Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen over Metochi 11 juli 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen over Metochi 11 juli 2015"

Transkript

1 Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen ver Metchi 11 juli Tidspunkt g sted Klkken 22:00 i amfiet, ta med lmmelykt 2. Observasjner med det bltte øyet Referanse stjerne fr teleskpet: Plaris i Lillebjørn; Arkturus i Bjørnevkteren g Vega i Lyra. Smmertrekanten: Vega, Deneb i Svanen g Altair i Ørnen Stjernebildene langs Slen bane 22. juni juli: Sla i Krepsen / Cancer 23. juli 23. august: Sla i Løven/ Le 24.august sept.: Sla i Jmfruen/ Vigr 24. sept. 23.kt.: Sla i Vekten/ Libra 24. kt. 22. nv.: Sla i Skrpinen/ Scrpi 23. nv jan.: Sla i Skytten/ Sagittarius 21. jan. 18. feb.: Sla i Steinbukken/ Capricrnus Disse astrlgiske datgrensene stemmer ikke helt med virkeligheten, Sla står i dag 11. juli i Tvillingene. I følge tabellen står den i Krepsen Den sterkeste stjernen i stjernebildet (benytt laserpennen) - Regules i Løven, styrke 1,35 (Gresk mytlgi: Nemean løven g Hercules), Latin: Prinsen. Arabisk: Qalb Al Asad: Løvehjerter. Brenne hydrgen i kjernen, Overflate temperatur 12000K - Spica i Jmfruen, styrke 0,98, betyr krnaks, superkjempe, kjernen fylles med jern, dør sm en supernva - Zuben Eschamali (nrdre kl) i Vekten (betavekten), styrke 2,61 (Librae betyr ballansepunkt), fargen er grønn - Antares i Skrpinen, grekeren kaller den fr Rivalen til Mars, rmerne kaller den fr Skrpinens hjerte, styrke 1,07 (verflatetemperaturen er 3500 K, jern prduseres i kjernen g den vil ekspldere til slutt. - Kaus Australis (sydlige buen, arabisk) i Skytten (asterismen (aster er det greske rdet fr stjerne) Stjernebildets asterisme viser mer en tekanne enn en skytter, stjernen ligger i tuten lengst syd), styrke 1,79, kjempe sm brenner helium i kjernen, SAO210091, Er denne stjernen den sterkeste i stjernebildet? Hva mener AutStar? - Stjernebildene Strebjørn g Bjørnevkteren Strebjørn g Karlsvgna (latin: Ursa Majr) Veiviseren til nrd: Den rette linjen mellm de bakerste hjulene på vgna viser veien til nrdplen på himmel kula, her ligger Plaris, i halen på Lillebjørn 1

2 Pek på bjørnens klør på frlabben g bak labben. Den sterkeste stjernen er Alith, stjerne nummer 3 fra haletippen (1,76 mag, 81 lysår), stjernen markerer vergangen fra hale til krpp. Gresk mytlgi: Hera var Zeus kne, hun sjalu på den vakre Callist. Hera mfrmet Callist g sønnen til bjørner. De ble plasserte på himmelen (Stre g Lille bjørn). Dette stjernebildet er nevnt i Bibelen (Jbs bk: 9:9; 38:32). Halen i Strebjørn viser veien til Bjørnevkteren (vis veien md grønn laser). Den sterkest stjernen i Bjørnevkteren er Arcturus (den sjette sterkeste stjernen på himmelen) Bildet viser asterismen av Srebjørn med illustrasjn Bjørnevkteren (Btes (latin), et gresk rd g betyr gjeter Hale buen til Strebjørn viser veien til den ransje kjempestjernen Arcturus Arcturus har ikke mer hydrgen i kjernen. I dag fylles kjernen med karbn g ksygen. I framtiden vil stjernen utvikle seg til en planetarisk tåke, med en sentralstjerne sm til slutt blir til en diamant (Hvit Dverg) (sm Ringtåka i Lyren eller Helix tåken på persnalrmmet er eksempler på planetariske tåker). Pek på Arcturus (markerer låret gjeteren), gå til Izar (arabisk: markerer gjeterens belte). Hvedseriestjernen Izar et fltt dbbeltstjernesystem (2,8 ), den ene stjernen er lys ransje (K), den andre stjernen er hvit (A). 2

