UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. UNINETT i endring hva betyr det i praksis?

Transkript

1 UNINYTT Aktuelt fra fra UNINETT Nr. 1/ Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund UNINETT i endring hva betyr det i praksis? 12. FRA EUROPA IDÉSKISSE LÆRER NYE TJENESTER 10. TIL STOR GEVINST 12. FRAMTIDAS AV NORGE FORSKNINGSNETT FRA UNINETT UNINETT KONFERANSEN 2010 GJESTESKRIBENT: LARS OFTEDAL, UIO

2 Uninytt nr INNHOLD 10 Faglige anbefalinger eksporteres til Europa 3 Leder Nytt år og nye satsingsområder 4 UNINETT i endring hva betyr det i praksis? Bedre koordinering, enklere kommunikasjon 6 ecampus ecampus i full gang i Nord-Norge 8 Tenketank: Fra idé til tjeneste Framtidsrettet overgangsløsning mot IPv6 12 Framtidas forskningsnett 10 Europa lærer av Norge Faglige anbefalinger eksporteres til Europa 11 Slovenia neste ARNES inn i Best Practice-dugnaden 12 Framtidas forskningsnett EU-rapport om forskningsnett mot Uninett i alle kanaler, eller bli ved din lest? Uninytt utgis av UNINETT Ansvarlig redaktør: Petter Kongshaug uninytt@uninett.no NO-7465 Trondheim Telefon: Trykk: Fagtrykk Trondheim AS Layout: HK Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt Forsidefoto: istock Abonnement er gratis, bestill på uninytt@uninett.no Elektronisk utgave fi nnes på 14 Uninett i alle kanaler, eller bli ved din lest? Gjesteskribent: Lars Oftedal, UiO 16 NORDUnet deltar i utviklingen av ny standard Ny standard for nettverkstjenester 17 Teite ting om tryggleik Uhemma telefoni kostar dyrt 19 Moden for aldershjem som fi reåring Klart for utskifting av tungregneanleggene i tall 22 Aktuelt Arkitekturråd for IKT under etablering NOTUR 2012 i Tromsø 14. og 15. juni NORDUnet 2012 i Oslo september Samtale nummer én million over UNINETT sanntid Nytt om navn

3 LEDER Nytt år og nye satsingsområder UNINETT har startet det nye året i ny form. Vi har gjennomført en intern omorganisering; ikke av hensyn til oss selv og våre interne behov, men fordi universitets- og høgskolesektoren endrer seg og stiller nye krav. Noen endringer er av det praktiske og konkrete slaget og vil merkes umiddelbart, andre er knyttet til koordinering og samarbeidsprosesser. Ambisjonen vår er ikke bare å holde tritt med endringene som skjer rundt oss, men å ligge i forkant. Du kan lese mer om hvilke endringer som skjer, og hva som er bakgrunnen for prosessen. Vi er fra 2012 tildelt to nye og meget sentrale sekretariatsoppgaver. Den ene er knyttet til sikkerhet, der vi skal bistå sektoren med å utvikle felles løsninger. Dette er et arbeid som allerede pågår og som nå intensiveres. I tillegg er UNINETT utpekt som sekretariat for et nyetablert arkitekturråd for IKT. Rådet skal utforme og vedlikeholde en overordnet IKT-arkitektur for fellessystemer i sektoren, og på den måten tilby råd og veiledning ved anskaffelse og utvikling av nye IKTsystemer. Rådet er under etablering når dette skrives. Gjennom fl ere år har UNINETT og sektoren gjort et omfattende dugnadsarbeid med å lage anbefalinger for beste praksis innenfor en rekke områder, det være seg hvordan IT-infrastruktur på et universitet bør designes, eller hvordan AV-utstyr bør settes opp i et møterom. Dette har selvsagt vært gull verdt, spesielt for mindre institusjoner. Nå ser vi til vår store glede at dugnaden brer seg internasjonalt. En rekke anbefalinger er oversatt til engelsk, og distribueres og videreutvikles hos forskningsnettkolleger i hele Europa. Du kan lese mer om dette arbeidet. Denne gangen har vi invitert en gjesteskribent fra UH-sektoren inn i Uninytts spalter. Tanken er å få innspill til de prosessene som foregår i sektoren og den rollen UNINETT spiller eller bør spille. Vi tar gjerne imot nye bidrag. Vi håper Uninytt kan være til nytte og inspirasjon for deg som leser. Foto: Mattis Daae Petter Kongshaug Administrerende direktør 3

