unba/h:\data\hovedoppgaver 2005\espenes\espenes.doc

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "unba/h:\data\hovedoppgaver 2005\espenes\espenes.doc"

Transkript

1 1 Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI Ladar som sensor i Nettverksbasert Forsvar Andreas Espenes Kull 54 Luftkrigsskolen April 2005 unba/h:\data\hovedoppgaver 2005\espenes\espenes.doc

2 2 Forord Arbeidet er nå fullført, og tiden for ettertanke har kommet. Hva sitter jeg igjen med? Det mest spesielle ved å skrive om dette emnet var at det ikke finnes så mange eksperter på dette området i Norge, og dermed få å rådspørre vedrørende tekniske detaljer. Jeg følte meg som min egen lykkes smed, noe man egentlig alltid er. Det manglet allikevel ikke på interesserte debattanter som ønsket å lære mer om emnet. Derfor har det vært inspirerende å arbeide med et tema som man vet vil bli lest av andre som ønsker å lære noe. Jeg ønsker å takke min veileder Karl Selanger for hans mange nyttige innspill og kritiske spørsmål rundt temaet underveis. Takk også til dere andre som gitt deres bidrag til oppgaven. Spesielt takk til Nina og Inger ved Luftkrigsskolens bibliotek, som har en egen evne til å spore opp og få tak i enhver kilde, selv med mine mangelfulle inngangsverdier. Takk også til Knut Stenersen ved FFI, som tok seg tid til å møte en kadett på søken etter ny kunnskap. Tilslutt vil jeg takke FOI i Sverige, ved Ove Steinvall spesielt, for god service gjennom å fremskaffe utallige rapporter fra deres forskningsarbeide. Håper at oppgaven kan være til nytte for de som ønsker å sette seg inn i teknologi som det ennå ikke er skrevet all verden om i norsk sammenheng, men som jeg håper vil bli integrert i det Norske Forsvaret i tiden som kommer.

3 3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning HENSIKT OG PROBLEMFORMULERING AVGRENSINGER OG FORUTSETNINGER OPPGAVENS OPPBYGGING OG METODIKK KILDER Hva er ladar? ELEKTROMAGNETISKE BØLGER ELEKTROMAGNETISK SPEKTRUM HVA ER LASER? Lasertyper LASERLYSETS FORDELER OG BEGRENSNINGER SOM SENSOR Atmosfæren Oppløsning TEKNIKKER FOR LADARBRUK Lasere brukt i ladar Typer ladar Laservibrometri Avbildningsteknikker ØYESIKKER LASER OPPSUMMERING KAPITTEL Ladar kapasiteter i dag MÅLOPPDAGELSE VIBROMETRI AUTOMATIC TARGET REGONITION BASERT PÅ TREDIMENSJONALE DATA OPPBYGGING AV TREDIMENSJONALE KART ANTIKOLLISJON / OBJEKTUNNVIKELSE BATTLE DAMAGE ASSESSMENT ATMOSFÆRISKE MÅLINGER SYNTETISK APERTUR LADAR OPTIKKSPANING MULTIFUNKSJONELL LASER OG LADAR OPPSUMMERING KAPITTEL Anvendelse av ladar i NbF LADAR I SENSORKOMPONENTEN Måloppdagelse Tredimensjonale kart Forsterket virkelighet Ladar sammenliknet med andre sensorer LADAR BENYTTET I EFFEKTORKOMPONENTEN Kampfly Unmanned Combat Aerial Vehicles Våpensystem LADARENS EFFEKT PÅ BESLUTNINGSKOMPONENTEN Automatic Target Recognition Battle Damage Assessment OPPSUMMERING KAPITTEL Oppsummering Bibliografi BØKER, RAPPORTER OG PAPERS ARTIKLER FRA TIDSSKRIFTER INTERNETTSIDER OG PRESENTASJONER...51

4 4 Figur- og bildeliste FIGUR 1: ELEKTROMAGNETISK STRÅLING...10 FIGUR 2: DET ELEKTROMAGNETISKE SPEKTRUM...11 FIGUR 3: LASERENS VIRKEMÅTE...12 FIGUR 4: SPEKTRALE VINDUER...14 FIGUR 5: VINDUER ÅPNE FOR ELEKTROMAGNETISK STRÅLING I LASEROMRÅDET...15 FIGUR 6: PRINSIPPET FOR 3D BILDEOPPBYGGING VED BRUK AV LASER OG FOKALPLANMATRISE...21 FIGUR 7: ILLUSTRASJON AV PRINSIPPENE FOR OG DATATYPENE AV 1D (AVSTANDSPROFILERING), 2D (GATED VIEWING, BURST ILLUMINATION) OG FULL 3D AVBILDNING...23 FIGUR 8: NETFIRES...43 BILDE 2-1: BILDER TATT VED "GATED VIEWING" AV ET TERRENGKJØRETØY PÅ EN AVSTAND AV 7,2 KM. (FOI)...19 BILDE 2-2: AVSTANDSOPPLØST BILDE AV MÅLET, HVOR PIKSELFARGEN REPRESENTERER AVSTAND. SKALAEN ER I METER...19 BILDE 2-3: MÅLET I DEN RØDE FIRKANTEN ØVERST TIL HØYRE ER SKANNET OG SATT SAMMEN TIL ET 3D BILDE. VED Å ROTERE DETTE KAN MAN ENKELT SE PÅ BILDET NEDERST TIL HØYRE AT DET BEFINNER SEG ET KJØRETØY SKJULT BAK VEGETASJONEN BILDE 3-1: BILDE MED AVSTANDSOPPLØSNING FUSJONERT MED INTENSITETSBILDE TIL HØYRE...24 BILDE 3-2: TIL VENSTRE: OVERFLATEBILDE AV RUSSISK FABRIKKTRÅLER. TIL HØYRE: SAMME TRÅLER AVBILDET MED LADAR SUNKET PÅ 26 METERS DYP I SVENSK FARVANN...24 BILDE 3-3: 2D VIBRASJONSBILDE AV LASTEBIL MED OG UTEN KAMUFLASJE (400M). OPPLØSNINGEN ER 70X40 PIKSLER BILDE 3-4: SYNTETISK BILDE AV KYSTOMRÅDE DANNET AV HAWK EYE OG TOP EYE...28 BILDE 3-5: SYNTETISK LANDSKAP I 3D GENERERT AV TOP EYE SAMMEN MED TEKSTUR FRA FOTOGRAFIER BILDE 3-6: 3D SKANNET BILDE AV PENTAGON BYGNINGEN ETTER ANGREPET 11. SEPTEMBER BILDE 4-1: BILDET TIL VENSTRE VISER ET FARGEKODET LASERAVSTANDSBILDE AV STRIDSVOGNER I SKOGEN. TIL HØYRE SER VI SAMME BIL DE ETTER AT VEGETASJONEN ER FJERNET. BILDENE ER BASERT PÅ SIMULERTE DATA BILDE 4-2: TIL VENSTRE SER VI TEST AV UGV FOR AUTONOM NAVIGASJON. TIL HØYRE ER DET ET LADAR AVSTANDSBILDE SOM ER SLÅTT SAMMEN MED ET CCD-BILDE....39

