på farten Portør Gunnar Lorentzen tilhører en yrkesgruppe som er «usynlig» for mange. Men uten ham ville UNN stoppet opp. Fornøyd med Jordmorsenteret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "på farten Portør Gunnar Lorentzen tilhører en yrkesgruppe som er «usynlig» for mange. Men uten ham ville UNN stoppet opp. Fornøyd med Jordmorsenteret"

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN Nr årg. 7 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Stadig på farten Portør Gunnar Lorentzen tilhører en yrkesgruppe som er «usynlig» for mange. Men uten ham ville UNN stoppet opp. 2-4 Fornøyd med Jordmorsenteret 6 Forbedrer dokumentasjonspraksisen Energisk danske i portrettet Mongolsk visitt Mer rusforskning Gjesten: OLA LILLENES Helsehjelp i eget hjem

2 Leder Kollektivt kick Nå er det grøvste arbeidet i den store snuoperasjonen for å modernisere og utvikle UNN, i store trekk unnagjort. Med unntak av noen pågående forbedringsprosjekter i enkelte klinikker, er grovarbeidet og mange av de vanskelige organisatoriske endringene, enten fullført eller på god vei til å bli realisert. Organisasjonen er vridd og vendt på, pasientforløp er analysert og tilpasset en ny tid og fagområder er organisatorisk sammenslått for bedre å imøtekomme pasientenes behov for tverrfaglig kompetanse. Sist, men ikke minst, ansatte har fått nye oppgaver for å få arbeidsdagen til å fungere best mulig for flest mulig. Som administrerende direktør Tor Ingebrigtsen flere ganger har påpekt, er kontroll på økonomien en forutsetning for at UNN skal kunne investere i utstyr og nye bygg. I 2010 kan UNN høste litt av det som er sådd gjennom to krevende år. Det ser ut som økonomien er noenlunde friskmeldt, det vil si tatt ned til et nivå som i et samfunnsmessig perspektiv er forsvarlig. Det gir UNN muligheten til å investere 120 millioner kroner på nytt utstyr i Det er gledelig både for pasienter og ansatte. Men i fasen vi skal inn i, den såkalte stabiliseringsfasen, er det en reell fare for at vi senker skuldrene og kollektivt tenker: Aahhh, endelig tid for å puste. Det er menneskelig og svært forståelig etter lang tid med tøffe tak. Men det er også farlig. Det kan i verste fall føre til at vi faller tilbake i gamle mønster og foreldede holdninger. Og vips, så er mye av det strukturelle forbedringsarbeidet, forgjeves. Temaet for årets ledersamling i Harstad ble valgt ut fra en erkjennelse av at mange ansatte og ledere ikke bobler over av energi og motivasjon om dagen. 280 ledere var samlet for å få påfyll og kunnskap om jobbmotivasjon. Det sørget blant andre den danske forskeren Helle Hedegaard Hein for å gi i et velregissert og innholdsmessig strålende foredrag om «primadonnaledelse». Hun har fotfulgt kunnskapsmedarbeidere på Rikshospitalet i København, og har skrevet flere artikler om hvordan man kan lede og motivere høyt spesialiserte medarbeidere i kunnskapsbedrifter. Ledelse av slike mennesker handler om inspirasjon, sjenerøsitet og evne til å formulere en god visjon. Kolleger, nå er tiden inne for å hente frem den grunnleggende meningen med det vi gjør i UNN. Det vil si: Kjenne den gode følelsen av å gjøre noe som gir mening for andre, utføre komplekse arbeidsoppgaver som krever høy kompetanse og oppleve flyt i arbeidet. Ved å gi oppmerksomhet til de pasientforbedringer som det jobbes med, eller som er gjennomført, holde fagligheten høyt og legge god kvalitet i bunnen av alt vi gjør, er kickfølelsen innen rekkevidde. God jakt på den gode følelsen som alle medarbeidere i UNN ønsker å ha. Nå skal vi opp og fram. Hilde Pettersen Redaktør Suser Han går skritt eller kilometer i løpet av en arbeidsdag, eller fra Nordkapp til Lindesnes flere ganger i året. Gunnar Lorentzen (46) er portør ved UNN Tromsø. «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonssjef Roy-Morten Østerbøl Journalister Gry Strand Ole Petter Barø Høgseth Ron Røstad Gunnar Lund Fotograf Arthur Arnesen Annonser: Tips: Roy-Morten Østerbøl tekst Arthur Arnesen foto Fra Portørsentralen i B2 beveger Gunnar seg lett fremover i korridorene med sine svarte Mirage-sandaler. Målet er urologen på Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken tre etasjer lenger opp. Godt skotøy er alfa og omega i jobben som portør, det skyldes ikke bare all spaseringen, men også alle tonnene som må forflyttes. En pasientseng veier nemlig cirka 200 kilo med pasient. Sånt kjennes i rygg, knær og ikke minst i beina. Jeg prøvde sånne masaier, men det ble for masete for meg, sier Gunnar og forteller at han er plattfot og må bruke ortopediske såler i sandalene. En dagvakt begynner kvart på åtte for en portør, da skal de første pasientene opp til operasjonssalen. Andre faste rutiner er turer til Blodbanken, Apoteket, levering av cellegiftkurer, fortløpende oppdrag fra de ulike avdelingene, resten av dagen er styrt av de ulike operasjonsforløpene.

3 I fokus 3 Gunnar Lorentzen triller Bernt Rosanoff raskt og sikkert til Operasjons- og intensivklinikken. avgårde I et avlangt rom møter vi Bernt Rosanoff. Han skal opereres for kreft i urinblæren. Gunnar tar seg tid til en prat og forsikrer seg om at alt er i orden. Bernt nikker kort tilbake, han er naturligvis nervøs. På vei ut av døra spør Gunnar meg om jeg har kjørt truck noen gang. Jeg svarer at det har jeg. Det er ganske likt å trille sykehussenger, forklarer han og låser hjulene framme og styrer bakfra slik at sengen kan dyttes ut av rommet. Inni heisen på vei opp til Operasjons- og intensivklinikken viser Gunnar meg en liten gul lapp som han har festet til sengen. På den står den viktigste informasjonen om pasienten. Skulle noe skje, går ikke unødig tid tapt. Bernt skal få en spinalbedøvelse i ryggen og blir derfor trillet inn på Oppvåkningen før han sluses inn i operasjonsrommet. Dit kommer ikke vi inn på grunn av hygienesikkerhet. Kart over UNN fikk Gunnar utlevert da han begynte som portør for snart ti år siden, men han har vært nødt til å tenke ut et eget system. På forhånd danner jeg meg et bilde av ruta i «På forhånd danner jeg meg et bilde av ruta i hodet, selv om jeg ofte må improvisere underveis.» hodet, selv om jeg ofte må improvisere underveis. Vet du, jeg husker hvordan de fleste rom ser ut her på «huset» og kan planlegge mye ut i fra det, sier han og gir meg en kjapp leksjon i UNNs nummersystem: Småtall på oversiden av sykehuset, store tall på sjøsiden. Jeg brukte flere år på å bli skikkelig kjent med sykehuset. Hemmeligheten er å bruke baktrappene mye. I løpet av årene har jeg funnet mange snarveier som mange ikke vet om. Jeg skulle gjerne brukt nødutgangene hvis det var mulig. Han innrømmer at alle omstillingene og klinikksammenslåingene kan være en utfordring. Drømmen hadde vært å sitte sammen med en arkitekt og planlegge et nytt sykehus ut i fra vårt behov. Etter min mening burde sykehuset vært større, minst like stort som det egentlig var planlagt. Neste post på dagens program er å hente kreftkurer på Apoteket i 6. etasje. Overalt er det noen sykepleiere som hilser på Gunnar. Han smiler. Bredt. Det er masse flotte damer her på UNN det gir energi! Da kreftkurene er hentet og levert hører vi plutselig lydene av et ambulansehelikopter. Kom igjen, vi springer ned på Akuttmottaket, roper Gunnar. Pulsen blir brått høy. Hva venter oss? Men skuffet må vi konstatere at helikopterdekket er tomt og rotorlydene er borte. Merkelig. Vi må ha blitt lurt av ei vifte eller noe sånt, mener Gunnar som i stedet benytter anledningen til å vise oss rundt på Akuttmedisinsk klinikk. Han forteller at portørene er med på katastrofeteamet. Aller helst skal portørene være innom Akutt medisinsk kommunikasjonssentral før ambulansehelikopteret >

