Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen over Metochi 11 juli 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen over Metochi 11 juli 2015"

Transkript

1 Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen ver Metchi 11 juli Tidspunkt g sted Klkken 22:00 i amfiet, ta med lmmelykt 2. Observasjner med det bltte øyet Referanse stjerne fr teleskpet: Plaris i Lillebjørn; Arkturus i Bjørnevkteren g Vega i Lyra. Smmertrekanten: Vega, Deneb i Svanen g Altair i Ørnen Stjernebildene langs Slen bane 22. juni juli: Sla i Krepsen / Cancer 23. juli 23. august: Sla i Løven/ Le 24.august sept.: Sla i Jmfruen/ Vigr 24. sept. 23.kt.: Sla i Vekten/ Libra 24. kt. 22. nv.: Sla i Skrpinen/ Scrpi 23. nv jan.: Sla i Skytten/ Sagittarius 21. jan. 18. feb.: Sla i Steinbukken/ Capricrnus Disse astrlgiske datgrensene stemmer ikke helt med virkeligheten, Sla står i dag 11. juli i Tvillingene. I følge tabellen står den i Krepsen Den sterkeste stjernen i stjernebildet (benytt laserpennen) - Regules i Løven, styrke 1,35 (Gresk mytlgi: Nemean løven g Hercules), Latin: Prinsen. Arabisk: Qalb Al Asad: Løvehjerter. Brenne hydrgen i kjernen, Overflate temperatur 12000K - Spica i Jmfruen, styrke 0,98, betyr krnaks, superkjempe, kjernen fylles med jern, dør sm en supernva - Zuben Eschamali (nrdre kl) i Vekten (betavekten), styrke 2,61 (Librae betyr ballansepunkt), fargen er grønn - Antares i Skrpinen, grekeren kaller den fr Rivalen til Mars, rmerne kaller den fr Skrpinens hjerte, styrke 1,07 (verflatetemperaturen er 3500 K, jern prduseres i kjernen g den vil ekspldere til slutt. - Kaus Australis (sydlige buen, arabisk) i Skytten (asterismen (aster er det greske rdet fr stjerne) Stjernebildets asterisme viser mer en tekanne enn en skytter, stjernen ligger i tuten lengst syd), styrke 1,79, kjempe sm brenner helium i kjernen, SAO210091, Er denne stjernen den sterkeste i stjernebildet? Hva mener AutStar? - Stjernebildene Strebjørn g Bjørnevkteren Strebjørn g Karlsvgna (latin: Ursa Majr) Veiviseren til nrd: Den rette linjen mellm de bakerste hjulene på vgna viser veien til nrdplen på himmel kula, her ligger Plaris, i halen på Lillebjørn 1

2 Pek på bjørnens klør på frlabben g bak labben. Den sterkeste stjernen er Alith, stjerne nummer 3 fra haletippen (1,76 mag, 81 lysår), stjernen markerer vergangen fra hale til krpp. Gresk mytlgi: Hera var Zeus kne, hun sjalu på den vakre Callist. Hera mfrmet Callist g sønnen til bjørner. De ble plasserte på himmelen (Stre g Lille bjørn). Dette stjernebildet er nevnt i Bibelen (Jbs bk: 9:9; 38:32). Halen i Strebjørn viser veien til Bjørnevkteren (vis veien md grønn laser). Den sterkest stjernen i Bjørnevkteren er Arcturus (den sjette sterkeste stjernen på himmelen) Bildet viser asterismen av Srebjørn med illustrasjn Bjørnevkteren (Btes (latin), et gresk rd g betyr gjeter Hale buen til Strebjørn viser veien til den ransje kjempestjernen Arcturus Arcturus har ikke mer hydrgen i kjernen. I dag fylles kjernen med karbn g ksygen. I framtiden vil stjernen utvikle seg til en planetarisk tåke, med en sentralstjerne sm til slutt blir til en diamant (Hvit Dverg) (sm Ringtåka i Lyren eller Helix tåken på persnalrmmet er eksempler på planetariske tåker). Pek på Arcturus (markerer låret gjeteren), gå til Izar (arabisk: markerer gjeterens belte). Hvedseriestjernen Izar et fltt dbbeltstjernesystem (2,8 ), den ene stjernen er lys ransje (K), den andre stjernen er hvit (A). 2

