Verdal Fjellstyre 90 år

Transkript

1 Verdal Fjellstyre 90 år

2 Forord. Første møte i Verdal Fjellstyre vart holdt den 19.mars Det var med bakgrunn i Fjelloven av , at Verdal herredstyre den hadde valgt følgende medlemmer til Fjellstyret: Edvard O. Suul formann, videre Gunnar Kvaal og Martin Blybakken som medlemmer. Slik vi kjenner til er det ikke mange andre kommuner i Nord-Trøndelag, eller landet for øvrig, som har hatt Fjellstyre så lenge som i 90 år. Vi kan med visshet påstå at verdalingene var blant pionerene angående innføringen av Fjellstyreordningen, som lokal forvalting av bruksretter som bygdene hadde hatt fra gammel tid, i Statsallmenningene. Fjelloven ga føringer om hvordan rettighetene til jakt og fiske skulle forvaltes. I hovedsak er det inntektene fra disse aktiviteter opp gjennom årene, som har gitt grunnlaget for Fjellstyrets selvstendige økonomi. Med hjemmel i Fjelloven ble det etter hvert ansatt oppsynsmenn, som fikk ansvar for å påse at utøvelsen av jakt og fiske forgikk i henhold fastsatte bestemmelser. Ansvaret for å forvalte beite og seterbruk er annen oppgave som Fjellstyret ble satt til å forvalte, i henhold til bestemmelsene i Fjelloven. Fjellstyrets inntekter har gitt grunnlag for at det har kunnet yte økonomisk støtte til bruksberettigede bønder som har villet utnytte beiteressursene i statsallmenningene. I sum er det store beløp som opp gjennom årene har gått fra fjellkassen og som har kommet de beiteberettigede til gode i form av tilskudd til ulike formål. Bygging av hytter på bygsla tomter i statsallmenningene kom i gang tidlig på 1930-tallet og har forsatt fram til utgangen av 1990-åra. Det var, og er fortsatt grunneier (Statskog,) som har ansvaret for utbyggig av arealer for hytter, men Fjelloven har hele tiden hjemlet at Fjellstyret skal ha halvparten av bygselinntektene. Sammen med inntektene fra jakt (småvilt og storvilt) og fiske har dette medført at Fjellstyrets økonomi har vært jevn og stabil. Stabilitet i Fjellstyrets inntekter var, og er fortsatt nødvendig med bakgrunn i rollen som arbeidsgiver. I 1986 Fjellstyret gikk til det skritt å ansette fast Fjelloppsyn med ansvar for Fjellstyrets daglig drift og oppsynsarbeid. Målt i statsallmenningsareal (totalt ca da) og økonomisk omsetning (ca 1 mill. kr de senere årene) er Verdal Fjellstyre et middels stort fjellstyre, målt på landbasis. Verdal er den kommunen i landet med flest enkelt allmenninger innen sitt forvaltingsområde, med hele 11 stk. Disse har følgende navn: Ramsås, Hoås, Tromsdal, Inndal, Svarthovd, Inn, Kverndal, Småseteråsen, Malså, Leksdal og Volhaug. I denne jubileumsskriften har Fjellstyret valgt å ta et tilbakeblikk i gamle protokoller, og prøvd å plukke ut spesielle saker som har blitt behandla fra starten i 1921 og fram til i ut Navna på samtlige personer som har vært innvalgt som medlemmer i Fjellstyret er også gjengitt Verdal Fjellstyre Bjørn Aarstad Fjellstyreleder Fjelloven- Fjellstyre. Historisk oversikt.