3 bjørnepasseren Bildet viser asterismen g illustrasjn av Hvilken vei rterer Lillebjørn? Stedets meridian er strsirkelen gjennm Senit g Plaris. Ser mt Plaris vil vest ligge til venstre fr meridianen g øst til høyre fr meridianen. Stjernene rterer mt urviseren. Vinkelavstanden mellm senit g Plaris er 51 grader frdi Plaris ligger 39 grader ver hrisnten. Breddegraden fr Lesbs er 39 grader. Rterer mt urviseren 3. Hipparkhs skalen Den greske astrnmen Hipparkhs ( før Kristus) klassifiserte stjernene etter deres tilsynelatende lysstyrke De klareste stjernene fikk styrken 1 g de sm bare så vidt var synlige uten teleskp fikk styrken 6. Lysstyrkefrskjellen mellm 1 g 6 stjerner var i systemet til Hipparkhs = 32 3

4 Det er lett å få øye på de t bakerste hjulene i Lillebjørn, disse har styrke 2 g 3. Frhjulene har styrke 4 g 5, vi trenger gde bservasjnsfrhld skal vi se frhjulene. Lysstyrkefrskjellen mellm 1 g 6 stjerner er i dag satt til 100 (=2,5 6-1 =100). I dag gis lysstyrken med 3 siffer, det bltte øye er erstattet med CCD brikker g målingene tas ver atmsfæren. Plaris har en lysstyrke på 1,86. Den sterkeste stjernen på Nrdhimmelen i det nye klassifiseringssystemet er Sirius (-1,44), dretter kmmer Arcturus (-0.05). Lysstyrkefrskjellen mellm disse stjernene er 2,5 1,44-0,05 = 2,5 1,39 = 3,6. Sirius lyser tilsynelatende 3,6 ganger sterkere enn Arcturus 4. Observasjn 1: Saturn Benytt 26 mm kular g Barlw linse 2X Saturn i kularets synsfelt Studentene går til kularet Hvr ligger de andre planetene g dvergplanen Plut?: Jupiter g Venus ligger like ved Regulus i Løven. Merkur g Mars ligger i nærheten av Slen. Plut ligger i Skytten (Snden New Hrisnt vil passere Plut 14. juli 2015, m fire dager, da er avstanden km). Månen Kharn er str, felles tyngdepunkt ligger utenfr verflaten til Plut, periden i banen g rtasjnstidene fr Karn g Plut er 7 døgn Den spektakulære ring systemet gjør Saturn unik g impnerende. Oppkalt etter den rmerske guden Saturn, Den sjette dagen i uken har engelskmennene ppkalt etter den sjette planeten i rekken: Saturn, Saturday, saturndagen. Det skal være mulig å se de mørke spret mellm de t ringene (A g B ringen). Vi ser ringen frdi Saturn ekvatr heller 27 grader med baneplanet. Saturn er en gassplanet g er 9 ganer større en Jrden, den er flatrykt frdi døgnet varer bare 10 timer. Den største månen Titan, den er større en Merkur, vanskelig å bservere på grunn av nærheten til planeten?? Bredden av ringen er km g den har en tykkelse på 100 m. Ringene vil frsvinne 2 ganger i løpet av et Saturn år, sm er 29, år. I 1612 så Galile ringene frsvinne, han ble meget verrasket g hadde ingen frklaring. Frklaring (hyptesen) km først i 1665, Christian Huygens mente at ringen var en tynn skive. James C Maxwel km med ideen m at ringen bestd av små g stre partikler i rtasjn rundt Saturn. I dag vet vi at partiklene er små g stre isblkker 4

