Informasjonsdokument. Neinus

Transkript

1 SORIA MORIA 1 Informasjonsdokument Neinus Dette dokumentet gir en utdypning ihht. hovedkompendiets tekst om nabolandet Neinus og er ment for roller som har "over snittet" kjennskap til hvordan forholdene er i Neinus, har vært der eller som kommer derfra. Generelt Nabolandet sør for Allfirda heter Neinus. Neinus er bygd opp som et middelalders føydalsamfunn, styrt av kong Uderso (populært kalt kong " undersått"). Kong Uderso er landets øverste myndighet, og bare kirken er sidestilt med ham. Kirken tilber guden Wedan, og folket tvinges til å tilbe denne guden. Du skal nemlig følge samme trosretning som kongen. Dette sammen med de andre forskjellene mellom Neinus og Allfirda, gjør at kvinner, bønder og andre laverestående vesener rømmer over grensen til Allfirda. De utgjør til å begynne med billig arbeidskraft, men er ikke særlig populære. De er jo utlendinger, og ingen kvinne eller mann fra Allfirda vil finne på og gifte seg med noen fra Neinus. Mennene er jo vant til å jobbe som slaver og er svært arrogante ovenfor kvinner, mens kvinnene ikke eier initiativ eller dømmekraft. For å forhindre at folk rømmer over grensen prøver Kong Uderso å patruljere grensene. Kong Uderso er en hard og herskesyk konge, noe som gjenspeiles i landets ustabile forhold. Det er ikke ukjent at mang en baron har blitt henrettet for mistanken om oppvigleri. Det er heller ikke ukjent at kong Uderso ikke liker styresettet i Allfirda, og planer om invasjon har lekket over fjellene. Det går en gammel karavane vei over de samme fjellene fra Neinus og inn i Allfirda, men den er meget lite brukt. Topografi Neinus er et forholdsvis langstrakt land som tilsammen er mer enn to ganger større enn Allfirda. Den nordligste delen av landet er adskilt fra hoveddelen av en stor bukt og en fjellkjede som fører en stor flod ut i bukten. I denne nordlige delen ligger de tre baroniene Ambrevivae, Baudeville og Chambreilly. Det førstnevnte ligger ut mot kysten lengst nord og grenser derfor til Vestfirda. Hovedstaden i Ambrevivae heter Bacardie og ligger ute på kysten nære baronigrensen mot Chambreilly. Baudeville ligger inn i landet rett øst for Ambrevivae og grenser både mot Vestfirda og Fjellfirda. Baudeville er et fjell baroni og har svært lite av fruktbar jord. Hovedstaden i dette baroniet heter Camambert og ligger et stykke inn i baroniet mot sørøst, nære fjellene og inntil floden. Chambreilly ligger helt i sør og grenser mot de to andre baroniene i nord. Østover grenser de mot floden og i sør ligger den store bukt. Hovedstaden i Chambreilly heter Lafontanje. Chambreilly har som hovednæring å avle hester. Hovedstaden i Neinus heter Aris og ligger på sørsiden av den store bukt.

2 SORIA MORIA 2 Skikk og Bruk Til forskjell fra Allfirda er de veldig opptatt av status i Neinus. Adelen har alle rettigheter, og alle andre må bare følge etter. Dette fører til at adelsmenn stort sett er arrogante og hensynsløse over for lavere klasser (hvis de legger merke til dem). Innenfor sin egen klasse er de meget høflige, og spesielt med de som er over i hierarkiet. Vanlige folk er meget forsiktige rundt adel (og andre en mener er mektige). De står med lua i hånden og ser ned i bakken. Det er meget viktig å ikke snakke til en adelsmann før en selv er blitt tiltalt. Det hender ofte at adelsmenn har det 'gøy' med folk som bryter denne regelen, og brukkne ben (og det som verre er) er ikke ukjent når adelsmenn har det 'gøy'.

3 SORIA MORIA 3 Handelsmenn har ikke helt enkle kår i Neinus. På den ene side er mange av dem rikere enn de fleste adelsmenn, men uten tittel har de ikke særlig status. Samtidig er de klar over sin viktige rolle, og mange av dem er misunnelige på den statusen adelen har, og har skaffet seg egne titler ved å donere større summer til kong Uderso. Uansett er de mye mer fornemme enn vanlige bønder, som de behandler deretter. Neinusiansk moral Neinusianere er ikke så opptatt av forskjellen på godt og ondt. Det som betyr noe i Neinus er lojalitet. Lojalitet har man til overordnede og mest av alt til fedrelandet. Det eksisterer ingen lojalitet nedover i systemet. En gjennomsnittlig neinusianer opplever en sterk konflikt mellom det kultiverte, disiplinerte Neinus og barbarene fra de ville traktene rundt. Enkelte ser neinusiansk utenrikspolitikk som heltens kamp mot monsteret. Neinusianske riddere har rett til å drive krig mot barbarer rett og slett fordi barbarene oppfører seg simpelt og motbydelig. Ikke alle er like ekstreme, men dette er tendensen. Idealer Neinus har to slags mannsidealer; det vanligste er den sterke, tøffe mann som helst ikke har andre følelser enn stolthet og kjærlighet til fedrelandet. Et litt mer uvanlig ideal er den følsomme, men handlekraftige mann som skriver dikt til sin elskede, og som legger seg syk av lengsel etter henne. Han er den romantiske helt som omtales i ridderballader (som han gjerne har laget selv). Kvinneidealet er svært forskjellig for adel og andre. Bøndenes kvinner g tjenestejentene skal helst være lydige mot sine herrer, og nådeløse mot sine tjenere. Ellers skal de være pene og flinke til å jobbe. Adelskvinnene blir sett på som søte barn man kan bruke penger på å skjemme bort. En bortskjemt kvinne er et tegn på et velfylt skattkammer for en neinusiansk adelsmann. Derfor er det høy status å ha en kvinne som maser og gnåler. Selvsagt kan det hende at hun går for langt, og da må hun jo straffes Status og titler Forskjellen mellom fattig og rik er ekstrem i Neinus. Livegne bønder arbeider som slaver. Småbønder arbeider under en storbonde. Storbøndene tjener en friherre. En friherre gjør som han vil med sin lille landsby, og er den laveste tittelen med reell makt. Mange riddere er også friherrer. Ikke-ridderlige friherrer er i det daglige rimelig uavhengige av høyere herrer, mens ridderlige friherrer gjerne utnevner en stedfortreder og drar for å stå ved sin herres side. Alle neinusianere som driver jordbruk eller styrer noen som driver jordbruk kalles menn av jorden. De er på en måte en del av den jord de styrer eller arbeider på, og dermed av Neinus. De kan derfor ikke flytte hvor de vil. Ridderlige friherrer og adelige kan imidlertid reise fritt rundt. Neinusianere som ikke er menn av jorden kalles jordløse. Jordløse ansees ikke som så ansvarlige som menn av jorden. Handelsfolk og vertshusholdere eier jo egentlig ingen ting. De har bare en hel haug med penger. Blandt byborgere og embedsmenn er disse holdningene mer blandet, selv om mange av disse også eier jord. Har man mye mer penger enn man trenger for øyeblikket, lønner det seg å kjøpe seg et stykke land. Det er fullt mulig å selv inneha en tittel, men betale en annen for å utføre alle oppgaver som følger med tittelen. Mange jordløse er utdannet som stedfortreder på noen områder. Dette gjelder f.eks. skatteinnkrevere og dommere. I Neinus finner man to typer våpenbærere; riddere og soldater. En neinusiansk ridder er opptatt i en orden etter å ha gått den velkjente veien; pasje, væpner, ridder. Ridderens orden bestemmer hans moralbegreper og æreskodeks. Disiplinærsaker løses av ordenen. Lojaliteten til ridderen ligger uansett hos adelsmannen han tjener. Jordløse riddere går for å være mer verdt i et slag enn riddere av jorden, ettersom jordløse har mindre å

4 SORIA MORIA 4 tape og dermed tar større sjanser. Skal en ridder sendes ut på vegne av adelsmannen, velges ofte en mann av jorden, ettersom disse er mer pålitelige. Forskjellen er ikke så veldig stor, men den er der. Neinusianske soldater fungerer som andre soldater. I byer oppretter man gjerne en egen militær avdeling som skal ta seg av ro og orden. De militære er alltid jordløse, ettersom en soldat må kunne overflyttes hvor som helst når som helst. Den høyeste militære grad i Neinus er kaptein. Over kapteinene står feltherrene (adelen), som igjen står under kongens komando. Kongens strateger planlegger neinusiansk militær strategi. De gjør sine beregninger, og rådgir kongen. Det er så kongen som forsegler og sender ut ordrene til feltherrene eller deres stedfortredere. Ofte uten å lese dem. Strategene har dermed full kontroll over militære styrker, og kan overføre og rokkere disse som de ønsker. Enhjørningens Røde Brorskap Sekten ble stiftet i Neinus for over femhundrede år siden. Morkas selv åpenbarte seg for Wedanmunken Torjous den vise, og forklarte ham den misjon sekten skulle ha. Vandøde som brått dukket opp, herjet rundt og drepte de levende. Ettersom det ble flere og flere av de vandøde ble sekten til og prestene deres kunne etter sigende stede de vandøde til ro igjen. I de siste hundre år har sekten mer og mer utspilt sin rolle, og i mange land har den opphørt å eksistere. Dette skyldes at de vandøde har blitt færre og den kraften som driver dem er borte. Dessverre har sekten etterhvert blitt sett på som useriøs og fanatisk. Dens utspredelse har avtatt og det finnes nå bare noen få medlemmer igjen som er spredt utover hele verden. Det offisielle bildet av sekten er en forening av avdankede krigere Klesdrakt Folk fra Neinus går stort sett kledd som allfirdinger, med ett viktig unntak: Kvinnene derfra går i klær med festfasong til hverdags! Selv om de ikke har råd til så mye som et farget hårbånd eller belte! Sære folk... Dessuten har rikfolk fra Neinus masse dill og fjas på klærne (bånd, frynser, osv). Navneskikker Franskklingende navn er det som er vanligst blant adelen og de rikere klasser i Neinus og også blant de fleste bønder. Men der er ikke uhørt å finne en bonde med et Allfirdisk klingende navn, men hvis han skulle ha tanker om å bli opptatt i de finere klasser skiftes det fort. Mat og drikke Ja. Mye og godt. Hele tiden. I tillegg eksporteres mye vin fra Neinus. En får det beste og verste i vin fra Neinus

5 SORIA MORIA 5 Nyere historie To av de tre baroniene Ambrevivae, Baudeville og Chambreilly var representert på Allfirdatinget ved Thormods Skanse i år 788. Årsaken var at de lenge hadde gått med planer om å løsrive sine landområder for å danne en egen fristat. Kong Uderso av Neinus har lenge stilt for harde krav til dem, noe som har ført til større fattigdom og flere flyktninger på flukt ut av landet. Problemet deres var at slikt opprør straffes med døden, og alene kunne de umulig holde igjen en hær fra sør. Lojaliteten til soldatene i baroniene var pålitelig og derfor var det bare snakk om å innhente støtte fra Allfirda og Svitun. Dette lykkes de i, men samtidig fikk de høre at baronen av Chambreilly, Baron Brie, var tatt og sendt til Aris, og at en større hær marsjerte imot grensen. Etter tinget på Thormods Skanse reiste de to baronene sammen med en hærstyrke på 300 mann ledet av greifir Gaute Glittertind fra Allfirda for å møte Neinushæren. Felltoget ble forkortet da Neinus ble innvadert av Imperiet i sør og kong Uderso vendte om på styrken for å møte den nye trusselen. Ambrevivae og Baudeville lykkes derfor i å løsrive seg i år 789 uten de helt store slagene og Greifir Gaute Glittertind vendte tilbake fra Neinus nesten uten tap. Han faller riktignok av hesten og brekker beinet på turen hjem. De tre baroniene tok navnet Fribaroniene, og fikk noen år på uten ytterligere krig. Etter et par år med harde kamper lykkes Uderso i å drive Imperiet ut av Neinus og ting ble stille. Men etter hvert nådde rykten Allfirda om at en større styrke, utfra intet men med kong Uderso i spissen, nylig har inntatt Chambreilly og det som var igjen av adelsfamilier med tjenere og rådgivere er hengt etter tarmene fra slottsmurene. Kong Uderso har erklært Uderso s lov i baroniet noe man ikke visste hva var men som man har erfart den smertefulle vei med at folk blir banket helseløse for å være ute etter mørkets frembrudd og at alle som tidligere har snakket høyt og nedsettende om Uderso under frihetsårene blir funnet døde og lemlestede. Det ryktes at riddere som har utmerket seg i kampene med Imperiet i sør har blitt innsatt som adel i Chambreilly. De frie baronene i Ambrevivae og Baudeville samler folk til å på ny forsvare seg mot kong Uderso og svekket som neinushæren dog er etter kamp med Imperiet, har mange tro på at med de fri-lojale styrkene som har kommet fra Chambreilly så burde man nå ha en god sjanse til å stå imot. Fribaroner på Allfirdatur i 788