Portrettet: Den kristne filosofen Tore Lindholm beskriver Human-Etisk Forbund som en velsignelse for det norske samfunnet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Portrettet: Den kristne filosofen Tore Lindholm beskriver Human-Etisk Forbund som en velsignelse for det norske samfunnet."

Transkript

1 # 01 / 2004 Den dødsdømte pakistanske humanisten Dr. Younis Shaikh er løslatt. Han takker norske humanister for støtte. s. 7 Portrettet: Den kristne filosofen Tore Lindholm beskriver Human-Etisk Forbund som en velsignelse for det norske samfunnet. s Livssynsfagets forløper: Så tidlig som i 1957 fikk de første norske skoleelevene undervisning i et ikke-religiøst etikkfag. s s Frihetsaksjonen 2004 Frihet er ingen selvfølge i store deler av verden. I India arbeider humanister mot tvang og overgrep med rot i religion og tradisjon - overgrep som kvinner og barn er særlig utsatte for. Gjennom humanistenes prosjekter får de mulighet til å starte nye liv. 25. mars kan du delta i Frihetsaksjonen og bidra til frigjøring.

2 2 / UTEN ENKLE SVAR # 05 / UTEN ENKLE SVAR # 05 3 FRIHETSAKSJONEN: INNHOLD: VIL DU VÆRE MED? Vær med og gjør en innsats i Frihetsaksjonen 25. mars! Frihetsaksjonen 2004 går av stabelen i uke 13 ( mars), med 25. mars som den store aksjonsdagen. Hvis du vil gjøre en innsats enten ved å stå på stand og informere, gå med innsamlingsbøsse, eller du har andre kreative forslag ta kontakt med ditt nærmeste fylkeslag (se side 31 dette nummer for telefonnummer til Human-Etisk Forbunds fylkeslag) som vil sette deg i kontakt med lokale aksjonsutvalg, eller meld din interesse på telefon , på internett no, via epost Støtt Frihetsaksjonen på Konto: Gi kroner 100 ved å ringe givertelefonen: Vi skal være fanatiske demokrater. Vi skal kreve av alle samfunnsborgere at de demokratiske spillereglene går foran religionen. Naser Khader Dansk folketingsmedlem (Det radikale Venstre) LEDER: IDÉSPERRE? Faccum in vulluptat volobore commy nulla am iure molorer iusciduis diamconulput iriure er summy non utat nonsequat ipsum atumsan er sequat, veliquat, venit ipsum ad molum in et la commy nim quat et alisl elit nis nos aciduip sustis nisisci psuscin ut lum zzrit incilla faciniam dolobore tie dolesse magnibh eumsandreet lor iliquis ad do exer secte dolorer cidunt landre tat, volobor sum am iustrud modionulla ad tate ming essit nim velit, conse enim nim nos nostrud exerciliquat vulla feuguerat velis augait, con ullan ea feu faciliq uiscin henismod eum esequat, secte dolore dolobore eraesequisci blaor aciliquisci eumsandre dolore conullaor sumsan ute feuis nonsectet velesed tin volorero odignit ate conulput loborpercin utatue magna autpat nim vulputem ilit, vel il eugue feu faccum et alis eugue con ver se molobore tat. Ut el ing el utat adipis nonulla conse mincidui ea cor senim do odolessim dolobore digniat iriure consequi blandrem niscil eugait in vullaore venis nostrud tionsen issequi scilis nulput lor sisit wisim quam vullaorper aut ulla feugiamet amet veliquisisl dolortisse moloreet lute dolor sequam in ut utpat num dolenis er se feugiam el KOLOFON: Fri tanke Utgis av Human-Etisk Forbund Fri tanke redigeres etter redaktørplakaten. Stoff i Fri tanke representerer derfor ikke nødvendigvis Human- Etisk Forbunds politikk og/eller meninger. Stortingsflertall for skille s. 6 Dødsdømt humanist løslatt s. 7 Tema: Engasjement s. 8 Frihetsaksjonen 2004 s. 12 Portrett: Tore Lindholm s. 14 Human-etikk i skolen i 1957 s. 16 Opposisjonell i Paveland s. 18 Etikk for Oljefondet s. 26 Kronikk: Det enkleste er pistol s. 27 DU GLEMTE Å FØYE TIL EN TIL HER!!! :-D s.?? dipis do exero dolesent pratismod tem exeraessi. Tuero eugait, sustis nisl ip ea faccumm oluptat, voloreet la commod minim nullaorero ea facidunt loreet, vendipisisit delis nulput nosto dolore digna core doleniam dolor in ex ea con volore tem vel eugiat vendit, sent iusciliquisi tate dunt augiam elisi. Or ipit il ip erat. Laore feu feuipsuscil irit nim dolore tis ad doloreet at ute magna feu feummod ionulla ndipsus cincillaor acincip elesse te ming exer sed dolessed mod modio elestincip et dolore conum velenisi blaore magnibh eu facipisi blan enit nonsectem doloreet dolortie tat, quat pratisl utpat. Os etue faccum essenim vel ipit ut iustionumsan henibh eu feuis aliquam, qui tissim dipisci tet, summy nulla facin utat. Feum iliquam in eui bla consenibh et adiat vero do odiamet luptatis acilis nullut dolortis ad et num aliquisci el ute tate dolobore magnit nos aliquam, sim diatie tatio commolore molore commy nullam, consequiscin er sectet, velit voloreet iriuscidunt prat, suscidui bla feum vullandre velendiatum volortie tatio del iriliquis nulland iationsenit lortin exeril utat, sumsand ignibh et et Redaktør: Kirsti Bergh e-post: Journalist: Didrik Søderlind e-post: Layout: Bleed. Trykk: Dagbladtrykk Forsidefoto: Gunnar Olafsen volorem quisim zzriliqui bla aliquat autat ipis num quamet venit venim incin ullamet ea conse euisim dolor summolorem dolum irit augue dit esto eugait niamconse ercipisl ercipis ciniamet in euisl doloreet luptat irit wisi ea augait ad eugait ad tat ex et lut wisl ex endipsusci et veniatet il estin henisl iriliquip er iure te facin essi essi tem del dolendre facinit, sum erat, vel endignit praessi te tate facilit atetue conulla mcommy nosto elessi blaore dignisl dolum at, veros augait eui tio dit loreet lutpat ad del utem zzriure raessit nullan henim zzrit utat irit lobor susciliquisl enim zzrillaorper sequat, con eugueros nostrud ming eraessi etum nullutpate et, vent dolore magna consequ iscipis molummy nulla feu feugait wisciliqui te dolum nim ad dolor augue mincilisse vel dolorem volor aut velenisit do odip ercilit lutpat. Velenim illam ate min vel ipisim ex eu feu faccums andipis adipis eriureet vullam incilluptat laore magnim qui ent ut dolorero consequipit luptat, commy non henibh eleniscipis alit adit laore conse consequis numsan volor ipsustrud tinit luptat, sit dolor alis nostrud tet. Kirsti Bergh Pb St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Gateadresse: St. Olavs gt. 27, Oslo Materiellfrist for nr. 2/2004: 12. mars 2004 KOMMENTAR: FRIHET OG FRIHETSAKSJONEN 2004 I neste måned går Frihetsaksjonen av stabelen. Da gjennomfører Human- Etisk Forbund en landsomfattende innsamlingsaksjon til inntekt for HAMUs prosjekter i India. HAMU Human-Etisk Forbunds humanitæraksjon støtter prosjekter som motarbeider religiøs og tradisjonsbestemt undertrykkelse. Rehabiliteringen av joginer såkalte tempelprostituerte er et godt eksempel på dette. Gjennom konkrete tiltak som opplæring og grunnfinansiering har norske humanister bidratt til å gi over 2000 kvinner og deres familier et nytt og verdig liv. Selv om praksisen med å innvie unge jenter til landsbyguden nå er forbudt, er det fortsatt mange kvinner som har behov for å komme ut av den prostitusjon dette innebærer. Å gjennomføre Frihetsaksjonen er et løft for Human-Etisk Forbund. Vi trenger en innsats fra alle medlemmer. Du kan gjøre mye alt fra å melde deg til det lokale aksjonsutvalget til å stille som aksjonist på aksjonsdagen 25. mars. Det er behov for folk som kan stå på stand eller gå med innsamlingsbøsse. Eller kanskje du har andre ideer om hvordan vi kan samle inn penger i ditt lokalmiljø? Mange tips vil du forresten finne på HAMUs og Human-Etisk Forbunds hjemmesider. Det er ikke tilfeldig at vi har kalt denne innsamlingsaksjonen for Frihetsaksjonen. Human-Etisk Forbund og HAMU ønsker å utvide menneskets frihet. Vi ønsker å bidra til frihet fra undertrykkende overtro og kvelende tradisjoner. Dette innebærer at vi setter det selvstendige individ i sentrum og har tiltro til at den enkelte kvinne og mann kan gjøre sine egne valg. Derfor må vi også akseptere at noen vil bruke sin frihet til å mene, si og gjøre det vi som humanister er helt uenige i, for eksempel fortsette å tro på en autoritær guddom. Det er en konsekvens av det mangfold som individuell frihet fører til. Derfor er det beklagelig at det nå hever seg røster for å forby bestemte religiøse symboler i skolen og på arbeidemarkedet. Det er ikke akseptabelt å tvinge noen til frihet. Vi må selv om vi ikke liker det akseptere at muslimske kvinner vil uttrykke sin religiøse tilhørighet ved å bære skaut. Det franske forsøket på å forby religiøse symboler gjennom lovgivning, er et uakseptabelt inngrep i livssynsfriheten og er trolig også i strid med menneskerettighetsforpliktelsene Frankrike har i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Human-Etisk Forbund har gitt uttrykk for sin bekymring om dette overfor franske myndigheter. Vi vil fortsette å arbeide for frihet fra religiøs og tradisjonsbundet undertrykkelse, for størst mulig livssynsfrihet for alle. Da må vi også protestere når noen vil innskrenke denne friheten i sekularismens navn. Det er dette som er toleranse: Jeg er helt uenig i det du sier (gjør), men vil forsvare din rett til å si (gjøre) det du gjør. I en slik konsekvent toleranse ligger muligheten for å skape en verden hvor motstridende livssyn og gjensidig utelukkende livsanskuelser likevel kan leve fredelig side om side i en stadig mer mangfoldig verden. Det er da vi kan være med på å gi friheten et reelt innhold. Generalsekretær Lars Gule

3 MEDLEMMER EPOSTMELDINGER TIL MEDLEMSSERVICE PÅ TIDE MED KONFESJONSFRI SKOLE RV VIL LEGGE NED KIRKER I løpet av 2003 passerte Human-Etisk Forbund medlemmer. Det innebærer en netto medlemsøkning på landsbasis på 510. Medlemsøkning eller medlemsnedgang varierer fra fylke til fylke. Hordaland er det fylket med størst økning fra 4780 til 4861 medlemmer, mens Oslo har hatt størst tilbakegang, fra til Nå er det veldig enkelt å gi Human-Etisk Forbunds Medlemsservice melding om adresseendring og lignende via epost. Det har da også medlemmene oppdaget og antall slik epost er mer enn fordoblet fra 2002 til Send melding om adresseendring o.l. til: eller Human-Etisk Forbund har levert innspill til innstillingen fra Utvalget for kvalitet i grunnopplæringen. Forbundet er naturlig nok opptatt av problematikken omkring KRL og den kristne formålsparagrafen. I sin høringsuttalelse foreslår forbundet bl.a. at skolens kristne formålsparagraf erstattes med FNs barnekonvensjon og menneskerettighetene. Rød Valgallianse mener det ikke bør være mer enn én kirke i hver bydel og foreslo i Bergen bystyret å legge ned en rekke av byens kirker. Argumentasjonen er at kirker er dyre i drift og at nær samtlige kommuner i Norge sliter med dårlig økonomi. Da er det bedre å stenge kirker framfor å legge ned barnehager, skoler og sykehjem. (P4-nyhetene ) FRA FRAGGELBERGET STØTTE FRA KRISTENFUNDAMENTA- LISTER Som kjent har HEF ikke fått innvilget sin søknad om å vie homofile. Men nå har HEF fått støtte i saken fra uventet hold: nemlig den selvutnevnte Norges kristeligste menighet, Jahves Ene Sannhet, i Halden. Det er kanskje litt overraskende at en gruppe som i sine vedtekter hevder at alle homofile er besatt av Satan støtter homofile vielser, men pastor Ludvig Mariussen fra Jahves Ene Sannhet forklarer bakgrunnen for støtten: I disse normoppløste tider er det jo oppsiktsvekkende at det finnes unge mennesker som vil gifte seg i det hele tatt. Slik vil homoekteskap kunne ha en signaleffekt overfor normale, heterofile ungdommer, understreker Mariussen overfor Fraggelberget. Dessuten er det jo, hvis vi skal tenke ut fra et syndebegrensningsperspektiv, bedre at disse fæle homofile holder seg hjemme og steller i hagen enn at de danser i gatene bare ikledd lærtangaer, sier Mariussen med et grøss. Menigheten har ikke avklart sitt forhold til homo-adopsjoner, men i menighetsbladet kan man lese en artikkel ved tittel Den som ikke sover, synder ikke kan ungegnål om natta stoppe homosex?. LEVIS DOBBELTLIV Den som hadde øynene med seg ved lesning av siste Fri tanke la sikkert merke til at bildene av Levi Fragell og Levende Ordpastoren Enevald Flåten (på side 6) var til forveksling like. Det er slett ikke bare snakk om noen overfladisk likhet. Etter å ha ligget på lur utenfor Levi Fragells hus på Holmlia og funnet ut at Fragells og Flåtens fulle navn gir samme tallverdi, (666!) kan Fraggelberget nå avsløre at de to faktisk er samme mann. Fragell, som angivelig sluttet som pinsepredikant allerede på sekstitallet, har levd et dobbeltliv som leder for både HEF og Levende Ord. Ordningen har vært djevelsk utspekulert: Levende Ords barnemisjonærer har blitt utnyttet av HEF for å vise hvor nifse disse kristne er, mens HEFs angrep på Levende Ord har sveiset menigheten sammen. Hvis du ikke tror oss, så spør deg selv: Har du noensinne sett Fragell og Flåten sammen? VIGSELSRETT: FÅR IKKE VIE HOMOFILE Statsråd Laila Dåvøy vil ikke endre loven bare fordi HEF ikke vil diskriminere homofile på lik linje med trossamfunnene. Foto: Erlend Aas/Scanpix Jubelen over at Human-Etisk Forbund fikk vigselsrett på lik linje med trossamfunnene fikk en besk bismak: retten gjelder nemlig bare inngåelse av ekteskap mellom heterofile, ikke homofile. Seremonisjef Yngvild Kvaale i Human-Etisk Forbund understreker at forbundet hele tiden har vektlagt likestilling av homofile og heterofile par. Det har vært en parallellprosess siden den første søknaden om rett til å forestå vigsel og partnerskapsinngåelse ble sendt for snart sju år siden. Likevel ble denne delen av søknaden rett og slett ikke behandlet av departementet. Begrunnelsen er at Human-Etisk Forbund har bedt om å bli likestilt med trossamfunnene, og disse har ikke slik registreringskompetanse. Under behandlingen i Odelstinget ga SVs representant May Hansen uttrykk for at endringene som da ble vedtatt også måtte gjelde for partnerskapsloven, og hun forventet at statsråd Laila Dåvøy ville komme med et lovendringsforslag hvor Human-Etisk Forbund får rett til å forestå partnerskapsinngåelser. Poenget i denne saken, som gjelder ekteskapsloven, er å likestille livsynssamfunn med registrerte trossamfunn, presiserte Dåvøy i sitt tilsvar. Hun understreket at heller ikke andre trossamfunn har denne retten i dag. Så vidt jeg vet og jeg har undersøkt i departementet er det kun Human-Etisk Forbund som har søkt om dette, og ingen ÅRETS KRISTENDUMMEN GÅR TIL Tradisjonen tro har Hedningsamfunnet delt ut sin nidpris Kristendummen. Vinneren i 2003 er professor Hans Kvalbein ved Menighetsfakultetet. I sin begrunnelse skriver juryen at Kvalbein får tittelen i skarp konkurranse med evangelist Aril Edvardsen, som i sitt blad Troens Bevis skriver at han har speidet etter Dyrets merke i mange år: Nå er det her! Edvardsen mener USAs nye pass som skal inneholde data som fingeravtrykk, iris og hodeform må tolkes som dyrets merke. andre. Det er kanskje litt lite å gå til en stor lovendring på bakgrunn av én organisasjons ønske, avsluttet statsråden. Det er svært beklagelig at Human-Etisk Forbund i forbindelse med endringene i ekteskapsloven, ikke har fått anledning til å forestå partnerskapsinngåelser, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule. For oss er det viktig å kunne likestille heterofile og homofile par når vi nå har fått vigselsrett. Derfor søkte vi også om rett til å forestå partnerskapsinngåelse. At vi ikke skal få denne retten fordi trossamfunn aldri har ønsket å likestille heterofile og homofile, er meningsløst. Karen-Christine Friele, mangeårig homoaktivist og tidligere vinner av Humanistprisen, uttrykte også misnøye over departementets holdning: Det kan ikke være meningen at vi nå skal måtte ta denne kampen på nytt. Partnerskapsloven er å likestille med ekteskapsloven i de aller fleste henseende. Derfor er det mer enn uverdig når departementet ikke har villet forholde seg til Human-Etisk Forbunds søknad på dette punkt. Å kalle dette diskriminering er et mildt uttrykk. Human-Etisk Forbund kommer til å fortsette arbeidet for å få rett til å forestå partnerskapsinngåelser overfor departementet. Kirsti Bergh Avisen Vårt Land har lagt saken frem for professor Kvalbein, som underviser kommende prester i Det nye testamente. Kvalbein uttaler til avisa 11. november at Edvardsen tar feil og sier videre: Jeg mener det helt konkret er et merke som skal settes i pannen og på hånden, ikke et pass. Juryen konkluderer: Edvardsen og Kvalbein demonstrerer med dette nivået i norsk teologisk debatt. Sistnevnte drar fordel av sin posisjon som professor, og går derfor av med seieren. Vi gratulerer! SAMTALEGRUPPE FOR RUSMISBRUKERE: IKKE FAGTILBUD, MEN FELLESSKAP Arild Knutsen og Kitty Larsgaard leder LISA i Oslo, her med to av brukerne. Foto: Moa Myklebust Det er litt viktig å få andre ting felles enn bare rusen. Jeg har vært med på AA-møter, men der følte jeg at det bare var rusen vi satt der sammen for. Ja, du får et helt annet forhold til folk ved å gjøre noe sammen. Det tror jeg er veldig viktig. En gruppe voksne menn på vei til å bli eks-narkomane diskuterer under et besøk i Humanismens hus en dag i januar. De kommer fra Veslelia behandlingsinstitusjon i Brummunddal og får orientering om Human-Etisk Forbunds LISA-tilbud i Oslo. LISA står for Livssynsnøytrale Livssynsdebatt i postkassen samtalegrupper for rusmisbrukere og ble opprinnelig satt i gang av Human-Etisk Forbund i Bergen i litt andre former, men fikk for et knapt år siden en Oslo-gruppe. Arild Knutsen er gruppeleder og informerer om tilbudet. Han understreker at det ikke er et faglig tilbud, men et tilbud med vekt på det sosiale og at styrken ligger i det samholdet som skapes i gruppa. Foreløpig eksisterer det én gruppe med i underkant av ti medlemmer som møtes en gang i uka. Da er gruppa et sted hvor man kan diskutere rusrelaterte problemer, men ikke nødvendigvis bare det, og i tillegg forsøker man å arrangere sosiale aktiviteter. Det eneste kravet som stilles er at rusen er et tilbakelagt stadium og deltagerne har et genuint ønske om å være rusfri. Knutsen høster bekreftende nikk og latter under sin orientering. Jeg tror det sunneste er å lære å leve normale liv, sier Knutsen avslutningsvis. Kanskje kan LISA bli et steg på veien dit for flere. Kirsti Bergh Abonnér på Humanist For alle med engasjement for livssynsspørsmål Humanist er et tidsskrift for allmenn livssynsdebatt, med særlig vekt på humanistiske problemstillinger. Temaene varierer fra allmenne filosofiske, livssynsmessige og religionsvitenskapelige problemstillinger til de mer nærgående blikk på humanismen og dens organisering. Engasjerte skribenter presenterer temaer som sjelden får plass i andre norske medier. Abonnementet koster kr. 200,- for fire nummer. Tegn abonnement fra nr 1/2004 nå og få nr. 3 og gratis. Bestill abonnement på e-post, eller bruk kupongen under Jeg ønsker å abonnere på Humanist, kr. 200,- for fire nummer, fra nr. 1/2004. I tillegg får jeg nr. 3 og fritt tilsendt. Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... e-post:... Underskrift:... Svarsending Avtale nr: /002 Humanist Pb St. Olavs plass 0130 Oslo Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen. INTERESSE FOR HUMANISTISK SAMTALEPARTNER Human-Etisk Forbunds Borgerlig Samtalepartner-prosjekt i Troms har gjennomført en MMI-spørreundersøkelse om behov og interesse for borgerlig/humanistisk samtalepartner i forbindelse med alvorlig sykdom og/eller krisesituasjoner. Prosjektleder Mona Steffensen understreker at det er for tidlig å konkludere, men noen indikasjoner gir undersøkelsen: Av de spurte svarer 58 prosent at et samtalepartnertilbud fra Human-Etisk Forbund virker interessant. Av disse igjen svarer 60 prosent positivt på at de selv kan tenke seg å benytte seg av et slikt tilbud. Dette kan vi ikke tolke som annet enn en tillitserklæring til Human-Etisk Forbund og det arbeidet som gjøres bl.a. i forhold til seremoniene, sier Steffensen. Selv de 40 prosent som ikke kan tenke seg å benytte et slikt tilbud synes likevel at tilbudet virker interessant og ser dermed viktigheten av at et slikt tilbud finnes. Disse tallene viser også at Human-Etisk Forbund som livssynsorganisasjon har et ansvar i forhold til det å gi et tilbud til sine medlemmer og andre i alvorlige livssituasjoner. Nå går prosjektet i gang med et pilotprosjekt på Universitetssykehuset Nord-Norge, hvor Human- Etisk Forbund skal etablere et samtalepartnertilbud. Gjennom dette håper vi å få mer klarhet i om det er et reelt behov og hva det består i. Spørreundersøkelsen gir oss en ekstra motivasjon i forhold til arbeidet, sier Steffensen. TA KONTAKT MED SKOLEERFARINGER! Skolepolitisk utvalg i Human-Etisk Forbund ønsker foreldre og læreres helt konkrete opplevelser og erfaringer fra hverdagen. Enten det dreier seg om gudstjenester, lærebøker, fritakspraksis; om unger får undervisning de har rett på i forbindelse med kristen konfirmasjonsundervisning i skoletida; opplevelser på foreldre- og lærermøter; skole-/lærerkultur m.m. Send epost til:

