Utmarkskommunenes Sammenslutning USS. Rovviltkonferanse Fylkesmannen i Innlandet 16.januar 2019 Hanne Alstrup Velure, leder av USS

Transkript

1 Utmarkskommunenes Sammenslutning USS Rovviltkonferanse Fylkesmannen i Innlandet 16.januar 2019 Hanne Alstrup Velure, leder av USS

2 Hva er USS? USS arbeider for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter USS ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner I dag (2019) har USS 94 medlemskommuner fra 15 fylker dekker ca. 40% av Norges fastlandsareal USS er kommunenes talerør overfor sentrale myndigheter USS har samarbeidsavtale med KS USS er søsterorganisasjon til LVK (Landsforeningen av vasskraftkommuner)

3 Kart over medlemskommunene

4 Organisasjonens oppbygging Landsmøtet: Landsmøtet er øverste organ i USS. Alle medlemskommuner har rett til å delta, og møtet avholdes en gang i året Landsstyret: Landsstyret består av en representant og vararepresentant, valgt av medlemskommunene i hvert fylke

5 Arbeidsutvalg: Består av leder og fire AU-medlemmer Sekretariat: Sekretariatet står for den daglige driften av organisasjonen, og utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av USS organer. Sekretariatet er lokalisert hos Advokatfirmaet Lund & Co DA, som har naturressursrett som spesialområde:

6 Medlemskommunene fylkesvis Østfold: Eidsberg, Rakkestad, Marker Hedmark: Elverum, Åmot, Trysil, Stor-Elvdal, Rendalen, Tynset, Engerdal, Alvdal, Folldal, Tolga, Os, Våler, Åsnes, Grue, Eidskog, Ringsaker Oppland: Ringebu, Sør-Fron, Nord- Fron, Sel, Dovre, Lesja, Lom, Vågå, Skjåk, Vang, Vestre- Slidre Buskerud: Rollag, Sigdal, Flå, Nore og Uvdal, Hol, Ål Telemark: Tinn, Vinje, Tokke, Hjartdal, Nome

7 Medlemskommunene fylkesvis Aust-Agder: Åmli, Bygland, Valle, Bykle Vest-Agder: Hægebostad, Kvinesdal, Åseral, Sirdal Rogaland: Hjelmeland, Suldal Hordaland: Ullensvang, Ulvik, Eidfjord Sogn og Fjordane: Luster, Lærdal Møre og Romsdal: Sunndal, Vanylven, Nesset, Norddal, Rauma, Surnadal Sør-Trøndelag: Røros, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal, Selbu, Tydal

8 Medlemskommunene fylkesvis Nord-Trøndelag: Meråker, Verdal, Inderøy, Lierne, Røyrvik, Namsskogan Nordland: Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes, Rana, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Ballangen Troms: Bardu, Målselv, Storfjord, Kåfjord Finnmark: Karasjok, Sør-Varanger, Kvalsund, Kautokeino

9 USS arbeider særlig for: Å styrke kommunenes handlingsrom og selvstyre i arealpolitikken, saker etter naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, fjelloven, vannressursloven mv. Vern bør tilpasses aktiv bruk og lokal næringsutvikling Aktiv bruk av utmark og fjellområder!

10 USS påvirker i viktige utmarksspørsmål USS har jevnlig kontakt med Stortinget, departementene og andre sentrale myndigheter i saker av betydning for utmarkskommuner USS avgir høringsuttalelser i alle USS-relaterte saker USS er med i Kontaktutvalget for rovviltforvaltning USS sine juridiske rådgivere har bl.a. vært medlemmer i Samerettsutvalget og Biomangfoldlovutvalget

11 «Alle» partier har USS-standpunkter Arbeiderpartiet: «At inngrep i naturmiljøet skal gjøres med forståelse og aksept fra berørte lokalsamfunn og slik at deler av inntektene tilfaller lokalsamfunnene..» Høyre: «. lokal beslutningsrett og privat eiendomsrett viktige verdier for å sikre spredt bosetning og godt lokaldemokrati» Fremskrittspartiet: «Ved opprettelse av nye naturreservater, nasjonalparker og lignende, skal lokaldemokratiet tillegges avgjørende vekt. Prinsippet om vern gjennom bruk skal uansett legges til grunn».

