Jurister på topp i frivillighet

Transkript

1 JURIST k o n t a k t w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Arne Fliflet har vært folkets ombudsmann i 20 år Kjersti Berg Sand studerer barnebortføring Jus-Norge splittet om datalagringsdirektivet Carl August Fleischer om delelinjer og gråsoner Julie Conradi-Larsen er leksehjelper Jurister på topp i frivillighet

2 kommentarutgaver.no Universitetsforlagets blå kommentarutgaver på nett Tvangsfull byrdelsesloven av Thor Falkanger, Hans Flock og Thorleif Waaler Løpende ajourføring som følge av lovendringer, rettsavgjørelser, rettspraksis mv. Unike søke- og oppslagsfunksjoner Direkte lenking til Lovdata kommentarutgaver.no er Universitetsforlagets verktøy for nettbaserte kommentarutgaver. En digital utgivelse inneholder ca aktive lenker og oppdateres løpende. Tvisteloven av Tore Schei, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Nordén, Christian Reusch og Toril M. Øie Prøv gratis i 30 dager Ønsker du å se nærmere på kommentarutgaver.no tilbyr vi 30 dagers gratis prøveabonnement. kommentarutgaver@universitetsforlaget.no

3 Innhold Leder Arne Fliflet Siden sist 6 Arne Fliflet Sivilombudsmannen leste 2700 klager i fjor. 12 Datalagringsdirektivet 22 Ny delelinje Advokat gjesteforsket Frivillig innsats 12 Datalagring Motstand mot direktiv i høringsrunden. 32 Lønnsundersøkelse 34 Barnebortføring Jonas Lie Arbeidslivet Curt A. Lier 26 Gjesteforsket Advokat Martin Jetlund har tro på samarbeid med akademia. 43 Magne Skram Hegerberg 44 Fag / Meninger / Debatt Georg Einar Bellesen Rolf C. Imstøl Kari Bjelle Unneberg 28 Frivillighet Julie Conradi-Larsen er en av mange jurister som jobber frivillig. 52 Stilling ledig 61 Nytt om navn 34 Barnebortføring Kjersti Berg Sand spesialiserer seg på barnebortføring. Curt Jurister har ingen tradisjon for å stå på barrikadene for høyere lønn A. Lier

4 Brukere av Rettsdata Total - bruker oss mer, er mest fornøyd og opplever at de får mest igjen for pengene* 60% av våre brukere på Rettsdata Total har best totalinntrykk av Gyldendal Rettsdata** Rettsdata Total: 60% Andre leverandører: 40% * Sammenlignet med brukere av Gyldendal Rettsdata som ikke abonnerer på Rettsdata Total. **Resultatet baserer seg på 221 respondenter som bruker Rettsdata Total, og som blir spurt om hvilken leverandør av juridiske oppslagsverk de har best totalinntrykk av. Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon:

5 Frivillighet og engasjement Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 1. juni Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 4. mai 2010 Forsidefoto: Thomas Haugersveen Jurister er blant dem som er mest engasjert i frivillig arbeid, forteller forskere. Og vi tenker ikke bare på tradisjonelt pro-bono arbeid i advokatfirmaer. Du kan lese om en slik frivillig jurist lenger ut i bladet. Advokat Julie Conradi-Larsen arbeider som frivillig ved leksehjelpen i Oslo, som arrangeres av Røde Kors. En ettermiddag i uka går hun rett fra jobben i advokatfirmaet Staff for å hjelpe skoleungdommer med hjemmearbeidet deres. Selv om kontrasten til advokathverdagen er stor, ser minst én likhet mellom advokatjobben og leksehjelp: Det handler om å hjelpe folk. Hun sier det ikke har noen betydning at man ikke tjener på leksehjelp fordi det er en god opplevelse å føle at man er med på inspirere elevene. Jurister arbeider som frivillige på asylmottak, besøkstjeneste i fengsel og krisesentre. Og ikke minst ved de frivillig drevne rettshjelpstilbudene. Gatejuristen i Oslo forteller at antallet frivillige har vært jevnt stigende i de siste fem årene. I perioder er interessen så stor at det er ventetid før man kommer inn, meldes det derfra. Og Gatejuristen har etablert seg i flere byer enn Oslo etter hvert. Innsatsen som legges ned i frivilllig arbeid forteller om engasjement for både fag og samfunn. Det gjør også engasjementet i en av sakene som opptar mange jurister nå om dagen om Norge skal implementere EUs datalagringsdirektiv eller ikke. Lenger ut i bladet kan du lese om alle høringssvarene departementet har fått inn om saken. En stor del av dem er forfattet av jurister og det er til dels tunge høringssvar som er levert på både ja og nei siden. I Juristforbundets hovedstyre har diskusjonen gått høyt forteller forbundsleder Curt A. Lier, og man klarte ikke å enes om et felles standpunkt. At Juristforbundets hovedsammenslutning Akademikerne senere landet på et forbeholdent ja til direktivet, har fått mange jurister på nei-siden til å reagere sterkt og fra Juristforbundet er det nå sendt inn to høringssvar: Politijuristene som sier ja og NJ- Privat som sier nei. Vi har samlet en del av høringssvarene og snakket med jurister på begge sider, slik at du kan få en oversikt over argumentene. For det er i alle fall én ting begge sider er enige om: Denne saken er viktig. Leserne har talt Juristkontakt har gjennomført en større leseundersøkelse takk til alle dere som tok dere tid til å svare. Syv av ti er fornøyd med bladet og leserlojaliteten er høy. Hyggelig og greit å vite at bladet fenger mange så klart, men en slik undersøkelse gjøres for å finne ut hvordan produktet kan forbedres. Her har vi fått flere nyttige tilbakemeldinger. Blant annet er det et ønske om enda mer av det juridiske fagstoffet. Samtidig ønsker leserne nyhetene, reportasjene, portrettene og å møte mennesker. Vi tar med oss tips og innspill videre og skal gjøre vårt beste for å balansere og variere innholdet i Juristkontakt. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.:

6 Jeg har ingen problemer med å si at jeg forstår grunnlaget for det store flertallet av klagene vi får Tillitsvalgt for folkevalgte 6 Juristkontakt

