Jurister på topp i frivillighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jurister på topp i frivillighet"

Transkript

1 JURIST k o n t a k t w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Arne Fliflet har vært folkets ombudsmann i 20 år Kjersti Berg Sand studerer barnebortføring Jus-Norge splittet om datalagringsdirektivet Carl August Fleischer om delelinjer og gråsoner Julie Conradi-Larsen er leksehjelper Jurister på topp i frivillighet

2 kommentarutgaver.no Universitetsforlagets blå kommentarutgaver på nett Tvangsfull byrdelsesloven av Thor Falkanger, Hans Flock og Thorleif Waaler Løpende ajourføring som følge av lovendringer, rettsavgjørelser, rettspraksis mv. Unike søke- og oppslagsfunksjoner Direkte lenking til Lovdata kommentarutgaver.no er Universitetsforlagets verktøy for nettbaserte kommentarutgaver. En digital utgivelse inneholder ca aktive lenker og oppdateres løpende. Tvisteloven av Tore Schei, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Nordén, Christian Reusch og Toril M. Øie Prøv gratis i 30 dager Ønsker du å se nærmere på kommentarutgaver.no tilbyr vi 30 dagers gratis prøveabonnement

3 Innhold Leder Arne Fliflet Siden sist 6 Arne Fliflet Sivilombudsmannen leste 2700 klager i fjor. 12 Datalagringsdirektivet 22 Ny delelinje Advokat gjesteforsket Frivillig innsats 12 Datalagring Motstand mot direktiv i høringsrunden. 32 Lønnsundersøkelse 34 Barnebortføring Jonas Lie Arbeidslivet Curt A. Lier 26 Gjesteforsket Advokat Martin Jetlund har tro på samarbeid med akademia. 43 Magne Skram Hegerberg 44 Fag / Meninger / Debatt Georg Einar Bellesen Rolf C. Imstøl Kari Bjelle Unneberg 28 Frivillighet Julie Conradi-Larsen er en av mange jurister som jobber frivillig. 52 Stilling ledig 61 Nytt om navn 34 Barnebortføring Kjersti Berg Sand spesialiserer seg på barnebortføring. Curt Jurister har ingen tradisjon for å stå på barrikadene for høyere lønn A. Lier

4 Brukere av Rettsdata Total - bruker oss mer, er mest fornøyd og opplever at de får mest igjen for pengene* 60% av våre brukere på Rettsdata Total har best totalinntrykk av Gyldendal Rettsdata** Rettsdata Total: 60% Andre leverandører: 40% * Sammenlignet med brukere av Gyldendal Rettsdata som ikke abonnerer på Rettsdata Total. **Resultatet baserer seg på 221 respondenter som bruker Rettsdata Total, og som blir spurt om hvilken leverandør av juridiske oppslagsverk de har best totalinntrykk av. Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: e-post: telefon:

5 Frivillighet og engasjement Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 1. juni Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 4. mai 2010 Forsidefoto: Thomas Haugersveen Jurister er blant dem som er mest engasjert i frivillig arbeid, forteller forskere. Og vi tenker ikke bare på tradisjonelt pro-bono arbeid i advokatfirmaer. Du kan lese om en slik frivillig jurist lenger ut i bladet. Advokat Julie Conradi-Larsen arbeider som frivillig ved leksehjelpen i Oslo, som arrangeres av Røde Kors. En ettermiddag i uka går hun rett fra jobben i advokatfirmaet Staff for å hjelpe skoleungdommer med hjemmearbeidet deres. Selv om kontrasten til advokathverdagen er stor, ser minst én likhet mellom advokatjobben og leksehjelp: Det handler om å hjelpe folk. Hun sier det ikke har noen betydning at man ikke tjener på leksehjelp fordi det er en god opplevelse å føle at man er med på inspirere elevene. Jurister arbeider som frivillige på asylmottak, besøkstjeneste i fengsel og krisesentre. Og ikke minst ved de frivillig drevne rettshjelpstilbudene. Gatejuristen i Oslo forteller at antallet frivillige har vært jevnt stigende i de siste fem årene. I perioder er interessen så stor at det er ventetid før man kommer inn, meldes det derfra. Og Gatejuristen har etablert seg i flere byer enn Oslo etter hvert. Innsatsen som legges ned i frivilllig arbeid forteller om engasjement for både fag og samfunn. Det gjør også engasjementet i en av sakene som opptar mange jurister nå om dagen om Norge skal implementere EUs datalagringsdirektiv eller ikke. Lenger ut i bladet kan du lese om alle høringssvarene departementet har fått inn om saken. En stor del av dem er forfattet av jurister og det er til dels tunge høringssvar som er levert på både ja og nei siden. I Juristforbundets hovedstyre har diskusjonen gått høyt forteller forbundsleder Curt A. Lier, og man klarte ikke å enes om et felles standpunkt. At Juristforbundets hovedsammenslutning Akademikerne senere landet på et forbeholdent ja til direktivet, har fått mange jurister på nei-siden til å reagere sterkt og fra Juristforbundet er det nå sendt inn to høringssvar: Politijuristene som sier ja og NJ- Privat som sier nei. Vi har samlet en del av høringssvarene og snakket med jurister på begge sider, slik at du kan få en oversikt over argumentene. For det er i alle fall én ting begge sider er enige om: Denne saken er viktig. Leserne har talt Juristkontakt har gjennomført en større leseundersøkelse takk til alle dere som tok dere tid til å svare. Syv av ti er fornøyd med bladet og leserlojaliteten er høy. Hyggelig og greit å vite at bladet fenger mange så klart, men en slik undersøkelse gjøres for å finne ut hvordan produktet kan forbedres. Her har vi fått flere nyttige tilbakemeldinger. Blant annet er det et ønske om enda mer av det juridiske fagstoffet. Samtidig ønsker leserne nyhetene, reportasjene, portrettene og å møte mennesker. Vi tar med oss tips og innspill videre og skal gjøre vårt beste for å balansere og variere innholdet i Juristkontakt. Ole-Martin Gangnes redaktør Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.:

6 Jeg har ingen problemer med å si at jeg forstår grunnlaget for det store flertallet av klagene vi får Tillitsvalgt for folkevalgte 6 Juristkontakt

7 Fem ganger er Arne Fliflet valgt til Sivilombudsmann. Man søker nemlig ikke stillingen som Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Det eneste formelle kravet til kandidaten er at vedkommende fyller kravene til å kunne utnevnes som høyesterettsdommer. Men i motsetning til dommere, er det ingen bestemmelser om at han må fratre ved oppnådd pensjonsalder. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Bruken av jeg, meg og mitt i en årsmelding til Stortinget, hører til sjeldenhetene i norsk offentlighet. Selv den mest ubetydelige journalistvikar har lært seg å omtale seg selv i viform, mens advokater elsker det diffuse én og man. Arne Fliflet er venner av begge, men er tilsynelatende mindre pompøs. I hvert fall er det blitt tradisjon for at Sivilombudsmannens årlige rapport til oppdragsgiveren inneholder flere jeg`er, meg`er og mitt`er enn de fleste norskstiler i barneskolen. I fjor behandlet Sivilombudsmannen 2700 klager på den offentlige forvaltningen. Knapt 40 av sakene ble tatt opp på Sivilombudsmannens eget initiativ. Resten kom fra privatpersoner og fra næringslivet eller institusjoner. Uansett, Arne Fliflet hevder han personlig har lest dem alle. Valgt av Stortinget Vi har Barneombud, Forbrukerombud og Likestillingsombud, men Fliflet sier Sivilombudsmannen ikke kan sammenliknes med noen av disse ombudene. De andre ombudene er uavhengige forvaltningsorganer som administrativt hører inn under et departement. Sivilombudsmannen står utenfor forvaltningen, og kan undersøke klager som går på alle slags forvaltningsmessige forhold. Systemet er mer likt domstolenes. Dessuten er ombudsmannen valgt direkte av Stortinget, sier Fliflet fornøyd. Noen begrunnelse for hvorfor akkurat han ble den foretrukne for tjue år siden, har han visstnok aldri fått. Like lite som han sannsynligvis får noen begrunnelse den dagen Stortinget velger en annen. Arne Fliflet ble cand.jur. i To år seinere finner vi ham som universitetslektor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og i som dommerfullmektig i Førde i Sunnfjord. Deretter fulgte ti år hos Regjeringsadvokaten, men med permisjon for studieopphold i London og for å gjøre tjeneste som statsadvokat ved Eidsivating statsadvokatembeter. Høyesterettsadvokat ble Fliflet i 1978, og året før han ble utnevnt til Sivilombudsmann, var han fast forsvarer i Eidsivating lagmannsrett. Fliflet har også skrevet flere bøker om offentlig rett, blant annet om Kongeriket Norges Grunnlov, der for øvrig Sivilombudsmannen ble gitt en egen paragraf i Fri rettshjelp Men ikke kan du ilegge bøter, og ikke kan du sende folk i fengsel hva slags domstol er det? Sivilombudsmannen er ingen domstol, men ombudsmannens funksjon kan minne litt om domstolenes. Og selv om forvaltningen ikke er forpliktet til å følge avgjørelsene til ombudsmannen, blir anbefalingene nesten alltid fulgt. Har Sivilombudsmannen noen sanksjonsmidler i det hele tatt? Ikke sanksjonsmidler, men vi kan for eksempel anbefale en klager å gå til privat søksmål hvis forvaltningen ikke følger opp et vedtak herfra. Da vil klageren automatisk bli innvilget fri rettshjelp. Ombudsmannen påpeker imidlertid alltid risikoen for å tape saken, som enhver domstolsbehandling innebærer, og at man da kan bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger, sier Fliflet. En annen mulighet til å få gjennomslag for sitt syn, er at Sivilombudsmannen går direkte til sin oppdragsgiver, nemlig Stortinget. På grunnlag av en klage i en innsynssak, ba jeg om å få oversendt departementets dokumenter i saken, deriblant en betenkning skrevet av Regjeringsadvokaten i en personalsak. Departementet ville imidlertid ikke gi meg dette dokumentet. Innsynsklagen gjaldt en betenkning som Regjeringsadvokaten hadde skrevet. Poenget er at heller ikke jeg fikk utlevert dette dokumentet, og det ble dermed umulig for meg å vurdere om dette var et dokument som klageren burde få innsyn i. Det vil si at jeg ikke kunne gjøre jobben Stortinget har satt meg til å gjøre. Jeg sendte da en særskilt melding til Stortinget, og en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité ga Sivilombudsmannen medhold. Jeg fikk utlevert dokumentet, sier Arne Fliflet. Han humrer ikke, men det ser ut til å være nær ved. Han presiserer imidlertid at vi i Norge har en forholdsvis god forvaltning. Men den består av enkeltmennesker, og ettersom det er menneskelig å feile, vil publikum fra tid til annen oppleve urettmessig behandling. Det er en forutsetning at klageren har prøvd alle klageeinstanser innenfor systemet før Sivilombudsmannen griper fatt i den. Eller for å si det som min danske kollega; Man skal få anledning til å vaske skittentøyet selv først, sier Fliflet. I 2008 fikk Arne Fliflet Norsk Presseforbunds åpenhetspris, Flaviusprisen. I begrunnelsen het det blant annet; «foruten å forfekte vide Juristkontakt

