sjett 2 2 d u Eidsvoll lan B kommune sp g lin d an H Rådmannens grunnlagsdokument datert

Transkript

1 Handlingsplan Budsjett 2016 Eidsvoll kommune Rådmannens grunnlagsdokument datert

2 Side 2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING FORKLARINGER TIL HANDLINGSPLANMODELLEN BUDSJETTERINGSPRINSIPP RISIKOFAKTORER I HANDLINGSPLANEN SENTRALE FORUTSETNINGER BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BOLIGBYGGING NASJONALE MÅL OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER ØKONOMISKE FORUTSETNINGER I PLANPERIODEN KONSEKVENSJUSTERT LANGTIDSBUDSJETT ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT KOMMENTARER TIL ØKONOMISK DRIFT ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET POLITISK STYRING OG KONTROLL SENTRALADMINISTRASJONEN BARNEHAGE SKOLE FAMILIENS HUS HELSE OG BISTAND HJEMMEBASERTE TJENESTER VILBERG KOMPETANSESENTER FOR HELSE OG OMSORG NAV KULTUR KOMMUNAL DRIFT KOMMUNAL FORVALTNING EIENDOMSFORVALTNINGEN FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER FINANS INVESTERINGSPROGRAMMET I PLANPERIODEN...57 VEDLEGG TALLBUDSJETT ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT BUDSJETTSKJEMA 1B - RAMMER PER TJENESTEOMRÅDE BUDSJETTSKJEMA 1A ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERINGSREGNSKAPET BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSRAMMER PER OMRÅDE HOVEDOVERSIKT ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE UTVIKLING I NETTO LÅNEGJELD HOVEDOVERSIKT DRIFT PER VIRKSOMHET ORDINÆRE INNLÅN PER DEKNINGSGRADER SELVKOST VAR HUSBANKENS VIRKEMIDLER...97 Side 3

4 1 Innledning 1.1 Forklaringer til handlingsplanmodellen En handlingsplan skal baseres på økonomisk balanse i planperioden. I henhold til lov og forskrift forutsetter det at planen skal omfatte hele kommunen, er realistisk og skal vise hvordan kommunen skal klare sine økonomiske forpliktelser framover. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. At planen er realistisk menes at det er satt opp sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det skal vises inndekning av utgifter hvert enkelt år i planperioden. Første året i handlingsplanen er budsjett for kommende år. Handlingsplanmodellen tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan Budsjettet for den enkelte virksomhet blir vedtatt på netto rammenivå (utgifter inntekter). Merinntekter som skyldes eksempelvis refusjon sykepenger kan dermed dekke merutgifter til sykevikarer og behøver ikke budsjettjusteringer i kommunestyret. Kommunens styringssignaler blir gjort gjeldende gjennom resultatkrav knyttet til den enkelte virksomhet. Dette gjøres gjennom måltavler som er en del av virksomhetens budsjett. 1.2 Budsjetteringsprinsipp Kommunens budsjett og handlingsplan er budsjettert i faste 2016 priser. Det vil si at man ikke framskriver befolkningsveksten hverken på utgifts- eller inntektssiden. Man legger inn økte utgifter/inntekter som følge av endrede tjenestebehov i år en i planperioden og denne videreføres de tre neste årene. I tillegg tas inn forventede utgifts- og inntektsøkninger i perioden som følge av tiltak eller innsparinger som forventes gjennomført i de enkelte år. Endringer i perioden i forhold til befolkning forutsettes kompensert gjennom økningen i frie inntekter (skatt-ramme). 1.3 Sammendrag av hovedelementer i handlingsplanen Eidsvoll kommunes budsjett og handlingsplan for perioden er stramt og det legges fortsatt opp til kutt på enkelte virksomheter, men langt fra de innsparingstiltakene som er gjennomført i Det er også tatt inn en god del tiltak inn i planen som er nærmere omtalt på de ulike virksomheter. Forhold som er tatt inn i økonomiske rapporteringer i 2015 er videreført i planperioden. Av innsparinger og tiltak kan nevnes: Reduksjon av bemanning i enkelte virksomheter. Reduksjon av kjøp sykehjemsplasser utenfor kommunens virksomhet. Det er lagt opp til kjøp av ti institusjonsplasser i 2016 og to plasser fra 2017 og utover. Reduksjon til en telling ikke-kommunale barnehager. Opprette to årsverk som helsesøster og ett årsverk som jordmor mot avvikling av forebyggende del av helsestasjonen (tidligere FOT). Økt grunnbemanning på hjemmebaserte tjenester med ca. fem årsverk. Flere nye årsverk opprettes på NAV som er en del av anbefalinger som er gjort i egen utredningsrapport foretatt av Sofak. Etablering av jobbsenter som får i oppgave å organisere lovpålagte arbeidstiltak for mottakere av økonomiske sosialhjelp. Rullering av kommuneplanen. Side 4

5 1.4 Risikofaktorer i handlingsplanen De største risikofaktorene som er knyttet til opplegget for er: Renteutviklingen i kommunen prognostisert med 1,55 % renter for 2016, 2017 og For 2019 er det beregnet 2,05 % % renteøkning Nedtrekk av sykehjemsplasser og risiko for å kjøpe flere enn budsjettert. Pris per sykehjemsplass er på ca. 0,9 mill. Utviklingen av utbetaling av økonomisk sosialhjelp og andre anslagsposter knyttet til brukere av tjenesten. Utvikling i omfanget av ressurskrevende brukere. Selv om kommunen har et krevende utgangspunkt er det ikke anbefalt innfasing av eiendomsskatt. Kommunen vil iverksette effektivisering av tjenester og ulike kostnadseffektive tiltak for å imøtekomme den krevende økonomiske situasjonen. Investeringsprogrammet i kommunen er ambisiøst og utgjør brutto inkl. mva. ca. 1,54 mrd. i planperioden. Økningen gjør at kommunen øker sin totale gjeld fra dagens 1,5 mrd. til 2,4 mrd. Dette er krevende framover for kommunens driftsrammer. I perioden øker finansutgiftene fra 79 mill. i 2016 til 110 mill. i Det vil igjen si at kommunen må øke driftsinntekter/redusere driftsutgifter fra 2016 med 31 mill. årlig fra 2019 målt i 2016-kroner for å betjene framtidige renter og avdrag basert på fortsatt lavt rentenivå. Side 5

6 2 Sentrale forutsetninger 2.1 Befolkningsutvikling og boligbygging Prognosen for befolkningsutvikling er hentet fra Norconsults beregninger i august Det vil alltid være usikkerhet knyttet til prognoser, og den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Den faktiske befolkningsveksten for Eidsvoll i 2014 var på 2,4 %. I prognosen framover er det anslått en befolkningsvekst på 2,4 % i de nærmeste årene med en nedtrapping fra 2020 på 2,2 % og fra 2023 på 2 %. Slik prognosen foreligger vil Eidsvoll kommunen ha innbyggere i Total befolkning Antall barn 0-5 år og 6-15 år år 6-15 år Side 6

7 Befolkningsprognosen viser at kommunen vil få en relativt sterk økning i antall barn i aldersgruppen 6-15 år gjennom planperioden. Aldersgruppen 0-5 år er stabil i følge prognosen, men har en svak økning fra Økt barnehagekapasitet er tatt inn i investeringsplanen fra 2016, 2017 og Det samme gjelder skolekapasitet fra år år Aldersgruppen år har en stabil utvikling fram mot Økningen vil komme i løpet av første halvdel av 2020-tallet. Aldersgruppen år har en jevn stigende kurve med personer i 2016, økende til personer i Denne gruppen vil behøve omsorgs- og pleietjenester i årene som kommer, og dette er ivaretatt i fremlagte handlingsplan. Aldersgruppen 80+ har en jevn stigende utvikling fram til 2020, men utviklingen videre gjør at det blir mange i denne gruppen i perioden Det er i prognosene 833 personer i denne aldersgruppen i 2016 stigende til i Dette vil igjen skape etterspørsel etter omsorgs- og pleietjenester. 2.2 Nasjonale mål og økonomiske rammebetingelser Generelt: Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. Av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd. frie inntekter. Disse fordeles med 4,2 mrd. på kommunene og 0,5 mrd. på fylkeskommunene. Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2016 er anslått til 2,7 % (deflator). Lønnsveksten er også anslått til 2,7 %. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i deflatoren kun i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Demografikostnader, d.v.s. endringer i befolkningssammensetning. Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,45 %-poeng til 11,8 % i I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2016 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 % (fra anslag på regnskap for 2015). Kommunene i Akershus anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 %. I Akershus har 17 av 22 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Rælingen kommune med 6,1 %, mens Eidsvoll har en vekst på 5,3 %. Side 7

8 Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Akershus hadde i gjennomsnitt kr per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet u/oslo var kr per innbygger og Eidsvoll kommune hadde ved siste årsskiftet. Korreksjonssaker Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, samt endringer i finansieringsform, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i rammetilskuddet på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 1. januar 2016 er plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Det foreslås å overføre 1 206,6 mill. fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Det blir fordelt etter delkostnadsnøkkelen for pleie- og omsorgstjenester. Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslås å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 % til 100 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 mill. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 mill. i 2016, og rammetilskuddet reduseres tilsvarende. Så langt har det ikke vært flertall i Stortinget for denne endringen. Omdisponering av skjønnsmidler til valgarbeidet I forbindelse med opprettelsen av et valgdirektorat foreslås en omdisponering av 66,7 mill. fra skjønnsmidlene. Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling i barnevernet Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet vil i 2016 iverksette forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling mellom kommunalt og statlig barnevern. Forsøkskommunene foreslås kompensert for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet på 247,6 mill. som vil bli fordelt særskilt, jf. tabell C. Står i forslaget ufordelt. Vekstkommunetilskudd: Kommuner med høy befolkningsvekst vil ha utfordringer i å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning. Regjeringen har nå senket terskelen for å motta tilskudd. I 2015 måtte kommunene ha en befolkningsvekst på 1,6 % før de mottok tilskudd, i 2016 senkes terskelen til 1,5 %. Endringene styrker vekstkommunenes mulighet til å levere gode tjenester til innbyggerne. Tilskuddet prisjusteres fra kr i 2015 til kr. per innbygger utover vekstgrensen i Side 8

9 Helse og omsorg I tillegg til satsingen på rusomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i Dagtilbud til demente: Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot Det bevilges 71,3 mill. på øremerket post på HODs budsjett i Dette vil legge til rette for nye plasser. Flere psykologer i kommunene: Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kr per psykologårsverk som rekrutteres fra Det bevilges 145 mill. til dette i Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i Øyeblikkelig hjelp: Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. til rammetilskuddet til kommunene. Ressurskrevende tjenester: Dette foreslås å øke innslagspunktet med kr utover prisjustering til kr Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 %. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen øker med 1,2 mrd. i 2016 sammenliknet med saldert budsjett Barnehage 400 mill. av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i 2015-budsjettet. Satsingen utgjør med dette nærmere 750 mill. Bevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett knyttet til økt kompetanse og kvalitet økes med 160 mill. i Midlene skal blant annet gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er også bevilget 10 mill. over rammetilskuddet for å legge til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Fra 2016 får ikke-kommunale barnehager den samme finansieringen som kommunale barnehager (dvs. 100 % av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager). Kommunene kompenseres ved en økning i rammetilskuddet på 180 mill. Det gjøres endringer i forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunen. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Dette gir isolert sett en innsparing på 338 mill. som trekkes ut av rammetilskuddet. Side 9

10 Skole Som en del av regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på trinn fra høsten Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå. I løpet av to år har regjeringen nesten tredoblet antallet plasser i videreutdanning for lærere, og i 2016 vil over lærere få tilbud om videreutdanning. Det foreslås å øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter med ytterligere kr per kontrakt i Dette er en del av regjeringens satsing for å motvirke ungdomsledighet. Med dette er tilskuddet økt med kr under denne regjeringen. Fylkeskommunene kompenseres med 50 mill. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skoleog svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. over en åtteårsperiode. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg i Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. i den åtteårige ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. Rentekompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Flyktninger og integrering Det har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. Dette har også ført til en stor økning til Norge. Regjeringen har derfor lagt fram forslag om tilleggsbevilgninger i 2015 som følge av et økt antall asylsøkere sammenlignet med hva som ligger til grunn for gjeldende budsjett. Politiet får 50 mill. for å øke kapasiteten knyttet til registrering av nye asylsøkere til Norge. UDI styrkes med 5 mill. Vergemålsordningen styrkes med 3 mill. Bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre økes med 65 mill. Tilskudd til utleieboliger økes med 50 mill. Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) styrkes med 5 mill. I budsjettet for 2016 vil regjeringen: Styrke integreringstilskuddet med 50 mill. til et ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kriteriet for å få tilskudd er at kommunen i 2016 bosetter flere enn de ble anmodet om i Tilskuddet blir utbetalt med kr for hver person kommunen bosetter utover dette i Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. Særskilt tilskudd blir utbetalt til kommunene når enslige, mindreårige flyktninger blir bosatt. Satsen foreslås økt fra kr i 2015 til kr i Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen lagt fram en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet. Endringer som følge av dette må vurderes etter Stortingets behandling. 2.3 Økonomiske forutsetninger i planperioden Det er budsjettert med 17,5 % pensjonsutgifter for 2016 etter oppgave fra Kommunal Landspensjonskasse. Denne var anslått til 18 % i 2015 for fellesordningen. Tilsvarende for sykepleierne ligger anslaget for 2016 på 18 % mot 18,5 % i For Statens Pensjonskasse er anslaget for 2016 på 11,15 % mot 11,55 % i Side 10

11 For alle virksomheter er det kompensert med helårsvirkning etter resultat av sentrale og lokale forhandlinger som har skjedd i I tillegg er det avsatt en pott på 23 mill. som skal dekke lønnsoppgjøret for Potten er økt med 3 mill. fra 2015 på grunn av større lønnsmasse og at det er hovedoppgjør i Ut fra anslag på lønnsøkningen vil den ifølge lønnsdeflator for 2016 være på 2,7 % og totale lønns- og sosiale utgifter er på ca. 855 mill. Forslaget til handlingsplanen bygger på forslaget til statsbudsjettet som ble fremlagt i oktober med lokale tilpasninger. Kommunen har benyttet KS` prognosemodell for å beregne skatt og rammetilskudd. Forhold som ikke er tatt inn i forslaget er en reduksjon av overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. Dette på grunn av at saken var oppe i Stortinget våren 2015 og regjeringen ble nedstemt på dette. Hvis forslaget blir vedtatt slik det ligger i nasjonalbudsjettet, vil det bety en utgiftsreduksjon på ca. 2,68 mill. for Eidsvoll kommune med halvårsvirkning for Det er lagt inn forutsetning om at Eidsvoll kommune vil motta veksttilskudd i 2016 og 2017 på hhv. 12,25 mill. og 9,89 mill. Fra og med 2018 er veksttilskuddet tatt bort på grunn av usikkerhet knyttet til befolkningsøkningen. Skjønnsmidler på 4,1 mill. er tatt inn kun i 2016 slik god kommunal budsjetteringsskikk tilsier. Dette er i tråd med anbefalinger fra Fylkesmannen. Side 11

12 3 Konsekvensjustert langtidsbudsjett Virksomhet Rev Politisk ledelse Stab/støtte Familiens hus Helse og bistand Hjemmebaserte tjenester Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg NAV Barnehage Skole Kulturhuset Kommunal drift Kommunal forvaltning Eiendomsforvaltning Felles utgifter og inntekter Finans Konsekvensjustert budsjett viser endringer i perioden som er gjort gjennom blant annet vedtak, nye regler/lover som er trådt i kraft, resultat av lønnsoppgjør og andre forhold som kommunen ikke kan påvirke. For en detaljert oversikt vises det til virksomhetens oppsett. Side 12

13 4 Økonomisk oversikt drift Med de endringer som er lagt inn på drift og investeringer får vi følgende økonomisk oversikt for planperioden. Regnskap 2014 Just budsjett 2015 Budsjett 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne fin.trans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk 686 Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Side 13

14 4.1 Kommentarer til økonomisk drift Samlet sett for hele planperioden har Eidsvoll kommune et positivt netto driftsresultat på ca. 4,6 mill. Dette er avsatt til disposisjonsfond i sin helhet. I det foreslåtte grunnlagsmaterialet har kommunen budsjettert med en årlig pott på 14 mill. til kommunestyrets disposisjon for eventuell framtidige budsjettjusteringer. Dette utgjør ca. 1 % av kommunens samlede driftsutgifter og samsvarer med risikobildet/ambisjonsnivået i måltavlen. Normtall for god kommunal økonomi tilsier at netto driftsresultat bør være på ca. 3 % av sum driftsinntekter ifølge fylkesmannens anbefaling. Teknisk beregningsutvalg (TBU) benytter 1,75 % årlig. Dette gjelder også for planperioden. For Eidsvolls vedkommende bør derfor netto driftsresultat være ca. 43 mill. årlig. Eidsvolls handlingsplan legger opp til et netto driftsresultat på ca. 2,33 % i 2016 og 0,63 % i De to siste årene ligger det an til et negativt netto driftsresultat på hhv. 0,98 % og 1,66 %. Det betyr at kommunen må ha kostnadseffektiv tjenesteproduksjon i årene framover. Brutto driftsresultat har en negativ utvikling i perioden. Nedgangen mellom 2017 og 2018 skyldes at veksttilskuddet er tatt med i 2017, men ikke videre utover i perioden. Dette på grunn av usikkerhet i forhold til folketallsutviklingen i kommunen. I framlagt handlingsplan øker utgiftene fra regnskap 2014 til budsjett 2016 med 50 mill., mens inntektene økes med 74 mill. Kommunens netto finansutgifter stiger betraktelig i perioden, spesielt fra 2016 og utover i planperioden. Dette skyldes store investeringsbehov. Planperioden legger opp til et investeringsnivå på 1,54 mrd. (inkl. mva.) i løpet av kommende fireårsperiode. Dette belaster den kommunale driften gjennom økte renter og avdrag, samt driftskonsekvenser av de foreslåtte investeringene. Nettolånegjeld øker med 900 mill. i perioden. Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat for Eidsvoll kommune (grønn) og anbefalt netto driftsresultat ved 3 % (grønn). (Tall i 1000 kr.) Utvikling i netto driftsresultat Side 14

15 4.2 Utvikling i sentrale finansielle forhold (Tall i 1000 kr.) Gjeldssituasjonen: Ovennevnte graf viser utviklingen i lånegjeld for perioden. Blå linje markerer brutto lånegjeld, mens rød linje markerer utviklingen når videreutlån er trukket fra. Ut fra investeringsplanen utgjør total lånegjeld over to mrd. i (Tall i 1000 kr.) Belastning renter og avdrag: Tabellen over viser økningen i renter og avdrag som belaster driftsbudsjettet i handlingsplanperioden. Dette gjør at rammene til ordinær tjenesteproduksjon må reduseres tilsvarende. Side 15

16 (Tall i 1000 kr.) Fondssituasjonen: Reglene for bruk av disposisjonsfond er at midlene kan benyttes både i drifts- og investeringsbudsjettet. Side 16

17 5 Endringer i driftsbudsjettet 5.1 Politisk styring og kontroll Endringer i driften Politisk ledelse Handlingsplan Endringer ift. handlingsplan Ramme iht. gjeldende økonomiplan Justering av godtgjørelse Utg. red Leasing av politiker-pc avviklet Utg. red Kompensasjon for bruk av privat PC Utg. økn Endring kontingenter/iks Utg. økn Valg Utg. økn Sum konsekvensjustert ramme Nye tiltak/innsparinger Fotografering kommunestyret Utg. økn Opplæring nye utvalg/råd Utg. økn Ny ramme Politisk Konsekvensjusteringer Ordningen med leasing av politiker-pc er avviklet. Det vil i stedet ytes tilskudd til den enkelte politiker for bruk av eget PC-utstyr. Økning i kontingenter jf. nye satser. Økning Romerike revisjon IKS og Kontrollutvalget iht. selskapenes budsjettforslag. Valg i 2017 er innarbeidet i gjeldende økonomiplan og videreført med samme sum i Nye tiltak Utgifter til fotografering av nytt kommunestyre. Opplæring av nye politikere. Side 17

18 5.2 Sentraladministrasjonen Rådmannen har det overordnede administrative ledelsesansvaret i kommunen og rapporterer til kommunestyret. Rådmannen og sentraladministrasjonen gir støtte og veiledning til kommunens resultatområder og har i tillegg egne oppgaver. Stab Årsverk Rådmann, ass rådmann, personalsjef og økonomisjef 4 Kommuneoverlege + rådgiver 2 Økonomiavdeling: Regnskap 5,5 Kemner 7,5 Lønn 6,25 Budsjett/rapportering/innkjøp 2,5 Personalavdelingen 2 Innbyggertorg 2,8 Fellestjenesten 10 Totalt 42,55 Sum årsverk inkl. nye tiltak og innsparinger: 43,25. Måltavle Hovedmål Suksessfaktor/del mål Styringsindikator/tiltak TJENESTER TIL INNBYGGERNE Resultat fra sist måling Ambisjonsnivå Chat-funksjon innbyggertorg Besvarelser på chat Nytt mål 100 % Åpen, utviklingsorientert og fleksibel organisasjon Holde budsjettrammen Utnytte IKT-verktøy Aktuell hjemmeside Stab yter støtte til virksomheter Følge opp faste økonomirapporteri nger Antall elektroniske tjenester til innbyggere Følge opp informasjon virksomhetene Kurs/samlinger innenfor lønn, regnskap, budsjett og innkjøp Arbeidsnærvær totalt for kommunen Medarbeidertilfredshet totalt for kommunen ØKONOMI Avvik mellom regnskap og budsjett 8 12 Nytt mål Alle virksomheter Tilbud om 10 kurs per år 89,5 % 91 % 4,5-4,57 % Mindre enn +/-1 % God ressursutnyttelse Utnytte IKT-verktøy Bruk av e-handelssystem Nytt mål MEDARBEIDERE Effektive, kompetente medarbeidere som trives på jobb God ledelse i samspill med medarbeiderne Arbeidsnærvær SAD Nytt mål 95,0 % Medarbeidertilfredshet SAD Nytt mål 4,5 Side 18

19 Endringer i driften Sentraladministrasjonen Handlingsplan Endringer ift. handlingsplan Ramme iht. gjeldende økonomiplan Lønnsjusteringer Utg. økn Overføring av Tildeling/selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter til virksomhetene Utg. red Raskere nedtrapping av kjøpepl. 10 i 2016, 2 i Utg. red Raskere nedtrapping av kjøpepl. 10 i 2016, 2 i Innt. red Økning DGI, inkl. korrigering av budsjett 2015 Utg. økn Forvaltning plasseringer ikke tidligere budsjettert Utg. økn Veiledertillegg lærlinger - lokale lønnsforhandlinger 2014 Utg. økn Nullstill bruk fond støtte NM sykkel fra 2014 rev. budsjett Innt. red Overtid etterslep lønnsavdelingen Utg. økn Konsulentkjøp lønnsområdet Utg. økn 100 Budsjett beredskap Utg. økn Byttet inn multifunksjonsmaskiner Utg. økn Abonnement e-handelsplattformen (ØRU-sak) Utg. økn Innkjøp av kaffe/te møter/gjester Utg. økn Namsmannsaker/forliksrådsbehandling Utg. økn Tilskuddsportal Utg. økn Tonoavgift Utg. økn Økning Norsk pasientskadeerstatning Utg. økn Stor stiftemaskin Utg. økn 50 ephorte-kurs/seminar Utg. økn BOA makulering i rådhuset Utg. økn Virksomhetssertifikater Utg. økn Økning rettsgebyrer Innt. økn Inntektsøkning kemner Innt. økn Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Personalrådgiver 100 % stilling Utg. økn Koordinator kvalitetssystem 50 % stilling Utg. økn Innbyggertorg 20 % stilling Utg. økn Tilbakeført innsparing kemner 100 % stilling Utg. økn Tilbakeført innsparing lønn 100 % stilling Utg. økn Økning hovedverneombud 20 % stilling Utg. økn HMS-tiltak Utg. økn Velferdstiltak Utg. økn Innsparingstiltak/økte inntekter Avvikle kjøp tjenester lån og plasseringer Utg. red Innsparing regnskap 100 % stilling Utg. red Ny ramme Sentraladministrasjonen Gjeldende økonomiplan I gjeldende økonomiplan ligger det inne en reduksjon av kjøp av private sykehjemsplasser med fire plasser per år, dvs. tolv plasser i 2016, åtte i 2017, fire i 2018 og Side 19

20 Lønnsendringer Økningen skyldes lønnsvekst, nye stillingsinnehavere og økning i andel tillitsvalgte som kommunen dekker. Konsekvensjusteringer Som følge av reduksjonen i kjøp av private sykehjemsplasser i 2015 samt utvidelse av sykehjemmet i 2017, forventes en raskere nedtrapping av kjøpeplasser til totalt ti plasser i 2016 og to plasser i resten av planperioden utgifter og vederlagsberegning. Økning DGI, jf. DGIs budsjettforslag, inkl. justering av budsjett Forvaltning plasseringer er ikke budsjettert tidligere. Veiledertillegg lærlinger fremforhandlet i lokale lønnsforhandlinger Nullstill bruk fond støtte NM sykkel fra revidert budsjett Overtid etterslep lønnsavdelingen, forventes redusert utover i planperioden. I forbindelse med kvalitetssikring av lønnssystemet og avstemming av lønnsdata er det behov for konsulentkjøp lønnsområdet også i Kommunen har de senere år ikke hatt budsjett til beredskapsarbeidet, inkluderer opplæring og øvelser. Multifunksjonsmaskiner er byttet inn og ny leieavtale er dyrere. Abonnement e-handelsplattformen (ØRU-sak) er ikke tidligere budsjettert. Utgifter til kaffe/etc. til møter/gjester etter avvikling av kantine. Økning i namsmannsaker/forliksrådsbehandling hos kemner. Tilskuddsportal er ikke budsjettert tidligere. Tonoavgift er ikke budsjettert tidligere. Forventet utgiftsøkning til Norsk pasientskadeerstatning. Det er behov for ny stor stiftemaskin på Fellestjenesten. ephorte-kurs/seminar - midler til opplæring ble strøket for noen år siden, men det er behov for kursing blant Fellestjenestens ansatte, også for å kunne tilby god nok hjelp til andre brukere av ephorte. BOA makulering for rådhuset overtatt av Fellestjenesten. Utgifter til virksomhetssertifikater er en følge av diverse elektroniske tjenester. Økning rettsgebyrer kemner. Inntektsøkning kemner. Nye tiltak Personalrådgiver 100 % stilling. Koordinator kvalitetssystem 50 % - to års prosjekt. 20 % ny stilling innbyggertorg - behov for tre ansatte/hele stillinger i innbyggertorget/sentralbord. På grunn av økt veiledningsplikt ovenfor næringsdrivende, etter innføring av A-melding, er reduksjon av ytterligere en stilling på kemnerkontoret fra 2016 ikke realistisk. Lønnsavdelingen er ennå ikke ajour/fått kvalitetssikret nytt lønns- og personalsystem. Innsparing av en stilling på lønnsavdelingen utsettes til Hovedverneombud økes fra 40 % til 60 % frikjøp. Nytt HMS-tiltak - fysisk tilrettelegging av arbeidsplasser mv. Økning av budsjett til velferdstiltak. Innsparingstiltak Økt kompetanse på økonomiavdelingen medfører at avdelingen selv kan ivareta administrasjon av kommunens lån og plasseringer. Kjøp av tjenester på området avvikles. Oppgaver på regnskapsavdelingen er endret. Avdelingen kan spare inn 100 % stilling og fordele arbeidsoppgavene på de resterende ansatte. Side 20

21 5.3 Barnehage Eidsvoll har 5 kommunale og 14 ikke-kommunale barnehager. Per var det 420 barn i kommunale barnehager og 980 barn i ikke-kommunale barnehager. Virksomheten er eier og drifter av kommunale barnehager. Virksomheten er i tillegg lokal barnehagemyndighet med ansvar for samordning av opptak samt godkjenning og tilsyn av alle barnehager. Virksomheten har også ansvar utbetaling av tilskudd til ikkekommunale barnehager og kompetanseutvikling i alle barnehager. Barnehage Årsverk Barn hele plasser 2015 Bønsmoen barnehage 30,6 141 Råholtbråtan barnehage 15,0 68 Brensmork barnehage 15,2 67 Stensby barnehage 13,6 66 Vilberg barnehage 17,5 80 Årsverk spesialpedagoger førskolebarn 4,05 Årsverk assistent barn med spesielle 9,1 behov kommunale barnehager Administrasjon 4 Totalt 109,05 Sum årsverk inkl. nye tiltak og innsparinger: 109,05. Måltavle Hovedmål Suksessfaktor/delmål Styringsindikator/tiltak Barnehagene i Eidsvoll er av god kvalitet Riktig kapasitet Holde budsjettrammen Barnehagene er lærende organisasjoner som evaluerer og videreutvikler eget arbeid og tjenestetilbud Barnehagene har ledere med formell lederkompetanse Barnehageadministrasjon en fører tilsyn med alle barnehagene Alle med rett til plass får tilbud om plass samtidig som barnehagene får fylt sine plasser Følge opp faste økonomirapporteringer TJENESTER TIL INNBYGGERNE Andel av barnehagene som benytter ståstedsanalyse eller tilsvarende verktøy for evaluering av eget arbeid Andel barnehagelærere med godkjent utdanning totalt i kommunen Deltagelse på møter og seminar for styrere Deltagelse på kursrekke for pedagogiske ledere Plan for antall stedlige tilsyn per år blir fulgt Andel av barn med rett til plass som får tilbud om plass i hovedopptaket Antall ledige plasser i barnehagene per ØKONOMI Avvik mellom regnskap og budsjett Resultat fra sist måling Ambisjonsnivå 100 % 66 % i % 100 % deltagelse 100 % deltagelse av påmeldte 0 % avvik 100 % 100 % Antall barn uten rett på plass med plass er mindre enn 10 % av alle plasser -0,15 % Mindre enn +/-1 % God ressursutnyttelse Utnytte IKT-verktøy Bruk av e-handelssystem Nytt mål 100 % Side 21

22 Hovedmål Suksessfaktor/delmål Styringsindikator/tiltak Ikke-kommunale barnehager får riktig tilskudd til riktig tid Effektive, kompetente medarbeidere som trives på jobb Barnehageadministrasjon ens informasjonsskriv til barnehagene gir god informasjon Gode administrative rutiner God ledelse i samspill med medarbeiderne Frister i «Årshjul for barnehagene i Eidsvoll» som overholdes Andel klager som får medhold hos Fylkesmannen MEDARBEIDERE KOMMUNALE BARNEHAGER Resultat fra sist måling Ambisjonsnivå 100 % 0 % Arbeidsnærvær Ikke målt 90 % Medarbeidertilfredshet Ikke målt 4,5 Andel medarbeidere som har hatt medarbeidersamtale Andel faste assistenter med fagbrev Andel faste barnehagelærere med godkjent utdanning Nytt mål 100 % 35 % i % Nytt mål 100 % Endringer i driften Barnehage Handlingsplan Endringer ift. handlingsplan Ramme iht. gjeldende økonomiplan Lønnsjusteringer Utg. økn Økt tilskudd ikke-kommunale barnehager Utg. økn Redusert inntekt gjestebarn Innt. red Økning i antall gjestebarn kjøp i andre kommuner Utg. økn Økning i refusjon foreldrebetaling til ikke-kommunale barnehager grunnet nytt regelverk Utg. økn Redusert foreldrebetaling kommunale barnehager grunnet nytt regelverk Innt. red Økning i søskenmoderasjon, ikke-kommunale barnehager Utg. økn Økte matutgifter Utg. økn Helårsvirkning kostpenger Innt. økn Helårsvirkning ny maksimalsats foreldrebetaling 2016 Innt. økn Helårsvirkning maksimalsats foreldrebetaling 2015 Innt. økn Innsparing drift barnehager korrigering av mva-inntekt Utg. red Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Merkantil støtte 50 % stilling Utg. økn Informasjon til minoritetsgrupper Utg. økn Innsparingstiltak/økte inntekter Innsparing 50 % stilling Brensmork barnehage Utg. red Redusere til en telling ikke-kommunale barnehager Utg. red Ny ramme barnehager Side 22

23 Lønnsendringer Virksomheten har hatt en større lønnsvekst enn normalt grunnet flere ansatte med økt kompetanse og ansiennitetsopprykk. Det er opprettet stilling som språkveileder for minoritetsspråklige barn finansiert av øremerket tilskudd fra Fylkesmannen. Konsekvensjusteringer Tilskudd til ikke-kommunale barnehager er beregnet på en foreløpig sats, 100 % andel for alle ikkekommunale barnehager, endring av kapitaltilskudd (nye nasjonale satser basert på barnehagenes alder) og økt antall barn (fleksibelt opptak). Den foreløpige satsen er beregnet med utgangspunkt i ny forskrift og forslag til statsbudsjett med ny beregning av pensjon og økt makssats for foreldrebetaling, økt administrasjonspåslag samt forslag til nye lokale retningslinjer. Sum beregnet tilskudd til ikke-kommunale barnehager etter disse forutsetningene er 128,6 mill. (Vedtas tiltaket «Redusere til en telling», er tilskudd til ikke-kommunale barnehager beregnet til 125,6 mill.) Beregningene er foreløpige da det forventes endelige avklaringer fra Fylkesmannen knyttet til den nye forskriften. Det har vært en reduksjon i barn fra andre kommuner i Eidsvolls barnehager gjestebarn. Antall Eidsvoll-barn i barnehager i andre kommuner har økt. Dette til tross for at mange av barna har søkt og fått tilbud også i Eidsvoll. Økt refusjon foreldrebetaling grunnet nytt regelverk med gratis kjernetid og redusert betaling ift. inntekt. Forventet økning i søskenmoderasjon. Kostpenger og økte matutgifter, jf. nye barnetall og helårsvirkning ny matsats. Inntekter er økt med helårsvirkning av ny maksimalsats i 2015 og virkning av ny maksimalsats i 2016 (kr /måned fra ), samt forventet barnetall i de kommunale barnehagene. Innsparing på drift etter korrigering av momskompensasjonsinntekter. Nye tiltak Merkantil støtte i 50 % stilling til fordeling på de kommunale barnehagene. Behov for merkantil ressurs i barnehagene. Innsparingstiltak Redusere til en telling i stedet for dagens tre tellinger. 50 % stilling på Brensmork barnehage har vært vakant etter avvikling av familiebarnehagen og kan innspares. Side 23

24 5.4 Skole Virksomhet skole har ansvar for grunnskoleopplæring og voksenopplæring. Kommunen har til sammen 11 skoler, hvor en er privatskole; Steinerskolen. Antall elever på grunnskolenivå totalt i kommunen er 3 028, og i voksenopplæringen er det 60 elever. Skole Elever Årsverk skole Årsverk SFO Gjennomsnittlig gruppestørrelse Administrasjon 2 Dal skole ,90 5,6 19,42 Råholt skole , ,94 Eidsvoll Verk skole ,22 3, Bønsmoen skole ,22 4,5 18,71 Ås skole , ,60 Vilberg skole , ,67 Langset skole ,82 1,70 20,14 Feiring skole ,56 2,10 14,87 Vilberg ungdomsskole ,10 19,76 Råholt ungdomsskole ,60 21,13 Sum årsverk 303,48 32,3 Sum årsverk inkl. nye tiltak og innsparinger: 338,78. Måltavle Hovedmål Suksessfaktor/delmål Styringsindikator/tiltak Elever med gode grunnleggende ferdigheter Elever som er motiverte for læring Elever som trives på skolen Lav forekomst av mobbing. Holde budsjettramme Ledere og medarbeidere som vektlegger tilpasset og resultatorientert opplæring, og god vurdering for læring Elever med ledere og medarbeidere som vektlegger tilpasset og resultatorientert opplæring, og god vurdering for læring Ledere og medarbeidere som vektlegger positivt læringsmiljø Ledere og medarbeidere som vektlegger arbeid mot mobbing. Følge opp faste økonomirapporteringer TJENESTER TIL INNBYGGERNE Nasjonale prøver og elevundersøkelsen: Regning. Andel elever på mestringsnivå (2,3 b.tr.) og (3,4,5 u.tr.) i % Lesing på norsk. Andel elever på mestringsnivå (2,3 b.tr.) og (3,4,5 u.tr.) i % Lesing på engelsk. Andel elever på mestringsnivå(2,3 b.tr.) og (3,4,5 u.tr.) i % Resultat fra sist måling Eidsvoll kommune: Nasjonalt nivå: Sammenligning Ambisjonsnivå 5. trinn: 70,3 5. trinn: 75,5 75 % 8. trinn: 54,9 8. trinn: 67,9 70 % 9. trinn: 69,4 9. trinn: 79,6 80 % 5. trinn: 76,3 5. trinn: 76,8 75 % 8. trinn: 66,7 8. trinn: 73,3 70 % 9. trinn: trinn: % 5. trinn: 71,3 5. trinn: 75,3 75 % 8. trinn: 68,8 8. trinn: 71,4 70 % Grunnskolepoeng 37,9 40,8 40 Får du nok utfordringer på skolen? Det er god arbeidsro i timene Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? ØKONOMI Avvik mellom revidert budsjett og regnskap 7. trinn: 4,1 7. trinn: 4,0 10. trinn: 4,0 10. trinn: 4,2 Likt eller over nasjonalt nivå 7. trinn: 3,5 7. trinn: 3,6 Likt eller over 10. trinn: 3,0 10. trinn: 3,5 nasjonalt nivå 7. trinn: 1,2 7. trinn: 1,2 10. trinn: 1,4 10. trinn: 1,2 3,56 % 0 Mindre enn +/- 1 % Side 24

25 Hovedmål Suksessfaktor/delmål Styringsindikator/tiltak Resultat fra sist måling God ressursutnyttelse Utnytte IKT-verktøy Bruk av e-handelssystem Nytt mål Effektive, kompetente medarbeidere som trives på jobb. God ledelse i samspill med medarbeiderne MEDARBEIDERE Sammenligning Ambisjonsnivå 100 % Arbeidsnærvær 91,80 % 92,50 % Medarbeider-tilfredshet Ikke målt 4,5 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 90,2 % Likt eller over nasjonalt nivå Endringer i driften Skole Handlingsplan Endringer ift. handlingsplan Ramme iht. gjeldende økonomiplan Lønnsjusteringer Utg. økn Korrigering av inntekt refusjon sykepenger Innt. red PS50/15 T1 Økning inntekt barn i EK 2014-nivå Innt. økn PS50/15 T1 Økning utgift EK-barn i andre kom nivå Utg. økn Økning utgift EK-barn i andre kommuner 2015 Utg. økn Økte skysskostnader Utg. økn Reduserte SFO-inntekter som følge av flere på halv plass og graderte satser Innt. red Innføringsklasse/morsmålsundervisning EMA 200 % stilling 22 barn Utg.økn Tilskudd EMA Nullstill inntekt bruk av fond - avsluttet Innt. red En time naturfag/uke Utg. økn Økning matpenger Innt. økn Økning matutgift Utg. økn Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Opprettholde Eidsvoll verk skole Utg. økn Etablering av ressurssenter ungdomstrinn 300 % stilling Utg. økn Innsparingstiltak/økte inntekter Redusert kjøp tjenester ved etablering av ressurssenter ungdomstrinn Utg. red Økning inntekter SFO-opphold Innt. økn Ny ramme skole Lønnsendringer I tillegg til lønnsoppgjør har flere ansatte fått økt kompetanse, 1,8 mill. Antall ansatte på videreutdanning har økt med 4 årsverk (fra 8 til 18 ansatte på 40 % videreutdanning). Ref. Økonomisk rapport 1 og er det flere stillinger i skole blant annet grunnet flere klasser og økt assistentbehov. Side 25

26 Justering av funksjonstillegg til lærerne. Konsekvensjusteringer Kommunen har tidligere budsjettert med inntekter fra refusjon sykepenger. Dette er nå nullstilt. Justering av inntekter og utgifter til gjestebarn i Eidsvoll og Eidsvoll-barn i andre kommuner til 2014-nivå, jf. Økonomisk rapport Utgifter til Eidsvoll-barn i andre kommuner har økt i 2015, blant annet som følge av plasseringer fra barnevernet i Eidsvoll, jf. Økonomisk rapport Økte skyssutgifter som følge av at flere veier er klassifisert som farlig skolevei og at flere elever bor langs farlige veier, jf. Økonomisk rapport Inntekter i SFO reduseres som følge av flere barn på halv plass og graderte satser. To omsorgssentre i Eidsvoll har så langt tatt imot 22 barn. Innføringsklasse og morsmålslærer medfører 200 % stilling. Det er signaler på ytterligere utvidelse. Dette forventes også dekket av tilskudd. Bundet fond til videreutdanning forventes brukt opp i 2015, og inntekt nullstilles fra Regjeringen foreslår å utvide timetallet i naturfag med en time fra høsten 2016 på trinn. For Eidsvoll vil dette bety åtte nye uketimer (304 årstimer) og en årlig kostnad på 50 % lærerstilling, kr /12- effekt i 2016 utgjør kr Økte matpenger og matutgifter i SFO jf. forventet prisvekst på mat. Nye tiltak Eidsvoll verk skole legges ikke ned, og tidligere innspart driftsbeløp legges inn igjen fra Eidsvoll kommune har ressurssenter for multihandikappede elever på barnetrinnet, men ikke ungdomstrinnet. En etablering av eget tilbud for elever i ungdomsskolealder vil gi en innsparing i kjøp av tjenester fra nabokommuner. Innsparingstiltak Økning i satser SFO-opphold. Side 26

27 5.5 Familiens hus Familiens hus gir tilbud til målgruppen barn og unge 0-24 år. Avdeling Barnevern Antall meldinger Barn under omsorg Hjelpetiltak PPT Årsverk 19 Antall ,5 477 aktive saker 7,8 % Andel barn med spesialundervisning Helsestasjonen forebyggende avdeling 13, per årskull Virksomhetsleder, merkantil ressurs 4,5 Totalt 45,05 Sum årsverk inkl. nye tiltak og innsparingstiltak: 45,05. Måltavle Hovedmål Suksessfaktor/delmål Styringsindikator/tiltak Resultat fra siste måling Ambisjons-nivå Barn og unge skal vokse opp i trygge og utviklende miljøer og gis mulighet til å bidra aktivt i lokalsamfunnet Holde budsjett-rammen Kvalitativt gode tjenester - ved tidlig innsats og forebygging - gjennom økt fokus på barn og unge Følge opp faste økonomirapporteringer TJENESTER TIL INNBYGGERNE Andel barn med spesialundervisning skal reduseres ved fokus på tilpasset opplæring Kompetanseheving/veiledning av grupper med ansatte (bh/skole) Andel hjemmebesøk av helsesøster og jordmor innen to uker etter hjemkomst 8,3 % 7,50 % % helsesøster 85 % Jordmor: nytt krav 50 % Tilby skolestartundersøkelse 79 % 100 % Helsetilbud enslige mindreårige asylsøkere Overholde frister/krav innen barnevern: Oppstart høst % Undersøkelser 77 % 100 % Tiltaksplan 78 % 100 % Omsorgsplan 85 % 100 % Oppfølgingsbesøk fosterhjem 65 % 100 % Tilsynsbesøk fosterhjem 68 % 100 % Brukertilfredshet ØKONOMI Brukerundersøkelse: Barnevern: Foreldre 4,4 av 6,0 (Landet 4,2) Barn 2,6 av 4,0 (Landet 3,0) PPT: Ikke målt Helsestasjon: Ikke målt Avvik mellom regnskap og budsjett -2,04 % Over landsgjennomsnittet Avvik mindre enn +/- 1 % God ressursutnyttelse Utnytte IKT-verktøy Bruk av e-handelssystem Nytt mål 100 % MEDARBEIDERE Effektive, kompetente God ledelse i samspill Arbeidsnærvær Ikke målt 96,5 % Side 27