LØVETANNAVISEN. ADHD myter og fakta. Hilser Løvetannavisen velkommen side 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LØVETANNAVISEN. ADHD myter og fakta. Hilser Løvetannavisen velkommen side 6"

Transkript

1 LØVETANNAVISEN Hilser Løvetannavisen velkommen side 6 ADHD myter og fakta ADHD og ADD begreper mange har hørt om, men som få vet hva betyr. Mytene omkring hva ADHD og ADD er, er mange. Side 8-9

2 2 Løvetannavisen LEDER: Alle er en ressurs og kan utgjøre en forskjell. Det handler ofte om å legge forholdene til rette for at hver enkelt kan få brukt seg selv på en god måte og få brukt sine evner og anlegg til glede både for dem selv og omgivelsene. Dessverre vet vi at livet kan by på mange utfordringer og mye motgang. For enkelte kan situasjonen oppleves håpløs og umulig å komme igjennom. For enkelte blir situasjonen så uholdbar at man tyr til rus i en eller annen form. For andre kan depresjon og andre psykiske lidelser bli resultatet. Vi har gjennom intervjuer og samtaler med politi, pårørende, brukere og hjelpeapparatet erfart at svært mange pårørende og brukere ikke våger å ta kontakt med politi og barnevern på grunn av redsel at dette ikke vil være til det beste for barnet eller brukeren. Pårørende og brukere er ofte frustrert og fortvilet da de ikke vet hvor eller med hvem de skal ta kontakt for hjelp og råd. Løvetannavisen er etablert for å si noe om situasjonen som mange opplever som tung. Vi ønsker også å sette fokus på hvilke behandlings- og hjelpetilbud som finnes. Faktum er at dem er det mange av, men det er få som har oversikt over bredden. Herunder Alle er en ressurs blir det også viktig å skrive litt om hvordan hjelpeapparatet oppleves av pårørende og brukere slik at vi kan bygge på det som er bra og virker å endre/gjøre det som ikke virker bedre. Vi ønsker å fokusere/fortelle på hvordan det er å være bruker, pårørende, arbeidsgiver og arbeidskollega for dem som sliter med rus og/eller psykiske problemer. Vi vil gi informasjon om hvilke tilbud og aktiviteter som finnes i Vest Agder, og komme med reportasjer fra aktiviteter og tilbud. Ettersom vi også på nært hold har sett hvor vanskelig det kan være å komme videre med utdanning eller gå videre ut i yrkeslivet for denne gruppen, vil vi utfordre bedrifter i Vest Agder til å være inkluderende overfor disse. Vi vil da legge inn deres logo under inkluderende bedrifter. Vi vil si noe om hvordan det er å få jobb, hvordan hjelpeapparatet oppleves for brukere og pårørende når en person som enten sliter med rus og/eller psykiske problemer, eller er på vei ut av det, vil ta utdanning, eller ønsker seg en jobb. Hva som er motiverende for ungdom i forhold til å komme seg ut i jobb, eller ta utdanning, er også viktig for mange. For å nå enda flere, har Løvetannavisen en Facebookside hvor vi ønsker at alle kan bidra og ta ansvar. Ved å «liker» siden og invitere venner til å dele den, håper vi å nå ut til et så bredt publikum som mulig. Det er mange som synes det kan være vanskelig å finne informasjon om tabubelagte temaer. Man er redde for å snakke med andre om slike, engstelige som man kan være hva dette vil få av konsekvenser i møte med det offentlige og behandlingstilbudene. Uvitenhet skaper frykt og fordommer. Ved å få ut mer informasjon om temaer det ikke snakkes så mye om, hva slags hjelp det er mulig å få gjennom offentlige, private og frivillige hjelpetilbud, ønsker vi å bidra til større åpenhet. Vi vil komme med faktaopplysninger og vi ønsker at befolkningen er med og spiller en rolle. I så måte er brukermedvirkning svært viktig. Vi ønsker også tips og innspill fra dere, om temaer som kan være aktuelle å ta opp, samt spørsmål og meninger som kan være med å skape debatt og større åpenhet, det være seg i forhold til NAV, arbeidsliv, helsesektor og overfor det politiske miljø. Ta gjerne kontakt på Vi oppfordrer også de ulike instansene innen hjelpe- og omsorgsapparatet viser vilje til å ta ansvar og tar kontakt slik at de tjenestene disse kan tilby, kan presenteres. Målgruppen for Løvetannavisen er alle som er berørt av noe av det vi her har nevnt. Næringsliv, kommune og frivillige organisasjoner er også en viktig målgruppe både for informasjon og som en motivasjon for å jobbe forebyggende og tilretteleggende for brukergruppene. Vi har mange ideer om hva vi ønsker å skrive om. Men ingen avisredaksjon kan klare å lage avis uten at leserne bidrar. Derfor vil vi gjerne at du sender oss dine spørsmål, det du lurer på og det du trenger svar på. Vi lover at vi så langt det lar seg gjøre vil ta opp dine spørsmål og søke å få gode svar, om det er til lege, behandlingsapparat, bedrifter, skole, politikere eller psykolog. Gjennom Løvetannavisen ønsker vi å vise at du som bruker eller pårørende ikke står alene. Vi ønsker å gjøre Kristiansand og Vest Agder til det beste og mest inkluderende området i Norge og være den byen som begynner å utgjør en forskjell. Vi vil sammen med kommunen gjennom Løvetannavisen søke å innfri kommunens visjon innenfor helse- og sosialsektoren: Sammen tar vi ansvar! ELSE MARI HAGEN

3 Løvetannavisen 3 Rus og dårlig psykisk helse årsak til mye kriminalitet En viktig erkjennelse i det kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge, er at det er få ungdommer som står bak mye av den kriminelle aktiviteten. Mange av dem har dårlig psykisk helse, rus er en fellesnevner og gjør at kriminaliteten forebygges. Dette fremkommer i politiets trendrapport. Ivar Eidsaa I rapporten heter det at det fortsatt er en utfordring å få ned antall unge gjengangere og forhold begått av disse. Ettersom mange av dem har dårlig psykisk helse kombinert med rus, må det arbeides målrettet på både system- og individnivå som avgjørende faktorer i møte med denne utfordringen. Politiet har for fjoråret registrert 170 ungdommer med totalt 338 forhold. Av disse var 15 gjengangere. De er registrert med totalt 111 forhold. Det er 33 prosent av alle regis trerte forhold i løpet av året. I 2013 var 195 ungdommer registrert med totalt 382 forhold. Av disse var 18 gjengangere. De var registrert med totalt 139 forhold. Det var 37 prosent av alle re-gistrerte forhold i løpet av året. Av de 15 gjengangere i 2014 er 13 gutter og to jenter. Av disse var en 14 år, fem var 15 år, to var 16 år og syv var 17 år. Gjengangerne De aller fleste av gjengangerne kommer fra Kristiansand. Så å si alle av gjengangerne har tiltak i regi av barneverntjenesten, eller annen form for oppfølging i tverretatlig samarbeid. Politiet peker på at problematikken knyttet til ungdom som begår gjentatt kriminalitet ofte er sammensatt, hvor mange sliter med både dårlig psykisk helse og rus. Sammensatt problematikk av en slik karakter kan ofte resultere i plassering på institusjon, eller kreve omfattende tverretatlig/ tverrfaglig samarbeid over lengre tid. Kontinuerlig og mål rettet kriminalitetsforebyggende samarbeid på indi vid- og systemnivå er avgjørende for å redusere antall unge gjengangere og forhold begått av disse. For den enkelte ungdom kan et godt og meningsfylt samarbeid føre til et positivt vendepunkt, bort fra rus og kriminalitet og det vil bli færre ofre for kriminalitet. Politiet har registrert at ingen bydeler skiller seg spesielt ut når det gjelder rus og kriminalitet blant ungdom. Det er bekymring for noen få ungdommer i hver bydel. For de det gjelder er bekymringen stor. Det er omfattende tverretatlig samarbeid knyttet til disse ungdommene. bruddene i 2014 er begått av 170 ungdommer. 123 av disse ungdommene bor i Kristiansand kommune. Det betyr at 47 ungdommer fra andre og omkringlig gende kommuner har begått lovbrudd i Kristiansand. For å få til godt samarbeid rundt disse ungdommene er det nødvendig å involvere ulike instanser fra flere kommuner og politidistrikt, konkluderer politiet i trendrapporten. Aldersfordelingen viser at 31 ungdommer var under den kriminelle lavalder, som er 15 år. Disse var mellom 9 og 14 år. I 2013 var 29 ungdommer under den kri minelle lavalder. Kontaktpersonene beskriver ulike former for bekym ring knyttet til jenter og gutter i sin bydel. Det dreier seg hovedsakelig om bekymring for tidlig og ukritisk utprøving av rusmidler som alkohol og hasj. Bekym ringen er hovedsakelig knyttet til noen få ungdommer. Mange sliter med dårlig psykisk helse Så og si alle kontaktpersonene gir utrykk for at ungdom som sliter med sin psykiske helse er en stor utfordring. Dette kommer til utrykk på ulike måter og kontaktpersoner fra flere skoler beskriver elever som sliter med; ensomhet, angst, spiseforstyrrelse, identitetsproblemer, skolevegring, selvskading og selvmordstanker. Flere ungdommer gir utrykk for å oppleve et stort press på å prestere perfekt i alt de gjør, og de føler seg alene med alt det vanskelige. Det formidles også bekymring for ungdoms tidsbruk på Internett, spill og sosiale medier. For noen fører det til manglende søvn, mye fravær på skolen, redusert sosial kompetanse og isolasjon. Enkelte kontaktpersoner opplever at problematikken med ungdom og dårlig psykisk helse kryper nedover i alder og rammer barn helt ned i 11-årsalderen. Det gjelder begge kjønn, men med hovedvekt på jenter. De frykter at noen av disse elevene, som følge av sin dårlige psy-kiske helse blir mer sårbare for å ta valg, som kan føre dem inn i miljø med rus og kriminalitet. For å kunne gi disse ungdommene nødvendig og tilpasset oppfølging mener de det er avgjørende å komme til med rett hjelp så tidlig som mulig. Det krever et tverretatlig/ tverrfaglig samarbeid både på individ og systemnivå, heter det i rapporten. Økt familievold Barneverntjenesten opplever en økning i antall saker med familievold, hvor barn og unge blir utsatt for vold. Dette går på tvers av alder og rammer hele familien. Det er stor bekymring for hva familievold kan gi av skader for de involverte, både på kort og lang sikt. Det er en økt risiko for at disse barna på et senere tidspunkt i livet kan utøve vold. Tidlig innsats i tverretatlig samarbeid er av stor betydning i familievoldssaker. Andre kontaktpersoner er bekymret for flere ungdom mer, som de opplever ikke vet helt klart hvor grensen går for hva som er vold, krenkelser og overgrep. Det er uklart for ungdommene hva som er greit/ikke greit. Det kan virke som de mangler bevissthet for egne fø lelser og grenser i ulike situasjoner, sies det. Det er en utfordring å gjøre dem mer bevist egne følelser og grenser, heter det videre. Mobbing, trusler og trakassering via sosiale medier er en kontinuerlig utfordring, meldes det fra flere skoler. Det fryktes store mørketall på dette området, konkluderes det med i rapporten. 170 unge lovbrytere Tallene fra politiet viser at lov-