8 grenser for ytringsfriheten og for innsyn i forvaltningen i en rekke enkeltsaker, har Sivilombudsmannen gang på gang trukket opp viktige, generelle retningslinjer som gjør det nødvendig for mange forvaltningsorganer å legge om praksis i mer liberal retning». Tvang og trygd Han forteller at han får mange klager i året fra norske medier som går på manglende innsyn i offentlige virksomhet, eller lang behandlingstid, og mange får medhold. Er det områder innefor forvaltningen som skiller seg ut med ekstra mange klager? Vi har ikke nok materiale til å peke ut noen såkalt versting. Hva med fengslene og varetekt på glattcelle utover de tillatte to døgnene? Bruken av tvang reiser viktige rettssikkerhetsmessige spørsmål. Dette er noe ombudsmannen er opptatt av både ved behandlingen av enkeltsaker og i forbindelse med besøk til fengsler, politiarrester og andre lukkede institusjoner. Sittetiden i politiarrestene har vært tatt opp flere ganger, og vi har en pågående undersøkelse om dette. Det virker dessverre fortsatt som om det er Skulle jeg gitt meg til å synse, ville jeg blitt en ganske annen aktør store utfordringer når det gjelder å få overført personer til fengsel innen den fastsatte fristen. Der får vi en del henvendelser, og vi har også på eget initiativ tatt opp bruken av politiarrest. Videre er det mange saker som går på trygd og sosialhjelp, men heller ikke her er det noen kontorer eller byer som peker seg ut, sier Fliflet. Den gang Bjarne Håkon Hansen satt som arbeids- og inkluderingsminister lovet han full gjennomgang av kommunenes sosialhjelpssatser etter at nettopp Sivilombudsmannen hadde påpekt store forskjeller i satsene i de ulike kommunene. Foruten sjefen selv, er det 32 jurister og 13 ansatte i administrative stillinger knyttet til Sivilombudsmannen. Og de er det utvilsomt behov for. I følge Fliflet kommer det nemlig stadig flere klager via advokater, som klager på vegne av sine klienter prosent av klagene kommer i dag via advokater. Folk har alltid følt behov for bistand i rettslige spørsmål. Sivilombudsmannen er en uavhengig, objektiv og nøytral instans som kan benyttes av alle, og for alle kategorier av klager på forvaltningen. Jeg har inntrykk av at folk flest skal anse klagemålet som svært viktig før de henvender seg til Sivilombudsmannen, men det kan jo like gjerne være viktig som prinsipp, og ikke først og fremst et økonomisk spørsmål. Dette handler om borgernes rettigheter. Domstolene er det ofte ikke mulig å benytte for vanlige borgere på grunn av skyhøye kostnader. For veldig mange mennesker er kroner mye penger, men man risikerer at dette likevel blir småpenger hvis det skal drives inn via det ordinære rettsapparatet. Utgiftene for å bringe saken inn for Sivilombudsmannen begrenser seg til brevportoen. Vi krever ikke annet enn at klageren personlig underskriver klagen. Det hender faktisk også at folk møter opp her personlig og får hjelp til å sette opp en klage, forteller Fliflet. Mer kompliserte rettsregler Han legger til at folk generelt sett har store forventninger til offentlige myndigheter. 8 Juristkontakt

9 Og det er lett å forstå. Forventningene skapes jo ofte av myndighetene selv. Åpner ikke dette opp for at også kverulantene stiller seg i klagekøen? Ordet kverulant kjenner jeg ikke til. Det kan være vanskelige klager, folk kan være indignerte og sinte, men hvem blir ikke det hvis de føler seg utsatt for feil eller respektløs behandling. Jeg har ingen problemer med å si at jeg forstår grunnlaget for det store flertallet av klagene vi får, og det er ikke så rent sjelden at folk skriver at de synes dette er en viktig sak, men skjønner at andre kanskje ikke synes det samme. Er det store forandringer fra da du begynte i stillingen for tjue år siden? Bortsett fra at antallet klager har økt fra vel 1500 til 2700 i fjor, er rettsreglene blitt mer kompliserte og mer omfattende. Rettskildebildet er blitt vanskeligere å forholde seg til. Vi har fått EØS-avtalen og EUs lovregler, menneskerettighetene og kvinneog barnekonvensjonene, bare for å ta det viktigste. Internasjonale forhold er med andre ord blitt langt mer påtrengende, sier Fliflet. Apropos utenlandsk påvirkning; Fliflet gir uttrykk for at han synes det var en klok beslutning å skjele mer til den danske enn den svenske ombudsordningen da Stortinget vedtok å opprette en egen Sivilombudsmann i Den svenske ordningen, som går helt tilbake til 1809, bygger på at ombudsmannen skal utrede en sak på grunnlag av om tjenestemenn eller embetsmenn har gjort sin plikt overfor borgerne. Vårt utgangspunkt er å undersøke om borgerne har lidd urett. Dette var nok lettere å akseptere av forvaltningen, og har sannsynligvis bidratt til at forvaltningen har vært lydhør overfor Sivilombudsmannens avgjørelser. Men du har anledning til å anmelde enkeltpersoner for tjenesteforsømmelse? I henhold til paragraf 10 i loven om Stortingets ombudsmann for forvaltningen, kan jeg det, men jeg har aldri benyttet meg av anledningen til å anmelde en tjenestemann. Sier Fliflet. Han forklarer denne tilbakeholdenheten med at det er borgernes rettigheter som er viktig for ombudsmannen, ikke hvorvidt en tjenestemann har gjort feil eller forsømt sine plikter. Nå får langt fra alle som henvender seg til Sivilombudsmannen medhold i sine klager. Om lag halvparten av sakene blir avvist uten realitetsbehandling. Dvs. at halvparten (ca saker) blir behandlet i realiteten. Mange saker, spesielt klagene på sen saksbehandling eller unnlatt svar, lar seg løse gjennom en telefon til forvaltningen, mens andre saker ordner seg uten noen avsluttende henstilling fra Sivilombudsmannen. Vi kan anbefale en klager å gå til privat søksmål hvis forvaltningen ikke følger opp et vedtak herfra I en del saker avsluttes klagebehandlingen med kritikk eller henstiling fra ombudsmannen om å se på saken på nytt. Klagerne får altså medhold i mindre enn en firedel av sakene. Det tyder ikke på at kunden alltid har rett? Det Sivilombudsmannen gjør er å undersøke om klageren har fått en korrekt og fair behandling av forvaltningen. Ta for eksempel sosialhjelp. Der ser vi om tjenesten og ytelsen er i henhold til gjeldende lov. Vi går i liten grad inn i skjønnsmessige vedtak, hvis de da ikke virker klart urimelige, da hender det vi blander oss inn. Som regel skal det være en begrunnet tvil om at forvaltningsorganet har tolket regelverket feil. Da kan jeg be om at saken behandles på nytt. Det er viktig å følge spillereglene, og at jeg uttaler meg på basis av gjeldene rett. Skulle jeg gitt meg til å synse, ville jeg blitt en ganske annen aktør, sier Arne Fliflet. Compliance Officer Vi søker etter en dyktig og initiativrik Compliance Officer som vil få ansvaret for å bygge opp, implementere og forvalte antikorrupsjonsprogram for ErgoGroup og datterselskapet IonNor i India. For utfyllende stillingsannonse samt søknadsregistrering, se Spørsmål rettes til Juridisk Direktør Peter Engelschiøn på tlf: ErgoGroup er et nordisk IT-selskap og en totalleverandør av IT-drift, løsninger og konsulenttjenester. Vi er lokalt til stede på nærmere 90 steder i Norden. ErgoGroup utvikler og drifter løsninger som er vitale for mennesker, bedrifter og organisasjoner. Juristkontakt

