JBRN NIKOLAYSEN OVE BERGERSEN TROND NORDTUG

Transkript

1

2 INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer: Trykkeri: Offset - Sats, Trondheim ( omslag ), Dkonomitrykk Bod0 ( innhold ) Abonnementspris: Kr I REDAKS JONEN: JBRN NIKOLAYSEN OVE BERGERSEN TROND NORDTUG 1- \ ODDVAR HANSSEN Forsidebildet: Evodinus interrogationis Foto: J0rn Nikolaysen Fra redaksjonen. 3 Ent. Scand. i fare?... 4 Kvamme, Torstein: Forsidedyret. 7 Hofsvang, Trond: Stankelbein. 10 Halvorsen, Dag Einar: Nattaktive biler. 18 Ehnstr8m, Bengt: Skogens hotade och missgynnade insekter Gjerde, Harald Trond: Gode insektlokaliteter Drammenslaget av NEF 27 Fotokonkurransen Konkuranse. 35 r I > \ * %. I ST0TT VARE ANNONSBRER - DE STBTTER OSS, i I I

3 FRA REDAKSJONEN I det vdrsola varmer utenfor vinduet i redaksjonen svetter redaksjonsmedlemmene ram et nytt nummer i en ny drgang av Insekt- Nytt. Ved utgivelsen av det farste nummeret i det nye dret melder det seg selvsagt tanker om tiden framover. Vi mottar stadig en del stoff ti1 bladet (selv om vi gjerne ville ha mye mer), og dec virker pd lesernes kommentarer som om Insekt-Nytt stort sett blir godt mottatt. Vi har i 1982 valgt d forsake d holde pss pi same nivd som i fjordret. Vi koster pd oss et fargeomslag slik som i fjor, og vi forsaker d holde stort sett s ame sidetall - 36 sider med omslaget. Vi er jo ti1 enhver tid opptatt med d sikre bladet levedyktighet i tiden framover. Avgjarende for dette er medlemmer som kan hjelpe oss med akonomiske tilskudd ved d skaffe annonsarer ti1 bladet, men viktig er ogsi at en sikrer kontinuitet i det redaksjonelle arbeidet. For d gjere et framstst pd dette siste punktet, vil redaksjonen kontakte de enkelte lokalgrupper for d forsake d fd et medlem av gruppa som sdkalt assosiert redaksjonsmedlem i Insekt-Nytt. Dette medlemmets oppgave vil matte bli d vare Insekt- Nytts kontaktperson i gruppa, purre litt pd folk om d bidra med aktuelt stoff ti1 bladet og gjare framstat ovenfor potensielle annonsarer i Insekt-Nytt. Ved at vi har assosierte redaksjonsmedlemmer,i tillegg ti1 den vanlige staben,vil dette kunne gjare det enklere i tilfelle utskiftinger i redaksjonen. Var forberedt alle lokalgrupper, dere vil nok fd hare fra oss. FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF TIL NESTE NUMMER: 1 MA1

4 Entomologica Scandinavica i fare? Pb grunn av utenlandsreise utgbr formannens side i dette nummer. Vi har i stedet valgt d gjengi en uttalelse fra styret i NEF ti1 Norges Almenvitenskapelige Forskningsrbd,i forbindelse rned forslag om nedskjaring av bevilgningene ti1 EntomoZogica Scandinavica. Red. UTTALELSE VEDMRENDE ENTOMOLOGICA SCANDINAVI CA' s FREMTID, Styret i Norsk Entomologisk Forening er gjort kjent rned at man pb siste mate Norsk Publiseringsnemnd (NOP-N) har truffet viktige disposisjoner rned hensyn ti1 EntomoZogica Scandinavica. Man har blant annet skbret budsjettet ned rned kr ,- i forhold ti1 redaksjonens forslag, narmest satt redaktaren under administrasjon og vurderer en nyordning for bladet, herunder ogsi hvorvidt bladet bar slbes sammen rned andre tidsskrifter Styret i Norsk Entomologisk Forening har mottatt disse meldinger rned uro. Denne uro deles av de aller fleste norske entomologer. Vi er kjent rned at Entomozogica Scandinavica's situasjon skal tas opp igjen pb et mate i mars og vil i den forbindelse fb peke pb endel momenter vi mener bar tillegges vekt under den videre vurdering av bladets fremtid. 1. EntomoZogica Scandinavica er det eneste nordiske publiseringstilbud for entomologisk systematikk/taksonomi. Entomologisk systematikk/taksonomi beskjeftiger seg rned den starste av alle beskrevne dyregrupper, og omfatter innpb en million beskrevne arter. Arbeidsfeltet er sbledes enormt, og &et gjenstsr ennb bearbeidelse Bv mange akonomisk og okologisk viktige grupper. Etter vbr oppfatning tilsier dagens situas~on at man trapper opp virksomheten innen systematikk/taksonomi og tilgodeser feltet med starre midler enn de mottar i dag. Dette fordi man innen naturforvaltningsorientert forskning og fagomrider som akologi og 0kofysiologi har problemer rned b 6 den nadvendige hjelp av syste-

