SKOLELEDEREN BØKER UT NETTBRETT INN? Nr. 9 november 2014 Fagblad for skoleledelse. s 4: ESHA-konferanse i Dubrovnik

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 9 november 2014 Fagblad for skoleledelse BØKER UT NETTBRETT INN? s 4: ESHA-konferanse i Dubrovnik s 6: Professor Pasi Sahlberg: Om skoleledelse og globale reformer s 9: Professor Toby Salt: Vi kan nå målene, men gå glipp av poenget s. 4 s. 6 s. 9

2 / INNHOLD Leder 3 Tastetrykk, ESHA-konferanse 4 Skolelederens favoritter 5 Skoleledelse og de globale basillene 6 Vi må gi ansvar og tillit tilbake til den enkelte skole. Istedenfor konkurranse må vi etablere samarbeid, sa professor Pasi Sahlberg i sitt foredrag på ESHA-konferansen. Vi kan nå målet, men likevel gå glipp av poenget 9 Når det å nå målene blir det viktigste perspektivet, kan det føre til at vi tilpasser atferden og snevrer inn læringen, sier professor Toby Salt. s 4: På skolebesøk i Dubrovnik Alt på ett nettbrett 12 Vi må jobbe med å få til en god delingskultur og erfaringsutveksling på skolen, sier rektor Stein Thomas Tusvik. Myrene skole bruker nettbrett i undervisningen. Nettbrett til alle verktøy og metode 14 Nettbrettet skal ikke bare være verktøyet vi bruker, det skal også være metoden vi bruker for innlæring og formidling av kunnskap, sier rektor Frode Sømme på Jong skole. Velger IKT-fri skole 16 Waldorfskolen i Silicon Valley er et populært alternativ for datanerdenes barn. 75 % av elevene har foreldre som jobber i dataindustrien. Norske forskere er skeptiske. På forbundssiden 18 s 12: Nettbrettkurs på Myrene skole Finlandsk-svenske skoler gjør det også bra! 20 Et intervju med Li-Lo Søderholm som er rektor på Lyceiparkens skole, en svenskspråklig 7 9 skole, i Borgå i Finland Benytt nærmiljøet i undervisningen 22 Å benytte ressurser i nærmiljøet og dyrke entreprenørskap bør være skolens klare prioriteringer i fremtiden. Avdelingsleder får ansvar for SFO 24 Det er viktig med ledelsesmessig helhet, sier kommunalsjef Wee i Bærum kommune. Avdelingsleder som har SFO-ansvar er også avdelingsleder for en del av skolens virksomhet. Spørrespalten 26 Denne gang er det spørsmål om avvikling av senioruka og forholdet til feriepengeavregning. s 14: Rektor Frode Sømme er selv ivrig bruker av nettbrett. Her underviser han i engelsk. (Forside: Rohit, Jong skole. Foto:Tormod Smedstad.) / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag: 2. halvår 2013 og 1. halvår 2014: 6173 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: lakris@lakrismedia.no Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Når denne utgaven av Skolelederen dumper ned i postkassen, åpnes Skolelederforbundets landsmøte. I to dager samles 81 delegater og sentralstyret på Soria Moria for å gjøre opp status for de tre siste årene og meisle ut kursen for de neste tre. Det har vært gode år med mange viktige saker på agendaen og god vekst både i aktivitet og medlemstall. For tre år siden sto tidligere kunnskapsminister på landsmøtet og var klar på at hun talte til landets viktigste ledere. Ikke overraskende falt ordene i god jord og inspirerte alle i salen, som daglig kjenner på det store ansvaret de har for barn og unges trivsel, læring og utvikling. Jeg har ikke hørt nåværende minister uttale seg like tydelig om betydningen av ledelse, men jeg håper han likevel nikker bekreftende til at ledelse har avgjørende betydning for utvikling av skoler og barnehager. Selv om det i disse dager er heftige diskusjoner omkring endelig statsbudsjett for 2015, er det lite som tyder på at «lærerløftet» svekkes. Når Skolelederforbund ets nye sentralstyre tar fatt på oppgavene etter nyttår, blir en viktig jobb å bidra til at vi også får et «lederløft». Ikke kun gjennom gode ord om ledelsens betydning, men i form av et statsbudsjett som gir det lokale nivået mulighet for reell styrking av rammebetingelsene inkludert hensiktsmessig støtteapparat. Å bidra til å rette opp ubalansen mellom rammevilkårene som stilles til lederens disposisjon og krav om bedre resultater og kvalitet fra ulike hold, vil også i tiden som kommer være en prioritert oppgave for forbundet. Men det er en kjensgjerning at en ikke skal langt utenfor landets grenser for å finne ledere som har langt dårligere vilkår for å møte krevende utfordringer. Nylig ble ESHA-konferansen avholdt i Dubrovnik; en flott møteplass for skoleledere fra store deler av Europa. Både gjennom foredrag, rundebordsamtaler og på de mer uformelle sosiale arenaene var det god anledning til å bli kjent med skolelederrollens «mange ansikter» som varierer fra land til land. Ikke bare er det store ulikheter i læreplaner, metodebruk og forventninger til hva elevene skal lære; de fysiske rammebetingelsene i form av skoleanlegg, læremidler, materiell og arbeidsplasser varierer stort. Heller ikke når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår kommer nok norske skoleledere så dårlig ut. Selv om vi opplever tilsyns- og rapporteringspress og manglende handlingsrom, er det ikke tvil om at mange av våre kolleger i andre land møter helt andre krav og forventninger med krevende kontroll-, test- og rapporter ingssystemer å forholde seg til. Fravær av strukturer for å sikre gode dialoger preget av åpenhet, tillit og respekt bidrar heller ikke til at lederjobben blir enklere. ESHA-konferansen handler likevel i mindre grad om hvordan vi som skoleledere har det, men mer om hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Konferansen var derfor bygget opp omkring det store spørsmålet: Hvordan løser vi oppdraget med å sikre alle barn og unge et godt grunnlag for å skape seg gode liv og bli aktive deltakere i morgendagens samfunns- og arbeidsliv i et globalt perspektiv? Gjennom tankevekkende foredrag av Pasi Sahlberg og Toby Salt ble de mer enn 400 deltakerne bevisstgjort i forhold til det enorme ansvaret som hviler på dem. Hvilke arbeidsplasser skal vi forberede de unge for? Hvordan skal miljøutfordringer løses? Hvordan sikre at de neste generasjoner har kunnskap og ferdigheter, holdninger og verdier som setter dem i stand til å samhandle godt på tvers av kulturer og landegrenser til det beste for alle? Det er ingen klare svar. Men spørsmålene må vi stille oss hver dag og bidra så godt vi kan til å finne svarene og handle i tråd med dem. World Education Forum s målsetning er «Education for all». Det målet må vi ikke miste av syne! Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK Ny teknologi er ikke så ny lenger I dette nummeret av Skolelederen har vi besøkt to av skolene som har begynt å bruke nettbrett aktivt i undervisningen. Det er relativt nystartede prosjekter. Personalet har vært motiverte for å ta nettbrettet i bruk, men det betinger selvfølgelig en grundig forberedelse og opplæring. Blir en trygg på hvordan og hva er det vel liten tvil om at en treffer elevene som har vokst opp med teknologi mer på «hjemmebane» med denne undervisningsformen. Elevene vi snakket med fortalte om økt motivasjon. Kanskje fordi det er nytt, men det kan også være mer varige grunner. Det er lett å kombinere lyd, bilde, innspilling samt å lage gode presentasjoner. Når de lager sine egne bøker på skjerm, er de mer interessert i å vise dem fram og lese det de selv har laget. På den ene skolen har de også skriveopplæring ved bruk av nettbrett i 1. klasse med gode resultat er når det gjelder å knekke lesekoden. Fordelen med bøker er jo at de har systematisert læringsstoff på et tilrettelagt nivå. Mange vil trenge det. Det at du kan finne «alt» på nettet innebærer jo også en vanskelig utvelgelsesprosess. I dette nummer av bladet har vi også en artikkel fra den såkalte Waldorf-skolen (=Steinerskolen) i selveste Silicon Valley. Der har de gått motsatt vei: de mener at datamaskiner og skole ikke passer sammen. Det sies at det er et populært alternativ for datanerdenes barn. Norske forskere er skeptiske til dette, at data og skole ikke skulle passe sammen. Når det gjelder effekten av nettbrett på skolenivå, viser internasjonal forskning og erfaring overveiende positive resultater. Det er en viktig forutsetning, selvsagt: Det krever forståelse om hvordan redskapet skal brukes. En ting er at lærerne skal være trygge på redskapet og metodene som skal brukes i forbindelse med teknologien. Det krever selvsagt også at skoleledere har satt seg inn i hva det for eksempel innebærer å bruke nettbrett. Skal en innføre dette på skolenivå, må rektor og skoleledelsen ha innsikt, engasjement og eierforhold til prosjektet. Flipped classroom eller omvendt undervisning er en av metodene som er på vei inn. Her kan en for eksempel lage enkle videoer hvor en presenterer temaer som elevene kan se på hjemme i sitt eget tempo. Så kan en bruke tida på skolen til oppfølging av elevene og spørsmål de måtte ha til temaet. I en av de nevnte artikler er det gitt noen eksempler på denne metoden. Ellers så kan en finne informasjon om denne og andre metoder på nettsidene til Senter for IKT i utdanningen. Men det kjenner du vel til? Klasseledelse har alltid vært viktig, men du kan møte nye utfordringer ved elevenes bruk av teknologi i timene. Ikke verre en at de lar seg overkomme, det har vi sett flere gode eksempler på. Professor Ola Erstad ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo kommer med denne oppfordringen: Det må ligge en klar pedagogisk ide til grunn for bruken av IKT. Læreren må ha en bevisst holdning til hvordan teknologien skal brukes og ikke tillate teknologien å ta styringen i klasserommet. Det er viktig å lage kjøreregler som forteller hva PC en/nettbrettet skal brukes til og så følge det opp. ESHA-konferanse ESHA (the European School Heads Association) er en organisasjon for europeiske skoleledere. Medlemmene er de nasjonale organisasjonene for skoleledere. Nesten alle europeiske land er representert med en eller flere organisasjoner. ESHA arrangerer annet hvert år en konferanse. I år var den lagt til Dubrovnik over 30 land var representert med omtrent 450 deltakere. En stor delegasjon fra Norge var også tilstede 45 representanter. Overskriften for konferansen var Bringing leadership together. Noen av foredragene og intervjuene som ble gjort av Skolelederens utsendte vil du finne både i dette og neste nummer av bladet. Professorene Toby Salt og Pasi Sahlberg ble for eksempel veldig godt mottatt av konferansedeltakerne. Disse er presentert i dette nummeret. 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn stilling Svetlana Lukianchenko Rektor (og grunnlegger) av privat skole, rett utenfor Moskva utdanning: MBA i økonomi og ph.d i pedagogikk skoleslag: Liceum School of Economics, Politics and Law elev tall: 115 i Dubrovnik Skolelederforbundets leder Hvidsten Dahl gikk ut av styret i ESHA. Hun har sittet sin tilmålte tid hvorav de siste årene som generalsekretær. Hun skal fortsatt møte to til tre ganger i året i representantskapet i ESHA. Skolelederforbundet vil imidlertid fortsatt være representert i styret. Nestleder Omar Mekki stilte til valg og ble valgt. ESHA deltar blant annet i arbeidet i European Policy Network on School Leadership (EPNoSL). Formålet er å forbedre skoleledelse i Europa gjennom samarbeidende nettverk. ESHA driver også et påvirkningsarbeid overfor EU. Neste ESHA-konferanse, i 2016, skal være i Maastricht i Nederland. Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten Dahl ble takket av for sin innsats i ESHAs styre, de siste årene som generalsekretær. Hun ble også utnevnt til æresmedlem av ESHA. Det er nyvalgt president Clive Byrne som overrekker gave og bevis på æresmedlemskap. Byrne er for øvrig leder av den irske skolelederorganisasjonen NAPD. Skolelederforbundets nestleder Omar Mekki ble valgt til å sitte i styret for ESHA. Startet skole etter henvendelse fra Gorbatsjov! Har også blitt presentert i bok som en av Russlands 100 mest berømte kvinner. Vi traff Svetlana Lukianchenko på ESHA-konferansen, og hun ville gjerne være med på denne faste spalten I Skolelederen. Hun forteller at skolen, som hun var grunnlegger for, ble opprettet etter henvendelse og ønske fra den tidligere russiske presidenten Gorbatsjov. Formålet med skolen skulle være å forberede framtidige unge ledere på demokrati og markedsøkonomi. Skolen feiret 20-årsjubileum i Hvilke egenskaper er viktig for en skoleleder? Først og fremst må en ta ansvaret for skolen og foreldrene, men en har også et ansvar for nærmiljø by eller kommune der skolen ligger. Du må elske jobben din «25 timer i døgnet, 8 dager i uka og 366 dager i året!». Du må alltid opptre som leder, jobbe hardt, være stabil med hensyn til moral og mental helse, du skal være sunn og nyte livet. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer er velkvalifisert både med hensyn til fag og pedagogikk. Vedkommende må ha god helse. Kreves det en spesiell utdanning for å være skoleleder i Moskva? Ja, vi har en spesiell utdanning for å utdanne skoleledere og assisterende ledere. Jeg savner imidlertid en utdanning som kan utvikle lærere som har ledertalent til å bli skoleledere. Jeg vil anslå at 95 % av skolelederne tidligere har vært lærere. Personlig mener jeg det er nødvendig med noe utdanning innenfor økonomi. Hvilke råd vil du gi nye lærere? Du må sette deg inn i forskning og nyheter innenfor det pedagogiske området og alltid jobbe med å forbedre dine undervisningsferdigheter. Du må like å arbeide med barn og ta avgjørelser som tar hensyn til dem som mennesker og til deres bakgrunn. Hva ville være ditt favorittfag hvis du var elev i dag? Økonomi med vekt på entreprenørskap for unge mennesker. Min erfaring fra undervisning også på universitetsnivå er at unge mennesker i vårt land er veldig interessert i entreprenørskap og å skaffe startkapital til å utvikle nye foretak. Hvilken bok er din favorittbok? Jeg liker veldig godt den franske forfatteren Bernard Verber, for eksempel Empire of the Angels og La Rrevolution des Fourmis Skolelederen 5

6 Skoleledelse og de globale basillene Det må satses på alternativ til den såkalte globale reformbevegelsen mener professor Pasi Sahlberg. Vi må gi ansvar og tillit tilbake til den enkelte skole. Istedenfor konkurranse må vi etablere samarbeid, sa professor Pasi Sahlberg i sitt foredrag på ESHA-konferansen. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD I mange deler av verden er offentlig utdanning utfordret av alternative ordninger som skal heve kvaliteten og gi elevene likere muligheter. Konkurranse mellom skoler, valgmuligheter, eksternt pålagt pensum, standardiserte tester og virtuell skolegang er noe av det som skal rette opp skolens tilkortkommenhet. Slik innledet professor Pasi Sahlberg sitt foredrag på ESHA-konferansen. Han er finsk og har arbeidet på mange nivå i utdanningssystemet. Han har vært rådgiver når det gjelder utdanningspolitikk i hjemlandet, og er nå gjesteprofessor ved Harvard. Han har skrevet bøker om utdanning og vunnet priser for det. Han er kjent som aktivist for internasjonal skoleutvikling og har jobbet i veldig mange land. Å presentere Sahlberg er ikke gjort i en håndvending, han har en meget omfangsrik CV. Dette var absolutt kortversjonen. Sahlberg viste til at de første PISAresultatene i 2000 forandret diskursen om utdanning i verden. Nye fortellinger måtte til. En del utdanningssystemer har tydeligvis ikke hatt så stor suksess. Den globale reformbevegelsen Det finnes en slags utdanningsbasill som sprer seg. En global reformbevegelse som styrer utdanningspolitikken i mange land. Sahlberg snakker om Global Educational Reform Movement med det snedige akronymet GERM (=basiller). Ingrediensene i denne globale reformbølgen er flere. Troen på at konkurranse skal bedre systemene, er en av dem. Mange ministre har uttalt at vi skal ha det beste skolesystemet i verden innen det og det året. Alle land forventer økt konkurranse mellom skoler, og endog mellom lærere på samme skole. Fører dette til forbedring? Det neste punktet i den globale trend en er standardisering. Forskrifter og standarder for undervisning blir utviklet på stadig mer detaljert nivå; du skal undervise på denne måten. Ikke bare metoder, men også innholdet blir standardisert. Det finnes videre en tro på testbasert ansvarsstyring, kombinert med ansvarliggjøring av lærerne for resultatene på skolen. Vis hva du har lært. Fyll inn svar. Den menneskelige kapital innebærer et krav om å få de beste til å bli lærere. Kvaliteten i et utdanningssystem kan ikke overskride kvaliteten på lærernes kvaliteter. Et annet rådende trekk er at skolevalg basert på markedstenkning gir større valgmuligheter for foreldrene. Denne konkurransen vil i neste omgang bringe fram kvalitet. Basillen har spredd seg over hele verden. OECD skriver at reformer i mange land har gitt foreldre og elever større valgmuligheter når det gjelder skole. Det slås også fast at det er en klar tendens til å bruke elevresultater til å sammenlikne skolers vellykkethet. Hvor vellykket har det vært? Sahlberg trakk fram et par eksempler. I Australia har man skjerpet konkurransen, og det har bedret effektiviteten i mange sektorer, men ikke i skolen. I det svenske eksperimentet, med åpning for stor grad av private skoler med utbytte for eierne, har det vist seg at det har blitt dyrt, og det har ikke gitt noen læringsgevinster. På samme tid ser det også ut til at reformene i Sverige har økt de sosiale forskjellene. Sahlberg viste også en tabell over 15-årige elevers læringsresultater i matematikk fra 2000 til Alle landene i denne tabellen hadde hatt en negativ utvikling, mens land som USA, England og Sverige lå godt under gjennomsnittet. Finnes det alternativ? Hva om vi kunne fjerne politikken fra barns utdannning? Finnes det alternative måter å tenke utdanning på? Vi må gi ansvar og tillit tilbake til den enkelte skole, sier Sahlberg. Istedenfor konkurranse må vi etablere samarbeid. Istedenfor standardisering må vi utvikle lokal tilpasning, dyrke kreativitet og innovasjon. Istedenfor en testbasert ansvarliggjøring må vi utvikle en tillitsbasert ansvarliggjøring. Istedenfor å tenke på den menneskelig kapital må vi utvikle den profesjonelle kapital. Istedenfor valg mellom forskjellige skoler må vi satse på likeverd. Målet må være å lykkes med både sosial utjevning og gode elevprestasjoner. Noen land lykkes i så måte, her finner man Canada, Finland, Estland, Sør- Korea og Hong Kong. Norge lykkes bra på utjevningsskalaen, men dårligere på elevresultater. Sahlbergs konklusjon er at internasjonale undersøkelser, som PISA, viser at det må satses på alternativ til det han kaller den globale reformbevegelsen. Den er som et virus i utdanningssystemene som gir dårlige resultater for elever og skoler. Skolelederne må tolke og forstå disse globale trendene og være en kritisk røst som taler for sosial utjevning, det å bygge lærerprofesjonalitet, oppmuntre til kollektivt samarbeid og fremme tillitsbasert ansvarliggjøring. 6 Skolelederen

7 raskt raskere Veilederen.no på internett er mer omfattende enn vårt populære oppslagsverk. Og mye raskere å bruke. Reglene du leter etter er nå bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt. CN108/03-R1A

8 Fotoinntrykk fra ESHA-konferanse DUBROVNIK ESHA-deltakerne ble invitert på mottakelse til borgermesteren i Dubrovnik i gamlebyen. Denne ble grunnlagt i 639 og er på UNESCOs verdensarvliste. Fint vær og god stemning. Skolesjef i Sola, John Askeland og rektor Juliane Smith Wergeland fra Rogaland. Det ble også arrangert diverse skolebesøk under konferansen. Det finnes også en skole innenfor bymurene i gamlebyen Marina Getaldica. Her ble vi ønsket velkommen på engelsk av elever på skolen. De var kledd i gamle skoleklær og nasjonaldrakter i anledning besøket. Det ble også framført underholdningsinnslag av høy kvalitet under konferansen. 8 Skolelederen