10 Siden sist Ny avgjørelse om hviletid En særskilt nemnd har avgjort en tolkingstvist mellom organisasjonene i politiet og Politidirektoratet om begrepet kompenserende hvile. Utsettelse av hviletid etter en forlenget arbeidsperiode kan kun skje i helt spesielle og ekstraordinære situasjoner. At det ikke er nok ressurser, er ikke god nok grunn til å utsette hvilen, konkluderer Juristforbundet etter avgjørelsen Advokatfullmektig Magnus Buflod fra Juristforbundet førte saken sammen med advokat fra LO på vegne av alle arbeidstakerorganisasjonene i politiet. Avgjørelsen innebærer full seier for arbeidsmiljøet, fordi arbeidstakers fritid beskyttes i enda større grad enn før. Konkret dreide det seg om tolkingen av begrepet kompenserende hvile og når og hvor lenge den kompenserende hvilen kan utsettes. Hovedregelen er at arbeidstaker som har hatt forlenget arbeidsperiode som har medført kortere sammenhengende fri enn 11 timer, skal gis kompenserende hvile før neste arbeidsperiode begynner, sier leder for Politijuristene Jan Olav Frantsvold. Bakgrunnen for saken var at det ikke ble enighet om alle spørsmål under forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale i politiet. Dermed ble partene enige om å la en nemnd avgjøre denne tolkningstvisten. Nemndas avgjørelse klargjør nå at det skal svært mye til for å utsette hvilen. Flere krigsarkiver åpnet I anledning av at det 9. april i år var 70 år siden angrepet på Norge i 1940, har Riksarkivet gjort tilgjengelig mer enn dokumenter fra andre verdenskrig fordi klausul er bortfalt. Fra 9. april ble de allment tilgjengelig for alle på nett, blant annet dokumenter etter Blücher, Quislings planer om Utsettelse kan kun skje i helt spesielle og ekstraordinære situasjoner, hvor det er ubetinget stort behov for å sikre en effektiv beskyttelse av personer eller verdier. Eksempler kan være arbeid som må utføres i startfasen av etterforskning av alvorlige straffbare handlinger, arbeid for å opprettholde ro og orden og trygghet og der det samtidig er behov for at samme arbeidstaker fullfører arbeidet. At det ikke er nok ressurser, er ikke god nok grunn til å utsette hvilen, skriver Juristforbundet i sin gjennomgang av avgjørelsen. Nemndas avgjørelse gjelder så vel polititjenestemenn som sivilt ansatte. Den gamle avtaleteksten blir stående i tråd med Politidirektoratets påstand. Samtidig er nemnda, ifølge Juristforbundet, tydelig på at EU-retten har satt begrensninger i hva som kan avtales og hvordan det skal praktiseres. Organisasjonene fortsetter arbeidet med hvordan dette praktisk vil slå ut og hvordan det skal følges opp, sier Jan Olav Frantsvold. å opprette kolonier i Russland, minnebøker fra Grini-fangene og oversikter over fangene på Bredtveit. Det satt vel fanger på Bredtveit - og fangekortene har både personalia og arrestasjonsgrunn, innsettelse og løslatelses- eller overføringsdatoer. Blant dokumentene er også spørreskjemaet som Statspolitiet sendt ut til norske jøder og som 1419 jøder fylte ut. Skjemaet er ordnet etter politikammer. Dette er første gang arkivet driver «arkivåpning» etter modell fra Storbritannia og USA og Arkivverket skriver på sin hjemmeside at de heretter vil annonsere slike åpninger hvert år. Varsler om uholdbare varetektsforhold I et brev til justisminister Knut Storberget, undertegnet representanter fra alle deler av straffesakskjeden, omtales varetektssituasjonen på Vestlandet uholdbar, uverdig og en fare for rettssikkerheten. Både politi, påtalemyndighet, domstoler, advokater og fengselsledelse ber justisministeren ordne opp, skriver s Tidende. Det er helt spesielt. Det viser hvor alvorlig varetektssituasjonen er, sier politiinspektør Gunnar Fløystad i Hordaland politidistrikt til BT. De krever både strakstiltak og langsiktige løsninger. Russisk dommer myrdet Den russiske dommeren Edvard Tsjuvasjov ved Moskva tingrett ble drept i sitt hjem den 12. april. Russisk politi tror motivet er hevn etter en dom Tsjuvasjov hadde avsagt. Dommeren var høyt profilert i flere saker der russiske ultranasjonalister ble dømt for rasistisk motiverte drap. I februar dømte Tsjuvasjov ni medlemmer av nynazistisk gjeng kalt «De hvite ulvene» til 23 års fengsel for 11 brutale drap. Tsjuvasjov jobbet med vanskelige saker, sier Anna Usacheva ved byretten i Moskva til radiostasjonen Ecco of Moscow. I Norge tok Helsingforskomiteen opp drapet i et brev til statsminister Jens Stoltenberg før hans møte med den russiske presidenten Medvedev. Folk som klager på menneskerettighetsbrudd og advokatene som bistår dem og journalistene som skriver om dem er i fare, skriver organisasjonens leder, jurist Bjørn Engesland. Engesland viser til drapene på både Anna Politkovskaja i 2006, hennes advokat Stanislav Markelov og aktivisten Natasja Estemirova i 2009, og nå dommeren Tsjuvasjov. 10 Juristkontakt

11 vw Speed-dating for studenter og mentorer Som et ledd i Juristforbundets mentorprogram for studenter, møttes mentorer og menteer til speed dating på Juristens hus en ettermiddag i april. Opplegget gikk ut på at studentene ble introdusert for 10 mentorer, og fikk 8 minutter per mentor til å introdusere seg selv og stille spørsmål. Hensikten med dette er å bygge nettverk samt å gi studentene et innblikk i ulike arbeidshverdager og yrkesmuligheter, sier Juristforbundets informasjonssjef Karen Oppegaard Haavik. Advarer mot foreløpige personnummer Den virkelige passkontrollen er flyttet til bankskranker og ligningskontorer, hvor det mangler kompetanse og spesialutstyr for å avsløre falske pass, skriver Aftenposten om ordningen med såkalte D-nummer, foreløpige personnummer. D-nummeret erstatter et vanlig personnummer for folk som oppholder seg midlertidig i Norge, og omfatter blant andre asylsøkere og gjestearbeidere. 1,1 millioner D-numre finnes i dag, men ingen vet hvor mange som er basert på falske identitetspapirer. Blant annet er DnB NOR lurt trill rundt av albanske ligaer, og har anmeldt over 200 saker. Jeg tror antallet som er tatt med falsk identitet bare er toppen av isfjellet. Mange opererer med flere falske identiteter samtidig. Grensekontrollen skjer ved skranken til banker og ligningskontorer. Der kan de få godkjent en falsk ID på dagen. Har den falske ID-en blitt godkjent i første instans, er det fritt frem, sier Jarle Nilsen styremedlem i Norsk Øko-Forum (NØF), en organisasjon for økokrimgranskere i politi, skatteetat og blant annet banker. Finner juristkjæreste på nett Jurister møtes ikke bare på retten, men også på nettet. I alle fall i USA, der datingsider skreddersyr tilbud for å matche single jurister. Felleserfaringer fra studiet, lang arbeidstid og krevende karriere gjør at mange jurister ønsker jurister som livsledsager, skriver Anne O Dell i det amerikanske jobbformidlingsbyrået Lawcrossing. For fem år siden etablerte derfor advokaten Elena Albamonte nettstedet LawyersInLove.com. Advokater med 70 timer per uke har ikke mye sosialt liv, kommenter Albamonte om hvorfor tjeneste ble etablert. Hun mener, av egen erfaring, at jurister prater lettere sammen enn med ikke-jurister. Jurister på jakt etter kjærlighet med andre jurister er en kundegruppe også for Washington-firmaet FriendSwap og flere datingtjenester i USA som henvender seg til spesialiserte grupper, som for eksempel Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Norsk politikk og norsk samfunnsdebatt er på vei til å utvikle seg til en ordkrig hvor ordene, og ikke realitetene bak ordene, blir det sentrale. Statsadministrasjonen som skal gi kjøtt og blod til denne ordflom, blir ikke levnet tid, personale eller krefter til å gjøre dette effektivt. (Overlege Fredrik Melbye om Trivsel i staten ) Juristkontakt for 30 år siden Justisdepartementet har vanskeligheter med å få besatt embetet som statsadvokat i Rogaland etter Georg Fr. Rieber-Mohn som er blitt sjef for Fengselsstyret. Ved søknadsfristens utløp hadde ingen meldt seg som søkere. Årsaken er både lønns- og arbeidsvilkårene, men kanskje spesielt arbeidsmengden, sier Finn Barkenæs i Statsadvokatenes Forening. (Det er ledige embeter også i Møre og Romsdal, Sogn og Trondheim) Juristkontakt for 20 år siden De færreste fikk systematisk innføring i advokatpraksis og etikk, de fleste syntes de jobbet for selvstendig og flertallet følte prinsipalens forventninger til økonomisk inntjening som tyngende. De færreste hadde ansettelseskontrakt. (Advokatfullmektiggruppen har gjennomført en spørreundersøkelse) Juristkontakt for 10 år siden Syria er et veldig interessant og spennende land og folk er veldig hyggelige og hjelpsomme. Han oppfordrer de som tenker på å feriere på et litt eksotisk sted, seriøst å vurdere Syria. (Ambassadesekretær Håkon Gulbrandsen stortrives i Damaskus) V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet. tlf: , e-post: Juristkontakt

