KAPITTEL A NERVESYSTEMET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KAPITTEL A NERVESYSTEMET"

Transkript

1 KAPITTEL A NERVESYSTEMET AA KRANIUM OG INTRAKRANIELLE STRUKTURER AB SPINALKANAL, RYGGMARG OG NERVERØTTER AC PERIFERE NERVER AD AUTONOME NERVESYSTEM AX NERVESYSTEMET UNS AA KRANIUM OG INTRAKRANIELLE STRUKTURER 1.AA.09.AA Magnetisk stimulering av motorisk cortex 1.AA.38.CA Innstilling av elektrisk stimulator for intracerebrale elektroder 1.AA.38.CB Innstilling av elektrisk stimulator for dyp hjernestimulering 1.AA.52.DB Punksjon av ventrikkel i hjernen 1.AA.53.BA Innlegging av intratekal cervikal/intracisternal kateter 1.AA.76.DC Innstiling av hydrocefalusshunt 2.AA.08.AA Multippel søvnlatenstest Minst 8 parametere under søvn. Inkluderer langtidsregistering 2.AA.24.AB Standard EEG (inklusive ev. lys- og hyperventilasjonstimulering) 2.AA.24.AC Søvndeprivert EEG 2.AA.24.AE EEG langtidsregistrering, evt med bærbar opptaker, per 8 timer 2.AA.24.AF Video-intensiv EEG-overvåkning på innlagt pasient, med ekstrakranielle elektroder 2.AA.24.AG Video-intensiv EEG-overvåkning på innlagt pasient, med intrakranielle elektroder 2.AA.24.AH Elektroencefalografi (EEG), sfenoidal 2.AA.24.AJ Elektroencefalografi (EEG) med reaksjonstidsmåling eller annen oppmerksomhetstest 2.AA.24.AK Elektroencefalografi (EEG) i intensivovervåking 2.AA.25.AL Sensorisk evoked potensial (SEP) 2.AA.40.AM Emboli monitorering 2.AA.58.AN Funksjonell stimulering ved video-eeg-monitorering med intrakranielle elektroder 2.AA.59.AP Polygrafisk søvnregistrering uten overvåking Inklusive bruk av ambulatorisk utstyr 2.AA.59.AQ Polygrafisk søvnregistrering med overvåking 3.AA.30.AA Måling av cerebral blodgjennomstrømning, Dopplerteknikk Blodstrøm i cerebrale arterier målt med transkraniell Doppler-apparat AB SPINALKANAL, RYGGMARG OG NERVERØTTER 1.AB.38.BF Innstilling av elektrisk stimulator ryggmarg 1.AB.38.BG Kontroll/omlegging ved EDA/IDA smertebehandling EDA:epidural IDA:intradural smertebehandling 1.AB.52.BK Lumbalpunksjon med intratekal injeksjon 1.AB.53.BB Innlegging av spinalkateter 1.AB.53.BE Innlegging av bakstrengstimulator 1.AB.53.TC Innlegging av epiduralkateter 1.AB.53.TD Innlegging av epiduralkateter med subcutan injeksjonsport 1.AB.80.BN Bytte/fjerning av spinalkateter 1.AB.80.BO Bytte/fjerning av epiduralkateter 1.AB.80.BP Bytte/fjerning av epiduralkateter tilkoplet subkutan port 2.AB.08.BL Lumbalpunksjon med infusjonstest (dynamisk likvortrykk) 2.AB.08.BM Lumbalpunksjon med tappetest 2.AB.08.BN Lumbalpunksjon UNS 2.AB.24.BB Hjernestamme (EEG) respons audiometri (BRA-audiogram) 2.AB.25.BC Hjernestammeaudiometri (Brainstem auditory evoked potential -BAEP) 2.AB.25.BD Transtympanal hjernestammeaudiometri preoperativt 2.AB.50.BE Bulbocavernøs refleks AC PERIFERE NERVER 1.AC.09.CA Intrakutan nervestimulering 1.AC.09.TA Transkutan stimulering av hjernenerve

2 1.AC.09.TB Direkte stimulering av hjernenerve 1.AC.09.TC Transkutan stimulering av nerverot eller pleksus 1.AC.09.TD Transkutan stimulering av nervestamme på overarm 1.AC.09.TE Transkutan stimulering av nervestamme på underarm 1.AC.09.TF Transkutan stimulering av nerve i hånd eller finger 1.AC.09.TG Transkutan stimulering av n. ischiadicus 1.AC.09.TH Transkutan stimulering av n. femoralis 1.AC.09.TJ Transkutan stimulering av nervestamme på legg 1.AC.09.TK Transkutan stimulering av annen nerve 1.AC.09.TM Direkte stimulering av nervestamme på overarm 1.AC.09.TN Direkte stimulering av nervestamme på underarm 1.AC.09.TP Direkte stimulering av nerve i hånd eller finger 1.AC.09.TQ Direkte stimulering av n. ischiadicus 1.AC.09.TR Direkte stimulering av n. femoralis 1.AC.09.TS Direkte stimulering av nervestamme på legg 1.AC.09.TT Direkte stimulering av annen nerve Se også 1.JH.09.DA, sakrale nerver 1.AC.59.DA Neurolyse ved injeksjon av neurotoksisk substans Angi også kode for nerveblokade for lokalisasjon 1.AC.59.DB Neurolyse, annen metodikk Kryo-, RF- eller rtg.-teknikk 2.AC.08.CA Senrespons P300, eller tilsvarende 2.AC.08.CB Termotest 2.AC.08.CD H-refleks 2.AC.29.CC Vibrametri 2.AC.50.CD Elektronevrografi, motorisk og sensorisk 2.AC.50.CE Nevrografi med repetitive stimuleringer AD AUTONOME NERVESYSTEM 1.AD.38.DB Innstilling av elektrisk stimulator n vagus 1.AD.53.DA Innlegging av vagusstimulator 2.AD.08.DA Valsalvatest 2.AD.08.DB Sympatisk hudrespons 2.AD.08.DC Parasympatisk R-R respons 2.AD.08.DD Ortostatisk test - "Tilttest" AX NERVESYSTEMET UNS 1.AX.26.TA Brakyterapi i sentralnervesystemet 2.AX.08.EA Blink-refleks Observasjon av blunkerefleks etter stimuli 2.AX.24.EB Elektronystagmografi/video-nystagmografi med eller uten kalorisk prøve 2.AX.94.FA Legemiddeltest, diagnostisk Apomorfin, Baklofen, L-dopa, mm 3.AX.30.AB Cerebral ultralyd undersøkelse av premature og nyfødte med asfyksi 3.AX.94.BA Videofrenzelundersøkelse