4 6 7 STATSKIRKE: STORTINGS- FLERTALL FOR SKILLE Human-Etisk Forbunds forslag om skille av stat og kirke falt nok en gang, men denne gangen uttrykte flertallet på Stortinget støtte til et slikt skille. Av Kirsti Bergh Stortingsbehandlingen av Human- Etisk Forbunds endringsforslag til Grunnlovens paragraf 2 fremmet av stortingsrepresentantene Øystein Djupedal og Hallgeir Langeland viser at et flertall av partiene på Stortinget for første gang åpner for et skille mellom kirke og stat. At forslaget likevel falt skyldes at flertallet unntatt Sosialistisk Venstreparti ønsker å avvente det regjeringsoppnevnte Gjønnes-utvalget som er satt til å utrede statskirkeordningen. PRINSIPPER OG PRAKSIS De forskjellige partienes bemerkning til sin stemmegivning viser at de fleste partier er i ferd med å komme til noe som kan minne om en prinsipiell holdning til ordningen. I sin innledning presiserte saksordfører André Dahl (H) at selv om det ikke var flertall for et skille nå, var det et grunnlovsmessig prinsipielt ønske om at stat og kirke skiller lag, og han oppfordret Gjønnes-utvalget til å låne et øre til debatten i Stortingssalen. Dette er et prinsipielt standpunkt, og jeg mener at politiske partier egentlig ikke burde være avhengig av store utredninger for å ta stilling til et slikt spørsmål, sa Carl I HEVNEN ER IKKE SØT! Hagen (FrP) i sin merknad og understreket at det som må utredes er hvordan skillet skal skje i praksis. Christian Holm (SV) framhevet samfunnets livssynspluralisme som et av de viktigste argumentene for et skille, mens Modulf Aukand understreket at for KrF var det viktigste å i størst mulig grad se Kirka som et trossamfunn og ikke som en del av staten. Politiske partier (burde) egentlig ikke være avhengig av store utredninger for å ta stilling til et slikt spørsmål. Carl I Hagen (FrP) om statskirkespørsmålet Alle borgere må kunne føle at de blir likeverdig behandlet uansett hvilke valg de gjør på livssynsområdet, som dypest sett er knyttet til den enkeltes samvittighet og identitet. Den norske statskirkeordninga bryter med de sentrale prinsippene om livssynsfrihet, sa Venstres Trine Skei Grande, som ga uttrykk for at staten bør være nøytral og sekulær. ÅPEN FOLKEKIRKE Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Kystpartiet forsvarer fortsatt statskirkeordningen. Marit Arnstad (SP) poengterte at partiets ønske om en åpen og samlende folkekirke er best ivaretatt med statskirkeordningen. Et flertall i Stortingssalen 15. januar i år var prinsipielt for skille mellom stat og kirke. Foto: Kirsti Bergh Det var en iøynefallende mangel på markante AP-politikere i debatten, som om partiet på det viset signaliserte at dette var en ikke-sak. Partiets pragmatiske holdning ble uttrykt gjennom innlegget til Berit Brørby: Som folkekirke må den være villig til å tilpasse seg den tiden vi lever i og vise en åpen og inkluderende holdning overfor alle deler av befolkningen. Det må være lov å ha politiske mål også for Kirka. Om det å skille stat og kirke er det rette svaret på å få en åpen folkekirke, tviler jeg sterkt på, sa Berit Brørby under debatten STEMNINGSSKIFTE Generalsekretær Lars Gule var tilstede under stortingsdebatten, sammen med medlem i Gjønnes-utvalget Bente Sandvig og veteran Levi Fragell. Det har vært et stemningsskifte i Stortinget for endring av statskirkeordningen. Det er gledelig å registrere at de fleste partiene nå i Den nærgående og privatiserende journalistikken bringer nå stadig oftere intime reportasjer om pårørendes reaksjoner etter voldsforbrytelser og overgrep. Disse gir gjerne uttrykk for sterke ønsker om at forbryteren må bli pågrepet og straffet, en reaksjon som både er naturlig og rimelig. Ikke desto mindre er det samfunnets oppgave å sørge for at strafferettspleien ikke styres av de forurettedes følelser, men av juridiske regler i saksbehandlingen og av etiske normer i den politiske og offentlige debatt. Når vi i TV-reportasjene ser pårørende som bryter sammen av skuffelse fordi en morder idømmes bare 18 års fengsel i stedet for 21 år, burde vedkommende vært skjermet for en slik eksponering, idet reaksjonen hører hjemme i det sosiale støtteapparatet rundt personen og ikke som meningsytring om kriminalpolitikk. Fordi det er naturlig å vise respekt for pårørendes harme og sorg, er det ikke så greit i slike situasjoner å kritisere ubalanserte krav om gjengjeldelse, og dermed forekommer det nesten aldri at noen korrigerer slike utbrudd offentlig. Det er imidlertid viktig at humanister ikke ved hensynsfull taushet bidrar til å anstendiggjøre irrasjonell hevn som oppgjørsform. Kampen for en human kriminalpolitikk har vært blant den internasjonale humanistbevegelses merkesaker gjennom alle år. De umenneskelige straffeutmålinger i USA, som bare tjener populistiske rettshåndheveres og politiske streberes karriere, bør stå som en advarsel for hele den siviliserte verden. Amerikanske pårørende som gråter på TV-skjermen fordi den domfelte ikke ble idømt dødsstraff, eller menneskemasser som jubler når forbrytere blir henrettet, bør reise spørsmål om hvor denne kulturen henter sin moral fra i God s own country. Jeg er redd det har skjedd en smitteoverføring over Atlanterhavet. Det er på tide å innse faren for utviklingen av et inhumant kriminalpolitisk klima også i Norge. Når berørtes hevnlyst tabloidiseres som prinsippet sier seg enig i et skille her, sier en fornøyd generalsekretær. Human-Etisk Forbund mener likevel endringsforslaget som ble nedstemt burde vært vedtatt som det prinsipielle grunnlaget for det videre arbeidet med praktiske løsninger for hvordan skillet skal skje. Vi håper Gjønnes-utvalget legger uttalelsene om nødvendigheten av et skille til grunn for sitt videre arbeid. Det kan ikke være noe poeng nå for Gjønnes-utvalget å bruke tid på å vurdere alternativer som innebærer at statskirkeordningen fortsetter, sier Gule. Dette sier Bente Sandvig seg enig i: Nå er det opp til oss i utvalget å gi det politiske miljø et beslutningsgrunnlag som gir en best mulig skilsmisse. Forhåpentlig vil dette besvare mange av spørsmålene representantene stilte i dag om hvordan ulike forhold skal ordnes både i en overgangsordning og etter at et skille har funnet sted. nyhetsstoff og hele bygder hyller lynsjingen av en biltyv på Sørlandet, øker risikoen for opptrappingen av høyre-ekstremistisk lov-og-ordenpropaganda. Jeg jobbet som informasjonssekretær for justisminister Inger Louise Valle på 70-tallet og lærte en del av henne om straff og humanitet under arbeidet med den omdiskuterte kriminalmeldingen av Foreningen KROM, med Thomas Mathiesen og Arne Heli i spissen, var også i mange år en fornyende moralsk vekker. Nå bør nye røster heves. All ære til enkelte profilerte forsvarsadvokater, men hvor er manns- og kvinnemotet blant politikere og andre samfunnsdebattanter? Levi Fragell PAKISTAN: DØDSDØMT HUMANIST FRIGITT Frikjent og løslatt: etter tre år i fengsel er Dr. Younis Shaikh nå i sikkerhet i Europa. Foto: IHEU Legen og humanisten Dr. Younis Shaikh ble dømt til døden for blasfemi i Arbeidet for å få ham løslatt har pågått i stillhet og 23. januar var Dr. Shaik endelig i sikkerhet i Europa. Av Kirsti Bergh Etter å ha sittet fengslet i tre år, to av dem på dødscelle, ble Dr. Younis Shaikh løslatt etter at dødsdommen ble opphevet før jul i fjor. I tiden etterpå har han levd i skjul i Islamabad, før han i januar kunne sette seg Det er ikke tilfeldig at det er mye uvitenhet omkring hvor norske humanister blir gravlagt. Faktisk blir rundt 40 prosent av Human-Etisk Forbunds medlemmer gitt en kirkelig begravelse av sine pårørende. Av Vinjar Tufte La oss slå fast én gang for alle: Såfremt det ikke er søkt og gitt tillatelse til annet blir enhver norsk statsborger gravlagt innenfor gjerdet på den offentlige kirkegården, uansett om han er kristen, jødisk eller kirkeløs ateist. Og ingen er pålagt å gravlegges gjennom Statskirken. Etter Loven om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969 skal alle kunne velge borgerlig gravferd uten kirke, prest og religion. Denne retten gjelder også medlemmer i Statskirken, og faktisk er rundt 45 prosent av alle som bisettes borgerlig i Norge i dag medlemmer av Statskirken. på flyet ut av Pakistan. Levi Fragell, som var president i den internasjonale humanistunionen IHEU da Dr. Younis Shaikh ble fengslet, er blant de som har drevet aktiv påvirkning overfor utenlandske og pakistanske myndigheter. Da telefonen kom om at Shaikh var løslatt, ble Fragell rørt til tårer. Det var en utrolig lettelse å høre det. Det har vært et daglig drama som vi har levd med i tre år, sier Fragell, som nylig snakket med Shaikh på telefon og ser fram til å møte ham. En borgerlig gravferdsseremoni i regi av Human-Etisk Forbund skal være en stilfull og verdig avskjed med den avdøde. Seremonien har fokus på den avdøde, og tale, musikk og dikt er valgt ut i tråd med avdødes livssyn og livsløp. Seremonien er friere i forhold til de pårørendes ønsker enn det som er vanlig i en kirkelig seremoni, blant annet når det gjelder musikkvalg og andre innslag. Shaikh ble arrestert i oktober 2000 og anklaget for blasfemi etter Pakistans strenge blasfemilover. Etter en rettssak som tok flere måneder ble han i 2001 funnet skyldig og dømt til døden. IHEUs innsats har bidratt til betydelig internasjonalt press, som igjen medvirket til at han fikk sin sak opp igjen i oktober i fjor. Etter trusler mot advokatene og deres familier valgte Shaikh å føre sin egen sak, men denne gang var representanter fra flere ambassader tilstede. Dommeren aksepterte mine juridiske argumenter og fant at beskyldningene mot meg var grunnløse, sa Shaikh i en kommentar til løslatelsen etter at han landet i et europeisk land, som foreløpig må være hemmelig. Han beskriver det han har vært igjennom som islamistisk terror gjennom misbruk av lovverk og statsapparat. OPPLYSNING Shaikh jobbet for menneskrettigheter i Pakistan, og i 1990 stiftet han en humanistorganisasjon The Enlightenment inspirert av den europeiske opplysningstiden og rennessansens ideer. Shaikhs humanistiske tilhørighet har vært nedtonet for å styrke hans mulighet til frifinnelse. Hans støttegrupper i Pakistan har understreket at han tilhører en rettroende muslimsk familie og det har kommet ham til gode. Hadde han drevet humanistisk propaganda i denne situasjonen ville han aldri blitt løslatt, mener Fragell. Fragell var en uke i Pakistan i fjor vår hvor han hadde møter med Shaikhs støttegrupper og advokater og på høyeste plan i to utenlandske ambassader. Human-Etisk Forbund har også arbeidet for Shaikh overfor norske myndigheter og norske humanister har bidratt økonomisk til Shaikhs sak. Da jeg snakket med Shaikh på telefon ba han meg hilse spesielt til alle humanister i Norge, sier Fragell. PAKISTANS BLASFEMILOV Pakistans strenge blasfemilover blir ofte misbrukt. Falske anklager rettes ofte mot både medmuslimer og medlemmer av religiøse minoriteter, som kristne eller ahmadia-muslimer. Slik kvitter man seg med det være seg politiske motstandere, konkurrerende forretningsmenn eller den forhatte naboen. De som anklages for blasfemi blir automatisk fengslet og har ingen reell mulighet til å bli løslatt mot kausjon. Blir de kjent skyldige venter dødsdom. Man regner med at mer enn 100 personer sitter fengslet i påvente av rettssak eller gjennomføring av dødsdom. Mange av de som er anklaget for blasfemi overlever ikke i fengsel og endel av som utrolig nok er blitt frikjent er drept etter løslatelsen. (Kilde: IHEU) BORGERLIG GRAVFERD: ER DU IKKE I KIRKA BEGRAVES DU VEL UTOM GJERDET? UTFORDRINGER OG LØSNINGER Det er ikke noe i veien for at de pårørende kan utføre deler av eller hele gravferdsarbeidet selv, men det blir fort mye ansvar og ukjent arbeid på kort tid. Begravelsesbyråene kan ordne alt det praktiske, som annonsering med minnetekst, valg av sted, selve seremonien, offentlige skjemaer, kunstneriske innslag og så videre. Hvis de pårørende ønsker en borgerlig seremoni vil byrået kontakte Human-Etisk Forbunds fylkeslag, som skaffer en gravferdstaler. Taleren er kurset til oppgaven og innehar på sett og vis prestens funksjon. Rent bortsett fra at vedkommende gjør det på fritiden. I samarbeid med de pårørende legger gravferdstaleren opp seremonien og bestemmer hva programmet skal ha av musikk, dikt og minnetale. Under seremonien har gravferdstaleren regien og leder denne etter avtalt program. Målet er en trygg og god seremoni på den avdødes og de pårørendes premisser, en seremoni som det i ettertid skal føles godt å tenke tilbake på. Anslagsvis 40 prosent av Human- Etisk Forbunds medlemmer begraves kirkelig. Kanskje kommer det av at de pårørende ikke kjenner til avdødes livssyn eller ønsker? Noen har før sin død ført opp sine ønsker for gravferden med info om blant annet musikk og dikt de var glade i. Human-Etisk Forbund formidler slike Min siste vilje -skjemaer. Valg av seremonirom er en utfordring. Verdige, stilfulle, romslige lokaler uten religiøse symboler finnes kun i noen få kulturhus. Som regel må små kapeller brukes, eller så må gymnastikklokaler og øvrige møtelokaler tas i bruk. Både Human-Etisk Forbund sentralt, fylkeskontorer og lokallag jobber overfor myndigheter for å få bedre livssynsnøytrale lokaler som alle, uavhengig av religion, kan bruke. Vinjar Tufte er seremonikonsulent i Human-Etisk Forbund Følgende nettsteder kan være nyttige for mer informasjon: (Begravelsesbyråenes Forum Norge) (Sosial- og Helsedept.).

5 8 9 HUMANISTER - FORPLIKTET TIL ENGASJEMENT? Er det noen sammenheng mellom et humanistisk livssyn og et engasjement? Føler humanister seg forpliktet av sitt livssyn? Av Didrik Søderlind og Christoffer B. Larsen Illustrasjon: Elin Horn De meninger og oppfatninger vi gir uttrykk for er ikke deler av vårt livssyn hvis vi ikke føler oss forpliktet av dem, skrev Human-Etisk Forbunds grunnlegger Kristian Horn. Med fare for å parafrasere Horn litt for mye, kan man si det på en annen måte: Et livssyn som ikke gir seg utslag i handling er ikke noe livssyn bare prat. Rundt regnet knappe 4,5 prosent av Human-Etisk Forbunds over medlemmer er aktive i organisasjonen. Det utgjør likevel mellom aktive medlemmer, som bruker fritid på aktiviteter i regi av Human-Etisk Forbund hovedsakelig de borgerlige seremoniene. Dette behøver slett ikke å bety at dem som ikke er blant disse par-tre tusen ikke engasjerer seg i saker de brenner for. Det kan bare bety at de driver med ting som ikke faller inn under Human-Etisk Forbund-paraplyen. Noen er til og med så engasjerte at de driver med ting innenfor og utenfor Human-Etisk Forbund samtidig. FORPLIKTET AV MENNESKERETTIGHETER Det er stor forskjell på å være engasjert i Borgerlig konfirmasjon og det å jobbe for asylsøkeres rettigheter, men humanetiker og AP-politiker Torild Sullivan i Arendal er engasjert begge steder. I tillegg til å organisere Borgerlig konfirmasjon har hun sammen med en kollega startet gratis rådgivning for asylsøkere som har fått avslag og skal kastes ut. Asylsøkere har bare krav på åtte timers advokathjelp i forbindelse med asylsøknaden, og mye av korrespondansen går på norsk og langt over hodene på dem i et byråkratisk språk, forklarer Sullivan om bakgrunnen. Det var gjennom jobben som norsklærer for asylsøkere (den gang de hadde krav på norskundervisning) hun kom i kontakt med fortvilte asylsøkere som skulle sendes ut etter avslag. Det ble også hun da hun undersøkte deres saker. Jeg trodde behandlingsapparatet i Norge var ryddig og rettferdig, men det var veldig mye stygt ute og gikk. Det som får meg til å fortsette er raseriet over systemet og mangelen på respekt for menneskerettighetene. Det jeg har sett og opplevd trodde jeg ikke var mulig i et demokratisk land, sier Sullivan. I dag er hun del av et lite, men engasjert nettverk av mennesker landet rundt som arbeider for mer menneskelig behandling av asylsøkere. Dette gjelder særlig de ureturnerbare, som av forskjellige årsaker ikke kan returneres til opprinnelseslandet.. Disse asylsøkerne kan bli boende på mottak i årevis uten arbeidstillatelse og andre sivile rettigheter. Det er ikke slik at mitt engasjement kommer av at jeg er humanetiker. Jeg ville gjort dette uavhengig av livssyn, men det handler kanskje litt om at jeg mener et humanistisk livssyn forplikter. For på samme måte som kristne og muslimer er forpliktet på Bibelen og Koranen, er vi etter min mening forpliktet på menneskerettighetene. Vi må holde menneskerettighetene høyt, og når vi ser konkrete brudd på dem må vi føle oss forpliktet til å gjøre noe med det, hvis vi mener at alle mennesker er like mye verdt, sier hun. Da engasjementet tentes for asylsøkere som hadde fått avslag, tok hun også kontakt med Human-Etisk Forbund, fordi hun mente at dette var saker som måtte engasjere humanetikere. Organisasjonssekretæren i Aust-Agder Human-Etisk Forbund den gang var fantastisk og ga mye støtte, forteller hun. Derimot opplevde hun ikke at det var så mye å hente blant humanetikere ellers. Folk er humanetikere av ymse årsaker. Noen i protest mot Statskirka, noen fordi de er ikkekristne og Human-Etisk Forbund er et greit sted å være. Jeg synes det skorter på engasjement, sier Sullivan. TIDLIG ENGASJEMENT Det er lett å kritisere Human-Etisk Forbund for å ikke involvere seg i konkrete kampsaker, men det er samtidig en god grunn til at forbundet ikke driver med slikt, mener historiker Paul Knutsen, professor ved Høgskolen i Lillehammer som for tiden skriver dets historie. Gjennom hele Human-Etisk Forbunds historie har livssynsspørsmål vært de sentrale. Forbundet har vært i frontstilling mot statskirke, mot diskriminerende lovbestemmelser som kristne formålsparagrafer i skole og barnehager, for livssynsfrihet i et stadig mer pluralistisk samfunn og for alternative seremonier, forteller Knutsen. På samme måte som kristne og muslimer er forpliktet på Bibelen og Koranen, er vi etter min mening forpliktet på menneskerettighetene. Torild Sullivan Da Human-Etisk Forbund gikk fra å være miniorganisasjon til massebevegelse på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet oppsto det en debatt om man skulle øke større bredden i engasjementet: På den ene side ønsket Hedningsamfunnet en skarpere religionskritisk profil, med aksjons- og demonstrasjonformer flere mer dannede, respektable medlemmer tok avstand fra. På den andre siden kom det krav om å ta stilling til NATO, atomvåpen, fredssak, u- landsproblematikk og militærnekting. Enden på visa ble at forbundet konsentrerer seg om livssynsspørsmålene og overlater til enkeltmedlemmene som privatpersoner å engasjere seg i andre typer politiske spørsmål. Men forbundet er sympatisk innstilt til for eksempel Amnesty, sier Paulsen, som peker på at det ikke er uhørt at Human-Etisk Forbund tar stilling i konkrete saker. Landsmøtet i Ålesund i 1983 vedtok en resolusjon mot produksjon, lagring og bruk av atomvåpen. Daværende leder, Levi Fragell, understreket at dette var et unntak og framhevet at de som var mot at Human-Etisk Forbund skulle befatte seg med slike spørsmål ikke måtte oppfatte dette som en nedvurdering av deres egen status som humanetikere. Dette handler naturligvis både om ideologi, identitet og organisasjonsbygging. Dersom organisasjonen skulle bli en resolusjonskvern for alskens aktuelle samfunnsspørsmål, ville den fort gå til grunne. Partipolitisk nøytralitet er her et viktig stikkord. I dagens situasjon er religionskritikken igjen blitt meget relevant, og Human-Etisk Forbund profilerer seg i samfunnsdebatten mot de fundamentalistiske tendensene, særlig i islam. En slik linje står i god kontinuitet med Human-Etisk Forbunds historiske misjon for å bruke et uttrykk jeg vet lett kan misforstås! sier Knutsen. NYE TIDER, NYE FOLK Det er ting som tyder på at forbundet er blitt en smule som en sekulær statskirke, der mennesker er medlemmer for å vite hvem som kan ta hånd om dem på den ytterste dag. På den annen side er det også mye som tyder på at Human-Etisk Forbunds medlemmer er grovt overrepresenterte som medlemmer i andre organisasjoner, og at aktive er enda mer overrepresenterte som aktive deltagere i andre sammenhenger. Riktignok har ikke dette blitt undersøkt siden 1983, men den gang var tallenes tale til gjengjeld ganske så tydelig: humanetikeren var samfunnsengasjert i langt større grad enn snittet av befolkningen. Derfor er det kanskje ikke så rart at noen av