12 DATALAGRINGSDIREKTIVET Motstand mot direktivet i Departementet har fått inn en rekke høringssvar om datalagringsdirektivet. Det er overvekt av motstand mot direktivet. Juristene har ulikt syn. Innad i Juristforbundet er meningene delte, viser høringssvarene. Politijuristene og NJ-Privat har forskjellig syn, og har levert hver sine høringssvar. Av Ole-Martin Gangnes En stor andel av høringsuttalelsene er negative til at datalagringsdirektivet innføres i norsk lov. Over femti av dem som har uttalt seg om direktivet sier nei, mens seksten er tydelige på at direktivet bør innføres. Resten etterlyser grundigere utredninger og mer informasjon eller velger å ikke svare. Advokatforeningen, Forsvarergruppen av 1977 og Den internasjonale juristkommisjon er blant dem som sier klart nei til direktivet. Det gjør også Datatilsynet, LO, presseorganisasjonene, NAV og Barneombudet med flere. Juristene i politiet, politiorganisasjonene og påtalemyndigheten ønsker direktivet innført, og advarer mot konsekvensene av å la være. Underholdningsbransjen, NHO og HSH ønsker også direktivet innført. Blant juristene er meningene delte Norges Juristforbunds ulike foreninger og seksjoner er ikke enige i saken og har levert ulike høringssvar. Juristforbundet sentralt, har uttalt seg gjennom Akademikerne, som gir en forbeholden støtte til direktivet. Det gjør også Juristforbundets medlemsforening Politijuristene. Men Juristforbundets seksjon for privatansatte NJ-Privat går imot direktivet. Akademikernes ja Meningsforskjellene har gjort spørsmålet om direktivet til en vanskelig sak i Juristforbundet, og man har ikke kunnet forenes i et felles standpunkt. I et vedtak i Juristforbundets hovedstyre fra 17. mars ble det slått fast at man ikke kunne gi et entydig svar i saken, på grunn av «betydelig grad av uenighet om spørsmålet». Styret ønsker at det skal utarbeides en balansert uttalelse der ulike interne synspunkter skal reflekteres. Det vil derfor heller ikke kunne konkluderes entydig i spørsmålet om implementering eller ikke, het det i vedtaket i Juristforbundet. Det ble også vedtatt man skulle uttale seg gjennom hovedsammenslutningen Akademikerne, der Juristforbundet er med. Nå foreligger høringssvaret fra Akademikerne. Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet, heter det i høringssvaret derfra. Dermed støtter også Juristforbundet, gjennom Akademikernes høringssvar, en implementering av direktivet. Juristforbundets leder, Curt A. Lier, forklarer forskjellen i de to vedtakene slik: Hovedstyret i Juristforbundet avga en balansert argumentasjon til Akademikerne i stedet for en klar høringsuttalelse. Akademikerne konkluderte på sin side med en forbeholden støtte til datalagringsdirektivet. Vi har gjort innad i Akademikerne det hovedstyret i Jurist- 12 Juristkontakt

13 datalagrings høring forbundet sa vi skulle gjøre, og prosessen munnet ut i det høringssvaret som Akademikerne nå har avgitt. Akademikerne landet på dette synspunktet etter en grundig politisk behandling og Juristforbundet støttet høringssvaret. Det er prisen for å være en del av et større system og det må respekteres, sier han til Juristkontakt. NJ-Privats nei Men selv om Juristforbundet har uttalt seg som en del av Akademikerne, har Juristforbundsgrupperinger som Politijuristene og NJ-Privat sendt egne høringssvar i tillegg. Politijuristene sier ja til direktivet, mens juristene i privat sektor, NJ-Privat, sier nei. Sistnevnte sendte inn sitt høringssvar på overtid. Vi anbefaler at direktivet ikke implementeres i norsk rett, konkluderer NJ-P. Juristene i privat sektor, som representere rundt 6000 av Juristforbundets medlemmer, peker på en rekke forhold de mener er problematisk ved direktivet. Det er hevet over tvil at det nå vil lagres typer informasjon som man ikke har lagret tidligere. Dessuten er omfanget av opplysninger svært stort. Fra et personvernmessig standpunkt er det åpenbart at de typer av data som direktivet angir er svært omfattende. En slik gjennomgripende registrering er uheldig, skriver NJ-P i sitt høringssvar. Juristene i politiet i Juristforbundet, Politijuristene, er på sin side klare på at direktivet må implementeres. Datatilsynet, og andre kritikere av datalagringsdirektivet, hevder at utsatt sletting av trafikkdata er prinsipielt galt. Imidlertid kan ingen prinsipper vurderes uten å ta hensyn til konsekvensene. Konsekvensene av manglende innføring av datalagringsdirektivet vil bli negative, merkbare og vil øke over tid. For vår del er dette perspektivet avgjørende, og vi støtter derfor den foreslåtte innføringen, skriver Politijuristene. Juristforbundets leder Curt A. Lier, sier det er bra at flere synspunkter innad i forbundet blir synlige. Det er bra med meningsbrytninger. Vi har takhøyde for politisk debatt og uenighet og er ikke avhengig av å fremstå med entydige meninger i alle saker. Jeg mener at Juristforbundet skal bli en tydeligere aktør og da skal vi ha et system som skal tåle meningsforskjeller. Det skal være rom for flere oppfatninger, men man må ha også ha respekt for en demokratisk beslutning i et i hovedstyre, sier forbundsleder Curt A. Lier om prosessen i Juristforbundet. Høring i Høyre Alle partier på Stortinget, med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre, er motstandere av å implementere datalagringsdirektivet i norsk rett. I Høyre er det delte meninger, og Arbeiderpartiet må ha støtte fra Høyre for å få saken gjennom. Saken er sendt ut til høring i Høyres partiorganisasjon, med svarfrist 27. august. Partileder Erna Solberg ønsker ikke noe vedtak om datalagringsdirektivet på landsmøtet i mai, Vi har takhøyde for politisk debatt og uenighet og er ikke avhengig av å fremstå med entydige meninger i alle saker men det vil bli lagt opp til en bred debatt om direktivet. Unge Høyre sier nei til direktivet og det samme gjør medlemmer i stortingsgruppen som leder i Oslo Høyre Michael Tetzschner, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen. Fremskrittspartiet sier nei til direktivet, men enkelte i partiet mener standpunktet må diskuteres på ny. Dermed er Ap avhengig av Høyre, og eventuelt Frp, for å hindre Norges første EØS-veto. Regjeringen har varslet en proposisjon om saken til høsten. Juristkontakt