3 BC BINYRE BE HYPOFYSE BG LANGERHANSKE ØYER BX ENDOKRINE ORGANER UNS KAPITTEL B ENDOKRINE ORGANER BC BINYRE 2.BC.08.AF Endokrin test PRA/aldosteron Ved mistanke om hyperaldosteronisme. 2.BC.09.AA Stimulasjonstest, synacthen test 2.BC.09.AB Stimulasjonstest, metopiron med måling av kortisol og 11-deoksycortisol 2.BC.09.AC Stimulasjonstest, insulin hypoglykemi test med måling av ACTH, kortisol og veksthormon 2.BC.09.AD Suppresjonstest Dexametason, kort 1 mg over natt med måling av ACTH og kortisol 2.BC.09.AE Suppresjonstest Dexametason, lang 0,5 mg x 4 i 2 døgn, + 2 mg x 4 i 2 døgn 2.BC.09.AG Saltbelastning 2 eller 4 timer med måling av renin og aldosteron BE HYPOFYSE 2.BE.08.BK Tørsteprøve, enkel Tørste over en natt med måling av osmolaritet i plasma og urin 2.BE.08.BL Tørsteprøve (Miller Moses) Med måling av urin spesifikk vekt, ADH mm 2.BE.09.BA Stimulasjonstest, gonadotropin releasing hormon test (GnRH) med måling av LH 2.BE.09.BB Stimulasjonstest, veksthormon releasing hormon test (GHRH) med måling av veksthormon 2.BE.09.BC Stimulasjonstest, arginin test med måling av veksthormon 2.BE.09.BD Stimulasjonstest, thyrotropin releasing hormon test (TRH) med måling av TSH 2.BE.09.BE Stimulasjonstest, corticotropin releasing hormon test (CRH) med måling av ACTH og cortisol 2.BE.09.BF Stimulasjonstest, kombinert releasing hormon test (GnRH, GHRH, TRH og CRH) 2.BE.09.BG Suppresjonstest, glukosebelastning med måling av veksthormon 2.BE.09.BJ Suppresjonstest ved akromegali Oktreotid- eller bromocriptin BG LANGERHANSKE ØYER 2.BG.08.CB Fasteprøve 72 timer, med måling av glukose mm 2.BG.09.CC Belastingstest, glukose peroral 2.BG.09.CE Belastningstest, laktose 2.BG.09.DG Stimulasjonstest, glucagon med måling av c-peptid 2.BG.29.CF Døgnregistrering/langtidsregistrering av blodsukker 3 døgn med subkutan glukosesensor BX ENDOKRINE ORGANER UNS 2.BX.08.DA Endogen hormonsekresjon I Dagregistrering av veksthormon, kortisol, ACTH mm 2.BX.08.DB Endogen hormonsekresjon II

4 Døgnrytme av kortisol, ACTH mm 2.BX.09.DD Stimulasjonstest, pentagastrin med måling av kalcitonin 2.BX.09.DE Stimulasjonstest, kalciuminfusjon med måling av kalcitonin 2.BX.59.DG Andre spesifiserte hormonprofiler 2.BX.59.DH Andre spesifiserte endokrine tester

5 KAPITTEL C ØYET OG ØYEREGIONEN CC TÅREAPPARATET CD ØYEEPLET CE ØYEMUSKLENE CG CORNEA OG SCLERA CH FREMRE KAMMER, KAMMERVINKEL, IRIS OG CORPUS CILIARE CK CHOROIDEA, CORPUS VITREUM OG RETINA CX SYNSAPPARATET UNS CC TÅREAPPARATET 1.CC.22.AA Skylling av tåreveier 1.CC.22.XB Diagnostisk irrigasjon av tåreveiene 2.CC.02.AA Undersøkelser ved mistenkt keratokonjunctivitis sicca Schirmers test og/eller breakuptime (BUP) og/eller Rose-Bengal CD ØYEEPLET 2.CD.02.BB Undersøkelse med kontaktglass 2.CD.20.BE Aksellengdemåling av øyeglobus 2.CD.24.XF Elektrofysiologisk øyeundersøkelse 2.CD.28.BG Dynamisk registrering av øyetrykk (tonografi) 2.CD.29.BJ Exoftalmometri a. m. Hertel Måling av graden av eksoftalmus 2.CD.29.XC Perimetri 3.CD.11.XB Fotoangiografi av øye CE ØYEMUSKLENE 2.CE.02.CA Skjelingsstatus Ved lege eller ortoptist 2.CE.02.CB Full ortoptisk utredning av skjeling Ved lege eller ortoptist 2.CE.08.CD Test for dobbeltsyn CG CORNEA OG SCLERA 1.CG.22.BA Skylling ved etseskader med skyllelinse 1.CG.37.BB Tilpassing av kontaktlinser 2.CG.08.DA Påvisning av hornhinneperforasjon - Seidels test Undersøkelse med biomikroskop 2.CG.20.DB Korneatykkelse (pachymetri) 2.CG.29.DC Keratometri 2.CG.29.DE Utvidet keratometri C-scan påvisning av high-order aberrations 3.CG.30.AA Ultralyd biomikroskopi av hornhinne Skanning konfokal mikroskopi CH FREMRE KAMMER, KAMMERVINKEL, IRIS OG CORPUS CILIARE 1.CH.50.CA Pupilledilatasjon 2.CH.02.EA Kammervinkelundersøkelse gonioskopi 2.CH.08.EB Provokasjonstest ved trangvinkelglaukom 3.CH.94.AC Fotografisk registrering iris eller netthinne (med intravenøst kontrastmiddel) CK CHOROIDEA, CORPUS VITREUM OG RETINA 1.CK.12.DA Fotodynamisk behandling ved makuladegenerasjon 2.CK.02.DA Undersøkelse av nyfødt mhp retinopati 2.CK.08.BG Fargesanstest, enkel 2.CK.08.BH Utvidet fargesanstest

6 Med anomaloskop eller annen metodikk (PV 16 o.a.) 2.CK.24.DB Elektroretinografi (ERG) 2.CK.24.XX Fundusfotografi 2.CK.29.DD Måling av tykkelsen på nervefiberlaget 2.CK.29.DE Lasermåling av papilleekskavasjon 2.CK.57.DF Undersøkelse av blodstrøm i øyets bakre segment CX SYNSAPPARATET UNS 1.CX.37.EA Tilpassing, utprøving og vedlikehold av synshjelpemiddel 1.CX.37.EB Utprøving, tilpassing og kontroll av øyeprotese 1.CX.37.EC Refraksjonering Inkluderer evt ordinasjon av glass 2.CX.02.EA Synsfeltundersøkelse med dataperimeter/goldmanns perimeter 2.CX.02.EB Kontrastsynundersøkelse 2.CX.02.EC Mørkesynsundersøkelse 2.CX.02.ED Neurooftalmologisk undersøkelse 2.CX.02.EE Full utredning av synsproblematikk hos barn 2.CX.02.XF Klinisk øyeundersøkelse i narkose Se tilleggskode for narkose 2.CX.29.EG Måling av akkomodasjonsbredde 2.CX.59.XH Annen øyeundersøkelse 3.CX.30.AB Ultralydundersøkelse av øye 3.CX.94.AD Fotografisk opptak av øyets ytre deler Video-opptak: se tilleggskode ZXD00 3.CX.94.AE Fotografisk registrering av øyet (evt med kontrastmiddel)