4 4 I fokus < lander, slik at de får informasjon om situasjon og pasient(er). Og de bør stå klar 10 minutt før landing, for å motta ny brifing hvis noe har skjedd i mellomtiden. Inne på akuttrommet prøver portørene å være i forkant av situasjonen: De klipper opp klær, tar fram varme ullpledd, gjør klar til gipsing, kontakter Blodbanken for flere blodpakker og så videre. Hit blir ikke de ferskeste portørene sendt det blir de skånet for til de har tilegnet seg nok erfaring. Vi må tåle å se en del harde skader. Men jeg blir aldri helt vant til det. Ingen situasjoner er like. Jeg tenker noen ganger at jeg er heldig som er frisk og rask. For å si på den måten: Det er få portører som kjører motorsykkel. Vi tar heisen ned til Legevakten. Er det hektisk her, så vet vi at det har vært høy puls på byen. Vi kan oppleve mange forskjellige situasjoner, det gjør oss gode til å lese kroppsspråk. Og en ting skal være sikkert: Hvis vi setter oss ned for å se film på pauserommet, da smeller det, garantert! Birger Pedersen får kyndig hjelp av Gunnar før turen går ned til Røntgenavdelingen. Mobilen til Gunnar piper, Birger Pedersen fra Mo i Rana venter på B7. Han har allerede gjennomgått to operasjoner, men har fått en infeksjon og må ta MRrøntgen. Gunnar hjelper Birger oppi sengen og legger varsomt pleddet over ham før han bestemt triller senga ut av rommet. Som en doning konstruert av selveste Reodor Felgen suser de nedover korridorene, svinger galant unna andre senger, hyller, skap, andre pasienter og helsepersonell. De tar heisen ned til Røntgenavdelingen i 6. etasje. Utenfor MR-rommet kommer radiograf Bente Kristiansen og overtar ansvaret for Birger. Gunnar tørker litt svette fra pannen, går bort til en vanndispenser og ordner seg et plastbeger med vann. Vi er nødt til å drikke flere liter vann om dagen ellers blir det fryktelig tungt for kropp og hode, sier Gunnar før han haster videre til neste oppdrag. Et effektivt hjelpemiddel for portørene er deres trehjulssykler. Gunnar ønsker seg minst tre nye til sentralen. Visste du at? Portørsentralen er lokalisert ved Akuttmottaket B2. De er en seksjon under Røntgenavdelingen. Kjell Arne Hanssen er leder for Portørsentralen. Den 4. april i år har han jobbet som portør i hele 30 år. Portørsentralen åpnet i 1981 og har 17,20 stillinger. De har skiftordning med nattevakt. UNN er det eneste sykehuset i landet hvor portørene kun driver med pasientrettet transport. På andre sykehus må portørene også ta seg av forefallende søppel-, gartner- og kjøkkenarbeid. Portørene henter de døde på avdelingene og kjører dem ned til kjølerommet. Det er også deres oppgave og gjøre klar til visning for pårørende. For å bli portør må man være over 20 år, og ha bestått førstehjelpskurs. Alt annet får man opplæring på i sentralen. Det er mulig å ta kompetansebevis som portør. Det jobbes med å få fagarbeiderstatus på portøryrket. Helikopterdekket var denne gang tomt. Gunnar forsikrer seg om at det ikke er noe ambulansehelikopter i lufta.

5 5 Rita Lillevåg og resten av kirurgisk avdeling ved UNN Narvik bruker tilpassede maler når de skal gjennomføre utskrivingssamtalen med pasienten. Disse plansjene viser deler av resultatet fra prosjektet angående pasientveiledning som ble gjort ved kirurgisk sengepost UNN Narvik fra juni 2008 til desember Skreddersydd pasientveiledning Gastrokirurgisk avdeling ved UNN Narvik har sammen med Høgskolen i Narvik (HiN) satt fokus på pasientveiledningen - spesielt utskrivingssamtalen. Ole Petter Barø Høgset: Tekst og foto Pasientveiledningen har vært varierende, men nå er ting blitt mer systematisert ved kirurgisk sengepost, UNN Narvik. Før pasienten er utskrivningsklar skal utskrivingssamtale gjennomføres. Hovedmålet med prosjektet er å gjøre pasientveiledningen så bra at pasientene får et best mulig grunnlag til å mestre sin hjemmesituasjon etter utskriving, forklarer sykepleier Rita Lillevåg ved kirurgisk sengepost, og utdyper: Ikke alle delmålene som vi satte oss i forkant av prosjektet er nådd, men arbeidet har hatt stor nytteverdi. Både ansatte og pasienter nyter godt av det arbeidet som er gjort, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra både ansatte, pasienter og pårørende, sier postsykepleieren. Samarbeid Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom sykepleierutdanningen ved HiN og kirurgisk sengepost UNN Narvik. Første del av prosjektet startet juni 2008, og siste delen ble avsluttet i desember Sykepleierstudentene ved kirurgisk sengepost har bidratt til utvikling av skriftlig informasjonsmateriell. Disse ble gjennomgått og kvalitetssikret av leger. Lærere ved høgskolen underviste i pedagogisk tenkning. Bevissthet Sengeposten har laget rutiner rundt pasientveiledningen og informasjonsmateriell for ulike operasjonsforløp. Hvis vi eksempelvis har en pasient inne som er operert for åreknuter, og han er klar for utskriving, har vi nå informasjonsmateriell som forteller om inngrepet og hva han kan forvente seg som nyoperert. I tillegg til muntlig informasjon vil pasienten også få med seg et skriv med praktiske opplysninger, sier Lillevåg. Videre Selv om prosjektet er avsluttet, er det fortsatt et stykke til mål. Vi er godt i gang og vi jobber målbevisst videre. Vi må bli flinke til å bruke materiellet i forbindelse med utskrivingssamtalen og i tillegg lage informasjonshefter for de fleste kirurgiske forløp, sier Rita Lillevåg. Prosjektmodellen og samarbeidet mellom sykehuset og høgskolen har skapt bedre dialog og kortere vei mellom partene, noe som er svært positivt for videre samarbeid. Prosjektgruppa har for øvrig bestått av følgende personer: Karin Ravn Pedersen (HiN), Ankie Berthelsen (HiN), Rita Lillevåg (postsykepleier), Gry Luneborg (sykepleier) og Eli Larssen (sykepleier).

6 6 Hovedsak Smidig overgang for Adrians foreldre Her er Adrian i de beste hender, mener mamma Tatjana og pappa John-Are. Her sammen med helsesøster Guri Midtgard. Tatjana Zivkovic og John-Are Hansen ble foreldre for første gang i fjor sommer. Nå skal lille Adrian følges opp ved Jordmorsenteret hvor også svangerskapskontrollene ble utført. Gry Strand Tekst og foto Da Tatjana ble gravid tipset fastlegen henne om Jordmorsenteret og tilbudene der. Som førstegangsfødende var det betryggende for henne å møte et senter med alle faglige ressurser mens magen vokste. Her er det mange erfarne jordmødre, helsesøstre og fagpersoner som sammen gir et trygt miljø for oss. Jeg har blitt godt ivaretatt både da jeg gikk gravid og nå som nybakt mor, forteller Tatjana. Gruppemøte I dag er det tredje gruppemøte for foreldre og barn i helsesøster Midtgards gruppe. De nybakte foreldrene er tilbake ved helsestasjonen, og mens Adrian leker på gulvet sammen med Nikolas og Aksel, snakker barnas foreldre med helsesøsteren. Vi samler flere barn i samme aldersgruppe til felles møter her. Da kan foreldrene stille spørsmål de lurer på, og få høre hva de andre er opptatt av. Det er også et annet formål med fellessamlingene forklarer Midtgard. Foreldrene får ei sosial stund med likesinnede. Sentrum helsestasjonen legger opp til fem slike møter med foreldrene og barn. Kontinuitet John-Are Hansen mener at de utvidede tilbudene ved Jordmorsenteret i Sentrum helsestasjon har vært til nytte for den nye familien. I tillegg til kontrollene og gruppemøtene vi deltar på, har vi også benyttet oss av «åpen dag», det vil si en mulighet vi har til å komme innom for å få litt mer informasjon og hjelp av fagpersonalet. Som ferske foreldre var det en del spørsmål som trengte svar, og det var veldig nyttig å få hjelp helt i starten. Vi måtte for eksempel være sikker på at Adrian spiste nok, forklarer John-Are, og vi kom hit for å veie han. Nå har Adrian begynt å få i seg litt fast føde i tillegg til morsmelka, og vekten peker oppover. To centimeter har han også rukket å vokse på den siste måneden. Vi er glad vi kjente helsestasjonen og mange av menneskene her allerede, og at ikke alt var nytt for oss, påpeker Tatjana. Tryggheten og kontinuiteten sammen med faglig god bemanning, gjør at de fleste av Tromsøs gravide velger å møte ved senteret. >