3 De første som bosatte seg og levde her i landet, levde et nomadisk liv og ernærte seg av jak, fiske og fangst. Senere kom dyrking av jord som med fehold og åkerbruk, noe som medførte at befolkningen ble mer stasjonær. Ved okkupasjon av jord oppstod det bosettinger og gårder som ble ryddet og som fikk en eksklusiv eiendomsrett for familiene som levde der. Flere gårder i samme område dannet etter hvert en grend eller bygd. Utenom disse grendene lå det store områder med skog, vann og fjellvidder som ikke var underlagt eksklusiv eiendomsrett. Innenfor bestemte avgrensa strekninger i disse områdene ble etter hvert brukt som felles ernæringsområder for folket fra gårdene og bygdene som lå nærmeste naturlig til. Bygdefolket sikret seg overfor andre bygder enerådigheten til vedkommende landområde. Her kunne de jakte, fiske, hogge tømmer og ved og ha sine dyr på beite. Disse landområdene ble kalt allmenninger. Regler for utnyttelsen av allmenningene ble bestemt og vedtatt på bygdetingene, og allmenningsretten er med dette den eldste rettsinstitutt som kjennes (bortsett fra oldelsretten). Senere ble allmenningsreglene fastsatt på fylkestingene og til sist på fylkenes felles lovting. De første skrevne regler om allmenninger er fra midten av det 12.århundrede. Av de norske landskapslover er det særlig Gulatingsloven og Frostatingsloven som hadde bestemmelser om allmenninger. Disse ble tatt inn i Magnus Lagabøters Landslov av I 1604 ble Landsloven oversatt til dansk og ble kalt Christian IV`s Norske Lov. I 1687 ble denne avløst av Christian V`s Norske Lov, kalt Norsk Lov. Allmenningsbestemmelsene i Norsk Lov stammer dermed fra eldre rett, men fikk som følge av feil oversetting fra norsk til dansk ny form og til dels annet innhold enn de gamle norske lover. På 16.hundretall av forholdene på bygdene enkle og loven hadde bare noen få alminnelige og kortfattede regler om allmenningene. Etter hvert som forholdene utviklet seg ble det behov for mer detaljerte regler for utnyttelsen. For utnyttelsen av allmenningsrett i skog vart Norsk Lov supplert med Lov indeholdene Bestemmelser om Almenningsskove av og Lov om Skovvæsenet av , kap 4. Med økende befolkning og sterkere utbygging i bygdene steg også interessen og behovet for utnyttelsen av fjellområdene. Uklarheter omkring rettighetenes innhold og avgrensinger førte til en rekke rettstvister. Særlig ble det tvister om beite og fiske, samt jakt som etter hvert fikk økende interesse. I lov om jakt og fangst av ble det inntatt bestemmelser om jakt og fangst i statsallmenningene, og tilsvarende bestemmelser om fiske ble gitt i lov om laks og sjøørretfiske av Det kom imidlertid sterke krav om en lovgivning av bruksforholda i fjellet for at disse kunne utnyttes på en økonomisk og betryggende måte for bygdene. Dette kravet ble imøtekommet ved at det i 1912 vart nedsatt en komite med oppgave å utarbeide utkast med motiver til lov om bygdenes beite, jakt og fiske i fjellallmenninger i statens eie. Under sitt arbeid fant komiten at det ikke var praktisk mulig å trekke noen grense mellom fjellallmenninger og andre allmenninger. Innstillen som ble avgitt i 1916, inneholdt utkast til Lov om bygdenes utnyttelse av bruksrettigheter til beite, fiske, jakt og fangst m.v i statens almenninger. Saken ble behandlet av Stortinget i 1920 og Lov om utnyttelse av rettigheter til beite, fiske, jakt og fangst m.v i statens almenninger, populært kalt FJELLOVEN av Loven berører ikke bruksretten til skog, men er ment å regulere de bruksberettigedes utnytelse av statsallmenningene jfr. lovens tittel. Til å forvalte bestemmelsene gitt etter loven, gis det lokale Fjellstyret myndighet. Loven angir hvordan fjellstyret skal oppnevnes (av herredstyret og bestående av tre medlemmer med varamedlemmer). Ved revisjon av loven, og ny Fjellov av ble det bestemt at fjellstyret skal bestå av fem medlemmer med varamedlemmer, valgt av kommunestyret. Fjellstyremedlemmer i Verdal. Periode Ny periode Virketid Merknad

4 Navn Medlem fra år t.o.m år Fra år til år År som medl Edvard O. Suul Formann Gunnar Kvaal Martin Blybakken Ole A. Indal Bernt A. Haug Johannes Musum Formann Georg Tromsdal Anders P. Ward Del av ,5 Wilhelm Segtnan Olav J. Kvelstad Evald Kvernmo første halvår ,5 Georg Josve Formann Rudolf Langdal Ola Myhre Form Reidar Prestmo Knut Bjørgvik høst ,75 Form Jon Woll Fm. høst 83 Leiv Myklebust Harry Stormo Sigmund Dahle Arvid Pedersen Bjørg Karlgård Kjetil Aarstad høsten ,25 Bjørn Aarstad F L.00- Målfrid Garli Olav Tiller Fredrik Østerås Leder Anne Lise Steinsli Gerd Marken Haldorsen Torgeir Røstad Leder Håkon Lyngsmo Bjørn Steinsli Sigrun Lyngsaunet Mette Karlgård Ragni E. Bye Einar A. Tromsdal Sissel B. Krokstad Signar Musum Inga Berit Lein Fjellstyrer - Valgår Fjellov av Edvard O. Suul Edvard O. Suul Edvard O. Suul 12/ Gunnar Gunnar Martin Blybakken