5 5. Kjente bjektet i Bjørnevkteren, Jmfruen, Vekten, Ravnen, Skrpinen, Slangen g Skytten Bjørnevkteren Arkturus Izar Jmfruen Spica en superkjempestjerne, ender sm en Type II supernva. Stjernens sentrum fylles med jern (silisium fusjnerer til jern). Jern kan ikke fusjner eller fisjnere frdi alle grunnstffene har større masse pr kjernepartikkel. M87 (Virg A i galaksehpen Virg) en elliptisk gallakse, styrke 8,6 Grekerne asssierer Jmfruen med fruktbarhetens gud eller landbrukets gud, i den sammenheng står akset sentralt (Spica er det latinske rdet fr aks) Vekten Zuben Elgenubi (SAO ), dbbeltstjerne 500 år etter Kristus endret rmerne kalenderen, årets inndeling gikk fra 11 måneder til 12 måneder. Vekten ble frigitt fra Skrpinen. Før år 500 var Vekten Skrpinen klør Ravnen (Crvus) Kraz, den sterkeste stjernen 5

6 Skrpinen Antares er en rød superkjempe - Stjernen utvider seg kraftig på grunn av i ytre mråder (skallene). Stjernens radius er 3,4 AU, like str sm avstanden fra Mars til Slen. Der er 14 stjerner sm er sterkere enn Srpinen - Overmt er ikke lønnsmt : Den stre jegeren Orin ønsket å drepte alle dyrene på Jrden, en handling sm ikke var ønskelig. En skrpin fikk has på Orin g drepte han. Zevs plasserte begge på himmelen, han ville vise at vermt ikke er lønnsmt - Antares er en dbbeltstjerne, avstanden mellm stjernene er liten, bare 2,6, den er vanskelig å se i teleskpet frdi Antares blender eller demper lyset fra sin ledsager (5.4). Den ble ppdaget da Månen frmørket Antares i 13. april Avstanden er 550 ly Graffias ( Skrpinen), en dbbeltstjerne, avstanden mellm er 2200AU (vinkelavstanden er 14, tilsvarer 2200 AU når avstanden er 530 ly) M 4, en kulehp (eng: glbular cluster), avstanden ut er 7200ly, den har en diameter på 75 ly. M 80, en kulehp, avstanden ut er ly (7,3). En supernva ble bservert i kulehpen i 1850, i alt er t supernvaer bservert i kulehper. Antares tåken NGC 6144 Ptlemyhpen (M7) Butterfly hpen (M6) en åpen stjernehp Delta Libra (Zuben Elakribi, arabisk: skrpinens kl), Frmørkelses variabel 5,8 til 4,4 på 2,3 dager (SAB ) Skytten (Sagittarius) 6

7 M17 (Svanetåken eller Omegatåken), en diffus tåke M24 En sky av stjerner, skyen har størst stjernetetthet i Melkeveien M20 (Trifid tåken), en lys tåke (6,30; 29x2 buemin), Tåken har tre fliker, den inkluderer åpne stjernehper, en emissjnståke, en refleksjnståke g en mørk tåke, den elr emisjnståken i tre deler. M 8 (Lagn tåken) en lys tåke (6,0; 90x40 buemin), vårt øye vil ppfatte tåken sm grå, øye har dårlig fargefølsmhet når lyset er svakt. Slangen (Serpens) M16 (Ørnetåken), en lys tåke i Slangen 6. Kjente bjekter i Strebjørn, Dragen, Lyra, Svanen, Herkules g Ørnen Strebjørn Alkaid, stjernen i haletippen Mizar er en dbbeltstjerne, stjerne n 2 fra haletippen (2,22 g 3,88); 86 ly Alcr g Mizar er dbbeltstjerner (2,2 g 3,9) Alith den sterkeste stjernen, stjerne nummer 3 fra haletippen (1,73; 81 lysår Dubhe er en kald kjempestjerne, stjerne nummer 3 fra haletippen (1,79), verflatetemperatur 4500 K M97, M82, spirallgalakse (8,38; 11,2x4,3 buemin, 12Mly) M81, en spiralgalakse (6,8; 20x10 buemin; 12 Mly (Cepheide metden); diameteren ly, massen er rundt 250 milliarder slmasser M101, en spiralgalakse (7,9; 28,8x26,9 buemin. Undersøk m spiralstrukturen kmmer tilsyne ved liten frstørrelse. Jakthunden (Canes Venatici) M51, Whirlpl galaksen (8,38; 11,2 x 6,9 buemin; 27 Mly ) en spiralgalakse i Jakthunnen (i nærheten av Alkaid) M3, en kulehp (6,19; 4,6 buemin; 33 kly) Dragen (Latin: Drac) Vi går tilbake til den nrdlige himmel kula g finner dragens t øyne ligger øst fr Lillebjørn. Dragen er str, den kveiler seg rundt Lillebjørn Pek på den sydligste av de t stjernene.. I England kaller denne stjernen fr Senit stjernen frdi Greenwitch bservatriet har denne i senit. Senit stjernen (gamma Dracnis eller Eltanin) er den sterkeste stjernen (2,24 mag) i stjerne bildet. Den er en superkjempe (210 L sl, K5: 4500K). Den tredje kngelige bservatør Jamnes Bradley (1728) benyttet denne stjernen g fant at stjernen endret psisjnen 20 på grunn av lysets aberrasjn (eng: aberratin f light ). Aberrasjnen 20 buesekunder er avhengig av Jrdens banehastighet (30km/s) g lyshastigheten. Han benyttet denne psisjnsendringen til å bestemme av lyshastigheten 7