7 Hovedsak 7 Nikolas, Aksel og Adrian leker ser på gulvet, mens foreldre og helsesøster får snakket sammen. (Foto: Roy-Morten Østerbøl) < Oppfølging Barna er nå blitt fem måneder gamle og det er klart for veiing, måling og vaksine. Det er den andre vaksinen på kort tid, og vi vet hva som venter. Dette liker han ikke, forteller pappa John-Are. Og kort tid etter kjenner Adrian noe som gjør skikkelig vondt, og er ikke sen om å gi uttrykk for det. Men like fort som han begynte å gråte, stanser han. Det er så mye annet som foregår, og han vil følge med. Om ei tid er han og de andre krabatene tilbake for nytt møte med helsesøster. Det kommunale helsetilbudet til barn og unge gjelder til fylte 18 år. Adrian, Nikolas og Aksel kan derfor i mange år framover møte til kontroller, vaksiner og oppfølging ved Sentrum helsestasjon. Vellykket parring UNN og Tromsø kommune har samhandlet fram et særdeles godt og trygt tilbud til Tromsøs gravide. Gry Strand Tekst og foto Etter at Jordmorsenteret ble etablert ved Sentrum helsestasjon i november 2005 har fødselsomsorgen i Tromsø kommune fått et kraftig løft. Og det har vært et løft i fellesskap, påpeker to av ildsjelene bak samhandlingsprosjektet, jordmor og koordinator ved Jordmorsenteret, Gunnbjørg Andreassen, og enhetsleder ved Tromsø kommune, Greta Jentoft. Mye positivt har skjedd med svangerskaps- og fødselsomsorgen de siste åra forteller Gunnbjørg Andreassen, og forklarer: I 1995 kom loven som la grunnlaget for en bedre omsorg for de gravide. Å ha jordmor i kommunen ble til en såkalt «skal-tjeneste», et krav Tromsø kommune løste med å leie tjenesten fra UNN. Jordmødre ble ansatt ved tre helsestasjoner, forklarer Andreassen. Slik ble nye erfaringer gjort og kontinuitet skapt. Fram mot 2004 ble ordningen utvidet. Da var det fem helsestasjoner i Tromsø som hadde jordmor i 20 prosent stilling. I 2004 kom Pål Øian, professor ved UNN og «guru» i fødselsomsorgen, med en prosjektbeskrivelse som Fakta: Jordmorsenteret åpnet Jordmorsenteret og Sentrum helsestasjon holder til i Torgsenteret, Tromsø sentrum Jordmorsenteret og Sentrum helsestasjon har 11 jordmødre, 12 helsesøstre, leger, fysioterapeuter og to sekretærer tilknyttet senteret Jordmorsenteret sørver om lag 900 gravide hvert år, det vil si 90 prosent av Tromsøs gravide skulle komme til å forandre mye på svangerskapsomsorgen i Tromsø. Med utgangspunkt i Øians forslag satte Charlotte Goll, daværende overlege i Barne- og ungdomsmedisin i Tromsø kommune, og Gunnbjørg Andreassen seg ned for å diskutere et bedre og mer enhetlig tilbud i kommunen. Fra jordmortjenesten hadde vi allerede skaffet oss erfaringer vi kunne basere oss på, forteller Andreassen. Teamet utarbeidet rammer og innhold for hvordan de mente å kunne ivareta behovene til kvinne og barn, og for hvordan fagressursene kunne utnyttes til det beste. Tilfeldighetene ville det også slik at kommunen fikk ledige lokaler i samme bygg som Sentrum helsestasjon. Og dette skapte muligheter for en samlokalisering av fødsels- og svangerskapsomsorgen og helsestasjonens primære oppgaver, forteller fagleder Inger Johnsen ved helsestasjonen. En samhandlingsavtale ble underskrevet mellom partene, og samarbeidsrutiner mellom fastlegene og Jordmorsenteret utviklet. Vi har fått til en unik avtale og rutiner som til samme sikrer et godt tilbud til gravide og barn, mener Andreassen. «Vi var nok litt forut for samhandlingsreformen» Gunnbjørg Andreassen ved Jordmorsenteret Jordmorsenteret har de siste fire årene vokst til et fagsenter sammen med helsestasjonen i Torgsenteret i Tromsø sentrum. Den sosiale helsegevinsten ved samarbeidet er også viktig, påpeker fagleder ved Sentrum helsestasjon, Inger Johnsen. Enhetslederen ved Sentrum helsestasjon, Greta Jentoft, mener samarbeidet mellom Tromsø kommune og UNN har styrket svangerskaps- og fødselsomsorgen i Tromsø. Vi samlet jordmødrene som tidligere var i deltidsstillinger ved helsestasjonene, og selve omorganiseringen bød ikke på store problemer. Jordmødrene så at kontinuiteten ville gi et løft for gravide og et større faglig fellesskap ved senteret, forteller Andreassen. Også arbeidsgiveren, UNN, har vist stor velvilje for å få jordmorturnusen til å gå opp. På denne måten kan de gravide følges opp gjennom kontroller av samme jordmor, og ofte møte jordmora igjen på fødeavdelinga ved UNN. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet forteller Andreassen. I dag er det 11 jordmødre, 12 helsesøstere, og flere leger og fysioterapeuter tilknyttet Jordmorsenteret og Sentrum helsestasjon. Våre to sekretærer har mer enn nok å gjøre. Hver uke er det mellom avtaler her ved helsestasjonen og Jordmorsenteret, forteller Johnsen. >