7 Fem ganger er Arne Fliflet valgt til Sivilombudsmann. Man søker nemlig ikke stillingen som Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Det eneste formelle kravet til kandidaten er at vedkommende fyller kravene til å kunne utnevnes som høyesterettsdommer. Men i motsetning til dommere, er det ingen bestemmelser om at han må fratre ved oppnådd pensjonsalder. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Bruken av jeg, meg og mitt i en årsmelding til Stortinget, hører til sjeldenhetene i norsk offentlighet. Selv den mest ubetydelige journalistvikar har lært seg å omtale seg selv i viform, mens advokater elsker det diffuse én og man. Arne Fliflet er venner av begge, men er tilsynelatende mindre pompøs. I hvert fall er det blitt tradisjon for at Sivilombudsmannens årlige rapport til oppdragsgiveren inneholder flere jeg`er, meg`er og mitt`er enn de fleste norskstiler i barneskolen. I fjor behandlet Sivilombudsmannen 2700 klager på den offentlige forvaltningen. Knapt 40 av sakene ble tatt opp på Sivilombudsmannens eget initiativ. Resten kom fra privatpersoner og fra næringslivet eller institusjoner. Uansett, Arne Fliflet hevder han personlig har lest dem alle. Valgt av Stortinget Vi har Barneombud, Forbrukerombud og Likestillingsombud, men Fliflet sier Sivilombudsmannen ikke kan sammenliknes med noen av disse ombudene. De andre ombudene er uavhengige forvaltningsorganer som administrativt hører inn under et departement. Sivilombudsmannen står utenfor forvaltningen, og kan undersøke klager som går på alle slags forvaltningsmessige forhold. Systemet er mer likt domstolenes. Dessuten er ombudsmannen valgt direkte av Stortinget, sier Fliflet fornøyd. Noen begrunnelse for hvorfor akkurat han ble den foretrukne for tjue år siden, har han visstnok aldri fått. Like lite som han sannsynligvis får noen begrunnelse den dagen Stortinget velger en annen. Arne Fliflet ble cand.jur. i To år seinere finner vi ham som universitetslektor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og i som dommerfullmektig i Førde i Sunnfjord. Deretter fulgte ti år hos Regjeringsadvokaten, men med permisjon for studieopphold i London og for å gjøre tjeneste som statsadvokat ved Eidsivating statsadvokatembeter. Høyesterettsadvokat ble Fliflet i 1978, og året før han ble utnevnt til Sivilombudsmann, var han fast forsvarer i Eidsivating lagmannsrett. Fliflet har også skrevet flere bøker om offentlig rett, blant annet om Kongeriket Norges Grunnlov, der for øvrig Sivilombudsmannen ble gitt en egen paragraf i Fri rettshjelp Men ikke kan du ilegge bøter, og ikke kan du sende folk i fengsel hva slags domstol er det? Sivilombudsmannen er ingen domstol, men ombudsmannens funksjon kan minne litt om domstolenes. Og selv om forvaltningen ikke er forpliktet til å følge avgjørelsene til ombudsmannen, blir anbefalingene nesten alltid fulgt. Har Sivilombudsmannen noen sanksjonsmidler i det hele tatt? Ikke sanksjonsmidler, men vi kan for eksempel anbefale en klager å gå til privat søksmål hvis forvaltningen ikke følger opp et vedtak herfra. Da vil klageren automatisk bli innvilget fri rettshjelp. Ombudsmannen påpeker imidlertid alltid risikoen for å tape saken, som enhver domstolsbehandling innebærer, og at man da kan bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger, sier Fliflet. En annen mulighet til å få gjennomslag for sitt syn, er at Sivilombudsmannen går direkte til sin oppdragsgiver, nemlig Stortinget. På grunnlag av en klage i en innsynssak, ba jeg om å få oversendt departementets dokumenter i saken, deriblant en betenkning skrevet av Regjeringsadvokaten i en personalsak. Departementet ville imidlertid ikke gi meg dette dokumentet. Innsynsklagen gjaldt en betenkning som Regjeringsadvokaten hadde skrevet. Poenget er at heller ikke jeg fikk utlevert dette dokumentet, og det ble dermed umulig for meg å vurdere om dette var et dokument som klageren burde få innsyn i. Det vil si at jeg ikke kunne gjøre jobben Stortinget har satt meg til å gjøre. Jeg sendte da en særskilt melding til Stortinget, og en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité ga Sivilombudsmannen medhold. Jeg fikk utlevert dokumentet, sier Arne Fliflet. Han humrer ikke, men det ser ut til å være nær ved. Han presiserer imidlertid at vi i Norge har en forholdsvis god forvaltning. Men den består av enkeltmennesker, og ettersom det er menneskelig å feile, vil publikum fra tid til annen oppleve urettmessig behandling. Det er en forutsetning at klageren har prøvd alle klageeinstanser innenfor systemet før Sivilombudsmannen griper fatt i den. Eller for å si det som min danske kollega; Man skal få anledning til å vaske skittentøyet selv først, sier Fliflet. I 2008 fikk Arne Fliflet Norsk Presseforbunds åpenhetspris, Flaviusprisen. I begrunnelsen het det blant annet; «foruten å forfekte vide Juristkontakt

8 grenser for ytringsfriheten og for innsyn i forvaltningen i en rekke enkeltsaker, har Sivilombudsmannen gang på gang trukket opp viktige, generelle retningslinjer som gjør det nødvendig for mange forvaltningsorganer å legge om praksis i mer liberal retning». Tvang og trygd Han forteller at han får mange klager i året fra norske medier som går på manglende innsyn i offentlige virksomhet, eller lang behandlingstid, og mange får medhold. Er det områder innefor forvaltningen som skiller seg ut med ekstra mange klager? Vi har ikke nok materiale til å peke ut noen såkalt versting. Hva med fengslene og varetekt på glattcelle utover de tillatte to døgnene? Bruken av tvang reiser viktige rettssikkerhetsmessige spørsmål. Dette er noe ombudsmannen er opptatt av både ved behandlingen av enkeltsaker og i forbindelse med besøk til fengsler, politiarrester og andre lukkede institusjoner. Sittetiden i politiarrestene har vært tatt opp flere ganger, og vi har en pågående undersøkelse om dette. Det virker dessverre fortsatt som om det er Skulle jeg gitt meg til å synse, ville jeg blitt en ganske annen aktør store utfordringer når det gjelder å få overført personer til fengsel innen den fastsatte fristen. Der får vi en del henvendelser, og vi har også på eget initiativ tatt opp bruken av politiarrest. Videre er det mange saker som går på trygd og sosialhjelp, men heller ikke her er det noen kontorer eller byer som peker seg ut, sier Fliflet. Den gang Bjarne Håkon Hansen satt som arbeids- og inkluderingsminister lovet han full gjennomgang av kommunenes sosialhjelpssatser etter at nettopp Sivilombudsmannen hadde påpekt store forskjeller i satsene i de ulike kommunene. Foruten sjefen selv, er det 32 jurister og 13 ansatte i administrative stillinger knyttet til Sivilombudsmannen. Og de er det utvilsomt behov for. I følge Fliflet kommer det nemlig stadig flere klager via advokater, som klager på vegne av sine klienter prosent av klagene kommer i dag via advokater. Folk har alltid følt behov for bistand i rettslige spørsmål. Sivilombudsmannen er en uavhengig, objektiv og nøytral instans som kan benyttes av alle, og for alle kategorier av klager på forvaltningen. Jeg har inntrykk av at folk flest skal anse klagemålet som svært viktig før de henvender seg til Sivilombudsmannen, men det kan jo like gjerne være viktig som prinsipp, og ikke først og fremst et økonomisk spørsmål. Dette handler om borgernes rettigheter. Domstolene er det ofte ikke mulig å benytte for vanlige borgere på grunn av skyhøye kostnader. For veldig mange mennesker er kroner mye penger, men man risikerer at dette likevel blir småpenger hvis det skal drives inn via det ordinære rettsapparatet. Utgiftene for å bringe saken inn for Sivilombudsmannen begrenser seg til brevportoen. Vi krever ikke annet enn at klageren personlig underskriver klagen. Det hender faktisk også at folk møter opp her personlig og får hjelp til å sette opp en klage, forteller Fliflet. Mer kompliserte rettsregler Han legger til at folk generelt sett har store forventninger til offentlige myndigheter. 8 Juristkontakt