5 matisk ekspertise. Selve forskningsvirksomheten innen systematikk/ taksonomi hsrer ti1 de disipliner som krever minst i form av akonomiske ressurser ti1 utstyr og drift. Derimot er publiseringen nsdvendigvis relativt omfangsrik, bade pd grunn av det enorme artsantallet og fordi beskrivelsene baseres pd et mangfold av variable karakterer som det krever betydelig spalteplass d gjengi. Det synes derfor d vare fagpolitisk uheldig og faglig urimelig d skulle trappe ned publiseringstilbudet for entomologisk systematikk/taksonomi. 2. Tidsskriftsituasjonen i Norden var oppe i full bredde for fd dr siden, og det ble da foretatt en betydelig omorganisering av de nordiske og norske biologiske tidsskriftene. Mange var uenige i det som skjedde den gang, bl. a. i den mdten Entornologica Scandinavica ble profilert pa. Det er imidlertd viktig at tidsskriftet nd fdr den nadvendige arbeidsro og anledning ti1 d bygge seg opp i den form bladet den gang ble lagt pd. Redaktaren har nedlagt en betydelig innsats ogvist stor oppfinnsomhet for d sikre bladet en hay faglig kvalitet og gjare det kjent internasjonalt. Bladets utvikling har da ogsd vart meget oppmuntrende og det fortjener avgjort en fortsatt sjanse ti1 videreutvikling i den hittil fulgte retning. En sparemotivert layout-messig svekkelse av bladet vil i den ndvarende situasjonen virke meget uheldig, idet den vil bidra ti1 d motvirke videre utbredelse av bladet og sparke bena vekk under de gode resultater som er oppnddd. 3. De besparelser man kan oppnd ved H skjare ned budsjettet eller eventuelt d sld bladet sammen med andre tidsskrifter er sd moderate at det ikke stir i noe rimelig forhold ti1 de skadevirkninger det vil fd for publiseringsmuligheter og arbeidsmuligheter for nordisk systematikk/taksonomi. Fordelt pd de fire nordikke land som deltar i samarbeidet om bladet,blir belapene sd smd at de ikke pd noen mdte rettferdiggjar de ulemper som pdfares dem som arbeider med utgivelsen av bladet, og nordiske systematikere. 4. Faget systematikk/taksonomi har aldri vart og vil neppe heller bli noe "popularfag". Publikasjoner innen dette feltet vil heller ikke bli noen "salgssuksess" med muligheter for d bli selvfinan- 5

6 sierende. Faget har i en Arrekke hatt motbsr og tapt terreng for andre fag som har vaert betraktet som mer "nyttige" og perspektivrike. Systematikk/taksonomi er imidlertid et biologisk nrakkelfag, og en videre svekkelse vil kunnb 2 store skadevirkninger for andre disipliner av biologien. Faget bprr derfor ststtes og sikres de moaerate midler som snskes, ti1 et fortsatt rimelig publiseringstilbud gjennom EntomoZogica Scandinavica. ' NORSKE IBIS - FLUER - FAMILIEN ATHERICIDAE NORSKE SNAPPEFLUER NORSKE VINDUSFLUER - FAMILIEN RHAGIONIDAE - FAMILIEN SCENOPINIDAE Tabellen tar med alle arter som hittil er funnet i Norge. Tabellen kan bestilles fra: Jac. Fjelddalen, Postboks 70, 1432 As-NLH Pris: Medlemmer kr. lo,-, ikke- medlemmer kr. IS,-. ST0TT VARE ANNONSBRER - DE STBTTER QSS

7 FORSIDEDYRET (Evodinus interrogationis) Av TORSTEIN KVAMME Blant trebukkene (Fam. Cerambycidae) finnes en rekke.gu1- og sortmsnstrede arter, som sammen med en del andre arter i familien blir kalt "blomsterbukker". Forsidedyret, Evodinus interrogationis (Linnaeus, 1758), er med sine karakteristiske tegninger en av de vakreste. Slekten Evodinus er foruten overnevnte art ogsd representert med arten borealis (Gyllenhal, 1827) i Norge. Artene er lette d skille pd grunnlag av stsrrelse og fargetegninger, foruten behhring og andre karakterer (Fig. 1). E. interrogationis er en forholdsvis stor art, 9-18 mm, mens borealis er mindre, 7-10 mm. Fargetegningene kan variere svert mye, noe som er eksemplifisert i fig. 1, og svert mye msrkere arter enn de som er vist forekommer. E. interrogationis utvikler seg i morken furuved og i bjrark. Artens utviklingsbiologi er forholdsvis ddrlig kjent. Imago er b1omsterbesekende;og kan finnes pd ballblom, lsvetann o. a. i juni, juli og august. Figur 1. A er svakt utviklet og B er normalt utviklet sorte tegninger pd dekkvinger av av Evodinus interrogationis. C er vingedekker av E. borealis.

8 Utbredelsen er vist pd figur 2 og tabell 1, og arten md regnes som 0stlig hos oss. Lokalt kan arten vapre vanlig, for eksempel i Hamar- Elverums- omrddet. Mens arten i Skandinavia er funnet i lavlandet save1 som hoyere oppe, regnes arten som alpin - subalpin pd kontinentet. Totalt er arten kjent fra Nord- og Mellom-Europa, Sibir, Korea, Mongolia, Mandsjuria og Japan. Tabell 1. Utbredelsen av Euodinus interrogationi." vist i overenstemelse med Strand's faunistiske inndeling fra Figur 2. Utbredelse av Evodinus interrogationis vist p& EIS-rutekart.

9 Freude, H., Harde, K. W. og Lohse, G. A Cerambycidae und Chrysomelidae. Die mfer Mitteleuropas 9, Hansen, V Biller XXII. Trhbukke. Dm. Fawza 73, Horion, A CERAMBYCIDAE -BockkXfer. Faunistik der MitteZeuropIfischen mfer XII, Lindroth, C. H. (Red. Cur.) Catabgus Co~eopterom Fennoscandia et Dank. Entomologisk ~Pllskapet i Lund. 476 pp. Strand, A Inndeling av Norge ti1 bruk ved faunistiske oppgaver. Norsk ent. Tidsskr Strand, A Nord-Norges- Coleoptera. Trans@ Mcs. hsh. Forfatterens adresse er: Torstein Kvamme, NISK., Boks 61, 1432 AS-NLH. Redaksjonen har et onske om H utvide vdr tradisjonelle lille artikkel om "Forsidedyret". Det hadde vaert fint om vdrt forsidedyr kunne introdusere noe av en tema-artikkel i bladet. Vi opplyser derfor allerede n5 at vart forsidedyr for Insekt-Nytt nr vil bli en sitronsommerfugl. Dersom du sitter inne med godt sommerfuglstoff generelt, og godt stoff om sitronsommerfugl spesielt, sd send det ti1 oss f ~ r 1. mai. Red.