5 Kvaal Martin Blybakken Kvaal Ole A. Indal Bernt A. Haug Johannes Musum Johannes Musum Johannes Musum Bernt A. Bernt A. Haug Haug Anders P. Ward Georg Tromsdal Anders P. Ward Wilhelm Segtnan Johannes Musum Johannes Musum Johannes Musum Wilhelm Segtnan Wilhelm Segtnan Wilhelm Segtnan Olav J. Kvelstad Evald Kvernmo Anders P. Ward Georg Josve Georg Josve Ola Myhre Wilhelm Segtnan Rudolf Langdal Rudolf Langdal Rudolf Langdal Ola Myhre Reidar Prestmo Fjellstyre Ny fjellov av 6/6-75 Ola Myhre Ola Myhre Knut Bjørgvik Rudolf Langdal Knut Bjørgvik Jon Woll Knut Jon Woll Harry

6 Bjørgvik Stormo Jon Woll Leiv Myklebust Sigmund Dahle Harry Leiv Myklebust Stormo Arvid Pedersen 1982 høst Knut Bjørgvik Jon Woll Bjørn Aarstad Jon Woll Kjetil Aarstad Sigmund Dahle Sigmund Dahle Sigmund Dahle Jon Woll Arvid Pedersen Arvid Pedersen Bjørg Karlgård Bjørg Karlgård Bjørg Karlgård Målfrid Garli Bjørn Aarstad Fredrik Østerås Torgeir Røstad Sigmund Dahle Bjørn Aarstad Håkon Lyngsmo Målfrid Garli Arvid Pedersen Arvid Pedersen Olav Tiller Anne Lise Steinsli Sigrun Lyngsaunet Bjørn Arvid Pedersen Gerd Marken Haldorsen Steinsli Fredrik Østerås Bjørn Aarstad Bjørn Aarstad Arvid Pedersen Håkon Lyngsmo Mette Karlgård Håkon Lyngsmo Arvid Pedersen Arvid Pedersen Sigrun Lyngsaunet Mette Karlgård Einar A. Tromsdal Mette Karlgård Ragni E. Bye Sissel B. Krokstad 2008 Bjørn Aarstad Einar A. Tromsdal Mette Karlgård Signar Musum Inga Berit Lein Verdal Fjellstyre

7 F.v: Inga Berit Lein, Mette Karlgård, Bjørn Aarstad (fjellstyreleder), Signar Musum, Einar A. Tromsdal og Jon Stamnes (Fjelloppsyn, daglig leder).

8 Edvard O. Suul Gunnar Kvaal Formann Martin Blybakken

9 Johannes Musum Bernt A. Haug Formann Anders P. Ward Siste halvår av 1945

10 Georg Josve Rudolf Langdal Formann Ole Myhre Formann

11 Knut Bjørgvik Jon Woll Formann Formann høst høst Sigmund Dahle

12 Arvid Pedersen Bjørg Karlgård Første kvinne i Fjellstyre Bjørn Aarstad Leder Fredrik Østerås Leder Formann d.d. Leder 2000 d.d

13 Torgeir Røstad Håkon Lyngsmo Leder Sigrun Lyngsaunet Aar 1921 den 19.mars holdes paa Verdalsøren møte i Verdal fjellstyre. De i Verdal herredstyremøte den 25/10-20 valgte medlemmer G.Kvaal, M. Blybakken og E.O. Suul var tilstede.

14 1. Avgift for jakt med hund paa smaavildt for innenbygdsboende fastsettes til kr. 10,00. Jfr fjellovens Avgift for samme jaktmaate for utenbygdsboende fastsettes til kr. 70,00. Jfr. lovens Avgift for jakt paa smaavildt for utenbygdsboende uten hund fastsettes til kr. 10, Avgift for fiske med faststaaende redskap for innenbygdsboende fastsettes til kr 4, Avgift for fiske uten faststaaende redskap for utenbygdsboende fastsettes til kr. 5,00. Ovenanførte beslutninger gjelder indtil annerledes bestemmes. Der bestuttes at anskaffe fra forlegger Rich Andvord, Kristiania 500 s jaktkort efter tilsendt chema 500 s fiskekort efter tilsendt chema. E.O.Suul G. Kvaal M. Blybakken Aar 1922 den 5/8 holdtes paa Verdalsøren møte i Verdal fjellstyre hvorav samtlige styremedlemmer var tilstede. Hvor da Behandledes regnskap for 1921 som viser samlet indtekt kr. 145,00 samlet utgift kr. 59,25 fiskeinntekten = kr. 8,00 åtte kroner. restbeholdnng kr. 85,75 derfra gaar statens andel 1/5 av 2. Fatsettes følgende avgifter for utøvelse av a. for fiske i statasllmenning som forrige aar. b. Jakt for innenbygdsboende med hund kr. 5,00 for utenbygdsboende uten hund kr. 5,00 for utenbygdsboende med hund kr. 40, Omhandles avgifter bekjentgjøres 1 gang i Innherreds Folkeblad. E.O.Suul M. Blybakken G. Kvaal 1924 den 1.mars møte i Verdal fjellstyre 1. Oversendt fra Verdal herredstyre en skrivelse av 11/12-23 fra Skogdirektøren en sådan fra Frol herredstyre av 27/11 hvori Frol gjør krav paa en paastaat ret til havning, fjellslaat, jakt og

15 fiske i Ramsaas og Hoaas statsallmenninger. Likesom der stilles krav om å faa adgang tilefter fjellovens 4 aa etablere fjellstyre sammen med Verdal. Beslutning: Tilbakesendes Verdal Herredstyre med saadan uttalelse: Fjellstyret kan ikke av videresendte skrivelse fra Frol finne nogen bestemt paaropt grund hvorpaa den fremførte paastand bygges. Heller ikke kjenner Fjellstyret til at nogen saadan rettighet som nævnt tilliger nogen av de i Frol beliggende eiendommer, likesom der heller ikke i følge allmenningskom. bekrivelse av statsallm. i N. Thjems amt av 1864 fremgaar noget som tyder derpaa. Med hensyn til paastanden at en del av Hoaas almenning skulle være beliggende i Frol finner Fjellstyret i Verdal ikke aa være tilfellet, dette synes ogsaa aa fremgaa av ovenfor omhandles almenningsbeskrivelse. Møtet slutt. E.O.Suul G. Kvaal M. Blybakken 1925 i møte i Verdal Fjelltyre den 31.januar. 1. Aarsregnskap for 1924 viser en beholdning ved aarets utgang stor kr. 996, Besluttes at avgift for fiske og jakt paa småvildt for 1925 forblir som forrige aar. E.O.Suul G. Kvaal M. Blybakken Den 4.februar 1926 holdes møte i Verdal Fjellstyre 1. Avsluttes aarsregnskap for 1925 som viser en beholdning stor kr. 1370,52 2. Besluttes at avgifter for fiske og jakt paa småvildt i 1926 forblir som forrige aar. 3. Forelagdes skrivelse fra Skogn-Frol og Levanger jæger og grundeierf. Ang. etablering av et felles opsyn med politimyndighet. Beslutning: Da fjellstyret i Verdal har under overveielse å etablere eget opsyn med politimyndighet for Verdal kan man for tiden ikke fatte beslutning om å delta i saadan fellesordning som antydet i den forelagte skrivelse. Møtet slutt E.O.Suul G. Kvaal Ole Indal M. Blybakken E.S: Som nyt medlem i fjellstyret møtte O. Indal og M. Blybakken er nu uttjent. I Fjellstyrets møte 15/7-26 besluttedes for jaktretten med hund for utenbygdsboende nedsettes avgiften indtil videre fra kr 40,- til kr. 25,- De øvrige avgifter som før. E.O.Suul G. Kvaal Den 15/ holdes møte i Verdal Fjellstyre hvor da avsluttedes regnskap for Beholdning ved aarets utgang kr. 2123,51 E.O.Suul G. Kvaal Ole Indal

16 I fjellstyremøte den 28/ Refferes skr. av 8/10-27 fra Sparbu Fjellstyre, om rett til å utstede jaktkort til en del opsiddere i Sparbu til Leksda l almenning. Det av formannen oversendte svar av 10/11-27 hvori Verdal Fjellstyre forbeholdes eneretten til å utstede jakt- og fiskekort i Leksdal almenning godkjentes. I fjellstyremøte den 26.januar avsluttedes regnskap for 1928 som viser samlet beholdning ved aarets utgang kr. 3459, Behandledes skriv fra Inderøy fiskeristyrelse ang bidrag til utklekking av laks og ørretyngel. Besluttes for tiden ikke å yde noget bidrag. 3. Referertes skriv fra Nord-Trøndelag elgvern. Besluttes for tiden å ikke yde tilsudd til dette til trods for det gode formål. 4. Referertes en skriftveksel mellem fjellstyret og skogforvaltningen ang utstedelsen av jaktkort for Inns statsallmenning eller av skogforvaltningen kaldt statskog. Besluttedes at fjellstyret for tiden ikke å gå med på forvaltningens antydede ordning med å på jaktkortene for smaavildt å unnta Inns statsallmenning, da fjellstyret med det synes å ville bidra til at en eldgammel rettighet for bygdefolket vil bortfalle. E.O.Suul G. Kvaal Ole Indal Regnskapet for 1929 viser samlet beholdning kr. 3768, (Ingen dato) *Ad. Søknad fra J.Overnesset av 4/12-29 om tilladelse til aa opføre en jakthytte i Kverndals statsallmenning. Fjellstyret har ved skrivelse av 27/ til Statens skogforvaltning gaat med paa søknaden, med det forbehold at et rum er tilgjengelig for folk som i nødsfald maa søke husly uten aa frites til aa bruke vold. Ovenfor nevnte forbehold er ved tidligere konferance medelt søkerne. 19/ * Behandles spørsmålet om å forby fiske med garn. Besluttes å forby fikse med garn i samtlige fjellvann beliggende i stasallmenningene i Verdal for et tidsrum av inntil 5 år og inngå til landsbruksdep. og søke godkjennelse på denne beslutning. * Behandledes spørsmålet om småviltjakten i Inns statskog. Fjellstyret blev enig om å unnta Inns statskog på jaktkortene inntil videre, dog uten å opgi sin principale ret til jagyen i denne statsallmenning. Besluttedes å oversende til stortingsmann Muller en skriftveksel mellem fjellstyret og Stjør og Verdal skogforvaltning ang. jagten på småvildt i Inns statkog, samt be ham forsøke en henvendelse til landbruksdep. for å få saken opklarert. 20/ * Behandledes spørsmålet om å ansette opsyn for jagt og fiske i statsalmmeningene i henhold til fjellovens 46. Det besluttes å ansette 2 opsynmenn, en for Leksdal og Malså og en for de øvrige statsallmenninger i Verdal. Det besluttes å tilby en løn til hver på kr. 100,- hvorav det forutsettes at

