HUSHOLDNINGSREGNSKAP. Sept sept NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VII. 13. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KRISTIANIA,

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VII 13 HUSHOLDNINGSREGNSKAP Sept 1918 sept 1919 (Budgets de familles de sept 1918 à sept 1919) UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ KRISTIANIA, I KOMMISJON HOS H ASCHEHOUG & CO 1921

4 Tidligere utkmne undersøkelser ver hushldningsfrbruket ved d e t Statistiske Centralbyr 12 arbeiderbudgetter inntatt i verket «Skatternes frdeling efter indtægt g frsørgelsesbyrde», se Nrges Offisielle Statistikk, rekke V nr 104 <<Hushldningsregnskaper fr handelsfunkjnærer m v», se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI Dr 44 «Dyrtidens virkninger paa levevilkaarene I g II», se Nrges Offisielle Statistikk, rekke VI nr 105 g nr 124 Ved Kristiania kmmunale statistiske kntr: «Hushldningsregnskaper frt av endel mindre familier i Kristiania, Bergen, Trndhjem, Drammen, Kristiansand g Hamar i aaret » Specialundersøkelse IV Steenske bktr Jhannes Birnstad a

5 Innhld Side Innledning 1* 1 Undersøkelsens plan, materialets beskaffenhet m m P 2 Hushldningenes art g sammensetning 2* 3 inntekter 4* 4 --«utgifter 6* 5 De frbrukte varemengder 15* 6 Kstens næringsverdi 15* 7 De betalte gjennemsnittspriser 20* 8 Hushldningsfrbruk i sammenlignet med frbruket i P 9 Levemkstningene g * Tabell 1 Oversikt ver hushldningenes sammensètning m v 2-2 De enkelte hushldninger Inntekter g utgifter 12-3 «Frbruk av matvarer g brensel Mengdepgaver 52-4 Hushldningene rdnet i utgiftsgrupper Gjennemsnittlige inntekter g utgifter pr hushldning 72 5 Hushldningene rdnet i erhvervsgrupper i g Inntekter g utgifter pr hushldning 80-6 Hushldningene rdnet i utgiftsgrupper Utgifter til matvarer pr frbruksenhet 86 7 Hushldningene rdnet i erhvervsgrupper i g Utgifter til matvarer pr frbruksenhet 92 8 Hushldningene rdnet i utgiftsgrupper Frbruk av matvarer g brensel pr hushldning Mengdepgaver 96 9 Hushldningene rdnet i erhvervsgrupper i g Frbruk av matvarer g brensel pr hushldning Mengdepgaver Hushldningene rdnet i utgiftsgrupper Frbruk av matvarer pr frbruksenhet Mengdepgaver Hushldningene rdnet i erhvervsgrupper i g Frbruk av matvarer pr frbruksenhet Mengdepgaver Detaljpriser beregnet på grunnlag av hushldningsregnskapenes pgaver ver innkjøp i Bilag 1 g Table des matières Pages Intrductin P 1 Plan de l'enquête, nature des dnnées, etc 1* 2 Nature et cmpsitin des ménages 2* 3, Revenus des ménages 4*

6 Pages 4 Dépenses des ménages 6* 5 Quantités des articles cnsmmés 15* 6 Valeur nutritive des aliments 15* 7 Les prix de détail myens 20* 8 Cnsmmatin de ménage , cmparée avec celle des années * 9 Cût de la vie et * Tableau 1 Aperçu de la cmpsitin des ménages, etc 2-2 Ménages specifiés Revenus et dépenses 12-3 Ménages specifiés 'Les quantités cnsmmées de vivres et de chauffage 52-4 Ménages grupés suivant les dépenses Recettes et dépenses par ménage 72 5 Ménages grupés suivant la prfessin du chef de ménage en et Recettes et dépenses par ménage 80-6 Ménages grupés suivant les dépenses Dépenses myennes de vivres par unité de cnsmmatin 86-7 Ménages grupés suivant la prfessin du chef de ménage en et Dépenses myennes de vivres par unité de cnsmmatin 92-8 Ménages grupés suivant les dépenses Les quantités cnsmmées de vivres et de chauffage par ménage 96-9 Ménages grupés suivant la prfessin du chef de ménage en et Les quantités cnsmmées de vivres et de chauffage par ménage Ménages grupés suivant les dépenses Les quantités cnsmmées de vivres par unité de cnsmmatin Ménages grupés suivant la prfessin du chef de ménage en et Les quantités cnsmmées de vivres par unité de cnsmmatin Prix de détail des denrées achetées en Annexe 1 et 2 116

7 Inniedning Hushldningsundersøkelse Underskelsens plan, materialets beskaffenhet m m Efter pfrdring av Statens Rasjneringsdirektrat satte Byrået høsteli 1918 i gang en undersøkelse ver frbruket hs endel arbeider- g funksjnærfamilier i Kristiania g Bergen Denne underskelses hensikt var først g fremst å kaste lys ver rasjneringens virkninger på levevilkårene Fr å pnå dette valgte man å henvende sig til en rekke familier i Kristiania g Bergen sm hadde frt hushldningsregnskap fr Byrået ved en undersøkelse sm dette fretk fr året Ikke alle disse familier var villige til å fre regnskap på nytt, g man var derfr nødt til å sette sig i frbindelse med andre Alt i alt blev 89 familier i Kristiania g 53 i Bergen anmdet m å fre regnskap 62 av Kristianiafamiliene g 38 av Bergensfamiliene erklærte sig villig til å gjøre dette I årets løp falt endel bkførere fra, så at det bare er lykkes å få hele årsregnskap fra 82 familier, 51 i Kristiania g 31 i Bergen Regnskapsperiden blev fastsatt til et år, g hver familie fikk et hnrar på 50 krner Regnskapet skulde føres sm såkalt fri bkførsel, d v s inntekts- g utgiftspster blev frt inn i regnskapsbøkene uten ngen frutgående klassifikasjn Der skulde fres en bk fr en peride på 4 uker sm svarte til rasjneringens krtperider Ved utgangen av hver peride blev bken sendt inn til Byrået Regnskapsfrselen begynte 9 september 1918 Om fremgangsmåten fr øvrig henvises til bilag 1 g 2 Hver perides regnskap blev bearbeidet i Byrået eftersm de km inn, g resultatene er fr enkelte av peridene trykt i Statistiske Meddelelser (Se nr 12, 1918, nr 4, 6 g 11, 1919 g nr 2 g 4, 1920) Alt i alt var regnskapene gdt frt Særlig kan pekes på at mengdeangivelsene var fullstendige Man har såvidt mulig søkt å få frem frbruket, ikke innkjøpet, i løpet av et år Fr kull, kks, ved 1 har man f eks innsamlet

