Utkast av Søknad om delvis bompengefinansiering av Askøypakken. Askøyveiene AS. Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utkast av 1.2.2011. Søknad om delvis bompengefinansiering av Askøypakken. Askøyveiene AS. Statens vegvesen, Vegdirektoratet"

Transkript

1 Utkast av Søknad om delvis bompengefinansiering av Askøypakken Fra: Til: Askøyveiene AS Statens vegvesen, Vegdirektoratet Dato: xx.xx.2011

2 INNHOLD 1. INNLEDNING SAMMENDRAG BAKGRUNN BEFOLKNINGSUTVIKLING NÆRINGSUTVIKLING TRAFIKKUTVIKLING VEGSTANDARD GANG/SYKKELVEGER OG TRAFIKKSIKKERHET KOLLEKTIVTRAFIKK OPPSUMMERING PLANER SAMFERDSELSUTREDNING FOR ASKØY (2006) KVU FOR REGIONPAKKE BERGEN REGIONAL TRANSPORTPLAN FOR HORDALAND REGULERINGSPLANER TVERRSAMBANDET ØYGARDEN ASKØY NORDHORDLAND PRIORITERTE PROSJEKT GRUNNLAG DE 10 PRIORITERTE VEGPROSJEKTENE KOLLEKTIVTILTAK PRIORITERING AV TILTAKENE I ASKØYPAKKEN POLITISKE VEDTAK ALTERNATIVE BOMPENGESYSTEM PROBLEMSTILLINGER ALTERNATIVER SAMMENSTILLING KONKLUSJON TRAFIKKGRUNNLAG METODE BRUTTO TRAFIKKGRUNNLAG GJENNOMKJØRING TRAFIKANTGRUPPER OG KORREKSJON FOR RABATTER TRAFIKKAVVISNING TRAFIKKUTVIKLING KONKLUSJON FINANSIERINGSPLAN INVESTERINGSKOSTNADER DRIFTSKOSTNADER FYLKESKOMMUNALE MIDLER BOMPENGEINNTEKTER RABATTSYSTEM ØKONOMISKE FORUTSETNINGER RESULTATER FØLSOMHETSANALYSE KONKLUSJON SØKNAD REFERANSER...34 Askøyveiene AS 2

3 1. INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca i dag og ventes å passere rundt Næringslivet er i utvikling, med mange nye etableringer i kommunen. Askøy har et vegnett med til dels svært mangelfull vegstandard. Behovet for opprusting av vegnettet er stort. Dette gjelder spesielt i forhold til fremkommelighet og tilrettelegging for sikker gang- og sykkeltransport. I tillegg er det behov for tiltak som kan øke kollektivandelen for transport på Askøy og mellom Askøy og Bergen. I 2006 laget Askøy kommune, i samarbeid med Statens vegvesen, Region vest, en samferdselsutredning som dokumenterer behovet for tiltak, og prioritering av de viktigste prosjektene. Med utgangspunkt i samferdselsutredningen har det vært en tett dialog mellom Askøy kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen, Region vest om mulighetene for å realisere tiltakene. Alternative finansieringsløsninger er vurdert og det er regnet på mulighetene for bompengefinansiering. Som et resultat av denne prosessen er det utviklet en felles forståelse mellom etatene om at det mest realistiske alternativet for å få gjennomført tiltakene er en løsning basert på bompengefinansiering kombinert med en andel fylkeskommunal finansiering. Det er på dette grunnlag utformet en Askøypakke bestående av de 10 høyest prioriterte tiltakene, samt en økonomisk ramme til kollektivtiltak. Det er tverrpolitisk enighet i Askøy kommune om bompengesøknaden, det vises til de politiske vedtakene i saken som er vedlagt søknaden. en har bred støtte fra næringslivet representert ved Askøy Næringslivsforening. Gjennom selskapet Askøyveiene AS har kommunen gjennomført en prosess med utredning av trafikkgrunnlag, bompengesystem og finansieringsmuligheter. Dette arbeidet er utført i tett dialog med Statens vegvesen, Region vest og Hordaland fylkeskommune og har ledet frem til foreliggende bompengesøknad. Om Askøyveiene AS Askøyveiene AS ble stiftet og eies i sin helhet av Askøy kommune. Selskapet er kommunen sitt verktøy for å gjennomføre en prosess med sikte på gjennomføring av Askøypakken. Selskapet sitt formål er: Realisere de prioriterte veistrekningene i Askøy kommune slik de er beskrevet i Samferdselsutredningen fra Selskapet skal særlig jobbe aktivt med utredninger og planer som er nødvendige for lokale og regionale vedtak i denne sammenheng. Selskapet har ikke økonomisk erverv som formål. Kleppestø xx.xx.2011 Askøyveiene AS Askøyveiene AS 3

4 2. SAMMENDRAG Askøyveiene AS 4

5 3. BAKGRUNN 3.1. Befolkningsutvikling Askøy har sterk befolkningsvekst. I følge befolkningsfram- skrivninger fra Statistisk Sentralbyrå, er det ventet et folketall i 2025 på vel mot dagens I boligpolitisk handlingsplan for Askøy er det lagt opp til at det bygges 110 boliger årlig. Den faktiske boligbyggingen de siste årene har vært vesentlig høyere og ligget rundt nye boliger i året. Dette er uttrykk for en stor etterspørsel etter boliger i kommunen og at Askøy er attraktiv som bosted. Det er planlagt nye boligfeltene over hele kommunen. Den største utbyggingen vil skje i de sørlige delene Askøy Fjell Os Lindås Osterøy Meland Sund Radøy Austevoll Øygarden Vaksdal Fusa Samnanger Figur 1. Folketallsutvikling for Askøy fram til 2005 og prognose fram til (Kilde: SSB) og Folketall for kommuner rundt Bergen i 2005 og vekst fram til 2025 (Kilde:SSB) Næringsutvikling Askøy har tradisjonelt ikke vært en stor nærings- og industrikommune. Næringslivet har vært dominert av små og mellomstore bedrifter innenfor varierte næringsgrupper. Denne situasjonen er i ferd med å endre seg. Askøy kommune har lagt opp en strategi der det er en målsetting å øke antall arbeidsplasser. Blant annet skal det i større grad legges til rette for større næringsetableringer og etablering/flytting av hovedkontorer for større virksomheter. En slik utvikling kan bidra til å styrke grunnlaget for lokal knoppskyting og servicenæringer knyttet til større enheter. Askøy har rammevilkår og muligheter som kan bidra til en slik utvikling, blant annet gjennom Askøy sin sentrale beliggenhet i Bergensregionen, tilgang til sjø, tilgjengelige næringsarealer, godt bomiljø og varierte handels- og servicetilbud. Strategien til kommunen har allerede gitt resultater ved at eksempelvis Framo Engineering, som er verdensledende innen subseateknologi, skal flytte til Horsøy på Askøy. I tillegg skal selskapene Frank Mohn AS og Karten Moholt AS flytte hovedkontor til Askøy. Fra tidligere er industrikonsernet Bergen Group AS etablert på Hanøytangen. Askøyveiene AS 5

6 Denne tilveksten av tunge næringsvirksomheter vil bidra til å styrke trafikkgrunnlaget for Askøypakken. Transportvilkårene er viktig for næringslivet. Dette gjelder både i forhold til å utføre eksisterende vare- og persontransporter, men også for at kommunen skal utvikle seg og være attraktiv for nye etableringer. Mange virksomheter på Askøy er avhengig av at standarden på vegnettet er god nok for å få inn råvarer og for å frakte sine varer ut til kunder og ut på markedet. Mange transportavhengige virksomheter ligger langs fylkesvegene og dels langs de dårligste partier langs riksvegene. Næringslivet på Askøy har derfor engasjert seg i å få utbedret vegnettet på øyen, og har bidratt med innspill til samferdselsutredningen som har ledet frem til bompengesøknaden. Figur 2. Bilde fra dagens situasjon på en del av Fv. 563 på Askøy Trafikkutvikling Trafikkmengden mellom Askøy og Bergen har utviklet seg betydelig de siste årene. Bompengene på Askøybroen ble opphevet i november 2006, og trafikknivået har økt fra ca ÅDT før bompengene ble tatt bort til ca ÅDT i dag. Askøyveiene AS 6

7 Figur 3. Trafikkutviklingen på Askøybroen. ÅDT (kjt/døgn). Trafikkmengdene på vegnettet i sentrale deler av Askøy er som følger: Trafikkmengder (ÅDT), Kilde: NVDB Figur 4. Trafikkmengder på Askøy (ÅDT) - dagens situasjon. Prognosene for videre trafikkutvikling indikerer fortsatt sterk vekst i trafikken mellom Askøy og Bergen. Det er ventet at trafikkmengden over Askøybroen i 2030 vil ligge på ca ÅDT(ref.: planprogram for Sotrasambandet). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig trafikkvekst på ca. 3% pr. år frem mot Videre trafikkvekst vil være begrenset av kapasitetsforholdene på vegnettet (kapasiteten på Askøybroen forventes å være fullt utnyttet i 2030). Det er grunn til å tro at denne utviklingen også vil bli gjenspeilet på hovedvegnettet i søndre del av Askøy, dvs. i det området der bomstasjonene vil bli satt opp. Etablering av bomstasjoner kan i seg selv bidra til å dempe trafikkutviklingen noe på kort sikt, men det er grunn til å tro at den underliggende utviklingen i etterspørselen vil bidra til å øke trafikkgrunnlaget over tid. Askøyveiene AS 7

