Stavanger DPS - nybygg

Transkript

1 Stavanger DPS - nybygg Bakgrunn Alle nye utbyggingsprosjekter skal planlegges og utredes i tråd med veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter som ble utgitt i 2009 og erstattet flere rundskriv og brev samt en tidligere veileder fra Den nye veilederen beskriver at alle prosjekter skal planlegges og vurderes i tre hovedfaser. Disse fasene er Idefase Konseptfase og Forprosjektfase. Fasene inneholder fire beslutningspunkter som vist i tabellen nedenfor: Formålet med veilederen er å bidra til en effektiv og målrettet planprosess og den gir retning og anbefaling for hvilke analyser og beslutningsdokumenter som bør utarbeides før et byggeprosjekt vedtas. Prosjektet Stavanger DPS har av ulike årsaker hittil i planprosessen delvis, men ikke fullstendig, fulgt veilederen. Alle viktige analyser og utredninger er utført i tråd med anbefaling/krav i veilederen. Imdlertid er det ikke skrevet egen rapport fra idefasen og konseptfasen. I denne saken redegjøres det nærmere for det som er utført fra 2005 og hittil. Styret har hittil fått til behandling to enkeltsaker om prosjektet Stavanger DPS. Det er styresak 010/07 B Lokalisering og rammer for videre planlegging og styresak 106/07 B Kjøp av tomt på Lassa. I tillegg har styret fått orienteringer om prosjektet i de årlige utarbeidelsene av 5-årig investeringsplan og langtidsbudsjettene. Med de to styresakene som er fremlagt, mener administrerende direktør at dokumentasjon og innhold i sakene har ivaretatt beslutningspunktene B1 og B2 og at idefasen ble tilbakelagt ved disse beslutningene. Dette saksforelegget med vedlegg inneholder informasjon og dokumentasjon slik at styret kan fatte en beslutning i henhold til beslutningspunkt B3. Siden det ikke foreligger en konseptrapport som eget vedlegg, er det i denne saken gjengitt et sammendrag av historikken og hendelsene/vedtakene undervegs i idefasen og vurderinger i konseptfasen.

2 Idefase/historikk Sosial og helsedirektoratet skriver i brev av 19 mai 2005 at revidert plan for DPS-strukturen i Helse Stavanger HF nå var utarbeidet i tråd med Opptrappingsplanens intensjoner og følgelig godkjent. Følgende kan siteres fra brevet: De enheter som inngår i nye Stavanger DPS er i dag lokalisert på ulike steder i byen. For å etablere et fullverdig og godt tilbud forutsetter planen at tilbudene samlokaliseres. SH-dir deler denne oppfatningen og mener at dette bør stå helt sentralt i den videre utbygging. Det Kongelige Helse og omsorgsdepartementet (HOD) bekreftet i brev av 25 mai 2005 at Opptrappingsplanen i sin helhet godkjennes og at Helse Stavanger HF kan søke om finansiering av nytt Stavanger DPS. Helse Vest RHF bekreftet videre i brev av 27 mai 2005 at HOD har godkjent DPS-strukturen i Helse Stavanger HF. I bestillerdokumentet for 2006 var det ikke skrevet noe om finansieringen av Stavanger DPS. I brev av mottok Helse Vest RHF «Korrigering i bestillerdokument for 2006». I brevet skriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) : I budsjettrammene for investeringer er det tatt høyde for behovet av å etablere er nytt DPS Stavanger. Departementet forutsetter at DPS Stavanger realiseres innenfor de rammene Helse Vest trekker opp. Dissee brevene førte til starten på planleggingen av prosjektet nytt Stavanger DPS og idefasen var dermed iverksatt. Vurdering av alternative løsninger Flere alternative løsninger ble vurdert og analysert i denne tidlige fasen i Blant annet var det vurdert hele 11 alternative tomteløsninger i Stavanger. Et såkalt 0-alternativ, med ikke å bygge et nybygg for Stavanger DPS, ble ikke utredet nærmere. Eksisterende løsning var svært utilfredsstillende og ikke holdbar mer enn som en overgangsløsning og videre utredning ble også gjort overflødig ved HODs godkjenning av revidert struktur for de de distriktspsykiatriske sentra i Helse Stavanger HF i Alternativ 1 er beskrevet i styresak 010/07B. Dette gjelder valg av sted for bygging av DPS et. I denne utredningen var flere alternativer for plassering av DPS-et vurdert og grundig redegjort for i tråd med anbefalinger i veilederen. Styret gjorde følgende vedtak: Styret slutter seg til administrerende direktørs prioritering av lokaliseringsalternativer og ber administrasjonen om å videreføre planleggingen av Stavanger DPS med 50 døgnplasser. Endelig valg av lokalisering legges fram for styrets godkjenning. Styret for Helse Stavanger ber Helse Vest RHF om å stille midler til disposisjon for nødvendig kjøp av tomt til Stavanger DPS. 2

3 Etter dette styrevedtaket startet Helse Stavanger HF arbeid med kjøp av tomt på Lassa. Saken ble fremmet for styret i sak 106/07B og hadde følgende vedtak: Styret gir administrerende direktør fullmakt til å sluttforhandle kjøp av gnr. 27, bnr. 78 fra Sinnslidendes Venner innen en ramme på 13,5 mill kr. Styret legger til grunn at driftsunderskudd/overskudd for Lassatjern Ettervernshjem og restlån overtatt fra Rogaland fylkeskommune blir oppgjort i henhold til avtale. Forutsatt kjøp av eiendommen, godkjenner styret at Helse Stavanger HF overtar driftsansvaret for Lassatjern Ettervernshjem og medfølgende arbeidsgiveransvar fra 1. januar Styret legger til grunn at beboerne av Boligstiftelsens leiligheter eventuelt gis et tilbud av minst samme standard. Tomtekjøpet ble utført i henhold til styrevedtaket. Konseptfasen Etter styrevedtaket om tomtekjøp gikk planarbeidet videre i et såkalt skisseprosjekt og prosjektet gikk dermed inn i det som etter veilederen vil tilsvare konseptfasen. Dette arbeidet startet i 2008 og det var først og fremst arbeid tilknyttet reguleringsplan og skisser for maksimal utnyttelse av tomten som var viktige å få konkretisert og vedtatt. I tillegg ble det også utarbeidet et funksjonsprogram for nytt DPS. I 2009 ønsket administrerende direktør å utrede muligheten for å bygge DPS-et på den såkalte Teknikkentomten på Våland.Dette var et nytt alternativ som ikke var vurdert i idefasen. Utredningen gikk paralellt med søknad og godkjenning av reguleringsplanen på Lassa og skulle således ikke forsinke den prosessen dersom utredningen ikke ville føre til en anbefaling om endret sted for utbyggingen. I dette arbeidet gikk foretaket i dialog med Stavanger kommune for å se på muligheten for å bygge et samhandlingsprosjekt hvor Helse Stavanger HF kunne ha det nye DPS-et på en halvpart av tomten og Stavanger kommune et nybygg tilknyttet samhandlingsreformen (lokalmedisinsk senter) på den andre halvpart. Styret ble orientert om dette i styresak 061/10B og med følgende vedtak: Styret gir adm. dir. fullmakt til å gå videre med forhandlingene med Stavanger kommune med tanke på å flytte Stavanger DPS til Teknikken -tomta. Det ble senere avklart at kommunen er positivt innstillt til at Helse Stavanger HF kan komme i posisjon til å anskaffe hele «Teknikken»-tomten, med det formål å la den kunne inngå i en totalløsning for videre sykehusutbygging på Våland. Å bygge ned den eneste større tilgjengelige tomteutvidelsen på Våland med virksomhet som ikke er avhengig av umiddelbar nærhet til øvrige funksjoner på Våland ble i denne konteksten vurdert som lite ønskelig. En anskaffelse av hele «Teknikken»-tomten vil også måtte ligge noe frem i tid, Stavanger kommune hadde ikke konkretisert planene for et nybygg (lokalmedisinsk senter), reguleringsplan var ikke klar, eksisterende byggpå tomten var ikke revet og i sum ville en endelig beslutning om utbygging av DPS et på denne tomten ville kunne forsinke byggestart med flere år. Som et resultat av dette, fremla administrerende direktør ny styresak 009/11B: Revidert forslag til vedtak framsatt fra AD ble enstemmig vedtatt sålydende: 3

4 1. Styret legger til grunn at Stavanger DPS planlegges og bygges ut på Lassatjern. Administrerende direktør bes sørge for at byggeprosjektet startes opp så snart som mulig. 2. Administrerende direktør bes drøfte finansieringsgrunnlaget med Helse Vest RHF og så snart som mulig å presentere for styret konsekvenser endringer i dette kan få for fremdrift i byggeprosjektet og øvrige investeringer planlagt i 5-årig investeringsplan og langtidsbudsjettet. 3. Administrerende direktør bes fortsette dialogen med Stavanger kommune om mulighetene, forutsetningene og vilkårene for erverv av hele Teknikken-tomta. Skisseprosjekt - bygging av Stavanger DPS på Lassa Regulering av Lassa-tomten ble sluttført og ny reguleringsplan ble godkjent i Stavanger Kommunestyre Dette gikk som nevnt parallelt med den alternative utredningen på Teknikken-tomten. Hovedpunktene i reguleringsbestemmelsene er at tomten er regulert til Offentlig formål, tomten kan bebygges med maks areal m2 inkl. parkeringsplasser på terreng. Antall p- plasser på terreng er dimensjonert til 14 og antall parkeringsplasser i parkeringskjeller til 47. Leiv Nes Arkitekter AS ble engasjert til å utarbeide Skisseprosjekt på grunnlag av revidert Funksjonsprogram i samarbeid med Hospitalitet AS. Skisseprosjektet inneholder nå parkeringskjeller, noe som ikke var med i opprinnelig kalkyle hvor en kun regnet med parkeringsplasser på terreng. Parkeringskjelleren er slik blitt et krav fra Stavanger Kommune da parkering på terreng begrenses kraftig i reguleringsplanen for tomten. Dette kravet gir en økt kostnad på 20 mill. I utarbeidelsen av skisseprosjektet har en brukt Sola DPS som utgangspunkt og sammenligning. Skisseprosjektet for Stavanger DPS har likevel fått en noe annen arealfordeling enn Sola DPS. Begge DPS-er inneholder arealer for Gruppepoliklinikk og Ambulante team og er slik sammenlignbare. Stavanger DPS vil imidlertid tilby noen funksjoner for hele psykiatrisk divisjon og tar slik mer enn eget opptaksområde. Det gjelder blant annet gruppetilbud til menn med voldsbruk i nære relasjoner, tvangslidelser, og en del av de spesialiserte, plasskrevende kreative behandlingsformene. Stavanger DPS vil også ha arealer for psykiatrisk ungdomsteam. Nye offentlige byggekrav medfører nå bl.a. økt isolasjonstykkelse og større toaletter, noe som har ført til en bto./nto-faktor på 1,74 mot en tidligere målsatt faktor på 1,7. Det ble utført et betydelig arbeid med å effektivisere mulige arealer i skisseprosjektfasen. Arealet til sengepostene er f.eks effektivisert ved at 30 senger forutsettes drevet som to sengeposter, mens Sola DPS driver samme sengeantall som tre poster. Skisseprosjektet viser nå et nybygg på m2 over terreng, samt 14 p-plasser ca 200 m2. I tillegg kommer parkeringskjeller på 1500 m2, totalt 6250 m2. Tomten kan tåle ca. 500 m2 mer bygningsmasse for å oppnå full utnyttelse. 4

5 Det ble i utredningene konkludert med at full utnyttelse av tomten kunne tåle en bygningsmasse med inntil 40 senger. Av finansielle årsaker ble en endelig konklusjon å bygge Stavanger DPS til 30 senger. I tillegg inneholder skisseprosjektet arealer for poliklinikkbehandling og ambulante team. Tomten og utnyttelsen av den gir slik en mulighet til en utvidelse på et senere tidspunkt dersom behov og finansielle evner er tilstede. Entrepriseform er ikke tatt stilling til i denne saken. Prosjektet kan utføres som en totalentreprise eller som delte entrepriser. Sola DPS ble utført som en totalentreprise, mens BUPA utføres med delte entrepriser. Anbefaling fra administrerende direktør på entrepriseform vil komme etter nærmere vurderinger i forprosjektet. Med bakgrunn i styresak 009/11 B ble det i mars 2011 nedsatt en medvirkergruppe for å revidere det tidligere Funksjonsprogrammet for Stavanger DPS (datert ). Hospitalitet AS ble engasjert til å lede arbeidet. Revidert funksjonsprogram omhandler et nybygg med 30 senger, noe administrerende direktør har godkjent. Funksjonsprogram og Skisseprosjekt er vist i vedlegg 2 og 3. Helsefaglige vurderinger Målet for DPS-utbyggingen er å skape et likeverdig tilbud til pasientene i regionen i samsvar med intensjonene i opptrappingsplanen for psykisk helse. Et distriktspsykiatrisk senter er en faglig selvstendig enhet som har ansvar for de allmennpsykiatriske spesialisttjenestene innen et geografisk område. I henhold til Helsedirektoratets veileder for distriktpsykiatriske sentre skal et DPS ha ansvar for utredning og behandling av psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet gjennom å tilby akutt- og krisetjenester, poliklinisk og ambulant behandling, dagbehandling og behandling i døgnenhet. DPS-et skal gi veiledning til kommunene, kontakt med pårørende, drive opplæring og utdanning av helsepersonell, samt forskning. Ambulante tjenester vektlegges i større grad nå enn for bare få år siden, og integrasjonen av rusrelaterte helsetjenester i det psykiatriske tjenestetilbudet innebærer også faglige utfordringer som avspeiles i bygningsmessige forhold. De døgnbaserte tjenestene har som hovedregel korttidsopphold, med samordnet oppfølgning med det kommunale tjenesteapparat hvor langtidsbehandling er nødvendig. Moderne psykiatrisk behandling stiller også krav til at sengebaserte tjenester og polikliniske tjenester er integrerte og samordnet, noe som medfører et behov for en fysisk nærhet, helst i ett bygg slik alle DPS-er per i dag planlegges og bygges. Det påpekes også at det er fritt DPS-valg for befolkningen, men utgangspunktet skal være en tilstrekkelig dekning i den enkeltes nærområde. Samhandlingsreformen forutsetter at den enkelte kommunes helse- og sosialtjenester skal ha et tett og koordinert samarbeid med sitt DPS, slik at tjenester på tvers av nivåene blir så smidige som mulig. Stavanger DPS skal gi et fullverdig DPS-tilbud til tre av Stavangers bydeler: Tasta/Eiganes, Hundvåg/Storhaug og Madla. 5

6 Normtall for dimensjoneringen av tilbudet innen psykisk helsevern var i St.prp.nr 36 ( ) satt til et behov for anslagsvis 6 døgnplasser per innbyggere over 18 år i DPS-er, og tilsvarende 9 plasser i spesialiserte plasser/sykehus. Når Samhandlingsreformen kommer i drift, vil en forvente at det blir utviklet nye samarbeidsformer mellom tjenestenivåene, og normtallene for døgnplasser i spesialisthelsetjensten kan antas å måtte revurderes. Antall døgnplasser i Helse Stavanger HFs opptaksområdet er under løpende vurdering. Vedtatt plan fra 2005 hadde en dekningsgrad på 7,2 DPS-plasser per innbyggere over 18 år i opptaksområdet. Dette var noe høyere enn daværende normtall, men på bakgrunn av at dekningen av sykehussenger bare var 6,45 pr innbyggere over 18 år, ble dette anbefalt. Utviklingen i døgnplasser de siste årene har vært preget av tilpasninger og justeringer, i tråd med endringer i behovet og kapasitetsutnyttelse. Helse Stavanger HF Jæren DPS SUM Plan 2005, antall døgnplasser Realisert 2009, antall døgnplasser Realisert 2011, antall døgnplasser Dekningsgrad Plasser per innbyggere over 18 år 6,5 8,4 6,8 Dagens dekningsgrad for Stavanger DPS område er på 6,1. Bydelene Tasta/Eiganes, Hundvåg/Storhaug og Madla får i dag sitt DPS-tilbud på fem steder: Lassatjern, Lassahagen og Randaberg gir døgn- og dagtilbud Internatbygget på Våland har poliklinikk. Gruppepoliklinikktilbudet gis både på Lassahagen og i psykiatribygget på Våland. Det nye DPS-bygget på Lassa vil gi et kvalitativt bedre tilbud med bedre samordning av de faglige ressursene. Medarbeidere i poliklinikk, ambulante tjenester og på de to nye sengepostene vil ha betydelig større mulighet for å delta i løpende fagutveksling, og det blir enklere å rådføre seg med kolleger i den daglige pasientbehandling og utredning. Lassahagen vil bli tilbakeført til Stavanger kommune, med virkning fra nybygg for Stavanger DPS står klart. Lassahagen skal benyttes til kommunale botiltak for pasienter med psykiske lidelser. De ti plassene som Stavanger DPS har benyttet på Randaberg, utgår fra , da leieavtalen med Randaberg er sagt opp av kommunen. Det var opprinnelig beregnet at behovet for døgnplasser for Stavanger DPS var 50. Ved kjøp av tomt på Lassa dimensjonerte en med 40 plasser og mente det var tilstrekkelig målt ut fra befolkningens behov. Stavanger DPS planlegges nå til 30 plasser. Det vil bety at Stavanger får ikke større sengekapasitet enn dagens. Imidlertid er en samlokalisering og et nybygg en stor fordel og vil gi positive effekter i forhold til dagens drift. Vurdert ut fra befolkningens behov og det tilbudet som vil bli gitt for Stavanger, vil likevel kapasiteten øke noe fordi Lassahagen vil overtas av kommunen og driftes i deres regi. 6

7 Økonomi Finansiering Dagens finansieringsordning som er gjeldene for nybygg i helseforetakene, medfører at det ikke gis lån til mindre byggeprosjekter, men kun til de store. Stavanger DPS regnes som et mindre bygg og må finansieres over egen økonomi med avskrivinger og overskudd. Det kan eventuelt gis interne lån fra Helse Vest RHF. Dersom det innvilges, er kravet at minimum 50 % må være egenfinansiering fra foretaket. Stavanger DPS er estimert og kalkulert til totalt 180 mill (eksklusiv tomt). I den kalkylen var det ikke planlagt å bygge parkeringskjeller. I henhold til nye krav som er gitt fra kommunen, ser vi det nå som helt nødvendig å tilrettelegge for og bygge parkeringskjeller. Dette vil fordyre prosjektet med 20 mill. I kostnadsanalysen som er utført av Hospitalitet i skisseprosjektet, er det foreslått 2 alternative løsninger til denne kostnadsøkningen. Alternativ 1: Bygget kalkuleres til 195 mill inklusiv parkeringskjeller og har beregnet en margin og reserve på 15 %. Alternativ 2: Bygget kalkuleres til 180 mill inklusiv parkeringskjeller og har en beregnet reserve og margin på 3,6 %. Begge alternativer er eksklusiv tomtekjøp som ble utført i 2007 til en sum av 13 mill. Marginer og reserver i alternativ 2 vurderes som svært lave. Adm. direktør anbefaler likevel at alternativ 2 legges til grunn i den videre planleggingen. Forutsetningen for denne anbefalingen er at forprosjektet vil gi en sikrere kalkyle og at endelig beslutning på marginer og reserve da vil tas. I konseptfasen er det utført et betydelig arbeid med å finne optimal utnyttelse av arealet og at utforming og valgte løsninger skal gi en mest mulig effektiv drift. Det gjelder både i utforming og valgte løsninger. Av den grunn kan det bli vanskelig å finne områder som kan reduseres, men det kan være noen muligheter i at virkelige priser kan bli lavere enn kalkylene. I investeringsplanen og langtidsbudsjettet for , har vi beregnet at bygget kan stå ferdig i Prosjektet er der beregnet med en framdriftsplan på 50 mill i 2012 og 100 mill i Fra og med 2007 og til og med 2011 er det beregnet å påløpe 40 mill. (inklusiv tomtekjøp). Det kan bli noe omfordeling mellom årene avhengig av når prosjektet får oppstart. Blant annet er det budsjettert med et forbruk på 17 mill i 2011, noe som ikke er realistisk i forhold til oppstartstidspunkt. Forbruket vil bli vesentlig mindre i Oppstart, framdrift og forbruk vil vurderes på nytt i forprosjektet og gir ingen hindring for den planlagte finansieringen i langtidsbudsjettet. Stavanger DPS er i investeringsprogrammet gitt prioritet nr 2 etter BUPA-prosjektet som nå er under oppføring. Sistnevnte er fullfinansiert med lån slik at Stavanger DPS har første prioritering når det gjelder å finansiere de nye byggeprosjektene. Administrerende direktør bekrefter at denne prioritering legges til grunn og vil sørge for omprioriteringer av andre prosjekter dersom detaljert kalkyle i forprosjektet vil vise at alternativ 1 må velges for å sikre nødvendige marginer, med en total kostnadsramme på inntil 195 mill. Prosjektet er som nevnt gjenspeilt i flere styresaker i de langsiktige investeringsplanene. Vi kan referere til 070/08, 005B/2009, 114/2009, 067/2010 og i 068/2011. I siste styregodkjente investeringsplan vedtok styret å finansiere bygget over egen økonomi og at det ikke søkes eller regnes med noen tilførsel av ytterligere lån. Imidlertid vil administrerende direktør 7

8 anbefale søke om internt lån i RHF-et til en total sum på mill fordi en full egenfinansiering vil legge beslag på svært mye av investeringskraften til foretaket i byggeperioden. En delvis lånefinansiering vil muliggjøre andre investeringer som bidrar til forbedret drift, i et noe raskere tempo. Driftsøkonomi Helse Stavanger HF får sin årlige rammefordeling fra Helse Vest RHF i tråd med inntektsmodellen i Helse Vest. Denne rammefordelingen er basert på helseforetaket sin befolkning og et beregnet behov for helsetjenester. Helseforetaket vil håndtere driften av nytt Stavanger DPS innenfor sine rammer. Dagens situasjon er at i mangel på egnede og funksjonelle lokaler, foregår driften på flere geografiske enheter, noe som er lite effektivt. Når nytt DPS for Stavanger blir åpnet i 2013, vil dagens drift og ansatte fra våre fem lokasjoner overføres til nytt DPS. Vi har i vårt langtidsbudsjett beregnet og tatt hensyn til økte avskrivingskostnader for bygget som vil beløpe seg til 5,2 mill årlig. Foretaket vil ikke få kostnader for renter for statlige lån, men vi vil få renter for internt lån dersom det innvilges. Dette er kalkulert til en årlig rentekostnad på 2,5 4,5 mill avhengig av om et eventuelt lån blir 50 eller 80 mill. De økonomiske årlige konsekvensene er grovt skissert til følgende: Nye avskrivinger 5,2 mill Renter på internt lån 2,5 mill (4,5 mill dersom 80 mill lånes) Bortfall av leiekostnader 1,1 mill (grovt estimert) Forbruk av ressurser 0,0 (ikke endring fra dagens aktivitet) Sum økte driftskostnader 6,6 mill Frigjøring av egne lokaler er foreløpig ikke kalkulert som gevinst da det på dette tidspunkt er usikkerhet til hvordan og til hva de best skal disponeres. På nåværende tidspunkt er det heller ikke kalkulert noen merkostnader på drift for lokalene. Det presiseres at kalkylen er svært grov. Likevel bekreftes det at økte driftskostnader vil primært være avskrivinger og renter. Andre kostnader vil være tilnærmet lik dagens. Vi ser at nytt bygg kan generere at flere pasienter får tilbud om behandling og at vi slik vil øke inntektene noe for poliklinikk. Foreløpig er ikke det estimert og tatt med i grovkalkylen. Det er heller ikke beregnet eventuelt bortfall av gamle avskrivingskostnader for andre bygg innen psykiatrien. Det vil tas hensyn til alle disse elementene i en detaljert kalkyle i forprosjektet. Driftskostnader tilknyttet bygget (strøm, renhold etc) er kalkulert til å være lik dagens og den detaljerte kalkylen i forprosjektet vil spesifisere det nærmere. Det er planlagt at foretaket skal starte et omstillingsarbeid som skal sikre at ressurser og nye lokaler/bygg tilpasses en optimal drift som igjen vil være tilpasset våre rammebetingelser. En vil gjennom detaljplanleggingen av driften i nybygget i ha et særlig fokus på en mest mulig kostnadseffektiv drift. Divisjon for psykiatri vil sikre at alle DPS-ene har like gode ressursrammer mht merkantil bemanning, bemanningsfaktor, ytre og indre infrastrukturtilbud, med et hovedfokus på at befolkningen har rett til et like godt tilbud innen alle deler av vårt opptaksområde. Driften av de 30 plassene og poliklinikk vil dekkes inn i første rekke gjennom dagens budsjett for det samme antall plasser samt 15 årsverk i gruppepoliklinikk, 85 årsverk. Med de forutsetninger som legges i funksjonsprogrammet for et tidsmessig DPS, er det behov for en 8

9 opptrapping av stillinger på lengre sikt, men administrerende direktør vil til enhver tid sikre at driften er i samsvar med rammene. Administrerende direktør presiserer igjen at de totale økte driftskostnadene for det nye bygget på anslagsvis 7 9 mill, skal hånteres innenfor eksisterende rammer. En mer detaljert kalkyle vil foreligge når planen for omstillingsarbeidet og forprosjektet er ferdig. Den videre prosess Med bakgrunn i tidligere vedtak, samt anbefalingene i det reviderte funksjonsprogrammet foreslår adm. direktør å føre prosjektet videre til forprosjektfasen. I forprosjektet skal følgende belyses: - Teknisk og funksjonell kvalitet, herunder - Planløsning og funksjonsinndeling mht. pasientbehandling, kompetanseutvikling, undervisning og forskning. - Bygningsmessig fleksibilitet mht. fremtidige endringsbehov, pasientbehandling og organisasjonsendringer, inkl. personellbehov, kompetansekrav og opplæringsbehov. Økonomi: - Driftsøkonomisk analyse og investeringskalkyle. - Identifikasjon av de største risikoelementene og mulige risikoreduserende tiltak. - Budsjettavsetning til usikkerhet og mulige kostnadsreduserende tiltak. Plan for styring og gjennomføring: - Mål for prosjektet - Kritiske suksessfaktorer og særskilte utfordringer knyttet til gjennomføringen. Forslag til vedtak Styret godkjenner at prosjektet Nytt Stavanger DPS føres videre til forprosjektfasen. Styret godkjenner revidert funksjonsprogram og skisseprosjekt som er vedlagt. Styret godkjenner en øvre utgiftsramme for Stavanger DPS på totalt 195 mill eksklusiv tomt. Styret anmoder administrerende direktør om at forprosjektet må ha som målsetning å øke marginer og reserver og samtidig oppnå en totalramme på 180 mill. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å utrede muligheter for og eventuelt søke et internt lån hos Helse Vest RHF i samsvar med saksfremstillingen. Vedlegg Vedlegg 1: Brev fra HOD Vedlegg 2: Funksjonsprogram Stavanger DPS revidert , Vedlegg 3: Skisseprosjekt med tegninger 9