9 Og det er lett å forstå. Forventningene skapes jo ofte av myndighetene selv. Åpner ikke dette opp for at også kverulantene stiller seg i klagekøen? Ordet kverulant kjenner jeg ikke til. Det kan være vanskelige klager, folk kan være indignerte og sinte, men hvem blir ikke det hvis de føler seg utsatt for feil eller respektløs behandling. Jeg har ingen problemer med å si at jeg forstår grunnlaget for det store flertallet av klagene vi får, og det er ikke så rent sjelden at folk skriver at de synes dette er en viktig sak, men skjønner at andre kanskje ikke synes det samme. Er det store forandringer fra da du begynte i stillingen for tjue år siden? Bortsett fra at antallet klager har økt fra vel 1500 til 2700 i fjor, er rettsreglene blitt mer kompliserte og mer omfattende. Rettskildebildet er blitt vanskeligere å forholde seg til. Vi har fått EØS-avtalen og EUs lovregler, menneskerettighetene og kvinneog barnekonvensjonene, bare for å ta det viktigste. Internasjonale forhold er med andre ord blitt langt mer påtrengende, sier Fliflet. Apropos utenlandsk påvirkning; Fliflet gir uttrykk for at han synes det var en klok beslutning å skjele mer til den danske enn den svenske ombudsordningen da Stortinget vedtok å opprette en egen Sivilombudsmann i Den svenske ordningen, som går helt tilbake til 1809, bygger på at ombudsmannen skal utrede en sak på grunnlag av om tjenestemenn eller embetsmenn har gjort sin plikt overfor borgerne. Vårt utgangspunkt er å undersøke om borgerne har lidd urett. Dette var nok lettere å akseptere av forvaltningen, og har sannsynligvis bidratt til at forvaltningen har vært lydhør overfor Sivilombudsmannens avgjørelser. Men du har anledning til å anmelde enkeltpersoner for tjenesteforsømmelse? I henhold til paragraf 10 i loven om Stortingets ombudsmann for forvaltningen, kan jeg det, men jeg har aldri benyttet meg av anledningen til å anmelde en tjenestemann. Sier Fliflet. Han forklarer denne tilbakeholdenheten med at det er borgernes rettigheter som er viktig for ombudsmannen, ikke hvorvidt en tjenestemann har gjort feil eller forsømt sine plikter. Nå får langt fra alle som henvender seg til Sivilombudsmannen medhold i sine klager. Om lag halvparten av sakene blir avvist uten realitetsbehandling. Dvs. at halvparten (ca saker) blir behandlet i realiteten. Mange saker, spesielt klagene på sen saksbehandling eller unnlatt svar, lar seg løse gjennom en telefon til forvaltningen, mens andre saker ordner seg uten noen avsluttende henstilling fra Sivilombudsmannen. Vi kan anbefale en klager å gå til privat søksmål hvis forvaltningen ikke følger opp et vedtak herfra I en del saker avsluttes klagebehandlingen med kritikk eller henstiling fra ombudsmannen om å se på saken på nytt. Klagerne får altså medhold i mindre enn en firedel av sakene. Det tyder ikke på at kunden alltid har rett? Det Sivilombudsmannen gjør er å undersøke om klageren har fått en korrekt og fair behandling av forvaltningen. Ta for eksempel sosialhjelp. Der ser vi om tjenesten og ytelsen er i henhold til gjeldende lov. Vi går i liten grad inn i skjønnsmessige vedtak, hvis de da ikke virker klart urimelige, da hender det vi blander oss inn. Som regel skal det være en begrunnet tvil om at forvaltningsorganet har tolket regelverket feil. Da kan jeg be om at saken behandles på nytt. Det er viktig å følge spillereglene, og at jeg uttaler meg på basis av gjeldene rett. Skulle jeg gitt meg til å synse, ville jeg blitt en ganske annen aktør, sier Arne Fliflet. Compliance Officer Vi søker etter en dyktig og initiativrik Compliance Officer som vil få ansvaret for å bygge opp, implementere og forvalte antikorrupsjonsprogram for ErgoGroup og datterselskapet IonNor i India. For utfyllende stillingsannonse samt søknadsregistrering, se Spørsmål rettes til Juridisk Direktør Peter Engelschiøn på tlf: ErgoGroup er et nordisk IT-selskap og en totalleverandør av IT-drift, løsninger og konsulenttjenester. Vi er lokalt til stede på nærmere 90 steder i Norden. ErgoGroup utvikler og drifter løsninger som er vitale for mennesker, bedrifter og organisasjoner. Juristkontakt

10 Siden sist Ny avgjørelse om hviletid En særskilt nemnd har avgjort en tolkingstvist mellom organisasjonene i politiet og Politidirektoratet om begrepet kompenserende hvile. Utsettelse av hviletid etter en forlenget arbeidsperiode kan kun skje i helt spesielle og ekstraordinære situasjoner. At det ikke er nok ressurser, er ikke god nok grunn til å utsette hvilen, konkluderer Juristforbundet etter avgjørelsen Advokatfullmektig Magnus Buflod fra Juristforbundet førte saken sammen med advokat fra LO på vegne av alle arbeidstakerorganisasjonene i politiet. Avgjørelsen innebærer full seier for arbeidsmiljøet, fordi arbeidstakers fritid beskyttes i enda større grad enn før. Konkret dreide det seg om tolkingen av begrepet kompenserende hvile og når og hvor lenge den kompenserende hvilen kan utsettes. Hovedregelen er at arbeidstaker som har hatt forlenget arbeidsperiode som har medført kortere sammenhengende fri enn 11 timer, skal gis kompenserende hvile før neste arbeidsperiode begynner, sier leder for Politijuristene Jan Olav Frantsvold. Bakgrunnen for saken var at det ikke ble enighet om alle spørsmål under forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale i politiet. Dermed ble partene enige om å la en nemnd avgjøre denne tolkningstvisten. Nemndas avgjørelse klargjør nå at det skal svært mye til for å utsette hvilen. Flere krigsarkiver åpnet I anledning av at det 9. april i år var 70 år siden angrepet på Norge i 1940, har Riksarkivet gjort tilgjengelig mer enn dokumenter fra andre verdenskrig fordi klausul er bortfalt. Fra 9. april ble de allment tilgjengelig for alle på nett, blant annet dokumenter etter Blücher, Quislings planer om Utsettelse kan kun skje i helt spesielle og ekstraordinære situasjoner, hvor det er ubetinget stort behov for å sikre en effektiv beskyttelse av personer eller verdier. Eksempler kan være arbeid som må utføres i startfasen av etterforskning av alvorlige straffbare handlinger, arbeid for å opprettholde ro og orden og trygghet og der det samtidig er behov for at samme arbeidstaker fullfører arbeidet. At det ikke er nok ressurser, er ikke god nok grunn til å utsette hvilen, skriver Juristforbundet i sin gjennomgang av avgjørelsen. Nemndas avgjørelse gjelder så vel polititjenestemenn som sivilt ansatte. Den gamle avtaleteksten blir stående i tråd med Politidirektoratets påstand. Samtidig er nemnda, ifølge Juristforbundet, tydelig på at EU-retten har satt begrensninger i hva som kan avtales og hvordan det skal praktiseres. Organisasjonene fortsetter arbeidet med hvordan dette praktisk vil slå ut og hvordan det skal følges opp, sier Jan Olav Frantsvold. å opprette kolonier i Russland, minnebøker fra Grini-fangene og oversikter over fangene på Bredtveit. Det satt vel fanger på Bredtveit - og fangekortene har både personalia og arrestasjonsgrunn, innsettelse og løslatelses- eller overføringsdatoer. Blant dokumentene er også spørreskjemaet som Statspolitiet sendt ut til norske jøder og som 1419 jøder fylte ut. Skjemaet er ordnet etter politikammer. Dette er første gang arkivet driver «arkivåpning» etter modell fra Storbritannia og USA og Arkivverket skriver på sin hjemmeside at de heretter vil annonsere slike åpninger hvert år. Varsler om uholdbare varetektsforhold I et brev til justisminister Knut Storberget, undertegnet representanter fra alle deler av straffesakskjeden, omtales varetektssituasjonen på Vestlandet uholdbar, uverdig og en fare for rettssikkerheten. Både politi, påtalemyndighet, domstoler, advokater og fengselsledelse ber justisministeren ordne opp, skriver s Tidende. Det er helt spesielt. Det viser hvor alvorlig varetektssituasjonen er, sier politiinspektør Gunnar Fløystad i Hordaland politidistrikt til BT. De krever både strakstiltak og langsiktige løsninger. Russisk dommer myrdet Den russiske dommeren Edvard Tsjuvasjov ved Moskva tingrett ble drept i sitt hjem den 12. april. Russisk politi tror motivet er hevn etter en dom Tsjuvasjov hadde avsagt. Dommeren var høyt profilert i flere saker der russiske ultranasjonalister ble dømt for rasistisk motiverte drap. I februar dømte Tsjuvasjov ni medlemmer av nynazistisk gjeng kalt «De hvite ulvene» til 23 års fengsel for 11 brutale drap. Tsjuvasjov jobbet med vanskelige saker, sier Anna Usacheva ved byretten i Moskva til radiostasjonen Ecco of Moscow. I Norge tok Helsingforskomiteen opp drapet i et brev til statsminister Jens Stoltenberg før hans møte med den russiske presidenten Medvedev. Folk som klager på menneskerettighetsbrudd og advokatene som bistår dem og journalistene som skriver om dem er i fare, skriver organisasjonens leder, jurist Bjørn Engesland. Engesland viser til drapene på både Anna Politkovskaja i 2006, hennes advokat Stanislav Markelov og aktivisten Natasja Estemirova i 2009, og nå dommeren Tsjuvasjov. 10 Juristkontakt

11 vw Speed-dating for studenter og mentorer Som et ledd i Juristforbundets mentorprogram for studenter, møttes mentorer og menteer til speed dating på Juristens hus en ettermiddag i april. Opplegget gikk ut på at studentene ble introdusert for 10 mentorer, og fikk 8 minutter per mentor til å introdusere seg selv og stille spørsmål. Hensikten med dette er å bygge nettverk samt å gi studentene et innblikk i ulike arbeidshverdager og yrkesmuligheter, sier Juristforbundets informasjonssjef Karen Oppegaard Haavik. Advarer mot foreløpige personnummer Den virkelige passkontrollen er flyttet til bankskranker og ligningskontorer, hvor det mangler kompetanse og spesialutstyr for å avsløre falske pass, skriver Aftenposten om ordningen med såkalte D-nummer, foreløpige personnummer. D-nummeret erstatter et vanlig personnummer for folk som oppholder seg midlertidig i Norge, og omfatter blant andre asylsøkere og gjestearbeidere. 1,1 millioner D-numre finnes i dag, men ingen vet hvor mange som er basert på falske identitetspapirer. Blant annet er DnB NOR lurt trill rundt av albanske ligaer, og har anmeldt over 200 saker. Jeg tror antallet som er tatt med falsk identitet bare er toppen av isfjellet. Mange opererer med flere falske identiteter samtidig. Grensekontrollen skjer ved skranken til banker og ligningskontorer. Der kan de få godkjent en falsk ID på dagen. Har den falske ID-en blitt godkjent i første instans, er det fritt frem, sier Jarle Nilsen styremedlem i Norsk Øko-Forum (NØF), en organisasjon for økokrimgranskere i politi, skatteetat og blant annet banker. Finner juristkjæreste på nett Jurister møtes ikke bare på retten, men også på nettet. I alle fall i USA, der datingsider skreddersyr tilbud for å matche single jurister. Felleserfaringer fra studiet, lang arbeidstid og krevende karriere gjør at mange jurister ønsker jurister som livsledsager, skriver Anne O Dell i det amerikanske jobbformidlingsbyrået Lawcrossing. For fem år siden etablerte derfor advokaten Elena Albamonte nettstedet LawyersInLove.com. Advokater med 70 timer per uke har ikke mye sosialt liv, kommenter Albamonte om hvorfor tjeneste ble etablert. Hun mener, av egen erfaring, at jurister prater lettere sammen enn med ikke-jurister. Jurister på jakt etter kjærlighet med andre jurister er en kundegruppe også for Washington-firmaet FriendSwap og flere datingtjenester i USA som henvender seg til spesialiserte grupper, som for eksempel Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Norsk politikk og norsk samfunnsdebatt er på vei til å utvikle seg til en ordkrig hvor ordene, og ikke realitetene bak ordene, blir det sentrale. Statsadministrasjonen som skal gi kjøtt og blod til denne ordflom, blir ikke levnet tid, personale eller krefter til å gjøre dette effektivt. (Overlege Fredrik Melbye om Trivsel i staten ) Juristkontakt for 30 år siden Justisdepartementet har vanskeligheter med å få besatt embetet som statsadvokat i Rogaland etter Georg Fr. Rieber-Mohn som er blitt sjef for Fengselsstyret. Ved søknadsfristens utløp hadde ingen meldt seg som søkere. Årsaken er både lønns- og arbeidsvilkårene, men kanskje spesielt arbeidsmengden, sier Finn Barkenæs i Statsadvokatenes Forening. (Det er ledige embeter også i Møre og Romsdal, Sogn og Trondheim) Juristkontakt for 20 år siden De færreste fikk systematisk innføring i advokatpraksis og etikk, de fleste syntes de jobbet for selvstendig og flertallet følte prinsipalens forventninger til økonomisk inntjening som tyngende. De færreste hadde ansettelseskontrakt. (Advokatfullmektiggruppen har gjennomført en spørreundersøkelse) Juristkontakt for 10 år siden Syria er et veldig interessant og spennende land og folk er veldig hyggelige og hjelpsomme. Han oppfordrer de som tenker på å feriere på et litt eksotisk sted, seriøst å vurdere Syria. (Ambassadesekretær Håkon Gulbrandsen stortrives i Damaskus) V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet. tlf: , e-post: translations@amesto.com, Juristkontakt

12 DATALAGRINGSDIREKTIVET Motstand mot direktivet i Departementet har fått inn en rekke høringssvar om datalagringsdirektivet. Det er overvekt av motstand mot direktivet. Juristene har ulikt syn. Innad i Juristforbundet er meningene delte, viser høringssvarene. Politijuristene og NJ-Privat har forskjellig syn, og har levert hver sine høringssvar. Av Ole-Martin Gangnes En stor andel av høringsuttalelsene er negative til at datalagringsdirektivet innføres i norsk lov. Over femti av dem som har uttalt seg om direktivet sier nei, mens seksten er tydelige på at direktivet bør innføres. Resten etterlyser grundigere utredninger og mer informasjon eller velger å ikke svare. Advokatforeningen, Forsvarergruppen av 1977 og Den internasjonale juristkommisjon er blant dem som sier klart nei til direktivet. Det gjør også Datatilsynet, LO, presseorganisasjonene, NAV og Barneombudet med flere. Juristene i politiet, politiorganisasjonene og påtalemyndigheten ønsker direktivet innført, og advarer mot konsekvensene av å la være. Underholdningsbransjen, NHO og HSH ønsker også direktivet innført. Blant juristene er meningene delte Norges Juristforbunds ulike foreninger og seksjoner er ikke enige i saken og har levert ulike høringssvar. Juristforbundet sentralt, har uttalt seg gjennom Akademikerne, som gir en forbeholden støtte til direktivet. Det gjør også Juristforbundets medlemsforening Politijuristene. Men Juristforbundets seksjon for privatansatte NJ-Privat går imot direktivet. Akademikernes ja Meningsforskjellene har gjort spørsmålet om direktivet til en vanskelig sak i Juristforbundet, og man har ikke kunnet forenes i et felles standpunkt. I et vedtak i Juristforbundets hovedstyre fra 17. mars ble det slått fast at man ikke kunne gi et entydig svar i saken, på grunn av «betydelig grad av uenighet om spørsmålet». Styret ønsker at det skal utarbeides en balansert uttalelse der ulike interne synspunkter skal reflekteres. Det vil derfor heller ikke kunne konkluderes entydig i spørsmålet om implementering eller ikke, het det i vedtaket i Juristforbundet. Det ble også vedtatt man skulle uttale seg gjennom hovedsammenslutningen Akademikerne, der Juristforbundet er med. Nå foreligger høringssvaret fra Akademikerne. Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet, heter det i høringssvaret derfra. Dermed støtter også Juristforbundet, gjennom Akademikernes høringssvar, en implementering av direktivet. Juristforbundets leder, Curt A. Lier, forklarer forskjellen i de to vedtakene slik: Hovedstyret i Juristforbundet avga en balansert argumentasjon til Akademikerne i stedet for en klar høringsuttalelse. Akademikerne konkluderte på sin side med en forbeholden støtte til datalagringsdirektivet. Vi har gjort innad i Akademikerne det hovedstyret i Jurist- 12 Juristkontakt