9 Vi kan nå målet, men likevel gå glipp av poenget Professor Toby Salt pekte på at når det å nå målene blir det viktigste perspektivet, kan det føre til at vi tilpasser atferden og snevrer inn læringen. Professsor Toby Salt er nå direktør for Ormiston Academies Trust. Han var tidligere leder for National College for Teaching and Leadership TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Professor Toby Salt har tidligere vært direktør for National College for Teaching and Leadership. Han har også vært rådgiver for diverse utdanningsministre i England. Nå er han direktør for en gruppe med skoler, såkalte academies, som har som mål å bedre mulighetene for barn som kommer fra dårlige sosio/ økonomiske kår. (Et academy i engelsk sammenheng er en statlig finansiert skole, som rapporterer direkte til undervisningsministeriet og er utenfor lokale myndigheters kontroll. Disse finnes både på barneskole og ungdomsskolenivå.) Mange statsledere har uttalt at deres hovedsatsing er utdanning, og målene kan være tydelig nok. Men det å sette mål fører ikke automatisk til en forbedring. Salt pekte på at han gjennom et langt skoleliv, på forskjellige nivå, hadde møtt på stadig nye mål. Ofte blir det å nå målene så viktig at man tilpasser praksis eller jukser med resultater for å nå dem. Da har man gått glipp av poenget. Poeng et med utdanning. Her siterte han Martin Luther King som sa at utdanning handler om intelligence plus character. Salt var en av foredragsholderne på ESHA-konferansen i Dubrovnik i oktober. Tre globale utfordringer 1 Mangel på gode lærere og ledere Professor Salt mente at vi stod overfor tre globale utfordringer. Det er en global mangel på lærere og dermed også gode ledere siden disse ofte rekrutteres fra lærerstanden. Noen land er bedre stilt, slik som Irland, Finland og Skottland. Størst krise er det i Afrika og arabiske land. I hans eget hjemland, England, når man ikke målet med å rekruttere og utdanne nok lærere og ledere. Salt viste en oversikt over lærernes alder i forskjellige land og sa at målene som var satt for rekruttering ofte ikke tok hensyn til alderssammensetningen i lærergruppa. Storbritannia har det høyeste antall lærere under 30 år sammenliknet med andre land. Mange vil skifte jobb i løpet av fem år. Utfordringen blir å holde disse i yrket og få tilbake de som har gått til andre yrker. Professoren understreket at han gjerne vil at lærere skal tjene godt, men det ser ikke ut til at lønn gjør så stort utslag på rekrutteringen. Eller på det som foregår i klasserommet. Igjen; i England er det rekordhøyt lønnsnivå for skoleledere og lærere, men det er fortsatt problemer med å få nye. I Finland er de relativt dårlig betalt, men det er mange søkere til stillingene. Det viser seg også at resultat-basert lønn ikke har noen effekt likevel fortsetter man med dette. Læreryrket er «mer enn en jobb», og mange setter stor pris på jobben sin. Det er et problem at mange ikke føler seg verdsatt, at de er underkjent og har liten støtte. Det å utvikle muligheten for karriereveier, at det er en overkommelig arbeidsbyrde og følelsen av å bli verdsatt er viktige elementer for å trives i yrket sammen med muligheten for profesjonell utvikling. Forskning viser også at kvaliteten på lærerne er viktigere enn klassestørrelse. Ett element når det gjelder lederrekruttering er at statistikken fra forskjellige land viser at lærere som blir ledere har veldig lang praksis i skolen før dette skjer. Kanskje det må settes inn en mer effektiv lederutdanning? Høvelbenk i bjørk! Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger: SNEKKERVERKSTED AS Ring: Faks: Snartemo epost: hamran@hamran.no ark Skolelederen 9

10 Det var godt over 400 deltakere på ESHAkonferansen. Mange norske hadde funnet veien. Her ser vi noen av deltakerne fra Sør-Trøndelag. Ingen skole er bedre enn kvaliteten i klasserommet. Det er lederne som administrerer, utvikler og rekrutterer de rette lærerne. 2 Reproduksjon av sosiale ulikheter Den andre store utfordringer er at vi må takle de sosiale forskjellene mye bedre slik at skolen ikke reproduserer disse. OECD sier det slik: På grunn av sin sterke innflytelse på lønn, arbeid og individets ve og vel, kan utdanning være med på å redusere forskjellene i et samfunn. Men den kan også reprodusere dem. Salt viste til ulike muligheter i et samfunn med et eksempel fra England. Eton er som kjent en privat prestisjeskole. Det kommer flere elever inn på toppuniversitetene Oxford og Cambrigde fra denne skolen enn fra statlige skoler til sammen! De som kommer fra såkalte «enkle kår» må få styrket muligheten til å lykkes med utdanning. Salts egen familiehistorie var et eksempel på at det er mulig. Det gir også grunn til bekymring at det er så store variasjoner innenfor den enkelte skole når det gjelder elevenes resultater. Salt viste også det litt pussige faktum at høyt presterende skoler løftet elever fra lavere sosiale klasser mindre enn lavt presterende skoler. Disse tallene er hentet fra England. Det ser ikke ut til at mer penger løser dette problemet. USA er det landet som bruker mest per elev, uten å lykkes spesielt godt med utjamning. Det er selvsagt også et spørsmål om hvordan men bruker pengene. Salt viste også fram en skala over hvilke land som lykkes best i at barna nådde lengre i utdanning enn sine foreldre. Her lå Sør-Korea på topp, mens England og Norge befant seg langt ned på lista. 3 Økende globalisering I 2020 vil vi være en milliard flere mennesker på jorda. Det vil uteksamineres flere engelsktalende studenter i Kina enn i hele den engelsktalende verden til sammen! Salt viste en tankevekkende video om hvilke globale utfordringer vår tids ungdom står overfor. Elementer som terror, sult og klimautfordringer var med. Det må samarbeid til for å løse de store globale utfordringene. Utdanningen må utvikle mennesker med motstandskraft, kreativitet og personlig integritet. Hvordan skal vi sammen satse i framtida? Salt oppsummerte noen tiltak punktvis. Vi må ta tak i urettferdigheten og heve våre forventninger. Foreldrene må bli tøffere når de stiller krav til utdanningen. Vi må bli flinkere til å rekruttere og holde på lærere. Bedre samarbeid må til, og vi må investere klokt i personale og tjenestene vi gir. Et engasjement i forhold til å influere politikerne er nødvendig. Vi må alltid huske på hensikten med utdanning, og det er oss selv som må ta tak i situasjonen. Together we are the people we ve been waiting for. 10 Skolelederen