17 staten yder det halve. Det besluttes å tilby skogvokterne O.Tufset og G.Tromsdal disse poster. Nærmere instruks blir å utferdige og vedlegge når der søkes om statsbidrag til løn. 28/ * Gjennomgang av årsregnskap for Regnskapet viser en beholdning av kr 4639,37. * Vedtakes instruks for opsynsmenn. * Besluttedes å beholde samme avgift for jakt og fiskekort som for * Besluttedes å henstille til herredsstyret om å bringe valget av fjellstyre i lovlig orden. 8/ * Utvisning av havneområde til Landfald sæter i Leksdal statsallmenning. Følgende grenser for havneområdet ble enstemmig vedtat: Fra Middagsberget øst for Fånettvand går grensen til Mevassbekkens utløp av Store Mevann. Herfra forsetter grensen i nordøstlig retning mot Hultjernbekkens utløp ab Hultjern inntil et punkt ca 800 meter fra Hultjern. Fra dette punkt går gensen i ret linje østover til Svarttjernsbekkens utløp av Svarttjern. Derfra i buet linje langs høidedraget sørover til myrene ret øst for Lille Mevand. Herfra videre syd-sydvestover til Korphustjern, videre sydvest til Grundtjern derfra i nordvest til Middagsberget. Denne utvisning er foretat med forbehold om at mulige retigheter til fjellslåtter inden havneområdet respekteres. 22/ * Utvisning av havneområde for Haugsvolden i Hoås statsallmenning. Bestemtes følgende havneområde for Haugsvolden.: Fra Jensåsbekkens utløp i Grønningen følger grensen bekken opover (vestover) til øverste foss i denne bek. Derfra i ret linje vest-sydvest til toppen av Haugsvola til det punkt Heståen krysser grensen mot Reinsjø statsallmenning. Denne utvisning er foretat med forbehold om at mulige rettigheter til fjellslåtter inden området respekteres. Beslutningen var enstemmig. 12/ * Forelå søknad fra S.Efskind og Marta Efskind om å få opta Efskinseteren i Kverndal statsallmenning. Den nevnte seter har også tidligere tilligget disse gårde. Siste år disse gårde holdt seter der var efter det oplyste i Fjellstyret vil på det beste anbefale at Efskindgårdene får opta nevnte seter da fjellstyret finder at det er så stor avstand til naboseterene at det ikke er til hinder for noen av disse. 30/ * Til behandling forelå søknad fra Olaf E. Indal om kjøp av en parsell av Inndal statsallmenning i Verdal. Søknaden er oversendt fra styret i Inndal almmenning til uttalelse. Fjellstyrets beslutning: Under forutsetning av at Verdal jordstyre finder jorden av en sådan beskaffelse at opdyrking anses forsvarlig vil Verdal fjellstyre anbefale søknaden på det beste. Fjellstyret vil støtte styret for Inndal

