.,~ :' Vega i Nordland
|
|
- Thorvald Thorvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vega er en øy sm ligger en times fergetur ut mt havet, vest fr Brønnøysund i Nrdland. I 1985 km de første elgene padlende av egen fri vilje til Vega. Fire år senere ble de første elgene skutt under øyas første elgjakt, nk ikke av fri vilje. T år seinere km den første elgfrskeren, ikke padlende, men med båt, gså han frivillig. Ett år etter km de første elgmerkeme med helikpter, definitivt frivillig, g siden det øyeblikket har elgfrvaltningen på øya aldri blitt den samme. " (),., Kart ver Vega. :' '. 10Ki Vega i Nrdland 94
2 Hva skjer ndrdenne ksen ikke lenger er tilstede? Av Mrten Heim ININAI g Bernt-Erik Sæther INTNUI Vega har i dag en elgbestand sm er helt unik i verdenssammenheng, i den frstand at det neppe finnes en bedre kartlagt elgbestand. Hvert eneste dyr sm lever der i dag har en kjent alder med en kjent histrie g kjent fødselstidspunkt. I tillegg til en kjent mr har gså mange en kjent bestemr g fr mange av dyrene kjenner vi gså faren. Vi har samlet inn data m vintervekter, slaktevekter, smmerpsisjner, høstpsisjner, brunstinteraksjner, kalvingstidspunkt g så videre g så videre. Det stre spørsmåletsm mange vel har stilt seg er: Hvrfr er dette verhde interessant, ghvrfr har det i løpetav prsjektperiden vært dyttet flere milliner krner inn i et prsjekt sm dette? La ss fr det første slå fast at Vegaprsjektet ikke kun er et resultat av tilfeldige frvaltningsplitiske eller andre ppulistiske strømninger, men i hvedsak fundamentert på resultater fra tidligere frskings- g frvaltningsresultater. (Sæther m.fl. 1992). Vi har i Nrge en lang tradisjn med innsamling av data fra elgjakta i en rekke kmmuner. I dag blir størstedelen av denne datainn-... '" I... m Figur 2. Gjennmsnittlig... ls slaktervekt i en- keltdr mtandel n n kser i bestan den i Vefsndal- '" '" føret. l '.. I 'l Il C... m..... D', <, 'l... Il '" n n l' l' 'l 'l,..l...l,..l.....l q.wlshmhu (bepl'.lw). samlingen rganisert gjennm vervåkningsprgrammet fr elg sm DN betaler NINA fr å gjennmføre. Et av de mange resultatene fra disse innsamlingene ble presentert i en artikkel i Elgen i 1992 der NINA-frskeren Erling Jhan Slberg presenterte alarmerende frskingsresultat fra Vefsn i Nrdland, sm viste en klar nedgang i ksenes slaktevekter når kseandelen i bestanden synker (figur 2). Når vi sammenhlder dette med det materialet sm er innsamlet gjennm vervåkningsprgrammet g "Sett elg", så er det nettpp en situasjn med en lav kseandel, sm er typisk fr dagens situasjn i stre deler av landet. I periden varierte fr eksempelkseandelen fr de 7 mrådene sm inngår i vervåkningsprgrammet mellm 20.0% g 35.5% (Slberg m.fl. 1997). At vi i Nrge har et frvaltnings- g vervåkningssystem sm fanger pp disse trendene er j meget betryggende, men det urvekkende da var at vi ikke hadde tilstrekkelig knkret viten til å kunne frutsi eksakt hva et slikt skeivt kjønnsfrhld faktisk ville kunne medføre de nrske elgbestandene. Det var med denne knkrete bakgrunnen at NINA i 1992startet Vegaprsjektet med Direktratet fr naturfrvaltning sm hvedfinansieringskilde g Fylkesmannen i Nrdland g Vega kmmune sm støttespillere. Prfessr Bernt-Erik Sæther, tidligere NINA nå ved NlNU, har vært prsjektleder gjennm hele periden, g veringeniør Mrten Heim, NINA, har vært (driv-jenkeret i prsjektet. I tillegg til sesngmessige feltpptredener fra NINA, har datainnsamlingen i all hvedsak blitt frestått av vegaværingen Bjarne Aleksandersen, med peridevis hjelp fra Jhan Antnsen g le A. Davidsen. De aller fleste elgene har blitt immbilisert av veterinær Jn Martin Amem. I tillegg har 4 hvedfagstudenter ved NlNU så langt hatt tillcnytning til prsjektet. Hva vi hadde sm målsetning å vise med prsjektet, er ganske presist frmulert med den ffisielle prsjekttittelen sm er "Effekter av skjeve kjønnsfrhld i en nrsk elgbestand" Hvrfr akkurat Vega? Elgbestanden på Vega er definitivt en øyppulasjn i rdets videste frstand, ne sm var meget viktig i frhld til de metder vi ønsket å benytte. Vi antk at det ville være en relativt liten utveksling av dyr mellm øya g fastlandet, g at vi derfr til enhver tid ville ha en meget gd versikt ver hele elgbestanden. I tillegg var øyas bestandsutvikling gdt dkumentert ved innsamlinger av data fra jaktrnateriale g bestandsversikter utarbeidet av viltnemnda g miljøvernleder i kmmunen. Da vi startet med de første merkingene på øya vinteren 1992, hadde det kun blitt tatt ut 6 dyr gjennm regu- 95
3 \ Hva betyr det fr denne å blifødt minst en måned senere? Ft: Mrten Heim lærjakt fra denne bestanden, sm har sitt pphav i tre elger sm krn svømmende i Vi mente derfr at situasjnen i bestanden på denne tiden kunne sies å representere frhldene i en naturlig elgbestand rimelig bra. Vårt siktemål var å utstyre hver eneste elg i hele elgbestanden med radisender, slik at vi til enhver tid visste hva vi hadde, g hvem sm gjrde hva. Vinteren 1992 ble det gjrt en frmidabel, g kstnadskrevende, innsats fr å få merket pp elgbestanden på Vega (Heim & Sæther). Fr første gang i Nrgeshistrien var vi tvunget til å utelukkende merke dyr på tilnærmet barmark, da snødekket glimret med sitt fravær gjennm hele merkesesngen. Dette medførte at vi måtte sette inn et vesentlig større apparat fr å få merket pp vår grunnkapital av elg, enn det vi i utgangspunktet hadde regnet med. Elghunder g hundeførere fra fjern g nær ble satt inn i jakten på Vegaelgen, g sammen med et habilt lkalt bakkemannskap bidr disse kreftene til at vi i dag kan si at dette gikk ver all frventing! Status fr vintermerkingen i 1991 ble 18 dyr merket, g dette var de aller fleste dyrene på øya. I løpet av smmeren ble ytterligere 2 dyr merket. Vinteren 1993 fikk vi, i tillegg til årets kalveprduksjn, merket de 4 siste dyrene sm vi på grunn av vanskelige bservasjnsfrhld verså året før. Da vi i hvert fall hadde nen perider med snødekke vinteren 1993, i tillegg til at vi fikk en rdentlig snøvinter i 1994, kan vi med sikkerhet si at vi merket alle dyr sm var på øya i løpet av disse t første årene. Siden da har vi fretatt merking av nye individer, det vil i hvedsak si kalver, samt at vi har skiftet sendere når dette var nødvendig. Under vintermerkingene har alle kser blitt veid. I de tilfellene hvr vi av ulike årsaker måtte bedøve kyr, ble disse drektighetstestet, enten ved fysisk undersøkelse eller analyser av bldprøver. Med unntak av 1994 sm var særdeles snørik til Vega å være, så har vintrene vært preget av manglende snødekke, g vi har strt sett vktet på snøfall gjennm merkesesngen fra l.januar til 31.mars. Sestandsutvlkllngen på øya Bestanden før prsjektstart har blitt reknstruert ved hjelp av bservasjner sammenstilt av le A. Davidsen g Jan H. Mrtensen på Vega, DNA analyser, jaktstatistikk g aldersbestemmelser. Etter hvert sm dyr har blitt felt har disse blitt aldersbestemt ved NINA, slik at vi vet når disse har blitt født inn i bestanden. Vi har gså nen tilfeller der dyr ikke har blitt aldersbestemt, g disse har da blitt plassert inn i bestanden i frhld til det vi har av kjente data fr dyret, sm reprduksjn- /kalvingshistrie, kjente vekter Figur 3. Utviklingen av den reprduktive delen elgbestanden (alle dyr eldre enn kalv) på Vega. Tallene i søylene er antall dyr fr henhldsvis kser g kyr. 60, , Bestand pr 2. ktber pr år g levemråde. Bestandsutviklingen fr dyr eldre enn kalver gjengitt i figur3. Sm vi ser av figuren fikk elgbestanden på Vega leve sitt eget mer eller mindre harmniske liv fra smmeren 1985 g fram til høsten 1989 da den første jakta ble igangsatt. kseandelen i den reprduktive del av bestanden hadde da ved jaktstart steget pp til.50%. Etter at det ble åpnet fr jakt synker symptmatisk nk kseandelen umiddelbart, g havner på 33% sm den var i vinteren 1992 da prsjektet ble startet. Alt uttak av dyr har blitt gjrt under rdinær jakt. Fem åringsdyr, hvrav tre kser frlt øya i løpet av undersøkelsesperiden fr å friste tilværelsen på fastlandet, mens vi har registrert dbbelt så mange dyr sm har kmmet den mtsatte veien. Av disse ble 6 felt g 2 utstyrt med radisender før jakta starta. Irregulær avgang (2 åringskser, 3 kyr g.5 kalver) ved fr eksempel påkjørsler har vi her sm andre steder. Gjennm hele prsjektperiden har vi frsøkt å felle innvandrende dyr kseandel (%) 10 Dkser Vl r M Vl '" -...?3?3?3?3 _Kyr 96
4 Hvr mange av disse blir kjønnsmdne til høsten? før de har fått anledning til å delta i brunsten. De førs te årene styrte vi kjønnsfrhldet gjennm en selektiv jakt mt minst 50% reprduktive kser i bes tanden. Uttaket ble gjrt ved at jegerne fikk tildelt kv ter på vanlig vis, men på de t sterkeste ble henstilt m å felle dyr med det g det eksakte nummeret på halsbåndet. Dette fungerte strt sett meget bra, g vi vil gjerne få lv til å berømme jaktlagene fr å ha utvist str tålmdighet med våre ambisiøse (nesten urimelige?) krav til jaktutøvelsen. Vi trengte så nen år med datainnsamling fra en bestand med høy kseandel g flere kser i bestanden fr å kunne beskrive denne situa sjnen, men i 1994 var det nk. Prsjek tlederen, med minst et isfjell i magen, besluttet at etter brunstsesngen i 1994 var unnagjrt, skulle alle hannd yr eldre enn kalv felles, ne sm gså ble gjrt. I løpet aven hektisk jaktuke sm startet IS.ktber, ble alle de 22 ksene på øya felt. Dette fikk da sm knsekvens at det bare var åringskser, sm kunne frestå de eventuelle parringene i bestanden høsten etter. kseandelen i bestanden var frtsatt høyere enn i en vanli g nrsk elgbestand. Vi gikk så i nærmere t år i spenning, fr å se m vi hadde gjrt ne skikkelig iditisk, eller m vi faktisk hadde gjrt brtimt perfekt eks periment. I den periden var det mange rynkede panner g hevete øyenbryn, både lkalt g i fagkretser, men takk g lv, vi kunne i løpet av smmeren 1996 se Vegaværingen i øynene med et åpent blikk g si at "J da, dette har gått bare gdt. Åringsksene klarte brasene så gdt sm nen g det ble kalver i år g". Det andre året etter kseskytingen ble tmmeskruen strammet ytterligere til g vi dikterte kvter, sm ikke lenger var individbasert, fr å dreie kjønnsfrhlde t ned på et nrmalt nrsk nivå. Vi hadde imidlertid ikke tatt høyde fr at Vegaværingene sjøl bestemte seg fr å utsette hvedintensiteten av jakta til an dre jaktperide, ne sm resulterte i at vi ikke fikk den ønskete kjønnsdreiningen før relativt sent i brunstperiden. Siden dette uttaket har vi hatt så skjev kjønnsammensetning i bestanden (20-25% kser) sm vi hele tiden har hatt sm sik temål fra starten av prsjektet. Gjennm hele prsjektperiden har vi frsøkt å hlde bes tan dsstørrelsen nenlun de knstant på ca 29 vinterdy r +/ - 3, g bestanden med skjev t kjønnsfrhld har hatt tre kser (eldre enn kalv) m vin teren. Hvilke ehelcte,. va,. dat så vi ver på utkikk etter? Våre hvedhypteser har vært at dersm vi dreier kjønnsfrhldet i bestanden så kan dette få betydning fr a) Kalv ingstids punkt g antall kyr sm kalver. Vi frve ntet at vi ville få en senere kalv ingsdat fr kyrne frdi vi an tk at det må en viss andel stre kser til fr å stimulere kyrne til å kmme i brunst. Vi regnet gså med en mulighe t fr at det rett g slett kan bli så få kser at de ikke rekker å parre alle kyrne sm er brunstig første gang, g dermed må vente på en mbrunst fr å få parret aktuelle kyr, eventuelt at de ikke blir parret i de t hele tatt. b) ksenes vektutvikling. Vi antk ut fra resultatene i figur 2 at vi ville få en nedgang i ksevektene eller en lan gsmmere vektutvikling etter at vi dreide kjønns- g alderssammensetningen i bestanden. Dette kunne ppstå sm en kstnad av tidlig start av brunsten. Fr eksempel frdi ksene måtte vandre lenger distanser gjennm brunstsesnge n fr å ppsøke de brunstige kyrne. c) Genetisk utarming. På grunn av liten knkurranse mellm ksene, vil det ikke være nen fr m fr utvalgskriterium fr å få lv til å få avkm, sm eksempelvis str krppsstørrelse eller strt gevir. At alle sm vil kan få anledning til å parre seg kan medføre at "dårlige" arveegenskaper lettere kan bli etablert i bestanden. Fr å kntrllere kalvingsdat g antall kalver, har alle kyrne blitt ppsøkt i kalv ingsperiden med jevne intervaller slik at vi har kunnet fastslå kalvingsdat med en nøyaktighet på +/ - 1 da. Sm et supplemen t til de tte, har alle kyr vi har håndtert m vin tere n under merking blitt drektighetskntrllert av veterinæren, eller vi har i ettertid analysert bldprøver fr prgestern fr å fastslå drektighet. Denne drektighetskntrllen har avslørt at vi har nen tilfeller der vi aldri har knstatert kalving, men hvr vi vet at kua var drektig un der merking. Hver vinter har alle kser g kalve r blitt veid. Under jakta har alle felte dyr.blitt veid etter slakting, i en del tilfeller gså før slakting. De gene tiske knsekvensene håper vi etter hvert å få klarlagt ved hjelp av DNA ana lyser. Fra alle dyr 97
5 Figur4. Kumulativandel av deerfarne kyrne smharkalvet per uke. Gruppert ifrhld til prsjektfase Ftr24.nw / A..., " I.' I.' I.",«I.jurn 7.jurn 2S.mai 31.mai Kalvingsuke vi har merket, eller sm har blitt skutt, har det blitt tatt en liten bit av øreflippen med tanke på disse analysene. Analysene vi har fretatt så langt har blitt utført av prfessr Kjetill Jakbsen ved Bilgisk Institutt, Universitetet i sl. Hva har så taktisk skjedd? Prsjektet har vært kjørt mtrent sm planlagt, med nen tidsfrskyvninger på grunn av endrete frutsetninger. Dette har spesielt skyldtes at det nen år har vært vanskelig å få felt kalver med riktig kjønn fr å ppnå den ønskete kjønnsfrdelingen i bestanden året etter. Sm tidligere nevnt har vi tre distinkt frskjellige prsjektfaser, første en tilnærmet naturlig elgbestand, dernest en bestand med utelukk ende åringskser g til slutt en bestand med få g unge kser. Det er gså viktig å ha i bakhdet at resultatene fra bestanden med bare åringskser kun er fra ett år, g at resultatene derfr kan være sterkt påvirket av tilfeldigheter. Resultatene fra bestanden med skjevt kjønnsfrhld er gså preget av at vi baserer ss på data fra veldig få kser, ne sm kan medføre en str grad av statistisk usikkerhet. Vi vil gså gjeme få påpeke at vi i herværende artikkel kun har rukket å gjøre prelirninære analyser, g at de endelige resultatene fra prsjektet senere vil bli publisert i en mer mfattende rapprt. IS.jUN - 21.JuN B.juni. 14.juni Prsjektfase...- Kalvingstidspunkt Elgbestanden på Vega var i utgangspunktet en av de mest høyprduktive bestandene i landet. Dyrene var i en utmerket kndisjn, kalver sm vksne, ne sm medførte at en str andel av kyrne i de eldre årsklassene km med tvillingkalv, g en vesentlig andel av t-åringene km med både enkel- g tvillingkalver. Det var gså en ekstrem tidlig kalving i frhld til andre undersøkte nrske bestander, g det mes te av kalvingen var unnagjrt i løpet av krt tid. Sm vi ser av figuren 4, er det ikke lenger slik. Fr å sammenligne grupper sm Figur 5. Kalvingsdag fr alle kategrier kyr per 4r. Tidligere bedekning erfastsl4tt ut fra tidligere kjente kalvinger eller drektighetstester. Kalvingsdag 152 eller 153=1.juni... c l 160 '> IS Skjvt'jnn<'_ vi an tar har de samme frutsetningene fr å bli parret, har vi i denne figuren valgt å bare vise kyr sm vi vet har vært bedekt tidligere. Figu-. ren viser da at før utskytingen av ksene hadde halvparten av kyrne kalvet før 24.mai g i løpet av den første uken av juni hadde samtlige kyr sm km med kalv kalvet. Aret det bare var åringskser sm std fr bedekningen var det bare 20 prsent av kyrne sm hadde kalvet før 24.mai, men alle kyrne var allikevel ferdige med kalvingen før 7.juni. Dette viser da at åringene alene ikke klarer å få i gang brunsten så tidlig sm før, men at når brunsten først har kmmet i gang så er de kapable til å bed ekke alle kyrne til vanlig tid, bare de er mange nk. Når vi endelig har fått dreid kjønnsfrhldet ned på et nrsk nivå, viste det seg at det frtsatt bare har 20% kalving før 24.mai, g at vi i tillegg må hel t ut til 20.juni fr å få med ss den siste kalvingen! Da ksebestanden frtsatt er meget ung, kan den sene starten ha samme frklaring sm fr åringsksene alene, g vi får i tillegg en sen avslutning av kalvingen på grunn av kmbina- v _i-" :...i. -i- --- t 0' _..."... 1 I f.:... I Kalvingsår Mrkalegri TullilCl'C bedekt <> Mc lidliaercbedek l 98
6 Figur 6 g 7. Antall kyr sm kalver eller er knstatert drektig fr henhldsvis alle kyr samlet gkun 2 åringer bedekt sm dringskyr. Tall i søylene viser antall i hverkategri. l, , Nd, 1 ) 2 Kalv/drektig Kalvingslr.J. DNØ sjnen sen brunststart g muligens mbrunsting av kyr sm ikke blir bedekt ved første brunst. Når vi ser på de enkelte kalvinger hvert år fr alle kategrier kyr, så blir bildet enda klarere g vi ser at vi faktisk ender pp langt ute i juli før alle førstegangsfødende har kalvet. Det siste året strksene var i bestanden, resulterte i den tidligste g mest kmprimerte kalvingssesngen i hele prsjektperiden (se likevel diskusjnen til figur 6 g 7). Siden da har den gjennmsnittlige kalvingsdaten blitt litt senere fr hvert år, i tillegg til at vi har fått en enrm spredning. Fjrårets kalvlnger viser ikke uventet at det er de førstegangsfødende sm kmmer dårligst ut, ved at de sannsynligvis får en additiv effekt av både en sen førstebrunst samt en eller flere mbrunster. Figuren illustrerer gså at vi hadde tendenser til det samme mønsteret med en sen kalving fr førstegangsfødende i 1992, da kseandelen i bestanden var lav (se figur 3). Vi har freløpig ikke hldepunkter fr å si at det skjeve kjønnsfrhldet har resultert i at flere kyr ttalt går uten kalv. Når vi har krrigert fr de dyrene vi vet var drektig på vinteren, ser det ikke ut til at det er stre frskjeller i årlige antall mellm bestandene (figur 6). Men når vi går videre g kun ser på andelen 2 åringer sm kalvet/ble funnet drektig, så er situasjnen en helt annen (figur 7) I årene med en høy kseandel ser vi at det kun var i 1995 at2-åringene ikke km med kalv. Dette er da kalvingsåret fra den høsten alle ksene ble skutt. 5:<'m sagt ble jakten startet den ls.ktber g allerede 22.ktber var Vega kjemisk fri fr elgkser. Nå i ettertid kan det se ut sm at ksene bli felt litt fr tidlig til å få med seg kyr sm brunstet seint i sesngen. Sm vist tidligere, er det de uerfarne kyrne sm jevnt ver kalver senest, g vi antar derfr gså at disse blir bedekt senest på høsten. T av de tre kyrne sm ikke km med kalv i 1995 tilhørte denne kategrien, g det tredje g siste dyret sm ikke ble bedekt, kalver vanligvis like sent eller senere enn 2 åringene. Alt dette er indisier på at 1994 sesngen ble avsluttet litt fr tidlig, g at de kyrne sm ikke ble bedekt trlig ville blitt det m ikke feuingseksperimentet hadde blitt igangsatt. Etter at vi dreide kjønnsfrhldet i 1996 er det hvert år en vesentlig andel av 2 åringene sm ikke kmmer med kalv. Sm tidligere nevnt ppnådde vi en lav kseandel sent i brunstsesngen i Kalving/drektighetsstatus fr de enkelte kyrne er enten fastslått ut fra bserverte kalver, eller ut fra drektighetstester i frbindelse med merking. Vi har ttalt fem tilfeller der kyr ikke har blitt bservert med kalv m våren, men var knstatert bedekt under vinterens merkinger. Tre av disse tilfellene var åringskyr sm skulle kalvet sm tåringer i den første prsjektfasen. Ja vel, ' frsinket kalving g hva så? Vi har ved tidligere studier av jaktmateriale fra andre deler av landet vist at det er nær sammenheng mellm vekter g tidspunkt fr kjønnsmdning (Sæther g Haagenrud 1983, 1985, Sæther g Heim 1993, Sæther m.fl. 1992). Våre årlige veiinger av elgen på Vega, bekrefter en tidligere vist (Sæther g Heim 1993) sammenheng mellm kalvevekt g åringsvekt (figur 8, se neste side.) Slaktevekter er innsamlet i periden fra 25.september til 23.ktber mens vintervektene er samlet i periden 18.januar til 30. mars. Det var gså en klar sammenheng mellm fødselstidspunktet g vekta på kalven, både sm slaktet ved høstjakta, g sm levende under merking (fig. 9 g 10, se neste side.) Det er derfr sannsynlig at dette utsatte kalvingstidspunktet vil resultere i en frsinket kjønnsmdning fr en del av kyrne. Dette er det imidlertid ennå fr tidlig å si ne m. Den årsklassen (født i 1999) hvr vi ser den største effekten av kalvingstidspunktet, kan tidligst bli kjønnsmden høsten år 2000 (figur 11 g 12, se neste side). Freløpige analyser antyder i hvert fall at det er en sammenheng mellm vekt sm kalv g/eller åring g m kua blir kjønnsmden sm ettåring (fig 13 g 14, se side 101) Kjønnsmdning fr de enkelte kyrne er enten fastslått ut fra bserverte kavler, eller ut fra drektighetstester i frbindelse med merking. Dette er metder sm ikke skiller ut m manglende kalving sm tåring skyldes at dyret ikke er fysisk kjønnsmdnet eller m dyret er kjønnsmdnet, men ikke bedekt. Vi mangler ennå entydige data m skeive kjønnsfrhld kan p åvir- 99
7 360, """'71"1 Figur 8. Vintervektersm kalv mtvintervekt sm åring, skilt pil kjønn g i hvilken type bestand dyret befant seg i sm dring A KjønnIBesWl 6. Kui bøykseaddd Kui lavkseandel... kse i høykseandel _-.-..-_....--_-1 kse i lav kseandel IS Kalvvekt - vinter Figur 9 g 10. Kalvevekter mt fødselsdag. Fødselsdag 152 eller 153=1.jun!. Slaktevekt fr kalv mt fødselsdag 110, , '00 90 "., 70 & ei "''' 60 r.;-,.....'" ::-... Vintervekter fr kalv mt fødselsdag 2A , 220! 200!,!! '60 -, -, Kj_ '.-, De '60 :l '. 6 -I-_, _----1 '60,:l '60,' 110 'l... ' ō"" -. -, "'}-1. ' 0 "...1)-er..,.."f>.. _. <> e lø8... <e ": <, -1'...,. e ""... ". Kjønn ;... ';'kk <> I Ku IS Figur11 g 12. Kalvevekter ifrhld til dr. Det er ikke krrigertfr eventuellefrskjeller i veietidspunkt mellm dr. Slaktevekt fr kalver 110 2A Vintervekt av kalver pr år & > l li 200! I i 3.l!. t i! 8 i <>! f & ;2 '60! <> 60 Kj,M KjØM <> <> s De '60 De 60 "" 'l K I'" 1996 ' ,... 1\193,... ' ' 1991 l'" '993.99> '991 '999 ' 992 I'" 1996 ' 991 l Fellinplr År veid smkalv 100
8 Figur 13 g 14. Kalvevekt gdringsvekt fr kyr i frhld til m dyret var kjent bedekt m eu åring (1.0)eller ikke (0.0). Gruppering ifrhld til m kua vari en bestand med høyeller lavkseandel den høsten kua vareu åring. Kjønnsmdning i frhld til kalvevekt g kserate 110, , 1'90 'l > ;;... ;2 _... _.. Kjønnsmdning i frhld til åringsvekt g kserate 360, , j 210,.. ""... '" 0.0 ksesrate status.r.. Smellen i NrIt.2'.4.6 " Kjønnsmden sm cttlrin. ke stammens prduktivitet. Dette er data sm det enda vil ta flere år å samle inn. Imidlertid tyder allerede nå flere frhld på at slike effekter er til stede. Det er nemlig påfallende mange tunge kalver sm ikke ble kjønnsmdne sm åring etter at kjønnsfrhldet var dreid. Hvesåmad le_vektene? Utgangspunktet var et knippe med staute kser, stre g med en impnerende gevirpryd. Det største geviret står lggført med 20 takker, tilhørende en 6 åring, åringsksene kunne ha pptil S takker g 2åringene pptil 13. Men det skal heller ikke underslås at det gså fantes lette kser med ikke så impnerende gevir. Når vi ser på de abslutte vektene fr åringsksene er det ikke mulig umiddelbart å si at det ene eller det andre har skjedd (figur 15 g 16). Slaktevekter er innsamlet i periden fra 25.september til 22.ktber mens vintervektene er samlet i periden 1S.januar til 2S.mars. Dyr vi antar har kmmet fra fastlandet sm åringer er ekskludert fra analysene. At vi i øyeblikket ikke kan skille ut åpenbare trender i ksevektene kan skyldes at vi har veldig få vekter fra den siste prsjektfasen frdi det var så få kser å samle data fra. I tillegg har vi fått en effekt av at en vesenlig andel av jegerne på Vega gså er gårdbrukere med dyrehld, g skjønt enige m at man slakter ikke ut de beste dyrene på båsen. Derfr ble jaktlagene relativt raskt enige seg i mellm m at de ville spare spesielle dyr sm de antk hadde gde arveegenskaper. Siden vi eller kseutskytingen i 1994 gikk brt fra individbasert jakt, har jegerne selv fått bestemme hvilke dyr de vil spare, ne sm da har ført til at vi trlig har en verrepresentasjn av tunge kser i bestanden. Et mål sm jakta imidlertid ikke kan påvirke er de enkelte individenes vektøkning fra kalv til åring. Figur 15 g16. Slaktervekter gvintervekterfr dringskser per dr Kalvevekter ifrhld til i dr. Deterikke krrigert fr eventuelle frskjeller i veietidspunktet mellm dr. Gruppering ifrhld til bestandsstatus den høstenksen varel/ dr. '90 Slaktevekt fr åringskser '10 ll' n :li n. lltscsllile... I '60 '". 1Wr--_... ' ). S-...i...,... ' , 'M) ' 'M' '"' Felliøpir 360,J: Vintervekt fr åringskser "" I I ksestate status..._n Samclkn i Nrp ] ' M Arveid sm Arinl 101
9 RESULTATER FRA ELGPRSJEKTET pavega Figur17. ksenes relative vektøkningjrakalv til dring. Gruppering i frhld til bestandsstatus den høsten ksen varett dr. 200 rjl 190 c c: 180 '3 > ] 170 ksesrate status c Høytre enn resten av.ei 150 li Nrge > " 140 SmeUeni Nrge stamme, sm vil redusere elgstammens prduktivitet. De langsiktige knsekvensene av disse kjenner vi ennå ikke til. Vi håper derfr å kunne følge denne bestanden gså i framtiden slik at vi kan få dannetss et bredest mulig bilde av de langsiktige effektene av et så strt innp sm dreiing av kjønnsfrhldet l en elgbestand innebærer. TIlslutt: Vi vil rette en varm takk til vegaværingene fr at dette prsjektet har vært mulig å gjennmføre, g at vi nå til gjengjeld håper vi kan bidra til at vi kan pprette en langsiktig avkasting av denne spesielle elgbestanden. Sm vi tidligere har sett er det en sammenheng mellm kalvevekt g åringsvekt. Den relative vektøkningen fra kalv til åring vil derfr blant annet gjenspeile dyrets energiske investering i brunsten sm ettåring. I tillegg vil dette målet grvt skissert reflektere vektnedgangen vinteren den var kalv g vektøkningen smmeren den var åring. Dette er faktrer vi regner med å kunne kalibrere mt andre relevante data vi har samlet inn. Nårvi etterhvertgså får bearbeidet datamaterialet ver de enkelte dyrs vandringsaktivitet m høsten, har vi gde frhåpninger m å kunne kmme tilbake til en grundigere drøfting hva sm har skjedd med ksevektene. Det vi freløpig kan bservere er at ksekalvens relative vektøkning klart høyest fra 1993 til 1994,i en bestand med høy kseandel. Da alle ksene ble felt på høsten 1994 har vi ikke tilsvarende data fr det året kseandelen var på sitt høyeste. Vi ser gså at mtrent samtlige pltt fr vektøkning etter utskytingen ligger lavere enn gjennmsnittet fra før utskytinga, ne sm kan indikere at åringsksene har fått et økt press med dreiningen av kjønnsfrhldet. ppsummering Vi har så langt funnet svar på det vi anså sm den viktigste parameteren i undersøkelsene, nemlig at kalvingstidspunktet frskyves når vi dreier kjønnsfrhldet i bestanden. Dernest har vi en indikasjn på at en lav kseandel gså gir en lavere vektøkning fra kalv til åring fr ksene. Vi har sannsynliggjrt at kuas vekt er avgjørende fr m hun blir kjønnsmden eller ikke. Videre har vi en sterk indikasjn på at færre åringskyr blir bedekt når det er skjevt kjønnsfrhld i bestanden. Det er ennå fr tidlig å si m dette er frdi de ikke blir kjønnsmden, eller m det er frdi de ikke får tilbud m parring. Uansett mekanisme kan dette tyde på at dreiing av kjønnsfrhldet kan redusere elgstammens prduktivitet. Vi frventer derfr at de lave k1avevektene fr 1999-årsklassen vil gi seg utslag i en frsinket kjønnsmdning fr disse dyrene. Hv,. gå,. så veien videre? Så langt har Vega-prsjektet demnstrert umiddelbare effekter av dreiing av kjønnsfrhldet i en elg- Lltte,.efu,. Heim, M. & Sæther, R - E. (1993). Elgprsjektet på Vega - en kntrll av nrsk elgfrvaltning. Elgen Slberg, E. J., Heim, M., Sæther B.-E & Hlmstrøm, F. ppsummeringsrapprt vervåkrungsprgram fr hjrtevilt. Elg (1997).NINA fagrapprt 30. Sæther, R-E. & Heim, M. (1993) Eclgieal errelates f individual variatin in age at maturity in female mse (Akes akes): The effects f envirnmental variability. Jurnal f Animal Eelgy 62: Sæther, B.-E. & Haagenrud, H. (1983) LUe histry f mse (Akes alees): fecundity rates in relatin t age and eareass weight. Jurnal f Mammalgy 64: Sæther, B.-E. & Haagenrud, H. (1985) Life histry f mseakes alees: relatinship between grwth and reprduetin. Hlarctie Eclgy. 8, Sæther, R-E., Slbraa, K., Sødal, D. P., Hjeljrd,. (1992) Sluttrapprt Elg-Skg-Samfunn. NINA frskningsrapprt
10 Hjrteviltseminar på Nrsk Skgbruksmuseum 12. august 2000 kl Stiftelsen Elgen inviterer til krtseminar m våre fire hjrtedyr. Våre mest framtredende frskere vil delta: Reidar Andersen, Universitetet i Trndheim/NINA Erling Meisingset, Ressurssenteret på Tmgvld Erling Slberg, NINA lav Strand, NINA Per [rdhøi, NINA Fra innleggene nevnes: «Når bilgien setter grenser fr frvaltningen» g «Hjrtedyra g de andre innvandrerne». Seminaret ledes av viltfrvalter Hans Haagenrud g varer ca tre timer. Seminaret er en markering av Stiftelsen Elgens tiårs jubileum g er gratis. Seminaret støttes av Landbruksdepartementet KRIG, - ljfpi>r. Stiftel... EJgen N 961 8S4857MVA... ISSN: Dtt l'lc:if'ikt; Sløgnlskap FAGTIDSSKRIFT M. ELG... ØKLGI frvaltning JAKT landbrukldepartefmntet, S«gaYd. StatskgSF Direktratet!r Nlturfrvaltnlng FylkesmannenI Hedm8rit,Miljøvemavd. Redaktør: Jn J. MeII, 2550 s IØsterdalen - Tlf Man... F I Hecinark. FyIkøhuIet Hamar TlUI e H.lRT G RADYR ET 10. årgang - Strt iubileumsnummer HJRTEVILTET 2000 r klar fr salg ca. 1. juni 2000 Pris kr 80.- inkl. prt g eksp,edisjn Jeg ønsker å abnnere på Hjrtevittet f..m eks. (løper ti det Mn pp MrittIif1) Jeg enaker å kjøpe eks. HJRTEVILTET 2000 sestlll HJRTEVILTET..mllHln g sper pengerl Rabattrdninger ved rdre fra 10 eks. sendt til.øn mttaker. (10-25 eks. 10%. eller Ilr.2% rabau) Navn:. Adressa:! Pstnr.: Sted: J SVARS ENDING Avtalenr STIFTELSEN ELGEN N?rsk Skgbruksmuseum Pstbks Etverum m Fax _ ,,- --,_. 103
Velger vi skogens konge eller skogens hellige kyrt
Av Erling J ha Slberg. Vidar Grøtan, Mrten Heim g Bernt-Erik Sæther. NINA Elgens fremtidige bestandsstruktur: Velger vi skgens knge eller skgens hellige kyrt I løpet av de siste 30 årene har vi pplevd
DetaljerTelefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.
NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011
DetaljerSETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no
SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4
DetaljerDet Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU
Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen
DetaljerBeregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE
Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll
DetaljerVi fryser for å spare energi
Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerOppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008
Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering
DetaljerTemperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet
Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Innhldsfrtegnelse Side 1 / 5 Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Publisert 10.03.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hs Havfrskningsinstituttet)
DetaljerLEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE
LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har
DetaljerÅrsrapport 2013 - BOLYST
Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:
DetaljerUniversitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap
Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,
DetaljerKommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Rakkestad kommune. Saksnr. 14/956 Journalnr /14 Arkiv K46 Dato:
Kmmunal målsetting fr hjrteviltfrvaltningen i Rakkestad kmmune Saksnr. 14/956 Jurnalnr. 13748/14 Arkiv K46 Dat: 23.10.2014 Kmmunal målsetning fr hjrteviltfrvaltningen i Rakkestad kmmune Den kmmunale frvaltningen
DetaljerRAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets
DetaljerNY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET
Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE
Detaljerbehovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg
Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette
DetaljerReadIT. Sluttrapport
ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,
DetaljerAKSJONSPLAN OLJEVERN
Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerReferat fra møte i Vannområde Vest
Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet
DetaljerÅrsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003
Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding
DetaljerRapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid
Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene
DetaljerHovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64
Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall
DetaljerÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA
ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass
DetaljerKOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer
Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer
DetaljerSluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR
SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes
Detaljer- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering
Vedlegg 2 Intervjuguide arbeidsgiver - Inf m prsjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres fr å bedre deres vilkår? - Annymisering - Om bedriften Histrie: Hvr lenge eksistert, eierskap etc
DetaljerEvaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket
Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb
DetaljerBoligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune
Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3
DetaljerSTATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006
STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst
DetaljerSpørsmål og svar til Konkurransegrunnlag
Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til
DetaljerAsk barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på
Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,
DetaljerSvar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag
Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000
DetaljerTil bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold
Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist
DetaljerSTORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning
DetaljerYoung Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013
Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager
DetaljerBrukerundersøkelse om språkkafe
Nrsk biblitekfrening Gjennmført våren 2018 av Senti Research Nrge Innhld Om undersøkelsen... 3 Bakgrunnen fr undersøkelsen... 3 Metde g svarinngang... 3 Presentasjn av resultater... 4 Hvedfunn... 5 Beskrivelse
DetaljerÅrsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016
Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser
DetaljerA- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder
Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir
Detaljersett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as
sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive
DetaljerRetningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014
Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Liv Hansen 12/2045 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse:
DetaljerPlan for utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan for Nordre Follo
Saksframlegg Saksbehandler: Stein Egil Drevdal Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/147-1 Plan fr utarbeidelse av gevinstrealiseringsplan fr Nrdre Fll Vedlegg: 1. Prgramplan Nrdre Fll 2. Gevinst 3. SØF-rapprt 01/17,
DetaljerRekrutteringsplan Gresvik IF
Rekrutteringsplan Gresvik IF Innhldsfrtegnelse Plan... 1 Rekrutteringsansvarlig... 2 Rekruttering av barn 4-5 år LEK MED BALL... 2 Rekruttering til basistrening, barneftball g barnehåndball 6 10 år...
DetaljerForeløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.
Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en
DetaljerFLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi
FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE
PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT
DetaljerSAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper
SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving
DetaljerRettet avskytning er det rett avskytning?
Rettet avskytning er det rett avskytning? - hva vi har lært fra jaktlaboratoriet på Vega Stine Svalheim Markussen Jaktlaboratoriet Vega: Rettet avskytning 1. Rettet avskytning av elg 2. Vega-populasjonen:
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Geir Berglund 12/1196 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE Rådmannens innstilling: 1) Herøy flkebiblitek samlkaliseres med
DetaljerVerdal kommune, Forvaltningsdata - elg
Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for
DetaljerFORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.
SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser
DetaljerNy arbeidstaker-organisasjon
Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå
DetaljerHva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?
Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var
DetaljerObligatorisk oppgave INF3221/4221
Obligatrisk ppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av de bligatriske ppgavene fr kurset INF3221/4221 Objektrientert analyse g design, våren 2006. Frmål Oppgaven går ut på å lage en analyse av virksmheten
DetaljerSportslig satsning 2015:
Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
DetaljerSAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvm Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dk. ffentlig: Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Arkivsaksnr.: 14/2217 Klageadgang: Etter FVL: Nei
DetaljerGrane kommune
sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært
DetaljerREFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer
REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- g styringssystemer Sted: Dat: Tid: Referent: Grønt møterm, rådhuset 19.11.12 10:00 12:00 Bjørn Dkken Til stede: Ikke til stede: Referat sendes:
DetaljerVår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,
Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG
DetaljerBALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER
VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista
DetaljerStyret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2.
Styret i Reisa Elvelag avhldt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møtermmet i bankbygget, 2.etasje Følgende møtte: Terje Nrdberg (stemmeandel 1 ½) Lars Frihetsli
DetaljerKyrkjebygdheia Løypelag. Årsrapport 2015
Kyrkjebygdheia Løypelag Årsrapprt 2015 Årsrapprt 2015 - Kyrkjebygdheia Løypelag Årsrapprt 1. Generelt g Styrets sammensetning Sesngen 2014/2015 markerte det tredje driftsåret fr Kyrkjebygdheia Løypelag
DetaljerOvervåking hjortevilt - elg Årsrapport Vestfold 1991
Overvåking hjortevilt - elg Årsrapport Vestfold 1991 Bernt-Erik Sæther Morten Heim 4:MEW;*.4 NORSK INSTITU1T FOR NATURFORSKNING Overvåking hjortevilt - elg Årsrapport Vestfold 1991 Bernt-Erik Sæther Morten
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2018
Rapprt: Bruk av alternativ behandling i Nrge Denne undersøkelsen ble utført fr NAFKAM (Nasjnalt frskningssenter innen kmplementær g alternativ medisin) av Ipss MMI sm telefnintervju i nvember. Bakgrunn
DetaljerHøringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge
Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle
DetaljerÅrsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011
Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015
HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7
DetaljerFortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge
25. JANUAR 216 Frtsatt sterke kjønnsrllemønstre blant unge SARA HONARMANDI, MIRJANA RISTIC, ANDJELIKA PEJIC OG HANNAH NYGAARD [DOKUMENTUNDERTITTEL] VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Innhld 1 Innledning...2 1.1
DetaljerNotat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål
Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september
DetaljerEkte opplevelser i ekte omgivelser
ATLANTERHAVSPARKEN Ålesund Det Nrske Akvariet Møre g Rmsdal Reiselivsknferansen Fredrag Tr Erik Standal dal Daglig leder Atlanterhavsparken Ekte pplevelser i ekte mgivelser Atlanterhavsparken Ålesund -
DetaljerDELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3
HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - INDERØY KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3
DetaljerVedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring
Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i
DetaljerStyremøte 5. mars 2015
Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon...2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn...2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn...2 3 Hvrdan
DetaljerSTYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV
Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING
DetaljerNye regler for barnetillegget i uføretrygden
33308 Returadresse, NAV VINDAFJORD POSTBOKS 3 5589 SANDEID Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD Dat: 12. ktber 2015 M Nye regler fr barnetillegget i uføretrygden Fødselsnummer: 06125537993 Saksreferanse:
Detaljer3 De yngste på tur. Kristen samling Jesus drar opp til himmelen. 10 Kristen samling Jesus drar opp til himmelen
Mai 2017 Ftspret 51741165/407 10 470 UKE Mandag Tirsdag Onsdag Trsdag Fredag 18 1 Barnehagen stengt 2 Sangsamling 3. Jesus drar pp til himmelen 4 Frtellingen m: Lille 5 Vi tar hele gruppa med ss på 19
DetaljerOvervåking hjortevilt - elg Årsrapport Aust-Agder 1991
,..." " Overvåking hjortevilt - elg Årsrapport Aust-Agder 1991 Bernt-Erik Sæther Morten Heim NORSK INSTITUTT FOR NA=FORS=G Bernt Erik Sæther og Morten Heim 1992 Overvåking hjortevilt elg Årsrapport Aust
DetaljerTips til oppstartsfasen
1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.
DetaljerInnledning: 15-1164 1
Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres
DetaljerSå har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?
Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet
DetaljerRapport. Prosessbistand Struves meridianbue Alta museum
Rapprt Prsessbistand Struves meridianbue Alta museum nvember 2018 INNLEDNING Alta museum har fått delegert ansvar fra Finnmark fylkeskmmune fr verdensarven Struves meridianbue g leier ut en verdensarvkrdinatr
DetaljerKlar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14.
Klar fr fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakbsen Lvisenberg diaknale høgskle Ålesund 26.09.14. Utfrdringer i msrgstjenestene. # Vi kjenner alle utfrdringene fra utredninger, strtingsmeldinger, samhandlingsrefrmen,
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerNorges Skøyteforbunds Uttakskriterier - sesongen 2015/2016 for internasjonal representasjon og norske mesterskap. Norges kvoter:
Nrges Skøytefrbunds Uttakskriterier - sesngen 2015/2016 fr internasjnal representasjn g nrske mesterskap NSF legger følgende prinsipper g kriterier til grunn fr uttak i sesngen 2015/2016. Styret har ansvar
DetaljerMiljørapport fra Norsk Skogsertifisering
Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas
DetaljerVeileder til arbeid med årsplanen
Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Formannskapet Kommunestyret
Trysil kmmune Saksframlegg Dat: 20.09.2016 Referanse: 20927/2016 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Bjørn Myhre/Ståle Elgshøen Mulighetsstudie fr nytt svømmebasseng Saksnr Utvalg Møtedat Hvedutvalg fr frvaltning
DetaljerNorges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting
Nrges Svømmefrbund Infrmasjn m diverse saker & ting Idrettslederutdanning Endelig en utdanning fr ledere i idrett Samarbeid mellm 29 særfrbund g NIH NSF har 3 veiledere under utdanning Tilbud m utdanning
DetaljerAdministrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010
Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland
DetaljerOvervåking Nårtevilt - elg Årsrapport Troms 1991
NORSK INs-TiTuri FOH NATURFORSKNING Overvåking Nårtevilt - elg Årsrapport Troms 1991 Bernt-Erik Sæther Morten Heim NORSK INSTITUTT FOR NATURFORS=G Overvåking hjortevilt - elg Årsrapport Troms 1991 Bernt-Erik
DetaljerProp. 73 L (2014-2015) Kommentarer fra Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)
Strtingets justiskmité Osl, 7. mai 2015 Deres ref. Vår ref. 3713-14018/HL Prp. 73 L (2014-2015) Kmmentarer fra Nrske Bligbyggelags Landsfrbund SA (NBBL) Nrske Bligbyggelags Landsfrbund (NBBL) er interesserganisasjnen
DetaljerPasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender
Pasientsikkerhetsprgrammet i trygge hender Læringsnettverk fr kmmuner i Hrdaland Fylke Kmpendium til frbedringsteamene September 2015 - mars 2016 1 Innhldsfrtegnelse Side Velkmmen til læringsnettverk Hva
Detaljer