7 KAPITTEL D ØRE, NESE, BIHULER OG STRUPEHODE DB ØREGANG DF DET INDRE ØRET DH NESE DX ØRE, NESE, BIHULER, STRUPEHODE UNS DB ØREGANG 1.DB.22.AA Otomikroskopi med /ekstraksjon av vokspropp /rensing av øregang 1.DB.22.AB Øreskylling eller rensing av øregang med sug 1.DB.53.AC Øretamponade, innlegging 1.DB.80.AD Øretamponade, bytte/fjerning 2.DB.94.AB Avstøping av øregang DF DET INDRE ØRET 1.DF.12.CA Manipulasjonsbehandling ved vertigo/reposisjonsbehandling 1.DF.12.CB Støtteterapi ved tinnitus Samtale, tinnitus retraining therapy (TRT) 1.DF.38.CD Postoperativ elektrodekontroll av cochleaimplantat Hjernestamme audiometri registreres separat 1.DF.38.CE Oppfølging /kontroll av cochleaimplantat 1.DF.38.CF Utprøving/kontroll av hørselhjelpemiddel ved tinnitus Med lydstimulerende hjelpemiddel, hørselsvern, putehøytaler, lavtonefilter o.a. 1.DF.53.CC Innkopling av cochleaimplantat 1.DF.59.CG Farmakologisk destruksjon av labyrinten 2.DF.02.BA Otonevrologisk utredning av svimmelhet (vertigo) 2.DF.02.BB Preoperativ utredning for cochleaimplantat Forutsetter promontorialtest med elektrode 2.DF.07.BC Tinnitusanalyse Utredning med frekvensbestemmelse mm 2.DF.24.BE Otoakustiske emisjoner 2.DF.24.BF Otoakustisk screening av nyfødt 2.DF.24.BG Elektronystagmografi/-videonystagmografi 2.DF.29.BH Elektrisk respons audiometri (ERA) 2.DF.29.BJ Elektrocochleografi (Evoked potensial) 2.DF.29.BL Stabilometri ( objektiv Romberg ) DF.29.DK Akustisk impedansmåling Stapediusmåling, ulike refleks-målinger, Bekesy audiometri 2.DF.58.BM Tympanometri DH NESE 1.DH.26.DA Brakyterapi i nese 1.DH.57.DB Ekstraksjon av fremmedlegeme nese Penetrerende fremmedlegeme: se NCSP, DHC 05 2.DH.08.CA Nasal børsteprøve For diagnostikk av primær ciliedyskinesi 2.DH.28.CB Rhinomanometri 2.DH.29.CC Rinometri, akustisk 2.DH.70.CD Nasoskopi 3.DM.30.AA Ultralydundersøkelse av bihuler 3.DQ.13.BA Videofluruoroskopi av velopharynxfunksjon under tale 3.DQ.40.BB Høyhastighetsfilming av stemmebånd 3.DQ.94.BC Stroboskopisk undersøkelse av stemmebånd, uten video 3.DQ.94.BD Undersøkelse av stemme ved videostroboskopi

8 DX ØRE, NESE, BIHULER, STRUPEHODE UNS 1.DX.24.EA Rengjøring av radikaloperert øre 1.DX.38.EB Høreapparatutprøving 1.DX.38.EC Høreapparat, kontroll 1.DX.38.ED Utprøving samt stell/service av andre hørselstekniske hjelpemidler 2.DX.02.DA Søvnapnéutredning I Med perkutan oximetri 2.DX.02.DB Søvnapnéutredning II Som type I samt registrering av pustebevegelser og CO2-måling 2.DX.02.DC Søvnapnéutredning III Som type II samt polysomnografi 2.DX.07.DD Bestemmelse av effekten av høreapparat taleaudiometri i fritt felt evt in-situ måling av 2.DX.08.DE Barneaudiologisk test I Uformelle prøver 2.DX.08.DF Barneaudiologisk test II Observasjons- og lekeaudiometri 2.DX.29.DL Taleaudiometrisk test Taleaudiogram, taleaudiogram i støy og/eller i lydfeltsmåling. 2.DX.50.DM Toneaudiogram, luftledning 2.DX.50.DN Toneaudiogram, benledning 2.DX.50.DP Toneaudiogram, fullstendig (luft- og benledning) 2.DX.50.DQ Taleaudiogram

9 KAPITTEL E MUNNHULE, TENNER, KJEVER ETC EA LEPPER EB TENNER ED UNDERKJEVE EJ TUNGE OG MUNNGULV EA LEPPER 1.EA.26.TA Brakyterapi på leppe 2.EA.02.AA Undersøkelse av oralmotorikk orofacial anatomi, motorikk og sensorikk EB TENNER 1.EB.37.AA Tilpassning av bittskinne 1.EB.38.AB Kontroll av bittskinne ED UNDERKJEVE 1.ED.26.TA Brakyterapi i munnhule og kjever 2.EH.02.BA Fiberskopisk undersøkelse av velopharynxfunksjon ved svelgning EJ TUNGE OG MUNNGULV 1.EJ.26.TA Brakyterapi på tungen 2.EJ.02.CA Utredning av lukt og smak 2.EL.21.DA Salivvolumsmåling Måling i hvile, respektive etter stimulering. 2.EX.02.EA Undersøkelse av svelging/spise-drikkevne ventilasjon, stemme, orofacial anatomi, motorikk og sensorikk, oral og faryngeal svelgingsfase samt kompensatoriske tiltak. 3.EX.12.AA Videofluoroskopi av orofaryngeal svelging

10 KAPITTEL F HJERTE OG STORE INTRATORAKALE KAR FA STORE INTRATORAKALE VENER FB LUNGEARTERIEN MED GREINER FC AORTA FD TORAKALORTA, MISDANNELSER FE PERIKARD FH VENTRIKKELSEPTUM FJ HØYRE VENTRIKKEL FM AORTAKLAFFEN FN KORONARARTERIENE FP LEDNINGSSYSTEMET FQ HJERTE OG STORE KAR UNS FA STORE INTRATORAKALE VENER 1.FA.53.AA Innlegging av port-a-cath 1.FA.53.AB Innlegging av sentralt venekateter (CVK) 1.FP.59.AC Perkutan kateterbasert ablasjonsbehandling av atrieflimmer 1.FA.80.AD Bytte/fjerning av port-a-cath 1.FA.80.AE Bytte/fjerning av sentralt venekateter (CVK) 2.FA.29.AA Invasiv måling av sentralt venetrykk FB LUNGEARTERIEN MED GREINER 1.FB.50.BB Perkutan transluminal dilatasjon av stenose av perifer lungearterie 1.FB.53.BA Innlegging av kateter i lungearterie 1.FB.80.BC Bytte/fjerning av kateter i lungearterie 2.FB.40.XB Overvåkning med Swan-Ganz kateter FC AORTA 1.FC.50.CA Perkutan transluminal dilatasjon av coarctatio aortae FD TORAKALORTA, MISDANNELSER 1.FD.35.AA Medikamentell lukning av ductus arteriosus 1.FD.35.AB Medikamentell åpning av ductus arteriosus FE PERIKARD 1.FE.80.DA Bytte/fjerning av perikarddrenasje Innlegging, se NCSP FEA 00 FH VENTRIKKELSEPTUM 1.FH.59.FA Perkutan ablasjon av ventrikkelseptum ved etanolinjeksjon i koronarkar FJ HØYRE VENTRIKKEL 2.FJ.29.XC Måling av trykk og flow i lille kretsløp ved hjertekateterisering 3.FJ.10.XA Angiokardiografi ved høyre hjertekateterisering med én kontrastinjeksjon 3.FJ.10.XB Angiokardiografi ved høyre hjertekateterisering med mer enn en kontrastinjeksjon FM AORTAKLAFFEN 1.FM.50.GA Perkutan transluminal dilatasjon av stenose i hjerteklaff FN KORONARARTERIENE 1.FN.26.HE Perkutan intrakoronar brakyterapi 1.FN.57.HF Perkutan transluminal aterektomi av koronarkar evt med stent 2.FN.03.XA Peroperativ koronar angioskopi 2.FN.03.XB Annen peroperativ angiokardioskopisk undersøkelse

11 2.FN.28.BA Intrakoronar trykkregistrering med medikamentinjeksjon For måling av funksjonell flowreserve 3.FN.10.XC Angiokardiografi ved venstre hjertekateterisering 3.FN.10.XD Koronar angiografi ved venstre hjertekateterisering 3.FN.10.XE Koronar angiografi med undersøkelse av koronar bypass ved venstre hjertekateterisering 3.FN.30.BA Perkutan transluminal intrakoronar ultralydundersøkelse Ny metodikk FP LEDNINGSSYSTEMET 1.FP.08.KA Ekstern, thorakal pacemakerbehandling 1.FP.09.KB Rask atrie- eller ventrikkelstimulering mot hjertearytmi ved hjelp av implantert pacemakereller defibrillator 1.FP.09.KC Transøsofageal elektrofysiologisk behandling av hjertearytmi 1.FP.38.KD Kontroll, omprogrammering av pacemaker / defibrillator 1.FP.38.TC Kontroll av implantert defibrillator med provokasjon av ventrikkelflimmer 1.FP.53.KE Innlegging av transvenøs pacemaker med atrie-, ventrikkel og koronarveneelektrode (biventrikulær pacemaker) Se NCSP for andre typer pacemakere 1.FP.53.KF Innlegging av implanterbar langtids-ekg-registrator 1.FP.53.KH Innlegging av transvenøs defibrillator med atrie-, ventrikkel-, og koronarveneelektrode Se NCSP for andre typer defibrillatorer 1.FP.59.JA Perkutan kateterbasert ablasjonsbehandling av hjerterytmeforstyrrelse 1.FP.59.JB Perkutan kateterbasert ablasjonsbehandling av hjerterytmeforstyrrelse med bruk av bildebasert eksitasjonsanalyse 1.FP.80.LB Bytte/fjerning av pacemakerelektroder hos barn 1.FP.80.TA Elektrokonvertering av hjertearytmi i narkose 2.FP.24.CB Non-invasiv elektrofysiogisk hjerteundersøkelse Ved transøsofagal stimulering 2.FP.24.CC Isoprenalintest (med EKG-registrering) 2.FP.24.CD Isvanntest (med EKG-registrering). 2.FP.24.CF Elektrokardiogram (EKG) med 12 avledninger, standard 2.FP.24.CG Transøsofageal elektrokardiografi 2.FP.24.CJ Holter-EKG, 24-tim arytmianalyse 2.FP.24.CK Holter EKG, ST-analyse 2.FP.24.CL Holter-EKG, ST-analyse, hjertefrekvensvariablitet 2.FP.24.CM Langtids EKG med event-recorder 2.FP.24.CN Arbeids-EKG med samtidig spirometri og/eller måling av gassveksling 2.FP.24.CP Arbeids-EKG, standard 2.FP.24.CQ Første gangs invasiv, komplisert elektrofysiologisk undersøkelse av hjertet 2.FP.24.CT Invasiv elektrofysiologisk undersøkelse med bildebasert eksitasjonsanalyse 2.FP.24.CU Avlesning av implantert langtids-ekg-registrator 2.FP.24.XA Vektor-EKG 2.FP.24.XB Late potential elektrokardiografi 2.FP.24.XC Peroperativ mapping av ektopisk fokus eller aberrant ledningsbane 2.FP.50.XD Annen peroperativ elektrofysiologisk undersøkelse ved arytmi eller ledningsforstyrrelse FQ HJERTE OG STORE KAR UNS 2.FQ.13.XA Peroperativ punksjon av hjertet eller store intratorakale kar med aspirasjon 2.FQ.28.XB Peroperativ punksjonsmanometri av hjertet eller store intratorakale kar 2.FQ.57.XC Peroperativ flowmetri av hjertet eller store intratorakale kar 2.FQ.94.XD Annen diagnostisk peroperativ punksjon av hjertet eller store intratorakale kar 2.FQ.57.XE Annen torakoskopisk diagnostisk peroperativ punksjon av hjerte eller stort intratorakalt kar 3.FQ.30.BA Begrenset ultralyd ekko-doppler kardiografi 3.FQ.30.BB Fullstending ultralyd ekko-doppler kardiografi 3.FQ.30.BC Transøsofageal ultralyd ekkokardiografi 3.FQ.30.BF Stress-ekkokardiografi 3.FQ.30.BG Ultralyd ekkokardiografi med kontrast 3.FQ.30.XA Epikardial ultralydundersøkelse av hjertet 3.FQ.30.XB Torakoskopisk epikardial ultralydundersøkelse 3.FQ.30.XC Perkutan transluminal ultralydundersøkelse av hjertet

12 KAPITTEL G LUNGER OG NEDRE LUFTVEIER GA BRYSTVEGG, PLEURA OG DIAFRAGMA GB TRACHEA GC BRONKIER GE MEDIASTINUM GX LUFTVEIER UNS GA BRYSTVEGG, PLEURA OG DIAFRAGMA 1.GA.22.AA Skylling av pleuraempyem 1.GA.38.AB Kontroll/innstilling av diafragmastimulator 1.GA.59.AC Pleurolyse Streptokinase e.a. GB TRACHEA 1.GB.22.BA Trakealtoalett på nyfødte 1.GB.22.BB Rensuging med sensorisk stimulans på nyfødte 1.GB.22.BC Bruk av surfactant ved initial resuscitering umiddelbart etter fødsel 1.GB.22.BD Bruk av surfactant senere i nyfødtperioden 1.GB.37.BE Trakeal intubasjon 1.GB.37.BF Trakeal intubasjon, fiberendoskopisk 1.GB.37.BG Intubasjon etter fødsel på nyfødte 1.GB.38.FA Tilsyn/kontroll av tracheostomi inkl. bytte/tilsyn 1.GB.80.AE Bytte/fjerning av pleuradren Innlegging: se NCSP GAA 10 GC BRONKIER 1.GC.22.CA Bronkialtoalett 1.GC.52.CB Rensuging av luftveier/bronkier 1.GC.52.CC Aspirasjon fra luftveier/bronkier 2.GC.13.AA Bronkioalveolar lavage Uthenting av hvite blodlegemer for vurdering av betennelsesgrad 2.GC.13.AB Indusert sputumprøve Sputumprøve etter inhalasjon av hyperosmolær NaCl 2.GC.57.BA Måling av peak expiratory flow (PEF) 2.GC.57.BB Måling av peak expiratory flow (PEF) - med døgnkurver 2.GC.57.BC Måling av PEF med anstrengelsesprovokasjon Ved anstrengelsesutløst astma 2.GD.07.HA Pletysmografi, inklusive flow-volum kurver 2.GD.21.HB Spirometri - enkel FVC (VC), FEV1.0, FEV% mm 2.GD.21.HC Spirometri med reversibilitetstest. 2.GD.21.HD Spirometri med hurtigvirkende bronkodilator 2.GD.21.HE Spirometri med inhalasjon av langsomtvirkende bronkieutvidende legemiddel. 2.GD.21.HF Spirometri med forsert inspirasjon Ved mistenkt obstruktivitet 2.GD.21.HG Spirometri med nitrogen (N2) utvasking 2.GD.21.HJ Spirometri med oscillometri for måling av perifer luftveismotstand 2.GD.21.HK Spirometri med medikamentell bronkokonstriksjon Metacholin o.a. 2.GD.28.JQ Måling av maksimalt respiratorisk trykk med sniff test 2.GD.28.JR Trykkmåling over diafragma 2.GD.29.HN Pletysmografi med måling av luftveisresistens/-konduktans uten bronkodilatasjon 2.GD.29.HP Pletysmografi med måling av luftveisresistens/-konduktans med bronkodilatasjon 2.GD.29.KA Måling av exhalert pustekondensat Ved diagnostikk av sykdommer i nedre luftveier 2.GD.29.KB Måling av karbonmonoksyd (CO) i ekspirasjonsluft

13 Ved visse inflammatoriske tilstander hos røykere 2.GD.29.KC Måling av karbonmonoksyd (CO)-diffusjonsevne Mål for gassutvekslingsevne 2.GD.29.KD Måling av nitrogenmonoksyd (NO) i ekspirasjonsluft 2.GD.29.KF Måling av lungeelastisitet/lungecompliance Med øsofagus-ballong. Trykkvolumkurve. GE MEDIASTINUM 1.GE.09.DA Magnetisk frenikusstimulering GX LUFTVEIER UNS 1.GX.12.EB Respiratorbehandling, akutt Inklusive NIPPV 1.GX.12.EC Respiratorbehandling, kronisk 1.GX.12.ED Respiratorbehandling med oscillator ved lungesvikt Inkludert nyfødte 1.GX.12.EE Respiratorbehandling med bifasisk positivt luftveistrykk BiPAP 1.GX.12.EF Respiratorbehandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk CPAP 1.GX.12.EG Respiratorbehandling med oksygen på nyfødte 1.GX.12.EH Respiratorbehandling med inhalasjon av broncholytika / inhalasjonssteroider (nyfødte) 1.GX.12.EJ Respiratorbehandling med NO-inhalasjon Ved pulmonal hypertensjon 1.GX.12.EL Respiratorbehandling med NO donorer ved pulmonal hypertensjon/lungesvikt hos nyfødte (eks. Sildenafil) 1.GX.12.EM Respiratorbehandling med kontinuerlig ekspanderende sluttekspiratorisk trykk (CPAP,CNP) (nyfødte) 1.GX.12.EN Respiratorbehandling med høyfrekvensventilasjon av nyfødt 1.GX.12.EP Respiratorbehandling med oksygenbehandling ved spontanventilasjon og atmosfæretrykk Angår akuttbehandling 1.GX.38.FB Kontroll av kronisk oksygenbehandling, Inkl. oksymetri, ev blodgasser 1.GX.38.FC Kontroll av behandling med luftveismottrykk CPAP/BiPAP 2.GX.07.LA Utredning før planlagt kronisk respiratorbehandling Inklusive oksymetri og capnometri 2.GX.07.LB Utredning før planlagt behandling med luftveismottrykk CPAP/BiPAP Stegvis øking av eksspiratorisk trykk med samtidig 2.GX.07.LC Utredning før planlagt kronisk behandling med oksygen Oksymetri og blodgasser under utprøvingen 2.GX.08.MA High altitude simulation test (HAST) Måling av arteriell oksygentensjon i flyhøyde vha 2.GX.29.MB Perkutan oksymetri 2.GX.29.MC Oksymetri langtidsregistrering Oksymetriregistrering under ½ - 1 døgn 2.GX.29.MD Perkutan oksymetri med CO2-måling i endetidevolum 2.GX.29.ME Transkutan måling av oksygen og/eller kulldioksyd 3.GX.30.XA Transøsofageal ultralydundersøkelse, peroperativ 3.GX.30.XB Intrapleural ultralydundersøkelse 3.GX.30.XC Torakoskopisk ultralydundersøkelse 3.GX.30.XD Bronkoskopisk ultralydundersøkelse 3.GX.30.XE Annen peroperativ intratorakal ultralydundersøkelse

14 KAPITTEL J FORDØYELSESAPPARATET JA PERITONEALROM JD VENTRIKKEL OG BULBUS DUODENI JF TYNNTARM JG RECTUM JH ANUS OG PERIANALT VEV JI TYKKTARM JX BUKORGANER UNS JA PERITONEALROM 1.JA.21.AA Peritonealdialyse, akutt Innlegging, se NCSP: JAK 10 1.JA.21.AB Peritonealdialyse, kronisk, manuelt skift (CAPD) Registreres per igangsatt behandling 1.JA.21.AC Peritonealdialyse, kronisk, automatisert nattlig skift (APD) 1.JA.38.AF Kontroll/bytte av peritonealt dialysekateter Innlegging: se NCSP TJA 33 BILDEUNDERSØKELSER 3.JA.30.XA Peroperativ abdominal ultralydundersøkelse 3.JA.30.XB Laparoskopisk ultralydundersøkelse 2.JC.24.XA Elektromyografi i øsofagus 2.JC.28.AA Trykkmåling i øsofagus 2.JC.28.AB Øsofagus manometri med provokasjonstest Ballong & Bernstein 2.JC.28.XA Øsofagusmanometri UNS 2.JC.29.XB ph-måling i øsofagus JD VENTRIKKEL OG BULBUS DUODENI 1.JD.22.AA Ventrikkelskylling 1.JD.38.AB Utprøving og stell/service av gastrostomi Innlegging: se NCSP: JDB 00 2.JD.08.AA Urea utventilasjonstest Test før diagnostikkk av Helicobacter pylori. Isotopmerket urea tilføres pasienten og andelen isotopmerket CO2 i utventilasjonsluften analyseres. 3.JD.30.XC Peroral endoskopisk ultralydundersøkelse JF TYNNTARM 1.JF.38.BA 2.JF.02.CA 3.JF.23.XD 3.JF.30.XE Utprøving og stell/service av ileostomi Innlegging: se NCSP avsnitt JFF Tynntarmsundersøkelse via kapsel Omfatter u.s. og tolking av funn. Registreres ved undersøkelsen. Ultralydundersøkelse gjennom intestinalt stoma Endoskopisk ultralydundersøkelse gjennom intestinalt stoma JG RECTUM 1.JG.22.CA Klyster, enkelt 1.JG.38.CC Utprøving og stell/service av inkontinenshjelpemiddel 3.JG.30.XF Transrektal endoskopisk ultralydundersøkelse JH ANUS OG PERIANALT VEV 1.JH.09.DA Sakral nervestimulering Ved inkontinens 1.JH.28.DB Analpluggutprøving 2.JH.24.XA Elektromyografi av analsfinkter

15 2.JH.28.XB Anorektal manometri 3.JH.30.XG Transanal ultralydundersøkelse JI TYKKTARM 1.JI.38.EA Utprøving og stell/service av colostomi 2.JJ.29.FA Transkutan bilirubinmåling 2.JK.28.XA Endoskopisk manometri av gallegang 2.JL.28.XB Endoskopisk manometri av pankreasgang JX BUKORGANER UNS 1.JX.38.GC Kontroll/oppfølging av adipositasoperert pasient F.eks. Justering av mengden røntgenkontrastmiddel i magesekkbånd 1.JX.38.GD Utprøving og stell/service av annen spesifisert kunstgjort åpning i mage-tarmkanalen 2.JX.02.XA Annen gastroenterologisk undersøkelse UNS 2.JX.03.XB Annen laparoskopisk gastroenterologisk undersøkelse 2.JX.03.XC Annen gastroenterologisk undersøkelse under transluminal endoskopi Se NCSP kapittel U 2.JX.28.GD Annen pesifisert trykkmåling i gastrointestinaltraktus 3.JX.30.AA Basal gastroenterologisk ultrasonografi Omfatter lever, galle, pancreas, milt, nyrer, urinblære, cava og aorta 3.JX.30.AB Utvidet gastroenterologisk ultrasonografi Som over, samt magesekk, tynntarm og tykktarm, evt. kontrast-undersøkelser av ulike organer, evt. 3D ultrasonografi 3.JX.30.AC Ultralyd funksjonsundersøkelser i GI-traktus Motilitetsundersøkelser, provokasjons- eller stimuleringstester 3.JX.30.AD Endosonografi i GI-traktus, basal Endoskopisk ultralyd 3.JX.30.AE Endosonografi med intervensjon Med biopsi, finnålsaspirasjon, terapeutisk intervensjon, o.l.

16 KAPITTEL K URINVEISORGANER OG MANNLIGE KJØNNSORGANER KA NYRE OG NYREBEKKEN KB URETER KC URINBLÆRE KD URETHRA KE PROSTATA OG SÆDBLÆRER KG PENIS KX URINVEIER UNS KA NYRE OG NYREBEKKEN 1.KA.21.AA Hemodialyse, akutt Brukes for å registrere å en ny pasient gjennomgått ett hemodialysepass. 1.KA.21.AB Hemodialyse, kronisk Brukes for å registrere at en kronisk dialysepasient har gjennomgått et hemodialysepass. 1.KA.22.BA Skylling av nefrostomikateter 1.KA.52.BB Punksjon av nyrecyste 1.KA.80.BC Bytte/fjerning av nefrostomikateter 2.KA.02.KA Urinfiltrerings-undersøkelse Urinprøve 2.KA.28.XA Urodynamisk undersøkelse av nyrebekken 3.KA.30.CA Fullstendig farge dupleks (Doppler) av nyrearterier 3.KA.30.XA Ultralydundersøkelse av nyre 2.KA.57.AD Nyrefunksjonsundersøkelse (clearance, Minirintest) KB URETER 1.KB.38.CB Utprøving og stell/service av urostomi 1.KB.53.CA Innlegging av ureterkateter 1.KB.57.CC Ekstraksjon av nyresten, perkutant 2.KB.28.XB Urodynamisk undersøkelse av ureter KC URINBLÆRE 1.KC.12.DA Innlegging av vaginal eller anal elektrisk stimulator 1.KC.22.DA Skylling av permanent kateter (KAD) 1.KC.22.DC Skylling av urinblære 1.KC.38.DE Utprøving og stell/service av cystostomi 1.KC.52.DF Tapping av urinblære 1.KC.80.DG Bytte/fjerning av cystostomi Omfatter sutur, suturtaking og forbinding. 1.KC.80.DH Bytte/fjerning av kateter i urinblære (KAD) 2.KC.13.NC Døgnurinsamling (volummåling) 2.KC.29.NF Måling av residualurinvolum ved tapping 2.KC.59.XA Cystometri 2.KC.94.PA Stresstest 2.KC.94.PB Bonnys test ved stressinkontinens 2.KD.28.XA Urethratrykkmåling 3.KC.30.XC Ekstern ultralydundersøkelse av blære 3.KC.30.XD Residualurinmåling ved hjelp av ultralyd 3.KC.30.XE Transluminal ultralydundersøkelse av blære KD URETHRA 1.KD.02.EA Opplæring i selvkateterisering 1.KD.50.EB Blokking av uretra 2.KD.28.XA Trykkprofilmåling i urethra 2.KD.59.XB Uroflowmetri

17 3.KD.30.XA Transurethral ultralydundersøkelse KE PROSTATA OG SÆDBLÆRER 1.KE.07.EC Varmebehandling av prostata 2.KE.70.LA Mikroskopi av sæd 3.KE.30.XG Ekstern ultralydundersøkelse av prostata 3.KE.30.XH Transluminal ultralydundersøkelse av prostata 3.KF.30.XJ Ultralydundersøkelse av scrotum KG PENIS 1.KG.79.XA Induksjon av ereksjon 2.KG.24.XA Elektromyografi av corpus cavernosus 2.KG.29.XB Cavernosometri 2.KG.29.XC Ambulatorisk ereksjonsregistrering 2.KG.57.XD Blodstrømsundersøkelser i penis KX URINVEIER UNS 2.KX.02.XA Ambulatorisk urodynamisk undersøkelse 2.KX.13.ND Uretralutstryk inkl mikroskopi 2.KX.28.NE Urodynamisk miksjonsundersøkelse, inkl. trykk-flow-registrering 2.KX.29.NG Døgnmåling av drikke- og urinmengder (volum) Eventuell veing av bleier inngår 2.KX.70.NH Urinsediment undersøkelse i mikroskop

18 KAPITTEL L KVINNELIGE KJØNNSORGANER LA OVARIUM LC UTERUS MED LIGAMENTER LE VAGINA LF VULVA OG PERINEUM LX KVINNELIGE KJØNNSORGANER UNS LA OVARIUM 1.LA.09.AB Pasientvurdering før ovulasjonsstimulering/assistert befrukting LC UTERUS MED LIGAMENTER 1.LC.12.BA Intrauterin inseminasjon UNS 1.LC.12.BB Embryotransfer standard IVF 1.LC.12.BC Embryotransfer med embryo som har gjennomgått intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI) 1.LC.12.BD Embryotransfer med fryste og tinte embryoer 1.LC.38.CA Utprøving og stell/service av prolapsring LE VAGINA 1.LE.37.CB Tilpassing av pessar eller hormonring for prevensjon 1.LE.53.CA Vaginalt innlegg 2.LE.03.XA Kolposkopi 2.LE.13.AA Vaginalutstryk inkl mikroskopi LF VULVA OG PERINEUM 1.LF.84.DA- Deinfibulering etter omskjæring LX KVINNELIGE KJØNNSORGANER UNS 1.LX.37.EA Innsetting/fjerning/skifting av subcutant implantat for prevensjon 2.LX.02.AB Preventivmiddelutredning/ -behandling 3.LX.30.AA Undersøkelse av livmorhule med væskesonografi 3.LX.30.BA Vaginal ultralyd

Endringsdokument for NCSP-N koderegisterfiler 2007-2008

Endringsdokument for NCSP-N koderegisterfiler 2007-2008 Endringsdokument for NCSP-N koderegisterfiler 2007-2008 Nye koder: Kode Full tekst 60 tegns tekst CKC12 Transpupillær lokal laserbehandling av retina Transpupillær lokal laserbehandling av retina JAL23

Detaljer

Endringsdokument for NCMP 2007-2008

Endringsdokument for NCMP 2007-2008 Endringsdokument for NCMP 2007-2008 KITH/ØH/GTh/OFM 02.10.2007 Dokumentet inneholder endringer som er foreslått for KITH og godkjent inntil september 2007. Nye koder som innføres AAGB50 Elektrokonvulsiv

Detaljer

Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer. Klinisk prosedyrekodeverk 2005

Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer. Klinisk prosedyrekodeverk 2005 Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer Klinisk prosedyrekodeverk 2005 NORSK KLASSIFIKASJON AV MEDISINSKE PROSEDYRER 2005 Klinisk prosedyrekodeverk Omslagsbilder: Motiver fra lærebok i kirurgi av

Detaljer

Endringsdokument for koderegisterfiler 2007-2008

Endringsdokument for koderegisterfiler 2007-2008 Nye koder Endringsdokument for koderegisterfiler 2007-2008 Kode Full tekst 60 tegns tekst CKC12 Transpupillær laserbehandling av retina Transpupillær laserbehandling av retina JAL23 Eksisjon av lokal lesjon

Detaljer

Innholdsfortegnelse. iii

Innholdsfortegnelse. iii Klassifikasjon av helsefaglige.book Page iii Monday, November 22, 2010 12:20 PM iii Forord til NCMP og NCSP: Klassifikasjon av helsefaglige prosedyrer 2011... ix Årets utgave... x NCSP... x NCMP... x Veiledning

Detaljer

KOMPLETTERING AV MEDISINSKE PROSEDYREKODER FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN

KOMPLETTERING AV MEDISINSKE PROSEDYREKODER FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN KOMPLETTERING AV MEDISINSKE PROSEDYREKODER FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN UTKAST TIL KATEGORIER OG BETEGNELSER Versjon 1.0 HØRINGSDOKUMENT Dato: 11.03.2004 KITH Rapport 03/04 ISBN xx-xxx-xx-xx KITH-rapport

Detaljer

Høringsnotat fra Norsk Revmatologisk Forening

Høringsnotat fra Norsk Revmatologisk Forening Prosjektleder/avd.sjef Bjørn-Buan KITH Sukkerhuset Trondheim Lillehammer/Trondheim 14.05.04 Høringsnotat fra Norsk Revmatologisk Forening Vedr. Komplettering av medisinske prosedyrekoder i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Informasjon til sektoren høst 2015

Informasjon til sektoren høst 2015 Informasjon til sektoren høst 2015 Endringer i prosedyrekodeverkene fra 2016 Seksjon helsefaglige kodeverk, Helsedirektoratet, desember 2015 (Versjon 2) Hvem er denne bildeserien beregnet for, og hva inneholder

Detaljer

Fra: Carl-Erik Slagsvold Sendt: 13. mai 2004 14:00 Til: Trine Andersen Emne: prosedyrer

Fra: Carl-Erik Slagsvold Sendt: 13. mai 2004 14:00 Til: Trine Andersen Emne: prosedyrer Fra: Carl-Erik Slagsvold Sendt: 13. mai 2004 14:00 Til: Trine Andersen Emne: prosedyrer Se vedlagte Acobat dokument for rettelser av kapittelet om PERIFERE KAR, fra side 78 og utover. De punktene som er

Detaljer

Prikktest matpanel. Prikktest, eget materiale. Epicutantest med standardiserte prøver. Epicutantest, eget materiale. Allergenprovokasjon, peroral åpen

Prikktest matpanel. Prikktest, eget materiale. Epicutantest med standardiserte prøver. Epicutantest, eget materiale. Allergenprovokasjon, peroral åpen Prosedyrekoder hud Allergologi Prikktest luftpanel Prikktest matpanel Prikktest, eget materiale Epicutantest med standardiserte prøver Epicutantest, eget materiale Allergenprovokasjon, peroral åpen Provokasjonstest

Detaljer

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon

Detaljer

NCMP 2008. Øystein Hebnes KITH. DRGforum 22.10.2007. www.kith.no. NCMP 2008 - DRGforum 22.10.2007

NCMP 2008. Øystein Hebnes KITH. DRGforum 22.10.2007. www.kith.no. NCMP 2008 - DRGforum 22.10.2007 NCMP 2008 Øystein Hebnes KITH DRGforum 22.10.2007 KITH Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS Eid av Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og Kommunenes

Detaljer

Endringer i koderegistre for NCSP fra 2006 til 2007

Endringer i koderegistre for NCSP fra 2006 til 2007 Endringer i koderegistre for NCSP fra 2006 til 2007 1: Nye koder AAA50 Intrakraniell endoskopi Intrakraniell endoskopi AAH80 Transposisjon av hjernenerve Transposisjon av hjernenerve AAK80 Partiell eksisjon

Detaljer

Endringsdokumentasjon NCMP 2007

Endringsdokumentasjon NCMP 2007 Endringsdokumentasjon NCMP 2007 Kode Betegnelse Kommentar AAFE87 Transtympanal hjernestammeaudiometri Erstatter ABFE00 ABFE00 Transtympanal hjernestamme audiometri Endret til AAFE87 ABGX Spesifiserte tiltak

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for for smertebehandling av nyfødte av nyfødte barn barn smertebehandling Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for smertebehandling av nyfødte

Detaljer

Behandling av de vanligste sykdommene

Behandling av de vanligste sykdommene Modul 5 Behandling av de vanligste sykdommene Vi bruker de kinesiske øre akupunktur punktene som er hovedsakelig tatt fra det mikrosomatope som føyer seg til teorien om tradisjonell kinesisk medisin Som

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Behandlingsstedets besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, 0369 OSLO Organisasjonsnummer: 914 607 493 Godkjenningsdato: 10.12.15

Behandlingsstedets besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, 0369 OSLO Organisasjonsnummer: 914 607 493 Godkjenningsdato: 10.12.15 Vedlegg til vedtak om godkjenning som leverandør under ordningen fritt behandlingsvalg Dette vedlegget bekrefter at følgende behandlingssted er godkjent av HELFO for å levere spesialisthelsetjenester.

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Dysfagi (spise-/svelgevansker) Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud

Detaljer

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Nyfødt Alder 4 uker (28 dager) eller mindre Gestasjonsalder 44 uker eller mindre Eks. Prematur baby Født uke 30. Operert 13

Detaljer

Nyheter i kodeverkene 2010

Nyheter i kodeverkene 2010 Nyheter i kodeverkene 2010 Mest om ICD-10 Litt om NCMP og NCSP Øystein Hebnes, KITH www.kith.no KITH KITH har det kodeverksfaglige ansvaret for nyutvikling oppdatering hjelp for de medisinske kodeverk

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014 Helsedirektoratet 18.11.2013 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2014 og relevante for norske

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

ENDRINGSDOKUMENTASJON NCSP N 2009 2010. Originaltekst NCSP N 2009 Tillegg/Endringer Kommentar

ENDRINGSDOKUMENTASJON NCSP N 2009 2010. Originaltekst NCSP N 2009 Tillegg/Endringer Kommentar ENDRINGSDOKUMENTASJON NCSP N 2009 2010 AAP Rekonstruktive inngrep for AAP Rekonstruktive inngrep for Lagt til facialisparese facialisparese Operasjon for ptose av øyebyn alene,se: CBJ 50 CB Øyelokk CB

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS

Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom 6. semester Prof. Per Kristian Hol OUS Lever galle pancreas Disposisjon Fokale leverlesjoner Benigne Cyster Hemangiom Fokal nodulær hyperplasi (FNH)

Detaljer

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Endringer i DRG-logikk 2006

Endringer i DRG-logikk 2006 Endringer i DRG-logikk 2006 Øyvind B Hope SINTEF PaFi 1 Hvorfor endringer? Feilkorrigering I et så komplekst system som DRG-systemet, vil det til stadighet oppdages større eller mindre feil. Som regel

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SAMISK HELSEPARK SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SPESIALISTLEGESENTERET I KARASJOK Etablert i 1987 i privat regi: 1 indremedisiner+1 øyelege Lakselv 1988: 2 spesialister: indremed+indremed/cardiolog

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Radiologisk anatomi: Introduksjon

Radiologisk anatomi: Introduksjon Radiologisk anatomi: Introduksjon - radiologiske metoder og teknikker for fremstilling av de forskjellige anatomiske strukturer Hans-Jørgen Smith Avdelingsleder, professor dr.med. Avdeling for radiologi

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

Akuttkirurgisk virksomhet ved UNN Harstad og Narvik, 2014 des. 2015

Akuttkirurgisk virksomhet ved UNN Harstad og Narvik, 2014 des. 2015 Akuttkirurgisk virksomhet ved UNN Harstad og Narvik, 2014 des. 2015 En analyse utarbeidet av Lise Balteskard, UNN og Bård Uleberg, SKDE på oppdrag av direktør Tor Ingebrigtsen Datakilde og metode Datakilde;

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

PREOPERATIV HÅRFJERNING, SSHF Side 1 av 16

PREOPERATIV HÅRFJERNING, SSHF Side 1 av 16 G e n e r e l l e f a g p r o s e d y r e r Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 16 Gyldig til: 02.01.2016 HENSIKT... 3 OMFANG... 3 ANSVAR... 3 TILTAK... 3 METODE FOR BRUK AV ELEKTRISK HÅRKLIPPER:... 3

Detaljer

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG OPPLAND Januar - august 2012 Aar 2012 Fylke Oppland (Alle) KommuneStørrelseKategori (Alle) 0501 Lillehammer 22 354 308 19 405 100 % 100 % -2 Sum øvrige

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og

Detaljer

Endringsdokumentasjon versjon 2 for Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 2005 (NCSP-N)

Endringsdokumentasjon versjon 2 for Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 2005 (NCSP-N) Endringsdokumentasjon versjon 2 for Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 2005 (NCSP-N) I nedenstående tabell er oppført endringer for 2005 i forhold til 2004-utgaven av boken. Endringene følger årets revisjon

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Oversikt over ventetider for Lovisenberg Diakonale Sykehus januar 2016

Oversikt over ventetider for Lovisenberg Diakonale Sykehus januar 2016 Oversikt over ventetider for Lovisenberg Diakonale Sykehus januar 2016 Dette er de samme ventetidene som ligger på helsenorge.no, men her er alle ventetidene samlet for hele sykehuset. Aldersdemens ved

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår

Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår Brit Morken Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Leggsår Ca 70 % venøs årsak 30-50% posttrombotisk

Detaljer

Attestasjonsskjema for kunnskaper og ferdigheter i hud- og veneriske sykdommer

Attestasjonsskjema for kunnskaper og ferdigheter i hud- og veneriske sykdommer Gjeldende fra... Obligatorisk fra 1.1.2016 Attestasjonsskjema for er og ferdigheter i hud- og veneriske sykdmer Attestert liste skal vedlegges søknad spesialistgodkjenning. Alle punkter i skjemaet må attesteres

Detaljer

Anestesi til overvektige gravide 26.

Anestesi til overvektige gravide 26. Anestesi til overvektige gravide 26. november 2015 BRITT IREN SKEIDE SEKSJONSOVERLEGE ANESTESI, KK/ØYE Gravid + overvektig = alvorlig nedsatt fysiologisk reserve Graviditet og overvekt Fysiologiske forandringer

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Foto: Mona Stedenfeldt

Foto: Mona Stedenfeldt Foto: Mona Stedenfeldt Tjenesten ble etablert i 2006 som det første av sitt slag i Norge. Vi er en tverrfaglig kompetansetjeneste innen urin - og avføringsinkontinens, samt komplekse bekkenbunnsdiagnoser.

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Side 1 av 35 MED4400_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4400_H15_ORD

Side 1 av 35 MED4400_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4400_H15_ORD Side 1 av 35 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4400_H15_ORD Side 7 av 35 Oppgave: MED4400_NEVROLOGI2_H15_ORD Del 1: En 37 år gammel kvinne oppsøker deg på kontoret og klager over brennende smerter i begge

Detaljer

KITH drifter mange kodeverk for SHdir, tilrettelegger for bokutgaver, datafiler for IT-systemer, elektroniske søkeverktøy med kodeveiledninger etc.

KITH drifter mange kodeverk for SHdir, tilrettelegger for bokutgaver, datafiler for IT-systemer, elektroniske søkeverktøy med kodeveiledninger etc. KITH drifter mange kodeverk for SHdir, tilrettelegger for bokutgaver, datafiler for IT-systemer, elektroniske søkeverktøy med kodeveiledninger etc. www.kith.no Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer

Detaljer

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel.

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel. PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Glukose B. Braun 50 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning Glukose B. Braun 500 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 50 mg/ml. 1

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/pmu.htm 1 Med «karsyk pasient»

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS

RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Sven Weum Radiologisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge HF Wilhelm Röntgen (1845-1923) Spektrum av elektromagnetisk stråling Oversikt abdomen Oversikt

Detaljer

Venøse og arterielle sår

Venøse og arterielle sår Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Radiologi

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Radiologi Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Radiologi Forord Radiologi er en spesialitet i rask utvikling med stadig nye utfordringer innen etablerte og nye modaliteter. Nye undersøkelser kommer til og erstatter

Detaljer

Hjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013

Hjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013 Hjärtstopp Före och e0er ROSC Gunnar Farstad 2013 Hva skal man med anestesiologer? Vitenskap sier at kun Fdlig oppstart av skikkelige brystkompresjoner og Fdlig defibrillering gir entydig økt overlevelse

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere. fredag 10. desember 2004.

Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere. fredag 10. desember 2004. Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere fredag 10. desember 2004. Hver av oppgavene kan gi 12,5 poeng (2,5 poeng pr. delspørsmål) - dvs. 8 oppgaver gir totalt 100 poeng. Svar på 8 av oppgavene.

Detaljer

NCMP/NCSP og koding. Roar Juul, MD PhD St.Olavs Hospital,Trondheim

NCMP/NCSP og koding. Roar Juul, MD PhD St.Olavs Hospital,Trondheim NCMP/NCSP og koding. Roar Juul, MD PhD St.Olavs Hospital,Trondheim Årsaker til uheldige hendelser (3000) i vestlig sykehusmiljø: 1-Organisasjonskultur. 2-Planlegging av terapi, 3-kontinuering av terapi

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer www.kith.no ICD-10 2011 Endringsdokument på www.kith.no/icd-10 Også oversikt over alle endringer fra 1999 (Excelark)

Detaljer

Sammenhenger, årsak og behandling. Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune

Sammenhenger, årsak og behandling. Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune Sammenhenger, årsak og behandling Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune Sentral funksjon i organismens immunforsvar o Lymfocytter- den sentrale hvite blodcellen i lymfeknuten. Har

Detaljer

Øre- nese- halssykdommer, hode- og halskirurgi

Øre- nese- halssykdommer, hode- og halskirurgi Øre- nese- halssykdommer, hode- og halskirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning øre- nese- halssykdommer,

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Forskrift om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.

Forskrift om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Forskrift om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Rundskriv I-39/97 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets sykehus Statens helsetilsyn

Detaljer

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Eksamen. Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010. Lørdag 4. Juni 2005.

Eksamen. Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010. Lørdag 4. Juni 2005. Eksamen Innføring i medisin for ikke-medisinere MFEL 1010 Lørdag 4. Juni 2005. Hver av oppgavene kan gi 12,5 poeng (2,5 poeng pr. delspørsmål) - dvs. 8 oppgaver gir totalt 100 poeng. Du må ha 65 poeng

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urininkontinens hos eldre kvinner Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urin inkontinens (UI) er et vanlig symptom som kan påvirke kvinner i alle aldre, og det er et bredt

Detaljer