8 3.4. Vegstandard Vegnettet på Askøy har for lav standard. Vegstandarden tilfredsstiller ikke den trafikale funksjon vegsystemet på Askøy skal ha, og vegnettet har dårligere standard enn det som er normalt for veger med samme trafikkmengde og funksjon. Over halvparten av riksvegnettet på Askøy har ikke bredde nok til gul midtstripe. Tilfredsstillende standard for vegbredde er det stort sett bare på tilførselsvegene nærmest Askøybrua. For fylkesvegene og de kommunale vegene er situasjonen ikke tilfredsstillende. Figur 9. Illustrasjon av manglende vegskulder og bratt og svingete veg. Vegnormalene gir en standard som vi kan kalle fullgod standard, dvs. den standard som normalt blir lagt til grunn for nybygde veger. På bakgrunn av den jevnt over lave standarden på vegnettet, vil investeringene for å få hele vegnettet opp til fullgod standard, sprenge alle rimelige grenser for hva som er mulig å finansiere. Ved kartlegging av behov for tiltak på vegnettet på Askløy, er det lagt til grunn en tilfredsstillende vegstandard som er noe lavere enn fullgod standard etter Statens vegvesens forslag nye vegnormaler. Tilfredsstillende standard innebærer gul stripe på alle riksvegene og de mest trafikkerte fylkesvegene, og gir bred nok veg til at to biler kan passere på alle fylkesveger. Det langsiktige målet for Askøy er få etablerte gjennomgående gang- og sykkelveger. I en tilfredsstillende standard er det lagt inn gang- og sykkelveg i bebygde områder og mot skoler. Figur 5. Parti av Fv 562 mellom Fauskanger og Eikevåg. Denne strekningen har god standard i forhold til feltbredde, men mangler skulder og gang- og sykkelveg. Askøyveiene AS 8

9 Ut i fra en samlet analyse av eksisterende vegstandard målt opp mot et realistisk mål for fremtidig vegstandard for Askøy ( tilfredsstillende standard ) tegner det seg følgende bilde: Vegbredde på dagens vegnett i forhold til målsatt standard Fullgod standard etter vegnormalene Tilfredsstillende etter standardmål for Askøy Ikke tilfredsstillende etter standardmål for Askøy Figur 16. Vegbredden på Askøy i forhold til målsatt standard og framtidig trafikknivå år framover. Figur 6. Vegbredden på Askøy i forhold til målsatt standard og framtidig trafikknivå år framover (fra samferdselsutredningen 2006). Askøyveiene AS 9

10 3.5. Gang/sykkelveger og trafikksikkerhet De fleste trafikkulykkene på vegnettet på Askøy skjer på riksvegene og i kryssområdene ved fylkesvegene. Det er flest ulykker langs Fv 562. De dominerende ulykkestypene er utforkjøringer og kryss- og avkjøringsulykker. I trafikksikkerhetsplanen for Askøy er det rapportert at mange opplever utrygghet knyttet særlig til barn og skoleveg. Dette gjelder i hovedsak manglende fortau eller gang og sykkelveg. De fleste tiltakene i trafikksikkerhetsplanen er ikke gjennomført. Gjenstående større fysiske tiltak i trafikksikkerhetsplanen vektlegges ved prioritering av tiltak. Når det gjelder gang/sykkelveger er det i dag omfattende mangler og således et stort behov for nye gang/sykkelveger og fortau. Behovene er nærmere dokumentert i samferdselsutredningen. Figur 7. Illustrasjon av dagens situasjon på deler av vegnetett på Askøy Kollektivtrafikk Dagens kollektivtilbud Det er et omfattende bussrutenett på Askøy med terminalene på Ravnanger og Kleppestø som sentrale korrespondansepunkt. Rutesystemet er bygd opp rundt et stamrutenett med direktebusser til og fra Bergen sentrum, med korrespondanse på terminalene for ruter ut i distriktene. Ut av Askøy er Storavatnet en viktig terminal med korrespondanse med ulike ruter som går til andre steder i Bergensområdet. Bussrutene korresponderer med Snarveiens avganger på Kleppestø, slik at ventetiden ved overgang er liten. Det går buss hver halvtime mellom Askøy og Bergen. Om morgen og ettermiddagen går det buss hvert kvarter. Bussene står for minst 80 prosent av kollektivtrafikken til og fra Askøy. Båtruten Snarveien mellom Kleppestø og Nøstet i Bergen er viktig for Askøy. Båten er et godt og effektivt tilbud for reisende til og fra Bergen sentrum. Båtturen tar minutter over fjorden og går med halvtimesfrekvens størstedelen av tiden. I tillegg til at båten har en viktig transportfunksjon, representerer den en identitet for Askøy og understreker Askøy og Kleppestøs nærhet til det sentrale Bergen. Askøyveiene AS 10

11 Reisevaner Kollektivandel til/fra Askøy litt lavere enn gjennomsnittet i Bergensområdet (ca. 10%, mens snittet i hele Bergensområdet er ca. 11%). Kollektivandelen mellom Askøy og Bergen sentrum er imidlertid høy sammenlignet med bydeler i Bergen og Sotra: 60 % 50 % 45 % 40 % 37 % 41 % 37 % 33 % 30 % 28 % 20 % 10 % 0 % Åsane Fyllingsdalen/Laksevåg Fana/Ytrebygda Arna Sum Sotrakommunene Askøy Figur 8. Kollektivandel mot Bergen sentrum (Bergenhus bydel). Kilde: RVU Figuren viser at Askøy har den høyeste kollektivandelen til Bergen sentrum sammenlignet med bydelene i Bergen og Sotra. Dette illustrerer blant annet betydningen av båtforbindelsen mellom Askøy og Bergen. Ser vi på reisemønsteret for biltrafikken mellom Askøy og andre kommuner får vi følgende bilde: Åsane 6% Askøy Bergenhus 22 % Sotra 14% Laksevåg 22% Fyllingsdalen 6% Årstad 11% Sør og øst 7% Fana/Ytrebygda 12% Figur 9. Fordeling av biltrafikken mellom Askøy og omverdenen. Reisemønster biltrafikk til og fra Askøy Kilde: RVU 2008 Askøyveiene AS 11

12 Illustrasjonen kan gi en pekepinn på hvor det kan være potensiale for å oppnå en overføring av transportarbeid fra bil til kollektivtransport. Vi ser at 22% av biltrafikken over Askøybroen er rettet mot Bergen sentrum (Bergenhus bydel). Her er kollektivandelen høy (45%), blant annet på grunn av det gode kollektivtilbudet mellom Askøy og Bergen sentrum (båt + buss). Det er usikkert om det er potensiale og tilstrekkelige virkemidler til å øke kollektivandelen til sentrum ytterligere. De bydelene som har lavest kollektivandel til/fra Askøy er Fyllingsdalen, Årstad og Fana/Ytrebygda. Biltrafikken til disse bydelene utgjør til sammen ca. 30% av total biltrafikk til og fra Askøy. Her er kan det være potensiale for økt kollektivandel gjennom å utvikle kollektivtilbudet til disse bydelene Oppsummering Askøy er en vekstkommune med et ekspansivt og livskraftig næringsliv. Kommunen har en folketilvekst som er blant de høyeste i hele landet. Askøy er integrert del av arbeids-, boligog servicemarkedet i Bergensområdet med særlig stor kontakt mot Bergen. Det er registrert en sterk trafikkvekst på vegnettet etter bompengene på Askøybroen ble fjernet, og prognosene for videre trafikkutvikling indikerer fortsatt høy trafikkvekst frem mot Askøy har samtidig svært høy kollektivandel (høyere kollektivandel for personreiser mot Bergen sentrum enn alle bydelene i Bergen). Behovene for å utbedre vegnettet på Askøy er stort. Det er svært mangelfull vegstandard på mange strekninger og uakseptable forhold for gang- og sykkeltrafikken. Det er også behov for å styrke kollektivtrafikken for å dempe trafikkveksten på vegnettet og bidra til mest mulig miljøvennlige transportløsninger på lang sikt. Behovene for konkrete tiltak er dokumentert i samferdselsutredningen for Askøy (2006). Askøyveiene AS 12