8 8 Hovedsak < Samhandlingen og samlokaliseringen gjør at vi kan tenke helhetlig omkring svangerskap, fødsel, spedbarnstid og prosessen mot foreldrerollen, forteller Andreassen. Fra Tromsø kommune støtter enhetsleder Greta Jentoft villig opp. Selv har jeg brukt mange av årene mine som helsesøster til å forhindre svangerskap i ungdomsgruppa, ler hun, men her er jeg mer på «andre siden av bordet». Det Jordmorsenteret og helsestasjonen gjør for kvinner, barn og familier er viktig også fra et kommunalt perspektiv. Her loses familien gjennom hele prosessen, og de vet hvem de kan kontakte og hva som skal skje, forklarer Jentoft. Helheten med faglighet, forebygging og kontinuitet er ivaretatt ved senteret, og med denne kom det også andre gevinster. Etter innføringen av nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen ser man et samlet løft for de gravides helse. Blant annet viser det seg at henvisningene til poliklinikken har gått kraftig ned fra Tromsøs gravide. Det er omkring 1000 færre konsultasjoner per år ved Fødepoliklinikken, forteller Andreassen, og mener at samarbeidet med fastlegene og en samlet faglig tyngde ved senteret kan være noe av forklaringen. Nye veier er også funnet i det tverrfaglige arbeidet med å ivareta den nye familien. Et eksempel er ammeskolen hvor helsestasjonen samarbeider med UNN. Ammeskolen er i startfasen og er foreløpig et tilbud til de som venter sitt første barn. Her blir kvinner kjent med hverandre, de skaper nettverk og et sosialt barselmiljø som er viktig i ei tid hvor mye er nytt og må læres, forklarer Johnsen. Vi ser også at det forebygger problemer og gir en helsemessig gevinst for den enkelte og en samfunnsøkonomisk besparelse. For oss er det en viktig suksessfaktor. Målet er å sikre en god og trygg svangerskapsoppfølging for flest mulig, forklarer jordmor Gunnbjørg Andreassen. «Et løft for kvinnehelsa og en investering i familieomsorgen fra stat og kommune» Vant samhandlingsprisen helsesøstre, sosialtjeneste, barnevern og sykehus. For fødende og deres familier betyr dette at de kan følges opp av de samme fagfolkene gjennom både svangerskap og fødsel, forklarer jordmor Gunnbjørg Andreassen. Enhetsleder i Tromsø kommune, Greta Jentoft, og jordmor og koordinator ved Jordmorsenteret, Gunnbjørg Andreassen, representerte vinnerposjektet «Helhetlig svangerskaps- og fødselsomsorg i Tromsø». Diplom og ,- tilfalt samarbeidstiltaket. Helhetlig svangerskap- og fødselsomsorg i Tromsø fikk Dialogkonferansens utmerkelse for Gry Strand Tekst og foto Vinnerne er et eksempel på samhandlingstiltak hvor kommunens helsetjeneste og spesialhelsetjenesten samarbeider på en funksjonell og kvalitetsmessig god måte. Årets tre nominerte falt alle godt inn under våre kriterier for Samhandlingsprisen, forteller leder for Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, sier Toralf Hasvold. Et løft Samhandlingsprosjektet mellom UNN og Tromsø kommune fikk mye skryt under Dialogkonferansen. I løpet av fireårsperioden tiltaket har eksistert har tilbudet vært et løft for kvinnehelsa i kommunen. En bedre, tryggere og mer helhetlig helsetjeneste er skapt for mellom kvinner årlig. Overføringsverdien er derfor svært høy, mener Hasvold. Vi jobber i et tverrfaglig samarbeid mellom leger, Felles akuttmottak, Harstad Fra Harstad var Akutten felles akuttmottak nominert til Samhandlingsprisen med sitt samarbeidstiltak mellom UNN Harstad og Harstad kommune. Vi har samlokalisert legevakt, skadepoliklinikk og AMK-sentral. Samordningen fører til at pasientene kan få all akutthjelp under samme tak, og at pasienter og deres pårørende opplever et mer helhetlig helsetilbud, forteller assisterende kommuneoverlege og legevaktssjef for Harstad interkommunale legevakt, Merete Bergan Svendsen. Med seg til å fremlegge prosjektet for Dialogkonferansen hadde hun seksjonsoverlege Frank Nordlund ved UNN Harstad. For UNN og de involverte kommunene Harstad, Bjarkøy, Lødingen og Kvæfjord, fører samarbeidet til bedre utnyttelse av ressursene og bedre faglige tjenester. Vi yter befolkningen en bedre helsetjeneste til en lavere pris enn vi kunne gjort hver for oss, mener Nordlund. Akutt-team, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Den tredje kandidaten nominert til Samhandlingsprisen var Akutt-teamet og Tromsø kommunes fastleger som gjennom de siste ti årene har samarbeidet om alvorlig psykisk syke. Når fastlegene arbeider med problemer av akutt psykisk karakter kontakter de akutt-teamet. På kort varsel møtes pasient, fastlege og akutt-team på fastlegens kontor for å samarbeide om gode løsninger, forklarer psykolog Vigdis M. Johansen. Alle de tre nominerte samhandlingstiltakene var allerede velfungerende og omfattende tiltak som har vist solide resultater, mener Toralf Hansvold, leder ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Vigdis M. Johansen, psykolog ved akutt-teamet, og overlege for psykiatri, Tromsø kommune, Bernt Stueland, la fram sitt samarbeidsprosjekt for Dialogkonferansen. Akutten felles akuttmottak Harstad, her representert med assisterende kommuneoverlege og legevaktssjef for Harstad interkommunale legevakt, Merete Bergan Svendsen.

9 GOD JUL OG GODT NYTTÅR Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: Coop-medlemmer får penger tilbake! NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem! KURS OG MØTELOKALER I TROMSØ Vi har alt av fasiliteter/utstyr for en proff gjennomføring av kurs i nydelig beliggenhet sør på Tromsøya. Rimeligste hotell og kursarrangør i Tromsø? Oppussede rom med kabel- TV og minibar Gratis oppkobling til trådløst nettverk Kort vei til Tromsø sentrum Gratis parkering Velkommen til en flott kursopplevelse! SYDSPISSEN HOTELL HOTELL Rimelig Rimelig overnatting! overnatting! For nærmere info og bestilling For nærmere info og bestilling tlf Fax tlf Fax Rørleggertjenester HARSTAD: Comfort Harstad A/S. Tlf: E-post: NARVIK: Comfort Narvik Rørleggerforretning A/S Tlf: E-post: TROMSØ: Comfort Tromsø HT Rør A/S. Tlf: E-post: PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Totalleverandør av fisk og skalldyr. Spesialist på ferske skallreker. Mobil: Fax: E-post:

10 10 Her er det slagsykepleier Christin Larsen som er i gang med å ajourføre pleieplanen. Postsykepleier Ove Laupstad og HiN-lærer Karin Ravn Pedersen bivåner det hele. Planlegger pleie på PC Pasientene ved Medisinsk avdeling, UNN Narvik, legges inn elektronisk. I DIPS planlegges både behandling og sykepleie. Ole Petter Barø Høgset Tekst og foto Gjennom et samarbeid med Høgskolen i Narvik skal dokumentasjonspraksisen ved avdelingen i Narvik forbedres. Bruken av elektroniske behandlingsplaner på vår medisinske sengepost var liten. Vi hadde mangelfulle Malangen Brygger er et nytt reiselivsanlegg ved den fiskerike Malangsfjorden en god times kjøring fra Tromsø. 76 moderne og velutstyrte leiligheter, hytter og rorbuer i sjøkanten, idyllisk natur og et stort spekter av aktivitetspakker som båtutleie, kajakk, teatersport, hundekjøring, turløyper, bålstue, badestamper og glassbadstue. Eksotiske møter! Bygge bit for bit? Eller strategi? Du behøver ikke bite tennene sammen i trange møterom for at store tanker skal bli til handling. I Malangen finnes både armslag og øvrige fasiliteter for opp til 25 personer. Ring Hilde , Trine , , eller send mail til og be om forslag på et opplegg. den korteste veien til ny energi behandlingsplaner og ikke god nok dokumentasjon på sykepleien pasienten hadde fått. Blant annet fordi mange pleiere hadde mangelfull innsikt i elektronisk ajourføring. Det ønsket vi å gjøre noe med, sier postsykepleier Ove Laupstad. Dermed startet prosjektet med å forbedre sykepleiernes dokumentasjonspraksis ved avdelingen i Narvik. Videreutvikle Prosjektet har flere delmål, blant annet økt dokumentasjonskompetanse og mer anvendelse av behandlingsplaner, videreutvikling og kvalitetssikring av veiledende pleieplaner. Sykepleierne i avdelingen ble involvert fra første stund og det ble avholdt kurs der tre sykepleiere fikk kompetanse i å bli «superbrukere» innen ajourføringen av behandlingsplaner. De fikk ansvar som veiledere for sine kollegaer. I andre runde ble alle sykepleierne kurset, sier Laupstad og utdyper: Vi startet opp med prosjektet våren 2009 og vil etter planen være i mål utpå vårparten i år. Da vil vi evaluere og vurdere en eventuell fortsettelse av prosjektet, sier Laupstad. DIPS Gjennom elektronisk pasientjournal i DIPS kan pleiepersonalet opprette behandlingsplaner for pasientene. Behandlingsplanene er et arbeidsdokument som forenkler og kvalitetssikrer pleien til den enkelte pasient. En behandlingsplan / pleieplan er en organisert plan for sykepleie, og er hovedsaklig i stikkordsform. Prosjektgruppa som jobber med forbedringen av dokumentasjonspraksisen ved Medisinsk avdeling i Narvik består av Ove Laupstad (postsykepleier), Karin Ravn Pedersen (Praksiskonsulent HiN), Lisa Øien, (Høgskolelektor HiN), Bente Arntsen (sykepleier), Monica Johansen Dybwad (sykepleier), Christina Michalsen (sykepleier) og Hege Berg (studentansvarlig UNN Narvik). Pilates Yoga Trening Fitvibe - easytrain Nyhet! Fysioterapi Rehabilitering Alle grupper ledes av fysioterapeut. - Storgt. 85 Tlf PINGVINEN november 2009

