Årsmelding Selbu kommune

Transkript

1 Årsmelding 2008 Selbu kommune Årsmelding 2008 Side1

2 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 KAP. 1 ÅRSBERETNINGEN...4 Politisk og administrativ organisering... 4 Driftsregnskapet Økonomisk vurdering Nøkkeltall Kostratall KAP. 2 INVESTERINGSREGNSKAPET...23 KAP. 3 DRIFTSREGNSKAPETS TJENESTEOMRÅDER...31 SENTRALADMINISTRASJONEN Rådmannskontoret Seksjon økonomi Seksjon arkiv, informasjon og sekretariat Seksjon personal SEKTOR OPPVEKST NØKKELTALL FOR ETATEN MELDING FRA DE ENKELTE FAGOMRÅDENE GRUNNSKOLEN ANSVAR SKOLEUTVIKLING KOMPETANSEUTVIKLING SKOLEVURDERING KONKLUSJON BARNEHAGENE ANSVAR KULTURSKOLEN ANSVAR PPT- ANSVAR SEKTOR HELSE OG SOSIAL ADMINISTRASJON MED VEDTAKSKONTOR LEGE-/PSYKIATRI HELSESTASJON SMITTEVERNARBEID MEDISINSK REHABILITERING SOSIALTJENESTEN HJEMMESYKEPLEIEN TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE SONE 3 OG AVLASTNING BRA-ENHETEN ETG. SYKEHJEMMET OG ENHET FOR DEMENTE SEKTOR BYGDAUTVIKLING Næringsavdeling - Ansvar 410 og Selbu Næringsforum Kulturavdeling - Ansvar Teknisk drift - Ansvar Brann og feiing - Ansvar VAR- områdene - Ansvar 460 og Årsmelding 2008 Side 2

3 Forord Rådmannen legger med dette fram administrasjons årsmelding Dette dokumentet er tredelt. Den første delen (side 3 19) er en årsberetning etter regnskapsforskriftenes 10, del to er en statusrapport for investeringer i 2008 og den tredje delen er sektorenes årsmelding for driftstiltak I tillegg til dette dokumentet legges årsregnskapet fram for kommunestyret. Året 2008 følger seg inn rekka av gode økonomisk år for Selbu kommune. Driftsregnskapet har et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 4,2 mill. kr. Dette etter avsetning/bruk av fondsmidler og andre finanstransaksjoner. I 2008 var det en netto bruk av disposisjonsfondet på 1,4 mill. kr., mot en netto bruk på 4,4 mill. kr i opprinnelig budsjett Ved utgangen av 2008 er kommunens disposisjonsfond på 26,3 mill. kr. I 2008 er det utført investeringer i anleggsmidler på 24,6 mill. kr. mot 46 mill. kr. i revidert budsjett. Ubrukte midler for disse tiltak blir overført til Årsaken til at en del av tiltakene ikke ble fullført, er en kombinasjon av et stramt marked i deler av året, mange tiltak og knappe personalressurser til planlegging og byggeledelse. Investeringsregnskapet hadde en udekket finansiering (underskudd) på 2,5 mill kr. Tilbakemelding på det som er utført i året er også en del av årsmelding. I årets årsmelding er det tatt inn flere KOSTRA-tall. Vi har prøvd å ta med de mest aktuelle områder, uten at det skal bli for mange. De tallene som nå legges fram er foreløpige tall per 16.mars Rapportering om status på politiske vedtak tas også inn i årsmeldingen. I hovedsak følges dette opp etter malen i tertialrapportene. Årsmeldingen og årsregnskapet skal behandles i kommunens kontrollutvalg før formannskapet legger fram sin innstilling for kommunestyret. Hovedutvalgene skal behandle rapporten for sitt område. Selbu, 6. april 2009 Karsten Reitan rådmann Årsmelding 2008 Side 3