8 Pek på Thuban. Jrdens akse beveger seg langs en sirkel, i sentrum ligger Ekliptikkens nrdpl, vinkelen mellm denne plen g himmelens nrdpl er 23,5 grader. Fr 4000 år siden (2000 BC)markerte alfa Drac (Thuban) himmelens nrdpl. Pyramidene ble rientert vha denne stjernen. Thuban ligger på dragehalen mellm de t bakerste hjulene på den lille Karlsvgna g halen på Strebjørn. Lyra Vi finner den kjente Ring tåken(m57) rett syd fr Vega. Den er ikke synlig med det bltte øyet (8,8 mag). Kulehpen M56, nummer 56 i Messier katalgen (1781). Charles Messier, fransk kmetjeger, han fant 12 kmeter. Han trdde Krabbetåken var en kmet (M1) Om år vil himmelens nrdpl ligger en grad vest fr Vega. Duble Duble (SAO 67310, en av AutStar katalgene), nrdvest fr Vega Svanen Den sterkeste stjernen i Svanen er Deneb Sygnus ligger langs (midt i) Melkeveien, svanevingene ligger nrmalt på Melkeveien Nrdkrset, den sydlige himmelkula har sydkrset Se på dbbeltstjernen Albire0 8

9 Herkules Se etter Herkules firkanten nrdøst fr Dragehdet eller nrdøst fr Vega. Alfa Herkules (Ras Algethi), ligger 30 grader øst av Vega. Herkules firkanten ligger nrd øst fr Ras Algethi. Ras Algethi er en dbbelt stjerne. På arabisk betyr Ras Algethi: Hdet til en sm kneler. En guddmmelig helt i gresk mytlgi, sønn av Zevs. Ekstrardinær styrke, mt, ppfinnsmhet, g seksuelle dyktighet med både menn g kvinner var blant hans karakteristiske attributter. (sitat Wikipedia) Sm gutt fikk Hercules besøk av en giftig slange på guttermmet. Hera (kna til Zevs) ønsket å drepe gutten, hun klarte det ikke. Herkules tk slangen g drepte den. M13 er en str kule hp i Herkules (styrke 5.78). Den fineste kulehpen på den nrdlige halvkule. Kulen innehlder ver stjerner g har en diameter på 140 ly (vinkeldiameteren er 23 minutter). Hpen ble ppdaget av Edmnd Halley (1714) g ligger ly fra Jrden. Det er tyngdekraften sm hlder stjernene i hpen, De eldste stjernene er 12 milliarder gamle. Avstanden mellm stjernene i sentrum er bare av størrelsesrden AU. 9

10 Ørnen (Latin: Aquila Altair en av de nærmeste stjernene på den nrdlige halvkule, bare 16,6 ly Altair ligger i hde på Ørnen. Den sydligste stjernen i vingen ligger mtrent på kulas ekvatr Gulhvit, Nummer 13 i styrke, styrke 0,76, nrdkrset, Eta Aquila (SAO ), Cepheide variable: styrke 3,5 til 4,3, peride 7,2 dager Åpen stjernehp NGC Delta Cephei (SAO 34508) i Cepheus, I 1784 ppdaget Jhn Gdriche (døde 21 gammel av lungebetennelse sm følge av aktiviteten bak teleskpet) at denne stjernen pulserte (3,6 til 4,3) i løpet av periden 5,4 dager. Stjernen pulserte. Det var disse cephide stjrnene Hubble benyttet til avstanden til Andrmeda galaksen ble bestemt. 10

