DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE

Transkript

1 DEN ELDSTE MISJON I SQR-@ST-NORGE AV H. CHR. MAMEN Det ga~nle Viken - bygdene rundt Oslofjorden - har en eldre kirke- Iig tradisjon enn det gvrige Norge. Menighetene her kan om et drygt desenninm feire irsfesten for sin fgrste speck begynnelse. Hensikten med denne artikkel er 5 peke 11% dette forhold og sli ti1 lyd for at det blir gjort noe som kan markere begynnelsen av kristningsverket i denne delen av landet. Som si ofte ellers i misjonshistorien var det politiske forhold soin fgrte ti1 den eldste og vest for Folden. Viken hgrte ti1 Danmark da danekongen Harald Gorlnsgn Blitann lot seg dgpe og b@d at alle i Daneveldet skulle gj$re det samme. Snorre forteller 0111 dette i Olav Trygvasons saga, og her heter [let videre: chan (kong Harald) sendte to jarler ti1 Norge nled mange folk; de skulle piby kristendommen i Norge; det gikk i Viken som kong Iiarald hadde herred$nime over, og der var det mange av landsfolket son1 ble dgpt.. Imidlertid forteller Snorre videre at alle falt fra kristentvoen etterat Svein Tjugeskjegg var blitt konge. Han oppholdt seg nemlig si lenge i England at det ikke ble nrulig for ham i passe pi alle vikvzdngene som var blitt omvendt. Hvis dette hadde vrert riktig, ville denne danske (og tyske) lnisjon i Viken bare ha vat en episode i likhet med Hikon den godes mislykte misjonsfors$k pi Mgrekysten i 950-irene. Da ville det ikke ha vat s?i stor grnnn ti1 3 jubilere. Sagaen mi dog tas lned forbehold pi dette punkt. Vi har andre kilder og kan ut fra disse hevde at Viken fra olnkring niidten av 960. irene uavbrntt har stitt under nominelt kristne konger, og at det fra samme tid har vzrt kristen misjon her, en misjon soln holdt fram uten alvorlig avbrekk og med franigang inntil Viken og Norge for gvrig var kristnet fra England.

2 Harald Hlitann ble dapt engang i 960-Srene. I lians regjeringstid ble kristendommen varig befestet i Danmark etter lang tids forbe. redelse. Riktignok har det viert delte meninger om tidspnnktet for kong Haralds dip. Tander Nissen setter den si sent som ti irene. Da han ikke argumenterer med annet enn sitt subjektive skjann, kan man trygt slutte seg ti1 fremragende forskere som P. A. Munch, R. Keyser og J. Oskar Andersen, som daterer denne viktige begivenhet ti1 et tiir tidligere. Man kan visstnok angi iret 963 son1 terminus a quo og Brct 966 sorn terminus ad quem. Ved slutten av Haralds regjering (han d$de 986) kom det ti1 en hedensk reaksjon som samlet seg om sannen Svein Tjugeskjegg. Det ble krig, Harald falt og xmartyrenes navn ville ikke kunne runlmes i en bok.. Men kristendominen liadde slitt si dype ratter i Danmark at den ikke kunne utryddes. Svein ble mart nenig med det hedenske parti og vendte seg pi ny ti1 kristendommen. Da ban erobret England, ble forbindelsen knyttet mellom kirken i Danmark og den angelsaksiske kirken. Den hedenske reaksjon var - tross sin alvorlige karakter - en episode. Viken sto under kong Svein inntil 995 da Olav Trygvason legger landet under seg og blir vikvsringenes og alle nordmenns konge i fem spenningsfylte Sr. Olav var ikke bare dapt og kristnet i navnet. Han mi ha brent for sin tro. Han var en misjonsniann som i sin iver kan sti sorn et forbilde for alle tider, selv om hans metoder for en stor del er forkastelige. Etter Olavs fall ved Svolder i ir 1000 kom Viken og en stor del av landet for (6vrig under jarlen Eirik Hikonsan sorn igjen sto under Svein Tjugeskjeggs overherredamme. Eirik hadde tatt ved den kristne troen, men han hverken tvang eller lokket andre ti1 i gjarc (let. Han lot enhver tro som ban ville. I iret 1014 seilte si den 20- Srige Olav Haraldsan over Nordsjaen og la Norge under seg. Igjen har landet fstt en virkelig misjonskonge. Far Olavs flnkt fra landet i 1029 hadde storparten av det norske folk tatt ved kristentroen. PB Stiklestad var det ikke bare hedninger blant Olavs motmenn. Det var endog en dansk biskop med i hondeliieren. Stiklestad var en kamp lor nasjonal friliet og ]not smikongevesenet. Kristentroe~~ badde allerede vnnnet den avgj$rende seier. Derfor Tar den danske