11 Morgendagens skole har begynt! Er du allerede sent ute? 1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt på morgendagen allerede i dag. CN109/02-R1A Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller post@infoconsensus.no Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 Nettbrett i undervisningen Alt på nettbrett? Myrene skole i Porsgrunn ønsker å bruke teknologi aktivt og effektivt i undervisningen. Sammen med Klevstrand skole arrangerte de et nettbrett-seminar og inviterte andre interesserte lærere fra distriktet. 120 lærere meldte seg på. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD De hadde fått tak i gode forelesere, og deltakerne kunne melde seg på to av fem forskjellige stasjoner i løpet av dagen. Her var det tilbud om å lære mer om flipped classroom, bruk av GarageBand i musikkundervisning, matematikk og ipad, nettbrettkurs i lese- og skriveopplæring og samhandlingsverktøy for interaktive tavler. Lærere vi snakket med synes dette var en veldig inspirerende dag! Målet er økt faglig utbytte Rektor Stein Thomas Tusvik er selv en ivrig bruker og pådriver med hensyn til teknologi. Han hadde IKT som fag i lærerutdanningen og har blant annet jobbet på IT-akademiet. Alle ansatte fikk prøve ut ipad før vi startet med nettbrett for elevene. Vi satte av en fellesdag og møtetid for å gjøre personalet godt kjent med verktøyet og forskjellig programvare. Det var god stemning for å prøve ut nye arbeidsmetoder, sier Tusvik. Han understreker at motivasjonen ikke er at «de skal ha det gøy» det er økt faglig utbytte som står sentralt. Elevene kan for eksempel lese inn engelsklekser og høre seg selv. De arbeider nøye med dette for å få det best mulig. Læreren kan spille inn undervisningsøkter som elevene kan se på hjemme. Eksemplene er mange. Nettbrett brukes som arbeidsverktøy i alle fag supplerer og/eller erstatter boka i mange tilfelle. Det er 7. trinn som begynte å prøve ut bruk av nettbrett og nå har 4., 5. og 6. trinn også begynt. Ellers har de en interkommunal hørselsavdeling på skol en. Her har alle elevene nettbrett. De har også et klassesett stående som fritt kan benyttes av andre trinn. God klasseledelse viktig Lærer Pål Forsmo er enig med rektor i at bruk av nettbrett i undervisningen krever god klasseledelse. Det er lærer som skal styre bruken og hindre at andre elementer forstyrrer undervisningen. Vi har skriftlige avtaler med elevene i forhold til bruk og det å ta vare på utstyr et. Disse må undertegnes, forteller Pål Forsmo. Han forteller også at han synes elevene har blitt Mange muligheter Vi ønsket dette nettbrettet fordi det har et godt utvalg av pedagogisk programvare, og det er raskt å starte opp. Det har kamera og muligheter for innspilling og avspilling av lyd. Talesyntese ligger det også til rette for. Vi må selvfølgelig følge nøye med på om dette har en effekt. PPT følger prosjektet med spørreundersøkelse og sjekker det opplevde utbyttet. Vi ser allerede flere gevinster. Gutter med liten motivasjon produserer mer enn før. Elevene fordyper seg mer i flere kilder. Kursholder Eldar Skjørten og lærer Pål Forsmo drøfter muligheter for å bruke Garage Band i musikkundervisningen. 12 Skolelederen

13 Rektor Stein Thomas Tusvik og rektor Charlotte Kaalstad Klevstrand skole sto som arrangør av seminaret. mer motiverte. Hittil har det heller ikke vært noen elever som har brutt reglene, slik at de har fått inndratt nettbrettet for en periode. Tusvik sier at elevene også bruker pc, og de må lære touch. I oppgaver hvor elevene får velge bok eller ipad, velger ca 80 % å bruke ipad. Vi må jobbe mere med å få til en god delingskultur og erfaringsutveksling på skolen. Vi prøvde med en såkalt ipadkafé der lærerne kunne utveksle erfaringer med hverandre, men vi har litt å gå på her, forklarer Tusvik. Flipped classroom Flipped classroom eller omvendt undervisning er en undervisningsform for blandet læring hvor elevene ser videoforelesninger på nett (oftest hjemme) og bruker tiden på skolen til oppgaveløsning og gruppearbeid. Dette gir lærer en mer tid på skolen til å hjelpe den enkelte elev, sa Tormod Briså og Marte Holte som holdt en av øktene på det nevnte seminaret. De la også vekt på at slike undervisningssnutter som læreren lager, gir elevene mulighet til å følge dem i sitt eget tempo og spille dem om igjen hvis de ikke har forstått. Det ligger også til rette for å drøfte med foresatte. Briså og Holte viste eksempler på programvare, mange av dem gratis, som kan brukes til å lage korte «video»- sekvenser. Rådet var: lag dem korte, ikke så mye lengre enn fem minutter. Disse kan legges ut på et definert område som elevene kan hente dem ned fra. Hva kan flippes? Mye. Når du skal innføre et nytt tema. Når du skal gjennomgå vurderingskriterier. Elevene kan lage egne løsningsforslag i matematikk. Demonstrasjon av hvordan tre i en tråd på symaskin. Noen glemmer dette til neste gang da kan de bare se flippen om igjen! Det høres ut som dette er velegnet til variasjon i undervisningen. Vi tror ikke flip blir en flopp Lærerne Tormod Briså og Marte Holte fra Hundsund u-skole holdt foredrag om flipped classroom som metode. REKTOR Vestby kommune trenger rektor til ny ungdomsskole som åpner i august Rektor avslutter på nåværende Risil ungdomsskole før flytting til den nye skolen. Full utlysing på kommunens hjemmeside med elektronisk søknads skjema. Søknadsfrist Skolelederen 13

14 Nettbrett i undervisningen Nettbrett til alle verktøy og metode Nettbrettet skal ikke bare være verktøyet vi bruker, det skal også være metoden vi bruker for innlæring og formidling av kunnskap, sier rektor Frode Sømme på Jong skole. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Jeg ble introdusert for bruk av nettbrett i undervisningen på den såkalte NKUL-messa (bruk av IT i undervisningen). Etterpå besøkte jeg en skole som var aktive brukere. Jeg hadde tro på at dette ville gi oss pedagogiske gevinster og drøftet innkjøp av nettbrett med lærerne. Vi hadde igjen midler på budsjettet så det endte med at vi leaset ipad til alle elevene fra 1. til 7. trinn. Skolen hadde vurdert innkjøp av pc til alle. En av fordelene med ipad er at den starter opp umiddelbart. Det er enkelt å bruke lyd, bilde, tekst og video og kombinere. Fra skolestart høsten 2014 vil ipad ikke bare være verktøyet vi bruker, men det vil også være metoden vi bruker for innlæring og formidling av kunnskap. Pedagogikken skal være styrende. Vi skal ikke jakte på apps. Frode Sømme er relativt ny som rektor på Jong skole i Bærum. Han har lenge vært interessert i teknologi, men kjente ikke spesielt godt til ipad. Det gjør han nå. Første bud er å gi lærerne skikkelig opplæring før en går i gang. Vi gjennomførte et to dagers kurs for de ansatte. Deretter overtok firmaet som driver med opplæring av pedagogisk bruk av ipad undervisningen i tre dager. Da fikk lærerne tips om metoder og innsikt i pedagogisk bruk. Elevene lærte også veldig mye. I tillegg har det samme firma 4 dagers oppfølgingskurs med oss utover høsten. Målet er økt læring De forsøker å legge til rette for en delingskultur mellom lærerne på skolen. En time i uka er satt av til å dele Rektor Frode Sømme på Jong skole i Bærum anbefaler bruk av nettbrett i undervisningen! 14 Skolelederen

