2016 Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning Fjellhaug Internasjonale Høgskole Høyskolen Diakonova Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Høyskolen for ledelse og teologi Lovisenberg diakonale høgskole NLA Høgskolen Norges Dansehøyskole Rudolf Steinerhøyskolen VID vitenskapelig høgskole Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communcation and Techonolgy Sum kap. 260 post Sum kap. 260 post 50 og Den resultatbaserte omfordelinga i 2016-budsjettet gjeld for den delen av verksemda som tidlegare hadde namnet Norges informasjonsteknologiske høgskole. 60

174 Dokumentasjon 5.3 Endringar i finansieringssystemet for Endringar i resultatindikatorar i finansieringssystemet I Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet foreslo regjeringa at hovudtrekka i finansieringssystemet blir førte vidare. Det vart varsla at regjeringa ville komme tilbake til endringar i resultatindikatorane i forslag til statsbudsjett for Stortinget har vedteke følgande endringar i finansieringssystemet frå og med 2017, jf. Innst. 12 S ( ) og jf. Prop. 1 S ( ): - Ny indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) blir innført. Indikatoren får lukka budsjettramme. - Ny indikator for tal på uteksaminerte kandidatar blir innført. Indikatoren får open budsjettramme. - Indikatoren for tal på doktorgradskandidatar blir ført vidare, og får open budsjettramme. - EU-indikatoren blir utvida til å gjelde alle inntekter frå EU, dvs. inkludert blant anna utdanningssamarbeid og interregionalt samarbeid. Indikatoren får framleis lukka budsjettramme. - Berekning av publiseringspoeng i publiseringsindikatoren blir justert. Indikatoren får framleis lukka budsjettramme. Insentivstyrkane vil bli førte vidare på om lag same nivå som i dag. Departementet tek sikte på at insentivet for utvekslingsstudentar blir styrkt og at utveksling gjennom Erasmus+ får særleg høg vekt. Regjeringa tek sikte på at insentivstyrken for indikatorane studiepoeng, kandidatar og utveksling blir satt slik at den samla utteljinga for studiepoeng, kandidatar og utveksling i 2017 blir på same nivå som utteljinga ville ha vore dersom dagens system med berre studiepoeng og utveksling hadde blitt vidareført. Insentivstyrken, dvs. satsane på indikatorane, vil bli fastsett i statsbudsjettet for 2017 på grunnlag av oppnådde resultat i Innføring av nye indikatorar og endringar i eksisterande indikatorar inneber endringar i rapporteringa av data til finansieringssystemet Rapportering av 2015-data som gir utteljing i statsbudsjettet for 2017 Korrekt informasjon skal ligge til grunn for dei årlege budsjettvedtaka. Universitet og høgskolar rapporterer data som inngår i berekningsgrunnlaget for resultatutteljing i finansieringssystemet. Kunnskapsdepartementet føreset at institusjonane kvalitetssikrar tal dei rapporterer til DBH, og at dei rapporterer innan fastsette fristar. Departementet føreset at dette skjer gjennom system for internkontroll, og at institusjonane kan dokumentere gjennomføringa. Mangelfull eller feilaktig rapportering frå institusjonane kan føre til redusert resultatbasert utteljing. Institusjonane skal bruke gjeldande mal for rekneskap og andre rapportar som inneheld data som dannar grunnlag for å berekne resultatbasert utteljing, slik at uttak og kvalitetssikring av data blir ryddig og likt handsama. På internettsidene til Database for statistikk om høgre 61

175 Dokumentasjon utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitskapleg datateneste (NSD) ligg spesifikasjonar av gjeldande rapporteringskrav og malar for rapporteringa. Det er endringar i malane i økonomirapporteringa for 2015-rekneskapen. Kunnskapsdepartementet viser til særskilt brev til universiteta og dei statlege høgskolane av 16. desember 2015 med krav til årsrekneskapen for Kunnskapsdepartementet viser til brev av 18. desember 2015 om endringar i rapporteringa til årsrekneskapen for 2015 for dei private institusjonane. I tilskotsbrevet til dei private institusjonane har departementet presisert at departementet kan kontrollere at dei rapporterer pålitelege data. Institusjonane skal rapportere rekneskapen korrekt og til rett tid. Dette er særleg viktig der data frå rekneskapen er grunnlag for å berekne resultatbasert utteljing. Institusjonane bør ha særleg merksemd på rapportering av data til desse indikatorane: - kandidatar: I indikatoren inngår kandidatar i vidareutdanningar i PPU, vidareutdanning i spesifikke helsefag og kandidatar som er omfatta av Forskrift om grader og beskyttede titler (gradsforskriften). - studentar på Erasmus+ programmet - BOA-inntekter - EU-inntekter Tabellen nedanfor viser spesifikasjon av data for 2015 som vil vere grunnlag for utteljing i budsjettet. Det kan komme endringar i dataspesifikasjonane. For endringar i rapporteringa viser vi til internettsidene til DBH og rapportering til årsrekneskapen I finansieringssystemet har Kunnskapsdepartementet hittil brukt kontante tal for inntekter frå EU og Forskingsrådet som grunnlag for å berekne resultatbasert utteljing. For utteljing frå og med 2017 blir dette endra til at departementet legg til grunn periodiserte tal for indikatorar som er baserte på rekneskapstal: inntekter frå EU, Noregs forskingsråd og andre bidrags- og oppdragsinntekter (BOA-indikatoren). Dataspesifikasjon Studiepoeng Kandidatar Ingen endringar i rapporteringa. Omfattar høgskolekandidatar, PPU-kandidatar (vidareutdanning), kandidatar i vidareutdanning i sjukepleie: jordmor, helsesøster, anestesi, barne, intensiv, operasjon og kreft, kandidatar på bachelor (3 år og 4 år), kandidatar i grunnskolelærarutdanning (1-7 trinn og 5-10 trinn), kandidatar i faglærarutdanning, kandidatar på forskriftsfesta mastergrader, (jf. gradsforskriften), candidata/candidatus medicinae, candidata/candidatus medicinae veterinariae, candidata/candidatus psychologiae, candidata/candidatus theologiae. For fellesgradar skal kandidatar rapporterast inn av ein institusjon etter avtale med dei andre samarbeidsinstitusjonane. Ingen endringar i rapporteringa for studentutveksling. 62

176 Dokumentasjon Studentutveksling og særleg vekt på ERASMUS+ ERASMUS+studentar omfattar alle utreisande utvekslingsstudentar på dette programmet. Erasmus+ er ein samanslåing av programma livslang læring (LLP), inkluderte Erasmus, Erasmus Mundus, Tempus og Youth. Midlar frå EU Midlar frå Noregs forskingsråd og regionale forskingsfond Doktorgradskandidatar, samarbeid om doktorgradsutdanning og kandidatar frå Program for kunstnarleg utviklingsarbeid Bidrags- og oppdragsinntekter (BOA) Publiseringspoeng Omfattar alle midlar institusjonen mottar frå EU: midlar frå EUs rammeprogram for forsking, randsoneprogram/ partnarskapsprogram, utdanningssamarbeid, interregionale samarbeid med meir. Ingen endringar. Omfattar alle midlane institusjonane mottek frå Noregs forskingsråd. Ingen endringar. Omfattar inntekter frå bidrags- og oppdragsverksemd. Sjå krav til rapportering til årsrekneskapen for Ingen endringar i rapporteringa til CRIStin. Berekningsmetoden for publiseringspoeng blir endra, sjå kap Endring i publiseringsindikatoren Den nye metoden vil bli brukt i budsjettet for 2017 på grunnlag av data frå vitskapleg publisering i Ny metode for berekning fører ikkje til endringar i rapporteringa til institusjonane. Ny metode er knytt til berekning av institusjonane sine forfattardelar i publikasjonar som meir enn ein institusjon bidrar til. I dagens system har publiseringspoenget hittil vore multiplisert med ein brøk som svarar til summen av institusjonane sine forfattardelar dividert på totalt tal forfattardelar i publikasjonen, jf. eksemplet under: Ein nivå 1-artikkel i tidsskrift (vekt = 1), 10 forfattarar frå institiusjon X, ein forfattar frå institusjon Y: 1*10/11 + 1*1/11 = 0,91 poeng (X) + 0,09 poeng (Y) = 1 poeng Frå og med 2017 skal publiseringspoenget multipliserast med kvadratroten av same brøk: Ein nivå 1-artikkel i tidsskrift (vekt = 1), 10 forfattarar frå institusjon X, ein forfattar frå institusjon Y: 1* 10/11+ 1* 1/11= 0,95 poeng (X) + 0,30 poeng (Y) = 1,25 poeng Denne metoden aukar utteljinga noko for kvar av samarbeidspartnarane, men institusjonane må framleis dele utteljinga mellom seg. 63

177 Dokumentasjon Av omsyn til publikasjonar der ein forfattar krediterer meir enn ein institusjon, vil forfattardel framleis bli definert som ein unik kombinasjon av forfattar og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil ein publikasjon med to forfattarar, der den eine krediterer to institusjonar, ha tre forfattardelar. I tillegg vil institusjonane sine poeng bli multiplisert med ein faktor på 1,3 for internasjonalt samforfattarskap. Ny berekningsmetode har følgjande konsekvensar: ein meir fagnøytral publiseringsindikator auka stimulans til samarbeid om vitskapleg publisering nasjonalt og internasjonalt motverkar å føre opp fleire forfattarar enn rimeleg i publikasjonen større vanskar enn før med å bruke indikatoren på individnivå Det blir ingen endringar i vektinga av kvalitetsnivå og publikasjonsform Kvalitetssikring av data I rapporteringa til DBH for 2015 må institusjonane forklare følgande endringar i resultat: - studieprogram med endring på meir enn 20 pst. i talet på 60-studiepoengseiningar - endring i talet på 60-studiepoengseiningar på meir enn fem pst. innanfor ein kategori - studentutveksling med endring på meir enn 20 pst. - endring i talet på avlagde doktorgrader på meir enn 20 pst. frå året før - endringar i inntekter frå Noregs forskingsråd på meir enn 20 pst. frå året før - endringar i inntekter frå EU med endring på meir enn 20 pst. frå året før 64

178 Utgjeve av: Kunnskapsdepartementet Offentlege institusjonar kan tinge fleire eksemplar frå: Service- og tryggingsorganisasjonen til departementa Internett: E-post: Telefon: Oppgi publikasjonskode: F-4259/6 Internett: Trykk: DSS - 09/ opplag 100