10 (Og spesielt om noen arter med flotte antenner) Stankelbein (Tipuyidae) fares vanligvis opp som en egen familie av Diptera. Familien er lett H skille fra andre innen Nematocera, se f. eks. Chinery, M Insektleksikon i farger. Tiden Norsk Forlag. Tipulidae deles opp i 3 underfamilier, Tipulinae, Limoninae og Cylindrotominae. Tipulinae kan kalles lang-palpete stankelbein pga. lange maxillepalper, og de to sistnevnte underfamiliene kan kalles kort-palpete stankelbein. Det finnes bare 3 arter av Cylindrotominae i Norge, mens det finnes ca. 140 arter av Limoni- Stankelbein Foto: Ove Bergersen

11 Figur 1. Vinge av kjempestankelbein, T. &&a, Tipulinae. DC = diskalcelle. sm tilhorer underfamilien inae. Dette er smd arter, med enkelte unntak, f.eks. Pedicia rirosa L., en vanlig art med en vingelengde pd mm og med larver knyttet ti1 ferskvann. Tipulinae inneholder vesentlig de storste artene som folk flest forbinder med stankelbein, familien karakteriseres ved at vingeribben subcosta (SC) ender i vingeribben radicus (R), (figur l), lange maxillepalper og vanligvis 13 antenneledd. Tipulinae inneholder ca. 85 norske arter fordelt pa de 5 slektene Prinocera, DoZichopeza, Ctenophora, Nephrotoma og den storste slekten som er TipuZa. En av de vanligste stankelbeinartene i det meste av landet er TipuZa pazudosa Meigen, 1830, myrstankelbein, som har larver i grasmark, og som er et skadedyr i jord og hagebruk. Arten svermer i slutten av juli og i august, og er vanlig d se innendors eller rundt utelampen om kveldene. En annen i~rynefallende art er kjempestankelbeinet, TipuZa maxima, Poda, 1761, som er den storste norske tovingeart med en vingelengde pd 30 mm. Arten er lett 8 kjenne igjen pa storrelsen og pd de 3 store morke Figur 2. Antenner hos hanner og hunner i slekten Tipukz.

12 Stankelbein som 'hopper stav" Foto: Audun Aby

13 Figur 3. Hannenes sagtannede antenner i slekten Pri~ce~. Jeg vil med denne artikkelen gjcare spesielt oppmerksom pd noen fd slekter av stankelbein i underfamilien Tipulinae som er lett gjenkjennelige b1.a. pd de spesielle antennene. Dette gjelder slektene Dotichopeza og Ctenophora. Tabell 1 er en bestemmelsestabell ti1 slekt innen Tiputinae, og tabell 2 er en bestemmelsescabefl ti1 underslekt innen slekten Ctenophora. I slekten DoZichopeza er det 1 norsk art, D. atbipes Strcam, Denne er lett gjenkjennelig pd mangelen av diskalcelle. Arten er funnet i hele landet og svermer i juni. Larved lever i Sphagnum (torv) -moser. Figur 4. Ctenophora (Dictenia) bimaculata (L., 17611, hann. Legg merke ti1 hannenes karakteristiske antenner med 2 utvekster pa de fleste leddene. 13

14 Figur 5. IIannens antenner i underslekten Tanyptera. Underslekten Dictenia inneholder 1 norsk art, Ctenophora (Dictenia) bimaculata L., 1761, som ogsd er den eneste europeiske arten. Hannens antenner er helt karakteristiske (figur. 4). Arten svermer i juni og juli. Fd funn i Norge, finnes nord ti1 Nordland? Larven lever i dadt treverk eller i strasjiktet med blader fra lavtrar. 2 europeiske arter finnes i underslekten Tanyptera, C. (T.) atrata (L., 1758) og C. (2) nigricornis (Meigen, 1830), og begge finnes i Norge. Hannenes antenner er avbildet pd figur 5. Hunnene er ogsd lett gjenkjennelige pd den meget kraftige og tilspissede abdomen (figur 8). Larvene lever i lavtrar, og hunnen md selvf~rlgelig ha kraftig abdomen for d komme inn -i treverket d legge egg. Artene svermer i juni og juli og finnes trolig i hele landet(?) Ctenophora s. s. (figur 6) har 3 norske arter, C. (C. ) guttata (Wiedemann, 1818), C. (C.) fzaveozata (Fabricius, 1794) og C. (C.) pecticornis (L., 1758). De 3 artene har forskjellige fargetegninger i svart og gult pd abdomen. Larvene ti1 2 av artene er kjent og 14 Figur 6. Hannens antenner i underslekten Ctenophora s.s.

15 Figur 7. Hannens antenner i underslekten Phoroctenia. lever i fuktig lffvfall. Svermer sannsynligvis i juni. Det er 5 norske funn, men tar man utgangspunkt i svenske funn, er det sannsynlig at artene bare vil finnes i Ssr-Norge. I underslekten Phoroctenia (figur 7) finnes det bare 1 art, C. (P.) vittata (Meigen 1830). Denne arten er hittil bare rapportert fra de nordlige deler av Sverige og Norge i juni og juli. Larven er ukjent. I tillegg ti1 disse nevnte slektene med 1 eller fa arter, er artene i slekten Nsphrotoma lette d kjenne igjen ute i felten pd sine gule og svarte fargetegninger. Det er registrert 13 arter i Norge. A skille mellom de enkelte artene er mer komplisert. Larvene lever i jord og i strssjiktet. Figur 8. Ctenophora (Tanyptera) atratu (L., 17581, hunn. Legg merke ti1 den kraftige og langstrakte abdomen.

16 Tabell 1. Bestemmelsestabell ti1 slekt innen Tipulinae. 1. Diskalcellen mangler i vingen... DoZichopeza Diskalcelle ti1 stede (figur 1) Hannens *) antenner kamformete, dvs. med mer eller mindre lange utvekster pb hvert antenneledd... Hannens antenner uten slike utvekster Antenner med en krans av hdr pb hvert ledd (figur 2) Antenner uten krans av hbr, hannens antenner... sagtannet (figur 3) Kroppsfargen er skinnende blank med vanligvis gule og svarte farger. Vingeribbe RS kort Kroppsfargen matt med grb, brunlige eller gullige farger. RS lang (figur 1)... Ctenop hopa 3 4 Prinocera Nephrotoma TipuZa "~unnen kan ogsd skilles b1.a. pb antennen*, men det for langt b gb inn pa dette her. 16 Figur 8. Eksempel pi larve (A) og puppe (B) av stankelbein.