11 8. Løven (Le) Regulus (1,35 mag, 77 Ly, 288L, 3,8M, 3,15R, B-12480K) er den sterkeste stjernen i Løven Regulus ligger på Ekliptikken, vinkelen mellm Ekliptikkplen g Regulus er 90 grader Regulus er et multippelt stjernesystem, bestående av fire stjerner, dens sterkeste er Regulus A. 9. Kassipeia (Cassipeia) Trekk linjen fra Alith (stjerne nummer tre i Strebjørn halen) gjennm Plaris g du finner Kassipeia (de fem sterkeste stjernene danner en str W på himmelen) Tych Brahe g Nva Stella (den nye stjernen), 11. nv 1572 kl Aristteles dr til Lesbs (344 f. Kr.) sammen med sin venn Thefrast, g her ved bredden av den stre lagunen, satt de t filsfene g skrev sin filsfiske kritikk av den nylige avdøde Platn Sitat fra bken: Thefrast fra Eresss av Haakn Smedsvik Hansen. Aristteles g gesentriske verdensbildet. Det er umulig fr en bservatør uten teleskp å bservere m det er Jrden sm rterer rundt Slen eller m det er Slen sm rterer rundt Jrden. På Jrden pplever vi planetene rterer med 11

12 frskjellig hastighet rundt Jrden. Det er derfr helt naturlig g frstålig å hevde sm Aristteles gjrde fr ver 2000 år siden at Slen, Månen, planetene g stjernene rterer rundt Jrden g at stjernehimmelen er ufranderlig. Ptlemy måtte frbedre mdellen til Aristteles slik at planetenes retrgrade bevegelse kunne frklares. Denne gesentriske mdellen av Universet std spikret fast i ver 1000 år. Det var Cpernicus startet revlusjnen mt den gamle gesentriske hyptesen, han plasserte Sla i sentrum av planetsystemet g samlet sine ideer g beregninger i en bk han kalte (på nrsk): Revlusjn på himmelkula, den ble publisert i Cpernicus fikk ikke gjennmslag fr sine beregninger. Den katlske kirken frbød bken i 1616, den ble først frigjrt i Galilei Galile tk i bruk teleskpet i 1609 g ppdaget at Venus hadde gibbus fase g at Jupiter var et lite slsystem. Disse ppdagelsene irriterte den katlske kirken, bken til Cperineius ble frbudt. Den katlske kirken ønsket å behlde dgmet m at Jrden var i sentrum av Universet Verdensrmmet.rg. I gresk mytlgi er Kassipeia etipisk drnning, gift med kng Kefeus (Cepheus) g mr til Andrmeda. Kngen ønsket å se seg selv hele året g ble plassert øverst på himmelen ce 23 grader fra nrdplen på ekliptikk kula, m 7500 år vil den sterkeste (Alderamin)stjernen bli nrdstjerne, den ligger øst fr Deneb i Svanen Stjernen gamma Kassipeia (Tsih) ble benyttet sm navigasjnsstjerne av astrnaut Ivan Grissn på 60/70, han kalte stjernen fr Navi, Ivan lest fra vestre mt høyre. Ivan ligger midt i W-en. 10. Hertzsprung- Russell diagrammet 11. Stjernene inndeles i femgrupper Hvedserie stjerner: hydrgen fusjner til helium i kjernen 12

13 Kjempestjerner: Helium fusjnerer til Karbn i kjernen Super kjempestjerner: Silisium fusjnerer til jern i kjernen Hvite dverg stjerner, en stabil død stjerne. Trykket i kjernen ppretthldes av degenererte elektrner

Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013

Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013 Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013 1. Store bjørn (Karlsvogna): Veiviseren til nord (latin: Ursa Major) Veiviseren til nord: Den rette linjen mellom de bakerste hjulene

Detaljer

Bli kjent på stjernehimmelen: 12. okt 2013 kl 23:00

Bli kjent på stjernehimmelen: 12. okt 2013 kl 23:00 Bli kjent på stjernehimmelen: 12. okt 2013 kl 23:00 Hver student får utdelt 4 stjernekart. Studentene skal markere grensene for stjernebildene og en ring skal markere stjernen (se «Map Notes» i stjernekartet).

Detaljer

Stjernehimmelen over Xristos (39g15mN; 26g00mE) 17. juni 2013

Stjernehimmelen over Xristos (39g15mN; 26g00mE) 17. juni 2013 Stjernehimmelen over Xristos (39g15mN; 26g00mE) 17. juni 2013 1. Store bjørn (Karlsvogna): Veiviseren til nord (latin: Ursa Major) Veiviseren til nord: Den rette linjen mellom de bakerste hjulene på vogna

Detaljer

Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen over Metochi 11. juli 2015

Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen over Metochi 11. juli 2015 Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen over Metochi 11. juli 2015 1. Tidspunkt og sted (Breddegrad: 39 o :15m N; Lengdegrad: 26 o 00m E) Klokken 22:00 i amfiet, ta med lommelykt, mobiltelefonen og sitteunderlag

Detaljer

Program for tirsdag 5. juli:

Program for tirsdag 5. juli: Program for tirsdag 5. juli: 1. Visuell observasjon av lyssvake objekter (tåker, stjernehoper, planetariske tåker og galaksehoper) Tips: «Observer med godt nattsyn og liten forstørrelse» Ringtåka på bildet

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

Verdensrommet sett fra Metochi

Verdensrommet sett fra Metochi Verdensrommet sett fra Metochi «Verdensrommet er begripelig» (Pythagoras, Aristoteles, Aristarchus, Eratosthenes ) I 2002 ble jeg invitert av Cornelia på tur til Lesbos, nærmere bestemt Xristos. Var ikke

Detaljer

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Hvordan kan navigatøren bestemme posisjonen uten GPS? I 1714 utlovet Det engelske parlament 20000 pund (en formidabel sum den gangen) som belønning for den som

Detaljer

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl Stjernehimmelen i November Av: Alexander D. Opsahl Innhold OBSERVASJONSTIDER 4 SOLSYSTEMET 5 MÅNEN 5 MÅNEFASEKALENDER NOVEMBER 2005 5 BEGIVENHETER 5 MERKUR 6 EFEMERIDER FOR MERKUR 6 VENUS 7 EFEMERIDER

Detaljer

Supernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015

Supernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Supernovaer Øyvind Grøn Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Type I: Ingen hydrogenlinjer i spekteret. Type II: hydrogenlinjer i spekteret. Type Ia: Markerte absorpsjonslinjer fra ionisert

Detaljer

Leksjon 5: Himmelens koordinater

Leksjon 5: Himmelens koordinater Leksjon 5: Himmelens koordinater 1.1 Montering av UiA teleskopet Bildet viser den nye ekvatoriale pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en "bordklemme"

Detaljer

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. Kapittel 10 Utstrålingstetthet og innstrålingstetthet,

Detaljer

1 Leksjon 14 Stjerners natur

1 Leksjon 14 Stjerners natur Innhold 1 LEKSJON 14 STJERNERS NATUR... 1 1.1 SAMMENHENGEN MELLOM STJERNEAVSTANDEN (PC) OG PARALLAKSEN (P)... 2 1.2 TILSYNELATENDE LYSSTYRKE (B) OG STJERNENS LUMINOSITET (L)... 3 1.3 OVERFLATETEMPERATUR

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus.

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Stjerners utvikling 101 Utviklingen av stjerner bestemmes av en kamp mellom gravitasjons og trykk krefter Gravitasjon trekker ting

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Dagens eksamensoppgave 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Stjernens livssyklus mandag 2. februar

Stjernens livssyklus mandag 2. februar Stjernens livssyklus 1 Stjernefødsel Materie er ujevnt fordelt, noen steder tykkere tåker. Gravitasjon tiltrekker, gasstrykk frastøter. Masse som faller frigjør potensiell energi, trykk og temperatur øker.

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet I dag Hvordan finne avstand til stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absoluj størrelsesklasse. Avstandsmodulen.

Detaljer

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning for AST1010 høsten 2003 1. Hva er ekliptikken? Et helt riktig svar: Solas tilsynelatende bane mellom stjernene på himmelkula i løpet av året. Et akseptabelt svar er:

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Galakser, stjernehoper og avstander i universet

Galakser, stjernehoper og avstander i universet Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene

Detaljer

Svanen - sensommerens og høstens juvel

Svanen - sensommerens og høstens juvel Svanen - sensommerens og høstens juvel Av Birger Andresen Sommertriangelet, som utgjøres av Deneb i Svanen (Cygnus), Vega i Lyren (Lyra) og Altair i Ørnen (Aquila), legger vi lett merke til i sør så fort

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolui størrelsesklasse. Avstandsmodulen.

Detaljer

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden

Detaljer

Bli kjent på stjernehimmelen

Bli kjent på stjernehimmelen Bli kjent på stjernehimmelen Universitetet i Agder / Tarald Peersen Stjernehimmelen mot syd over Kristiansand/Grimstad 17.januar 2011 klokken 2100 Starry Night Astrophoto Suit (UiA:TP) 1 Hele stjernehimmelen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolul størrelsesklasse. Avstandsmodulen.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise 20/10/17 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien se* fra jorda (sydlige halvkule) 1 Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å

Detaljer

1 Leksjon 11 Stjerners natur

1 Leksjon 11 Stjerners natur Innhold 1 LEKSJON 11 STJERNERS NATUR... 1 1.1 SAMMENHENGEN MELLOM STJERNEAVSTANDEN (PC) OG PARALLAKSEN (P)... 2 1.2 TILSYNELATENDE LYSSTYRKE (B) OG STJERNENS LUMINOSITET (L)... 3 1.3 OVERFLATETEMPERATUR

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet I dag Hvordan finne avstand Hl stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige

Detaljer

10.201 Stjernehimmelen

10.201 Stjernehimmelen RST 1 10 Astrofysikk 59 10.201 Stjernehimmelen I denne øvingen skal du bli bedre kjent på stjernehimmelen studere forskjellige typer himmellegemer Forhåndsoppgave Fra gammel tid har en delt himmelen inn

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken De viktigste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom

Detaljer

Melkeveien - vår egen galakse

Melkeveien - vår egen galakse Melkeveien - vår egen galakse Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Innhold Melkeveien: Mytologi, Historiske betraktninger Størrelse, struktur, oppbygning og vår plassering i Melkeveien Melkeveiens

Detaljer

Vi tar teleskopene i buk

Vi tar teleskopene i buk Vi tar teleskopene i buk Galilei teleskopet Galileo Galilei var den første astronomen som utførte vitenskaplige observasjoner av solsystemet med et teleskop. I 1609 oppdaget han detaljer på Månen og mørke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

Innhold. Innledning. En oppdatering av leksjonene i dette kurset finner du på nettstedet http://verdensrommet.org

Innhold. Innledning. En oppdatering av leksjonene i dette kurset finner du på nettstedet http://verdensrommet.org Innhold Innhold 1 LEKSJON 1: BLI KJENT PÅ STJERNEHIMMELEN... 2 1.1 STJERNEFORSKEREN TYCHO BRAHE... 2 1.2 OBSERVASJON OG UNDRING... 4 1.3 INFORMASJON OM STJERNENE VI KAN OBSERVERE PÅ HIMMELEN... 8 1.4 STJERNENE

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

EksameniASTlolo 13 mai2

EksameniASTlolo 13 mai2 EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 1a) Kuleformede stjernehoper (kulehoper) inneholder et stort antall stjerner, 10 4 til 10 6, som alle er gamle, opptil 12 milliarder år. De inneholder

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene AST1010 En kosmisk reise Forelesning 14: En første 23 på stjernene Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolu3 størrelsesklasse. Avstandsmodulen. Stjernetemperaturer og spektralklasser. Hertzsprung-

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.

Detaljer

Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død

Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på himmelen Innhold 1 DE FIRE UTVIKLINGSTRINNENE...

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun 1 Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole ESERO AKTIVITET Grunnskole Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 135 min Solsystemet vårt består av 8 planeter som går i bane rundt sola vår Jorda går rundt sola

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

Astronomi. Skibotn 25. Oktober 2018

Astronomi. Skibotn 25. Oktober 2018 Astronomi Skibotn 25. Oktober 2018 Månefaser Omløp (27 dager 7h 43min 11.5s) månefasesyklus (29 dager 12h 44min 2.9s) Siderisk dag (23h 56m 4s) og vanling (24h) dag. Analemma Lengden til et virkelig år

Detaljer

1 Historien om det heliosentriske Univers

1 Historien om det heliosentriske Univers 1 Historien om det heliosentriske Univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever

Detaljer

Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger)

Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger) Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger) Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på

Detaljer

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit. Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai 2006. Oppgavesett med fasit. 1. Enheter for avstander i universet: Hva forstår vi med en astronomisk enhet og hvordan defineres en parsec? Hvilke avstander

Detaljer

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Solas overflate og atmosfære Kromosfæren er ikke en vertikalt ordnet lagdeling, men består

Detaljer

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider Konstanter og uttrykk som kan være nyttige: Lyshastigheten:

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Historien om det heliosentriske univers

Historien om det heliosentriske univers Historien om det heliosentriske univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever

Detaljer

3 De yngste på tur. Kristen samling Jesus drar opp til himmelen. 10 Kristen samling Jesus drar opp til himmelen

3 De yngste på tur. Kristen samling Jesus drar opp til himmelen. 10 Kristen samling Jesus drar opp til himmelen Mai 2017 Ftspret 51741165/407 10 470 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Trsdag Fredag 18 1 Barnehagen stengt 2 Sangsamling 3. Jesus drar pp til himmelen 4 Frtellingen m: Lille 5 Vi tar hele gruppa med ss på 19

Detaljer

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Tid:

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Tid: Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53, mobil 90 07 51 72 Sensurfrist: Fredag 11. juni 2010

Detaljer

Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening

Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Galaksedannelse - og Universets utvikling Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Innhold Definisjoner Hva er en galakse? Forskjellige galaksetyper Hvordan er galaksene gruppert? Oppbygning av

Detaljer

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)?

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)? Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen Tidspunkt: 10 mai 2005 kl 09.00 (3 timer) Det anbefales å gi forholdsvis korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål

Detaljer

Skal gjøre. - Gjør oppgave 1-6 s Gjør oppgave 1, 2 og 4 s Gjør oppgave 1,2,3,5 og 7 s Gjør oppgave 1-3 s. 139

Skal gjøre. - Gjør oppgave 1-6 s Gjør oppgave 1, 2 og 4 s Gjør oppgave 1,2,3,5 og 7 s Gjør oppgave 1-3 s. 139 LÆRINGSMÅL Navn: - Vite hva slags bk Bibelen er - Vite hvrdan du finner fram i Bibelen - Kunne si ne m Det gamle testamentet - Kunne si ne m Det nye testamentet - Kunne si ne m Bibelens betydning innenfr

Detaljer

Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner. En observasjonskveld i Archenhold observatoriet - Berlin

Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner. En observasjonskveld i Archenhold observatoriet - Berlin Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner UIA studenter og besøkende blir ofte positivt overrasket når de ser multiple stjerner lyser i teleskopets synsfelt, stjernene oppleves av enkelte

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017 AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De viktigste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk:

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011 1a) En kuleformet stjernehop kan inneholde fra ti tusen opp til flere millioner stjerner, innenfor et noenlunde kuleformet volum med radius på noen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Sorte hull og galakser Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Løsningsforslag eksamen 4MX230UM2-K 5.desember 2013

Løsningsforslag eksamen 4MX230UM2-K 5.desember 2013 Løsningsfrslag eksamen 4MX230UM2-K 5.desember 2013 Løsningsfrslag eksamen 4MX230UM2-K 5.desember 2013 Oppgave 1 a) Løs andregradslikningen med fullstendige kvadraters metde. En gutt står på en brygge.

Detaljer