SOSI standard Del 1 versjon DEL 1 GENERELL DEL

Transkript

1 SOSI standard Del 1 versjon DEL 1 GENERELL DEL

2 SOSI standard - versjon DEL 1 GENERELL DEL - INNLEDNING 1 INNLEDNING I utgangspunktet er det formelle formatet som brukes i SOSI-standarden ikke bundet til geodata, og slett ikke bare til koordinatdata. Det er et helt generelt format som kan tenkes brukt i en rekke sammenhenger, f.eks. til å representere økonomiske og statistiske data like gjerne som geodata. Dette er i seg selv et nødvendig utgangspunkt, for geodata favner i dag svært vidt, f.eks. fra administrative data og persondata i GAB til koordinatdata for høydekurver i topografiske kart. Det er således ikke lett å si hvilke egenskaper geodata-begrepet vil omfatte til enhver tid. Likevel er det som defineres her et standardformat for digitale geodata, og det skyldes at de standardelementer og konvensjoner som er pålagt formatet, bare sikter inn på denne spesielle sektor. SOSI-formatet vil kunne brukes på forskjellige måter, f. eks. som et rent utvekslingsformat, som et rådataformat eller som et permanent lagringsformat. Det er ingen grunn til å innskrenke bruken i utgangspunktet - det må være opp til hva den enkelte bruker finner formålstjenlig. På den annen side er det grunn til å understreke at bruken som generelt utvekslingsformat er en hovedsak. Deler av det etterfølgende kan synes svært formelt og vanskelig å forstå i første omgang. Det har imidlertid vært helt nødvendig å gi en så presis og entydig definisjon av formatet som mulig. For det første er dette nødvendig for å unngå diskusjonen om et gitt sett av data er i henhold til SOSI-syntaksen eller ikke, og for det andre er det nødvendig for å kunne utvikle den programvaren som skal forholde seg til formatet. En slik presis definisjon vil også være til hjelp i selve programutviklingen ved at strukturen på dataene kan være med å avgjøre strukturen i programvaren. Denne beskrivelsen av SOSI-formatet er kortfattet og ikke på noen måte ment som lærebok. Vi ber derfor lesere som er uvant med det begrepsapparat som en presis syntaktisk definisjon medfører, å ta fatt i kombinasjonen av eksempler og formelt apparat og prøve å gjøre det beste ut av det. Eksemplene i SOSI-DEL1 er med for illustrasjonens skyld. Det betyr at de er forenklet og ikke nødvendigvis i samsvar med reell bruk. Vi refererer til senere deler for reelle eksempler. 1.1 Endringslogg fra versjon 3.1 Oppdatert figur med framdriftsplan ISO/TC

3 SOSI standard - versjon DEL 1 GENERELL DEL - ORGANISERING 2 ORGANISERING 2.1 Målsetting Målsettingen med SOSI-standardiseringen er standardisering innenfor området geografisk informasjon. Dette arbeidet har som mål å etablere et strukturert sett av for informasjon vedrørende objekter eller fenomener som er direkte eller indirekte stedfestet. Disse standardene spesifiserer (dvs. definerer og beskriver) metoder, verktøy og tjenester for datahåndtering, prosessering, analyser, aksess, presentasjon og overføring av slike data i digital / elektronisk form mellom ulike brukere, systemer og geografisk område. Dette arbeidet vil samordnes med utfyllende for informasjonsteknologi og data der dette er tilgjengelige, og det må tilrettelegges et rammeverk for utviklingen av sektor-spesifikke anvendelser som bruker geografiske data. Arbeidet utføres i henhold til de retningslinjer og modeller som utvikles innenfor internasjonal standardisering, da i første omgang standardene til ISO/TC 211, med sikte på en gradvis konvergering av dagens standard mot denne internasjonale standarden. 2.2 Organisering av arbeidet Selve standardiseringsarbeidet er fordelt på 9 arbeidsgrupper. Den første tar seg av selve beskrivelsesmekanismene som er felles for SOSI. De åtte siste er faggrupper som standardiserer geografiske objekter innen sine fagområder, i første omgang basert på gjeldende beskrivelsesmekanismer. ved SOSI-sekretariatet administrerer arbeidsgruppene, og fungerer som et faglig sekretariat for standardiseringen. Alle arbeidsgruppene rapporterer framdrift til SOSI-sekretariatet. Arbeidsprogrammet sammenstilles av SOSI-sekretariatet etter innspill fra arbeidsgruppene og vedtas i "referansegruppa for SOSI" (NTS/K-176) som også er nasjonal referansegruppe for arbeidet innen CEN/TC 287 og ISO/TC 211. Referansegruppa er åpen for deltagelse. Alle arbeidsgruppene får stor frihet til å organisere arbeidet innenfor det arbeidsprogrammet som vedtas av referansegruppa. Arbeidsgruppene er åpne for fri deltagelse. Deltagerne er ikke fast bundet til arbeidsgruppene, og står fritt til å trekke seg fra videre arbeid. Det åpnes også for mulighet til å melde seg på ved et senere tidspunkt. Arbeidet internt i arbeidsgruppene legges opp etter allment aksepterte prinsipper. Det skal oppnås enighet blant arbeidsgruppedeltagerne før arbeidet får status som forslag til standard ("konsensusprinsippet"). SOSI-sekretariatet er ansvarlig for å utgi SOSI som en samlet standard. SOSI-standarden distribueres som et abonnement, som utgis ved jevnlige oppdateringer. SOSI-sekretariatet er også representert i alle arbeidsgruppene. 2.3 SOSI-arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe Tittel Arbeidsoppgaver - stikkordsmessig Gruppe 1 Teknikker og modeller Referansemodell, terminologi, databeskrivelses-teknikker, overføringsformat, geometri og topologi, spørrespråk,oppdatering, kvalitet, kataloginformasjon, referansesystemer Gruppe 3 Høyde Fastmerker, høydeinformasjon Gruppe 4 Kyst og vann Kyst og sjø, innsjøer og vassdrag, oljeforvaltning og fiskeriforvaltning Gruppe 5 Kommunalinformasjon Eiendomsdata, administrativ inndeling, adresser,bygginformasjon, annen situasjonsbeskrivelse (Herunder bygningstyper) 3

4 SOSI standard - versjon DEL 1 GENERELL DEL - ORGANISERING Gruppe 6 Naturressurs-data Markslag, vegetasjon, geologi, reindrift, etc. Gruppe 7a Samferdsel Adressepunkt, vegnett, vegsituasjon, jernbane, lufthavner og lufttrafikk, ledningsnett (energi, tele, vann og avløp, kabelnett) Gruppe 7b Ledningsdata Ledningsnett (energi, tele, vann og avløp, kabelnett) Gruppe 8 Navn Stedsnavn Gruppe 9 Plan Plandata 4

5 SOSI standard - versjon Strategi for konvergering av SOSI mot internasjonale Referansegruppa NTS/K Geografiske informasjonssystemer (tidligere "referansegruppa for SOSI, CEN og ISO) har tidligere vedtatt en foreløpig strategi for overgang fra nasjonal standard (SOSI) til de internasjonale standardene for geografisk informasjon som utarbeides i regi av CEN/TC 287 og ISO/TC 211. Strategien er forankret i rapporten fra Statssekretærutvalget for IT, Den norske IT-veien Bit for Bit, spesielt tiltakspunkt 3.4.6a hvor det uttrykkelig står skrevet at Det bør utformes en strategi for hvordan utbyttet av deltakelse i internasjonal IT-standardisering kan økes. Strategien bør se forskning, utvikling og større nasjonale satsinger i sammenheng med standardiserings-arbeid nasjonalt og internasjonalt. Strategidokument er et arbeidsdokument basert på kunnskap om de internasjonale standardene pr. november 1999, og oppgaver som skisseres er ikke bindende før de er avklart og gitt den nødvendige prioritert i de respektive institusjoner. Det er forutsatt at strategidokumentet holdes periodemessig oppdatert. Denne generelle delen av SOSI-standarden inneholder et sammendrag av dette strategidokumentet. For de som ønsker hele dokumentet henvises til kartverkets hjemmesider : ( Strategien er under ajourføring, og fremstillingen i denne delen av SOSI-standarden er mer ajourført enn strategidokumentet De delstandardene som utarbeides i regi av ISO/TC-211 vil få sekvensielle nummer i serien fra og opp til Vi vil derfor heretter omtale den framtidige ISO-standarden som "ISO standarden" eller bare "ISO-19100". Kapittel 3.1 inneholder selve strategien, mens de resterende kapitlene underbygger konklusjonene. 3.1 Konklusjoner Vedlikeholdet av vår nasjonale standard for geografisk informasjon (SOSI) vil måtte bli påvirket av det internasjonale standardiseringsarbeidet som tidligere foregikk i CEN/TC 287, og som for tiden forgår i ISO TC211. De internasjonale standardene vil på sikt overta SOSI s rolle. Tittelen SOSI ( Samordnet opplegg for stedfestet informasjon ) vil fortsatt kunne bestå i fremtiden, men da som en nasjonal tilpasning (profil) av de internasjonale standardene. Overgangen er tenkt gjort gradvis på en slik måte at SOSI fra og med en eller annen fremtidig versjon blir konform med de internasjonale standardene. På den måten vil SOSI bli til en nasjonal standard (NS). I en overgangsfase må vi derfor forholde oss både til den gamle og de nye standardene. Brukerne av standardene har krav på å få vite hvordan de skal forholde seg til overgangen. Dette dokumentet er et forsøk på å analysere problemstillingen og å komme med anbefalinger til hvordan brukerne skal forholde seg til overgangen. Ansvaret for arbeidet med å videreutvikle og konkretisere strategien bør naturlig nok legges til referansegruppa for standardisering av geografisk informasjon (NTS/K-176 geografiske informasjonssystemer) og i SOSI-arbeidsgruppene. Målet for dette arbeidet skal være å: vedlikeholde den positive holdningen til standardiseringsarbeidet i det norske kartmiljøet. videreutvikle SOSI-standarden til å omfatte flere objekt-typer, temaområder, kvalitetsparametre og metadatabeskrivelser. opprettholde den sterke norske innsatsen innen ISO/TC 211, og gjennom dette arbeidet medvirke til at det medio 2000 kun foreligger en familie av internasjonal for geografisk informasjon. 5

6 SOSI standard - versjon medvirke til at det foretas en gradvis tilpasning av SOSI-standarden mot de internasjonale standardene, og slik at det ved utgangen av år 2001 (med forbehold om forsinkelser i det internasjonale arbeidet) foreligger en offisiell norsk standard basert på ISO standardene. legge forholdene til rette for en kompetanseheving når det gjelder bruk av UML (Unified Modelling Language) som nytt konseptuelt skjemaspråk hos norske systemleverandører, kartprodusenter og - brukere. medvirke til å gi tilstrekkelig informasjon om standardiseringsarbeidet, og hvilken betydning dette vil få for kartmiljøet i Norge når standarden(e) foreligger. 3.2 SOSI er ikke død SOSI er i dag meget sentral for vår forvaltning av geografisk informasjon og kan derfor uansett ikke erstattes av (eller eventuelt oppgraderes til) en annen standard før denne i praksis fungerer like bra eller bedre enn dagens SOSI-standard. Det betyr at dagens SOSI-standard vil måtte bestå til alternativ programvare eksisterer, og til nye rutiner er utarbeidet. For mange brukere av SOSI er objektkatalogen en viktig og nødvendig del av standarden. De internasjonale standardene har ikke som målsetning å utvikle slike objektkataloger. Dette betyr derfor at brukerne ikke kan ta i bruk de nye standardene før objektkatalogene er skrevet om i konteksten til de nye standardene. Vi må imidlertid medvirke til at en tilsynelatende fungerende SOSI ikke blir en unnskyldning for ikke å innføre de nye standardene. Vi vil være best tjent med en åpen og pragmatisk holdning til de nye standardene, og til en hver tid benytte de som fungerer best. En god måte å få til dette på er å gjøre kun de nødvendigste justeringer i SOSI i perioden fram til de internasjonale standardene blir offisielt vedtatt i år Med "nødvendig justeringer" menes små endringer av SOSI slik at denne i størst mulig grad blir å oppfatte som et "subset" av de internasjonale standardene. Det bør videre utarbeides anbefalinger for måten å bruke SOSI på, men uten å forlange omfattende endringer som kan virke inn på produktiviteten hos brukerne av standarden, enten de er systemleverandører, dataprodusenter, leverandører av konsulenttjenester eller andre brukere av geografisk informasjon. 3.3 Veien fra SOSI versjon 3.x til ISO Dagens SOSI-versjon 3.2 inneholder følgende 5 deler: SOSI-DEL1: Generell del, referansemodell, databeskrivelseskapitler, kvalitet, referanseinformasjon. SOSI-DEL2: SOSI-objektkatalog som spesifiserer primærdata. SOSI-DEL3: Produktspesifikasjon (FKB samt avleda data). SOSI-DEL4: Datainnsamlingsinstruks. SOSI-DEL5: Vedlegg (Kodeliste, elementliste, m.m.) Tilpasningen av SOSI-standarden til de internasjonale standardene kan skje ved følgende endringer i de ulike delene i SOSI-standarden: SOSI DEL1; - kan byttes ut med rene retningslinjer for hvordan de internasjonale standardene skal benyttes, og kan dessuten inneholde eksempler på norsk implementasjon. SOSI DEL2; - Objektkatalogen vil fortsatt bestå, men må skrives om i henhold til nytt datadefinisjonsspråk (UML) og i henhold til ISO-19100's del for Feature Cataloging Methodology og Rules for Applications Schemas. Med unntak av den inkonsistens som kan avdekkes av et bedre databeskrivelsesspråk, er dette en ren teknisk omstrukturering. Inkonsistenser må fjernes av de ulike SOSI-arbeidsgruppene. 6

7 SOSI standard - versjon SOSI DEL 3; - FKB henviser til DEL2 vedrørende objektbeskrivelse. Imidlertid vil forskjellen mellom hva som er påkrevet (standard) og hva som er valgfritt (opsjon) å ta med, samt hvilke objekter som skal inngå, resultere i forskjellige applikasjonsskjemaer for de ulike FKB A-D - områdene. Det arbeides for tiden med å lage en mal for produktspesifikasjoner og skrive om DEL 3 i henhold til denne. Arbeidet i tilknytning til dette gjøres av SOSI-sekretariatet i samarbeid med Geovekst-miljøet samt produktansvarlige for de respektive spesifikasjonene SOSI DEL 4 - Delstandarden for Quality Evaluation Procedures i ISO består av retningslinjer for hvilke metoder som benyttes for spesifisering og evaluering av datakvalitet. Denne bør settes i sammenheng med dagens fotogrammetriske registreringsinstruks, gjerne i form av parametrisering knyttet til de respektive målestokker. SOSI DEL 5 - Denne delen vil fortsette å inneholde vedlegg til det som er beskrevet i de andre delene. Sekretariatets kommentar. De internasjonale standardene har også gitt føringer for andre enn SOSI, f. eks. Geodatanormen. Forholdet til disse vil beskrives i andre dokumenter. De internasjonale standardene i ISO er nært knyttet opp mot eksisterende internasjonale innenfor generell informasjonsteknologi, og også vi i Norge må derfor ta i bruk elementer av generell IT også innen vårt fagområde. 3.4 Handlingsplan SOSI-DEL 1 Det største endringen for det norske fagmiljøet er å forlate SOSI s gamle syntaks til fordel for XML (Extensible Markup Language) som er basis for ISO-19100's standard for koding og overføring av geografiske data. Dette kan gjøres først når det detaljerte regelverket for kodingen er klart som ISOstandard. Med en harmonisert datamodell beskrevet i UML vil SOSI syntaks i overføringsformat kunne leve lenge, samtidig som norsk fagmiljø bygger opp kompetanse på disse språkene. Det må fokuseres sterkere på å benytte SOSI-begrepet "OBJEKT" i samsvar med ISO s objektmodell som ny beskrivelsesmekanisme for geografisk informasjon som supplement til dagens geometri-sentrerte beskrivelse i SOSI, samt i større grad å benytte beskrivelse av relasjoner (topologi) mellom ulike objekter. Kvalitets- og metadatabegrep må utvides på en slik måte at de klarere skiller mellom opplysninger knyttet til datasett, subdatasett, objekter, geometriske elementer og attributter. Oppbyggingen av metadata må tilpasses ISO 19100s delstandard Metadata i likhet med den nasjonale infrastrukturen av geografisk informasjon (NGIS-katalogtjeneste m.m.). SOSI-DEL2 Objektkatalogen må skrives om i henhold til nytt datadefinisjonsspråk (UML). SOSI-DEL3 Kartleggingsstandarden beskriver hvilke av objektene, definert i objektkatalogen, som er påkrevet eller valgfri (standard og opsjon) for de ulike FKB A-D områdene, samt hvilke egenskaper som er standard og opsjon. Denne endringen i forhold til objektkatalogen vil nødvendigvis resultere i variasjoner i applikasjonsskjemaet for de ulike FKB A-D - områdene. Det arbeides for tiden med å lage en mal for produktspesifikasjoner og skrive om del 3 i henhold til denne. Forøvrig er det foreløpig bare s standardprodukter for kartdata som er beskrevet. Disse må skrives om i henhold til nytt databeskrivelsesspråk, på samme måte som FKB. Å omdefinere disse til rene 7

8 SOSI standard - versjon avledede produkter av primærdataene har ingen relasjoner mot internasjonal standardisering, og er derfor en ren intern utfordring for. SOSI-DEL4 Denne delen beskriver hvordan data skal registeres, i første omgang fotogrammetrisk. Denne må samordnes med ISO-19100's delstandard for Quality Evaluation Procedures som gir retningslinjer for hvilke metoder som skal benyttes for spesifisering og evaluering av datakvalitet. 3.5 Evaluering av dagens SOSI-standard Norge i en gunstig situasjon i forhold til mange andre nasjoner i Europa. Mange nasjoner misunner oss SOSI-standarden og den enigheten som er oppnådd rundt denne. Land som f. eks. Sverige har et akutt behov for innenfor dette området, og må derfor aktivt ta i bruk de internasjonale som finnes, selv før de er offisielle. De er derfor i full gang med å lage EXPRESS-skjemaer for ulike applikasjoner basert på CEN/TC 287 standardene. Resultatet av disse prosessene er selvsagt av interesse også for Norge, og vil dessuten komme selve standardiseringsprosessen til gode. SOSI standarden har siden første versjon i 1984 gradvis blitt akseptert som de facto standard for beskrivelse og overføring av geografisk informasjon i Norge. I de senere år har det vært fokusert på arbeidet rundt datamodellene som hittil har vært beskrevet formelt ved hjelp av SOSI-syntaks (SOSI Del 2). Ut fra denne er det laget en egen standard for hvilke objekter som skal inngå i de ulike FKB-områdene (SOSI Del 3), noe som igjen legges til grunn ved f. eks. inngåelse av Geovekst -avtaler. Slike avtaler er basert på enighet om den underliggende datamodellen, og selve formatet og innholdet er forsøkt beskrevet så presist som mulig i standarden. Erfaringene med denne type data er stort sett positiv. Overføring av data som ikke er beskrevet i objektkatalogen, oppfattes ikke som like enkelt. I slike tilfeller vil brukeren mangle en entydig beskrivelse av hvilke objekter som overføres. Den muligheten som SOSI har for definisjon av brukerdefinerte elementer er lite benyttet, og de fleste konverteringsprogrammer som konverterer mellom proprietære strukturer og SOSI syntaks understøtter ikke denne mekanismen. Dette resulterer i at det benyttes koder og SOSI-elementer som ikke er definert og heller ikke er kjent for mottakeren, dersom dette ikke er beskrevet i et følgebrev. SOSI er en omfattende standard, som dekker mange applikasjonsområder og beskrivelsesteknikker. For å sikre konsistens mellom de ulike databeskrivelseskapitlene i objektkatalogen (SOSI Del 2) samt mellom objektkatalogen og de generelle mekanismene (SOSI - del1), er det utviklet en konseptuell modell for dagens SOSI-struktur. Et prosjektteam med eksperter fra SINTEF, NLH samt har utarbeidet modellen, og implementert den i MS-ACCESS. Denne implementasjonen har fått navnet SOSI- DB. Figuren under viser modellen for SOSI-DB beskrevet på UML-form. 8

9 SOSI standard - versjon Versjon Begrepsdefinisjon begreper 0..* 0..* begreper standardelementer objektkataloger Objektkatalog basiselementer 1..* elementtype objektklasser 1..* Objektdefinisjon 0..* subelementer 0..* Elementdefinisjon 0..* 0..* * verdidomene objektrelasjon grafiske objekter egenskaper 0..1 representasjonsform 1..* Egenskapdefinisjon verdidomene 0..1 Verdidomene geometrirelasjon lovlige 1..* 0..* 0..* ikke-lovlige 0..* 0..* Geometriobjekt nødvendige_egenskaper Verdikode Foreløpig foreligger det fullstendig implementasjon bare av de deler av SOSI som er innbyrdes avhengig av hverandre. I basen ligger det dessuten rapporter for parameterfiler for KVAKK samt oppslagstabeller for brukerne. I arbeidet med denne modellen har det også blitt tatt hensyn til de internasjonale standardene, og modellen dekker behovene for modellering i henhold til disse. Dette skulle tilsi at en re-modellering av objektkatalogen i henhold til f.eks ISO-19100's delstandard for "Feature Cataloguing Methodology" skulle være relativt enkelt å gjennomføre som en rapport fra SOSI-DB. Også etter implementasjon av SOSI-DB er det behov for utvidelser av dagens SOSI for bl. a. å kunne: forbedre kvalitetssikringen av data dekke opp nye fagområder forberede harmoniseringen med de internasjonale standardene (Objekt) tilpasse seg ny teknologi (3D, multimedia og Internett) 3.6 Internasjonal standardisering Status for arbeidet i CEN/TC -287 I 1992 ble det vedtatt å etablere en komite under den europeiske standardiseringskomiteen, CEN. Denne komiteen har hatt tittelen CEN/TC Geographic information. Dette arbeidet har hatt bred oppslutning innen Europa, og de fleste europeiske nasjoner har deltatt i arbeidet. Arbeidet har vært organisert i 4 arbeidsgrupper, og komiteen har vært ledet av Francois Salge i AFNOR (det franske standardiseringsforbundet). Norge har vært representert i alle arbeidsgruppene, og har tidligere hatt ansvaret for WG1, gjennom Olaf Østensen. Arbeidet har så langt resultert i følgende : ENV 12009:1997 Reference Model Referansemodell ENV 12160:1997 Data description Spatial schema Geometrimodell ENV 12656:1998 Data description Quality Kvalitetselementer/-mål ENV 12657:1998 Data description - Metadata Metadata 9

10 SOSI standard - versjon ENV 12658:1998 Data description - Transfer Koding/Overføring ENV 12661:1998 Referencing Geographic identifiers Indirekte stedfesting ENV 12762:1998 Referencing Position Stedfesting med koordinater ENV 13376:1999 Data description Rules for application schema Regler for hvordan en skal modellere geografisk informasjon CR 12660:1998 Processing - Query and update: spatial aspects Spørring og oppdatering av geografisk informasjon CR 13425:1998 Overview Oversikt CR 13435:1998 Vocabulary Terminologi Disse standardene er utgitt som ENV (dvs. som foreløpige ), eller som CR (dvs. som CEN Report). Årsaken til at standardene har fått status som "foreløpig" standard er at standardiseringsarbeidet videreføres i regi av ISO/TC 211. Deltagernasjonene har nødig villet komme i den situasjon at de er tvunget til å innføre CEN standardene samtidig som neste generasjons er under utarbeidelse av ISO. Elementer fra CEN standardene er imidlertid allerede lagt inn i SOSI. I henhold til CEN's interne regler skal status som ENV i første omgang begrenses til 3 år. Allerede etter 2 år skal CEN's sentralsekretariatet forespørre medlemslandene om å sende inn kommentarer innen 6 måneder. De innkomne kommentarene overføres til TB (Technical Board) for videre aksjoner etter en av følgende alternativer: 1. Standarden sendes ut til votering for EN (European Norm) 2. Standarden forblir ENV i 2 nye år (kan bare skje en gang) 3. Standarden erstattes av en revidert ENV 4. Standarden trekkes tilbake (opphører som ENV) 5. Standarden overføres til en tekniske komite som skal bistå sentralsekretariatet med å ta en beslutning. På bakgrunn av dette er det mest nærliggende å anta at alternativ 2 blir valgt, dvs. at ENV perioden utvides med 2 år for deretter å bli erstattet med ISO-standardene. På det nåværende tidspunkt er det ikke tatt noen beslutning på dette. Flere land i Europa har startet nasjonale arbeider basert på CEN-standarden an mangel på noe annet, spesielt metadata-. Problemet med å være tidlig ute er at man blir nødt til å gjøre arbeidet på nytt. Nærmere informasjon om disse standardene er tilgjengelige på CEN-standardene er basert på EXPRESS (ISO part 11) som konseptuelt skjemaspråk, og skjemaene (som skal leses av datamaskiner) kan lastes ned gratis. Standardene forøvrig er tilgjengelige fra: NTS (Norsk Teknologi Standardisering). Oscars gate 20 Pb 7072 Majorstua N-0306 Oslo Tlf: Fax: E-post: nts@nts.no 10

11 SOSI standard - versjon Status for arbeidet i ISO/TC 211 I 1994 tok Canada et initiativ til en tilsvarende standardisering innen ISO. Dette forslaget ble sendt til høring blant ISO-medlemmene. Forslaget fikk stor tilslutning, også blant europeiske land. Arbeidsprogrammet for ISO/TC 211 er vesentlig bredere enn det tilsvarende for CEN/TC 287, og er i enda sterkere grad knyttet til generell informasjonsteknologi. I tillegg til at Norge har sekretariatet for ISO/TC 211 gjennom NTS, har vi også formannsvervet i komiteen (Olaf Østensen, ). Norge har oppnevnt eksperter i alle arbeidsgruppene, og har dessuten formannsvervet for en av dem. Arbeidet med hvert "work-item" som skal resultere i en delstandard, er organisert som et prosjekt med egen prosjektleder. Norge har prosjektleder for 5 av prosjektene. 11

12 SOSI standard Del 1 versjon Status på arbeidet innenfor ISO/TC Reference model Overview Conceptual schema language Terminology Conformance and testing Profiles Spatial schema Temporal schema Rules for application schema Feature cataloguing methodology Spatial referencing by coordinates Spatial referencing by geog.id Quality principles Quality evaluation procedures Metadata Positioning services Portrayal Encoding Services Coverage geometry and functions Imagery and gridded data components (Stage 0) Simple feature access - SQL option. 1 2 Scale from start of ISO/TC 211, November pre WD 1.CD 2.CD DIS FDIS IS

13 SOSI standard Del 1 versjon I tabellen over er det en liste av alle delstandardene som skal utvikles gjennom arbeidet i ISO/TC 211 sammen med en tidstabell for arbeidet. De ulike kodene i diagrammet betyr følgende: WD - Working draft CD - Comittee draft DIS - Draft international standard FDIS - Final draft international standard IS - International standard Status for andre standardiseringsarbeid I tillegg til internasjonal standardisering som skjer i regi av CEN og ISO, foregår det også internasjonal standardisering i regi av andre internasjonale miljøer. De mest fremtredende her er DGIWG (Digital Geographic Information Working Group) som har utarbeidet NATO-standarden DIGEST med egen objektkatalog (FACC), samt IHO (International Hydrographic Organisation) som har utviklet standarden SP57, med egen objektkatalog. Det pågår nå en harmonisering av disse og ISO-standardene, og det arbeides aktivt for å få aksept for at disse blir profiler av ISO standardene. I de senere år er det også utført standardisering i regi av OGC (Open GIS Consortium). OGC er en medlemsorganisasjon bestående av GIS-systemleverandører med målsetning om å utvikle åpne løsninger, hovedsakelig knytta til prosessering av geografisk informasjon. OGC har som målsetting å utvikle nødvendige grensesnitt for å muliggjøre full interoperabilitet mellom ulike systemer, samt integrere geografisk informasjon og geoprosessering inn i såkalt mainstream computing. OGC har en betydelig innflytelse på utviklingen av globale internasjonale innen området geografisk informasjon, på grunn av selskapenes posisjon som leverandør av ledende programvare innenfor GIS. Det er derfor viktig at OGC nå er "klasse A liason" til ISO/TC 211 (Klasse A står formalisert samarbeid for størst mulig deltakelse og påvirkning). I tillegg er det laget en egen samarbeidsavtale mellom ISO/TC 211 og OGC ut fra ønsket om å samarbeide i størst mulig grad. OGC bistår med eksperter i ISO s prosjektteam, og ISO/TC 211 formann er invitert til å sitte i OGC s "Managment Board". OGC har som intensjon å fremme sine spesifikasjoner som forslag til ISO-.Spesifikasjonene vil på denne måten gå ut på høring til medlemslandene i ISO/TC211 og blir senere en ISO-standard. Nærmere informasjon om OGC finnes på: Hvilke konsekvenser får en overgang til de internasjonale standardene Juridiske konsekvenser Et viktig spørsmålet er spørsmålet om de internasjonale standardene får en juridisk betydning for vårt daglige arbeid. Er vi nødt til å ta disse standardene i bruk? Svaret er klart JA. CEN (med forbehold av at disse resulterer i en EN) og ISO (med forbehold om at disse får status som IS), blir for det første automatisk "Norsk Standard" (NS) i kraft av at Norge er medlen i CEN og ISO. Som medlem av EØS er vi dessuten forpliktet til å forholde oss til eksisterende europeiske ved anbud over en viss størrelse. Dette viser hvor viktig det er å ha en bred norsk deltagelse og innflytelse på dette arbeidet. Dette kan kanskje virke som en tvangstanke, men en skal være klar over at de internasjonale standardene vil komme til å inneholde en rekke egenskaper og mekanismer som ikke finnes i dagens SOSI, og som vi uansett ville ha måttet implementeres for å dekke brukernes behov Fordeler og ulemper med en slik overgang

14 SOSI standard - versjon Det har alltid vært en kultur i norske fagmiljøer for å ta i bruk nye ideer og metoder på et tidlig stadium. Det er mange fordeler forbundet med å ta i bruk internasjonale på et tidlig tidspunkt. De viktigste er at: det vil være enklere å utveksle data mellom ulike systemer, ettersom alle leverandørene av programvare og data vil måtte støtte de nye standardene. de nye standardene vil være mer presise og dekkende for ulike formål. det vil bli lettere å utveksle data over landegrensene. det vil bli lettere for norsk industri å selge kopier av norske systemer for forvaltning av geografisk informasjon på det internasjonale markedet. det vil bli lettere å integrere geografiske data med ikke-geografiske data ettersom de internasjonale standardene benytter mer generelle modeller for informasjonsbehandling i håndteringen av geografiske data. kompetanse på selve ISO-standardene vil ha betydning i forbindelse med utenlandoppdrag. det vil bli enklere å legge vekt på samspill mellom systemer, og definere grensesnitt mot geografiske data. Dette vil understøtte bruk og forvaltningskonsepter innen geografisk informasjon, som f. eks. NGIS konseptet (Nasjonal geografisk infrastruktur) med tilhørende metadata-referansebaser på f.eks. Internett. de nye standardene vil bidra til en bedre kvalitetssikring av den geografiske informasjonen. det vil bli utarbeidet en felles terminologi på området, som gir alle en felles forståelse av begreper og definisjoner innen geografisk informasjon. Ulempene synes å være langt færre. Men det er klart at innføring av ofte føles som tvangstrøyer og kan bidra til å hindre kreativitet og utvikling. For mange vil de nye standardene: være vanskeligere å forstå eller å bruke p.g.a. at det benyttes et mer komplekst beskrivelsesspråk. virke unødvendig komplisert og omfattende i forhold til SOSI. kreve større resurser til opplæring. gi følelsen at investeringene i infrastruktur omkring SOSI nå er bortkastet. er kostnadsdrivende ettersom kravene til dokumentasjon av datainnhold og kvalitet er mye høyere enn før. vil medføre høyere pris på dataene Konsekvenser for Utarbeidelse av er en sterkt prioritert oppgave i. SOSI-sekretariatet i Statens kartverk har stor kontaktflate mot andre miljøer i bransjen, og det gjentas til stadighet (f. eks. fra brukerforum for standardisering) at dette er noe av det viktigste kan gjøre mot brukerne både i privat og offentlig sektor. s oppgaver i forbindelse med standardisering av geografisk informasjon er forankret blant annet i kartverkets strategidokument, hvor det sies at en av kjerneoppgavene er å forvalte den offentlige infrastrukturen for geografisk informasjon. Kartverket skal være det fremste fagorgan innen GITstandardisering og representere Norge på dette området. Kartverkets virksomhetsplan for de senere årene beskriver vedlikehold og videreutvikling av som en del av basisoppdraget. Dette gjennomføres ved at kartverket har ansvaret for nasjonale og samarbeid innen internasjonal standardisering gjennom nasjonalt fagorgan. Målsetningen er å arbeide kontinuerlig med nasjonal standard for geografisk informasjon (SOSI), i tillegg til å ivareta en aktiv rolle i arbeidet i ISO/TC 211, bl. a. ved å påta seg formannsvervet for komiteen og formannsvervet for en av de 5 arbeidsgruppene. Deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid har klart nasjonale perspektiver, langt utover kartverkets egeninteresse. Dette avspeiles også av innsatsen som utføres av andre deler av kartmiljøet i Norge på dette felt. 14