3 Svein Alfivason, soln Olavs motmenn satte ti1 H styre Norge i 1030, en kristen konge. Utviklingen videre er det ikke ngdvendig i fglge. Under Harald H3rdrHde kan misjonstiden for Norges vedkoninlendc sics 9 vzre slutt. (Odd Arne Johnsen.) Det star derfor fast at Viken siden 9GO-irene har ststt under en nominelt kristen konge. Den misjon som Harald BlStann tok initiativet ti1 her i Viken, omtales av Snorre med fi linjer. Verket frernstilles som mislykket. Vi skal her nevne de tnotiver som Snorres kilder kan ha ti1 en si tendensigs fremstilling. a) Sagatradisjonen var interessert i i knytte landets kristning ti1 Hirfagre-ztten. Den norske konge-ztten skulle ber#mmes av sagaen. St$rre zre kunne historiefortellerne ikke gi denne ztt em zren for landets kristning. Den misjon som kom ti1 landet uavhengig av dr norske konger, $nsket sagaen ikke H dvele ved. b) Sagatradisjonen var szrlig interessert i H knytte landets kristning ti1 de to Olav-er, ikke bare som representanter for HHrfagreztten, men for deres egen skyld. Olav Trygvason var folkehelt, og Olav Haraldson ble regnet for ahellign. Derfor skulle de leve i folkets bevissthet som Norges Apostler. c) Videre mi nevnes at den eldste misjon i Viken utgikk fra Danmark og sto under ledelse av erkebiskopen i Hainburg/Bremen, mens det gvrige Norge ble kristnet fra England. P. A. Munch har ment % kunne phvise en viss friksjon mellom det fra Bremen kristnede Viken og det Era England kristnede Norge. Friksjonen skyldtes en ulik kirkerettslig praksis som har holdt seg en tid etter misjonsverkets avslutning. At det ikke bare var en strid om kirkerett, men ogs% om atren av P1Torge.v kristning, synes n~eg S kunne leses ut av Adam av Bremens ber#mte verk Era 1070-Hrene, der han bl. a. skriver: *Andre beretter at fordum og nettopp da har noen bisper og prester fra England forlatt sitt ljem, for 8 forkynne evangeliet (i Norge), og av dem er Olav og flere andre blitt dgpt. Den Eornetnste av deln var en viss Johannes ved siden av andre, som jeg mart skal nevne. Hvis dette er sant, sh er, plthr jeg, Hatnburgs moderkirke ikke 911irunnelig over at ogs% andre fremmede har gjort vcl mot helines barn. Ti hun sier med apostelen: Vel forkymer ogsh noen Kristus av avind og for kivs skyld, andre dog ogsh av velvilje. Hva da? Kristus