18 almenning i deres krav om at salgsum bli tillagt almennningskassen. Fjellstyret finder det som en selvfølge at eiendommen får bruksret i Inndal allmenning. 24/ * Behandles en fra herredsstyret oversendt skrivelse fra lappefogden i Nord-Trøndelag ang. inndeling i reinsogn og reinbeitedistrikter. Verdal fjellstyre vil tilrå for herredsstyret at lappefogden forslag til reinsogn tilrådes, dog vi finder det heldig om navnet hadde vært Snåsa og Verdal istedenfor Snåsa. Likeså erklærer man seg enig i forslaget om inndeling i reinbeitedistriktene Færen og Skjækerfjell og de angitte grenser. 6/ * Refereres regnskap for 1935 som viser en beholdning av kr 5452,99. * Enstemmig besluttet å søke Landbruksdep. om å få samtlige fjellvann i Verdal herreds statsallmenninger fredet for garnfiske i yderligere 5 år, regnet fra 1.jan 1937 da den nuværende fredning utløper. 24/ * Utvisning av havneområde for Efskindseteren Kverndal statsallmenning. Havneområdet begrenses således: Mot øst går havneområdet fra østre ende av Langtjernet nedover Kløftrokdalen over Kverna elv og på nordsiden av Kverna begrenses området av Kalvdalens østre kant og følger denne til toppen av Hegvola. Derfra vestover til vestre Gråvolbæk og nedover langs den gamle grense mellom Vuku seter og Efskindseter til et kryss i berget ved Kverna. Videre mot vest til toppen av Skavhaugvola. Denne utvisning er foretat med forbehold av at mulige rettigheter til fjellslåtter respekteres. Beslutningen var enstemmig. 5/ * Behandles en protestskrivelse fra Johs. Overneset m. flere mot yderligere fredning av garnfiske i statsallmenningene i 5 år. Fjellstyret fastholder enstemmig sin søknad om å få forbud mot garnfiske forlenget yderligere i 5 år regnet fra 1/ / * Meddelese fra Landbruksdep. gjennom fylkesmann om i Nord-Trøndelag om at fjellstyrets beslutning av 6.jan 1936 om fredning for garnfiske i samtlige fjellvann i statsallmenningene i Verdal i 5 år fra 1/ repeteres. Vedtaket blir å kunngjøre i Innherreds Folkeblad. 22/ * Refereres regnskap for 1936, som viser en beholdning på kr. 5780,46. * Besluttes å tinge 3000 ørretyngel fra Holtålen til slipping i fisketomme tjern og vann.

19 * Behandledes søknad fra stasjonsbetjent Ole Veiseth om å få sette opp hytte ved Grønningen, Hoås statsallmenning. I betraktning av at søkeren har hele sin tid optat i tjenesten, unntagen i ferien og enkelte helligdager, vil fjellstyret anbefale søknaden. 26/ * Skriv fra Verdal Idrettslag om tillatelse om å oppføre en skihytte på Volhaug allmening ved Haukåvatnets østre ende. Beslutning: Verdal fjellstyre anbefaler søknaden. * Refereres svar fra fylkesmannen på Fjellstyrets forespørsel om bruk av fjellkassemidler til oppførelse av jakt og fiskehytter. Fylkesmannens svar lyder at med hjemmel i fjellovens 45 antas at det måtte være adgang til å bruke av fjellkassens overskudd tiloppførelse av jakt og fiskehytter i allmenningen. 4/ * Gjennemgikkes Fjellstyrets regnskap for Beholdning kr. 5796,88. *Da den nuværende opsynsmann G. Tromsdal har opsgat sin stiling som jakt og fiskeopsyn for Fjellstyret, besluttes å ansette Albert Tromsdal i hans sted for de same almenninger med løn av kr. 120,- pr.år fra 1/1-39. *Under forutsetning av at det kan brukes penger fra fjellkassen, besluttes å yde skutpremie for hønsehauk og kråke. Skuddpremie for hauk fastsettes til kr. 2,00 og for kråke kr. 0,25. Betingelsen er at fuglene er fanget innen bygdens grenser. 25/ *Søknad fra Verdal Turistforening, anbefalt av herredsstyret, bevilger Fjellstyret kr.500 til utklekkingsanstalten. *Søknad fra Rikard Kristiansen om tillatelse til å sette opp en hytte i Inndal statsallmenning ved Svarthuvatnet. Søknaden anbefales. * I anledning skriv fra AS Værdalsbruket ved forstkandidat Lykke, om et felles jaktopsyn for hindre ulovlig elgjakt. Pålegges formannen en konferanse med A/S Værdalsbruket. 5/ *Gjennomgikkes fjellstyrets regnskap for Beholdning kr. 7948,08. *Ang. en innsendt søknad fra Georg Tromsdal og Gustav Lundbakken om opdemming av Lyngstjønna, en søknad som er anbefalt, besluttedes å betale den årlige avgift på kr. 1. *Besluttes å bestille 3000 ørretyngel for / *Besluttes å søke skogdirektørene om å få anledning til å skyte elg på statsallmenningene også i år, da det vil ha stor betydning for fjellkassens økonomi. 22/