4 UNINETT I ENDRING UNINETT i endring hva betyr det i praksis? Illustrasjon: Shutterstock Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT UNINETT går inn i 2012 i mer veltrimmet form. En enklere og mer helhetlig organisering skal sørge for bedre koordinering av tjenestene til universitets- og høgskolesektoren, og enklere kommunikasjon. Det aller første kundene vil merke, er at de nå får en felles faktura for alle leveranser og tjenester fra UNI- NETT. En triviell forbedring i og for seg, men likevel svært viktig for god budsjettering og økonomistyring ved den enkelte institusjon. Harmonisering og koordinering Neste skritt er en harmonisering av betalingsmodeller og avgifter, og i løpet av året vil det komme en samlet og oppdatert tjenesteoversikt på I forbindelse med dette vil det også bli en harmonisering og oppdatering av driftsinstrukser, tjenestebeskrivelser og kontrakter. I tillegg vil kundene oppleve et mer koordinert UNINETT i større og mindre samarbeidsprosesser. Sektoren står foran flere SAK-prosesser, og der er det særdeles viktig at UNINETT bidrar med innspill på ulike områder på en koordinert måte. Sammenslåing av høgskolene i Oslo og Akershus til HiOA i 2011 ga svært viktige erfaringer når det gjaldt slike prosesser, og vil danne mal for videre SAK-samarbeid. Det blir enda tettere kontakt med ledelsen ved institusjonene; gjennom deltakelse på fellesmøter i sektoren, i form av møter som UNINETT tar initiativ til, og i form av besøk ved enkeltinstitusjoner. Tydelige roller Ambisjonen fra vår side er at institusjonene i sektoren i løpet av året skal oppleve: Et mer helhetlig UNINETT med tydelige kontaktpunkter og gode leveransebeskrivelser Et enhetlig UNINETT som er bedre tilpasset større og mer kompliserte IKT-prosjekter på tvers av fagområder Et UNINETT som opptrer i ulike, men tydelige roller overfor UH-sektoren, det vil si både som representant for UH-sektoren og som leverandør i egenregi til sektoren Et UNINETT som bidrar til forvaltning av en felles IKT-arkitektur i sektoren Et UNINETT som bidrar til bedre forvaltning av informasjonssikkerheten i sektoren i henhold til lovverk og offentlige pålegg Den nye organisasjonen Den nye UNINETT-organisasjonen er mer tilpasset UHsektorens behov for IKT-koordinering og samarbeid om fellesløsninger. UNINETTs nye organisering er tjenesteorientert og målgruppeorientert. Dette betyr i praksis at hver avdeling i UNINETT har sin entydig definerte målgruppe som de har ansvar for å levere tjenester og infrastruktur til. 4

5 UNINETT I ENDRING UNINETT består nå av tre fagavdelinger: Avdeling for nasjonalt forskningsnett Leverer infrastruktur i forskningsnettet og generelle IKT-tjenester til de rundt nettbrukerne i sektoren Avdeling for støttetjenester til forskning og utdanning Leverer infrastruktur og tjenester til vitenskapelig ansatte og studenter Avdeling for felles administrative systemer Leverer administrative fellestjenester og -systemer (økonomi, saksbehandling, studieadministrasjon og en rekke andre) til ansatte i sektoren Den nyetablerte samhandlingsavdelingen sørger for samordning innenfor IKT-arkitektur og informasjonssikkerhet, både internt i UNINETT og i UH-sektoren. I tillegg har vi en felles organisasjonsavdeling som leverer fellestjenester til hele konsernet. Konsernet har i tillegg to datterselskaper: UNINETT Sigma AS, som sørger for koordinert anskaffelse og drift av infrastruktur til beregningsvitenskap og lagring av vitenskapelige data, og UNINETT Norid AS, som er registreringstjeneste for domenenavn under.no. Nye utfordringer Behovet for mer samhandling i UH-sektoren har ført til behov for sterkere samhandling i UNINETT. En superrask teknologisk utvikling gir ytterligere utfordringer. Fagområder som IKT-arkitektur og informasjonssikkerhet er gode eksempler på behovet for å se helhetlig på de IKT-utfordringene sektoren står overfor. Et nyopprettet arkitekturråd skal bidra til tettere integrasjon mellom IKT-systemer i sektoren, og et kommende sekretariat for informasjonssikkerhet skal ivareta sikkerhet og tilgjengelighet for tjenester som vi blir mer og mer avhengige av. Og ikke minst vil den pågående restruktureringen av sektoren i form av SAK-prosesser stille store krav. I tillegg har UNINETT en utfordring knyttet til å opptre som en tydelig leverandør i egenregi overfor kundeinstitusjonene i UH-sektoren. UNINETT ble opprettet som statlig aksjeselskap i Den primære hensikten var å utvikle og drive et nasjonalt forskningsnett. Mandatet ga imidlertid også åpning for andre tjenester som kunne utnytte de mulighetene forskningsnettet ga. Gjennom de snart 20 årene som er gått, har det ved flere anledninger oppstått nye, nasjonale behov for fellestjenester som det har vært naturlig å legge til UNINETT. Organiseringen av ulike tjenester har hele tiden vært nøye tilpasset behovet, noe som har ført til at selskaper er opprettet og avviklet, og at den interne organiseringen har vært justert fortløpende. Med den omorganiseringen vi har gjennomført nå, er vi i posisjon til å kunne bistå sektoren med kompetanse og erfaring. Det felles målet må være at norsk høyere utdanning også i framtida framstår med høy kvalitet overfor studenter, egne ansatte, myndigheter og samfunnet rundt oss. 5

6 ECAMPUS Foto: Mattis Daae, UNINETT ecampus Tekst: Mari Prestvik, UNINETT i full gang i Nord-Norge ecampus-programmet er nasjonalt, men den første storsatsingen skjer i Nord-Norge. Dette skyldes først og fremst den spredte og desentraliserte utdanningssrtukturen i de tre nordligste fylkene, og at studenter der har langt færre studietilbud å velge mellom. ecampus Nord etablert Rådet for høgere utdanning i Nord-Norge har opprettet arbeidsgruppen ecampus Nord, som har jevnlige møter. Arbeidsgruppen er sammensatt av alle de sju høgskolene og universitetene i Nordland, Troms og Finnmark. I tillegg deltar ecampus-medarbeidere fra UNINETT og Norgesuniversitetet som observatører. Det arbeides med prosjektplaner for videoinfrastruktur og undervisning på fl ere campus samtidig ved hjelp av ecampus-løsninger. 6

7 ECAMPUS ecampus Prioriterte tjenester De nasjonale tjenestene er etterspurt av institusjonene i Nord-Norge, og arbeidet med samspill mellom nasjonal og lokal infrastruktur står sentralt. Siden de nasjonale tjenestene for det meste bruker Feide, jobbes det hardt med å få Feide på plass hos de siste institusjonene. Webmøtetjenesten er i dag en pilot, og det er en prosess i gang for et felles innkjøp. Leverandører er prekvalifi sert, og kravspesifi kasjon for webmøter er utarbeidet. Ny løsning forventes operativ 31. juli Det er mye arbeid med videoopptak knyttet til undervisningsformål. Flere løsninger brukes, og både MediaSite og CamtasiaRelay har sett en sterk økning i antall brukerer og antall institusjoner som bruker løsningene. Matterhorn er i test, og trenger noe mer utvikling før storskaladrift. ecampus-konferanse i mai mai arrangeres konferansen Fleksibilisering og ecampus: to sider av samme SAK ved Universitetet i Nordland. Målet med konferansen er å belyse sammenhengen mellom fl eksibilisering, ecampus og SAKsatsingen. Programmet er under planlegging, men det er allerede klart at det vil ta for seg tekniske, pedagogiske og strategiske utfordringer, og sammenhengen mellom disse. Målgruppen for konferansen er alle med interesse for fl eksibilisering av undervisning og teknologi i læring, primært innenfor høyere utdanning. Vi har satt sammen programmet sånn at det skal dekke både faglig ansatte, administrativt ansatte og ledelse. Mer informasjon: eksibiliseringecampus-to-sider-av-samme-sak Kontaktpunkt: kontakt@ecampus.no 7