5 5 1 Innledning Forsvarets øverste ledelse har besluttet at Norge i fremtiden skal operere som et Nettverksbasert Forsvar (NbF). Rent teknologisk handler NbF i korte trekk om å knytte sammen militære enheter og kapasiteter i et felles nettverk ved hjelp av informasjonsteknologi. I et NbF vil man forsøke å oppnå informasjonsoverlegenhet og utnytte dette i forhold til en eventuell fiende ved å skape en bedre og økt felles situasjonsbevissthet, økt hastighet i utøvelse av kommando, økt tempo i operasjonene, økt stridsevne, økt overlevelse og selvsynkronisering. 1 Vi har også sett at vestlige land innførte begrepet kirurgisk krigføring i Golfkrigen i 1991, og i dag er det nesten et krav fra den vestlige opinionen at kun militære mål skal tas ut. Konflikthåndtering i dag krever også i mye større grad enn før at man unngår utilsiktet skade på sivilbefolkningen og sivil infrastruktur. Totalt sett blir kravet til dagens våpensystemer i et NbF at de treffer der de skal, og gjør akkurat nok skade. Sistnevnte er trenden i dagens krigføring, og har ført til at man de siste årene har utviklet mindre bomber med sprengkraft som er tilpasset målene de er tiltenkt. Å utvikle forsvarskonseptet NbF vil medføre store omveltninger i forhold til et tradisjonelt plattformbasert forsvar, som vi har i dag. Selv om Forsvaret de siste årene er delvis omstrukturert i mer moderne moduler, 2 er det fortsatt et stykke vei å gå. Blant annet stilles det store krav til innhenting av data og sammenfatting av disse for å skaffe en best mulig situasjonsbevissthet. I tillegg må situasjonsbildet og mye annen informasjon overføres til for eksempel beslutningstakere og våpenplattformer som finnes i nettverket. Samtidig har det vært store reduksjoner i militære styrker i Norge og andre vestlige land de siste femten årene, noe som reduserer mulighetene for personellrotasjon, og dermed evnen til å operere sammenhengende over lang tid. Dette medfører at man må være mer effektive under operasjoner for å oppnå resultater så hurtig som mulig. Siden soldatene er færre, blir også hver soldat mer viktig. Derfor må man prioritere sterkere å formidle best mulig informasjon til hver enhet for at de skal kunne ha størst mulige forutsetninger for å lykkes med sine oppdrag. Som en følge av dette, må man ha sensorer som kan innhente informasjon med et høyt detaljnivå og sørge for at dette kan presenteres hurtig, til riktig sted og på en hensiktsmessig måte. Laser, som emitterer koherent stråling på relativt høye, optiske frekvenser i det elektromagnetiske spekteret, blir i dag benyttet som sensor for å innhente informasjon med høy detaljgrad. Det første laserlyset ble generert i 1960, 3 og siden den gang har det vært både sivil og militær forskning i flere retninger for å utnytte laserens spesielle egenskaper. I dag finner vi 1 Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003 Konsept for nettverksbasert anvendelse av militærmakt, s. 1 2 Moduler som kan kombineres og settes sammen til egnede enheter tilpasset det oppdraget de er ment å løse.

6 6 derfor lasere i bruk i en rekke forskjellige sammenhenger: medisinske operasjoner, laserpekere og fartsmålere. Lasere brukt i militær sammenheng er ikke noe nytt. Semiaktive laserstyrte bomber ble tatt i bruk operativt allerede så tidlig som i 1972 under Vietnam-krigen. Videre ser vi økt interesse for bruk av laser til en rekke andre formål. Laservåpen, antisensorlasere og laserkommunikasjon er gjenstand for militær og til dels sivil forskning og utvikling i dag, og vil etter hvert kunne bli utbredt i stridssonen. På sensorsiden klarte man allerede i 1963 å motta reflekterte laserstråler fra atmosfæren, 4 og dette ble starten på bruk av laser som sensor. I NbF er tanken å knytte sammen alle typer sensorer i nettverket slik at alle noder skal kunne hente ut informasjon fra et oppdatert felles informasjonsbilde. I enkelte tilfeller vil det være ønskelig å kunne hente data fra kun en enkelt sensor, og dette er teknologisk mulig å få til. Sensorer som utnytter laserteknologi, kalles i dag LADAR (Laser Detection and Ranging), og utnyttelsen av denne typen sensor vil kunne gi en ny type informasjon som det ikke har vært mulig til å fremskaffe tidligere. 1.1 Hensikt og problemformulering Dagens ladarteknologi kan bli en viktig bidragsyter til et NbF med tanke på detaljeringsgrad som kan oppnås ved hjelp av denne typen sensorer. Ladersensorer er relativt lite utbredt i våpensystemer i dag sett i forhold til andre typer sensorer som for eksempel et konvensjonelt, passivt IR-kamera og radar. I oppgaven ønsker jeg derfor å fokusere litt på hvordan selve ladarteknologien er oppbygd, dens virkemåte, kapasiteter og spesielle egenskaper. Oppgaven vil også si noe om hvilken retning militær forskning går i øyeblikket, og hvordan denne teknologien kan anvendes i luftmilitær sammenheng. Problemområdet for oppgaven vil være å se hvordan laser som sensor kan anvendes på ulike måter i en militær sammenheng i et NbF, med hovedfokus på luftmilitær anvendelse som kan være aktuelt for Norge. Oppgaven skal derfor forsøke å svare på følgende spørsmål: Hvilke (luft)militære anvendelsesområder har ladar i et NbF? 1.2 Avgrensinger og forutsetninger For å gi svar på problemstillingen vil først laser og ladar bli beskrevet. Deretter vil områder innen ladarforskning som omhandler laser brukt som sensor bli belyst, og hvordan denne kan utnyttes militært. Dette baseres på rapporter og artikler fra ulike forskningsmiljøer, og 3 FOI Elektromagnetiska vapen och skydd 2001, s. 6 4 Measures, Raymond M. Laser remote sensing 1984, s. 7