20 *Gjennomgåelse av fjellstyrets regnskap for Samlet beholdning kr 7053,39. *Besluttes å bestille 3000 ørretyngel til slipping i fisketomme tjern sommeren *Ref. skriv fra Arne Vardehaug som har fått kontrakt med Alf Grunnan på leie av Kverndalsvollen i 30 år til utgangen av 1970 til oksehavn og evenuelt sauehavn. Vedtak: Fjellstyret har intet å innvende mot denne ordning. 27/ *Behandles søknad fra S. Efskind om utsettelse i 2 år med å føre opp hus på den gjenopptatte seter Auskinsvolden. Vedtak: På grunn av forholdene med vanskeligheter for å få i arbeidsfolk vil fjellstyret anbefale søknaden. 15/ *Behandlet skrivelse fra Ola Lefstad, Lefstad sportsforetning, Trondheim om at han akter å kjøpe ing. H. Musukulus`s hytte ved Grønningen i Hoås. Vedtak: Fjellstyret har intet å innvende mot at hytten overdrages til herr. Lefstad. 25/ *Vedtok å opprette følgende overenskomst for Kverndalsvolden: Undertegnede Alf Grunnan og Nord-Trøndelag landbruksselskap er blitt enige om følgende: Alf Grunnan som har bruksret til Kverndalsseteren med havneområde i Kverndal statsallmenning overdrar til herved sine rettigheter til Nord-Trøndelag landbruksselskap fra 1941 til utgangen av Landbrukselskapet skal bruke seter og havneområde til avlsoksehavn og eventuelt sauhavn. Der tenkes opparbeidet vei fra Spjeldberget såpass at den kan trafikers med lass på 100 a 200kg. 5/ *Behandlet fjellstyrets regnskap for 1941 som viser beholdning kr * Vedtakes å forsøke å få oppsatt en hytte for fjellstyrets regning ved Fånettvann i Leksdal statsallmenning. *Søknad fra Sparbu saubeitelag om å få sauehavn i Hervola. Vedtak: Det blir å avertere om noen har noget å innvende av dem som bruker beite der.hvis ingen har innvendinger anbefaler fjellstyret at laget får nytte Hervola som sauehavn for inntil 10 år. Det forutsettes at saueiere i Verdal som ønsker det skal få ha med sine sauer der. 25/ *Bygging av hytte ved Fånettvann. Fjellstyret har søkt Leksdal statsallmenning om å få kjøpe virke, og fått innvilget denne søknad til en pris av kr.5/m3. Det vedtakes å søke hytten oppført av rundtømmer med lengde 6 meter og 4,5 m bredde. Hytten tekkes med torv. Der innsettes 2 vinduer. Gulv av 1 ½ toms bord. 2 ½ m avdeles til vedbod. Dører innsettes. 2 sengsteder. 1 bord. 2 krakker.

21 * Angående utvidet opsyn med fiske i allmenningene. Det vedtakes å ansette 2 nye opsynsmenn for fiske. Lønnen blir nu for de forskjellige opsynsmenn slik: O.Tufset kr. 200 med Leksdal statsallm til virkeområde. Albert Tromsdal kr. 150 med Ramsås, Hoås, Tromsdal og Inndal allmenninger som område. Odin Bratli ny med kr. 150 i lønn og Svarthovd og Kverndal som virkeområde. Olaf Tosteigan ny med kr. 100 med Malså allmennng som virkeområde+høysjøen i Leksdal. Instruks for opsynsmennene blir å utarbeide. Det blir videre å søke om statsbidrag for oppsynsmennene, samt å få politimyndighet for de ansatte. 18/ *Behandledes fjellstyrets regnskap for Beholdning kr.7641,50. * Refereres rapport fra 2 av opsynsmennene. Rapportene viser at det har foregåt lite fiske i vannene, og rypekullene er få og små med 1-8 unger i hvert kull. Elg ser det ut til å være bra med, særlig i Malsådalen. * Søknad fra Ole Iversen Aksnes om å få ta opp Aksneseteren som seter for sin eiendom Aksnes nordre. Vedtak Sendes landbruksdep. med anbefaling. * Tilbehandling foelå søknad fra Lasse O.Green eier av 177/3 Blokhaug om å få ta opp Krogsseter i Malså statsallm.. Landbruksdep. har i skriv av 16/3-43 git tillatelse til opptagelsen på betingelse av der ikke havnes med gjet. Fastsettelse av havneområde således: Fra toppen av Stortjernfjellet sydover til østre ende av Fiskløsningen. Videre vestover på nordre side av denne til omtrent på midten. Derfra nordover til Svartjern og Lille-Langdalstjern. Derfra i vestlig retning til toppen av Gruvstueberget, videre nordover til herredsgrensen mot Ongdal. Denne utvisning er foretat med det forbehold om at mulig rettigheter til fjellsletter respekteres. 9/ *Utvisning av havneområde for Tillerseter i Leksdal statsallm. Landbr.dep har i skriv av 19/4-44 git tillatelse til at 66/13 Tiller nedre får opta nevnte seter. Havneområdet begrenses således: Fra allm.grense ved Lundselven (Nordelva) følger grensen denne elv til Storvekken, følger så denne bek til den svinger nordvest for Lomtjern. Videre vestover til nordre kant av Tillerfatet. Derfra i samme retning til en stenrøis ca 600 m. nord for Tillerknoppen ved allmenningsgrensen. Utvisning er med forbehold av at mulige rettigheter til fjellsletter respekteres. *Utvisning av havneområde til Aksnesseter i Leksdal statsallm. Landbr.dep har i skriv av 8/11-43 git tillatelse til at Aksnes nordre 65/1 får opta denne seter. Havning med gjeit ikke tillatt. Havneområde begrenses således: Fra steinrøis ved allm.grensen ca. 600m. nord for Tillerknoppen går grensen østover til nordre kant av Tillerfatet. Videre i samme retning til Storbekken der den svinger nordvest for Lomtjern. Derfra går grensen langs Storbekken sydover ca 400 m. Videre i øst-nordøstlig retning i Høgåsen øvre kant til Blååsbekken, følger så denne til grensen mot Båbu statsallm. Utvisning er med forbehold av at mulige rettigheter til fjellsletter respekteres. *Søknad fra Gustav Lundbakken om tillatelse til å sette opp en hytte ved Lyngstjernet. Søknaden anbefales. 5/