3 bjørnepasseren Bildet viser asterismen g illustrasjn av Hvilken vei rterer Lillebjørn? Stedets meridian er strsirkelen gjennm Senit g Plaris. Ser mt Plaris vil vest ligge til venstre fr meridianen g øst til høyre fr meridianen. Stjernene rterer mt urviseren. Vinkelavstanden mellm senit g Plaris er 51 grader frdi Plaris ligger 39 grader ver hrisnten. Breddegraden fr Lesbs er 39 grader. Rterer mt urviseren 3. Hipparkhs skalen Den greske astrnmen Hipparkhs ( før Kristus) klassifiserte stjernene etter deres tilsynelatende lysstyrke De klareste stjernene fikk styrken 1 g de sm bare så vidt var synlige uten teleskp fikk styrken 6. Lysstyrkefrskjellen mellm 1 g 6 stjerner var i systemet til Hipparkhs = 32 3

4 Det er lett å få øye på de t bakerste hjulene i Lillebjørn, disse har styrke 2 g 3. Frhjulene har styrke 4 g 5, vi trenger gde bservasjnsfrhld skal vi se frhjulene. Lysstyrkefrskjellen mellm 1 g 6 stjerner er i dag satt til 100 (=2,5 6-1 =100). I dag gis lysstyrken med 3 siffer, det bltte øye er erstattet med CCD brikker g målingene tas ver atmsfæren. Plaris har en lysstyrke på 1,86. Den sterkeste stjernen på Nrdhimmelen i det nye klassifiseringssystemet er Sirius (-1,44), dretter kmmer Arcturus (-0.05). Lysstyrkefrskjellen mellm disse stjernene er 2,5 1,44-0,05 = 2,5 1,39 = 3,6. Sirius lyser tilsynelatende 3,6 ganger sterkere enn Arcturus 4. Observasjn 1: Saturn Benytt 26 mm kular g Barlw linse 2X Saturn i kularets synsfelt Studentene går til kularet Hvr ligger de andre planetene g dvergplanen Plut?: Jupiter g Venus ligger like ved Regulus i Løven. Merkur g Mars ligger i nærheten av Slen. Plut ligger i Skytten (Snden New Hrisnt vil passere Plut 14. juli 2015, m fire dager, da er avstanden km). Månen Kharn er str, felles tyngdepunkt ligger utenfr verflaten til Plut, periden i banen g rtasjnstidene fr Karn g Plut er 7 døgn Den spektakulære ring systemet gjør Saturn unik g impnerende. Oppkalt etter den rmerske guden Saturn, Den sjette dagen i uken har engelskmennene ppkalt etter den sjette planeten i rekken: Saturn, Saturday, saturndagen. Det skal være mulig å se de mørke spret mellm de t ringene (A g B ringen). Vi ser ringen frdi Saturn ekvatr heller 27 grader med baneplanet. Saturn er en gassplanet g er 9 ganer større en Jrden, den er flatrykt frdi døgnet varer bare 10 timer. Den største månen Titan, den er større en Merkur, vanskelig å bservere på grunn av nærheten til planeten?? Bredden av ringen er km g den har en tykkelse på 100 m. Ringene vil frsvinne 2 ganger i løpet av et Saturn år, sm er 29, år. I 1612 så Galile ringene frsvinne, han ble meget verrasket g hadde ingen frklaring. Frklaring (hyptesen) km først i 1665, Christian Huygens mente at ringen var en tynn skive. James C Maxwel km med ideen m at ringen bestd av små g stre partikler i rtasjn rundt Saturn. I dag vet vi at partiklene er små g stre isblkker 4

5 5. Kjente bjektet i Bjørnevkteren, Jmfruen, Vekten, Ravnen, Skrpinen, Slangen g Skytten Bjørnevkteren Arkturus Izar Jmfruen Spica en superkjempestjerne, ender sm en Type II supernva. Stjernens sentrum fylles med jern (silisium fusjnerer til jern). Jern kan ikke fusjner eller fisjnere frdi alle grunnstffene har større masse pr kjernepartikkel. M87 (Virg A i galaksehpen Virg) en elliptisk gallakse, styrke 8,6 Grekerne asssierer Jmfruen med fruktbarhetens gud eller landbrukets gud, i den sammenheng står akset sentralt (Spica er det latinske rdet fr aks) Vekten Zuben Elgenubi (SAO ), dbbeltstjerne 500 år etter Kristus endret rmerne kalenderen, årets inndeling gikk fra 11 måneder til 12 måneder. Vekten ble frigitt fra Skrpinen. Før år 500 var Vekten Skrpinen klør Ravnen (Crvus) Kraz, den sterkeste stjernen 5