13 datalagrings høring forbundet sa vi skulle gjøre, og prosessen munnet ut i det høringssvaret som Akademikerne nå har avgitt. Akademikerne landet på dette synspunktet etter en grundig politisk behandling og Juristforbundet støttet høringssvaret. Det er prisen for å være en del av et større system og det må respekteres, sier han til Juristkontakt. NJ-Privats nei Men selv om Juristforbundet har uttalt seg som en del av Akademikerne, har Juristforbundsgrupperinger som Politijuristene og NJ-Privat sendt egne høringssvar i tillegg. Politijuristene sier ja til direktivet, mens juristene i privat sektor, NJ-Privat, sier nei. Sistnevnte sendte inn sitt høringssvar på overtid. Vi anbefaler at direktivet ikke implementeres i norsk rett, konkluderer NJ-P. Juristene i privat sektor, som representere rundt 6000 av Juristforbundets medlemmer, peker på en rekke forhold de mener er problematisk ved direktivet. Det er hevet over tvil at det nå vil lagres typer informasjon som man ikke har lagret tidligere. Dessuten er omfanget av opplysninger svært stort. Fra et personvernmessig standpunkt er det åpenbart at de typer av data som direktivet angir er svært omfattende. En slik gjennomgripende registrering er uheldig, skriver NJ-P i sitt høringssvar. Juristene i politiet i Juristforbundet, Politijuristene, er på sin side klare på at direktivet må implementeres. Datatilsynet, og andre kritikere av datalagringsdirektivet, hevder at utsatt sletting av trafikkdata er prinsipielt galt. Imidlertid kan ingen prinsipper vurderes uten å ta hensyn til konsekvensene. Konsekvensene av manglende innføring av datalagringsdirektivet vil bli negative, merkbare og vil øke over tid. For vår del er dette perspektivet avgjørende, og vi støtter derfor den foreslåtte innføringen, skriver Politijuristene. Juristforbundets leder Curt A. Lier, sier det er bra at flere synspunkter innad i forbundet blir synlige. Det er bra med meningsbrytninger. Vi har takhøyde for politisk debatt og uenighet og er ikke avhengig av å fremstå med entydige meninger i alle saker. Jeg mener at Juristforbundet skal bli en tydeligere aktør og da skal vi ha et system som skal tåle meningsforskjeller. Det skal være rom for flere oppfatninger, men man må ha også ha respekt for en demokratisk beslutning i et i hovedstyre, sier forbundsleder Curt A. Lier om prosessen i Juristforbundet. Høring i Høyre Alle partier på Stortinget, med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre, er motstandere av å implementere datalagringsdirektivet i norsk rett. I Høyre er det delte meninger, og Arbeiderpartiet må ha støtte fra Høyre for å få saken gjennom. Saken er sendt ut til høring i Høyres partiorganisasjon, med svarfrist 27. august. Partileder Erna Solberg ønsker ikke noe vedtak om datalagringsdirektivet på landsmøtet i mai, Vi har takhøyde for politisk debatt og uenighet og er ikke avhengig av å fremstå med entydige meninger i alle saker men det vil bli lagt opp til en bred debatt om direktivet. Unge Høyre sier nei til direktivet og det samme gjør medlemmer i stortingsgruppen som leder i Oslo Høyre Michael Tetzschner, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen. Fremskrittspartiet sier nei til direktivet, men enkelte i partiet mener standpunktet må diskuteres på ny. Dermed er Ap avhengig av Høyre, og eventuelt Frp, for å hindre Norges første EØS-veto. Regjeringen har varslet en proposisjon om saken til høsten. Juristkontakt

14 DATALAGRINGSDIREKTIVET Ulike virkelighetsbeskrivelser i høringssvarene DLD representerer en logikk og et inngrep som vil ha dramatiske og dels uoverskuelige konsekvenser for flere av våre grunnleggende, demokratiske friheter og for den liberale rettstat som samfunnsform, mener IJC Norge Den internasjonale juristkommisjon. Det er ikke mulig å være for en effektiv bekjempelse av terror og organisert kriminalitet (selv kun med moderate virkemidler) og samtidig være mot gjennomføringen av datalagringsdirektivet, mener det nasjonale statsadvokatembetet. Her er utdrag fra noen av høringsuttalelsene: Politijuristene Se egen sak. Norges Juristforbund Privat Se egen sak. Trond Eirik Schea Økokrim «I debatten om Datalagringsdirektivet så langt har hensynet til personvernet stått i sentrum. Det har vært anført at lagring av trafikkdata vil krenke personvernet, virke hemmende på enkeltmenneskets frimodighet og svekke tillitten til myndighetene ved at hele folket settes under mistanke. Etter vårt syn er det viktig at personvernet diskuteres. Retten til en personlig sfære og kontroll over opplysninger som angår en selv er helt sentral i en rettstat. Men personvernhensynet må ikke være det altoverskyggende utgangspunktet og avgjørende elementet i vurderingen av om lagringsplikt for trafikkdata skal innføres. Økokrim slutter seg til høringsbrevets vurderinger av at spørsmålet om lagringsplikt i hovedsak beror på en avveining av to likestilte hensyn retten til personvern og retten til ikke å bli utsatt for krenkelser av sin fysiske og psykiske integritet. Den sist nevnte rettigheten har fått mindre oppmerksomhet i samfunnsdebatten» IJC Norge Den internasjonale juristkommisjon «En gjennomføring av DLD representerer en logikk og et inngrep som vil ha dramatiske og dels uoverskuelige konsekvenser for Ketil Lund Jon Wessel- Aas flere av våre grunnleggende, demokratiske friheter og for den liberale rettstat som samfunnsform. Tiltaket vil heller ikke være egnet til å nå de mål det er begrunnet i. Implementeringen vil dessuten etter IJC- Norges oppfatning krenke den enkelte borgers rettigheter etter EMK på flere punkter. De færreste av de sentrale problemene som er påpekt her og som i stor grad sammenfaller med hva som blir påpekt av uavhengige jurister og institusjoner som har beskyttelse av rettsstaten og menneskerettigheter som anliggende, herunder de uavhengige domstoler som har uttalt seg hittil er berørt av Regjeringen i debatten eller i høringsnotatet.» Unio «Unio har behandlet høringsnotatet og har valgt å støtte implementeringen av datalagringsdirektivet. Dette er gjort under forutsetning av at personvernhensynet, risikovurdering for misbruk av lagrede trafikkdata samt andre samfunnsverdier, slik som demokrati og rettssikkerhetsgarantier, blir ivaretatt og tillagt stor vekt.» Stopp datalagringsdirektivet «Datalagringsdirektivet representerer Norgeshistoriens største enkeltinngrep i lovlydige borgeres privatliv. Ikke bare vil direktivet lagre opplysninger om når, hvor, hvordan og med hvem vi kommuniserer elektronisk. Direktivet vil også gjøre en økende andel av befolkningen som har mobiltelefoner med kontinuerlig nettilgang (for eksempel iphone) sporbar 24 timer i døgnet. Datalagringsdirektivet svekker rettssikkerheten til borgerne. Direktivet skiller nemlig ikke mellom uskyldige og mistenkte og representerer med et en helt ny måte å bekjempe kriminalitet på i Norge som vi vil advare mot på det sterkeste. Å innføre datalagringsdirektivet er å kaste det 14 Juristkontakt

15 demokratiske rettsprinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist (uskyldpresumpsjonen) over bord. Datalagringsdirektivet gir borgerne falsk trygghet.» Tekna «Under forutsetning av at myndighetene styrker kontrollog sikkerhetsrutinene rundt bruk, lagring og oppbevaring av data, herunder at Stortinget oppretter et kontrollorgan eller kommisjon som er uavhengig i sin virksomhet, støtter Tekna innføring / implementering av DLD.» Riksadvokaten Tor-Aksel Busch «Skal politiet i fremtiden miste tilgang til informasjon som man i dag kan benytte? Etter riksadvokatens syn er dette sakens kjerne. Som anført flere ganger overfor, bestrides det ikke at innføring av direktivet medfører ulemper. Men med de vilkår som det tidligere er redegjort for før politiet kan få tilgang til informasjonen, og under den absolutte forutsetning at det etableres systemer som sørger for at den innsamlede datamengde ikke kommer på avveie, må disse ulemper være til å leve med( ) Uten implementering av datalagringsdirektivet mister politiet og påtalemyndigheten et sentralt og viktig virkemiddel» NITO «Konsekvensen av en innføring av datalagringsdirektivet vil da være at de brukere som «ikke har noe å skjule» er de som blir omfattet av lagringen, mens de brukerne det er intensjonen å «ta» vil velge alternative kommunikasjonsmåter. NITO mener også det må vektlegges at den tyske forfatningsdomstolen har kommet frem til at implementeringen av direktivet ikke er i samsvar med den tyske konstitusjonen( ) På denne bakgrun går NITO i mot at datalagringsdirektivet gjennomføres i Norge.» PST Janne Kristiansen «PST finner at lagring av trafikkdata slik Datalagringsdirektivet krever er et helt nødvendig virkemiddel i samfunnets arbeid med å beskytte borgerne mot alvorlig kriminalitet. For PST som sikkerhets- og etterretningstjeneste har trafikkdata en helt sentral og avgjørende betydning i arbeidet( ) Implementeringen er i tillegg en god anledning til å sikre en helhetlig gjennomgang av et mangelfullt regelverk og påse at det blir en forutberegnelig og lik lagringspraksis hos alle teletilbydere, samtidig som personvernet ivaretas. Implementeringen av direkti- ElEktroniSk registrering Av føretak Ver effektiv Det kostar mindre å registrere føretak i Altinn. Det er også den klart raskaste måten. Spar tid, pengar og miljø. Juristkontakt

16 DATALAGRINGSDIREKTIVET Norges politilederlag «I forhold til at de lagrede opplysningene kan føre til oppklaring av alvorlig kriminalitet og avdekke planlegvet er nødvendig i forhold til å sikre en effektiv etterlevelse av de internasjonale konvensjoner om terrorbekjempelse som Norge er bundet av.» LO «Slik datalagringsdirektivet framstår, kan ikke LO anbefale Regjeringen å implementere direktivet i norsk rett. LO ber om at følgende blir utredet og avklart før Regjeringen tar stilling til spørsmålet om implementerting: Direktivets EØS-relevans. Direktivets betydning for kriminalitetsbekjempelse, sett i forhold til nasjonale regler og bestemmelser, herunder norsk strafferettstradisjon og personvernhensyn.» Politiets fellesforbund «Datalagringsdirektivet vil gjøre politiet i bedre stand til å kunne bekjempe organisert og alvorlig kriminalitet på en god og effektiv Arne Johannessen måte, for samfunnets beste( ) Det er kun et tidsspørsmål før tilbyderne ikke lenger har behov for oppbevaring i faktureringsøyemed. Politiet risikerer da å miste ett av sine viktigste verktøy, noe som vil ha alvorlige konsekvenser og kunne gå på bekostning av både demokratiet og rettssikkerheten i samfunnet.» Oslo statsadvokatembete «På side 54 har man klargjort at avvergende tvangsmidler kan brukes uendret etter bestemmelsen i straffeprosessloven Lasse Qvigstad 222 d. Politiloven 17 åpner for tilsvarende problemstilling og det synes merkelig at denne bestemmelsen ikke kommenteres. Dersom lagringstiden utvides vesent- lig utover 6 måneder vil PST gis et dramatisk øket og lett tilgjengelig datatilfang som i dag ikke er tilgjengelig. Departementet bør klargjøre konsekvensene på dette punkt i en eventuell lovproposisjon.» KROM «Datalagringsdirektivet representerer et paradigmeskifte i Norge ved at alle kan overvåkes. Nå er nok nok. Et slikt paradigmeskifte må avvises. Av ovennevnte grunner, nemlig invadering av privatlivet som medfølger direktivet, ekspansjonsfaren eller svekkelsen av «snille» bestemmelser knyttet til direktivet når det først er vedtatt og faren for at den pågående integrasjonen av overvåkingssystemene i Europa også vil omslutte direktivet avviser vi direktivet for Norge.» Politidirektoratet «Spørsmålet om å innføre Datalagringsdirektivet eller ikke, er på mange måter et spørsmål om politiet skal få anledning til å Ingelin Killengren bekjempe kriminaliteten på en effektiv måte, eller om bruk av internett og (mobil)telefon skal utgjøre et etterforskningsfritt område for de kriminelle. Manglende lagring av trafikkdata vil innebære noe prinsipielt nytt i norsk kriminaletterforskning.» Norsk narkotikapolitiforening «Trafikkdata har blitt et av politiets viktigste etterforskningsmiddel, særlig i narkotikasaker. En åpenbar konsekvens av at trafikkdata i mindre grad enn tidligere er tilgjengelig for politiet vil være at en rekke saker som så langt har blitt oppklart, ikke vil bli oppklart i fremtiden.» ging av terror, mener vi at hensynet til publikums trygghet og tillitt veier tyngre enn personvernet til hver enkelt borger.» Forsvarergruppen av 1977 «Forsvarergruppen av 1977 anser forslaget om implementering av Datalagringsdirektivet som et svært alvorlig anslag mot norske borgeres per- Frode Sulland sonvern og rettssikkerhet(..) Man må ikke la det gode bli det godes fiende. Dette synspunkt blir enda mer fremtredende når man argumenterer for nødvendigheten av datalagring med saker innen PSTs ansvarsområde å verne samfunnet mot terrorisme og andre anslag mot vår samfunnsorden. Dersom man for å verne vår vestlige rettstat mot terror, tar i bruk virkemidler som underminerer grunnverdiene den samfunnsorden man søker å forsvare, løper man i praksis terroristenes ærend.» NHO «NHO anbefaler at direktivet implementeres i norsk rett og videre at den betydelige implementeringsfriheten som ligger i direktivet benyttes(..) Dette bør også medføre en gjennomgang av eksisterende regelverk, for å fjerne eventuelle hjemler andre etater måtte ha til å hente ut slike data.» Kripos «Det må også gis hastekompetanse for påtalemyndigheten for innhenting av trafikkdata, på samme måte som det er for øvrige tvangsmidler. Dersom direktivet ikke innføres, eller at det legges for begrensende nasjonale føringer på lagringstid og politiets tilgang til data, er det utvilsomt at en rekke alvorlige straffesaker ikke vil oppklares.» 16 Juristkontakt

17 Forsvarsdepartementet «Det fremgår av høringsnotatet at det ikke vil bli pålagt at dataene skal lagres i Norge, da det etter forholdene vil kunne sees på som en begrensning til prinsippet om fri flyt av data innen EØS. Forsvarsdepartementet vil påpeke at dette ut fra et sikkerhetsmessig ståsted representerer en betydelig utfordring i form av manglende nasjonal kontroll over sikkerhetstiltakene, med tilhørende økt sårbarhet i informasjonssikkerheten.» Forbrukerrådet «Det lave detalj- og presisjonsnivået notatet undertiden er preget av underbygger etter vår mening et ønske om et bredere grunnlag, både hva fakta og vurderinger angår, for mer inngående drøftelser av en eventuell implementering av Datalagringsdirektivet i norsk rett.» Europabevegelsen «Europabevegelsen anbefaler at Regjeringen avventer EUs endelige behandling av evalueringen og eventuelle endringer som oppstår da, før Regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget.» Advokatforeningen «Departementet anser dette som et mindre inngripende tiltak enn de etterforskningsmidler man allerede kjenner. Dette Berit Reiss- Andersen er Advokatforeningen uenig i. På grunn av denne nedtoningen av de nye reglenes egentlige prinsipielle sider godtas lagringen alt for lett som proporsjonal, og det åpnes i tillegg for en meget utstrakt bruk av den samlede informasjonen( ) Advokatforeningen vil anbefale at direktivet ikke implementeres i norsk rett( ) Det er hevet over tvil om at implementering vil Datatilsynet «Datatilsynet finner ikke at det er dokumentert i departementets høringsnotat at datalagringen er så nødvendig for å avdekke, etterforske og rettsforfølge Georg Apenes den type kriminalitet som er foreslått omfattet, at tiltaket til tross for personvernimplikasjonene fremstår å være forholdsmessig. Tilsynet er derfor av den oppfatning at datalagrinbety at det lagres typer informasjon som man ikke har lagret tidligere.» Akademikerne «Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet. Slik vi vurderer saken handler det i stor grad om å skape et felles regelverk for å strukturere lagring av informasjon som i dag lagres i utstrakt grad. Forslaget er likevel ikke uten problematiske sider, da særlig innen personvern. Kriterier for tilgang til og bruk av dataene er avgjørende. Akademikerne mener tilgang til data ikke kan gis uten domstolsbehandling.» Barneombudet «Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har utfordringer knyttet til det å ivareta barns retts- TLF sikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke i første rekke å være fraværet av Datalagringsdirektivet. Barneombudet finner derfor ikke grunnlag for å ta stilling til behovet for implementering av Datalagrings direktivet.» Juristkontakt

18 DATALAGRINGSDIREKTIVET Norsk Presseforbund «Ingen har sannsynliggjort at kampen mot terror og alvorlig kriminalitet er avhengig av dette direktivet for å lykgen strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, og vil på det sterkeste advare mot at det implementeres i norsk rett( ) At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det engang er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et utrykk for at hele folket settes under mistanke.» Det nasjonale statsadvokatembetet «Det er ikke mulig å være for en effektiv bekjempelse av terror og organisert kriminalitet (selv kun med moderate virkemidler) og samtidig være mot gjennomføringen av datalagringsdirektivet. Å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og samtidig mot implementering av datalagringsdirektivet er i realiteten en selvmotsigelse. Å ikke gjennomføre datalagringsdirektivet vil innebære en merkbar nedprioritering av kampen mot organisert og annen alvorligkriminalitet.» NAV «Selv om hensikten med direktivet er god, så kan vi ikke se at behovet for slik utvidet og omfattende lagring av personopplysninger gir en så stor vinning for kriminalitetsbekjempelse at et slikt direktiv bør innføres på bekostning av personvernet. Nytteverdien av direktivet bør dokumenters og konkretiseres ytterligere.» kes. Dessuten må kampen konsekvent føres på rettsstatens grunn, basert på respekt for personvern og ytringsfrihet. Det er relativt dramatisk å behandle et helt folk som mistenkt.» YS «Selv om det er viktige og gode hensyn som ligger bak forslaget om datalagring så mener YS at direktivet ikke bør vedtas. Vi viser bl.a. til at det er vanskelig å vite hvilke konsekvenser regelverket vil kunne få i fremtiden. Den teknologiske utviklingen gjør at vi bruker elektronisk kommunikasjon i stadig større grad, til flere tider og på flere steder. Som konsekvens av dette vil også graden av mulig overvåkning øke selv om regelverket er uendret.» Les alle høringsuttalelsene på Direktivet kan bli endret i EU EU gjennomfører nå en egen evaluering av datalagringsdirektivet. Ifølge Aftenposten tyder mye på at direktivet blir endret. En rapport peker på flere svakheter ved direktivet. Opplysningene kommer fra en foreløpig utgave av evalueringen. Funnene er basert på innspill fra medlemslandene, teleselskaper og datatilsyn. Den mest overraskende konklusjonen i rapporten, ifølge Aftenposten, er at direktivet ikke har bidratt til å redusere kriminaliteten eller øke oppklaringsgraden. Samtidig slås det fast at trafikkdata er viktig for kriminalitetsbekjempelse. Flere av landene har imidlertid hatt direktivet på plass i kort tid, så tallene er noe usikre. Evalueringen viser at land som Frankrike, Storbritannia og Tsjekkia er storbrukere av trafikkdata, mens andre land bruker det i mindre grad. Rapporten avdekker ifølge Aftenposten at direktivet har ført til store ulikheter i nasjonalt regelverk, konkurransevridning mellom teleselskapene og høyst ulik praksis når det gjelder hvem som skal «betale regningen» for lagring og utlevering. Slik jeg leser rapporten, er det er ingen som stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten ved direktivet og datalagring, selv om det påpekes svakheter. Jeg ser ingen generell grunn til at den norske prosessen bør endres eller utsettes som følge av dette. Tvert imot gir rapporten verdifulle innspill til den norske debatten om hva som skal være nasjonal politikk ved en implementering, sier professor Finn Arnesen ved Senter for europarett til avisen. 18 Juristkontakt

19 Delt syn i Juristforbundet Juristforbundet Privat sier nei og Politijuristene sier ja. Her er noen av argumentene på hver side. NJ-Privats leder Henry Tengelsen Dette er en viktig sak for NJ-Privat. Mange har kontaktet oss og har vært misfornøyde med vedtaket i Akademikerne. De har ment at argumentene mot direktivet må mye tydeligere fram. I den høringsuttalelsen vi har levert, peker vi på sentrale elementer som taler for at direktivet ikke kan implementeres. Det er helheten i det som er viktig å få fram. Denne saken har flere sider. Et av dem er personvernspørsmålet, det andre er at det ikke dokumenteres at tiltaket dekker formålet. Men der er ikke Politijuristene enig med dere? Den interne debatten om dette viser styrken til Juristforbundet. Det Henry Tengelsen er leder for privatseksjonen i Juristforbundet, NJ-Privat. Juristene i privat sektor ønsker ikke at direktivet implementeres. viser bredden i kunnskap og engasjement og det er positivt, sier Henry Tengelsen til Juristkontakt. Fra NJ-Privats høringssvar til departementet: Fra et personvernmessig standpunkt er det åpenbart at de typer av data som direktivet angir er svært omfattende. En slik gjennomgripende registrering av dette er uheldig. Dersom satelittelefoni er inkludert, oppstår et sentralt spørsmål. Nemlig om man med det har stengt også denne kommunikasjonskanalen for terrorister. Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis vil de bare velge sin leverandør av satellitt-tjenester med omhu. Noe av problemet er jo at satellitter ikke tilhører en enkelt nasjon. Direktivets lagringsregler vil kun gjelde for satellitter/operatører innenfor EU/EØS. Hvis man ønsker det kan man derfor enkelt unngå at data blir lagret. Det er ikke vanskelig eller særlig dyrt heller. Konvergens, anonymitet og mulighetene for omgåelse er ikke tilstrekkelig problematisert i høringsnotatet, og dette er etter vår mening svært beklagelig. Ved bruk av anonyme proxyservere eller programvare designet for å hindre sporbarhet og sikre anonymitet kan den som ønsker det unngå lagring av detaljerte trafikkdata(..) Resultatet blir at direktivet vil virke for de det ikke er ment å virke for, mens de man ønsker å fange opp enkelt kan omgå systemet. Samfunnsdebatten rundt direktivet har i stor grad vært preget av synspunkter om «jo lenger lagringstid, jo farligere for personvernet». Det kan derfor tenkes å være vesentlig lettere å få et politisk flertall for direktivet når man utelater nettopp lagringstiden. Slik sett er den prosedyre som er valgt sterkt kritikkverdig( ) Generelt er det slik at jo kortere lagringstid, jo mindre er personvernulempene, men det innebærer ikke at man kan si at det ikke foreligger personvernulemper ved en kort lagringstid. Her kommenteres ikke lagringstid ytterligere ettersom det ikke er foreslått noen konkret periode fra departementene. Mange mener at Direktivet innfører et nytt prinsipp, nemlig overvåking av personer som ikke er mistenkt for noe. Prinsipielt er det ikke mulig å argumentere mot dette synspunktet( ) Mange er redde for at direktivet varsler et vesentlig endret samfunn der vi alle er mer langt kartlagt av myndighetene og kanskje av andre enn myndighetene. Det er ikke slik at de som forfekter dette synet er for kriminalitet eller terrorisme. Det at store folkemengder mobiliserer mot Direktivet er i seg selv et argument for ikke å implementere det. Det handler om å respektere samfunnskontrakten. Etter dagens direktiv vil opplysningene som nevnt kun bli brukt til å oppklare grov kriminalitet. Men hva hvis vi skulle få et annet politisk regime? Hvordan vil et totalitært regimes definisjon av grov kriminalitet være? For totalitære regimer vil den- Det er store svakheter knyttet til bevisverdien av at oppklaringsprosenten vil øke med innføringen av direktivet. Man må dessuten innse at misbruk av den lagrede informasjonen vil skje (NJ-Privat) Juristkontakt

20 DATALAGRINGSDIREKTIVET ne type opplysninger være ypperlige til å identifisere motstandere og deres nettverk. Hvem tør si at dette ikke kan skje hos oss? Det er også ofte slik at det nesten er en naturlov i det at informasjon som eksisterer, vil bli brukt. Ofte i en helt annen sammenheng enn hva man først tenkte seg. Man trenger ikke et totalitært regime for at dette skal skje. Vil Direktivet virkelig redusere risikoen for alvorlig kriminalitet og terror samt øke muligheten for å oppklare slikt? Vi er i tvil( ) Man må tørre å stille en økt oppklaringsprosent opp mot ulempen av at diverse små og store teleaktører sitter på opplysninger om bl.a. hvor Norges befolkning befinner seg når de bruker sin mobiltelefon. Det er store svakheter knyttet til bevisverdien av at oppklaringsprosenten vil øke med innføringen av direktivet. Man må dessuten innse at misbruk av den lagrede informasjonen vil skje. Høringsnotatet argumenterer bl a med at Direktivet kan øke oppklaringsprosenten for politiet, og at ny teknologi kan gi avgjørende bevis i mange saker. Etter vår oppfatning har dette argumentet svært liten vekt fordi det ikke angir noen kjerneverdi for hvor eventuelle grenser for innsamling av bevis går. Politijuristenes leder Jan Olav Frantsvold For politijuristene er dette en stor sak fordi det dreier seg om et viktig verktøy for forebygging og etterforskning av kriminalitet. Dette er ikke spørsmål vi har et abstrakt forhold til, men noe som handler om arbeidshverdagen vår og spørsmålsstillinger vi kjenner godt. I høringsuttalelsen vår forklarerer vi nettopp dette. Har det kommet noe fornuftig ut av debatten om dette for deres del? Ja, debatten er sunn. Det er mange som har tilegnet seg mye kunnskap på kort tid. Dette handler om å få kunnskap om hva det handler om. Jeg er likevel overrasket over en Leder for Politijuristene, Jan Olav Frantsvold, sier at politiet vil miste viktige spor uten en form for utsatt sletting. del av reaksjonene der ute på politiets argumenter. Det virker i en del tilfeller som om det er en helt grunnleggende mistillitt til det som sies fra vår side. Det er ikke sånn at vi ikke vurderer personvern og er uten motforestillinger. Fra Politijuristenes høringssvar til departementet: Politiet har i flere år brukt ulike typer data fra telefoni og internettrafikk, i etterforskning av straffesaker, samt ved redningsaksjoner, saker om savnede personer og lignende. Begrepet «datalagring» er en litt misvisende beskrivelse av hva saken handler om: tidsbegrenset utsatt sletting av spesifiserte typer data fra telefoni og internettbruk, slik at opplysningene kan være tilgjengelige som bevis i straffesaker. Uten en form for utsatt sletting, vil politiet miste viktige spor som av type har vært tilgjengelige i flere år, og som har vært brukt til å oppklare alvorlige straffesaker. I dag er det kommersielle behov som kan begrunne lagring. Med fastprisløsninger er behovet for å lagre ikke lenger det samme for teletilbyderen. Innholdsdata, dvs innhold i e-post, tekstmeldinger etc. Skal ikke lagres. Flere andre typer elektroniske spor faller også utenfor direktivet( )For vår del, hadde vi gjerne sett at også enkelte av de sporene som er nevnt ovenfor, men som faller utenfor direktivet, var omfattet. For eksempel er det mange straffbare forhold som utelukkende legger igjen spor på ulike nettsamfunn, men det er forholdsvis enkelt å se de innvendinger som ligger bak vurderingene. Et problem med forslaget er at det foreslår å innskjerpe mistankekravet, slik at noen bestemt person må kunne identifiseres før trafikkdata kan utleveres. I eksempelet Nokas-saken ville et slikt mistankekrav bety at politiet måtte identifisere med navn alle ranerne for å kunne få ut aktuelle trafikkdata for de involverte. Det tok ett år fra Nokas-ranet fant sted, til noen ble pågrepet. Siden politiets formål med trafikkdata typisk er å identifisere ukjente gjerningsmenn, framstår denne innskjerpingen som lite gjennomtenkt. En sak for seg er at diskusjonen om politiets behov for trafikkdata, bare i liten grad har berørt politiets behov for trafikkdata ved redningsaksjoner og søk etter savnede personer. Det er tilfeller hvor Post- og teletilsynet (PT) har nektet politiet tilgang til mobilopplysninger knyttet til savnede personer. En bekymring som enkelte har påpekt, er at de «flinke» forbryterne vil benytte muligheten til å benytte teknologi som ikke er utsatt for utsatt lagring, jf pkt 1, nr 4. Innspillet er Konsekvensene av manglende innføring av datalagringsdirektivet vil bli negative, merkbare og vil øke over tid (Politijuristene) 20 Juristkontakt