15 Hadi, Tuva, Martin og Nora (bakerst til venstre) arbeider konsentrert med oppgavene på sine nettbrett. erfaringer og undervisningsopplegg med bruk av nettbrett. Skolen hadde brukt nettbrett i 9 uker så det er litt tidlig å trekke for bastante konklusjoner om læringseffekten. Det er flere fag vi ikke bruker lærebok i, og vi synes nettbrettet gir oss mulighet til å gå dypere inn i stoffet ved at vi kan søke flere kilder. Elevene får naturligvis opplæring i nettvett. Elevene sier de synes det er gøy og motiverende. Noen spør til og med om de kan få gjøre lekser i helgen, forteller Sømme. Lærerne i første klasse rapporterer om at det er flere elever enn vanlig som allerede har knekt lesekoden. I første klasse jobber de med «å skrive seg til lesing». Nettbrettet har talesyntese og kan lese opp alt elevene skriver, slik at de for eksempel hører forskjell på mama og mamma. Fallgruver Det er noen fallgruver en må unngå. Det er viktig at det er rektor som eier prosjektet og er en aktiv deltaker og pådriver. Det må gis grundig opplæring i metodisk og pedagogisk bruk. Når det gjelder infrastruktur, var vi dårlig stilt. Vi hadde ikke god båndbredde og et tregt nett. Vi fikk ikke support på ipad fra IT-avdelingen i kommunen. Vi måtte ordne all logistikk selv. Vi gjorde det likevel, og det har fungert! Engelsktime Sømme inviterer oss med i en engelsktime for å se nettbrettene i praktisk bruk. Han er for øvrig selv engelsklærer på 7. trinn med to undervisningstimer i uka. Han synes det er viktig å utøve klasseledelse, bruke nettbrett i praksis, dele med lærerne og skrive elevvurderinger. Det styrker «vi»-følelsen, sier han. «Klapp igjen!» sier Sømme til 7-klassingene. Ikke for at de skal være stille. De sitter nemlig stille og konsentrerte. Nei, det er når de skal lukke igjen ipaden og høre etter. Først presenteres læringsmål for timen og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurdering. Elevene får også beskjed om hvilke apper, ibook og imovie, som skal brukes i timen og hvilken internettkilde de skal søke på. På nettbrettene har elevene laget egne bøker frisket på med bilder og fin layout. Her er det grammar book, bok om forskjellige dyr på engelsk, bok om Australia osv. For å finne oversettelser i gloseboka, bruker de stort sett Google Translate. Jeg liker å lese i de bøkene jeg har laget selv og viser dem også hjemme til foreldrene, sier en. Det er morsommere å jobbe på denne måten, sier en annen. En elev viser oss Min soppbok som han har laget i naturfag. I denne timen skal de presentere forskjellige dyr. De henter stoff fra oppgitt kilde, men har formulert tekstene selv. Det er mange som har lyst til å komme fram for å presentere! Nettbrettet kobles lett til interaktiv tavle, og framvisningen ser fin ut. Regelverk Det er ingen tvil om at klasseledelse er et viktig poeng. Skolen har utarbeidet et grundig regelverk for bruk av ipad, og det er lærer som definerer når og hvordan den skal brukes. Brudd på regelverket fører til umiddelbar inndrivelse, og ipaden må deretter hentes på skolen av foresatte. Underskrift på regelverket kreves fra elev, foreldre og lærer. Skolen skal gjøre en seriøs evaluering av prosjektet, sier Sømme. Jong skole skal snart presentere hvordan de arbeider med nettbrett for politikerne i kommunen, og det er ikke vanskelig å få med elever som gjerne vil være med å fortelle og vise fram. I det hele tatt vil skolen gjerne dele sine erfaringer med andre. Er du interessert er det bare å ta kontakt med rektor Frode Sømme. Elevene er ivrig på å få presentere stoffet de har laget Skolelederen 15