4 Kap. 1 Årsberetningen Politisk og administrativ organisering Politiske utvalg Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ og består av 25 medlemmer. Dagens kommunestyre ble valgt høsten 2007 og tiltrådte 1. oktober. Valgperioden er fire år. Kommunestyret sammensetning Representanter Valgliste Periode: Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti 11 - Arbeiderpartiet - 8 Sosialistisk Venstreparti og uavhengige sosialister - 3 Fellesliste Kr.F, SP og V 8 8 Høyre 3 3 Fremskrittspartiet 3 3 Ordfører/varaordfører Ordfører: Inga Balstad (DnA) Varaordfører: Kolbjørn Uthus (FrP) Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet har en sentral rolle innenfor økonomiforvaltningen, og innstiller også i de fleste saker som forelegges kommunestyret. Formannskapet er sammensatt slik: Inga Balstad Kolbjørn Uthus Jon Bakken Aase Uthus Karin Galaaen Marit Johanne Bårdsgård Stokke Kjell Fuglem (Felleslista DnA og SV) (FrP) (Felleslista DnA og SV) (Felleslista DnA og SV) (Felleslista Kr.F, SP og V) (Felleslista Kr.F, SP og V) (H) Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er videre opprettet tre hovedutvalg som har spesielt ansvar innenfor deler av kommunens driftsområder. Utvalgene er gitt myndighet til å fatte vedtak på kommunens vegne innen en del særlover. I enkelte saker innstiller hovedutvalgene for formannskapet/kommunestyret. Videre er det et administrasjonsutvalgt, som er et partsammensatt utvalg. Dette er sammensatt av tre medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og to fra de ansatte. Ledere i disse utvalg er: Utvalg Ledere Hovedutvalg oppvekst og kultur Tanja Fuglem (Felleslista DnA og SV) Hovedutvalg helse- og sosial Olav Langseth (Felleslista DnA og SV) Hovedutvalg bygdautvikling og drift Jon Bakken (Felleslista DnA og SV) Administrasjonsutvalget Inga Balstad (Felleslista DnA og SV) Årsmelding 2008 Side 4

5 Statistikk over saker og møter de siste 5 år Utvalg møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker Kommunestyret Formannskapet 1) Adm.utvalget Undervisning Helse- og sosial 2) Bygdautvikling Det faste planutvalg Fra høsten 2003 ble det faste utvalg for plansaker lagt til formannskapet. I 2008 ble det igjen opprettet et fast utvalg for plansaker. Medlemmene er de samme som i formannskapet. Det første møte i det nye planutvalget ble avholdt Antall saker i formannskapet for 2008 er således ikke helt sammenlignbar med perioden Inklusiv saker i klientutvalget. Administrasjonen Selbu kommune er organisert i tre sektorer og en sentraladministrasjon. Hver sektor ledes av en sektorsjef. Innen de tre sektorene er det til sammen 25 tjenesteområder med hver sin leder. I Sentraladministrasjonen er det tre seksjoner som utfører stabs- og støttefunksjoner: - Sekretariat, informasjon og arkiv - Lønn og personal - Økonomi Rådmannens ledergruppe består av: Rådmann Sektorsjef oppvekst Sektorsjef helse- og sosial Sektorsjef bygdautvikling Leder seksjon lønn og personal Økonomisjef Karsten Reitan Harald Vada Stein Gunnar Espe Thomas Engan Inger Johanne Høiås Per Birger Tørum (konstituert) Oversikt over faste stillinger og antall ansatte pr : Antall Antall ansatte Ubesatt Etat årsverk Sum kvinner menn stilling Sentraladministrasjonen 16, ,6 Sektor oppvekst 115, Sektor helse og sosial 133, ,29 Sektor bygdautvikling 46, Sum 310, ,89 Lærlinger Turnuskandidat(er) Kilde: Statistikk fra lønns- og personalkontoret. I de fleste ubesatte stillinger er det inntatt personer i engasjement/vikariater. Årsmelding 2008 Side 5

6 Sentrale tall lønn Samlet lønnsutgifter i drifts- og investeringsregnskapet i perioden : Samlet lønnskostnader ( ) Herav: - Pensjon Statens p.kasse (090) Pensjon KLP (091) Arbeidsgiveravgift (099) Andre oppgavepliktige ytelser 1) Sum ) omfatter artene HMS-arbeid/internkontroll Organisasjonens arbeid innen HMS/internkontroll/arbeidsmiljø er fra og med høsten 2007 lagt inn under Arbeidsmiljøutvalget (AMU). I tillegg er det sektorvise HMS-utvalg som jobber med sektorens HMS-/internkontrollarbeid. Sektorene rapporterer i en samlet rapport til AMU om hva som er gjort innen HMS-arbeid/ internkontroll i løpet av året, arbeidet med å redusere sykefraværet og arbeidet med å forbedre det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet i organisasjonen. Årsmelding for 2008 fra Selbu Bedriftshelsetjeneste om arbeidet i organisasjonen Selbu kommune er lagt fram for Arbeidsmiljøutvalget. Opplæring/personalutvikling Det budsjetteres med en felles tverretatlig opplæringskonto på tjeneste 1204, ansvar 170. Opplæring skal skje i henhold til vedtatt opplæringsplan. I tillegg avsettes midler til opplæring ved de enkelte sektorer/tjenesteområder. Disse midlene benyttes i hovedsak til fagkurs/ videreutdanning innen sektorene. Intern opplæring: Rådmannen har inntil 4 større ledersamlinger hvert år. Deltagere er rådmannens ledergruppe, sektor-, seksjons- og tjenesteledere samt 2 tillitsvalgte. Disse samlingene er organisasjonens viktigste forum for lederutviklig. Intern opplæring er også gjennomført i forbindelse med Inkluderende Arbeidsliv (IA-dager) og på andre områder (bl.a. personal, IKT, saksbehandling). Alle nye medlemmer i AMU og verneombud har gjennomført 40-timers kurs hjemlet til Arbeidsmiljøloven. Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune. Når det gjelder kommunestyret er det et flertall av menn. I de øvrige utvalg er tilnærmet lik kjønnsfordeling. I inneværende valgperiode er kvinneandelen i formannskap og hovedutvalg høyere enn i forrige valgperiode. Årsmelding 2008 Side 6

7 Folkevalgte: Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden ble kommunestyret sammensatt av 10 kvinner og 15 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og tre hovedutvalg sammensatt av fire kvinner og tre menn. Det tredje hovedutvalget har to kvinner og fem menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg. Ansatte: Kommunen har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjoner, der det også er tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Dette er Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres. Pr var det i Selbu kommune 393 i ansatte i faste stillinger, fordelt på 330 kvinner (83,9 %) og 63 menn (16,1 %). Den største kvinneandelen er i sektor helse og sosial. Gjennomsnittsalderen for ansatte innen KLP-området (ikke pedagogisk personell) var i ,09 år. Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen i bedriften. I 2008 består rådmannens ledergruppe av en kvinne og fem menn. Etter siste endring av organisasjonsplanen ved sektor helse og sosial har kommunen til sammen 25 tjenesteledere. Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr kvinner og 14 menn. Kvinneandelen i ledelsen økte betydelig i Tabell over ansatte, fordelt på kjønn pr : Topp- og mellomledere Totalt Kvinner Menn Rådmannens ledergruppe 6 1 (17%) 5 ( 83%) Rådmann og sektorsjefer 4 0 ( 0 %) 4 (100%) tjenesteledere/seksjonsledere *) (64%) 10 (36%) Sum 32 18( 56 %) 14 (44%) *) tjen./seksj. ledere fordeler seg slik: - sentraladministrasjonen 3 2 (67 %) 1 (33 %) - sektor oppvekst 11 7 (64 %) 4 (36 %) - sektor helse og sosial 12 9 (75 %) 3 (25 %) - sektor bygdautvikling 2 0 (0 %) 2 (100%) Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. Årsmelding 2008 Side 7

8 Lærlingeordningen Ordningen med lærlingene fungerer godt administrativt i den sektoren hvor disse er. Ved årsskiftet 2008/2009 var det 7 lærlinger i organisasjonen, alle kvinner. Velferdstiltak - Varmebassenget ved helse- og sosialetaten ble stilt til ansattes disposisjon 4 timer pr. uke hele året. - Ansatte som trente ved Trim1, fikk etter å ha gjennomført 50 treningstimer pr. år refundert kr av treningsavgifta. 17 personer fikk denne refusjonen i De enkelte etatene/avdelingene har sine tradisjonelle og nye tiltak fordelt over hele året. - Kantinedrifta i rådhuset er blitt en varig ordning til stor glede for alle ansatte som benytter denne. - Alle ansatte i kommunen ble ved 2 anledninger invitert til å delta på arrangement med eksterne forelesere i interessante og aktuelle tema. I tillegg var det sosialt samvær med servering av kaffe og kaker. Fravær Statistikk sykefravær (inklusive legemeldt sykefravær og egenmeldinger): Fraværsperioder: Sektor Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Sentraladministrasjon 358,6 6,20 229,1 3,6 327,1 6,2 179,2 4,4 Sektor oppvekst 1619,9 5, ,5 6, ,1 2611,3 7,6 Sektor helse og sosial 2309,2 7, , , ,8 Sektor bygdautvikling 572,4 6,15 862,5 8,5 910,2 8,2 761,4 7,0 Totalt for Selbu kommune 4860,2 6, ,2 8,1 6674,3 8, ,6 Målsettingen i forbindelse med IA er å redusere sykefraværet. I 2005 gikk sykefraværet ned til 6,25, en nedgang på 0,17 fra Sykefraværet økte kraftig i 2006; en fraværsprosent på 8,1 ved årets slutt. I 2007 gikk sykefraværet ytterligere opp til 8,6 %, og i 2008 er det fremdeles på 8,6. Det er en god del langtidssykefravær, og mange unge er i den statistikken. Det store spørsmålet er hvor mye av dette som er arbeidsrelatert. Det er svært få som oppgir at arbeidsplassen er en medvirkende årsak til fraværet. Det er og vil bli igangsatt flere tiltak for å få ned sykefraværet. Det føres en intern registrering av alt fravær, som i tillegg til sykefravær også omfatter velferdspermisjoner med og uten lønn, opplæringspermisjoner, fagforeningspermisjoner og svangerskapspermisjoner. Rapportgeneratoren i systemet kan gi rapporter på det vi måtte ønske å ta ut. Inkluderende Arbeidsliv (IA) Selbu kommune har vedtatt å forlenge samarbeidsavtalen med Trygdeetatens Arbeidslivssenter ut IA-utvalget er fra og med høsten 2007 lagt inn under arbeidsmiljøutvalget. De sentrale bestemmelsene innen IA-området krever tett oppfølging av sykmeldte, og det brukes mye menneskelige ressurser innen dette arbeidet. Årsmelding 2008 Side 8

9 Arbeidstrening, attføring og bedriftsintern attføring Det er mange ledere som har opparbeidet god kompetanse innen området. Det er et ressurs- og tidkrevende arbeid for en leder. Det er flere vanskelige saker med tanke på tilrettelegging med formål å komme tilbake til ordinær jobb eller til endrede arbeidsoppgaver og ev. nytt arbeidsområde. I 2008 var 40 personer (innen KLP-området) inne på delvis eller hel uførepensjon. Det er aldersgruppen år som har fleste uføre. Det er ingen uføre under 45 år. Uføreandelen har siden 2004 gått ned fra 13,23 % til 10,92% i Muligheten/adgangen til å benytte aktiv sykmelding er innskrenket fra sentralt hold. Gradert sykmelding benyttes oftere enn tidligere. Det betyr at den sykmeldte skal inn i del av sin ordinære stilling samtidig som en er sykmeldt fra en del. For øvrig vil antallet korttidssykmeldte medarbeidere variere fra uke til uke. Seniorpolitikk Handlingsplanen for Seniorpolitikk i Selbu kommune har bl.a. åpnet for at alle ansatte fra og med fylte 62 år kan velge mellom et kronebeløp i tillegg til ordinær lønn, uttak av ekstra fridager, eller en kombinasjon av dette. Handlingsplanen har mange punkter, og det forutsettes at alle disse følges opp i samarbeid mellom nærmeste leder og ansatt. I 2008 var 23 ansatte på seniorpolitiske tiltak. To ansatte tar ut fridager. De andre har valgt pengebeløp. Avtalefestet Pensjon (AFP) Antall ansatte som har mulighet til uttak av AFP (kan tas ut fra og med 62 år) er redusert i forhold til de første årene ordningen var aktuell. Dette betyr at gjennomsnittlig pensjonsalder ved fratreden har økt i forhold til tidligere år. I 2008 var 11 ansatte mellom 62 og 66 år inne på hel eller delvis AFP. Årsmelding 2008 Side 9

10 Driftsregnskapet Driftsregnskapet for 2008 viser et netto driftsresultat på kr ,95. Etter avsetninger og bruk av fondsmidler og andre finanstransaksjoner, gir dette et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,42. Netto bruk av disposisjonsfondet i 2008 ble 1,4 mill. kr., mot en netto bruk på 4,4 mill. kr. i revidert budsjett. I denne årsberetningen vil vi gi en nærmere informasjon om regnskapet. I kommunens regnskap er det inntatt fullstendige hovedoversikter både for drifts- og investeringsregnskapet. Her presenteres tallene på en litt annen måte. Den første tabellen viser regnskapsmessig resultat for de enkelte ansvarsområder. Tabell 1. Driftsregnskap for ansvarsområdene Ansvarsområder (tall i 1000 kr) Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Sentraladministrasjonen (ansvar ) Sum utgifter Sum inntekter Resultat Sektor oppvekst (ansvar ) Sum utgifter Sum inntekter Resultat Sektor helse og sosial (ansvar ) Sum utgifter Sum inntekter Resultat Sektor bygdautvikling (ansvar ) Sum utgifter Sum inntekter Resultat Sektor bygdautvikling, VAR-områdene ( ) Sum utgifter Sum inntekter Resultat Tall med minus fortegn er inntekt. Tabell 2. Netto driftsresultat for ansvarsområdene 1 4 sett i forhold til budsjett (tall i 1000 kr.) Regnskap Budsjett (end) Avvik Sentraladministrasjonen Sektor oppvekst Sektor helse- og sosial Sektor bygdautvikling eks. VAR-områdene Sektor bygdautvikling VAR-områdene Totalt avvik (merforbruk) Se også kommentarer om avvik på neste side Årsmelding 2008 Side 10

11 Forhold som har betydning for ansvarsområdenes regnskap i forhold til budsjettet I 2008 er sektorene (ansvarsområdene) ikke kompensert for lønnsøkningen som ikke var kjent da budsjettet ble utarbeidet. Årsaken til at slik kompensasjon ikke ble gitt var at grunnlaget for lønnsøkningen ikke ble fremskaffet i Den lønnsøkning som normalt skulle ha blitt tilført områdene var virkningen av: - sentral endring av minstelønn i høyskolestigen med virkning fra det sentrale tariffoppgjøret i kap. 4 med virkning fra lokale lønnsforhandlinger i kap. 4 med virkning fra lokale lønnsforhandlinger i kap. 5 med virkning fra lokale lønnsforhandlinger i kap (toppledere) med virkning fra indeksregulering av lønn ordfører med virkning fra Virkningen av disse endringer for budsjettåret 2008, tillagt pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift er nå beregnet til kr Dette fordeler seg slik: 1. Sentraladministrasjonen kr Sektor oppvekst kr Sektor helse- og sosial kr Sektor bygdautvikling (inkl. VAR) kr At det ikke ble foretatt en slik justering av lønnbudsjettene må en ta med når resultatet for de enkelte tjenesteområder skal vurderes. Jfr. tabell 2. På ansvar 820 sentral økonomiforvaltning er det i budsjettet ubrukte midler på konto tilleggsbevilgninger på til sammen kr Disse midler kunne ha dekket hoveddelen av en justering av lønnsbudsjettene i Når midlene ikke brukes vil dette komme som en netto merinntekt på 5,8 mill. kr. i regnskapet på ansvar 820. Årsmelding 2008 Side 11

12 Andre forhold som har påvirket regnskapet Det regnskapsmessige resultat ble kr Det vil si et overskudd. Her følger en oversikt over de største avvik i forhold til revidert budsjett. Beløpene viser netto avvik. Regnskaps-/budsjettposter Økonomisk virkning Netto forbruk på ansvarsområdene merutgift Skatt og rammetilskudd: Skatt på formue og inntekt mindreinntekt Rammetilskudd merinntekt Inntektsutjevnende tilskudd merinntekt Andre sentrale poster på : Tilleggsbevilgning som ikke er brukt mindreutgift Premeieavvik pensjoner inkl.arbg. avg. mindreutgift Amortisering av tidligere premieavvik merutgift Diverse fellesutgifter: forsikringer og AFP på ansvar 820 tjeneste 1800 og ansvar 840 merutgift Renter løpende lån merutgift Renter bankinnskudd merinntekt Utbytte fra aksjeselskap * merinntekt Momsrefusjon på investeringer mindreinntekt Beregnet netto avvik (overskudd) *) gjelder utbytte som ikke ble avsatt til disposisjonsfondet Listen er ikke uttømmende, men gir en informasjon om de største avvik Nærmere om momskompensasjon i drifts- og investeringsregnskap 2008 Det er innført en ordning der kommunene får kompensert merverdiavgiften (moms). Dette gjelder både for utgifter i driftsregnskapet og i investeringsregnskapet. I driftsregnskapet budsjetterer Selbu kommune med brutto utgifter. Dvs. at moms inngår i kjøp av varer og tjenester. Kjøp av varer og tjenester som er momsbelagt skal etter regnskapsforskriftene splittes i to poster: netto kjøp av varer/tjenester og moms. Kompensert moms kommer deretter som en inntekt i driftsregnskapet (art 1729), og på samme tjeneste og ansvar som utgiften ble regnskapsført. I regnskapet gir da dette en merinntekt i forhold til vedtatt budsjett. For investeringer splittes også kjøp av varer og tjenester i to poster. Momskompensasjonen føres her på eget område i driftsregnskapet. Konkret på ansvar 830 i sentral økonomi. I 2008 mottok kommunen kr i momskompensasjon for investeringer (art 1728), mot kr i vedtatt budsjett Dette er da en svikt på knapt 1 mill. kr. Årsaken er enkel: lavere investeringer enn budsjettert. I driftsregnskapet har kommunen mottatt momskompensasjon på kr , mot et opprinnelig budsjett på 4 mill. Av denne budsjettposten er 3,8 mill fordelt på sektorene, slik at budsjettert momskompensasjon (art 1729) er tilnærmet lik regnskapstallene. Årsmelding 2008 Side 12

13 Fra 2009 har kommunen gått over til netto budsjettering for kjøp av varer og tjenester. Regnskapene for momskompensasjon i driftsregnskapet vil da vise reelle regnskapstall i forhold til budsjettet. Dette forenkler rapporteringen. Regjeringen har nå vedtatt at all momskompensasjon for investeringer skal føres i investeringsregnskapet fra og med Det er vedtatt en overgangsperiode der 20 % av mottatt momsrefusjon skal føres som inntekt i investeringsregnskapet i Deretter øker andelen til 40 % i 2011, 60 % i 2012 og 80 % i Bruk av driftsmidler til finansiering av investeringer kan sidestilles med å regnskapsføre momskompensasjonen i investeringsregnskapet. For 2008 har kommunen brukt kr i driftsmidler (overføring fra driftsregnskapet). Dette utgjør 43 % av mottatt momskompensasjon for investeringer i Pensjonskostnader Fra 2002 ble det fastsatt nye regnskapsregler for føring av pensjonskostnader. Det betyr bl.a. at den betalte pensjonspremien skal belastes de enkelte tjenesteområdene, mens det skal beregnes en pensjonskostnad som belastes kommunens totale regnskap. Dette vil i praksis si at dersom pensjonskostnaden er mindre enn pensjonspremien, blir differansen å føre som inntekt i kommunens driftsregnskap. Det motsatte vil bety en utgift i regnskapet. Pensjonskassene har beregnet de tallverdier som regnskapsforskriftene krever, og for pensjonsordningene samlet er den beregnede pensjonskostnad kr lavere enn betalt pensjonspremie. I tillegg beregnes arbeidsgiveravgift. Når det gjelder beregningen vises det til note 4 i regnskap Premieavviket m/arbeidsgiveravgift føres som kortsiktig fordring i balanseregnskapet. Kommunestyret har fattet vedtak om at premieavviket skal amortiseres over 15 år. Amortiseringsbeløpet inkl. arbeidsgiveravgifter for 2008 utgjør kr , og føres som utgift under ansvar 820, tjeneste Årsmelding 2008 Side 13

14 Tabell 2. Netto driftsutgifter per sektor/etat Denne tabellen viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg sektorene for de siste årene. Beløp i 1000 kr. Andel i % Sentraladministrasjonen 2 Oppvekst 3 Helse og sosial 4 Bygdautvikling (eks. VAR) 4 Bygdautvikling (VAR) ,1 42,6 16,0-3,6 10,8 32,3 43,8 17,0-3,9 10,2 32,3 42,1 19, ,6 30,3 42,9 19,1-2,9 SUM ,0 100,0 100,0 100,0 I perioden har det vært noen endringer av ansvarsområder. Dette betyr at de årlige driftsutgifter og den prosentvise andel ikke kan sammenlignes helt. For 2006 ble momskompensasjon både for investeringer og drift ført i driftsregnskapet uten at budsjettposten ble justert. Kompensasjonen for investeringen i ny barneskole i Mebond er en årsak til at den prosentvise andel for sektor oppvekst og kultur gikk ned i Tabell 3. Totale driftsutgifter, driftsinntekter og driftsresultat de fem siste år Tall i 1000 kr.(avrundet) R 2004 R 2005 R 2006 R 2007 R 2008 rev. B 2008 Driftsinntekter, inkl. skatt m.m ) Driftsutgifter, inkl. avskrivninger Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat ) Inklusiv skatt, rammetilskudd og andre statlige overføringer Hva som inngår i de enkelte begrep framgår av den økonomiske oversikt i dokumentet regnskap 2008, side 20. Årsmelding 2008 Side 14

15 Netto driftsresultat ṙ K Fordeling nettto driftsutgifter 2008 Sentraladministrasjon 11 % Bygdautvikling 16 % Oppvekst 30 % Helse og sosial 43 % Årsmelding 2008 Side 15

16 Tabell 4. Resultatregnskap for selvkostkapitlene vann og avløp. Selvkostområde VANN Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Avskrivinger Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd(+)/underskudd(-) Selvkostandel 78 % 79 % 81 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Avskrivinger Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd(+)/underskudd(-) Selvkostandel 83 % 84 % 89 % Disponering til bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Renter er beregnet etter sats 4,53 + 1,0 % Totalt for områdene vannforsyning og avløp ble det i 2008 et underskudd på kr , fordelt med kr for vann og kr for avløp. Ved underskudd skal dette dekkes av bundne fond innen vann og avløp. I 2008 er alle midler både fond vannforsyning og fond avløp brukt opp. Beløpene var henholdsvis kr og kr Det har tidligere vært en gjengs forståelse at et udekket beløp innen et selvkostområde skal føres på selvkostfond med negative tall. De negative tall skulle da dekkes inn over 3-5 år. På samme måte som et fond som er bygd opp av årlige overskudd skal brukes innen 3-5 år. Dette for å dekke underskudd i kommende år, eller å holde årsavgiftene på samme eller redusert nivå. Kommunaldepartementet har nå kommet med et brev der de opplyser at det ikke er tillatt å ha negative selvkostfond. De kommuner hadde slik fond må dekke dette inn i Dette betyr også at kommuner som i 2008 har underskudd i selvkostregnskapet, og som ikke kan dekke hele underskuddet ved bruk av selvkostfond, må dekke dette inn i årets regnskap. Regnskap 2008 er nå avlagt, der den overskytende del av underskuddet innen selvkostområdene vann og avløp inngår i årsregnskapet. Dette utgjør kr , fordelt kr for vann og kr for avløp. Med tilstrekkelig midler på slike fond hadde kommunens overskudd i driftsregnskapet vært kr høyere enn det som nå legges fram. Fondsmidler per : Bundet investeringsfond vannforsyning kr Bundet investeringsfond vannforsyning - gamle vannverk kr Bundet driftsfond vannforsyning kr. 0 Bundet driftsfond avløp kr. 0 Bundet driftsfond renovasjon kr Årsmelding 2008 Side 16

17 Økonomisk vurdering Selbu kommunen fikk i 2008 et bra økonomisk resultat, med et netto driftsresultat på kr Etter avsetninger og bruk av fondsmidler og andre finanstransaksjoner, gir dette et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr Dette er det sjette året på rad at kommunen har et positivt driftsresultat. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter er 1,1 %. Dette ligger under normen for en god kommunal økonomi, med en minimumsverdi over tid på 3,0 3,5 %. For årene har Selbu kommune et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 4,23 %. Brutto driftsresultat er på minus 4,4 mill. kr. Det vil si at årlige driftsutgifter er høyere enn driftsinntektene. Slik har det også vært i flere år. Det er finanstransaksjonene som bidrar til et positivt netto driftsresultatet. Utbytte fra aksjeselskap, og i første rekke fra Selbu Energiverk AS og TrønderEnergi AS, er den viktigste finansinntekten. I 2008 ble utbyttet fra disse to selskaper på henholdsvis 10 mill. kr og 4,165 mill. kr. I opprinnelig budsjettet var det forutsatt et samlet utbytte på 8, 4 mill. kr. Videre har kommunen inntekter som vertskommune for kraftutbygging. Inntektene her er eiendomsskatt, regulerings- og konsesjonsavgifter og fortjeneste ved salg av konsesjonskraft. I 2008 ble det en økning på renteutgiftene, men renteinntekter for bankinnskudd økte mer. I forhold til budsjettet er det en netto merinntekt på kr Kommunen har ingen bokførte tap eller realisert tap i aksjer eller andre papirer av betydning i En medvirkende årsak til dette er at kommunen ikke har finansielle plasseringer i aksjer, fond eller obligasjoner. Ansvarsområdene 1-4 har samlet et netto overforbruk på 1,3 mill. kr. når en tar hensyn til at det i 2008 ikke er gitt kompensasjon for lønnsøkning. Se side Det er avsatt 13,7 mill. kr. til disposisjonsfond, mot 7,7 mill kr. i opprinnelig budsjett. Kommunen har fem disposisjonsfond som ved utgangen av 2008 utgjør 26, 5 mill, kr. Av dette er disposisjonsfondet ( ) på 26,3 mill. kr. Utover dette har kommunen bundne driftsfond på 12,3 mill. kr. og ubundne investeringsfond på 6,5 mill. kr. I 2008 ble det gjennomført investeringer for 24,6 mill. kr. mot revidert budsjett på 46,1 mill kr. De største tiltak målt i kroner var Infrastruktur Bellområdet (6,3 mill. kr.), Utskifting av gatelys (2,9 mill. kr.) og Offentlig parkeringsplass v/helsesenter/coop (1,7 mill. kr.). I løpet av året ble det foretatt flere endringer i investeringsbudsjettet. Totalt var det 41 tiltak som skulle utføres. Av disse er det 12 som ikke er fullført eller ikke igangsatt. Årsaken til at de ikke er fullført, er et stramt marked med høye priser i de tre første kvartaler, mange investeringstiltak som skal gjennomføres og knappe personalressurser til planlegging og byggeledelse. I investeringsregnskapet er det et udekket beløp på kr Den udekkende finansiering i investeringsregnskapet må dekkes inn ved behandlingen av årsregnskapet. Videre må kommunestyret ta stilling til hvordan overskuddet i driftsregnskapet skal disponeres. Rådmannen kommer tilbake til dette i saken om årsregnskapet. Årsmelding 2008 Side 17

18 Nøkkeltall Tabell 1. Dekningsgrad. A - Dekningsgrad skatt B - Dekningsgrad rammetilskudd C - Dekningsgrad driftsinntekter R R R R R % 33.4 % 40.5 % 34.7 % 33.4 % 39.3 % 35,5 % 34,3 % 43,4 % 32,4 % 31,5 % 37,3 % 29,2 % 31,2 % 41,3 % SUM % 107,4% 113,2 % 101,2 % 101,7% Dekningsgraden er beregnet i forhold til kommunens driftsutgifter (eks. avskrivninger). I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten, og andre og andre direkte og indirekte skatter. For 2008 utgjør inntektene under punktene A B C til sammen 101,7 % av driftsutgiftene. Overskytende inntekter (1,7 %) skal helt eller delvis dekke renter/avdrag og driftsmidler til investeringer. Tabell 2. DRIFTSRESULTAT - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene = (brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger) / driftsinntektene Anbefalt minimumsverdi over tid er 3,0 3,5 % Selbu kommune 2003: 3,9 % 2004: 3,3 % 2005: 5,1 % 2006: 9,6 % 2007: 2,4 % 2008: 1,1 % Tabell 3. DRIFTSRESERVE - Sum disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk, i % av brutto driftsinntekter Selbu kommune 2003: 3,1 % 2004: 2,8 % 2005: 5,4 % 2006: 10,1 % 2007: 11,9 % 2008: 12,0 % Årsmelding 2008 Side 18

19 Tabell 4. INVESTERINGER - Brutto investeringsutgifter i alt, i % av brutto driftsinntekter Brutto investeringsutgifter er et uttrykk for investeringer i realkapital. Investeringsutgiftene kan relateres til både selvfinansierende (utgiftene som følger av investeringen belastes den enkelte husholdning i kommunen) og ikke selvfinansierende investeringer (belaster kommunekassen direkte). Anbefalt maksimumsverdi er ca 15 %. Selbu kommune 2003: 9,5 % 2004: 13,5 % 2005: 13,3 % 2006: 21,3 % 2007: 7,9 % 2008: 9,6 % Tabell 5. GJELD - Langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Føring av pensjonsforpliktelser er ikke konsistent for alle kommuner i Dette medfører at tall for langsiktig gjeld ikke er direkte sammenlignbare for alle kommuner. Anbefalt maksimumsverdi er %. Selbu kommune 2003: 74,6 % 2004: 75,2 % 2005: 83,7 % 2006: 96,8 % 2007: 85,7 % 2008: 85,7 % Merknad: I 2007 ble det ikke tatt opp nye lån til finansiering av investeringer da kommunen hadde ubrukte lånemidler som ble benyttet ved årsavslutningen. Lånegjelden per var ca. 8 mill. kr. lavere enn ved forrige årsskifte. Låneopptak for investeringer 2007 ble foretatt i januar Tabell 6. RENTER OG AVDRAG - Renter- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto renter og netto avdrag i prosent av driftsinntektene. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Anbefalt maksimumsverdi er ca 6 %. Selbu kommune 2003: 7,5 % 2004: 5,0 % 2005: 5,1 % 2006: 5,7 % 2007: 6,0 % 2008: 6,5 % Årsmelding 2008 Side 19

20 Tabell 7. Renter og avdrag. (tall i 1000 kr.) Re 04 Re 05 Re 06 Re- 07 Re- 08 Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdragsutgifter Mottatte avdrag formidlingslån/lån Netto avdragsutgifter Sum netto renter og avdrag I denne tabellen inngår avdrag og renteutgifter på løpende lån, renter på bankinnskudd eks. fond, renteinntekter og avdrag på formidlingslån (startlån) og renteinntekter og innbetalte avdrag på startlån. Fra 2004 føres avdrag på formidlingslån i investeringsregnskapet. Disse avdragsutgifter og inntekter inngår i denne tabellen, men finnes ikke i driftsregnskapet. Tallene for årene kan derfor avvike noe i forhold til tidligere årsmeldinger. Netto rente og avdragsutgifter Netto renteutgifter Netto avdragsutgifter Årsmelding 2008 Side 20