8 særskilte plysninger m behldningens størrelse ved krets begynnelse g slutt Alle utgifter er frt p med nettbeløp, rabatten er ikke regnet med Inntekten er gså pfrt nett, d v s utgifter til erhvervelse av inntekten sm f eks utgifter til have, hnsehld 1 er trukket fra Inntekter sm ikke skyldes ens egen virksmhet, sm f eks ptagelse av lån m v, er heller ikke regnet med i inntekten 2 Hushldningenes art g sammensetning Hushldningenes sammensetning vil fremgå av tabell 1 Ved sammendrag av denne finner man at der er 48 arbeiderhushldninger g 34 funksjnærhushldninger Av disse siste er 20 klassifisert sin lavere funksjnærer, de andre (14) sin «øvrige» funksjnærer De frskjellige arbeideres g funksjnærers stilling vil fr øvrig fremgå av vennevnte tabell Av arbeiderne var de fleste knyttet til trevareindustrien, derefter km metallindustrien g beklædningsindustrien De fleste av funksjnærene var i Statens eller kmmunens tjeneste, bare 2 av de lavere g 3 av de øvrige funksjnærer var beskjeftiget i privat virksmhet Samtlige hushldninger mfattet 444 persner Av disse var 231 vksne, resten (213) var barn under 15 år Innen de tre scialklasser g innen de frskjellige utgiftsgrupper er hushldningenes sammensetning nksh frskjellig Tabellen nedenfr vil gi et billede av disse frhld Utgiftsgrupper Lavere Arbeidere funksjnærer 0 +cd a) k cv c',,,; a) rt = a) 6 '::1 PI ;4 e: lat puz 51 4;31 P4 ' M CS 1,,,,, P' WC CS g -- 4J,-, CD,, I 4 øvrige funksjnærer 0 +3 P Ce, ;4 $4 32 CD <1,4 4 P-1 g -8 çz-i Tilsammen a) Fl al Ca CL) Under kr « « « g derver ' Tilsammen Ogsk hushldningenes størrelse varierer sterkt, et frhld sm tydeligst vil kunne illustreres ved mstående sammenstilling (Se tabellen næste side) Beregner man her det gjennemsnittlige antall persner pr hushldning, får man 531 persner pr hushldning når der ses brt fra scialklassene Fr de 3 \ scialklasser var frhldet følgende: arbeiderhushldningene gjennemsnitt 49 persner, de lavere funksjnærer 661 g de øvrige funksjnærer 5 20 Ved beregningen av det gjennemsnittlige antall persner pr hushldning har man tatt hensyn til de lsjerende eller andre sin har deltatt i familiens knsum en krtere tid av året, likesm man har tatt hensyn til familiens fravær

9 Antall medlemmer pr hushldning Arbeidere Funksjnærer Lavere øvrige Samtlige hushldninger g derver Sum Tjenerhjelpen har spillet en meget liten rlle i de bushldninger sm undersøkelsen mfatter Bare 5 av de 82 familier liar hatt fast pike hele året Heller ikke har besøkende eller lsjerende spillet str rlle i disse familiers frbruk Fr få en versikt ver hvilken betydning disse persner har hatt har man beregnet hvr mange der vilde ha vært m de hadde bdd i familiene hele tret Man km cia til at samtlige 82 familier hadde beskjeftiget 8 persner med hushjelp g hadde 7 lsjerende g besøkende med full kst, 52 med delvis kst, mens 90 bare fikk værelse i frhld til det samlede persnantall betyr altsh disse persner lite Tabellen på side 2* viser gså at hushldningenes gjennemsnittlige størrelse tiltar med utgiftenes størrelse Fr t få et ensartet sammenligningsgrunnlag fr de frskjellige hushldninger har man mregnet hushldningene til frbruksenheter Man har ved denne -mregning benyttet den såkalte amerikanske skala, sm gså er brukt ved de siste danske g svenske dyrtidsundersøkelser Ved pstillingen av denne skala er der bare tatt hensyn til næringsknsumet Den verdi sm er tillagt de enkelte aldersklasser er flgende: Menn, 15 år g derver 100 Kvinner, 15 Ar g derver 090 Persner mellem 11 g 14 år «10 «075 4« «3 c 015 Ved tidligere nrske hushldningsundersekelser har man benyttet den tyske skala, sm er pstillet efter hele frbruket Antall frbruksenheter pr familie blir efter denne skala 412, fr arbeiderfamiliene 376, fr de lavere funksjnærer 48, fr de øvrige funksjnærer 441

10 3 Hushldningenes inntekter Hushldningenes inntekter svingte fra kr til kr Gjennemsnittsinntekten fr alle hushldninger var kr 6 500:00 Av de 82 hushldninger var det 28 hvis inntekter lå under krner, 17 sm hadde inntekter mellem 5 g krner, 15 mellem 6 g krner, 15 mellem 7 g krner g 7 ver krner Hushldningsinntekten er sammensatt av hvedpersnens inntekt, familiemedlemmenes inntekt s v Tabellene på næste side gir en versikt ver hvrdan den samlede inntekt frdeler sig på de frskjellige pster innen scial- g utgiftsgrupper De viktigste inntektspster er, sm man vil se, mannens inntekt, hustruens frtjeneste g barnas bidrag Sm str hvedregel kan man si at mannens inntekt spiller relativt størst rlle hs de øvrige funksjnærer, dernæst hs de lavere, minst rlle hs arbeiderne Likeledes ser man at mannens inntekt spiller sterre rlle innen de lavere utgiftsgrupper enn innen de Mere Dette siste frhld er vesentlig avhengig av den rlle barnas bidrag spiller Hustruens frtjeneste, sm gjeunemgående er nget Mere hs arbeiderne enn i de andre scialklasser, spiller, sm det vil ses av tabellen, bare i én gruppe ngen sterre rlle Barnas bidrag derimt har meget str betydning g tiltar med inntektsgruppene ; men dette er, delvis ialfall, bare et uttrykk fr at de familier sm hår barn sm er i den alder at de kan tjene, er rykket p i høiere utgiftsgruppe Blandt arbeiderne finner man således innen utgiftsgruppen under krner alt i alt 5 barn sm var 15 år g derver på 25 familier Ingen av disse barn hadde ngen frtjeneste I utgiftsgruppen krner var der 4 barn ver 15 år Gruppen mfatter i alt 11 familier I gruppen krner var der 7 barn ver 15 hr, gruppen mfatter 6 familier, g i gruppen krner var der 15 barn g 6 familier Betrakter man hvedpersnens inntekt islert blandt arbeiderne, finner man ganske jevne inntektsfrhld Det er vesentlig tilstedeværelsen av barn i erhvervsdyktig alder sm sprer inntekten så sterkt sin tabellen viser Blandt de lavere funksjnærer er det gså tilstedeværelsen av barn i erhvervs dyktig alder sm først g fremst bringer prcenttallene fr barnas inntekt i været g dermed gså setter sitt preg på selve utgiftens heide I gruppen krner var der f eks 7 barn på ver 15 år g ver g 5 familier I gruppen krner g ver 4 barn g 1 familie Blandt de øvrige funksjnærer var der, når undtas gruppen krner g ver, alt i alt ikke mange barn på 15 år g derver, g flere av disse barn hldt ennu ph - med sin utdannelse gruppen krner g ver var der 15 barn i erhvervsfer alder g 6 hushldninger Til nærmere frklaring av inntektsklassifikasjnen i denne tabell skal man nevne at der under mannens biintekt er tatt med all frtjeneste ved ekstraarbeide utenfr hvedstillingen Under frsikringen er regnet med sykepenger, erstatning fr' brand, tyveri, tilbakebetalte innskudd ved utredelse av,pensjnskasse, arbeids leclighetsünderstøttelse streikebidrag s v, Under gayer er fruten penger gså tatt nied naturalier efter den verdi de har vært pfert med I regnskapene