16 Nettbrett i undervisningen Velger IKT-fri Waldorfskolen i Silicon Valley er et populært alternativ for datanerdenes barn. 75 % av elevene har foreldre som jobber i dataindustrien. Norske forskere er skeptiske. TEKST: STEINAR SUND OG MARINA MOLCHANOVA Waldorf-skolen har satt foten ned for bruk av digitale verktøy i de minste klassene. Her foregår undervisningen på den gammeldagse måten. Undervisningen foregår via gammeldagse tavler med kritt, og elevene bruker papir og blyant i tillegg til strikkepinner og annet håndarbeidsredskap. Filosofien er at datamaskiner og skole rett og slett ikke passer sammen. Hindrer læring Mens trenden ellers i verden er stadig mer IKT i skolene, går disse skolene mot strømmen og sverger til en pedagogisk filosofi som er basert på fysisk aktivitet og læring ved kreative og praktiske oppgaver. Pedagogene bak Waldorfskolen mener IKT ikke bidrar verken til økt læring eller utvikling, men at datamaskiner tvert om hindrer kreativ tenkning, menneskelig kontakt og oppmerksomhet i tillegg til at de gjør elevene passive og mindre fysisk aktive. Dagens barn tilbringer i følge skolens nettside mye mindre tid enn tidligere generasjoner sammen med andre barn og bruker også mindre tid ute i naturen. Dette skyldes i stor grad elektroniske media. Skolens pedagoger viser også til det som har kommet fram i moderne hjerneforskning. En stor grad av medieeksponering kan resultere i endringer i nervetrådene i hjernen, noe som igjen kan påvirke øyets bevegelsesevne. Dette er en nødvendig ferdighet for lesing og elevenes evne til å skape fantasibilder og er grunnleggende viktig for evnen til læring. For stor mediaeksponering kan også påvirke barnas gruppeinteraksjon og lek negativt. Negative undersøkelser Skolen henviser til en relativt fersk undersøkelse blant lærere som viser at 71 % av lærerne i undersøkelsen mener digitale media hindrer elevenes oppmerksomhet og reduserer deres evne til å fullføre større oppgaver. Nesten 58 % av lærerne mener studentenes bruk av digitale medier har skadet deres evne til å skrive, mens 59 % mener de i tillegg har skadet elevene mye i det å kunne kommunisere ansikt til ansikt med andre. 42 % av lærerne mener også at moderne underholdningsmedia har skadet elevenes evne til kritisk tenkning og refleksjon. En annen undersøkelse som skolen refererer til viser at 90 % av lærerne i undersøkelsen mener moderne digitale media har skapt en generasjon av unge med et veldig kort oppmerksomhetsspenn. Det finnes heller ingen bevis for at digitale hjelpemidler bidrar til bedre eller mer effektiv læring. Utenfor skolen viser studier at barn bruker i gjennomsnitt syv timer om dagen foran skjermen. Det er mer tid enn de tilbringer på skolen. Skolens nettside minner om hva det egentlig innebærer. Det kan være nyttig å se på de aktivitetene et barn eller en ungdom IKKE gjør i løpet av disse timene da de samhandler med en skjerm. De klatrer ikke i trær, er ikke opptatt med fri lek hvor de kunne vært opptatt med å tenke ut regler og roller i leken. De spiller ikke et instrument, danser eller dagdrømmer alt sammen aktiviteter som utvikler sunne og lykkelige barn, heter det blant annet på skolens nettside. «Pedagogene bak Waldorfskolen mener IKT ikke bidrar verken til økt læring eller utvikling, men at datamaskiner tvert om hindrer kreativ tenkning, menneskelig kontakt og oppmerksomhet i tillegg til at de gjør elevene passive og mindre fysisk aktive. Steinerskolen i Norge Waldorfskolen går i Norge og en del andre land under navnet Steinerskolen. I Norge finnes det i følge Store Norske Leksikon 52 barnehager og 35 grunnskoler, 13 med videregående trinn. Steinerskolen i Norge har også et restriktivt forhold til IKT på barnetrinnet. Gjennom et vedtak av den rødgrønne regjeringen i 2010 har skolene fått fritak i IKTundervisning på barnetrinnet, til store protester fra IKT Norge. IKT Norge mente dette var et brudd på læreplanen i Kunnskapsløftet som i den generelle delen av læreplanen understreker at det er ein vesentleg del av allmenndanninga å kjenne vår teknologiske, kulturelle arv. I Kunnskapsløftet er evnen til å bruke digitale verkøy regnet blant de grunnleg- «16 Skolelederen

17 skole Professor Ola Erstad er kritisk til en skole uten IKT og mener elevene blant annet går glipp av en god del kreative mulighetene som finnes i digitale verktøy. gende ferdighetene sammen med det å kunne lese, regne og uttrykke seg muntlig og skriftlig. Dette er i følge Kunnskapsløftet nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Krever klare rammer Professor Ola Erstad ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo har jobbet mye med pedagogisk ikt og problemstillinger knyttet til bruk av IKT i skolen. Han er kritisk til Waldorfskolens pedagogiske konsept. Han sier at vi har ganske mye forskning på eldre barn og ungdom, fra ungdomstrinn og oppover, som viser til positivt læringsutbytte for elevene, vel og merke hvis læreren rammer inn arbeidet med de digitale mediene på en god måte. Men vi har lite forskning som omhandler småbarna, så der er det vanskelig å slutte noe bastant om læringsutbytte, innrømmer han. Likevel finnes det noe forskning på bruk av ipader i barnehagen som viser en del forskjeller med hensyn til kreativitet. Bruk av ipad kan se ut til å stimulere barnas kreativitet. Han mener problemene rundt IKT i skolen ikke er knyttet til teknologien i seg selv. Skolen må sette klare rammer for bruken av digitale hjelpemidler slik at ikke teknologien tar overhånd. Det må ligge en klar pedagogisk ide til grunn for bruken av IKT, fastslår han. Læreren må ha en bevisst holdning til hvordan teknologien skal brukes og ikke tillate teknologien å ta styringen i klasserommet. Det er viktig å lage kjøreregler som forteller hva PC en skal brukes til og så følge det opp. Hvis elevene sitter på Facebook i skoletimene, så har vi etter hans mening å gjøre med en lærer som ikke greier å ha kontroll og er uklar på hva PC en egentlig skal brukes til. Viktig læring På den annen side mener han at en skole som Waldorfskolen, som utelukker bruk av IKT totalt reduserer barnas mulig heter til å utvikle kreativiteten. Han viser til at digitale medier, som ipad, har en masse muligheter for barn til å jobbe kreativt, og grensesnittet med touch er veldig enkelt og umiddelbart for barn. En skole uten IKT vil også hindre barna i å tilegne seg grunnleggende ferdigheter som er viktige i vårt moderne samfunn. Det er likevel viktig å ikke overdrive teknologien. Dette kvalifiserer barn og unge til å kjenne til de tekniske hjelpemidlene, sier han. Han mener det er viktig å lære barn og unge tidlig til å ha et kritisk forhold til de digitale hjelpemidlene. Hvis de blir helt avskåret fra digitale hjelpemidler, vil de få en litt merkelig holdning til hva teknologi er. Han tror barn og unge gjennom bruken vil utvikle en kritisk holdning til teknologien. En skole uten IKT høres for meg litt rart ut, sier han. Barn og unge som vokser opp i det 21.århundret skal kvalifisere seg til en arbeidsmåte som for en stor del bygger på digitale verktøy. Samtidig er det også viktig at de lærer basiske ferdigheter som å lese og regne. Digitale hjelpemidler skal ikke brukes slik at de fortrenger elementær læring, men de gir elevene en del andre muligheter til å utfolde seg kreativt. I matematikk kan de jo leke seg med geometriske modeller, sier han. Samtidig er han opptatt av at elevene ikke må glemme den andre siden. Læring krever hard jobbing og er ikke bare lek og bruk av digitale hjelpemidler i skolen skal ikke fortrenge elementære ferdigheter som lesing, skriving og regning. REKTOR Fagskolen Innlandet drives av Oppland og Hedmark fylkeskommuner og er en av landets største offentlige fagskoler med ca. 900 studenter og 50 lærere. Fagskolen ligger på Campus Kallerud sammen med Høgskolen i Gjøvik og flere innovative bedrifter. Skolen er en del av et større kompetansemiljø og samarbeider med næringslivet i området. Vi søker deg som Inspirerer alle ansatte til å jobbe mot samme mål. Har evne til å bygge nettverk og gode relasjoner. Er utviklingsorientert og viser tydelig lederskap. Har stor arbeidskapasitet og trives med å ha mange og ulike arbeidsoppgaver. Vi tilbyr En spennende og utfordrende jobb på en skole med voksne studenter. Sterkt fagmiljø og gode utviklingsmuligheter. Gode tilsettingsvilkår og lønn etter avtale. Søknadsfrist 3. desember 2014 Kontakt fylkesopplæringssjef Inge Myklebust, tlf Tlf Teknologiv Skolelederen 17

