EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/23/EF. av 5. april 2006

Transkript

1 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/391 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/23/EF 2009/EØS/63/70 av 5. april 2006 om et fellesskapssertifikat for flygeledere(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 80 nr. 2, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, organiseringen av arbeidet innenfor rammen av et økende regionalt samarbeid mellom ytere av flysikringstjenester. Dette direktiv utgjør derfor en viktig del av regelverket for Det felles europeiske luftrom. 3) Den mest velegnede rettsakten for å fastsette kompetansestandarder er et direktiv fordi det overlater til medlemsstatene å fastsette hvordan standardene skal oppfylles. under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité( 1 ), etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 2 ) og ut fra følgende betraktninger: 1) Gjennomføringen av regelverket for Det felles europeiske luftrom gjør det nødvendig å fastsette nærmere regler, særlig med hensyn til utstedelse av flygeledersertifikater, for å sikre høyest mulig ansvars- og kompetansenivå, bedre tilgangen på flygeledere samt fremme gjensidig godkjenning av sertifikater som fastsatt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 550/2004 av 10. mars 2004 om yting av flysikringstjenester i Det felles europeiske luftrom( 3 ), samtidig som det arbeides for å nå målet om en allmenn bedring av flysikkerheten og personalets kompetanse. 4) Dette direktiv bør bygge på gjeldende internasjonale standarder. Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart (ICAO) har vedtatt bestemmelser om utstedelse av flygeledersertifikater, herunder språklige krav. Den europeiske organisasjon for flysikring (Eurocontrol), opprettet ved den internasjonale konvensjon av 13. desember 1960 om samarbeid om sikkerhet for lufttrafikktjeneste, har vedtatt Eurocontrols sikkerhetskrav. I samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 550/2004 gjennomfører dette direktiv kravene fastsatt i Eurocontrols sikkerhetskrav nr. 5 (ESARR 5) om flygeledere. 5) De særlige kjennetegn ved Fellesskapets lufttrafikk gjør det nødvendig å innføre og effektivt anvende Fellesskapets kompetansestandarder for flygeledere som er ansatt av ytere av flysikringstjenester som hovedsakelig arbeider innen allmenn lufttrafikk. Medlemsstatene kan også anvende nasjonale bestemmelser fastsatt i henhold til dette direktiv på flygelederelever og flygeledere som utøver sine funksjoner under ansvaret til ytere av flysikringstjenester som tilbyr sine tjenester hovedsakelig til andre luftfartøybevegelser enn allmenn lufttrafikk. 2) Innføringen av et fellesskapssertifikat er et middel til å anerkjenne flygeledernes særlige betydning for ytingen av en sikker flygekontroll. Opprettelsen av Fellesskapets kompetansestandarder vil dessuten minske oppsplittingen på dette området og effektivisere (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 114 av , s. 22, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 123/2006 av 22. september 2006 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 60, , s. 39. ( 1 ) EUT C 234 av , s. 17. ( 2 ) Europaparlamentsuttalelse av 8. mars 2005 (EUT C 320 E av , s. 50), Rådets felles holdning av 14. november 2005 (EUT C 316 E av , s. 1) og Europaparlamentets holdning av 15. februar 2006 (ennå ikke offentliggjort i EUT). ( 3 ) EUT L 96 av , s ) Når medlemsstatene treffer tiltak for å sikre overholdelse av fellesskapskrav, bør myndighetene som utfører tilsyn og samsvarskontroll, være tilstrekkelig uavhengige av ytere av flysikringstjenester og utdanningsleverandører. Myndighetene skal også være i stand til å utføre sine oppgaver effektivt. Den nasjonale tilsynsmyndigheten som utnevnes eller opprettes i henhold til dette direktiv, kan være det samme organ eller de samme organer som utnevnes eller opprettes i samsvar med artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 549/2004 av 10. mars 2004 om fastsettelse av rammeregler for opprettelse av et felles europeisk luftrom( 4 ). ( 4 ) EUT L 96 av , s. 1.

2 Nr. 63/392 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) Yting av flysikringstjenester krever høyt kvalifisert personell som har en kompetanse som kan dokumenteres på flere måter. Med hensyn til flygekontroll er det hensiktsmessig å innføre et fellesskapssertifikat, som skal anses som et slags diplom, for hver enkelt flygeleder. Den rettigheten som er påført sertifikatet, angir hvilken type lufttrafikktjeneste en flygeleder har kompetanse til å yte. Påtegningene på sertifikatet viser samtidig både flygelederens særlige ferdigheter og tillatelsen fra tilsynsmyndighetene til å yte tjenester i en bestemt sektor eller gruppe av sektorer. Myndighetene skal derfor ha mulighet til å vurdere flygeledernes kompetanse når de utsteder sertifikater eller forlenger gyldigheten av påtegningene. Myndighetene skal også ha mulighet til midlertidig å oppheve et sertifikat, en rettighet eller en påtegning når det er tvil om kompetansen. Med henblikk på å fremme rapporteringen av hendelser («just culture») bør det i dette direktiv ikke fastsettes en automatisk sammenheng mellom en hendelse og midlertidig oppheving av et sertifikat, en rettighet eller en påtegning. Tilbakekalling av et sertifikat bør anses som siste utvei i ekstreme tilfeller. 8) For å øke medlemsstatenes tillit til hverandres systemer for utstedelse av sertifikater, er det nødvendig å fastsette fellesskapsregler for oppnåelse og bibehold av sertifikater. For å sikre et høyest mulig sikkerhetsnivå er det derfor nødvendig å harmonisere kravene til kvalifikasjoner, kompetanse og adgangen til flygelederyrket. Dette bør føre til sikre flygekontrolltjenester av høy kvalitet og godkjenning av sertifikater i hele Fellesskapet, slik at den frie bevegeligheten øker og tilgangen på flygeledere bedres. 9) Medlemsstatene bør påse at gjennomføringen av dette direktiv ikke fører til en omgåelse av gjeldende nasjonale bestemmelser om rettigheter og plikter som gjelder i arbeidsforholdet mellom arbeidsgivere og flygeledere som søker på en stilling. 10) For at ferdighetene skal kunne sammenlignes i hele Fellesskapet, må de struktureres på en tydelig og allment anerkjent måte. Dette vil bidra til sikkerhet ikke bare i det luftrommet som kontrolleres av en yter av flysikringstjenester, men særlig i grensesnittet mellom forskjellige tjenesteytere. 11) Kommunikasjon spiller en vesentlig rolle i mange hendelser og ulykker. ICAO har derfor vedtatt krav til språkkunnskaper. Dette direktiv videreutvikler disse kravene og danner grunnlag for å håndheve disse internasjonalt aksepterte standardene. Det er nødvendig å respektere prinsippene om likebehandling, åpenhet og forholdsmessighet med hensyn til språklige krav for å fremme fri bevegelighet samtidig som sikkerheten garanteres. 12) Formålet med grunnopplæringen er angitt i veiledningsmateriellet som er utviklet etter anmodning fra medlemmene i Eurocontrol og anses som hensiktsmessige standarder. Mangelen på allment aksepterte standarder for opplæring ved en enhet skal møtes med en rekke tiltak, herunder godkjenning av eksaminatorer, som bør sikre høye kompetansestandarder. Dette er desto viktigere ettersom opplæring ved en enhet er svært kostnadskrevende og avgjørende med hensyn til sikkerhet. 13) Medisinske krav er utviklet etter anmodning fra medlemsstatene i Eurocontrol og anses som et akseptabelt middel til å sikre overholdelse av dette direktiv. 14) Sertifisering av opplæringsytelser bør anses som en vesentlig sikkerhetsfaktor som bidrar til kvaliteten på opplæringen. Opplæring bør anses som en tjeneste på linje med flysikringstjenester, som også er underlagt sertifisering. Dette direktiv bør gjøre det mulig å sertifisere opplæring etter opplæringstype, gruppe av opplæringstjenester eller gruppe av opplærings- og flysikringstjenester, uten å tape av syne opplæringens særlige kjennetegn. 15) Dette direktiv er i samsvar med gjennomgående rettspraksis fra De europeiske fellesskaps domstol om gjensidig godkjenning av diplomer og fri bevegelighet for arbeidstakere. Forholdsmessighetsprinsippet, behørig begrunnelse for innføring av utjevningstiltak og innføring av hensiktsmessige bestemmelser om klageadgang utgjør grunnleggende prinsipper som bør få en tydeligere anvendelse i sektoren for styring av lufttrafikken. Medlemsstatene bør kunne nekte å godkjenne sertifikater som ikke er utstedt i samsvar med dette direktiv. De bør også kunne godkjenne slike sertifikater etter en behørig vurdering av likeverdigheten. Ettersom formålet med dette direktiv er å lette den gjensidige godkjenningen av sertifikater, er det i direktivet ikke fastsatt vilkår for adgangen til sysselsetting. 16) Flygelederyrket er gjenstand for teknisk nyskaping som gjør det nødvendig med jevnlig ajourføring av flygeledernes ferdigheter. Dette direktiv bør muliggjøre slike tilpasninger til den vitenskapelige og tekniske utvikling etter komitéframgangsmåten. 17) Dette direktiv kan få innvirkning på flygelederes daglige arbeid. Partene i arbeidslivet bør underrettes og rådspørres på en egnet måte om alle tiltak som får betydelige sosiale virkninger. Komiteen for sektordialog

3 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/393 nedsatt ved kommisjonsavgjerd 98/500/EF av 20. mai 1998 om oppnemning av sektordialogutval for å fremje dialogen mellom partane i arbeidslivet på europeisk plan( 1 ) er rådspurt og bør rådspørres om ytterligere gjennomføringstiltak som vedtas av Kommisjonen. vedtatt dette direktiv: Artikkel 1 Formål og virkeområde 18) Medlemsstatene bør fastsette regler for sanksjoner ved overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktiv og treffe de nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene iverksettes. Sanksjonene bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. 1. Formålet med dette direktiv er å høyne sikkerhetsstandardene og bedre driften av Fellesskapets flygekontrollsystem ved å utstede et fellesskapssertifikat for flygeledere. 2. Dette direktiv får anvendelse på flygelederelever og 19) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen( 2 ). flygeledere som utøver sin virksomhet under ansvaret til ytere av flysikringstjenester som tilbyr sine tjenester hovedsakelig til luftfartøybevegelser innenfor allmenn lufttrafikk. 20) En innarbeidingsperiode på to år anses tilstrekkelig til å opprette en fellesskapsramme for utstedelse av sertifikater og innlemme sertifikatene til nåværende sertifikatinnehavere i denne rammen, i samsvar med bestemmelsene om vilkårene for å opprettholde rettighetene og for påtegningenes gyldighet, ettersom kravene fastsatt i nevnte bestemmelser er i samsvar med gjeldende internasjonale forpliktelser. Dessuten bør det innvilges ytterligere en innarbeidingsperiode på to år til innføring av språklige krav. 3. Med forbehold for artikkel 1 nr. 2 og artikkel 13 i forordning (EF) nr. 549/2004, og i tilfeller der ordinære og planlagte flygekontrolltjenester ytes til allmenn lufttrafikk under ansvaret til ytere av flysikringstjenester som tilbyr sine tjenester hovedsakelig til andre luftfartøybevegelser enn allmenn lufttrafikk, skal medlemsstatene påse at sikkerhets- og kvalitetsnivået på tjenestene som tilbys den allmenne lufttrafikk, minst svarer til nivået som følger av gjennomføringen av bestemmelsene i dette direktiv. Artikkel 2 21) De alminnelige vilkårene for å få sertifikat bør ikke berøre innehaverne av gjeldende sertifikater når det gjelder alder, krav til utdanning og grunnopplæring. I dette direktiv menes med: Definisjoner 22) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre regelverksutforming( 3 ) oppfordres medlemsstatene til, for eget formål og i Fellesskapets interesse, å utarbeide og offentliggjøre egne tabeller, som så langt det er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og innarbeidingstiltakene ( 1 ) EFT L 225 av , s. 27. Endret ved tiltredelsesakten av ( 2 ) EFT L 184 av , s. 23. ( 3 ) EUT C 321 av , s «flygekontrolltjeneste» en tjeneste som ytes for å hindre kollisjoner mellom luftfartøyer og mellom luftfartøyer og hindringer i manøvreringsområdet, og for å fremme og opprettholde en velordnet avvikling av lufttrafikken, 2. «ytere av flysikringstjenester» enhver offentlig eller privat enhet som yter flysikringstjenester for allmenn lufttrafikk, 3. «allmenn lufttrafikk» alle bevegelser av sivile luftfartøyer, samt alle bevegelser av statlige luftfartøyer (herunder militære luftfartøyer samt toll- og politiluftfartøyer) når disse bevegelsene skjer i samsvar med ICAOs regler,

4 Nr. 63/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende «sertifikat» et dokument som uansett betegnelse er utstedt og påtegnet i samsvar med dette direktiv, og som gir den lovlige innehaver rett til å yte flygekontrolltjenester i samsvar med rettighetene og påtegningene som framgår av sertifikatet, 5. «rettighet» en tillatelse påført sertifikatet eller tilknyttet sertifikatet som en del av dette, som angir særlige vilkår, privilegier eller begrensninger i forbindelse med sertifikatet. Et sertifikat skal minst omfatte følgende rettigheter: a) kontrolltårn, visuell, b) kontrolltårn, instrument, c) innflygingskontroll, prosedyre, d) innflygingskontroll, overvåking, e) områdekontroll, prosedyre, f) områdekontroll, overvåking, 6. «rettighetspåtegning» en tillatelse som er påført sertifikatet som en del av dette, som angir særlige vilkår, privilegier eller begrensninger i forbindelse med den aktuelle rettigheten, 12. «opplæring» alle teoretiske kurs, praktiske øvelser, herunder simulering, og opplæring på arbeidsplassen som er nødvendig for å tilegne seg og bevare kompetansen til å yte sikre flygekontrolltjenester av høy kvalitet; den består av a) grunnopplæring, som omfatter grunnleggende opplæring og rettighetsgivende opplæring, og som fører til elevsertifikat, b) opplæring ved en enhet, herunder overgangsopplæring før opplæring på arbeidsplassen samt opplæring på arbeidsplassen, som fører til flygeledersertifikat, c) etter- og videreutdanning for å bevare gyldigheten av påtegningene på sertifikatet, d) opplæring av praksisinstruktører, som fører til instruktørpåtegning, e) opplæring av eksaminatorer og/eller kontrollører, 13. «opplæringsinstitusjon» en organisasjon som er sertifisert av vedkommende nasjonale tilsynsmyndigheter for å gi en eller flere typer opplæring, 14. «kompetanseplan for enheten» en godkjent ordning som angir metoden enheten bruker for å vedlikeholde kompetansen til sine sertifikatinnehavere, 15. «opplæringsplan for enheten» en godkjent plan med en detaljert beskrivelse av prosessene og tidsplanen som kreves for å anvende enhetens framgangsmåter på lokalområdet under oppsyn av en praksisinstruktør. 7. «enhetspåtegning» en tillatelse som er påført sertifikatet som en del av dette, som angir ICAO-stedsindikator samt sektorer og/eller arbeidsstasjoner der sertifikatets innehaver er kvalifisert til å arbeide, 8. «språkpåtegning» en tillatelse som er påført sertifikatet som en del av dette, som angir innehaverens språkferdigheter, 9. «instruktørpåtegning» en tillatelse som er påført sertifikatet som en del av dette, som angir innehaverens kompetanse til å gi instruksjon i forbindelse med opplæring på arbeidsplassen, 10. «ICAO-stedsindikator» kode på fire bokstaver sammensatt i henhold til ICAOs regler i håndbok DOC 7910 og tildelt en fast luftfartsstasjon, 11. «sektor» en del av et kontrollområde og/eller en flygeinformasjonsregion/øvre region, Artikkel 3 Nasjonale tilsynsmyndigheter 1. Medlemsstatene skal utpeke eller opprette et eller flere organer som skal utgjør deres nasjonale tilsynsmyndighet med ansvar for de oppgaver som tildeles slike myndigheter i henhold til dette direktiv. 2. De nasjonale tilsynsmyndighetene skal være uavhengige av yterne av flysikringstjenester og opplæringsinstitusjonene. Slik uavhengighet skal oppnås gjennom en hensiktsmessig deling, i det minste på funksjonelt nivå, mellom nasjonale tilsynsmyndigheter og nevnte tjenesteytere og institusjoner. Medlemsstatene skal sørge for at de nasjonale tilsynsmyndighetene utøver sin myndighet på en upartisk og åpen måte. 3. Medlemsstatene skal gi Kommisjonen melding om navnene og adressene til de nasjonale tilsynsmyndighetene og eventuelle endringer av disse samt tiltak som er truffet for å sikre samsvar med nr. 2.

5 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/395 Artikkel 4 Prinsipper for utstedelse av sertifikater 1. Med forbehold for artikkel 1 nr. 3 skal medlemsstatene sikre at flygekontrolltjenester som omfattes av artikkel 1 nr. 2, ytes bare av flygeledere som er innehavere av sertifikat i samsvar med dette direktiv. 2. Personer som søker om sertifikat, skal dokumentere at de har kompetanse til å fungere som flygeledere eller flygelederelever. Bevisene på deres kompetanse skal omfatte kunnskaper, erfaring, evner og språkferdigheter. Medlemsstatene kan fastsette at den nasjonale tilsynsmyndigheten skal vurdere utdanningsnivået til søkere som ikke oppfyller nevnte krav til utdanning. Dersom en slik vurdering viser at en søker har erfaring og utdanning som gir ham/henne rimelige muligheter til å fullføre flygelederopplæringen, skal dette anses som tilstrekkelig, b) har fullført med positivt resultat grunnopplæringen som er aktuell for rettigheten og eventuelt rettighetspåtegningen, som fastsatt i vedlegg II del A, c) har gyldig helseattest og 3. Sertifikatet skal tilhøre personen det er utstedt til, som skal undertegne det. 4. I samsvar med artikkel 14 nr. 1 a) kan sertifikatet, rettighetene eller påtegningene midlertidig oppheves ved tvil om flygelederens kompetanse eller ved uaktsomhet, b) kan et sertifikat tilbakekalles ved grov uaktsomhet eller misbruk. 5. Et elevsertifikat skal gi innehaveren tillatelse til å yte flygekontrolltjenester under oppsyn av en praksisinstruktør. 6. Sertifikatet skal inneholde elementene fastsatt i vedlegg I. d) har dokumentert tilstrekkelige språkferdigheter i samsvar med kravene fastsatt i vedlegg III. Dersom det er aktuelt, skal sertifikatet inneholde minst én rettighet og én rettighetspåtegning. 2. Flygeledersertifikater skal utstedes til søkere som a) har fylt 21 år. Medlemsstatene kan likevel fastsette en lavere aldersgrense i behørig begrunnede tilfeller, b) er innehavere av et elevsertifikat og har fullført en godkjent opplæringsplan for enheten og bestått aktuelle eksamener eller bedømmelser i samsvar med kravene fastsatt i vedlegg II del B, 7. Når et sertifikat er utstedt på et annet språk enn engelsk, skal det inneholde en engelsk oversettelse av elementene fastsatt i vedlegg I. 8. Medlemsstatene skal sørge for at flygeledere har tilstrekkelig opplæring i sikkerhet og krisehåndtering. Artikkel 5 c) har gyldig helseattest og d) har dokumentert tilstrekkelige språkferdigheter i samsvar med kravene fastsatt i vedlegg III. Sertifikatet skal valideres ved tilføyelse av en eller flere rettigheter samt de rettighets-, enhets- og språkpåføringene som er aktuelle for opplæring som er fullført med positivt resultat. Vilkår for å få sertifikat 1. Elevsertifikater skal utstedes til søkere som a) har fylt 18 år og er innehavere av minst et vitnemål fra videregående utdanning eller et vitnemål som gir adgang til universitet eller tilsvarende. 3. Instruktørpåtegning skal gis til innehavere av flygeledersertifikat som a) har ytt flygekontrolltjenester i et umiddelbart foregående tidsrom på minst ett år eller et lengre tidsrom som fastsatt av nasjonale tilsynsmyndigheter, idet det tas hensyn til de rettigheter og påtegninger undervisningen gjelder, og

6 Nr. 63/396 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) har fullført med positivt resultat et godkjent kurs som praksisinstruktør der de nødvendige kunnskaper og pedagogiske ferdigheter er blitt bedømt ved hjelp av egnede eksamener. Artikkel 7 Rettighetspåtegninger 1. Rettigheten kontrolltårn, instrument (ADI) skal inneholde minst en av følgende påtegninger: Artikkel 6 Flygelederrettigheter a) påtegningen tårnkontroll (TWR), som angir at innehaveren har kompetanse til å yte kontrolltjenester når flyplasskontrollen utøves fra en arbeidsstasjon, Sertifikatene skal inneholde en eller flere av følgende rettigheter som angir hvilken type tjeneste sertifikatinnehaveren har tillatelse til å yte: b) påtegningen bakketrafikkontroll (GMC), som angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å utføre bakketrafikkontroll, a) rettigheten kontrolltårn, visuell (ADV), som angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å yte flygekontrolltjeneste for flyplasstrafikk på en flyplass som ikke har offentliggjorte prosedyrer for innflygning eller avgang med instrumenter, c) påtegningen bakketrafikkovervåking (GMS), som gis sammen med påtegningen bakketrafikkontroll eller påtegningen tårnkontroll og angir at innehaveren har kompetanse til å utføre bakketrafikkontroll ved bruk av systemer for kontroll av overflatebevegelser på flyplasser, b) rettigheten kontrolltårn, instrument (ADI), som angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å yte flygekontrolltjeneste for flyplasstrafikk på en flyplass som har offentliggjorte prosedyrer for innflyging eller avgang med instrumenter, og som skal være ledsaget av minst en av rettighetspåtegningene angitt i artikkel 7 nr. 1, c) rettigheten innflygingskontroll, prosedyre (APP), som angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å yte flygekontrolltjeneste for luftfartøyer under ankomst, avgang eller transitt uten bruk av overvåkingsutstyr, d) rettigheten innflygingskontroll, overvåking (APS), som angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å yte flygekontrolltjeneste for luftfartøyer under ankomst, avgang eller transitt med bruk av overvåkingsutstyr, og som skal være ledsaget av minst en av rettighetspåtegningene angitt i artikkel 7 nr. 2, e) rettigheten områdekontroll, prosedyre (ACP), som angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å yte flygekontrolltjeneste for luftfartøyer uten bruk av overvåkingsutstyr, d) påtegningen luftkontroll (AIR), som angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å utføre luftkontroll, e) påtegningen tårnkontroll med radar (RAD), som gis sammen med påtegningen luftkontroll eller påtegningen tårnkontroll og angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å utføre flyplasskontroll ved bruk av radarovervåkingsutstyr. 2. Rettigheten innflygingskontroll, overvåking (APS) skal inneholde minst en av følgende påtegninger: a) påtegningen radar (RAD), som angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å yte innflygingskontrolltjeneste ved bruk av primær- og/eller sekundærradarutstyr, b) påtegningen presisjonsinnflyging med radar (PAR), som gis i tillegg til påtegningen radar og angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å utføre bakkekontrollerte presisjonsinnflyginger for luftfartøyer ved sluttinnflygingen til rullebanen ved bruk av radarutstyr for presisjonsinnflyging, f) rettigheten områdekontroll, overvåking (ACS), som angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å yte flygekontrolltjeneste for luftfartøyer med bruk av overvåkingsutstyr, og som skal være ledsaget av minst en av rettighetspåtegningene angitt i artikkel 7 nr. 3. c) påtegningen radarovervåket innflyging (SRA), som gis i tillegg til påtegningen radar og angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å utføre bakkekontrollerte ikkepresisjonsinnflyginger for luftfartøyer ved sluttinnflygingen til rullebanen ved bruk av overvåkingsutstyr,

7 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/397 d) påtegningen automatisk posisjonsovervåking (ADS), som angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å yte innflygingskontrolltjeneste ved bruk av automatisk posisjonsovervåking, e) påtegningen terminalområdekontroll (TCL), som gis sammen med påtegningen radar eller påtegningen automatisk posisjonsovervåking og angir at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å yte flygekontrolltjenester for luftfartøyer som opererer innenfor et spesifikt terminalområde og/eller tilstøtende sektorer, ved bruk av alle typer overvåkingsutstyr. 3. Rettigheten områdekontroll, overvåking (ACS) skal inneholde minst en av følgende påtegninger: a) påtegningen radar (RAD), som angir at innehaveren har kompetanse til å yte områdekontrolltjenester ved bruk av radarovervåkingsutstyr, b) påtegningen automatisk posisjonsovervåking (ADS), som angir at innehaveren har kompetanse til å yte områdekontrolltjenester ved bruk av automatisk posisjonsovervåking, c) påtegningen terminalområdekontroll (TCL), som gis sammen med påtegningen radar eller påtegningen automatisk posisjonsovervåking og angir at innehaveren har kompetanse til å yte flygekontrolltjenester for luftfartøyer som opererer innenfor et spesifikt terminalområde og/eller tilstøtende sektorer, ved bruk av alle typer overvåkingsutstyr, d) påtegningen havområdekontroll (OCN), som angir at innehaveren har kompetanse til å yte flygekontrolltjenester for luftfartøyer som opererer i et kontrollområde over åpent hav. 4. Med forbehold for nr. 1, 2 og 3 kan medlemsstatene i unntakstilfeller, som oppstår bare som følge av særlige egenskaper ved lufttrafikken i luftrommet de har ansvar for, utarbeide nasjonale påtegninger. Sike påtegninger skal ikke virke inn på flygeledernes alminnelige frie bevegelighet. Artikkel 8 Språkpåtegninger 1. Medlemsstatene skal påse at flygelederne kan dokumentere at de er i stand til å snakke og forstå engelsk på et tilfredsstillende nivå. Ferdighetene skal bestemmes i samsvar med skalaen for bedømmelse av språkferdigheter fastsatt i vedlegg III. 2. Medlemsstatene kan pålegge lokale språkkrav dersom dette er nødvendig av hensyn til sikkerheten. 3. Nivået som kreves i nr. 1 og 2, skal være nivå fire i skalaen for bedømmelse av språkferdigheter fastsatt i vedlegg III. 4. Uten hensyn til nr. 3 kan medlemsstatene ved anvendelse av nr. 1 og/eller nr. 2 kreve nivå fem i skalaen for bedømmelse av språkferdigheter fastsatt i vedlegg III, dersom de operative vilkårene for den aktuelle rettigheten eller den aktuelle påtegningen krever et høyere nivå som følge av ufravikelige sikkerhetshensyn. Slike krav skal være objektivt begrunnet, ikke medføre forskjellsbehandling samt være rimelige og sikre innsyn. 5. Ferdighetene skal dokumenteres ved hjelp av et sertifikat utstedt etter en åpen og objektiv framgangsmåte for vurdering som er godkjent av de nasjonale tilsynsmyndigheter. Artikkel 9 Instruktørpåtegninger Instruktørpåtegningen skal angi at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å gi opplæring og føre tilsyn på en arbeidsstasjon på de områder som omfattes av en gyldig rettighet. Artikkel 10 Enhetspåtegninger Enhetspåtegningen skal angi at sertifikatinnehaveren har kompetanse til å yte flygekontrolltjenester for en bestemt sektor, en gruppe av sektorer eller arbeidsstasjoner som hører under en enhet for lufttrafikktjenester. Når det er nødvendig av hensyn til sikkerheten, kan medlemsstatene bestemme at privilegiene knyttet til en enhetspåtegning kan utøves bare av sertifikatinnehavere under en bestemt alder. Artikkel 11 Vilkår for å opprettholde rettighetene og for påtegningenes gyldighet 1. Enhetspåtegningene skal gjelde i en første periode på tolv måneder. Gyldigheten av slike påtegninger skal forlenges med tolv måneder dersom yteren av flysikringstjenester kan godtgjøre a) at søkeren i løpet av de foregående tolv månedene har utøvd privilegiene i sertifikatet i det minste antall timer som er angitt i den godkjente kompetanseplanen for enheten,

8 Nr. 63/398 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) at søkerens kompetanse har blitt vurdert i samsvar med vedlegg II del C og c) at søkeren har gyldig helseattest. 3. Helseattester er gyldige i 24 måneder regnet fra datoen for legeundersøkelsen for flygeledere inntil fylte 40 år, og i tolv måneder for flygeledere over denne alderen. Helseattesten kan når som helst tilbakekalles dersom innehaverens helsetilstand krever dette. Det minste antall arbeidstimer, unntatt instruksjonsoppgaver, som kreves for å opprettholde gyldigheten av enhetspåtegningen, kan settes ned for praksisinstruktører i forhold til den tiden som brukes til å lære opp elever på de arbeidsstasjoner forlengelsen gjelder for. 2. Når gyldigheten av enhetspåtegningene utløper, skal en opplæringsplan for enheten gjennomføres med positivt resultat for å opprettholde påtegningens gyldighet. 3. Innehaveren av en rettighet eller en rettighetspåtegning som ikke har ytt flygekontrolltjenester som har sammenheng med rettigheten eller rettighetspåtegningen i løpet av et tidsrom på fire sammenhengende år, kan begynne opplæringen ved enheten i den aktuelle rettigheten eller den aktuelle rettighetspåtegningen bare etter en egnet vurdering av om han/hun fortsatt oppfyller vilkårene for rettigheten eller rettighetspåtegningen og etter at eventuelle krav om opplæring som følge av denne vurderingen er oppfylt. 4. Søkerens språkferdigheter skal vurderes formelt med jevne mellomrom, unntatt for søkere som har dokumentert at de har ferdighetsnivå seks. Nevnte mellomrom skal ikke være lenger enn tre år for søkere som kan dokumentere ferdighetsnivå fire og ikke lenger enn seks år for søkere som kan dokumentere ferdighetsnivå fem. 5. Instruktørpåtegningen er gyldig i 36 måneder og kan forlenges. Artikkel 12 Helseattester 1. Helseattester skal utstedes av vedkommende medisinske organ hos den nasjonale tilsynsmyndighet eller av en undersøkende lege som er godkjent av den nasjonale tilsynsmyndighet. 2. Helseattester skal utstedes i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til Chicago-konvensjonen om internasjonal sivil luftfart og kravene i Eurocontrols europeiske helseattest av klasse 3 for flygeledere. 4. Medlemsstatene skal sørge for innføring av effektive overprøvings- eller klageordninger, som om nødvendig omfatter uavhengige medisinske rådgivere. 5. Medlemsstatene skal sørge for at det opprettes framgangsmåter for behandling av tilfeller av redusert medisinsk skikkethet og for å gi sertifikatinnehaverne mulighet til å underrette arbeidsgiveren om at deres medisinske skikkethet er redusert eller om at de er påvirket av et psykotropt stoff eller medisiner som kan gjøre dem ute av stand til å utøve privilegiene angitt i sertifikatet på en sikker og egnet måte. Artikkel 13 Sertifisering av opplæringsinstitusjoner 1. Opplæringen av flygeledere, herunder tilhørende framgangsmåter for vurdering, skal sertifiseres av de nasjonale tilsynsmyndigheter. 2. Sertifiseringskravene skal omfatte teknisk og operativ kompetanse samt egnethet til å organisere opplæringskurs som fastsatt i vedlegg IV nr Søknader om sertifisering skal sendes til de nasjonale tilsynsmyndigheter i medlemsstaten der søkeren har sin hovedopplæringsinstitusjon eller eventuelt sitt forretningskontor. De nasjonale tilsynsmyndigheter skal utstede sertifikater når søkeropplæringsinstitusjonen oppfyller kravene fastsatt i vedlegg IV nr. 1. Det kan utstedes sertifikat for hver enkelt type opplæring eller en kombinasjon av opplæring og andre flysikringstjenester, der typen opplæring og typen flysikringstjeneste skal sertifiseres som en pakke av tjenester. 4. Sertifikatet skal inneholde opplysningene nevnt i vedlegg IV nr De nasjonale tilsynsmyndigheter skal påse at kravene og vilkårene for sertifikatet er oppfylt. Dersom en nasjonal tilsynsmyndighet anser at sertifikatinnehaveren ikke lenger oppfyller slike krav eller vilkår, skal den treffe egnede tiltak som kan omfatte tilbakekalling av sertifikatet.

9 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/ En medlemsstat skal godkjenne sertifikater som er utstedt i en annen medlemsstat. Artikkel 14 Garanti for samsvar med kompetansestandardene 1. Med henblikk på å sikre at flygeledere har den kompetanse som er nødvendig for å utføre sitt arbeid i samsvar med strenge sikkerhetsstandarder, skal medlemsstatene påse at de nasjonale tilsynsmyndigheter overvåker og kontrollerer opplæringen av dem. De skal ha følgende oppgaver: a) utstedelse og tilbakekalling av sertifikater, rettigheter og påtegninger som omfattes av den aktuelle fullførte opplæringen og vurderingen under den nasjonale tilsynsmyndighets ansvarsområde, b) vedlikehold og midlertidig oppheving av rettigheter og påtegninger hvis privilegier utøves under den nasjonale tilsynsmyndighets ansvar, 4. De nasjonale tilsynsmyndigheter skal godkjenne sertifikatinnehavere med rett til å fungere som eksaminatorer eller kontrollører for opplæring ved enheten og etter- og videreutdanning. Godkjenningen gjelder for en fornybar periode på tre år. 5. De nasjonale tilsynsmyndigheter skal føre tilsyn med opplæringsinstitusjonene med jevne mellomrom for å sikre faktisk overholdelse av standardene fastsatt i dette direktiv. De nasjonale tilsynsmyndigheter kan, i tillegg til det regelmessige tilsynet, utføre kontroll på stedet for å undersøke den faktiske gjennomføringen av dette direktiv og samsvaret med direktivets standarder. 6. De nasjonale tilsynsmyndigheter kan beslutte helt eller delvis å delegere tilsynsfunksjonene og kontrollene nevnt i nr. 5 i denne artikkel til anerkjente organisasjoner i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 550/ Medlemsstatene skal framlegge for Kommisjonen en rapport om gjennomføringen av dette direktiv innen 17. mai 2011 og deretter hvert tredje år. c) sertifisering av opplæringsinstitusjoner, d) godkjenning av opplæringskurs, opplæringsplaner for enheten og kompetanseplaner for enheten, e) godkjenning av eksaminatorer eller kontrollører, f) overvåking av og tilsyn med opplæringssystemer, g) opprettelse av hensiktsmessige klage- og meldingsordninger. 2. De nasjonale tilsynsmyndigheter skal gi tilstrekkelige opplysninger og yte gjensidig bistand til de nasjonale tilsynsmyndigheter i andre medlemsstater med henblikk på å sikre effektiv anvendelse av dette direktiv, særlig i saker som gjelder fri bevegelighet for flygeledere innenfor Fellesskapet. 3. De nasjonale tilsynsmyndigheter skal sørge for at det opprettholdes en database med opplysninger om kompetansen til alle sertifikatinnehavere under deres ansvar samt gyldighetsdatoene for deres påtegninger. Med henblikk på dette skal operative enheter hos ytere av flysikringstjenester føre register over antall effektive arbeidstimer innenfor sektorer, grupper av sektorer eller på arbeidsstasjoner for hver enkelt sertifikatinnehaver som arbeider ved enheten, og framlegge disse opplysningene på anmodning fra de nasjonale tilsynsmyndigheter. Artikkel 15 Gjensidig godkjenning av flygeledersertifikater 1. Med forbehold for artikkel 8 skal hver enkelt medlemsstat godkjenne sertifikater og tilhørende rettigheter, rettighetspåtegninger og språkpåtegninger som er utstedt av de nasjonale tilsynsmyndigheter i en annen medlemsstat i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv, samt medfølgende helseattester. En medlemsstat kan likevel beslutte bare å godkjenne sertifikatene til innehavere som har nådd aldersgrensen på 21 år som nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav a). 2. Når en sertifikatinnehaver utøver privilegiene i et sertifikat i en annen medlemsstat enn medlemsstaten der sertifikatet ble utstedt, skal sertifikatinnehaveren har rett til å bytte sertifikatet i et sertifikat som er utstedt i medlemsstaten der privilegiene, uten å bli pålagt ytterligere vilkår. 3. For å gi en enhetspåtegning skal de nasjonale tilsynsmyndigheter kreve at søkeren oppfyller bestemte vilkår knyttet til påtegningen, som angir enhet, sektor eller arbeidsstasjon. Når opplæringsinstitusjonen utarbeider opplæringsplanen for enheten, skal den ta behørig hensyn til den kompetanse og erfaring søkeren har oppnådd.

10 Nr. 63/400 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende De nasjonale tilsynsmyndigheter skal innen seks uker etter at bevisene er framlagt godkjenne og treffe en begrunnet beslutning om opplæringsplanen for enheten, som inneholder forslag til opplæring for søkeren, med forbehold for forsinkelser som følge av eventuelle klager. Når de treffer sin beslutning skal de nasjonale tilsynsmyndigheter sørge for at prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet er fulgt. Artikkel 16 Tilpasning til den tekniske eller vitenskapelige utvikling I lys av den tekniske eller vitenskapelige utvikling kan Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 17 nr. 2 vedta endringer i rettighetene i artikkel 6, rettighetspåtegningene i artikkel 7, bestemmelsene om helseattester i artikkel 12 nr. 3 og i vedleggene. Artikkel 17 Komité 1. Kommisjonen skal bistås av Komiteen for det felles luftrom nedsatt ved artikkel 5 i forordning (EF) nr. 549/ Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være én måned. 3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden. Artikkel 18 Sanksjoner Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner ved overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktiv og skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om slike bestemmelser innen 17. mai 2008 og skal umiddelbart underrette Kommisjonen om alle senere endringer av dem. Artikkel 19 Overgangsordninger Artikkel 5 nr. 2 bokstav a) og b) får ikke anvendelse på innehavere av flygeledersertifikater som er utstedt av medlemsstatene før 17. mai Artikkel 20 Innarbeiding i nasjonal lovgivning Medlemsstatene skal innen 17. mai 2008 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, unntatt artikkel 8, der fristen er 17. mai De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. Artikkel 21 Ikrafttredelse Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 22 Adressater Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Strasbourg, 5. april For Europaparlamentet For Rådet J. BORRELL FONTELLES H. WINKLER President Formann

11 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/401 VEDLEGG I SPESIFIKASJONER FOR SERTIFIKATER Sertifikater utstedt av en medlemsstat i samsvar med dette direktiv skal oppfylle følgende spesifikasjoner: 1. Opplysninger 1.1. Sertifikatet skal inneholde følgende opplysninger; en asterisk angir at opplysningen skal oversettes til engelsk: a) *navn på staten eller myndigheten som utsteder sertifikatet (med halvfet skrift), b) *tittel på sertifikatet (med fet skrift), c) sertifikatets serienummer angitt med arabiske tall, tildelt av myndigheten som utsteder sertifikatet, d) innehaverens fullstendig navn (angitt med latinske bokstaver også dersom det nasjonale språket bruker andre skrifttegn enn de latinske), e) fødselsdato, f) innehaverens nasjonalitet, g) innehaverens underskrift, h) *autentisering av gyldighet og innehaverens tillatelse til å utøve privilegier tilknyttet sertifikatet, med angivelse av i) rettigheter, rettighetspåtegninger, språkpåtegninger, instruktørpåtegninger og enhetspåtegninger, ii) datoene da påtegningene først ble utstedt, iii) datoene for utløpet av påtegningenes gyldighet, i) sertifikatutsteders underskrift og utstedelsesdato, j) segl eller stempel fra den sertifikatutstedende myndighet Sertifikatet må følges av en gyldig helseattest. 2. Materiale Det skal brukes papir av høyeste kvalitet eller annet egnet materiale, og opplysningene angitt i nr. 1 skal vises tydelig. 3. Farge 3.1. Når medlemsstaten bruker samme farge ved utstedelse av alle sertifikater innenfor luftfart, skal denne fargen være hvit Når medlemsstaten bruker særskilte farger ved utstedelse av sertifikater innenfor luftfart, skal flygeledersertifikatene være gule.

12 Nr. 63/402 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende vedlegg II OPPLÆRINGskrav del A Krav til grunnopplæring for flygeledere Grunnopplæringen skal sikre at flygelederelever oppfyller minst målene for grunnleggende opplæring og rettighetsgivende opplæring som angitt i Eurocontrols retningslinjer for felles kjerneinnhold i grunnopplæring for flygeledere (Guidelines for air traffic controller Common Core Content Initial Training), utgaven av 10. desember 2004, slik at flygeledere kan håndtere lufttrafikken på en sikker, rask og effektiv måte. Grunnopplæringen skal omfatte følgende emner: luftfartsrett, lufttrafikkstyring, herunder framgangsmåter for sivilmilitært samarbeid, meteorologi, navigasjon, luftfartøyer og flygingsprinsipper, herunder forståelsen mellom flygeleder og flyger, menneskelige faktorer, utstyr og systemer, fagmiljø, sikkerhet og sikkerhetskultur, sikkerhetsstyringssystemer, uvanlige situasjoner/nødssituasjoner, sviktende systemer og språkkunnskaper, herunder radiotelefonifraseologi. Undervisningen i emnene skal foregå slik at søkerne forberedes på de ulike lufttrafikktjenestene med en framheving av sikkerhetsaspekter. Grunnopplæringen skal bestå av teoretiske og praktiske kurs, herunder simulering, og varigheten av grunnopplæringen skal fastsettes i de godkjente grunnopplæringsplanene. De oppnådde ferdighetene skal sikre at kandidaten er kvalifisert til å håndtere komplekse trafikksituasjoner med tett trafikk samt lette overgangen til opplæring ved enheten. Kandidatens kompetanse etter grunnopplæringen skal bedømmes ved hjelp av egnede eksamener eller et system med kontinuerlig bedømmelse. DEL B Krav til opplæring ved enheten for flygeledere Opplæringsplaner for enheten skal inneholde en nærmere angivelse av framgangsmåtene og tidsplanen som er nødvendig for at framgangsmåtene for enheten kan anvendes på det lokale området under oppsyn av en praksisinstruktør. Den godkjente planen skal angi alle elementer i kompetansevurderingssystemet, herunder arbeidsordninger, vurdering av framskritt og eksaminering, sammen med framgangsmåter for underretning av den nasjonale tilsynsmyndighet. Opplæring ved enheten kan omfatte visse elementer av grunnopplæringen som er spesifikke for nasjonale forhold. Varigheten av opplæringen ved enheten skal fastsettes i opplæringsplanen for enheten. Påkrevde ferdigheter skal bedømmes ved hjelp av egnede eksamener eller et system med kontinuerlig bedømmelse av godkjente eksaminatorer eller kontrollører, som skal foreta en nøytral og objektiv bedømmelse. For dette formål skal de nasjonale tilsynsmyndigheter opprette en klageordning for å sikre rettferdig behandling av kandidatene. DEL C Krav til etter- og videreutdanning for flygeledere Gyldigheten av rettigheter og enhetspåtegninger på flygelederes sertifikater skal opprettholdes gjennom godkjent etter- og videreutdanning, som skal bestå av opplæring for å vedlikeholde flygeledernes ferdigheter, oppfriskingskurs, opplæring med henblikk på nødssituasjoner og språkopplæring når det er aktuelt. Etter- og videreutdanningen skal bestå av teoretiske og praktiske kurs samt simulering. For dette formål skal opplæringsinstitusjonen utarbeide kompetanseplaner for enheten med nærmere angivelse av framgangsmåter, bemanning og den tid som er nødvendig for å gi den egnede etter- og videreutdanning og dokumentere kompetanse. Disse ordningene skal gjennomgås på ny og godkjennes hvert tredje år. Varigheten av etter- og videreutdanning skal fastsettes i samsvar med det funksjonelle behovet til flygelederne som arbeider ved enheten, særlig i lys av endringer eller planlagte endringer i framgangsmåter eller utstyr, eller i lys av de overordnede sikkerhetsstyringskravene. Hver enkelt flygeleders kompetanse skal vurderes på en egnet måte minst hvert tredje år. Yteren av flysikringstjenester skal sørge for at det anvendes ordninger som sikrer en rimelig behandling av sertifikatinnehavere når gyldigheten av påtegningene deres ikke kan forlenges.

13 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/403 vedlegg III krav til språkferdigheter Kravene til språkferdigheter fastsatt i artikkel 8 gjelder både ved bruk av fraseologier og allmennspråk. For å oppfylle kravene til språkferdigheter skal personer som søker om sertifikat eller sertifikatinnehavere bedømmes, og de må kunne dokumentere minst operativt nivå (nivå fire) i språkferdighetsskalaen fastsatt i dette vedlegg. For å oppfylle kravet til ferdigheter skal de kunne a) kommunisere på en effektiv måte i rent muntlige situasjoner (telefon/radiotelefon) samt ansikt til ansikt, b) kommunisere om alminnelige og konkrete emner og emner knyttet til arbeidet, på en nøyaktig og tydelig måte, c) anvende hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier for å utveksle meldinger og gjenkjenne og oppklare misforståelser (f.eks. kontrollere, bekrefte eller presisere opplysninger) i en alminnelig situasjon eller en arbeidssituasjon, d) løse relativt lett språklige utfordringer i forbindelse med en komplikasjon eller en uforutsett hendelse som oppstår i forbindelse med en rutinemessig arbeidssituasjon, eller en kommunikasjonsoppgave som de ellers er fortrolige med, e) benytte en dialekt eller en aksent som er forståelig innenfor luftfartsmiljøet.

14 Nr. 63/404 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Ekspert 6 Utvidet 5 Operativt 4 Skala for bedømmelse av språkferdigheter: ekspertnivå, utvidet nivå og operativt nivå Nivå Uttale Struktur Ordforråd Flyt Forståelse Samhandling Benytter en dialekt og/eller aksent som er forståelig innenfor luftfartsmiljøet. Aktuelle grammatiske strukturer og setningsmønstre bestemmes av språkfunksjoner som er tilpasset oppgaven. Selv om uttale, trykk, rytme og intonasjon eventuelt kan være påvirket av morsmålet eller regionale variasjoner, hemmer dette nesten aldri forståelsen. Behersker gjennomgående både grunnleggende og komplekse grammatiske strukturer og setningsmønstre. Ordforråd og presisjon er tilstrekkelig til å kommunisere effektivt om en rekke kjente og ukjente emner. Ordforrådet er idiomatisk, nyansert og tilpasset kommunikasjonsnivået. Kan produsere sammenhengende tale over tid med en naturlig og uanstrengt flyt. Varierer talen som et stilistisk virkemiddel, f.eks. for å understreke et poeng. Bruker hensiktsmessige setningsmarkører og bindeord på en spontan måte. Forståelsen er gjennomgående nøyaktig i nesten alle sammenhenger og omfatter forståelse av lingvistiske og kulturelle finesser. Samhandler lett i nesten alle situasjoner. Er følsom overfor verbale og ikkeverbale uttrykk og reagerer korrekt på disse. Selv om uttale, trykk, rytme og intonasjon er påvirket av morsmålet eller regionale variasjoner, hemmer dette sjelden forståelsen. Behersker gjennomgående grunnleggende grammatiske strukturer og setningsmønstre. Forsøk på bruk av komplekse strukturer medfører av og til feil som går ut over menings-innholdet. Ordforråd og presisjon er tilstrekkelig til å kommunisere effektivt om alminnelige og konkrete emner og emner knyttet til arbeidet. Omskrivninger brukes gjennomgående og på en effektiv måte. Ordforrådet er av og til idiomatisk. Kan produsere sammenhengende tale over tid med relativ letthet om kjente emner, men varierer ikke nødvendigvis talen som et stilistisk virkemiddel. Kan gjøre bruk av hensiktsmessige setningsmarkører eller bindeord. Forståelsen er nøyaktig med hensyn til alminnelige og konkrete emner og emner knyttet til arbeidet og stort sett nøyaktig når taleren står overfor et språklig eller situasjonsbestemt problem eller en uforutsett hendelse. Er i stand til å forstå en rekke språklige variasjoner (dialekter og/eller aksenter) eller registre. Svarene er umiddelbare, hensikts-messige og informative. Behersker taler- og lytter- situasjoner på en effektiv måte. Uttale, trykk, rytme og intonasjon er påvirket av morsmålet eller regionale variasjoner, men dette hemmer bare av og til forståelsen. Grunnleggende grammatiske strukturer og setningsmønstre brukes på en kreativ måte og beherskes vanligvis. Feil kan oppstå, særlig i uvanlige eller uventede situasjoner, men feilene går sjelden ut over meningsinnholdet. Ordforråd og presisjon er vanligvis tilstrekkelig til å kommunisere effektivt om alminnelige og konkrete emner og emner knyttet til arbeidet. Er ofte i stand til å bruke omskrivninger ved manglende ordforråd i uvanlige eller uventede situasjoner. Kan produsere sammenhengende tale i et passende tempo. Mister av og til flyten i overgangen fra innøvd til spontant samspill, uten at dette hemmer effektiv kommunikasjon. Kan gjøre begrenset bruk av setningsmarkører eller bindeord. Fyllord virker ikke distraherende. Forståelsen er stort sett nøyaktig med hensyn til alminnelige og konkrete emner og emner knyttet til arbeidet når aksenten eller den språklige varianten er tilstrekkelig forståelig for et internasjonalt samfunn av språkbrukere. Når taleren står overfor et språklig eller situasjonsbestemt problem eller en uforutsett hendelse, kan forståelsen være langsommere eller kreve forklaringer. Svarene er vanligvis umiddelbare, hensiktsmessige og informative. Innleder og fører en samtale selv i uventede situasjoner. Reagerer korrekt ved tilsynelatende misforståelser ved å kontrollere, bekrefte eller avklare opplysningene.

15 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/405 Nivå Uttale Benytter en dialekt og/eller aksent som er forståelig innenfor luftfartsmiljøet. Før-operativt 3 Uttale, trykk, rytme og intonasjon er påvirket av morsmålet eller regionale variasjoner, og dette hemmer ofte forståelsen. Elementært 2 Uttale, trykk, rytme og intonasjon er sterkt påvirket av morsmålet eller regionale variasjoner, og dette hemmer vanligvis forståelsen. Før-elementært 1 Nivået er under elementært nivå. Skala for bedømmelse av språkferdigheter: ekspertnivå, utvidet nivå og operativt nivå Struktur Ordforråd Flyt Forståelse Samhandling Aktuelle grammatiske strukturer og setningsmønstre bestemmes av språkfunksjoner som er tilpasset oppgaven. Grunnleggende grammatiske strukturer og setningsmønstre i forbindelse med forutsigbare situasjoner beherskes ikke alltid. Feil går ofte ut over meningsinnholdet. Ordforråd og presisjon er ofte tilstrekkelig til å kommunisere om alminnelige og konkrete emner og emner knyttet til arbeidet, men det er begrenset, og ordvalget er ofte ukorrekt. Er ofte ikke i stand til å gjøre korrekt bruk av omskrivninger ved manglende ordforråd. Kan produsere sammenhengende tale, men formulerer seg ofte ukorrekt og med uhensiktsmessige pauser. Nøling og langsom tale kan hemme effektiv kommunikasjon. Fyllord virker av og til distraherende. Forståelsen er ofte nøyaktig med hensyn til alminnelige, og konkrete emner og emner knyttet til arbeidet når aksenten eller den språklige varianten er tilstrekkelig forståelig for et internasjonalt samfunn av språkbrukere. Kan ha problemer med å forstå en språklig vanskelighet eller en komplisert situasjon eller en uforutsett hendelse. Svarene er av og til umiddelbare, hensiktsmessige og informative. Kan innlede og føre en samtale med relativ letthet om kjente emner og i forutsigbare situasjoner. Reagerer vanligvis ikke korrekt i uforutsette situasjoner. Behersker bare i begrenset omfang enkelte utenatlærte grammatiske strukturer og setningsmønstre. Begrenset ordforråd som består bare av isolerte ord og innøvde uttrykk. Kan produsere svært korte, isolerte og utenatlærte ytringer med hyppige pauser og distraherende bruk av fyllord i forsøk på å lete etter uttrykk eller uttale mindre kjente ord. Forståelsen begrenser seg til isolerte, utenatlærte vendinger, når disse uttales nøyaktig og sakte. Reaksjons-tiden er langsom og reaksjonene ofte ukorrekte. Samhandlingen er begrenset til enkle, rutinemessige utvekslinger. Nivået er under elementært nivå. Nivået er under elementært nivå. Nivået er under elementært nivå. Nivået er under elementært nivå. Nivået er under elementært nivå

16 Nr. 63/406 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende vedlegg IV krav til SERTIFIKATER som utstedes til opplæringsinstitusjoner 1. Oppfyllelsen av kravene nevnt i artikkel 13 skal godtgjøres ved framlegging av bevis for at opplæringsinstitusjonen har tilstrekkelig personale og utstyr og driver sin virksomhet i et miljø som er tilpasset den opplæring som er nødvendig for å oppnå eller vedlikeholde elevsertifikater og flygeledersertifikater. Opplæringsinstitusjonen skal særlig a) ha en effektiv ledelsesstruktur og tilstrekkelig personale med passende kvalifikasjoner og erfaring til å gi en opplæring som er i samsvar med standardene fastsatt i dette direktiv, b) ha til rådighet nødvendige anlegg, utstyr og lokaler som egner seg for den type opplæring som tilbys, c) opplyse hvordan de vil fastlegge det nærmere innholdet, organiseringen og varigheten av opplæringskursene, opplæringsplaner for enhetene og kompetanseplaner for enhetene; dette omfatter også hvordan eksamener eller bedømmelser vil bli organisert. Når det gjelder eksamener i forbindelse med grunnopplæringen, herunder simulatoropplæring, skal eksaminatorenes kvalifikasjoner være angitt i detalj, d) dokumentere at det finnes et kvalitetsstyringssystem som gjør det mulig å overvåke overholdelsen av de framgangsmåtene og systemene som skal sikre at opplæringstjenestene som ytes oppfyller standardene fastsatt i dette direktiv, og om systemene og framgangsmåtene er hensiktsmessige, e) bevise at de råder over tilstrekkelige midler til å gjennomføre opplæringen i samsvar med standardene fastsatt i dette direktiv og at virksomheten er tilstrekkelig forsikret når det tas hensyn til arten av opplæring som gis. 2. Sertifikatene skal a) angi den nasjonale tilsynsmyndighet som utsteder sertifikatet, b) angi søkeren (navn og adresse), c) angi typen tjenester som godkjennes, d) inneholde en erklæring om at opplæringsinstitusjonen oppfyller kravene angitt i nr. 1, e) angi sertifikatets utstedelsesdato og gyldighet.