11 0 c0 0 c0 t-- a*, CO 00c0-4 M C- CO 0 krz,rcipmm -di ce) GO u, CO 'cr, c0 k r,:cidczi-;,zicti,-1 C) crs c5 c:5 cci '-I C1 M c, b pm k r-14 m c),1 CO -4 g a) ; 83 g:1 0,--, cn r-:1 0 a) ṙ C Z? r: a) SZLI i=2 = i tkid bl) C=, CD i: r'r-' 0 c CD c c),; GC,,1 i uz p ; 0)41 rts Pi 8 t k: -c:, c, b 5* UDWIOMIt 00= OC1 W,:ti N cc5, ,,, ai k,-, c mm G4 00 m,00 cs) ul s' n cf") ir) ut -4 t--,1 (45t': 0 --, cz = 6 crz Cn m 4 cr) 0 cr, 16 Nte, k, m cc, m N 4 Nd6 iti ci 6 N N 0 t- 00 Cn c\-1,;\1,--i 0 N W N,--1 m k i c0 0 0 CY) CeD CO IC) cc5 d GO 6,1 GO VD Oi d 1+ VD It, GO 44 00U00000 d c; 6 ci t G4M CM = g a) s 03 s g a) w,w 0 a) T a) D cd Sz4 r, tlid -,-,, TX 4-) r-d C,, 7 U1 8 '':,, I c G::) - krtz 4 cupg 'CI pi 8 c::) ))00),CJ)e) =0 NtO kc' Nc; L--: k 6 cs5-11 mc cc N N kkcmc -,tk, m L-- al viciclic5666,-; ccp ,, N N 10 MWGqOW CA krd CO 41 kl1,,t, N,--; 4 00 CO la, -Zvi cc t MM,0M M M Mc () WM * CO l-1 CC; CY'S C6 c6 rz N,-4 C4 CO N 10 0 CD --; 00 c ci al It, cf2, CT, 4,1 ei c ' , cr) kttmiwn kn= cc5 r-4 cx5 c:5 Ok00a4cN C7i c:5 4 c:5 c:5 cli msc,m m, 0 k tz d,-i O NOOW4VM= k0ca) P: ta 43 i a) P ā) cz F4 g a) pl, g2, r, s bl) a) 4-, 4, -I > ;; t>,-44,0 0 =,; r-4, 1 t--- 0, - 1 c4:, 0 8,4 CD rw ( k A; - a c) 8 LCD knt-wc4w0,-w com,d4c1,-mwm c kc0000 iricti kci 7--i ===cil=c110c0= C Z,r,I1 N 00 It CO 04 c CO 00,40 et,-4,c91k0:00,44 Ct, --1ai,-14tecicria5 I M 10 C t- 0 M a; 00=c001N(7,,,t,0 Cn IC c,--i C,t4 CO Mt--00WOW00 C4C-t--Muld10,1C4,' -di (560:566,4,-4 v-1 =, 11000=10,-,,d1 c,--1,-1 4 ccccclc m 44 kk- t- kö ko VS (=> II'S (Xi cci kc5 al Oc l V N CO r a) ;,, ' 4 (1) ce,, c1 PI -4 CD ;:f 10 rei Al SZ1 a) 74 7, I-4 c) CL) (1) ;4 CD a) D,,,, '',-, '47,,, cc, br4, w, : s4,0 :;:: 5) : c -4-, 4,,,-,,ei, _,:i 9 ce ;",:,, 1> 0,11) 0 c 4:2 cp ri q-i 0 = r0 cl 0 - R Pi $4 cl) g: =O a) 4 a)0 r U3,4:1 4' CC -- = W I:5 cg, 12) 1 Git) bil 4L+ 1) PI a) 0 w 7, 4',, ; CI 4JciS ce6,41; <1<1 C '"J cti CO 4 k 1,- t'- t--: 02 ai A 4) 0,, = ti,ce 74,, L-' 0,10eDMNM 14 k0 0010MC,ICN `141 C; CA C: 14 d cr, cmkkm 16 c:5 ce r-; 6,-4 0et, MWWknC4W 00004, WMC,It, c:i ci i r-4 c:5 km kici 6 6,-1 c5 a> 4) _ - c/2,zi, s, a) pt P,M pi 4) 6 a) cp CL) i4 4, r, af 4) 4 C $:1 ;4,d 7)' ' 70 4:I 47:; 0 s, " -4 gl rn c n 1=1 s:2 c e $:1 V, = PI 9 4 r, w,t 1 pl,44 PI 4ft, w G) r, z bil) PI p ;4 00 ;:l -', es -k- as, s= 0 ce t 17:1Mp$3 1 ctm

12 6* 4 Hushldningenes utgifter De samlede årsutgifter itar i gjennemsnitt fr alle 82 budgetter kr Omtrent halvparten av utgiftene (kr ) gikk til mat, vel 17 pet (kr ) til klær, henimt 7 pct (kr 42455) til hus g vel 4 pct (kr 28452) til lys g varme Disse 4 pster slukte mtrent vel 3/4 av hele utgiften Utgiftenes frdeling på de frskjellige pster er, m man ser brt fra rent individuelle frhld, avhengig av familienes sciale stilling, inntektenes heide, antall familiemedlemmer g familiens alderssammensetning Det materiale sm disse regnskap mfatter er meget lite, g tallene vil ved en sterk pdeling bli påvirket av rent individuelle frhld, så at den typiske frskjell i utgiftsfrdelingen fra scialklasse til scialklasse g utgiftsgruppe til utgiftsgruppe ikke alltid vil tre klart frem, En pdeling efter scial stilling g utgiftsgruppe vil dg til trss fr dette ha sin stre interesse g er fretatt i tabellene ph felgende sider Disse tabeller gir til en viss grad et inntrykk av både inntektsnivåets g det sciale nivås innflydelse på frdelingen av utgiftene Man skal her peke på at den prcent sm matvareutgiftene utgjør av hele budgettet alt i alt synes å ligge nget lavere i de høiere enn i de lavere scialklasser, g at den innen hver scialklasse viser tendens til å falle med inntektens vekst Tallene viser dg frskjellige undtagelser fra denne regelmessighet Man skal her spesielt peke på de frhldsvis lave prcenttall i gruppen krner blandt lavere funksjnærer g det hie prcenttall i gruppen krner blandt arbeidere g lavere funksjnærer Det siste frhld skyldes ialfall delvis at denne utgiftsgruppe består av stre familier Tiregelmessigheten i gruppen krner kan skyldes rent individuelle frhld, da den bare mfatter 4 budgetter Fr øvrig skal man peke på at de relative bligutgifter gjennemgåendé stiger med scialklassene, men faller med den samlede utgiftsstigning Helt regelmessige er heller ikke disse tall Man hefter sig spesielt ved at den laveste utgiftsgruppe blandt de lavere g øvrige funksjnærer i denne retning avviker nget fra de andre utgiftsgrupper innen sin klasse Sm nevnt har familienes størrelse ikke liten innflydelse på utgiftsbudgettets sammensetning Dette kan man- allerede se i de tidligere meddelte tabeller En sammenstilling av dette frhld gir videre tabellen side 10*, hvr man har gruppert alle familier med inntekt på under krner efter familienes størrelse g utgifter Der er her ikke skilt mellem de frskjellige scialklasser, men da man har sett helt brt fra de høiere inntektsklasser, så vil tabellen allikevel til en viss grad vise frhldet mellem familienes størrelse g utgiftene Sm det ses stiger den relative utgift til mat g klær med familienes størrelse, mens utgiftene til hus avtar 'Frdelingen fr vrig vil tydelig fremgå' av den meddelte beregning Det har betydning å gå inn på de enkelte av utgiftspstene; man skal derfr betrakte disse nærmere g meddele endel beregninger sm vil være til støtte fr dent sm ønsker å gå nærmere inn på tabellenes detaljer Man befter sig her ferst g fremst ved utgiftene til drikkevarer g t b a kk Gjennemsnittsutgiften til denne pst var kr eller 17 pct av