17 Tabell 2. Bestemmelsestabell ti1 underslekt innen slekten Ctenophora antenneledd har 2 lange utvekster hos hannene, den basale utveksten pd hvert av disse leddene er lengst (f igur 4)... Dictenia antenneledd har 3 eller 4 utvekster hos hannene antenneledd har 3 utvekster hos hannene, 2 lange basalt og en kort everst pa hvert ledd (figur 5)... Tanyptera antenneledd har 4 utvekster hos hannene antenneledd med 4 lange utvekster hos hannene, der de 2 basale utvekstene er lengst (figur 6)... Ctenophora S.S antenneledd med 4 korte, men like lange utvekster hos hannene (figur 7)... Phoroctenia Forfatterens adresse er: Trond Hofsvang, Boks 70, 1432 As-NLH. I I OPTEC B NEDRE MQLLENBCPGGT 39 A TRONDHEIM TLE NYTT OG BRUKT

18 Svsrt mange insekter har sin aktivitetsperiode i ly av nattens mcarke. Tenk pd alle nattfly, micros og sommerfugllarver, som skjult i natten, har sine aktivitet~~erioder. Men mange vet sikkert at ogsd en mengde biller har sin starste aktivitet i nattens mulm og marke. Jeg skal her fortelle litt om mine iakttagelser av noen billers aktivitet pd denne tiden av dagnet. Allerede i mdnedsskiftet april/mai, begynner en del biller sine tokter pd stier og enger. Dette gjelder i ssrlig grad de noe store artene av slekten Carabus i am. Carabidae ( lapebiller ). Vandrer man langs stier eller dkerkanter, har man relativt god sjanse ti1 d treffe pd noen av disse artene. Carabus-artene overvintrer gjerne som imago ( de lever ofte bade 2 og 3 dr ). Mange av dem har sin starste aktivitetsperiode tidlig pd aret like etter overvintringen. En av de artene man ser oftest er den vanlige jordlcaperen Carabus nemoralis. Star man pd en sti ved dyrket mark eller hage og lytter, kan man fa h~re dens krasling i vegetasjonen. Om natta kryper meitemarken ofte helt opp av jorda og billen kan rusle rett ti1 matfatet. Carabus nemoralis ernsrer seg nemlig hovedsakelig av meitemark. Pd ei natt i mai har jeg opplevd d fange over 50 Carabus nemoralis pd en 2 meter bred og meter lang delvis opplyst skogssti. Av Carabus - artene er C. nemoralis oftest den dominerende, men man kan ogsd finne en del C. hortensi's. Senere pd forsommeren kan man vcre heldig d finne C. cancellatus og C. granulatus, men disse er sjeldne og finnes som oftest bare enkeltvis. Jeg har ogsg tatt den noe mindre og sjeldne C. arcensis pd lys om natta. Andre steder hvor man ofte finner lopebiller, er under gate- lykter og utelys. Her blir lopebillene svcrt ofte tiltrukket av nattfly, mikros, stankelbein, gulloyer og andre insekter som har floyet mot lyset, for deretter d sette seg pd marken under. Jeg har mange ganger sett hvordan nattfly og stankelbein har kjempet for livet for d komme 10s fra de skarpe mandiblene ti1 lapebillene. 18

19 Svart sjelden greier de d unnslippe, men jeg har sett stankelbein som har komrnet seg fri med et bein mindre pa kroppen. Utover sommeren finner etterhvert flere lapebiller ram ti1 disse matkamrene. De vanligste man kan fd aye pd er: Pterostichus niger, P. mezanarius, P. nigrita, P. obzongopunctatus, CaZathus erratus, C. mezanocephazus og noen arter av slekten HarpaZus, som regel H. affinis og H. smaragdius og ogsd Agonum assimile. Er man riktig heldig, kan man ogsd 5 tak i sjeldne arter som: CaZathus ambiguus, Agonum dorsaze eller Nebria Zivida. Disse har jeg tatt om natta, enten pd leirholdig sandbunn eller pa tarr engbunn. Carcbus nemorazis Tegning: Oddvar Hanssen Hvis man er Ute midtsommerstid med lysaggregat, eller opp- saker utelys i narheten av enger eller skogkanter (litt avhengig av skogstypen pa stedet) kan man vare nesten sikker pd d fd ogsd andre biller enn lapebillene ram ti1 lyset. Vi kan nevne arter som CriocephaZus rusticus (fam. Cerambycidae), Aphodius - arter som f. eks. Aphodius rufipes og A. depressus, AmphimaZZon sozstitiaze. MeZoZontha hippocastani (denne arten er ganske vanlig A se flygende om natta) og den svart vanlige Serica brunnea, sorn k+n forekomme i nesten plagsomme mengder. Alle de forannevnte arter tilharer familien Scarabaeidae. Men man kan ogsd 5 tak i arter fra andre familier; MeZanotus rufipes og DoZopius marginatus (begge familien Elateridae), Malthinus biguttuzus og arter av slekten MaZthodes ( am. Cantharidae). Her nede i Vestfold er ogsd Lampyris noctizuca St. Hansorm lokalt svart vanlig pd fuktige enger om natta.

20 Jeg har ogsd lyst ti1 8 ta rned en del andre mer eller mindre vanlige arter sorn er tatt p8 lys. En av de vanlige er Ptinus fur (fam. Ptinidae), den mer sjeldne CaZopus serraticornis (fam. Oedemeridae), den store ospebukken Saperda carcharias (fam. Cerambycidae), Necrophorus investigator, N. vespizzoides og den sjeldne Necrophorus humator. En morsom opplevelse var det 8 5 fatt pd den sjeldne SerropaZpus barbatus (fam. Melandryidae). Den kom flygende rett pd den kraftige lampen jeg hadde satt opp, og gikk deretter rett i bakken. Ti1 slutt vil jeg nevne arter som man ofte kan finne sittende pd murvegger pd nattestid. Otiorrhynchus ovatus, 0. desertus (mer sjelden), 0. sutcatus, 0. ligustici, Barynotus obscurus (alle am. Curculinoidae) og Byrrhus pizulu (fam. Byrrhidae). Alle disse artene kryper opp fra vegetasjonen om natta. Alle disse artene som er nevnt er bare et utvalg av alle de biller man kan treffe pa i dmghets markeste timer, s8 utfordringen er stor for de nattevdkende coleopterologer. Selv om ikke utbyttet blir sd store mengder rned dyr som en lepidopterolog kan fin1.e pd nattlig tokt, har man store muligheter for A gjmre svart interesante billefunn pd nattestid. Focfatterens adresse er: Dag E. Halvorsen Helgesens gt Larvik OPPROP Jeg arbeider rned utbredelsen av norske gresshopper, og oppfordrer alle som sitter inne rned tidligere observasjoner ti1 d sende opplysningene inn ti1 meg. Ti1 sommeren kan du ta en tur ut i marka og sen& meg opplysninger om arter du finner. Ta da rned opplysninger om hvilken art, funnsted (med UTM-kart hvis mulig), antall og biotop. Ved hjelp av kassetten ti1 Lars Wallin (se siste nummer av IrN.) kan man rned litt trening lett skille de forskjellige artene. Det er mye lettere enn du tror! Adressen er: Harald Gjerde,Postboks 25,1900 Fetsund