14 DATALAGRINGSDIREKTIVET Ulike virkelighetsbeskrivelser i høringssvarene DLD representerer en logikk og et inngrep som vil ha dramatiske og dels uoverskuelige konsekvenser for flere av våre grunnleggende, demokratiske friheter og for den liberale rettstat som samfunnsform, mener IJC Norge Den internasjonale juristkommisjon. Det er ikke mulig å være for en effektiv bekjempelse av terror og organisert kriminalitet (selv kun med moderate virkemidler) og samtidig være mot gjennomføringen av datalagringsdirektivet, mener det nasjonale statsadvokatembetet. Her er utdrag fra noen av høringsuttalelsene: Politijuristene Se egen sak. Norges Juristforbund Privat Se egen sak. Trond Eirik Schea Økokrim «I debatten om Datalagringsdirektivet så langt har hensynet til personvernet stått i sentrum. Det har vært anført at lagring av trafikkdata vil krenke personvernet, virke hemmende på enkeltmenneskets frimodighet og svekke tillitten til myndighetene ved at hele folket settes under mistanke. Etter vårt syn er det viktig at personvernet diskuteres. Retten til en personlig sfære og kontroll over opplysninger som angår en selv er helt sentral i en rettstat. Men personvernhensynet må ikke være det altoverskyggende utgangspunktet og avgjørende elementet i vurderingen av om lagringsplikt for trafikkdata skal innføres. Økokrim slutter seg til høringsbrevets vurderinger av at spørsmålet om lagringsplikt i hovedsak beror på en avveining av to likestilte hensyn retten til personvern og retten til ikke å bli utsatt for krenkelser av sin fysiske og psykiske integritet. Den sist nevnte rettigheten har fått mindre oppmerksomhet i samfunnsdebatten» IJC Norge Den internasjonale juristkommisjon «En gjennomføring av DLD representerer en logikk og et inngrep som vil ha dramatiske og dels uoverskuelige konsekvenser for Ketil Lund Jon Wessel- Aas flere av våre grunnleggende, demokratiske friheter og for den liberale rettstat som samfunnsform. Tiltaket vil heller ikke være egnet til å nå de mål det er begrunnet i. Implementeringen vil dessuten etter IJC- Norges oppfatning krenke den enkelte borgers rettigheter etter EMK på flere punkter. De færreste av de sentrale problemene som er påpekt her og som i stor grad sammenfaller med hva som blir påpekt av uavhengige jurister og institusjoner som har beskyttelse av rettsstaten og menneskerettigheter som anliggende, herunder de uavhengige domstoler som har uttalt seg hittil er berørt av Regjeringen i debatten eller i høringsnotatet.» Unio «Unio har behandlet høringsnotatet og har valgt å støtte implementeringen av datalagringsdirektivet. Dette er gjort under forutsetning av at personvernhensynet, risikovurdering for misbruk av lagrede trafikkdata samt andre samfunnsverdier, slik som demokrati og rettssikkerhetsgarantier, blir ivaretatt og tillagt stor vekt.» Stopp datalagringsdirektivet «Datalagringsdirektivet representerer Norgeshistoriens største enkeltinngrep i lovlydige borgeres privatliv. Ikke bare vil direktivet lagre opplysninger om når, hvor, hvordan og med hvem vi kommuniserer elektronisk. Direktivet vil også gjøre en økende andel av befolkningen som har mobiltelefoner med kontinuerlig nettilgang (for eksempel iphone) sporbar 24 timer i døgnet. Datalagringsdirektivet svekker rettssikkerheten til borgerne. Direktivet skiller nemlig ikke mellom uskyldige og mistenkte og representerer med et en helt ny måte å bekjempe kriminalitet på i Norge som vi vil advare mot på det sterkeste. Å innføre datalagringsdirektivet er å kaste det 14 Juristkontakt

15 demokratiske rettsprinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist (uskyldpresumpsjonen) over bord. Datalagringsdirektivet gir borgerne falsk trygghet.» Tekna «Under forutsetning av at myndighetene styrker kontrollog sikkerhetsrutinene rundt bruk, lagring og oppbevaring av data, herunder at Stortinget oppretter et kontrollorgan eller kommisjon som er uavhengig i sin virksomhet, støtter Tekna innføring / implementering av DLD.» Riksadvokaten Tor-Aksel Busch «Skal politiet i fremtiden miste tilgang til informasjon som man i dag kan benytte? Etter riksadvokatens syn er dette sakens kjerne. Som anført flere ganger overfor, bestrides det ikke at innføring av direktivet medfører ulemper. Men med de vilkår som det tidligere er redegjort for før politiet kan få tilgang til informasjonen, og under den absolutte forutsetning at det etableres systemer som sørger for at den innsamlede datamengde ikke kommer på avveie, må disse ulemper være til å leve med( ) Uten implementering av datalagringsdirektivet mister politiet og påtalemyndigheten et sentralt og viktig virkemiddel» NITO «Konsekvensen av en innføring av datalagringsdirektivet vil da være at de brukere som «ikke har noe å skjule» er de som blir omfattet av lagringen, mens de brukerne det er intensjonen å «ta» vil velge alternative kommunikasjonsmåter. NITO mener også det må vektlegges at den tyske forfatningsdomstolen har kommet frem til at implementeringen av direktivet ikke er i samsvar med den tyske konstitusjonen( ) På denne bakgrun går NITO i mot at datalagringsdirektivet gjennomføres i Norge.» PST Janne Kristiansen «PST finner at lagring av trafikkdata slik Datalagringsdirektivet krever er et helt nødvendig virkemiddel i samfunnets arbeid med å beskytte borgerne mot alvorlig kriminalitet. For PST som sikkerhets- og etterretningstjeneste har trafikkdata en helt sentral og avgjørende betydning i arbeidet( ) Implementeringen er i tillegg en god anledning til å sikre en helhetlig gjennomgang av et mangelfullt regelverk og påse at det blir en forutberegnelig og lik lagringspraksis hos alle teletilbydere, samtidig som personvernet ivaretas. Implementeringen av direkti- ElEktroniSk registrering Av føretak Ver effektiv Det kostar mindre å registrere føretak i Altinn. Det er også den klart raskaste måten. Spar tid, pengar og miljø. Juristkontakt

16 DATALAGRINGSDIREKTIVET Norges politilederlag «I forhold til at de lagrede opplysningene kan føre til oppklaring av alvorlig kriminalitet og avdekke planlegvet er nødvendig i forhold til å sikre en effektiv etterlevelse av de internasjonale konvensjoner om terrorbekjempelse som Norge er bundet av.» LO «Slik datalagringsdirektivet framstår, kan ikke LO anbefale Regjeringen å implementere direktivet i norsk rett. LO ber om at følgende blir utredet og avklart før Regjeringen tar stilling til spørsmålet om implementerting: Direktivets EØS-relevans. Direktivets betydning for kriminalitetsbekjempelse, sett i forhold til nasjonale regler og bestemmelser, herunder norsk strafferettstradisjon og personvernhensyn.» Politiets fellesforbund «Datalagringsdirektivet vil gjøre politiet i bedre stand til å kunne bekjempe organisert og alvorlig kriminalitet på en god og effektiv Arne Johannessen måte, for samfunnets beste( ) Det er kun et tidsspørsmål før tilbyderne ikke lenger har behov for oppbevaring i faktureringsøyemed. Politiet risikerer da å miste ett av sine viktigste verktøy, noe som vil ha alvorlige konsekvenser og kunne gå på bekostning av både demokratiet og rettssikkerheten i samfunnet.» Oslo statsadvokatembete «På side 54 har man klargjort at avvergende tvangsmidler kan brukes uendret etter bestemmelsen i straffeprosessloven Lasse Qvigstad 222 d. Politiloven 17 åpner for tilsvarende problemstilling og det synes merkelig at denne bestemmelsen ikke kommenteres. Dersom lagringstiden utvides vesent- lig utover 6 måneder vil PST gis et dramatisk øket og lett tilgjengelig datatilfang som i dag ikke er tilgjengelig. Departementet bør klargjøre konsekvensene på dette punkt i en eventuell lovproposisjon.» KROM «Datalagringsdirektivet representerer et paradigmeskifte i Norge ved at alle kan overvåkes. Nå er nok nok. Et slikt paradigmeskifte må avvises. Av ovennevnte grunner, nemlig invadering av privatlivet som medfølger direktivet, ekspansjonsfaren eller svekkelsen av «snille» bestemmelser knyttet til direktivet når det først er vedtatt og faren for at den pågående integrasjonen av overvåkingssystemene i Europa også vil omslutte direktivet avviser vi direktivet for Norge.» Politidirektoratet «Spørsmålet om å innføre Datalagringsdirektivet eller ikke, er på mange måter et spørsmål om politiet skal få anledning til å Ingelin Killengren bekjempe kriminaliteten på en effektiv måte, eller om bruk av internett og (mobil)telefon skal utgjøre et etterforskningsfritt område for de kriminelle. Manglende lagring av trafikkdata vil innebære noe prinsipielt nytt i norsk kriminaletterforskning.» Norsk narkotikapolitiforening «Trafikkdata har blitt et av politiets viktigste etterforskningsmiddel, særlig i narkotikasaker. En åpenbar konsekvens av at trafikkdata i mindre grad enn tidligere er tilgjengelig for politiet vil være at en rekke saker som så langt har blitt oppklart, ikke vil bli oppklart i fremtiden.» ging av terror, mener vi at hensynet til publikums trygghet og tillitt veier tyngre enn personvernet til hver enkelt borger.» Forsvarergruppen av 1977 «Forsvarergruppen av 1977 anser forslaget om implementering av Datalagringsdirektivet som et svært alvorlig anslag mot norske borgeres per- Frode Sulland sonvern og rettssikkerhet(..) Man må ikke la det gode bli det godes fiende. Dette synspunkt blir enda mer fremtredende når man argumenterer for nødvendigheten av datalagring med saker innen PSTs ansvarsområde å verne samfunnet mot terrorisme og andre anslag mot vår samfunnsorden. Dersom man for å verne vår vestlige rettstat mot terror, tar i bruk virkemidler som underminerer grunnverdiene den samfunnsorden man søker å forsvare, løper man i praksis terroristenes ærend.» NHO «NHO anbefaler at direktivet implementeres i norsk rett og videre at den betydelige implementeringsfriheten som ligger i direktivet benyttes(..) Dette bør også medføre en gjennomgang av eksisterende regelverk, for å fjerne eventuelle hjemler andre etater måtte ha til å hente ut slike data.» Kripos «Det må også gis hastekompetanse for påtalemyndigheten for innhenting av trafikkdata, på samme måte som det er for øvrige tvangsmidler. Dersom direktivet ikke innføres, eller at det legges for begrensende nasjonale føringer på lagringstid og politiets tilgang til data, er det utvilsomt at en rekke alvorlige straffesaker ikke vil oppklares.» 16 Juristkontakt

17 Forsvarsdepartementet «Det fremgår av høringsnotatet at det ikke vil bli pålagt at dataene skal lagres i Norge, da det etter forholdene vil kunne sees på som en begrensning til prinsippet om fri flyt av data innen EØS. Forsvarsdepartementet vil påpeke at dette ut fra et sikkerhetsmessig ståsted representerer en betydelig utfordring i form av manglende nasjonal kontroll over sikkerhetstiltakene, med tilhørende økt sårbarhet i informasjonssikkerheten.» Forbrukerrådet «Det lave detalj- og presisjonsnivået notatet undertiden er preget av underbygger etter vår mening et ønske om et bredere grunnlag, både hva fakta og vurderinger angår, for mer inngående drøftelser av en eventuell implementering av Datalagringsdirektivet i norsk rett.» Europabevegelsen «Europabevegelsen anbefaler at Regjeringen avventer EUs endelige behandling av evalueringen og eventuelle endringer som oppstår da, før Regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget.» Advokatforeningen «Departementet anser dette som et mindre inngripende tiltak enn de etterforskningsmidler man allerede kjenner. Dette Berit Reiss- Andersen er Advokatforeningen uenig i. På grunn av denne nedtoningen av de nye reglenes egentlige prinsipielle sider godtas lagringen alt for lett som proporsjonal, og det åpnes i tillegg for en meget utstrakt bruk av den samlede informasjonen( ) Advokatforeningen vil anbefale at direktivet ikke implementeres i norsk rett( ) Det er hevet over tvil om at implementering vil Datatilsynet «Datatilsynet finner ikke at det er dokumentert i departementets høringsnotat at datalagringen er så nødvendig for å avdekke, etterforske og rettsforfølge Georg Apenes den type kriminalitet som er foreslått omfattet, at tiltaket til tross for personvernimplikasjonene fremstår å være forholdsmessig. Tilsynet er derfor av den oppfatning at datalagrinbety at det lagres typer informasjon som man ikke har lagret tidligere.» Akademikerne «Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet. Slik vi vurderer saken handler det i stor grad om å skape et felles regelverk for å strukturere lagring av informasjon som i dag lagres i utstrakt grad. Forslaget er likevel ikke uten problematiske sider, da særlig innen personvern. Kriterier for tilgang til og bruk av dataene er avgjørende. Akademikerne mener tilgang til data ikke kan gis uten domstolsbehandling.» Barneombudet «Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har utfordringer knyttet til det å ivareta barns retts- TLF sikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke i første rekke å være fraværet av Datalagringsdirektivet. Barneombudet finner derfor ikke grunnlag for å ta stilling til behovet for implementering av Datalagrings direktivet.» Juristkontakt

18 DATALAGRINGSDIREKTIVET Norsk Presseforbund «Ingen har sannsynliggjort at kampen mot terror og alvorlig kriminalitet er avhengig av dette direktivet for å lykgen strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, og vil på det sterkeste advare mot at det implementeres i norsk rett( ) At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det engang er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et utrykk for at hele folket settes under mistanke.» Det nasjonale statsadvokatembetet «Det er ikke mulig å være for en effektiv bekjempelse av terror og organisert kriminalitet (selv kun med moderate virkemidler) og samtidig være mot gjennomføringen av datalagringsdirektivet. Å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og samtidig mot implementering av datalagringsdirektivet er i realiteten en selvmotsigelse. Å ikke gjennomføre datalagringsdirektivet vil innebære en merkbar nedprioritering av kampen mot organisert og annen alvorligkriminalitet.» NAV «Selv om hensikten med direktivet er god, så kan vi ikke se at behovet for slik utvidet og omfattende lagring av personopplysninger gir en så stor vinning for kriminalitetsbekjempelse at et slikt direktiv bør innføres på bekostning av personvernet. Nytteverdien av direktivet bør dokumenters og konkretiseres ytterligere.» kes. Dessuten må kampen konsekvent føres på rettsstatens grunn, basert på respekt for personvern og ytringsfrihet. Det er relativt dramatisk å behandle et helt folk som mistenkt.» YS «Selv om det er viktige og gode hensyn som ligger bak forslaget om datalagring så mener YS at direktivet ikke bør vedtas. Vi viser bl.a. til at det er vanskelig å vite hvilke konsekvenser regelverket vil kunne få i fremtiden. Den teknologiske utviklingen gjør at vi bruker elektronisk kommunikasjon i stadig større grad, til flere tider og på flere steder. Som konsekvens av dette vil også graden av mulig overvåkning øke selv om regelverket er uendret.» Les alle høringsuttalelsene på Direktivet kan bli endret i EU EU gjennomfører nå en egen evaluering av datalagringsdirektivet. Ifølge Aftenposten tyder mye på at direktivet blir endret. En rapport peker på flere svakheter ved direktivet. Opplysningene kommer fra en foreløpig utgave av evalueringen. Funnene er basert på innspill fra medlemslandene, teleselskaper og datatilsyn. Den mest overraskende konklusjonen i rapporten, ifølge Aftenposten, er at direktivet ikke har bidratt til å redusere kriminaliteten eller øke oppklaringsgraden. Samtidig slås det fast at trafikkdata er viktig for kriminalitetsbekjempelse. Flere av landene har imidlertid hatt direktivet på plass i kort tid, så tallene er noe usikre. Evalueringen viser at land som Frankrike, Storbritannia og Tsjekkia er storbrukere av trafikkdata, mens andre land bruker det i mindre grad. Rapporten avdekker ifølge Aftenposten at direktivet har ført til store ulikheter i nasjonalt regelverk, konkurransevridning mellom teleselskapene og høyst ulik praksis når det gjelder hvem som skal «betale regningen» for lagring og utlevering. Slik jeg leser rapporten, er det er ingen som stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten ved direktivet og datalagring, selv om det påpekes svakheter. Jeg ser ingen generell grunn til at den norske prosessen bør endres eller utsettes som følge av dette. Tvert imot gir rapporten verdifulle innspill til den norske debatten om hva som skal være nasjonal politikk ved en implementering, sier professor Finn Arnesen ved Senter for europarett til avisen. 18 Juristkontakt