7 7 presenteres i et eget kapittel. De funn som gjøres her vil bli knyttet til NbF konseptet og gi grunnlaget for diskusjonen videre i oppgaven. Det vil være anvendelse av ladar opp i mot de enkelte hovedkomponenter som NbF består av, som vil være hoveddelen i oppgaven. Her vil anvendelsen av ladar bli drøftet opp imot sensorkomponenten, effektorkomponenten og beslutningskomponenten for å se hvilken effekt den vil ha på disse. Jeg forutsetter at informasjonsinfrastrukturen i et NbF virker slik den er tiltenkt, og vil ikke diskutere ladar i forhold til denne komponenten. Rapporten diskuterer ikke kostnader ved utvikling og produksjon av denne teknologien, men bare hvilken anvendelse den kan ha i et NbF basert på de forskningsresultater og tester som allerede er gjennomført. Oppgaven bygger på en semesteroppgave som omhandlet laser benyttet i NbF. 5 En del av det teoretiske innholdet fra semesteroppgaven gjelder også ved anvendelse av ladar, og er følgelig tatt inn i denne oppgaven. 1.3 Oppgavens oppbygging og metodikk Etter redegjørelse for hensikt, metodikk og kilder, vil neste kapittel ta for seg teori knyttet til elektromagnetiske bølger, laser og ladar, som vil være relevant i drøftingen av spørsmålet i problemformuleringen, og for å gi leseren en innføring i teknologien. Deretter vil oppgaven inneholde et kapittel som behandler de sentrale retninger vi finner i ladarforskning for øyeblikket, og som kan være aktuelt å behandle i oppgaven. Dette kapitlet vil danne et grunnlag for det neste kapitlet hvor anvendelsesområdene for ladar knyttes opp imot NbF. Kapittel 4 vil således være hovedessensen i oppgaven, hvor NbF vil bli presentert og hvor jeg vil gi svar på hvilke anvendelsesområder ladar som sensor har på de valgte komponentene i et NbF. I siste kapittel vil jeg oppsummere det jeg kom frem til i oppgaven, og svare på problemstillingen. Oppgaven vil basere seg på en kvalitativ undersøkelse av litteratur i form av bøker, artikler og forskningsrapporter i papirs form og elektronisk på internett. Den vil også inneholde en del kvantitative elementer i form av data og spesifikasjoner. Fordelen med litteraturstudie er at det eksisterer en del litteratur om dette emnet, slik at det har vært mulig å finne nok stoff og samtidig sammenlikne resultater fra flere ulike hold. På bakgrunn av hva oppgaven skal gi svar på, vil en litteraturstudie være tilstrekkelig for å nå målet, og det har derfor ikke vært hensiktsmessig med noen form for feltundersøkelser, observasjon eller andre kartleggingsaktiviteter. 5 Espenes, Andreas - Luftmilitær utnyttelse av laser i NbF

8 8 1.4 Kilder Innledningsvis i arbeidet med oppgaven, hadde jeg en samtale med leder for Elektronikkseksjonen i avdelingen for Land og Luftsystemer ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Hensikten var å få innblikk i temaets omfang og hva som foregår på ulike felt innen vestlig forskning på dette feltet. I tillegg gav det meg en oversikt over aktuelle kilder som kunne være aktuelle i forbindelse med skriving av oppgaven. I forhold til de sensorer vi har sett brukt i militær sammenheng tidligere, er dette feltet forholdsvis nytt, og forskning pågår for fullt. Jeg har valgt kun å benytte skrevne kilder om temaet, siden det vil være dekkende for å nå målet med oppgaven. Materialet består i hovedsak av rapporter fra forskning, samt artikler utgitt i forbindelse med NATO workshops og liknende. En begrensning som ligger i forhold til denne litteraturen, er at jeg har valgte å kun benytte ugraderte dokumenter. Det gir frihet i forhold til å kunne publisere arbeidet i tillegg til noen praktiske fordeler i forhold til innhenting, samt oppbevaring av kilder og oppgaven med tanke på sikkerheten. Ulempen med å benytte kun ugradert materiale vil ligge i at man ikke får vite den nøyaktige kapasiteten til enkelte systemer fordi dette holdes hemmelig for ikke å avsløre systemets svakheter og styrker. Jeg tror ikke dette vil påvirke resultatet av min oppgave, da ugradert materiale er tilstrekkelig for å diskutere ladar som sensor i NbF. I tillegg er artikler fra tidsskrifter benyttet i den grad jeg har funnet noen aktuelle. Bøker om emnet er stort sett en del år gamle, og har kun vært aktuelle som et bakteppe og generell innførsel i temaet. Kilder fra internett er fra kjente forskermiljøer rundt om i verden. Disse er i hovedsak offisielle institusjoner, og flere av disse er militære. Data fra internett kan være manipulerte, men det er lite trolig at tekster av denne arten vil være gjenstand for internetthackeres manipulasjon. Dette var jeg oppmerksom på, og ville ha reagert dersom noen tekster skulle avvike fra annen relevant informasjon. Kildematerialet er skrevet på engelsk og svensk. Totalförsvarets forskingsinstitut (FOI) i Sverige forsker mye på lasere, og det var derfor naturlig å bruke en del materiale derfra. Videre inneholder mange kilder engelsk tekst skrevet av forskningsmiljøer fra flere nasjoner; deriblant USA, Storbritannia, Nederland og Tyskland. Jeg mener derfor at sannsynligheten for at jeg favner om hoveddelen av temaet er tilstede. Ulempen kan være at det har vært enklere å få tak i stoff fra enkelte forskningsmiljøer enn andre, og oppgaven kan dermed bære preg av dette. Imidlertid virker det som om miljøet rundt denne typen forskning i vesten er relativt lite, og disse utveksler erfaringer seg i mellom med jevne mellomrom.