21 Mdnga insektsarter Br knutna ti1 naturskogsbestdnd. Genom rationellt skogsbruk har dessa arter fdtt allt trzngre livsrum under senare tid. Vissa vedlevande coleopterer sorn vi genom gamla dagboksanteckningar och 8ldre museisamlingar vet hade en ganska vidstrxckt utbredning fdrr ar numera undantrangda till ndgra fd begrznsade lokaler i Sverige. Speciellt utpriiglat ar detta hos de arter sorn lever i gamla d6da lbvtrad av grova dim- ensioner. I den artfaktabearbetning sorn genomfiirts har 128 arter av vedskalbaggar medtagits. Dessa arter Br frbmst knutna till 3dell6vskog i Sydsverige. Even bland de mera nordliga bari-trzdsarterna finns flera skalbaggar sorn numera endast f6re- kommer i redan fredade skogsbestand. 19 skalbaggsarter Ir ej dterfunna i landet under de senaste 100 dren trots att de efter- sbkts och f6r de flesta av dessa finns reella farhdgor att de redan f6rsvunnit ur landet. I mdnga fall utnyttjas endast mycket kortvariga nedbryt- ningsstadier av d6da trl sorn fdda far dessa arter. Stora omrdden med gammelskog behdvs fsr att en livskraftig stam av dessa djur skall kunna 6verleva i en framtid. I andra fall kan ett dbtt trzd tjtinstg6ra sorn livsrum f6r vissa arter under mdnga decen- nier. Hsr kan en 6verlevelse sskras inom ett betydligt mindre omrdde. Detta gsller b1.a. levande 16vtrSd. de arter sorn utvecklas i ihdliga F6r de hotade fjarilsarterna tir det betydligt svdrare att reodla de verkliga hotorsakerna. F6r denna grupp bestdr ofta hotet i att de Hr knutna till sallsynta vsrdvtixter i skogsmark eller f6rekornmer pd marker sorn hotas av plantering, dikning och andra skogsbruksmetoder. Ndgra fd arter sdsom sesiider, tamello- cossus terebra och Scardia polypori lever i bark och ved och Bverensttimmer mera med coleopterernas hotbilder.

22 Flera arter av barkstinkflyna (Aradus) lr frlmst knutna till brandskadade dbda trld. Genom ett effektivt skogsbrandfbrsvar har dessa hemipterer liksom vissa coleoptererfdtt starkt minskade livsrum i nutida skogar. Innstkillningen hos de naturvdrdande myndigheterna lr derfbr att skogsbrlnder skall tilldtas i nationalparker och vissa reservat. De viktigaste hlnsynen inom skogsbruket som kravs fbr den llgre faunan lr att: 1. Gamla hbgstubbar och omkullfallna trad sparas (f6r barrtrld glller att de skal ha varit dbda mera enn 2 dr). 2. Spar strandzoner, myrkanter och myrholmar frlmst i samband med slutavverkningar. 3. Skona bergbranter och blckraviner vid skogliga dtglrder. 4. Gynna lbvtrldsinnblandning i barrskogen (frlmst ldellbvtrla). 5. Gynna diversitet i Bldersklassfbrdelning och trld, busk och brtrikedom i skogsmarker. Xven f6r naturvdrden i samband med reservatskbtsel glller vissa regler. 1. Iakktag stor varsamhet vid inngrepp i skyddade bestdnd. Spar gamla dbda trld, rishbgar efter rbjningar och odlingsrbsen. 2. Bevara en variation i slutenhet och dldersklassfsrdelning inom bestdnden. 3. Skydda vdtmarker av olika slag frdn sbnderkbrning, upprbjning efter kantzoner biir ske med aktsamhet. 4. Llmna lven i "socialaw reservat vissa delar att utveckla sig fritt. 5. Undvik att ta bort dbda grenar frdn trld. Dessa hlnsynsregler rlcker naturligtvis ej till att behalla eller gynna a%la hotade insektarter inom landet utan lr mera riktadeattbibehdlla en nagorlunda hbg artdiversitet. Fbr mdnga arter bhbvs separata varddtglrder. De generella mdlen fbr vdrden av den llgre faunan i skogsmark bar Trara: 1. Att behdlla samtliga skogsinsekter inom landet i sd stora populationer att framtida bverlevnad och en genetisk vari-

23 ation slkras. Detta krlver art - och bioc6nosbundna vdrdprojekt genom frlmst naturvdrd aktioner och till en viss del genom hlnsyn i skogsbruket. Vidare krlvs artdiversitet bundna aktioner dlr sdvll den nuvarande artuppsltningen som tillskapande av nya livsrum f6r en espanderande artuppsltning beaktas. Detta kan nds genom hlnsyntaganden i skogsbruket men hen genom naturvdrdsdtglrder nlr det r6r mindre bestdnd. 2. Att inom landet inventera och sakerstllla unika insektslokaler dlr entomologer kan styra vdrd och sk8tseldtgsrderi d.v.s. tillskapanden av reservat dlr de entomologiska aspekterna utg6r huvudmotiven. HUSK DETTE NAR DU SKRIVER TIL OSS, a n a 0. a a * 0 * Insekt-Nytt ansker stadig alt aktuelt stoff velkomment ti1 redaksjonen, og vi er ogsd stadig mottakelige for bdde ris og ros. Vi vil imidlertid komme rned en del gode rdd og opplysninger ti1 de som ansker d sende oss stoff. Redaksjonen skriver alltid innkommet stoff pd nytt for d fd same skrifttype overalt i bladet. Vi gbr selvsagt da ogsd kritisk gjennom stoffet, leser korrektur og retter feil. For at ikke arbeidsmengden i redaksjonen skal bli for stor pd grunn av omforminger og omskrivninger av materialet ber vi deg vare kritisk ndr du skriver ti1 oss. Les flere ganger igjennom det du skriver og forsak d fd ti1 sd enkle og gode formuleringer som mulig. Var naye rned d sjekke at alle latinske navn er riktig skrevet og understreket i teksten. Husk alltid d ta rned slektsnavnet fnrste gang du nevner arten i teksten og ta da ogsd familienavnet rned i parantes. Der norske navn finnes bar du ta rned disse ogsd. Hvis det er mulig, sd ta alltid rned en litteraturliste som viser hvor du har hentet dine faktiske opplysninger ti1 stoffet. Ndr dette er sagt, sier vi ogsd:sendoss mer stoff.

24 Vi falger her opp vdr serie om gode insektlokaliteter. Dersom du kjenner ti1 spesielle steder sorn kan vaere verd d omtale,sd skriv ti1 Insekt - Nytt. Denne gangen slipper vi ti1 Harald Trond Gjerde fra Fetsund. Red. Kongsr udmyra Omradet ligger mellom elvene Leira og Glomma rett nord for Dyeren, pi grensen mellom Fet og Skedsmo kommuner (UTM 32 VPM 1950 og 1951). Kongsrudmyra er som et lite okosystem for seg selv. Tjernet, som er omgitt av myr, ligger i et lite dalsakk (ca. 1 km langt) omgitt av et fuktig barskogsomrade. Dette barskogsomrddet isolerer ti1 en viss grad ferskvannsinsektene sorn finnes i denne lokaliteten. Omrddet er imidlertid ikke helt isolert,siden det renner en stor bekk gjennom tjernet og myra. Dette tjernet har en meget rik insektfauna. Tjernets hayde over havet er 148 m, det er 175 meter pd det bredeste og 425 m pd det lengste. Det har en jevn dybde pa 3,18 m. Kommer man ti1 omradet i dlutten av juli eller begynnelsen av august, vil man bli iorbauset over den rike ayenstikkerfaunaen. De holder ti1 overalt pd myra og pa engene rundt. Av oyenstikkerarter sorn er sett her kan nevnes Lestes sponsa, Coenagrion hastulatum (som tidligere er forvekslet med C. puelta), Aeahna grandis, CorduZia aenea 09 Cordulegaster annuzatum I STBTT VARE ANNONSBRER, DE STBTTER OSS,

25 Parti fra Kongsrudmyra med tjernet. ~oto: Forfatteren Ogsi sommerfuglfaunaen i omridet er meget rik, og i enkelte perioder hvert dr er det store mengder av stor og liten kilsommerfugl i se. Det er ikke sjelden d finne 3-4 individer pr. m2 pi de varme engene. Omtrent 1 km sydvest for omrddet var det pd en skogsbilvei sett store svermer av kalsommerfugler sommeren Det var individer i hver sverm. I 1976 ble det observert store antall av svalestjert (PapiZio machaon) av Nordre Oyeren Fuglestasjon. Ellers kan nevnes at dagpdfuglraye (Inachis io), neslesommerfugl(agzais urticae), grrannvinge (CaZophrys rubi) og sitronsommerfugl (Gonepteryx rhamni) ogsi er vanlige.

26 Av mer sjeldne arter i omradet kan nevnes Sargekape (Nymphalis antiopa), Admiral (Vanessa atatanta), Hvit C (Potygonia c-atbum), Brunflekket perlemorsommerfugl (Ctosaiana sezene) og Aurorasommerf ug.1 (Anthoeharis cardarnines). Admiral (Vanessa ~ tahta) - en av de mer sjeldne samnerfuglene saa fin"es ph Kongsrudmyra. Foto: Jnrn Nikolaysen Jeg retter en takk ti1 Per Kristian Stokke som har bidratt med en del observasjoner, og en spesiell takk ti1 Torstein Kvamme ved Norsk Institutt For Skogforskning NLH for lan av mikroskop sommeren Dette har lettet vart arbeid adskillig. Forfatterens adresse er: Harald Gjerde, Postboks 25, 1900 Fetsund

27 PRESENTASJON AV LOKALGRUPPENE: KORT HISTORIKK Vi i Drammens-laget er det nest yngste skuddet pd NEF's entomo- logiske stamme. Datoen for vbr stiftelse er 16. august 1979, sd forelapig er vi ikke kommet inn i helt faste former. Ti1 d begynne med hadde ikke formannen regnet med sd stor aktivitet, naermest slik at de interesserte i distriktet kunne komme sammen og diskutere litt. Resten av styret mente vi burde gd grundigere ti1 verks, og slik ser det ut ti1 d bli. Pr. 1. mars 1982 er vi 29 medlemmer, men desverre er ikke alle like aktive. Slik er det vel i enhver forening. Et problem som styret tidlig innsb, er at sd godt som alle medlemmene er interessert i macro - Lepidoptera. For d bate pd denne slagsiden var Torstein Xvamme farste mann ut for d prave d oppdra oss i billenes verden. En nydelig vbrdag skjedde det, og kanskje ble det sddd en liten spire. Senere har Magne Opheim gjestet oss, og siste merte var viet Per Hafslund med sine oyenstikkere. Vi har ogsd hatt flere ekskursjoner og merter ledet av foreningens egne krefter. Vdrt sterrste l0ft ti1 nd var nok utstillingen midt i Drammen sentrum hasten -81. Denne utstillingen har fbtt sitt eget avsnitt. AKTIVITETER Vi i Drammenslaget av NEF, avholdt en (for oss) stor utstilling i avissenteret i Drammen sentrum hasten Da interessen som sagt naer 100% faller pd sommerfugler, var det ogsb denne ordenen som dominerte utstillingen. Vdr norske avdeling,som inneholdt ca. 800 eksemplarer, var vel den mest interessante, om enn ikke den mest fargesprakende. En stor del av de norske dagsommerfugler var representert, og blant natt-