19 Delt syn i Juristforbundet Juristforbundet Privat sier nei og Politijuristene sier ja. Her er noen av argumentene på hver side. NJ-Privats leder Henry Tengelsen Dette er en viktig sak for NJ-Privat. Mange har kontaktet oss og har vært misfornøyde med vedtaket i Akademikerne. De har ment at argumentene mot direktivet må mye tydeligere fram. I den høringsuttalelsen vi har levert, peker vi på sentrale elementer som taler for at direktivet ikke kan implementeres. Det er helheten i det som er viktig å få fram. Denne saken har flere sider. Et av dem er personvernspørsmålet, det andre er at det ikke dokumenteres at tiltaket dekker formålet. Men der er ikke Politijuristene enig med dere? Den interne debatten om dette viser styrken til Juristforbundet. Det Henry Tengelsen er leder for privatseksjonen i Juristforbundet, NJ-Privat. Juristene i privat sektor ønsker ikke at direktivet implementeres. viser bredden i kunnskap og engasjement og det er positivt, sier Henry Tengelsen til Juristkontakt. Fra NJ-Privats høringssvar til departementet: Fra et personvernmessig standpunkt er det åpenbart at de typer av data som direktivet angir er svært omfattende. En slik gjennomgripende registrering av dette er uheldig. Dersom satelittelefoni er inkludert, oppstår et sentralt spørsmål. Nemlig om man med det har stengt også denne kommunikasjonskanalen for terrorister. Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis vil de bare velge sin leverandør av satellitt-tjenester med omhu. Noe av problemet er jo at satellitter ikke tilhører en enkelt nasjon. Direktivets lagringsregler vil kun gjelde for satellitter/operatører innenfor EU/EØS. Hvis man ønsker det kan man derfor enkelt unngå at data blir lagret. Det er ikke vanskelig eller særlig dyrt heller. Konvergens, anonymitet og mulighetene for omgåelse er ikke tilstrekkelig problematisert i høringsnotatet, og dette er etter vår mening svært beklagelig. Ved bruk av anonyme proxyservere eller programvare designet for å hindre sporbarhet og sikre anonymitet kan den som ønsker det unngå lagring av detaljerte trafikkdata(..) Resultatet blir at direktivet vil virke for de det ikke er ment å virke for, mens de man ønsker å fange opp enkelt kan omgå systemet. Samfunnsdebatten rundt direktivet har i stor grad vært preget av synspunkter om «jo lenger lagringstid, jo farligere for personvernet». Det kan derfor tenkes å være vesentlig lettere å få et politisk flertall for direktivet når man utelater nettopp lagringstiden. Slik sett er den prosedyre som er valgt sterkt kritikkverdig( ) Generelt er det slik at jo kortere lagringstid, jo mindre er personvernulempene, men det innebærer ikke at man kan si at det ikke foreligger personvernulemper ved en kort lagringstid. Her kommenteres ikke lagringstid ytterligere ettersom det ikke er foreslått noen konkret periode fra departementene. Mange mener at Direktivet innfører et nytt prinsipp, nemlig overvåking av personer som ikke er mistenkt for noe. Prinsipielt er det ikke mulig å argumentere mot dette synspunktet( ) Mange er redde for at direktivet varsler et vesentlig endret samfunn der vi alle er mer langt kartlagt av myndighetene og kanskje av andre enn myndighetene. Det er ikke slik at de som forfekter dette synet er for kriminalitet eller terrorisme. Det at store folkemengder mobiliserer mot Direktivet er i seg selv et argument for ikke å implementere det. Det handler om å respektere samfunnskontrakten. Etter dagens direktiv vil opplysningene som nevnt kun bli brukt til å oppklare grov kriminalitet. Men hva hvis vi skulle få et annet politisk regime? Hvordan vil et totalitært regimes definisjon av grov kriminalitet være? For totalitære regimer vil den- Det er store svakheter knyttet til bevisverdien av at oppklaringsprosenten vil øke med innføringen av direktivet. Man må dessuten innse at misbruk av den lagrede informasjonen vil skje (NJ-Privat) Juristkontakt

20 DATALAGRINGSDIREKTIVET ne type opplysninger være ypperlige til å identifisere motstandere og deres nettverk. Hvem tør si at dette ikke kan skje hos oss? Det er også ofte slik at det nesten er en naturlov i det at informasjon som eksisterer, vil bli brukt. Ofte i en helt annen sammenheng enn hva man først tenkte seg. Man trenger ikke et totalitært regime for at dette skal skje. Vil Direktivet virkelig redusere risikoen for alvorlig kriminalitet og terror samt øke muligheten for å oppklare slikt? Vi er i tvil( ) Man må tørre å stille en økt oppklaringsprosent opp mot ulempen av at diverse små og store teleaktører sitter på opplysninger om bl.a. hvor Norges befolkning befinner seg når de bruker sin mobiltelefon. Det er store svakheter knyttet til bevisverdien av at oppklaringsprosenten vil øke med innføringen av direktivet. Man må dessuten innse at misbruk av den lagrede informasjonen vil skje. Høringsnotatet argumenterer bl a med at Direktivet kan øke oppklaringsprosenten for politiet, og at ny teknologi kan gi avgjørende bevis i mange saker. Etter vår oppfatning har dette argumentet svært liten vekt fordi det ikke angir noen kjerneverdi for hvor eventuelle grenser for innsamling av bevis går. Politijuristenes leder Jan Olav Frantsvold For politijuristene er dette en stor sak fordi det dreier seg om et viktig verktøy for forebygging og etterforskning av kriminalitet. Dette er ikke spørsmål vi har et abstrakt forhold til, men noe som handler om arbeidshverdagen vår og spørsmålsstillinger vi kjenner godt. I høringsuttalelsen vår forklarerer vi nettopp dette. Har det kommet noe fornuftig ut av debatten om dette for deres del? Ja, debatten er sunn. Det er mange som har tilegnet seg mye kunnskap på kort tid. Dette handler om å få kunnskap om hva det handler om. Jeg er likevel overrasket over en Leder for Politijuristene, Jan Olav Frantsvold, sier at politiet vil miste viktige spor uten en form for utsatt sletting. del av reaksjonene der ute på politiets argumenter. Det virker i en del tilfeller som om det er en helt grunnleggende mistillitt til det som sies fra vår side. Det er ikke sånn at vi ikke vurderer personvern og er uten motforestillinger. Fra Politijuristenes høringssvar til departementet: Politiet har i flere år brukt ulike typer data fra telefoni og internettrafikk, i etterforskning av straffesaker, samt ved redningsaksjoner, saker om savnede personer og lignende. Begrepet «datalagring» er en litt misvisende beskrivelse av hva saken handler om: tidsbegrenset utsatt sletting av spesifiserte typer data fra telefoni og internettbruk, slik at opplysningene kan være tilgjengelige som bevis i straffesaker. Uten en form for utsatt sletting, vil politiet miste viktige spor som av type har vært tilgjengelige i flere år, og som har vært brukt til å oppklare alvorlige straffesaker. I dag er det kommersielle behov som kan begrunne lagring. Med fastprisløsninger er behovet for å lagre ikke lenger det samme for teletilbyderen. Innholdsdata, dvs innhold i e-post, tekstmeldinger etc. Skal ikke lagres. Flere andre typer elektroniske spor faller også utenfor direktivet( )For vår del, hadde vi gjerne sett at også enkelte av de sporene som er nevnt ovenfor, men som faller utenfor direktivet, var omfattet. For eksempel er det mange straffbare forhold som utelukkende legger igjen spor på ulike nettsamfunn, men det er forholdsvis enkelt å se de innvendinger som ligger bak vurderingene. Et problem med forslaget er at det foreslår å innskjerpe mistankekravet, slik at noen bestemt person må kunne identifiseres før trafikkdata kan utleveres. I eksempelet Nokas-saken ville et slikt mistankekrav bety at politiet måtte identifisere med navn alle ranerne for å kunne få ut aktuelle trafikkdata for de involverte. Det tok ett år fra Nokas-ranet fant sted, til noen ble pågrepet. Siden politiets formål med trafikkdata typisk er å identifisere ukjente gjerningsmenn, framstår denne innskjerpingen som lite gjennomtenkt. En sak for seg er at diskusjonen om politiets behov for trafikkdata, bare i liten grad har berørt politiets behov for trafikkdata ved redningsaksjoner og søk etter savnede personer. Det er tilfeller hvor Post- og teletilsynet (PT) har nektet politiet tilgang til mobilopplysninger knyttet til savnede personer. En bekymring som enkelte har påpekt, er at de «flinke» forbryterne vil benytte muligheten til å benytte teknologi som ikke er utsatt for utsatt lagring, jf pkt 1, nr 4. Innspillet er Konsekvensene av manglende innføring av datalagringsdirektivet vil bli negative, merkbare og vil øke over tid (Politijuristene) 20 Juristkontakt

Jurister på topp i frivillighet

Jurister på topp i frivillighet JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 4 2010 44. ÅRGANG Arne Fliflet har vært folkets ombudsmann i 20 år Kjersti Berg Sand studerer barnebortføring Jus-Norge splittet om datalagringsdirektivet

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 12.4.2010 Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Innledning NetCom viser til høringsnotat fra 8.1.2010 utarbeidet i

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Oppgaver og virksomhet

Oppgaver og virksomhet Oppgaver og virksomhet 3 Om Sivilombudsmannen Stortinget har oppnevnt sivilombudsmannen for å ta vare på den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Ombudsmannen arbeider for å gjøre offentlige

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Att: Merethe Rein Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/2453-3/UKOT 22.08.2014 Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

16/ /KEK Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet

16/ /KEK Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 16/7600 ES AIK/SRY 16/01935-2/KEK 15.06.2017 Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet

Detaljer

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Dette er historien om 11 sifre til besvær, kokt sammen gjennom 30 år av Justisdepartementet, Finansdepartementet, Datatilsynet og Sentralkontoret for folkeregistrering,

Detaljer

o (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011.

o (I 0 t Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten Borgen o Oslo, 28. september 2011. Professor dr. juris Mons Oppedal Borgenbråten 95 1388 Borgen o o (I 0 t 72 Oslo, 28. september 2011. Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne- og ungdomsavdelingen Postboks 8036 Dep

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Datalagringsdirektivet og arbeidsgivers innsyn i elektroniske spor Atle Årnes UiB, 19. April 2007 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN TILTAK MOT UFRIVILLIG DELTID

HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN TILTAK MOT UFRIVILLIG DELTID Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: 12/4229 Oslo, 9. februar 2013 Vår ref.: EF Må alltid oppgis. HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger.

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Høring om datalagring

Høring om datalagring Oslo, 12. april 2010 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref. 09/585-HK Høring om datalagring Vi henviser til høringsnotatet utarbeidet av Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet

Detaljer

Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24

Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24 Barne- og likestillingsdepartementet, 17. mars 2017 Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24 Høringsfrist:

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen Fagseminar plan- og byggesak 6. og 7. november 2007 Seniorrådgiver Christian Piene Gundersen Hva gjør Sivilombudsmannen? Rettslig kontroll med

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: post@mfa.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Høringsuttalelse- utredning om

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i HR-2016-01086-U, (sak nr. 2016/751), straffesak, anke over kjennelse:

Detaljer

Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N)

Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N) Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N) Publisert 2014-09-07 11:46 MISFORSTÅELSER OM GRUPPESØKSMÅL FLORERER PÅ FACEBOOK -foreldre oppfordres til å betale flere hundre tusen kroner av forening

Detaljer

Datalagringsdirektivet - den fullstendige oversikten over høringen. Nei til EUs oppsummering av høringsuttalelsene

Datalagringsdirektivet - den fullstendige oversikten over høringen. Nei til EUs oppsummering av høringsuttalelsene Datalagringsdirektivet - den fullstendige oversikten over høringen Nei til EUs oppsummering av høringsuttalelsene Nei til EU arbeidsnotat nr. 1/2010 118 organisasjoner, myndigheter og andre aktører har

Detaljer

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 02-283 833 Rundskriv nr. 3/2002 Oslo, 30. august 2002 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. INNLEDNING Ved lov 15. juni 2001 nr. 54 om endringer i politiloven

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

HØRING - RETNINGSLINJER FOR VARSLINGSRUTINER I STATSTJENESTEN

HØRING - RETNINGSLINJER FOR VARSLINGSRUTINER I STATSTJENESTEN Fornyings- og administrasjonsdepartementet Arbeidsgiverpolitisk avdeling v/ rådgiver Målfrid Irene Krane Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Vår ref: CFR Oslo, 7. juni 2007 HØRING - RETNINGSLINJER FOR VARSLINGSRUTINER

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

Stortingets ombudsmann for forvaltningen Seniorrådgiver Øystein Nore Nyhus 6. juni 2012

Stortingets ombudsmann for forvaltningen Seniorrådgiver Øystein Nore Nyhus 6. juni 2012 Stortingets ombudsmann Seniorrådgiver Øystein Nore Nyhus 6. juni 2012 Oversikt 1. Hva er Sivilombudsmannen? 2. Ombudsmannens arbeidsområde 3. Hvordan arbeider ombudsmannen? 4. Klager på kommunalforvaltningen

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi Stavanger Taxi Postboks 14 Forus 4064 STAVANGER Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00716-13/SDK 17. oktober 2013 Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi

Detaljer

Endringer i arbeidsreglementet ytringsfrihet og varsling

Endringer i arbeidsreglementet ytringsfrihet og varsling HR-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.05.2016 35947/2016 2014/6661 404 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/8 Organisasjonsutvalget 30.05.2016 Bystyret 16.06.2016 Endringer i arbeidsreglementet

Detaljer

Lokalavisen og politikken

Lokalavisen og politikken Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar

Detaljer

n 3 ILandsorganisasjonen i Norge IBankgiro i ITelefon MOTTATT 19 APR ZOId Landsorganisasjonen i Norge

n 3 ILandsorganisasjonen i Norge IBankgiro i ITelefon MOTTATT 19 APR ZOId Landsorganisasjonen i Norge n 3 Landsorganisasjonen i Norge MOTTATT 19 APR ZOId Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår sak Sted/Dato 09/585-1-1K 10/00121-016 003925/10 0YR Oslo, 19.04.10 465.00 HØRING

Detaljer

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Personvernnemnda Postboks 423 3201 SANDEFJORD Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00864-17/HTE 22. oktober 2013 Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Datatilsynet

Detaljer

12/2724 12/00953-2/JSK 7.

12/2724 12/00953-2/JSK 7. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO 12/2724 12/00953-2/JSK 7. januar 2012 Høringsuttalelse - Digital kommunikasjon som hovedregel - Endringer i Forvaltningsloven

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Høring lov om karantene og saksforbud mv. for politikere, embets- og tjenestemenn.

Høring lov om karantene og saksforbud mv. for politikere, embets- og tjenestemenn. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 14/5249-1 Vår ref.207.19øbe Dato: 04.09.14 Høring lov om karantene og saksforbud mv. for politikere, embets- og tjenestemenn.

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Ot.prp. nr. 72 ( )

Ot.prp. nr. 72 ( ) Ot.prp. nr. 72 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) - unntak fra innsynsrett Tilråding

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 21.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-168804SAK-BORG/04 Lagmann Lagdommer Lagdommer Espen Bergh Magne Spilde Tonje Vang Innklaget Politiets Sikkerhetstjeneste

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling.

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling. Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 2005/2310 200501903- /EVI 23.03.2006 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET/VARSLING Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 ( )

Ot.prp. nr. 59 ( ) Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningsl...

Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningsl... Page 1 of 7 Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningslovens regler om forskrifter 23. juni 2010 (Sak 2010/868) I flere klager på nedleggelser av skoler var det et fellestrekk at

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011

Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011 Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011 Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet 14.09.2011 Side 1 Dagens tema - Kort om Datatilsynet - En litt trist framtidsvisjon om internett - Noen fortellinger

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet Pb 624 Sentrum, 0106 Oslo Tlf 22405050 Faks 22405055 - E-post: post@nored.no www.nored.no Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref: 09/585- HK Oslo, 2010-04-12 Høring om datalagringsdirektivet

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 Spørreundersøkelser personvern På det siste møtet før landsmøtet behandlet AU en søknad fra Svarte Nattakonferansen om bruk

Detaljer

1. Utvalgets kontroll

1. Utvalgets kontroll Theo Koritzinsky Personvernkonferansen 6.12.2013: Rettslige rammer for norske hemmelige tjenesters personovervåking og EOS-utvalgets-kontroll 1. Utvalgets kontroll A. Formålet med EOS-utvalgets kontroll

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Høringsnotat. Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven)

Høringsnotat. Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) Høringsnotat Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) Høringsfrist: 15. mai 2017 1 Innhold Høringsnotat... 1 1. OVERSIKT OVER HØRINGSNOTATETS FORSLAG... 3 2. GJELDENDE

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012. Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon

Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012. Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012 Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon Datatilsynet - Håndhever personopplysningsloven, helseregisterloven og helseforsknings-loven

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104748-/RAGS 11/01336-2/EOL 16. mars 2012 Dato Datatilsynets høringsuttalelse - Forskrift

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009.

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Disposisjon 1) Innledning a) Kort om Datatilsynets oppgaver

Detaljer

Underbygger lovverket kravene til en digital offentlighet

Underbygger lovverket kravene til en digital offentlighet Underbygger lovverket kravene til en digital offentlighet Personvern Hva er det? Side 2 Personopplysninger hva er det? Peder Aas 2020 Lillevik F.nr 180262 34997 3 Personopplysninger hvor er de? 4 Digitalisering

Detaljer

Kommentarer til vurdering av representantforslag dokument 8:33 S ( ) om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap

Kommentarer til vurdering av representantforslag dokument 8:33 S ( ) om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap Kommunal- og forvaltningskomiteen Stortinget 0026 OSLO Oslo 9. mars 2017 Kommentarer til vurdering av representantforslag dokument 8:33 S (2016-2017) om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap

Detaljer

Varsel om vedtak om overtredelsesgebyr - mfl 11 og mfl. 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis pkt. 20 og 21 jf. mfl 39 og 43

Varsel om vedtak om overtredelsesgebyr - mfl 11 og mfl. 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis pkt. 20 og 21 jf. mfl 39 og 43 Haugesund Dialog AS Haraldsgata 195 5525 HAUGESUND Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 13/151-189 Saksbehandler: Anna Stabell 06.02.2014 Dir.tlf: 46 81 80 63 Varsel om vedtak om overtredelsesgebyr - mfl

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 11.03.2009 Ref. nr.: 08/35216 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 09/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Sivilombudsmannen. Ombudsmannens erfaring med offentleglova

Sivilombudsmannen. Ombudsmannens erfaring med offentleglova Sivilombudsmannen Ombudsmannens erfaring med offentleglova Hva klages det over og hvem er det som klager? Norsk Arkivråd 19. mars 2014 Først litt kort om Sivilombudsmannen Hvem er ombudsmannen? Hva gjør

Detaljer

Nye personvernregler

Nye personvernregler Nye personvernregler Agenda Hva er personvern og personopplysninger Bakgrunn for nye personvernregler De viktigste endringene fra idag til 2018 Hva nå? - våre forventninger og råd om veien videre Innledning

Detaljer

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015

BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015 Kriminalomsorgen Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Sivilombudsmannen PB 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/93 201500989-4 30.09.2015 BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS

Detaljer