6 10 11 veteranene i forbundet kanskje savner de gamle dagene da Human- Etisk Forbund var en liten opposisjonsbevegelse, og det var lett å samle aktivister til innsats. Jeg føler nok et personlig ansvar for å bidra til en holdningsendring, for å være med på og jobbe for en bedre verden. Yngvill Ofstad ENGASJERT HUMANIST I KIRKEN På den annen side er det mange tegn som tyder på at også mange jevne medlemmer har beholdt en viss glød. Bare det at organisasjonen faktisk består er et tegn på det. De seremoniene og kurs Human-Etisk Forbund arrangerer er stort sett et konkret utslag av engasjement. Det er i hvert fall neppe noen som stiller som gravferdstalere eller leder konfirmasjonskurs for pengenes skyld. Grasrotengasjerte medlemmer i Human-Etisk Forbund har i løpet av de siste årene også satt i gang mer humanitært orienterte prosjekter gjennom omsorgsutvalg er det organisert samtalegrupper blant annet for sørgende og for rusmisbrukere. Det kan virke som det er uforløst engasjement ute i medlemsmassen, som ikke nødvendigvis lar seg kanalisere gjennom lokallags- og seremoniarbeid. ENGASJERT UNGDOM Mari-Marthe Apenæs og Yngvill Ofstad er begge humanetikere midt i 20-årene. De har lagt ned mye arbeid i andre frivillige organisasjoner før de begynte som kursledere for Borgerlig konfirmasjon. Apenæs er gruppeleder i Speideren, mens Mari-Marthe Apenæs og Yngvill Ofstad tror ikke de er engasjerte fordi de er humanetikere, men kanskje at de er medlemmer i Human-Etisk Forbund fordi de er engasjerte. Foto: Christoffer B. Larsen Ofstad lenge har vært aktiv i Amnesty International og nå er engasjert i Studentersamfundet Chateau Neuf i Oslo. Egentlig tror jeg engasjementet mitt er kommet inn med morsmelken, sier Ofstad. Jeg deltok i tog under parolen Nei til atomvåpen før jeg kunne gå. Hjemme har vi alltid vært opptatt av å være med og gjøre en innsats gjennom organisasjoner. Derfor var det naturlig for meg å bli med da Amnesty startet opp igjen på Blindern i Apenæs begynte i Speideren da hun gikk i femte klasse, en organisasjon de fleste forlater i løpet av ungdomsskolen. Jeg trivdes derimot godt i Speideren også i tenårene, og da det attpå til begynte å bli fare for at gruppen måtte legges ned, følte jeg ansvar for å bli og jobbe for ny vekst, forteller Apenæs. I samarbeid med andre ildsjeler klarte hun å redde speidergruppa, slik at hun i dag er gruppeleder for en solid og blomstrende gjeng. Jeg ønsker selvsagt å bringe videre noen verdier, et slags livssyn som jeg synes er viktig. Mari-Marthe Apenæs De utfordringene man møter og de erfaringene man får, er viktige motivasjonsfaktorer for min deltagelse i Amnesty også, mener Ofstad, som ble leder for studentlaget akkurat da det fikk nye lokaler med fantastiske muligheter for aktiviteter på studenthuset Chateau Neuf. Engasjement i organisasjoner er nesten å betrakte som et alternativt udanningsløp, supplerer hun: Man lærer om sakene organisasjonen jobber for, i tillegg til at man lærer hvordan organisasjoner drives. Læringsaspektet er viktig også for speiderlederen Apenæs, som påpeker at den måten eldre speidere tar seg av og lærer opp yngre er noe av det hun setter pris på med Speideren. I tillegg synes hun det er flott at Speideren favner så bredt, at den er åpen for alle og søker å få alle til å føle seg verdsatt innenfor organisasjonen. Amnesty-Ofstad sier seg fullstendig enig i det flotte med organisasjoner hvor alle som ønsker det, kan delta, og de to enes om at det er viktig at man føler at man faktisk får til ting: At arbeidet nytter. Jeg føler nok et personlig ansvar for å bidra til en holdningsendring, for å være med på å jobbe for en bedre verden, sier Ofstad. Ja, og så ønsker jeg selvsagt å bringe videre noen verdier, et slags livssyn som jeg synes er viktig, sier Apenæs. Har deres humanistiske livssyn hatt noe å si for deres engasjement? Viktigheten av menneskerettigheter kan være en naturlig fellesnevner for Amnesty og humanetikk, mener Ofstad, mens Apenæs synes det er enkelt å knytte humanistiske tanker om en fellesmenneskelig etikk og at alle mennesker er likeverdige opp mot speideridealene. Ingen av dem har egentlig hatt noe klart begrep om at de er engasjerte på grunn av livssynet deres, og stiller motspørsmålet om det ikke muligens er slik at de er medlemmer i Human-Etisk Forbund fordi de er engasjerte? Kanskje vil vi aldri bringe på det rene hva som kom først, men det er vanskelig å overse at høner og egg har noe med hverandre å gjøre. Humanetiker og AP-politiker Torild Sullivan føler seg forpliktet på menneskerettighetene. Foto: Katarine Bergrem Ateisten og humanisten Tarje Wanvik har ingen problemer med å arbeide for Kirkens Nødhjelp. Foto: Axel Sandberg Det er klart det finnes en sammenheng mellom livssyn og engasjement, sier Tarje Wanvik, humanetiker som jobber for Kirkens Nødhjelp. Av Didrik Søderlind Mens mange humanister ser det som et utslag av engasjement å motarbeide kirken, er det faktisk engasjerte humanister som har valgt å jobbe med Kirken. Tarje Iversen Wanvik er leder for kampanjeseksjonen i Kirkens Nødhjelp. Det er kanskje litt uvanlig at en svoren ateist og organisert humanist jobber der. Tarje Iversen Wanvik hadde vært engasjert i hjelpearbeid i årevis. Han begynte i Operasjon Dagsverk i skoletida og arbeidet for Felleskampanjen og TV-aksjonen. Han hadde hele tiden samarbeidet med Kirkens Nødhjelp, og plutselig hadde han fast jobb i organisasjonen. Selv mener han at han har den kuleste jobben i norsk bistandsarbeid og argumenterer for sitt valg av arbeidsgiver ut fra et nytteperspektiv. Kirkens Nødhjelp er den organisasjonen som er flinkest i klassen på det de driver med. Den har en solid økonomi, tenker mye riktig, og har veldig gode koblinger med folk på bakken i sør noe som er viktig for at hjelpearbeid skal være effektivt. Man må alltid veie fordeler mot ulemper, og i de fire årene jeg har vært i Kirkens Nødhjelp har fordelene veid tyngre enn ulempene. Så hvilke ulemper er det snakk om? En av ulempene er at Kirkens Nødhjelp er veldig stor og byråkratisk, noe som også kan være en fordel siden det skaper tillit til at ting gjøres riktig. En annen ulempe er det livssynsmessige. Jeg definerer meg som ateist, er medlem av Human- Etisk Forbund og har vært med i forbundets ungdomsarbeid. Men også denne ulempen snur seg til en fordel når det gjelder bistandsarbeid, for i veldig mange av de landene vi jobber er det kristne majoriteter og sterke kirker. Dermed kan vi nå folk Jeg ville gitt hva som helst for en slik medlemsmasse (som Human- Etisk Forbunds). Hvis du mener noe, må du gjøre noe. Tarje Wanvik, humanetiker i Kirkens Nødhjelp gjennom en struktur de stoler på. Hensikten med hjelpearbeid er at folk skal kunne aktivisere seg sjøl, og da må bistanden komme fra en part de kan forstå ut fra sin egen virkelighet. Husk at sekularisme bare er en hobby vi bedriver i et hjørne av nordvest-europa. Fattige mennesker er stort sett religiøse, og det er mye som tyder på at mennesker som mottar bistand fra sekulære ikke forstår deres rasjonale. Men forstår du ditt eget rasjonale da? Ser du selv en sammenheng mellom ditt virke og ditt livssyn? Det er klart det finnes en sammenheng mellom livssyn og engasjement. Måten man opplever verden og livet på må nødvendigvis legge føringer for ens handlinger og motiver. Mitt engasjement bunner i mitt ønske og min ambisjon om å være et helt menneske en som innser at mitt liv er avhengig av andres og at alle mennesker skylder å ta vare på hverandre. Den evige setningen om at man skal gjøre mot andre det man vil at andre skal gjøre mot seg selv er og blir min viktigste motivasjon, sier Wanvik. Jeg møter livssynsutfordringer hver dag på jobben, både i felten og på kontoret, men gjør det i form av en åpen tone og en aksepterende dialog med kristne, som jo er en majoritet i Kirkens Nødhjelp. Vi har en generalsekretær som er prest og er glad i å henvise til dette, og vi har alltid gudstjenester ved store anledninger. Når generalsekretæren holder store takketaler, legger han alltid inn på slutten en ja, og så får vi alle be om Så stopper han plutselig opp, ser på meg og sier at dere som ikke ber får gjøre noe annet, sier Wanvik og ler hjertelig, på samme måte som han ler når han forteller om venner som mener han er en liten hykler. Og han møter klart spesielle utfordringer - Det er jo en utfordring at jeg nok ikke kan stige høyere enn jeg kan innen Kirkens Nødhjelp uten å være kristen. Jobber man i en ledende stilling i felten havner man kanskje i en situasjon der man må forestå en kristen begravelse, andakt eller andre seremonier. Og det er en situasjon jeg ikke har noen interesse av å havne i, for der slutter mitt liv som kompromiss. I begynnelsen var det et prinsipp for Human-Etisk Forbund at organisasjonen ikke skulle konkurrere med profesjonelle organisasjoner som for eksempel Røde Kors. Synes Wanvik, som fagmann, at dette prinsippet er riktig? Nei. Profesjonalitet dreier seg ikke bare om faglighet, men også om troverdighet og forankring. Så lenge du representerer mennesker på bakken, mener jeg at du har en plikt til å uttale deg på vegne av medlemmene. Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Human-Etisk Forbund, som jeg synes har et potensial som går langt utover det som brukes. Jeg ville gitt hva som helst for en slik medlemsmasse. Hvis du mener noe, må du gjøre noe, utfordrer han.

7 12 13 INDIA: ATEISME SOM IDEALISTISK ENGASJEMENT JOGINER: OFRET TIL GUDENE Årets Frihetsaksjon er tilegnet arbeidet for å rehabilitere joginer og gi dem muligheten til å skape seg et nytt og bedre liv. En gammel hinduskikk er å ofre småjenter til landsbyguden. Det starter med at jenta blir gitt som hustru til guden en gang mellom hun er noen måneder og ti års alder. Når menstruasjonen kommer blir hun hentet av presten. Han har som regel førsteretten til henne og innvier henne. Vil hun ikke, blir hun voldtatt. Etterpå er hun i realiteten tilgjengelig for alle menn i landsbyen, om ikke en av landsbyens bemidlede menn ønsker å ha henne for seg selv og dermed forsørger henne. Skulle han ikke lenger ha interesse av henne, ender hun som landsbyprostituert tilgjengelig for alle. Tempelprostitusjon fører uungåelig til barn. Barn født av tempelprostituerte er farløse, siden mor er gift med gudene. Barna får et dårlig utgangspunkt i livet, og jentene har ofte ikke andre valg enn å bli prostituert. Selv om de ikke blir joginer som mor, blir mange av dem tvunget inn i regulær prostitusjonsvirksomhet. Mange joginer dør av kjønnssykdommer. Når de ikke lenger er seksuelt attraktive er det eneste levebrødet som gjenstår tigging. Gjennom Samskar har HAMU bidratt til at over 2000 eks-joginer har fått et nytt liv gjennom utdanning og arbeid. HAMU: PROSJEKTER I INDIA HAMU støtter flere av de sosiale prosjektene under Ateistsenteret. Arbeidet med rehabilitering av joginer ( tempelprostituerte ) startet i Varni, Nizamabad i delstaten Andhra Pradesh, og her driver senteret nå landsbyutvikling med HAMU-støtte. Blant de viktige aktivitetene er skole- og barnehagedrift, hjelp til gamle, ernæringsprogram og helseaktiviteter. Her har HAMU også fullfinansiert bygging av internatet ved skolen som huser joginerbarn og foreldreløse Hamu Home. Huset sto ferdig i 2002, og HAMU tar det økonomiske ansvaret for driften. HAMU finansierer også internatskolen for jenter fra det lokale stammefolket. Midler som er samlet inn blant norske humanister har dekket et nytt skolebygg med internat, undervisningsrom og lærerhybler, lærerlønninger, mat, skoleuniformer og undervisningsmateriell. HAMU støtter også krisesenteret for kvinner i Ateistsenteret. Her får jentene hjelp til et verdig liv og tilbud om fagopplæring i blant annet skredderfaget, søm og tekstilarbeid. Gjennom en drøyt ettårig hjelpepleierutdanning kan elevene få jobb på offentlige helseinstitusjoner. For mer informasjon DELTA I FRIHETSAKSJONEN FRIHETSAKSJONEN ER NORSKE HUMANETIKERES INNSAMLINGSAKSJON FOR Å FRIGJØRE UNDERTRYKTE KVINNER OG BARN FRA OVERGREP MED OPPHAV I TRADISJON OG RELIGION. Tidligere joginer tempelprostituerte og deres barn får hjelp hos Ateistsenteret. Foto: Gunnar Olafsen. Ateisme kan være mer enn gudsfornektelse. I India har det vært drivkraften i et bredt sosialt reformprogram, som Human- Etisk Forbunds humanitæraksjon har støttet i over ti år. Av Kirsti Bergh 25. mars er det den landsomfattende Frihetsaksjonen, som har som mål å engasjere norske humanister til en innsamlingsdugnad for HAMU Human-Etisk Forbunds humanitæraksjon. Midlene skal gå til prosjekter under paraplyen til Ateistsenteret i Vijayawada i den indiske delstaten Andhra Pradesh, prosjekter HAMU allerede støtter. Ateistsenterets tre hjelpeorganisasjoner har prosjekter i flere hundre landsbyer og driver blant annet to sykehus, en rekke feltsykehus, et stort antall skoler, lese-, skrive- og yrkesopplæring for kvinner, arbeid blant gatebarn og HIV-prosjekter. Dette dreier seg ikke om rene hjelpeprosjekter, men brede, sosiale reformprogrammer som ikke bare har som mål å hjelpe enkeltskjebner ut av fattigdom og prostitusjon, men også å endre undertrykkende og overtroiske tradisjoner. En av disse er tradisjonen med joginer hvor unge kvinner eller jenter som tilhører kasteløse familier blir gitt som hustru til landsbyguden, hvor de i veldig stor grad fungerer som landsbyprostituerte uten mulighet til å bli gift og skape seg et normalt familieliv. Målet er å gi kvinnene mot og selvtillit slik at de blir i stand til å mestre tilværelsen og på sikt løse sine problemer. En av organisasjonene, Samskar, hjelper tidligere tempelprostituerte og deres barn gjennom å gi kvinnene mulighet til å utdanne seg til et yrke eller få skaffet et stykke jord. I tillegg til den konkrete hjelpen driver Ateistsenteret også rådgivning, ikke bare overfor tidligere joginer, men også ungdommer og kvinner generelt som alle opplever sterkt press fra det tradisjonsbundne samfunnet, for eksempel til å holde seg innenfor kasten. Målet er å gi mot og selvtillit slik at de blir i stand til å mestre tilværelsen og på sikt løse sine problemer. Tradisjonell indisk overtro sier at skjebnen er forutbestemt. Det er skrevet i pannen din og det er gjerne en måte å forklare og slå seg til ro med fattigdom og lidelse på. Dette er det Lavanam ved Ateistsenteret arbeider mot: Men det er ikke skrevet i vår skjebne at vi skal være analfabeter eller fattige. Jeg pleier å tørke pannen til den som sier det. Se her, hvis noen har skrevet det i din panne har jeg nå tørket det bort. Jeg skriver på nytt i pannen din at hvis du kommer og bor på Ateistsenteret i seks måneder skal du bli et nytt menneske. Lavanam er andregenerasjons sosial reformator og sønn av Gora som sammen med sin ektefelle Saraswathi grunnla Ateistsenteret i Gora, født inn i den øverste brahminerkasten, var inspirert av Gandhi uten å adoptere hans religiøse ideer. Han var en ateistisk agitator som brukte sin kasteidentitet til å arbeide mot kastesystemet. Han reiste rundt og talte mot overtro og kaster. For eksempel fikk han folk til å gjøre det uhørte å spise sammen på tvers av kaste og religion. Gora var en sosial reformator som så en ateistisk verdensanskuelse som frigjørende og moralsk forpliktende. Han mente bestrebelser på å fjerne fattigdom og lidelse ble vanskeliggjort av hinduisme og andre metafysiske ideer. Han talte for sosial BLI FAST GIVER I 2003 ga over 2000 medlemmer av Human-Etisk Forbund penger til HAMU. Nå kan du også gi et fast beløp til HAMU hver måned. Ta kontakt med Human-Etisk Forbunds Medlemsservice på tlf Du får skattefradrag for beløp fra kr 500,- og inntil kr 6.000,-. Lavanam, ateist og reformator endring i et tradisjonelt samfunn. Ateistsenterets sosiale reformprogram er en levende arv etter Gora, som fikk en park oppkalt etter seg i hjembyen Vijayawada. I løpet av de årene Samskar har arbeidet med joginer, er tusenvis av jenter og kvinner hjulpet. Ser man litt bredere på det, handler det ikke bare om disse kvinnene, men også om den mentalitetsendring det har bidratt til i de landsbyene de kommer fra og områdene rundt. Ateistsenterets arbeid har på mange plan ringvirkninger i det indiske samfunnet. Hvor mange dråper yogurtsyre trengs for å lage yogurt? Bare to dråper i en bøtte melk, sier Lavanam lurt. Gjennom 300 år har småjenter på landsbygda i India blitt ofret til tempelguden. Ofringen innebar at jenter helt ned til niårsalderen ble tvunget til å leve som gudenes hustruer resten av sitt liv, og de kunne misbrukes seksuelt av alle landsbyens menn. Skikken med selve ofringen ble formelt forbudt i 1988, men tusener av jenter og kvinner trenger fremdeles hjelp til å komme seg ut av prostitusjon og få et verdig liv. HAMU har bidratt til at om lag 2000 joginer har fått et nytt liv, utdannelse, arbeid, hus og dyrkbar jord. Vi har også bygd skole og internat til kvinnenes farløse barn. Gjennom FRIHETSAKSJONEN 2004 vil HAMU - Human-Etisk Forbunds humanitæraksjon bidra til at vi kan nå enda flere joginer og deres barn. Det er mange som trenger vår hjelp! Uke 13 er aksjonsuken, og torsdag 25. mars er selve aksjonsdagen. Sett av et par timer som bøssebærer i ditt nærmiljø. Du kan melde din interesse på telefon , på internett via e-post eller kontakte ditt fylkeskontor som vil formidle kontakt til lokalt aksjonsutvalg. Vi er takknemlige for alle økonomiske bidrag. Konto (Nordea). Givertelefon (kr 100 pr gang) Nærmere informasjon om prosjektene i India finner du på Her kan du også besøke FRIHETSAKSJONENS INTERNETTAUKSJON (varer ut februar)! FRIHETSAKSJONEN 2004 Humanisme i praksis

8 14 15 TORE LINDHOLM: EN FORNUFTIG KRANGLEFANT Vi må ikke være enige om de dypeste spørsmålene for å være enige om hvordan vi kan leve fredelig sammen i et moderne samfunn, sier filosofen Tore Lindholm, som driver livssynsdialog både i offentlige utvalg og over kjøkkenbordet. Tekst: Didrik Søderlind Foto: Axel Sandberg Her tror en helt vanlig journalist at han har fått en interessant idé til et intervjuobjekt. Så, mens jeg sitter med Tore Lindholm på en hyggelig indisk restaurant, ringer Lindholms telefon. Utfra hva jeg klarer å snappe opp, er det noen fra Klassekampen som spør om akkurat det samme som jeg har tenkt å snakke med ham om. Denne situasjonen er nok journalistikkens svar på å ankomme festen med samme antrekk som en av de andre damene. Nåvel. Tross alt er det temmelig uoriginalt å stille Tore Lindholm, som er førsteamanuensis ved Senter for menneskerettigheter og sitter i Oslokoalisjonen for tros- og religionsfrihet, spørsmål som har med livssynsmangfold å gjøre. Særlig siden han for tiden har forskningsfri for å redigere et gigantverk om trosog livssynsrettigheter og i en tid der slike spørsmål er blitt høyaktuelle etter at muslimske skolejenter med hijab (et ord som egentlig betyr både slør og skaut) har avfødt en debattstorm i avisene. For til syvende og sist handler debatten ikke om noen skarve tøystykker, men om hvordan vi skal leve sammen i et samfunn der det ikke lenger er gitt at alle har samme tro eller kulturelle koder. Jeg har erfaring fra hijabdebatt fra lenge før spørsmålet kom opp i Norge, da jeg jobbet med menneskerettigheter i Tyrkia. For fem-ti år siden hadde jeg ikke fantasi til å forestille meg at noen ville mene at vi skulle forby skaut i Norge. Men i Tyrkia har myndighetene for lengst forbudt bruk av skaut i offentlig tjeneste og på skoler, slik at mange kvinner ikke kan være lærerinner i barnehave eller skole, studere eller jobbe i staten. Og en dame som ble valgt inn i parlamentet og tok på seg skaut, ble satt i fengsel, forteller Lindholm. HIJAB SOM OPPRØR Som menneskerettighetsekspert er Lindholm naturlig nok blitt spurt om et slikt forbud er i strid med menneskerettighetene. Svaret hans har vært ja. Men mine tyrkiske samtalepartnere, som er tilhengere av skautforbudet, sier at jeg ikke skjønner Tyrkia, og det er sikkert sant. De mener jeg ikke skjønner at hijaben har en politisk symbolfunksjon: Hijaben er et opprør mot den moderne demokratiske staten Tyrkia er i dag. Det er ikke tradisjon for skaut i Tyrkia. Hvis du er etnolog, vil du se at det ikke var slik folk på landsbygda for hundre år siden var kledd. Men tradisjonen er ikke det springende punkt. Hvis noen mennesker mener at det er deres religiøse plikt eller en del av deres identitet å gå med hijab eller turban, synes jeg det er veldig uheldig å gjøre det til en politisk sak gjennom et forbud. Når statmakten settes inn mot det, blir skautet for alvor gjort til en politisk protestytring, påpeker Lindholm. Lutherdommen har aldri vært noen foregangsinstitusjon innen kristenheten til å fremme liberale, menneskerettslige eller demokratiske ideer. Utover i samtalen forstår jeg hvorfor Lindholm har rykte på seg for å være en drivende god foreleser. Han er engasjert uten å bli masete og snakker raskt uten at det går på bekostning av formuleringer og ordforråd. Forresten er påfallende mange av ordene filosofiske faguttrykk eller navn på filosofer. Noe som kanskje ikke er så rart, siden Lindholm opprinnelig var vitenskapsfilosof. Og med slike blir det jo fort til at man trekker de helt lange linjene. Lindholm mener at den religionskritiske holdningen som fulgte med opplysningstiden på syttenhundretallet ikke skyldes at man endelig oppdaget fornuften, slik jeg mener å huske at jeg lærte på skolen. Derimot mener han det var det at de kristne kirkene ikke maktet å gjøre slutt på religionskrigene som gjorde at land som Frankrike bestemte seg for å utelukke troen fra det offentlige rommet. Og det er jo klart at en slik tanke virker forlokkende i et land som opplevde Bartholomeusnatten, der de franske protestantene hugenottene ble massakrert. PLURALT DEMOKRATI Denne franske sekularismen, den såkalte laïcismens, tanke er at samfunnet må være basert på normativenighet. Kan vi ikke ha denne enigheten på kristent grunnlag, må den være rasjonalistisk og sekulær. Dette er etter mitt skjønn en kortslutning. Jeg mener at vi kan og må ha en enighet om blant annet demokrati og menneskerettigheter på pluralt grunnlag, sier Lindholm. Jeg synes jo at livet er blitt staseligere etter at noen norske jenter begynte å gå med skaut. Men de som er uenige med meg påpeker gjerne at folk som meg, som er så glade i det multikulturelle, bor trygt på vestkanten. Det kan være noe i dette poenget, men det er nokså opplagt for meg at livet er mer spennende og lærerikt hvis vi åpent og generøst ønsker ulike klesplagg og praksiser velkommen. Det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet er kommet for å bli, men det er klart det må være føringer. Man skal ikke bøye seg for religiøst motiverte overgrep eller mishandling, sier Lindholm. Men vi har jo en straffelov her i landet, som er like fin å bruke på religiøse som på sekulære voldsforbrytere... Nettopp. Måten å gå løs på for eksempel såkalte farlige sekter er ikke, etter mitt skjønn, å gå løs på dem som sekter, men heller ta individer og grupper hvis de begår straffbare handlinger. For det første fordi det er den klokeste og mest formålstjenlige måten å gjøre det på. For det andre fordi det er urettferdig å overvåke visse grupperinger i samfunnet fordi de avviker fra samfunnsnormalen, påpeker Lindholm. LIVSSYN IKKE PRIVAT Dette med å overvåke visse grupperinger er en varm potet i det moderne Europa. Frankrike, Tyskland og Østerrike har antisektlovgivning som går på grunnleggende trosfriheter løs. I sektmotstanden møtes sekularister og konservative religiøse, og de har gjerne media på sin side. Kanskje er det nettopp når det oppstår slik bred enighet at man må være på vakt slik at man ikke trår feil? Det er overfor dem som er mest upopulære, som kan oppleves som gyselige, at vi må opprettholde normene om respekt for andres frihet. Det er ikke vanskelig å være tolerant mot katolikkene i Norge. Det er når man skal takle vanskelige grupperinger, som for eksempel scientologer, at vår respekt for andres frihet settes på prøve. Lindholm er skeptisk til at hva man tror, eller ikke tror, er noe man skal holde for seg selv. Livssyn er ikke bare et privat anliggende, og det er uakseptabelt hvis det skal kreves at det er greit å ha et livssyn så lenge det forblir en privatsak på søndagen. Et livssyn må man komme ut med på torget, mener han. Når statsmakten settes inn mot skautet, blir det for alvor gjort til en politisk protestytring. Selv er han ikke redd for å tone flagg i livssynsspørsmål. Han kaller seg en slags lutheraner, et troende medlem av denne tyske sekten som er statsreligion i noen land i Europas nordvestre hjørne. Slik sitter han blant annet i den norske statskirkens Menneskerettighetsutvalg. Samtidig er han svært kritisk til kirkens historie. Lutherdommen har aldri vært noe foregangsinstitusjon innen kristenheten til å fremme liberale, menneskerettslige eller demokratiske ideer. Dessverre er det snarere tvert om. Selv om menneskerettighetene er blitt ganske kristelige etter hvert, sier Lindholm ikke uten ironi i stemmen. DIALOG PÅ HJEMMEBANE En kritisk holdning til sine egne er selvfølgelig ikke dumt hvis man driver med livssynsdialog. Og Lindholm har sågar beskrevet Human-Etisk Forbund som en velsignelse for det norske samfunnet. Samtidig er han ikke blant dem som blir skremt når mennesker har en fast overbevisning. Det finnes en utbredt holdning om at mennesker som er fullstendig overbevist om at de besitter sannheten er farlige. Det er, tror jeg, helt feil. Det er ikke dogmatisme som er farlig, det er hvilke dogmer du har. Hvis ditt dogme sier at alle mennesker tilkommer ukrenkelig frihet og iboende verdighet, samme f hva de tror på, så er det helt greit at dette dogmet er absolutt! fastslår filosofen. Ryktene vil ha det til at det ikke er enighet i trosspørsmål i det lindholmske hjem. Sysler han med livssynsdialog også på fritiden, over kjøkkenbordet? Ja, min kone er humanetiker, og derfor leser jeg menighetsbladet deres. Det er bedre enn det til Ris menighet iallfall, men så er jo HEF en større menighet også, smiler Lindholm. Vi har vært gift siden 1970, så vi har holdt på med å være uenige om disse spørsmålene ganske lenge. Jeg prøver å krangle meg til å gå i kirken og sånt av og til, mens hun heller vil gå på skitur. Men jeg skal ikke bruke dette bladet til å påvirke min kone En viktig jobb for geniale filosofer, og jeg er ikke blant dem, er å avklare nettopp hvordan parter som er dypt uenige om grunnleggende livssynssaker, likevel kan ha en fornuftig samtale, en fornuftig diskusjon og en fornuftig krangel! En av reglene må være at samme hvor godt vi argumenterer, kan vi ikke regne med å få enhver fornuftig motpart over på vår side. Men det vi kan regne med å få ut av debatten er gleden ved alvorlig samtale og en fordypelse av vårt eget livssyn, sier Lindholm, som er glad i den norske filosofen Harald Grimens begrep om rasjonell usemje. Det er kanskje ikke så nøye om vi blir enige, bare vi klarer å være uenige på en sivilisert måte?