28 sommerfuglene var alle familier H se. NHr det gjelder utenlandsk materiale, hadde vi en stor samling av sommerfuger fra Papilionidaefamilien, og dessuten et bra utvalg fra Morphidae-familien. De fleste andre familier var ogsh representert i starre eller mindre utvalg. Vi har flere reiseglade medlemmer i foreningen, og en av medlemmene hadde utstilt sitt materiale av dagsommerfugler innsamlet pd turer rundt i Europa. En annen hadde utstilt en del arter som han selv har fanget pd en ekskursjon i Scar-Amerika. Ti1 sammen hadde vi satt opp ca:350 insekter ti1 utstillingen. Av annet interessant som var utstilt, kan nevnes et akvarium med en del levende vanninsekter. Ellers hadde vi en barkbillefelle med barkbiller. I tilknytning ti1 dette hadde vi en konkurranse hvor folk kunne gjette antall barkbiller i en pose, og da eventuelt vinne en dekorativ kasse med sommerfugler. Vi hadde ogsh utstilt en del baker, pluss annet n~advendig utstyr for d kunne drive denne hobbyen. Utstillingen var gratis annonsert i en del av byens aviser flere ganger, og vi hadde bra publikumstilstrcamning. Sd ofte det var mulig, Pra utstillingen hasten Poto: Devegg Ruud.

29 var en eller annen av medlemmene ti1 stede for d veilede publikum. Selv om ikke utstillingen gav mer enn ett medlem, var den et PR- framst~t fra vdr side, og folk i Drammen og omegn vet nb at vi eksi- sterer. Alt i alt var utstillingen en suksess, og vi har allerede fdtt tilbud om d holde en ny. For fremtiden har vi flere prosjekter pb gang. Noe av det vikt- igste vi kan bidra med i farste omgang, er d opp trappe registerings- arbeidet slik at vi kan publisere samlede fangstlister for Buskerud. Desverrre har de mest aktive medlemmene flyktet nordotrer ti1 Troms og Finnmark og fors~mt innsamlingsarbeidet i fylket. Buskerud rommer mange typer lokaliteter, fra hayfjell i vest ti1 lavlandsomrdder ved Oslofjorden. I 0st ligger Hurumlandet som hyppig bli besakt av lagets medlemmer. Flere forsdvidt sjeldne arter (f.eks. blant blbvingene) kan finnes vanlig der. Helt i s0r finner vi 0ya Mden som er vernet. Flere spesielle plantearter finner her, en av dem er misteltein. Her flyr arter som Argynnis paphia (keiserkipe) og Lycaena phzaes (ildgullvinge) som begge er sjeldne i fylket ellers. Av larver har vi kommet over blant annet CatocaZa fraxini (bldtt ordensbind), Eriogaster Zanestris (fam. Lasiocampidae) og mengder av Cerura vinuza (stor gaffelstjert) pb aya. Hyggen ligger i Rrayken komune, og her har en av lagets medlemmer hatt lampe ute jevnlig siden 1976, men de funnene fir vente. Her har han fanget samtlige norske stjertvinger innenfor hyttetomta. Drammen omkranses av skogomrbder bide i nord med Finnemarka og i sar med skogene rundt Konnerud. I disse traktene kan man state pd svalestjertjerten ogospesommerfuglen,og pbmyrene somdeter mange av, flyr ProcZossiana eunomia (fam. Nymphalidae), CoZias palaeno (farn. Pieridae) og Coenympha tullia (farn. Satyridae) for b nevne noen. Engene kan romme Glaucopsyche alexis (farn. Lycaenidae) og hastens stjertvinger. Flere av lagets medlemmer har drevet nattfangst i Drammen i br, og vi har hatt flere nattfangst-turer i dette omrddet. Disse turene ser ut ti1 d bli mer og mer populare blant lagets medlemmer. Om ikke lenge kan vi trolig ta smygeren ThymeZicus ZineoZa ogsd i Drammen. Etter at arten ble fanget i Hokksund igjen, er den bare blitt vanligere,og den fanges stadig narmere Drammen. PA Modum finnes ogsd mange gode lokaliteter, Kl~ftefoss huser 29

30 arter som svalestjert, ospesommerfugl og hagtornsonnnerfugl. Dette var noen av vdre lokaliteter, og vi hdper d kunne utvide vdre virkeomrdder betraktelig ved bedre skolering av nybegynnere i laget. NORSKE I NSEKTTABELLER Norsk Entomologisk Forening synes det er pd tide at vi fdr norsksprdklige bestemmelsestabeller for vdr insektfauna - spesielt med tanke pd nybegynnere og amatrarer. Foreningen har derfor besluttet d starte utgivelsen av en serie kalt "Norske Insekttabeller." Tabellene vil komme ut uregelmessig og vil bli gjort kjent gjennom Insekt-Nytt. Foreningens medlemmer oppfordres ti1 d bidra med stoff. Falgende retningslinjer er da gitt: 1. Manuskriptet leveres maskinskrevet pd A-4 ark. Da det taes direkte kopi av manuset (som forminskes ned ti1 A-5 ved trykkingen), md manuset vare pent og feilfritt. 2. Figurer tegnes med tusj og kan limes inn hvor som helst i manuset. Husk figurtekst under. Ofte kan det passe d samle figurene pd egne sider. Da md denne figuren st& sd naer tekstomtalen som mulig, helst vis-a-vis. 3. Den farste manussiden gis sidenr. 1. (tittelsiden nummereres ikke.) Selve omslaget utformes av foreningen. - Bruk ellers tidligere numre som forbilde. SE ANNONSE FOR SALG AV NORSKE INSEKTTABELLER NR. 1 S, 6 I DETTE NUMMER.

31 INSEKTKASSER I PLAST VI LEVERER ESKER I KLAR PLAST, SOM EGNER SEG GODT TIL I OPPBEVARI NG AV INSEKTER ESKENE ER PRAKTISKE OG BILLIGE, BRUKES ALLEREDE TIL DETTE FORMAL VED MUSEER OSV, DE MEST AKTUELLE STBRRELSER: PRIS MED LOKK PR, STK, : 22,4 X 17,5 X 4,1 CM KR, 8,70 VED KJ0P AV 48 STK, KR, 9095 VED KJ0P AV 24 STK, I I KR, 5,35 VED KJBP AV 96 STK, KR, 6010 VED KJ0P AV 24 STK, SE NARMERE OMTALE AV KASSENE I FORRIGE NUMMER AV INSEKT- NYTT, (BLANDT ANNET OM BESTILLING AV MINDRE PARTIER, - a 8 JWb em^ TELEFON : ADRESSE: Snauskaret 15 Postboks 23, Hauketo - OSLO 12

32 FOTOKONKURRANSEN Vi vet ikke hva det skyldes, men vi md notere en meget ddrlig respons pd vdr to ganger annonserte fotokonkurranse. Er det sd fd fotografer som forssker seg innen det entomologiske feltet,eller er det frykt for at nivdet pd de innsendte bilder ligger altfor hsyt for den jevne amatsrfotograf? For personer med sistnevnte fryktfslelse kan vi berolige med at det gjsr det ikke. For vi md nok si at noen eksepsjonelle blinkskudd kunne vi dessverre ikke finne blant de innsendte bilder. En karakteristikk av bildematerialet som vi mottok md bli: Ordinaere bilder av de vanligste insektgrupper. Etter disse negative kommentarer, er det pd sin plass d si at de aller fleste bildene kunne vi gjerne bruke i Insekt-Nytt, og mange vil ogsd bli brukt i forbindelse med - artikler i bladet. Vi har nemlig avfotografert de aller fleste ti1 svart-hvitt. Sd send oss for all del bilder senere ogsd, ti1 tross for vdr kritikk. Ndr vi imidlertid har valgt konkurranseformen for d 5 inn bilder ti1 Insekt-Nytt, er vi jo spesielt pd jakt etter blinkskuddene - det syeblikkelige blikkfang og det fortellende bilde. Juryen kom omsider ram ti1 at Svein Oftedals bilde av grsnnvingene i parring mdtte bli vinnerbildet. Det positive ved dette bildet er at det er det mest fo~tellende av de utvalgte bildene. Komposisjonen ei: god, med sommerfuglene plassert litt nede ti1 venstre i bildet med luft over motivet. Den svre kanten av vingene danner en fin diagonal i bildet. Noen negative kommentarer har vi ogsd. Vi merker oss en uheldig skygge (fotografens?) nederst pd stubben. Bakgrunnen er ganske bra isolert fra dyrene, men de lyse trestammene bak kan kanskje virke noe forstyrrende. Bildet kunne etter juryens mening ha kommet seg betraktelig dersom fotografen hadde gdtt noe naermere.

33

34 Svein Oftedal var ogsd mester for bilde som inntok andreplassen. Juryen hadde f~llgende kommentarer: Et vakkert bilde med meget fin lyssetting, men ellers et svaert ordinart motiv og et heller lite fortellende bilde. Audun Abys bilde av stankelbein som "hopper stav" er et artig og originalt bilde, det er synd at bildet teknisk sett er noe for ddrlig. Ddrlig kontrast og et noe for uryddig bilde gjorde at det ikke nddde lenger opp enn ti1 tredjeplass. Bildet er presentert i Trond Hofsvangs artikkel om Tipulider. Vi vil ti1 slutt forsake d komme med noen rdd ti1 framtidige blinkskuddjegere. Punkt 1: Gd narmere. Punkt 2: Unngd at strd og kvist og kvast forstyrrer for mye i bildet. Punkt 3: Gd lavere, gjerne helt ned ti1 dyrets nivd. Punkt 4: Bruk god tid og ta flere bilder av same motiv. Forsak d fange biologisk interessante situasjoner. Punkt 5: Sett deg godt inn i det aktuelle dyrs biologi pd f orhdnd.

35 Foto: Ove Bergersen Forrige nummers konkurranse ga en bedre deltagelse i forhold ti1 flere av de andre vi har hatt. Fortsatt hdper redaksjonen pa at flere vil bidra med svar. Konkurransedyret fra forrige nummer var kamelhalsflue (fam. Rhapidiidae).Vi gratulerer Dag Einar Halvorsen og over sender bokpremie. VBre lesere har igjen sjansen ti1 d forsake seg pa en entomologisk natt. Forsak deg pa en bestemmelse, send ditt.forslag ti1 Insekt-Nytt og bli med i trekningen om insektbeker. Merk konvolutten "Konkurransen". Svaret m& vare ass i hende innen 1 mai. c:

36 .. J. L... I A- - \@ *r BLI MEDLEM AV NEF..., ABONNER PA INSEKT-NY DERSOM DU BLIR MEDL~M'*AV FIEF -FAR DU 'INSEKT-NYTT OG FAGTIDS FAUNA NORVEGICA SER. B FIRE GANGER I ARET.,:. 'g I TILLEGG FAR DU INSECTA NORVEGIAE (ATLAS OF THE COLEOPTER P - -. NORWAY), SOM KOMMER UT UREGELMESSIG,.:.* T c*: -.: MEDLEMSSKAP I NEF KOSTER KR, 60.- I 2. a ABBONEMENT PA INSEKT-NYTT KOSTER KR, 35.- ;$: ; + '5,. * :, MEDLEM6KONTINGENTEN BETALES TIL: NEF I PQSTBOKS 70, 1432 AS-NLH, POSTG I RONR -, * - - ". -2 ' a&+; 'rssqDMENT PA 1 NsEPiT-NYTT BETALES TI L : POSTBOKS 1701 ROSENBORG, 7001 TRONDHEIM, - ty, +.; W~~IRONR :-&?. * ' * :7z$2. kg$-?,: %";s--" ;.*- ;-it& :- *,'#: b'f-.*. -.,. " z',i%s.* 8 :- w,a. I '. - > *H -, - STEREOMIKROSKOP -A. SWIFT MSSBH --. \ 4. I 20 X OG 40 X FORSTBRRELSE -4 w. PAFALLENDE OG GJENNOMFALLENDE LYS - 4 PRIS. PR " v KR, 2850 US CHRISTIAN FALCHENBERG Su POSbOkS TrW~dhekn. M (075) & -..- " MIWUOT two I *. <. '''"'