4 4 Løvetannavisen - Når man har et familiemedlem som ruser seg, ønsker man å hjelpe, å gjøre det man kan for at den det gjelder kan få en god behandling. Min opplevelse av å skulle lete seg frem til rette instans ble tung. Det er helt klart svært vanskelig å vite hvor man skal lete og hva man skal lete etter. Og fant jeg først noe, var det ikke like lett å skulle forstå hvilken form for hjelp behandlingsinstitusjonen kunne gi, sier «Ellen». Den tunge og ensomme k Det er en kamp, og den er tung og ensom. Den trekker krefter, og min erfaring er at ingenting kommer gratis, heller ikke i møte med behandlingsapparatet. Ivar Eidsaa Hun har en sterk historie å fortelle, kvinnen som er bosatt på Sørlandet, og som vi av personlighetshensyn har valgt å kalle «Ellen». Ellen er et sted mellom 35 og 50 år, har et godt smil, er vever og tillitvekkende. Men bak smilet skjuler det seg dyrekjøpte erfaringer. Hun har valgt å stå frem for å fortelle sin historie, som representant for er en av mange som har opplevd og opplever hvordan det er å leve i samme familie med en person som ruser seg. I Ellens tilfeller har en av hennes aller nærmeste ruset seg i en årrekke. Når man har et familiemedlem som ruser seg, ønsker man å hjelpe, å gjøre det man kan for at den det gjelder kan få en god behandling. Min opplevelse av å skulle lete seg frem til rette instans ble tung. Det er helt klart svært vanskelig å vite hvor man skal lete og hva man skal lete etter. Og fant jeg først noe, var det ikke like lett å skulle forstå hvilken form for hjelp behandlingsinstitusjonen kunne gi. Vanskelig å få oversikt Informasjonen opplevdes også som så formell. Det gjorde at det opplevdes vanskeligere å ta kontakt fordi informasjonen mer opplevde å skape avstand enn nærhet. Det stod heller ingenting i informasjonen som var tilgjengelig om jeg bare kunne ta kontakt direkte, eller om jeg måtte ha henvisning fra lege, forklarer Ellen. Nettsidene innehold dårlig informasjon. Og når jeg først fant noe av som var av interesse, opplevde jeg at informasjonen som ble gitt ikke var relatert til meg som pårørende på en god nok måte, forklarer hun. Jeg ble senere klar over at NAV har mye nyttig brosjyremateriell fra ulike hjelpetilbud. Men når det står på som verst, orker man ikke gå på NAV. Da har man heller lyst til å grave seg ned hjemme, og finne aktuell informasjon på nettet. Og skal du søke om avrusingsplass for den som ruser seg, og ikke vet engang hva disse tilbudene heter, gjør det ikke akkurat lettere. - Googler du noe og blir henvist til en side, og så til stadig nye sider, blir det lett å miste oversikten over hva som stod hvor. Det måtte jo ha vært ideelt om alle hjelpetilbud var å finne på en lettere måte. Det at Løvetannavisen ønsker å sette fokus på dette, vil være en god hjelp for mange. Krever mye Hun er i utgangspunktet en glad og optimistisk kvinne, og opplevde som ganske ung å få rusproblematikken tett inn på livet i hennes egen familie. Også i voksen alder har hun smertefullt fått erfare hva det vil si å måtte forholde seg til en person som ruser seg daglig. Det var rus både i form av alkohol og narkotika. Det krever mye å skulle oppleve rusproblematikk tett inn på livet. På den ene siden ville jeg gjerne beskytte de det gjaldt, å ikke si for mye utad. På den andre siden ønsket jeg å skulle ha noen å dele opplevelsene med. For min del handlet det i flere år mer om å beskytte og å finne god hjelp til dem som ruset seg, enn selv be om hjelp, for å få råd og veiledning for hvordan jeg som pårørende skulle håndtere det hele, minnes hun. For halvannet års tid siden ble situasjonen så vanskelig at hun MÅTTE få hjelp som pårørende, ikke bare for å få hjelp til dem som ruset seg. Da tok rusen fullstendig overhånd for de det gjaldt. Rusmidlene ble sterkere. Da hadde hun gått alene om situasjonen i mange år. Da det toppet seg, opplevdes situasjonen som håpløs. Stadige forsøk på å få hjelp og behandling for dem som ruset seg, hadde krevd mye. Opplevelsen av å være ensom og hele alene i verden, ble bare sterkere og sterkere. Snøballen begynte å rulle Hun tok kontakt med flere hjelpetilbud uten at hun kjente disse kunne hjelpe henne i den vanskelige situasjonen hun stod i. Nærmest tilfeldig kom hun over

5 Løvetannavisen 5 ampen som pårørende kontaktinformasjonen til Mental Helse. Da begynte den gode snøballen å rulle. Mental Helse ble en viktig bidragsyter. Der fikk jeg mye god informasjon. Det viste seg at det var mulig å få god hjelp hos flere instanser, men min og manges erfaring var at jeg ikke visste om den hjelpen som var mulig å få, forklarer hun. For å overleve og få informasjonen jeg trengte for å kunne bidra overfor de i nær familie som ruset seg, måtte jeg få hjelp først. I denne situasjonen hadde jeg et par nære venner som ble en god hjelp og støtte. Å stå alene i en familie hvor noen ruser seg, er helt forferdelig. Det er fryktelig tungt. Du bruker alle kreftene du har. En rusmisbruker sover på dagen og er våken om natten. Du følger deres døgnrytme for å være i beredskap når og hvis noe skulle skje. Dermed ble det så som så med søvnen. Det å skulle fortelle andre om hva du står oppe i når du kjenner at du som pårørende har mislykkes fordi de det gjelder ikke stopper med rus, men fortsetter, er tungt og svært vanskelig. Det er mye skyldfølelse forbundet med dette, og jeg kjente på at det at pårørende fortsatte å ruse seg, var min feil, at jeg hadde sagt og gjort noe som ikke var riktig, sier Ellen. Fikk gode råd og oppfølging Tilslutt var hun tom for krefter. Situasjonen opplevdes som fullstendig håpløs og fastlåst. Da jeg fikk kontakt med noen som kunne hjelpe, ble det sagt at det å ha et barn som ruser seg, er som å ha et barn på Utøya 24 timer i døgnet. Du er konstant redd for at barnet tar en overdose. Det er som å sitte med et dødssykt barn i armene og så oppleve at barnet ikke vil ta imot behandling. Gjennom kurs og rådgivning i regi av både Mental Helse og ARA, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus, og ulike pårørendegrupper har hun fått mange gode råd og solid oppfølging. Gjennom disse tilbudene lærte hun mer om hvordan en rusmisbruker tenker. Det er ganske viktig å få vite mer om, rett og slett for å håndtere situasjonen riktig, og som en hjelp til å komme på bena igjen. Det gjorde godt å sitte i grupper å dele erfaringer og opplevelser. Det å høre og se at andre var i samme situasjon som meg selv, var rett og slett en lettelse, sier hun. Ikke min skyld Jeg fikk vite at det ikke var min skyld at pårørende ruset seg. Det var helt og holdent deres eget valg. Viktig var det også å lære mer om hvordan en rusmisbruker tenker og reagerer. De er verdens største egoister, uten tanke for noen andre enn seg selv, og det å få de trenger for å kunne ruse seg på nytt. Det også å få vite at det er rusen som er så kraftig at det er ingenting annet som gjelder for rusmisbrukeren, var også svært nyttig. Jeg fikk også vite at rusmisbrukeren selv må ønske å få hjelp og komme ut av det. Hjelpen jeg fikk var helt avgjørende for at jeg kunne fortsette hverdagen, sier hun. Når hun først fikk gode råd, oppdaget hun at det var flere instanser som kunne yte hjelp: ARA, ABUP, A-larm og andre. Noen av disse tilbudene visste hun ikke om, andre ble hun tipset om å kontakte. En lettelse Lettelsen var også stor over å få høre at det var viktig å ta vare på seg selv midt oppe i det hele, samt viktigheten av å leve sitt eget liv, og ikke minst det å sette grenser overfor den som ruser seg. Det å kunne gjøre det klart at den som ruser seg må få hjelp for å kunne fortsette å bo hjemme, var også viktig å kunne ta med seg videre. Gjennom å bli sterkere selv, og kjenne at hun ikke er alene, er det også blitt en solid forandring. Den som ruset seg mest, er nå i behandling, er rusfri og går på skole. Uten den hjelpen jeg har fått, og rådene for hvordan takle rusmisbrukeren, er det blitt en god forandring. Den kom ikke av seg selv, den kom ikke over natten. Men det å stå sammen og hjelpe hverandre, var begynnelsen på det hele, også i forhold til at rusmisbrukeren ser at det er hans eller hennes ansvar å søke å få til en forandring, sier Ellen.

6 6 Løvetannavisen Vi har en kultur hvor vi ønsker å ta samfunnsansvar. Det å ta inn personer som sliter, er et av flere elementer vi gjør i så måte. Men vi må også være oss bevisst på hva vi har mulighet å bidra med, og hva vi ikke kan bidra med, sier Espen Albert. Hilser Løvetannavisen velkommen Jeg hilser Løvetannavisen velkommen. Det er et stort behov for å få ut mer informasjon om de sidene Løvetannavisen ønsker å belyse. Det sier «Bageren i byen», Espen Albert. Ivar Eidsaa Mange som enten selv sliter med rus og/eller psykiske utfordringer, trenger å få vite mer om hvilke muligheter som finnes i behandlingsapparatet. Vi vet også at mange frivillige organisasjoner gjør et flott arbeid. Men det er ikke alle som vet hvilke tilbud som gis, og hvordan man får kontakt med disse. Det er dette Løvetannavisen ønsker å sette fokus på, og det hilser jeg varmt velkommen, sier Albert. Er man i en vanskelig situasjon, kan det være en utfordring å orientere seg. Det har en utrolig stor verdi å få vite mer, både for den det gjelder, og ikke minst omgivelsene, det være seg familie, venner og, arbeidskolleger, sier Albert. Forutsigbarhet og trygghet Det er også viktig å si noe om hvor lett eller vanskelig det er å skulle få seg en jobb og å gjennomføre en utdannelse. Jeg tror også en slik avis kan være en måte å skulle oppfordre bedrifter og næringsliv til å ta et ansvar for å sikre at de som trenger det, får muligheter i arbeidsmarkedet, sier han. Forutsigbarhet er ifølge Albert et viktig forhold for en bedriftsleder når en person med rus eller psykiske problemer vil ut i arbeidslivet. Har man ikke et system for å ta hånd om dette, tror han det vil bli vanskelig for en bedrift å ta inn en arbeidstaker med et rusproblem. Det vanskeligste og kanskje viktigste for den som har en utfordring, til å kjenne trygghet. Det at man har problemer kan kanskje skyldes at man innerst inne ikke har kjent seg trygg. Vi har kultur for å hjelpe og yte en innsats når den det gjelder ønsker å bli hjulpet. Det vanskelige i et arbeidsfellesskap, er hvis det ikke er forutsigbarhet, og at personen ikke møter regelmessig. Da er det vanskelig å få gitt god hjelp og oppfølging over tid. For mange er det en god opplevelse å kjenne at man kan gå til en arbeidsplass noen timer hver dag og kjenne at man er til nytte, og ha noe å forholde seg til, sier han. Er seg samfunnsansvaret bevisst Han sier Dampbageriet har hjulpet flere personer ansatt som av ulike årsaker har slitt. Alberts erfaring er at mange av dem er svært ressurssterke, selv om de har hatt sine utfordringer å slite med. Å komme inn i et miljø som er romslig og trygt, er kanskje det aller viktigste, sier han. Han sier videre at de gangene det har vært aktuelt å ta inn personer som sliter, har det vært viktig å være åpne overfor staben. Dette for å sikre at alle ansatte kan ta nødvendige hensyn og ha et ekstra øye på å følge opp på en best mulig måte, sier han. Det handler ikke om å fortelle alt, men at jeg kan si noe om situasjonen, legger han til. Gir det større utfordringer og problemer med å ta inn en person som sliter, enn glede og overskudd? Vi har en kultur hvor vi ønsker å ta samfunnsansvar. Det å ta inn personer som sliter, er et av flere elementer vi gjør i så måte. Men vi må også være oss bevisst på hva vi har mulighet å bidra med, og hva vi ikke kan bidra med. Vi er ikke et sosialkontor, hvor vi får midler fra det offentlige eller en vernet bedrift. Når vi tar inn personer som sliter, må vedkommende være så oppegående at vedkommende kan bidra med noe. Det må også være gjensidig respekt og et gjensidig ansvar og forpliktelse, i å stille opp, komme på jobb når man skal og ta ansvar når det trengs. Viktig å ha noe fast å gå til Hvis det etter noen uker viser seg at den vi har tatt inn gir blaffen, kommer når vedkommende selv vil, og ikke er interessert, har vi dessverre ikke mulighet til å følge opp eller gi en fast ansettelse. Hvis produksjonen er lagt opp til at en person skal arbeide fra , så nytter det ikke å gjøre dagens arbeidsoppgaver neste dag. Dampbageriet har gjennom årenes løp tatt inn et betydelig antall personer som sliter. Noen har vært der kort tid, andre har hatt stor glede og stort utbytte av å jobbe på Dampbageriet, sågar med fast ansettelse etter noen tid. Det å ha noe fast å gå til, om man sliter fysisk eller psykisk, er utrolig viktig. Lediggang er roten til mye vondt. Når det fungerer, er det svært berikende, for den det gjelder, men også for staben hos oss. Det gir oss en opplevelse av å bidra, sier han. Vi må tilrettelegge bedre Hva skal til for at unge og voksne som står utenfor arbeidslivet, og har en arbeidskraftreserve, kan bli en del av arbeidslivet? Nummer en må være at det straffer seg å gå i arbeid. Hvis en som går på trygd, taper penger hvis man får en jobb i 40 prosent, er det utrolig demotiverende. Noe av det viktige med en jobb, er jo å tjene penger slik at man kan forsørge seg selv og sin egen familie. Hvor viktig er kompetansen som saksbehandlerne hos NAV har? Det er superviktig for å sikre at de som står utenfor arbeidslivet kan få en reell mulighet til å få seg en jobb. I dag står flere hundretusen utenfor arbeidslivet. Det er skremmende samfunnsmessig sett hvis andelen av dem som står utenfor arbeidslivet bare øker. Dampbageriet har i flere år samarbeidet med skoleverket for å gi arbeidserfaring til noen av dem som sliter på skolen. Det er lettere å hjelpe en på 16 enn en på 30. Hos oss har mange eksempler på hvor positivt det kan være hvis en ungdom kan arbeide en dag eller to i uken. Da kan det være at ungdommen klarer tre dager i uken på skolen, i stedet for å skulke hele uken. Generelt er vi i samfunnet ikke flinke nok til å tilrettelegge for hver enkelt, sier Espen Albert.

7 Løvetannavisen 7

8 8 Løvetannavisen - Det er viktig at vi alle anser personer med ADHD og ADD disse å være gode, fornuftige og akseptable mennesker med store ressurser, at vi ikke stigmatiserer dem og snakker dem ned, sier Karl Erik Karlsen. ADHD og ADD begreper mange har hørt om, men som få vet hva betyr. Mytene omkring hva ADHD og ADD er, er mange. Ivar Eidsaa På folkemunne har vi benyttet begreper som hyperaktive barn, MBD-barn, ADHD og ADD når vi skal beskrive barn, unge og voksne som er «hyperaktive». ADHD er egentlig et misvisende begrep. I forhold til diagnosesystemet som benyttes i Norge, International Classification of Diseases (ICD-10), benyttes verken MBD, ADHD eller ADD. I følge ICD er det begrepet «forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet, sier avdelingsleder Karl Erik Karlsen ved ABUP, Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandets Sykehus. En forstyrrelse i hjernen Dette begrepet tar utgangspunkt i kjernesymptomene ved AD- HD-begrepet som vi ofte benytter i Norge, for å si noe om oppmerksomhet, konsentrasjon og hyperaktivitet. MBD-begrepet ble forlatt for mange år siden. Det stod for Minimal Brain Desfunction, eller Minimal Brain Damage, det vi kan oversette med minimal hjerneskade. Den amerikanske betegnelsen som også benyttes i det amerikanske diagnosesystemet og som vi forholder oss til i Norge, men som vi ikke bruker offisielt, er det ADHD (Attention deficit hyperactivity disorder) og ADD (Attention Deficit Disorder), uten hyperaktivitet. Begrepet «forstyrrelse» er et komplisert og ikke et helt presist begrep. ADHD og ADD er ingen sykdom. Det er mer presist å bruke begrepet «tilstand», ettersom dette begrepet sier noe om måten et menneske er skrudd sammen på, sier Karlsen. I Norge benytter vi litt ureflektert den amerikanske betegnelsen, legger han til. Han sier videre vi benytter et begrep om en gruppe mennesker som er så heterogen (lite ensartet). Det er ifølge Karlsen feil. Det er ikke bra å bruke et begrep om en stor gruppe mennesker, når vi vet at det kan arte seg svært forskjellig fra person til person hvordan ADHD og ADD gir seg uttrykk i det enkelte menneskes liv. Oppmerksomhet og konsentrasjon Hovedkjennetegnet ved ADHD og ADD er stor eller mindre forstyrrelse av oppmerksomhet og konsentrasjon. Hyperaktivitet, og da spesielt «ekorngutter» som er mer oppe i gardinene enn å sitte rolig ved pulten, er gjerne det mange forbinder med ADHD. Med rette, på sett og vis. Men samtidig er det et fenomen i vår tid. Når gutter begynner på skolen i fem-seks årsalderen, er de umodne. Deres hjernemodning er annerledes enn jenter. Jenter er per definisjon mer skolemodne når de starter i 1. klasse. Med det konformitetspresset og lærepresset som er i vår tid, så er det langt flere som kanskje ikke går under radaren. De blir oppfattet som problembarn fordi de er så urolige. Så er de egentlig bare litt umodne, så er de bare gutter på fem eller seks år! Dette er et problem i sen barnehagealder og tidlig småskolealder. Det er samfunnsproblem, et pedagogisk problem og for så vidt også et sosiologisk problem. Det handler om hvordan vi presser barn inn i en skolehverdag tidlig, kanskje for tidlig. Med dette sier jeg ikke at ADHD og ADD ikke finnes. Det finnes, noen trenger så absolutt å bli diagnostisert og erkjent tidlig slik at de kan få hjelp tidlig. Kan man tilrettelegge undervisningen for å få en god balanse mellom aktivitet og oppmerksomhet, og at lærere, foreldre og andre er klar over det, så kan man langt på vei bygge bro mellom de oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemene, sier Karlsen. ADHD m fak Handler IKKE om intelligens For det handler IKKE OM IN- TELLIGENS, slår han fast. Personer med ADHD er like intelligente som andre barn og voksne. Men måten å ta til seg læring på eller klare å holde fokus, det er det som er hovedutfordringen, sier han videre. Hvordan anbefaler du at situasjonen skal håndteres når foreldre til barn som er uoppmerksomme og som har åpenbare konsentrasjonsproblemer, nekter at barnet blir utredet for å se om barnet har ADHD eller ADD? Det er forståelig at foreldre nekter. Man ønsker jo det beste for sitt barn. Det beste er IKKE å nekte en utredning, men å gjennomføre en utredning for å avklare om barnet har ADHD eller ADD. Har barnet dette, kan man legge til rette for at det kan bli en OK skolehverdag for barnet det gjelder og medelevene. Hva kan man som foreldre, lærer eller skoleledelse se etter for å få en indikasjon på om barnet har ADHD eller ADD? Man kan se etter adferd og hvordan barnet er organisert på i forhold til adferd, oppmerksomhet og konsentrasjon, hvordan de lytter, hvordan de henvender seg, hvordan de hele tiden blir distrahert av til dels små forhold. Det kan være nok til at det skjer noe utenfor vinduet i klasserommet, eller at det er litt lyd i klasserommet. Dette kan gjøre at konsentrasjonen tas bort fra tavlen eller det læreren skal formidle. Samtidig må man ikke glemme at det her også er et stort spekter av normalitet og modenhet som man må ta hensyn til. En kartlegging er ikke farlig Han sier videre prosessen for å få kartlagt om barnet har ADHD eller ADD, er ikke farlig. I en kartlegging innhentes opplysninger fra alle som kjenner barnet og som ser barnet ofte. Observasjonene systematiseres gjennom skjema og intervju. Fagpersoner gjør også sine observasjoner, og man kan gjennomføre kunnskaps- og oppmerksomhetstester. Det er summen av alt dette som fører til at man med større sikkerhet kan si om barnet har ADHD eller ikke. Konkluderes det med at barnet har ADHD eller ADD, iverksettes pedagogiske tiltak, og eventuell medikamentell utprøving. Det finnes to hovedgrupper av medikamenter. Det ene er de sentralstimulerende medikamentene, hvor ritalin er hovedmedikamentet, og som trigger dopaminproduksjonen i hjernen. For å si de litt folkelig, så smører disse «tannhjulene» slik at man blir mer smidig og raskere i oppmerksomheten, sier Karlsen. Han streker under at medikamentene virker i små doser, og det kun små doser som skal benyttes. Medikamenter kan virke Medikamentet virker også skjerpende på årvåkenheten, på oppmerksomheten som varer lenger og på konsentrasjonen. Man blir

9 Løvetannavisen 9 yter og ta mindre sulten, og blir mindre forstyrret av aktivitet man ikke skal forstyrres av. Det finnes også et middel som heter Stratera, og som i sin oppbygging mer ligner et antidepressivt medikament. Men indirekte via andre veier enn ritalin, så virker Stratera litt på samme måte som prodomaminsetoptron på frontallappene i hjernen. Dette er en tablett som tas hver dag og er med på å bygge opp et «lager» som hjernen kan «spise av» gjennom dagen. Langtidseffektene av Stratera på kjernesymptomene er like gode som ritalin. Hos mange oppfattes barn og unge med ADHD og ADD som problembarn. Er medisinen med på å redusere den oppførselen som gjør at flere lett kan mene at disse har en uakseptabel oppførsel? - Så absolutt. Dette er helt fantastiske midler for å redusere problemadferd til å øke mestring i skole, i arbeidslivet og i høyere studier. Det er helt genialt når det treffer og det brukes riktig. De har det som alle andre Barn og unge med ADHD og ADD, hvordan har de det? De har det som alle andre mennesker. De har det bra, og de har det dårlig. De blir lei seg og de blir glade. De er fullstendig som andre. De kjenner på empati som alle andre, og kan faktisk være mer empatiske enn personer som ikke har ADHD eller ADD. Imidlertid kan de noen ganger føle seg litt utenfor fordi det er ikke alltid at de får med seg fine nyansene. Står det en vennegjeng og prater, så kan en med ADHD eller ADD toppe opp ved noe som ble sagt der og da. Men ikke det som finner sted i samtalen etterpå, fordi han eller hun tenker på det som ble sagt for litt siden. Når en med ADHD eller ADD så sier noe om det som skjedde for et halvt minutt siden, kan vedkommende bli oppfattet som «rar» fordi han eller hun ikke har fulgt med. Det gjør at vedkommende fort kan bli sett på som en outsider. Når en person med ADHD eller ADD ikke blir forstått, blir ledd av eller ikke tatt på alvor, kan nok mange kjenne på frustrasjon, og dermed trekker seg litt tilbake. Sinne kan forekomme fordi frustrasjonen kan bygge seg opp og fordi man er mer impulsiv og ofte har mindre impulskontroll. Da kan det være at man fort kan få et stempel om at man er mer sinna enn andre, eller det omgivelsene omtaler som å gå berserk. Et slikt stempel kan oppleves sterkt urettferdig av den det gjelder. Slik adferd skal ikke unnskyldes, men det er lett å forstå reaksjonen. Må tilrettelegge Klarer vi å ta nok hensyn til de behov personer med ADHD eller ADD har, i forhold til utdanningssystemet? Nei! Jeg er helt sikker på at vi ikke gjør det. Vi er blitt veldig teoretisk orientert i skolen, og man må ha minst års skolegang i dag for å få seg en utdannelse som kvalifiserer til et yrke. Vi har en stor dropout-rate i norsk skole, og dette er en av årsakene. Er det flere personer som har ADHD eller ADD i dag enn tidligere? Nei. Det er cirka halvannen-tre prosent av befolkningen som har dette. Tallet øker ikke. Årsaken til at det kan virke som om det er flere som får diagnosene, skyldes økt fokus og økt kompetanse, og at disse ikke er blitt fanget opp tidligere. Videre har hjelpe- og det medisinske apparatet blitt mer utbygd for å få hjelp. Likevel er det mange foreldre som mener at barnet deres har ADHD, uten å få hjelp og dermed få en tilrettelagt undervisning. Da jeg gikk på skolen, var det en lærer som sa følgende til de flinke elevene som satt foran i klasserommet og som irriterte seg over den aktive og urolige gjengen som satt bakerst, at «dere som sitter foran og irriterer dere, dere må behandle de som sitter bak pent, for når dere kommer ut i arbeidslivet, er det mange av dem som blir deres sjefer». Er det slik virkeligheten viser seg å være? Det var en innsiktsfull observasjon fra læreren, og den er til dels sann. Mange med ADHD kan ha et sjeldent stort driv, pågangsmot, engasjement og kreativitet som er beundringsverdig. De mest kreative lederne i næringslivet og gründerne har nok en liten rem av dette under huden. Klarer man å bli fanget opp tidlig, på en smidig, tilrettelagt og pedagogisk tilrettelagt måte, og eventuelt med medikamentell behandling, kan bli blant de beste innen næringsliv, kunst og kultur. Det er ingen begrensning. Det sier mye om personen at man klarer å gå utenom mainstream og likevel lande på bena på en beundringsverdig måte. Har store ressurser Uansett er det viktig at vi alle anser disse å være gode, fornuftige og akseptable mennesker med store ressurser, at vi ikke stigmatiserer dem og snakker dem ned, og som har alle følelser som alle andre. Lærere må omfavne disse, være glad i dem. De har noe å bringe til verden som er spennende og til dels uventet og kreativt. Vær fleksible og prøv å legge til rette. Ofte er det det lille ekstra som skal til. Disse kan være hyperkonsentrerte når de først jobber. Ofte er det utfordringer knyttet til å komme i gang og å avslutte skolearbeidet det kommer an på. Det er gull verd. Da får man til gode sirkler i forhold til god læring og du oppnår lite «fuss» omkring dem (24 timer) Markensgate Kristiansand Begravelsesbyråkjeden Jølstad

10 10 Løvetannavisen

11 FAMILIENS HUS Løvetannavisen 11 OPPVEKST TJENESTER I FAMILIENS HUS: - Helsestasjon - Forsterket helsestasjon - Familiesenter - Svangerskapsomsorg - Fysioterapi for barn og unge - Skolehelsetjenesten - Områdebarnevern - Tilbud til kreftsyke barn - Åpen barnehage (Vågsbygd) - Barneverntjenester Alarmtelefonen for barn og unge Illustrasjon: Oscar Jansen Familiens hus består av helestasjon- og skolehelsetjenesten, fysioterapi for barn og unge, svangerskapsomsorg, familiesenter og barnevern. Familiesenteret er kommunens lavterskeltilbud i fohold til barn og unges psykiske helse. I Kristiansand er det tre Familens hus med avdelingsleder på hver hus. De tre Familens hus er plassert på Vågsbygd senter, Aquarama og Strømme senter. Familiens hus Vågsbygd Kirsten Flagstadsvei 32 (v/vågsbygd Amfi senter),4621 Kristiansand T: Familiens hus Sentrum Aquarama, Tangen 8, 4608 Kristiansand T: Familiens hus Øst Strømme senter, Strømmeveien 85, 4638 Kristiansand Helsestasjon: T: Familiesenter: T: / Besøk vår stilige kafé og bageriutsalg i Markensgate 40 Rådhusgaten 5 Markensgate 40 Henrik Wergelandsgate 17 Tlf:

12 12 Løvetannavisen Torkill er i full gang med å montere bildeler som skal til Volvo. - Alle er en ressurs! - Alle er en ressurs! Noen trenger hjelp for å hente frem de ressursene man har. Alle kan om de blir trodd på og får et tilrettelagt tilbud. Det sier daglig leder Jan Nordstokkå ved Mjåvann Arbeidstreningssenter som årlig hjelper flere titalls mennesker med å komme tilbake til arbeidslivet. Ivar Eidsaa Mjåvann Arbeidstreningssenter er en stiftelse i regi av Blå Kors. Her gis brukerne en realistisk arbeidstrening, opplæring og sosial trening for å kartlegge og bygge opp deres ressurser. Hos oss får brukerne avklart sine muligheter i arbeidslivet og i et eventuelt attføringsløp. En handel hos oss er en håndsrekning til noen som trenger det. Erfaringen viser at alle kan når de blir trodd på og får noe tilrettelegging, sier Nordstokkå. Når Løvetannavisen er på besøk, pågår produksjonen for fullt. I verkstedet produseres det bildeler som skal til Volvos fabrikk i Brasil som produserer lastebiler, dumpere og gravemaskiner. Det er Gyli Plast i Søgne som er leverandør av bildelene. Vi limer og monterer bildelene etter strenge kvalitetsskrav, forklarer Nordstokkå. 69 brukere til enhver tid Mange kan av ulike årsaker slite med å komme inn i arbeidslivet. Ved Mjåvann Arbeidstreningssenter får hver enkelt den oppbakkingen og tilretteleggingen de trenger for å ta nye steg som kan lede ut til en jobb i det ordinære arbeidslivet. Gjennom Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, kalt APS, er det til enhver tid 16 personer som er til utprøving på arbeidstreningssenteret. Det kan være dem som har fått en skade og skal teste ut restarbeidsevnen, dem som av en eller annen grunn har «møtt veggen», til dem som er på vei ut av rus og ønsker seg inn i arbeidslivet. Gjennom tilbudet Varig tilrettelagt arbeid, kalt VTA, gis et tilbud til fem personer hjemmehørende i Songdalen. Det gis også et tilbud gjennom det som kalles Arbeid med bistand, kalt AB. Mjåvann Arbeidstreningssenter har et tett og godt samarbeid med NAV. Det er NAV som søker inn brukere. Kravene fra NAV er at 65 prosent av dem som får et tilbud gjennom AB skal ut i fast arbeid etter bestemte tidskriterier. I år er det kommet nye nasjonale krav og de er på 60 prosent. Gjennom tilbudet APS skal 30 prosent ut i fast arbeid etter de samme kriteriene. Ved Mjåvann Arbeidstreningssenter skal de ansatte betjene 69 brukere til enhver tid. Det er utfordrende å få arbeidstakere ut i fast arbeid innen tidsfristene. En rusmisbruker som er på vei tilbake til et rusfritt liv, kan ofte trenge mer enn et år på å bli i stand til å kunne gå ut i fast arbeid i en ordinær bedrift. Ofte handler det om å bygge hver enkelt opp. Det er ikke alltid at det er gjort i en håndvending, sier Nordstokkå. Benker, utemøbler og bord, er noe av det vi produserer, sier Jan Nordstokkå. Høy produksjonstakt Likevel klarer bedriften å holde en høy produksjonstakt. Bord og benker, bildeler til Volvo, pakkeoppdrag og monteringsjobber, er noen av de oppdragene man påtar seg for bedrifter og organisasjoner. I tillegg har bedriften egen kantine, hvor man daglig lager lunch som leveres til flere av bedriftene på Mjåvann. Vi påtar oss også å lage mat når bedrifter har styremøter, sammenkomster og andre eventer i egen regi, sier han. I tillegg kommer transportoppdrag for en rekke aktører. Selv om utfordringene er mange, lykkes man ofte. Vi fokuserer på ett og ett menneske. Har vi klart å hjelpe et menneske videre, kan vi hjelpe neste. Det er sterkt å se når mennesker klarer å mestre, når man har tatt solide steg. Det sier litt om ringvirkningene og betydningen for dem som står rundt hver av våre arbeidstakere, når sønnen til en av dem kunne fortelle at han i sin aftenbønn bad om at «pappa måtte få bli på Mjåvann også neste år», sier Nordstokkå. Økt livskvalitet kan ikke betales med penger, sier han videre. Det handler om å gi hver enkelt økt livskvalitet. Derfor skal hver eneste bedrift som velger oss som leverandør vite, at man er med på å gi et håndslag til mennesker som virkelig trenger det, sier Jan Nordstokkå.

13 Løvetannavisen 13 Mange ulike tilbud Arbeidet som Dejan og de andre ved Mjåvann Arbeidstreningssenter gjør er etterspurt. Monteringsoppdragene har til nå i år vokst med over 130 prosent sammenlignet med fjoråret. Mjåvann Arbeidstreningssenter har en rekke ulike tilbud. Felles for dem alle er at det er NAV som henviser brukerne. Det ikke mulig å søke direkte til bedriften for å få jobb. Ivar Eidsaa Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak som er tilrettelagt for brukere som av fysiske eller psykiske årsaker har problemer med å få jobb i det ordinære arbeidslivet. Tiltaket er for brukere som er innvilget 100 prosent uføretrygd og som bor i Songdalen kommune. I tillegg har brukerne mulighet for samtaler med saksbehandler og medisinsk personell. Hensikten med VTA tiltaket er at brukerne skal ha en jobb å gå til, ha et sosialt miljø hvor de lærer nye ting og ha en arena for turer og sammenkomster. Man tror at et trygt og trivelig arbeidsmiljø gir brukerne en økt livskvalitet. Mjåvann Arbeidstreningssenter har per i dag fem plasser på Varig tilrettelagt arbeid. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Dette er et tilbud til dem som av ulike grunner har begrensninger som gjør det vanskelig å fungere i det ordinære arbeidslivet. Det er flere muligheter til utprøving både på bedriften og eksternt for å oppnå et godt resultat for brukeren. Målet er å gi brukerne en god kartlegging av fysiske og psykiske begrensninger, gi kompetanseheving og avklare stabilitet og fungering i arbeid og sosiale situasjoner for at de kan bruke dette når de skal videre i arbeidslivet. Som en del av opplegget har man ukentlige trimturer i nærområdet. Bedriften har per i dag 16 plasser i APS. Brukerne kan komme fra alle kommunene i Vest Agder. Arbeid med Bistand (AB) Dette er et tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne som ønsker å få jobb i det ordinære arbeidslivet. Man vil få en personlig tilrettelegger som vil være opptatt av dine interesser, evner og muligheter. Tilretteleggeren vil sammen med deg prøve å finne et arbeid som du vil kunne trives i og fungere i over tid. Å finne et fast arbeid kan ta lang tid. Mjåvann Arbeidstreningssenter skal ikke gjøre hele denne jobben for deg, men du skal få nødvendig og hensiktsmessig bistand for å ta dine egne valg og få den nødvendige oppfølging i forhold til din fremtidige jobb. Tilretteleggeren kan bevisstgjøre og motivere deg, og sammen kan dere lage din egen CV, finne ut hvilke jobber du har mulighet for få, kontakte arbeidsgivere etc. Dersom det er behov for det kan din tilrettelegger også være med deg innledningsvis når du starter i den nye jobben. MTilretteleggeren blir en mellommann deg som arbeidssøker og arbeidsgiveren. For at en skal få til et arbeidsforhold som varer må en derfor ta hensyn til begge parter. Mjåvann Arbeidstreningssenter har per i dag 48 plasser som er fortrinnsvis for brukere fra Søgne og Songdalen. Tilrettelagt arbeidsplass i ekstern bedrift Mjåvann Arbeidstreningssenter har nært samarbeid med nabobedriftene Hansen Protection og Reidar Svendsen. Disse bedriftene holder til i samme bygning som Mjåvann Arbeidstreningssenter, og brukes som en del av arbeidsutprøving dersom det er hensiktsmessig. I disse bedriftene kan brukerne prøves ut i: Tekstil/søm Møbeltapetsering Pakking Transport av ferdigvare til ulike bedrifter i Agder. I enkelte tilfeller plasseres brukerne ut i andre bedrifter og får prøvd seg i de arbeidsoppgavene som finnes på vedkommende bedrift. Noen ganger resulterer utplassering i fast hel- eller deltidsstilling. Mjåvann Arbeidstreningssenter har egne transportoppdrag og når det er behov så gjør bedriften også dette for nabobedrifter. I dataavdelingen kan brukerne testes ut i kontorrelaterte arbeidsoppgaver. Samtidig som de testes ut tilføres de kompetanse ved at de undervises i data. Undervisningen kan legges opp individuelt etter det nivå og behov som brukeren har. Men det gis også mulighet for å ta ECDL datakortets syv moduler. Kjøkkenet/cateringen ved Mjåvann Arbeidstreningssenter tilbereder lunsj til egne brukere og ansatte, samt noen nabobedrifter. På kjøkkenet får deltagerne prøvd seg ut i baking, matproduksjon, tilrettelegging av lunsjbord og levering av mat til nabobedrifter. I tillegg har kjøkkenet ansvar for renhold og hygiene på arbeidstrengingssenters fellesarealer. Snekkerverkstedet ved Mjåvann Arbeidstreningssenter produserer og utfører oppdrag for eksterne kunder. I mange år har halvfabrikata stoler og innredning til lystbåtindustrien vært et hovedprodukt. Bedriften produserer solide rasteplassbord og påtar seg større og mindre oppdrag etter som man har kapasitet. Bedriften er delprodusent av deler til førerhus Volvo anleggsmaskiner. Dette er god arbeidstrening og utprøving for mange av våre deltagere.

14 14 LESERINNLEGG: Åpenhet om psykisk helse er en stor ufordring og vil ha betydning for folks oppfatning og fordommer på dette området. Uvitenhet skaper myter som bidrar til stigmatisering og oppfatninger som vi i vårt ellers så åpne samfunn ikke kan være bekjent av. Åpenhet om psykisk helse Løvetannavisen Problemstillingen er vel ikke bare et byråkratisk ansvar men kanskje like mye politisk? Fordi åpenhet og folkelig kommunikasjon omkring psykiske lidelser er mangelvare i samfunnsdebatten, er jeg så fri å sende dette innlegget til fvn.s debattside. I forbindelse med utstilingen «Mitt bipolare univers» gjorde jeg et forsøk på oppnå å kontakt med byens aviser og kommuneoverlegen ved å invitere dem til åpningen. Samtlige uteble, noe jeg ser på som deres ønske om å la stillheten råde, eller skjønte de ikke hensikten min? I ettertid har jeg kommunisert med kommuneoverlegen om tema åpenhet. Jeg etterlyser en enkel fellesbrosjyre som sammenfatter de vanligste psykiske lidelser. En slik bør finnes på venterom hos fastleger mm. Han er ikke enig og mener dette best ivaretas via «moderne sosiale medier». Mobbing gjennom sosiale medier er ingen nyhet. Mobbing skaper psykiske lidelser, her er barn og unge særlig utsatt, og om de samtidig sliter med diagnoser som angst, tourettes, adhd, spiseforstyrrelser, bipolar, selvmordstanker mm. kan en ikke bare henvise til sosiale medier. For noen kan facebook mv. være angstfremkallende i seg selv. Selvmedisinering i form av narkotika, alkohol, piller er ofte resultat av manglende forståelse og tiltak i forebyggende arbeid. En vil aldri oppnå optimale forhold, men vi må alltid arbeide for det. Her er fortsatt skriftlig brosjyremateriell ekstremt viktig. Brosjyrene som jeg viser til kan ikke være utarbeid av legestanden alene, men i samarbeid med pasienter og pårørende, evt. også ideelle stiftelser/organisasjoner. En slik fellesbrosjyre skal være på et folkelig språk som barn, unge og pårørende kan lese sammen. Når det gjelder åpenhet om psykiske lidelser anser jeg det som en forutsetning i alt forebyggende arbeid. Åpenhet oppnår en ikke gjennom sosiale medier alene, heller ikke gjennom primærhelsetjenesten og slett ikke gjennom spesialisthelsetjenesten. Begge de sistnevnte har ofte problemer med å kommunisere pasientens språk. Det er på tide å komme ut av «hysj, hysj» eller bekvemmelighetssonen. Vi må få en helt annen tilnærming til psykiske lidelser. Min egen diagnose, bipolar, som jeg nå lever godt med, er ikke alene om manglende åpenhet. Det samme gjelder psykiske lidelser generelt. Det er mitt håp at psykiske lidelser kommer på dagsorden også i media som fvn., både for å avmystifisere og for å forebygge. Abup og stiftelser som Mental Helse gjør mye for å åpne opp. men de er også avhengig av pasienter, og deres pårørende som våger å mene. Kanskje fvn kunne ha et ukentlig minireferat fra ABUPs ukentlige talkshow «Nesten helg»? Ovenstående er sendt berørte parter, og jeg forventer et svar på mitt anliggende. Vennlig hilsen Jostein Kurdøl Som en vil forstå av vedlegget, etterlyser jeg først og fremst skriftlig brosjyremateriell for å støtte opp om mangelen på kunnskap som råder. Kan vi samtidig få til en debatt om håndteringen på dette viktige feltet, vil jeg tro det i seg selv kan bidra til mer åpenhet? Har heller ikke fått svar på mine innsigelser omkring sosiale medier fra Dagfinn Haarr av 8.april då.. Føler nå et behov om å gå bredere ut. Denne uken er temaet høyaktuelt gjennom nrk. 3 s opplysningsserie om å være psykisk syk, hva det betyr for pasient og pårørende. AV JOSTEIN KRUDØL

15 Løvetannavisen 15

16 16 Løvetannavisen

17 Løvetannavisen 17

18 18 Løvetannavisen Viktigheten av de Den gode samtalen har stor betydning for å komme videre dersom man sliter vonde tanker og følelser. Erfaringen viser at det virker. Mange av dem som vi er i kontakt med, opplever stor forandring og forbedring. Ivar Eidsaa Per Øyvind Eklund var selv en av dem som slet med vonde tanker, og fikk sin behandling gjennom Sørlandets Sykehus og DPD Solvang på Grim. Som et ledd i å komme tilbake til en hverdag uten vonde tanker, var han med som bruker av ROM-Agders tjenester. Det virket! Betydningen av å møte andre som slet og hvor vi kunne dele egne erfaringer med andre, og få gode innspill, er stor, veldig stor faktisk, sier Per Øyvind Eklund. ROM-Agders motto er «Erfaring og fag på samme lag», et motto som også gjenspeiler seg i eierorganisasjonene. Våre styrerepresentanter er fylkeskontorene i Vest-Agder og Aust-Agder Mental Helse og Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, samt Sørlandets Sykehus Klinikk for psykisk helse, Kommunenes sentralforbund Agder og Universitetet i Agder, forklarer Eklund. Dermed har vi også solid fagkompetanse å trekke veksler på i møte med de mange som hvert år benytter tjenestene vi kan gi, legger han til. Et brukerstyrt senter ROM-Agder er et av seks brukerstyrte sentre i Norge. Det ble i 2004 søkt om midler til et treårig forsøksprosjekt for et slikt senter på Sørlandet. Dermed var ROM-Agder i gang. Fra 2007 har ROM-Agder vært en varig ordning og mottar fast støtte fra Helsedirektoratet slik at man kan drive hele året igjennom. ROM-Agder er et brukerstyrt kompetansesenter for begge agderfylkene. Vi arbeider ut i fra en sterk tro på viktigheten av brukermedvirkning og deling av erfaringskompetanse som en særdeles viktig arbeidsform innenfor psykisk helse og avhengighet. Vi er et møtested og en samarbeidspartner for institusjoner, etater og så vel enkelt personer som har utfordringer innen psykisk helse og avhengighetsproblematikk, opplyser han. Geir Kanck (helt til venstre) og Per Øyvind Eklund arbeider ved ROM-Agder, Hilde Regevik er veileder, mens Anne Marie Løland Jensen (foran) er prosjektleder for kjøkkenpraten. Kjøkkenpraten Hver tirsdag samles en god gruppe til «Kjøkkenpraten» - et åpent

19 Løvetannavisen 19 n gode samtalen møtested for alle og hvor man kan komme uten henvisning fra lege eller behandlingsapparatet for øvrig, der den gode samtalen er i fokus. Tonen er uformell. Hver enkelt som er med, blir ivaretatt på en god måte i et trygt miljø. Her deles erfaringer på godt og vond, relasjoner bygges, og det er en sosial setting hvor det også serveres et enkelt måltid. Han forteller at begrepet kjøkkenpraten stammer fra tidligere tider da pasienter var innlagt i psykiatrien. Tilbakemeldingene var at samtalene med kjøkkenog vaskepersonalet, samt fellesmåltidene, ble et fristed i mellom behandlingene. Dette samspillet ble i ettertid sett på som en viktig del av tilfriskningsprosessen hos den enkelte. På bakgrunn av disse erfaringene, som ble formidlet av brukerne, startet ROM-Agder opp kjøkkenpraten i Råd og muligheter ROM står for «råd og muligheter». Her skal brukerne få råd og de skal få hjelp til å se mulighetene de har i livet. Antistigma er et prosjekt man har holdt på med i mange år, med utveksling av erfaringer og kompetanse med likesinnede i Italia. En klasse fra helse- og sosialfag fra Kristiansand Katedralskole Gimle har vært med i flere år. Så vi det er mange gode krefter som er med, sier han. I samarbeid med LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse», arrangeres det også «lunchpraten», som arrangeres to lørdager hver måned, siste lørdag i måneden på frivillighetssentralen i Marnadal, og første lørdag i måneden på Villa Groheim i Kr.sand. Alle mennesker har en mental helse. Noen har mer behov for omgivelsesstøtte enn andre. Det er viktig å vedlikeholde den mentale helsen. På samme måte som du må trene for å få en god fysisk form, må også den mentale helsen trenes og tas vare på, sier han. Vi møter alle utfordringer i livet og som gjør at vi kan slite. Mange opplever at arbeidslivet er tøft. Brenner du deg ut og tanken er tom, kan man lett kjenne på vonde tanker. Snakk om det! Hva kan vi gjøre for å motvirke? Det er viktig å snakke om psykisk helse. Mye kan gjøres på arbeidsplassen. Ofte er det ikke de store tiltakene som skal til. Mange opplever konflikter på arbeidsplassen. Det er mye som kan tappe en for energi. I så måte har ledergruppen og styret en viktig oppgave i det å se hverandre, ta hensyn og av til gi rom for den gode samtalen. Det første møtet mange får med ROM-Agder, er kjøkkenpraten. For dem som ønsker det, er det mulig å kunne være med på selvstyrkingskursene som gjennomføres jevnlig. Stikkordet for det hele er å løfte hver enkelt deltaker, til å kunne mestre livet på en god måte uten at de vonde tankene har overtaket. Den sosiale rammen rundt det vi gjør er viktig. Hvis det er helt svart og man sliter med depresjon, kan man trenge et puff bak. Har man et tankekjør hvor det er som en karusell i hodet, trenger man hjelp til å sortere ut. Et springbrett til et bedre liv Mange som sliter med vonde tanker og følelser kan ha lett for å isolere seg. Det å bryte sirkelen, komme sammen, dele erfaringer og få innspill, har STOR betydning. Begynner man å slite, blir sykemeldt, og sågar ikke lenger kan jobbe, er det også lett å miste nettverket man får på arbeidsplassen. Kontakten med venner kan bli så som så, og man ender opp uten nettverk av nevneverdig grad. Gjennom ROM-Agder bygger man et nettverk, og det er viktig, for den sosiale biten er særs viktig. Det er fra nettverket man får den omgivelsesstøtten vi alle trenger. Alle mennesker er en ressurs, enten for seg selv eller for andre, sier han. Mange opplever at kontakten med ROM-Agder er et godt springbrett for å få et godt liv. Eklund forteller at på en gruppe hvor i alt 30 deltok, var det en turnover på 28 som klarte å ta gode steg tilbake, både sosialt og i forhold til å kunne fungere godt i arbeidslivet. Det nytter, i høyeste grad. Det å se at menneske som har slitt klarer å reise seg, er alltid like sterkt å oppleve, sier Per Øyvind Eklund.

20 20 Løvetannavisen Nå har jeg vært edru i 22 år, sier Svein Langelandsvik. For en fem års tid siden, fortalte min sønn som da var blitt 35 år, at han som gutt ikke turte å ta med venner hjem, fordi han da kunne risikere å finne sin far døddrukken på gulvet. Skammen over dette ville være for vond å bære. Det sier litt om hvor vondt det var for omgivelsene at jeg var alkoholiker. Det forteller Svein Langelandsvik, mangeårig næringslivsleder på Sørlandet. Ivar Eidsaa Svein Langelandsvik er 71 år, eller 71 år ung som han med et smil uttrykker det, fremdeles lykkelig gift med sin ektefelle gjennom 48 år, til tross for årene som alkoholiker. Jeg har noen kjekke barn, to sønner og en datter som igjen har skaffet oss syv vidunderlige barnebarn, forteller han. Flere kjenner ham som den som tok initiativet til å danne bruker- og pårørende foreningen A-klinikkens Venner i 1995 og som noe senere endret navnet til A-larm. I foreningens nå snart 20-årige historie var han styreleder der i de 12 første årene. For rundt fem år siden fortalte en sønn som da var blitt 35 år at han som liten gutt ikke turte å ta noen med hjem for kanskje lå faren døddrukken på gulvet. Skammen over dette ville være for vond å bære. Han fortalte også at han lå skrekkslagen i sengen og ba om kvelden: «Kjære Gud, la ikke pappa bli slik i kveld». Og med «slik» mente han slag, spark, knusing av inventar, stygg og støyende ordbruk. Han var full av frykt for lydene som fortalte at pappa begynte å bli full, sier Langelandsvik stille. For 22 år siden så livet til den respekterte forretningsmannen dette handlet om - perfekt ut utad, men innad gikk alt i fullstendig oppløsning. Denne mannen var meg Jeg hadde lykkes i det meste i forretningslivet og var endt opp som sjef for Sørlandskontoret for et av landets største kredittkortselskaper, og på frivillig basis var jeg fylkesleder i Agderfylkene for Musikkorpsforbundet med et stort engasjement for et rusfritt musikkmiljø for barn og unge, ja voksne også, og var ellers sterkt engasjert i samfunnslivet, forteller han. Hele familien forsøkte på sin beste måte å dekke over, beskytte ham, bortforklare, ingen måtte få vite noe. Dette skjedde for det meste innenfor hjemmets fire vegger, ikke så mye ute i det offentlige rom, selv om han sjelden var helt edru. Når jeg var i møter, holdt foredrag, ledet arrangementer, ja, så lå det en kvart flaske vodka i magen og jeg behersket alle situasjoner på en fortreffelig måte, mente jeg selv. Han vokste opp i et godt, trygt og kristent hjem på Vestlandet, ikke langt fra Haugesund og fram til han var rundt 34 år gammel var ikke alkohol noe problem. Han var en kristen og avholdsmann. Vi hadde vår tilknytning til Salem Misjons menighet her i byen hvor alle tre barna våre blant annet ble konfirmert, sier han. Drakk alkohol i de fleste sammenhenger Etter sin higen etter å gjøre karriere, ble han en frafallen. Menighetsliv og Gud passet ikke inn i karrierejaget. Jeg lykkes i å nå mine høye mål og jeg ble en verdensmester i egne øyne. Jeg likte det såkalte «søte liv» ute på byen og i forretningslivet. Det var normalt i de kretser jeg tilhørte, å drikke alkohol til de fleste måltider fra lunsjtid og utover. Gjennom en tirs periode som begynte med bare et glass vin til maten og en drink til kaffen av og til ble til ukentlig flere dager i uken - og til slutt daglig. Han fikk etter hvert store søvnproblemer og andre helseproblemer, men alltid ble løsningen alkohol som medisin. Alle mine problemer og utfordringer som dukket opp ble løst med alkohol, ikke bare som problemløser, men også når det til stadighet var noe som skulle feires, en god dag på jobben. Oppfinnsomheten til å feire noe var alltid høy. Flasken var blitt min beste venn og medisin, men tanken på at jeg var blitt avhengig og alkoholiker streifet meg aldri. Jeg tenkte ikke i de baner en gang. Han forandret personlighet når han drakk, fra å være en hensynsfull og kjærlig ektemann og en god far for sine barn, til å bli en ufyselig og til tider voldelig ektemann og far. Men allikevel så var det ikke han som var problemet. Var helt nedkjørt Det var alle andre, problemer i næringslivet, finanskrise, medarbeidere, forretningsforbindelser, og ikke minst ektefelle som ikke forstod meg. Hennes lynende og anklagende og triste øyne var grunn nok til å drikke enda mer. Alt handlet bare om meg. Utad var alt perfekt, og det var viktig at det forble slik, sier han. Høsten 1992, 48 år gammel ble han etter to selvmordsforsøk fullstendig fysisk og psykisk nedkjørt lagt inn til behandling på A-klinikken i Kristiansand, det som ARA - Avdeling for rus- og Tilbake og tr avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus. Å bli innlagt på en alkoholikerklinikk var mest ikke til å bære. Jeg drakk jo bare litt, ja, litt mye av og til, fordi jeg hadde fått psykiske problemer, mente jeg. En misforståelse og feilinnleggelse av de store var dette. Jeg, Svein Langelandsvik, sjefen over alle sjefer var innlagt på en klinikk for alkoholikere! Ja, medpasientene mine så jo slik ut, men ikke jeg. Dette var så skamog så tabubelagt for meg, og jeg var livredd for at noen skulle få vite dette. Nei, ingen måtte få vite hvor jeg var. Jeg hadde jo søkt om å komme til Modum Bad, for der visste jeg at mange såkalte fine folk hadde vært i behandling, der kunne jeg akseptere å være innlagt for å få hjelp for de problemer jeg måtte ha. Og det var der alle trodde jeg var, barn, venner, arbeidsgiver. Kun min kone visste hvor jeg egentlig var innlagt.

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand

UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand TRENDRAPPORT2015 1 Formål Trendrapporten utgis årlig og omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand og beskriver tall og funn i 2014. Rapporten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd. Her kommer noen smakebiter.

Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd. Her kommer noen smakebiter. SMSO-NYTT Mai 2009 Blad1/09 E-mail: kontakt@smso-agder.no www.smso-agder.no VÅREN 2009 Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd.

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Til deg som er leder med personalansvar

Til deg som er leder med personalansvar Til deg som er leder med personalansvar Gevinsten ligger i åpenheten Arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge og håndtere rusog avhengighetsproblematikk. Her befinner størstedelen av den voksne

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Formål. Metodikk og oppbygging

Formål. Metodikk og oppbygging TRENDRAPPORT2015 1 Formål Trendrapporten utgis årlig og omhandler kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand og beskriver tall og funn i 2015. Vurderingene som er gjengitt i trendrapporten er

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

"Den nødvendige samtalen"

Den nødvendige samtalen "Den nødvendige samtalen" Hans Ole Berg seniorrådgiver 1 "Den nødvendige samtalen" Den vanskelige samtalen! Den gode samtalen! Den uunngålige samtalen! Mulighetenes samtale! 2 Den nødvendige samtalen Leders

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer