Kommunerevisoren. Les mer om: N K R F T i d s s k r i f t N r å r g a n g.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Les mer om: N K R F T i d s s k r i f t N r 1 2 0 1 0 6 5. å r g a n g. www.nkrf.no"

Transkript

1 Kommunerevisoren N K R F T i d s s k r i f t N r å r g a n g Les mer om: Årsoppgjørsrevisjon Utgiftsføring av avdrag på lån i kommuneregnskapet Nye avgiftsregler for fast eiendom konsekvenser for kommunesektoren

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Jeg ønsker alle leserne et godt nytt år! På første side i Kommunal Økonomi nr. 9/2009 ble det stilt spørsmål om NKRF har utspilt sin rolle? Jeg kan herved berolige med at ryktene om vår død er sterkt overdrevet, og NKRF vil fortsatt være den faglige ledende aktøren innenfor revisjon og tilsyn av kommunene og fylkeskommunene. Den 1. januar 1990 ble NKRF servicekontor opprettet. Det er med stor glede jeg gratulerer administrasjonen med 20-årsjubileet. De ansatte har gjort og gjør fortsatt en formidabel innsats for å fremme en sunn utvikling av revisjon og tilsyn i kommunal sektor til beste for kommuner og fylkeskommuner gjennom alle disse årene. Den 15. desember fikk kommunalminister Liv Signe Navarsete overlevert rapporten fra arbeidsgruppen som har vurdert tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene og fylkeskommunene. Jeg mener det er bra at det er et betydelig fokus på styrking av den interne kontrollen i rapporten, og spesielt at det nå foreslås at administrasjonssje- fen bør avgi en årlig rapport til kommunestyret/ fylkestinget om arbeidet med den interne kontrollen. Det er jo naturligvis slik at i den daglige driften av kommunen må den interne kontrollen fungere. Kontroll- og tilsynsorganene er også viktige, men viktigst er det at administrasjonssjefen har etablert en god og velfungerende intern kontroll. Kravet til rapportering skulle imidlertid ikke kun vært en anbefaling, det burde vært et forskriftfestet krav. Arbeidsgruppen foreslår at kontrollutvalgets møter som hovedregel bør være åpne, og ikke lukkede møter som i dag. Ut fra de erfaringer som er gjort, støtter jeg denne endringen. Åpenhet er generelt viktig for allmennhetens tillit til kommunal forvaltning. Arbeidsgruppen foreslår strengere habilitetsregler for valgbarhet til kontrollutvalg; den mener at ledere og styremedlemmer i kommunalt eide selskaper ikke bør være valgbare til kontrollutvalg. Denne holdningen har også NKRF fremmet tidligere, og spesielt er dette en viktig og riktig prinsippendring med tanke på at kontrollutvalgene bestiller og behandler selskapskontrollrapporter. De siste årene har det pågått en diskusjon om innholdet i revisjonsmandatet for pliktrevisjon (revisjon av årsregnskapet). Det er uheldig at arbeidsgruppen ikke har skapt klarhet i denne diskusjonen. Uklarheter om mandatets innhold er et problem i seg selv og kan føre til at forhold ikke blir underlagt tilstrekkelig revisjon. Denne utfordringen burde nå vært godt kjent, spesielt etter TERRA-saken. NKRF tok denne problemstillingen opp i eget møte med daværende kommunalminister, og har ved en rekke andre anledninger pekt på at det er uheldig at det kan reises tvil om revisjonsmandatets innhold. Når det nå pekes på at merknadene til forskriftene bare er å betrakte som en tolkning, da må jeg stille spørsmål om hensikten med merknadene all den stund det er samme instans (KRD) som fastsetter selve forskriften og gir utfyllende merknader. Er det bare for revisor å gjennomføre denne revisjonen uten bestilling, selv om det i merknadene til forskriften sier at denne typen vurdering skal gjøres på bestilling fra kontrollutvalget? Da er det imidlertid bra at arbeidsgruppen har pekt på behovet for mer kunnskap om hva som faktisk gjøres, og foreslår derfor at det bør forskes på temaet. Tilsvarende er det bra at arbeidsgruppen anbefaler departementet å utrede spørsmålet om hva som skal ligge i pliktrevisjon når det gjelder finansforvaltningen spesielt. Dette er imidlertid to sider av samme sak, og svaret om det skal ligge i mandatet eller ikke bør være likt. Det foreslås å innføre en egen sertifiseringsordning for oppdragsansvarlige revisorer både innenfor regnskaps- og forvaltningsrevisjon. Jeg mener det er viktig å sikre kompetanse og kvalitet med hensyn til særegenheten det ligger i revisjon av kommunal virksomhet, og generelt i offentlig revisjon. En sertifiseringsordning vil kunne knyttes opp mot et statlig tilsyn som arbeidsgruppen foreslår etablert. Det vil da være naturlig med en link mellom sertifiseringsordningen og det statlige tilsynet med hensyn til å oppnå og eventuelt miste sertifisering. NKRF vil selvfølgelig være den naturlige samarbeidspartneren til et eventuelt statlig tilsyn med utgangspunkt i den vel etablerte kvalitetskontrollen som forbundet har i dag. Jeg er tilfreds med at NKRFs representant tok dissens når det gjelder forslaget om å vurdere regelmessig skifte av oppdragsansvarlig revisor. Innenfor dagens lovgivning er dette ikke mulig å gjennomføre i praksis for de som reviderer kommuner, og det er etter min vurdering heller ikke hensiktsmessig. Jeg mener også at fortrolighetsrisikoen først og fremst er knyttet til de operative revisorene. I tillegg mener jeg at revisor direkte ansatt av øverste politiske organ i kommunen, har en sterkere uavhengig posisjon i forhold til den reviderte enn revisor som er avhengig av å bli gjenvalgt. Arbeidsgruppens forslag om utsatt offentlighet inntil revisors rapporter er oversendt kontrollutvalget, støttes fullt ut. Dette synet fremmet NKRF i forbindelse med høring av den nye offentleglova, og ønsket da tilsvarende ordning med utsatt offentlighet som gjelder for Riksrevisjonens rapporter i statsforvaltningen. Det er viktig at høringer av rapporter kan gjennomføres uten at resultatet blir påvirket av stor medieinteresse. Til slutt vil jeg ønske hjertelig velkommen til NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2010 på Gardermoen februar, hvor arbeidsgruppens rapport vil bli viet stor oppmerksomhet. Kontrollutvalgskonferansen er den viktigste møteplassen for kontrollutvalgsmedlemmer. Dette er plassen for å diskutere, utveksle erfaringer, få høre om og få innblikk i aktuelle tema som vil påvirke hverdagen som kontrollutvalgsmedlem. Per Olav Nilsen styreleder 2

3 I N N H O L D 50 år siden... Av Torbjørn Olsen Kommunerevisoren høsten 1959 var sterkt preget av Landsmøtet på Røros. På lederplass hette det: I septembernummeret er det gitt uttrykk for at landsmøtet på Røros var meget vellykket, men man sitter allikevel igjen med følelsen av at det var enkelte ting som burde ha vært annerledes og som medlemmene bør ha for øye i fremtiden, nemlig den knappe tid som landsmøtet rår over. Det er manges mening at to dager var utilstrekkelig for avviklingen. Det er innlysende at diskusjonen i forbindelse med foredragene og de viktige forbundssaker led en del under tidsnøden. Det er nettopp på bakgrunn av diskusjoner om felles sak og felles problemer at landsmøtene har sin store verdi. Det bør derfor i fremtiden tas sikte på å utvide landsmøtets varighet. Man vil ikke unnlate å nevne den kritikk som fremkom mot styret når det gjaldt fremgangsmåten av forslag til valgkomite. Kritikken var uberettiget og ikke minst tidkrevende. Dette kunne landsmøtet vært spart for. En rasjonell møteteknikk tilsier at styret forbereder de saker som skal behandles ved å finne fram til samlingspunkter slik at avviklingen av så store og tidkrevende opplegg som våre landsmøter kan foregå på best mulig måte uten at det derved gås ut over vanlige demokratiske prinsipper. Avdelingsdirektør Harald Glenne den nye skattebetalingsordningens far holdt et foredrag om en rekke forhold skattebetaling kommunerevisjon, for eksempel fastsettelse av revisjonsinstruks: Det har gjort seg gjeldende en del usikkerhet om hvem som skal fastsette den nye instruks for revisjonen når skattebetalingsloven ikke sier noe uttrykkelig om dette. Etter 42 og 43, jfr. 41 i kommuneloven skal Kommunaldepartementet fastsette den alminnelige instruksen for kommunerevisorer. Kommunaldepartementet har ved tidligere høve gitt uttrykk for at også den nye instruksen for kommunerevisorenes medvirkning under den nye skattebetalingsordningen iallfall formelt bør fastsettes av Kommunaldepartementet, selv om det er Direktoratet for skatt av årets inntekt som må angi instruksens reelle innhold og derfor skal utarbeide utkast til den. Slik som den nye skattebetalingsordningen er lagt opp med fellesinnkreving av skatter til stat og kommune, fordeling av inngått skatt mellom skattekreditorene etter bestemte regler og føringen av et særskilt skattregnskap med en særskilt skattekasse for fellesmidlene, følger det i grunnen av seg selv at den nye instruksen for revisorene må være en obligatorisk fellesinstruks for alle kommunerevisjoner uten adgang for de enkelte kommuner til å gjøre avvik fra instruksen. Redaksjonskomiteen rettet en innstendig henstilling til medlemmene om å benytte Kommunerevisoren i sammenheng med utlysning av stillinger. Forbundslederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 50 år siden... 3 Utgiftsføring av avdrag på lån i kommuneregnskapet av Åge Sandsengen, reg.revisor og revisjonssjef Valdres kommunerevisjon... 4 Nye avgiftsregler for fast eiendom konsekvenser for kommunesektoren av advokat/partner Alexander With og advokat Are Fagerhaug, Advokatfirmaet Selmer DA... 7 Kursannonse Tjenesteloven EUs tjenestedirektiv innført i norsk rett av kontrolldirektør Hans Blø, Møre og Romsdal fylkeskommune Årsoppgjørsrevisjonen 2009 av seniorrådgiver NKRF Knut Erik Lie og utredningsleder GKRS og statsaut. revisor Grethe H. Fredriksen, rådgiver NKRF Hva skjer Inkluderende arbeidsliv og sykefravær av forvaltningsrevisor Kari Wuttudal og forvaltningsrevisor Roald Elvegård, Trondheim kommunerevisjon Rapport om egenkontroll i kommuner og fylkeskommuner av daglig leder NKRF Ole Kristian Rogndokken NKRF samling for Kontrollutvalgssekretærer 2009 av Torgun M. Bakken, Selskapskontroll- og kontrollkomiteen.. 27 Kommunal revision Sverige-Norge av Lennart Ledin, F d Revisionsdirektör i Jämtland/öst Tröndelag Ekte gründere i kontrollsekretariata av sekretariatsleder Jan T. Løkken, Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Oversikt over fagartikler i Kommunerevisoren Et lite stykke Norge

4 R E G N S K A P S R E V I S J O N Utgiftsføring av avdrag på lån i kommuneregnskapet Av Åge Sandsengen reg.revisor og revisjonssjef Valdres kommunerevisjon- medlem i regnskapskomiteen NKRF og fagkomiteen GKRS Artikkelen omhandler beregning av minste tillatte avdrag og hva som skal utgiftsføres i driftsregnskapet som avdrag på lån, jf. kommuneloven (KL) 50 nr 7 bokstav a. Beregning av minste tillatte avdrag bruk forenklet brøk KL 50 nr 7 har bestemmelser om hvordan kommunens lånegjeld skal avdras, der bokstav a) definerer at gjenstående løpetid for kommunens samlede lånegjeld etter KL 50 nr. 1 og nr. 2 ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Dette er bestemmelsen vi omtaler som vektingsregelen for beregning av minste tillatte avdrag, og som blir drøftet videre i denne artikkelen. Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) ga i sin tid (2001) ut to metoder for beregning av minste tillatte avdrag, hhv regnearkmodellen og forenklet brøk. KRD skriver i brev av til Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) at begge Når avdrag på lån er periodisert kapitalutgift på lånefinansiert andel av anleggsmidler, er det et argument for at avdrag på lån klassifiseres innenfor sum driftsutgifter (dvs ikke som finansutgift), slik avskrivninger er klassifisert. Men jeg drøfter ikke dette videre her. At avdrag på lån er periodisert kapitalutgift i et finansielt orientert regnskap, kan vi illustrere ved følgende eksempel: Anskaffer ny skole til 40 mill, som skal avskrives over 40 år jf forskrift årsregnskap 8. Dette gir en årlig avskrivningskostnad kapitalkostnad på 1 mill. Hvis skolen 100% lånefinansieres, og lånet avdras over samme tid som skolen skal avskrives, så gir dette 1 mill i årlig avdrag på lån (kapitalutgift). Avdragsreglene i KL 50 nr 7 krever minste tillatte avdrag etter dette prinsippet, dvs. skal minst betale avdrag jevnt fordelt over anleggsmiddelets levetid, men dette gjennomføres for kommunens samlede lånegjeld og anleggsmidler. Sammen med generasjonsprinsippet gir dette insitamenter for å 100 % lånefinansiere alle investeringsutgifter i et kommunalt regnskap, for på den måten å fordele kapitalkostnadene over anleggsmiddelets økonomiske levetid. I en slik vurdering bør man vektlegge at kommunens årlige skatteinntekter og rammetilskudd skal finansiere årets tjenestetilbud i kommunen, og ikke brukes til finansiering av investeringsutgifter 40 år frem i tid. Men dette medfører også økte fremtidige avdrags- og renteforpliktelser, samtidig som det gir grunnlag for økt driftsaktivitet i dag, som også kan øke risikoen for fremtidige finansieringsproblemer. Jeg drøfter heller ikke dette temaet videre i denne artikkelen. NKRF mener at utgiftsførte avdrag på lån minst bør tilsvare kapitalslitet på lånefinansiert andel av anleggsmidlene i kommunen, som tilsvarer lånefinansiert andel av årets avskrivninger 1). NKRF anbefaler derfor alle kommuner å benytte forenklet formel, fordi denne gir minste tillatte avdrag på lån som tilsvarer årets avskrivninger på lånefinansiert andel av anleggsmidlene dvs tilsvarende kapitalslitet samtidig er forenklet formel meget enkel å bruke ifht regnearkmodellen. Forenklet formel (anleggsmidler, langsiktig gjeld og avskrivninger er jf. KL 50 nr 7 bokstav a): Sum langsiktig gjeld pr x årets avskrivninger = minste tillatte avdrag i drift bokført verdi anleggsmidler pr1.1 disse modellene er innenfor kommunelovens bestemmelser. I et finansielt orientert regnskap gir avdrag på lån en periodisering av kapitalutgiften, og utgiftsføres i kommunalt regnskap under finansutgifter. Avskrivninger utgiftsføres som driftsutgift, men på grunn av at dette ikke er en betalbar utgift blir avskrivningen inntektsført igjen før netto driftsresultat. Avskrivninger har derfor ikke resultateffekt i kommuneregnskapet, som er helt i samsvar med intensjonen i et finansielt orientert regnskap. Hvis bokført verdi anleggsmidler er 100 og sum langsiktig gjeld er 60, så gir brøken informasjon om at 60 % av anleggsmidlene er lånefinansiert. Lånefinansiert kapitalslit tilsvarer da 60 % av årets avskrivninger, som bør være minste tillatte avdrag som skal være utgiftsført i driftsregnskapet. Regnearkmodellen gir i all hovedsak alltid et vesentlig lavere krav til minste avdrag 1) NKRF har gitt uttrykk for dette bl.a. i brev av til KRD. 4

5 enn forenklet formel. Regnearkmodellen vil da for de fleste kommunene medføre at avdragsutgiftene ikke dekker kapitalslitet på lånefinansiert andel av anleggsmidlene. Dette er fordi anleggsmidler med lang levetid (les bygningsmasse) tar overstyringen på anleggsmidler med kort levetid, og gir for lave krav til avdrag. Dette kan fremstilles i følgende forenklede eksempel, men man får samme effekt om man gjør dette med et reelt kommuneregnskap: Tabell: Konsekvens av regnearkmodellen alle tall i tusen Tabellen viser konsekvensene av regnearkmodellen. Det er anskaffet en bygning til 10 mill med 40 års økonomisk levetid og ett edb-anlegg til 10 mill med 5 års økonomisk levetid, som er finansiert med låneopptak på 20 mill. Av tabellen ser man at i år 1 (en) er sum avskrivninger på 2250, mens minste tillatte avdrag er 889, dvs 1361 lavere enn faktisk kapitalslit. Denne forskyvningen av finansiering fortsetter frem til edb-anlegget er ferdig avskrevet, og da er bare 26,6 % av edbanlegget finansiert samtidig som anlegget i sin helhet er utløpet på økonomisk levetid (er nok også i realiteten utrangert etter 5 år). Forenklet formel ville i eksempelet i tabellen ha gitt et minste tillatt avdrag i år 1 på 2250 (20000/20000 * 2250), dvs. det samme som avskrivningene. Dette ville også vært tilfelle uavhengig av om investeringen hadde vært delvis lånefinansiert. Kommuner som velger å beregne minste tillatte avdrag etter regnearkmodellen bør i note til årsregnskapet også vise til minste tillatte avdrag etter forenklet formel og redegjøre for hva avviket mellom modellene betyr for kommunen. Hvilke avdrag skal utgiftsføres i driftsregnskapet? Vi har følgende bestemmelser om når eller hvilke avdrag som skal utgiftsføres i driftsregnskapet: År : Bygning EDB-anlegg Sum avskr Gjenv levetid bygg pr Gjenv levetid EDB pr Bokført verdi bygg Bokført verdi EDB Driftsmidler IB (pr 1.1) Vekting: Vektet levetid 22,5 23,2 24,5 26,4 29,6 35 Rest lån pr år x Minste avdrag Avvik: Avskr - avdrag Akkumulert avvik Kommuneloven 50 nr 7 er lovbestemmelsen som sier at lån minst skal avdras iht. vektingsregelen. 2. Kommunal regnskapsstandard nr 3 Avdrag på lån pkt 4 nr 1 sier at avdrag på lån skal føres i driftsregnskapet iht. langsiktig nedbetalingsplan nedfelt i gjeldende årsbudsjett og økonomiplan. 3. I GKRS sitt notat om Tidspunkt for regnskapsføring av utgifter, utbetalinger og tap i kommuneregnskapet av april 2006 fremgår det i punkt 3.2 at Betalte avdrag på innlån skal regnskapsføres som en utbetaling i kommunens regnskap (drift eller investering) med det beløp som forventes betalt i henhold til gjeldende avtale eller tilbakebetalingsplan. Ved forsinket betaling i forhold til avtale, regnskapsføres den avtalte avdragsbetalingen som utgift med motpost kortsiktig gjeld. Når det gjelder pkt 1 har KRD i brev av uttalt til fylkesmannen i Oslo og Akershus at med ordet avdras i KL 50 nr 7, ut fra Universitetsforlagets ordbok, skal avdrag forstås som en sum en betaler av på en gjeld. KRD mener ut fra dette at bestemmelsen må forstås som krav om at det årlig, som et minimum, må betales avdrag med et beløp minst tilsvarende vektingsreglene gitt i bestemmelsen. Regnearkmodellen vil da for de fleste kommunene medføre at avdragsutgiftene ikke dekker kapitalslitet på lånefinansiert andel av anleggsmidlene. Kommunen kan foreta beregning av minste tillatte avdrag på gjeld før de tar sommerferie, og har rikelig tid og anledning til å betale disse avdragene til kredittinstitusjonene før 31.desember i regnskapsåret. Dette fordi beregning av minste tillatte avdrag foretas av bokført verdi på anleggsmidler og langsiktig gjeld pr 1.januar i regnskapsåret, og årets avskrivninger beregnes av avskrivbare anleggsmidler 1.januar i regnskapsåret. Det er således vanskelig å se årsaken til at beregnet minste tillatte avdrag ikke skal være betalt innen Eventuelt manglende betaling av avdrag på lån må anses å være brudd på kommunelovens bestemmelser, med de konsekvenser dette kan få. Tidligere har flere kommuner utgiftsført avdrag i driftsregnskapet minst tilsvarende minste tillatte avdrag, men ikke nødvendigvis betalt disse avdragene til kredittinstitusjonen(e). Når avdragene ikke er betalt, så har kommunen utgiftsført avdraget mot kortsiktig gjeld. Kommunene har heller ikke nødvendigvis betalt disse avdragene det påfølgende år, og gjerne latt dette stå i balansen som kortsiktig gjeld over lang tid. Hvis kommunen et senere år har utgiftsført mer i avdrag enn minste tillatte avdrag, har for mye utgiftsført avdrag blitt tilbakeført mot k-gjeld. En videreføring av slik praksis kan ikke godkjennes for 2009, hvis man skal vektlegge brevet fra KRD av Punkt 2 og 3 ovenfor KRS (F) nr 3 pkt 4 nr 1 viser til langsiktig nedbetalingsplan nedfelt i gjeldende årsbudsjett. Her vil noen kunne mene at det er budsjettet som er styrende som nedbetalingsplan, og at budsjetterte avdrag alltid skal utgiftsføres i driftsregnskapet. Jeg presiserer at det er den langsiktige nedbetalingsplanen kommunen har Forts. side 6 5

6 Forts. fra side 5 inngått med kredittinstitusjonen som regulerer dette, og ikke et eventuelt årsbudsjett hvis dette avviker fra nedbetalingsplanen(e). Dette fremgår klart av GKRS sitt utgiftsnotat gjengitt ovenfor i pkt 3, dvs. at avdrag skal utgiftsføres i driftsregnskapet i samsvar med tilbakebetalingsplan. Eksempel: Beregnet minimumsavdrag utgjør 14 mill, kommunen har Mener man at lånet ikke er misligholdt, så utgiftsføres betalt avdrag. betalt avdrag på 16 mill og budsjettert med avdrag på 17 mill. Hvis tilbakebetalingsplanen med bankene er på 16 mill, skal avdragsutgiften være 16 mill. Hvis tilbakebetalingsplanen viser 17 mill, og det ikke er inngått avtale om at denne er justert ned til 16 mill, så er lånet misligholdt. Da skal det utgiftsføres ytterligere 1 mill som avdrag i drift med motpost kortsiktig gjeld, og da forfaller også hele lånet til utgiftsføring (men jeg tror ikke mislighold er relevant for kommunal sektor). Mener man at lånet ikke er misligholdt, så utgiftsføres betalt avdrag. Konklusjon på utgiftsføring av avdrag i driftsregnskapet: 1. Utgiftsføring av avdrag skal være i samsvar med avtalt nedbetalingsplan med kredittinstitusjonen, da er hovedregelen at betalte avdrag skal utgiftsføres. 2. Hvis det er betalt mindre avdrag enn gjeldende nedbetalingsplan for gjeldende regnskapsår, skal for lite betalt avdrag utgiftsføres mot kortsiktig gjeld. I de fleste slike tilfeller antar jeg imidlertid at for lite betalt avdrag på lån er avtalt med eller akseptert av kredittinstitusjonen, slik at hovedregelen igjen blir at betalte avdrag skal utgiftsføres. I motsatt fall vil lånet være å anse som misligholdt, med de konsekvenser det skal få for den øvrige hovedstolen. Dette tilsier at det bare er ved mislighold at ikke betalte avdrag ifht nedbetalingsplan skal utgiftsføres. 3. Det bør minst utgiftsføres avdrag på lån i driftsregnskapet tilsvarende beregnet minste tillatte avdrag etter forenklet formel, og avdrag tilsvarende beregnet minste tillatte avdrag skal være betalt før i regnskapsåret. 4. Kommuner som bruker regnearkmodellen bør i note informere om avviket til forenklet formel og hva dette betyr for årets kommuneregnskap. Konsekvenser av regnearkmod! Eksempel - vekting. Anskaffer bygg og edb-anlegg i år 0 til hhv anskaffelseskost kr ' og kr ' med øk.levetid på hhv 40 år og 5 Hele anskaffelsen er lånefinansiert. EKSEMPEL EKSEMPEL : Beregning av minste tillatte avdrag (vekting) foretas hvert år, og kommunen tilpasser seg slik at årets be Beregning av minste tilpasses tillatte minste avdrag tillatte (vekting) avdrag. foretas Kommunen hvert år, mener og kommunen dette tilfredsstiller tilpasser seg kravene slik at i årets KL 50 nr 7 om like årlig betalte avdrag tilpasses minste tillatte avdrag. Kommunen mener dette tilfredsstiller kravene i KL 50 nr Alle 7 om tall like i tabellen årlige avdrag. nedenfor er i År : Bygning EDB-anlegg Sum avskr Gjenv levetid bygg pr Gjenv levetid EDB pr Bokført verdi bygg Bokført verdi EDB Verdi driftsmidler IB (pr 1.1) Vekting : Gj.rest levetid - vekting - UB 22,5 23,2 24,5 26,4 29, Rest lån IB Minste avdrag Avvik : Avskr - avdrag Akkumulert avvik Konklusjon : Når kommunen innretter seg etter minste tillatte avdrag jf KL 50 nr 7, så vil lånefinansierte anleggsmidler med kort økonomisk levetid medføre at avdragen at EDB-utst.er ferdig avskrevet. I dette tilfellet gjenstår det kr ( ) av lånet på edb-utstyret etter 5 år. Dette skulle ha vært bel i disse 5 årene. Driftsregnskapet er belastet med vesentlig for lite i avdrag i år 1 til 5, og får deretter belastet driftsregnskapet fr mye i avdrag i forhold til verdien på bygget. Legg merke til at sum langsiktig gjeld i denne perioden overstiger sum bokført verdi anleggsmidler. Valdres kommunerevisjon v/åge Lån og avdrag i kommuneregnskapet Side 1 Dette er reelle men forenklet problemstilling. Jeg tror de fleste kommuner vekter hvert år pga stadig tilgang på lån og nye anleggsmidler. 6 Dette er utarbeidet etter innspill fra Bjarne Dyrnes den 18 dm. Rogne 18.august 2003 Åge Sandsengen

7 Nye avgiftsregler for fast eiendom konsekvenser for kommunesektoren J U S Av advokat/partner Alexander With og advokat Are Fagerhaug, Advokatfirmaet Selmer DA Den 1. januar 2008 ble det innført nye regler om regler om rett og plikt til korreksjon justering av opprinnelig avgiftsbehandling av merverdiavgift på aktiveringspliktige kostnader knyttet til fast eiendom de såkalte justeringsreglene for fast eiendom. Rett eller plikt til justering av opprinnelig avgiftsbehandling vil oppstå i tilfeller av endret avgiftsmessig bruk som inntreffer før 10 år er gått fra tidspunktet for fullføring av skattemessig aktiveringspliktige tiltak på fast eiendom. Kommuner, fylkeskommuner mv. (heretter samlet betegnet som kommuner ) vil i ulike sammenhenger måtte forholde seg til merverdiavgiftslovens justeringsregler. Dette vil typisk gjelde i tilfeller hvor kommunen leier ut fast eiendom, i tilfeller hvor kommunen selger eller på annen måte overfører eiendomsretten til fast eiendom og i tilfeller hvor kommunen overtar offentlig infrastruktur som er anlagt av private utbyggere. I denne artikkelen vil vi gi en kort innføring i de nye avgiftsreglene, og dessuten kort gå gjennom typiske situasjoner hvor kommuner vil kunne bli berørt av disse. 1) Vi vil her ikke gå nærmere inn på reglene om kompensasjon av merverdiavgift etter reglene i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. ( kompensasjonsloven ), og da heller ikke kompensasjonslovens justeringsregler. 2) 2. Kort om justeringsreglene 2.1 Innledning Hovedformålet med justeringsreglene er at avgiftsbehandlingen av kostnader knyttet til 1) Vi viser til boken Justeringsreglene for fast eiendom- en innføring, Alexander With og Knut Andreassen, utgitt på Estate Media Forlag, 2008, for en mer omfattende omtale av justeringsreglene for fast eiendom. 2) For å samordne reglene ble kompensasjonslovens justeringsregler endret i forbindelse med innføring av justeringsreglene i merverdiavgiftsloven. Etter endringen fremstår justeringsreglene i de to regelsettene langt på vei som like. fast eiendom i større grad enn tidligere skal reflektere eiendommens tilknytning til avgiftspliktig virksomhet over tid. Regelverket innebærer at dersom bruken av en eiendom til avgiftspliktige formål øker eller reduseres før 10 år er gått fra fullføring av aktiveringspliktige tiltak på fast eiendom (såkalte byggetiltak ), vil det for eieren av den faste eiendommen kunne oppstå en justeringsplikt eller en justeringsrett over for avgiftsmyndighetene 3). En justeringsplikt, som vil oppstå ved redusert avgiftspliktig bruk av eiendommen, innebærer plikt til tilbakebetaling av tidligere fradragsført merverdiavgift (også kalt negativ justering eller nedjustering ). En justeringsrett, som vil oppstå ved økt avgiftspliktig bruk av eiendommen, innebærer at eieren av den faste eiendommen vil kunne hente tilbake fra staten avgift som ikke tidligere er fradragsført (også betegnet positiv justering eller oppjustering ). Med unntak for i tilfeller av salg og annen overdragelse av fast eiendom, se punkt 2.3 nedenfor, vil utleier likevel bare ha rett/ plikt til tilbakebetaling av 1/10 av merverdiavgiften på byggetiltaket pr år fra og med, og bare for, hvert av de år den avgiftsmessige bruken av eiendommen er en annen enn den avgiftsmessige bruken av eiendommen på det tidspunkt byggetiltakene på eiendommen ble fullført. Justeringsreglene gjelder for merverdiavgift på anskaffelser knyttet til fast eiendom, det være seg i form av nybygg, påbygg og tilbygg, samt for ombygging og rehabilitering av eksisterende eiendom. Det kan foreligge et antall byggetiltak på ett og samme bygg/areal. Justeringsreglene gjelder likevel bare for merverdiavgift på kostnader som skal aktiveres i medhold av skattereglene. Hovedformålet med justeringsreglene er at avgiftsbehandlingen av kostnader knyttet til fast eiendom i større grad enn tidligere skal reflektere eiendommens tilknytning til avgiftspliktig virksomhet over tid. 2.2 I hvilke tilfeller skal justering skje? I praksis benyttes gjerne begrepene endret avgiftsmessig bruk og justeringsbegivenheter som fellesbetegnelser på omstendigheter som innebærer rett eller plikt til justering. En justeringsbegivenhet kan være av faktisk karakter (for eksempel bytte av leietaker) eller rettslig karakter (for eksempel lovendring). Som typiske justeringsbegivenheter kan nevnes: Leietaker endrer bruken av lokalene fra 3) Før justeringsreglene ble innført eksisterte det et mer begrenset system- i praksis betegnet bruksendringsreglene, jf tidl merverdiavgiftsloven 21 tredje ledd. Forts. side 8 7

8 pliktige til ikke-pliktige formål eller motsatt Leietakers virksomhet er uendret, men får en annen avgiftsstatus som følge av endringer i merverdiavgiftsloven Bytte av leietaker til leietaker med en annen avgiftsmessig status Fremleie hvor fremleietaker har annen avgiftsstatus enn den opprinnelige leietakeren 2.3 Kort om salg og annen overdragelse av bygg eller anlegg Innledning Dersom et bygg eller anlegg selges før 10 år er gått fra fullføring av et byggetiltak, plikter den som overdrar bygget eller anlegget som hovedregel å foreta en samlet, negativ justering. Avtalen om at ny eier skal overta justeringsforpliktelsen må være inngått senest innen utgangen av oppgavefristen for den avgiftstermin eiendommen overdras. Forts. fra side 7 En samlet, negativ justering innebærer at overdrageren vil ha plikt til å betale tilbake all merverdiavgift som ikke er endelig opptjent på overdragelsestidspunktet, dvs avgift som skal henføres til de gjenværende årene av 10-års perioden. For å motvirke uheldige avgiftskonsekvenser ved overdragelse, er det imidlertid innført regler om at både rett og plikt til å justere på visse vilkår kan overføres til den som overtar eiendomsretten til bygget eller anlegget, jf nedenfor Overføring av justeringsforpliktelse Overføring av justeringsforpliktelse innebærer at ny eier overtar tidligere eiers latente forpliktelse til å måtte tilbakebetale tidligere fradragsført merverdiavgift dersom bruken av bygget eller anlegget til avgiftspliktige formål reduseres. Følgende vilkår må være oppfylt for at ny eier skal kunne overta overdragers justeringsforpliktelse, og derved for at overdrageren ikke skal plikte å tilbakebetale avgift til staten som følge av overdragelsen: Ny eier må være registrert næringsdrivende eller kompensasjonsberettiget Ny eier må bruke bygget eller anlegget minst like mye til avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet som overdrageren opprinnelig gjorde Ny eier må gi skriftlig samtykke til å overta justeringsforpliktelsen Avtalen om at ny eier skal overta justeringsforpliktelsen må være inngått senest innen utgangen av oppgavefristen for den avgiftstermin eiendommen overdras. Det må dessuten utarbeides en oppstilling over hvordan avgiftsbelagte kostnader er fordelt på de ulike arealer, hvor mye av avgift som er fradragsført, på hvilket tidspunkt byggetiltakene ble fullført mv 4) Overføring av justeringsrett Også justeringsretten, det vil si rett til tilbakebetaling fra staten avgift som ikke tidligere er fradragsført, kan overføres til ny eier. Etter overføring av en justeringsrett vil således ny eier kunne hente tilbake fra staten avgift som overdrageren har pådratt seg, men ikke tidligere fradragsført. Vilkårene for overføring av justeringsrett er at ny eier er næringsdrivende, og at eiendommen anskaffes til bruk i næringsvirksomheten, alternativt at ny eier er en kommune eller en annen kompensasjonsberettiget mottaker. I tillegg må det også ved overføring av en justeringsrett utarbeides en oppstilling over hvordan avgiftsbelagte kostnader er fordelt på de ulike arealer, hvor mye av avgift som er fradragsført, på hvilket tidspunkt byggetiltakene ble fullført osv. 3 Typiske situasjoner hvor en kommune vil kunne bli berørt av justeringsreglene 3.1 Endret avgiftsmessig bruk av bygg eller anlegg Innledning kort om avgiftsreglene for fast eiendom Kommuner har ikke rett til kompensasjon av merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie, jf kompensasjonsloven 4 nr 3. Som utgangspunkt vil en kommune heller ikke ha rett til fradrag etter merverdiavgiftslovens bestemmelser for avgift på kostnader til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie, jf merverdiavgiftsloven 5a første ledd. Etter reglene om såkalt frivillig registrering i forskrift nr 117 til merverdiavgiftsloven, vil kommunen likevel kunne velge å la seg frivillig registrere i avgiftsmanntallet for 4) Jf 3-3, jf 3-3 i forskrift nr 132 til merverdiavgiftsloven. utleie av bygg eller anlegg 5). Konsekvensen av en frivillig registrering vil være at kommunen skal beregne merverdiavgift på leie og felleskostnader, mot at kommunen på den annen side oppnår fradragsrett for avgift på alle relevante kostnader knyttet til bygg og anlegg som kommunen er frivillig registrert for 6). Kommunen kan søke om frivillig registrering for utleie av bygg eller anlegg som leietakeren skal benytte: Til avgiftspliktig virksomhet, og/eller Til virksomhet som er omfattet av lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Ved anvendelsen av reglene om frivillig registrering må det anlegges en arealtilnærming. I dette ligger at en kommune som har søkt frivillig registrering i avgiftsmanntallet for utleie ikke derved har en umiddelbar rett eller en umiddelbar plikt til å avgiftsberegne alle sine leieinntekter, mot til gjengjeld å oppnå fradragsrett for all inngående avgift på kostnader til alle eiendommer som leies ut. Etter merverdiavgiftslovens bestemmelser oppstilles derimot krav til at kommunen som utleier må vurdere bruken av hvert enkelt utleieareal for seg i relasjon til avgiftsreglene. Utfallet av denne vurderingen vil f eks kunne bli at en kommune kan bli frivillig registret for utleien til bare én av to leietakere i et bygg, siden bare den ene leietakeren er avgiftspliktig. Et annet utfall vil kunne bli at kommunen kan bli frivillig registret for utleien av noen, men ikke alle, arealene som leies ut til én og samme leietaker. Typisk kan man tenke seg at kommunen ikke skal beregne merverdiavgift på leien som oppkreves fra en bank for så vidt gjelder arealer hvor det drives ordinær ikke-avgiftspliktig bankvirksomhet, mens det skal beregnes avgift på de deler av leien fra banken som utgjør vederlag for arealene til bruk i bankens avgiftspliktige eiendomsmeglervirksomhet. Kommunen vil i slike tilfeller bare ha fradragsrett for merverdiavgift som er allokert til de arealer hvor leietakerne driver avgiftspliktig virksomhet 7). 5) Forskrift (Nr. 117) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven 6) Merk at ordningen med frivillig registrering bare gjelder ved utleie av bygg eller anlegg. Utleie av ubearbeidede tomter, grunn etc., kan såldes ikke frivillig registreres. 8

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementet har i forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

Selskapet skal utarbeide justeringsdokumentasjon i samsvar med merverdiavgiftsforskriften 9-1-2 som grunnlag for overføring av justeringsrett.

Selskapet skal utarbeide justeringsdokumentasjon i samsvar med merverdiavgiftsforskriften 9-1-2 som grunnlag for overføring av justeringsrett. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 22/11. Avgitt 16. september 2011. Spørsmål om overdragelse av justeringsrett for kommunalt vann- og avløpsanlegg og når justeringsperioden starter

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg. Advokat Maj Hines Grape

Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg. Advokat Maj Hines Grape Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg Advokat Maj Hines Grape MVA-regelverket Innenfor avgiftsområdet: Utgående MVA og fradragsrett inngående MVA Fritatt omsetning: Ikke utgående MVA, men

Detaljer

Anleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet?

Anleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet? Moms ved oppføring av kommunal infrastruktur - Del II Anleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet? Advokat Alexander With E-post: awith@deloitte.no

Detaljer

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg mellom Trysilhus Areal org nr. 985 304 084 ( Overdrageren ) Albums gate 15 3016 DRAMMEN og Rygge kommune, org. nr. 959 272 492

Detaljer

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg mellom Trysilhus Areal org nr. 985 304 084 ( Overdrageren ) Albums gate 15 3016 DRAMMEN og Rygge kommune, org. nr. 959 272 492 (

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter Hvem er GKRS? Styret Svein Henry Berdal (NKK) leder Thor Bernstrøm (KMD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt Langset

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

AVTALE. om overføring av rett til. justering av MVA. om disponering av. justert merverdiavgift

AVTALE. om overføring av rett til. justering av MVA. om disponering av. justert merverdiavgift AVTALE om overføring av rett til justering av MVA og om disponering av justert merverdiavgift 1. Avtalepartene [*] AS) Adr.: [*] Org. nr.: [*] heretter benevnt som Utbygger og Hordaland fylkeskommune Adr.:

Detaljer

Høringsnotat. Overføring av justeringsplikt og rett

Høringsnotat. Overføring av justeringsplikt og rett Høringsnotat Overføring av justeringsplikt og rett 2010/1731 Side 2 av 12 1 Innledning: Merverdiavgiftslovens regler om justering av inngående merverdiavgift medfører at overdragelse av kapitalvarer utløser

Detaljer

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Advokatfirmaet Grette DA advokatfullmektig Elisabeth Hansen elha@grette.no Tema Fradragsrett for merverdiavgift ved utbygging av boliger, etc. Både privat utbygger og

Detaljer

AVTALE OM MOMSREFUSJON NAVN PÅ UTBYGGINGSOMRÅDE

AVTALE OM MOMSREFUSJON NAVN PÅ UTBYGGINGSOMRÅDE AVTALE OM MOMSREFUSJON NAVN PÅ UTBYGGINGSOMRÅDE JANUAR 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE BESKRIVELSE AV MOMSREFUSJON AVTALE OM TILBAKEBETALING AV MERVERDIAVGIFT MELLOM UTBYGGER OG KOMMUNE AVTALE OM OVERDRAGELSE

Detaljer

Forholdet til avgiftsreglene, skatt og regelverket for offentlige anskaffelser

Forholdet til avgiftsreglene, skatt og regelverket for offentlige anskaffelser Forholdet til avgiftsreglene, skatt og regelverket for offentlige anskaffelser NE KUNNSKAP desember 2011 Hallgeir Østrem Innhold - introduksjon til enkelte hovedspørsmål Innledning Bakgrunn Problemstilling

Detaljer

MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM. Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen

MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM. Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen MERVERDIAVGIFT NYHETER OG AVKLARINGER FOR UTLEIE AV NÆRINGSEIENDOM Estate Konferanse, 26. februar 2015 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen 1 AGENDA Lovendringer (10 min) Frivillig registrering

Detaljer

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift. Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 95 17 26 00 20. september 2007

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift. Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 95 17 26 00 20. september 2007 Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 95 17 26 00 20. september 2007 Hovedlinjer i merverdiavgiftsloven vedr fast eiendom. Utgangspunktet er at all

Detaljer

Praktisk husleierett. Estate 26. februar 2015. Advokat / Partner Tax & Legal Advokatfirma DA Jørgen Bull

Praktisk husleierett. Estate 26. februar 2015. Advokat / Partner Tax & Legal Advokatfirma DA Jørgen Bull Praktisk husleierett Estate 26. februar 2015 Advokat / Partner Tax & Legal Advokatfirma DA Jørgen Bull Grunnleggende krav til fradragsrett Frivillig registrering for utleie av fast eiendom 2-3 Arealet

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

MVA og justering noen enkeltspørsmål (I)

MVA og justering noen enkeltspørsmål (I) MVA og justering noen enkeltspørsmål (I) Skattedirektoratet mottar jevnlig henvendelser knyttet til justeringsreglene, og rettstilstanden er fortløpende oppe til vurdering. Meldingen omhandler noen utvalgte

Detaljer

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter Hvem er GKRS? Styret Svein Henry Berdal (NKK) leder Thor Bernstrøm (KMD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt Langset

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

meldinger SKD 5/14, 4. juli 2014 Rettsavdelingen, avgift

meldinger SKD 5/14, 4. juli 2014 Rettsavdelingen, avgift meldinger SKD 5/14, 4. juli 2014 Rettsavdelingen, avgift Revidert nasjonalbudsjett 2014 endringer i reglene om frivillig registrering for utleie av fast eiendom Med virkning fra 1. juli 2014 er det fastsatt

Detaljer

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet GKRS har utarbeidet fire (4) notater om Grunnleggende prinsipper : 1. Rammeverk og grunnleggende prinsipper (40 sider) 2. Grunnleggende sammenhenger

Detaljer

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119 Ås kommune V/Øk. Sjef Emil Schmidt Skoleveien 1 1430 ÅS VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND BAKGRUNN I e-post av 12. august er vi bedt om å

Detaljer

Saksframlegg. Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter merverdiavgiftsloven

Saksframlegg. Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter merverdiavgiftsloven Søgne kommune Arkiv: L80 Saksmappe: 2015/636-5574/2015 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 11.02.2015 Saksframlegg Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 8 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 8 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 8 Møtetid: 04.05.2015 Invitasjon kl. 16:30 Innkalling kl. 18:00 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

2. Sørum kommunes kostnader med å administrere ordningen, i tillegg til et risikopåslag, skal som et minimum dekkes av kommunens kontraktspart.

2. Sørum kommunes kostnader med å administrere ordningen, i tillegg til et risikopåslag, skal som et minimum dekkes av kommunens kontraktspart. Arkivsak-dok. 15/03661-1 Saksbehandler Anita Sandnes Saksgang Økonomi- og administrasjonsutvalget Kommunestyret Møtedato BOLIGPROSJEKTER - MERVERDIAVGIFT - JUSTERINGSMODELLEN Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST GENERELT OM LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER Alle leieforhold i Helse Sør-Øst RHF reguleres av finansstrategien i Helse Sør-Øst

Detaljer

Utvalgte emner Merverdiavgift

Utvalgte emner Merverdiavgift Utvalgte emner Merverdiavgift Advokat/Partner Jan Ove Fredlund 4. juni 2014 Statens beregnede inntekter for 2014 65 MVA og fast eiendom OMSETNING AV FAST EIENDOM 1 Omsetning av fast eiendom er unntatt

Detaljer

meldinger Kompensasjon for merverdiavgift

meldinger Kompensasjon for merverdiavgift meldinger SKD 15/11, 20. desember 2011 Rettsavdelingen, avgift Kompensasjon for merverdiavgift Meldingen omhandler enkelte spørsmål knyttet til lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift

Detaljer

1.1. Hvilke kostnader (inngående merverdiavgift) skal regnes med ved en ny-, på- eller ombygging av fast eiendom?

1.1. Hvilke kostnader (inngående merverdiavgift) skal regnes med ved en ny-, på- eller ombygging av fast eiendom? Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 16. november 2007 om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer - Merverdiavgiftsloven 26 b-e I lov 29. juni 2007 nr. 45 vedtok Stortinget flere

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. for HUGGENESSKOGEN NÆRINGSOMRÅDE. FELT B/VS, N1, N2A og N2B. Navn: Rygge kommune Org.nr.: 959 272 492 heretter betegnet som RK

UTBYGGINGSAVTALE. for HUGGENESSKOGEN NÆRINGSOMRÅDE. FELT B/VS, N1, N2A og N2B. Navn: Rygge kommune Org.nr.: 959 272 492 heretter betegnet som RK UTBYGGINGSAVTALE for HUGGENESSKOGEN NÆRINGSOMRÅDE FELT B/VS, N1, N2A og N2B 1. PARTER Følgende avtale er inngått mellom: Navn: Rygge kommune Org.nr.: 959 272 492 heretter betegnet som RK og Navn: HNP Infra

Detaljer

REELT LEIEFORHOLD SOM VILKÅR FOR FRADRAGSRETT FOR MERVERDIAVGIFT

REELT LEIEFORHOLD SOM VILKÅR FOR FRADRAGSRETT FOR MERVERDIAVGIFT REELT LEIEFORHOLD SOM VILKÅR FOR FRADRAGSRETT FOR MERVERDIAVGIFT Estate konferanse, Grand Hotel, 3. mars 2016 v/ advokat Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen 1 AGENDA Vilkårene for fradragsrett for MVA på

Detaljer

Finansiering av ROVAR

Finansiering av ROVAR Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

Florelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE. FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM

Florelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE. FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM Florelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM Fjord Base AS (ORG. NR. 939 535 977) (heretter «Utbygger») OG FLORA KOMMUNE (ORG. NR. 935 473 578)

Detaljer

Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg

Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg Radisson Blu Plaza Hotel, 11. september 2014 Advokat Kjell-Andre Honerud Advokat Christian O. Hartmann Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund KRDs arbeidsgruppe for vurdering av egenkontrollen i kommuner og fylkeskommuner Kontrollutvalg og revisor Ole Kristian Rogndokken Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund Disposisjon Mandat Anbefalinger

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05.

Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05. Kommunal regnskapsstandard nr. 2 (revidert) (HU) Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05.2014 1 INNLEDNING OG

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

På bakgrunn av dette er Regnskap konsern bedt om å redegjøre for vår oppfatning av den veide avskrivningstiden for investeringene.

På bakgrunn av dette er Regnskap konsern bedt om å redegjøre for vår oppfatning av den veide avskrivningstiden for investeringene. REGNSKAPS NOTAT UTKAST 30.august 2013 Fra Regnskap konsern Vedr Grieghallen IKS avdragstid Bakgrunn Fra Finans har Regnskap Konsern mottatt følgende informasjon «Grieghallen IKS skal opprettes og gjennomføre

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

Refusjon for betalt merverdiavgift (mva) ved bygging av idrettsanlegg, kulturbygg mm

Refusjon for betalt merverdiavgift (mva) ved bygging av idrettsanlegg, kulturbygg mm Refusjon for betalt merverdiavgift (mva) ved bygging av idrettsanlegg, kulturbygg mm NB! Mva er vesentlige beløp Byggekostnad på kr 100 mill kr 25 mill i mva (25% av vederlaget) Mva lovene er «nådeløse»:

Detaljer

Hvordan betale minst mulig moms i rehabiliteringsprosjekter? Agnete Haugerud

Hvordan betale minst mulig moms i rehabiliteringsprosjekter? Agnete Haugerud Hvordan betale minst mulig moms i rehabiliteringsprosjekter? Agnete Haugerud Agenda Rettslig bakteppe og skattemessig optimalisering Avgiftsmessig optimalisering Samlet skatte- og avgiftsdokumentasjon

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

NKRFs fagkonferanse 2013. Regnskapsmessige utfordringer med samarbeidsløsninger

NKRFs fagkonferanse 2013. Regnskapsmessige utfordringer med samarbeidsløsninger NKRFs fagkonferanse 2013 Regnskapsmessige utfordringer med samarbeidsløsninger Samarbeidsformer Organisatoriske Interkommunale samarbeid etter koml 27 Eget rettssubjekt Ikke eget rettssubjekt Vertskommunesamarbeid

Detaljer

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken 1 Innhold Forord...7 Kapittel 1 GENERELT OM KOMMUNAL VIRKSOMHET...11 1.1 Særtrekk ved kommunal sektor...11 1.2

Detaljer

Ridehallen AS. Organisasjonsnummer 932 843 226. Årsregnskap. Ridehallen AS Årsregnskap 2015

Ridehallen AS. Organisasjonsnummer 932 843 226. Årsregnskap. Ridehallen AS Årsregnskap 2015 Årsregnskap Ridehallen AS 2015 Årsberetning 2015 Ridehallen AS, driver eiendomsforvaltning, og har som formål å oppføre å drive ridesenteret ved Sandnes og Jæren Rideklubb med tilhørende virksomhet. Tomten

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Kulturdepartementet 1 Innledning Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 19. februar

Detaljer

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003.

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Kommuner Deres ref Vår ref Dato 03/1310-13 TOC 21.11.03. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene Vi viser til brev av 8. oktober 2003. Departementet vil i dette brevet gi informasjon om :

Detaljer

Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR.

Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR. Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR. Norges Eiendomsmeglerforbund har en rekke standarder for næringskontrakter

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

Kontraktstilpasning ved oppføring og overdragelse av næringseiendom - skatt, mva, mv.

Kontraktstilpasning ved oppføring og overdragelse av næringseiendom - skatt, mva, mv. Kontraktstilpasning ved oppføring og overdragelse av næringseiendom - skatt, mva, mv. 9. oktober 2014 Advokat Arne Martin Huseby Advokat Sverre Olaf Lie Agenda: Aktuelle problemstillinger innen skatt og

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine Memo Til: Kvam Herad Att: Rådmann Arild Steine Fra: Advokat Trine Lise Fromreide, advokat Morten Fotland og advokat Vidar Kleppe Saksansvarlig advokat: Advokat Vidar Kleppe Dato: 10. mars 2015 Oppsummering

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER

KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Serviceboks 2626 Lillehammer Til Medlemmene av foreningen GKRS KRD, KKD, KS, NKK, NKRF Kommuner og fylkeskommuner Kommunale og fylkeskommunale revisjonsenheter

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS

Kapitaltilskudd Puttara FUS barnehage AS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 24.09.2013 039/13 LRY Kommunestyret 03.10.2013 087/13 LRY Saksansv.: Karin Nagell Arkiv:K1-233, K2-A10 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 17. desember 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Ingen SAK 161/2010: ORIENTERINGSSAK: NEDSKRIVNING

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Finansdepa rtementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 10/4602 SL BBE/KR Vår ref:arkiv:dato: GA/OLF-hør- 10-forsk 5204.04.11 Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Oljeindustriens Landsforening,

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Skatte- og avgiftsmessig optimalisering i rehabiliteringsprosjekter. Agnete Haugerud Morten Christophersen

Skatte- og avgiftsmessig optimalisering i rehabiliteringsprosjekter. Agnete Haugerud Morten Christophersen Skatte- og avgiftsmessig optimalisering i rehabiliteringsprosjekter Agnete Haugerud Morten Christophersen Agenda Skattemessig optimalisering Avgiftsmessig optimalisering Samlet skatte- og avgiftsdokumentasjon

Detaljer

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. juni 2009 Møtetid: Kl. 19.15 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE

LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE 23.06.2015 Side 1 av 5 LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE Mellom Bergen kommune v/ Etat for bygg og eiendom (heretter benevnt utleier) og Bærekraftige Liv på Landås (heretter benevnt leietaker) for eiendommen: Kanonhaugen

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer