Rensefisk. I samarbeid med: nr. 6a juni 2011 årgang 36. Illustrasjon av RT reklamebyrå på oppdrag fra Marine Harvest
|
|
- Leon Tollefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 nr. 6a juni 2011 årgang 36 Rensefisk Illustrasjon av RT reklamebyrå på oppdrag fra Marine Harvest I samarbeid med: FANGST, BRUK, OPPDRETT OG FISKEHELSE
2 Se hva du må se - når sekundene teller % av alle kollisjoner skjer innenfor de siste meterne. Det er derfor viktig at oppløsningen er så god at man kan stole på radaren. Bredbåndsradar - et sikkert valg med overlegen målgjenkjenning ogseparasjon, helt uslåelig i forhold til digital radar på korte avstander. Vi lanserer NSO offshore - et nytt integrert navigasjonssystem for fartøy med større styrekonsoller. NSO leveres med stilrene 10, 15 eller 19 skjermer. Systemet er fleksibelt og enkelt å utvide. Med Simrad NSE plattform får man tilgang til markedets beste teknologi - 2D/3D kartografi, bredbåndsekkolodd, bredbåndsradar, StructureScan sonar og SonicHub underholdning. Nyhet!
3 A STEINSVIK GROUP COMPANY Spesialisten på fôring, overvåking og fjernstyring Komplette fôrflåter Sentralforingsløsninger for smolt- og matfiskanlegg Kameraovervåking og fjerndrift av merder og anlegg Komplett løsning - en leverandør - ett ansvar Full kontroll med miljøforhold, fisk og foropptak Sjekk fisken og styr foring fra forflåte, arbeidsbåt eller sentralt kontrollrom Se ubudne gjester på anlegget - video lagres på harddisk Automatisk logging av miljødata på ulike dyp - alle data lagres på disk Orbit GMT AS Rundhaug 25 N-5563 Førresfjorden, Norge Tlf post@orbitgmt.no
4 MILJØMERKET Trykksak innhold norsk fiskeoppdrett BESØKS- OG POSTADRESSE Slottsgt. 3 Postboks 4084 Dreggen 5835 Bergen Telefon Web Telefaks ADM./RED redaksjon@kyst.no ABONNEMENT / 05 ANSVARLIG REDAKTØR Gustav-Erik Blaalid gustav@kyst.no / REDAKTØR Pål Mugaas Jensen palmj@kyst.no / JOURNALIST Elisabeth Nodland elisabeth@kyst.no / JOURNALIST Kari Tveit kari@kyst.no SALGSSJEF Laila Indrebø laila@kyst.no / MARKEDSKONSULENT Heidi Angell Jakobsen heidi@kyst.no / MARKEDSKONSULENT Inger Jo Tellefsen ingerjo@kyst.no / MARKEDSKONSULENT Ryan Reed UK/Europe/Canada/USA ryan@fishfarmingxpert.com / DAGLIG LEDER Gustav-Erik Blaalid gustav@kyst.no / ABONNEMENT /05 abonnement@kyst.no REGNSKAP Økonor UTGITT AV Norsk Fiskeoppdrett A/S GRAFISK PRODUSKJON OG TRYKK Bodoni BANKGIRO ORG. NR ABONNEMENT 2011 kr. 3100,00 ISSN Norsk Fiskeoppdrett. Kopiering av artikler og annonser er ikke tillatt uten samtykke fra Norsk Fiskeoppdrett. Ved oppsigelse av abonnement kun skriftlige henvendelser. Norsk Fiskeoppdrett gjør oppmerksom på at innsendt stoff også gjøres tilgjengelig elektronisk. Norsk Fiskeoppdrett tar ikke ansvar for innsendte bilder uten at det er gjort avtale om bruk av disse. Norsk Fiskeoppdrett er et fritt og politisk uavhengig fagtidsskrift. Vi følger «Vær-varsom-plakaten» og «Redaktørplakaten» og er medlem av Mediebedriftenes Landsforening. Kontrollert godkjent årlig opplag. Temanummer om rensefisk En kraftig økning i bruk av rensefisk mot lakse lus fra året 2009 kom trolig som følge av resistensutvikling mot legemidler. Dermed oppstod et behov for å hente frem erfaring og kunnskap rundt fangst og bruk av rensefisk. Som ett ledd av mange koordinerte aktiviteter på rensefisk, har FHF i regi av prosjektet for koordinering av lakselusforskningsaktiviteter i samarbeid med Norsk Fiskeoppdrett og Veterinærinstituttet produsert og utgitt et helt nytt temanummeret om rensefisk. I nært samarbeid med nærings- og forskningsaktører har en laget et bredt sammensatt temanummer som omhandler temaer som: bestander av rensefisk, fangst, helse og kvalitetskontroll, transport, fiskehelse, bruk av rensefisk, skjul, effekt basert på erfaringer og oppdrett av rensefisk. Innhold Leder Rensefisk, vår lille men sentrale hjelper i bekjempelse av lus 7 Generelt om rensefisk Bestander og bestandsstruktur 8 Pågående forskningsprosjekter relatert til rensefisk 11 Leppefiskhistorie fra 1967 til 2010 og ti år frem i tid 12 Omsetning av leppefisk i Fangst og transport av rensefisk Fangst av leppefisk viktige faktorer for god kvalitet 16 Helse og kvalitetskontroll av leppefisk 18 Kort om forebygging av skader på leppefisk 21 Erfaringer ved transport av leppefisk til Midt-Norge og Nordland 22 Bruk av rensefisk Helsekontroll i anlegg med leppefisk 26 ABC for leppefiskbruk 30 Identifikasjon av leppefisk 31 Noen eksempler fra erfaringer med bruk av leppefisk mot lakselus 32 Minstestørrelser på leppefisk i forhold til maskevidde i not 36 Biologisk avlusningsstasjon øker effekten av leppefisk 38 Skjul er svært viktig 39 Vellykket forsøk med vinterlagring 41 Oppdrett av rensefisk Oppdrett av berggylte 42 Fire produsenter av oppdrettet leppefisk 44 Den første oppdrettede leppefisken er klar for sjøsetting 47 Rognkjeks hardfør og effektiv 50 Rensefisk og fiskehelse Bakterie- og virussykdommer hos leppefisk 52 Infeksjoner med Vibrio-bakterier hos villfanget grønngylte 58 Parasitter hos berggylte 59 Kan leppefisk smitte laks? 62 Forvaltning Regulering av leppefisk i Foto: Per Gunnar Kvenseth. 4 norsk fiskeoppdrett #6a Miljømerket trykksak
5 8 Bestander og bestandsstruktur For å kunne høste godt av marine ressurser over tid er det viktig å ha kunnskap om de bestandene en høster fra. Ettersom det har vært en veldig økning i bruk av vill leppefisk som lusespiser de siste årene, er det helt nødvendig å få på plass kunnskap om bestandsstruktur og bestandsstørrelser hos de ulike artene. 16 Fangst av leppefisk viktige faktorer for god kvalitet Fangst av leppefisk krever grundige forberedelser og riktig utstyr. Her presenteres noen av de rutiner og erfaringer to fiskere og en oppdretter har gjort seg når det gjelder å få C tak i leppefisk av god kvalitet. M Y CM MY CY CMY K 42 Oppdrett av berggylte Allerede i 1994 produserte man de første grønngyltene, og grasgyltene, og basert på denne kunnskapen klarte man i 1997 å produsere de første berggyltene i oppdrett. Men arten krevde sine egne tilpasninger, og i årene etterpå har man klart å forbedre miljøet og rutinene for å få til en vellykket yngelproduksjon betydelig. 52 Bakterie- og virussykdommer hos leppefisk I 2010 ble det registrert en kraftig økning av innsendt leppefisk-materiale til VI. I denne artikkelen ser man nærmere på hvilke sykdommer man normalt finner hos leppefiskene. norsk fiskeoppdrett #6a
6 et nutreco-selskap Foto: Getty Images Forsvar er det beste angrep Target bedre å forebygge enn å reparere. Target anbefales i perioder med høy luserisiko. Helsefôret bidrar til å gjøre fisken mer motstandsdyktig i kampen mot lusa, og er en naturlig del av en helhetlig bekjempelsesstrategi. Feeding your passion for fish
7 leder Av Randi Nygaard Grøntvedt, Veterinærinstituttet Rensefisk, vår lille men sentrale hjelper i bekjempelse av lus Høsten 2009 opprettet FHF et eget prosjekt for koordinering av lakselusforskningsaktiviteter relatert til både utviklingsprosjekter og forskningsprosjekter. Veterinærinstituttet fikk ansvaret for å lede prosjektet. Fokus for prosjektet er kunnskapsformidling, koordinering og initiering av nye forskningsprosjekter mellom næring og forskning for best og raskest utnyttelse av resultater. Bruk av rensefisk i bekjempelse av lus kan i aller høyeste grad defineres som et utviklingsprosjekt, og det er flere pågående forskningsprosjekter relatert til oppdrett av rensefisk. Bladet har vi valgt å kalle rensefisk, som inkluderer både rognkjeks og alle leppefiskartene. Rognkjeks er ingen leppefisk. Samtidig bruker vi skrivemåten gylte og ikke gylt for både grønngylte, gressgylte og berggylte. Dette er korrekt i hht. bokmålsordboken. En kraftig økning i bruk av rensefisk mot lakselus fra året 2009 kom trolig som følge av resistensutvikling mot legemidler. I lang tid frem til dette har det vært generelt liten bruk av rensefisk. Behov for å hente frem erfaring og kunnskap rundt fangst og bruk av rensefisk er tydelig. Som ett ledd av mange koordinerte aktiviteter på rensefisk, har FHF i regi av koordinatorprosjektet i samarbeid med Norsk Fiskeoppdrett produsert og utgitt dette nye temanummeret. I nært samarbeid med nærings- og forskningsaktører har en laget et bredt sammensatt temanummer som omhandler tema som: bestander av rensefisk, fangst, helse og kvalitetskontroll, transport, fiskehelse, bruk av rensefisk, skjul, effekt basert på erfaringer og oppdrett av rensefisk. Samtidig med produksjon av bladet er det laget en plansje som viser kjennetegn ved våre fire mest benyttede rensefiskarter; bergnebb, grønngylte, gressgylte og berggylte. På baksidene til denne finnes en ABC om rensefiskbruk. Denne plansjen har blitt til på bakgrunn av sentral innsats fra næringens referansegruppe på rensefisk i Midt-Norge. Mange av rådene om bruk av rensefisk er de samme beskrevet i ekstranummeret «Rensefisk» som kom ut i Men tiden var inne til likevel å gjøre en repetisjon og oppdatering av råd og kunnskap. Med økende fangst av de ulike arter rensefisk langs kysten er det klart et behov for mer kunnskap om bestander og bestandsstruktur av de ulike artene for å sikre fornuftig beskatning. Oversikt av fangst 2010 viser innrapporterte fangsttall og det er videre et behov for bedre registrering per art. Det er et stort fokus på god kvalitet av rensefisk. God kvalitet er en av forutsetningene for god effekt. Artiklene som omhandler kvalitetskontroll og gir råd for hvordan skader på fisk kan forhindres, gir viktig informasjon. Rensefisk må følges opp i merda og artikler som beskriver helsekontroller, tilpasset maskestørrelse og bruk av skjul er nyttig lesestoff. Dagens kunnskap om bakterie- og virussykdommer og parasitter på rensefisk er også beskrevet. Beredskap mot potensiellt smittsomme agens det være seg rask identifise ring via diagnostisering eller forebygging ved spesifikke vaksiner, kan bli avgjørende. Etterspørselen etter rensefisk er stor og vi kan også lese om hvilke erfaringer man gjorde seg i 2010 på transport av rensefisk fra Skagerrak-kysten til Trøndelag. Mange erfarer stor hjelp i bekjempelse av lus ved å bruke rensefisk. Noen eksempler på erfaringer og tilhørende lusetall er trukket frem, og viser samtidig behovet for å se bruk av leppefisk i sammenheng med strategisk bruk av effektive legemiddel. Tilgang på rensefisk for hele næringen vil være mer forutsigbar ved oppdrett av rensefisk. Kommersiell produksjon av berggylte og rognkjeks er i oppstartsfasen, og trolig vil en på litt lengre sikt basere rensefiskbruk både på oppdrettet og villfanget rensefisk. Men det vil ta noe tid før volumet av oppdrettet rensefisk er slik at det kan erstatte mesteparten av villfanget rensefisk. Frem til da må våre ville populasjoner beskattes fornuftig, og vår lille hjelper må, uavhengig av opprinnelsessted, få de beste arbeidsforhold for et langsiktig bidrag mot lus! VERDENSLEDEREN PÅ PLASTSVEIS Utstyr for produksjon og reparasjon av plastkonstruksjoner Ekstrudere med kapasitet fra 0,3 til 6 kg/t Plastsveiseapparater med varmluft opp til 700 C Vi har også et stort utvalg av tilleggsutstyr til våre maskiner For mer informasjon ring oss på eller besøk oss på norsk fiskeoppdrett #6a
8 Generelt om rensefisk Bestander og bestandsstruktur For å kunne høste godt av marine ressurser over tid er det viktig å ha kunnskap om de bestandene en høster fra. Ettersom det har vært en veldig økning i bruk av vill leppefisk som lusespiser de siste årene, er det helt nødvendig å få på plass kunnskap om bestandsstruktur og bestandsstørrelser hos de ulike artene. Sigurd Espeland Heiberg, Kim Halvorsen, Even Moland og Anne Berit Skiftesvik. Alle fra Havforskningsinstituttet. sigurd.heiberg.espeland@imr.no For å kunne høste godt av marine ressurser over tid er det viktig å ha kunnskap om bestanden en høster fra. Innen forvaltningen har det eksistert ulike definisjoner på bestandsbegrepet siden trettenhundretallet. I mange av disse definisjonene har bestanden vært knyttet til en gruppe individer innen et geografisk område. En antagelse om disse individene er da at de oppfører seg som en demografisk enhet. Dette betyr at hva man gjør med en del av bestanden, påvirker hele bestanden, og hvordan bestanden utvikler seg over tid vil være en konsekvens av hvordan man forvalter den. Det betyr også at rekruttering og død er det som styrer mengden individer, mens utvandring mellom bestander er mindre viktig. En ting som særpreger det marine miljø, er at det har få naturlige barrierer mellom områder. På land vil fjellkjeder, elver, ørkener og vann hindre individer i å vandre fra en bestand til en annen. I sjøen er det lite som hindrer denne blandingen, og man kunne tenke seg at dyr i sjøen stort sett består av få store bestander for hver art. Til tross for dette har forskning de siste årene vist at mange fisk har en mye mer kompleks bestandsstruktur en tidligere antatt. For mange fiskearter er likevel denne strukturen og de underliggende årsakene lite kjent. Fisk kan ha svært forskjellig livshistorie, og det er ofte problematisk å studere atferd og bevegelse til fisk på alle nivåer fra Undervannsbilde av bergnebb. Foto: Even Moland. egg til gyteklar fisk. Denne bevegelsen er likevel svært viktig for graden av bestandsstruktur. Vandring mellom fiskebestander kan enten skje ved at egg og yngel passivt blir fraktet med strømmer, eller ved at større individer aktivt svømmer mellom bestandene. Nyere forskning har også vist at fiskelarver kan bli holdt tilbake lokalt ved at de svømmer motstrøms eller søker mot foreldrenes leveområde ved hjelp av for eksempel lukt. Slike mekanismer (lokal retensjon på larvestadiet) vil være med å ytterligere forsterke lokal bestandsstruktur. I løpet av de siste tiårene har det vært en revolusjonerende utvikling innen molekylærbiologiske metoder. DNA-analyser har blitt stadig enklere og billigere å gjennomføre. En grunnleggende metode er å sammenligne fisk fra ulike områder for å finne ut hvor genetisk forskjellige de. Bestandene kan ut fra dette sees i et genetisk perspektiv; som grupper av individer som formerer seg med hverandre og i liten grad utveksler gener mellom gruppene. Fisk som vandrer fra en bestand til en annen og formerer seg der vil ta med seg sin «genpakke» og føre til at bestandene blir mer like genetisk sett. Fisk som vandrer og blander seg, men ikke formerer seg med hverandre, vil fortsatt opptre som forskjellige bestander. Dette kan for eksempel være hvis de har atskilte gyteområder. Siden de ikke utveksler gener, vil ikke den genetiske sammensetningen i noen av bestandene endre seg over tid. Siden den genetiske sammensetningen i bestandene er med på å bestemme gytetidspunkt, mengde avkom, overlevelse osv. vil gjerne genetisk forskjellige grupper også kunne ha ulik demografi, for eksempel størrelse på årsklasser. Fokuset på genetikk og gentiske homogene grupper peker mot at geografiske områder ikke nødvendigvis har noe med bestander å gjøre. Et område kan inneholde to bestander som overlapper fullstendig geografisk, men som ikke utveksler gener. Dette kan for eksempel være hvis de har litt forskjellig temperaturpreferanse for gyting. Et annet tilsvarende område kan inneholde en gruppe fisk som har høy utveksling av gener med omkringliggende områder. Dette kan for eksempel være gjennom passiv drift av yngel i de frie vannmassene. Siden geografiske områder er lette å forholde seg til mens biologi hos fisk kan være både ukjent og kompleks, kan det være en 8 norsk fiskeoppdrett #6a.2011
9 Ø2000 Ø Ø Ø1000 Ø1000 Ø880 Ø880 Ø1000 Ø880 REVISION HISTORY REV DESCRIPTION DATE APPROVED 00 Issued for control REVISION HISTORY REV DESCRIPTION DATE APPROVED 00 Issued for control ISO M16 61 x 45 Hexagon 4 head screws Stainless Steel, 440C 21 I Gasket S355J2G3 21 DN 4 inch flange_welding 2 Neck Brødene Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber ISO DIN M20 M16 61 x Hexagon Lifting 4 Eyebolt head screws Stainless Steel, Mild Steel, 24 Deck, 440C I I Gasket KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr S355J2G DN I inch flange_welding 2 Neck Brødene Flange Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber S355J2G3 17 DIN KVS 580 Model - M20 42 coupling x 30 Lifting KVS Model Eyebolt 42 REVISION coupling -4 HISTORY inch_art.nr Steel, Default Mild I Deck, Vent Pipe Glassfiber 1 19 DIN I M30 15 x 45 REV Lifting KVS DESCRIPTION Model Eyebolt 42 coupling -4 inch_art.nr DATE Steel, Mild APPROVED ISO I M12 x Hexagon Flange Issued head for screws control Stainless S355J2G3Steel, 17 KVS Model 42 coupling KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr C Default I DIN M12 Vent Wing Pipe Nut Glassfiber Steel, Mild 1 I DIN M30 15 x 45 Lid Lifting Eyebolt Steel, Glassfiber Mild ISO I M12 x 55 Hexagon head screws Stainless Steel, REV. ITEM QTY PART NUMBER DESCRIPTION 440CMATERIAL MASS 83 ISO DIN M12 M16 61 x 45 Hexagon Wing 4 Nut head Parts screws List Stainless Steel, Mild Steel, I Lid 440C Glassfiber This drawing I I is our property. 3 Gasket S355J2G3 REV. ITEM QTY 21 DN 4 inch flange_welding 2 Neck Brødene Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber It can't DIN 580 be - reproduced PART NUMBER DESCRIPTION N-5561 MATERIAL Bokn MASS M20 x 30 Lifting Eyebolt Parts List Telephone Steel, Mild : or 24 communicated Deck, without Telefax : This 19 I KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr our drawing I written is agreement. our property. Flange S355J2G3 17 It can't KVS Model be reproduced N-5561 Bokn 42 coupling KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr Default WEIGHT : 16 I MATERIAL : Telephone : or communicated without Vent DRAWING Pipe TITLE : Telefax Glassfiber : N/A 1 our DIN written agreement. M30 15 x 45 Lifting Eyebolt Steel, Mild 84 ISO M12 x 55 Hexagon head screws General Assembly Stainless Steel, DRAWN BY : DATE : WEIGHT 440C SORIN : V. 83 BODAN DIN M12 MATERIAL : Wing DRAWING Nut TITLE : Bokn Plast Steel, Ensilasje Mild Tank N/A I CHECKED BY : Lid Glassfiber 11 I DATE : General Assembly DRAWN BY : DATE : DRAWING NUMBER : I REV. ITEM QTY PART NUMBER DESCRIPTION MATERIAL MASS SORIN V. BODAN Bokn Plast Ensilasje Tank APPROVED BY : DATE : Parts List CHECKED BY : DATE : FILE NAME : This drawing is our property. I DRAWING NUMBER : I CUSTOMER : It can't be reproduced SCALE : SHEET SIZE : N-5561 SHEET Bokn NO. : APPROVED BY Telephone : or : communicated DATE without : FILE NAME 1:20 : A1 I Telefax : our written agreement. CUSTOMER : SCALE : SHEET SIZE : SHEET NO. : WEIGHT : MATERIAL : DRAWING 1:20 TITLE : A1 1 N/A General Assembly DRAWN BY : DATE : SORIN V. BODAN Bokn Plast Ensilasje Tank CHECKED BY : DATE : DRAWING NUMBER : I APPROVED BY : DATE : FILE NAME : I CUSTOMER : SCALE : SHEET SIZE : SHEET NO. : 1:20 A SheetNo SheetNo REV. : SheetNo 00 REV. : 00 REV. : 00 Generelt om rensefisk praktisk tilnærming å fortsette å forholde seg til geografiske områder. Hvis man da også har god oversikt over mengden fisk, kan man likevel forvalte fisken uten å ta hensyn til genetiske bestander. Det er likevel andre ting ved bestandsstruktur som kan være viktig å ta hensyn til. Dersom en gruppe fisk har levd som en liten bestand over lang tid i et lite geografisk område, er det godt mulig å tenke seg at disse har utviklet tilpasninger til sitt miljø gjennom evolusjon. Det kan for eksempel være å kunne gyte ved en svakt høyere temperatur enn nabobestanden. Andre trekk hvor man finner lokale tilpasninger er kjønnsmodning, vekst, toleranse for salinitet, pigmentering (i forhold til ulike habitater) og vandringsmønster. Mange av disse egenskapene er da også styrt av mange gener og er mer flytende i uttrykk enn det man ofte tenker på som gode eller dårlige egenskaper. Resultatet av dette er at når man har en stort spekter av bestander med litt forskjellige tilpasninger, vil gruppen av bestander være bedre rustet til å møte endringer i miljøet. Det er vist studier på laks hvor et bredt spekter av vekstrate og livshistorie økte produksjonen over tid og fungerte som en buffer mot svingninger i rekruttering. På denne måten var det store fordeler ved å ta hensyn til lokale bestander med tanke på en høy stabil rekruttering i gruppen av bestander. Hva vet vi om bestandsstruktur hos leppefisk? Det er viktig å merke seg at leppefisk ikke er en ensartet gruppe fisk med bare én livshistoriestrategi. I Norge opptrer seks forskjellige arter leppefisk med ulik biologi. Noe av denne biologien er svært sentral i forhold til mekanismer som kan skape genetiske atskilte bestander. De fleste av de norske artene, med unntak av bergnebb, legger egg i redelignende strukturer på bunnen. Egg som legges på denne måten vil være veldig skjermet mot strømmer i vannet og vil ha mindre sjanse for å bli vasket bort enn egg som slippes fritt i vannmassene. Dette er samme strategi som mange fisk tilknyttet tropiske korallrev har, arter som i de siste årene er påvist å ha en svært høy grad av selvrekruttering. Likevel er fastsittende egg ingen garanti for selvrekruttering. Bergnebb på sin side kan være en art med større geografiske bestander siden eggene flyter fritt i vannmassene og dermed har et større potensial for spredning. Likevel trenger ikke dette å være tilfelle. Forskning på andre arter har vist at pelagiske egg ikke nødvendigvis fører til en tilfeldig spredning over store bestander. Eggenes oppdrift kan være tilpasset strømforhold og bunntopografi på de spesifikke gyteplassene. På denne måten kan egg fra ulike bestander ikke spres så mye som den pelagiske perioden skulle tilsi. Torsk er en art som har alle forutsetningene for å ha en storskala bestandsstruktur; stort potensial for spredning av egg og stort potensial for vandring. Likevel ser man mange steder at torsk har en bestandsstruktur bestående av små lokale bestander. Dette skyldes blant annet at gytestedene er valgt slik at egg og larver holdes i samme fjord istedenfor å drive vekk og blandes med andre bestander. Så hva med bevegelse hos voksne individer? Kan det være at voksne leppefisk beveger seg fritt opp og ned langs kysten vår? Vi har ikke mange studier av bevegelse hos leppefisk i Norge å støtte oss til, men noen. I 1997 ble det merket flere forskjellige arter av leppefisk på et isolert skjær utenfor Arendal på Sørlandet. Fisken ble fanget i ruser, merket med et plastmerke i ryggen og sluppet tilbake på samme sted. Dette forsøket pågikk over en Kundene våre sier: H H H H C H C H Godt fornøyd Rask og effektiv Høy finish Stabil og praktisk G G Fjon bruk er svært godt fornøyd Rask og effektiv montasje og Finish på oppdrettskarene er viktig Ensilasje løsningene som vi har tatt bruk C G G med Godt Fjon bruk er svært godt fornøyd leveransen fornøyd Rask og effektiv montasje og Finish på oppdrettskarene er viktig Ensilasje løsningene som vi har tatt i bruk av oppdrettskar og dokumentert og styrke effektiv på oppdrettskar med Høy tanke finish på fremtidig vedlikehold. i Stabil Rogaland, er og svært stabile, praktiske og med leveransen av oppdrettskar og G vacuumluftere Fjon bruk er fra svært Bokn Plast godt AS. fornøyd Spesielt vacuumluftere fra Bokn Plast AS. Spesielt med legger leveransen vi vekt på dokumentasjonen av oppdrettskar Fsom og legger vi vekt på dokumentasjonen Fsom vacuumluftere trygger leveransen, fra Bokn samt Plast den AS. Spesielt hurtige trygger leveransen, samt den hurtige legger monteringstiden vi vekt på dokumentasjonen og samarbeidsviljen F som monteringstiden og samarbeidsviljen trygger som vist leveransen, gjennom prosjekttiden. samt hurtige som vist gjennom prosjekttiden. E monteringstiden og samarbeidsviljen Gerhard Alsaker E Gerhard Alsaker som vist gjennom Alsaker prosjekttiden. Fjordbruk Alsaker Fjordbruk E Gerhard Alsaker D Alsaker Fjordbruk D dokumentert styrke på oppdrettskar er Rask viktig og effektiv for oss montasje Sævareid. og Bokn er viktig for oss i Sævareid. Bokn dokumentert Plast gjennomførte styrke prosjektet på oppdrettskar på en Plast gjennomførte A prosjektet på en er betryggende viktig for Aog oss god i Sævareid. måte. Bokn betryggende god måte. Plast gjennomførte Jan prosjektet Magnus Markhus på en Jan Magnus Markhus A betryggende Sævareid og god måte. Fiskeanlegg Sævareid Fiskeanlegg Jan Magnus Markhus Sævareid Fiskeanlegg A B A med tanke på fremtidig vedlikehold. Dette Finish er på en oppdrettskarene av grunnene til at er vi viktig valgte Dette er en av grunnene til at vi valgte B-B ( 1 : 30 ) med Bokn tanke Plast som på fremtidig leverandør vedlikehold. av kar til B-B ( 1 : 30 ) Bokn Plast som B leverandør av kar til Dette Grieg Seafood er en av B Trosnavåg. grunnene til at vi valgte Grieg Seafood Trosnavåg. B-B ( 1 : 30 ) Bokn Plast som leverandør av Atle kar Jøssang til Atle Jøssang B Grieg Seafood Trosnavåg. Grieg Seafood Grieg Seafood Atle Jøssang Grieg Seafood B i Rogaland, er svært stabile, praktiske og komplette. Ensilasje løsningene Vi anbefaler som gjerne G vi har Bokn tatt i Plast bruk komplette. Vi anbefaler gjerne Bokn Plast i som Rogaland, produsent er svært og leverandør. stabile, praktiske F og som produsent og leverandør. F komplette. Vi anbefaler gjerne Truls Bokn Opsøen Plast Truls Opsøen som produsent og leverandør. Marine F Harvest Marine Harvest Truls Opsøen E E Marine Harvest E A-A ( 1 : 30 ) A-A ( 1 : 30 ) D D reklamebyrå reklamebyrå Oppdrettskar Oppdrettskar Oppdrettskar Høy finish, dokumentert styrke, Høy finish, dokumentert styrke, miljøvennlig, kort montering. miljøvennlig, kort montering. Høy finish, dokumentert styrke, miljøvennlig, kort montering. D C C C B B B A Area to be covered with Area anti to be slip covered material. with anti slip material. Area to be covered with anti slip material. A A A js@bokn-plast.no - js@bokn-plast.no - js@bokn-plast.no C ( 1 : 10 ) C ( 1 : 10 ) C ( 1 : 10 ) 7 Ø114,3 Ø114,3 Ø114,3 6 B 5 4 D Ensilasje Ensilasje løsninger C- løsninger Alle størrelser, Ckundetilpasset. Alle størrelser, Ensilasje - løsninger C Alle størrelser, kundetilpasset Produsent/leverandør av: A Produsent/leverandør av: Vaccumluftere 7 6 Slambehandlingsanlegg Pumpekummer 2 1 Ståltanker Produsent/leverandør - Vaccumluftere - Slambehandlingsanlegg av: - Pumpekummer - Ståltanker Spesial tilpassende tanker Tanker for alle type væske- PE- tanker - Vaccumluftere Spesial tilpassende - Slambehandlingsanlegg tanker - Tanker for alle - type Pumpekummer væske- PE- tanker - Ståltanker - Spesial tilpassende tanker - Tanker for alle type væske- PE- tanker A-A ( 1 : 30 ) Rubber Default Rubber Default 12 Ensilasje Tank Composite Structure 12 Ensilasje Tank Composite Structure Rubber Default 12 Ensilasje Tank Composite Structure B B B A A norsk fiskeoppdrett #6a
10 Generelt om rensefisk periode på tre måneder og i løpet av denne perioden hadde rusene tilnærmet fast plassering. Resultatet fra dette forsøket var at merket fisk i all hovedsak ble gjenfanget i samme ruse som der de var merket. Dette til tross for at avstanden mellom rusene i gjennomsnitt ikke var mer enn 35 meter. De øvrige ble nesten utelukkende fanget i naborusene. Man kunne tenkte seg at fisken på et slikt isolert skjær ville være mer stasjonær enn fisk i et litt mer åpent habitat. Likevel svømte de merkede fiskene ikke engang rundt til den andre siden av skjæret. I en annen studie i 2010 ble fisk merket med et silikonfargestoff i buken. Fiskene ble merket både ved et skjær utenfor Langesund i Telemark og i et område ved fastlandet like innenfor. I denne studien var det ingen merkede fisk som krysset den 450 meter lange avstanden mellom disse to områdene. I en annen studie på Vestlandet ble merkede leppefisk fanget i de samme rusene flere år på rad. Disse studiene gir sterke indikasjoner på at de ulike leppefiskartene er svært stedbundne som voksne. Dette er også støttet av tidligere studier hvor det er funnet at leppefisk ofte hevder revir og har en svært territoriell atferd. Selv om vi har få studier som undersøker bestandsstruktur hos leppefisk i detalj tyder bevegelse, både på tidlige livsstadier og hos voksne, på at leppefisk har en finskala bestandsstruktur. Nylig har også det genetiske mønsteret hos bergnebb og grønngylte blitt studert på en litt større skala. Disse viste tydelige genetiske forskjeller mellom gruppene av fisk som var samlet inn. Dette gjaldt da for bergnebb fra Sørlandet og Vestlandet og for grønngylte fra Egersund, Kristiansand, Oslo og Gullmarsfjorden i Sverige. Grønngylte-studiet peker også mot at grønngylte fra Norskekysten er så genetisk ulik grønngylte fra resten av Europa, at den muligens må defineres som en egen underart. I så måte viser det at grønngylte tilpasser seg nye leveområder relativt hurtig, og at det kan være særskilt viktig å bevare den norske grønngylten slik den er nå. Framtidige genetiske studier vil kunne si noe mer om dette gjelder de andre leppefiskartene også. Hva vil skje med leppefiskbestandene? Uttaket av leppefisk har økt dramatisk de siste årene. Om dette er dramatisk for leppefiskbestandene vil være avhengig av mange aspekter. Det mest åpenbare er hvor mye leppefisk som tas ut i forhold til hvor mye som finnes i de lokale bestandene. Likevel er også forholdet mellom bestandsstruktur og den geografiske fordelingen av fiske svært viktig. Dersom leppefisk opptrer i mange små bestander kan det være fare for at noen av disse lokale bestandene blir utryddet dersom ikke fiskeriet tar hensyn til dette. Disse lokale bestandene kan ha lokale tilpasninger til sitt miljø og ha varierende utgangspunkt for eksempel for å møte utfordringer som klimaendringer. En annen utfordring er unaturlig migrasjon av individer som en følge av flytting av leppefisk. Dersom en leppefisk rømmer fra et anlegg, vil den komme ut i en bestand som den mest sannsynlig ikke stammer fra. De lokale bestandene av leppefisk vil derfor få innblandet leppefisk fra en helt annen bestand, og som derfor er genetisk forskjellig. Hvis et stort nok antall av rømt fisk gyter med lokalbestanden, vil eventuelle lokale tilpasninger hos denne bestanden kunne bli utvasket. Det kan være uavhengig av om den er transportert langt eller kort, siden forskjellige bestander kan være atskilt av korte geografiske avstander. Dette kan også være uavhengig av om den er fisket på stedet og avlet gjennom oppdrett. Uansett vil rømming av fisk føre til at de naturlige bestandene rundt et anlegg mottar individer og at den genetiske variasjonen endres. Med tanke på økningen i bruk av vill leppefisk som lusespiser, så er det helt nødvendig å få på plass kunnskap om bestandsstruktur hos de ulike artene, samt å få gode estimater på bestandsstørrelser. Ved en kombinasjon av genetiske studier og omfattende merking gjenfangst-studier av leppefisk i de områdene hvor fiskeriet er stort, kombinert med genetiske studier vil vi få kunnskap som kan brukes til å opprettholde et bærekraftig og langsiktig leppefisk-fiskeri som også tar hensyn til bestandsstruktur. Lokale tilpasninger vil også kunne studeres ved genetiske verktøy, slik at vi kan anslå effekten av flytting av fisk og om nedfisking av enkelte bestander vil føre til tap av viktige genetiske tilpasninger. Når dette er kartlagt ligger forholdene til rette for å avgjøre om leppefisk kan være en bærekraftig og langsiktig løsning på luseproblematikken. Referanser: Conover, D. O., Clarke, L. M., Munch, S. B. og Wagner, G. N Spatial and temporal scales of adaptive divergence in marine fishes and the implications for conservation. Journal of fish biology 69: Greene, C M., Hall, J. E., Guilbault, K. R. og Quinn, T. P. (2010) Improved viability of populations with diverse life-history portfolios. Biology letters 6 (3): Uglem, I, Galloway, T. F, Rosenqvist, G. og Folstad, I. (2001): Male dimorphism, sperm traits and immunology in the corkwing wrasse (Symphodus melops L.). Behavioral ecology and sociobiology 50(6): Uglem, I og Rosenqvist (2002): Nest building and mating in relation to male size in corkwing wrasse, Symphodus melops. Environmental biology of fishes 63(1): Sayer, M. D. J. (1999) Duration of refuge residence by goldsinny, Ctenolabrus rupestris. Journal of the marine biological association of the United Kingdom 79(3): B E R N O U L L I A Z U D A u t o m a t i s k F i l t e r M i c r o n w w w. t e k n o r. n o - n o r w a t e k n o r. n o - T l f norsk fiskeoppdrett #6a.2011
FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai
Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk
DetaljerMulighet til å forske bort lusa?
Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall
DetaljerHØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK
FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Att: Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Telefon: 46803662 Seksjon: Vår referanse: 12/1807 Utviklingsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 3. februar 2012 Deres dato: HØRING
DetaljerLeppeProd- aktiviteter i 2012
Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst
DetaljerKontaktmøte 27. August Leppefisk. Sigurd Heiberg Espeland
Kontaktmøte 27. August 2010 Leppefisk Sigurd Heiberg Espeland Denne Presentasjonen: Introduksjon av leppefisk Leppefisk basisbiologi Leppefisk som ressurs Leppefisk problematikk Bærekraftig fiske? Utsetting
DetaljerFå lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?
Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret
DetaljerFiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet
Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet Stein Mortensen Anne Berit Skiftesvik, Kjell H. Nedreaas Bakgrunn «Bærekraft» Forvaltningens behov for «verktøy»
DetaljerTEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader
TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerRognkjeks produksjon og felterfaringer.
Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon
DetaljerLusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF
Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning Kjell Maroni - FHF 15. februar 2016 Finnsnes Overskrift Historiskmedikamentell behandling Den nye verktøykassa Medika menter
DetaljerHøring regulering av fisket etter leppefisk i 2015
Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Innledning Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende bestand eller økosystemets
DetaljerDag Hansen daglig leder
Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger
DetaljerOverlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid
rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 7 2013 Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg og Asbjørn Aasen www.imr.no Foto: Howard
DetaljerLakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.
Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse
DetaljerForslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk
Fiskeridirektøren Att: Anne Marie Abotnes 46803662 Utviklingsseksjonen 11/1030 25.02.2011 Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk
DetaljerOPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010
OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne
DetaljerHelse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen
Helse og velferd hos villfanget leppefisk Foto Erling Svensen Stein Mortensen, Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Lisbeth S. Harkestad, Cecilie K. Skår, Egil Karlsbakk Havforskningsinstituttet,
DetaljerEVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET
EVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I 2016 - EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET 1 Bakgrunn Fiskeridirektoratet inviterte til evalueringsmøte 12. og 13. desember 2016. Møtet
DetaljerARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader
ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov. 2010 Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Vet vi nok? Hva er nok? 2 NORGE Kjemiske midler (kg aktivt substans) i 2001 2007 lakselus Kilde; Nasjonalt Folkehelseinstitutt
DetaljerTubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.
Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet
DetaljerLakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA
Lakselus En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA Litt historie: Lakselusa har eksistert sammen med laksefisk lenge. Den er første gang omtalt på 1600-tallet. Zoologen Henrik
DetaljerDeres ref.: 17/ november 2017
Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Deres ref.: 17/12338 21. november 2017 Høring - Deltakerforskriften 2018 Vi viser til høringsnotat om deltakerforskriften for 2018 som er sendt på høring fra
DetaljerStatus og utfordringer rognkjeks
Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15
DetaljerBlue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder
DetaljerFremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell
Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning Kjell Maroni - FHF 25.November 2015 Ørland Kysthotell FHF havbruk FHF skal gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling sikre havbruksnæringen utviklingsmuligheter
DetaljerFiskevelferd vs. lønnsomhet
Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa
DetaljerLeppefisk, ville tilstander? Om forskning, rådgjeving og fiske
Leppefisk, ville tilstander? Om forskning, rådgjeving og fiske Anne Berit Skiftesvik m.fl. Havforskningsinstituttet Fangstforskning leppefisk Hovedmål: Fremskaffe nødvendig kunnskap som kan bidra til å
DetaljerRapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming
Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerTILSVAR HØRING REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK 2015.
TILSVAR HØRING REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK 2015. Viser til høringsnotatet fra Fiskeridirektoratet «Høring av fisket etter Leppefisk 2015. Følgende skrives i innledningen av høringen: «Målet om
DetaljerRensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955
Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Rensefisk nytt Illustrasjon: Marine Harvest Mange nye rensefisk-produsenter Næringen trenger sikker tilgang på mengder med rensefisk, året rundt. Mange
DetaljerET HAV AV MULIGHETER
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER
DetaljerFlatsetsund lusespyler
Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av
DetaljerBeste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI
Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI Nofima: Astrid Buran Holan, Bjarne Gjerde, Atle Mortensen, Mette W. Breiland, Bjørn Roth, Åsa Espmark, Jelena Kolarevic, Audun Iversen, Øyvind Hansen,
DetaljerNøkkeltall fra norsk havbruksnæring
Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2016 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2016 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen
Detaljer6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
DetaljerSameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag
Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3
DetaljerSøknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune
Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon
DetaljerMiljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen
Detaljer«Lakselus» En hunnlus kan lage - 15 par med slike eggstrenger, - flere hundre egg pr streng
«Lakselus» Livssyklus 8 stadier 2 nauplius + 1 copepoditt (frittlevende i sjøen 10 14 dagers levetid => kan spres langt) 2 chalimus (fastsittende på laksen) 2 halvvoksne (preadulte) + 1 voksen (adult)
DetaljerSINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle
SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerLeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB
Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis
DetaljerFremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014
Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN
DetaljerBransjeveileder lakselus
Bransjeveileder lakselus Tema: Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 19.06.2015 Versjon: 0.1.2 prosjekt - Side: Side 1 av 5 Formål: Veilederen skal bidra til å gi leppfisk best mulig fiskevelferd
DetaljerSMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader
SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Rensefisken frelser og truet art? 2 1973-1974. Akvaforsk Sunndalsøra Per Gunnar Kvenseth = Pelle 1976 1983. University
DetaljerErfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming
Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming Marianne Halse Fiskehelsesjef LUSEBEKJEMPELSE I SALMAR Lusebekjempelse i SalMar Farming handler om forebygging heller enn brannslukking
DetaljerNøkkeltall fra norsk havbruksnæring
Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen
DetaljerOppsummering Pilotprosjekt AGD
Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy
DetaljerStrategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.
Utarbeidet av: Bosness, Meland og Hestvik Side 1 av 5 Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Bakgrunn. Kravet til planen er beskrevet i luseforskriftens
DetaljerÅrsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS
Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Grieg Seafood fikk i 2014 tildelt 4 grønne konsesjoner, F/A 0005, i kategori A fra Fylkesmannen i Finnmark. I 2016 ble en lokalitet driftet grønn
DetaljerKvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima
Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Rensefisk Biologisk metode mot lakselus «Snill mot laksen» Lusekonferansen 2019, Trondheim Drømmescenario: Nok
DetaljerLevendefangst og mellomlagring
Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle
DetaljerVisjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.
Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret
DetaljerNye teknologi-løsninger for et redusert svinn
Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet
DetaljerEvaluering av fisket etter leppefisk Regionsjef Hans Inge Algrøy
Evaluering av fisket etter leppefisk 2016 Regionsjef Hans Inge Algrøy Den viktigste stemmen for de fleste sjømatselskap i Norge Ca 500 medlemmer Ca 10.000 ansatte Medlemsstyrt organisasjon og tilsluttet
DetaljerGenetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse
DetaljerHAVBASERT FISKEOPPDRETT
HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -
DetaljerDrift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.
Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om
Detaljer2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver
2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige
DetaljerLaks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS
Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve 2011, Preline Fishfarming System AS Tidslinja vår 2000 Preline etablert 2007 Bygging av pilot startet 2008 Pilot i vannet Hardanger lite utvalg 2009 Pilot med
DetaljerRisikorapport norsk fiskeoppdrett
Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES
DetaljerFerskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk
Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Rolf Erik Olsen, Lene Moltumyr FHF prosjekt # 900978 Forskningsstasjonen Austevoll AGD Forsøket måtte
DetaljerUtvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD
Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:
DetaljerRognkjeks: Biologi og behov
www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging
DetaljerTeknologi og teknologibruk angår deg
Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet
DetaljerLakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.
Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene
DetaljerMiljøpåverknad av lusemidlar
Miljøpåverknad av lusemidlar Miljøseminar for akvakulturnæringa Florø 8. feb. 2017 Kristin Sæther Kunnskapsstatus Sammenstilling av eksisterende kunnskap om lusemidler og miljøpåvirkning - Dokumentert
DetaljerBruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen
Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør 10.10.08 Gardermoen Marine Harvest Norway 216 konsesjoner 95 lokaliteter 25 anlegg ferskvann 2 anlegg for avl / rogn 4 pakkeri ca 1200 ansatte 2 Region Sør
DetaljerFiskeridirektøren foreslår å videreføre maksimalkvoten på kg utilvirket rognkjeksrogn i 2017.
SAK 12/2016 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2017 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2017
DetaljerMuligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»
Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising» Professor Albert K. D. Imsland, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9. februar 2016 - Samarbeid mellom Akvaplan-niva, Gifas,
DetaljerKyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon
DetaljerLakselus: Kvartalsrapport nr 1
Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mars 20 1.0 INNLEDNING Lakselussmitte fra oppdrett kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselus og rømming
DetaljerForebygging og kontroll av lus
Forebygging og kontroll av lus 2018 Program FHFs Nasjonale konferanse på forebygging og kontroll av lakselus MANDAG 22.januar - Bruk av rensefisk 0900 Velkommen ved FHF 0900 Innledning, hvor står vi i
DetaljerHvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerNye utfordringer og løsninger for avlusing
Nye utfordringer og løsninger for avlusing 06.02.09 Trude Bakke Jøssund Nord-Trøndelag og lusekontroll Startet med samordnet vinter-våravlusing allerede i 1992 Har 100 % rapportering av lusetellinger Har
DetaljerFHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen
FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf
DetaljerWWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge
WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerProtokoll for bruk av rognkjeks
Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,
DetaljerKan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?
Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av
Detaljersporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.
Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for
DetaljerMatproduksjon og verdiskapning
De gode argumenter for sjømatnæringen Matproduksjon og verdiskapning Andreas Kvame 1 VERDENS MATPRODUKSJON NORGES MATPRODUKSJON Jordbruk: 85,1 % Sjømat: 88 % Sjømat: 1,8 % Kjøtt: 13,1 % Kjøtt: 12 % FN:
DetaljerKostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett
Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Bærekraftig fiskeoppdrett i semilukkede merder I Aquafarm Equipment har vi satt oss som mål å løse noen av de største utfordringene som havbruksbransjen står
DetaljerUtfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge
Utfordringer i oppdrett av Berggylt - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge Bakgrunn for prosjektet 7 lokale lakseoppdrettere i Sogn og fjordane går i 2014 sammen om å finansiere oppstart av Berggylt
DetaljerMedikamentfritt fôr mot lusepåslag?
Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE
DetaljerVedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller
Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,
DetaljerHØRING AV REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I 2016
Mottakere ifølge liste Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Telefon: 46803662 Seksjon: Utviklingsseksjonen Vår referanse: 16/1262 Deres referanse: Vår dato: 29.01.2016 Deres dato: Att: HØRING AV REGULERING
DetaljerEMILSEN FISK AS 828829092 - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE
Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Postboks 2560 Telefon: 90974374 Seksjon: Region Trøndelag forvaltningsseksjon 7735 STEINKJER Vår referanse: 15/6282 Att: Deres referanse:
Detaljerkomposittmaterialer en
Har komposittmaterialer en rolle i havbruk 07.05.2019 @bjorgolfur @NCESeafood Hva er NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE programmet Modne klynger med nasjonal posisjon: NCE-programmet er rettet mot dynamiske
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerGrønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark
Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Lokalitet 10821 Tuvan 12.5.2017 Innhold Innledning... 3 Vilkår... 3 Lokaliteter... 3 Erfaringer og etterlevelse av vilkår... 4 Lusestatus og medikamentbruk...
DetaljerHummerfisket 2014 - arbeidsrapport
Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk
DetaljerBransjeveileder lakselus
Bransjeveileder lakselus Tema: Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 05.06.2015 Versjon: 0.2.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 7 Formål: Sikre optimal og bærekraftig tilgang på villfanget leppefisk
DetaljerResirkulering av vann i oppdrett
ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens
DetaljerGruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?
Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette
DetaljerLus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk
Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.
DetaljerBRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL
www.okmarine.no BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL www.egersundnet.no RENSEFISK-SKJUL BOK TAKK FOR AT DU VALGTE ET PRODUKT FRA EGERSUND NET 1 INNLEDNING Vår visjon er å være En trygg leverandør
DetaljerPåvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
DetaljerMarine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016
Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt
Detaljer