9 9 Ulike videoklipp av ladarteknikker og anvendelse av ladar er vedlagt oppgaven for å gi et visuelt bilde av dens bruksområder og kapasiteter. A

10 10 2 Hva er ladar? Dette kapitlet inneholder flere teorielementer knyttet til laser. Jeg vil her komme inn på det elektromagnetiske spekteret og de begrensninger/utfordringer som ligger i bruk av laser i atmosfæren, og hva laser er og hvordan laser kan benyttes som sensor. 2.1 Elektromagnetiske bølger 6 Maxwell beskrev i ca 1860 de fundamentale lovene for elektromagnetisme. Han fant sammenhengen mellom elektriske og magnetiske felt, hvor elektromagnetisk stråling har både et elektrisk felt (E) og et magnetisk felt (B). Derfor kalles strålingen elektromagnetisk. Det elektriske og magnetiske feltet oscillerer og står både normalt på hverandre og stråleretningen. 7 Figur 1: Elektromagnetisk stråling 8 Maxwell fant også at elektromagnetiske bølger har lysets hastighet ( c = 3 10 m / s ) når de beveger seg gjennom verdensrommet. Hans oppdagelser førte til at lyset ble beskrevet som elektromagnetisk stråling. I 1888 klarte Heinrich Hertz å påvise elektromagnetiske bølgers utbredelse i atmosfæren, ut fra Maxwells teorier. Han fant at bølgene forplanter seg rettlinjet og kan reflekteres fra metalloverflater. Videre oppdaget han ulike bølgelengder og frekvenser ut fra relasjonen ν = f λ. (v = fart, f = frekvens og λ = bølgelengden) Elektromagnetiske bølger produseres når frie elektriske ladninger akselereres, eller når elektroner bundet til atomer/molekyler går fra en høyere til en lavere energitilstand. Elektromagnetiske bølger bærer energi gjennom sin ferd gjennom vakuum eller et medium. Energifrigjøring er elektromagnetisk stråling, hvor en kortere bølgelengde ( λ ), vil gi mer 6 Serway, R. A. Principles of physics, s kap 4

11 11 energirik stråling. Energien for elektromagnetisk stråling kan uttrykkes ved: hvor E er energien til ett foton, f er frekvensen og h er Plancks konstant. h c Ε = h f =, λ 2.2 Elektromagnetisk spektrum Elektromagnetiske bølger har de samme grunnleggende egenskapene uansett frekvens, men de sorteres og kategoriseres gjerne etter egenskaper gitt av vekselvirkningen med det mediet strålingen går i. Elektromagnetiske bølger dekker et meget bredt frekvens og bølgeområde. Strålingen kan grovt inndeles i langbølger, radiobølger, mikrobølger, infrarød, synlig lys, ultrafiolett (UV), røntgen og gammastråling. Radiobølgene har størst bølgelengde og minst energi per strålingskvant (foton), mens gammastråler har kortest bølgelengde og mest energi. Skillet mellom ulike bølgetyper er ikke konstant, og noen av bølgetypene overlapper derfor hverandres frekvensområder. Figur 2: Det elektromagnetiske spektrum 2.3 Hva er laser? LASER er forkortelse for Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation. Grunnprinsippet for alle lasertyper er forsterkning av lys gjennom stimulert emisjon. En laser består i prinsippet av tre deler.

12 12 Figur 3: Laserens virkemåte 1. Lasermateriale: Substrat (vertsmateriale) dopet med eller som selv utgjør de aktive komponentene som kan være atomer, molekyler eller elektroner med minst to veldefinerte energitilstander. 2. Energikilde: Leverer energi til lasermaterialet i en mengde og form som bringer de aktive komponentene til en høyere energitilstand. 3. Optisk resonator: Består av minst to speil, der lasermaterialet plasseres mellom speilene og rettes slik at strålingen kan reflekteres mellom disse. Et av speilene må være delvis gjennomsiktig slik at en del av strålingen i resonatoren kan slippe ut. Selve laserstrålen genereres ved at energi tilføres lasermaterialet, som kalles å pumpe laseren. Pumping av en laser kan gjøres på flere ulike måter. Enten ved optisk stråling, eller elektrisk eller kjemisk energi. Når energi tilføres, vil fotoner spres ut i alle retninger fra lasermaterialet. De som reflekteres mot resonatorspeilene, vil sendes tilbake inn i lasermaterialet og forårsake en stimulert utråling av fotoner med samme bølgelengde, retning og fase. Lyset vil så reflekteres frem og tilbake mellom speilene. Det delvis gjennomsiktige speilet vil slippe ut noe av lyset, som da vil være laserstrålen. Strålen vil vare så lenge lasermaterialet blir tilført energi. Laserlyset kalles koherent, fordi det består av bølger som har tilnærmet identisk bølgelengde og fase. 8 En laser kan ikke oppnå perfekt koherens, og strålen vil ha en liten vinkelforskjell. Lasere er heller ikke spesielt effektive med tanke på å omdanne tilført energi til koherent utstråling, noe vi kaller lav virkningsgrad. 9 Laserstråler befinner seg hovedsakelig i området synlig lys, men vi finner lasere også i UV- og det fjerne infrarøde området. Det vil si at lasere befinner seg i området mellom 0,2 μm 11,5 μm. 8 FOI Elektromagnetiske vapen och skydd 2001, s. 7

13 Lasertyper Lasere inndeles i ulike typer avhengig av hvilket lasermateriale de inneholder, og hvordan pumpingen foregår. 10 Gasslaser I en gasslaser består lasermaterialet av en gass, hvor molekyler exiteres av for eksempel en elektrisk utladning. Kjemisk laser I en kjemisk laser vil atomet eller molekylet exiteres til et høyere nivå gjennom en kjemisk reaksjon. Fordelen med dette er at store mengder energi kan frigjøres til å pumpe laseren, noe som igjen kan generere veldig høy effekt. Denne typen laser er mye brukt i militær sammenheng. Pigmentlaser / Væskelaser Det aktive emnet i denne type laser er fluoriserende pigmentmolekyler som vanligvis er oppløst i en væske. Molekylene pumpes optisk ved hjelp av en blitslampe eller en annen laser. Væskelaseren kjennetegnes ved lav virkningsgrad, men dette oppveies av at den genererer en smal stråle, og gir mulighet til ultrakorte laserpulser. Denne typen laser er svært komplisert og vanskelig å bruke, og erstattes mer og mer av andre lasertyper. Halvlederlaser I en halvlederlaser vil lasermaterialet bestå av en halvleder som avgir fotoner når strøm passerer gjennom en diode. Forenklet sagt kan man si at laseren pumpes av diodestrømmen. Halvlederlasere kan være veldig enkle og små, og kan ha dimensjoner ned til 1 mm 3. Faststofflaser Faststofflasere har et lasermateriale som består av et krystall eller glassmateriale, der det aktive materialet blir tilsatt i en liten mengde under produksjonen. Pumpingen skjer ved optisk stråling, som kan være laser, diodelaser eller blitslamper. Innen denne typen lasere finnes mange varianter av aktive materialet. En annen type faststofflasere benytter seg av endring av bølgelengden, gjennom egenskapene til ulike krystallmaterialer. Man kan belyse et krystall med en bestemt bølgelengde, og dermed generere en annen stråling med lengre eller kortere bølgelengde. 9 Richardson, Mark et al - Surveillance & target acquisition systems , s. 108 & FOI Elektromagnetiske vapen och skydd, s. 7, & Hecht, Jeff The laser guidebook 2nd ed. 1992, s

14 14 Frielektronlaser I frielektronlaseren benytter man en elektronstråle som lasermateriale. Måten den fungerer på er at man har et periodisk varierende magnetfelt som benyttes for å skape sinussvingninger hos en elektronstråle. Den transverselle akselerasjonen av elektronene skaper en stråling. Bølgelengden bestemmes av styrken på magnetfeltet i tillegg til energien til elektronene, og kan dermed endres. Frielektronlasere kan i dag skape stråling med bølgelengder fra millimeter til synlig lys, men forskningen pågår for å skape UV-stråling og røntgenstråling. 2.4 Laserlysets fordeler og begrensninger som sensor Elektromagnetiske bølger blir påvirket av flere ulike forhold som atmosfæren, klimaet og topografien. Måten bølgene påvirkes er enten at de bremses, endrer fase, brytes (spres), reflekteres eller dempes. Disse egenskapene varierer med hensyn på frekvens og bølgelengde. I det følgende vil en del av egenskapene til laserlys beskrives i forhold til nevnte faktorer Atmosfæren Ved utsendelse av laserlys er det atmosfæren og andre fysiske hindre som setter begrensninger på strålingen i det elektromagnetiske spekteret på ulike måter. For det første vil strålingen dempes når den passerer gjennom atmosfæren, og dette gjør at noen frekvenser eller frekvensområder egner seg bedre enn andre når man er avhengig av en viss rekkevidde på strålingen. Figur 4: Spektrale vinduer På figuren ovenfor ser vi hvor mye hver frekvens dempes for en vertikal signalvei gjennom atmosfæren og ionosfæren. Dempingen måles i desibel (db), og en demping på 1 db betyr at 20% av effekten blir absorbert. Ved tap på 10 db vil bare 10% av effekten slippe igjennom,

15 15 mens ved 100 db reduseres dette til 0, % av effekten. 11 Årsaken til dempingen er absorpsjon, bryting og spredning i gasser, samt resonans i stoff- og væskepartikler. Vi ser at i den synlige delen av spekteret, er dempingen svært lav, og derfor er våre øyne utviklet til å se i dette området. Dersom vi plutselig skulle få en demping i dette området, ville det satt begrensninger for hvor langt vi kunne se med øynene våre. Ser vi på området der hvor laser opererer, finner vi at enkelte frekvenser spesielt i området 1-8 μm, ikke vil være hensiktsmessige å bruke på grunn av demping fra blant annet karbondioksid (CO 2 ) og vanndamp (H 2 O) i atmosfæren. Ser vi på figuren nedenfor, så viser den vinduer som er åpne for stråling i området fra ultrafiolett til infrarødt lys. Disse befinner seg i områdene: 0,3 1,3 μm, 1,5 1,7 μm, 2,0 2,5 μm, 3 5 μm (med et absorpsjonsbånd for CO 2 ved 4,2 4,4 μm) og 8 14 μm. Atmosfæren begrenser derfor muligheten til å velge en arbeidsfrekvens for et sensorsystem. Figur 5: Vinduer åpne for elektromagnetisk stråling i laserområdet Som nevnt innledningsvis er det også andre forhold i atmosfæren som vil påvirke en elektromagnetiske strålingen, og dermed også laserlyset. For det første har vi turbulens. Effekten av turbulens kan vi lett se med det blotte øye når vi ser med kikkert på et objekt langt unna, hvor bakken i mellom er oppvarmet. Bildet vil da flimre. En turbulent atmosfære inneholder luftlommer med tilfeldige variasjoner av brytningsindeks. En laserstråle som passerer gjennom slik luft vil endre seg. Divergensen til laserstrålen øker samtidig som retningen forandres tilfeldig. For det andre er det termisk forvrengning som skjer når laserstrålen varmer opp luften og endrer mediets brytningsindeks. Dette fører til at strålene i midten bøyes av kraftigere ut mot siden på 11

16 16 grunn av høyere temperatur enn den perifere delen av strålen. Dersom vi har sidevind vil tilførsel av kaldere luft med høyere brytningsindeks føre til at laserstrålen bøyes av mot vindretningen. Tilslutt vil også regn, tåke, dis, røyk, snø og lignende påvirke elektromagnetisk stråling ved spredning og absorpsjon, og redusere både rekkevidde og kvalitet til denne Oppløsning Oppløsning er et mål på minimum atskillelse i avstand, dopplerskift og/eller retning (vinkel) på to punkter for at for eksempel en radar skal kunne oppdage disse som to atskilte objekt. Oppløsningen øker med båndbredden man benytter og geometriske dimensjoner til radarens antenne. 12 Høyere frekvens gir smalere vinkelbredde på signalet som betyr bedre oppløsning. Dette er hva vi finner hvis vi sammenlikner laserstråling og radarstråling. Lasere opererer på høyere frekvenser enn radarer, samtidig som lasere har i utgangspunktet en ekstremt smal vinkelbredde på utsendte signaler. Forskjellen i oppløsningen finner vi når vi setter data inn i formelen for oppløsningen til elektromagnetisk stråling. Den er gitt ved: θ ~ λ/d, hvor θ er oppløsningsvinkelen, λ er bølgelengden og D er diameteret på aperturen. På samme måte er oppløsningen til en perfekt laserstråle også gitt ved: θ ~ λ/d. Når vi da vet at lasere opererer med bølgelengder i μm området, mens radarer med god oppløsning opererer med bølgelenger i millimeter området, ser vi at vinkeloppløsningen bli ca 1000 ganger dårligere for millimeterradaren dersom D er den samme. I praksis er ikke dette mulig å gjennomføre, derfor benytter man seg av frekvensmodulason i koherente ladarer. Dette omtales senere i kapitlet. 2.5 Teknikker for ladarbruk Ladar er bruk av laserlys til å skaffe ønskede data. Dette fenomenet har fått ulike benevnelser i litteraturen. De ulike benevnelsene vi som oftest støter på er LADAR, Laser radar og LIDAR. Akronymet LADAR kan forklares på to måter, hvor LAser Detection And Ranging er det mest brukte, mens LAser radar også har vært brukt. Ladar har som oftest blitt brukt i forbindelse med militære systemer som omhandler avbildning. Laser radar begrepet ble mye benyttet tidligere i litteraturen i forbindelse med avbildning eller avstandsmåling ved hjelp av laser. Hovedårsaken var at dette var ny teknologi, og man ønsket at folk skulle forstå hva det var snakk om. Derfor knyttet man radarbegrepet til laser. LIDAR er et akronym for LIght Detection And Ranging, og blir ofte brukt i forbindelse med fjernmåling av partikler i lufta, som for eksempel gass. 12 Richardson et al Surveillance & target acquisition systems, s. 203