22 * Rapport fra Odin Bratli om hans virksomhet som opsyn. Han har revet opp en hel del snarer sat op for harer og skogsfugl. 4/ * Søknad fra Johs.J.Nonset om å få opta Lunnaseteren i Kverndal statsallm. som seter for sin gård Elnes nordre. Vedtak: Søknaden anbefales. * I 1945 blev sluppet ørretyngel således: ca 500 i Haugsvoltjern i Jensåstjern, 3500 i Langtjern i Kverndalen i Breivatn i Leksdal og 1500 i Grunntjern samt et lite tjern syd for store Mevatn. 6/ * På grunn av at bæretillatelsen for gevær ikke er i orden for Verdal, vedtar fjellstyret ikke å utstede jaktkort til utenbygdsboende før bæretillatelsen for innenbygdsboende er i orden. * Verdal fjellstyre vil henstille til Landbruksdep. å gi tillatelse til å forby småviltjakten en uke før og under elgjaktiden. Dette blev gjort i alle år tyskerne hadde jaktret og fjellstyret finder det rimelig at dette hensyn blir tat til elgjegerne nu også. 7/ *Refereres regnskap for Beholdning kr ,88. * Refereres beretning fra oppsynsmennene. I følge disse er der sat igjen en hel del snarer etter fangsttidens utløp. En av oppsynmennene melder således å ha tat op ca 300 snarer. Likeså er det meldt om ulovlige snarer for barfugl. Disse er også tat opp. *Utvisning av havneområde for Lunnaseteren i Kverndal statsallm. Landbr.dep har i skrivelse av 13/11-45 gått med på at Johs. Nonset for oppta nevte seter for sin gård 183/1 Elnes nordre. Havneområde begrenses slik: Fra toppen av Snusvola efter vannskillet i sydøstlig retning optil Spjeldbergdaleb (Spjeldbergtjønna) videre i samme retning mot Storfagerlitjønna. Derfra i vest vannskillet vest nordvest mot Blåstøyten, videre i same retning til Merkesdalen og videre i nordlig retning til utgangspunktet. Utvisningen er foretatt med forbehold om at rettigheter til fjellsletter respekteres. *Slipping av fiskeyngel. Grønningen med flere Kverndal Leksdal Fånettvann og Rollsjøene 1500 det halve i hvert vann. * Hevelse av skuddpremie på Hønsehauk. Besluttes at underhandle med Værdalsbruket om at fjellstyre betaler kr. 2,- for hønshauk, kr. 1,- for spurvehauk og kr.1- for lom og at Værdalsbruket betaler likedan. 1/ * Angående ulovlig opdemning av Breivatn i Leksdal statsallm. Beslutning: Da dammen er ulovlig opsat og det foreligger skarp protest fra opsitere i Leksdal, og da disse efter flertallets mening har vanskelig for at komme på andre fjelstrekninger, synes vi det må takes til følge at dammen blir fjernet inden 15.juli Beslutningen blev bifaldt av Georg Josve og Wilhelm Segnan, mot stemte Rudolf Langdal.