9 16 17 HUMAN-ETIKK I SKOLEN: PEDAGOGEN SOM UTFORDRET KRISTENDOMSFAGET LIVSSYN I SKOLEN - I folkeskolelovene av 1936 heter det at skolen skal gi barna en "kristelig og moralsk opdragelse". Foreldre som ikke tilhørte Statskirken kunne kreve barna fritatt fra kristendomsundervisningen. - En viktig sak for Human-Etisk Forbud helt fra starten i 1956 var at disse barna skulle få tilbud om et alternativt etikkfag. I Finland ble et slikt lovbestemt alternativ tatt inn i skoleloven i Men i den nye norske folkeskoleloven av 1959 ble det ikke gjort noen endring. - Da grunnskoleloven ble vedtatt i 1969, fikk HEF ikke gjennomslag for kravet om en konfesjonsfri skole. Det står heller ikke noe om et eget livssynsfag i lovteksten. Kirke- og undervisningskomiteen skrev imidlertid i sin innstilling at det bør gis et slik alternativ, og det ble lagt til grunn i senere forskrifter og skoleplaner. - På 70-tallet ble det dermed et gjennombrudd for livssynsundervisning i norsk grunnskole. Først som selvstendige initiativ ved enkelte ungdomsskoler og etter hvert som et mer helhetlig nasjonalt tilbud. Blant pionerene her var Dag Skogheim. - Det kom også i gang livssynsundervisning ved en rekke videregående skoler (gymnas), men den nye loven om videregående opplæring av 1974 ga ikke adgang til slik alternativ undervisning. - Livssynsfaget forsvant med det nye KRL-faget (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) som gradvis ble innført i grunnskolen fra Prinsippene for KRL-faget er fastslått i opplæringsloven av Kilder: Solveig Bonde Ormestad: Human-Etisk Forbund (HEF 1982) og HEFs nettsider Faksimile av VG-artikkel om etikkfaget på Sinsen skole fra Inspirerende: Unni Hegle var en av Hovstads elever på Sinsen skole og hadde veldig sans for hans etikkundervisning. Foto: Axel Sandberg Allerede i 1957 fikk den første norske skoleklassen undervisning i et ikke-religiøst etikkfag. Initiativtager og lærer var Johan Hovstad, en av Human-Etisk Forbunds stiftere. Av Morten Harper Undervisningen handlet mye om filosofi og filosofiens historie, om å tufte etikken på det vi vet om samfunnet i stedet for religion, forteller Unni Hegle. Hun var en av elevene i avgangsklassen ved Sinsen videregående skole i Oslo, som skoleåret 1957/58 fikk det nye etikkfaget på timeplanen. Hegle husker Hovstad som en avholdt lærer, og den som ga henne de beste minnene fra gymnastiden. Klassevenninnen Berit Krystad legger til: Jeg opplevde timene som inspirerende og veldig annerledes. Hovstad var en mann som la nivået på undervisningen ganske høyt. Vi følte at vi var halvveis ut av gymnaset og inn på universitetet. Det var også litt stas, for det nye faget var omdiskutert og ble skrevet om i avisene. Læreren Johan Hovstad var viseformann i Human-Etisk Forbund (HEF) og tok selv initiativet til det ikke-religiøse etikkfaget. Det erstattet ikke kristendomsfaget og var bare én time per uke i denne ene klassen ved skolen. Sinsen videregående skole var imidlertid en av landets største, og forsøket var en unik anledning til å markere human-etikk i norsk skole. Hovstad var en av initiativtagerne til dannelsen av HEF i Sammen med Kristian Horn og Gabriel Langfeldt utgjorde han et humanetisk triumvirat ( tremannsregjering ) som var spydspissen for et sekulært livssyn i Norge på 50-tallet, forklarer historieprofessor Paul Knutsen ved Høgskolen i Lillehammer. Knutsen skriver bok om HEFs historie, som skal utgis i forbindelse med 50-årsjubileet i Knutsen påpeker at skolen var et viktig arbeidsfelt for HEF, og en av målsetningene var nettopp å innføre etikk som eget fag. Hovstad ville løsrive etikkundervisningen fra religion. Han ville se moralspørsmålene i et historisk og komparativt perspektiv. Dette var kontroversielt. Skolehverdagen på 50-tallet var nesten som å gå på teologisk fakultet, for religionen gjennomsyret undervisningen, forteller Knutsen. RETT OG MORAL Mens Hegle meldte seg ut av Statskirken og inn i HEF for omtrent tyve år siden, har Krystad alltid vært medlem av Statskirken. Den gangen var jeg overbevist humanetiker, men kom aldri så langt som til å melde meg ut av statskirken og inn i HEF, sier hun. Det mener hun trolig har mer med latskap å gjøre enn lojalitet til statskirken. Faget var ganske bredt, med en veldig internasjonal orientering og var preget av en toleransetankegang. Unni Hegle, livssynsfagelev 1957/58 Hovstad fikk veldig gehør for tankene om at moralbudene springer ut av det som gagner menneskene. Stemningen i klassen ble slik at de aller fleste i en periode var svorne humanetikere, sier Krystad. Hegle beskriver seg selv som agnostiker og legger til at det var i Hovstads undervisning hun først ble kjent med det begrepet. Hun opplevde ikke noen konflikt mellom etikkundervisningen og kristendomsfaget. Som lærebok brukte de Hovstads egen bok Rett og moral: borgarar og nasjonar. Faget var ganske bredt, med en veldig internasjonal orientering og var preget av en toleransetankegang, sier Hegle. Hun husker særlig Hovstad som en pedagog som satte elevene i gang med å arbeide videre med stoffet og oppsøke ulike kilder på egenhånd. Ifølge Knutsen var Hovstad genuint opptatt av undervisningsspørsmål og skrev blant annet flere artikler i Pedagogisk Tidsskrift. Faget var et pedagogisk pionerprosjekt, hvor elevene ble behandlet som mer selvstendige studenter, oppsummerer han. KONTROVERSIELT Det var bare så vidt etikkfaget ikke ble stanset av Skolestyret i Oslo. Før det ble behandlet der, hadde Hovstad fått støtte av skolens rektor, og faget ble vedtatt som et forsøk i lærerrådet med tyve mot åtte stemmer. Knutsen tror situasjonen på Sinsen skole var litt spesiell. I et intervju med Dagbladet sier skolens religionslærer, cand.theol. Nitteberg, at han er positiv til et samarbeid med Hovstad. Foruten pådriveren Hovstad hadde altså skolen også en nokså liberal religionslærer, påpeker Knutsen. Saken ble behandlet i Skolestyret i juni 1957, og faget ble vedtatt med bare fire stemmers overvekt: 22 mot 18. Arbeiderpartiet og Venstre stemte for, mens Kristelig folkeparti og Høyre var imot. En representant fra Krf sa i debatten at han nok trodde Hovstad var en dyktig mann, men stemt imot fordi moralen i Norge måtte bygge på kristen grunn, forteller Knutsen. Ifølge Hegle og Krystad ble faget ikke drøftet med foreldrene, og de kan heller ikke huske at det ble noen diskusjon hjemme da undervisningen kom i gang. Som elever ble de spurt våren før hva de mente om det foreslåtte opplegget. Det var vel ingen i klassen som reagerte negativt på faget. Jeg tror alle syntes det var spennende. Vi visste at dette var noe nytt, men så det nok ikke i noen større sammenheng, sier Hegle. Hovstad ville løsrive etikkundervisningen fra religion. Han ville se moralspørsmålene i et historisk og komparativt perspektiv. Dette var kontroversielt. Paul Knutsen, historiker LIVSSYNSFAGET I noen av Kristian Horns notater heter det at faget er blitt positivt mottatt, og han ønsker Hovstad lykke til videre med arbeidet. Hovstad ønsket å skrive en lærebok som var spesielt tilpasset ungdom, og dette prøveåret var for ham også en forberedelse til et slikt arbeid. Men året etter 8. januar døde han nokså uventet av hjertesvikt. Faget ble ikke videreført av andre, forteller Knutsen. Man kan nok si at dette faget døde med ham. Johan Hovstad var en av Human-Etisk Forbunds stiftere og en pedagogisk pioner. Så viktig var hans personlige engasjement. Selv om etikkfaget ikke umiddelbart ble plukket opp av andre i skolen, mener Knutsen det likevel går en linje fra Hovstad til de første initiativene til alternativ livssynsundervisning på begynnelsen av 70-tallet. Et av de første forsøkene var ved Torstad Ungdomsskole i Asker. Skoleåret 1970/71 var det undervisning for elever som var utmeldt av Statskirken og fritatt for kristendomskunnskap. HEF-medlem Dag Skogheim, som var lærerer ved skolen, underviste i faget. Undervisningen kom i stand på Skogheims initiativ. Han fikk støtte av skolens rektor, og Asker skolestyre ga et enstemmig klarsignal. Skogheim forteller at han ikke kjente til Hovstads pionerprosjekt: Jeg arbeidet for det meste alene med dette faget, men HEFs kontor i Oslo med Kristian Horn og Solveig Bonde Ormestad var en god støtte. Hvis det var noe, kunne jeg ringe dit. Faget ble et permanent tilbud ved skolen, til det forsvant med innføringen av KRL-faget (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) i PROFILERT PERSON Johan Hovstad deltok aktivt i avisdebatter og var en markert offentlig person. Helt fra han var cand.philol. i 1927 med norsk hovedfag, tysk og historie, arbeidet han fast som lektor i skolen. Han leverte senere doktorgradsavhandlingen Mannen og samfunnet studiar i norrøn etikk. Hovstad var målmann, og for boken Rett og moral fikk han i 1948 Melsom-prisen. Han markerte seg ikke minst som skribent i nynorsktidsskriftet Syn og Segn. Knutsen forteller at Hovstad hele tiden var oppdatert på ideene som kom fra det internasjonale humanistforbundet IHEU og tenkte mye i pakt med dem. Hovstad var generelt internasjonalt orientert, og som nestformann i foreningen Én verden var han en føderalist som ønsket å gi FN overnasjonal myndighet. Han debuterte som offentlig debattant på begynnelsen av 30-tallet med å kritisere historiefaget for å ha et for sterkt nasjonalt fokus, og at dette fører til ufred. I en anmeldelse av læreboken Den kristne moral, trykt i Pedagogisk Tidsskrift i 1934, etterlyser Hovstad mer filosofisk tenkning om human og religiøs etikk. Han bruker her begrepet "human-etikk", ifølge Knutsen for første gang i Norge. Det har vært mye debatt om humanisme versus human-etikk. Kristian Horn har fått æren for at HEF har holdt seg til det siste begrepet. Horns tanker om dette har basis i den danske filosofen Harald Høffdings etikkbok fra slutten av 1800-tallet, forklarer Knutsen. Han fortsetter: Horn og Hovstad samarbeidet nært under dannelsen av HEF. I et håndskrevet notat fra Horn som jeg har funnet, viser han nettopp til at Hovstad har brukt betegnelsen human-etikk med bindestrek allerede i Hovstad er altså det norske missing link mellom Høffding og Horn.

10 18 19 POLEN: OPPOSISJONELL I PAVELAND Andrzej Dominiczak, polsk livssynsopposisjonell som lever i slagskyggene fra Den katolske kirke. Kampsakene for polske humanister er de samme som i Vesten, men problemene er nok mye større her, sier den polske humanisten Andrzej Dominiczak. Av Didrik Søderlind Foto: Marcin Galas På mange måter ser Andrzej Dominiczak ut slik nordmenn forestiller seg en ekte østblokk-opposisjonell: Jordfarget anorakk over brun dress, med praktisk fottøy til. Men så er Dominiczak en ekte opposisjonell også. Selv om det ikke er et stivnet kommunistregime han har lagt seg ut med, men den katolske kirke, som har fått en sentral plass i polsk offentlighet etter kommunistregimets fall. Dominiczak er en svært aktiv organisator, agitator og skribent. Han er president for det polske humanistforbundet Towarzystwo Humanistyczne og sitter i ledelsen for den polske humanistføderasjonen, der forbundet er medlem. Dominiczak er også med på å gi ut tidsskriftet Bez Dogmatu ( Uten dogmer ), som man finner i velassorterte bladutsalg landet over. Det er mye å ta fatt i for en engasjert humanist i Polen. Som hos så mange andre humanister står arbeid mot religiøs undertrykkelse høyt på dagsordenen. Alle slags friheter trues av Kirken. Den har en reell politisk innflytelse som virkelig merkes i polsk hverdagsliv. Særlig problematisk er diskrimineringen av kvinner og homofile, sier Dominiczak. KATOLSK RETTSSYSTEM Spesielt inntrykk gjør sakene fra rettssystemet hvor mishandlede kvinner ikke innvilges skilsmisse fra sine voldelige menn fordi det fra konservativt katolsk synspunkt er ønskelig å holde familien sammen til nærmest enhver pris. Slike rettslige avgjørelser opprører selvfølgelig flere enn humanistene, men det trengs BREDT SPEKTER AV HUMANISTER noen som gjør den jevne borger oppmerksom på at slikt foregår. Det er ingen lett oppgave. Polen er ikke som Nederland, og vi slipper ikke til på radio eller i andre medier. Det er et ganske sterkt stigma forbundet med det å ikke være religiøs her, sier han. Vi slipper ikke til på radio eller i andre medier. Det er et ganske sterkt stigma forbundet med det å ikke være religiøs her (i Polen). Så når man ikke når fram i vanlige medier må man ty til utradisjonelle metoder for å nå folk. Et av Dominiczaks våpen er humor. Siden polakker flest er svært begeistret for den polskfødte paven, og siden Johannes Paul IIs helse er skrantende, lanserte Dominiczak en nettside som gikk inn for å klone paven før det var for sent. En ideell løsning, agrumenterte Dominiczak: Ikke bare kunne polakkene få ha sin pave evig, men hvis man klonet ham mange nok ganger, kunne hvert hjem få sin helt egen pave! Vi fikk rundt hundre e-poster med støtte. Og så ble det noen dusin hatbrev og meldinger som at vi burde bli behandlet slik Pinochet behandlet kommunister i Chile, ler Dominczak. STARTET PÅ NULL Towarzystwo Humanistyczne ble startet i 1991, og det sier litt om hvor bar bakke de startet på at det tok lang tid før de fant ut at det eksisterte en internasjonal humanistorganisasjon IHEU. Dermed kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at Towarzystwo Humanistyczne ikke akkurat er stort. Som så mange andre organisasjoner av sitt slag er det vanskelig å si hvor mange medlemmer den har, men et halvt hun- I Polen fordeler spekteret av sekularister og humanister seg over en rekke organisasjoner. Andrzej Dominiczaks lille gruppe er organisert i Humanistføderasjonen, som består av ni organisasjoner. Hvor mange medlemmer føderasjonen har er vanskelig å vite, men en underskriftskampanje blant medlemmene samlet underskrifter. På den annen side kom rundt 90 prosent av disse underskriftene fra Forbundet for sekulær kultur, som domineres av kommunister og hadde et nært forhold til regjeringen før jernteppet falt. Selv om humanister som Dominiczak er skeptisk til deler av forbundets virksomhet, er dets ressurser kjærkomne i konkrete kampsaker. dre mennesker er nok et saklig anslag. På den annen side er slike miniorganisasjoner gjerne langt mer aktive enn store og medlemstunge organisasjoner. I dag har Towarzystwo Humanistyczne sluttet seg til IHEU og står på den internasjonale humanismens grunnleggende prinsipper. Likevel har svært forskjellige erfaringer ført til forskjellige holdninger i visse spørsmål. For eksempel går Humanistforbundet inn for den 51. artikkelen i EUs grunnlov som er blitt så sterkt kritisert av vest-europeiske humanister. Artikkelen understreker at EU skal respektere kirkers og trossamfunns status i de enkelte land, og mange humanister føler at artikkel 51 sementerer kirkelige privilegier. Jeg må si jeg forstår vesteuropeiske humanisters posisjon. Men siden artikkel 51 nevner at EU også skal ha et godt forhold til sekulære forsamlinger, håper jeg at artikkelen vil føre til at polske myndigheter tar hensyn til oss når Polen blir medlem av EU senere i år. Jeg tror at uten denne spesifikke artikkelen har vi humanister i Polen ingen sjanse til å bli tatt med i beregningene. Jeg sier ikke at vestlige humanister nødvendigvis skal anta vårt perspektiv, men de bør i alle fall tenke over at vi har forskjellige standpunkter. ÅPEN FOR RELIGIØSE En annen forskjell går på mer grunnleggende doktriner, og det er umulig å motstå fristelsen til å gjengi en av Towarzystwo Humanistycznes vedtekter, løst oversatt fra deres nettsider: Ved hjelp av en ofte glemt humanistisk verdi, den humoristiske sans, har vi løst noen klassiske dilemmaer som møter humanistorganisasjoner. For eksempel har vi Polsk humanisme på nett Towarzystwo Humanistycznes nettsider har mye stoff på engelsk. Hvordan man beregner antall muslimer i den franske befolkningen er blitt et debattema i kjølvannet av striden mellom islamisme og republikansk sekularisme. En strid hvor bruken av det muslimske skautet i skolen er blitt den store symbolsaken. Mens det har vært forbud mot å spørre om religiøs tilhørighet i folketellinger helt siden 1872, har det stadig kommet offisielle og halvoffisielle beregninger som mot slutten av 2003 var kommet helt måttet svare på om vi skal ta imot religiøse medlemmer. Selv om vi mildest talt er åpent ikke-troende, har vi merkelig nok tiltrukket oss enkelte tilhengere av en av de kristne kirkene. Vår konklusjon er at vi kan akseptere medlemmer som tror på Gud, på betingelse av at de ikke tror på Helvete. For mens det å tro på Gud er en moralsk nøytral feilvurdering (og vi tar jo feil, alle sammen), er det å tro på helvete det samme som å tro på ideen om evig fortapelse og lidelse, som ikke kan forenes med humanistiske verdier. Det hører med til historien at siden doktrinen om evig fortapelse lever i beste velgående i den polske kirke, har ikke mange troende blitt med i Towarzystwo Humanistyczne... Det spirer så smått innen polsk humanisme. Særlig hyggelig er det at man får med seg de yngre. Da den amerikanske humanisten og skeptikeren Paul Kurtz besøkte Polen for å åpne et Centre for Inquiry, ble han ifølge Dominiczak sjokkert da han så at de fleste av dem som hadde møtt fram var under 30! Likevel føler ikke Dominiczak at det er særlig grunn til optimisme. Situasjonen blir faktisk verre. For noen år siden hadde vi mange aktive, som for eksempel engasjerte seg i kampen for retten til abort. Men mange ble svært skuffet da kampen ikke førte fram, og med årene er kirkens nærvær blitt så overveldende at selv mennesker fra våre egne rekker begynner å nærme seg kirken. De sier at kirken er blitt mer demokratisk og derfor ikke bør kritiseres like sterkt tidligere. Dette er overhodet ikke sant, men de orker slett ikke slåss lenger. Jeg kaller det katolisisme ved osmose, avslutter Dominczak bittert. Tidsskriftet Bez Dogmatu er foreløpig kun på polsk. FRANKRIKE: FANTASITALL OM MUSLIMER opp i 6 millioner muslimer, altså 10 % av befolkningen i Frankrike. Dette er fantasitall, sier demografen Michèle Tribalat, som har vakt oppsikt med sine innspill. Det riktige tallet er 3,7 millioner, sier hun, og det bare dersom man, i strid med grunnleggende prinsipper om tanke- og trosfrihet, går med på at alle med innvandrerbakgrunn fra muslimske land skal telle som muslimer. I pakt med en sterk fransk fritenkertradisjon fra Voltaire og ET KATOLSK LAND Paven er populær i Polen, her fra et besøk i Krakow. Foto: Janek Skarzynski/Scanpix Jørn Holm-Hansen er statsviter og øst-europaforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og har skrevet en rekke artikler om polsk politikk. Han understreker at selv om Polen i teorien er et trosnøytralt land, er 95 prosent av befolkningen romersk-katolske, og tre av fire regner seg som praktiserende. Så massiv er oppslutningen om den katolske kirken at på slutten av 1980-tallet oppga 68 prosent av medlemmene i det statsbærende kommunistpartiet at de var troende. En av to kommunister ba daglig til Gud, forteller Holm- Hansen. Likevel spilte katolisismen en viktig rolle i regimets fall : Det at Pave Johannes Paulus II kommer fra Krakow var viktig for de som deltok i opposisjonelle grupper seint på 1970-tallet og utover 1980-årene. Non avete paura ikke vær redde, formante Paven polakkene da han i 1979 besøkte hjemlandet for første gang som pave. Året etter gikk arbeidstakere over hele Polen til streik, fagbevegelsen Solidaritet ble opprettet og for første gang opplevde et kommunistiske etterkrigsregime et varig opprør. Etter omveltningene i 1989 har Paven fått en ny rolle. Først og fremst er han en beskytter for dem som vil slåss for tradisjonelle kristne verdier, hindre abort og eutanasi, demme opp for pornografi, homoseksualitet, skilsmisser og søndagsåpne butikker, men i polsk kirkelige sammenheng er han ingen mørkemann. Antisemittisme og Europa-fiendtlighet som florerer i alle deler av den polske Kirken slår Johannes Paulus II hardt ned på, forteller Holm-Hansen. Han legger vekt på at det er et stort mangfold blant polske geistlige. Likevel, i det store og det hele er den polske kirken mer konservativ enn i andre europeiske land. Den henter mye av sin styrke i en folkereligiøsitet av landlig type, der tilbedelse av jomfru Maria spiller en viktig rolle. Også i byene henger dette i, forteller forskeren. Denne katolisismen har også sterk påvirkning på det politiske liv, der det Holm-Hansen kaller den klerikal-nasjonale fløyen blander religiøsitet med nasjonalisme under slagordet Er du polakk, er du katolikk. På den annen side har regjeringspartiet sosialdemokratene, med røtter i kommunistregimet, peilet seg inn på kompromisser med kirken. Det var derfor eks-kommunisten Leszek Miller sto last og brast med høyresiden ved Middelhavet da han krevde at EUs grunnlov skulle vise til den kristne arven, understreker Holm-Hansen. framover, legger Tribalat fram sine egne tall som blant annet viser at nær halvparten av en viktig kategori som innbyggere mellom 20 og 30 år med begge foreldre fra Algerie ikke bekjenner seg til noen religion i det hele tatt. Tallene for de ulike kategoriene varierer noe, men det er åpenbart at det er svært mange frafalne blant franske såkalte muslimer. Og Tribalat finner det spesielt underlig og uverdig at det offisielle Frankrike, i et anfall av islamofili, har akseptert at den offisielle Sammenslutningen av islamske organisasjoner i Frankrike får lov å praktisere Koranen ved at den ser det som en umulighet at en muslim kan slutte å være muslim. Tribalats undersøkelse er blitt en tankevekker for et Frankrike som mange mener var i ferd med å falle helt i kne for de islamske ledernes kollektive tenkemåte. (Kilde: l Express 4/12/03) John Kristian Sanaker