12 «Alle» partier har USS-standpunkter Senterpartiet: «Norske kommuner og lokaldemokratiet har i dag stor makt og stort ansvar for viktige velferdstjenester innen både oppvekst, omsorg, kultur og lokal stedsutvikling. Det lokale folkestyret må utvikles gjennom desentralisering av statlige oppgaver til kommuner og fylker». Venstre: «mer åpenhet og et sterkere lokaldemokrati» - «mer beslutningsmyndighet til kommunene og regionene». KrF: «vil bygge et sterkere folkestyre nedenfra. Et levende folkestyre næres av folkelig deltakelse, et sterkt lokaldemokrati og et livskraftig sivilsamfunn».

13 «Alle» partier har USS-standpunkter men. Selv om det er bred politisk konsensus har vi en felles utfordring overfor alle partier. Gjennomføringskraften - vi ser ofte stor avstand mellom liv og lære hos alle partier Hvorfor er det slik? Skillelinjene går oftest mer på aksene geografi - politikk, og flertall mindretall Derfor trengs en partipolitisk nøytral organisasjon som USS som har rendyrket arbeidet for å trygge og styrke lokaldemokratiet og lokal forvaltning!

14 Distriktskommunenes og Norges 2 hovedutfordringer! 1. Mennesker - Avfolking - Det mest alvorlige, negative utviklingstrekket 2. Naturen - Gjengroing og tap av naturmangfold Den eneste «motilden» som kan tennes mot disse drivkreftene er å stimulere til større menneskelig aktivitet! Utmarksbeite og hytteutbygging er to av de viktigste eksempler på dette.

15 Rovviltforvaltning USS syn Hensynet til primærnæringene og kulturlandskapet må vektlegges sterkere i rovviltforvaltningen USS følger løpende opp gjennomføringen av rovviltforliket USS er en pådriver for konfliktreduserende tiltak

16 USS har ikke tatt stilling for eller mot ulvesone, men mener at dagens forvaltning av sonen ikke er forsvarlig USS har bl.a. engasjert seg mot Mattilsynets varsel om beitenekt i rovviltutsatte områder USS har lenge jobbet for at nødvergeretten også skal gjelde hund, og i 2012 ble loven endret, slik at bufe, tamrein, gris, fjørfe og hund nå omfattes av nødvergeretten USS er representert i Kontaktutvalget for rovviltforvaltning USS deltar i konsultasjonsordning med KLD og LMD om rovviltforvaltning

17 Rovviltforvaltning USS i en aktiv rolle

18 Rovviltforvaltning USS i en aktiv rolle

19 Rovviltforvaltning USS i en aktiv rolle

20 Rovviltforvaltning USS i en aktiv rolle Konsultasjonsordning mellom USS KLD LMD

21 Ikke alle er fornøyde..

22 GD På n igjen!

23 NOAH tapte til staten og USS i forføyningssak!

24 Konsultasjonsordningen! Regelmessige møter mellom USS, KLD og LMD Målet: Å dempe konfliktnivåetrundt rovvilt Hvorfor USS? Ikke vern-eller bruksorganisasjon, men jobber for lokal forvaltning og råderett. Møtene er delt i 3: I. Generelle problemstillinger II. Spesielle utfordringer i utvalgte regioner III. Eventuelt Hvert møte følges ting fra forrige møte opp og nye problemstillinger tas inn. Hyppigheten av møtene tilpasses behovet.

25 Møte med Rovdata skal følges opp med nye møter

26 Konfliktdemping krever at man jobber ut fra samme virkelighetsforståelse!

27 Eksempel på agenda !

28 Eksempel på agenda !

29 Eksempel på agenda !

30 Eksempel på agenda !

31 Demonstrasjon mot regjeringsvedtak av

32

33 «Lokalt engasjement rundt og kunnskap om utmarksforvaltning er distriktenes viktigste politiske sak»! Takk for meg! USS-hjemmesider: