KOSTRA og nøkkeltall 2018 Hamar kommune

Transkript

1 KOSTRA og nøkkeltall 2018 Hamar kommune

2 Innholdsfortegnelse KOSTRA og nøkkeltall Hamar kommune... 1 Hovedtall drift (konsern)... 1 Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger... 2 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter... 3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter... 4 Utbytte og eieruttak... 5 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter... 6 Netto lånegjeld i kroner per innbygger... 7 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter... 8 Grunnskole... 9 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år(b) Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen(b) Produktivitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn(B) Produktivitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn(B) Produktivitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn(B) Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev(b) Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev(b) Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring(b) Dekningsgrad - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring(b) Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO(B) Kvalitet - Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Grunnlagsdata (Nivå 3) trinn Gruppestørrelse 2 (antall) Grunnlagsdata (Nivå 3) trinn Gruppestørrelse 2 (antall) Grunnlagsdata (Nivå 3) trinn Gruppestørrelse 2 (antall) Grunnlagsdata (Nivå 3) - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Side 2 av 100

3 Barnehage Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage(b) Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år(b) Dekningsgrad - Andel barn 1-5 år med barnehageplass(b) Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage(b) 36 Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass(b) Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år(b) Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)(b) Helse og omsorg Prioritet - Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over(b) Kvalitet - Andel brukerrettede årsverk i omsorgstjenesten m/ helsefagutdanning (prosent) Andre nøkkeltall - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Kultur og idrett Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Prioritet - Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Prioritet - Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad - Andel barn i gr.skolealder på venteliste til komm musikk- og kulturskole, av barn i alderen 6-15 år Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnsk.alder i komm musikk- og kulturskole, av ant barn i alderen 6-15 år Side 3 av 100

4 Barnevern Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Prioritet - Netto driftsutgifter til sammen per innbygger Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Sosiale tjenester Prioritet - Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år(b) Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne (19)-24 år(b) Grunnlagsdata (Nivå 3) - Antall barn i familier som mottok sosialhjelp (antall) Grunnlagsdata (Nivå 3) - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Grunnlagsdata (Nivå 3) - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger(b) Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger(b) Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Vann, avløp og renovasjon Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Produktivitet - Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Kvalitet - Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år(b) Framsikt - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år)(b) Samferdsel Prioritet - Brutto driftsutg til gatebelysning langs kommunale veier og gater per kilometer belyst vei (kr Side 4 av 100

5 Prioritet - Korrigerte brutto driftsutgifter (332) Kommunale veier, pr. innbygger Prioritet - Samferdselsbedrifter/transporttiltak nettodriftsutgifterbeløp pr innb (kr) Produktivitet - Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate(b) Dekningsgrad - Antall kilometer kommunal vei og gate per 1000 innbygger Kommunale boliger Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Produktivitet - Netto driftsutgift til 265 kommunale boliger per utleid bolig Kvalitet - Antall søknader per 1000 innbyggere Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter (265) kommunalt disponerte boliger Framsikt - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere(b) Side 5 av 100

6 Hovedtall drift (konsern) Økonomi Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger *) Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Hamar 2017 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo ,5 % 0,3 % 1,2 % 0,3 % 1,7 % 0,2 % 1,6 % 1,7 % 5,4 % 3,2 % 1,4 % 1,7 % 0,8 % 1,8 % 1,9 % 2,1 % Grunnlagsdata (Nivå 3) Utbytte og eieruttak Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet Framsikt Disposisjonsfond i prosent av 15,0 % 15,9 % 26,9 % 7,5 % 15,9 % 3,9 % 11,8 % 11,0 % brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 77,2 % 75,1 % 100,7 % 91,1 % 59,5 % 79,2 % 89,1 % 86,6 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov 1

7 Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Høye inntekter på eiendomsskatt og høyt utbytte er hovedårsakene til at Hamar ligger høyt. Indikatoren viser kommunens brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, for kommunekonsernet. Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle slags salgs- og leieinntekter. Side 2 av 100

8 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Hamar -1,0 % 2,5 % 2,5 % 0,3 % Ringsaker 3,6 % 5,1 % 3,4 % 1,2 % Lillehammer 0,3 % 2,3 % 2,9 % 0,3 % Gjøvik 2,2 % 2,8 % 1,9 % 1,7 % Kongsberg 1,4 % 1,6 % 0,1 % 0,2 % Kostragruppe 13 2,9 % 4,0 % 3,4 % 1,6 % Landet uten Oslo 2,5 % 3,7 % 3,0 % 1,7 % Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Hamar har hatt positivt brutto driftsresultat etter 2016, men ligger lavere enn Kostragruppe 13 og Landet uten Oslo. Side 3 av 100

9 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Hamar 3,0 % 5,7 % 5,4 % 3,2 % Ringsaker 4,0 % 4,7 % 2,9 % 1,4 % Lillehammer 1,0 % 2,8 % 3,3 % 1,7 % Gjøvik 2,5 % 4,2 % 3,3 % 0,8 % Kongsberg 1,3 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % Kostragruppe 13 2,9 % 4,3 % 4,0 % 1,9 % Landet uten Oslo 2,9 % 4,1 % 3,7 % 2,1 % Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Side 4 av 100

10 Utbytte og eieruttak Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo Side 5 av 100

11 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Hamar 11,0 % 13,3 % 15,0 % 15,9 % Ringsaker 22,4 % 25,4 % 26,3 % 26,9 % Lillehammer 1,2 % 1,9 % 4,7 % 7,5 % Gjøvik 13,4 % 13,1 % 15,4 % 15,9 % Kongsberg 1,4 % 2,1 % 3,2 % 3,9 % Kostragruppe 13 7,8 % 9,2 % 11,0 % 11,8 % Landet uten Oslo 6,7 % 8,3 % 9,9 % 11,0 % Hamar har i sum bra med disposisjonsfond. Mange av fondene er bundet opp gjennom politiske vedtak og disse er derfor ikke frie til disponering. Side 6 av 100

12 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo Netto lånegjeld har økt noe i forhold til 2017, men ligger nokså stabilt. Hamar ligger nå godt under nivået til Ringsaker og Lillehammer, og er på nivå med Kostragruppe 13 og Landet uten Oslo. Side 7 av 100

13 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Hamar 80,2 % 83,6 % 77,2 % 75,1 % Ringsaker 62,7 % 74,8 % 84,5 % 100,7 % Lillehammer 67,6 % 69,4 % 78,4 % 91,1 % Gjøvik 58,6 % 58,3 % 58,7 % 59,5 % Kongsberg 72,5 % 74,9 % 75,3 % 79,2 % Kostragruppe 13 86,1 % 85,6 % 86,4 % 89,1 % Landet uten Oslo 82,3 % 83,1 % 84,5 % 86,6 % Side 8 av 100

14 Grunnskole Sammenliknet med kommunegruppe 13, har Hamarskolen høyere kostnader per elev. Dette kan forklares med lønnskostnader pga ansiennitet og kompetanse, gruppestørrelser på enkelte skoler og trinn, store skolekretser som utløser skoleskyss og ønskede styrkingstiltak. Se utdypende forklaringer på indikatorene. Det var ingen store strukturelle endringer eller innsparingstiltak i Hamarskolene i Kommunestyret vedtok økning i budsjettet til grunnskolene fra 2017 til 2018 med: Økt timetall 1-4 trinn (0,9 mill kr), ekstra trinn nettbrett (0,5 mill kr), bedre svømmeundervisning (0,2 mill kr), leksehjelp ungdomstrinn (0,2 mill kr), velkomstklasser (0,2 mill kr), utvidet drift Greveløkka skole (0,5 mill kr). Utdanningsdirektoratet ga 6,5 mill kr i 2018 til økt lærerinnsats for trinn. Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år(b) *) **) Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år(b) *) **) Produktivitet Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen(b) *) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn(B) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn(B) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn(B) Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev(b) *) Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev(b) *) Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Hamar 2017 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler Kostragruppe 2018 (Hedm.) 13 Landet uten Oslo ,5 14,0 10,6 13,9 11,3 13,3 10,7 10,8 13,1 12,3 14,2 14,0 11,7 15,4 12,8 14,5 11,8 10,4 13,9 12,9 15,5 16,2 14,5 16,6 13,7 14,1 11,3 13,0 15,2 14, ,1 % 5,7 % 8,8 % 4,8 % 7,5 % 8,7 % 11,1 % 8,6 % 7,5 % 7,9 % 4,1 % 4,3 % 5,9 % 2,7 % 4,0 % 4,4 % 10,5 % 3,8 % 4,9 % 5,4 % 6,5 % 6,7 % 9,9 % 4,9 % 8,6 % 10,7 % 11,3 % 13,0 % 8,8 % 9,2 % Side 9 av 100

15 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring(b) Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring(b) Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO(B) Kvalitet Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Grunnlagsdata (Nivå 3) trinn Gruppestørrelse 2 (antall) trinn Gruppestørrelse 2 (antall) trinn Gruppestørrelse 2 (antall) Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Hamar Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler Kostragruppe Landet (Hedm.) 13 uten Oslo 8,3 % 6,7 % 11,5 % 7,2 % 10,9 % 12,5 % 11,7 % 10,6 % 9,4 % 9,9 % 5,8 % 6,4 % 7,2 % 4,3 % 8,5 % 3,3 % 7,4 % 2,6 % 5,9 % 5,2 % 97,4 % 97,4 % 97,6 % 98,6 % 97,3 % 98,3 % 100,0 % 97,2 % 97,6 % 97,7 % 76,6 % 79,4 % 60,1 % 55,5 % 64,2 % 68,6 % 56,5 % 72,8 % 61,2 % 57,8 % 93,8 % 92,9 % 88,2 % 86,7 % 87,6 % 94,0 % 87,6 % 92,0 % 86,6 % 86,2 % 0,0 17,1 12,7 16,2 13,1 15,8 18,9 11,5 15,6 14,5 0,0 18,7 14,3 18,7 17,8 19,2 16,5 13,6 18,0 16,6 0,0 21,0 18,2 20,8 18,7 19,7 15,9 14,5 19,6 18,2 42,7 42,3 40,5 42,8 41,9 41,8 40,4 41,1 41,9 41,7 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år(b) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Side 10 av 100

16 Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Indikatoren viser hva en skoleplass koster Hamar kommune. Netto driftsresultat økte med kr pr elev fra Det var kr mer enn kommunegruppe 13. Indikatoren Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolen (202) per elev gikk ned fra 2017 til 2018 med kr og Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) per elev gikk ned med kr. Forklaringen på at enhetskostnader går ned, mens nettokostnader går opp skyldes nedgang i refusjoner. Skoleavdelingen hadde lønnsutgifter til undervisning flyktninger i 2018, som pga sen saksbehandling ikke ble refundert i Fra 2017 til 2018 er det følgende endring i regnskapet (viktigste): Lønnskostnader med sykepengerefusjon: 3,7 mill kr i økte kostnader Varer og tjenester: 12,3 mill kr i økte kostnader Refusjoner: 8,9 mill kr i lavere inntekter Bruk fond: 6 mill kr i økt bruk fond Avsetning fond: 2 mill kr i lavere avsetning fond = 28,9 mill kr i økte kostnader / lavere inntekter Den største kostnadsdriveren er lønnsutgifter (89 % av driftsregnskapet). Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år(b) Side 11 av 100

17 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Indikatoren viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år, etter at inntekter fra oppholdsbetaling er trukket fra. Indikatoren deler kostnadene på alle Hamars innbyggere 6-9 år. SFOdriften kostet Hamar kommune 1,8 mill kr i 2017 og 3,3 mill kr i 2018 Viktigste endring fra 2017 til 2018: Oppholdsbetaling: +0,27 mill kr Lønnsutgifter: +1,0 mill kr Kostnadene er bare direkte utgifter til SFO. Det vil si lønn ansatte i SFO og mat, turer og materiell. Kostnader til strøm, renhold og IKT-kostnader o.l. føres som drift av skole og skolebygg. Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen(b) Side 12 av 100

18 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Undervisningsmateriell inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Indikatoren inneholder ikke IKT-utgifter, som nettbrett, PCer, dataprogrammer. Hamar kommune har kjøpt PCer, nettbrett, internett og programmer fra Hedmark IKT for følgende: 2016: 11 mill kr (3.422 kr/elev) 2017: 13 mill kr (4.039 kr/elev) 2018: 15 mill kr (4.694 kr/elev) Det betyr at utgiftene til materiell har holdt seg stabilt, men det har vært en markant økning i IKTutgifter. Det er i tråd med ønske om å satse på IKT i skolen Produktivitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn(B) Side 13 av 100

19 Hamar 14,0 14,9 13,5 14,0 Ringsaker 11,3 10,5 10,6 10,6 Lillehammer 14,1 14,4 14,2 13,9 Gjøvik 12,0 12,1 11,9 11,3 Kongsberg 14,3 14,0 13,7 13,3 Trysil 11,5 11,5 10,9 10,7 Våler (Hedm.) 9,7 9,5 7,5 10,8 Kostragruppe 13 14,2 14,0 13,6 13,1 Landet uten Oslo 13,2 13,0 12,6 12,3 Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer. Også kalt gruppestørrelse 1. Indikatoren gir et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Desto høyere tall, desto mer timer undervisning får en elev. Indikatoren viser at en elev i trinn i Hamarskolen får flere timer undervisning enn en gjennomsnittlig elev i kommunegruppe 13. Elevtimer: Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling. Lærertimer: Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Produktivitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn(B) Side 14 av 100

20 Hamar 14,0 13,5 14,2 14,0 Ringsaker 11,9 12,9 11,2 11,7 Lillehammer 13,6 15,1 14,4 15,4 Gjøvik 12,7 12,4 12,1 12,8 Kongsberg 12,7 13,3 13,2 14,5 Trysil 10,8 11,9 11,8 11,8 Våler (Hedm.) 12,0 10,3 9,0 10,4 Kostragruppe 13 14,2 14,3 14,0 13,9 Landet uten Oslo 13,0 13,2 13,0 12,9 Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer. Også kalt gruppestørrelse 1. Indikatoren gir et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Desto høyere tall, desto mer timer undervisning får en elev. Indikatoren viser at en elev i trinn i Hamarskolen tilsvarende timer undervisning som en gjennomsnittlig elev i kommunegruppe 13. Elevtimer: Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling. Lærertimer: Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Produktivitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn(B) Side 15 av 100

21 Hamar 15,2 15,0 15,5 16,2 Ringsaker 14,0 14,1 13,9 14,5 Lillehammer 17,2 17,5 16,0 16,6 Gjøvik 13,3 13,8 13,9 13,7 Kongsberg 14,1 13,6 14,0 14,1 Trysil 9,6 8,0 7,5 11,3 Våler (Hedm.) 13,3 13,1 14,7 13,0 Kostragruppe 13 15,1 15,2 15,4 15,2 Landet uten Oslo 14,1 14,1 14,3 14,2 Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer. Også kalt gruppestørrelse 1. Indikatoren gir et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Desto høyere tall, desto mer timer undervisning får en elev. Indikatoren viser at en elev i trinn i Hamarskolen får flere timer undervisning enn en gjennomsnittlig elev i kommunegruppe 13. Elevtimer: Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling. Lærertimer: Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev(b) Side 16 av 100

22 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev. Indikatoren viser kostnadene til å produsere grunnskoleundervisning. Det vil si lønnsutgifter, IKT-kostnader, undervisningsmateriell med mer. Korrigert for deflator, gikk utgiftene til å produsere grunnskoleundervisning ned med kr fra 2017 til En elev i Hamarskolen kostet kr mer pr elev enn kommunegruppe 13. Indikatoren viser ikke brutto driftsutgifter pr elev til skolelokaler, SFO eller skoleskyss. Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev(b) Side 17 av 100

23 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev. Lønnsutgiftene pr elev i Hamarskolen har gått ned med kr fra 2017 til 2018.Men lønnsutgiftene pr elev i Hamarskolen er kr høyere enn en gjennomsnittlig elev i kommunegruppe 13. Det er flere årsaker til at Hamarskolen har høyere lønnskostnader per elev. En av årsakene er en høyere andel eldre lærere: Datakilde Hamar 2018 Hamar 2018 K K Lærere grunnskole, 40 år og yngre KOSTRA % % Lærere grunnskole, år KOSTRA % % Lærere grunnskole, år KOSTRA % % Lærere grunnskole, 60 år og eldre KOSTRA % % Sum, antall personer % % En annen årsak er at Hamarskolen har en høyere andel lærere med universitets-/og høgskoleutdanning og pedagogisk utdanningen enn kommunegruppe 13. Ansiennitet og formell kompetanse påvirker lønnskostnadene: Lærere grunnskole, med universitets- /høgskolekoleutdanning og pedagogisk utdanning Datakilde Hamar 2018 Hamar 2018 K K KOSTRA % % Side 18 av 100

24 Lærere grunnskole, med universitets- /høgskolekoleutdanning uten pedagogisk utdanning KOSTRA 14 4 % % Lærere grunnskole, med videregående utdanning eller lavere KOSTRA 14 4 % % Sum, antall personer % % Indikatoren viser ikke lønnsutgifter pr elev til SFO. Man har ikke lønnsutgifter til skoleskyss og lønnsutgifter til vaktmestere/renholdere er bare en liten andel av lønnsutgiftene. Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Hamar 6,4 % 5,9 % 6,1 % 5,7 % Ringsaker 7,2 % 7,8 % 8,4 % 8,8 % Lillehammer 6,4 % 7,3 % 6,1 % 4,8 % Gjøvik 7,8 % 7,1 % 7,3 % 7,5 % Kongsberg 8,1 % 8,2 % 8,1 % 8,7 % Trysil 8,1 % 10,3 % 11,0 % 11,1 % Våler (Hedm.) 13,0 % 13,7 % 12,0 % 8,6 % Kostragruppe 13 7,4 % 7,4 % 7,5 % 7,5 % Landet uten Oslo 7,9 % 7,8 % 7,9 % 7,9 % Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i forhold til alle elever. Det eksisterer ikke tilsvarende regnskapstall for indikatoren. Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Side 19 av 100

25 Hamar 3,9 % 4,1 % 4,1 % 4,3 % Ringsaker 4,2 % 4,7 % 5,4 % 5,9 % Lillehammer 3,7 % 4,2 % 3,5 % 2,7 % Gjøvik 5,0 % 4,3 % 3,4 % 4,0 % Kongsberg 4,9 % 4,6 % 4,6 % 4,4 % Trysil 4,5 % 6,4 % 10,2 % 10,5 % Våler (Hedm.) 9,0 % 6,3 % 5,8 % 3,8 % Kostragruppe 13 4,9 % 4,8 % 5,0 % 4,9 % Landet uten Oslo 5,2 % 5,2 % 5,4 % 5,4 % Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning trinn i forhold til alle elever trinn. Indikatoren viser at andel elever i grunnskolen som får spesialundervisningspesialundervisning har økt i Hamar kommune, men ligger under nivået i Kommunegruppe 13. Det eksisterer ikke tilsvarende regnskapstall for indikatoren. Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Side 20 av 100

26 Hamar 7,2 % 6,2 % 6,5 % 6,7 % Ringsaker 8,3 % 8,7 % 8,9 % 9,9 % Lillehammer 7,5 % 8,2 % 6,5 % 4,9 % Gjøvik 8,4 % 7,9 % 9,2 % 8,6 % Kongsberg 9,6 % 9,8 % 10,6 % 10,7 % Trysil 9,5 % 13,0 % 11,9 % 11,3 % Våler (Hedm.) 14,0 % 13,6 % 9,0 % 13,0 % Kostragruppe 13 8,6 % 8,8 % 8,8 % 8,8 % Landet uten Oslo 9,2 % 9,2 % 9,2 % 9,2 % Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning trinn i forhold til alle elever trinn. Indikatoren viser at andel elever i grunnskolen som får spesialundervisningspesialundervisning har økt i Hamar kommune, men ligger under nivået i Kommunegruppe 13. Det eksisterer ikke tilsvarende regnskapstall for indikatoren. Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Side 21 av 100

27 Hamar 8,9 % 8,1 % 8,3 % 6,7 % Ringsaker 10,0 % 11,2 % 12,1 % 11,5 % Lillehammer 8,8 % 10,3 % 8,9 % 7,2 % Gjøvik 10,8 % 10,1 % 10,5 % 10,9 % Kongsberg 11,4 % 11,9 % 10,7 % 12,5 % Trysil 11,8 % 13,2 % 10,9 % 11,7 % Våler (Hedm.) 16,4 % 22,2 % 20,5 % 10,6 % Kostragruppe 13 9,8 % 9,7 % 9,6 % 9,4 % Landet uten Oslo 10,3 % 10,1 % 10,0 % 9,9 % Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning trinn i forhold til alle elever trinn. Indikatoren viser at andel elever i grunnskolen som får spesialundervisningspesialundervisning har markant gått ned i Hamar kommune og ligger under nivået i Kommunegruppe 13. Det eksisterer ikke tilsvarende regnskapstall for indikatoren. Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring(b) Side 22 av 100

28 Hamar 6,3 % 5,7 % 5,8 % 6,4 % Ringsaker 5,6 % 6,7 % 6,9 % 7,2 % Lillehammer 5,6 % 5,6 % 4,5 % 4,3 % Gjøvik 9,7 % 10,2 % 9,7 % 8,5 % Kongsberg 2,4 % 2,7 % 3,8 % 3,3 % Trysil 4,6 % 4,2 % 5,6 % 7,4 % Våler (Hedm.) 2,0 % 2,0 % 0,9 % 2,6 % Kostragruppe 13 6,1 % 6,4 % 6,2 % 5,9 % Landet uten Oslo 5,3 % 5,6 % 5,5 % 5,2 % Indikatoren viser andelen elever i kommunale grunnskoler som får særskilt norskopplæring. Andel elever som får særskilt norskopplæring har økt i 2018 og passert nivået til kommunegruppe 13. Det eksisterer ikke tilsvarende regnskapstall for indikatoren. Indikatoren viser andelen elever i kommunale og private grunnskoler som får særskilt norskopplæring. Dekningsgrad - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring(b) Side 23 av 100

29 Hamar 96,3 % 98,0 % 97,4 % 97,4 % Ringsaker 98,2 % 97,8 % 97,3 % 97,6 % Lillehammer 99,7 % 99,0 % 99,4 % 98,6 % Gjøvik 96,9 % 97,7 % 97,8 % 97,3 % Kongsberg 99,0 % 98,3 % 99,6 % 98,3 % Trysil 100,0 % 98,5 % 100,0 % 100,0 % Våler (Hedm.) 100,0 % 97,4 % 100,0 % 97,2 % Kostragruppe 13 98,0 % 98,2 % 97,7 % 97,6 % Landet uten Oslo 98,1 % 98,2 % 97,8 % 97,7 % Målsetningen for 2018 var at 98 % av elever i Hamarskolen skulle ha direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Elever som ikke har direkte overgang til videregående er flyktninger som går på voksenopplæring. Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO(B) Side 24 av 100

30 Hamar 83,5 % 79,2 % 76,6 % 79,4 % Ringsaker 62,5 % 61,5 % 59,5 % 60,1 % Lillehammer 57,2 % 59,9 % 58,7 % 55,5 % Gjøvik 70,3 % 68,6 % 65,7 % 64,2 % Kongsberg 72,3 % 70,6 % 71,9 % 68,6 % Trysil 34,9 % 41,8 % 48,9 % 56,5 % Våler (Hedm.) 79,4 % 89,3 % 90,5 % 72,8 % Kostragruppe 13 64,3 % 63,1 % 62,4 % 61,2 % Landet uten Oslo 60,0 % 59,4 % 58,6 % 57,8 % Indikatoren viser andelen elever i trinn (6-9 år) som hadde et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi. Indikatoren viser at andel innbyggere 6-9 år som hadde SFO økte fra 76,6 % til 79,4 %. Kvalitet - Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Side 25 av 100

31 Hamar 93,4 % 91,9 % 93,8 % 92,9 % Ringsaker 86,4 % 85,1 % 86,0 % 88,2 % Lillehammer 88,9 % 87,8 % 87,6 % 86,7 % Gjøvik 86,1 % 86,5 % 88,1 % 87,6 % Kongsberg 93,6 % 95,9 % 95,5 % 94,0 % Trysil 90,2 % 90,6 % 90,7 % 87,6 % Våler (Hedm.) 89,3 % 90,7 % 87,3 % 92,0 % Kostragruppe 13 87,4 % 87,3 % 87,4 % 86,6 % Landet uten Oslo 87,0 % 86,8 % 86,8 % 86,2 % Indikatoren viser andelen av lærere som har universitets- og høgskoleutdanning, og pedagogisk utdanning, av alle lærere i kommunale grunnskoler. For utdypende forklaring, se tilstandsrapporten til Hamarskolen Grunnlagsdata (Nivå 3) trinn Gruppestørrelse 2 (antall) Side 26 av 100

32 Hamar 0,0 0,0 0,0 17,1 Ringsaker 0,0 0,0 0,0 12,7 Lillehammer 0,0 0,0 0,0 16,2 Gjøvik 0,0 0,0 0,0 13,1 Kongsberg 0,0 0,0 0,0 15,8 Trysil 0,0 0,0 0,0 18,9 Våler (Hedm.) 0,0 0,0 0,0 11,5 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 15,6 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 14,5 Indikatoren måler gruppestørrelse 2, som måler lærertetthet. Norm for skoleåret 2018/2019: 1 lærer per 16 elever i trinn. Med 17,1 elever pr lærer, oppfylte ikke Hamar kommune lærernormen i 2018*. Formelen for gruppestørrelse 2 er definert som en brøk med følgende størrelser i teller og nevner: (Elevtimer i ordinær undervisning - timetall spesialundervisning - timetall særskilt norsk) / (Ordinære undervisningstimer + timer til oppdeling til samiske språkalternativer og annen målform). *Følgende skoler oppfylte ikke normen på 16 elever pr lærer Ingeberg skole: -0,6 lærerårsverk Greveløkka skole: -0,3 lærerårsverk Prestrud skole: -0,5 lærerårsverk Rollsløkken skole: -2,1 lærerårsverk Solvang skole: -0,6 lærerårsverk Storhamar skole: -2,6 lærerårsverk *Følgende skoler oppfylte normen på 16 elever pr lærer Lovisenberg skole: +1,0 lærerårsverk Lunden skole: +0,1 lærerårsverk Ridabu skole: +0,6 lærerårsverk Side 27 av 100

33 Grunnlagsdata (Nivå 3) trinn Gruppestørrelse 2 (antall) Hamar 0,0 0,0 0,0 18,7 Ringsaker 0,0 0,0 0,0 14,3 Lillehammer 0,0 0,0 0,0 18,7 Gjøvik 0,0 0,0 0,0 17,8 Kongsberg 0,0 0,0 0,0 19,2 Trysil 0,0 0,0 0,0 16,5 Våler (Hedm.) 0,0 0,0 0,0 13,6 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 18,0 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 16,6 Indikatoren måler gruppestørrelse 2, som måler lærertetthet. Norm for skoleåret 2018/2019: 1 lærer per 21 elever i trinn. Med 18,7 elever pr lærer, oppfylte Hamar kommune lærernormen i 2018*. Formelen for gruppestørrelse 2 er definert som en brøk med følgende størrelser i teller og nevner: (Elevtimer i ordinær undervisning - timetall spesialundervisning - timetall særskilt norsk) / (Ordinære undervisningstimer + timer til oppdeling til samiske språkalternativer og annen målform). *Følgende skole oppfylte ikke normen på 21 elever pr lærer: Rollsløkken skole: -0,9 lærerårsverk *Følgende skoler oppfylte normen på 21 elever pr lærer Ingeberg skole: +0,3 lærerårsverk Lovisenberg skole: +0,9 lærerårsverk Lunden skole: +1,0 lærerårsverk Greveløkka skole: +0,5 lærerårsverk Ridabu skole: +1,3 lærerårsverk Solvang skole: +0,9 lærerårsverk Side 28 av 100

34 Storhamar skole: +0,7 lærerårsverk Prestrud skole: +1,1 lærerårsverk Grunnlagsdata (Nivå 3) trinn Gruppestørrelse 2 (antall) Hamar 0,0 0,0 0,0 21,0 Ringsaker 0,0 0,0 0,0 18,2 Lillehammer 0,0 0,0 0,0 20,8 Gjøvik 0,0 0,0 0,0 18,7 Kongsberg 0,0 0,0 0,0 19,7 Trysil 0,0 0,0 0,0 15,9 Våler (Hedm.) 0,0 0,0 0,0 14,5 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 19,6 Landet uten Oslo 0,0 0,0 0,0 18,2 Indikatoren måler gruppestørrelse 2, som måler lærertetthet. Norm for skoleåret 2018/2019: 1 lærer per 21 elever i trinn. Med 21 elever pr lærer, oppfylte Hamar kommune lærernormen i 2018*. Formelen for gruppestørrelse 2 er definert som en brøk med følgende størrelser i teller og nevner: (Elevtimer i ordinær undervisning - timetall spesialundervisning - timetall særskilt norsk) / (Ordinære undervisningstimer + timer til oppdeling til samiske språkalternativer og annen målform). Side 29 av 100

35 *Følgende skole oppfylte ikke normen på 21 elever pr lærer: Ajer ungdomsskole: -1,0 lærerårsverk Børstad ungdomsskole: -0,7 lærerårsverk *Følgende skoler oppfylte normen på 21 elever pr lærer Ener ungdomsskole: +1,8 lærerårsverk Grunnlagsdata (Nivå 3) - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Hamar 40,9 41,7 42,7 42,3 Ringsaker 38,5 38,8 40,0 40,5 Lillehammer 42,2 42,2 43,4 42,8 Gjøvik 40,1 40,4 41,8 41,9 Kongsberg 42,8 42,2 43,0 41,8 Trysil 39,1 40,6 42,9 40,4 Våler (Hedm.) 39,7 36,5 38,2 41,1 Kostragruppe 13 40,9 41,4 41,6 41,9 Landet uten Oslo 40,7 41,1 41,4 41,7 Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Hver tallkarakter får tilsvarende poengverdi. Poengsummen får du ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. Dersom en elev har færre enn 8 karakterer settes grunnskolepoeng=0. I statistikken er elever med grunnskolepoeng lik null ikke inkludert. Indikatoren baserer seg på elever i både kommunale og private grunnskoler. Side 30 av 100

36 Kilde: VIGO For utdypende forklaring, se tilstandsrapporten til Hamarskolen Side 31 av 100

37 Barnehage Hamar kommune brukte 218,7 mill på barnehagedrift i 2018 (netto). 128,8 mill kr gikk til drift av kommunale barnehager (59%) og 90 mill kr til private barnehager* (41%). Budsjett 2018 inneholdt 6,6 mill kr i kutt og 9,4 mill kr i styrkning, et netto økning i budsjettrammen på 2,8 mill kr. Brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunale barnehager i Hamar kommune økte fra kr/barn til kr/barn fra 2017 til I kommunegruppe 13 var brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunale barnehager kr/barn. Økningen kan forklares med innføring av bemanningsnorm / pedagognorm ga økt kostnader til bemanning. Se utdypende forklaring under denne indikatoren. * Tilskudd til private barnehager baserer seg på sist avlagte regnskap i Hamar kommune. Vedtak tilskudd private barnehager for 2018 ble gjort høsten 2017 med 2016 som siste regnskapsår. De effektiviseringene som er gjort i Hamar kommune, får da et etterslep på 2 år for tilskuddet til private barnehager. Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager *) **) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage(b) *) Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år(b) Andel barn 1-5 år med barnehageplass( B) Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage(b) Andel minoritetsspråkli ge barn i barnehage i forhold til alle barn med Hamar 2017 Hamar 2018 Ringsak er Lillehamm er , , , , , Gjøvik Kongsber g Trysil Våler (Hedm. ) , , , 6 3 Kostragrup pe 13 Landet uten Oslo , , ,8 % 3,8 % 7,4 % 8,4 % 6,8 % 11,3 % 0,0 % 13,3 % 5,1 % 4,2 % 96,4 % 93,3 % 91,1 % 96,5 % 96,0 % 95,7 % 94,6 % 89,5 % 92,2 % 92,1 % 58,6 % 58,0 % 48,6 % 41,3 % 42,7 % 28,0 % 63,7 % 50,4 % 40,1 % 49,3 % 16,2 % 15,6 % 11,7 % 15,2 % 17,2 % 18,8 % 12,6 % 8,4 % 18,3 % 16,5 % Side 32 av 100

38 barnehageplass( B) Andel minoritetsspråkli ge barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år(b) Kvalitet Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)(b) 90,6 % 80,1 % 73,3 % 81,2 % 91,0 % 87,0 % 89,2 % 83,3 % 84,6 % 84,7 % 6,2 6,4 6,2 5,9 5,8 5,5 6,7 6,5 5,5 5,8 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Hamar , , , ,2 Ringsaker , , , ,6 Lillehammer , , , ,6 Gjøvik , , , ,9 Kongsberg , , , ,0 Trysil , , , ,6 Våler (Hedm.) , , , ,3 Kostragruppe , , , ,6 Landet uten Oslo , , , ,0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Fra 2017 til 2018 er det følgende (viktigste) endring i regnskapet: Lønnskostnader med sykepengerefusjon: 9,3 mill kr i økte kostnader Tilskudd til private barnehager: 9,4 mill kr i økte kostnader Side 33 av 100

39 Refusjon fra staten / høgskole: 1,9 mill kr i lavere refusjon Refusjon fra kommuner / fylkeskommuner: 1,1 mill kr i lavere refusjon = 21,7 mill kr i økte kostnader / lavere inntekter Varer og tjenester: 1,3 mill kr i reduserte kostnader Bruk av fond: 17,5 mill kr = 18,8 mill kr i lavere kostnader / økte inntekter Netto økning i kostnader: 2,9 mill kr, 1,3%. Økte kostnader til private barnehager og sviktende refusjonsinntekter for flyktninger bidro til den ekstraordinære fondsbruken. NB: Indikatoren påvirkes av barnehagedekningen. Kommuner som har lavere barnehagedekning, vil komme bedre ut av indikatoren fordi en deler de faktiske kostnadene på hele befolkningen 1-5 år. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage(b) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser hva det kostet å produsere én barnehageplass for barn som gikk i kommunal barnehage. De kommunale barnehagene brukte 94 % av budsjettet til lønnsutgifter og 6 % til kjøp av varer/tjenester. Handlings og økonomiplan innebar effektiviseringstiltak for Side 34 av 100

40 drift av kommunale barnehager på 6,6 mill kr: endrede inntektsforutsetninger, strukturendringer ved nedleggelse av Sagatun og Skjønsberg barnehage, redusert salg av plasser til andre kommuner. Lundbo barnehage hadde første regnskapsår med normal drift. Spesialpedagogisk team ble avviklet og spesialpedagogene ble flyttet til barnehagene. Det kostet kr mer i å lage en kommunal barnehageplass i Hamar kommune i 2018 enn i kommunegruppe 13. Kommuner i K13 som ikke nådde bemanningsnorm/pedagognorm i 2018 kan ha påvirket enhetskostnaden. Fra og med barnehageåret 2019/2020, må kommuner oppfylle bemanningsnorm/pedagognorm. Indikatoren blir dermed mer pålitelig. Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år(b) Hamar 7,5 % 9,3 % 6,8 % 3,8 % Ringsaker 8,0 % 7,8 % 5,1 % 7,4 % Lillehammer 3,9 % 2,0 % 8,4 % 8,4 % Gjøvik 1,3 % 2,4 % 5,2 % 6,8 % Kongsberg 11,9 % 12,8 % 9,1 % 11,3 % Trysil 4,7 % 2,2 % 1,9 % 0,0 % Våler (Hedm.) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 13,3 % Kostragruppe 13 4,8 % 5,1 % 5,3 % 5,1 % Landet uten Oslo 4,1 % 4,4 % 4,3 % 4,2 % Indikatoren viser andel av 0 åringer i Hamar kommune som er registrert med barnehageplass pr Dekningsgrad - Andel barn 1-5 år med barnehageplass(b) Side 35 av 100

41 Hamar 96,6 % 96,1 % 96,4 % 93,3 % Ringsaker 93,0 % 93,2 % 90,5 % 91,1 % Lillehammer 93,7 % 95,0 % 96,2 % 96,5 % Gjøvik 92,1 % 93,0 % 93,5 % 96,0 % Kongsberg 95,4 % 97,3 % 97,4 % 95,7 % Trysil 94,4 % 92,8 % 94,7 % 94,6 % Våler (Hedm.) 87,3 % 89,9 % 93,8 % 89,5 % Kostragruppe 13 91,5 % 91,9 % 92,1 % 92,2 % Landet uten Oslo 91,0 % 91,5 % 91,8 % 92,1 % Indikatoren viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. En høy dekningsgrad kan sees på som bra kapasitetsutnyttelse, men også vise at det er få ledige barnehageplasser. Det er verdt å merke seg at indikatoren viser antall barn 1-5 år med barnehageplass er delt på antall innbyggere 1-5 år i Hamar kommune. Hamar kommune har solgt ledige barnehageplasser til barn fra andre kommuner, som da ikke er med i nevner. Barn med folkeregistret adresse i Hamar og som går i barnehage i andre kommuner, er heller ikke med i indikatoren. Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage(b) Side 36 av 100