11 20 21 NÅR FOSTERET HAR ET AVVIK Professor Sturla Eik-Nes. Foto: NTNU Info/Kenneth Aar Filosof Berge Solberg. Foto: NTNU Info/Arne Asphjell Gjennom ultralyddiagnostikk kan alvorlige feil ved fosteret avdekkes hvem skal ta valget, kvinnen eller det offentlige? Foto: NTB/Arkiv Den nye bioteknologiloven er blant verdens strengeste når det gjelder restriksjoner på bruk av ultralyd og fosterdiagnostikk. De etiske dilemmaene blir ikke mindre av den grunn. Av Karen Anne Okstad Det kommer som et sjokk på kvinner som får informasjon om at fosteret har et avvik. I løpet av et døgn eller to må de ta en beslutning. På den ene siden er det en lettelse at vi med den nye bioteknologiloven opprettholder de strenge restriksjonene på bruk av fosterdiagnostikk: Ingen av oss liker tanken på at det er fritt fram for «sortering». På den annen side representerer bioteknologiloven også en annen trussel: Skal staten ta avgjørelser for den enkelte kvinne for den enkelte familie? Etter en politisk kamp i høst endte vi opp med en bioteknologilov som ikke ytterligere begrenser gravide kvinners rett til ultralyd og rett til å velge abort. Det er ikke overraskende KrF som sterkest ønsker å begrense bruk av ultralyd, fostervannsprøver og fosterdiagnostikk. De ønsker å sette tydeligere grenser for hva som skal være lov å gjøre med fostre. Men statsminister Kjell Magne Bondevik og helseminister Dagfinn Høybråten fikk ikke støtte i Stortinget verken for å stramme inn fosterdiagnostikken eller sitt grunnlovsforslag der det blant annet het at enhver har rett til liv fra unnfangelsen av. Lover blir gjerne til som et kompromiss mellom ulike politiske partier, og når det gjaldt som mest talte SV sin egen biopolitikk-blokk (KrF, Høyre, Senterpartiet, Venstre og SV) midt imot. Derfor endte vi opp med en bioteknologilov som ikke begrenser kvinners rettigheter og valgmuligheter i forhold til tidligere praksis. Samtidig signaliserer loven heller ikke at det er fritt fram for enhver avgjørelse når tid som helst. NORGE STRENGEST Norge er strengere enn sine naboland. Ressurssterke kvinner har allerede i flere år sett bort fra norsk lov og reist til Sverige, Danmark og England for å ta blodprøver, tidlig ultralyd, morkakeprøver og fostervannsprøver prøver det ikke er like Jeg kunne spore høy grad av paternalistisk tankegang: disse problemstillingene er for vanskelige for enkeltindividet å avgjøre, staten må tenke for oss. Professor Sturla Eik-Nes enkelt å få tatt i Norge nettopp for å finne ut om barnet de bærer på er friskt eller ikke. Slik bioteknologiloven endte opp etter politisk behandling, er det meste som før. Rutineultralyden i 18. svangerskapsuke blir akkurat den samme nå som før. Adgangen til svangerskapsavbrudd ved fosterskade er den samme. Tidlig ultralyd vil nå kunne bli definert som fosterdiagnostikk om hensikten med undersøkelsen er å påvise eller utelukke et uhelbredelig avvik som eksempelvis Downs syndrom. Litt vanskeligere kan det bli å få denne type tidlig ultralydundersøkelse, men umulig blir det nok ikke. De etiske dilemmaene loven prøver å hanskes med går blant annet på hva som regnes for alvorlig avvik hos fosteret og hva som skal «kvalifisere» til å ta senabort. Særlig oppfattes det som etisk problematisk hvis vi utvikler en praksis der tilfeller med avvik som er forenelig med liv blir abortert bort. Dette gjelder for eksempel foster med ryggmarksbrokk og Downs syndrom. MER SORTERING? Professor Sturla Eik-Nes ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved St.Olavs Hospital i Trondheim, har drevet med fostermedisin i over 28 år. Han påpeker at norske kvinner har vært konservative i flere tiår når det gjelder å abortere i utgangspunktet ønskede foster. Siden starten av moderne fosterdiagnostikk på midten av 80-tallet, har vi hatt en konservativ holdning til å abortere foster med lyter. Vi har siden 1983 tilbudt fostervannsprøver til kvinner som er 38 år eller eldre. Bare 50 prosent tar imot tilbudet. Det er også en tendens til en ytterligere konservativ holdning, der det er flere som velger å gå ut svangerskapet som inkluderer Downs syndrom. Eik-Nes undrer seg over enkelte politikere som advarer mot at vi beveger oss mot et sorteringssamfunn i rasende fart. Abort av et ønsket foster ved avvik, berører ikke bare det enkelte fosteret, men også funksjonshemmede menneskers selvforståelse og samfunnets syn på dem. Filosof Berge Solberg Det er et flott land å drive med fosterdiagnostikk nettopp fordi de fleste norske kvinner vil ta vare på fosteret sitt. Vi har tilfeller der kvinner aksepterer alvorlige fosterlyter og velger å bære barnet fram. Det er omlag 80 prosent av dødelig avvik på fostrene til de kvinnene som aborterer etter funn i ultralyd. Det er altså tungtveiende årsaker til at kvinner velger å avbryte som følge av fosterdiagnostikk. PATERNALISTISK TANKEGANG I 1999 stoppet helseminister Dagfinn Høybråten et forskningsprosjekt ved Nasjonalt senter for fostermedisin fordi det ikke var ønskelig med bruk av ultralyd tidlig i graviditeten. Eik- Nes oppfatter bioteknologilovens opprinnelige intensjoner likeledes som et dypt ønske om å legge strenge føringer på fosterdiagnostikken. I de opprinnelige framleggene og høringene i forkant av loven er det et negativt syn på fosterdiagnostikk. Det er ingen forståelse for faget fosterdiagnostikk, som går ut på å gjøre funn som kan bedre utsikten for barnet. I noen tilfeller kan vi med fosterdiagnostikk redde barn som er alvorlig syke. I tillegg opplevde Eik-Nes at det opprinnelige lovforslaget var et angrep på kvinners selvråderett. Jeg kunne spore en veldig høy grad av paternalistisk tankegang: Disse problemstillingene er for vanskelige, enkeltindividet bør ikke utsettes for disse alvorlige avgjørelser, staten må tenke for oss. VIL HINDRE FUNN Staten vil ikke legge til rette for et system som systematisk fjerner alle fostre med for eksempel Downs syndrom. Men dette ønsket om å unngå å oppdage kromosomavvik går ut over muligheten til å finne andre sykdommer. Lovmakerne har ikke forstått at Downs syndrom bare er en liten del av de tilstander som fosteret kan være syk av og ha problemer med. Dersom vi reduserer muligheten til å finne Downs syndrom, reduserer vi også muligheten til å finne andre sykdommer. Det blir født omlag barn med Downs syndrom hvert år. Sturla Eik-Nes tror ikke at den nye loven vil endre på antallet. Alle som søker om senabort på grunn av avvik hos fosteret får ja fra abortnemnda. Det dreier seg om rundt 150 kvinner hvert år. 20 prosent av disse tar abort på foster som har Downs syndrom. ABORT SOM KRENKER Med abortloven kan vi fritt velge abort før uke 12 uten noe som helst grunn. I dag, med ny teknologi har vi muligheten til å finne ut mer om fosteret før uke 12. Vi kan da velge abort i uke 12 med begrunnelse. Dette vil ikke politikerne. Er det siste valget egentlig mer uetisk enn det første valget? Berge Solberg, filosof og forsker ved Bioetisk forskergruppe, NTNU, refererer til et typisk argument: en abort er en abort. Det er noen som mener at dersom selvbestemt abort først er tillatt, så spiller det ikke noen rolle hva slags grunner de måtte ha for å ønske en abort. Men tenker vi litt videre, er ikke dette argumentet så godt likevel, nettopp fordi det viser seg at vi faktisk tenker at noen bestemte provoserte aborter er moralsk verre enn andre, som for eksempel kjønnsbestemte aborter. Fra og med 1994 ble det ikke lenger lov til å opplyse om kjønn på ultralydundersøkelser som foretas før 12. uke. Dette kan vi tolke som om at noen aborter anses som mer uetisk enn andre, konkluderer Berge. En tanke som hadde stor oppslutning fram til midten av 1980-tallet var at en abort ved alvorlig fosteravvik er en særdeles god grunn for abort, og bedre enn mange av de «sosiale» grunnene. I dag er det litt annerledes. Mange har påpekt at abort av et ønsket foster ved avvik, berører ikke bare det enkelte fosteret, men også funksjonshemmede menneskers selvforståelse og samfunnets syn på dem. Det er ikke uproblematisk å abortere et foster med Downs syndrom i dag selv om abortnemnda godkjenner slike aborter. Til grunn for en slik abortavgjørelse ligger det en vurdering av hvilken livskvalitet mennesker med Downs syndrom har. Denne vurderingen oppleves som krenkende av mange. Man velger å fjerne det barnet man ønsket og elsket fordi det ville få en funksjonshemming tilsvarende den Per eller Kari har. Svært mange par og enslige foreldre som har barn med funksjonshemming sliter tungt med å nå fram i hjelpeapparatet. Solberg henviser til abortlovens grunntanke der en uønsket graviditet kan forstås som en belastning som representer en trussel mot kvinnens framtidige livskvalitet. Da kan abort aksepteres som en nødløsning for å unngå slike belastninger. Den samme argumentasjonen kan selvsagt benyttes når alvorlige tilstander avdekkes, selv om graviditeten først var ønsket. FORELDRE SOM SLITER Mange foreldre med barn med kromosomfeil og barn med sterk funksjonshemming opplever en stor glede ved å ha nettopp disse barna: «Jeg tror de fleste som har fått denne erfaringen, vil si at de har fått et rikere liv» (Dagbladet, 19/11 03). Men det er også noen som sier: «Jeg ville nok ha tatt bort fosteret hvis jeg hadde fått vite at barnet jeg bar hadde en sjelden kromosomfeil og hvis jeg da hadde visst hvordan det er å leve med en psykisk handikappet datter.» (Dagbladet, 22/03 03). I 2003 ble det publisert en undersøkelse som viste at svært mange par og enslige foreldre som har barn med funksjonshemming sliter tungt med å nå fram i hjelpeapparatet. Avslag på søknader, manglende forståelse, negative holdninger, og vansker med å finne fram til rett hjelpeinstans går igjen som klager. Det å skaffe seg informasjon om hvilke rettigheter man har er veldig krevende, sier familieterapeut Gunvor Ek i prosjektledelsen for «Hva med oss?» ved Modum Bads Samlivssenter. Jeg snakket med ei mor som har en datter på 14 år som har Downs syndrom. Datteren har støttekontakt. Men dette vedtaket om støttekontakt varer bare et halvt år i gangen. Derfor må moren hele tiden være i forkant og søke. Det er ydmykende at hun to ganger i året må beskrive elendigheten i detalj for å få godkjent søknaden. Det er jo en belastning i seg selv, sier Gunvor Ek. Doktorgradsstipendiat Sølvi Marie Risøy ved Rokkansenteret i Bergen har gjort intervju med kvinner som har tatt selektive aborter etter uke 12. Flere av kvinnene hun snakket med vurderte å bære fram sitt funksjonshemmede barn. Men få ender opp med å gjøre det. Selv kjenner Risøy til kun ei kvinne som har valgt å bære fram et barn med Downs syndrom. Når de skal ta sin beslutning er to av de momentene de vurderer familiens situasjon og egen kapasitet. I denne sammenhengen kan forventninger til hvor mye hjelp en kan få med et funksjonshemmet barn, spille en rolle. Det er likevel for enkelt å si at hadde hjelpen vært bedre ville mange valgt å beholde barnet. HVA REGNES SOM AVVIK? FOSTERDIAGNOSTIKK Det pågår en etisk diskusjon omkring hva det er som regnes som alvorlige avvik hos fosteret og hva som skal «kvalifisere» til å ta senabort. Særlig oppfattes det som etisk problematisk om det utvikles en praksis der tilfeller av avvik som er forenelig med liv blir abortert bort, for eksempel ryggmarksbrokk og Down syndrom. Den etiske debatten dreier også om når ultralydundersøkelser skal foretas, og noen frykter en utvikling der gravide kvinner tar tidlig ultralyd (før 12. svangerskapsuke, innenfor grensen til selvbestemt abort i Norge) for eventuelt å avslutte svangerskapet hvis det oppdages et uønsket trekk. Fostervannsprøver er den mest vanlige metoden for fosterdiagnostikk i Norge i dag. Fostervannsprøver har en risiko på opp under en prosent for spontanabort og foretas som regel på grunn av økt risiko for Downs syndrom ved høy alder hos mor, eller ved økt risiko for alvorlig arvelig sykdom. Utviklingen av ultralydteknikker har gjort det mulig å avdekke flere sykdommer og misdannelser hos fosteret med større sikkerhet og tidligere i svangerskapet enn før. Dette kan bekreftes eller avkreftes med fostervannsprøve. Når alvorlige utviklingsavvik identifiseres kan kvinnen/foreldrene søke abortnemnda om senabort (13 uke 22 uke).

12 22 23 HOLISTISK FORBUND ÅND PÅ STATSSTØTTE? Under stiftelsen av Holistisk Forbund i 2002 spilte helhetsterapeut Inge Ås på sine kvartsboller, som ettersigende kan oppløse kreftceller. Foto: Kirsti Bergh Holistisk Forbund ble stiftet til klangen fra krystallboller og fyrverkerismell. Hva er organisasjonen blitt ett år etter? Leder og helhetsterapeut Inge Ås svarer. Av Knut Steen I disse dager er Holistisk Forbund i ferd med å søke Fylkesmannen om godkjenning som livssynssamfunn. Da må organisasjonen kanskje tydeliggjøre litt mer hva slags livssyn det står for. Holistisk Forbund er blitt kritisert for å være uklart og ullent, men dette er ikke en beskrivelse leder Inge Ås kjenner seg igjen i: Vi ønsker en livssynsorganisasjon med rom for åndelighet uten dogmer, samtidig som vi har en langt mer presis formålsparagraf enn Human- Etisk Forbund, påstår hun. Holistisk Forbund (heretter HOF) oppstod omkring magasinet Alternativt Nettverk et blad for new age ere med alt fra markedsføring av forskjellige terapeuter til artikler om reinkarnasjon. Ås forklarer at magasinet og miljøet rundt var viktig for henne og andre som søkte en åndelig dimensjon, men at de manglet en organisasjon. Veldig mange hadde tenkt på å danne en slik organisasjon før vi faktisk gjorde det. Troen på at alt henger sammen mennesker, dyr, natur, moder jord og bevisstheter i andre dimensjoner og at dette kan erfares av mennesker, gis det ikke rom for innenfor Human-Etisk Forbunds sine rammer. Vi anerkjenner at åndelighet kan ta forskjellige former, og at dette positive mangfoldet er en styrke, forteller Ås, som mener mange savnet romslighet for denne åndeligheten innenfor Human-Etisk Forbund Det er langt igjen til HOF kan presentere en helhetlig pakke til en medlemsmasse Ås tror kan omfatte så mange som mennesker, men foreløpig oppgir HOF å ha omkring 800 medlemmer og støttemedlemmer. HOF befinner seg i organisasjonsbyggefasen, og hittil skal det være etablert ti lokallag, men aktiviteten er ennå liten. Blir HOF godkjent som livssynssamfunn vil organisasjonen få nyte godt av den samme støtten som Human-Etisk Forbund og godkjente trossamfunn får. Pengene kommer til å brukes til å utvikle seremonier og ritualer, akkurat nå samler vi inn ideer. Ritualer for konfirmasjon og begravelse bør være klare i løpet av ett år. Ellers praktiserer mange av våre medlemmer alternative behandlingsformer, som vi vil jobbe for å få offentlig godkjente. Vi vil gjerne ha alternativ terapi- og behandlingsmetoder inn i helsevesenet, som i dag er smalt, dogmatisk, og ikke så rent lite arrogant, mener Ås. HOF har ambisjoner utover å skape en landsomfattende organisasjon. Med tiden ønsker de å delta i den politiske debatt og etablere seg som et høringsorgan i saker som angår religion og tro, alternativ medisin, livssynsundervisning i skolen og andre relevante emner. SEREMONIER På forbundets hjemmesider står det at Holistisk Forbund vil bidra til den enkeltes rett og mulighet til fullverdige seremonier og ritualer ved viktige overgangsfaser i livet, i tråd med eget livssyn og verdier. Når Ås i tillegg sier at Holistisk Forbund skal romme mange former for åndelighet, like mange som det finnes medlemmer, kanskje? kan formålet om å ha fullverdige ritualer for alle synes uoppnåelig. Denne problemstillingen er allikevel ikke noe Inge Ås mister nattesøvnen over. Kvartsen har en piezoelektrisk effekt som vibrerer når man tar på den og gjør at mennesker kan kommunisere gjennom dette mineralet. Inge Ås om seremonielementer Dette er noe ritualgruppa jobber med. Vi skal utvikle visse grunnseremonier og være tilgjengelige for folk med den rituelle kompetansen vi sitter på. Det er ikke noe mål at alle seremonier skal være like, så folk må gjerne få supplere med egne ønsker. Men er dere ikke redde for at grunnseremoniene ikke vil favne alle de ulike oppfatningene og vektleggingene av åndelighet i HOF, eller at alt ekstraarbeidet med å tilrettelegge for den enkelte vil bli for ressurskrevende? Nei, overhodet ikke. Med de menneskelige ressursene våre medlemmer sitter på, vil dette gå seg fint til. Men dette er selvsagt noe som vil ta tid, presiserer Ås. Åpenheten for så mange ulike former for åndelighet kan fremstå som både HOFs største fordel og ulempe. Samtidig som man inkluderer mange, og gir stort spillerom for den enkelte, står man også i fare for å fremstå som uhåndgripelig og ullen. Hva HOF legger i ordet åndelighet er derfor spesielt interessant. Ås innrømmer at nettopp dette er en av HOFs viktige prøver. Vi ønsker å være rause og heller eksemplifisere hva vi mener med åndelighet enn å fastsette det i dogmer. Gjør vi det, går vi mot mye av vår egen hensikt, som er å være et åpent livssyn og ikke en lukket religion. Vi vil ikke gi dette begrepet så mye form at vi ekskluderer noen. Men dette betyr ikke at de som verken føler seg hjemme i Statskirken eller HEF nødvendigvis hører hjemme hos oss, sier Ås. ERFARINGER MED ÅND Hvem er det så som hører hjemme hos HOF? Mange av våre medlemmer har i møte med meditasjon eller det paranormale fått opplevelser som er dypt verdifulle for deres livssyn. Dette kan dreie seg om erfaringer med sjamanisme, dyr, naturen, det utenomjordiske, eller jorden som et levende vesen. Dette er opplevelser mange føler at det er vanskelig å få anerkjennelse for et åndelig livssyn uten dogmer, til forskjell fra konvensjonell religion og ateistisk humanisme. Vi er alle forbundet, og en del av en hel eller holistisk åndelig virkelighet. Ås forteller om to seremonier hun mener konkretiserer en del av det Holistisk Forbund kan stå for: I en begravelsesseremoni for et dødfødt barn ble alle bedt om å ta på seg noe rosa og grønt, som mange forbinder med et energisenter i hjer- teområdet. Det var ingen prest til stede, men jeg sa noen ord. Alle var delaktige, og opplevelsen ble et fantastisk møte med dette barnet, selv om det var dødt. Ved en annen anledning ble et barn ønsket velkommen til verden ved at alle som var til stede fikk utdelt et stykke kvarts, som av mange blir sett på som en transformator av energi. Kvartsen har en piezo-elektrisk effekt som vibrerer når man tar på den og gjør at mennesker kan kommunisere gjennom dette mineralet. Mens man holdt i kvartsen, uttalte man ønsker for dette barnet, om alt fra en sparkesykkel til glede. Kvartsene, som var ladet med disse menneskenes positive energi, ble så hengt opp i en uro over barnets vugge. Mye av det Holistisk Forbund står for er ikke mer merkelig enn jomfrufødsler og snekkersønner som går på vannet. Derfor bør man være så redelig at man tar forbundet på alvor og ikke bare behandler det som en lilla fargeklatt på livssynskartet. Som forventet er holistene vage omkring hva de faktisk tror på, utover påstander om at alt henger sammen. La oss derfor prøve å finne noen mer håndfaste eksempler på hva for eksempel konfirmanter vil lære av Holistisk Forbund, og se litt på holisme i praksis. At mange, selv etter dette, kan ha vanskelig for å få noe fast grep på hva Holistisk Forbund egentlig driver med, har Ås forståelse for. En av de som har ytret seg kritisk til HOF, er Human-Etisk Forbunds generalsekretær, Lars Gule, som har uttalt at han frykter at HOF kan utarte til å bli en pressgruppe for pengesøkende sjarlataner av alle slag. Frykter Ås det Gule beskriver som en kommersialisering av alternativmiljøet, der ulike former for selvutvikling lett blir en kostbar og lite fruktbar affære? SVINDLERE I BRANSJEN? Dette har ingenting med Holistisk Forbund å gjøre, men jeg kan godt kommentere det: Vi som Noe holistene i hvert fall tror på, er alternativmedisinen. Holistleder Inge Ås er selv terapeut og driver sitt eget Iliana Helhetsverksted. På nettsiden kan man lese om den helbredende lyden som oppstår når Inge Ås spiller på sine kvartskrystall-boller. På temasiden helbredende lyd siteres biologen Helene Grimaud, som kan fortelle at Blodlegemer forandrer form og farge under påvirkning av toner fra skalaen. Tonen A gjorde dem rosa, mens tonen D skapte variasjon i fargene. Mange kreftceller gikk i oppløsning mellom tonene A (440Hz) og H. Dette er en mildest talt sensasjonell påstand, og det sier kanskje noe om holdet i den at Grimaud ikke ser ut bor i Norge, lever i et kapitalistisk samfunn. Dette kritiserer jeg gjerne, men man kan ikke kritisere HOF fordi folk ønsker å ta betalt for tjenestene sine. Men det Gule her refererer til er svindel tilfeller hvor produkter ikke gjør det selgeren lover, og såkalte terapauter ikke har skikkelige kvalifikasjoner. Ettersom svært mange av deres medlemmer er enten utøvere eller brukere av slike varer og tjenester er dere kanskje interessert i å holde øye med denne bransjen? Det finnes svindlere innenfor alle miljøer, man finner med jevne mellomrom leger som praktiserer uten å ha gått opp til eksamen, parerer Ås. Hun tror at kritikken har mye å gjøre med at Gule antageligvis ikke til å ha vunnet gehør blant andre biologer eller medisinere. Grimaud er forresten konsertpianist og ulveoppdretter. Det mest interessante er å se hvordan biologen Helene Grimauds (om hun faktisk er biolog, er vanskelig å bringe på det rene) påstander fungerer som vitenskapelig legitimering av terapier på en nettside som reklamerer for disse. For det er vanskelig å ikke tolke dette dit hen at Inge Ås påstår at hun kan få kreftceller til å gå i oppløsning med de riktige tonene fra sine krystallboller. Behandlingen gjennomføres formodentlig mot betaling vi lever jo i et kapitalistisk samfunn, som Ås påpeker. Kvakksalverloven ble opphevet ved kjenner noe særlig til alternativmedisin og selvutviklingsmodeller som brukes i alterernativbevegelsen. Når det er sagt, er vi selvfølgelig for å heve nivået og seriøsiteten innenfor alternativmedisinen men dette er ikke primært vår oppgave som livssynsorganisasjon. Det er foreningene til de forskjellige alt.behandleres oppgaver. Jeg var selv med på å samle healere fra hele Norge i 1993, for å snakke om etikk og få til fagutvekslinger. HOF på nett DEN HELBREDENDE LYDEN AV KVARTSKRYSTALL årsskiftet, men også den nye loven om alternativ behandling stiller krav til markedsføring. Det er også klare krav til hvem som kan behandle kreft. Om ikke annet, har det noe med etikk å gjøre å forespeile alvorlig syke mennesker at krystallboller kan løse opp kreftcellene deres. Når Inge Ås sier at hun selvfølgelig er for å heve nivået og seriøsiteten innenfor alternativmedisinen, men at dette ikke primært er vår oppgave som livssynsorganisasjon, bør hun kanskje vurdere å prioritere litt annerledes hvis Holistisk Forbund ønsker å bli oppfattet seriøst. Didrik Søderlind

13 24 25 HUMANISMENS BIBLIOTEK LETTFATTELIG OM TUNGE SPØRSMÅL Kari Vigeland anbefaler PC Jersild. Psykologen Kari Vigeland er tidligere generalsekretær for Human-Etisk Forbund og sitter nå i forbundets eutanasiutvalg. Forfatterskapet til svenske Per Christian (PC) Jersild har betydd mye for henne og hun anbefaler særlig boken Darwins ofullbordade: Om människans biologiska natur: PC Jersild er forfatter, lege og medlem av den svenske statens medisinsk-etiske råd og skriver lettfattelig om tunge faglige problemer. Darwins ofullbordade kom i 1997 og er en samling forelesninger han holdt i Uppsala I disse tekstene er Jersilds konklusjon at vi mennesker aldri kommer til å blir noe bedre eller mer avanserte enn det vi er i dag. Vi var sannsynligvis biologisk fullbyrdet allerede da vi oppsto som art, og siden omgivelsene har endret seg så mye er vi er vi faktisk mindre tilpasset vårt livsmiljø i dag enn vi var den gang. Derfor har vi ikke noe annet valg enn å stole på den fornuften og tilpasningsevnen vi allerede har. Jersild mener også det er på tide at det biologiske får større plass i vurderingen av mennesket. Han mener den politiske venstresiden og psykologien har hatt et bagatelliserende syn på biologiens rolle i å forme menneskene, og heller lagt for stor vekt på miljø. Selv om jeg selv er psykolog, er jeg enig med ham i dette. Jersild bruker en lignelse der han sammenligner våre forsøk på å beskrive mennesket gjennom ulike vitenskaper og tankesystemer med politiets bilder der arrestanter fotograferes forfra og fra siden. Vi bruker gjerne fem ulike perspektiver; biologien, psykologien, sosiologien, religionen og genetikken, og forsøker å smelte disse sammen til en helhet, men dette blir fort forvirrende. Jersilds forfatterskap er mangslungent, og han har skrevet mange romaner som omhandler etiske problemer på en engasjerende måte. Blant annet En gammal kärlek, som handler om eutanasi. ISBN: METAFYSIKK I FILOSOFIHISTORIEN Finngeir Hiorth Metaphysics, Idealism, Materialism Human-Etisk Forbund, 2003 Gjennom historien er det blitt tenkt mye omkring virkelighetens grunnstrukturer og menneskets muligheter til kunnskap om disse. I denne tenkningen har begrepene metafysikk, idealisme og materialisme vært en slags øverste eller mest grunnleggende inndelinger av tenkemåter om tilværelsen og menneskets plass i denne. Filosofen Finngeir Hiorth gir i Metaphysics, Idealism, Materialism en enkel oversikt over tenkere på disse områdene fra den greske antikken helt til moderne kosmologi med sitt big bang og partikkelfysikk. At det må bli svært kortfattet sier seg jo selv, men det er nettopp dette som er bokas hovedfortrinn. For dem som ikke har de helt store forhåndskunnskapene gir boka et fascinerende riss av ulike definisjoner av og vinklinger på disse begrepskategoriene og hvordan filosofihistorisk sentrale tenkere har forholdt seg til dem. En fyldig litteraturliste angir hvordan man kan fordype seg videre. For dem som kjenner feltet vil boka kunne fungere som et nyttig oppslagsverk for kortbeskrivelser av problemstillingene. FASCINERENDE KLART OM EKSISTENSIALISME Einar Øverenget Eksistens en bok om frihet, angst og død Kagge Forlag, 2003 Einar Øverengets nye bok er enestående i norsk sammenheng. Grunnen er at forfatteren formulerer sentrale livsfilosofiske problemstillinger innenfor den moderne eksistensialistiske tradisjonen i et enkelt og hverdagslig språk. Ikke bare er språket fascinerende klart, det har også tidvis en poetisk presisjon som imponerer. Hvorfor begynne en kortomtale av denne boka slik? Jo, for dersom man har kjennskap til det nokså voldsomme og oppkonstruerte vokabularet som denne filosofiretningen er beryktet for, især på grunn av Martin Heidegger og Jean Paul Sartre, kan man ikke unngå å bli slått av hvor vellykket det formuleringsmessige er håndtert i denne boka. Eksistensfilosofer som Heidegger og Sartre var opptatt av å avdekke den menneskelige tilværelses grunnstrukturer de såkalte eksistensialene. Eksistensialistene ville avdekke det som var skjult bak våre konvensjonelle hverdagsoppfatninger. De ville uselvfølgeliggjøre det selvfølgelige, de ville bak fasadene og de fremmedgjorte selvoppfatningene. Gjennom den radikale selvrefleksjonen søkte de mot det autentiske og vekk fra det store, konvensjonelle, trygge og upersonlige man. Der dukker den svimlende frihetsbevisstheten Sammenliknet med filosofileksika og vanlige oversiktsbøker finner jeg flere av denne bokas framstillinger forbilledlige. For eksempel det Hiorth skriver om hvordan 1930-tallets logiske empirister kritiserte Heideggers tenkning og språkbruk. Interessante er også de komparative kommentarene til retninger som historisk materialisme, dialektisk materialisme, kulturell materialisme osv. i forhold til for eksempel naturalisme og fysikalisme. Framstillingen av hovedskikkelser som Platon, Kant og Hegel er også vellykkede som ekstreme kortversjoner eller konsentrater. Morsomt er det at Hiorth bruker ekstra stor plass på enkelte tenkere som er temmelig ukjente eller perifere i standardverker. Den filosoferende medisineren og fysiologen Carl Vogt ifra 1800-tallet har tydeligvis vakt Hiorths interesse, siden Vogt har fått overlegent flest sider i boka. Metaphysics, Idealism, Materialism er også veldig oppdatert ettersom den tar for seg det siste tiårets store fagfilosofiske verk. Bertrand Russell sa engang om mye innenfor denne delen av filosofien at dette kun kan virke meningsfullt og sant for filosofer med lang trening i å akseptere absurditeter. Finngeir Hiorth har også en god del tørrvittige kommentarer i sin tekst, men får fram at mange problemstillinger egentlig ikke er så absurde eller virkelighetsfjerne som det kan virke ved første blikk. Kjartan Selnes opp; de usikre handlingsvalg, ansvaret og ensomheten; angsten og dødsbevisstheten. Omkring disse tingene konstruerte de store eksistensfilosofene et vanskelig vokabular. Dette språket kan forstås som en metode for å komme bak hverdagsspråkets vanedannende tildekking av tilværelsens og frihetens angstvekkende dybder. Men det betyr ikke at det samme ikke kan uttrykkes hverdagslig, for det kan det helst via dyktige litterære virkemidler. Derfor er det vel riktig å si at det er skjønnlitteraturen som best har klart å anskueliggjøre de sentrale dimensjoner i eksistensialismen. Dette var særlig Sartre seg helt bevisst. Han skrev derfor sine litterære verk som anskueliggjøringer av sin dypere teoretiske filosofi. Einar Øverenget er selv fagfilosof og Heidegger-spesialist. Han bestyrer et eget filosofi-firma, Humanistisk Akademi, hvor man kan bestille foredrag, råd og kommentarer, og Øverenget er en meget yndet foredragsholder på felter som eksistensielle og etiske problemstillinger overfor næringsliv og forvaltning. Denne boka gjør det lett å forstå hvorfor. For humanetikere går Eksistens helt til kjernen av hva de bør være opptatt av hvis de er interessert i hva et humanistisk livssyn dypest sett innebærer. Det er lenge siden jeg har lest en bok på norsk som er så relevant for nettopp det humanetiske livssyn, og man må kunne si at Øverengets formuleringer er noe mer tilpasset sin samtid enn Kristian Horns femtitalls-traktater. Kjartan Selnes RELIGIONSFORSKEREN OG DE SEKULÆRE MUSLIMENE Det raser islamdebatt i norsk presse for tiden. Er man for eller mot skaut? Er islam en middelaldersk religion som truer Vestens verdier? Er islam i ferd med å bli mer politisert og derfor en trussel mot det åpne samfunn? Er det i det hele tatt mulig å kritisere islam uten dermed å bli del av samfunnets mørkebrune slagg? Human-Etisk Forbund har fått både ros og ris for sine roller i debatten. På den ene side har forbundet advart mot farene ved et politisert islam, på den annen har det tatt klart standpunkt mot de som ønsker å forby muslimske jenter å bruke skaut på skolen. Man har med andre ord advart mot de institusjonelle farene ved islam, men forsvart den enkelte muslims Trenger vi et norsk humanistmanifest? Det blir stadig viktigere å kommunisere livssynets innhold på en lettfattelig og tydelig måte. Internasjonalt er det opp gjennom årene laget en rekke humanistmanifester. Er tiden kommet for å formulere et norsk manifest? rett til å praktisere sin religion. Mest overraskende har det kanskje vært hvor mange som er overrasket over at forbundet er kritisk til religion. Lavmålet kom imidlertid med Kari Vogts uttalelse til Universitas, i forbindelse med at Vogts institutt hadde fjernet en henvisning fra en student til Ibn Warraqs bok Hvorfor jeg ikke er muslim utgitt på Humanist forlag, fra sine nettsider: Boken er irrelevant i arbeidet studentene holder på med, på samme måte som Sions vises protokoller ville være irrelevant for studier i jødedom. Å sammenligne en bok med falskneriet Sions vises protokoller er noe man uansett burde være svært forsiktig med. Vi snakker om en bok som forteller ondsinnede løgner om jødene i den hensikt å legitimere forfølgelse av dem. Å sammenligne en religionskritisk bok med antisemittisk propaganda Påmeldingsfrist: senest 24. februar 2004 Navn: Adresse: e-post: Evt. stilling/verv i HEF: Fylke: som dette burde være under en universitetsansatts verdighet. Det er underlig å se Vogt synke så lavt som dette i en offentlig debatt. Hun fremstår ellers som en saklig og avmålt kommentator. Kanskje er det slik at Warraqs bok berører en akilleshæl? Kari Vogt er religionshistoriker og ekspert på religionen islam. Man kan vanskelig være det uten samtidig å vite en hel del om de samfunn hvor islam er dominerende og om disse samfunns kultur. Fenomener Vogt ofte uttaler seg om i media. Den senere tid har Vogt derimot fått sterk kritikk fra en rekke sekulære muslimer for ikke å ha øye for sekulære tradisjoner innen islam og for å fremstille muslimsk kultur først og fremst som den kultur som utgår fra religionen. Hun er blitt beskyldt for å overse eller til og med underslå eksistensen av religionskritiske tradisjoner i den Landskonferansen 2004 Rainbow Oslofjord Hotell, Sandvika Lørdag 20. og søndag 21. mars Kultur og humanisme Landsmøtet i 2002 påla forbundet å legge vekt på kunstneriske uttrykk for å kommunisere og formidle Human-Etisk Forbunds verdier utad og å styrke og samle forbundet innad. Hvordan skal dette bli mer enn fine ord? Vi setter fokus på hvordan HEF kan bruke kunst og kultur i sine ulike aktiviteter. Ja, jeg vil delta på konferansen Overnatter fra lørdag til søndag Overnatter fra fredag til søndag. Ankomst hotellet ca kl.... Ønsker ikke overnatting Ønsker følgende måltider: lunsj lørdag, middag lørdag, frokost søndag, lunsj søndag Annet (vegetarmat, allergier m.v.) Evt. måltider fredag dekkes selv. Svarsending Avtale nr: /002 Human-Etisk Forbund Pb St. Olavs plass 0130 Oslo muslimske verden. Kanskje kan dette forklare hennes utbrudd mot Warraqs bok. Det kan virke som om Vogt kun er opptatt av muslimsk kultur der det passer henne og ellers velger å trekke seg tilbake innenfor religionens grenser. Bare slik klarer jeg å forstå at en islamekspert kan hevde at en islamkritisk bok, skrevet av en sekulær muslim, ikke skulle være relevant for studiet av islam. Ja, at den skulle ha like lite å si om islam som Sions vises protokoller har om jødedommen. Empati, innlevelse, er et sentralt begrep i dagens kulturforskning. Vogt viser stor evne til å leve seg inn i den troendes verdensbilde. Den ikke-troende fortjener tydeligvis ingen slik gunstbevisning. Da er lite gjennomtenkte henvisninger til en av historiens mest motbydelige bøker nok. Arnfinn Pettersen Landskonferansen er ment som et møtested der livssynsspørsmål skal stå i sentrum, en anledning til å løfte blikket. Innlederne vil denne gang i hovedsak komme fra Human-Etisk Forbunds egne rekker. Mye tid vil bli brukt til arbeid i grupper. Landskonferansen 2004 har tre temaer: Konferansen avsluttes med lunsj søndag. Landskonferansen er forbeholdt medlemmer av Human-Etisk Forbund. Forbundet vil dekke opphold og reise (på billigste måte) for deltakerne. Det er ingen egenandel. Dersom for mange melder seg på vil en utvelgelse bli nødvendig. Denne vil i hovedsak skje på bakgrunn av geografiske kriterier. Bekreftelse på deltagelse, med detaljert program og praktisk informasjon, blir gitt via e-post innen 26. februar. Du må selv sørge for å bestille billetter til reisen, kostnadene dekkes av HEF ved innlevering av reiseregning. Organisasjonsutviklingsprosessen Hvordan utvikle en moderne, humanistisk organisasjon? Hva er forbundets formål og oppgaver? Hvilke utfordringer står forbundet overfor og hvordan skal man best kan tilpasse organisasjonen for å møte disse? Påmelding med vedlagte skjema til fax nr eller pr post til HEF v/tone Arneberg, Postboks 6744 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Eller på e-post til (husk å få med all nødvendig informasjon). Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen.

14 26 27 OLJEFONDET: ETISK OMTANKE NÅR FORMUEN SKAL VOKSE Hvilke etiske retningslinjer skal gjelde for oljeformuens vekst? Arkivfoto: Shell/SCANPIX/HO DET ENKLESTE ER PISTOL Av informasjonsleder ved Antirasistisk Senter, Henrik Lunde Oljeformuen skal sikre kommende generasjoner nordmenn. Men skal økonomiske hensyn fortsatt gå foran både respekt for menneskerettigheter og miljøhensyn? Et offentlig utvalg foreslår etiske retningslinjer for oljefondet. Av Norunn Kosberg Pengesekken som nå inneholder over 800 milliarder kroner tilhører det norske folket og dets etterkommere og må forvaltes slik at vi får størst mulig økonomisk avkasting. Dette har lenge vært argumentet for at kun økonomiske hensyn skal tas uten tanke på miljøkrav eller respekt for menneskerettigheter. Med oljeformuen har Norge makt til å skape sosial utvikling ved aktivt eierskap og strategiske investeringer. Den norske velferdsstaten har sikret sin egen økonomi ved fortjeneste blant annet skapt av barneslaver på tobakksplantasjer i Malawi og produksjon av landminer i Singapore. Enkelte kritikere mener nå at Norges forvaltning av oljeformuen reiser spørsmål om Norges internasjonale troverdighet. Med oljeformuen har Norge makt til å skape sosial utvikling ved aktivt eierskap og strategiske investeringer. Da holder det ikke bare å sikre at fondet ikke investerer i selskap som er direkte i strid med folkeretten, slik dagens uttrekksmekanisme skal fungere. Finansministerens presisering av at klasebomber ikke skulle omfattes av denne utrekksmekanismen understreker utilstrekkeligheten ved disse reglene. Med det såkalte Graverutvalgets forslag til etiske retningslinjer for oljefondet vil man komme et godt stykke på vei. Human-Etisk Forbund er en av organisasjonene som slutter seg til utvalgets ønsker om slike retningslinjer. NOE SKEPSIS Graverutvalget foreslår å benytte fondets påvirkningsmuligheter overfor selskaper hvor det eier aksjer altså såkalt aktivt, eller etisk eierskap. Dette skal være hovedvirkemiddelet for påvirkning og innflytelse. Flere organisasjoner har gjennom sine høringsuttalelser uttrykt skepsis til en ensidig satsing på dette virkemiddelet. Oljefondets eierprosent i selskaper er liten. Av risikohensyn er ikke fondet inne på eiersiden med mer enn maksimalt 3 % av aksjekapitalen i et selskap. Leif Iversen i Initiativ for Etisk Handel (IEH) er en av dem som mener at dette betyr at muligheten for innflytelse er liten. Han påpeker at et reelt aktivt eierskap vil kreve enorme ressurser i forhold til informasjonsinnhenting, noe han mener utvalget ikke ser ut til å ha tatt inn over seg. PÅVIRKE ELLER TREKKE SEG UT? For å unngå å medvirke til en etisk uakseptabel praksis ser Graverutvalget uttrekk fra et selskap som et virkemiddel. Å trekke seg ut av et selskap kan man dersom "det ikke er nevneverdig håp om å kunne endre de uetiske forholdene ved etisk eierskap". I slike tilfeller er den eneste mulighet til å unngå medvirkning å selge seg ut, mener utvalget. Uttrekk kan altså benyttes når det kan påvises at man medvirker til grove brudd på menneskerettighets- og arbeidsrettighetsstandarder, grov korrupsjon og bevisste eller grovt alvorlige miljøskader. Forsker i FAFO, Liv Tørres, er blant kritikerne som mener det er en Les hele Graverutvalgets rapport på Finansdepartementets hjemmeside: Les Human-Etisk Forbunds høringsuttalelse: stor svakhet ved innstillingen at slike "grove overgrep" ikke blir nærmere definert. Det som etterlyses er en redegjøring av hvilke grunnleggende internasjonalt aksepterte konvensjoner, spesielt i forhold til arbeidstakerrettigheter, som bør ligge til grunn når man eventuelt skal trekke seg ut av et selskap. Dersom det ikke spesifiseres nærmere hvilke kriterier som skal gjelde vil bare de aller verste overgrepene kvalifisere som uttrekkingsgrunn, sier kritikerne. SIGNALEFFEKT Sammen med Redd Barna, Fremtiden i Våre Hender, Amnesty International Norge, SAIH, Attac og flere andre organisasjoner støtter Human- Etisk Forbund gjennom sin høringsuttalelse at Norge nå må få på plass sosiale og miljømessige kriterier for OLJEFONDET: investeringene i oljefondet. Prosessen videre er at regjeringen legger saken fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2004 til våren. Finanskomiteen vil så levere sin innstilling i juni. De etiske retningslinjene kan tidligst være på plass i 2005 dersom politikerne er seg bevisst det ansvar som oljerikdommen gir. Hvor stor effekt Graverutvalgets retningslinjer får for menneskerettigheter og miljø, avhenger om andre vil tenke i samme baner. Filtrering (unngå å investere i enkelte bransjer eller selskap) og uttrekk vil bli lagt merke til fordi oljefondet er en så stor investor i markedet. Signaleffekten kan bli stor også internasjonalt. Norunn Kosberg har vært med på å skrive Human-Etisk Forbunds høringsuttalelse. Historikk: Siden 1997 har oljefondet investert i utenlandske aksjer. Formålet har vært størst mulig økonomisk avkastning. Etikk: Investeringene har inntil nylig ikke vært underlagt noen etiske retningslinjer, verken når det gjelder miljøkrav eller respekt for menneskerettigheter. Graverutvalget: Regjeringen oppnevnte i 2002 et offentlig utvalg som skulle vurdere hvorvidt det bør innføres etiske retningslinjer for Statens Petroleumsfond (oljefondet). Utvalget, som var ledet av professor Hans Petter Graver, avleverte sin utredning 25. juni i fjor. Rapporten: Graverutvalgets rapport, NOU 2003:22 Forvaltning for fremtiden, foreslår at oljefondet ikke skal foreta investeringer som utgjør en "uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser". Uttrekk: Det er allerede etablert en uttrekksmekanisme for å hindre at oljefondets investeringer er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Folkeretten: Rettsregler oppstått gjennom sedvane og traktatinngåelser som anses bindende mellom stater. For å fremme arbeidet med å kodifisere og utvikle F. er det opprettet et særskilt organ under FN, Folkerettskommisjonen. Den enkelte kvinne eller jente må selv få beholde sin religionsfrihet og velge om hun vil bære hijab eller ikke. Så enkelt og så vanskelig er det. Vinterens runde i innvandringsdebatten har nok en gang dreid seg om muslimer; forbud mot hijab i skolen, eller sagt på en penere måte hvordan hindre at små muslimske jenter går på skolen iført skaut. Jeg er mot både påbud og forbud og mener at muslimske kvinner og jenter er like forskjellige som oss og kan følgelig ha mange grunner for å bruke eller ikke bruke hijab. Forbudstilhengerne ønsker å følge det franske forbud mot prangende religiøse symboler. Men det sterke skillet mellom stat og religion i Frankrike står i kontrast til Norge med statsreligion som gir utslag i kristne formålsparagrafer og skolegudstjenester. Spørsmålet om å forby eller tillate jenters bruk av slør handler om religionsfrihet, om menns makt over kvinner, om tradisjon, om kultur, om rasisme, om angst, om integrering, om frihet, om stolthet osv. Dette komplekse temaet fortjener en bredere diskusjon enn for eller mot forbud. Et viktig moment er i hvilken grad kvinnenes/jentenes valg er fritt. Diskusjon rundt menneskets frie vilje er ikke direkte ny og for utenforstående å vurdere hvor fri vilje andre har er ikke enkelt. Det blir et problem når enkelte aktører erklærer samtlige skautbrukende kvinner som hjernevaskede og undertrykte som følgelig ikke har argumenter som kan tas på alvor. Ville vi drømt om å gjøre det i en annen situasjon med en annen gruppe kvinner? Premissene for vinterens debatt er at norske debattanter ikke kan forestille seg (langt mindre godta) at noen kvinne frivillig vil gå med skaut. Hvis de sier det så lyver de, er omkvedet. De gjør det fordi de er presset til det av religionen, kulturen og tradisjonen og sentralt i dette står mannens makt over kvinnen. Selvsagt forekommer press, trusler og det som verre er overfor kvinner og særlig barn for å tvinge dem til å bære hijab og det må vi arbeide mot og det skal på ingen måte bagatelliseres. Men deres situasjon bedres neppe av å innføre et generelt forbud. Forbudstilhengerne har ennå tilgode å forklare sanksjoner og konsekvenser av sitt forslag. Skal jenter med skaut nektes adgang til skolen? Få nedsatt ordenskarakter? Skal foreldre bøtelegges eller straffes? Har forslaget da styrket likestilling eller integrering? Forbudstilhengerne ler hånlig av ord som dialog for de vil ha raske forandringer jo, det kan man muligens få til men til hvilken pris og hvem skal betale prisen? Det er ingen dristig teori å gjette at en del foreldre vil ha et så sterkt ønske om at døtrene bærer skaut at de vil ta barna over i en muslimsk skole, eventuelt sende dem på skole til et land der skaut-bruk er lov. Hva har vi oppnådd da? Religionsfrihet står mot likestilling. Religionsfriheten må vike, sier noen, fordi de mener at likestillingen er viktigere. Andre hevder at religionsfriheten er en så sentral menneskerett at å forby skaut vil være å nekte fri utøvelse av religion. Problematikken blir mer komplisert fordi det handler om barn og ikke voksne mennesker, som vi forutsetter i større grad er i stand til å foreta egne valg. Utgangspunktet for oppmerksomheten var at enkeltindivider sto fram med sine historier, fikk oppmerksomhet, og dermed var premissene lagt. Jentene fortalte, vi trodde på dem og handlet. Men hva skjer når muslimske jenter med skaut argumenterer for sin religiøse overbevisning og skaut-bruk? Da blir de ikke like lett å tro på. Hege Storhaug i Human Right Service kommenterte dette slik: Som om kvinner i kraft av sitt kjønn automatisk er sannhetsvitner. Som om kvinner ikke også kan være religiøse og politiske hjernevaskere, ja, også selvmordsbombere. Selvsagt har Storhaug rett i dette, men det blir litt pussig når det kommer fra en organisasjon som i så stor grad har brukt enkeltskjebner som grunnlag for sin virksomhet og for sine skriverier. Vi tror deres historier når det passer med våre meninger og vi avfeier dem som hjernevaskede når vi misliker deres argumentasjon. Forståelig ja. Redelig nei. Hvor går grensen for hva foreldre skal få lov til å bestemme for sine Det blir et problem når enkelte aktører erklærer samtlige skautbrukende kvinner som hjernevaskede og undertrykte som følgelig ikke har argumenter som kan tas på alvor barn? På min sønns skole reagerer lærerne på barnas matpakker med kaker og boller, men kvier seg for å gripe inn i foreldrenes rett til å bestemme sitt barns kosthold. Hva da med svært religiøse foreldre? Noen kjører løpet helt ut og sender barna til religiøse privatskoler, har spesielle klesregler og andre leveregler. Men skautet på hodet gir et mye mer kraftig signal enn alle andre regler. Hvorfor det? Statlige påbud i noen land om at kvinner utendørs skal bruke skaut har nok vært en viktig pådriver i Vestens syn på hijab generelt. Det er per definisjon blitt et problem. Vi forutsetter at vårt syn på kvinners hodeplagg er det beste, og de kvinner som ikke er enige med oss er hjernevaskede. På disse premisser kommer forslaget om at Staten skal forby skaut-bruk samt sanksjonere brudd på forbudet. Staten vet best, og foreldrene må føye seg og legge sin religiøse overbevisning til side. Problemstillingen om barn i religiøse miljøer strekker seg langt utover en diskusjon om prangende religiøse symboler. Bør barn nektes adgang til sommerstevnene i Sarons Dal? Burde de ikke heller bade og tulle og tøyse fremfor å stå inne i en hall og prise Herren i sommerheten? Bør t- skjorter med Jesus lever også forbys på skolen? Når skal Staten holde fingrene av fatet og når må den gripes inn? Synet av småjenter med hijab opprører mange. Det strider mot idealet om glade, lekende barn som er nettopp barn. Sterkt religiøse foreldre vil ønske å overføre sin tro og sine verdier til sine barn det er en naturlig del av foreldrerollen. Men hva hører barndommen til og hva er voksne aktiviteter? Det er forskjell på en 7-åring og en 17-åring når det gjelder skautbruk. Noen kvinner har i moden alder funnet ut at de vil gå med skaut, og de siste ukers medieoppslag har også vist at jevnaldrende tenåringssøstre har valgt forskjellig mht. skaut. Har vi rett til å nekte disse jentene å gjøre sitt eget valg utfra sin tro? Hijab-tvang på småjenter er for komplekst til kun å løses med et forbud. Det blir imidlertid neppe heller borte av seg selv bare vi tar tiden (og noen generasjoner) til hjelp. Det må arbeides aktivt og målrettet for å sikre barn en god barndom på alle områder av alle barns liv, men å blinke ut en gruppe jenter og deres hodeplagg er en lite overveid vei. Det kommer en snikende følelse av at dette handler vel så mye om innvortes velvære og anti-islamisme som hensynet til små jenter. Skautet kan absolutt være et synlig tegn på en uakseptabel kvinneundertrykkelse. Endrer vi denne ved å forby skautet? Vi kan forby et symbol, men ikke tankegangen bak. Vi slipper å se skautet, men kanskje vi samtidig glemmer likestillingen? Vi må arbeide for reell valgfrihet for muslimske jenter og kvinner, og vi må i religionsfrihetens og demokratiets navn respektere deres valg.

15 28 29 GUD VS DARWIN: UTVIKLINGSLÆREN SAVNER VITENSKAPELIG GRUNNLAG Utviklingslæren er hovedtema i Fri tanke (5-03). 150 år etter Darwin forsøker fundamentalistene igjen å overbevise oss om at Bibelens skapelsesberetning er vitenskapelig, får vi vite på forsiden. Professor Peder A. Tyvand blir fremstilt som kreasjonist. Professor Dag O. Hessen avviser ham med omtalen: Skal man stille opp til jevnlig debatt med folk som mener jorda er flat? Og: Personlig tar jeg ikke kreasjonistene alvorlig. Et tidsskrift som presenterer seg under tittelen uten enkle svar, burde ikke avfeie kritiske synsmåter så enkelt og usaklig. Selv har jeg satt et kritisk søkelys på utviklingslæren i tidsskriftet Fast Grunn nr. 6, 03 der kritikken er av vitenskapelig og filosofisk art. Hverken Tyvand eller jeg betrakter jorda som flat eller skapt på 6 dager for noen få tusen år siden. Formålet med en slik karikaturtegning kan ikke være annet enn latterliggjøring. Saken er at en rekke av utviklingslærens sentrale påstander savner vitenskapelig grunnlag. Didrik Søderlind hevder at darwinismen har bevismateriale. Men her finnes intet bevis for at den første levende celle oppsto av dødt materiale ved hjelp av naturlover og tilfeldighet. Tvert om. Jo mer kjennskap man har til livets kompliserte oppbygning og samspill, jo mindre sannsynlig er dette. Her finnes intet bevis på at SYNSK-TV: ARNFINN PETTERSENS RASJONELLE NAIVITET Pettersen kritiserer TV Norge og Per Asle Rustad på en særdeles nedlatende måte for å benytte synske mennesker til å få nye opplysninger i uløste mordsaker. Dette standpunktet er i seg selv nokså merkelig. Man skulle tro at i spørsmålet om å oppklare mordgåter, måtte alle muligheter være lov å prøve så lenge ingen uskyldige lider overlast. Men et slikt synspunkt ligger tilsynelatende fjernt fra Pettersens tanker. I stedet gjør han hva han kan for å latterliggjøre de synske, og han finner de som ønsker å bruke synske til å oppklare mordgåter (TV Norge) å være ekle og motbydelige. Jeg ønsker ikke å karakterisere Pettersen for å være hverken ekkel eller motbydelig, men kanskje snarere naiv og godtroende? Tydelig er det i hvert fall at han ikke har fulgt nye arter med nye typer organer er oppstått gradvis gjennom tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg. Det er uforståelig at mutasjoner kan frembringe ny informasjon. Selv ikke-kristne naturforskere som Fred Hoyle avviser darwinismens utviklingsmekanisme i boka Det intelligente univers (Gyldendal 1984). Dersom humanetikere har respekt for vitenskapelig argumentasjon, bør de ta kritikken av darwinismen på alvor. At humanetikere, som er ateister eller agnostikere, bruker darwinismen som støtte for sin tro, er kanskje ikke så uventet. Men darwinismen lærer at mennesket er blitt til på slump og uten mening og at nøkkelen til positiv utvikling er at individer med de beste arveegenskapene får formere seg på de svakes bekostning. Darwinismen gir ikke humanetikere grunnlag for å kjempe for menneskeretter for alle. Menneskerettene hviler på et menneskesyn som ikke kan hentes fra darwinismen, fordi menneskerettene nettopp tilkjenner de svake en livsrett og åndsfrihet som beskytter dem fra de sterke. Å være humanetiker og darwinist er derfor en selvmotsigelse. Jon Kvalbein redaktør for det kristne tidsskriftet Fast Grunn 20. FEBRUAR 2004 KOMMER NYE [HUMAN-ETISK FORBUNDS HJEMMESIDER] GRAVFERD: UVERDIG FARVEL MED HEDERSMANN Nylig var jeg i bisettelsen til en humanist og hedning som var blitt drept ved en trafikkulykke i en alder av nesten nitti år. De etterlatte hadde tilkalt presten, slik vi ofte opplever når vi skal ta avskjed med en av våre humanistvenner. Og denne seansen ble et opprørende eksempel på det uverdige ved en slik praksis. Presten hadde ikke fått noe hint om avdødes livssyn. Dessuten var han av dem som benytter en slik anledning hvor folk er lett påvirkelige, til å drive ren forkynnelse. Gjentatte ganger fikk vi høre om Dommen og det evige liv som venter dem som dør i troen på sin frelser. Temmelig pinlig for dem av tilhørerne som var klar over at dette ikke gjaldt avdøde. Blant disse befant det seg sikkert sørgende kristne hvilken trøst å tilby dem! Etterpå spurte jeg for sikkerhets skyld sønnen om faren hadde bedt om kirkelig bisettelse. Flirende svarte han at han hadde i hvert fall ikke bedt om noe annet. Nei, selv om man er 89 år, så regner man vel ikke med å bli revet bort uten å få gitt uttrykk for sin siste vilje. Og avkommet var fullstendig klar over at faren sterkt tok avstand fra kristendommen. (Til de grader at han var Hedningsamfunnets største bidragsyter!) Som avslutning sang vi Anders Vassbotns vakre Å leva det er å elska. Også denne gang med en med i timene og lever i sin egen trygge materielle og håndgripelige verden. Pettersen har ennå ikke innsett hva for eksempel kvantefysikken har tilført vitenskapen av erkjennelser som er uforklarlige ut ifra de lover som har vært grunnlaget for vår fysikk, helt siden Newton. Som et middel til å våkne opp til ny erkjennelse, vil jeg anbefale Pettersen å lese boken Bak tid og rom skrevet av Erik Damman. Damman intervjuer her noen av verdens ledende forskere innen kvantefysikk, psykologi m.m. Boken krever ingen forkunnskaper. Den gir en god innføring i hvor langt vitenskapen i dag er kommet og burde gi både Pettersen og andre skeptikere noe å tenke på. Begreper som synsk eller sannsiger har gjerne en negativ klang i norske ører, fordi alle synske ikke har vist seg like dyktige. Dersom man derimot kunne dra fram ett eneste tilfelle av alle andre, der talentet ubetinget har vært til stede ett menneske som kunne fortelle noe vi andre ikke kunne oppfatte med våre sanser, da bør man kunne forlange at skeptikeren tier og søker å sette seg inn i dette enestående tilfellet av menneskelig klarsyn. Og skal man dra fram kun ett eneste eksempel ifra nyere tid, så kunne dette godt bli tilfellet Marcello Haugen. Øistein Parmann har skrevet boken om Marcello Haugen. Det kan være verd å merke seg at Parmann var uvillig til å ta på seg oppgaven, inntil han begynte å undersøke de faktiske forhold omkring mannen, som da var død. Det kunne være klargjørende å lese Pettersens rasjonelle forklaring forfalskning i siste linje: Å leva, det er som havet / å spegla ein himmel av skrev Vassbotn. Man unnser seg sjelden for å skrive Guds himmel isteden. Her skal begravelsesbyrået ha skylden. Langt verre tilfeller av likskjending i offentlig regi har forekommet. En prest som i strid med avdødes ønske forrettet ved en begravelse i Vesterålen for noen år siden, nektet seg ikke engang å gjøre uttrykkelig oppmerksom på hvor det gudløse liket kom til å havne. Verre kan det ikke bli, tror du? Hva da med ekteparet i Florø som mistet en sønn på to år. Faren var utmeldt av kirken, moren på vei ut. I mangel av alternativ tilkalte de allikevel presten, men gjorde det helt klart at de ikke var kristne og ikke ønsket noen form for tale. Presten talte allikevel, og med kisten ved sin side benyttet han anledningen til å understreke at disse foreldrene kom aldri til å se sin lille sønn igjen med mindre de omvendte seg, naturligvis. Moral: Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør! Og avkrev for sikkerhets skyld dine etterlatte et løfte om å vise respekt for ditt livssyn når de skal ta farvel. Det går også an å fylle ut HEFs folder med egne ønsker for bisettelsen. Så unngår du kanskje at de synger salmer ved kisten din. Ronnie Johanson på tilfellet Marcello Haugen. Det skulle også glede meg meget å lese Pettersens rasjonelle forklaring på husmoren Bente Müllers bok Gjennom lysmuren. For bare å nevne noen få norske eksempler. Hos Arnfinn Pettersen og likesinnede synes det å mangle en søkende nysgjerrighet på det uforklarlige denne nysgjerrigheten som vi har å takke for alle fremskritt til menneskehetens beste. I stedet synes jeg å se en innestengt dogmatisk tro på å ha funnet de evige sannheter. Dersom denne, nærmest religiøse, troen på å kjenne sannheten er representativ for de fleste humanetikere i Norge, så lover ikke dette godt for forbundet. Rolf Aune HORN OG MOSKEEN: IKKE TA HORN TIL INNTEKT FOR STØTTE TIL MOSKÉ Generalsekretær Lars Gule tar i sitt innlegg i Aftenposten stifteren av Human-Etisk Forbund, Kristian Horn, til inntekt for muslimenes sak den gangen spørsmålet om en moské i Oslo kom opp. Undertegnede hadde et nært samarbeid med Kristian Horn de siste årene han levde (slutten av 70- tallet). Jeg renskrev hans manuskripter, og vi hadde timelange samtaler om livssynsspørsmål hver uke i flere år. Jeg vet hva Kristian Horn sto for. Da HEFs medlem Theodor Broch gjorde det til en livsoppgave å skaffe muslimer i Norge en moské så de skulle få anledning til å dyrke sin religion, uttalte Kristian Horn til meg, og dette husker jeg ordrett: Han lider av begrepsforvirring. Han misforstår fullstendig hva det er vi driver med. Vi arbeider ikke for å understøtte religionene. Tvert imot, vi ønsker å motarbeide dem. Brochs innspill overfor våre den gang inviterte fremmedarbeidere var rent menneskelig (hans artikkel i Human-Etikk nr. 2/75). Han så dem ikke som importører av religion. Men i livssynssammenheng i hvert fall sett fra HEFs side var det etter Kristian Horns mening misforstått å hjelpe dem til et gudshus. Jeg forsto det som dette var et soloutspill fra Brochs side. Horn satt ikke selv i styret på den tiden. Uansett var det vel ikke vanlig den gang for Human-Etisk Forbunds styre å vedta resolusjoner på vegne av medlemsstokken som for øvrig knapt var synlig i samfunnet heller ikke hadde Forbundet noe å bidra med økonomisk, helt uten midler som det var. Det kan muligens fremlegges en protokoll som underbygger påstanden om at styrets medlemmer sto sammen om Brochs syn som styre den gangen saken var aktuell. Det er alltids mulig for et styre å gjøre feilvurderinger. Men det kan også hende det var slik at enkelte styremedlemmer sto for denne meningen rent privat. Den omtalte enigheten inkluderte i alle fall ikke Horn. Hva han mente, var tindrende klart. Generalsekretær Gule har også uttalt i Fri tanke at enhver organisasjon må kunne legge sine stiftere bak seg. Og i Aftenposten sier han at grunnleggerne ikke må GRAVFERD: GUDSBEGREPET OG BORGERLIG GRAVFERD Hege Ramson kommer i Fri tanke nr. 5/03 med flere bastante påstander om hva som er tillatt av innslag under borgerlige gravferder (BG). Human-Etisk Forbund (HEF) er upoetiske og firkantede (fundamentalistiske?). Av innlegget hennes går det ikke fram om hun selv har opplevd slike holdninger i forbindelse med en BG-seremoni. Som mangeårig BGtaler kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsen hennes av hvordan etterlatte i forbindelse med et dødsfall møtes av representanter fra HEF. Det er to forhold som er viktige for meg når jeg, som representant for HEF, blir bedt om å bidra ved en gravferd: De pårørende er i en vanskelig situasjon. Derfor skal de bli tatt hånd om og bli hjulpet på best mulig måte. Jeg er et medmenneske som kan en del om gravferd og denne kunnskapen stiller jeg til rådighet for de etterlatte. Sammen med de pårørende setter vi sammen et program, tale(r), sang, musikk, dikt, som først og fremst skal si noe om den som er død. Det skal også bli en verdig seremoni som deltakerne skal kunne tenke tilbake på som en positiv opplevelse. Samtidig forutsetter jeg at de pårørende ved å henvende seg til HEF og be om bistand, ønsker en verdslig, ikke-religiøs seremoni. Hvis ikke ville de vel valgt å benytte seg av kirkens tilbud? Et krav til seremonien som helhet må derfor være at de som er til stede ikke skal være i tvil om hva slags seremoni de deltar i. Vanligvis nevnes HEF i programmet, sammen med talerens navn. Det er de pårørende som er ansvarlige for seremonien, men HEF blir selvsagt gjort medansvarlig når HEF-symbol og taler nevnes i programmet. De tilstedeværende vil forbinde seremonien med HEF. En sjelden gang har avdøde kommet med ønsker om religiøse innslag i egen gravferdsseremoni, eller de pårørende har slike ønsker. Det kan være et dikt eller en sang (salme?) som ønskes i programmet. Som Hege Ramson sier i sitt innlegg, går det an å legge mye forskjellig i begrepet gud og tolke et dikt eller sangtekst med et tilsynelatende klart religiøst budskap på en verdslig måte. Det problematiske med slike forgudes og deres oppfatninger ikke kanoniseres. Nei! Ingenting kunne vært fjernere for Ester og Kristian Horn enn forgudelse. Men deres og medgründernes grunnleggende prinsipper krever respekt og må ikke legges bak. Selv om utfordringene i dag er andre enn de var for 50 år siden. Det Horn sto for var den rasjonale tanke (som utelukker religioner) og en personlig etikk overfor mennesker, dyr og natur, uten forankring i dogmatiske religiøse påbud. Dette kan det ikke være noen grunn til å kaste vrak på. Så lenge organisasjonen går under navnet Human-Etisk Forbund, må ikke den grunnmuren som Horn bygget, rives bort. Begrepet human-etikk og navnet Human-Etisk Forbund er uløselig knyttet til Kristian Horn. Om noen ønsker å fjerne seg fra hans intensjoner, bør de bryte ut og danne en ny organisasjon under et annet navn. Så unngår man begrepsforvirring. Gerd Hammerstad innslag i en verdslig, borgerlig gravferd er hva det gjør med helhetsinntrykket av seremonien og hva slags tolkning det er rimelig å anta at de som sitter i kapellet vil gi av innslaget. Ønskene om religiøse innslag frafalles som regel raskt når problemet med å lage en tydelig verdslig seremoni reises. Det er så mye fint å velge mellom av tekster som er klare og tydelige i sitt budskap. Men så hender det likevel at ønsket om det spesielle diktet er så sterkt at det må med. Problemet løses da enkelt ved at gravferdstaleren, eller den som skal framføre diktet, knytter noen kommentarer til diktet, der det framkommer at dette diktet betydde noe helt spesielt for NN av en spesiell grunn. Denne løsningen har fungert utmerket og er etter min mening fleksibel og tolerant og tilfredsstiller både de pårørendes og gravferdstalerens ønsker/krav. Ole Nielsen gravferdstaler i Oslo SVAR TIL TOR ROGNE: HUMANISTER OG FOLKERETTEN I Fri tanke 5/03 kommenterer Tor Rogne enda en gang mine synspunkter på krig og humanisme. Intervensjonen i Irak kan sies å være rimelig å forsvare med utgangpunkt i at befolkningen i landet med stor sannsynlighet nå vil få det bedre, spesielt om vi ser det på litt lengre sikt. Verre enn under de siste 25 årenes terrorregime, et desennium med krig og 12 år med FNsanksjoner, kunne det i alle fall ikke gjerne bli. (Ifølge statistikken døde fem tusen barn per måned på grunn av sanksjonene, foruten alle andre sosiale og økonomiske problemer det har alle glemt nå, og ingen ville ta ansvar for å løse den håpløse situasjonen.) Det viktigste er uansett dette at vi nå har fjernet en aggressiv diktator, som skapte ustabilitet i regionen og har kunnet forsikre oss om at masseødeleggelsesvåpen ikke produseres eller kommer til bruk i landet. Humanister må kunne forholde seg til en selvstendig moralsk linje i internasjonal politikk. Folkeretten beskytter dessverre ikke mennesker eller folk, selv om man kan forledes til å tro det. Den beskytter regimer og nasjonale grenser. Hvis folkeretten respekteres, samtidig som mennesker lever i ufrihet, medisinsk nød, sult eller blir drept, burde humanister i stedet stå på demokratiets og menneskerettighetenes side. For eksempel klarte ikke folkeretten og FN å forsvare uskyldige mennesker i Jugoslavia eller Rwanda på 90-tallet. Først da NATO reagerte utenfor FN-systemet kunne det forhindres at muslimer på Balkan ble knust av Milosevic og Serbia. FN og folkeretten kunne ikke verne en eneste tutsi i Rwanda 1994, da mennesker ble massakrert, uten at verden løftet en finger. Det verste for en humanist behøver ikke alltid å være krig og vold, det verste kan også være en fred på inhumane vilkår. Hvis vi ikke innrømmer det, risikerer vi at irrasjonelle og destruktive krefter vinner over fornuft og menneskeverd. Staffan Gunnarson DEBATTINNLEGG TIL FRI TANKE BØR VÆRE KORTE (2000 TEGN, INKLUDERT MELLOMROM - CA. ÉN MASKINSKREVET A4-SIDE). REDAKSJONEN FORBEHOLDER SEG RETTEN TIL Å FORKORTE INNLEGG. FRIST FOR Å KOMME MED I NESTE NUMMER: 10. MARS 2004

16 30 31 NORGE RUNDT ANTALL NAVNEBARN ØKER Oslo: Etter et par år med stillstand når det gjelder deltakelsen på navnefestene i Oslo, har det i år vært en gledelig økning. I 2002 var det totale antall navnebarn 384, nøyaktig samme antall som året før. I 2003 deltok 477 navnebarn på seremoniene. Av disse er under en tredjedel barn av HEF-medlemmer. Det er vanskelig å si hva økningen skyldes, men det at publikum nå kan få både informasjon og melde seg på over nettet, har nok stor betydning, forteller organisasjonssekretær Anne B. Skaara. Oslo startet med elektronisk påmelding sommeren 2002, og i løpet av et år er det nå over 80 % som benytter seg av denne måten til både å få info og til å melde seg på. Vi vil derfor prioritere å videreutvikle våre hjemmesider og få lagt ut bilder og program på nettet, avslutter Skaara. MØTESUKSESS I HUMANISMENS HUS Oslo og Akershus fylkeslags tradisjonelle onsdagsmøter har hatt suksess den siste tiden. Hvert møte har hatt et oppmøte på stykker, og noen møter har trukket endaflere folk. Kanskje interessen for debattmøter er økende? Møtene holdes i husets 4. etasje onsdager kl 19. MØTER FRAMOVER 18. februar filosofikafé, et samtaleforum med åpent tema. 25. februar Ulikhet ved graven. Seremonikonsulent Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund innleder. 3. mars Årsmøte for Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund. 10. mars Kjønnstrøbbel i mediene. Wencke Mühleisen innleder om kjønnsuttrykk i mediene. 17. mars Mediene som den fjerde statsmakt. Sigurd Allers innleder. 24. mars Kamp mot inhumane skikker i India. Levi Fragell, Kristin Bryhni og Gunnar Olafsen forteller om undertrykkende skikker i India som stammer fra religion, overtro og kastevesen. 1. april (nb torsdag) Penger, samfunn og moral. Eva Joly innleder. LEVI FRAGELL PÅ PREKESTOLEN IGJEN Drammen: Jeg skulle gjerne hørt deg preke, sukket en tilhører etter at Levi Fragell hadde levert sitt vitnesbyrd mot kristendommen i Baptistkirken i Drammen 11. januar. Fragell inntok for første gang på 43 år en prekestol, denne gang for å fortelle hvorfor han ikke tror på Gud. Han holdt et personlig foredrag om fortiden i pinsemenigheten og hvordan han hadde kommet til sitt nåværende livssyn. Grunnen til at jeg ikke er kristen er at jeg er opptatt av etikkens funksjonalitet og ikke kan gå god for noen av de oppfatninger begrepet representerer hverken i de vanekristne, statskirkelige miljøer eller i de personlig kristnes varme fellesskap. SØR-TRØNDELAG FYLKESLAG Kaller med dette inn til årsmøte fredag 26. mars kl Saker som ønskes behandlet må være styret i hende senest 15. mars. Ordinære årsmøtesaker. Kun delegater valgt på lokallagenes årsmøter har stemmerett. Møtested: Trondheim Menneskerettighetshus Fjordgata Trondheim Tlf e-post: Jeg kan nok virke krass, men har ikke til hensikt å såre eller skade noen, forklarte Fragell, før han tok et oppgjør med de deler av kristendommen han finner urimelige. Bibelens sønneofring og de inhumane trusler i bergprekenen var blant temaer som fikk gjennomgå i et engasjert, men likevel respektfullt tonelag. Like engasjert talte han mot kristendommens til tider hemmende krav om riktig livsstil, som ifølge Fragell har brakt mange, ikke minst homofile, til fortvilelse og endog til selvmord. Samtidig oppfordret Fragell, som skal lede Human-Etisk Forbunds Likeverd for livssyn-kampanje, til samarbeid i kampen for full livssynsfrihet. TVILER DU? Hender det at du tviler, er du ikke redd for at du har valgt feil? spurte en av tilhørerne. En annen syntes det ble mye rasjonalisme og lite rom for følelser. Jeg har aldri vært usikker på om dette er riktig for meg, svarte Levi, som bedyret at også et rasjonalistisk livssyn gir rom for sterke følelser. Avslutningsvis innrømmet Fragell at det var noe ved det gamle livet han hadde savnet, nemlig menighetslivets samhold. En av arrangørene håpet at Human-Etisk Forbund ville arrangere noe lignende. Forslaget er herved oversendt fylkesstyret i Buskerud. Arild Knutsen INNKALLING TIL ÅRSMØTE I BUSKERUD FYLKESLAG Lørdag 6. mars 2004 på Quality Hotel Ringerike, Hønefoss Program: Aksjon Likeverd for livssyn (stat-kirke) ved Levi Fragell Lunsj Årsmøtesaker i følge vedtektene Lokallagene melder på sine delegater innen 16. februar. Tilbud fra butikken: Tekster om fred fra forskjellige tradisjoner Barbro Sveen, Knut Refsdal og May-Lisbeth Myrhaug (red.) Samarbeidsrådet for tros - og livssynssamfunn og Norges kristne råd Fredstekster fra forskjellige tradisjoner valgt ut av representanter for de ulike religionene/livssynene i Norge. Boken gjengir fredstekster fra baha i-tro, buddhisme, hinduisme, holisme, humanisme, islam, kristendom, jødedom og sikhisme. Navn: Adresse: Postnr./sted: Jeg bestiller herved: Varebetegnelse/str.: Best. nr.: Antall Bestilling på epost: INNKALLING TIL ÅRSMØTER I LOKALLAGENE I BUSKERUD kl Modum og Omegn, Kongsfoss pensjonat. Temamøte: Ingen har vondt av litt kristendom. Livssyn i praksis i skole og barnehage. Årsmøtet starter kl kl Drammen og Lier, Fylkeskontoret, Torgeir Vraas plass kl Ringerike og Hole, Ikke bestemt sted kl Kongsberg og Numedal, Fredheim voksenopplæringssenter kl Eiker, Temamøte + årsmøte, Ikke bestemt sted Årsmøtesaker ifølge vedtektene. Svarsending Avtale nr: /002 Human-Etisk Forbund Pb St. Olavs plass 0130 Oslo Varenr. 020 Pris: kr. 30,- Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen. HOVEDKONTOR: St. Olavs gate 27 Postboks 6744 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf Faks Faks medlemsregister: / Hovedmedlem kr. 300,- Studenter, pensjonister og husstandsmedlemmer kr. 50,- HAR DU BARN UNDER 15 ÅR? Konto: Generalsekretær: Lars Gule Styreleder: Roar Johnsen (tlf. p: ) Nestleder: Jan Tambs-Lyche (tlf. p: ) Overføring av offentlig støtte for medlemmers barn under 15 år Human-Etisk Forbund har rett til offentlig tilskudd for medlemmers barn. Alle medlemmer med barn kan bidra til at forbundet får denne støtten. Du kan bidra ved å fylle ut skjemaet nedenfor og sende det til oss. Jeg/vi ønsker at den offentlige støtten ( Kirkeskatten ) som gjelder barn under 15 år skal tilfalle Human-Etisk Forbund. Barnet/barna er ikke medlem(mer) av Statskirken eller annen støtteberettighet livssynsorganisasjon. Etternavn:...Fornavn:... Fødselsdato:...Postadresse:... Bostedskommune (ifl. folkeregisteret):... Etternavn:...Fornavn:... Fødselsdato:...Postadresse:... Bostedskommune (ifl. folkeregisteret):... Foreldre (evt.den som har foreldreretten): Etternavn:...Fornavn:... Fødselsdato:...Postadresse:... Bostedskommune (ifl. folkeregisteret):... Etternavn:...Fornavn:... Fødselsdato:...Postadresse:... Bostedskommune (ifl. folkeregisteret):... Dersom du ikke allerede har sendt inn tilsvarende skjema, send det snarest til: Human-Etisk Forbund, Pb St Olavs plass, 0130 Oslo MELD DEG INN! Over er medlemmer av Human-Etisk Forbund. Nærmere en femtedel av den norske befolkningen hevder å stå nærmest det humanistiske livssyn. Human-Etisk Forbund har 120 lokallag og 19 fylkeslag som tilbyr en rekke aktiviteter over hele landet. Tilbud og aktiviterer varierer fra temamøter og lokale aksjoner til feiring av vintersolverv og midtsommerfest. Human-Etisk Forbund trenger flere medlemmer slik at vi kan utvikle tilbud og aktiviteter videre. Jeg ønsker nærmere opplysninger om Human-Etisk Forbund Jeg melder meg herved inn i Human-Etisk Forbund Jeg er ikke medlem av Statskirken eller annet trossamfunn Jeg ønsker skjema for utmelding av Statskirken Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... E-post:... Stilling/yrke:... Dato:... Fødselsdato:... Underskrift:... Human-Etisk Forbund tilbyr også seremonier med et humanistisk innhold: Borgerlig navnefest Borgerlig konfirmasjon Borgerlig bryllup/partnerskap Borgerlig gravferd Fri tanke 1/ 04, m. reg. 53 Svarsending Avtale nr.: /002 Pb St. Olavs plass 0130 Oslo Fri tanke nr. 1/ 04 Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen. FYLKESKONTORER: Østfold fylkeslag Tlf Faks (ma-to 10-14) Akershus fylkeslag Tlf Faks (ma-fre 9-16) (sommer 9-15) Oslo fylkeslag Tlf Faks (ma-fre 9-16) (sommer 9-15) Hedmark fylkeslag Tlf Faks (ma-to ) Oppland fylkeslag Tlf./faks (ti og to 10-16) Buskerud fylkeslag Tlf Faks (ma 13-19, ti-to 10-15) Vestfold fylkeslag Tlf Faks (ma-to 9-14) Telemark fylkeslag Tlf Faks (ti og to 9-14, ons 15-17) Aust-Agder fylkeslag Tlf Faks (ti og to 9-15) Vest-Agder fylkeslag Tlf Faks (ti 13-16, ons ) Rogaland fylkeslag Tlf /52 Faks (ma-to 10-15) Hordaland fylkeslag Tlf Faks (ma-to 10-14, ti 16-20) Sogn og Fjordane fylkeslag Tlf Faks (ti 9-15, to 9-15) Møre og Romsdal fylkeslag Tlf Faks (ma, ti, fre , to 12-17) Sør-Trøndelag fylkeslag Tlf Faks (ma-fre ) Nord-Trøndelag fylkeslag Tlf Faks (ma-ons 9-13) Nordland fylkeslag Tlf Faks (ma, ti, to 9-15, on 9-17) Troms fylkeslag Tlf Faks (Ma 10-16, ti ) Finnmark fylkeslag Tlf Faks (ti-to )

17 NYE BØKER FRA HUMANIST FORLAG 32 / UTEN ENKLE SVAR # 05 Religion og vold fra Det gamle testamente til 11. september Torkel Brekke KAINS BARN På 1990-tallet var mange amerikanere bekymret for religiøst motivert terror. Dette hindret ikke al-qaida i å gjennomføre sine angrep den 11. september Hvordan bør den nye verdenssituasjonen tolkes? I Kains barn undersøker Torkel Brekke ulike former for organisert voldsbruk i blant annet kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. Gjennom eksempler fra historien viser han hvordan religion til alle tider har vært med på å legitimere voldsbruk. Forfatteren ser også nærmere på vår egen samtid boka starter med et hjemme hos-intervju med Mullah Krekar. Med denne boka vil forfatteren vise at religionen idag har fått en ny politisk kraft og spiller en stor rolle i konflikter verden over. KOMMER 20. FEBRUAR HEFTET 256 SIDER HEF-PRIS: 201,- (VEIL 268,-) Naturens barn kulturens skapninger Jeanette Sky ALVER De er med tiden blitt så små at de får plass i blomsterknopper og kronblader. De synger med skimrende vakre falsettrøster og er blant de skjønneste skapninger både over og under jorden. De eldes så sakte at de synes udødelige, og i deres verden blir år til dager. Helt fra Shakespeares dager har alvene vært til stede i kunsten. Hvem kjenner ikke Tolkiens alver? Det er kanskje vanskelig å tenke seg at disse fantasifulle og fargerike skapningene kan være kilde til noen form for religiøs tro. Alikevel tilhører de begge disse områdene av underholdning og mer religiøst alvor. De er lette og humørfylte, men kan også være trøstende eller skremmende vesener. Bli med på en reise gjennom folketro og populærkultur på leting etter alven, den mest flyktige av alle overnaturlige vesener. UTKOMMET HEFTET 240 SIDER, ILLUSTRERT HEF-PRIS: 186,- (VEIL 248,-) Bestill på kupongen under, på e-post til eller på fax: Porto kommer i tillegg BESTILLINGSKUPONG: TORKEL BREKKE: KAINS BARN KR 201,- JEANETTE SKY: ALVER KR 186,- Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... E-post:... Underskrift:... Svarsending Avtale nr.: /141 Humanist forlag AS St. Olav plass bedriftssenter 0130 Oslo Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen. RETURADRESSE: HUMAN-ETISK FORBUND PB. 6744, ST. OLAVS PLASS 0130 OSLO B-blad

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

LANGE AKTIKKLER FRI. Barne- og familieansvarlig

LANGE AKTIKKLER FRI. Barne- og familieansvarlig FRI Barne- og familieansvarlig DRAMMEN LANGE AKTIKKLER ER MAMMA ELLER PAPPA I Med FENGSEL? overskrift og ingress. Oppslagg med utfallende fotografi på venstre side. Kan være begynnelse på en flersidig

Detaljer

Tittel nivå 1 B5 70pkt

Tittel nivå 1 B5 70pkt Tittel nivå 1 B5 70pkt Delit eugue dunt ip ero commodo odolor sum zzrit iurem dit nullan essequamcor si ting enit, quamconum aut venit landreet diat aliquat. Ed tate conse eril dolore do core molessequam,

Detaljer

Innhold. Logoen... 2 Logoregler... 3 Slagord... 4 Farger... 5 Typografi... 6 Grafisk element (sirkelen)...7 Generelt om bildebruk...

Innhold. Logoen... 2 Logoregler... 3 Slagord... 4 Farger... 5 Typografi... 6 Grafisk element (sirkelen)...7 Generelt om bildebruk... Grafisk profilmanual Innhold Profilelementer Logoen... 2 Logoregler... 3 Slagord... 4 Farger... 5 Typografi... 6 Grafisk element (sirkelen)...7 Generelt om bildebruk... 8 Profilen i bruk Postale trykksaker...

Detaljer

Foresight Norge Anbefalt logo med variasjoner Jørn Scholz 08/09 2008

Foresight Norge Anbefalt logo med variasjoner Jørn Scholz 08/09 2008 Foresight Norge Anbefalt logo med variasjoner Jørn Scholz 08/09 2008 Foresight Norge Symbol/ikon Jørn Scholz 08/09 2008 Foresight Norge Farger Jørn Scholz 08/09 2008 Hovedfarge, Lys grønn CMYK:50,0,100,0

Detaljer

- - Designguide 2006. Musikkens studieforbund og fylkesavdelinger. www.ghostwriter.no

- - Designguide 2006. Musikkens studieforbund og fylkesavdelinger. www.ghostwriter.no - - Designguide 2006 Musikkens studieforbund og fylkesavdelinger www.ghostwriter.no Logo - 2 - Fargepalett Hovedfarger: Støttefarger og bilde: Pantone 410 cmyk 0-18-21-56 rgb 114-105-101 Pantone 7409 cmyk

Detaljer

Tittel på publikasjonen over to linjer

Tittel på publikasjonen over to linjer Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: 71 25 80 00 E-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no Tittel på publikasjonen over to linjer Her kommer en undertittel/forfattere eller beskrivelse

Detaljer

Svelviks visuelle profil september 2015

Svelviks visuelle profil september 2015 Profilmanual Svelviks visuelle profil september 2015 En felles visuell profil for Svelvik, bidrar til å synliggjøre kommunen bedre. Den grafiske profilen skal oppleves samlende og skape gjenkjennelighet.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

OVERSKRIFT. hisf.no. Søknadsfrist er 19. november. HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE POSTBOKS 133, 6851 SOGNDAL TLF 57 67 60 00 FAX 57 67 61 00

OVERSKRIFT. hisf.no. Søknadsfrist er 19. november. HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE POSTBOKS 133, 6851 SOGNDAL TLF 57 67 60 00 FAX 57 67 61 00 I moderne undervisningslokaler i Førde arbeider studenter og ansatte for å møte samfunnet sine behov for helsetjenester. Her kan du utdanne deg til sykepleier. Vi har nå nytt opptak til Blabla blabla bla.

Detaljer

PRESENTASJON NY VISUELL PROFIL

PRESENTASJON NY VISUELL PROFIL PRESENTASJON NY VISUELL PROFIL [ Preferanser ] Inspirasjon Kvalitet Trend Inspirasjon Kvalitet Trend Inspirasjon Kvalitet Trend Inspirasjon Kvalitet Trend [ Ny logo ] Godt å gå på, godt å ta på [ Navnet

Detaljer

Si din mening! Norges speiderforbund skal få nytt forbundsmerke. Hvilket av fire fremlagte forslag ønsker du?

Si din mening! Norges speiderforbund skal få nytt forbundsmerke. Hvilket av fire fremlagte forslag ønsker du? Si din mening! Norges speiderforbund skal få nytt forbundsmerke. Hvilket av fire fremlagte forslag ønsker du? Kjære Grupper, Korps og Kretser! Her er deres mulighet til å påvirke Norges speiderforbunds

Detaljer

Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007

Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007 Verdier og verdighet Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007 Humanist forlag 2007 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Fotografi: Fabien Greenberg Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN-13: 978-82-82-82032-5

Detaljer

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11. ÅRSMØTESAK 5A HANDLINGSPLAN 2012 Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.2011 AP KAPITTEL HEF vil i perioden:

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

En tittel på en linje

En tittel på en linje Mellomtittel Nostrud tat utat eraessissi Per feu faci el ipis nonummy nullandit nos ad minit wis nonse velit nos nostion sequis aut augiam dit acipit, si essis nisi. Ing eum vulla feuisit ut lor sendit,

Detaljer

INNLEDNING. Profilmanualen er et verktøy for de som skal skape kommunikasjon for J. B. Ugland og deres underselskaper.

INNLEDNING. Profilmanualen er et verktøy for de som skal skape kommunikasjon for J. B. Ugland og deres underselskaper. PROFILMANUAL INNLEDNING Profilmanualen er et verktøy for de som skal skape kommunikasjon for J. B. Ugland og deres underselskaper. Den grafiske profilen er utarbeidet for å sikre en konsekvent og helhetlig

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

K O B D N Å FILH O PR PROFILHÅNDBOK

K O B D N Å FILH O PR PROFILHÅNDBOK PROFILHÅNDBOK innhold 1.0 Innledning Side 3 2.0 PROFIL Side 4 2.1 Logo - NESO Side 4 2.2 Tillatte varianter av logo Side 5 2.3 Hovedfarger Side 6 2.4 Tilleggsfarger Side 7 2.5 Typografi Side 8 2.6 Jubileumsprofil

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015

Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogram Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogrammet er en konkretisering og prioritering av oppgaver i tråd med de overordnede prinsippene for Human-Etisk Forbunds virksomhet. Human-Etisk Forbund

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Humanisme i et internasjonalt perspektiv

Humanisme i et internasjonalt perspektiv International Humanist and Ethical Union advocacy support outreach community Humanisme i et internasjonalt perspektiv Roar Johnsen IHEU Vice President Disposisjon Hvordan står humanistbevegelsen i verden

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Humanistisk gravferd. En verdig markering ved livets slutt

Humanistisk gravferd. En verdig markering ved livets slutt Humanistisk gravferd En verdig markering ved livets slutt Gravferd er en minnestund for de etterlatte. Det er godt for de pårørende å kunne velge en gravferd i tråd med avdødes uttrykte livssyn. Humanistisk

Detaljer

Grafisk profil for Den norske kirke

Grafisk profil for Den norske kirke Grafisk profil for Den norske kirke 1 Den norske kirkes våpen og grafisk ressursmateriell 2 grafisk designmanual DNK primo 2009 Kirkemøtet vedtok i 2006 en kommunikasjonsplattform for Den norske kirke.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge ' Landsorganisasjonen i Norge Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Deres ref. 06)gafiR1-012 012825/06 NTG 694 OslodfMtb2.2006 HØRING - NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE

Detaljer

Livssynshumanisme Innledning

Livssynshumanisme Innledning Livssynshumanisme Innledning Human-Etisk Forbund (HEF) er en organisasjon for mennesker som bygger sitt liv og sin etikk på medmenneskelighet, personlig erfaring og egen kritisk tenkning - uten tilknytning

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT OVERORDNET INFORMASJON VISUELL PROFIL. Regler og eksempler

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT OVERORDNET INFORMASJON VISUELL PROFIL. Regler og eksempler OVERORDNET INFORMASJON VISUELL PROFIL Regler og eksempler INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold BAKGRUNN FOR VISUELL IDENTITET... 3 KOMMUNIKASJONSHIERARKI... 4 LOGO... 5 LOGO SEKUNDÆR AVSENDER FLERTALL... 6 PRIMÆRFARGER...

Detaljer

Velkommen! Vennlig hilsen Human-Etisk Forbund Akershus Fylkeslag. HEF Akershus Fylkeslag

Velkommen! Vennlig hilsen Human-Etisk Forbund Akershus Fylkeslag. HEF Akershus Fylkeslag 1 Velkommen! Human-Etisk Forbund,, ønsker velkommen til Humanistisk konfirmasjon 2016. Human-Etisk Forbund arbeider for livssynsfrihet og livssynslikestilling. Det humanistiske livssynet bygger på oppfatningen

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

Human-Etisk Forbud Arbeidsprogram 2015-2017

Human-Etisk Forbud Arbeidsprogram 2015-2017 Human-Etisk Forbud Arbeidsprogram 2015-2017 A Livssynssamfunn Human-Etisk Forbund (HEF) skal være et livssynssamfunn som både ivaretar egne medlemmer gjennom ulike aktiviteter og tar ansvar i det mangfoldige

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Juventes 13. ordinære landsmøte Hadeland folkehøgskole, 15. 17. juli 2014 INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITEEN FOR POLITISK PROGRAM

Juventes 13. ordinære landsmøte Hadeland folkehøgskole, 15. 17. juli 2014 INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITEEN FOR POLITISK PROGRAM Forslaget er Helena Hitland Lokallag/ Hordaland Til politisk program innledning: Jeg foreslår å ha Juventes medlemsløfte under innledningen. 41 1 Medlemsløftet inngår i politisk program gjennom det vi

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Metro Branding as. Profilmanual Norske Kvinners Sanitetsforening

Metro Branding as. Profilmanual Norske Kvinners Sanitetsforening Metro Branding as Profilmanual Norske Kvinners Sanitetsforening N.K.S profilmanual er en veileder for hvordan profilen skal benyttes. Den inneholder grunnleggende retningslinjer og eksempler på løsninger.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag Innst. 21 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:8 (20112012) og Dokument 12:24 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Hvordan skal NFU se ut?

Hvordan skal NFU se ut? Hvordan skal NFU se ut? NFU er den nasjonale interesseorganisasjonen for mennesker med utviklingshemming. Organisasjonens virksomhet bygger på tilhørighet og likeverd som grunnleggende og allmennmenneskelige

Detaljer

H u m a n i s m e Besøksadresse: Postadresse: Tlf.: Faks: E-post: Internett:

H u m a n i s m e Besøksadresse: Postadresse: Tlf.: Faks: E-post: Internett: H u m a n i s m e et livssyn 2 Humanismens menneskesyn formuleres slik i FNs menneskerettighetserklæring: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF) Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Den Norske Turistforening Visuell profil

Den Norske Turistforening Visuell profil Den Norske Turistforening Visuell profil Den røde T DNTs røde T er en av Norges mest kjente merker. Det er sannsynligvis malt mer en 1 million røde T-er langs turstiene i Norge. Turistforeningens første

Detaljer

Profilmanual. Rogaland fylkeskommune. Versjon 3.0 Oktober 2015

Profilmanual. Rogaland fylkeskommune. Versjon 3.0 Oktober 2015 Rogaland fylkeskommune Profilmanual Versjon 3.0 Oktober 2015 Innhold Innledning side 2 Logo side 3 Farger side 10 Typografi side 14 Grafiske elementer side 17 Profiltekster side 20 Fotobank side 22 Kontortrykksaker

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Historiske røtter.............................................. 13 Hva kjennetegner et menneske?...........................................

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008). Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Bruk av heltre er positivt for miljøet inne og ute:

Bruk av heltre er positivt for miljøet inne og ute: innhold Furugulvet 4 Grunnleggende tips før legging 5 Gulvvarme 6 Før legging 7 Start legging 11 Ferdig behandlet 18 Gjør det selv 19 Vedlikehold 20 Oversiktstabell 22 Tips 24 OSMO-behandling 26 Bruk av

Detaljer