11 Gjesten 11 «Det uheldige er selvsagt at hvis en autoritetsfigur eller faggruppe anbefaler noe, er det lettere å tro at produktet er både trygt og bra å bruke» Stadig mer aggressiv markedsføring en lengre tidsperiode. Finner du ikke informasjonen tilgjengelig kontakt selger og be om å få den tilsendt før du bestemmer deg. Nesten halvparten av Norges befolkning bruker en form for alternativ behandling. Pasienters bruk av Internett som kilde til informasjon ved behandlingsvalg øker, og antallet tilgjengelige alternative behandlingsmåter øker. Hva bør du som helsepersonell eller pasient vite om dette? Nasjonalt Informasjonssenter for Alternativ Behandling (NIFAB) har det siste året merket en økning i spørsmål fra publikum om reklamepåstander - spesielt for selvmedisinerings-produkter som kosttilskudd og naturmidler. Selv om hovedtyngden av reklamepåstander har handlet om effekt og forskning på produkter og terapiformer som markedsføres fra utlandet, har vi den siste tiden merket at dette også gjelder norske firmaer og nettsteder som selger selvmedisineringsprodukter. De hevdes ofte å ha fantastiske egenskaper, og de skal hjelpe et stort antall plager, sykdommer og lidelser. Reklamen forteller deg at de er forsket på av ledende forskere, både nasjonalt og internasjonalt. Problemet er at reklamen oftest ikke sier noe om hva slags virkestoffer de inneholder, om de kan gi bivirkninger eller være farlige sammen med annen medisin. Det gis heller ingen informasjon om forskningens resultater. Kritikken av reklame for behandlingsprodukter har tradisjonelt handlet om argumenter som at de «virker mot» en lidelse i stedet for «brukes ved». Nå ser vi flere reklametriks som «forskning viser» og «på topp blant amerikanske leger». Det uheldige er selvsagt at hvis en autoritetsfigur eller faggruppe anbefaler noe, er det lettere å tro at produktet er både trygt og bra å bruke. Her bør man være obs på at hvis norske leger følger Helsepersonell-loven, har de ikke anledning til å gå god for noen slags helseprodukter. NIFAB får henvendelser hvor folk spør om det fins forskning som støtter opp om reklamepåstander for naturmidler. Her er det ofte stoffets «naturlighet» og lang bruk i folkemedisinen som brukes i reklamen. Altså sier man at «naturlig» er tryggere og bedre enn stoffer som er kunstig framstilt. Problemet er at det gir inntrykk av at alle stoffer fra naturen er sunne og ufarlige, eller «bedre enn medisin». I realiteten er flere planter påvist som usunne, helsefarlige eller giftige både alene eller i kombinasjon med andre stoffer. Mange selgere annonserer med at deres «vidundermiddel» inneholder ett spesielt gunstig stoff, men sier ikke noe om resten av innholdet. For kronikere og de som bruker flere medisiner samtidig, blir det vrient å sjekke om produktet de vurderer å kjøpe inneholder andre stoffer som kan gi dem bivirkninger eller interagerer med annen medisin. På Internett burde det være en smal sak for selgere å gi folk slik informasjon. Ikke minst gjelder dette hvis du kan takke ja til en gratis prøvepakke, men binder deg til å kjøpe produktet i Våre kolleger andre steder i verden opplever den samme utviklingen med reklame som oss. Selv om grensene og lovverket for reklame for helseprodukter er ulike fra land til land, er trenden den samme. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen skal snu reklamen for helseprodukter blir mer og mer finurlig, globaliseringen og informasjonsmengden øker, og publikums «tro» på Google er stor. Mengden av informasjon om alternativ behandling er enorm, og øker daglig. I dag kjenner vi til over 200 tilgjengelige alternative behandlingsmetoder i Norge. Når det gjelder selvmedisineringsprodukter er tallet mye høyere. Det som er bra, er at publikum ser ut til å bli mer bevisst og kritisk til reklamepåstander. NIFAB merker at våre sider med råd om hvordan man bør forholde seg til reklame og informasjon på nettet har hatt økt besøk i Hva bør du være obs på? Det er to viktige poenger her: Først og fremst er ikke all informasjon du finner via Google nødvendigvis det beste for helsa di. For det andre bør du ha en kritisk holdning til all helseinformasjon du finner, og være skeptisk til påstander om virkning og forskning. NIFAB er et nøytralt, statlig informasjonsorgan uten politiske eller økonomiske interesser. Vi er etablert av Helse- og omsorgsdepartementet for å gi det norske folk forståelig, saklig og forskningsbasert informasjon om alternativ behandling. Vi er en del av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, lokalisert ved Universitetet i Tromsø. Besøk derfor gjerne vår samling av verktøy og tips om dette temaet på som en start. Ola Lillenes Redaktør, NIFAB

12 12 Alle foreleserne på ultralydkurset sammen med Nepals helseminister i midten. Ultralydkurs i Kathmandu Kurset som hadde fokus på diagnostisering av fostersykdommer ble en suksess med over 200 deltakere. Professor og overlege Ganesh Acharya ved Kvinneklinikken står bak solidaritetsprosjektet. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Hvorfor ultralydkurs i Kathmandu? Jeg kommer selv fra Nepal og har jevnlig kontakt med fagmiljøet i hjemlandet mitt. Nepal er dessverre et land med høy spedbarns- og mødredødelighet, og kunnskapen om diagnostisering er ikke på samme nivå som her i Norge. Med ultralydkurset har vi kunnet formidle verdifull erfaring og kompetanse til et fattig land, forteller han. Hvordan fikk du det til? Foreleserne reiste på eget initiativ og ordnet finansiering selv. De er alle kolleger av meg her i Norden. Den radiologiske forening og gynekologiske forening i Nepal har organisert alt det praktiske, som hotellovernatting, mat, lokaler til forelesninger og kursmateriell. UNN bidro med ,- til reisekostnader for meg, Vasilis Sitras og Kari Flo. Kardiolog Per Lunde fikk dekket sin reise av legeforeningen. For å få tid til å reise har vi tatt ut ferie eller avspasering. Hva gjør et ultralydkurs viktig? Mange barn og mødre kan reddes med rett diagnostikk. Fostersykdommer kan deles i tre deler: De som ikke kan behandles, de som kan behandles i magen og de som trenger behandling etter fødselen. Jo tidligere fostrene blir diagnostisert i mors mage, desto større er sannsynligheten for at det vil gå bra, for de fleste av sykdommene kan lett behandles. Hvilke sykdommer kan det være snakk om? Det kan for eksempel være hjerterytmeforstyrrelser hos fosteret. Behandles mor med enkle medikamenter, blir utfallet som oftest bra. Et annet eksempel er hvis mor har blodtype rhesus minus og fosteret rhesus pluss, så kan det utvikles skadelige antistoffer i fosterets blodlegemer, slik at fosteret får anemi. Blodoverføring til fosteret er ofte livreddende i disse tilfellene. Kreves det noe spesielt utstyr til dette? Nei, egentlig ikke, til de fleste undersøkelser trengs bare et vanlig ultralydapparat og kunnskap om hvordan det brukes. Dyrt teknisk utstyr er ikke alltid nødvendig. Enkle og rimelige tiltak kan redde mange liv. Vil du ta initiativ til flere kurs? Selvfølgelig ønsker jeg det, men det er krevende å samle travle forskere til denne type prosjekt. Kanskje en gang i framtiden, for ultralydkurset har virkelig vært nyttig. Ikke minst har det også vært en veldig god erfaring for oss som har forelest og undervist. Hva har du selv lært? Mye. Spesielt hvordan det er å jobbe med få ressurser og lite tid. Når man jobber med mange pasienter, er det en utfordring å være effektiv. Det setter ting i perspektiv i forhold til arbeidshverdagen her på UNN. Dessuten har jeg selv lært mye av mine kollegers forelesninger. Ganesh Acharya Aktuell: Ganesh Acharya har i samarbeid med kolleger i Nepal og Norden arrangert ultralydkurs i Kathmandu. Kurset ble åpnet av Nepals helseminister, og avsluttet med audiens for inviterte forelesere hos presidenten. Tid: Foregikk fra 5. november til 7. november i fjor. I tillegg hadde Acharya to dagers praktisk undervisning i etterkant av kurset. Deltakere: Kurset var beregnet på leger i fødeavdelinger, gynekologer, radiologer, kardiologer og barneleger. Forelesere: Fire forelesere fra UNN, tre fra Oulo og en fra Bergen, Oslo, Stockholm og København.