17 17 Alle tre nevnte begreper kan samles under et fellesbegrep ladar, og jeg vil videre i oppgaven kun benytte meg av dette ene begrepet Lasere brukt i ladar Noen av de vanligste lasertypene i dag er Nd:YAG (1,06 μm), Er:glas (1,54 μm), Ho:YLF (2,06 μm), CO 2 (10,6 μm) og halvlederlasere rundt 1,55 μm. Andre bølgelengder kan genereres gjennom bølgelengdekonvertering. 13 Man velger også lasermateriale ut i fra de egenskaper de har. Molekylene i lasermaterialet innehar vel definerte energitilstander, slik at det meste av den utsendte strålen er koherent. Dette fører til at man oppnår en direkte samlet stråle med svært liten divergens, det vil si uten særlig spredning til sidene. Denne egenskapen utnyttes spesielt i ladar. Lasertypene som benyttes til ladar er ofte faststofflasere eller gasslasere. Dette har også sammenheng med at man ønsker en viss bølgelengde av ulike årsaker. For eksempel vil lasere som opererer i det infrarøde området vil være mindre utsatt for demping i atmosfæren enn lasere i området for synlig lys. Selv om virkningsgraden til lasere er lav, trenger ikke ladar særlig stor effekt på utsendt stråle sett i forhold til for eksempel laservåpen. Derfor har man i dag kunnet utvikle laderer som har en hensiktsmessig størrelse til å plassere på flere ulike plattformer Typer ladar Ladar faller under kategorien aktive elektrooptiske sensorer (EO) som registrerer stråling fra en egen lyskilde. Kombinasjonen av ulike typer lasermateriale og bølgelengdekonvertering, kan dekke stort sett hele det optiske bølgelengdeområdet. 14 Det finnes ulike typer ladarer, og disse virker på ulike måter. Vi skiller gjerne mellom direktedetekterende ladar og koherent ladar og disse vil bli beskrevet i de etterfølgende avsnittene. Direktedetekterende ladar er den enkleste og vanligste metoden for avstandsbedømmelse. Ladaren sender ut en puls for hvert punkt som skal avbildes, og den reflekterte strålens intensitet måles direkte av detektoren. Signalamplituden fra detektoren blir da proporsjonal med effekten i det reflekterte signalet. På bakgrunn av tiden det tar fra signalet sendes til det returneres, kan avstanden til målet beregnes. For visse bruksområder er dette systemer som har tilstrekkelig kapasitet, og disse kan gjøres veldig enkle og blir relativt sett billige i forhold til mer avanserte systemer. Laserlysets koherente egenskaper utnyttes ikke i denne typen ladar. Koherente ladarer har mulighet for å oppnå større nøyaktighet enn ved dirkekte deteksjon. Denne teknikken betegner generelt et koherent radarsystem, og benytter egne oscillatorer som er 13 Karlsson, Mikael et al Laserradar / IR / Millimetervågsradar i målsökare En förstudie av olika kombinationer 2000, s FOI Sensorer 2004, s. 46

18 18 koherent med den utsendte strålen. Denne typen ladarer sender signalet ut på en bærefrekvens og ved å bruke en lokal oscillator kan informasjon om signalets fase og amplitude beholdes, og dette muliggjør ekstraksjon av disse egenskapene når signalet returnerer. 15 På denne måten får mer informasjon fra retursignalet, enn hva vi gjør med direkte deteksjon. Det finnes ulike teknikker for å oppnå en slik effekt, og systemer som benytter laserpulser, vil trenge en separat CW-laser som lokal oscillator. I et kontinuerlig ladarsystem, vil ofte den utsendte strålen splittes for å slippe å ha egen laser til lokaloscillator og det medfører et enklere system. Dersom vi ønsker å måle dopplerskift ved for eksempel vibrasjon eller hastighet, vil koherente ladarer være en nødvendighet. Direktedetekterende ladarer har en fordel foran koherente ladarer ved at de er mer nøyaktig når det gjelder avstandsmåling for et gitt sett med laserparametere, fordi disse er mindre følsomme ovenfor forstyrrelser i strålen forårsaket av for eksempel turbulens. 16 Felles for begge typer ladar er at nøyaktigheten blir dårligere, som en følge av de atmosfæriske påvirkningene, jo lengre avstanden til målet blir Laservibrometri Koherente ladarer kan måle overflatevibrasjonene til et objekt ved å registrere meget små dopplerskift. På denne måten vil man få vibrasjonssignaturen til et objekt presentert som et todimensjonalt bilde, som igjen kan benyttes til å gjenkjenne for eksempel kjøretøy. Teknologien kan også benyttes til å oppdage delvis skjulte mål, eller nedgravde miner. Mer om anvendelsen av denne teknologien vil følge senere i oppgaven Avbildningsteknikker Range gated viewing 17 Range gated viewing er en teknikk som kan benyttes for å hente ut mer informasjon fra et system som i utgangspunktet produserer bilder. Ved å la en pulslaser belyser målet og benytte en tidsintervallstyrt lysforsterker foran detektoren, er det mulig å velge hvilket avstandsintervall som skal avbildes. På denne måten kan man fremheve enkelte objekter mens andre deler velges bort. 15 Zheng, Qinfen, Der, Sandor Z. & Mahmoud, Hesham Ibrahim Model-based target recognition in pulsed ladar imagery 2001, s Ibid, s FOI - Sensorer, s. 48