4 forkynnes clog pi enhver mate.... D Disse ord tyder pi at en rivalisering virkelig var ti1 stetle. Ellers ville ordene vzrt ganske overflgidige. Hvis denne fantes i Hainburg/Bremen, kunne den like godt ha viert ti1 stede hos de angelsaksiske misjonzrer i Norge og target deres vurdering av den dansk-tyske misjon i Viken. Da de to Olavers misjon var den dominerende, ble de angelsaksiske (ti1 dels norskzttede) misjonierers oppfatning av Norges misjonshistorie bestenlmende for den tradisjon som den islandske sagaskriving bygde pa. Den annen kilde som vi har S holde oss til, er det ovenfor nevnte verk av Admn nu Bwmen. Adams verk er om lag 150 ir eldre enn Snorres Heimskringla. Han har gist av erkestolens arkiv i Bremen og fitt mange opplysninger av danske, svenske og norske kirkemenn som besakte erkesetet. Hans verk ansees som den beste kilde ti1 Nordens eldste kirkehistorie. Det skal vzre forskningens enstemmige dom at amagister Adam har benyttet de kilder som var tilgjengelige for ham pi en fullt sakkyndig mite, og at han har skapt en fremstilling som star langt over gjennomsnittet av de middelalderlige historiebgiker, og som mi sies i alle hovedpunkter 2 viere velgrnnnet, forsiktig avfattet og velordnet.. (A. Taranger.) Adam navngir en rekke biskoper som har forkynt evangeliet i Norge (Viken); etter det vi vet om disse kan vi visstnok slutte at det har vzrt en kontinuerlig misjon vi her stb overfor. Og en misjon med rike og varige resultater. Indirekte blir da dette bekreftet av sagnen. Olav Trygvason matte ikke motstancl gist i Viken da han b@d at alle skulle ta ved kristentroen, sier Snorre. Ogsi andre steder lot bgindene vzre S gjgire motstand. Men da legger Snorre ti1 at det var av frykt. Av dette kan vi trekke den slutning at jordbunnen var forberedt i Viken. Et annet vitnesbyrd om framgang for denne inisjon kan vi kanskje finne i Hnllundlege~~den. Viktige wekk i denne legenden er verifisert av professor dr. Andr. Seierstad i Norsk Teologisk Tidsskrift for Sigrid Undsetll har i sin bok nnorske Helgener. gjort oppmerksom pi at nir Hallvard ble erkliert ahellip, skyldtes det ikke fgirst og fremst beretningen om at han flgit i vannet med kvernstenen om halsen, men at han var villig ti1 i sette livet ti1 for en fremmed kone som var beskyldt for tyveri. Et hovedtrekk ved det norrgine hedenskap var den sterke slektssoliclaritet. Men like karakteristisk var

5 mangelen pi solidaritet - likegyldigheten - for lnennesker som st0 utenfor slekten eller klanen. Disse hadde man ingen forpliktelse overfor. Det er derfor, hevder fru Undseth, en dianietral motsetning nlellonl det norr$ne hedenskap og Hallvards handleniite, hedensk likegyldigliet og kristen nestekjzrlighet. NB d$de Hallvard i Men en slik radikal omstilling er det vanskelig 3 tenke seg hos en f$rste-generasjons kristen. Hallvard mi antas A ha vat fra et tnilj@ som liadde vaert ~kristent. i 2-3 generasjoner. Harry Fett hevder (~Norges kirker i middelalderenn) at Viken har visse smdrag i ki~kenrkitektw. Disse egenheter peker s$rover. Denne sak er enni ikke unders$kt i sin helhet, men si meget er sikkert at Viken har mange kirker i dansk bygningsstil. Vikens saerstilling i kivhevettslig henseende - phist allerede av k'. A. A4unch - viser seg f$rst og fremst i kallsretten: Mens landets $vrige tinglag gir bispen rett ti1 % kalle prest - slik kong Olav 0;: biskop Grimkjell ble enige om 11% Mostertinget - bestem~ner Borgartingsloven at b$ndene selv skal ride for prest. Nettopp slik var det i Danmark pi denne tid. Et merkelig vitnesbyrd 0111 denne misjon gir nrkeologiei~. Ifyjlge professor Edv. Bull (Kristiania historie) har Inan i det ganile Vingull. rnork fylke (@stfold lnellom Glolnma og fjorden, Follo-bygdene, Oslo-herred og Asker og Bzrum) gjort fa funn fra den pgre jernalder (Vikingetiden). I Vestfold er funnenes antall nesten det dobbelte (303 i Vingullmork og 578 i Vestfold). Nir det gjelder funn fra stenalderen, er forholdet det stikk nlotsatte (1397 i Vingullniork og 679 i Vestfold). Edv. Bull lnener at dette skyldes kristne forestillingers tidlige inntrengen i Vingullmork. Dernied ble det nemlig slutt med den liedenske gravskikk. Kristen gravskikk gir jo ingen anledning ti1 slike funn. Mens Vestfold sol11 et sterkt lite rike var tner selvstenclig overfor Danmark, var Vingull~nork under Danmark gjennoln hele 900-tallet. Fgr kong Harald Blitanns d?ip hadde Danmark viert misjonslnark i 150 k. Pi hakgrunn av arkeologenes funn er det derfor trolig at kristne forestillinger har funnet veien ti1 $stside11 av Oslofjorden og ti1 bygdene ved fjordbunnen allerede fgr den planmessige lnisjon ble satt i gang av Harald Blfitann. I et st$rre kunsthistorisk arbeid av dr. Roald Hauglid (Akantus,

6 Oslo 1950) kan vi endelig finne pivist vitnesbyrd om den eldste misjon i Viken. Hanglid tar bl. a. for seg mnestener med dekorasjoner i sikalt aringerikssti1.. Han hevder - son1 andre forskere - at inspirasjonskilden ti1 dette motiv mi sylkes i de hellige bylker som misjonzrene brakte med seg. Tidligere oppfatninger gikk imidlertid ut 1x3 at det var bokmalerier fra Winchesterskolen som var forbilde. Hauglid piviser at det er den dekorative stil soin var skapl i klosteret i Reichenau i Alpene, som Ringeriksstilens mestere mi vzre inspirert av. Nir dette tidligere har vzrt benektet, skyldes det at man liar trodd at det ikke kunne vzre tale om knnstnerisk forbin delse melloln Alpe-egnene og Norden pi et si tidlig tidspunkt. Den stilistiske analyse peker imidlertid sylrover, og Hauglid tror pi den tidlige dansk-tyske misjon i Sylr-@st-Norge. Det er nettopp i sylr og $st vi finner rnner med denne stilen. Den er grodd fram i misjonzrenes spor. I vest deriniot er det Urnesstilens dyreornamentikk son1 fylrer tradisjonene videre fra Hikon Jarls hedenske regime. Ringeriksstilen blir et mime om den nasjonale og religice splittelse unda Hikon Jar1 (og Harald Rlitann/Svein Tjugeskjegg). Ringeriksstilen er misjonsstilen i Norge. Og den er et vitnesbyrd om dansk-tysk misjon i Viken far Olav-enes tid. En innvending kan gjylres mot misjon i Viken allerede i Harald Bldtanns tid: Pi den berylnlte Jellingesten som kong Harald lot hugge, stir det: <Den Harald som nnderla seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristner. Hadde han gjort noe stylrre for nordmennenes kristning, ville det vel ha stitt her? I Danniark hadde han imidlertid fylrt kristendommens sak ti1 seier 150 ir etter Ans. gars fylrste misjonsforsylk. I Norge hadde lian tatt (let fylrste initiativ ti1 kristianiseringen av en landsdel. Jellingestenens taushet om misjon i Viken behylver derfor ikke i tale imot den konklusjon son1 her er trukket. Adam av Bremens omtale av Ribe-bispen Lifdags forkynnelse i Norge vitner om kong Haralds tid. Et lite fnngg av sann. het mi det vel ogs2 vlere i Adams ord om at Harald.fylte hele Norden nied kirker og prestern. Det er dog meget tenkelig at denne misjon ble intensivert etterat kong Svein opprettet kontakten med den angelsaksiske kirken. Allerede P. A. Munch var inne pi tanken om en slik misjon fr;~

7 Danmark far Olav-enes tid. Det er imidlertid den danske historikel. A. D. J$rgeusen, som i sitt verk.den nordiske Kirkes Grundlzggelse og fyirste Udviklinga (Kbh ), farst gikk energisk inn for denne konjektur. I dag er den alment godtatt. Hvor i Viken disse misjonzrer har opptridt med sin forkynnelse, vet vi selvsagt ikke. A. D. J$rgensen tenker seg at der de senere fylkeskirker ble reist, mi ha vzrt stedet. Det var gamle kultsentra. Uisse fylkeskirker var Hedrum, Sem ved T$nsberg, Tune ved Sarpsborg og Aker (~Gamle Akern) i det niv. Oslo. Et 1000-irsjubileum b$r derfor knyttes ti1 disse gamle kirker. Og et jubileum b$r det vzre ved en slik anledning. Det blir f$rste gang vi kan feire en kirkelig tusenirsfest i virt land. Vi kan trenge B bli minnet om at her en gang var hedenskap med alt hva det innebzrer. Vi trenger i bli minnet om at virt land engang var misjonsmark. Et slikt jubileum vil gi perspektiver og appell. Ti takker vi Gud vir Fader kjzr som fuglen i morgenr$de. For dagen som lyset ti1 oss bzr, for livet lian ga av dade. For alt pi vir mark i tusen dr som grodde ti1 sjelefylde.