13 13 Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Sykepleiere: Medisinsk klinikk. 2 vikariater ved Gastromedisinsk/Nyremedisinsk seksjon. Kontakt: Sara Wallen, tlf eller Anne-Grethe Johnsen, tlf Medisinsk klinikk. 2 vikariater ved Geriatrisk seksjon. Kontakt: Frank Gunnar Fredriksen, tlf eller Anne-Grethe Johnsen, tlf Medisinsk klinikk. Fast stilling ved Gastro lab, Sykepleieavdelingen. Kontakt: Venche Richardsen, tlf eller Anne-Grethe Johnsen, tlf Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnehelse. Vikariater ved Kreftavdelingen. Kontakt: Bente-Liss Roaldsen, tlf / Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnehelse. 2 vikariater ved Avd. for gastroenterologisk kirurgi. Kontakt: Gro Jensen, Lotte Eliassen eller Kristin Woll, lf Hjerte/lungeklinikken. Faste stillinger og vikariater ved Avd. for hjerte/ lunge/kar kirurgi. Kontakt: Vigdis Moe, tlf eller Siri Ottesen, tlf Nevro- ortopediklinikken. Faste stillinger og vikariater ved Nevrologisk avdeling. Kontakt: Hanne Sætermo, tlf / Helsesekretærer: Diagnotisk klinikk. Vikariat ved Medisinsk laboratorieavdeling. Kontakt: Rita Kristoffersen, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. 1 års engasjementer ved Felles kontorsenter i Tromsø og Harstad. Kontakt (Tromsø): Wenche Hanssen, tlf , Hanne Grete H. Hansen, tlf (Harstad) eller Siw Jaklin, tlf Kontakt (Harstad): Randi Thoresen, tlf / Nevro- ortopediklinikken. Vikariat ved Nevrologisk avd. Kontakt: Tone Tårnes, tlf Operasjonssykepleier, Nevro- og ortopediklinikken. Fast stilling ved Øye operasjon, Øye/Nevrokirurgisk avd. Kontakt: Bente Nermo, tlf eller Kari Johanne Larsen, tlf Leder, Avd. for kliniske systemer, Nasjonalt senter for samhandling Bioingeniører, Diagnostisk klinikk. 3 vikariater ved Medisinsk laboratorieavdeling. Kontakt: Rita Kristoffersen, Forskningsveileder, Nord-Nnorsk psykiatrisk forskningssenter. 2 års engasjement i 20% stilling for statistiker. Kontakt: Johanne Eliassen, tlf Psykiatrisk sykepleier/vernepleier/3-årig helsefagutd., Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling og vikariat ved Sikkerhetspsykiatri døgnbehandling, Avd. for sikkerhetspsykiatri. Kontakt: Wibeke Pedersen, tlf eller Bente Stellander, tlf og telemedisin. Kontakt: Toralf Hasvold, tlf eller Hans-Magnar Pettersen, tlf Kostvertleder, Matforsyning. Fast stilling ved UNN Breivika, Tromsø. Kontakt: Stein Fredriksson, tlf Fagkonsulent innen habilitering, Rehabiliteringsklinik- Rådgiver RELIS, Diagnostisk klinikk. Fast stilling. Kontakt: Trude ken. Fast stilling ved Habiliteringsavdelingen. Kontakt: Per Wilhelmsen, tlf / Psykologspesialist/psykolog, Allmenpsykiatrisk klinikk. 2 Administrasjonskonsulent, Barne- og ungdomsklinikken. Fast stilling ved Avd. for barnehabilitering. Kontakt: Trude Rath Olsen, tlf Sosionom, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Avrusning og utredningsseksjonen, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Runar Jensen, tlf , Ruben Sletteng, tlf eller Jorunn Lorentzen, tlf HR-senteret: Jurist/advokat, Juridisk enhet. Fast stilling. Kontakt: Marit Johan- Sykepleier/vernepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Rådgiver, Avd. for HR-økonomi. Fast stilling. Kontakt: Svein-Malvin Giverhaug, tlf vikariater ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Brit Fosse, tlf Fast stilling ved Avrusning og utredningsseksjonen, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Runar Jensen, tlf , Ruben Sletteng, tlf eller Jorunn Lorentzen, tlf Koordinator for ReHabiliteringsuka 2010, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Kontakt: Audhild Høyem, tlf / eller Line Linstad, tlf Deltidsstilling, Hjerte/lungeklinikken. 20% helgestilling, passer for sen, tlf eller Elin A. Nilsen, tlf Vatne, tlf eller Elin A. Nilsen, tlf Du finner fullstendige annonsetekster og yttterligere informasjon om UNN, klinikken og avdelingen på Der finner du også stillingsannonser for andre ledige stillinger ved UNN, fagstoff, diverse lenker, osv. helsefagstudenter. Kontakt: Vigdis Moe, tlf eller Siri Ottesen, tlf din Toyota-forhandler i nord

14 14 Portrettet Girer opp i grønt Niels Erik Krum-Hansen er i utgangspunktet en energisk danske, men har et ekstra gir når han skifter fra hvitt til grønt. Gunnar Lund Tekst og foto Overlegen ved UNN Harstad er en travel og engasjert person. Han har mange baller i lufta, også på det tidspunkt vi har avtalt intervju. En operasjon tar lenger tid enn beregnet. Møter står i kø. Telefoner fra kolleger skal besvares. Minuttene blir mange og lange. Hei, jeg heter Niels og er visst ikke helt til å stole på. Vi kan prate til halv tre. Er det ok at vi går på kontoret mitt? I helsevesenets hvite tresko, designet for lydløs gang, forserer han trappa til kontoret i andre etasje med imponerende fart og teknikk, men langt fra lydløst. Som danske har han nok et fortrinn med slikt skotøy. Etter legeeksamen i Danmark dro Niels Erik Krum- Hansen til sykehuset i Ørebro ved innsjøen Hjälmaren, grovt regnet midt mellom Stockholm og Gøteborg. Her jobbet han i 21 år og tok samtidig videreutdanning som spesialist i generell kirurgi. I løpet av denne tiden hadde jeg tre års permisjon i perioden fra 1987 til 1991 og jobbet for International Red Cross (ICRC) i Afghanistan og Kambodsja. Her lærte jeg mye, særlig å få ting til med enkle hjelpemidler. Utstyret var godt, men ikke så fancy som vi er vant til her i Skandinavia. Var det en stor omstilling fra Ørebro til krigskirurgi og fremmede kulturer? Røde Kors arrangerte mange kurs for oss, blant annet om å ta hensyn til menneskers kultur og vilkår. Kontakten med folk i nød ga meg verdifull erfaring, og jeg har lært meg å være takknemlig for lite. Tenk hvor heldige vi er som har tilgang på vann i ubegrensede mengder. Det er ingen selvfølge mange andre steder på kloden. Jeg ble også vant til å gjøre ting fort og effektivt. Det var nemlig ikke uvanlig å operere 20 pasienter på en dag! Tilpasningen gikk egentlig greit, det var faktisk større omstilling for meg å flytte hjem igjen. Nå er det ikke slik at jeg skammer meg over at vi har det bra i Norge. Det er riktig og viktig at vi som jobber på sykehus setter høge krav til kunnskap og teknisk utstyr. Men det skader ikke å være takknemlig Niels Erik Krum-Hansen Alder: 62 Sivil status: Gift med Sanda Krum-Hansen som også jobber som lege her på sykehuset Bosted: Harstad Stilling: Overlege, Kirurgisk Avdeling, UNN Harstad Familien på tre flyttet fra Ørebro til Tromsø i september Kona startet med legestudier, og Niels fikk jobb som kirurg ved UNN. I løpet av oppholdet i ishavsbyen tok han mastergrad i sykehusøkonomi og sykehusadministrasjon. I 2005 sluttet to kirurger omtrent samtidig ved kirurgisk avdeling på sykehuset i Harstad. Min gode venn Trond G. Ellingsen - overlege ved kirurgen ba om krisehjelp i noen måneder, og dermed var jeg i gang. To uker jobb og hybeltilværelse i Harstad, to uker i Tromsø. I utgangspunktet hadde vi bestemt oss for å flytte sørover - helst sør for Alpene så snart kona var ferdig med å lese medisin. Men som du ser, etter snart fem år er vi ikke kommet lenger enn til Harstad Og her blir dere? Jeg har aldri noen gang slått fast at dette er stedet hvor jeg skal bo resten av livet. Men vi trives veldig godt i Harstad, og miljøet på arbeidsplassen er fantastisk. Jeg er så glad i dette sykehuset! Her er et enestående arbeidsmiljø, en positiv ånd og en kollegial spirit som virkelig imponerer meg. En positiv atmosfære der alle stiller opp. Omorganisering hører til hverdagen ved alle norske sykehus, inkludert i Harstad. Fem direktører i løpet av like mange år førte til mye uro og utallige førstesideoppslag i lokalavisa. Nå er som kjent Harstad sykehus en del av UNN-familien. Samarbeidet mellom sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik er viktig og helt nødvendig. Ved å fordele arbeidsoppgaver mellom sykehusene, får Harstad tilstrekkelig pasientgrunnlag til å kunne drive økonomisk forsvarlig og utvikle kompetansen. Vel halvparten av våre pasienter er faktisk fra midt- og nordfylket, det vil si utenfor vårt geografiske primærområde. Enkelte hevder at dagens organisering vil gi Tromsø for mye makt, slik at Harstad sykehus etter hvert vil ende opp som et avansert sykehjem? Jeg ser ingen slike tegn i praksis, og har ikke oppfattet signaler fra ledelsen om nedgradering av Harstad sykehus. Tvert imot. Vi følger med i tiden og får full støtte fra Tromsø til faglig utvikling. Statistikken for den kirurgiske enheten i Harstad forteller at vi har klart å øke aktiviteten i forhold til i fjor, til tross for nedskjæringer. Dette er teamwork på høyt nivå! Men noen frustrasjoner er det likevel. Av og til syns han at ledelsen i Tromsø gir doble signaler, og det liker han ikke. Når man på den ene siden sier at lokalsykehuset «Helsepolitikk er for alvorlig til å overlates bare til politikere. Fagmiljøet har faktisk plikt til å si fra når det er et klart misforhold mellom arbeidsoppgaver og ressurser!» skal styrkes, og i neste øyeblikk signaliserer mindre ressurser, blir naturligvis mange ansatte frustrert. Også jeg. Og når vi i tillegg blir kjent med dette via lokalavisa, slik som i fjor, blir det bråk. Men nå legges det heldigvis opp til mer samarbeid og delaktighet. Systemet er nå engang slik at politikere og departement legger premissene for sykehusøkonomien, og det må styre og ledelse forholde seg til. Men når vi får beskjed om å slå sammen enheter slik som i Tromsø, og dette allerede er gjennomført i Harstad, må vi reagere, sier Niels Erik Krum-Hansen, og legger til: Helsepolitikk er for alvorlig til å overlates bare til politikere. Fagmiljøet har faktisk plikt til å si fra når det er et klart misforhold mellom arbeidsoppgaver og ressurser! Kanskje det av og til er viktig å skynde seg langsommere, ta vare på arbeidsmiljøet og få ned sykefraværet. Ved å redusere sykefraværet her på huset til det som ellers er normalt i samfunnet, kan store beløp spares. Her har vi en utfordring. Fritidsaktiviteter er noe han skulle hatt mer tid til, men han er fanget av den nordnorske naturen og liker friluftsliv, særlig seiling, paragliding og ski. Min far var militær og jobbet på Kolsås fra jeg var fem til sju år. Dermed fikk jeg inn skiteknikken på et tidlig stadium. Sommerstid liker familien å være her nord, derfor jobber vi på denne tiden og tar heller noen uker ferie i mørketida. Vi har en liten seilbåt liggende i Karibien som brukes flittig. Godt å komme seg litt vekk, for her er det alltid noen som skal ha tak i deg Deadline for avtalen nærmer seg faretruende, bare fotoseansen igjen. På vei i hundre gjennom sykehuslabyrinten, får han kilt inn at nordlendinger er til å bli glad i. De er liketil og anstrenger seg for å hjelpe hverandre. Gode egenskaper som er bevart fra tider med mye trangere kår enn i dag. Fornuftig og sosial danske, tenker jeg og henter fram fotoapparat og blits. Vi går inn på operasjonsstua der et team jobber nå, sier Niels, og skifter fra hvitt til grønt i turbotempo. Ja, altså.., du mener at de opererer et menneske der inne? Jess. Ta på deg grønt fra topp til tå. Pleier du å besvime? Nei vel. Fint. Da går vi inn.

15 15

16 16 Pioner i rusforskning Mer rusforskning må til, mener Helse Nord. De har engasjert Trond Nergaard Bjerke som inspirator for nybrottsarbeidet. Gry Strand Tekst og foto Rusavhengighet er et stadig økende helseproblem og behandlingsutfordringene står i kø, forteller forskningsleder Trond Nergaard Bjerke som i september tok inn på et kontor ved Allmennpsykiatrisk klinikk, UNN HF. Herfra skal han i tre år forsøke å stimulere til mer forskning på et raskt voksende samfunnsproblem. Prosjektet Til tross for at problematikken er velkjent, og statistikken viser at flere enn tidligere rammes av rusavhengighet, har forskning på rus vært nedprioritert, mener Bjerke. I sin nyopprettede halve stilling, finansiert av Helse Nord, skal forskningslederen forsøke å gjøre noe med dette. De siste månedene har jeg brukt litt tid på å bli kjent med rusfeltet og jeg har også besøkt flere av institusjonene i vår region, forteller Bjerke. Første skritt er å gjøre fagfolkene oppmerksomme på mulighetene til å forske på feltet. Målet mitt er å stimulere fagfolk til å velge forskning på rus, men også å tilby et miljø hvor de kan hente hjelp og støtte, forklarer Bjerke. For å få til dette må vi bygge videre på og styrke de små miljøene som allerede eksisterer. Med seg i nybrottsarbeidet har Bjerke med seg Johanne Lavold Eliassen som konsulent i full stilling. Tverrfaglighet Rusmisbruk og rusavhengighet er en kompleks og sammensatt lidelse som kan ramme alle. Vi trenger derfor et svært kompetent tverrfaglig miljø for å møte utfordringene framover, og vi trenger dokumentasjon om sammenhengene som forårsaker avhengighet. Rus er ikke et eget fag. For å få med kompleksiteten, helheten og kunnskapen må vi derfor ta sikte på å bygge opp et rusforskningsmiljø av forskere fra ulike fagmiljø, forteller Bjerke. Følger opp Gjennom den nasjonale opptrappingsplanen for rusfeltet har helseforetakenes ansvar for forebygging og behandling av rusrelaterte problemer blitt større. Her ligger det også et ansvar for å dokumentere behov og behandlingstjenester. Vi følger naturlig opp det ansvarsområdet Helseforetaket har fått, forteller Fagansvarlig for forskning og utdanning i Helse Nord, Tove Klæboe Nilsen. Dette gjør de ved å blant annet fokusere på forskning. Forskningslederstillingen må sees som et ledd i en større satsing. Vi har en helhetlig plan og en strategi bak prosjektet. Målsettingen er å stimulere til forskning som kan gi resultater, forklarer Klæboe Nilsen. Fagansvarlig for forskning og utdanning, Tove Klæboe Nilsen, mener Helse Nord følger opp de nasjonale føringene ved å satse på rusrelatert forskning. Forskningsleder ved UNN Tromsø, Trond Nergaard Bjerke, skal i løpet av et treårig prosjekt forsøke å rekruttere forskere til rusfeltet.

17 17 Glade og stolte UNN-vinnere Arbeidsmiljøprisen og UNNivasjonsprisen for 2009 ble delt ut før jul. Begge prisene hadde to vinnere. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Arbeidsmiljøprisen 2009 Vinnerne ble KVAM-utvalget i Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk og KVAM-gruppen i Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, de fikk henholdsvis og kroner i premie. Arbeidsmiljøutvalget begrunner valget med en velfungerende KVAM-organisering og samkjørt HMS-, kvalitets- og kulturarbeid. Begge vinnerne fikk også skryt for systematikk i arbeidet sitt og fokus på sosiale og fysiske aktiviteter. UNNivasjonsprisen 2009 Ideene som vant var Inger Pauline Landsems ide om en lydbok til nybakte foreldre, og en ny metode for diagnostikk av klamydia utviklet av tre forskere ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern. Lydboka blir beskrevet som en ide som løser et behov behovsdrevet innovasjon, mens den nye klamydia-diagnostikken er et eksempel på forskning som ikke er gjort før, altså forskningsdrevet innovasjon. Begge vinnerne fikk kroner i premie. 36 innsendte ideer var en god start på prisen som skal markere: at innovasjonsansvaret for hele UNN ligger til Fag- og forskningssenteret innovasjonssatsningen gode ideskapere etableringen av en kultur for å tenke kreativt Forskerne Joachim Håheim og Stig Ove Hjelmevoll ønsker å kommersialiser deres nye klamydia-diagnostikk, for eksempel med hjelp av TTO Nord AS (Technology Transfer Office). Deres kollega og medforsker Håkon Håheim var i Trondheim da bildet ble tatt. Det er supert at det > er knyttet penger til prisen, for det gir oss handlingsrom til nye arbeidsmiljøtiltak, forteller Kari Brøndbo, sosiolog ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling. Hun er flankert av avdelingsleder Jan Haanes og ass.lege og vernombud Nina Krøll Angelsen. Bioingeniør Eva Kramvik var ikke tilstede. Jeg vil ha en åpen og ikke-belærende lydbok. Foreldrene skal ta til seg det de trenger av kunnskap, resten skal de ikke bry seg om. For meg er det veldig motiverende at noen ser verdien av myk kunnskap, forteller Inger Pauline Landsem, avdelingsleder ved Nyfødt intensiv. For oss i Kvam-utvalget > i Rus- og spesialpsykiatrisk klikk er prisen en anerkjennelse av vårt gode lagspill mellom ledere, ansatte og tillitsvalgte, sier klinikksjef Grete Furu. Sittende fra venstre Hanne Mona Myrvang og Rigmor Frøyum. Stående fra venstre Brita Kvamme, Grete Furu, Cecilie Sonstad, Odny Igland og Lene Danielsen. Bård Schive var ikke tilstede da bilde ble tatt.

18 18 Ingebjørg Gjesvik var prosjektleder på forprosjektet til ACT i Tromsø. Drar hjem til de svakeste Psykiatriske pasienter skal få helsehjelp i eget hjem. Og det skal undersøkes om aktivt oppsøkende behandlingsteam er det beste for denne pasientgruppen. Ron Røstad Tekst og foto ACT (assertive community treatment) er et konsept som ble utviklet i USA på 1960-tallet. På den tiden ble stadig flere psykiatriske pasienter hjemmeboende, og følgen var at en del mennesker ikke fikk den hjelpen de hadde behov for. ACT bygger på ideen om at helsetjenesten skal oppsøke pasienten, og ikke omvendt, sier Ingebjørg Gjesvik, prosjektleder ved forprosjektet til ACT. Tromsø kommune har allerede en oppsøkende tjeneste, men ACT er en videreutvikling av dette ved at både spesialhelsetjenesten og kommunen er representert i samme team. Dette teamet vil være mer selvstendig og ha flere ressurser enn det eksisterende tilbudet, mener Gjesvik. ACT er utprøvd i en rekke land, blant annet USA, Storbritannia, Sverige og Danmark. Det er dokumentert at denne modellen har god effekt. De som får tilbudet har færre symptomer og bedre livskvalitet. I tillegg reduseres antall innleggelser, sier Gjesvik. Målgrupper Vi har ganske klare definisjoner på målgruppen. Tilbudet er til mennesker med alvorlig psykisk lidelse som ikke kan nyttiggjøre seg av helse- og sosialtjenester. Ofte vil de ha tilleggsproblematikk, gjerne knyttet til rus og hyppige innleggelser i spesialhelsetjenesten, sier Gjesvik. Teamet tar initiativ overfor disse gruppene, og de oppsøker dem der de bor eller oppholder seg. Derfor skal vi kartlegge grundig hvem som har behov for oppfølging av teamet. Samarbeid ACT-teamet er et samarbeid mellom UNN Tromsø og Tromsø kommune, og en del av samhandlingsreformen, hvor målet er å få mer samarbeid mellom sykehusene og kommunene. I dette samarbeidet er UNN Tromsø og kommunen likeverdige partnere, men det er kommunen som drifter prosjektet. Av ACT-teamene i Norge er det kun i Tromsø og Kristiansund at kommunen drifter det. Selv om Tromsø har et bra kommunalt tilbud, er det modig av kommunen å ta dette ansvaret, sier Gjesvik. Prosjekt I første omgang skal prosjektet prøves ut i en periode på tre år. Vi har fått en del midler allerede, og vi regner med at teamet vil være i gang til våren. Hva som skjer etter de tre første årene er fortsatt uvisst, men jeg håper dette er noe som blir en permanent ordning, sier Gjesvik.

19 Nærsynt? Skjeve hornhinner? Design by Mission den mest skånsomme laserbehandlingen Kun laser, ingen berøring! Bare hos SynsLaser ,- per øye Inntil 9 mnd. betalingsutsettelse Send SYN til 2007 eller ring 800 LASER for en gratis vurdering eller mer informasjon sms Send SYN til 2007 tlf 800 LASER ( ) web synslaser.no adr Skippergata 7A 9008 Tromsø

20 Færrest motorstopp, færrest feil og minst trøbbel: Honda-eiere er mest fornøyd! 2010-modeller er nå kommet! Tromsøs mest solgte 4WD de siste 4 årene oppgradert facelift - 45 mm lengre - ny og enda mer miljøvennlig dieselmotor - enda mer standardutstyr! - Nå med kombinasjonen diesel/automat PRIS FRA KR , bilister kåret Honda Accord til verdens mest pålitelige bil i en stor forbrukerundersøkelse! I tillegg havnet hele 4 Hondamodeller blant de 7 beste bilene i undersøkelsen. Accord vant også den prestisjetunge design-prisen RED DOT. Nå med kombinasjonen diesel/automat Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Tromsø Telefon , Rune Torbjørn

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

EN NY BARNEHAGEHVERDAG. Mer tid til det som er viktig

EN NY BARNEHAGEHVERDAG. Mer tid til det som er viktig EN NY BARNEHAGEHVERDAG Mer tid til det som er viktig En enklere hverdag mer tid til barna Når du henter i barnehagen ønsker du at barnet løper mot deg med et smil, og du skal være helt trygg på at barnet

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707, Tromsø Dato: 03.09.2009 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Tverrfaglig veilederteam. inspirasjonsbrosjyre

Tverrfaglig veilederteam. inspirasjonsbrosjyre Tverrfaglig veilederteam inspirasjonsbrosjyre Tverrfaglig veilederteam er en systematisk metode for kompetanseheving av veiledere for studenter og lærlinger i helsetjenesten. Gjennom 3 enkle tiltak kan

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Hvordan kvalitetssikre sykepleiernes opplæring av inhalasjonsteknikk til voksne lungepasienter? Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Bakgrunn for valg av problemstilling 10 % av den norske befolkningen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

et umulig arbeid fullt av muligheter

et umulig arbeid fullt av muligheter 28 KOMMUNEL et umulig arbeid fullt av muligheter Anders Svensson arbeider som kommunelege 1 i en liten fiskerikommune i Vesterålen. Fotograf Mic Calvert har fulgt ham i ei uke. Her er deres beskrivelse

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Bedre oppgavedeling Behov for kompetanse Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Klart vi skal! Disposisjon Hva er oppgavedeling? Hvordan ser fremtiden ut? Hva har LDS gjort på kompetanseheving

Detaljer