13 7 t- CI CO 741 C-7 e0 CD 1-7 f0 0,1 0 (X) Ct t- GO L' c0 C7D CID Cf: u'd CO 0 00 Cq CO CO 7-; gt; 00ci ai Ici ci kci c:5 c/d I es) c ìc c cez cn 41, cc, Cn = GO GO t- berd CO 0 4 ; Ir: c:5 c:5 CNi kcd c:5 c:5 c:5 c\i,-; c:5 7-q G:D t- 0 0 cn (0 c0 c,'d cc, 00 eti t- GO 4 l O t- t- dl,c3 C( GO ktj cei ri kes c:3 c:5 ci c:5 F-4 c:5 (:3 ci (: t- u" 11" 00,t4 G, c0 = 00 t0 kr5 Cs, 0 a) Nc N C5, (5, c4,,:t+,lfs cx3 ;c5 ces ci c:5 CfS c:5 c:5 c/5 -:r 440t- CA 0 c0 xt, 0 04,00 -c,,-4 cs5 -:p1 ci c:5 c:5 ci ci r u'd u'd N c:5 c:5 cvi 7-1 CAc Vt 14 VD kn N Cr, Cs, CO LCJ ced 00 œ CA C0 cn I,- '4 C: 06 4 c:5 ces c:5 c:5 cfs 8 0 C; r-4 C; I C; t-4 a, in (0 c,'d CO cyd 00 c0 cn Cr, 0 C0 CA ri (5, N N c4"kcv 1-1 t- 0, 44 44, G, C0 CC) 1t: CXD 00 wt 7-w C:D,t7 6-4 ci OÖÌr Cc:p c 'Tt, k -1, CC) VZ C 1 i CID Cn CC) r-1 icd Cn cl CO r 011C C'l ICZ GZD 4, 0 0 C5', GO VD c cn es) di t- N CA 44 r 0,1 00 t' CYS c1 06 c55 ci ci c:5 'ci t-: cri ci sp; ci t c CO CYZ VZ "II GO CfD q CI4 cc cc C) cc CS CC) N,C", (X) = *c C 1C t- N ckc t- c:5 cy5 c:5 t: c45 cvs 00 )c6 tri cc5 cc; ci cc5,d; Cn 0 1CD Cn QIOD C NOet, t 7-4 Cn G,1 C:1 7-4 C0 CA t- GO t- GeD c0 0:> I, Cs, 00 t-:,-4 (:5 c:5 cei Ici t-: cri kei cei N C" CfD t" C:D CID 00 r-q gt? C:1 7-q GN1 01 t77 VeD COcq It- CA Cg u'd c t-- 00 cri 01 Cn N N 06 CC) Cq CC) VD CsD c- t-7 C1 t-7 VD C- 7 0 OD l' CD G,,t1 c0 ctl 1 N C5 c/i 00 cvi cg5 ci cs5 c: ci C7i 71; cci cf5 cii kci csp c c k kcd Ct GO GO CO r c L' GN1 C: th, c 7- r-q C>1 CYJ cl cci es, c,d * a) cc c cf) cez I œ u c ce,cc cr, 01 GO 00 0 GO kc' =71 0 9) ,t+ th7c/s CX5 CYS C7i kri cf3 ci ici 01 G\1 V, 00 CC LCD CO r c tti r G1 00 E bi P u: N 01 cs3 "4' x 9) i pw, 4 1 Z CD W,,,,-, + D - : 0 ;m W SI' a) ' -4-, - -, a) c) 49 : : P4' :,c1,0 4, 4) 71 4) ND ta= P4 : blp F5,, a) -- p, 4D ":, I, 4 r-4 r,, --4 = ' Cl)!1, a) '-4,-,-4, ;,,,, bz p, PI GQ 1' TL' CL; "Cl ' 4) 0) tif, +D ;,, ad ::1 PI,-8 ter! E GO 4 0) 1,, CDOE ;4 p:,,, QU, a, 15 r, ct) rri r a),,,, 4;4 4s),,, 0,, 4,,sz -,,, 5_ W 83,,,,,,,, c a) ;:l 'Fi' -,,,, k 44 (3) cr, -,,,, a, a),- -,, 1:40,,- g 0) $,,-4-,,-4 =1 4 ri) 4-4 +D 71,,W =,f, a) ap a-3 ;,,, _ cd t> tte CL) p, 4D -4 a, Ct 1-4 cp 0 >», cd 4-, a) 4,w cd 4-, -- a), g; g; :4 p E=744 I:: cl) (2) 785, PLI 4 g ZS? 1p14 -i '11: N n't cc 44 rj

14 I -w 0 c, 0 p I C' I pw C, c, C) g C' brs 0 0 R, 0) cd ce k d CV Ot 8* CO1CDCV OCOCC00t Q kc C0 C74 cr, av 4,1 c 0 kn 1-, 0;) 0 CA 41 ce C) C6 106 CY') r4 cri 6 ca c?--4 -;ti c g, (3-,a c \I CO CID 1-1 CO al t- C k LCD Cr) 0 CYD,f11-4 r 0 00 CD CV l' CD ri CO ri CO CK) CA) di C0 41 c0 t- GO CO CO CA 'di Cf),t, 0 It 0 Ck) ri 00 C0 t: t; Cr; -i CZ 0 cr3 cc; c6 t-: cc; cri N:,-1 ci 11 cri,--,,--4 t-- t- cc), CT) 0 CYD CfD r 01 led r CNI Gi 0 r CC: t'' N N Cr) r-i N 1CD CO 4 ri CfD r-i Ct, 1 aq c4 CO 00 CO (:::, kn kn CO CD kn t Cg kn CV 41 c0 00 C 0/ C/ CeD Ct 1-1 C- CO N 1-- 1CJ 44 GO CA CD C Ol,4 6 ai cc; -4 cri 6,--; csi, 6 6 ai cci i-4 ai ONC*0KPCNCYJ =NCO C,, ICJ CO CM N N VD CO 10 C 1 = C0 CO -1 r-4 GNI GO C*0 VD C0C0000 -z 44kCtá ci cri )6 5 t- ud c GM c t CD N CO CO 0 '711 N *-1 *71 N 41 0 CV di CTJ cr) kn t" kci -4 6 a3 6 cri cri,141-1 r-i 00 CO N Ct CO t 0 LC) 0,F,C:)0cf) C0 GO CO CO CA kn r, C di I, 0 C5) cc; a5-4 ui) ai ai CfD r-i IL' CT) 0 N C0 CO CY) ' 4 V C7) r-i N N,i,,0 CfD N Gi "Ctl `II 10 C1 CO CO ZN CO rri rii-i t N r-i r C\1 C:n I pba Q rti CC I -% LC I I _ba a, rcs a 8 <=3, å,-; tit p,?) d CO CO :11 C C0 l' CV '4400 C" I tt, CO ln 10 in CYJ 00 T GO a, C r-4 tt 0/ CM CZ GO In 44 C- t- CI'S Ci C\i, ci ci ai ci cd a3 kj-5 ai kti cr3 ai = cm,--1,7n C 1-, `1 1,t 6- ai 6 krz N G0 gd, LCD 1-1 L' 1CD CID 7-1 N 'Tti I-I C- C,1 d4 CO 00 0 CV G',1 C,', 44 r- CD 1, CO It- CD C, C5') In CD cf,co L t CO 4,Ct r-4 N C GO CeJ C7/ 4-1 cri a; r3,--:1 u-) kri cri a3 Ci) ai 6 kd 6 cc; t- 06 ai crz in4,r+ c I t" t" L'' C,C) ff'd t L" r-i N 00 C,1 r4 r i,t, N 7-I v-i?-i -4 r-1 CO -4 CIDO,"%t 0,1 ri Ci, ICJ 0 00 C: CI IC/ CD In CO C CD , CO 0 C C CO 1--1 Ct 0 IC/ VD C- ICS 6 ar3 ai ai Cr*: N: Gi 06-1 r-:1 1--: Oi k C3 CC; 6 CZ CM CO C 10 GO 0"J 10 '111N CD N dq CC C'D CO CO CC v-4 CO N N 1-1 r-i r-i N C) CD r-i C-i 0, ,1 C- N In In C- 0 CD 00,-40 CO " C/ CO C- r-i 0 C; CC; r:1 t`: cc; 6-4 )6 c6,-:, 16 cc; 6 csi k ri al 6 c c l" O tr, in 00 C CO t N 1-4 In r-i ls' N v t4 N 1-1 CV cq (= C0 0 C CA 'et, 0 10 CO a/ r, /C/ C/ CD r 0 0,1 1,1 C CA GO GO 0 1, 0,1 tt, 1-4 ca 6-4 k ci cri cri, N: cci 41,-1 cö kci ai N: cri ai c- k k t- Qc -,ti c GO M C 0 CC Cf D 1CD 0 ) t' 1 10 C4 CfD,- 1-1 ri--4 't,ri1 Ci 1,-IC00Z000/ 0G,i1/4-JC/C00,1C-00C0 41, ,1 CO C3/ CO In CC) 0,1 0 C/ `11 rcik et: N: 5a W CC; )c-i krs --1 4, cri ci ai ai t-: cd N: kci k ri cci N, cm c,r N CA GO t Cb CO CO LC C C0 N 14 `4, CO C\1 1-4 r-i r r-4 CID -4 4 =,0 41 ri Ct 1 41 av N k kr) GV ),-, It CO CD 41 ri CV 41 1, 0 CY) 4 Ci1 Ca 0 C0 Cl kn a), g C: CC; U; r: ai k 6 ai 16 ai ad cri cri cri a; ci,ti CfD 0 GO C) 11 Cf) CO CO `Cti cti 'ZI, C0 N 10 r ' r-1 IL" GO CO C\1 r-4 T r ril '-: W N å k t- -4, 00 C CO C Ct t tti 0 CTJ C 44-4, t- k * -44 t-, c,) C- QCO CO CO 0 0 af -P-: 1 ca kri esi 6 ),6 cri a3,1; CC; ; r3,t; --1 t-: tz rz cli ec; _,:i c a;) --I L-- 01 L' 0 Ct C 0') ird `CV r-, r 0 Cfj N N aq r-, v-,1-- r-4 V W N,h bi3,w Pi :1 i : : rt:1 as a) p-4 : pcz E Q a) : +, r : -4-D a) T,:,;,s4 gm its) bp a) -bp 0P1 p, : bp 7-1 trj, P4 0 Pi CD 4- CD b : -I- g ci-i p- A OD OD F $ PI P ;4-4,CL) rai,4 C d,, 0?,, -8 r;,, - cp, tp 4, 0 PI bp p cu bn r, 4 = $4 CO rt:1 t:4) -7 4) Pi ci,' -, P1 Cit a) '-' Cl),-( a) ;,,_ r-i, 74 Ct/ '10 EE 0 e4-4,_, CD Pi elf, 4,Tti c 1:3) QIU P rw ',1 bi),,, rr'a PI -4, a), g 4, r4 c,,- f-r4 bin CD c3 IQL) J4-1, r4 CS Sri hi), CD c C, cd - 8 r-a 0 4z pw td i,0 CD P' Pc1(41-4E-IpT40(ncwi-4(4s-? ,-4 1-i =41 ' ' )-I --1, -1 k k k k k r be

15 ci 0 kri tc) ' CC CO CO cti cti GM N -4, c cri ci t" 1L' 0 0 ci t-: C3 r CO 0 cli ci 9* 0 N CD C0 N GO GC CC C 0 03 kt-d t- CD CD 00 kt-d 10 1CD N N In tco /-1 GM O C; Gi 06, kti kci 4 csi c; 6 N: C3 c 41 kn L" C0 N 0 cr T-1 N VD VD CD 0 VD 0 0 CO 0 CC 03 VD CC CD r C3i Cti ai ai 6 6 ai CO kn O c; CO cr) Cr, VD Cti t- r `47 10 C Ci I-, 1 CC C3 0 0,t1 all 1-4 r d r 10,-1 ai N N N 0 0 c0 0 CP 14-, 0 03 C3 c c c ai gi 6 iti c; 6 vi,-i C VD 0 CD CA C 03 0 s 03 C CD CD GM 03 CD r 0 C) kr) r C N N N 4 ci GI --i CO N -;t1 0 c,-i GM Csr, GM CM VD I- kn t- Tti ; c; c; cri c; C r T GO C) N GM 1C ked to 0 0", CY) 0 VI CO CC CD C, to C! CM ri t C,t aq N i kn 0 6 6,4 c'd ce3 \i ccs,--+ 6,-4 csi ai r-i 6,-- s-i (xi d kr) -1 0 ei1 N r C CO 1, kez c c c aq VD GM 0 C53 r-f C3 0 C 0 C GO C r-i VD VD N c0 N r,ti 0 al r-:1 a; ICS Cti al 6 6 ci 4 ci r--:1 6 d ai 6 c; VC i-i 0,, 0 c; r-f 6 r4 GM CD CO CO 00 0 CO 0 G, 1CD N VD NI GM CDI 0 t- c0 N t- CS) V GM kcd V) GO N N C 0 LCD CD CT) CO 0 CD Ci ï :A C "-I CC; 1; i--; Gi i--; 1-; CA ai 6, ai 6 6,-; t c, CO CD 11 crs * c, I,: -11 cr3 0,-- al r-; 1-1 al )c: c c", cc, - 0 t- c ex, C cr, v c cn 03 cit G4 0) CA r C3 0 CA CD O CO CO CC; kti r-i,t; 6 c> ci ai 6 c; 6 i4 ai 6 6 c>,-, 0 0 t- 0, 1-- (:::, c% (3-,I c t-- N e0 Gq 0 1L VD 1-4 C7, I-, t- CO t- G', 0 4-, 00 CT, CD,I) kn G, CO a', 0 ai VS Cti GNi /-1 kci 6,-c; -; 6 ai In cr3 ai VS k VS r-1 0 i-i c c c 6 ai ai cti 6 CD r-1 0 VD CD N kn 0 VD CO kt, 0 CD I, 14 p-4 6 c; 6 6 O O Ci COCA0314DCOCD CD CC 00 kt", ts C75 03 t'f,, t4 r c-6 tti IrDCC3rC00=NO C- 11-) 10 0 GO 0 CO 0 Cri 74 ai kri Vi --; ai,--7 6 ai,--i c;, c4,--i cm O O C; O 1 1 LCD 41 GO C GM 03 GM 41 GN VD 00 CC 1CD N 0 03 GO 1" 00 0 CD 0 C GO 00 N O 00 esi cc; )43 4 cri 6 c; c:; 6 cci d kr'd CC C GM CO 0 C 03 CD VD 0 43 GM X, N 0 CD GM 0 03 kt") CD 00 zi4 00 G 11 GM r c6 ci 4 ai c; O kc O O r-i O,W 0 7),-W 2, w 4 s a) s : -it, a) a) -S s,- 0, az a) :b 4-4 P $-4 ce pc1 725 p, t Pi,4 a) s 0 t -, a) ''' - cp Ps ws::i 71 "' O a) 4 ei, : f4 P4 4) M 6 al) CD CD,-, , 4 -, b0 $::,,-, I, a) ii:71 ri r/,- a ) t -+- ;-4cd 1 :,az - P 4) ;, g t,0, *a5 bn 0 M -4 4, 7,:, _, cl, Pr, ii4 CD zac c) (1) 7:4 I f, 4) ii +D ri 10 ; r4 a) 'f=-1 ilj a3bp,b4 c1-1 CL) g, ) CD a)ez, cp a) be cd 4,-, P--,,-,,4 m P3 cl) ) -4-, rn * '-' 1-4 ce 24 cf, r eld '8 a) r8 t cd 1> bi) r PIP -4-4 P- t t>, ce -4, 4 pw al - - -, 42 gt-i 4'4,:c) 1:0 Pw xc W 4 pg ' ), s _,1 ) ''' 1 1fl 1;41 )1 '-' /-1 )--i i-i r-f,-4 I-4 i--1 t k 01 1,--1 k )'--1 Ai!XI k C G) ca

16 0* Hushldninger besthende av: Relative tall 2-4 Persner 4-6 persner 6-10 persner 2-4 persner 4-6 persner 6-10 persner Tilsammen Tilsammen Pet Pet Pet Pet A Kjøttmat B Fiskemat Mel, C smør, st, egg D Bred E Mel g gryn F Grensaker, frukt, ker KCr lnialvarer, in v H I Andre næringsmidler Frtæring utenfr hjemmet Sum matvarer årsutgiftene Av disse kr gikk kr til drikkevarer nydt hjemme, kr 320 til drikkevarer nydt ute g kr 4584 til tbakk Denne utgiftspst varierer verrdentlig sterkt fra budgett til budgett, g tallene viser ikke ngen bestemt tendens hverken m man deler budgettene efter de samlede utgifter eller efter scialstilling Et nærmere billede av hvad slags drikk utgiftene er anvendt til vil man kunne få av flgende prcentberegning : 156 Pr hushldning Selters ' brus Writerøl g` maltøl Alkhlsvakt øl, landsl etc Bayer-, pilsner- - l V in fruktvin Brennevin Tilsam men Pet Pet Pet Pet Pet Pet Pet Samtlige hushldninger ( Derav i Kristiania ( - - Bergen ( Utgiftsgrupper, Under kr ( kr , ( <( ( s ( kr g derver ( Erhvervsgrupper Arbeidere Lavere funksjnærer øvrige funksjnærer

17 11* Til beklædning var utgiftene gjennemsnittlig sm før nevnt kr eller 17 pct Denne utgift varierer sterkt g temmelig uregelmessig innen de frskjellige utgifts- g scialgrupper (se tabellen nedenfr) Hvedpsten er frdelt på, følgende underpster : 1 Ferdige g bestilte kler 2 Teier, sysaker g sylønn 3 Andre manufakturvarer, herunder håndklær, duker, lakener, sengklær s v 4 Nytt sktei g annet fttøi 5 Vedlikehld av sktei Pr hushldning Ferdige klær Teier g sysaker Andre manu - fakturvarer Sktei Vedlike - hld Sktai A nskaffelse Tilsammen Pct Pct Pct Pct Pct Pct Samtlige hushldninger Derav i Kristiania Bergen 40, Utgiftsgrupper Under kr 4247 ' kr c , kr g derver Erhvervsgrupper Arbeidere Lavere funksjnærer ' øvrige funksjnærer Til lys g brensel gikk 44 pct av samtlige utgifter De relative utgifter viser efter de tidligere meddelte tabeller en tendens til lå falle med stigende utgiftsgrupper En avvikelse fra dette frhld finner man fr den højeste utgiftsgruppe blandt øvrige funksjnærer, sm har brukt frhldsvis nier på, lys- g brenselsknten enn ngen av de andre, et frhld sm henger sammen med disse familiers rummeligere bliger Arten av belysningsmiddel g brensel varierte nksh meget fr de frskjellige hushldninger Alt i alt kan man si at utgiftene til elektrisitet tiltar med familienes velstand, g at der er en tydelig tendens hs de mer velstående familier til bruke relativt mere kks, meus de mindre velsthende i større utstrekning har brukt kull g ved, frhld sm følgende beregning vil gi nærmere plysning m (Se tabellen øverst på næste side) Sm fr nevnt er alle utgiftsbeløp pfrt nett Utgiftene til brensel er altså redusert med de kmmunale brenselsbidrag Disse bidrag var i Kristiania gjennemsnittlig kr 4500 g i Bergen kr 9900 pr hushldning Brenselsrabatten betyr fr Kristianiafamiliene en besparelse ph 16 pet g fr Bergensfamiliene

18 12* Pr hushldning Elek trisitet Annet Kull Kks Ved Petrleum Gass Tilsammen Pct Pet Pct Pet Pct Pct Pet Pct 745 Samtlige hushldninger Derav i Kristiania Bergen Utgiftsgrupper Under kr kr kr g derver ' ' Erhvervsgrupper Arbeidere Lavere funksjnærer øvrige funksjnærer en besparelse på 43 pet, fr begge byer tilsammen 25 pet Fr de 3 scialgrupper blev utgiftene til kull, kks g ved gjennem brenselsbidraget redusert med henhldsvis 27, 28 g 17 pct Utgiftene til vask g renlighet utgjør i alt 23 pet av alle utgifter Utgiftspsten ligger relativt nget højere hs øvrige funksjnærer enn hs arbeiderne g de lavere funksjnærer g synes å være stigende med velstandskrav Frskjellen mellem seialklassene henger dg fr en del sammen med den måte behvet fr vask g renlighet dekkes på Det viser sig nemlig at utgiftene til vask av ti g hjelp til vask g rengjøring utgjør en meget mindre del av hele utgiften til vask i de laveste enn i de hieste utgiftsgrupper I de laveste utgiftsgrupper var denne del av vaskeknten 20 pet, i de hleste hele 56 pet En mtsatt tendens viser utgiftene til såpe Denne frskjell skriver sig fr en str del fra at vasken i de lavere intektsklasser i større utstrekning enn i de højere besørges av familiene selv Fr samtlige budgetter falt 60 pct av utgiftene til vask g renlighet, på innkjøp av såpe 33 pet, fr vask g hjelp til vask 7 pet Utgif tene til innb var kr eller 284 pet av de samlede utgifter Herav gikk kr 5355 til anskaffelse av møbler, kr 3187 til anskaffelse av glass- g kjøkkenti, kr 9861 til andre anskaffelser g reparasjner Det nevnes at utgiftene til sengklær, gardiner, dekketed s v, sm i almindelighet regnes med under denne pst, ved denne undersøkelse er tatt med under beklædning Dette må man være pmerksm på når sammenligninger fretas mellem denne g andre undersøkelser

19 13* Utgiftene til helsepleie varierer, sm det vil ses, gså temmelig sterkt, aten at der kan påpekes ngen bestemt tendens Det synes sm m disse utgifter relativt sett er nget større i de høiere enn i de lavere scialklasser Ved bedømmelsen av disse frhld må man imidlertid huske på at mange av familiene i de lavere utgiftsgrupper std i kretssykekassen Dette vil naturligvis bidra til å senke utgiftspsten helsepleie Frenings- g frsikringsutgiftene er ganske betydelige, nemlig kr eller 291 pct av årsutgiften Gjennemgående ligger denne utgift relativt sett hiest blandt øvrige funksjnærer g lavest blandt de lavere funksjnærer Ngen bestemt tendens fra utgiftsgruppe til utgiftsgruppe kan man derimt ikke iaktta Utgiften er j gså sterkt avhengig av rent særegne frhld fr de enkelte hushldninger Størstedelen av denne knt er frsikringspremier, ca 66 pct av det hele, dernæst freningskntingent 26 pct Resten var bidrag til syke- g begravelseskasser Et billede av disse utgiftspsters relative stilling innen de frskjellige inntektsgrupper g scialklasser gir flgende tabell: Fagfrefinger Brandfrsikring Livs- g ulykkesfrsikring Annen frsikring Andre freflinger Sykeg begravelseskasse Tilsammen Pct Pct Pct Pct Pct Pct Pct 2354 Samtlige hushldninger Derav i Kristiania Bergen d Utgiftsgrupper Under kr kr g « kr g ver d Erhvervsgrupper 5246 A rbeidere Lavere fuuksjnærer Øvrige funksjnærer Utgiftene til ga v er varierer, sm rimelig er, verrdentlig sterkt, både med scialstilling g velstand Alt i alt er kanskje den relative utgift på denne knt litt større i de højere scialklasser enn i de lavere, skjent tallene ikke viser ngen utpreget tendens Utgiftsgruppen kr g ver blant de øvrige funksjnærer viser lier et usedvanlig heit tall, men dette skriver sig fra at en av familiene det år liar vist sig å være usedvanlig gavmild Trekker man

20 14* denne familie brt fra gruppen, sh frandres prcenten 409 til 27, en prcent sm fremdeles er høj, men sm dg er frhldsvis rimelig Under utgifter til intellektuelt ierned går utgifter til barnas undervisning, aviser g bøker g papir, prt, telegrammer eller lignende Alt i alt utgjør denne pst 225 pct av samtlige utgifter Størsteparten falt ph barnas undervisning, nemlig 56 pct av hele knten, 31 pet ph' aviser g bker g 1 3 pct på', papir, telegrammer g prt Den relative utgift til disse frmål ligger nget Mere i de vre enn i de lavere scialklasser, men frskjellen er ikke påfallende str Fr et par av klassene bringer rent individuelle frhld prcenten urimelig heft p Det er f eks tilfelle med klassen «øvrige funksjnærer» med en samlet utgift ph kr g ver Den mfatter 6 budgetter I et av disse var utgiften ppe i ver kr (en sns studiephld i Amerika) Ser man brt fra dette budgett, senkes prcenten fra 675 til 212 Fr de øvrige utgiftspsters vedkmmende skal man nøie sig med h henvise til de tidligere inntatte tabeller Sm nevnt venfr har man ved denne undersøkelse hldt de bkhldermessige pster utenfr de rent hushldningsmessige regnskap Disse enkelte inntekts- g utgiftspster er behandlet særskilt, g man meddeler i nedenstående tabeller en versikt ver dem fr de frskjellige scialklasser g utgiftsgrupper : Inntekter Utgifter Pr hushldning Lan Uttatt av bank Avdrag pa ran Utlån Innsatt i bank Tilsammen Tilbakebetalt av Tilsammen Er Samtlige hushldninger Derav i Kristiania - Bergen Utgiftsgrupper Under kr kr c kr g derver Erhvervsgrupper Arbeidere Lavere funksjnærer Øvrige funksjnærer '24295 '

21 Man meddeler 0, de følgende sider ngen beregninger sm viser frdelingen av utgiftene til frskjellige slags matvarer innen de frskjellige scialklasser g utgiftsgrupper Prcenttallene i disse tabeller varierer fra utgiftsgruppe til utgiftsgruppe g fra scialklasse til scialklasse, men både inntektsfrhldene g scialstillingen synes :1 ha hatt mindre innflydelse ph denne utgiftsfrdeling enn man skulde ventet Man ma her gså ta i betraktning at materialet delt p på denne måte gir små tall, g at spillerummet fr prcenttallene derfr kan bli meget strt, uten at det behøver å tyde på typiske frskjelligheter Fretar man en deling av de frskjellige matvarer i animalsk g vegetabilsk føde, finner man at der alt i alt gikk 604 pct til animalsk ferde, 39M pct til vegetabilsk Disse prcenttall hlder sig mtrent ufrandret fr de 3 scialklasser Utgiftene til animalsk næring var hs arbeiderne 606, hs de lavere funksjnærer 604 g hs øvrige funksjnærer 600 pct av samtlige matvareutgifter Innen de frskjellige scialgrupper svinger prcenten fr animalsk næring fra 586 til 618 Ved de beregninger man hittil har meddelt har man utelukkende betraktet utgiftene pr hushldning Da hushldningenes sammensetning naturligvis virker frstyrrende på sammenligningen, har man i tabellverket 6 g 7 beregnet utgiftene til de frskjellige matvarer pr frbruksenhet innen frskjellige utgiftsgrupper g scialgrupper Sm man vil se av disse tabeller varierer matvareutgiftene med inntekten, uten dg i vise ngen bestemt tendens Det samme er tilfellet med den frskjell sm man kan iaktta mellem de tre scialgrupper Ved de enkelte utgiftspster vil man naturligvis finne at scialstillingen delvis gjr sig gjeldende, men frskjellen mellem utgiftene pr frbruksenhet er dg gjennemgående ikke betydelig 5 De frbrukte varemengder Opgaver ver de frskjellige mengder sm blir brukt i hvert budgett finnes i tabellverket 3, 8, 9, 10 g 11 Tabell side 20* gjengir hvrdan frbruket stiller sig pr mengdeenhet innen de frskjellige utgiftsgrupper g scialgrupper Man skal her minde m at tabellen ikke gir nget billede av et nrmalt gjennemsnittsfrbruk Fr frbruket i blev nemlig fr mange varers vedkmmende sterkt påvirket av de ekstrardinære frhld sm krigen hadde ført med sig I størstedelen av regnskapsåret var der således fullstendig rasjnering av brd, melvarer, sukker, kaffe, te g delvis melk 6 Kstens næringsverdi Man har søkt å bestemme kstens næringsverdi g det daglige næringsfrbruks innhld av eggehvite, fett, kullhydrater g alkhl De reduksjnstall sm er benyttet ved beregningen er velvillig meddelt av Universitetets fysilgiske institutt I beregningen er tatt med alle mat- g drikkevarer undtagen det sm er nydt utenfr hjemmet Dette siste frhld spiller dg liten rlle Beregningenes hvedresultater er meddelt i tabellen på side 22* A v denne tabell

22 - 16* Samtlige hushldninger Arbeiderhushldninger med utgifter på: Under kr d kr kr kr I alt Pet Pet Pet Pet Pet Pct Matvarer A Kjøttmat 1 Ferskt ksekjøtt 2 - kalvekjøtt 3 - fårekjøtt 4 flesk g svinekjøtt 5 - annet kjøtt 6 Salt, tørket g røket kjøtt 7 flesk 8 Kjøttdeig 9 Opskjær g pålegg 10 Middagspølse 11 Andre kjøttvarer 12 Kjøtthermetikk B Fiskemat 1 Fersk trsk 2 sei 3 makrell 4 hellefisk 5 sild, småsild 6 Annen fersk fisk 7 Salt trsk 8 Spekesild 9 Annen salt fisk 10 Klippfisk, tørrfisk g røket fisk 11 Lutefisk 12 Andre fiskevarer 13 Hermetiske sardiner g ansjs 14 Annen fiskehermetikk C Melk, fløte, smør, st, egg 1 Nysilt melk 2 Nysilt melk til redusert pris 3 Skummet melk 4 Kndensert melk 5 Annen melk 6 Fløte 7 Slum 8 Margarin 9 Fett 10 Kumysst 11 Gjeitst 12 Nøkkelst 13 Pultst 14 Schweizer g gauda 15 Annen st 16 Egg D Brød g kaker 1 Finsiktet rugbrød 2 Sammalt brød 3 Annet brød ,

23 Lavere funksjnærhushldninger med utgifter ph: Øvri ge funksjnærer Under 5000 kr kr kr kr kr g derver I alt kr kr kr kr g derver I alt Pet Pct r Pet Pet Pet Pct Pet Pct Pet Pct Pct ' e e ' , (1

24 184' Samtlige hushld ninger Arbeiderhushldninger med utgifter på: Under kr kr kr kr 1 alt (Frts) 4 Hvetebrød (lff) 5 Kaker g småbrød 6 Andre bakervarer E Mel g gryn I Rugmel (finsiktet) 2 Hvetemel 3 Sammalt mel 4 Byggmel 5, Havremel 6 Ptetmel 7 Annet mel 8 Byggryn 9 Havregryn 10 Sag 11 Ris 12 Andre gryn g makarni F Grønnsaker, frukter, bær 1 Pteter 2 Hdekål 3 Andre friske grønnsaker 4 Erter (gule, grønne) 5 Andre tørkede g knserverte grønnsaker 6 Epler, pærer, plmmer g andre innenlandske frukter 7 Appelsiner 8 Andre sydfrukter 9 Blåbær g tyttebær 10 Rips g stikkelsbær 11 Andre bær 12 Tørkede frukter, bær, nøtter 13 Syltede frukter, marmelade g saft G Klnialvarer 1 Raffinade, syltesukker 2 Farin 3 Sirup 4 Hnning g sukkertøi 5 Kaffe (brent) 6 Kaffesurrgater 7 Te g tesurrgater 8 Chklade, kaka 9 Krydderier, salt, eddik H Andre næringsmidler I Mat hentet g spist ute Pct Pct Pct Pct Pct Pct Q

25 1 9* Lavere funksjnærhushlduinger med utgifter på: Øvrige fuuksjncerer Under kr kr kr kr kr g derver I alt kr kr kr kr g derver I alt Pet Pct Pct Pct Pct Pct Pct Pct Pet Pct Pct ' :

26 20 4' Frbruk av viktigere matvarer pr frbruksenhet Mengdepgaver Samtlige hushld- niriger 5000 kr Utgiftsgrupper kr kr kr g derver Erhvervsgrupper Arbeidere Lavere funksj nærer øvrige funkej - nærer Mittvarer Kjøtt kg Fiskemat c Melk g fløte Smør kg Margarin g fett « Ost C Egg stk ' ,2 Bred kg Mel c Gryn c Pteter « E Frukt, bær c ( Sukker c Sirup « Kaffe « Drikkevarer Alkhlfrie drikker c Vin g brennevin,, ser man at matvarefrbrtikets næringsinnhld ikke varierer meget med de frskjellige utgiftsgrupper Heller ikke er der str frskjell i frdelingen av det samlede kalrifrbruk pea det frskjellige næringsinnhld Arbeiderne, sm alt i alt har nget stne kalrifrbruk pr dag enn funksjnærene, vesentlig ph grunn av sitt arbeides art, viser mtrent samme frdeling av kalrier ph matvarenes næringsinnhld sm funksjnærene Heller ikke er der ngen strre frskjell mellem frdelingen av kalrifrbruk ph animalsk g vegetabilsk næring 7 De betalte gjennemsnittspriser I tabell 12 meddeles en pgave ver gjennemsnittsprisene ph de innkjøpte mat- g drikkevarer samt lys g brensel Sm det vil ses varierer prisene endel fra gruppe til gruppe ; særlig gjelder dette fr kjøtt g fisk Frskjellen skriver sig naturligvis fr en str del