18 Tema På forbunds siden sist Foran fra venstre, nederst: Inger Morken/ 2. rekke, fra venstre: Olaf M. Halla, Jens Petter Storheim, Arthur Tøsdal, Magnhild Hakestad, Nina Førde/ 3. rekke: Lars Fjellbirkeland, Kristin Skare, Anne Merete Hellebø, Linda Hjørnevik, Mette Mikkelsen/ 4. rekke: Willy Tangen, Liv Grete Stamnes, Omar Mekki/ Bakerst: Johnny Eide, Thor Erik Haugstad, Lisbet Morland. Ikke til stede: Erik Strøm Hordagjengen TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Hordaland fylkesstyre fant Esha-konferansen 2014 faglig interessant og så samtidig muligheten til å kombinere det faglige med det sosiale og valgte derfor å reise med fylkesstyret og lokallagsledere. Det faglige innholdet på konferansen varierte noe, men samtidig med noen helt klare topper. For våre tillitsvalgte som står på utrettelig for Skolelederforbundet, var det fantastisk å kunne komme sammen og dele både dager og kvelder. Tilbakemeldingene etter turen viser at dette har skapt en god energi for det videre arbeidet her i Hordaland. Vi er allerede i gang med de første tankene rundt neste års Bergenskonferanse og fikk gode innspill til denne i Dubrovnik, forteller fylkesleder i Hordaland Arthur Tøsdal. Så nå er det bare å sette av 22. og 23. oktober 2015 i Bergen! Arne Svendsen til minne Arne Svendsen var leder av Akershus fylkeslag i det som den gang het Norsk Skolelederforbund. Han ledet også Asker lokallag av Skolelederforbundet. Han har også vært sterkt engasjert i annet organisasjonsarbeid, blant annet har han vært leder av hoppkomiteen i Norges Skiforbund og ansvarlig for hopperne ved 2 OL og 5 VM. Han tok med seg sine erfaringer fra idretten inn i Asker-skolen og var initiativtaker blant annet for medietrening for skoleledere. Han var en formidler, likte å undervise og gjorde det lenge. I 1975 ble han tilsatt som styrer, dvs rektor ved Heggedal skole. Han var da 35 år og visstnok den yngste rektoren tilsatt i Asker. I 1995 fikk han jobben som rektor ved nye Vardåsen skole der han var til han gikk av med pensjon. Arne Svendsen gjorde seg bemerket i Skolelederforbundet med sin direkte stil og oppriktige engasjement. Et lunt smil og en varm tone. I sosiale sammenhenger framførte han ofte diktet: Han berre sit der, han som omhandlet rektor-rollen på en humoristisk måte med et alvorlig innhold. Vi takker for gode stunder og for engasjement og innsats for forbundet! 18 Skolelederen

19 Vikarhåndtering Timeplan Timeliste mintimeplan gjør skoledagen enklere! Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i mintimeplan. Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med mintimeplan. MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før? Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole. Triangel Eikremsvingen 13, 6422 Molde Telefon: E-post: post@triangel.no

20 Finlandsk-svenske skoler gjør det også bra! Men rektor underviser 6 til 8 timer i uka, og det er nesten ingen ressurser til øvrig ledelse. INTERVJU OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD være gjennomgripende i all undervisning. Det er blant annet lagt vekt på multiliterasitet; det å tolke, produsere og finne stoff fra ulike kilder. Det at elevene skal samarbeide om læring og analysere sin egen læring er også vektlagt. Kompetensene er: ikke ut som hun har noe i mot det; hun liker å undervise. Hun har et såkalt lederteam på 6 på skolen. Såkalt fordi det er lite eller ingen ekstra ressurser for de som er med i dette. Assisterende rektor har riktignok 4 timer nedslag i sin undervisning, mens lærerne som er med ikke har noen reduksjon. Øvrig personale har også en representant i De finlandsk-svenske skolene gjør det nesten like bra på de internasjonale rankingene som de finske. Læreryrket har riktignok høyere status blant de finske, og det er større kamp om stillinger der. Til rektor-stillinger i finlandsksvenske skoler er det omtrent 3 til 4 søkere i de finske er det opp i mot ti søkere til hver stilling. Det stemmer altså at både lærere og rektorer har spesielt høy status i den finske skolen. Alle lærere i Finland har som kjent en femårig masterutdanning. Det er kommunen som ansetter og lønner rektorene. Rektor-lønnen er standardisert, og det er lik lønn over hele Finland. Dårlige økonomiske tider i Finland virker selvfølgelig inn på skolens økonomi, forteller rektor på Lyceiparkens skole Li-Lo Søderholm. Hun peker på at ulikhetene øker; det finnes områder der alle barn har hvert sitt nettbrett, andre steder er de helt uten tilgang til pc og teknologi. Også størrelsen på klassene varierer fra sted til sted. Det er for øvrig få private skoler i Finland. Ny reform i 2016 Vi har hørt at det er veldig stabilt og få reformer i finsk/finlandsk-svenske skoler? Politikerne konsentrerer seg om skolebygg og klassestørrelser, men innflytelsen er ikke så stor på læreplanen. Det kommer en ny læreplan i 2016, den er felles for finlandsk-svenske og finske skoler. Denne læreplanen har fokus på kompetanseområder, 7 i alt. Disse skal FÖRMÅGA ATT TÄNKA OCH LÄRA SIG VARDAGSKOMPETENS MULTILITTERACITET (tolka, producera, värdera) FÖRMÅGA ATT DELTA, PÅVERKA OCH BIDRA TILL HÅLLBAR FRAMTID Den finske skolen har tradisjonelt vært mye konsentrert om kunnskap og fakta. Barnas trivsel har ikke vært så god. Det blir et paradigmeskifte når det gjelder satsing på ulike sosiale kompetanser, sier Søderholm. Det faglige stoffet skal få litt mindre plass. Så får vi se om dette får noen innvirkning på PISA-resultatene. Lite ressurs til ledelse Å være rektor på en skole med litt over 300 elever, betyr at Søderholm må undervise 6 til 8 timer i uka. Det høres KULTURELL OCH KOMMUNIKATIV KOMPETENS DIGITAL KOMPETENS ARBETSLIVSKOMPETENS ENTREPENÖRSKAP ledergruppa. Her diskuteres strategi, prioritering og fokus i undervisningen. De som ønsker å være med, er de som er interessert i skoleutviklingog vil være med å påvirke. Støttetiltak Skolen til Søderholm er en 7 9 skole. Vi spør om hvilke tiltak de setter inn for elever som strever. Hun forteller at de har støtteordninger på tre nivå. Den første er allmenn støtte. Hvem som helst, eleven, foreldrene eller lærer, kan be om det og får det. Dette er en subjektiv 20 Skolelederen