13 4. PLANER 4.1. Samferdselsutredning for Askøy (2006) Samferdselsutredningen fra 2006 er hovedgrunnlaget for Askøypakken. Rapporten dokumenterer problemstillinger, behov og prioriterte tiltak. Utredningen er utarbeidet av Askøy kommune i tett samarbeid med Statens vegvesen, Region vest. Samferdselsutredningen ble etterfulgt av et forprosjekt med avklaring av planbehov etc KVU for regionpakke Bergen Statens vegvesen er i gang med å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for Regionpakke Bergen". KVU en utføres på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Arbeidet skjer i samarbeid med tolv kommuner: Bergen, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Meland, Lindås, Radøy, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. KVU en er en faglig utredning om alternative strategier for areal- og transportutvikling i Bergensområdet fram mot Konkrete tiltak på kort sikt skal vektlegges. Sammen med lokale høringsuttalelser og ekstern kvalitetssikring (KS1), vil KVU en gi grunnlag for en beslutning om transportutvikling i Bergensområdet. Samtidig vil KVU en representere en faglig basis for videre arbeid med en mulig "regionpakke", et felles program for transporttiltak i Bergensområdet. Det er ventet at Statens vegvesen vil legge frem KVU-rapporten tidlig i Askøy kommune har søkt Statens vegvesen om fritak for utarbeidelse av KVU for Askøypakken, samt mandat til å gå videre med den lokale og regionale behandlingen av Askøypakken i tråd med planlagt fremdrift. Dette er blant annet begrunnet med at Askøypakken ikke reiser spørsmål eller problemstillinger i forhold til valg av ulike konsept for fremtidig transportsystem. Gjennomføring av Askøypakken gir heller ikke føringer eller hindringer/begrensninger i forhold til alternative konseptvalg i KVU for Bergensområdet. Askøypakken inneholder tiltak for å bedre standarden på eksisterende vegnett, samt styrking av kollektivtrafikken. Målsettingen med utbedringstiltakene er å bedre trafikksikkerhet, lokalmiljø og fremkommelighet (også for gang/sykkeltrafikken) innenfor eksisterende veinett. Kollektivtiltakene fremmes med sikte på å styrke kvaliteten i kollektivtilbudet for å bygge opp under en balansert transportutvikling. Det er ikke planlagt tiltak som vil endre strukturen i veinettet, nye transportstrategier eller tiltak som på annen måte vil føre til konsekvenser på konseptnivå i forhold til KVUmetodikken. Askøypakken vil ikke endre transportsystemet i forhold til kontaktpunktene med Bergen som fortsatt vil være Askøybroen samt båtforbindelsen til Bergen sentrum. Askøypakken vil ikke medføre begrensinger i fremtidig strategi for videre utvikling av disse kontaktpunktene. Samferdselsmyndighetene på region- og fylkesnivå har gitt positive signaler i forhold til å få gjennomført tiltakene på Askøy. Det er gitt uttrykk for at dersom Askøy kommune innen kort tid kan få frem en søknad om finansiering av vegprosjektene, ansees det å være gode muligheter å komme med blant de prosjektene som Hordaland Fylkeskommune skal finansiere gjennom Regional Transportplan for perioden Askøy kommune er opptatt av å få til en rask framdrift i prosessen med bompengesøknaden slik at denne gjennomføringsmuligheten kan realiseres. Askøyveiene AS 13

14 4.3. Regional transportplan for Hordaland Vegnettet på Askøy består av kommunale veger og fylkeskommunale veger. Prioritering av fylkeskommunale midler til vegnettet vil skje gjennom Regional Transportplan for Hordaland. Fylkestinget vedtok å starte opp arbeidet med Regional Transportplan for Hordaland for perioden I handlingsprogrammet for fylkesvegnettet (19) er utvikling av vegnettet på Askøy omtalt som følger: Behovet for opprustning av vegnettet på Askøy er stort. Dette er dokumentert i samferdselsplanen for kommunen. Fleire forskotteringsprosjekt er gjennomført og nye er annonsert. Det er behov for vidare utbygging av Rv 562 (Lavik Haugland) og 563 /Florvåg-Erdal) og fylkesvegnettet på sørvestsida av kommunen spesielt Askøyveiene AS er vedteke etablert med Askøy kommune som eineaksjonær og deltakarar frå næringslivet. Føremålet er å leggje til rette for utbygging av eit vegnett som ivaretek kommunen sine behov for trygg, miljøvennleg og effektiv kommunikasjon. Selskapet skal utgreie finansieringsløysingar som sikrar ein heilskapleg utbygging av prioriterte veiprosjekt i kommunen. Dersom initiativa frå Askøy finn gode finansieringsløysingar med sterk lokal forankring, vil det kunne vere aktuelt med fylkeskommunal medfinansiering frå siste seksårsperiode Reguleringsplaner Askøy kommune har prioritert arbeidet med å utarbeide reguleringsplaner for aktuelle tiltak. Status for reguleringsarbeidet for de aktuelle prosjektene er gitt i vedlegg 2. Pr. januar 2011har alle prosjekter stadfestet reguleringsplan, unntatt? 4.5. Tverrsambandet Øygarden Askøy Nordhordland Gjennom etablering av selskapet Sambandet Vest AS er det tatt initiativ til å få utredet et mulig fremtidig tverrsamband Øygarden - Askøy - Nordhordland. Realisering av et slikt samband ligger etter Askøypakken i tid og planene berører således ikke grunnlaget for gjennomføring av Askøypakken. Askøyveiene AS 14

15 5. PRIORITERTE PROSJEKT 5.1. Grunnlag Grunnlaget for prioritering av hvilke prosjekt som skal inngå i Askøypakken er forankret i samferdselsutredningen fra Denne bygger på en analyse av standard, problemstillinger og behov, og er basert på innspill fra bl.a. næringslivet. Kriteriene for prioritering av prosjekt er nærmere beskrevet i samferdselsutredningen. Arbeidet med utredningen er utført i nært samarbeid med fagmiljøet ved Statens vegvesen, Region vest. Utvelgelsen av de 10 høyest prioriterte prosjektene har sterkt politisk forankring i Askøy kommune som har holdt fast på disse prioriteringene gjennom hele prosessen etter samferdselsutredningen ble politisk behandlet. I tillegg til de 10 prioriterte vegprosjektene er det lagt inn en ramme til kollektivtiltak i tråd med de signalene som er gitt om dette og den dialogen som har vært med blant. Annet Hordaland fylkeskommune, v/ fylkesrådmannen. Som grunnlag for en beskrivelse av hvilke kollektivtiltak som er lagt inn i pakken er det gjennomført en prosess med faglig drøfting/innspill i forhold til aktuelle kollektivtiltak. Det er avhold et arbeidsmøte i desember 2010 med deltagelse fra Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Region vest og Askøy kommune der mulige kollektivstrategier/tiltak ble drøftet De 10 prioriterte vegprosjektene Følgende 10 vegprosjekter inngår i Askøypakken (ikke i prioritert rekkefølge): Prosjekt nr. Prosjekt Kostnadsoverslag ( mill.kr.) 1 Fv 563 Florvåg - Erdal 2 Fv 562 Lavik - Haugland 3 Fv 562 Strusshamnkrysset 4 Fv 562 Fromreide - Kjerrgarden, x Fv Fv 563 Strømsnes - Hop 6 Fv 562 Fauskanger sør 7 Fv 212 Lindhaugen - Slettebrekka 8 Fv 212 Slettebrekka - Hetlevik 9 Fv 213 Skiftesvik - Marikoven 10 Fv 216 Skansen (Kleppe) SUM En nærmere beskrivelse av prosjektene er gitt i vedlegg 2. Askøyveiene AS 15

16 6: Rv 562 Fauskanger sør 4: Rv 562 Fromreide - Kjerrgarden 5: Rv 562 Strømsnes - Hop 2: Rv 562 Ny veg Lavik - Haugland 1: Rv 563 Florvåg - Erdal 10: Fv 216 Skansen (Kleppe) 8: Fv 212 Slettebrekka - Hetlevik 3: Rv 562 Strusshamnkrysset 7: Fv 212 Lindhaugen - Slettebrekka 9: Fv 213 Skiftesvik - Marikoven De ti viktigste tiltakene på vegnettet på Askøy Figur 35. Ti mest prioriterte strekninger for opprusting og ny veg på Askøy, dersom alle veger sees samlet på tvers av vegtyper. Fargene på vegstrekningene representerer kun ulike tiltak. Figur 10. Illustrasjon av de 10 prioriterte vegprosjektene i Askøypakken (figur fra samferdselsutredningen 2006). Askøyveiene AS 16

17 5.3. Kollektivtiltak Utfordringer og behov Et godt og effektivt kollektivtilbud er viktig både for å dempe presset på vegsystemet og for å gi et godt transportilbud til og fra Askøy. Kollektivtrafikken er særlig viktig for arbeidsreiser som utgjør hovedtyngden av trafikken på de mest belastede tidspunktene om morgen og ettermiddag. Tiltak for å sikre god framkommelighet for bussene, effektive og attraktive holdeplasser og omstigningsplasser mellom bil, buss og båt, står derfor sentralt i den videre satsingen på kollektive transportløsninger. I tillegg er det nødvendig å utvikle mulighetene for å parkere ved kollektivknutepunktene (park&ride). Når det gjelder fremkommelighet for kollektivtrafikken til og fra Askøy, kan det forventes gradvis økende utfordringer for hovedvegen mellom Askøy og Bergen (Fv.562), spesielt i kryssområdet ved Storavatnet der vegen fra Askøy møter vegen fra Sotra. Flaskehalsen på kort sikt i dette området er rundkjøringen der trafikken fra Askøy kobles inn i hovedkrysset ved Storavatnet. På lengre sikt vil rushtrafikken fra Askøy i seg selv kunne overstige feltkapasiteten på Askøybroen/Fv.562 og det kan regnes med kødannelser på rampene inn mot Askøybroen (morgenrush). Det vil være komplisert og kostbart å bygge ut sammenhengende kollektivfelt fra Askøy mot Storavatnet. Et slikt tiltak vil være langt ut over de rammene som ligger i Askøypakken. Kollektivfelt på delstrekningen mellom Olsviktunnelen og Storavatnet (retning mot Bergen) kan eventuelt være et alternativ. Eventuelle fremkommelighetstiltak vil også kunne omfatte mindre prosjekt innenfor Askøy kommune, eksempelvis i Kleppestø-området. En av de største utfordringene for kollektivtrafikken er knyttet til drift, dvs. hvilket tilbud som tilbys trafikantene i form av frekvens på buss- og båtrutene, og hvilke områder bussen skal betjene. Ansvaret for driften av kollektivtransporten er tillagt Hordaland fylkeskommune Strategi for kollektivsatsingen Hensikten med å legge inn midler til kollektivtiltak i Askøypakken er å bidra til å møte de utfordringene som er knyttet til økende transportetterspørsel og press på vegnettet mellom Askøy og Bergen. Det er ønskelig å søke etter tiltak som gir størst mulig effekt i forhold til å dempe trafikkveksten / øke kollektivandelen, spesielt for reiser mellom Askøy og Bergen. I prinsippet kan midler fra bompengeordninger gå til både investeringer og drift av kollektivtrafikken. Askøyveiene AS har på vegne av Askøy kommune foretatt en prinsipiell vurdering i forhold til spørsmålet om å bruke bompengene til drift av kollektivtrafikken og kommet til følgende konklusjon: Midlene til kollektivtrafikk i Askøypakken skal gå til investeringstiltak som kan fremme kvaliteten i det samlede kollektivtrafikktilbudet og styrke konkurranseevnen i forhold til biltrafikken. Bompengene skal ikke gå til drift av kollektivtrafikken. Hovedbegrunnelsen for at bompengene ikke skal gå til drift av kollektivtrafikken er at bompengeordningen er midlertidig. Eventuelle driftstiltak vil således ha en midlertidig karakter og effekten av tiltakene vil ikke være bærekraftig i et lengre perspektiv. Askøyveiene AS 17

18 Bompenger fra Askøypakken til kollektivtiltak vil være en økonomisk ramme til investeringstiltak. Størrelsen på rammen er vurdert i forhold til økonomiske kalkyler av samlet bompengepakke, dvs. hva det er rom for i forhold til et realistisk nivå på bompengetakstene, fylkeskommunen sitt bidrag til bompengepakken og hva som samlet sett er vurdert å være en rimelig kollektivandel for hele pakken. Ut i fra disse vurderingene vil Askøyveiene AS tilrå en økonomisk ramme til investeringstiltak for kollektivtrafikken på ca. 200 mill.kr. Det tas forbehold om endringer når endelige kostnadsanslag foreligger. Når det gjelder forvaltning og prioritering av denne rammen legges det opp til å etablere en styringsgruppe bestående av representanter fra Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen og Askøy kommune. Styringsgruppen får ansvar for å forvalte rammen til kollektivtiltak gjennom å utarbeide et handlingsprogram og en løpende prioriteringsliste av tiltak Aktuelle tiltak Aktuelle tiltak som vil kunne få midler fra Askøypakken: Bidrag til utvikling av Kleppestø kollektivterminal, herunder terminalbygg, park&ride, tilrettelegging for båtruten til Bergen sentrum, kjøreareal og oppstillingsplasser for buss etc. Bidrag til utvikling av et effektivt trafikksystem og kjøremønster til og fra terminalen på Kleppestø, herunder eventuelle fremkommelighetstiltak for buss i Kleppestø sentrum. Kollektivfelt på Fv. 562 mellom Olsviktunnelen og Storavatnet,, eventuelt på Askøy inn mot Askøybroen. Tiltak som kan bedre løsninger for gangveier til og fra holdeplasser i hele Askøy kommune Mindre parkeringsplasser knyttet opp til holdeplasser i viktige knutepunkt på hele Askøy (mindre park&ride-anlegg). For å kunne avklare fordeling av midler må det utarbeides detaljplaner og finansieringsplaner for aktuelle enkeltprosjekt. Kollektivterminalen på Kleppestø vil være et nøkkelprosjekt for kollektivsatsingen i Askøypakken. Her er det startet opp arbeid med områdereguleringsplan. Videre detaljplaner vil avklare konkrete prosjektmuligheter, finansieringsløsninger og bidrag fra Askøypakken Prioritering av tiltakene i Askøypakken Askøypakken fremmes som en bompengepakke der det er en målsetting å realisere alle tiltakene i pakken, samt å holde fast på den økonomiske rammen til kollektivtiltak. Dersom det blir større kostnadsoverskridelser på enkeltprosjekt eller inntektssvikt i forhold til prognosene sik at forutsatt finansieringsplan ikke kan oppnås, åpnes det for å gjennomføre følgende tilpasninger: - økning av takstnivået med opp til 30% - forlenget nedbetalingstid på bompengelånet opp til 18 års samlet bompengeperiode Dette antas å gi tilstrekkelig robusthet i forhold til gjennomføring av pakken, det vises til følsomhetsanalysen i kap Askøyveiene AS 18

19 6. POLITISKE VEDTAK Et utdrag av aktuelle politiske vedtak i Askøy kommune vedrørende bompengepakken er gitt i vedlegg 1. Askøyveiene AS 19

20 7. ALTERNATIVE BOMPENGESYSTEM 7.1. Problemstillinger I spørsmålet om valg av bompengesystem er det flere hensyn som må ivaretas: Nytteprinsippet Et viktig prinsipp for bompengeprosjekt er nytteprinsippet. Dette innebærer at man ønsker i størst mulig grad å tilstrebe at: - de som betaler bompenger skal få nytte av prosjektene - de som har nytte av prosjektene skal være med å betale (dvs. færrest mulig gratispassasjerer ) Nærhetsprinsippet er ofte sammenfallende med nytteprinsippet, dvs. det er ønskelig at bomstasjonene skal plasseres nærmest mulig prosjektene som skal bygges. Trafikkmønster Det må vurderes i hvilken grad plassering av bomstasjoner kan påvirke trafikkmønster og vegvalg. Det er ikke ønskelig at trafikk overføres til sårbare områder (boliggater etc.) fordi trafikantene finner gratis omkjøringsmuligheter. Omkjøring via et gratis vegnett vil dessuten redusere inntektsgrunnlaget for pakken. Dette kan bety at det i noen tilfeller må iverksettes tiltak i form av evt. vegstengning eller redusert fartsgrense/fysisk fartshindring, for å unngå uønsket trafikkoverføring til boliggater etc. Historikk, lokale forhold Askøy har en historie i forhold til brukerbetaling som vil være et viktig moment for den politiske behandlingen av saken lokalt. Askøybroen er nær 100% finansiert med bompenger over en lengre periode, og det er spesielt pendlertrafikken til Bergen som har medvirket med store bidrag. Det er gitt klare signaler fra lokale myndigheter at det er en målsetting å finne et system som fordeler brukerbetalingen på flest mulig, slik at belastningen på den enkelte trafikant blir lavest mulig. Dette innebærer at det er ikke ønskelig at enkelte brukergrupper får uforholdsmessig større belastning enn andre. Driftskostnader Det er en fordel at innkrevingssystemet er enkelt og effektivt slik at driftskostnadene blir lavest mulig og det meste av inntektene kan gå til konkrete vegtiltak. Det er vurdert 3 hovedalternativer for bompengesystemet. Askøyveiene AS 20

21 7.2. Alternativer Alternativ 1, innkreving i tilknytning til vegprosjektene Beskrivelse Det settes opp 3 bomstasjoner tett opp til de største vegprosjektene i pakken slik at brukerne av det vegnettet som blir utbedret vil betale når de kjører mot kommunesenteret eller Bergen. Innkreving i begge kjøreretninger. Systemet vil trolig kreve stengning av flere lokalveier for å unngå uønsket omkjøring og inntektstap på grunn av dette. Erdal Juvik Hetlevik Kleppe Florvåg Kleppestø Marikoven Strusshamn Askøybroen Bompengesnitt Alternativ 1 prioriterte vegtiltak bomstasjon nødvendig vegstengning Figur 11. Bompengesystem Askøy, alternativ 1. Vurdering Alternativet er vurdert med tanke på å vektlegge nytteprinsippet maksimalt. I dette alternativet legges det opp til at brukerne av de nye veganeggene skal dekke størstedelen av brukerfinansieringen. Konsekvensene av dette er at kommunen deles i to, utenfor og innenfor ringen som dannes av bompengesnittene. Beboere og næringsdrivende/ansatte utenfor ringen må betale, mens områdene innenfor ringen slipper fri. Askøyveiene AS 21

22 Alternativ 2, innkreving på Askøybroen Beskrivelse Det settes opp 1 bomstasjon på Askøybroen. Innkreving i begge kjøreretninger. Erdal Juvik Hetlevik Kleppe Florvåg Kleppestø Marikoven Strusshamn Askøybroen Bompengesnitt Alternativ 2 prioriterte vegtiltak bomstasjon nødvendig vegstengning Figur 12. Bompengesystem Askøy, alternativ 2. Vurdering Dette er et alternativ som har sine fordeler ved at det er et enkelt og effektivt innkrevingssystem med lave driftskostnader. Alternativet er ikke godt tilpasset nytteprinsippet ved at det er kun trafikken mellom Askøy og Bergen som betaler, mens interntrafikken på Askøy går fri. Dette gir også en ujevn belastning på ulike brukergrupper. Askøyveiene AS 22

23 Alternativ 3, Bompengering m/gunstig rabattordning Beskrivelse Det settes opp 4 innkrevingspunkt på hovedvegnettet slik at det dannes en bompengering som gjør at: - All trafikk fra Askøy til Bergen betaler - All trafikk internt mellom soner på Askøy betaler Det blir innkreving i kun en kjøreretning og et rabattsystem med tak på antall betalinger pr. måned. Erdal Juvik Hetlevik Kleppe Florvåg Kleppestø Marikoven Strusshamn Askøybroen Bompengesnitt Alternativ 3 prioriterte vegtiltak bomstasjon nødvendig vegstengning Figur 13. Bompengesystem Askøy, alternativ 3. Vurdering Hensikten med dette alternativet er å lage et system der alle på Askøy er med å betale. Kostnadene for brukerne fordeles med dette på flere slik at den enkelte får mindre belastning. Dette gjøres ved å plassere bomstasjonene i snitt med høyt trafikkgrunnlag som dekker både ekstern- og interntrafikken, samtidig som trafikantene får en gunstig rabattordning. Alternativet er middels bra i forhold til nytteprinsippet ved at alle som får nytte vil være med å betale i og med bomstasjonene dekker alle de viktige transportårene. Det vil være noe trafikk fra området rundt kommunesenteret Kleppestø i retning Bergen som må bidra uten at de får direkte nytte. Her må det imidlertid tas i betraktning at en vesentlig del av pakken legger opp til å styrke kollektivtilbudet til Bergen med utgangspunkt i Kleppestø. Askøyveiene AS 23

24 7.3. Sammenstilling Alternativene vurdert opp mot hovedkriteriene Alternativ Nytteprinsippet Trafikkmønster Lokal forankring Driftskostnader Alt. 1 *** ** * * Alt. 2 * *** * *** Alt. 3 ** *** *** * *** Meget bra ** Middels bra * Mindre bra Alternativ 1 kommer best ut i forhold til nytteprinsippet, men har utfordringer i forhold til å unngå press på gratis omkjøringsveger. Stengningstiltak kan være en mulighet, men dette kan ha uheldige konsekvenser for lokal tilgjengelighet og omkjøringer for lokaltrafikken. Alternativ 1 har dårlig forankring i forhold til et lokalpolitisk mål om å fordele belastningen på flest mulig. Alternativ 2 er svært problematisk i forhold til nytteprinsippet og lokalpolitisk forankring. Fordelene med alternativ 2 er begrenset til at systemet har lavest driftskostnader. Alternativ 3 har best forankring i forhold til den lokalpolitske målsettingen om å fordele belastningen med brukerbetaling på flest mulig. Alternativet vil med bomstasjoner på de fleste hovedvegene kombinert med gunstige rabattsystemer bidra til å unngå at trafikantene søker omkjøringsveger for å slippe bompenger. Ulempene med alternativ 3 er de relativt høye driftskostnadene med 4 bomstasjoner Konklusjon Etter en samlet vurdering anbefales alternativ 3. I denne vurderingen er det lagt størst vekt på hensynet til nytteprinsippet og lokalpolitiske målsettinger om å fordele den økonomiske belastningen på flest mulig trafikanter. De øvrige alternativene er i konflikt med den lokalpolitiske målsettingen ved at enkeltgrupper belastes vesentlig mer enn andre, samtidig som flere brukergrupper går fri. Det er grunn til å anta at disse alternativene ikke vil ha tilstrekkelig lokalpolitisk forankring som er en forutsetning for å kunne gjennomføre bompengepakken. Alternativ 3 kommer rimelig godt ut i forhold til nytteprinsippet ved at alle som har nytte betaler. Det vil være noen trafikkstrømmer til/fra Kleppestø-sonen som betaler uten at de får direkte nytte på den aktuelle reisen. Her må det imidlertid tas i betraktning at en vesentlig del av pakken legger opp til å styrke kollektivtilbudet til Bergen med utgangspunkt i Kleppestø. Askøyveiene AS 24

25 8. TRAFIKKGRUNNLAG Bompengesystem Det er forutsatt bompengesystem, alternativ 3. Plassering av bomstasjoner: Bomstasjon 1: Fv. 562 Øvre Kleppe, nord for kryss med Kleppevegen, innkreving mot sør Bomstasjon 2: Fv. 562, like nord for Stongafjellstunnelen, innkreving mot sør Bomstasjon 3: Fv.563, rampe fra Kleppestø inn mot Askøybroen Bomstasjon 4: Fv.563, Florvågvegen, vest for tunnel v/ Strand, innkreving mot vest Bompengesnitt Anbefalt løsning bomstasjon Kjøreretning med innkreving Figur 14. Illustrasjon av anbefalt bompengesystem med soneinndeling, plassering av bompengesnitt og innkrevingsretning. Det er forutsatt følgende rabattordninger: Timeregel for abonnenter i Askøypakken, dvs. passering av flere bomstasjoner innenfor en periode på 1 time belastes med kun 1 bompassering. Tak på antall passeringer pr. måned for abonnenter i Askøypakken; det forutsettes et øvre tak på antall bompasseringer pr. måned som det betales for. Alle bompasseringer ut over dette taket er gratis. Nivået på taket er foreløpig satt til 30. Bompengesystemet er innrettet slik at trafikantene passerer en bomstasjon når de kjører mellom sonene som vist på figuren. Det er vist 5 soner; vest, øst, nord, Kleppestø og Bergen. For de fleste sonerelasjonene vil en reise tur/retur mellom sonene bety 1 bompassering. Det vil som eksempel si at en reise t/r mellom Askøy og Bergen belastes med 1 bompassering/betaling. Tilsvarende vil en reise fra nord, vest og øst sonene mot Kleppestø-sonen bli belastet med 1 bompassering. Askøyveiene AS 25

26 Unntakene er interntrafikken mellom sone nord og vest som ikke belastes med bompenger. Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å sette opp en 5. bomstasjon for å belaste denne interntrafikken. Reise mellom sone vest og øst t/r via Kleppestø medfører 2 bompasseringer, men dette kan reduseres til 1 betaling ved å benytte fv Trafikk mellom sone vest og Kleppestø kan kjøre via Strusshamn (Skarholmvegen) uten å betale bompenger, men dette er en lengre omvei. Det forventes ikke at dette vil representere noe stort problem i forhold til lekkasje i bompengesystemet, i og med det er gunstige rabattordninger som gjør at de fleste på Askøy uansett vil nå taket på månedspasseringer og dermed ikke søke etter frie omkjøringsveger. Eventuelt kan det vurderes tiltak for å begrense/hindre gjennomkjøring Metode Trafikkgrunnlaget er kalkulert ved hjelp av følgende metode: 1. Registrering av brutto trafikkgrunnlag (ÅDT) i bompengesnittene 2. Kalkulasjon av gjennomkjøringstrafikk og beregning av netto trafikkgrunnlag 3. Kalkulasjon av reisemønster/trafikantgrupper og korreksjon for rabatter 4. Vurdering av trafikkavvisning pga. bompenger Det vil være usikkerhet i forutsetningene for kalkylene, men det er ikke vurdert som mulig å redusere usikkerhetene i betydelig grad ved å gjennomføre omfattende registreringer eller intervjuundersøkelser. Det er derfor ikke gjennomført nye registreringer (nummerskrivingsanalyse) eller brukerundersøkelser Brutto trafikkgrunnlag ÅDT i bompengesnittene (2009) er beregnet som følger: Bompengesnitt ÅDT 2009, begge ÅDT 2009, i Kilde kjøreretninger innkrevingsretningen 1, Øvre Kleppe NVDB 2, Stongafjellstunnelen NVDB 3, Kleppestø mot broen NVDB 4, Florvåg NVDB SUM Trafikkgrunnlag i innkrevingsretning er satt til 50% av ÅDT, bortsett fra bomstasjon 3, der trafikken i retning Bergen er kalkulert til 57% av snittet ut i fra avstemming av ÅDT i Stongafjellstunnelen og på Askøybroen. Det er lagt opp til innkreving i kun en kjøreretning slik at brutto trafikkgrunnlag er ca kjt/døgn. For å finne netto trafikkgrunnlag må det trekkes fra gjennomgangstrafikk som passerer flere bomstasjoner Gjennomkjøring Det er kalkulert følgende gjennomgangstrafikk som passerer flere bomstasjoner: Askøyveiene AS 26

27 Bompengesnitt ÅDT 2009 Andel gjennomkjøringstrafikk mot neste bomstasjon Netto trafikkgrunnlag Andel ÅDT 1, Øvre Kleppe % , Stongafjellstunnelen , Kleppestø mot broen , Florvåg % SUM Netto trafikkgrunnlag er beregnet til ca ÅDT. Gjennomgangstrafikken er vurdert ut fra lokalt reisemønster, reisemål/tyngdepunkter og avstemming i forhold til samlet trafikk i bompengesnittene. For å kalkulere netto trafikkinntekter må netto trafikkgrunnlag vurderes i forhold til hvem som er brukere, og hvilke rabattsystemer som utløses Trafikantgrupper og korreksjon for rabatter Følgende data om trafikkmønsteret er lagt til grunn for å strukturere trafikkgrunnlaget i ulike brukergrupper: Forutsetning Verdi Kilde, vurdering Andel av trafikken mellom Askøy og Bergen som er bosatte på Askøy. Andel av trafikken mellom sonene lokalt på Askøy som er bosatte/næringsdrivende på Askøy. 75% RVU % Skjønnsmessig vurdering Fordeling av lokaltrafikk (Askøy-tilknyttet) og eksterntrafikk (Bergensere m.fl.): Bompengesnitt Netto trafikkgrunnlag Fordeling av trafikkstrømmer Askøytilknyttet (ÅDT) Askøy- Bergen Interntrafikk på Askøy trafikk (ÅDT) 1, Øvre Kleppe , Stongafjellstunnelen , Kleppestø mot broen , Florvåg SUM Trafikken i bomsnitt ved Stongafjellstunnelen er delt i Askøy-Bergen trafikk og interntrafikk ved å trekke fra ÅDT på avkjøringsrampen mot Kleppestø (ca ÅDT). Askøy-tilknyttet trafikk er kalkulert ved å trekke ut 75% av trafikken Askøy-Bergen og 90% av interntrafikken på Askøy. Det er beregnet at ca av trafikkgrunnlaget er Askøy-tilknyttet (bosatte/næringsdrivende på Askøy). Dette tilsvarer ca. 82% av trafikkgrunnlaget. Dvs. ca. 18% av trafikkgrunnlaget er tilreisende/besøkende som ikke er Askøybeboere/næringsdrivende. Askøyveiene AS 27

28 For å beregne netto trafikkinntekter etter rabatt er brukerne delt inn i tre kategorier: Kategori Beskrivelse Andel av trafikken Antall passeringer Antall abonnementer Tilreisende/ besøkende Trafikk som ikke er Askøy-beboere 18 % Askøytilknyttet, kategori A Askøytilknyttet, kategori B Passeringer av brukere som ikke når rabatt-taket på 30 månedspasseringer. Legger til grunn at disse kjører ca. 0,6 turer pr. døgn i snitt 15 % Passeringer av brukere som utnytter kvoten på 30 passeringer. Legger til grunn at disse kjører ca. 1,2 turer pr. døgn i snitt. 67 % SUM 100 % 100 % (eksterne) (Askøypakken) (Askøypakken) (Askøypakken) Fordeling av trafikken er avstemt mot antall abonnementer for Askøypakken som er beregnet å tilsvare dagens bilhold på Askøy som er ca biler (kilde: SSB). Med dette er det forutsatt følgende reisevaner: Ca. 30% av Askøybeboerne (3.717 biler) har abonnement uten å overstige 30 månedspasseringer. Disse har 0,6 bompasseringer pr. døgn i snitt Ca. 70% av Askøybeboerne (8.586 biler) har abonnement og overstiger 30 månedspasseringer. Disse har 1,2 bompasseringer pr. døgn i snitt Beregning av inntekstbringende trafikk til Askøypakken blir med dette: Trafikkgrunnlag ÅDT Passeringeruten rabatt, eksterne Passeringeruten rabatt, Askøy-tilknyttet Fast abonnement for brukere med over 30 måneds-passeringer SUM Med et tak på 30 passeringer pr. måned vil netto trafikkgrunnlag for Askøypakken på ÅDTnivå tilsvare antall brukere/abonnement som overstiger 30 månedspasseringer (ca. 1,0 ÅDT pr døgn for hver av disse brukerne) + antall passeringer uten rabatt, til sammen ca ÅDT (2009-nivå) Trafikkavvisning Når bompengene på Askøybroen ble tatt bort økte trafikken betydelig. Trafikkøkningen over broen fra 2006 til 2007 var ca. 30%. Bompengesatsene den gang var imidlertid vesentlig høyere enn det som planlegges nå, og det er ikke grunn til å tro at avvisningen blir forholdsmessig like stor som økningen (innarbeidede reisevaner etc.) Det er regnet med en svak trafikkavvisning pga. innføring av bompenger (4%), dvs. ca. 550 ÅDT. Dette er et grovt, skjønnsmessig anslag. Det er ikke tilgjengelig modellverktøy som kan gi et realistisk anslag på forventet avvisning. Askøyveiene AS 28

29 8.7. Trafikkutvikling Når det gjelder trafikkutviklingen i bompengeperioden er det lagt til grunn en forventet høyere årlig trafikkvekst enn gjennomsnittet for vegnettet i Hordaland som helhet. Begrunnelsen for dette er som følger: Trafikkprognoser basert på trafikkmodell (TASS) viser en forventet sterk trafikkvekst på Askøybroen frem mot 2030 (4,4% årlig vekst). Dette kan imidlertid være en urealistisk høy prognose. I revidert planprogram for Sotrasambandet, delrapport om trafikkanalyse Storavatnet- Liavatnet, er det lagt til grunn en forventet trafikkvekst over Askøybroen på ca. 3,0 % årlig frem mot Dette er innenfor rammene av tilgjengelig veikapasitet. Utviklingen vil føre til at Askøybroen når en praktisk kapasitetsgrense, men selv med tiltagende kødannelser i rush er det rom for trafikkvekst mellom rushtoppene. Det er regnet med at Askøybroen vil kunne avvikle i overkant av ÅDT som en øvre kapasitetsgrense. I kommuneplanen for Askøy legges det opp til å imøtekomme en befolkningsvekst på mellom 2% og 3% årlig. Næringslivet på Askøy er i sterk vekst gjennom blant annet flytting av hovedkontorer for større industribedrifter til Askøy. Alle disse forholdene tilsier en høy trafikkvekst på vegnettet internt på Askøy og mellom Askøy og Bergen. I en finansieringsplan for Askøybroen er det imidlertid grunn til å være nøktern slik at ikke inntekstestimatene blir for høye. Ut i fra den etterspørselsveksten som forventes å komme på Askøy er det imidlertid ikke urealistisk å legge opp til en høyere vekst enn gjennomsnittlig trafikkvekst på vegnettet for øvrig (1% årlig vekst i første del av neste NTPperiode). Etter en samlet vurdering forutsettes det følgende vekstfaktorer for trafikkgrunnlaget i Askøypakken: : 2,0 % årlig vekst : 1,5 % årlig vekst 8.8. Konklusjon Beregning av trafikkgrunnlaget for Askøypakken kan kort oppsummeres som følger: Brutto trafikkgrunnlag, dvs. sum ÅDT i bomsnittene, en kjøreretning: gjennomkjøring (trafikk via flere bomstasjoner innen 1 time) gratis passering (passeringer over nr. 30 pr. mnd) avvisning pga. bompenger (4%) Netto trafikkgrunnlag = Netto trafikkgrunnlag er regnet til ca ÅDT (2009-nivå). For videre trafikkutvikling forutsettes det følgende vekstfaktorer: : 2,0 % årlig vekst : 1,5 % årlig vekst Askøyveiene AS 29

30 9. FINANSIERINGSPLAN 9.1. Investeringskostnader Det pågår arbeid med kostnadsberegninger og resultater fra dette ventes å foreligge i løpet av februar Driftskostnader Forutsetter 2,0 mill. kr. i innkrevingskostnader pr. bomstasjon 9.3. Fylkeskommunale midler Det har vært en dialog med Fylkesrådmannen i Hordaland i forhold til spørsmålet om eventuelle bidrag fra fylket til Askøypakken. På grunnlag av denne dialogen er det lagt opp til å søke om et bidrag på 200 mill.kr. fra Hordaland fylkeskommune til Askøypakken Bompengeinntekter Netto trafikkgrunnlag for Askøypakken, 2009-nivå er beregnet til ca ÅDT. Når det gjelder trafikkvekst er det lagt til grunn 2,0 % årlig vekst frem til 2020, deretter 1,5% årlig vekst, se kap. 8. Beregnet gjennomsnittsinntekt pr. kjøretøy er kalkulert til 20,40,- (2011-priser), se etterfølgende delkapittel Rabattsystem Det forutsettes følgende rabattordninger: 20% flat rabatt på alle passeringer ved kjøp av abonnement i Askøypakken 10% flat rabatt på alle passeringer for de som har andre brikke-abonnement Takstgrupper lette og tunge, antar 10% tunge kjøretøy Pris tunge kjøretøy = 2* pris lette kjøretøy Maksimal antall betalinger pr. måned: 30 (for abonnenter i Askøypakken) Prisnivået er forutsatt som følger: Full pris enkeltbillett, lette kjøretøy: 22,50,- (2011-priser) Full pris enkeltbillett, tunge kjøretøy: 45,- (2011-priser) Forutsetninger abonnement: Andel av trafikken Abonnement 15 % Eksterne brikkeabonnement 80 % Abonnement Askøypakken 5 % Uten abonnement Askøyveiene AS 30

31 Dette gir en gjennomsnittlig flat rabatt pr. passering på 17,5% Beregning av gjennomsnittlig inntekt pr. passering: Kjøretøy Full pris Andel trafikk Flat rabatt Netto inntekt pr. bil Lette 22,50 90 % 17,5 % 18,56 Tunge 45,00 10 % 17,5 % 37,13 Samlet 20,42 Prisstrukturen for brukerne blir med dette (2011-priser): Kjøretøy Full pris Askøyabonnement Ekstern abonnement Maks pris pr mnd, Askøy-abonnem. Lette 22,50 18,00 20, Tunge 45,00 36,00 40, Prisen for de fleste brukerne blir med dette kr. 18,- pr. passering for lette kjøretøy (for de med abonnement i Askøy-pakken). Maksimal pris pr. måned blir kr. 540,- for lette kjøretøy Økonomiske forutsetninger Innkrevingsstart: Prisnivå 2011 Byggeperiode Investeringstakt: 2013: 15% 2014: 25% 2015: 30% 2016: 30% Lånerente: 6,5% Årlig prisstigning: 2,0 % 9.7. Resultater Foreløpige beregninger: Taksnivå, (lette kjt. med abonnement i Askøypakken) Totalramme (mill.kr.) Nedbetalingstid (år) Askøyveiene AS 31

32 Anbefalt nivå: Taksnivå, (lette kjt. med abonnement i Askøypakken) Totalramme (mill.kr.) Nedbetalingstid (år) Det kan være ønskelig å legge seg på et nivå som tilsvarer en samlet pakke på ca. 1.3 mrd. kr. Et slikt investeringsvolum kan finansieres med takst for lette biler på kr. 18,- eller maks. kr. 540 pr. mnd. (abonnementer, Askøypakken) innenfor en bompengeperiode på 12 år. Det gir en buffer i forhold til eventuelle kostnadsoverskridelser/inntektssvikt. Eksempelvis kan investeringsrammen øke til 1,5 mrd kr. innenfor en nedbetalingstid på 15 år Følsomhetsanalyse 9.9. Konklusjon Askøyveiene AS 32

33 10. SØKNAD Askøyveiene AS søker med dette om tillatelse til å starte innkreving av bompenger til å finansiere tiltakene i Askøypakken, slik det er beskrevet i denne søknaden. Kleppestø, den xx.xx.2011 Askøyveiene AS Styreleder Askøyveiene AS 33

34 11. REFERANSER 1. Askøyveiene AS 34

35 VEDLEGG Askøyveiene AS 35

36 Prosjekt: Fv. 563 Florvåg-Erdal Tiltak: Vegutbedring og etablering av gang/sykkelsveg Problemstillinger og behov Fv.563 mellom Florvåg og Erdal betjener en relativt tett befolket del av kommunen. Vegstandarden er dårlig og det er mangelfullt tilbud til gående og syklende. Det er behov for vegutvidelse, oppretting av kurver og bygging av sammenhengende gang/sykkelveg. Forutsetninger og beskrivelse Strekning Fv. 563 Florvåg-Erdal Lengde x.xxx meter Trafikkmengde (ÅDT) Ca kjt/døgn (2009) Vegstandard, ny veg Vegbredde 2*3,25m, separat g/s-veg (3,0m) Planstatus Stadfestet reguleringsplan (dato) Anleggskostnad XXX mill kr Etappevis utbygging Kan bygges ut i etapper:. Fremdrift/status Delvis oppstart i (årstall) ved forskottering Askøyveiene AS 36

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

Søknad om delvis bompengefinansiering av Askøypakken. Askøyveiene AS. Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Søknad om delvis bompengefinansiering av Askøypakken. Askøyveiene AS. Statens vegvesen, Vegdirektoratet Søknad om delvis bompengefinansiering av Askøypakken Fra: Til: Askøyveiene AS Statens vegvesen, Vegdirektoratet Dato: 27.9.2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG... 4 3. BAKGRUNN... 7 3.1. BEFOLKNINGSUTVIKLING...

Detaljer

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Samferdselsutredning for Askøy

Samferdselsutredning for Askøy Samferdselsutredning for Askøy juni 2006 09.07.2006 Samferdselsutredning for Askøy juni 2006 ISBN 82-7827-042-2 Rapport tittel: Samferdselsutredning for Askøy Prosjektmedarbeidere Hans Petter Duun, oppdragsleder

Detaljer

Prop. 146 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud

Prop. 146 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud Prop. 146 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud Tilråding fra Samferdselsdepartementet 19. juni 2015, godkjent

Detaljer

Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten

Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten 28.11.2005 INNLEDNING... 3 1 PROSJEKTOVERSIKT... 4 1.1 AKTUELLE PROSJEKTER:... 4 1.1.1 Forslag til Fremdriftsplan... 6 1.2 STATLIGE INVESTERINGER... 6 1.2.1

Detaljer

St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering

St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 26. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel:

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel: Arkivsaksnr.: 11/2200 Lnr.: 17827/15 Ark.: N00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens

Detaljer

Prop. 51 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 51 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 51 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av første utbyggingsetappe på E6 mellom Ringebu og Otta, strekningen Frya Sjoa i Oppland Tilråding

Detaljer

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200800701-29 Arkivnr. 800 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2013 20.06.2013 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg Arkivsak-dok. 12/00339-1 Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Bystyret 16.02.2012 Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Prop. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 140 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E16 på strekningen Bagn Bjørgo i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet 12. juni 2015,

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Styring og strategistab, Statens vegvesen, Region vest. Bompengefinansiering av Sogndalpakken

Statens vegvesen. Notat. Styring og strategistab, Statens vegvesen, Region vest. Bompengefinansiering av Sogndalpakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Styring og strategistab, Statens vegvesen, Region vest Saksbehandler/innvalgsnr: Kristian Bauge +47 55516337 Vår dato: 28.09.2015 Vår referanse: Bompengefinansiering

Detaljer

Prop. 86 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand Arendal i Aust-Agder

Prop. 86 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand Arendal i Aust-Agder Prop. 86 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand Arendal i Aust-Agder Tilråding fra Samferdselsdepartementet 18. mars 2016, godkjent

Detaljer

Finansiering av E18 Vestkorridoren

Finansiering av E18 Vestkorridoren Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Overordnet planlegging og styring 27. februar 2014 Finansiering av E18 Vestkorridoren Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger 1. Innledning

Detaljer

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt

Detaljer

Prop. 176 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 176 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 176 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka. Utbygging og finansiering av E18 på strekningene Riksgrensen Ørje og Knapstad Retvet

Detaljer

NVF-seminar Fornying av veger

NVF-seminar Fornying av veger NVF-seminar Fornying av veger Drammen 22. mai 2014 kl 11:00 11:30 Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt Innhold Vegsituasjonen 1970-1980 Historiske veger Politisk strid om ny veg Nøktern standard

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Organisering av Region vest Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Helge Eidsnes Regionvegsjef 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region vest: totalbudsjett 16 14 12 10 Fylkesveg

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

Prop. xxx S (2012-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. xxx S (2012-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. xxx S (2012-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 4 på strekningene Lunner grense Jaren og Lygna sør i Oppland 1 1. Innledning Samferdselsdepartementet

Detaljer

Byrådssak 271/10. Dato: 4. mai 2010. Byrådet. E 39 Bergen - Os. Plassering av bomstasjoner BBY-714-200513584-74

Byrådssak 271/10. Dato: 4. mai 2010. Byrådet. E 39 Bergen - Os. Plassering av bomstasjoner BBY-714-200513584-74 Dato: 4. mai 2010 Byrådssak 271/10 Byrådet E 39 Bergen - Os. Plassering av bomstasjoner NIHO BBY-714-200513584-74 Hva saken gjelder: I Nasjonal transportplan (2010-2019) er det gitt klarsignal for å bygge

Detaljer

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp Notat 11 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 11. Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp 2013-10-07 Til: Bergen kommune ved etat for Plan og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21.

Detaljer

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse Bergen, desember 2009 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PROBLEMSTILLINGER... 4 3. FORUTSETNINGER OG METODE... 5 4. RESULTATER... 5 4.1. TRAFIKKMENGDER, ÅDT... 5 4.2. TRAFIKKMENGDER, TIMETRAFIKK... 6 4.3. TRAFIKKSIKKERHET...

Detaljer

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen Overordnet vegnett Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016 Olav Lofthus Statens vegvesen Innhold Kort om status for hovedvegnettet Framover kommuneplanen. Biltrafikk sentralt i Bergen Ringveg øst

Detaljer

Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger

Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger Rv. 34 Grime Vesleelva i Søndre Land kommune Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger 1 Januar 2009 Forord 2 Rv 34 utgjør hovedforbindelsen mot hovedstadsområdet, hovedflyplass, Gran og Lunner

Detaljer

Foreliggende notat gir en oppsummering av foreløpige hovedtall og konklusjoner.

Foreliggende notat gir en oppsummering av foreløpige hovedtall og konklusjoner. NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Sund Vatn og Avlaup AS Dato: 17.11.2010, revidert 29.11.2010, 28.4.2011 og 12.5.2011 Tema: Planprogram for nytt fastlandssamband til og Bakgrunn Sivilingeniør

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010 Magnus Natås Konseptvalgutredning (KVU): 1. Statlig dokument Bestilt av Samferdselsdept. KVU er del av grunnlaget for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen «Adresselinje_1» «Adresselinje_2» «Adresselinje_3» «Adresselinje_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland

Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland Felles saker i et regionalt samarbeid Forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrenser

Detaljer

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 10/7624-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

RV. 555 SOTRASAMBANDET

RV. 555 SOTRASAMBANDET RV. 555 SOTRASAMBANDET Prinsipp for delvis bompengefinansiering Bergen, 3. februar 2016 INNHALD 1 INNLEIING... 2 2 SAMANDRAG... 3 2.1 PRINSIPP FOR DELVIS FINANSIERING AV SOTRASAMBANDET... 3 2.2 FINANSIERINGSPLAN...

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Bompenger fra A til Å.

Bompenger fra A til Å. Bompenger fra A til Å. Lover, reguleringer, organisering Åge K. Jensen Faggruppeleder Statens vegvesen Vegdirektoratet Disposisjon Rammebetingelser Saksbehandlingen i bompengesaker Innhold krav til dokumentasjon

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201002107-21 Arkivnr. 811 Saksh. Utne, Bente Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 18. 09.2013 25.09.2013 15.10.2013 VOSSAPAKKO

Detaljer

Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal

Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal Er det konsistens mellom budsjetter og NTP Nasjonal Transportplan 2010-2019 og behov etter 2020 med fokus på Møre og Romsdal 2003 1 Innhold 1. Er det konsistens mellom budsjett og NTP 2. Planlagte prosjekt

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget

Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget Dato: Arkivref: 13.07.2010 2009/5321-15919/2010 / Q13 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget JUSTERING AV BOMPENGEINNKREVINGEN PÅ E18. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen

Detaljer

Transportutgreiingar Analyse av framtidige behov

Transportutgreiingar Analyse av framtidige behov Transportutgreiingar Analyse av framtidige behov Plankonferansen 29.10.2014 Innhald Om transporttemaet i planen Framtidig infrastruktur for vegtransport o KVU for Bergensområdet o Fylkesvegnettet o Spesielle

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Prop. 134 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark

Prop. 134 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark Prop. 134 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark Innhold 1 Innledning... 5 2 Lokalpolitisk behandling...

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

VEDLEGG. B^-ådsak. /05 Do k.nr. O 8 DES. 2005. Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Dato:?-/«? - Ant side: Arkivnr. Eksp.

VEDLEGG. B^-ådsak. /05 Do k.nr. O 8 DES. 2005. Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Dato:?-/«? - Ant side: Arkivnr. Eksp. 07/12 ;05 ONS 11:20 FAX 47 55566680 B.li BYUTVIKLING HOBY Til: Fax. nr.: 47 5556S680 Dato:?-/«? - Ant side: VEDLEGG Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Byrådet B^-ådsak Arkivnr. Eksp. U. off.

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Rv 23 Linnes - E18 Historikk

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet 18.04.2016

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet 18.04.2016 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 18.04.2016 HØRING - KONSEPTVALGUTREDNING VEGPROSJEKTER I BYOMRÅDET HAUGESUND Rådmannens forslag

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

St.prp. nr. 38 (2002 2003) Om bompengefinansiering av prosjekter og tiltak i Tønsbergområdet

St.prp. nr. 38 (2002 2003) Om bompengefinansiering av prosjekter og tiltak i Tønsbergområdet St.prp. nr. 38 (2002 2003) Om bompengefinansiering av prosjekter og tiltak i Tønsbergområdet Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 29. november 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HIHA-15/4469-2 37838/15 08.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 23.04.2015

Detaljer

E18 Retvet - Vinterbro

E18 Retvet - Vinterbro Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Overordnet planlegging og styring September 2014 E18 Retvet - Vinterbro Mulighetsstudie for delfinansiering med bompenger Grunnlag for lokale prinsippvedtak

Detaljer

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss Kristiansand kommune Områderegulering Marviksletta Vurdering av kapasitet i kryss 3151/bvh 2013 Områderegulering Marviksletta Østre Ringvei Vurdering av kapasitet i kryss 3151 Prosjekt nr Vurdering av

Detaljer

gjeldende areal- og transportplaner, samt nasjonale og regionale klimamål. Det

gjeldende areal- og transportplaner, samt nasjonale og regionale klimamål. Det Forslag til vedtak i sak FT 90/14 fra Senterpartiet 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Gjennomføringen av Bypakke Nord-Jæren skal skje med grunnlag i de

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Prop. 13 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til Stortingsvedtak)

Prop. 13 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til Stortingsvedtak) Prop. 13 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til Stortingsvedtak) Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, utbygging og finansiering E6 Minnesund Skaberud Dovrebanen Langset Kleverud Tilråding fra

Detaljer

Bypakker i Møre og Romsdal Status

Bypakker i Møre og Romsdal Status Bypakker i Møre og Romsdal Status Kristiansund, Molde og Ålesund Strategidirektør Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt Investeringer i Møre-byene Bompengepolicy Bompenge-policy på riksveger: Lavtrafikerte

Detaljer

Byrådsak /07 10 OKT. 2007. Dato: 8. oktober 2007. Arkivnr. tffø Saksh. Eksp. U.off. Byrådet

Byrådsak /07 10 OKT. 2007. Dato: 8. oktober 2007. Arkivnr. tffø Saksh. Eksp. U.off. Byrådet HORDALAND FYLKESKOMMUNE Byrådet 10 OKT. 2007 Arkivnr. tffø Saksh. Eksp. U.off. Dato: 8. oktober 2007 Byrådsak /07 Endrete økonomiske forutsetninger for Bergensprogrammet - Bybanen TOCO BBY-510-200001704-392

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Skal bidra til å imøtekomme regionale og nasjonale mål: Regionalplan for Jæren Belønningsordningen Framtidig bymiljøavtale Klimaforlik Nasjonal

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

Bybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken

Bybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken Notat 10 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 10. Bybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken 2013-10-07 Til: Bergen kommune, etat for plan- og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato: 2013-10-07

Detaljer

Eksportveien fra Møre og Romsdal

Eksportveien fra Møre og Romsdal Tresfjordbrua & Måndalen - Vågetunnelen - framtidsrettet prosjekt på stamvei E 136 (rute 6D) Ålesund Dombås Eksportveien fra Møre og Romsdal Vestnes, 19. januar 2008 Kristiansund N Molde til Trondheim

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00 MØTEREFERAT Vår dato 27.11.2014 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Rita Ottervik, Lars Aksnes, Tore Sandvik, Berit

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

HVA BETYR BYPAKKA FOR DEG?

HVA BETYR BYPAKKA FOR DEG? HVA BETYR BYPAKKA FOR DEG? FAKTA OM BYPAKKE GRENLAND Målet for dette store prosjektet er å gjøre byene våre bedre å bo i. Totalt 2,5 mrd. kroner skal investeres Ca. 30 prosjekter vurderes Prosjektene omfatter

Detaljer

Effekter av nedleggelsen av bomringen i Trondheim

Effekter av nedleggelsen av bomringen i Trondheim Effekter av nedleggelsen av bomringen i Trondheim Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Via Nordica, Helsingfors 9-11 juni 2008 Bomringen i Trondheim: bakgrunn, sentrale kjennetegn Trafikale effekter

Detaljer