8 tenketank TENKETANK Høna og egget Trond Skjesol i nettavdelingen i UNINETT er en av dem som har jobbet lengst med IPv6 i UNINETT. Han beskriver en klassisk høna og egget-situasjon: Tjenesteleverandørene er trege med å ta overgangen fordi mange sluttbrukere fortsatt er på gammel protokoll. Når tjenestene ikke er tilgjengelige, orker heller ikke institusjonene å ta skrittet. Framtidsrettet overgangsløsning mot IPv6 Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT Gammel og ny internettprotokoll vil leve side om side noen år. For å støtte institusjonene i overgangsfasen, prøver UNINETT nå ut en løsning som sørger for at maskiner som bare har IPv6, kan nå tjenester som fortsatt bare kjører på gammel protokoll. Det har vist seg at overgangen fra IPv4 til IPv6 har tatt lengre tid enn opprinnelig antatt. Mange institusjoner og tjenestetilbydere har gjennomført overgangen, mens mange viktige tjenester henger igjen. Et overgangsverktøy er derfor helt nødvendig for at alle skal få tilgang til de tjenestene de trenger. En rekke vanlige tjenester går fortsatt bare over IPv4. Det gjelder Aftenposten, Adresseavisen og Dagbladet, og det gjelder Facebook, Agresso og Skatteetaten. Disse tjenestene kan i dag ikke uten videre brukes av maskiner som bare har IPv6. Framtidsrettet løsning Overgangsverktøyet NAT64 er svaret på dette. Verktøyet sørger for at IPv4-tjenester er tilgjengelige for maskiner med bare IPv6. Vi innså at overgangen ikke ville gå så raskt og problemfritt som de tekniske nettmiljøene opprinnelig hadde tenkt, dermed måtte vi tilby en overgangsløsning for å bidra til å få prosessen videre. Samtidig som vi måtte løse det aktuelle problemet, var vi opptatt av at opplegget måtte peke framover mot ny internettprotokoll. Målet er selvsagt å gjøre overgangsløsningen overfl ødig, understreker Skjesol. Verktøyet er testet i UNINETTs testlab en tid. Det er nå produktifi sert av fl ere leverandører, og ble satt i prøvedrift i forskningsnettet i februar. Verktøyet, en såkalt Carrier Grade NAT, er plassert sentralt i nettet, og vil bli gjort tilgjengelig for alle institusjoner som ønsker å ha utstyr som kun bruker IPv6. Institusjoner som ønsker å delta i prøvedriften, kan kontakte UNINETT. Enormt behov for nye adresser De som måtte tro at vi bare har ropt om ulv når det gjelder knapphet på IPv4-adresser, må ta inn over seg at reservene snart er brukt opp. I Asia er det helt 8

9 TENKETANK tomt, og de siste europeiske adressene deles ut denne våren. UNINETT har et lite lager, men kan ikke lenger levere store mengder adresser til enkeltinstitusjoner som trenger nye adresser, sier Skjesol. Behovet for adresser blir større og større. Hver student har pc, nettbrett og mobiltelefon som alle skal på Internett, og høgskolene og universitetene ber til stadighet om fl ere IP-adresser. Den eneste løsningen på dette, er at institusjonene tar overgangen til IPv6, avslutter Trond Skjesol. Mer informasjon: - ipv6forum.no - RFC RFC 6146, Stateful NAT64: Network Address and Protocol Translation from IPv6 Clients to IPv4 Servers. Kontaktpunkt: Trond Skjesol, trond.skjesol@uninett.no VG var faktisk første avis i verden på IPv6. Trond Skjesol, UNINETT Foto: Mattis Daae, UNINETT 9

10 INTERNASJONALT Europa lærer av Norge Tekst: Mattis Daae, UNINETT Resultatene fra det norske arbeidet med fagspesifi kasjoner spres nå i Europa gjennom GÉANT3-prosjektet. Vidar Faltinsen leder aktiviteten Campus Best Practice i GÉANT3. Aktiviteten ser på hvordan resultatene og erfaringene fra de norske GigaCampus- kan komme resten av Europa til gode. Felles utfordringer Det er ingen grunn til å tro at de mange universitetene og høgskolene rundt om i Europa ikke sliter med de samme utfordringene som vi ser her, sier Faltinsen. Vi er opptatt av utfordringene på campus. Gjennom arbeidet i GÉANT3 er det mulig å samle gode løsninger fra ulike land og gjøre disse universelt tilgjengelige. Vidar Faltinsen forteller at det var svært mange som ønsket å delta. For å få et håndterlig prosjekt, var vi nødt til å velge ut noen land for utprøving. Valget falt i første omgang på Finland, Tsjekkia og Serbia, i tillegg til Norge. Nasjonal forankring Arbeidsprosessen i prosjektet er slik at det etableres en nasjonal gruppe i hvert land. Denne samler inn det som oppfattes som beste praksis på et område. Gruppen videreutvikler dette til en samlet anbefaling som godkjennes nasjonalt. Deretter oversettes dokumentet til engelsk og publiseres internasjonalt gjennom GÉANT3, de nasjonale forskningsnettene og den europeiske forskningsnettorganisasjonen TERENA. Det er viktig å organisere dette arbeidet på det nasjonale planet før vi går ut internasjonalt, mener Faltinsen. Når vi har nasjonale arbeidsgrupper, er det lettere å få de store universitetene, som ofte legger mest ressurser i dette, til å komme med sine erfaringer og anbefalinger. Det er også et stort poeng at dokumentene kommer som resultat av et samarbeidsprosjekt. Det er ikke forskningsnettet alene som bestemmer hva som skal stå i en slik anbefaling, men en samarbeidsgruppe der hele sektoren, fra de små høgskolene til de store universitetene, er representert, understreker han. Internasjonal effekt En nyttig effekt av å jobbe internasjonalt, er at vi får mange og ulike tilnærminger til et problem, framholder Faltinsen. Faktorer som kultur, historie og økonomi gjør at det blir svært ulike løsninger på det samme problemet. Mange får en aha-opplevelse når de ser hvordan andre har klart å løse utfordringer de selv står overfor. Så langt har vi publisert 39 ulike anbefalinger under vignetten Campus Best Practice. Noe av dette kommer fra arbeid vi har gjort i Norge, men andre land kommer stadig sterkere inn i prosjektet. Det viser at fl ere enn oss ser på denne aktiviteten som viktig og nyttig, konkluderer Faltinsen. Mer informasjon: Kontaktpunkt: Vidar Faltinsen, vidar.faltinsen@uninett.no 10

11 INTERNASJONALT Foto: Mattis Daae, UNINETT Slovenia neste For oss er det viktig at Campus Best Practice-dokumentene også er forankret hos kjente, vestlige universiteter, sier kommunikasjonssjef Tomi Dolenc fra det slovenske forskningsnettet ARNES. Tekst: Mattis Daae, UNINETT Det slovenske forskningsnettet ARNES drar også nytte av abeidet med Campus Best Practice. Tomi Dolenc, kommunikasjonssjef hos ARNES, har introdusert Campus Best Practice i Slovenia. Vidar Faltinsen fra UNINETT presenterte prosjektet på TERENA Networking Conference, og jeg skjønte at dette også kunne brukes i Slovenia, sier Dolenc. I Slovenia har vi fi re universiteter, og vi ser at de har mange av de samme utfordringene. Dersom de fi kk tilgang til anbefalingene fra Campus Best Practice, ville de ha spart mye arbeid. Trang fødsel Ifølge Dolenc var responsen i utgangspunktet litt laber, kanskje fordi mange var usikre på hva dette egentlig var. Etter at Vidar Faltinsen hadde vært i Slovenia og presentert to av dokumentene, viste det seg at interessen var større enn jeg trodde. Selv med bare en uformell invitasjon, kom det ikke bare representanter fra universitetene. IT-personell fra forskningsinstitusjoner og fra lavere utdanning dukket også opp. I Slovenia er vi vanligvis litt reserverte i slike sammenhenger, men deltakerne var svært aktive med spørsmål, så presentasjonen traff tydeligvis godt, sier Dolenc. Slovenia kommer Dolenc mener at det også har betydning at erfaringene og anbefalingene kommer fra kjente europeiske universiteter. Ennå er det ikke så vanlig å utveksle informasjon og erfaringer mellom universitetene i Slovenia. Men kanskje vil også vi etter hvert bidra med våre erfaringer. Mange av deltakerne på møtet har utfordringer ut over det som dekkes av de eksisterende anbefalingene, og var svært interessert i mer, avslutter Tomi Dolenc. 11

12 INTERNASJONALT Framtidas forskningsnett Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT Hvordan vil den digitale hverdagen til forskere, pedagoger og studenter i Europa se ut i 2020? Forskningsnettenes framtidige utvikling og den kritiske betydningen de har for europeisk konkurransekraft og innovasjon, er basisen for en viktig EU-rapport. Rapporten Knowledge Without Borders: GÉANT 2020 as the European Communications Commons er forfattet av en uavhengig gruppe eksperter utnevnt av EU-kommisjonen. Den prøver å se for seg hvordan europeiske forskningsnett bør se ut i 2020, og hva som skal til for å komme dit. Felles europeisk kommunikasjonsområde Visjonen ekspertgruppen trekker fram er at det felleseuropeiske forskningsnettet GÉANT, sammen med de nasjonale forskningsnettene, skal fungere som et felles digitalt område, der forskere, pedagoger og studenter skal ha ubegrenset tilgang til en hvilken som helst ressurs som trengs for å utforske, skape og lære. Rapporten trekker fram fire konkrete handlingspunkter: 1. Støtte kunnskapsmiljøer gjennom å tilby tjenester og konnektivitet i verdensklasse 2. Bidra til vekst i disse miljøene, både i bredden og dybden, samt åpne opp for talenter fra resten av verden. 12

13 INTERNASJONALT Foto: istock 3. Forbedre det felles digitale området gjennom kontinuerlig innovasjon og utvikling av en konkurransedyktig europeisk IKT-sektor. 4. Være fl eksible i organiseringen for å kunne hanskes med et stadig skiftende marked Endringer i forskning og undervisning GÉANT og de europeiske forskningsnettene har lenge spilt en sentral rolle i å knytte sammen forskere og studenter i over 40 land. Gjennom forskningsnettene kan de samarbeide og dele data på tvers av landegrenser, institusjoner og fagområder. Men forskning og undervisning utvikler seg stadig i retning av å bli mer tverrfaglig og dataintensiv. Forventningene hos forskere og studenter vil være at de skal bli stadig mer uavhengige av fysisk tilstedeværelse, og dette stiller økende krav til mobilitet og nettverkskapasitet. Svaret er altså ifølge rapporten at det må satses på videre utbygging av de europeiske forskningsnettene, og på stadig tettere samarbeid og kobling dem imellom. GÉANT3 Det europeiske GÉANT3-prosjektet har som ambisjon å forme morgendagens Internett gjennom nyvinninger innen nettverk og avanserte brukertjenester. Prosjektet skal utvide mulighetene for felleseuropeisk forskning og samarbeid. Mer informasjon: Full rapport: docs/geg-report.pdf 13

14 GJESTESKRIBENT Stort sett leverer Uninett IT- tjenester av høy kvalitet, men tjenestene har en tendens til å være bedre jo nærmere de ligger Uninetts kjernekompetanse. Lars Oftedal, IT-direktør ved Universitetet i Oslo Foto: UiO 14

15 GJESTESKRIBENT Lars Oftedal, IT-direktør ved Universitetet i Oslo: Uninett i alle kanaler, eller bli ved din lest? Som IT-direktør for landets største universitet, inneholder hverdagen mange store og små utfordringer, og mange oppgaver som skal løses. Uninett har allerede løst mange oppgaver i mange år. Her tenker jeg på alt fra å levere et forskningsnett i verdensklasse, til den gradvise utviklingen av et rikholdig tjenestespekter innen administrativ IT og IT til forskning, og ecampus, og til en virksomhet som også omfatter IT-støtte til utdanning og driftstjenester til campus. På toppen av alt dette har Uninett også vært god til å tilrettelegge for samarbeid i UH-sektoren. Stort sett leverer Uninett IT- tjenester av høy kvalitet, men tjenestene har en tendens til å være bedre jo nærmere de ligger Uninetts kjernekompetanse. Nettverkstjenestene er for eksempel av ypperste merke, mens tjenestene innen forskning, utdanning og administrasjon til sammenlikning lider under at dette ikke ligger Uninetts hjerte eller hjerne? nærmest. IT-organisasjonen ved UiO må og skal ha et bredt og godt IT-tjenestetilbud, og vi må og skal ha både bred og høy kompetanse for å kunne tilby IT-tjenester av høy klasse. Uninett lever under samme krav, men skal levere de samme tjenestene både til oss landets største universitet og til høgskoler på en brøkdel av størrelsen. Go fi gure, som det heter. Den teknologiske utviklingen gjør at vi må og bør samarbeide tettere og tettere i UH-sektoren. Vi må samarbeide for å levere kosteffektive løsninger, og vi må koordinere oss for å få til internasjonalt samarbeid. Trenden med tjenester i «skyen» og standardisering av arbeidsprosesser, åpner opp for helt andre tjenesteleverandører både nasjonalt og internasjonalt, og slik jeg ser det, krever dette at arbeidet med en UH-sky med felles tjenester innen sektoren må forsterkes. Men dette er her vi er nå. Utviklingen tvinger også fram et behov for styrket samarbeid på andre fronter. Hvordan skal vi gjøre det? Vi må nok gjøre som salige Einar Førde og jobbe videre på alle områder. Og for egen del vil jeg legge til: Bygd på en gjennomtenkt strategi, må vi utnytte det vi hver for oss er gode på, og til sammen levere godt til norsk forskning og høyere utdanning! 15

16 INTERNASJONALT NORDUnet deltar i utviklingen av ny standard Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT NSI (Network Service Interface) er på vei til å bli en ny standard for grensesnitt for nettverkstjenester. I løpet av høsten 2011 ble den presentert med en serie vellykkede demonstrasjoner på viktige konferanser. NSI-rammeverket er resultatet av mer enn ti års internasjonal forskning og utvikling innenfor nettverk, og er på vei til å bli standarden for å sette opp høyhastighets globale nettverksforbindelser på tvers av nettverk og domener. Rammeverket og tilhørende protokoller standardiseres innenfor Open Grid Forum (OGF) OpenNSA er NORDUnets bidrag Sju ulike implementeringer av den første NSIprotokollen, Connection Service (NSI-CS v1.0), er demonstrert på internasjonale konferanser. En av dem, OpenNSA, er utviklet av det nordiske forskningsnettselskapet NORDUnet, der UNINETT er medeier. Protokollen er designet for å kunne reservere og bruke høyhastighets nettverksforbindelser med garantert ytelse på tvers av et globalt nett av tilbydere. Dette danner byggesteinene som i sin tur kan binde sammen virtuelle team, distribuerte lagringssystemer og et bredt utvalg av globale skytjenester. Demonstrasjonene fant sted på fl ere internasjonale konferanser høsten 2011: Global Lambda Integrated Facility (GLIF) workshop i Rio de Janeiro, Brasil Future Internet Assembly i Poznan, Polen Supercomputing 2011 conference i Seattle, USA Løsningene som ble demonstrert: OpenNSA, utviklet av NORDUnet AutoBAHN, utviklet av GÉANT3 DRAC, utviklet av SURFnet G-LAMBDA-A, utviklet av AIST, Japan G-LAMBDA-K, utviklet av KDDI Labs, Japan DynamicKL utviklet av KISTI, forskningsnettet i Sør- Korea OSCARS, utviklet av ESnet, forskningsnettet til det amerikanske energidepartementet GLIF (Global Lambda Integrated Facility) GLIF (Global Lambda Integrated Facility) er et internasjonalt samarbeidsmiljø bestående av forskningsnett og forskningsmiljøer innenfor avanserte optiske og fotoniske nettverk. GLIF støtter etableringen av såkalte GOLEr (GLIF Open Lightpath Exchanges) over hele verden. Open Grid Forum (OGF) Open Grid Forum ble etablert for å bringe sammen det voksende globale miljøet innenfor distribuert databehandling. Formålet er å standardisere måten distribuert regnekraft, lagring og instrumentering integreres på i applikasjoner. Forumet samarbeider med det internasjonale miljøet for tungregning, og arbeider for å standardisere NSI-rammeverket. Mer informasjon: NORDUnet: Open Grid Forum (OGF): Global Lambda Integrated Faciltiy (GLIF): Foto: istock 16

17 TEITE TING OM TRYGGLEIK Uhemma telefoni kostar dyrt Tekst: Ingrid Melve, UNINETT Amerikanarane seier at det er berre to ting som er sikkert her i verda: døden og skattefuten. Når ei teneste er på nett, så er det alltid ein liten risiko for at skurkar får pøbla med tenesta. I gamle dagar i USA var det ei lita plastfl øyte med i pakka (Captain Crunch) med frukostblanding for born. Fløyta lot deg setja over telefonen frå sentralen du hadde ringt opp dersom du blæs i fl øyta inn i telefonrøyret. Sidan lokalsamtalar var gratis, kunne du ringja ein sentral, blåsa i fl øyta og så slå det nummeret på rikssamtale eller utland som du ville ringja. Og rekninga gjekk til sentralen du hadde ringt opp. Dette blei det slutt på. Telefonsentralar er attraktive mål, sidan det er råd å spara pengar direkte ved å ringja ut. Sentralen som er angripen, vil då få heile rekninga for alt skurkane gjer. Og skurkar likar å gjera dyre ting, til dømes å ringja til teletorg eller det dyre utlandet. Då skal det ikkje mange minutt til før det ryr på med kostnader. Fleire høgskular og universitet har opp igjennom åra fått merka at det er dyrt med uhemma telefoni, enten det Foto: Shutterstock er fordi ein student har tatt i bruk ein tilfeldig telefon, eller det er fordi skurkar har tatt seg inn på telefonsentralen. Overgangen til IP-telefoni har ikkje tatt bort risikoen for at skurkar tar kontroll over sentralen. Det er viktig å ha gode rutiner både for sikring og for overvaking. Med god overvaking går det kort tid frå skurkar tar seg inn på sentralen til du har fått sperra ned. Slik minimerer du kostnaden. Dei som ikkje gjer tiltak for god overvaking kan oppleva å få rekningar på mange hundre tusen kroner. Spesielt utsette er helgedager og feriar, då det typisk tar lengre tid før skurkar blir oppdaga. Automatisert overvaking lar deg ta fri, med godt samvit. Det er skurketid på Internett. Mengda med spam aukar, og det er fl eire som har fått problem med identitetstjuveri. Spesielt utsette er einslege menn, melder avisene. Heldigvis kan slettmeg.no hjelpa med å redusera konsekvensane. Kontaktpunkt: Ingrid Melve, ingrid.melve@uninett.no 17

18 TUNGREGNING 18 Foto: Shutterstock

19 TUNGREGNING Moden for aldershjem som fireåring Tekst: Guro Kulset Merakerås Våre beste menn og kvinner innen forskning er avhengig av at det beste utstyret står til deres disposisjon. Heldigvis varer topphjernene atskillig lenger enn toppmaskinene. Alderdomstegn viser seg ubarmhjertig tidlig hos landets tungregnemaskiner. Vi kjenner alle følelsen når en laptop begynner å svikte. Selve maskinen kan være i orden, men applikasjonene som er blitt utviklet i de tre-fire-årene som er gått siden den var ny, er blitt for store for den. Maskinen blir langsom og nølende. Det er som om den har gått fra rollerblades til rollator. Alderen har tatt den. Det er det samme som skjer med tungregnemaskiner. Etter fire år er ikke lenger en supercomputer så super, slår daglig leder i UNINETT Sigma, Jacko Koster, fast. Som laptoper i ett rom Tungregnemaskinene lever et tilsynelatende tilbaketrukket liv bak lukkede dører, men leverer regnekraft som forskningen er helt avhengig av. Størrelsesmessig minner de om sine bokstavelig talt romstore dataforfedre. Med en rekke to meter høye enheter som er koblet sammen, fyller de virkelig et helt rom hver. To av de norske maskinene er bygd opp for å kunne gjøre et utall operasjoner med små variasjoner samtidig. De to andre kan sette all kapasitet inn på å gjøre enormt store beregninger på kort tid. Værvarsling er et eksempel på det siste. Skal du i løpet av tre kvarter kunne beregne hvordan været blir på hver minste lille utpost i vårt langstrakte land og omliggende havområder, da kommer du ikke langt med en vanlig PC. Prosesseringskraften må ganges med for at det skal forslå. Koordinering UNINETT Sigma er ansvarlig for den nasjonale infrastrukturen for Norges tungregnemaskiner, og koordinerer i samarbeid med landets fire breddeuniversiteter bruken av de fire kjempene som står på universitetene i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Alle forskere ved norske høgskoler og universiteter kan søke om å få tilgang til en av landets tungregnemaskiner. Etterspørselen er langt større enn tilbudet. Nødvendige prioriteringer foretas av en uavhengig komité utpekt av Forskningsrådet. UNINETT Sigma følger opp komiteens vedtak, og lar utvalgte forskningsprosjekter få tilgang til regnekapasiteten. Utskifting I 2011 kom en ekstrabevilgning på 48 millioner kroner fra Forskningsrådet, og Sigma kan dermed kjøpe nye maskiner og unngå rollatorfølelsen nok en gang. Utskiftingen av dette utstyret går i en fast syklus. Det er ikke et alternativ å ikke fornye tungregnemaskinene hvert fjerde år. Uten oppdatert utstyr er det umulig for forskningsmiljøene å gjøre jobben sin. Llikevel må vi gjennom en arbeidskrevende søknadsprosess hver gang maskinene skal skiftes ut. Vi samarbeider 19

20 TUNGREGNING Etter fi re år er ikke lenger en supercomputer så super. Jacko Koster, daglig leder i UNINETT Sigma nå med universitetene for å fi nne en ny og bedre fi nansieringsløsning før Når vi vet at behovet for utskifting uansett vil være der, må vi se etter en mer permanent og bærekraftig fi nansiering, slik at vi unngår å bruke mye ressurser på søknadsarbeid, sier Koster. Utvidet rolle for UNINETT UNINETTs administrerende direktør, Petter Kongshaug, sitter i komiteen som jobber med å fi nne nye fi nansieringsordninger for jevnlig fornying av Norges tungregnemaskiner. Komiteen foreslår at nasjonale innkjøp koordineres av et nytt selskap i UNINETT, og at fi nansieringen blir en kombinasjon av tilskudd fra forskningsråd/departement, fra breddeuniversitetene, og fra forskningsprogrammer med særskilte behov for regnekraft. Det nye forslaget vil åpne for en mer omforent nasjonal strategi på området, og for mer kosteffektive løsninger. Sist, men ikke minst vil det muliggjøre et tett samarbeid med øvrige infrastrukturtiltak som UNINETT gjennomfører i sektoren, tiltak som skal legge til rette for bedre bruk av IKT til både forskning, undervisning og formidling ved norske universiteter og høgskoler. At man er kommet til at UNINETT ønskes inn i nok en ny rolle, tar vi som et hyggelig tegn på at vi har tilfredse brukere som har stor tillit til vår kompetanse, sier Petter Kongshaug. Før neste kull tungregnemaskiner rykker inn på aldershjemmet, bør en ny ordning være på plass. Mer informasjon: Kontaktpunkt: sigma@uninett.no 20