42 Hamar 60,6 % 59,7 % 58,6 % 58,0 % Ringsaker 50,9 % 50,6 % 49,7 % 48,6 % Lillehammer 41,7 % 40,8 % 40,4 % 41,3 % Gjøvik 43,6 % 42,8 % 44,0 % 42,7 % Kongsberg 27,6 % 28,0 % 26,8 % 28,0 % Trysil 66,4 % 66,5 % 64,0 % 63,7 % Våler (Hedm.) 47,4 % 47,4 % 46,3 % 50,4 % Kostragruppe 13 41,0 % 40,5 % 40,3 % 40,1 % Landet uten Oslo 49,9 % 49,7 % 49,4 % 49,3 % Indikatoren viser at 58 % av barn i barnehager går i en kommunal barnehage og 42 % går i privat barnehage. Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass(b) Side 37 av 100

43 Hamar 13,6 % 14,6 % 16,2 % 15,6 % Ringsaker 9,2 % 8,9 % 10,5 % 11,7 % Lillehammer 11,1 % 13,2 % 14,6 % 15,2 % Gjøvik 14,3 % 15,1 % 16,5 % 17,2 % Kongsberg 16,6 % 18,1 % 19,3 % 18,8 % Trysil 9,4 % 12,5 % 13,2 % 12,6 % Våler (Hedm.) 10,9 % 6,7 % 8,3 % 8,4 % Kostragruppe 13 15,1 % 16,2 % 17,3 % 18,3 % Landet uten Oslo 13,4 % 14,5 % 15,6 % 16,5 % Indikatoren viser andel barn i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk* av alle barn med barnehageplass. *Data er hentet fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år(b) Side 38 av 100

44 Hamar 85,5 % 86,2 % 90,6 % 80,1 % Ringsaker 72,9 % 71,8 % 69,2 % 73,3 % Lillehammer 69,0 % 76,7 % 79,5 % 81,2 % Gjøvik 83,0 % 78,9 % 82,3 % 91,0 % Kongsberg 78,6 % 88,4 % 90,7 % 87,0 % Trysil 77,4 % 82,1 % 86,8 % 89,2 % Våler (Hedm.) 93,8 % 64,3 % 71,4 % 83,3 % Kostragruppe 13 78,0 % 79,1 % 80,7 % 84,6 % Landet uten Oslo 77,3 % 78,6 % 80,0 % 84,7 % Indikatoren viser andel barn i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk av barn 1-5 år med innvandringsbakgrunn per * *Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)(b) Side 39 av 100

45 Hamar 6,0 6,0 6,2 6,4 Ringsaker 6,0 6,0 6,1 6,2 Lillehammer 5,7 5,7 5,7 5,9 Gjøvik 5,8 5,8 5,7 5,8 Kongsberg 5,6 5,4 5,3 5,5 Trysil 7,0 7,0 6,7 6,7 Våler (Hedm.) 5,7 5,8 6,4 6,5 Kostragruppe 13 5,3 5,4 5,4 5,5 Landet uten Oslo 5,6 5,7 5,7 5,8 Indikatoren sier noe om hvor mye plass barn har til å leke og utfolde seg i barnehagene. Barnehagenes godkjente leke- og oppholdsareal fremgår av barnehagenes godkjenningsvedtak (ev. vedtekter) og vil således også si noe om hvorvidt barnehagene følger krav til vedtektene om oppholdsareal for barn i barnehager. Side 40 av 100

46 Helse og omsorg Helse- og omsorg sin analyse av nøkkeltall vil for 2018 være ganske redusert i omfang. Dette fordi man på ett overordnet nivå (utenfor Hamar kommune sin rekkevidde), ikke har klart å fått registrert IPLOS dataene. Dette fører til at alle tall som omfatter brukere ikke foreligger for 2018 på det nåværende tidspunkt. Prioritet Utgifter kommunale helse- og omsorgstjeneste r per innbygger (kr) *) **) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass *) Dekningsgrad Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over(b) Kvalitet Andel brukerrettede årsverk i omsorgstjeneste n m/ helsefagutdanni ng (prosent) Andre nøkkeltall Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Hamar 2017 Hamar 2018 Ringsak er Lillehamm er Gjøvik Kongsber g Trysil Våler (Hedm. ) Kostragrup pe 13 Landet uten Oslo ,6 % 15,9 % 20,9 % 16,8 % 10,5 % 15,8 % 18,2 % 18,9 % 17,0 % 18,3 % 77,6 % 75,8 % 73,8 % 68,9 % 75,5 % 74,2 % 69,8 % 77,0 % 74,6 % 74,8 % 100,0 % 100,0 % 79,5 % 99,6 % 87,3 % 98,4 % 97,5 % 100,0 % 89,3 % 89,7 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Prioritet - Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) Side 41 av 100

47 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Side 42 av 100

48 Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over(b) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over(b) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo Hamar kommune bruker bruker kroner per innbygger på Helse- og omsorgstjenester. Dette er forholdsvis høyt, mor f. eks. Kostra grp 13 som bruker Ser vi derimot på indikatorene "netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over", og "netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr innbygger 80 år og over", ligger vi under Kostragruppe 13 på begge indikatorene. Dette kan tyde på at vi har en aldrende befolkning som det ikke fullt ut utjevnes for ved korrigering av utgiftsbehovet. Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Side 43 av 100

49 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser at kommunen har stabile brutto driftsutgifter per plass, over de siste årene. Verdt å merke seg er også at vi i 2018 for første gang på mange år har lavere kostnader per plass enn Ringsaker har. Indikatorene skulle gjerne ha vært sett opp mot beleggsprosent, og pris per døgn, men de tallene er utilgjengelige per dags dato. Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over(b) Hamar 14,5 % 15,6 % 15,6 % 15,9 % Ringsaker 21,6 % 21,6 % 21,3 % 20,9 % Lillehammer 16,7 % 16,1 % 16,4 % 16,8 % Gjøvik 12,2 % 12,2 % 10,7 % 10,5 % Kongsberg 16,4 % 15,0 % 15,7 % 15,8 % Trysil 17,0 % 17,2 % 17,6 % 18,2 % Våler (Hedm.) 19,5 % 18,6 % 18,5 % 18,9 % Kostragruppe 13 17,4 % 17,2 % 17,0 % 17,0 % Landet uten Oslo 18,9 % 18,8 % 18,6 % 18,3 % Side 44 av 100

50 Kommunen har noe lavere sykehjemsdekning enn de fleste andre sammenliknbare kommuner. Dette vil endre seg noe i 2019, da 6 nye sykehjemsplasser står klart til bruk fra Kvalitet - Andel brukerrettede årsverk i omsorgstjenesten m/ helsefagutdanning (prosent) Hamar 73,6 % 76,5 % 77,6 % 75,8 % Ringsaker 73,1 % 74,0 % 73,1 % 73,8 % Lillehammer 67,9 % 68,7 % 69,5 % 68,9 % Gjøvik 78,9 % 78,4 % 76,3 % 75,5 % Kongsberg 71,4 % 70,3 % 69,2 % 74,2 % Trysil 75,7 % 76,3 % 76,1 % 69,8 % Våler (Hedm.) 74,1 % 79,3 % 80,0 % 77,0 % Kostragruppe 13 73,1 % 74,3 % 74,4 % 74,6 % Landet uten Oslo 73,5 % 74,6 % 74,8 % 74,8 % Kvalitet på våre medarbeidere er noe Helse- og omsorg i Hamar kommune har vært opptatt av de siste årene. Blant annet igjennom helsefagutdannelsen i samarbeid med Storhamar videregående skole. Denne indikatorene har for første gang på flere år en negativ utvikling, fra 77,6% til 75,8%. TIl tross for nedgangen ligger vi fortsatt over Kostragruppe 13, som har 74,6% på denne indikatoren. Avdelingen fortsetter å jobbe målrettet med kompetanse på alle nivåer. Andre nøkkeltall - Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Side 45 av 100

51 Hamar 97,6 % 97,7 % 100,0 % 100,0 % Ringsaker 72,3 % 79,9 % 79,5 % 79,5 % Lillehammer 98,7 % 98,7 % 99,5 % 99,6 % Gjøvik 75,7 % 74,0 % 87,4 % 87,3 % Kongsberg 100,0 % 98,9 % 98,3 % 98,4 % Trysil 100,0 % 100,0 % 100,0 % 97,5 % Våler (Hedm.) 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Kostragruppe 13 86,6 % 87,7 % 89,4 % 89,3 % Landet uten Oslo 86,9 % 87,7 % 89,2 % 89,7 % Kommunen har avviklet bruk av dobbeltrom i Vi vil allikevel kunne tilby dobbeltrom dersom f eks ektepar ønsker dette. Side 46 av 100

52 Kultur og idrett Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Gruppert per kommune Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar har høy kulturaktivitet sammenlignet med Kostragruppe 13. Liten økning i driftsutgifter siste år. Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Gruppert per kommune Side 47 av 100

53 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Gruppert per år Hamar Ringsaker Lillehammer Side 48 av 100

54 Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo Prioritet - Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Gruppert per år Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo Utgifter og inntekter knyttet til kulturaktiviteter i kommunal regi. Endring fra 2015 til 2016 er vesentlig for Hamar. Dette skyldes regnskapsføring for konserten på Stortorget. Inntektene har vært større enn utgiftene. Uten inntekten fra Sting-konserten ville grafen vist omtrent samme nivå som i Hva er forskjellen mellom Sting og Elton konsert? Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Gruppert per kommune Side 49 av 100

55 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Prioritet - Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Gruppert per kommune Hamar Ringsaker Lillehammer Side 50 av 100

56 Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Må ses i sammenheng med netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger. Den store endringen skyldes at: Ankerskogen fikk de bidrag til å dekke tidligere års underskudd + driftstilskudd i Idrettsanleggene ble overført til kommunen og da føres tilskuddet på funksjon 381 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Gruppert per kommune Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 51 av 100

57 Må ses i sammenheng med grafen for netto driftsutgifter til idrett pr innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Gruppert per kommune Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Større andel av netto driftsutgifter til kulturbygg som omhandler arrangement er ført mot tjeneste 385 i 2017 slik det skal. Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Gruppert per kommune Side 52 av 100

58 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Prioritet - Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Gruppert per år Hamar Ringsaker Lillehammer Side 53 av 100

59 Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo Hvorfor økning? Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Gruppert per kommune Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Analyse med flere indikatorer Side 54 av 100

60 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Korrigerte brutto driftsutgifter (373) Kino Korrigerte brutto driftsutgifter (380) Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Landet uten Oslo Økt elevantall reduserer brutto driftsutgifter pr elev Dekningsgrad - Andel barn i gr.skolealder på venteliste til komm musikk- og kulturskole, av barn i alderen 6-15 år Gruppert per år Side 55 av 100

61 Hamar 10,2 % 6,4 % 3,8 % 4,7 % Ringsaker 2,4 % 1,3 % 1,7 % 1,6 % Lillehammer 2,3 % 2,4 % 1,6 % 2,1 % Gjøvik 6,6 % 7,3 % 5,7 % 6,9 % Kongsberg 8,4 % 8,3 % 6,7 % 7,7 % Kostragruppe 13 3,0 % 3,0 % Landet uten Oslo 3,3 % 3,2 % Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnsk.alder i komm musikk- og kulturskole, av ant barn i alderen 6-15 år Gruppert per år Hamar 8,2 % 7,3 % 7,2 % 11,4 % Ringsaker 9,6 % 9,7 % 10,0 % 9,9 % Lillehammer 14,1 % 13,8 % 13,6 % 14,0 % Gjøvik 13,1 % 12,2 % 10,5 % 9,9 % Side 56 av 100

62 Kongsberg 11,1 % 11,0 % 11,6 % 12,0 % Kostragruppe 13 11,0 % 11,0 % 10,8 % 10,5 % Landet uten Oslo 14,5 % 14,3 % 14,2 % 13,9 % Den kraftige økningen av andel elever i grunnskolealder skyldes registrering av tidligere i uregistrerte elever, finansiert av kulturskolen. I tillegg er det etablert et samarbeid med PS dance som resulterer i en økning med hele 200 elever. Side 57 av 100

63 Barnevern Hamar kommune gjennomfører 96 % av sine undersøkelser innenfor 3 måneders tidsfrist, noe som er godt over landsgjennomsnittet på 88 %. I de tilfellene hvor undersøkelsesfristen er utvidet til 6 måneder er dette godkjent av fylkesmannen. Det har vært et prioritert fokusområde hos barneverntjenesten å få gjennomført undersøkelsene innenfor lovens tidsfrist. Hamar har en høyere andel plasserte barn i fosterhjem eller på institusjon sett i forhold til landsgjennomsnittet. 38 % av barna i barneverntjenesten i Hamar er plassert, noe som er en liten nedgang fra de to foregående år. Barneverntjenestens brutto utgifter (uten bofellesskap enslige mindreårige) har gått ned og nærmer seg utgiftsnivået til KOSTRA gruppe 13. Dette tyder på at det har vært ulik praksis knyttet til føringen av utgifter til enslige mindreårige. Regjeringen har signalisert store økninger i kommunens egenandel ved når barnevernreformen innføres i Barneverntjenesten har fokus på å komme tidligere inn i familier med tiltak, for å forhindre og forebygge plasseringer. Prosjekt med fokus på tiltak i hjemmet og reduksjon av plasseringer skal igangsettes i Tjenesten har stort fokus på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid, men det vil gå flere år før man kan se reduksjon av antall plasseringer. Samarbeid med skoler og barnehager styrkes fremover og barneverntjenesten skal være mer tilstede ute hos samarbeidspartnere. Dette vil øke kompetanse og styrke det forebyggende arbeidet. Side 58 av 100

64 Prioritet Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet *) Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjeneste n *) **) Netto driftsutgifter til sammen per innbygger *) **) Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) *) Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) *) Hamar 2017 Hamar Ringsa 2018 ker Lillehamme r Gjøvik Kongsber g Trysil Våler (Hedm. ) Kostragrupp Landet e 13 uten Oslo 26,7 % 29,4 % 27,3 % 40,8 % 27,5 % 41,8 % 30,2 % 24,5 % 29,8 % 29,0 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 59 av 100

65 Ståstedanalyse 1 Andel barn med barnevernstiltak pr ift. innbyggere 0-17 år Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Hamar 2,7 % Ringsaker 3,3 % Lillehammer 3,9 % Gjøvik 3,8 % Kongsberg 2,0 % Trysil 3,8 % Våler (Hedm.) 8,2 % Kostragruppe 13 2,8 % Landet uten Oslo 3,1 % Ståstedsanalysen viser andelen barn i barneverntiltak ift. innbyggere 0-17 år. For Hamar er denne andelen på 2, 7%. Dette ligger på snittet til KOSTRA 13 gruppen. Sammenligner vi oss med nabokommunene i regionen ligger vi under disse. Sammenlikner vi derimot kostnadsnivået mot nabokommunene bruker vi mer penger pr barn i barnevernet. Ser vi på netto driftsutgifter per barn i barnevernet har denne indikatoren hatt en positiv utvikling fra kr pr barn til kr pr barn. Dette er en god forbedring men fortsatt ligger vi over KOSTRA gruppen 13 på kr. Side 60 av 100

66 Utgiftsbehov og kriteriedata Prioritet - Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) Hamar 24,1 % 27,9 % 26,7 % 29,4 % Ringsaker 23,9 % 22,7 % 24,5 % 27,3 % Lillehammer 35,4 % 39,8 % 25,8 % 40,8 % Gjøvik 39,0 % 38,7 % 41,1 % 27,5 % Kongsberg 33,3 % 42,4 % 40,7 % 41,8 % Trysil 32,1 % 27,4 % 32,4 % 30,2 % Våler (Hedm.) 28,6 % 26,8 % 29,6 % 24,5 % Kostragruppe 13 32,1 % 32,3 % 29,1 % 29,8 % Landet uten Oslo 30,8 % 30,9 % 28,5 % 29,0 % Tabellen viser at andel netto driftsutgifter til saksbehandling har hatt en økning fra 26,7% til 29,4% mellom 2018 og Men samtidig ligger den omtrent likt med sammenlignbare kommuner i KOSTRA 13 gruppen. Side 61 av 100

67 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Nøkkeltallet viser samlede netto driftsutgifter ført på funksjonene 244 Barnevernstjeneste, 251 Barnevernstiltak ikke plassert av barnevernet og 252 Barnevernstiltak plassert av barnevernet fordelt på antall barn i barnevernet. For øvrig er det viktig å nevne at bofelleskap enslige mindreårige området blir ført under disse tjenestene. Barnevernet tjeneste har hatt en nedgang fra kr pr barn i 2017 til kr i Grunnen til denne stor nedgangen skyldes nedskaleringen fra bofelleskap enslige mindreårige området som føres under disse tjenestene. Brutto utgiftene på bofelleskap enslige mindreårige området har gått ned fra 28,1 millioner kroner i 2017 til 17,6 millioner i Barnevernets bruttoutgifter (uten bofelleskap enslige mindreårige) har gått ned fra 57, 7 millioner i 2017 til 57,1 millioner i Man ser nå at vi nærmer oss utgiftsnivået til KOSTRA 13 gruppen. Noe som tyder på at det har vært ulik praksis knyttet Side 62 av 100

68 til føringen av utgifter for enslige mindreårige og om volumet på antall enslige mindreårige i disse kommunene. Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Tabellen viser at hamar kommune har hatt en positiv utvikling på indikatoren nettodriftsutgifter per innbygger 0-17 år. Utgiftene har gått ned fra kroner til kr i Samtidig ligger vi et stykke unna snittet for KOSTRA gruppe 13 på kr. Utgifter knyttet til Enslige mindreårige vil også påvirke nivået her. Side 63 av 100

69 Prioritet - Netto driftsutgifter til sammen per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Tabellen viser netto driftsutgifter pr innbygger knyttet til aktuelle KOSTRA funksjoner. Utgiftene i Hamar ligger omtrent på samme nivå som KOSTRA gruppe 13 og landet uten Oslo. Samtidig ser vi at denne har hatt en positiv utvikling fra i fjor og gått noe ned. Side 64 av 100

70 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) viser at vi har hatt omtrentlige samme nivå på utgiftene som fjoråret. Årets tall viser utgifter på kr pr barn. Sammenligner vi derimot med KOSTRA gruppen som har et snitt på kr, viser at vi ligger under snittet i KOSTRA gruppe 13. Side 65 av 100

71 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Tabellens viser at Hamar ligger langt over sammenligningskommunene. I 2017 ble utgifter knyttet til enslige mindreårige flyktninger ført på tjeneste 251, dette ble tidligere ført på tjeneste 252. Sammenligningskommunene har i varierende grad bosatt enslige mindreårige og kan også være variasjon i forhold til hvilke funksjonsområder kommunene fører disse utgiftene på. Så vi kan ikke sammenligne oss direkte med nabokommunene. Men vi kan se på utviklingen fra 2017 til 2018 i Hamar kommune. Den har hatt en formidabel nedgang. Dette skyldes nedskalering av bofelleskap for enslige mindreårige. Isolert sett har utgifter til bofelleskap for Side 66 av 100

72 enslige mindreårige hatt en nedgang i bruttodriftsutgifter fra 28, 1 millioner kroner i 2017 til 17,6 millioner i Brutto driftsutgifter per barn for barnevernet justert for utgifter knyttet til enslige mindreårige ar ligget stabilt i 2017 og 2018 på ca. 5,4 millioner kroner. Side 67 av 100

73 Sosiale tjenester Hovedføringene til NAV er flere i arbeid, bedre brukermøter og en pålitelig forvaltning. NAV Hamar jobber kontinuerlig med disse målene og hovedoppgaven vår er møte med bruker for å finne muligheter for arbeid eller aktivitet. NAV Hamar arbeider etter vår visjon om at vi folk vel og har tro om at arbeid fremmer helse og er veien ut av lavinntekt. NAV Hamar var i 2018 en del av Familie og Levekår. Agenda Kaupang foretok på bestilling fra Rådmannen en gjennomgang av NAV etter gjennomgangen i Familie og Levekår. Denne er gjort i samarbeid med ledere ved NAV Hamar og gir en sammenligning sett opp mot hele Kostra gruppe 13. Rapporten på NAV foreligger som en presentasjons serie og gir blant annet følgende beskrivelse av NAV Hamar: De høye utgiftene til sosialhjelp i Hamar skyldes i hovedsak: Mange stønadsmottakere. Mottakerne får stønad i mange måneder. Dette er også gjensidig forsterkende faktorer. Hamar har 404 mottakere av sosialhjelp som har hatt sosiale stønader siden før Hovedutfordringene til mottakerne er rus/psykisk helse utfordringer og lav språkkompetanse. Dagens situasjon er resultat av en utvikling som har gått over flere år. Flere negative og gjensidig forsterkende forhold har bidratt til økte utbetalinger og opphopning av sosialhjelpsmottakere. Kontoret har ikke klart å være tydelige nok på sine oppgaver og oppdraget Internt Overfor samarbeidspartnere. Ledelse Tidligere ledelse har ikke hatt tilstrekkelig kunnskap og innsikt i denne delen av kontorets virksomhet. Uformelle ledere Relativt nyansatte i alle lederstillinger p.t. Ny leder ble tilsatt august 2017, ny nestleder februar 2018 og ny avdelingsleder januar 2019 samt nye stab og støtte funksjoner forble opprettet i Positive momenter: Det er ingen økt tilstrømning av nye brukere. Redusert bosettings aktivitet Resultatene for de yngste brukerne er bedre. Situasjonen skyldes faktorer det er mulig å gjøre noe med. Oppmerksomhet omkring situasjonen og motivasjon til å gjøre noe med utgiftsnivået. Flere av de dokumenterte forholdene er kjent for kontorets ledelse fra før. Kombinasjon av manglende kapasitet og kompetanse på viktige områder er en stor begrensning. Ny rekruttert og egenutviklet kompetanse på ledernivå gir et godt grunnlag for den videre prosessen. Det er gjort en betydelig innsats for å få oversikt over situasjonen. Side 68 av 100

74 Prioritet Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år(b) *) **) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger(b) *) **) Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år(b) *) **) Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde(b) Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne (19)-24 år(b) Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år(b) **) Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall barn i familier som mottok sosialhjelp (antall) Gjennomsnittlig antall mottakere per måned Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned (kr) *) Hama Hama r 2017 r 2018 Ringsake Lillehamme r r Gjøvi k Kongsber Trysi g l Våler (Hedm. ) Kostragrupp e 13 Landet uten Oslo ,8 % 44,0 % 43,6 % 30,0 % 40,5 % 33,9 % 58,3 % 54,9 % 45,3 % 42,0 % 6,9 % 6,7 % 6,1 % 4,8 % 7,2 % 5,3 % 8,4 % 8,7 % 5,9 % 5,9 % 3,9 % 4,1 % 4,6 % 3,3 % 3,8 % 3,2 % 4,3 % 4,3 % 3,4 % 3,6 % ,0 485,2 407,9 292,6 482,7 301,4 90,7 43, , , 9 4,5 4,7 4,8 4,9 5,3 4,8 5,0 3,9 6,7 6,2 5,0 5,7 6,2 5,8 5,9 4, *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov NAV Hamar har hatt en positiv utvikling på gjennomsnittlig stønadslengde per mottaker, en parameter hvor Hamar kommune har ligget høyt over tid. Dette skyldes både rapporteringsmåte, som er endret i 2018, samtidig som det har vært svært mange langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Tall for foregående år må på grunn av rapporteringsmåte forutsettes å være høyere enn det reelle bildet tilsier. Samtidig viser også nedgangen i gjennomsnittlig stønadstid at langtidsmottakere mottar økonomisk stønad over noe kortere tid, noe som skyldes at langtidsmottakere har hatt raskere overgang til annen inntekt enn i tidligere år. Side 69 av 100

75 Utgiftsbehov og kriteriedata Indeks innb år (3%) Indeks innb år (21%) Indeks uføre (11%) Indeks flyktninger (15%) Indeks opphopingsindeks (17%) Indeks aleneboende år (34%) Utgiftsbehov - Sosiale tjenester (sum) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil 98,2 % 101,0 % 110,0 % 109,7 % 96,9 % 97,6 % 97,3 % 97,8 % 107,4 129,0 % 92,2 % 124,6 % % 127,3 47,3 % 113,8 % 134,4 % % 60,4 % 53,6 % 31,7 % 63,4 % 114,1 % 102,3 % 88,3 % 95,4 % 98,8 % 83,5 % 88,0 % 101,2 % Våler (Hedm.) Kostragruppe 13 Landet uten Oslo 95,5 % 86,0 % 83,8 % 102,1 % 102,5 % 98,7 % 94,8 96,1 % 98,9 % 98,3 % % 96,0 % 103,7 201,9 % 105,1 % 106,5 % % 100,5 % 34,9 9,6 % 114,3 % 84,9 % % 73,6 % 79,9 60,3 % 102,6 % 85,2 % % 106,0 % 112,3 % 96,8 % 90,2 % 112,1 % 93,6 % 93,1 % 94,5 % 100,8 % 93,5 % Denne oversikten viser at Hamar har mange aleneboende. I dagens samfunn kan det være svært krevende særlig å være aleneforsørger også sett i sammenheng med høye boutgifter i en kommune i vekst. Indeks for flyktninger er også høy. I NAV er det en betydelig utfordring med høy andel mottakere av sosiale stønader med lav språkkompetanse. Det er startet kartlegging av denne utfordringen i Side 70 av 100

76 Prioritet - Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år(b) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo Tabellen viser netto driftsutgifter pr innbygger for KOSTRA funksjon 242. Cirka 75% av driftsutgiftene er relatert til sosiale tjenester, mens de resterende utgiftene fordeler stil til Hamar interkommunale krisesenter med flere. Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid viser i hovedsak kostnader til veiledere som kan utføre dette arbeidet, og at NAV Hamar ligger lavt i forhold til sammenliknbare kommuner og landet for øvrig. Dette er også belyst gjennom Agenda Kaupang, hvor det i analysene vises til at NAV Hamar har lav bemanning ut fra antall brukere. Prioritet - Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger(b) Side 71 av 100

77 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo Tabellen viser netto driftsutgifter til sosialtjenesten, herunder 242 råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 tilbud til personer med rusproblemer og 281 økonomisk sosialhjelp. Det er spesielt økonomisk sosialhjelp (NAV) og utgifter til personer med rusproblemer (STYRK) som står for økning i driftsutgifter fra 2017 til Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år(b) Side 72 av 100

78 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo Tabellen viser netto driftsutgifter pr innbygger for KOSTRA funksjon 242. Cirka 75% av driftsutgiftene er relatert til sosiale tjenester, mens de resterende utgiftene fordeler stil til Hamar interkommunale krisesenter med flere. Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid viser i hovedsak kostnader til veiledere som kan utføre dette arbeidet, og at NAV Hamar ligger lavt i forhold til sammenliknbare kommuner og landet for øvrig. Dette er også belyst gjennom Agenda Kaupang, hvor det i analysene vises til at NAV Hamar har lav bemanning ut fra antall brukere. Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne (19)-24 år(b) Hamar 7,1 % 5,6 % 6,9 % 6,7 % Ringsaker 6,5 % 7,2 % 6,7 % 6,1 % Lillehammer 6,3 % 6,6 % 5,8 % 4,8 % Gjøvik 8,0 % 8,1 % 8,1 % 7,2 % Kongsberg 6,3 % 6,5 % 6,4 % 5,3 % Trysil 11,6 % 11,9 % 9,1 % 8,4 % Våler (Hedm.) 9,8 % 11,2 % 10,9 % 8,7 % Kostragruppe 13 6,4 % 6,3 % 6,0 % 5,9 % Landet uten Oslo 6,5 % 6,4 % 6,2 % 5,9 % Andelen sosialhjelpsmottakere i gruppen år ligger i Hamar på 6,7 %. Dette er en liten nedgang fra Jobbsentralen ved NAV Hamar ble opprettet sommeren 2017 og har i løpet av høsten 2018 Side 73 av 100

79 jobbet med å utvikle kvalitativt innhold og metoder som skal sikret økt overgang til arbeid og utdanning samt raskere avklaring av deltakerne. Videre er det jobbet aktivt med å øke antall deltakere og sikre raskere gjennomstrømning. NAV Hamar opprettet i 2018 et Ungdomsteam for å bedre kunne sette fokus på brukergruppen år. Utfordringer knyttet til oppgavefordeling, sykefravær og organisatoriske forhold medførte at vi ikke klarte å ta ut potensialet i Ungdomsteamet før senhøsten Ungdomsteamet jobber nå, sammen med Jobbsentralen og økonomiteamet, mer helhetlig og målrettet med unge brukere, noe vi forventer vil gi resultater både i forhold til andelen sosialhjelpsmottakere og stønadslengde. Fra er IPS etablert i regionen, noe som også vil være med å påvirke resultatene i ungdomsgruppen positivt. Grunnlagsdata (Nivå 3) - Antall barn i familier som mottok sosialhjelp (antall) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Trysil Våler (Hedm.) Kostragruppe Landet uten Oslo Analysen viser at Hamar har en liten økning i antall barn som lever i husholdninger som mottok sosiale stønader i Dette henger sammen med økt antall mottakere av sosialhjelp. NAV tilsatte familiekoordinator og har fått ansvar for knutepunktfunksjonen i Hamar kommune. Målet er, gjennom kompenserende tiltak og strukturelle tiltak, å redusere antall barn som lever i lavinntekt. Hamar har en høy andel sosialhjelpsmottakere som har levd på sosialhjelp i mange år. Mange av disse Side 74 av 100

80 er barnefamilier. Familiekoordinator har i 2018 hatt fokus på å etablere samarbeidsrelasjoner innad i kommunen og med frivilligheten, etablere system for lommepengekort til barn i lavinntektsfamilier og ferietilbud. I 2019 vil fokuset rettes mer mot metodisk og systematisk arbeid med familiene der selvforsørgelse gjennom arbeid vil være målet. Grunnlagsdata (Nivå 3) - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Hamar 5,1 5,2 4,5 4,7 Ringsaker 4,7 4,7 4,9 4,8 Lillehammer 4,6 5,0 4,8 4,9 Gjøvik 5,2 5,3 5,2 5,3 Kongsberg 4,6 4,9 4,0 4,8 Trysil 6,0 5,5 5,0 5,0 Våler (Hedm.) 4,1 4,0 4,6 3,9 Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Grunnlagsdata (Nivå 3) - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Side 75 av 100

81 Hamar 6,7 6,4 6,7 6,2 Ringsaker 5,1 5,1 5,1 5,0 Lillehammer 5,8 5,4 5,7 5,7 Gjøvik 5,8 5,7 6,0 6,2 Kongsberg 5,7 5,5 5,5 5,8 Trysil 5,2 5,3 5,3 5,9 Våler (Hedm.) 3,8 4,2 4,5 4,9 Kostragruppe 13 Landet uten Oslo NAV Hamar har hatt en positiv utvikling på gjennomsnittlig stønadslengde per mottaker, en parameter hvor Hamar kommune har ligget høyt over tid. Dette skyldes både rapporteringsmåte, som er endret i 2018, samtidig som det har vært svært mange langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Tall for foregående år må på grunn av rapporteringsmåte forutsettes å være høyere enn det reelle bildet tilsier. Samtidig viser også nedgangen i gjennomsnittlig stønadstid at langtidsmottakere mottar økonomisk stønad over noe kortere tid, noe som skyldes at langtidsmottakere har hatt raskere overgang til annen inntekt enn i tidligere år. Side 76 av 100

82 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger(b) *) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger(b) *) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger(b) *) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger(b) *) Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Hamar 2017 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger(b) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Indikatoren viser kommunens utgifter til kart og oppmåling som er kostrafunksjon 303. Side 77 av 100

83 Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger(b) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Indikatoren viser kommunenes utgifter til naturforvaltning og friluftsliv som er kostrafunksjon 360. Dette omfatter koordinering av miljøvernarbeid og forvaltning av frilufts- og utmarkområder. Hamar kommune bruker 11 kroner mer enn kostragruppe 13 nivået. Dette blir kr høyere forbruk enn kostragruppe 13 nivået. Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger(b) Side 78 av 100

84 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Indikatoren viser kommunens utgifter til plansaksbehandling som er kostrafunksjon 301. Dette er utarbeiding, behandling, kontroll og konsekvensutredninger av planer etter plan- og bygningsloven. Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger(b) Hamar Side 79 av 100

85 Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Indikatoren viser kommunens utgifter til rekrasjon i tettsted som er kostrafunksjon 335. Dette er forvaltning av offentlige plasser og torg, parker, grøntanlegg og turveier. Offentlige toaletter inngår også. Hamar kommune satser på sentrumsutvikling og har høy standard på byens parker. Bylaben ble også etablert i 2018 som å skape mer aktivitet i sentrum. Hamar kommune bruker 201 kr mer enn kostragruppe 13 nivået pr. innbygger. Hamar kommune bruker 6 millioner mer enn kostragruppe 13 nivået. Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Denne indikatoren viser rammesøknader og ett-trinns-byggesøknader med 12 ukers frist. År 2018 viser ikke, men Hamar kommunes har 39 dager. Side 80 av 100

86 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Indikatoren viser ett-trinns- byggesøknader med 3 ukers frist. År 2018 viser ikke, men Hamar har 17 dager. Side 81 av 100

87 Vann, avløp og renovasjon Hamar kommune har ca abonnenter tilknyttet vann og avløpsnett. Vannledningsnettet er 235 km langt. Det er ca abonnenter tilknyttet renovasjonsordningen. Konklusjonen er at Hamar kommune har høyere avgifter enn gjennomsnittet i kostragruppe 13, men de er på linje med kommunene som er med i Hias samarbeidet. Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) *) Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) *) Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) *) Kvalitet Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år(b) Framsikt Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år)(b) Hamar 2017 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Stange Løten ,1 % 1,2 % 1,4 % 0,7 % 0,6 % 0,0 % 6,0 6,0 2,5 4,9 4,9 4,1 3,8 2,9 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Side 82 av 100

88 Stange Løten Hamar kommer dårligere ut på dette nøkkeltallet enn det prisen faktisk er. Årsgebyret er regnet ut fra et gjennomsnittlig årsforbruk på 150 m3 vann. Det faktiske gjennomsnittet er 130 m3 for Hamar kommune. Hamar kommune har en lav fastpris og kommer dermed dårligere ut enn de andre kommunene når mengdene øker. Vi mener at det er en fordel med lavt fastpris da dette stimulerer til å spare på vannet. Hamar kommune øker prisene for å finansiere løpende utskifting av gamle vann og avløpsledninger med løpende driftsinntekter. Dette gjøre fordi det ikke er bærekraftig å finansiere dette med lån. Det vil på lang sikt gi lavere avgifter og prisen vil blir mindre sårbar for endringer i rente. Produktivitet - Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Stange Løten Hamar er en geografisk kompakt kommune og det da naturlig at vi ligger under Kostragruppe 13. Gjøvik og Ringsaker ligger lavere enn Hamar på dette nøkkeltallet. Årsgebyret som oppgis i Kostra skal være prisen på den restavfallsdunken som abonnentene bruker mest. Gjøvik og Ringsaker kommune oppgir prisen på en 80 liter dunk, mens i Hamar er det 140 liter dunken som brukes mest. Side 83 av 100

89 Produktivitet - Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Stange Løten Hamar kommer dårligere ut på dette nøkkeltallet enn det prisen faktisk er. Årsgebyret er regnet ut fra et gjennomsnittlig årsforbruk på 150 m3 vann. Det faktiske gjennomsnittet er 130 m3 for Hamar kommune. Hamar kommune har en lav fastpris og kommer dermed dårligere ut enn de andre kommunene når mengdene øker. Vi mener at det er en fordel med lavt fastpris da dette stimulerer til å spare på vannet. Hamar kommune øker prisene for å finansiere løpende utskifting av gamle vann og avløpsledninger med løpende driftsinntekter. Dette gjøre fordi det ikke er bærekraftig å finansiere dette med lån. Det vil på lang sikt gi lavere avgifter og prisen vil blir mindre sårbar for endringer i rente. Kvalitet - Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år(b) Side 84 av 100

90 Hamar 0,9 % 1,0 % 1,1 % 1,2 % Ringsaker 0,2 % 0,6 % 0,8 % Lillehammer 0,2 % 0,1 % 0,3 % Gjøvik 0,6 % 0,5 % 0,5 % 1,4 % Kongsberg 0,4 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Stange 0,8 % 0,7 % 0,8 % 0,6 % Løten 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % I felles kommunedel plan er det krav om 1 % utskiftningstakt. Framsikt - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år)(b) Side 85 av 100

91 Hamar 5,5 5,8 6,0 6,0 Ringsaker 3,1 4,2 2,9 2,5 Lillehammer 4,9 4,9 5,1 4,9 Gjøvik 3,0 3,4 3,3 4,9 Kongsberg 4,5 4,2 4,1 4,1 Stange 8,8 4,8 3,8 3,8 Løten 2,8 2,9 Side 86 av 100

92 Samferdsel Dette rapporteringsområder omfatter: Kostrafunksjon 332 Kommunale veger Kostrafunksjon 330 Parkering. Konklusjonen er at Hamar kommune bruker mer penger på veg og mer inntekter på parkering enn gjennomsnittet av kostragruppe 13. Prioritet Brutto driftsutg til gatebelysning langs kommunale veier og gater per kilometer belyst vei (kr *) Korrigerte brutto driftsutgifter (332) Kommunale veier, pr. innbygger **) Samferdselsbedrifter/transporttiltak nettodriftsutgifterbeløp pr innb (kr) Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate(b) *) Dekningsgrad Antall kilometer kommunal vei og gate per 1000 innbygger Hamar 2017 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe , ,00 761, , , , , ,17 5,33 6,29 5,28 8,83 5,82 5,23 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Prioritet - Brutto driftsutg til gatebelysning langs kommunale veier og gater per kilometer belyst vei (kr Hamar Ringsaker Lillehammer Side 87 av 100