6 Skrpinen Antares er en rød superkjempe - Stjernen utvider seg kraftig på grunn av i ytre mråder (skallene). Stjernens radius er 3,4 AU, like str sm avstanden fra Mars til Slen. Der er 14 stjerner sm er sterkere enn Srpinen - Overmt er ikke lønnsmt : Den stre jegeren Orin ønsket å drepte alle dyrene på Jrden, en handling sm ikke var ønskelig. En skrpin fikk has på Orin g drepte han. Zevs plasserte begge på himmelen, han ville vise at vermt ikke er lønnsmt - Antares er en dbbeltstjerne, avstanden mellm stjernene er liten, bare 2,6, den er vanskelig å se i teleskpet frdi Antares blender eller demper lyset fra sin ledsager (5.4). Den ble ppdaget da Månen frmørket Antares i 13. april Avstanden er 550 ly Graffias ( Skrpinen), en dbbeltstjerne, avstanden mellm er 2200AU (vinkelavstanden er 14, tilsvarer 2200 AU når avstanden er 530 ly) M 4, en kulehp (eng: glbular cluster), avstanden ut er 7200ly, den har en diameter på 75 ly. M 80, en kulehp, avstanden ut er ly (7,3). En supernva ble bservert i kulehpen i 1850, i alt er t supernvaer bservert i kulehper. Antares tåken NGC 6144 Ptlemyhpen (M7) Butterfly hpen (M6) en åpen stjernehp Delta Libra (Zuben Elakribi, arabisk: skrpinens kl), Frmørkelses variabel 5,8 til 4,4 på 2,3 dager (SAB ) Skytten (Sagittarius) 6

7 M17 (Svanetåken eller Omegatåken), en diffus tåke M24 En sky av stjerner, skyen har størst stjernetetthet i Melkeveien M20 (Trifid tåken), en lys tåke (6,30; 29x2 buemin), Tåken har tre fliker, den inkluderer åpne stjernehper, en emissjnståke, en refleksjnståke g en mørk tåke, den elr emisjnståken i tre deler. M 8 (Lagn tåken) en lys tåke (6,0; 90x40 buemin), vårt øye vil ppfatte tåken sm grå, øye har dårlig fargefølsmhet når lyset er svakt. Slangen (Serpens) M16 (Ørnetåken), en lys tåke i Slangen 6. Kjente bjekter i Strebjørn, Dragen, Lyra, Svanen, Herkules g Ørnen Strebjørn Alkaid, stjernen i haletippen Mizar er en dbbeltstjerne, stjerne n 2 fra haletippen (2,22 g 3,88); 86 ly Alcr g Mizar er dbbeltstjerner (2,2 g 3,9) Alith den sterkeste stjernen, stjerne nummer 3 fra haletippen (1,73; 81 lysår Dubhe er en kald kjempestjerne, stjerne nummer 3 fra haletippen (1,79), verflatetemperatur 4500 K M97, M82, spirallgalakse (8,38; 11,2x4,3 buemin, 12Mly) M81, en spiralgalakse (6,8; 20x10 buemin; 12 Mly (Cepheide metden); diameteren ly, massen er rundt 250 milliarder slmasser M101, en spiralgalakse (7,9; 28,8x26,9 buemin. Undersøk m spiralstrukturen kmmer tilsyne ved liten frstørrelse. Jakthunden (Canes Venatici) M51, Whirlpl galaksen (8,38; 11,2 x 6,9 buemin; 27 Mly ) en spiralgalakse i Jakthunnen (i nærheten av Alkaid) M3, en kulehp (6,19; 4,6 buemin; 33 kly) Dragen (Latin: Drac) Vi går tilbake til den nrdlige himmel kula g finner dragens t øyne ligger øst fr Lillebjørn. Dragen er str, den kveiler seg rundt Lillebjørn Pek på den sydligste av de t stjernene.. I England kaller denne stjernen fr Senit stjernen frdi Greenwitch bservatriet har denne i senit. Senit stjernen (gamma Dracnis eller Eltanin) er den sterkeste stjernen (2,24 mag) i stjerne bildet. Den er en superkjempe (210 L sl, K5: 4500K). Den tredje kngelige bservatør Jamnes Bradley (1728) benyttet denne stjernen g fant at stjernen endret psisjnen 20 på grunn av lysets aberrasjn (eng: aberratin f light ). Aberrasjnen 20 buesekunder er avhengig av Jrdens banehastighet (30km/s) g lyshastigheten. Han benyttet denne psisjnsendringen til å bestemme av lyshastigheten 7

8 Pek på Thuban. Jrdens akse beveger seg langs en sirkel, i sentrum ligger Ekliptikkens nrdpl, vinkelen mellm denne plen g himmelens nrdpl er 23,5 grader. Fr 4000 år siden (2000 BC)markerte alfa Drac (Thuban) himmelens nrdpl. Pyramidene ble rientert vha denne stjernen. Thuban ligger på dragehalen mellm de t bakerste hjulene på den lille Karlsvgna g halen på Strebjørn. Lyra Vi finner den kjente Ring tåken(m57) rett syd fr Vega. Den er ikke synlig med det bltte øyet (8,8 mag). Kulehpen M56, nummer 56 i Messier katalgen (1781). Charles Messier, fransk kmetjeger, han fant 12 kmeter. Han trdde Krabbetåken var en kmet (M1) Om år vil himmelens nrdpl ligger en grad vest fr Vega. Duble Duble (SAO 67310, en av AutStar katalgene), nrdvest fr Vega Svanen Den sterkeste stjernen i Svanen er Deneb Sygnus ligger langs (midt i) Melkeveien, svanevingene ligger nrmalt på Melkeveien Nrdkrset, den sydlige himmelkula har sydkrset Se på dbbeltstjernen Albire0 8

9 Herkules Se etter Herkules firkanten nrdøst fr Dragehdet eller nrdøst fr Vega. Alfa Herkules (Ras Algethi), ligger 30 grader øst av Vega. Herkules firkanten ligger nrd øst fr Ras Algethi. Ras Algethi er en dbbelt stjerne. På arabisk betyr Ras Algethi: Hdet til en sm kneler. En guddmmelig helt i gresk mytlgi, sønn av Zevs. Ekstrardinær styrke, mt, ppfinnsmhet, g seksuelle dyktighet med både menn g kvinner var blant hans karakteristiske attributter. (sitat Wikipedia) Sm gutt fikk Hercules besøk av en giftig slange på guttermmet. Hera (kna til Zevs) ønsket å drepe gutten, hun klarte det ikke. Herkules tk slangen g drepte den. M13 er en str kule hp i Herkules (styrke 5.78). Den fineste kulehpen på den nrdlige halvkule. Kulen innehlder ver stjerner g har en diameter på 140 ly (vinkeldiameteren er 23 minutter). Hpen ble ppdaget av Edmnd Halley (1714) g ligger ly fra Jrden. Det er tyngdekraften sm hlder stjernene i hpen, De eldste stjernene er 12 milliarder gamle. Avstanden mellm stjernene i sentrum er bare av størrelsesrden AU. 9

10 Ørnen (Latin: Aquila Altair en av de nærmeste stjernene på den nrdlige halvkule, bare 16,6 ly Altair ligger i hde på Ørnen. Den sydligste stjernen i vingen ligger mtrent på kulas ekvatr Gulhvit, Nummer 13 i styrke, styrke 0,76, nrdkrset, Eta Aquila (SAO ), Cepheide variable: styrke 3,5 til 4,3, peride 7,2 dager Åpen stjernehp NGC Delta Cephei (SAO 34508) i Cepheus, I 1784 ppdaget Jhn Gdriche (døde 21 gammel av lungebetennelse sm følge av aktiviteten bak teleskpet) at denne stjernen pulserte (3,6 til 4,3) i løpet av periden 5,4 dager. Stjernen pulserte. Det var disse cephide stjrnene Hubble benyttet til avstanden til Andrmeda galaksen ble bestemt. 10

11 8. Løven (Le) Regulus (1,35 mag, 77 Ly, 288L, 3,8M, 3,15R, B-12480K) er den sterkeste stjernen i Løven Regulus ligger på Ekliptikken, vinkelen mellm Ekliptikkplen g Regulus er 90 grader Regulus er et multippelt stjernesystem, bestående av fire stjerner, dens sterkeste er Regulus A. 9. Kassipeia (Cassipeia) Trekk linjen fra Alith (stjerne nummer tre i Strebjørn halen) gjennm Plaris g du finner Kassipeia (de fem sterkeste stjernene danner en str W på himmelen) Tych Brahe g Nva Stella (den nye stjernen), 11. nv 1572 kl Aristteles dr til Lesbs (344 f. Kr.) sammen med sin venn Thefrast, g her ved bredden av den stre lagunen, satt de t filsfene g skrev sin filsfiske kritikk av den nylige avdøde Platn Sitat fra bken: Thefrast fra Eresss av Haakn Smedsvik Hansen. Aristteles g gesentriske verdensbildet. Det er umulig fr en bservatør uten teleskp å bservere m det er Jrden sm rterer rundt Slen eller m det er Slen sm rterer rundt Jrden. På Jrden pplever vi planetene rterer med 11

12 frskjellig hastighet rundt Jrden. Det er derfr helt naturlig g frstålig å hevde sm Aristteles gjrde fr ver 2000 år siden at Slen, Månen, planetene g stjernene rterer rundt Jrden g at stjernehimmelen er ufranderlig. Ptlemy måtte frbedre mdellen til Aristteles slik at planetenes retrgrade bevegelse kunne frklares. Denne gesentriske mdellen av Universet std spikret fast i ver 1000 år. Det var Cpernicus startet revlusjnen mt den gamle gesentriske hyptesen, han plasserte Sla i sentrum av planetsystemet g samlet sine ideer g beregninger i en bk han kalte (på nrsk): Revlusjn på himmelkula, den ble publisert i Cpernicus fikk ikke gjennmslag fr sine beregninger. Den katlske kirken frbød bken i 1616, den ble først frigjrt i Galilei Galile tk i bruk teleskpet i 1609 g ppdaget at Venus hadde gibbus fase g at Jupiter var et lite slsystem. Disse ppdagelsene irriterte den katlske kirken, bken til Cperineius ble frbudt. Den katlske kirken ønsket å behlde dgmet m at Jrden var i sentrum av Universet Verdensrmmet.rg. I gresk mytlgi er Kassipeia etipisk drnning, gift med kng Kefeus (Cepheus) g mr til Andrmeda. Kngen ønsket å se seg selv hele året g ble plassert øverst på himmelen ce 23 grader fra nrdplen på ekliptikk kula, m 7500 år vil den sterkeste (Alderamin)stjernen bli nrdstjerne, den ligger øst fr Deneb i Svanen Stjernen gamma Kassipeia (Tsih) ble benyttet sm navigasjnsstjerne av astrnaut Ivan Grissn på 60/70, han kalte stjernen fr Navi, Ivan lest fra vestre mt høyre. Ivan ligger midt i W-en. 10. Hertzsprung- Russell diagrammet 11. Stjernene inndeles i femgrupper Hvedserie stjerner: hydrgen fusjner til helium i kjernen 12

13 Kjempestjerner: Helium fusjnerer til Karbn i kjernen Super kjempestjerner: Silisium fusjnerer til jern i kjernen Hvite dverg stjerner, en stabil død stjerne. Trykket i kjernen ppretthldes av degenererte elektrner

Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013

Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013 Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013 1. Store bjørn (Karlsvogna): Veiviseren til nord (latin: Ursa Major) Veiviseren til nord: Den rette linjen mellom de bakerste hjulene

Detaljer

Stjernehimmelen over Xristos (39g15mN; 26g00mE) 17. juni 2013

Stjernehimmelen over Xristos (39g15mN; 26g00mE) 17. juni 2013 Stjernehimmelen over Xristos (39g15mN; 26g00mE) 17. juni 2013 1. Store bjørn (Karlsvogna): Veiviseren til nord (latin: Ursa Major) Veiviseren til nord: Den rette linjen mellom de bakerste hjulene på vogna

Detaljer

Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen over Metochi 11. juli 2015

Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen over Metochi 11. juli 2015 Artikkel 13 Opplev stjernehimmelen over Metochi 11. juli 2015 1. Tidspunkt og sted (Breddegrad: 39 o :15m N; Lengdegrad: 26 o 00m E) Klokken 22:00 i amfiet, ta med lommelykt, mobiltelefonen og sitteunderlag

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl Stjernehimmelen i November Av: Alexander D. Opsahl Innhold OBSERVASJONSTIDER 4 SOLSYSTEMET 5 MÅNEN 5 MÅNEFASEKALENDER NOVEMBER 2005 5 BEGIVENHETER 5 MERKUR 6 EFEMERIDER FOR MERKUR 6 VENUS 7 EFEMERIDER

Detaljer

Leksjon 5: Himmelens koordinater

Leksjon 5: Himmelens koordinater Leksjon 5: Himmelens koordinater 1.1 Montering av UiA teleskopet Bildet viser den nye ekvatoriale pilaren. Den er festet midlertidig på et horisontalt fundament med en bolt (til høyre) og en "bordklemme"

Detaljer

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Hvordan kan navigatøren bestemme posisjonen uten GPS? I 1714 utlovet Det engelske parlament 20000 pund (en formidabel sum den gangen) som belønning for den som

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

1 Leksjon 14 Stjerners natur

1 Leksjon 14 Stjerners natur Innhold 1 LEKSJON 14 STJERNERS NATUR... 1 1.1 SAMMENHENGEN MELLOM STJERNEAVSTANDEN (PC) OG PARALLAKSEN (P)... 2 1.2 TILSYNELATENDE LYSSTYRKE (B) OG STJERNENS LUMINOSITET (L)... 3 1.3 OVERFLATETEMPERATUR

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Svanen - sensommerens og høstens juvel

Svanen - sensommerens og høstens juvel Svanen - sensommerens og høstens juvel Av Birger Andresen Sommertriangelet, som utgjøres av Deneb i Svanen (Cygnus), Vega i Lyren (Lyra) og Altair i Ørnen (Aquila), legger vi lett merke til i sør så fort

Detaljer

Bli kjent på stjernehimmelen

Bli kjent på stjernehimmelen Bli kjent på stjernehimmelen Universitetet i Agder / Tarald Peersen Stjernehimmelen mot syd over Kristiansand/Grimstad 17.januar 2011 klokken 2100 Starry Night Astrophoto Suit (UiA:TP) 1 Hele stjernehimmelen

Detaljer

Galakser, stjernehoper og avstander i universet

Galakser, stjernehoper og avstander i universet Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

Innhold. Innledning. En oppdatering av leksjonene i dette kurset finner du på nettstedet http://verdensrommet.org

Innhold. Innledning. En oppdatering av leksjonene i dette kurset finner du på nettstedet http://verdensrommet.org Innhold Innhold 1 LEKSJON 1: BLI KJENT PÅ STJERNEHIMMELEN... 2 1.1 STJERNEFORSKEREN TYCHO BRAHE... 2 1.2 OBSERVASJON OG UNDRING... 4 1.3 INFORMASJON OM STJERNENE VI KAN OBSERVERE PÅ HIMMELEN... 8 1.4 STJERNENE

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Vi tar teleskopene i buk

Vi tar teleskopene i buk Vi tar teleskopene i buk Galilei teleskopet Galileo Galilei var den første astronomen som utførte vitenskaplige observasjoner av solsystemet med et teleskop. I 1609 oppdaget han detaljer på Månen og mørke

Detaljer

10.201 Stjernehimmelen

10.201 Stjernehimmelen RST 1 10 Astrofysikk 59 10.201 Stjernehimmelen I denne øvingen skal du bli bedre kjent på stjernehimmelen studere forskjellige typer himmellegemer Forhåndsoppgave Fra gammel tid har en delt himmelen inn

Detaljer

Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner. En observasjonskveld i Archenhold observatoriet - Berlin

Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner. En observasjonskveld i Archenhold observatoriet - Berlin Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner UIA studenter og besøkende blir ofte positivt overrasket når de ser multiple stjerner lyser i teleskopets synsfelt, stjernene oppleves av enkelte

Detaljer

Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død

Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på himmelen Innhold 1 DE FIRE UTVIKLINGSTRINNENE...

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene AST1010 En kosmisk reise Forelesning 14: En første 23 på stjernene Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolu3 størrelsesklasse. Avstandsmodulen. Stjernetemperaturer og spektralklasser. Hertzsprung-

Detaljer

Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger)

Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger) Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger) Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør

Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. En stjerne

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 1a) Et stort teleskop (som har lysåpning med diameter D) samler mye lys (lysmengden pr. tid er proporsjonal med D 2 ), og har god vinkeloppløsning

Detaljer

1 Historien om det heliosentriske Univers

1 Historien om det heliosentriske Univers 1 Historien om det heliosentriske Univers Det er umulig for en observatør uten teleskop å observere om det er Jorden som roterer rundt Solen eller om det er Solen som roterer rundt Jorden. På Jorden opplever

Detaljer

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger 1a) Hva er det som begrenser vinkeloppløsningen i et teleskop? Forklar kort hvorfor. Vinkeloppløsningen begrenses av diameteren

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Viktig informasjon om Fotosyntesen

Viktig informasjon om Fotosyntesen Lærerveiledning Ftsyntesen, 8.-10. trinn Viktig infrmasjn m Ftsyntesen Fr at elever g lærere skal få best mulig faglig utbytte av undervisningen ved VilVite, ønsker vi klassen er frbredt på dagens tema.

Detaljer

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 1 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Alveld en oppdatering

Alveld en oppdatering Alveld en ppdatering Årsmøte i Sgn g Fjrdane Sau g Geit 17. februar 2012 Helene Wisløff Alveld Betydning Frekmst Årsak Sjukdmsutvikling Symptmer Behandling Frebyggende tiltak Status når det gjelder frskning

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN IT 3/93 Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G.M. Dannevig 5. - 6. ktber 1992 Skagerrak Hydrgrafisk snitt g innsamling av algemateriale Einar Dahl g

Detaljer

Supernova - en stjerne som dør

Supernova - en stjerne som dør Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. Skalaen til venstre

Detaljer

Avsluttende oppgave MET forelesninger

Avsluttende oppgave MET forelesninger Avsluttende ppgave MET frelesninger Sist endret dat: 26/11-2012 Les ppgaven g alle svaralternativene nøye. Kryss av det svaret du mener er mest riktig. Oppgave 1 Hvilke gasser består luft av, g hva er

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 14. mai 2013 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Artikkel 17 - De fire universmodellene

Artikkel 17 - De fire universmodellene Artikkel 17 - De fire universmodellene Jupiter med alle sine måner er et solsystem i miniatyr. Bildet (UiA/TP) viser Jupiter og de fire galileiske måner: Ganymede, Io, Europa og Callisto (fra venstre mot

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Konstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven

Konstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST1100, 1. desember 2009, 14.30 17.30 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 15 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Generelt Møtet ble holdt i Leirfossveien 27. Det var 20 personer til stede. Birger Andresen var møteleder for medlemsmøtet. Stein Ommund Wasbø var kjøkkensjef.

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

FRAMNES DISKGOLFBANE

FRAMNES DISKGOLFBANE FRAMNES DISKGOLFBANE Innhld Oversiktskart 3 Hl 1.. 4 Hl 2.. 5 Hl 3.. 6 Hl 4.. 7 Hl 5.. 8 Hl 6.. 9 Hl 7.. 10 Hl 8.. 11 Hl 9.. 12 Hl 10. 13 Hl 11. 14 Hl 12. 15 Hl 13. 16 Hl 14. 17 Hl 15. 18 Sikkerhetsregler..

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Regler på mini og mikro nivå

Regler på mini og mikro nivå Regler på mini g mikr nivå Regler fr basket på mini g mikr nivå Skritt en spiller får kun ta t skritt etter at han/hun har sprettet ballen fr å scre. Hvis han/hun stpper pp etter t skritt, blåser dmmeren

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Kometen vagabonden i Solsystemet

Kometen vagabonden i Solsystemet Kometen vagabonden i Solsystemet Av Tarald Peersen Innledning Den periodiske kometen 17P/Holmes blusset kraftig opp og ble synlig med det blotte øyet 24. oktober 2007. For kometjegerne var 2007 et stort

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Hvorfor mørk materie er bare tull

Hvorfor mørk materie er bare tull Hvorfor mørk materie er bare tull En sammenligning av MOND og CDM Karsten Kvalsund 1 2 1 Institutt for fysikk NTNU 2 Trondheim Astronomiske Forening 28 oktober 2008 Kepler Kepler beskriver planetbanene

Detaljer

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge 25. JANUAR 216 Frtsatt sterke kjønnsrllemønstre blant unge SARA HONARMANDI, MIRJANA RISTIC, ANDJELIKA PEJIC OG HANNAH NYGAARD [DOKUMENTUNDERTITTEL] VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Innhld 1 Innledning...2 1.1

Detaljer

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen Solsystemet Av Mats Kristoffersen Temaet jeg har valgt er et tema som mange har en del tanker om, nemlig vårt solsystem. Det jeg har tenkt å fokusere på er planetene i solsystemet samt solen og jordens

Detaljer

ITALIENSK KORTHÅRET STØVER ( Segugio italiano a pelo raso)

ITALIENSK KORTHÅRET STØVER ( Segugio italiano a pelo raso) Gruppe: 6 FCI rasenr: 337 FCI dat: 27.11.1989 NKK dat: 21.09.2011 ITALIENSK KORTHÅRET STØVER ( Segugi italian a pel ras) Nrdisk Kennel Unin Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Nrsk Kennel Klub Svenska

Detaljer

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk Agendaen ble: Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk 1) Halvor Heier pratet om optikk. Dette foredraget skulle han egentlig holde på OAF turen til Harestua for tre uker siden. Men grunnet godt

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

Den hårfagre kongen ved Karmsundet

Den hårfagre kongen ved Karmsundet Metdisk lærerveiledning til Den hårfagre kngen ved Karmsundet Nrdvegen Histriesenter Cathrine Glette -09 Innhld Krt m pplegget 3 Mine mål fr frmidlingen 4 Praktisk infrmasjn 5 Målgruppe 5 Frmidlingsmetder

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt.

Slørdebatten, fordommer og fremmedfrykt. Prsjekt: Afghanistan Samfunnsfag (del 1) Slørdebatten, frdmmer g fremmedfrykt. Hensikten med dette undervisningspplegget er at du skal lære å kjenne igjen frskjellige varianter av muslimske slør få innsikt

Detaljer

De vik=gste punktene i dag:

De vik=gste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

Tom Dybvik Innleveringsoppgave 2, LDM, Universitetet i Nordland, 13. November 2013

Tom Dybvik Innleveringsoppgave 2, LDM, Universitetet i Nordland, 13. November 2013 Stellarium Tom Dybvik Innleveringsoppgave 2, LDM, Universitetet i Nordland, 13. November 2013 Innholdsfortegnelse Innledning om oppgaven.... 3 Valg av program... 3 Læringsmål... 4 Introduksjon... 5 Grunnleggende

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

1 Leksjon 9: Vårt solsystem, hvordan ble det til?

1 Leksjon 9: Vårt solsystem, hvordan ble det til? Innhold 1 LEKSJON 9: VÅRT SOLSYSTEM, HVORDAN BLE DET TIL?... 1 1.1 TÅKEHYPOTESEN... 3 1.2 RESULTATET AV STJERNEUTVIKLINGEN FØRER TIL ET OVERSKUDD AV KJEMISKE ELEMENTER... 6 1.3 FRA STJERNETÅKE TIL PROTOPLANETARISK

Detaljer

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk EVU kurs Arbeidsvarsling kurs fr kurshldere Osl uke 5/008 g Trndheim uke 7/008 Trafikk g fysikk - lver g sammenhenger fr bevegelse g energi Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Vi bruker mer og dyrere medisiner

Vi bruker mer og dyrere medisiner Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller

Detaljer

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM 26.01.2010 FORORD En stjerne er ikke mer enn én liten prikk med lys på nattehimmelen for oss. Men som alt liv på jorden har faktisk stjernen også en fast prosess

Detaljer

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over):

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over): LAND-SENTER SØKNADSSKJEMA Bli med sm et permakulturelt Lærings-, Aktivitets-, Nettverks- g Demnstrasjnsprsjekt, g delta i et spennende g inspirerende nettverk av grupper g prsjekter sm viser at permakultur

Detaljer

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Supermassive sorte hull og galakser.margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Melkeveien er en spiralgalakse utbuling, skive, halo 200-400 milliarder stjerner støv, gass

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Matematikk i astronomien

Matematikk i astronomien Matematikk i astronomien KULTURPROSJEKT MAT4010 - VÅR 2014 ASTRI STRAND LINDBÆCK CAMILLA HELVIG PIA LINDSTRØM Date: 7. mai 2014. 1 2 1. Teorier om vårt solsystem Det har vært utviklet svært mange teorier

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Hei her kommer månedsbrevet for desember

Hei her kommer månedsbrevet for desember Hei her kmmer månedsbrevet fr desember Evaluering: Onsdag 4.nvember var alle på tur til sauene fr å se m de var inne fr vinteren. De st ute! Barna rullet så lange de var ned bakken på eget initiativ. Fin

Detaljer

Bibelstudier fra Johannesevangeliet

Bibelstudier fra Johannesevangeliet Bibelstudier fra Jhannesevangeliet NB: Hvert kapittel er merket slik: Enkleste spørsmål en stjerne *, ganske enkelt med ** g litt vanskelig med ***. 1. ORDET VAR GUD 1:1-18 *** 2. VI HAR FUNNET MESSIAS

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

1 Leksjon 2: Keplers lover og Newtons gravitasjons lov

1 Leksjon 2: Keplers lover og Newtons gravitasjons lov Innhold 1 LEKSJON 2: KEPLERS LOVER OG NEWTONS GRAVITASJONS LOV... 1 1.1 PLANETSYSTEMET... 3 1.2 RETROGRAD BEVEGELSE LITT HISTORIE... 4 1.3 DEN PTOLEMEISKE UNIVERSMODELL OG DEN RETROGRADE BEVEGELSEN...

Detaljer

Metodisk lærerveiledning til. Runer og Spill. Nordvegen Historiesenter

Metodisk lærerveiledning til. Runer og Spill. Nordvegen Historiesenter Metdisk lærerveiledning til Runer g Spill Nrdvegen Histriesenter Cathrine Glette, Haugalandmuseene 2009. Sist ppdatert 2015. Innhld Krt m pplegget 3 Mine mål fr frmildingen 3 Praktisk infrmasjn 4 Målgruppe

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer