Rensefisk. I samarbeid med: nr. 6a juni 2011 årgang 36. Illustrasjon av RT reklamebyrå på oppdrag fra Marine Harvest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rensefisk. I samarbeid med: nr. 6a juni 2011 årgang 36. Illustrasjon av RT reklamebyrå på oppdrag fra Marine Harvest"

Transkript

1 nr. 6a juni 2011 årgang 36 Rensefisk Illustrasjon av RT reklamebyrå på oppdrag fra Marine Harvest I samarbeid med: FANGST, BRUK, OPPDRETT OG FISKEHELSE

2 Se hva du må se - når sekundene teller % av alle kollisjoner skjer innenfor de siste meterne. Det er derfor viktig at oppløsningen er så god at man kan stole på radaren. Bredbåndsradar - et sikkert valg med overlegen målgjenkjenning ogseparasjon, helt uslåelig i forhold til digital radar på korte avstander. Vi lanserer NSO offshore - et nytt integrert navigasjonssystem for fartøy med større styrekonsoller. NSO leveres med stilrene 10, 15 eller 19 skjermer. Systemet er fleksibelt og enkelt å utvide. Med Simrad NSE plattform får man tilgang til markedets beste teknologi - 2D/3D kartografi, bredbåndsekkolodd, bredbåndsradar, StructureScan sonar og SonicHub underholdning. Nyhet!

3 A STEINSVIK GROUP COMPANY Spesialisten på fôring, overvåking og fjernstyring Komplette fôrflåter Sentralforingsløsninger for smolt- og matfiskanlegg Kameraovervåking og fjerndrift av merder og anlegg Komplett løsning - en leverandør - ett ansvar Full kontroll med miljøforhold, fisk og foropptak Sjekk fisken og styr foring fra forflåte, arbeidsbåt eller sentralt kontrollrom Se ubudne gjester på anlegget - video lagres på harddisk Automatisk logging av miljødata på ulike dyp - alle data lagres på disk Orbit GMT AS Rundhaug 25 N-5563 Førresfjorden, Norge Tlf

4 MILJØMERKET Trykksak innhold norsk fiskeoppdrett BESØKS- OG POSTADRESSE Slottsgt. 3 Postboks 4084 Dreggen 5835 Bergen Telefon Web Telefaks ADM./RED ABONNEMENT / 05 ANSVARLIG REDAKTØR Gustav-Erik Blaalid / REDAKTØR Pål Mugaas Jensen / JOURNALIST Elisabeth Nodland / JOURNALIST Kari Tveit SALGSSJEF Laila Indrebø / MARKEDSKONSULENT Heidi Angell Jakobsen / MARKEDSKONSULENT Inger Jo Tellefsen / MARKEDSKONSULENT Ryan Reed UK/Europe/Canada/USA / DAGLIG LEDER Gustav-Erik Blaalid / ABONNEMENT /05 REGNSKAP Økonor UTGITT AV Norsk Fiskeoppdrett A/S GRAFISK PRODUSKJON OG TRYKK Bodoni BANKGIRO ORG. NR ABONNEMENT 2011 kr. 3100,00 ISSN Norsk Fiskeoppdrett. Kopiering av artikler og annonser er ikke tillatt uten samtykke fra Norsk Fiskeoppdrett. Ved oppsigelse av abonnement kun skriftlige henvendelser. Norsk Fiskeoppdrett gjør oppmerksom på at innsendt stoff også gjøres tilgjengelig elektronisk. Norsk Fiskeoppdrett tar ikke ansvar for innsendte bilder uten at det er gjort avtale om bruk av disse. Norsk Fiskeoppdrett er et fritt og politisk uavhengig fagtidsskrift. Vi følger «Vær-varsom-plakaten» og «Redaktørplakaten» og er medlem av Mediebedriftenes Landsforening. Kontrollert godkjent årlig opplag. Temanummer om rensefisk En kraftig økning i bruk av rensefisk mot lakse lus fra året 2009 kom trolig som følge av resistensutvikling mot legemidler. Dermed oppstod et behov for å hente frem erfaring og kunnskap rundt fangst og bruk av rensefisk. Som ett ledd av mange koordinerte aktiviteter på rensefisk, har FHF i regi av prosjektet for koordinering av lakselusforskningsaktiviteter i samarbeid med Norsk Fiskeoppdrett og Veterinærinstituttet produsert og utgitt et helt nytt temanummeret om rensefisk. I nært samarbeid med nærings- og forskningsaktører har en laget et bredt sammensatt temanummer som omhandler temaer som: bestander av rensefisk, fangst, helse og kvalitetskontroll, transport, fiskehelse, bruk av rensefisk, skjul, effekt basert på erfaringer og oppdrett av rensefisk. Innhold Leder Rensefisk, vår lille men sentrale hjelper i bekjempelse av lus 7 Generelt om rensefisk Bestander og bestandsstruktur 8 Pågående forskningsprosjekter relatert til rensefisk 11 Leppefiskhistorie fra 1967 til 2010 og ti år frem i tid 12 Omsetning av leppefisk i Fangst og transport av rensefisk Fangst av leppefisk viktige faktorer for god kvalitet 16 Helse og kvalitetskontroll av leppefisk 18 Kort om forebygging av skader på leppefisk 21 Erfaringer ved transport av leppefisk til Midt-Norge og Nordland 22 Bruk av rensefisk Helsekontroll i anlegg med leppefisk 26 ABC for leppefiskbruk 30 Identifikasjon av leppefisk 31 Noen eksempler fra erfaringer med bruk av leppefisk mot lakselus 32 Minstestørrelser på leppefisk i forhold til maskevidde i not 36 Biologisk avlusningsstasjon øker effekten av leppefisk 38 Skjul er svært viktig 39 Vellykket forsøk med vinterlagring 41 Oppdrett av rensefisk Oppdrett av berggylte 42 Fire produsenter av oppdrettet leppefisk 44 Den første oppdrettede leppefisken er klar for sjøsetting 47 Rognkjeks hardfør og effektiv 50 Rensefisk og fiskehelse Bakterie- og virussykdommer hos leppefisk 52 Infeksjoner med Vibrio-bakterier hos villfanget grønngylte 58 Parasitter hos berggylte 59 Kan leppefisk smitte laks? 62 Forvaltning Regulering av leppefisk i Foto: Per Gunnar Kvenseth. 4 norsk fiskeoppdrett #6a Miljømerket trykksak

5 8 Bestander og bestandsstruktur For å kunne høste godt av marine ressurser over tid er det viktig å ha kunnskap om de bestandene en høster fra. Ettersom det har vært en veldig økning i bruk av vill leppefisk som lusespiser de siste årene, er det helt nødvendig å få på plass kunnskap om bestandsstruktur og bestandsstørrelser hos de ulike artene. 16 Fangst av leppefisk viktige faktorer for god kvalitet Fangst av leppefisk krever grundige forberedelser og riktig utstyr. Her presenteres noen av de rutiner og erfaringer to fiskere og en oppdretter har gjort seg når det gjelder å få C tak i leppefisk av god kvalitet. M Y CM MY CY CMY K 42 Oppdrett av berggylte Allerede i 1994 produserte man de første grønngyltene, og grasgyltene, og basert på denne kunnskapen klarte man i 1997 å produsere de første berggyltene i oppdrett. Men arten krevde sine egne tilpasninger, og i årene etterpå har man klart å forbedre miljøet og rutinene for å få til en vellykket yngelproduksjon betydelig. 52 Bakterie- og virussykdommer hos leppefisk I 2010 ble det registrert en kraftig økning av innsendt leppefisk-materiale til VI. I denne artikkelen ser man nærmere på hvilke sykdommer man normalt finner hos leppefiskene. norsk fiskeoppdrett #6a

6 et nutreco-selskap Foto: Getty Images Forsvar er det beste angrep Target bedre å forebygge enn å reparere. Target anbefales i perioder med høy luserisiko. Helsefôret bidrar til å gjøre fisken mer motstandsdyktig i kampen mot lusa, og er en naturlig del av en helhetlig bekjempelsesstrategi. Feeding your passion for fish

7 leder Av Randi Nygaard Grøntvedt, Veterinærinstituttet Rensefisk, vår lille men sentrale hjelper i bekjempelse av lus Høsten 2009 opprettet FHF et eget prosjekt for koordinering av lakselusforskningsaktiviteter relatert til både utviklingsprosjekter og forskningsprosjekter. Veterinærinstituttet fikk ansvaret for å lede prosjektet. Fokus for prosjektet er kunnskapsformidling, koordinering og initiering av nye forskningsprosjekter mellom næring og forskning for best og raskest utnyttelse av resultater. Bruk av rensefisk i bekjempelse av lus kan i aller høyeste grad defineres som et utviklingsprosjekt, og det er flere pågående forskningsprosjekter relatert til oppdrett av rensefisk. Bladet har vi valgt å kalle rensefisk, som inkluderer både rognkjeks og alle leppefiskartene. Rognkjeks er ingen leppefisk. Samtidig bruker vi skrivemåten gylte og ikke gylt for både grønngylte, gressgylte og berggylte. Dette er korrekt i hht. bokmålsordboken. En kraftig økning i bruk av rensefisk mot lakselus fra året 2009 kom trolig som følge av resistensutvikling mot legemidler. I lang tid frem til dette har det vært generelt liten bruk av rensefisk. Behov for å hente frem erfaring og kunnskap rundt fangst og bruk av rensefisk er tydelig. Som ett ledd av mange koordinerte aktiviteter på rensefisk, har FHF i regi av koordinatorprosjektet i samarbeid med Norsk Fiskeoppdrett produsert og utgitt dette nye temanummeret. I nært samarbeid med nærings- og forskningsaktører har en laget et bredt sammensatt temanummer som omhandler tema som: bestander av rensefisk, fangst, helse og kvalitetskontroll, transport, fiskehelse, bruk av rensefisk, skjul, effekt basert på erfaringer og oppdrett av rensefisk. Samtidig med produksjon av bladet er det laget en plansje som viser kjennetegn ved våre fire mest benyttede rensefiskarter; bergnebb, grønngylte, gressgylte og berggylte. På baksidene til denne finnes en ABC om rensefiskbruk. Denne plansjen har blitt til på bakgrunn av sentral innsats fra næringens referansegruppe på rensefisk i Midt-Norge. Mange av rådene om bruk av rensefisk er de samme beskrevet i ekstranummeret «Rensefisk» som kom ut i Men tiden var inne til likevel å gjøre en repetisjon og oppdatering av råd og kunnskap. Med økende fangst av de ulike arter rensefisk langs kysten er det klart et behov for mer kunnskap om bestander og bestandsstruktur av de ulike artene for å sikre fornuftig beskatning. Oversikt av fangst 2010 viser innrapporterte fangsttall og det er videre et behov for bedre registrering per art. Det er et stort fokus på god kvalitet av rensefisk. God kvalitet er en av forutsetningene for god effekt. Artiklene som omhandler kvalitetskontroll og gir råd for hvordan skader på fisk kan forhindres, gir viktig informasjon. Rensefisk må følges opp i merda og artikler som beskriver helsekontroller, tilpasset maskestørrelse og bruk av skjul er nyttig lesestoff. Dagens kunnskap om bakterie- og virussykdommer og parasitter på rensefisk er også beskrevet. Beredskap mot potensiellt smittsomme agens det være seg rask identifise ring via diagnostisering eller forebygging ved spesifikke vaksiner, kan bli avgjørende. Etterspørselen etter rensefisk er stor og vi kan også lese om hvilke erfaringer man gjorde seg i 2010 på transport av rensefisk fra Skagerrak-kysten til Trøndelag. Mange erfarer stor hjelp i bekjempelse av lus ved å bruke rensefisk. Noen eksempler på erfaringer og tilhørende lusetall er trukket frem, og viser samtidig behovet for å se bruk av leppefisk i sammenheng med strategisk bruk av effektive legemiddel. Tilgang på rensefisk for hele næringen vil være mer forutsigbar ved oppdrett av rensefisk. Kommersiell produksjon av berggylte og rognkjeks er i oppstartsfasen, og trolig vil en på litt lengre sikt basere rensefiskbruk både på oppdrettet og villfanget rensefisk. Men det vil ta noe tid før volumet av oppdrettet rensefisk er slik at det kan erstatte mesteparten av villfanget rensefisk. Frem til da må våre ville populasjoner beskattes fornuftig, og vår lille hjelper må, uavhengig av opprinnelsessted, få de beste arbeidsforhold for et langsiktig bidrag mot lus! VERDENSLEDEREN PÅ PLASTSVEIS Utstyr for produksjon og reparasjon av plastkonstruksjoner Ekstrudere med kapasitet fra 0,3 til 6 kg/t Plastsveiseapparater med varmluft opp til 700 C Vi har også et stort utvalg av tilleggsutstyr til våre maskiner For mer informasjon ring oss på eller besøk oss på norsk fiskeoppdrett #6a

8 Generelt om rensefisk Bestander og bestandsstruktur For å kunne høste godt av marine ressurser over tid er det viktig å ha kunnskap om de bestandene en høster fra. Ettersom det har vært en veldig økning i bruk av vill leppefisk som lusespiser de siste årene, er det helt nødvendig å få på plass kunnskap om bestandsstruktur og bestandsstørrelser hos de ulike artene. Sigurd Espeland Heiberg, Kim Halvorsen, Even Moland og Anne Berit Skiftesvik. Alle fra Havforskningsinstituttet. For å kunne høste godt av marine ressurser over tid er det viktig å ha kunnskap om bestanden en høster fra. Innen forvaltningen har det eksistert ulike definisjoner på bestandsbegrepet siden trettenhundretallet. I mange av disse definisjonene har bestanden vært knyttet til en gruppe individer innen et geografisk område. En antagelse om disse individene er da at de oppfører seg som en demografisk enhet. Dette betyr at hva man gjør med en del av bestanden, påvirker hele bestanden, og hvordan bestanden utvikler seg over tid vil være en konsekvens av hvordan man forvalter den. Det betyr også at rekruttering og død er det som styrer mengden individer, mens utvandring mellom bestander er mindre viktig. En ting som særpreger det marine miljø, er at det har få naturlige barrierer mellom områder. På land vil fjellkjeder, elver, ørkener og vann hindre individer i å vandre fra en bestand til en annen. I sjøen er det lite som hindrer denne blandingen, og man kunne tenke seg at dyr i sjøen stort sett består av få store bestander for hver art. Til tross for dette har forskning de siste årene vist at mange fisk har en mye mer kompleks bestandsstruktur en tidligere antatt. For mange fiskearter er likevel denne strukturen og de underliggende årsakene lite kjent. Fisk kan ha svært forskjellig livshistorie, og det er ofte problematisk å studere atferd og bevegelse til fisk på alle nivåer fra Undervannsbilde av bergnebb. Foto: Even Moland. egg til gyteklar fisk. Denne bevegelsen er likevel svært viktig for graden av bestandsstruktur. Vandring mellom fiskebestander kan enten skje ved at egg og yngel passivt blir fraktet med strømmer, eller ved at større individer aktivt svømmer mellom bestandene. Nyere forskning har også vist at fiskelarver kan bli holdt tilbake lokalt ved at de svømmer motstrøms eller søker mot foreldrenes leveområde ved hjelp av for eksempel lukt. Slike mekanismer (lokal retensjon på larvestadiet) vil være med å ytterligere forsterke lokal bestandsstruktur. I løpet av de siste tiårene har det vært en revolusjonerende utvikling innen molekylærbiologiske metoder. DNA-analyser har blitt stadig enklere og billigere å gjennomføre. En grunnleggende metode er å sammenligne fisk fra ulike områder for å finne ut hvor genetisk forskjellige de. Bestandene kan ut fra dette sees i et genetisk perspektiv; som grupper av individer som formerer seg med hverandre og i liten grad utveksler gener mellom gruppene. Fisk som vandrer fra en bestand til en annen og formerer seg der vil ta med seg sin «genpakke» og føre til at bestandene blir mer like genetisk sett. Fisk som vandrer og blander seg, men ikke formerer seg med hverandre, vil fortsatt opptre som forskjellige bestander. Dette kan for eksempel være hvis de har atskilte gyteområder. Siden de ikke utveksler gener, vil ikke den genetiske sammensetningen i noen av bestandene endre seg over tid. Siden den genetiske sammensetningen i bestandene er med på å bestemme gytetidspunkt, mengde avkom, overlevelse osv. vil gjerne genetisk forskjellige grupper også kunne ha ulik demografi, for eksempel størrelse på årsklasser. Fokuset på genetikk og gentiske homogene grupper peker mot at geografiske områder ikke nødvendigvis har noe med bestander å gjøre. Et område kan inneholde to bestander som overlapper fullstendig geografisk, men som ikke utveksler gener. Dette kan for eksempel være hvis de har litt forskjellig temperaturpreferanse for gyting. Et annet tilsvarende område kan inneholde en gruppe fisk som har høy utveksling av gener med omkringliggende områder. Dette kan for eksempel være gjennom passiv drift av yngel i de frie vannmassene. Siden geografiske områder er lette å forholde seg til mens biologi hos fisk kan være både ukjent og kompleks, kan det være en 8 norsk fiskeoppdrett #6a.2011

9 Ø2000 Ø Ø Ø1000 Ø1000 Ø880 Ø880 Ø1000 Ø880 REVISION HISTORY REV DESCRIPTION DATE APPROVED 00 Issued for control REVISION HISTORY REV DESCRIPTION DATE APPROVED 00 Issued for control ISO M16 61 x 45 Hexagon 4 head screws Stainless Steel, 440C 21 I Gasket S355J2G3 21 DN 4 inch flange_welding 2 Neck Brødene Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber ISO DIN M20 M16 61 x Hexagon Lifting 4 Eyebolt head screws Stainless Steel, Mild Steel, 24 Deck, 440C I I Gasket KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr S355J2G DN I inch flange_welding 2 Neck Brødene Flange Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber S355J2G3 17 DIN KVS 580 Model - M20 42 coupling x 30 Lifting KVS Model Eyebolt 42 REVISION coupling -4 HISTORY inch_art.nr Steel, Default Mild I Deck, Vent Pipe Glassfiber 1 19 DIN I M30 15 x 45 REV Lifting KVS DESCRIPTION Model Eyebolt 42 coupling -4 inch_art.nr DATE Steel, Mild APPROVED ISO I M12 x Hexagon Flange Issued head for screws control Stainless S355J2G3Steel, 17 KVS Model 42 coupling KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr C Default I DIN M12 Vent Wing Pipe Nut Glassfiber Steel, Mild 1 I DIN M30 15 x 45 Lid Lifting Eyebolt Steel, Glassfiber Mild ISO I M12 x 55 Hexagon head screws Stainless Steel, REV. ITEM QTY PART NUMBER DESCRIPTION 440CMATERIAL MASS 83 ISO DIN M12 M16 61 x 45 Hexagon Wing 4 Nut head Parts screws List Stainless Steel, Mild Steel, I Lid 440C Glassfiber This drawing I I is our property. 3 Gasket S355J2G3 REV. ITEM QTY 21 DN 4 inch flange_welding 2 Neck Brødene Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber It can't DIN 580 be - reproduced PART NUMBER DESCRIPTION N-5561 MATERIAL Bokn MASS M20 x 30 Lifting Eyebolt Parts List Telephone Steel, Mild : or 24 communicated Deck, without Telefax : This 19 I KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr our drawing I written is agreement. our property. Flange S355J2G3 17 It can't KVS Model be reproduced N-5561 Bokn 42 coupling KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr Default WEIGHT : 16 I MATERIAL : Telephone : or communicated without Vent DRAWING Pipe TITLE : Telefax Glassfiber : N/A 1 our DIN written agreement. M30 15 x 45 Lifting Eyebolt Steel, Mild 84 ISO M12 x 55 Hexagon head screws General Assembly Stainless Steel, DRAWN BY : DATE : WEIGHT 440C SORIN : V. 83 BODAN DIN M12 MATERIAL : Wing DRAWING Nut TITLE : Bokn Plast Steel, Ensilasje Mild Tank N/A I CHECKED BY : Lid Glassfiber 11 I DATE : General Assembly DRAWN BY : DATE : DRAWING NUMBER : I REV. ITEM QTY PART NUMBER DESCRIPTION MATERIAL MASS SORIN V. BODAN Bokn Plast Ensilasje Tank APPROVED BY : DATE : Parts List CHECKED BY : DATE : FILE NAME : This drawing is our property. I DRAWING NUMBER : I CUSTOMER : It can't be reproduced SCALE : SHEET SIZE : N-5561 SHEET Bokn NO. : APPROVED BY Telephone : or : communicated DATE without : FILE NAME 1:20 : A1 I Telefax : our written agreement. CUSTOMER : SCALE : SHEET SIZE : SHEET NO. : WEIGHT : MATERIAL : DRAWING 1:20 TITLE : A1 1 N/A General Assembly DRAWN BY : DATE : SORIN V. BODAN Bokn Plast Ensilasje Tank CHECKED BY : DATE : DRAWING NUMBER : I APPROVED BY : DATE : FILE NAME : I CUSTOMER : SCALE : SHEET SIZE : SHEET NO. : 1:20 A SheetNo SheetNo REV. : SheetNo 00 REV. : 00 REV. : 00 Generelt om rensefisk praktisk tilnærming å fortsette å forholde seg til geografiske områder. Hvis man da også har god oversikt over mengden fisk, kan man likevel forvalte fisken uten å ta hensyn til genetiske bestander. Det er likevel andre ting ved bestandsstruktur som kan være viktig å ta hensyn til. Dersom en gruppe fisk har levd som en liten bestand over lang tid i et lite geografisk område, er det godt mulig å tenke seg at disse har utviklet tilpasninger til sitt miljø gjennom evolusjon. Det kan for eksempel være å kunne gyte ved en svakt høyere temperatur enn nabobestanden. Andre trekk hvor man finner lokale tilpasninger er kjønnsmodning, vekst, toleranse for salinitet, pigmentering (i forhold til ulike habitater) og vandringsmønster. Mange av disse egenskapene er da også styrt av mange gener og er mer flytende i uttrykk enn det man ofte tenker på som gode eller dårlige egenskaper. Resultatet av dette er at når man har en stort spekter av bestander med litt forskjellige tilpasninger, vil gruppen av bestander være bedre rustet til å møte endringer i miljøet. Det er vist studier på laks hvor et bredt spekter av vekstrate og livshistorie økte produksjonen over tid og fungerte som en buffer mot svingninger i rekruttering. På denne måten var det store fordeler ved å ta hensyn til lokale bestander med tanke på en høy stabil rekruttering i gruppen av bestander. Hva vet vi om bestandsstruktur hos leppefisk? Det er viktig å merke seg at leppefisk ikke er en ensartet gruppe fisk med bare én livshistoriestrategi. I Norge opptrer seks forskjellige arter leppefisk med ulik biologi. Noe av denne biologien er svært sentral i forhold til mekanismer som kan skape genetiske atskilte bestander. De fleste av de norske artene, med unntak av bergnebb, legger egg i redelignende strukturer på bunnen. Egg som legges på denne måten vil være veldig skjermet mot strømmer i vannet og vil ha mindre sjanse for å bli vasket bort enn egg som slippes fritt i vannmassene. Dette er samme strategi som mange fisk tilknyttet tropiske korallrev har, arter som i de siste årene er påvist å ha en svært høy grad av selvrekruttering. Likevel er fastsittende egg ingen garanti for selvrekruttering. Bergnebb på sin side kan være en art med større geografiske bestander siden eggene flyter fritt i vannmassene og dermed har et større potensial for spredning. Likevel trenger ikke dette å være tilfelle. Forskning på andre arter har vist at pelagiske egg ikke nødvendigvis fører til en tilfeldig spredning over store bestander. Eggenes oppdrift kan være tilpasset strømforhold og bunntopografi på de spesifikke gyteplassene. På denne måten kan egg fra ulike bestander ikke spres så mye som den pelagiske perioden skulle tilsi. Torsk er en art som har alle forutsetningene for å ha en storskala bestandsstruktur; stort potensial for spredning av egg og stort potensial for vandring. Likevel ser man mange steder at torsk har en bestandsstruktur bestående av små lokale bestander. Dette skyldes blant annet at gytestedene er valgt slik at egg og larver holdes i samme fjord istedenfor å drive vekk og blandes med andre bestander. Så hva med bevegelse hos voksne individer? Kan det være at voksne leppefisk beveger seg fritt opp og ned langs kysten vår? Vi har ikke mange studier av bevegelse hos leppefisk i Norge å støtte oss til, men noen. I 1997 ble det merket flere forskjellige arter av leppefisk på et isolert skjær utenfor Arendal på Sørlandet. Fisken ble fanget i ruser, merket med et plastmerke i ryggen og sluppet tilbake på samme sted. Dette forsøket pågikk over en Kundene våre sier: H H H H C H C H Godt fornøyd Rask og effektiv Høy finish Stabil og praktisk G G Fjon bruk er svært godt fornøyd Rask og effektiv montasje og Finish på oppdrettskarene er viktig Ensilasje løsningene som vi har tatt bruk C G G med Godt Fjon bruk er svært godt fornøyd leveransen fornøyd Rask og effektiv montasje og Finish på oppdrettskarene er viktig Ensilasje løsningene som vi har tatt i bruk av oppdrettskar og dokumentert og styrke effektiv på oppdrettskar med Høy tanke finish på fremtidig vedlikehold. i Stabil Rogaland, er og svært stabile, praktiske og med leveransen av oppdrettskar og G vacuumluftere Fjon bruk er fra svært Bokn Plast godt AS. fornøyd Spesielt vacuumluftere fra Bokn Plast AS. Spesielt med legger leveransen vi vekt på dokumentasjonen av oppdrettskar Fsom og legger vi vekt på dokumentasjonen Fsom vacuumluftere trygger leveransen, fra Bokn samt Plast den AS. Spesielt hurtige trygger leveransen, samt den hurtige legger monteringstiden vi vekt på dokumentasjonen og samarbeidsviljen F som monteringstiden og samarbeidsviljen trygger som vist leveransen, gjennom prosjekttiden. samt hurtige som vist gjennom prosjekttiden. E monteringstiden og samarbeidsviljen Gerhard Alsaker E Gerhard Alsaker som vist gjennom Alsaker prosjekttiden. Fjordbruk Alsaker Fjordbruk E Gerhard Alsaker D Alsaker Fjordbruk D dokumentert styrke på oppdrettskar er Rask viktig og effektiv for oss montasje Sævareid. og Bokn er viktig for oss i Sævareid. Bokn dokumentert Plast gjennomførte styrke prosjektet på oppdrettskar på en Plast gjennomførte A prosjektet på en er betryggende viktig for Aog oss god i Sævareid. måte. Bokn betryggende god måte. Plast gjennomførte Jan prosjektet Magnus Markhus på en Jan Magnus Markhus A betryggende Sævareid og god måte. Fiskeanlegg Sævareid Fiskeanlegg Jan Magnus Markhus Sævareid Fiskeanlegg A B A med tanke på fremtidig vedlikehold. Dette Finish er på en oppdrettskarene av grunnene til at er vi viktig valgte Dette er en av grunnene til at vi valgte B-B ( 1 : 30 ) med Bokn tanke Plast som på fremtidig leverandør vedlikehold. av kar til B-B ( 1 : 30 ) Bokn Plast som B leverandør av kar til Dette Grieg Seafood er en av B Trosnavåg. grunnene til at vi valgte Grieg Seafood Trosnavåg. B-B ( 1 : 30 ) Bokn Plast som leverandør av Atle kar Jøssang til Atle Jøssang B Grieg Seafood Trosnavåg. Grieg Seafood Grieg Seafood Atle Jøssang Grieg Seafood B i Rogaland, er svært stabile, praktiske og komplette. Ensilasje løsningene Vi anbefaler som gjerne G vi har Bokn tatt i Plast bruk komplette. Vi anbefaler gjerne Bokn Plast i som Rogaland, produsent er svært og leverandør. stabile, praktiske F og som produsent og leverandør. F komplette. Vi anbefaler gjerne Truls Bokn Opsøen Plast Truls Opsøen som produsent og leverandør. Marine F Harvest Marine Harvest Truls Opsøen E E Marine Harvest E A-A ( 1 : 30 ) A-A ( 1 : 30 ) D D reklamebyrå reklamebyrå Oppdrettskar Oppdrettskar Oppdrettskar Høy finish, dokumentert styrke, Høy finish, dokumentert styrke, miljøvennlig, kort montering. miljøvennlig, kort montering. Høy finish, dokumentert styrke, miljøvennlig, kort montering. D C C C B B B A Area to be covered with Area anti to be slip covered material. with anti slip material. Area to be covered with anti slip material. A A A C ( 1 : 10 ) C ( 1 : 10 ) C ( 1 : 10 ) 7 Ø114,3 Ø114,3 Ø114,3 6 B 5 4 D Ensilasje Ensilasje løsninger C- løsninger Alle størrelser, Ckundetilpasset. Alle størrelser, Ensilasje - løsninger C Alle størrelser, kundetilpasset Produsent/leverandør av: A Produsent/leverandør av: Vaccumluftere 7 6 Slambehandlingsanlegg Pumpekummer 2 1 Ståltanker Produsent/leverandør - Vaccumluftere - Slambehandlingsanlegg av: - Pumpekummer - Ståltanker Spesial tilpassende tanker Tanker for alle type væske- PE- tanker - Vaccumluftere Spesial tilpassende - Slambehandlingsanlegg tanker - Tanker for alle - type Pumpekummer væske- PE- tanker - Ståltanker - Spesial tilpassende tanker - Tanker for alle type væske- PE- tanker A-A ( 1 : 30 ) Rubber Default Rubber Default 12 Ensilasje Tank Composite Structure 12 Ensilasje Tank Composite Structure Rubber Default 12 Ensilasje Tank Composite Structure B B B A A norsk fiskeoppdrett #6a

10 Generelt om rensefisk periode på tre måneder og i løpet av denne perioden hadde rusene tilnærmet fast plassering. Resultatet fra dette forsøket var at merket fisk i all hovedsak ble gjenfanget i samme ruse som der de var merket. Dette til tross for at avstanden mellom rusene i gjennomsnitt ikke var mer enn 35 meter. De øvrige ble nesten utelukkende fanget i naborusene. Man kunne tenkte seg at fisken på et slikt isolert skjær ville være mer stasjonær enn fisk i et litt mer åpent habitat. Likevel svømte de merkede fiskene ikke engang rundt til den andre siden av skjæret. I en annen studie i 2010 ble fisk merket med et silikonfargestoff i buken. Fiskene ble merket både ved et skjær utenfor Langesund i Telemark og i et område ved fastlandet like innenfor. I denne studien var det ingen merkede fisk som krysset den 450 meter lange avstanden mellom disse to områdene. I en annen studie på Vestlandet ble merkede leppefisk fanget i de samme rusene flere år på rad. Disse studiene gir sterke indikasjoner på at de ulike leppefiskartene er svært stedbundne som voksne. Dette er også støttet av tidligere studier hvor det er funnet at leppefisk ofte hevder revir og har en svært territoriell atferd. Selv om vi har få studier som undersøker bestandsstruktur hos leppefisk i detalj tyder bevegelse, både på tidlige livsstadier og hos voksne, på at leppefisk har en finskala bestandsstruktur. Nylig har også det genetiske mønsteret hos bergnebb og grønngylte blitt studert på en litt større skala. Disse viste tydelige genetiske forskjeller mellom gruppene av fisk som var samlet inn. Dette gjaldt da for bergnebb fra Sørlandet og Vestlandet og for grønngylte fra Egersund, Kristiansand, Oslo og Gullmarsfjorden i Sverige. Grønngylte-studiet peker også mot at grønngylte fra Norskekysten er så genetisk ulik grønngylte fra resten av Europa, at den muligens må defineres som en egen underart. I så måte viser det at grønngylte tilpasser seg nye leveområder relativt hurtig, og at det kan være særskilt viktig å bevare den norske grønngylten slik den er nå. Framtidige genetiske studier vil kunne si noe mer om dette gjelder de andre leppefiskartene også. Hva vil skje med leppefiskbestandene? Uttaket av leppefisk har økt dramatisk de siste årene. Om dette er dramatisk for leppefiskbestandene vil være avhengig av mange aspekter. Det mest åpenbare er hvor mye leppefisk som tas ut i forhold til hvor mye som finnes i de lokale bestandene. Likevel er også forholdet mellom bestandsstruktur og den geografiske fordelingen av fiske svært viktig. Dersom leppefisk opptrer i mange små bestander kan det være fare for at noen av disse lokale bestandene blir utryddet dersom ikke fiskeriet tar hensyn til dette. Disse lokale bestandene kan ha lokale tilpasninger til sitt miljø og ha varierende utgangspunkt for eksempel for å møte utfordringer som klimaendringer. En annen utfordring er unaturlig migrasjon av individer som en følge av flytting av leppefisk. Dersom en leppefisk rømmer fra et anlegg, vil den komme ut i en bestand som den mest sannsynlig ikke stammer fra. De lokale bestandene av leppefisk vil derfor få innblandet leppefisk fra en helt annen bestand, og som derfor er genetisk forskjellig. Hvis et stort nok antall av rømt fisk gyter med lokalbestanden, vil eventuelle lokale tilpasninger hos denne bestanden kunne bli utvasket. Det kan være uavhengig av om den er transportert langt eller kort, siden forskjellige bestander kan være atskilt av korte geografiske avstander. Dette kan også være uavhengig av om den er fisket på stedet og avlet gjennom oppdrett. Uansett vil rømming av fisk føre til at de naturlige bestandene rundt et anlegg mottar individer og at den genetiske variasjonen endres. Med tanke på økningen i bruk av vill leppefisk som lusespiser, så er det helt nødvendig å få på plass kunnskap om bestandsstruktur hos de ulike artene, samt å få gode estimater på bestandsstørrelser. Ved en kombinasjon av genetiske studier og omfattende merking gjenfangst-studier av leppefisk i de områdene hvor fiskeriet er stort, kombinert med genetiske studier vil vi få kunnskap som kan brukes til å opprettholde et bærekraftig og langsiktig leppefisk-fiskeri som også tar hensyn til bestandsstruktur. Lokale tilpasninger vil også kunne studeres ved genetiske verktøy, slik at vi kan anslå effekten av flytting av fisk og om nedfisking av enkelte bestander vil føre til tap av viktige genetiske tilpasninger. Når dette er kartlagt ligger forholdene til rette for å avgjøre om leppefisk kan være en bærekraftig og langsiktig løsning på luseproblematikken. Referanser: Conover, D. O., Clarke, L. M., Munch, S. B. og Wagner, G. N Spatial and temporal scales of adaptive divergence in marine fishes and the implications for conservation. Journal of fish biology 69: Greene, C M., Hall, J. E., Guilbault, K. R. og Quinn, T. P. (2010) Improved viability of populations with diverse life-history portfolios. Biology letters 6 (3): Uglem, I, Galloway, T. F, Rosenqvist, G. og Folstad, I. (2001): Male dimorphism, sperm traits and immunology in the corkwing wrasse (Symphodus melops L.). Behavioral ecology and sociobiology 50(6): Uglem, I og Rosenqvist (2002): Nest building and mating in relation to male size in corkwing wrasse, Symphodus melops. Environmental biology of fishes 63(1): Sayer, M. D. J. (1999) Duration of refuge residence by goldsinny, Ctenolabrus rupestris. Journal of the marine biological association of the United Kingdom 79(3): B E R N O U L L I A Z U D A u t o m a t i s k F i l t e r M i c r o n w w w. t e k n o r. n o - n o r w a t e k n o r. n o - T l f norsk fiskeoppdrett #6a.2011

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Innledning Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende bestand eller økosystemets

Detaljer

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning Kjell Maroni - FHF 25.November 2015 Ørland Kysthotell FHF havbruk FHF skal gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling sikre havbruksnæringen utviklingsmuligheter

Detaljer

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Rensefisk nytt Illustrasjon: Marine Harvest Mange nye rensefisk-produsenter Næringen trenger sikker tilgang på mengder med rensefisk, året rundt. Mange

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis

Detaljer

TILSVAR HØRING REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK 2015.

TILSVAR HØRING REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK 2015. TILSVAR HØRING REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK 2015. Viser til høringsnotatet fra Fiskeridirektoratet «Høring av fisket etter Leppefisk 2015. Følgende skrives i innledningen av høringen: «Målet om

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Rensefisken frelser og truet art? 2 1973-1974. Akvaforsk Sunndalsøra Per Gunnar Kvenseth = Pelle 1976 1983. University

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Artikkel: Norsk Fiskeoppdrett April 2014 Knut Botngård Marked & Utviklingssjef Botngaard AS Valsneset, 7165 Oksvoll Tlf: 930 89460 knut@botngaard.no Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Historie Botngaard

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Bærekraftig uttak og bruk av leppefisk

Bærekraftig uttak og bruk av leppefisk Bærekraftig uttak og bruk av leppefisk Rapport fra Arbeidsgruppe om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk Livet i havet vårt felles ansvar Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 4 2 Leppefiskarter i Norge...

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne

Detaljer

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE

Detaljer

Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger!

Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger! Marine Harvest - Flåtegrunnen, Foto: Frode Sandvik Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger! Kjempegreier med oppdrettsberggylt, den burde vært tilgjengelig for hele oppdrettsnæringen

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

EMILSEN FISK AS 828829092 - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE

EMILSEN FISK AS 828829092 - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Postboks 2560 Telefon: 90974374 Seksjon: Region Trøndelag forvaltningsseksjon 7735 STEINKJER Vår referanse: 15/6282 Att: Deres referanse:

Detaljer

Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU

Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU Programkonferansen HAVBRUK 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak Hvorfor er lakselus (Lepeophteirus salmonis) en

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 05.06.2015 Versjon: 0.2.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 7 Formål: Sikre optimal og bærekraftig tilgang på villfanget leppefisk

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010.

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Einar Sande Tlf. 77 66 01 92 - Mob. 91 85 85 25 E-post einar.sande@rafisklaget.no Litt om Råfisklaget Tema Våre tjenester (omsetning, oppgjør, kontroll)

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Beslutningsnotat 19. februar 2015 Livet i havet vårt felles ansvar 1 Innledning Leppefisk benyttes til å fjerne lakselus fra laks og ørret i oppdrett, som et

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer kan det gi for leverandørene? tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni

Hvilke muligheter og utfordringer kan det gi for leverandørene? tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni Nye teknologiske løsninger og produksjonsmetoder er nødvendige for å få kontroll med lakselusa. Hvilke muligheter og utfordringer kan det gi for leverandørene? tanker basert på pågående forskning Kjell

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat) Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Resirkulering av vann i oppdrett

Resirkulering av vann i oppdrett ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

Nye utfordringer og løsninger for avlusing Nye utfordringer og løsninger for avlusing 06.02.09 Trude Bakke Jøssund Nord-Trøndelag og lusekontroll Startet med samordnet vinter-våravlusing allerede i 1992 Har 100 % rapportering av lusetellinger Har

Detaljer

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Planer innen levendefangst 2015 Odd-Børre Humborstad Bjørnar Isaksen, Svein Løkkeborg, Jonatan Nilsson, Olafur Ingolfsson (HI) Bjørn Steinar Sæter, Chris

Detaljer

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller FHF prosjekt nr: 900818 Veterinærinstituttet: Duncan Colquhoun, Arve Nilsen, Øyvind Vågnes, Eirik Biering Havforskningsinstituttet: Egil Karlsbakk Universitetet

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging 14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Veterinærinstituttet: Duncan Colquhoun, Arve Nilsen, Øyvind Vågnes, Eirik Biering Havforskningsinstituttet: Egil Karlsbakk, Stein Mortensen Universitetet i

Detaljer

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse

Detaljer