19 19 Bilde 2-1: Bilder tatt ved "gated viewing" av et terrengkjøretøy på en avstand av 7,2 km. (FOI) Setter man sammen bilder fra ulike avstander kan man skape tredimensjonale bilder ved hjelp av denne teknikken. Bilde 2-2: Avstandsoppløst bilde av målet, hvor pikselfargen representerer avstand. Skalaen er i meter. Den store fordelen med denne teknologien er at man kan stenge ute retursignaler som ikke er innenfor det ønskede området. På denne måten unngår man en del bakgrunnsstøy blant annet fra bakgrunnsstråling i atmosfæren. Ved at man filtrer bort returnerte signaler foran og bak målet, øker man mulighetene til å se objekter gjennom dis, tåke og røyk. Dette øker også muligheten til å oppdage mål, innhente avstandsinformasjon og se gjennom kamuflasjenett og vegetasjon dersom den belysende strålen trenger gjennom Skannende tredimensjonal avbildning 18 I en skannende ladar vil hvert skudd få sin egen koordinat i form av x-, y- og z-koordinat og en intensitetsverdi. Deretter settes hvert returnerte punkt sammen til et bilde. 19 Dette medfører mange skudd med laseren før man har et ferdig bilde. Dette er ugunstig med tanke på at en eventuell fiende kan lettere kan oppdage laseren, i tilegg til at man trenger en mekanisk styring 18 FOI - Sensorer, s Chevalier, Tomas et al Optroniske system , s. 16

20 20 av laserstrålen, noe som krever plass. Ved å benytte en slik ladar i eleverte plattformer kan man fremskaffe terrengprofiler med oppløsning helt ned til cm. Store områder kan skannes på kort tid og settes sammen slik at veier, bygninger og topografi kan presenteres tredimensjonalt av en datamaskin. Gjennom å utnytte flere tredimensjonale registreringer fra ulike vinkler, vil objekter som er delvis skjulte av for eksempel vegetasjon eller kamuflasje kunne oppdages. Årsaken til dette er at i hver utsendte stråle vil alltid noen stråler trenge inn til objektet og reflekteres, og på den måte gi et punkt i en avbildning. Ved å sette sammen flere punkter som er reflektert fra samme område, kan en skille ut et objekt ved å isolere bestemte punkter. Bilde 2-3: Målet i den røde firkanten øverst til høyre er skannet og satt sammen til et 3D bilde. Ved å rotere dette kan man enkelt se på bildet nederst til høyre at det befinner seg et kjøretøy skjult bak vegetasjonen Ikke-scannende tredimensjonal avbildning 20 Den siste utviklingen rundt tredimensjonal ladar-avbildning, er at man benytter kun et laserskudd for å skape et tredimensjonalt bilde. Dette er en mer avansert teknikk for tredimensjonal avbildning, og teknologien bygger på direkte eller koherent detekterende avstandsoppløsing i en todimensjonal fokalplanmatrise bestående av flere detektorelementer. Matrisen skaper x- og y- koordinater i seg selv, og ved å legge til tidsmåling i hvert detektorelement i fokalplanmatrisen, kan man legge til z-koordinaten. I tillegg klarer man å legge til intensiteten i bilde. Den 20 FOI Sensorer, s. 49

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INTRODUKSJON LiDAR LiDAR: Light Detection And Ranging Hva er laserdata? INTRODUKSJON

Detaljer

Sceneforståelse for ubemannede kjøretøy

Sceneforståelse for ubemannede kjøretøy .. Sceneforståelse for ubemannede kjøretøy Et ubemannet kjøretøy (Unmanned Ground Vehicle UGV), som på egen hånd skal kunne ta seg frem både på vei og i terreng, må være utrustet med sensorer for å skaffe

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs 1 Ikke-instrumentelle metoder. Elektronisk deteksjon har ikke alltid vært mulig. Tidligere absorpsjonsmetoder var basert på å bruke øyet som detektor. I noen tilfeller er dette fremdeles en fornuftig metode.

Detaljer

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Bosch-teknologi uten sidestykke forbedrer deteksjonen og reduserer

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Nivå 1 kursmanual Publ. No. 1 560 093_G-en_GB, Norsk rev A-07 side 1

Innholdsfortegnelse. Nivå 1 kursmanual Publ. No. 1 560 093_G-en_GB, Norsk rev A-07 side 1 Innholdsfortegnelse Kapitel 1 Infrared Training Center... 6 Infrared Training Center... 7 Fra ITC... 7 Denne boken... 8 Utviklingsfilosofi... 8 Opplæringstips... 8 Sertifisering... 10 Fornyelse av sertifikat...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin

Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli Kaffemaskin Datamaskin Forsker Torbjørn Skauli Oppvokst på Romsås, i femte etasje interessert i teknikk som gutt flink på skolen Naturfaglinjen på videregående

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar

Detaljer

Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk

Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk Lineærakseleratoren Under og etter 2. verdenskrig ble det utviklet mikrobølgekilder med høy effekt og høy frekvens for anvendelser innen radarteknologi.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for

Detaljer

Utvikling av WPS for forsvaret

Utvikling av WPS for forsvaret Utvikling av WPS for forsvaret Gardermoen, 27/10-2015 Teknologiforum 2015 - Norge digitalt Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Espen Messel og Knut Landmark Nettverksbasert forsvar (NbF) Samhandling

Detaljer

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4 HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

Cobra radarvarsler ESD-9100

Cobra radarvarsler ESD-9100 Cobra radarvarsler ESD-9100 Tilbehør - Feste til frontrute - Festeanordninger - Strømledning Oversikt over komponenter Se tegning i original bruksanvisning side A2. 1. På/av-knapp for volum 2. Muteknapp

Detaljer

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Kapittel 8. Varmestråling

Kapittel 8. Varmestråling Kapittel 8 Varmestråling I dette kapitlet vil det bli beskrevet hvordan energi transporteres fra et objekt til et annet via varmestråling. I figur 8.1 er det vist hvordan varmestråling fra en brann kan

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921)

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921) Lysdetektorer Rekombinerer varme Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons Kvantedetektor UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921) Termisk detektor MIR FIR 1 Fotoeffekt (kvantedetektorer)

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske.

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Lagsammensetning Laget er satt sammen av engasjerte ingeniørstudenter

Detaljer

Bruksanvisning Infrarødt termometer

Bruksanvisning Infrarødt termometer Bruksanvisning Infrarødt termometer Funksjoner: - Presise målinger - Innebygd laser - Valgfritt C/ F - Automatisk visning av informasjon og automatisk funksjon for å skru av - Bakgrunnslys i displayet

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN. Frano Cetinic

DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN. Frano Cetinic DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN Frano Cetinic Tidlig identifisering av setninger på naturlig terreng og infrastruktur kan bidra til å ivareta effektivere fremdrift av vedlikehold-

Detaljer

De vikagste punktene i dag:

De vikagste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

2. Teoretisk grunnlag

2. Teoretisk grunnlag 1 1. Innledning Denne rapporten baserer seg på laboratorieforsøket «Bølgeegenskaper i Lys» der vi, som tittelen tilsier, har sett på bølgeegenskaper i lys. Dette ble gjort ved hjelp av en laser og forskjellige

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Biogenetisk varme - en ny energiteknologi

Biogenetisk varme - en ny energiteknologi Biogenetisk varme - en ny energiteknologi Velkommen til en introduksjon av Biogenetisk varme (Her kan du evt. legge inn noen linjer selv på vegne av Aktiv- hus?) Egenskaper Lydløs, energieffektiv, tilnærmet

Detaljer

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Fysisk Lag. Den primære oppgave Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Optikk 1/30/2017. Forelesning 6: Optikk Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Optikk 1/30/2017. Forelesning 6: Optikk Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Optikk Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall a) Jo større bølgelengde, jo lavere bølgetall. b) ν = 1 λ Tabell 1: Oversikt over hvor skillene går mellom ulike

Detaljer

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13. 1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Grunnleggende om Digitale Bilder (ITD33515)

Grunnleggende om Digitale Bilder (ITD33515) Grunnleggende om Digitale Bilder (ITD33515) Lars Vidar Magnusson January 13, 2017 Delkapittel 2.2, 2.3, 2.4 og 2.5 Lys og det Elektromagnetiske Spektrum Bølgelengde, Frekvens og Energi Bølgelengde λ og

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens

Detaljer

VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO

VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO SOSIALE MEDIA facebook/fysikk fysikkunioslo @fysikkunioslo Fysikk_UniOslo INTRODUKSJON TIL PARTIKKELFYSIKK INTERNATIONAL

Detaljer

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier?

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Kan metoder og teknologi fra generell overvåking brukes i oppdrettsnæringen? Tom Kavli SINTEF 1 Kameraer ser ut til å være

Detaljer

Kartlegging med flybåren laserskanning

Kartlegging med flybåren laserskanning Kartlegging med flybåren laserskanning O s l o k o m m u n e Even Stangebye Laser 1 Kartlegging med flybåren laserskanning Laserskanning er en metode for innsamling av høydedata hvor grunnprinsippet er

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Yukon RANGER PRO 5x42 Endelig en meget god CCD-basert Nattkikkerter til Fornuftig pris

Yukon RANGER PRO 5x42 Endelig en meget god CCD-basert Nattkikkerter til Fornuftig pris Yukon RANGER PRO 5x42 Endelig en meget god CCD-basert Nattkikkerter til Fornuftig pris En ener for generell ikke-forstyrende observasjon av dyreliv og opptak i mørke for studier av dyr, bestandestimering,

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Radioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene

Radioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene Desember 2015 Radioastronomi 1 Radioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene Erlend Rønnekleiv for TAF Corona, desember 2015 På 1920-tallet oppdaget Karl Jansky at det kom radiostråling fra verdensrommet

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 Lars Sydnes, NITH 11. november 2013 I. LITT OM LYS OG FARGER GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Vi ser objekter fordi de reflekterer lys. Lys kan betraktes som bølger / forstyrrelser

Detaljer

Bølgeegenskaper til lys

Bølgeegenskaper til lys Bølgeegenskaper til lys Laboratorieøvelse i TFY4120 Ina Molaug og Anders Leirpoll 14.10.2011 1 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i laboratorie-delen av TFY4120. Forsøket ble utført under oppsyn

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

Dagens tema. Geomatikk. Spektralreflektans - trær. Repetisjon. Datainnsamling og tolking. Datainnsamling og tolking

Dagens tema. Geomatikk. Spektralreflektans - trær. Repetisjon. Datainnsamling og tolking. Datainnsamling og tolking Dagens tema Geomatikk Fjernmåling andre bolken Ørlite repetisjon Opptaksmetoder og -teknikker (Kamera) Scannere virkemåte, egenskaper, tolkningsprinsipper Satellittsystemer Tolking av fjernmålingsdata

Detaljer

HØYFREKVENS STRÅLING

HØYFREKVENS STRÅLING Elektromagnetisk stråling Egenskaper Puls-systemer Frekvenser Måling HØYFREKVENS STRÅLING Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk stråling: Strålingen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

Kommunikasjon og autonome farkoster. Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017

Kommunikasjon og autonome farkoster. Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017 Kommunikasjon og autonome farkoster Lars Landmark SEMINAR Maritim Kommunikasjon SINTEF, 15. februar 2017 Innhold Litt om oss Forsvarets kommunikasjonsbehov Autonomi og kommunikasjon Bruk av ubemannede

Detaljer

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk Agendaen ble: Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk 1) Halvor Heier pratet om optikk. Dette foredraget skulle han egentlig holde på OAF turen til Harestua for tre uker siden. Men grunnet godt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus.

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 118 prøve kolonne pc gass ovn detektor Prinsippskisse av en gasskromatograf. Figur s. 119 % 100 90 80 CH(OH) OH OH relativ forekomst 70 60 50 40 OH OH 30 20 10 0:43 1:27 2:10 2:53 3:36 4:20 Tid

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

Punkt, Linje og Kantdeteksjon

Punkt, Linje og Kantdeteksjon Punkt, Linje og Kantdeteksjon Lars Vidar Magnusson April 18, 2017 Delkapittel 10.2 Point, Line and Edge Detection Bakgrunn Punkt- og kantdeteksjon er basert på teorien om skjærping (forelesning 7 og 8).

Detaljer

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010.

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Til sammen 100 poeng, 26 spørsmål. Oppgave 1 2 Figur 1 a) Figur 1 viser en prinsippskisse av en røntgengenerator.

Detaljer

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI F F I - F O K U S F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n o v e m b e r 2 0 0 3 4 Fra plattform til nettverk Illustrasjon:

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 94 MNETISK TV-ILDE (Rev 2.0, 08.04.99) 94.1 eskrivelse ildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. En gammel TV er koblet opp med antenne, slik at det mottar et program

Detaljer

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Enkel introduksjon til kvantemekanikken Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks

Detaljer

6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater

6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater DDMSVW-800 6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater Oversikt over deler 1. Laserpeker 2. Vater 3. LCD-display 4. Avlesningsknapper 5. Tastatur 6. Fuktighetssensor 7. Detektormodus/OFF

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Fysikk 3FY AA6227 Elever 6. juni 2003 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste side. Eksamenstid:

Detaljer

Introduksjon til avansert detekteringsteknologi

Introduksjon til avansert detekteringsteknologi Introduksjon til avansert detekteringsteknologi Vi er stolte over å presentere et bredt spekter av avansert deteksjon. I dette kapittelet vil du finne alt du trenger for å detektere innbrudd og sikre dine

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 8. juni 2015 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer