Stein Nilsen. Å være domstolleder side Portrett: side Stor jordskiftesak går mot slutten side 24-25

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Stor jordskiftesak går mot slutten side Portrett: Stein Nilsen side Kronikk: Å være domstolleder side 30-31

2 Nye koster i DA Etter fem år blir det utskiftinger både i styret og administrasjonen i DA. De som nå slutter var gründere. Nå er etableringsfasen over. De som kommer skal utvikle organisasjonen ytterligere. Leder Knut Sæther fratrer som direktør. Han var den første som ble ansatt i Domstoladministrasjonen (DA), nå er vi nesten nitti. I tillegg til de alminnelige domstolene har DA i løpet av denne perioden også fått ansvaret for jordskifterettene og Finnmarkskommisjonen. Knut Sæther var opptatt av at DA ikke skulle bli en vanlig forvaltningsorganisasjon. Derfor bidro han til å starte flere utviklingsprosjekter med målet om å gjøre domstolene bedre. Ikke uten diskusjon eller motstand. Men dynamikk og debatt bidrar i seg selv til utvikling. I sommer slutter også tre styremedlemmer som har vært med i DA fra starten av. Kjersti Graver, Jan Fougner og Anne Nordmo har seks år i s tat i s t i k k Antall dommerutnevnelser styret. Domstolene har mye å takke dem for. Sammen med Ingeborg Moen Borgerud, den første styrelederen, har de gjort en stor innsats for å bygge opp og utvikle Domstoladministrasjonen. De første årene var grenseoppgangen mellom Justisdepartementet og DA svært viktig. Dette var konstitusjonelt upløyd mark. Styret i DA sto knallhardt på å markere organisasjonens selvstendige stilling i forhold til den utøvende og den lovgivende makt. Det var tøffe tak blant annet om retningslinjene for DAs virksomhet slik de var nedfelt i budsjettproposisjonene. Dette har vært avgjørende for den posisjonen DA har i dag i forhold til politiske myndigheter. Det er jevnlige møter både med justisministeren og justiskomiteen. Men det er ingen forsøk på å direktoratisere DA. Dermed er poenget med å etablere en selvstendig domstoladministrasjon ivaretatt. Etter fem års oppbygging skal nå nye koster føre organisasjonen videre. Styret i DA har ansatt ny direktør. Regjeringen skal utnevne nye styremedlemmer. De får en viktig og spennende oppgave. Erling Moe årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladministrasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstoladministrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål. Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene. Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene. Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e-post: redaksjonen domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstoladministrasjonen.no Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstoladministrasjonen.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstoladministrasjonen.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstoladministrasjonen.no Innhold 2 Leder 4 Etisk regelverk for dommere: Norge er først ute i Norden 5 Stortinget har endret lekdommerordningen: Strengere krav til alder og vandel 6 Individuell lønn for dommere? Debatt i Sverige, hva skjer i Norge? 7 Jordskifteoverrettenes fremtid 8-10 Juridisk forskning: Styrking eller fallitt? 10 Ny direktør i Domstoladministrasjonen: Tor Langbach 11 En Brønn for Bergen Ny sorenskriver i Bergen tingrett Ti trender som påvirker norske domstoler: Et blikk inn i krystallkula 14 Arbeidsmiljøundersøkelse: Styringsverktøy for domstolslederne Tema: LOK-prosjektet Hva skjer med lederutvikling og kompetanseoppbygging? 18 Internasjonal dommerutveksling Portrettet: Stein Nilsen Stor jordskiftesak går mot slutten Klare krav til tolking i rettssalen Utsyn: Reformer etter tusen år Storbritannia endrer rettsvesenet Kronikk: Å være domstolleder Av Arne Selvik Ordet fritt: Forbildene falmer Mats Stensrud om sidegjøremål Med lov skal landet 36 Hospiteringsordning for dommere Brukerundersøkelse Rett på sak 37 Nytt fra Tilsynsutvalget for dommere Sammenslåing og samlokalisering på Steinkjer Inntrøndelag tingrett og Nord-Trøndelag jordskifterett flytter inn i samme hus 39 Nytt om navn 40 God respons på rettslige røtter: Mannen bak Med lov skal landet 40 Skal dommere kommentere sine avgjørelser? 41 Debatt om bruk av tilståelsesrabatt 42 Rett på: Kjersti Graver 43 Anbefalingen Ranveig Finnanger om bøker, film og musikk Layout: Bennett markedsrådgivning og kommunikasjon Trykk: Grytting Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Stein Nilsen portrettert av Nina Ruud 22 Innspill: Jurister og ordbruk 23 Sidegjøremål for dommere: Uavhengighet og tillit 43 Sorenskriveren 44 Til ettertanke Tingretter Lagmannsretter Høyesterett Jordskifteretter 0 2 3

3 Norge først i Norden: Etisk regelverk for dommere Som første nordiske land skal Norge innføre et etisk regelverk for dommere. Forslaget til regelverk inneholder 35 regler, som det foreslås skal få status som forskrifter. Styret i Domstoladministrasjonen skal behandle forslaget til høsten. Av Erling Moe Lekdommerordningen: Strengere krav til alder og vandel For å bli lekdommer stilles det nå strengere vandelskrav, og det blir en maksimumsalder på 70 år for å kunne starte som meddommer. Den nedre aldersgrensen blir 21 år. Dette er nå vedtatt i Stortinget. Det kan også bli en betydelig reduksjon i antall meddommere, kanskje ned mot en tredjedel av dagens antall. Av Erling Moe Forslaget inneholder regler blant annet om effektiv saksbehandling og dommeres opptreden i retten. En dommer som blir kjent med en alvorlig overtredelse av etiske regler fra en kollega, må gripe inn. Om nødvendig må brudd på de etiske reglene tas opp med domstolleder eller med Domstoladministrasjonen (DA). Forslaget presiserer at overholdelse av etiske regler er et kollektivt ansvar for dommerstanden, og ikke bare et individuelt ansvar for den enkelte dommer. I tillegg til de konkrete reglene innholder forslaget også utdypende kommentarer. Tillit til domstolene Forslaget til regelverk har som formål å fremme at dommere opptrer på en måte som skaper tillit til domstolene og deres avgjørelser. Arbeidsgruppen mener at yrkesetiske regler vil fremme dommeratferd som skaper tillit. Reglene gjelder for dommerens utøvelse av dommergjerningen, både i og utenfor den dømmende virksomhet. Det er også foreslått regler som skal gjelde utenfor tjenesten. Opptreden i retten Arbeidsgruppen har lagt stor vekt på avgjørelsene i Tilsynsutvalget for dommere ved utarbeidelsen av regelverket. En stor del av klagene til Tilsynsutvalget er knyttet til dommernes opptreden i retten. Arbeidsgruppen og mandat I 2005 besluttet Domstoladministrasjonens styre at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til etisk regelverk for dommere. Arbeidsgruppen har hatt slik sammensetning: Høyesterettsdommer Gunnar Aasland, leder Psykolog Halvor Kjølstad Lagdommer Kari Mjølhus Jordskifteoverdommer/professor Per Kåre Sky Sorenskriver Bjørn Solbakken Statsadvokat Jenny Sælleg Juridisk rådgiver Elisabeth Wille, Justisdepartementet Gruppens sekretær har vært seniorrådgiver Kristin Storvik, Domstoladministrasjonen. Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat: Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til etisk regelverk for dommere. Regelverket skal omfatte alle dommere i de alminnelige domstolene samt i jordskifterettene. Ved utarbeidelsen av regelverket skal gruppen ta hensyn til internasjonale standarder, herunder The UN Basic Principles on the independence of the Judiciary og The Bangalore Principals og Judicial Conduct. Arbeidsgruppen skal komme med forslag til hvilken form regelverket skal ha. Derfor legger arbeidsgruppen vekt på at dommerens opptreden i retten skal gjenspeile rettens upartiskhet og uavhengighet, og at alle som kommer i retten skal møtes med vennlighet og med respekt for den enkeltes rolle. Det sies også i forslaget at dommeren må bruke et klart og enkelt språk. Forslaget til regler er basert på at publikum skal ha tillit til rettssystemet. Denne tilliten styrkes ved at det er god atmosfære i retten, og utvalget mener at dommerens opptreden i forhold til advokater og aktorer må bidra til dette. Krav til effektivitet Det er fattet flere vedtak i Tilsynsutvalget der dommere får kritikk for lang saksbehandlingstid. Med bakgrunn i dette heter det i utkastet at dommeren skal utføre sine oppgaver raskt og effektivt, så langt dette er forenlig med kravene til forsvarlig saksbehandling. Når det oppstår forsinkelser av betydning skal de parter som er berørt underrettes om dette. I kommentarene utdyper utvalget at dommeren må bruke sin fulle arbeidsdag, og om nødvendig mer enn den ordinære arbeidstid, på dommergjerningen. Arbeidet må også gjøres effektivt, dette innebærer blant annet å vurdere om deler av arbeidet kan overlates til andre. Arbeidsgruppen mener, også med grunnlag i vedtak fra Tilsynsutvalget, at domstollederen har et ansvar for å følge med i saksavviklingen og om nødvendig gripe inn. Dermed blir domstolleders overordnede ansvar for domstolens saksbehandlingstid også slått fast i det etiske regelverket. Legge til rette for media Arbeidsgruppen foreslår også en regel om dommerens forhold til media, der det blant annet heter at dommeren skal sørge for at forholdene legges til rette for at media kan ivareta sin oppgave med å gi offentligheten informasjon om saker som behandles i domstolene. Innstillingen viser også til at særlig mediefokuserte saker kan overlates til dommere som har gode forutsetninger for å håndtere presset fra media. Arbeidsgruppen mener at dette er en akseptabel måte å fordele saker på. Grundig arbeid Avdelingsdirektør Willy Nesset i DA sier at det er svært positivt at det utarbeides et etisk regelverk for dommere. Det er styret i DA som skal ta standpunkt til de konkrete forslagene til regler som arbeidsgruppen skisserer. Det er gjort et grundig arbeid fra arbeidsgruppens side, og dette blir et nyttig verktøy i dommerhverdagen, sier Nesset. Les hele forslaget til etisk regelverk på www. domstol. no De viktigste endringene i lekdommerordningen: Krav til mest mulig allsidig sammensetning av utvalgene Valgperioden forskyves i forhold til kommunevalget (vil gjelde fra 2011) Mer detaljerte personlige krav til valgbarhet Flere grupper utelukket på grunn av stilling Strengere krav til vandel Nye regler for beregning av behovet for lagrettemedlemmer/ meddommere i løpet av 4-årsperioden Nye regler for trekking av varamedlemmer til lagrettemedlemmer/meddommere Nye regler for trekking ved forfall/hurtigtilkalling Ordningen med valg av særlig utvalg av fagkyndige meddommere oppheves Fortsatt personlige valg Lekdommmerutvalget foreslo i innstillingen Dømmes av likemenn at lekdommerne skal trekkes ut av Folkeregisteret. Dette ble ikke bifalt av Justisdepartementet, som i proposisjonen fastholdt at ordningen med personlige valg skal opprettholdes. Stortinget var enig i dette. Valgene skal fortsatt gjøres av kommunestyrene. Dette gir utvalgene en demokratisk legitimitet som ikke blir oppnådd hvis valget flyttes til Fylkesmannen, slik Lekdommerutvalget foreslo. Mer mangfold Stortinget sluttet seg til flere forslag fra regjeringen som skal sikre mer mangfold i lekdommerutvalgene: Valgperioden forskyves for å bryte forbindelsen mellom valgene til lekdommerutvalg og valgene til ulike politiske organer. Kommunene skal velge medlemmer til lekdommerutvalgene innen 15. oktober året etter kommunestyrevalget, og valgperioden skal løpe i fire år fra 1. januar påfølgende år. Lekdommerutvalgene skal ha en allsidig sammensetning. Kommunene får dermed plikt til å sørge for spredning i utvalgene når det gjelder blant annet alder og minoritetsbakgrunn. Det blir plikt for kommunene til å oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater. Vandelskontroll Stortingets vedtak innebærer at Domstoladministrasjonen (DA) nå får anledning til å gjennomføre halvårlige vandelskontroller av lekdommerutvalgene. Dette gjøres ved en kontroll mot strafferegisteret og skal hindre at meddommere som ikke fyller kravene gjør tjeneste som meddommer eller jurymedlem. Dette er svært positivt, sier Willy Nesset, avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen. Han mener at dette vil gjøre vandelskontrollen mer effektiv, og dermed hindre at personer som ikke fyller kravene blir innkalt. DA har arbeidet for å få til et bedre system for vandelskontroll, og det vil styrke tilliten til rettsvesenet at denne kontrollen nå kan gjøres på en mer effektiv måte, sier han. Les vedtaket fra Stortinget på w w w. s t o r t i n g e t. n o

4 Skal dommere ha en fast lønn som er lik for alle? Eller bør individuell lønn være et virkemiddel for å rekruttere de beste juristene og belønne en ekstra god innsats. Dette er nå et stort stridsspørsmål i Sverige. I Norge ser det ut til å være enighet om at det ikke er en ønsket utvikling. Av Iwar Arnstad Individuell lønn for dommere: Strid i Sverige, lite aktuelt i Norge I en debattartikkel i Svenska Dagbladet i mai argumenterte syv svenske domstolledere og direktøren for Domstolsverket sterkt for innføring av individuell lønnssetting for dommere. De sier at om domstolene skal klare å konkurrere om de dyktigste juristene så må lønnsvilkårene forbedres. De peker på at en tredjedel av dommerne vil gå av med pensjon frem til At rekrutteringen sikres mener de er et spørsmål om rettssikkerhet. I dag har alle samme lønnsnivå. Svenska Dagbladet: Det kan være en 35-årig kvalifisert jurist, som mer eller mindre direkte etter den tradisjonelle dommerutdanningen utnevnes til dommer på livstid. Det kan også være noen som har vært aktiv som advokat, eller innenfor påtalemyndigheten, arbeidet med kvalifisert juss innenfor lovgivningsområdet eller næringslivet i 20 år. Vi tror ikke at vi kan rekruttere den mer erfarne hvis det er like lønn uansett erfaring som gjelder. En differensiering framstår for oss som nødvendig. Det vil også være merkelig hvis en utnevnt dommers innsats ikke kan verdsettes med lønn. Skal en dommer ikke få en eneste krone for å ta på seg eller bli tildelt spesielt kvalifiserte dommeroppgaver, fordype sin kompetanse gjennom utdanning, medvirke i kompetanseutvikling, eller ha lederoppgaver. Har vi utnevnt dommere som smiskende skulle selge sin uavhengighet i dømmende virksomhet for noen hundrelapper eller tusenlapper mer i lønnsslippen har vi et problem. Det ville være en virkelig trussel mot rettsikkerheten og domstolenes stilling. Kontroversielt forslag Ralf G. Larsson, leder for den svenske dommerforeningen, sier til Rett på sak at han er sterk motstander av individuell lønnssetting. Grunnen er at dommerne taper i uavhengighet. Lønn kan brukes og misbrukes av den som fastsetter lønnen. Hvis domstolleder etter eget ønske kan fastsette en dommers lønn, innskrenkes uavhengigheten i den dømmende virksomheten. Lønnsfastsettelse må derfor skje etter objektive og saklige grunner. Larsson mener at individuell lønn er feil vei å gå for å løse rekrutteringsproblemet. Isteden bør dommerlønningene generelt heves. Den internasjonale dommerunionen har engasjert seg overfor det svenske justisdepartementet og Domstolsverket. Bjørn Solbakken, leder av Den norske Dommerforening, er visepresident i dommerunionen. Vi er absolutt motstander av individuell lønn. Det skal være lik dommerlønn i et transparent system der ingen skal kunne straffes eller belønnes ut fra hvordan sakene avgjøres. Selv om det settes opp nøye kriterier, kan det gå ut over uavhengigheten. Dommere, og utenforstående, skal ikke behøve å mistenke at rettsavgjørelser skal kunne påvirke hvilken lønn de får. Det andre som er viktig er at domstolene har konkurransedyktig lønn. Med vår åpne rekruttering er det ønske om at de som blir dommere har annen yrkeserfaring. Dommerforeningens argumentasjon for høyt lønnsnivå har alltid vært begrunnet med behovet for å kunne rekruttere bredt. Mange fristende tilbud Bjørn Solbakken mener at rekrutteringsgrunnlaget varierer. Det er få søkere til lederstillinger og til Høyesterett. Når det gjelder andre dommerstillinger ser det ut til å være mange søkere i hovedstadsområdet, mens det i andre deler av landet er færre kvalifiserte søkere. I dagens arbeidsmarked er det mange andre fristende tilbud så det er viktig at domstolene klarer å være konkurransedyktige. Kari Østerud, leder for Juristforbundet, er bekymret for rekrutteringen til norske domstoler. I forhold til en rekke stillinger i privat sektor, og noen stillinger i offentlig sektor, ligger dommerlønningene for lavt. Det ser ut som man fortsatt satser på at dommeren skal føle seg kallet til stillingen, og at lønn ikke er viktig. Dette er en farlig strategi i det lange løp. Skal vi sikre oss de aller dyktigste juristene må lønnen stå i forhold til de kompetansekravene vi har til våre dommere. Hun ser ikke at individuell lønn er et viktig spørsmål nå. Det viktigste per i dag er å få løftet det generelle lønnsnivået. Ønsker flere søkere på lederstillinger Knut Sæther, direktør for Domstoladministrasjonen (DA) er ikke generelt bekymret for rekrutteringen av dommere. Det er mange gode søkere til de fleste stillinger og de som blir rekruttert er dyktige folk. Men vi har utfordringer for å få flere søkere til lederstillinger og innenfor jordskifterettene. På den ene siden er individuell lønn et godt instrument for å rekruttere riktige folk og belønne gode innsatser. Kanskje kunne det lede til at vi fikk enda flere søkere og kunne rekruttere blant de mest skarpskodde advokatene. Vi har også en differensiert lønn, for eksempel mellom lagmenn og lagdommere. På den andre siden er det vanskelig å tenke seg at det kobles opp mot en vurdering av resultat innenfor domstolene. Der setter rettsikkerheten grenser. Derfor tror jeg ikke det er riktig å ha individuell lønn for dommere i Norge. Selv om DA arbeider for å heve lønnen for dommere er det også, i stigende grad, annet som er avgjørende for rekruttering. Det gjelder ting som arbeidsmiljø, muligheter for faglig utvikling og fleksibilitet. De svenske dommerne tjener SEK i måneden eller kr i året. Dette tilsvarer NOK. De norske dommerlønningene for en tingrettsdommer er NOK. Store endringer i vente for jordskifteoverrettene Jordskifteoverrettene kan bli lagt ned og oppgavene flyttet til lagmannsrettene. Nye stillinger som jordskiftelagdommer kan bli opprettet ved lagmannsrettene. Slik kan utfallet av ny jordskiftelov bli. På kort sikt vil tre jordskifteoverrettsledere krysskonstitueres slik at de kan ta saker over hele landet. Dette blir foreslått av en arbeidsgruppe, og skal behandles av Domstoladministrasjonens styre til høsten. Av Iwar Arnstad Avgjørelser i jordskifteretten ankes i dag til lagmannsrett, blant annet når det gjelder dommer, rettsfastsettende vedtak og rettsforlik. Men hvis det gjelder verdi eller hvordan eiendommene skal utformes eller være organisert, for eksempel når det gjelder jaktforhold, kan det ankes til jordskifteoverretten. Det er stor enighet i lovarbeidet om at dagens system for å anke avgjørelser er problematisk. Ikke minst når det kan være aktuelt å anke både til jordskifteoverrett og lagmannsrett. Det gjelder for eksempel i vanlige jordskiftesaker ved anke over både jordskifte og dom og i jordskiftesaker som kombineres med skjønn, rettsutgreiing eller grensegang. Det kan også gjelde avgjørelse av spørsmål om sakskostnader. Selv om partene har klare ankepunkter så kan det være uklart for domstolene hva som er riktig ankeinstans. Dette da det ikke bestandig er klart om saken gjelder rettsendring, eller rettsfastsetting. En arbeidsgruppe i Landbruks- og Matdepartementet utreder nå jordskifteloven og ser blant annet på organiseringen av ankesaker. I et notat skisserer de tre forskjellige alternativ for fremtidig behandling av anker fra jordskifterettene: Link til Landbruks- og matdepartementet, ny jordskiftelov: På kort sikt kan landets tre jordskifteoverdommere krysskonstitueres slik at de får hele landet som arbeidsområde. Fra venstre Reidar Flaatten, Ranveig Finnanger og Magne Reiten. 1. Alle anker går til jordskifteoverretten, og kan ankes videre til annen innstans. Jordskifteoverrettene kan da styrkes med juridisk dommer. 2. Alle anker går til lagmannsretten. 3. Dagens system beholdes, men ankesakene går til en egen instans som fordeler sakene mellom jordskifteoverretter og lagmannsretter. Etter drøfting av fordeler og ulemper går arbeidsgruppen i notatet inn for en løsning der alle ankesaker går til lagmannsretten. Jordskifteoverrettene blir i så fall lagt ned. Arbeidsgruppen foreslår at i lagmannsrettens behandling av jordskiftesaker blir rett satt med to juridiske dommere og en ny yrkesgruppe, jordskiftelagdommer. Arbeidsgruppen mener at en slik løsning vil være brukervennlig, kan redusere tidsbruken og kostnadene. Gjennom å ta inn en jordskiftelagdommer kan retten tilføres jordskiftefaglig kompetanse. Forslaget skal nå diskuteres videre i arbeidet med ny jordskiftelov. Deretter vil det bli sendt ut på høring og tidligst i 2010 kan en ny lov være i funksjon. I dag er jordskifteoverrettene bemannet på et minimum og det er i praksis bare tre jordskifteoverdommere i jordskifteoverrettene. Domstoladministrasjonen har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som har fremmet forslag om hvilke grep som kan tas for jordskifteoverrettene fem til en ny jordskiftelov er på plass. Denne arbeidsgruppen har fremmet et forslag om krysskonstituering av landets jordskifteoverdommere. Forslaget legger opp til at dagens fem jordskifteoverretter i praksis opererer som om landet var et døme. Tre jordskifteoverdommere vil dele på de saker som kommer inn til overrettene. Dette forslaget vil bli behandlet av DA med sikte på at ny organisering er på plass til

5 Justisdepartementet: Styrket innsats for juridisk forskning Juridisk fakultet: Fremdeles fallitt i forskningen Dekan Jon T. Johnsen ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, mener Justisdepartementet (JD) sin innsats for forskning langt fra er tilstrekkelig. Samtidig er mangelen på forskningsressurser bare en side av saken. Nå står universitetene også i fare for å avskiltes som læresteder. Av Tage Borøchstein Rapporten Krafttak for juridisk forskning ble levert Justisdepartementet i februar Bak rapporten stod dekan Ernst Nordtveit og representanter fra universitetsmiljøet, Norges forskningsråd og Justisdepartementet. Arbeidet var en oppfølgning av en uttalelse Justisdepartementet leverte i Her påpekte man at mangelfull forskning kan føre til at samfunnet blir stående uten juridisk kompetanse på gamle og nye rettsområder. Justisdepartementet har ambisjoner om både å videreutvikle og å ta i bruk juridisk forskning på en aktiv og nyttig måte. Statsråden er svært opptatt av at politiske beslutninger skal være kunnskapsstyrt. I dette ligger det både en vektlegging på statistikk, utredninger, evalueringer, såkalte juridiske betenkninger og sist, men ikke minst, forskning. Krafttaket for juridisk forskning, som tidligere statsråd Odd Einar Dørum tok initiativ til og som nåværende justisminister er svært glad for ble igangsatt har skapt økt oppmerksomhet om juridisk forskning generelt og mer forskningsfokus på hele justissektorens område. Av seniorrådgiver Marit Wårum og lovrådgiver Arnulf Tverberg, Justisdepartementet JD har mer en tredoblet sin bevilgning til forskning i løpet av få år. For eksempel har veksten i bevilgninger til Norges forskningsråd fra JD økt fra 2 mill. kroner i 2005 til 8 mill. i 2006 og 9.7 mill. kroner i I tillegg kommer prosjekter hvor JD bevilger midler direkte til forskningsinstitusjonene. Det er også en økt satsing på evalueringer av justispolitiske tiltak, for eksempel Rettshjelpsordningen. Av den økte bevilgningen har en stor andel gått til styrking av juridisk forskning. Dekanene ved landets tre juridiske fakultet har uttalt at situasjonen for juridisk forskning og utdanning ikke er vesentlig bedret etter vel to års arbeid med krafttaket (Forskerforum nr 4/2007). Dette er bekymringsfullt sett fra JDs ståsted. En av hensiktene Krafttaket var at dette skulle være en ekstraordinær satsing og ekstra midler for å styrke de juridiske forskningsmiljøene i konkurransen om forskningsprosjekter i Norges forskningsråds temabaserte program og frie forskningsmidler. En annen oppfølging av Krafttaket var det såkalte JUSISP-programmet ( ), totalt 18 mill. kroner øremerket de tre juridiske fakultetene med bakgrunn i deres forskningsstrategier. JD er interessert i at det blir foretatt en nærmere vurdering av utviklingen av ressursene til juridisk forskning totalt sett. Hva blir egentlig utvikling og nivå på forskningsmidler for dette året og neste år? Hva med søkehyppighet og uttelling sammenlignet med andre fagfelt? JD følger med på tildelingen til juridisk forskning i programmer som vi bidrar økonomisk til, som Velferdsprogrammet og programmet om Samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg har juridisk forskning kommet inn i flere av Norges forskningsråds program. Det skal bli interessant å se på hvilken uttelling søkerne fra de juridiske miljøene får på det nystartede programmet Europa i endring som starter opp i år. Her er det satt av en ramme i første omgang på 60 mill. kroner til første fase i programmet, som blant annet skal gå til å følge opp Forskningsmeldingen på området Rett og demokrati. Framover vil Justisdepartementet ha økt oppmerksomhet om tverrfaglige prosjekter og program. I mange av de politikkområdene som er viktige for departementet oppstår de interessante forskningsresultatene i skjæringspunktet mellom jus og samfunnsvitenskap. For juridisk forskning vil blant annet prosjekter som kan belyse problemstillinger knyttet til effekter av lovgivning og rettssikkerhetstemaer være sentrale. Departementet og Politihøgskolen vil blant annet følge opp den forskningsinnsatsen som statsråden har forutsatt, i kjølvannet av Fritz Moen-saken Det vil blant annet bli satt søkelys mot forskning som kan belyse årsaken til uriktige domfellelser. Norske læresteder for høyere utdanning skal nå godkjennes av den nye kontrollinstansen NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning). Ett kriterium er at en viss del av undervisningen skal være forskningsbasert og gis av fast ansatte med doktorgrad. På vårt fakultet alene kan vi ende opp med en manko på 10 stillinger målt mot kravene, også de to andre lærestedene vil mangle atskillig. Dette gjør at vi kan bli avskiltet som utdanningsinstitusjon, sier Johnsen. Manglende finansiering Når det gjelder forskningsstrategien er for så vidt noen av tiltakene utvalget anbefalte fulgt opp. Blant annet har man fått et eget strategisk program for forskning som Norges Forskningsråd koordinerer. Dette har så langt vist seg vellykket. Våre tre juridiske fakultetsmiljøer konkurrerte om ressursene i programmet. Problemet er at midlene bare omfatter 6 millioner kroner per år i en treårsperiode. Til sammenligning var den anbefalte satsningen i uttalelsen 6-8 millioner som økning per år i mange år framover. Regjeringens hvileskjær Regjeringsskiftet har ført til et hvileskjær og en skadelig stagnasjon. Det synes ikke som det er noen vilje til å fornye satsningen. JD har fortsatt det minste forskningsbudsjettet av alle departementene. Vi merker også klart at det er forskjellig fokus mellom vår gamle og nye justisstatsråd, sier Johnsen. Dekanen mener Odd Einar Dørum var mer genuint opptatt av å utvikle juridisk forskning på sine egne premisser, men Knut Storberget mer har et brukersynspunkt og vil først og fremst utnytte den forskningen vi uansett utfører på en bedre måte. Savner domstolenes initiativ Som et ledd i den nye strategien prøver fakultetene å knytte nærmere kontakt med institusjoner og miljøer som har behov Sverige For å formalisere samarbeidet mellom domstoler og forskningsmiljøene stiftet man i 2000 et utdanningsråd for domstolsvesenet. Her er Domstolverket, domstolarna, personalorganisasjonene, Sveriges dommerforbund. Rådets oppgave er å gi råd i spørsmål om kompetansutvikling. De har derimot hatt problemer med å få universitetene aktivt med i rådet. I likhet med Norge har man i Sverige et kriminalitetsforebyggende råd.som står for en del forskningsvirksomhet. Dekan Jon T. Johnsen er misfornøyd med Justisdepartementets arbeid på forskningsfronten. for deres innsats. Eksempler på dette er NHO, LO og juristenes profesjonsforeninger, sier Johnsen. En av de stemmene som tydeligst savnes er domstolenes. Vi har riktig nok fått enkelte utspill fra Høyesterett. De er opptatt av at mer forskning må til for å dekke en stadig mer internasjonalisert juss. Maktutredningen slo jo fast at makt forskyves fra hjemlige politiske organer og til en stadig mer inter- og overnasjonal juss. Høyesterett er tillagt en viktig rolle i arbeidet med å innarbeide internasjonale regler i norsk rett. Da må både jussen og betydningen av dette legges under lupen, sier dekanen. Forskning er også viktig på områder hvor det per i dag finnes lite eller foreldet lovgivning, og hvor Høyesterett dermed i særlig grad har en rettsutviklende funksjon. Domstolen søker i økt grad å behandle prinsippsaker og dermed legge et langsiktig løp for rettsutviklingen framfor å avgjøre en rekke enkeltsaker med begrenset prinsipiell betydning. I dette arbeidet etterlyser Høyesterett også bedre forskningsstøtte, sier Johnsen. Domstolene burde langt klarere artikulere sine forskingsbehov. JD fokuserer ikke på dem i forskningspolitikken sin, men er mer opptatt av juridisk forskning i et styrings- og lovgiverperspektiv. Det hadde vært nyttig om DA eller Dommerforeningen tar en koordinerende rolle på dette feltet, avslutter Johnsen. Danmark Heller ikke de danske domstolene har formalisert kontakten med universitene. Det sier utviklingssjef Gerd Sinding i Domstolsstyrelsen. Dette har likevel ikke hindret at man på noen enkeltstående områder har knyttet til seg forskere. Vi skal få belyst de organisatoriske effektene av strukturreformen vårt i et statsvitenskapelig perspektiv. I tillegg skal innføringen av rettsmekling bistås av to universitetsjurister som underviser i konfliktmegling på universitetet. De skal kurse dommerne i megling og får dermed innblikk i hvordan det teoretiske grunnlaget blir iutført i praksis. Sinding viser også til Danmarks ordning med et fast rettspleieråd med representanter fra dommeren, advokatene, anklagemyndigheten og Justisministeriet. Rådet utreder spørsmål knyttet til alle større lovendringer på domstolenes område og leverer så sin innstilling til Justisministeriet, ofte også med dissens. 8 Debatt om juridisk forskning Debatt om juridisk forskning 9

6 Foto: Anja Elmine Basma Tingrettsdommer Tor Langbach blir ny direktør i Domstoladministrasjonen. Å synliggjøre og utvikle domstolkompetansen i organisasjonen blir sentrale oppgaver for ham. Av Iwar Arnstad Tor Langbach ny direktør i DA Tor Langbach (58 år) er tingrettsdommer og nestleder ved Trondheim tingrett. Han er kjent som en litt annerledes dommer med en uformell stil utenfor rettssalen. Før han ble tingrettsdommer var han advokat. Siden 1. september 2006 har han hatt permisjon for å arbeide i Domstoladministrasjonen (DA) og nå skal han altså ta over direktørstolen. Det er flott å kunne overta en organisasjon med flinke og entusiastiske folk. Avtroppende direktør Knut Sæther skal ha all ære for å ha bygget opp DA, sier Langbach. Det blir viktig å synliggjøre den kompetansen organisasjonen faktisk har, og arbeide for å bli enda bedre. I den fasen DA nå går inn i er det sentralt at alle ansatte har mest mulig kunnskap om det som foregår i domstolene. Langbach kan ikke nå si noe om hvordan domstolene vil merke et direktørskifte. Heller ikke om det vil bli noen forandring når det gjelder tempo i utvikling. Men i den grad det skal startes nye store utviklingsprosjekt er det viktig at de har basis i domstolmiljøet. Jeg tror vi behøver en rettspolitisk diskusjon om retningen for fremtidens domstoler. Den kan for eksempel komme i forbindelse med Skiftelovsutvalgets innstilling i høst. Nåværende direktør Knut Sæter hadde også søkt åremålsstillingen, men Domstoladministrasjonens styre valgte å innstille ham som nummer to. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal: Forskningen må styrkes De siste årene er det spesielt saker om menneskerettigheter og EØS-rett som har aktualisert spørsmålet om mer juridisk forskning. Høyesterett har hatt en rekke saker om menneskerettigheter, og saker om EØS rettslige spørsmål synes å øke i omfang. Det sier høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, som er blant dommerne med best kontakt overfor forskningsmiljøene. Forskning på disse områdene er spesielt viktig fordi de fleste av dagens dommere hadde avsluttet studiet da de nevnte rettsområdene ble praktisk viktige. I dag er det en helt annen interesse for dette både i forskningsmiljøene og blant studentene. Flere områder aktuelle Avgiftsrett er et annet aktuelt område, dette har en enorm økonomisk betydning, større enn det mer prioriterte skatterettsområdet målt etter inntekter til statskassen. Nord-områdene er et annet eksempel, med mange spennende tema også i internasjonal sammenheng. Så sent som i november var jeg selv en av dommerne i en viktig sak angående fiskerivernsonen rundt Svalbard. Her står store nasjonale interesser på spill og forskningsbidrag vil både gi innsikt for domstolene og kunne utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for politiske myndigheter, sier dommeren. Tilstrekkelig kommunikasjon mellom domstoler og universitet Matningsdal tror at universitetene finner fram til relevante tema selv om det ikke er noen formell utveksling av behov med domstolenes. Jeg har selv skrevet en doktoravhandling og vet hvilken psykisk påkjenning det kan være. Det innebærer at interessen for det valgte temaet må være sterk om man skal komme i mål med et slikt prosjekt. Høyesterettsdommeren tror også at relevant forskning blir gjort kjent for domstolene. Forlagene er dyktige i å markedsføre sine produkter, dermed er det greit å følge med på hva som kommer på markedet. Samtidig har Innkjøpsutvalget, ledet av sorenskriver Smukkestad, sørget for at tilbudet er et helt annet nå enn før. Nå blir det meste av sentral norsk litteratur kjøpt inn mens jeg fra min tid som dommerfullmektig på Jæren på slutten av 1970-tallet minnes at det bare var rom for å kjøpe tre-fire bøker i året, sier Matningsdal. Høyesterettsdommeren peker på at det nok er hans egen domstol som har størst behov for forskningslitteratur. Dette skyldes at Høyesteretts saker i større utstrekning enn gjennomsnittet av sakene for de underordnede domstolene reiser rettsspørsmål med behov for å se hen til funn fra forskningen. Selv om disse sakene også har vært behandlet i tingrettene og lagmannsrettene, vil likevel en forholdsmessig mindre andel av saker som forelegges disse domstolene forutsette bruk av forskningslitteratur. Disse domstolene vil dermed i større utstrekning være godt hjulpet med kommentarutgaver og andre bøker. Kildene utenom teorien er da også gjennomgående langt bedre presentert i en prosedyre for Høyesterett enn for de underordnede domstolene, sier han. En Brønn for Bergen Jan Ivar Brønn er ny sorenskriver i Bergen. Media har framstilt tingretten som fylt av konflikter og intern uro. Brønn er klar på at hans lederskap skal baseres på hans egen oppfatning av situasjonen. Av Tage Borøchstein Min ledererfaring skriver seg først og fremst fra at jeg har vært både skattefogd og fylkesskattesjef i Rogaland. Sistnevnte arbeidsplass er større enn Bergen tingrett. I tillegg var det flere ulike grupper som skulle trekke i samme retning, både revisorer, jurister og sekretærer. I min tid var vi gjennom flere store omorganiseringsprosesser, noe som blant annet lærte meg at slikt arbeid tar tid. Samtidig ble jeg sikker på at mye lederskap utøves ved at man lytter til og søker forståelse med andre. Sørlendingen Brønn har siden 2002 vært tingrettsdommer i Sunnhordland tingrett. Han har også bakgrunn som dommerfullmektig, advokat, politi og statsadvokat. Han kjente dermed domstolene godt fra flere sider av bordet, før han tok over som leder i Bergen tingrett. Han er for så vidt heller ikke fremmed i Bergen Tinghus, siden han flere ganger har møtt som tilkalt lagdommer i Gulating. Danne sitt eget bilde Brønn signaliserer klart at punkt én på programmet er at han selv må lære landets nest største tingrett å kjenne. Meninger i media og andre steder om situasjonen i Bergen tingrett skal ikke påvirke meg. Først vil jeg ha en dialog med de ansatte, det er en forutsetning før lederen signaliserer hvilken retning man skal gå i. Samtidig er det viktig å vurdere hvilke type spørsmål lederen skal engasjere seg i og hvilke som kan løses uten mitt engasjement, påpeker Brønn. Vil både dømme og lede Mitt utgangspunkt er at jeg oppfatter Bergen tingrett som en godt drevet domstol per i dag. Nå ligger ansvaret for videreutvikling på meg, sier Brønn. Han vil ikke flagge noen bestemte meninger rundt typiske domstoltema som for eksempel spesialisering. Derimot mener han diskusjonen rundt i hvilken grad sorenskriveren også skal dømme, er interessant. Jeg skal dømme i tillegg til å skjøtte sorenskriverens oppgaver, det mener jeg er viktig. Derimot er jeg ikke sikker på om det er rett å ha noen fast mal på dette spørsmålet. Hvor mye dømmende arbeid jeg påtar meg vil variere avhengig av arbeidstrykket generelt i domstolen, sier Brønn. Lærerik Sleipner-sak Hvor omfattende enkelte saker kan bli, erfarte han selv gjennom Sleipner-saken han administrerte i Den saken var fremfor alt en skole i å håndtere media, helt i fra saken kom inn og til den var avsluttet. Det var mye detaljplanlegging og dialog som måtte til for imøtekomme media og avklare deres rolle, sier Brønn. Planlegging og dialog blir det også i tiden framover. Bilde: Sorenskriver Jan Ivar Brønn Jeg gleder meg å få en arbeidsdag preget av det å utøve ledelse. Arbeidet som tingrettsdommer i Sunnhordland har vært givende, men nå er jeg glad for å få anledning til å drive med ledelse igjen. Jeg er sikker på at det er en styrke å komme utenfra til en slik jobb, i motsatt fall blir det lett slik at man kjenner miljøet litt for godt og dermed hemmes. Med nye øyne er det lettere å se hva som skal til for å få ulike prosesser på rett spor, sier sorenskriver Jan Ivar Brønn

7 Ti trender som påvirker norske domstoler Hvordan blir framtidas domstoler? Et blikk inn i krystallkula viser oss domstoler som er forskjellige fra dagens domstoler. Her er ti trender som vi mener påvirker utviklingen i de norske domstolene. Av Iwar Arnstad og Klaus R. Kristiansen 1. Gjør døren høy, gjør porten vid (og terskelen lav) Det er krav om mer åpne og tilgjengelige domstoler på mange områder. Mediene har stort fokus på rettssaker, men blir også mer interessert i hvem den enkelte dommer er. De forventer at domstolene skal bidra til god TV og bra radio gjennom å lese opp dommer eller forklare hva de betyr. Mediene ønsker elektroniske presserom, ikke bare med berammingslister, men også tiltaler og avgjørelser/ dommer. Publikum forventer at de skal kunne følge med rettssaker hjemmefra. Lydopptak og filming i rettssaker blir vanligere. Web-TV fra domstolene vil bli etterspurt. Med åpne domstoldager og flere skolebesøk vil publikum kunne få et godt innblikk i domstolenes virksomhet. Samfunnets forventninger til en god statistikk fra domstolenes virksomhet vil øke. Adgangen for partene vil påvirke domstolene enda mer. Med ny tvistelov forsvinner prosessmonopolet for advokater. Småkravsprosessen vil ta flere sivile tvister til domstolene. Det åpnes også for gruppesøksmål. 2. men likevel sikker for ansatte og involverte For rettssikkerheten er det meget viktig at ingen skal kunne true seg til fordeler, og at ingen skal mistenke at det kan skje. Om det er fakta eller følelser er uvisst, men i samfunnet vokser en antakelse av at risikoen øker for at domstolen blir en arena for trusler eller hevn. Ansatte, lekdommere, vitner og parter må føle seg sikre innenfor tinghuset. Samtidig er det viktig at det ikke begrenser åpenheten og følelsen av at et sivilt rettsvesen. Det svenske Domstolsverket har nå en egen sikkerhetsavdeling, og flere domstoler har egen sikkerhetssjef. Sikkerheten i domstoler kommer til å påvirke fremtidens domstoler, men forhåpentligvis ikke rettssakene. 3. Den aktive konfliktløser som også avgir rettsavgjørelser Dommerrollen forandres raskt. Rettsmegling er en vesentlig og viktig del av dommergjerningen. I familiesaker er megling blitt en suksess. Det utprøves også innenfor barnevernsaker. Det stilles også krav til at dommere aktivt skal lede prosessene i rettssaker. Dommeren skal bidra til at rettssaken handler om sakens kjerne og at det ikke brukes tid og penger på mindre vesentlige ting. Det krever en aktiv samhandling med advokater og påtalemyndigheter. Gjennom dommerledet narkotikaprogram har dommerne også fått en annen rolle å forebygge nye konflikter. Blir det lignende tiltak på andre områder? 4. Generelle domstoler med mer spesialiserte dommere Domstolene blir enda mer rendyrkede i sin dømmende virksomhet. Ikke bare forsvinner tinglysingen. Andre oppgaver er også til vurdering. Vi kan også få en sentralisert mortifikasjonsdomstol. I takt med at domstolene får flere kompliserte saker vil også en viss spesialisering tvinge seg fram. Dommere som er godt kjent med et fagfelt, og har stor erfaring med sakstypen, kan bidra til å sikre kvalitet og rask saksavvikling. En utfordring blir å kombinere dette med tilfeldighetsprinsippet. 5. Norsk rett rir på en europeisk bølge Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen har fått økt betydning i Norge. Norges Høyesterett er på noen områder blitt en nasjonal anvender av EMK og praksis i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Men dette er bare en begynnelse. Den rettslige innflytelsen fra internasjonale domstoler vil komme på flere områder. Det gjelder ikke minst EU- og EØS-rett. Domstolene må også ta til seg rettspraksis fra EFTA-domstolen og EU-domstolen. En større del av lovgivningen kommer etter initiativ utenfra, blant annet basert på EU-direktiv. Den tradisjonelle rettskildelæren utfordres og problemstillingene domstolene må ta stilling til forandres. Nye kilder gis større vekt. Internasjonale kilder vil på noen områder erstatte de tradisjonelle forarbeidene. 6. I Babels tinghus Andelen flerspråklige rettsmøter vil øke. Antallet språk det skal tolkes på vil også øke. Ikke bare vil tolkingen gi utfordringer for både kvalitet og lengden på rettsmøtene. Mange parter vil også ha med seg en annen rettsoppfatning basert på rettsregler og praksis i andre land. Men det vil også bli stilt større krav til hvordan det norske språket brukes. Rettsavgjørelser må være formulert slik at de blir forstått av andre enn jurister. Danmarks domstoler har i flere år hatt en egen språkpolitikk for å ivareta dette. 7. Tinghus mellom 1 og 0 Mye har forandret når det gjelder digitalisering. Vi tror at domstolene bare har sett begynnelsen. Det kan bli krevd at alle dommer skal være tilgjengelige på nett. Det vil bli digitale lydopptak i nærmest alle saker. Det blir økonomisk press for å ta i bruk videokonferanser i betydelig flere saker. Elektronisk samhandling mellom aktørene blir mer nødvendig. Det må etableres et godt system for elektronisk ID/signatur. Den elektroniske revolusjonen kunne blitt innført på noen år og tvunget fram endringer hos andre aktører. Men da det ikke ser ut til å være vilje til en økonomisk satsing er det tvilsomt om vi de nærmeste ti årene vil klare kravene til teknisk utstyr som blant annet tvisteloven stiller. 8. Fra effektiviseringsfokus til kompetanse og kvalitet Stortinget, regjeringen og Domstoladministrasjonen har i mange år hatt fokus på domstolenes saksbehandlingstid. De norske domstolene er stort sett i mål, og blant de raskeste i Europa. I de kommende årene vil tilrettelegging for kompetanseutvikling og kvalitet stå sentralt. Hvordan skal det kunne legges til rette for kvalitet? Hvilke budsjetter gis domstolene til kompetansebygging? Hvordan skal en kompetansesatsing gjennomføres? 9. Større fellesskap mellom domstolene Domstolene lærer mer av hverandre enn før. Gjennom erfaringsbank på intranett og utveksling av god praksis vil dette øke. Hospiteringsordninger og utveksling, også internasjonalt, vil bli prioritert. Hver domstol vil ikke lenger være en øy. I Danmark brukes begrepet Danmarks Domstole om hele virksomheten og de har en felles grafisk profil. Slik er det også i Sverige. I Norge vil borgerne se på domstolene som én familie med én adresse, men med forskjellige individer. 10. Krav til at domstolleder også leder domstolen I lange tider ble den dktigste juristen utnevnt til domstolleder. I takt med færre og større domstoler og en ny generasjon medarbeidere er kravene forandret. Til domstolleder vil den beste lederen bli utpekt. Han eller hun skal bidra til å få det beste ut av alle andre. Vil den administrative delen av lederfunksjonen tas over av andre enn sorenskriver/førstelagmann? Lederen vil kanskje ha flere medarbeidersamtaler enn rettssaker. Individuelle kompetanseplaner blir et viktig verktøy. Amerikanske trender Vi har hentet inspirasjon fra National Center for State Courts. De laget i 2006 Ten trends impacting State Courts. Her er trendene de presenterte: Emergency Preparedness in the State Courts Judicial Independence and Selection The Impact of Technology State Courts and Budget Challenges Cultural Diversity: The Use of Court Interpreters Problem-Solving Courts The Impact of an Aging Population Access to Justice: The Self-Represented Litigant Privacy and Public Access to Court Records Court Performance Measurement Gjennom ny tvistelov stilles krav om at dommerne skal se etter minnelige løsninger gjennom hele saken. Du kan lese mer om disse på:

8 Arbeidsmiljøundersøkelse i domstolene: Styringsverktøy for lederne Høsten 2008 får hver medarbeider i domstol-norge mulighet til å delta i en arbeidsmiljøundersøkelse. Dette vil skape forventninger, som igjen vil stille krav til både ledere og medarbeidere; krav til at man sammen finner løsninger og tiltak der domstolen selv ønsker å bli bedre. Av Åste R. Ruud Bjørn Lau holdt foredrag om arbeidsmiljø på domstolledermøtet i mai. Samtidig får ledere og medarbeidere et nytt styringsverktøy for både å kartlegge og dernest å kunne skape et bedre arbeidsmiljø, sier avdelingsdirektør, Bjørn Lau ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Han er prosjektansvarlig når STAMI i samarbeide med Domstoladministrasjonen (DA) starter arbeidet med høstens arbeidsmiljøundersøkelse i domstolene. God prosess Kartleggingen og besvarelsene, samt måten prosessen i domstolen blir gjennomført på, vil kunne føre til bedring av arbeidsmiljøet eller sikring av et allerede godt arbeidsmiljø. Han legger til at man alltid kan finne fram til hva som kan gjøres bedre, men at det er like viktig å se hva som fungerer godt på arbeidsplassen. Når selve kartleggingen er gjennomført, har leder en viktig rolle i å skape en god prosess. Lau anbefaler en fremgangsmåte der Domstoladministrasjonen (DA) har lenge ønsket å iverksette en kartlegging av arbeidsmiljøet i domstolene og avdelingsdirektør, Anne Mari Borgersen, mener nå at tiden er inne. Anne Mari Borgersen - Domstolene har ulike miljøer, ulik kompetanse med gjennomføring av undersøkelser og dermed ulik erfaring med slike prosesser. Nå skal vi gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging som blir lik for alle domstolene, sier Borgersen. Hun legger til at DA, sammen med STAMI og i god dialog med domstolene, skal legge til rette slik at både undersøkelse og etterarbeide vil kunne gjennomføres på en god og smidig måte. Dette arbeidet blir sentralt iverksatt og arbeidsmiljøkartleggingen blir gjennomgått i fellesmøte hvor alle i embetet er til stede. Da kan man i fellesskap diskutere hvilke punkter som er viktige å ta tak i, sier han. I Norge som i Sverige Gjennom undersøkelser gjort i Sverige slår STAMI fast at det er viktig å lage handlingsplaner. I Sverige hadde resultatet av arbeidet som ble gjort etter arbeidsmiljøkartleggingen kun effekt når man laget handlingsplaner som alle hadde tilgang til. Dette forteller oss at konkretisering og synliggjøring av tiltak er viktig, og jeg vil tro at vi ønsker oss dette like sterkt i Norge som i Sverige. Bjørn Lau poengterer videre at rapporten i seg selv ikke er noen fasit. Den gir svar på en del spørsmål, men er ment som et verktøy for å skape gode prosesser. Kartleggingen tar opp forhold som påvirker trivsel, motivasjon og helse, og spørsmålene er knyttet til arbeidsoppgaver, kommunikasjon og innflytelse. Overlates til domstolen Vi gir besvarelsene til domstolen og overlater fullt ut til disse å finne ut hva som bør gripes fatt i. Det er eieren av svarene som best kan tyde hvorfor svarene ble som de ble. Lau opplever at mange ledere, tillitsvalgte og ansatte rundt om i landet har dårlig erfaring med undersøkelser som dette. Årsakene er flere, men å oppleve at problemer på arbeidsplassen ikke blir tatt tak i eller at resultatet etter en kartlegging havner i skuffen, er to viktige årsaker. Blir de ikke tatt på alvor, brer raskt misnøyen seg i organisasjonen, sier Lau. Derfor er det viktig at en slik undersøkelse blir riktig fulgt opp. Da har den alle sjanser til å bli et godt styringsverktøy i jakten på et bedre arbeidsmiljø, avslutter Bjørn Lau. gjennomført, men med lokalt ansvar for oppfølging. Vi er sikre på at dette gir gode utfordringer og ikke minst lokalt eierskap til prosessen, sier Anne Mari Borgersen, og påpeker at det ikke bare er interessant for DA som arbeidsgiver å gjennomføre denne miljøkartlegging, det er faktisk en lovpålagt plikt. Det er ikke bare interessant for oss som arbeidsgiver å gjennomføre en miljøkartlegging, det er faktisk en lovpålagt plikt. Anne Mari Borgersen Nå er LOK-rapportene behandlet: Skal gi både effektivitet og kvalitet Gjennom bedre ledelse, bedre organisering og økt satsing på kompetanse kan domstolene oppnå bedre effektivitet og høyere kvalitet. LOK-prosjektet har vært et meget viktig arbeid for å utvikle domstolene. Det blir nå satt i gang tiltak som vil være viktige for fremtidens domstoler. Prosessen har også vært lærerik og satt i gang utvikling og felles forståelse. Det sier Ingrid Olsen, prosjektkoordinator for LOK-prosjektet. Av Iwar Arnstad og Tage Borøchstein Det er nå vedtatt fem lederkriterier som skal kjennetegne all ledelse i norske domstoler. Bilde fra domstolledermøtet i Trondheim i mai. DAs styre har i vår behandlet anbefalinger og forslag innenfor ledelse samt organisering og arbeidsprosesser. Drøftingene rundt forslagene om kompetansearbeid er startet og det antas at styret vil ta endelig stilling til dette i løpet av høsten. Bevisstgjøring Hun peker på at arbeidet med prosjektet både har vært omfattende og betydningsfullt. Det har bidratt til ytterligere bevisstgjøring på sentrale områder for domstolene. Nå er det laget et godt fundament for videre utviklingsarbeid i domstolene. Det er også hyggelig at flere viser til at det nå gjennomføres prosesser lokalt for å innarbeide forslagene i egen domstol. Det har vært viktig for oss i DA at arbeidet har vært så sterkt forankret i domstolene. Det har gitt oss mye nyttig kunnskap og det har underveis utløst utviklingsarbeid i domstolene. Denne prosessen med samspill mellom domstolene og DA har vist seg riktig. Gode og velfungerende ledere Ingrid Olsen sier at DA helt siden etableringen har lagt stor vekt på ledelse, blant annet gjennom å etablere og tilby lederutviklingsprogram. Hun sier at det er avgjørende at DA også på andre måter sørger for, og legger til rette for at domstolene har gode og velfungerende ledere. Domstolledere må være fokuserte på måloppnåelse og kunne balansere dette mot hensyn til de menneskelige ressursene. Det føles riktig å ha fått på plass kriterier for god domstolledelse og at dette nå må følges opp med konkret innhold. Hun har også store forventninger til en tettere dialog med domstolledere blant annet gjennom ledersamtaler og lederavtaler. Forsøk med spesialisering Når det gjelder organisering og arbeidsprosesser har LOK-arbeidet i hovedsak resultert i anbefalinger rettet mot den enkelte domstol. På noen områder vil DA likevel mer aktivt arbeide for at det skal lede til ønskede resultater. Økt spesialisering kan på noen områder lede til bedre kvalitet og høyere effektivitet. Men det skal skje i en ramme der dommerne i hovedsak er generalister. DA vil ta initiativ til at det etableres forsøksordninger med spesialisering i enkelte domstoler, sier Olsen. Gjennom LOK-prosjektet og Bjørnøy-rapporten er det vist til fordeler med å delegere oppgaver fra dommere til saksbehandlere. Vi forventer at domstolene utnytter denne muligheten som også er et positivt grep i forhold til utviklingen av saksbehandlergruppen og arbeidsmiljøet generelt. Som en oppfølging kommer vi til å be om at domstolene rapporterer på hvordan de arbeider med delegasjon. DA skal også sette i gang et arbeid med å bygge opp en erfaringsbank for god domstolpraksis. Erfaringsbanken skal ha egen redaksjon og vil være en del av felles intranett for domstolene. Kompetansemodell vil bli vedtatt De største grepene på et overordnet nivå, som oppfølging av LOKrapportene, kan bli tatt på kompetansesiden. DAs styre er ennå bare i startfasen i denne diskusjonen. Men på domstolledermøtet i mai gikk styreleder Karl Arne Utgård langt i å lansere en ny modell. Det er ikke tvil om at kvalitet og kompetanse vil være viktige satsingsområder i årene framover. Det er viktig at vi både har en modell og et innhold som støtter opp om krav og forventninger fra domstolene, DA og samfunnet for øvrig, sier Ingrid Olsen. 14 TEMA: LOK-prosjektet 15

9 Det er ikke alltid lett å vite hva man skal forvente seg av en leder. Kanskje blir det noe lettere etter at det innføres kriterier for hva som skal kjennetegne god ledelse i domstolene? En domstolleder skal i følge Domstoladministrasjonen være brukerorientert, medarbeiderorientert, utviklingsorientert, faglig kompetent og resultatorientert. Av Iwar Arnstad Hva kan du forvente av domstolenes ledere? Gjennom hele LOK-prosessen er det blitt sett på som viktig å innføre lederkriterier i domstolene. De beskrives som kjerneverdier som skal kjennetegne all ledelse i norske domstoler og som setter standard for god ledelse. LOK-prosjektet hadde foreslått Uavhengighet som et kriterium. Domstoladministrasjonen (DA) valgte bort dette fordi det er en grunnleggende forutsetning for all virksomhet i domstolene. DA har valgt Brukerorientert og Utviklingsorientert som nye lederkriterier. Domstolleders myndighet En av de mest omdiskuterte delrapportene fra LOK-prosjektet behandlet hvilken myndighet domstolleder har overfor andre dommere. I følge rapporten er det en rekke forhold innenfor lønn, organisering, arbeidstid, sidegjøremål og utføring av arbeidsoppgaver som ikke påvirker uavhengigheten. Prosjektet anbefalte at det ble vurdert om denne myndigheten skulle lovfestes. Lederkriterier i domstolene DA sier at rapporten innholder en avklaring av flere praktiske forhold, og er enig i hovedkonklusjonene. Det gjelder for eksempel myndigheten til å beslutte når hovedforhandlinger, eller ankeforhandlinger, normalt skal begynne. DA uttaler at godt lederskap innebærer at problemstillingen om grensene for domstolleders myndighet som regel ikke vil komme på spissen. Godt lederskap i domstolene kommer til uttrykk i de lederkriterier som legges til grunn, hvor det blant annet fremheves at domstolleder skal være åpen, ærlig, motiverende og raus overfor sine medarbeidere. DA går ikke inn for lovfesting av domstolleders myndighet. Av styrebehandlingen framgår at DA ikke går inn for å innføre åremålsstillinger for domstolledere. DA ønsker heller ikke å splitte opp domstollederstillingen i en leder- og en dommerdel. Fem LOK-punkter om ledelse Ny modell for kompetansearbeid? Det kan bli store forandringer i organiseringen av domstolenes kompetansearbeid. Kanskje bygges det opp en eget kompetansesenter for domstolene? Av Iwar Arnstad LOK-prosjektet anbefalte en rekke kompetansetiltak, blant annet: Økt lokalt ansvar for kompetansearbeidet Styrket grunnopplæring for dommere og saksbehandlere Obligatorisk etterutdanning for dommere Omlegging av studiepermisjonsordningen DAs styre har ikke ferdigbehandlet LOK-rapportenes forslag på kompetanseområdet. Styreleder Karl Arne Utgård har likevel klare synspunkter på organiseringen av kompetansearbeidet i domstolene. Disse synspunktene fremmet han i sitt foredrag på domstolledermøtet i mai. I følge Utgård bør DA ha et overordnet ansvar for kompetansearbeidet, men domstolleder skal ha ansvaret innenfor sin domstol. Det bør være en form for obligatorisk etterutdanningsmodell, men hvilke områder det skal skje på skal ikke styres sentralt. Han ser også for seg etablering av et Domstolenes Kompetansesenter, i eller utenfor DA, som arbeider med: Dommerutdanning Ledelse Administrasjon og saksbehandling Ugård mener at et slikt kompetansesenter kan være et kraftsenter, men at det ikke nødvendigvis er der all utdanningen skjer. På kompetansesenteret kan det være dommere på åremål, pedagoger og det kan utføres FoU-arbeid. Service og internasjonalt arbeid er to andre områder han er opptatt av. Han peker på at dette ville kreve en del ressurser og at det derfor må ses på alle dagens tiltak, også studiepermisjonsordningen. Styrelederen mener at det må være brukerstyring fra domstolene når utforming og innhold i kompetanseopplegget skal defineres. LOK-prosjektet om organisering av de alminnelige domstolenes arbeid: Saksbehandlerne tar hånd om dommeroppgaver Fra nå av skal både regelverkutviklingen og IT-systemene ha fokus på delegering og økt samarbeid mellom dommer og saksbehandler. Samtidig oppfordres domstolene til å i størst mulig grad å ta i bruk delegasjon der det per i dag er åpnet for det. Brukerorientert Evne til samhandling med andre aktører og å sikre brukernes tilgjengelighet til domstolene. Åpenhet og styrking av kommunikasjon vil også være elementer. Medarbeiderorientert Her forventes motiverende adferd overfor medarbeidere. Å styrke lagånd og samarbeid. Evne til å stille krav, delegere og håndtere konflikter. Utviklingsorientert I kriteriet ligger å sikre rask saksavvikling, og kontinuerlig utvikling av administrative rutiner. Faglig kompetent Leder har et sær ansvar for å utvikle et faglig sterkt og inspirerende miljø for alle medarbeidere. For leder innebærer det krav om å selv inneha høy faglig kompetanse. Resultatorientert Domstolleder skal kontinuerlig sørge for evaluering av aktiviteter og resultater, og at det arbeides med kontinuerlig forbedring. Lederkriterier innføres for å tydeliggjøre hvilke krav som stilles til ledere i domstolene. De vil bli brukt i alt fra stillingsannonser til lederavtaler og evaluering av ledere. En lovendring foreslås for at domstolleder skal få rett til å selv utpeke en stedforetreder. Det skal etableres et system for lederdialog mellom DA og domstolene. Et lederutviklingsprogram skal innføres for alle lederfunksjoner i domstolene. En elektronisk veileder for ledere skal etableres. Av Tage Borøchstein Det skal også lages delegasjonsbeslutninger for ulike saksfelt og saksbehandlerne skal få tilbud om en kompetanseheving for å møte de nye arbeidsoppgavene. DAs oppfølging av temaet delegering i LOK-prosjektet legger dermed til grunn at domstolenes spillerom i den interne organiseringen i stor grad påvirkes av lover, IT-verktøy og ressurser. Samtidig forutsettes at hvis delegering først gjennomføres, så skal kvaliteten på arbeidet være like god som før. Domstollederen skal fortsatt avgjøre hva som delegeres. DA forventer imidlertid at det jobbes aktivt for å utnytte de mulighetene som finnes, og at det redegjøres for dette arbeidet i årsrapportene. Domstolenes høringssvar ga bred støtte til LOK-forslagene om organisering. Samtidig understreket mange at økt satsning på kompetanse er en forutsetning, et syn som deles med DA og Kompetanseutvalget for saksbehandlere. Mange er også opptatt av at saksbehandlingssystemet LOVISA må tilpasses for å kunne delegere oppgaver fritt. Dette er i tråd med DAs politikk om at saksstøtte- og administrative systemer ikke skal hindre delegering. Samtidig må de domstolansatte få tilstrekkelig opplæring i hvordan systemet kan brukes. Dommerne blir spesialister etter tur LOK-prosjektet anbefaler at domstolene har en fleksibel holdning til tilfeldighetsprinsippet. Dermed oppmuntres det til at terskelen for å skjevdele, bytte eller omfordele saker skal være forholdsvis lav. Dette skal sørge for at de generelle målene for saksbehandlingstid, fristsaker og prioriterte saker i større grad tas hensyn til. DA understreker at det er viktig at dommerne beholder sin generalistkompetanse, men viser samtidig til at spesialisering er en ønsket utvikling. Derfor anbefales det i oppfølgingen av LOK-prosjektet at man går inn for en moderat spesialisering. I tråd med svarene i høringen vil man å unngå at noen dommeres preferanser blir for toneangivende i rettspraksis. Dermed legges det opp til at dommere prosent av tiden arbeider med en sakstype og at dette blir en turnusordning på de ulike saksfelt. Beslutningen om å spesialisere dommerne vil ligge til domstolen selv. DA vil uansett etablere en forsøksordning med spesialisering i utvalgte domstoler for å belyse effektene av en slik måte å organisere arbeidet på. Det pekes spesielt på faktorer som arbeidsmiljø, kvalitet, produktivitet og om arbeidsoppgavene virker utfordrende. 16 TEMA: LOK-prosjektet TEMA: LOK-prosjektet 17

10 Mange vil til Noreg få søkjer seg her i frå Seks dommarar frå andre europeiske land kjem til Noreg på utveksling i 2007 og endå fleire ønskjer å kome hit. Omvendt er det få norske dommarar som ønskjer seg til andre land. Men i 2008 blir det nye muligheiter. Stein nilsen 16 år ved roret Foto: Nina Ruud Av Iwar Arnstad I 2007 vil seks norske domstolar få eit to vekers besøk av dommarar frå Nederland, Latvia, Romania, Austerrike og Tsjekkia. Besøka skjer innanfor ramma av European Judicial Training Network (EJTN), eit EU-program for utveksling for dommarar, påtalemakta og dei som har ansvar for opplæring av desse. Ingen norske Stein Mjøen i Domstoladministrasjonen (DA) kan fortelje at Noreg i år har sagt seg villig til å ta imot seks besøkande til norske domstolar. Det var fleire som ønska å kome, men vi må avgrense dette inntil vi ser kor villige norske domstolar er til å delta i dette samarbeidet. Dessverre hadde ingen norske dommarar meldt interesse for å besøke andre land. Dette trur vi m.a. skuldast svært kort frist for påmelding, samtidig som vi ikkje har klara å informere om dette i særleg grad. DA vil oppfordre norske dommarar til å delta på EJTNs utvekslingsprogram for Styreleiar Karl Arne Utgård tar sikte på å delta i eit liknande utvekslingsprogram for høgsterettar no i haust. Dersom det lar seg gjere å finne eit passande tidspunkt, skal eg vere i The Supreme Court of Northern Irland, Belfast, i to veker no i haust. Det skal bli interessant å vere i ein domstol i common lawsystemet, samstundes som eg reknar med at dette vil vere nyttig for å lære engelsk. Viktig å delta Domstoladministrasjonen er med i EJNT som observatør, i og med at vi ikkje er medlem i EU. Etter mitt syn er det fleire grunner til at det er viktig for oss å vere med på dette. Dels er det viktig å skaffe oss innsyn i arbeidet i domstolane og i rettssystema i andre europeiske land. Vi får på dette viset grunnleggande kunnskapar som vil vere til nytte for oss. Det er og viktig at EU legg vekt på arbeidet med ein felles juridisk arena i Europa i åra framover. Om vi ikkje utan vidare er med på alt som skjer på dette feltet, er det likevel heilt nødvendig for oss å ha god kunnskap om dette arbeidet. I stadig større grad blir rettsreglar og rettsordningar utvikla på europeisk basis, seier Utgård. Stein Mjøen kan fortelje at eit kriterium for å bli med er at ein vel seg eit vertsland der ein kjenner språket. Engelsk er det språket som er mest utbreidd, men både fransk, russisk, tysk og spansk er og vanleg. Sjølve utvekslinga er på 2 veker, der EJTN dekker reise og opphald. Påmelding for utveksling i 2008 vil bli kunngjort på domstolane sitt intranett etter ferien i år. Dei domstolane som får besøk i 2007, er Stavanger tingrett, Bergen tingrett, Nordhordland tingrett, Gulating lagmannsrett, Frostating lagmannsrett, Trondheim tingrett og Sør-Trøndelag tingrett. Stein Nilsen mønstrer etter nyttår av som administrativ sjef for 200 ansatte i Oslo tingrett. Da skal 64-åringen bidra i arbeidet med å erstatte den utskjelte belastningsmodellen for domstolene. Jeg klarer ikke være annet enn utviklingsorientert, sier han. 24-timers strategi for svenske domstoler Av Tage Borøchstein En prosjektgruppe har utarbeidet en strategi for hvordan de svenske domstolene skal nå oppsatte mål om at myndigheter og institusjoner skal være 24-timersmyndigheter. Begrepet står for brukerorientering, åpen og effektivt offentlig service, adgang for borgerne og bedrifter, klar og tydelig informasjon om virksomheten og om borgernes rettigheter og plikter i relasjonen til det offentlige og som gir raske og riktige beskjed uansett hvem du er og hvor du bor. Målet er En domstol for borgeren adgang (tillgänglighet), rettssikkerhet og kvalitet. De har fastsatt ti punkter som det skal arbeides med: - Videreutvikle saksbehandlingssystemet slik at blant annet parter kan gis mulighet for å følge sin sak via web. - Tilpasse åpent- og rettssakstider etter interessentenes behov. - Se over domstolenes telefonkultur. - Skape en eller flere regionale kundetjenestefunksjoner som kompletterer domstolenes sentralbord. - Arbeide med hvordan folk blir tatt imot. - Skape rutiner for domstolenes kontakter med media. - Gjøre det mulig å sende dommer og avgjørelser elektronisk. - Øke mulighetene til forhandlinger via videokonferanse. - Se over språk i dommer, innkallinger og skjema. - Skape enhetlige hjemmesider for alle domstoler. Strategien er tilgjengelig på www. domstol. se Seiling er en perfekt hobby. På sjøen glemmer jeg alt om arbeid, det dukker først opp igjen når tinghuset skimtes på vei inn Oslofjorden igjen, sier Stein Nilsen

11 p o r t r e t t e t Det er ingen enkel jobb å finne riktig formel for å fordele den samlede bevilgningen domstolene imellom. Direktør Stein Nilsen vil gå inn i sluttfasen av et prosjekt Domstoladministrasjonen har arbeidet med siden Endringsprosesser og rutineutvikling er noe han trives med. Han er administrativ leder i en domstol som er Norges største og som håndterer 20 prosent av det samlede antall saker. Da er det ikke til å unngå å få mye erfaring med å være først ute på områder der de andre domstolene etter hvert kommer etter, sier en kollega i Oslo tingrett. Liten revolusjon Sine 16 år som administrasjonssjef og senere direktør i tingretten er enkle å oppsummere, synes han selv. Det viktigste har vært at Oslo tingrett nå i stor grad bidrar til målet om at det skal gå kort tid mellom forbrytelse og reaksjon. Nedgangen i saksbehandlingstiden er intet mindre enn en liten revolusjon, sier Nilsen. Det første skritt på veien var en omorganisering han fikk i fanget da han begynte i daværende Oslo byrett i Da ble to avdelinger, der dommerne hvert tredje år skiftet mellom straffesaker og sivile saker, omgjort til sju avdelinger der alle behandlet begge sakstyper. Det var avgjørende å ta fatt i de gamle og ubehagelige sakene som hadde fått ligge altfor lenge, sier Nilsen. Under det gamle regimet hadde nemlig hver dommer sin egen portefølje. Da ble det ofte slik at de mest brysomme sakene ble liggende til det var på tide å bytte sakstype. Gjennom å etablere avdelinger med felles porteføljer, håpet man å få til en utvikling der dommerne tok kollektivt ansvar for avdelingens saker. Denne omorganiseringen skapte stor turbulens, men var et riktig grep. I dag har Oslo tingrett åtte robuste avdelinger der dommerne utviser ansvar, fleksibilitet og bidrar på forskjellig vis til reduserte restanser og behandlingstider, sier Nilsen. Med sentral beramming av straffesakene og en sterk prioritering av disse, har behandlingstiden sunket fra 185 dager på det meste til under 90 dager de siste årene. I de sivile sakene har antallet restanser per dommer sunket fra ca. 70 til 15 siden begynnelsen på 90-tallet. Behandlingstiden ligger nå på rundt 200 dager, mens den tidligere var oppe i 360. Domstolen er altså på god vei til å klare tidsfristene i den nye tvisteloven. Flere saker enn dommere Direktøren er også opptatt av at en systematisk overberamming av straffesaker må til for å få full effekt av dommerkorpset. Av ulike grunner er det hele tiden saker som faller bort, ofte like før start. På grunn av overberammingen går imidlertid vår kabal med 30 saker på 24 dommere likevel opp. De fleste domstoler kan bruke denne metoden, ikke bare de store. Nedre Romerike er ett eksempel, sier han. Det er en stor utfordring for en så stor domstol å ha en så rask behandling av straffesakene. Vi forholder oss til Norges klart største politidistrikt og et særlig tøft kriminalitetsbilde. Selv mener vi at riktige grep er blitt gjort og at dette kan ha overføringsverdi til andre domstoler. Elektronisk samhandling viktigst Stein Nilsen mener at lovverket nå legger til rette for moderne drift av domstolene i Norge. Det gjelder bare å utvikle nødvendige tekniske løsningene for å løfte seg opp til et slikt nivå. Det er igjen avhengig av prioriteringer. Av tvistelovens vekt på både lagring av lydopptak og elektronisk samhandling er jeg ikke i tvil om at det sistnevnte bør prioriteres. Lydopptaksprosjektet viste at opptak fra en rettssak sjelden brukes om igjen. Derimot gir elektronisk kommunikasjon store muligheter. Han mener Stifinnerløsningen (elektronisk dokumentutveksling i straffesakskjeden) bør oppgraderes til å bli en digital motorvei for å få full effekt. For den nye tvisteloven ser han for seg en webbasert løsning likt det vi i dag ser for eksempel ved bestilling av flyreiser. Det innebærer at en advokat kan laste ned skjema for stevning på sin pc, fylle det ut og returnere det slik at det automatisk legger seg i Lovisa. Da sparer vi masse arbeid med registrering. Deretter kan dokumentet enkelt brukes overfor den som stevnes, sier Nilsen. Han viser til at avsnitt fra partsinnlegg kan kopieres inn i dommen på samme måte som man i dag gjør med tiltalebeslutningen i straffesaker. Dermed frigjøres tid til mer kvalifisert arbeid. Elektronisk saksflyt betyr mye også for den praktiske gjennomføringen av hovedforhandlingen. Det blir slutt på at alle aktører må rote seg fram til ark 337 i ringperm nummer 23, sier Nilsen. Lovisas far Mange i domstolene sier at uten Stein Nilsen ville domstolene ikke hatt noe felles saksbehandlingssystem og ligget langt tilbake på IT-området. Det er riktig at jeg tok et initiativ som senere resulterte i Lovisa. Sammen med blant andre Dag Bugge-Norden og Inger Myhr jobbet jeg med et forprosjekt som på en måte ga opphav til starten på saksbehandlingssystemet. Men andre krefter kom til og ga prosjektet en annen retning, sier Nilsen. Han mener at man per i dag er for detaljert når det gjelder saksflyt. Man har lagt vekt på at alle skal gjøre det likt og at det er umulig å gå feil underveis i saksbehandlingen. Resultatet har blitt et verktøy som er altfor omstendelig. Jeg ville nok heller prioritert ledelsesinformasjon og beramming, som per i dag er fulgt lite opp, sier han. Han påpeker at Lovisa uansett har mye god funksjonalitet som kan videreutvikles. Jeg synes man har gjort et godt arbeid i saksflytene for ny tvistelov. Små grep som at man i småkravsprosessen kan beramme hovedforhandling direkte, lover godt. Domstoladministrasjonen blir en omvei Gjennom nesten 20 år i domstolene har Nilsen deltatt i en rekke komiteer og utvalg. Spesielt interessant og viktig var arbeidet som resulterte i seksukers-fristen for behandling av saker hvor tiltalte er under 18 år eller sitter i varetekt, sier han. Direktøren ser imidlertid at Domstoladministrasjonen (DA) sin ambisjon om å være en koordinerende regelverksutvikler på vegne av domstolene ikke fungerer optimalt. Vi opplever nok at avstanden til det politiske miljøet har blitt lengre etter at DA ble opprettet. Vi har mistet muligheten til direkte kontakt og innflytelse når DA skal være koordinerende instans i slike spørsmål, sier Nilsen. Nødvendig med armslag Veivalget da han søkte seg til Oslo byrett i 1991, innebar samtidig at han valgte bort muligheten til å bli professor i biologi. Han er cand. real fra biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han ledet instituttet i mange år før han i to år var forskningsdirektør. Da han deretter kom til byretten hadde han altså en solid bakgrunn. Det førte nok med seg at jeg heldigvis manglet den overdrevne ydmykheten mange har overfor dommere. Jeg fikk fra første stund Navn: Stein Nilsen Alder: 64 Familie: Gift og tre barn Hobby: Seilt i alle sommere og ferier siden han var 4 år. Bygger også seilbåter selv. Stilling: Direktør i Oslo tingrett et godt samarbeid med daværende sorenskriver Bendiksby og har også jobbet tett og godt med hans etterfølgere, sier Nilsen. Også kolleger peker på denne egenskapen. Det hevdes at uten sorenskriveren og administrasjonen på samme lag hadde det aldri vært mulig å få dommerne med på de berammingsrutinene tingretten har i dag. At Stein Nilsen dermed har hatt en rolle som premissleverandør i organisasjonen er det liten tvil om. Min oppfatning er at så lenge du leverer, så tar dommerne deg på alvor. Det gjelder uansett bakgrunn, sier Nilsen. Han minner imidlertid om at dette forutsetter at man får armslag til å ta initiativ og vise sine evner, noe sorenskriverne må være bevisste på. I tillegg burde Domstoladministrasjonen markere seg ved å utforme en politikk på dette viktige området. Kompetente administrasjonssjefer henger også sammen med status og lønn, derfor er det nødvendig å ta tak i dette, sier Nilsen. Andre tider, andre dommere Med sin bakgrunn fra å administrere professorer på Blindern, har Nilsen reflektert over rollen dommerne har og hvordan denne har endret seg. Felles for professoren og dommeren er en høy akademisk kompetanse. I likhet med mange andre har man imidlertid måttet tilpasse seg et samfunn hvor den tradisjonelle respekten for autoriteter er blitt vesentlig mindre. Dette er også en del av humaniseringen av rettsvesenet og dommeryrket vi har sett de siste tiårene, påpeker direktøren. En annen faktor i denne utviklingen er Innstillingsrådet for dommere. Rådet gjør det eneste riktige ved å vektlegge ikke bare kompetanse, men også om vedkommende passer som dommer i den aktuelle domstolen. Tidligere nevnte sorenskriver Bendiksby var Det viktigste har vært at Oslo tingrett nå i stor grad bidrar til målet om at det skal gå kort tid mellom forbrytelse og reaksjon. Nedgangen i saksbehandlingstiden er intet mindre enn en liten revolusjon. en pioner på det feltet. Han insisterte på være med når Justisdepartementet skulle intervjue nye dommere til Oslo byrett, sier Nilsen. Samtidig ser han at en profesjonalisert utvelgelsesprosess kan ha sine sider. Man mister kanskje de litt sære, men interessante og originale personligheter i denne prosessen. Mennesker som først og fremst er enere på smale faglige felt, faller igjennom. Lederskap i praksis På fritiden bruker Nilsen mye tid på å være instruktør for artilleriet. Å sørge for utstyr, oppakning og så lede 150 mann i felten med laserstyring og ammunisjon, det er også lederskap i praksis, konstaterer den allsidige 64-åringen, som nå altså snart skal ut i felten for Domstoladministrasjonen. Siden organisasjonen startet for 5 år siden, har den vist seg å være veldig profesjonell, slik også Justisdepartementet (JD) var det i arbeidet med domstolene. DA engasjerer seg nok likevel på flere felter enn JD, mener Nilsen. Han opplever imidlertid at det kan bli mye planer og strategier, mens det ikke alltid skjer like mye i praksis. Arbeidet med tiltak innen Ledelse,- Organisasjon og Kompetanse (LOK) er et godt eksempel på at domstolene nå står foran store endringer som det skal bli spennende å følge videre, avslutter Stein Nilsen

12 i n n s p i l l Jurister og ordbruk Bruken av ord er et grunnlag for hele vår sivilisasjon. Gode stilister kjennere av ordets valør er høyt verdsatte hos oss. Ikke minst jurister, kanskje særlig dommere, har gjort bruken av ord til en kunst, for ikke å si en besettelse. Av sorenskriver Jan Erling Lied Domstoladministrasjonen om sidegjøremål: Vil framheve uavhengighet og tillit Hensynet til dommeres og domstolenes tillit og uavhengighet bør fremheves i lovverket om dommeres sidegjøremål. Det sier Domstoladministrasjonens (DA) styre, som vil sette i gang et arbeid med å fremme et lovforslag om endringer i domstolloven. De mener også at verv i granskningskommisjoner bør bli en egen gruppe søknadspliktige sidegjøremål. Men så er det slik, at språket er i stadig endring. Før het det fornyelse, nå heter det innovasjon. Før het det en forretningsdrivende, nå heter det en aktør i markedet. Her gjelder det å henge med. Enda vanskeligere er det at ords betydning endrer seg. Da gjelder det ikke så mye det å henge med, som det å slippe taket, noe som ofte er vanskeligere. Her er vi ved et lyspunkt for oss som har levd en stund. Nettopp i kunsten å slippe taket, der henger vi lettere med! Det hender vi henger så godt med at vi ergrer oss over at andre ikke slipper taket. Slik er det med meg; jeg ergrer meg stort over ord som henger med i språket selv etter at alle synes å ha glemt hvorfor det henger der. Jeg ergrer meg for eksempel kolossalt over det offentlige justisvesens feilaktige og historieløse bruk av ordet embete. Unge selvhøytidelige saksbehandlere i konfirmasjonsklær utbrer seg ofte om dette. Ute ved embetene sier de gjerne som innledning til sin forundring over alt det rare de har hørt om forskjellige domstoler, ikke bare slike som ligger langt ute i ødemarken, men også om de større tingretter som jo vitterlig består av tosifrede antall embeter. De bruker da ordet embete synonymt med ordet domstol. Enda verre er det at den hederskronede tittel sorenskriver oftest blir ombyttet med merkverdigheten embetsleder. Sist så jeg dette var på en søknadsblankett til Ju tin@-kurset, hvor det var en rubrikk for embetsleders tanker om nytteverdien av kurset. Rubrikken var heldigvis liten. La det være helt klart: Et embete er en stilling i staten som en person blir utnevnt til ved bestallingsbrev av Kongen i statsråd. Et embete særkjennes ved at det hittil ikke er mulig å avskjedige vedkommende uten ved dom. Alle dommere er slike embetsmenn. Tidligere, hvor det var en sorenskriver alene på hvert nes, ble hans kontor identifisert med hans embete, i det alle ansatte arbeidet fullt ut under vedkommende sorenskrivers ansvar altså som kontorhjelp i hans embete. Det var derfor naturlig å kalle hele sorenskriverkontoret for et embete. Mange sorenskriverier bar også navn av dette forhold, eksempelvis Nordmøre sorenskriverembete. Ved den gradvise utvikling mot kollegiale domstoler, falt begrunnelsen for en slik navnsetting bort fordi slike domstoler inneholdt et flertall forskjellige embeter. Å omtale Oslo tingrett som et embete er nærmest lattervekkende, ikke bare for oss sorenskrivere i ødemarken som sliter med for dårlig bemanning. Prisverdig er det da også at alle førsteinstansdomstoler nå er offisielt benevnt som tingrett, om de består av sytti embeter eller kun noen få. Jan Erling Lied Andre statlige kontorer i rettspleiens tjeneste har taklet overgangen til kollegialitet med vekslende hell. Statsadvokatkontorene har på elegant vis gått over fra å kalle seg Statsadvokaten i X til å kalle seg Statsadvokatene i X, og derved enkelt har fått markert at de nå er flere enn en embetsmann som arbeider ved kontoret. Noen omtale av politimestrenes embetsmessige stilling er jeg av min psykiater utrykkelig forbudt å gå inn på, i det han frykter for at jeg i så fall vil få min åndelige helbred ytterligere svekket. Derfor, vær så snill: en tingrett eller en lagmannsrett skal ikke lenger kalles for et embete. Vi er likevel ikke i beit for betegnelse. Enhver domstol kan og skal kalles det den er, nemlig en domstol. I forlengelsen av dette som advokater sier i prosedyren når de skifter gear kan en leder av en domstol heller ikke kalles embetsleder. Ordet er en ren tautologi, i det det ligger i selve bestallingen at en embetsmann leder sitt embete. Ordet er i høyden en slags attest for at vedkommende sorenskriver ikke er umyndiggjort, og jeg mener vi skal slippe å bli klassifisert slik. Vi har det utmerkede ord: domstolleder. Det er i det hele en nyttig øvelse for jurister med jevne mellomrom å sjekke om vokabularet er noenlunde oppdatert og forståelig for godtfolk. Jeg minner om lensmannen som av en politijurist ble bedt om å vurdere om et tyveri var simpelt eller grovt. Lensmannen var ikke i tvil om svaret: Dette er både grovt og simpelt! Eller for den del nordlendingen som av dommeren ble foreholdt sin stilling som fornærmet i en sak: Æ e kje fornærma, æ e forbainna! Jeg forstår begge så godt. Av Erling Moe Flere granskinger Det er en økende bruk av granskingskommisjoner både i offentlig og privat virksomhet, og dommere er sterkt ønsket til slike kommisjoner. Nylig søkte for eksempel sorenskriver Stein Husby om godkjenning av verv som leder i gransking av stiftelsen Pinsemenighetenes Evangeliesenter. Søknaden ble avslått av DA. Derimot ble førstelagmann Nils Erik Lie gitt anledning til å delta i granskingen av Valla/Yssen-saken i LO. Det er etter DAs oppfatning søknadsplikt og nektelseshjemmel i forhold til verv i offentlige granskingskommisjoner. Når det gjelder verv i private granskingskommisjoner er det etter loven ikke avslagshjemmel hvis organisasjonen ikke driver næringsvirksomhet. Gransking i idrettsorganisasjoner, foreninger, politiske organisasjoner eller fagforeninger er det følgelig ikke hjemmel for å nekte i dag. Dermed kan det ha betydning om søknaden gjelder en privat eller offentlig gransking ved vurderingen av hvorvidt en dommer skal gis godkjenning for deltakelse i en granskningskommisjon. Styret i DA mener imidlertid at problemstillingene er de samme, slik at det bør være en felles hjemmel for krav om godkjenning av verv i granskingskommisjoner. Registrering av sidegjøremål En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene må søke om godkjenning for bestemte sidegjøremål i medhold av reglene i domstolloven 121c første ledd. Søknadene avgjøres administrativt av Domstoladministrasjonen, og det er ikke klagerett over Domstoladministrasjonens vedtak, jfr. dl. 121d. Du kan lese mer om regelverket, samt se oversikt over registreringspliktige sidegjøremål for samtlige dommere på w w w. d o m s t o l a d m i n i s t r a s j o n e n. n o DA foreslår derfor en lovendring, slik at verv i granskingskommisjoner blir en egen gruppe i domstolloven. Endringen vil medføre at hjemmelen for søknadsplikt og avslag blir klarere og mer dekkende. Streng praksis En dommer må søke om godkjennelse av verv i offentlig eller privat næringsvirksomhet. Det har, både i domstolene og i offentligheten, vært diskusjon om hvilke verv som bør godkjennes. - Stortinget ønsker en restriktiv praksis når det gjelder verv i næringsvirksomhet, og dette er lagt til grunn både for retningslinjene og vår praksis, sier avdelingsdirektør Willy Nesset i DA. Tillit og uavhengighet Hensynet til domstolenes og dommernes uavhengighet og tillit er hovedhensynet for bestemmelsene om sidegjøremål. Styret i DA mener derfor at det bør skje en lovendring, hvor dette tas inn. En slik endring vil medføre søknadsplikt og avslagshjemmel i de tilfellene hvor hensynet til tillit og uavhengighet er aktuelt. - Vi vil snarest ta et initiativ om dette overfor Justisdepartementet, sier Willy Nesset. Danmark: Lukurative sidegjøremål Ventetiden på at få avgjort en sak i Danmarks Høyesterett steg i 2006, og samtidig hadde Høyesteretts dommere travelt som aldri før med betalte sidegjøremål, skriver Jyllands-Posten. I gjennomsnitt tjente 18 dommere i Høyesterett danske kroner på sidegjøremål. Arbeid på fritiden innbragte dermed mer enn de kroner, som var høyesterettsdommernes gjennomsnittlige faste lønn i

13 Numedalslågen Fiskerettigheter i Numedalslågen; Snart ferdigskiftet I april 2004 startet inntil da en av Norges største bruksordningssaker i jordskifterettene. Hvordan er livet som dommer når en sak med 610 parter starter? Hvordan skrider man til verket og hvordan løser man praktiske sider ved en så stor sak? Jordskiftedommer Håkon Brørvik i Vestfold jordskifterett nærmer seg nå avslutningen med forhåpentligvis å samle partene i Numedalslågen til ett rike. I alle fall i ett fiskelag. Den lakseførende del av Numedalslågen strekker seg fra elvens utløp i Larvik, opp til Hvittingfoss, Kongsberg kommune. Antall rettighetshavere: Startet med 610. Under saken ble det 370 parter. Omfatter 70 km av elva Oppstart: Våren 2004 Forventet avsluttet. Høsten 2007 Forruten stangfiske drives flere kulturhistoriske fiskemetoder i Lågen. Se w w w. n u m e d a l s l a g e n. n o Saksgangen gjennom fire år Av Åste R. Ruud Det føles som en ekstra utfordring når saken er så stor. Det blir mange parter å forholde seg til, informasjonen er til dels uoversiktlig i starten og saken pågår over lang tid. Det er mange tråder å samle, sier Håkon Brørvik. Vestfold jordskifterett har hatt flere tvistesaker som kan sammenlignes med de enkelte tvistene som er behandlet i Lågensaken. Da har problemstillingen vært avgrenset til denne ene tvisten. I denne saken - med avklaring av diverse tvister og rettighetsspørsmål, andelsfastsetting og vedtekter - blir det forholdsvis omfattende og komplisert å holde rede på alt, sier Brørvik. Han legger til at arbeidet til tider har vært ekstra tidkrevende både for ham som dommer og for meddommerne. Jeg er svært fornøyd med de to meddommerne. De er svært oppegående, tar problemstillingene fort og har bidratt med sin del til løsningene av spørsmål og problemstillinger. Med så mange parter var det vanskelig å finne meddommere som var habile, konstaterer han. Lokal forvaltning Bakgrunnen for saken er en håndfull rettighetshavere som ønsket at alle som hadde et eierforhold til elva, nå skulle stå samlet om den lokale forvaltningen. Mye skal besluttes; fisketider, bruk av fiskeredskaper, ulike kvoter for ulike redskaper, hvordan man håndterer sykdom (for eksempel gyrodactilus salaris) og hvordan man kan stå samlet om felles utgifter, for å nevne noen. Med et godt etablert fiskelag kan viktige beslutninger tas raskt og smidig. Vanskelige eierforhold Når partene skal stå for forvaltningen må vi gjennomføre en skikkelig rettsutgreiing. Når rettsforholdene er uklare, når man ikke vet hvor mange som har fiskerett, eller hvem som eier hva, er det naturlig å bruke jordskifteretten. Det er vanskelig å enes om både eier- og rettighetsforhold og andelsforhold, spesielt når det er så mange parter. Dette er derfor lite trolig at partene kunne klart dette på egenhånd, forteller Brørvik. Mellom 30 og 40 saksforberedende møter er avholdt. Her ble det registert 55 tvister som jordskifteretten har behandlet. På denne måten ble det meste avklart også for de delene av elva som så langt ikke var utnyttet. Praktiske utfordringer Jordskifteretten i Vestfold har sju ansatte. Hele kontoret opplever at saken gir mange utfordringer. Bare utsending av 610 brev og det å finne lokaler som er store nok, gjør at man må bruke både tid og være kreativ. Fellesmøtene vi har hatt er avholdt i en kinosal og ca. 100 personer har vært tilstede. Flertallet stiller altså ikke, men mange møter med fullmakt. I utgangspunktet omfatter kravet 610 parter. Første rettsmøte resulterte i at antall parter ble redusert til ca Hovedårsaken til at så mange parter gikk ut var at to delområder ble avvist. Det er retten som med utgangpunkt i kravet tar stilling til hvor omfattende saken skal være og i vårt tilfelle endte vi altså opp med å ta ut to delområder; en demning som stoppet fisken og et sidevassdrag. Vi har hatt befaring under hovedforhandlingene, men ikke i de saksforberedende møtene. Dermed har saken gått jevnt og trutt, og årstidene har ikke påvirket saken nevneverdig. Saken var forventet å være ferdig i 2006, men det fremkom flere uklare rettighetsforhold enn forventet, og nå vel ett år senere ser saken ut til å gå mot slutten, sier Brørvik. Ulike fiskemetoder Numedalslågen er særegen, siden det i tillegg til sportsfiske, brukes flere kulturhistoriske fiskemetoder. (Se henvisning i faktaboks) Brørvik forteller at prosent av fangsten blir tatt med stang av sportsfiskere. De gamle kulturhistoriske metodene har færre fiskedøgn, men står allikevel for en forholdsvis større og bedre fangst og er sånn sett en mer effektiv fiskemetode. Dermed har de to gruppene ulikt syn på hva som skjer i elva og i saken, hovedbrukskonfliktene blir på en måte mellom disse to interessentgruppene. Fiskerett er komplisert Brørvik synes at rettighetsforholdene i Lågen kan være kompliserte. Fiskerettigheter kan være særskilt matrikulert med eget gård- og bruksnummer uten at de nødvendigvis er innlagt på kart eller tilfredsstillende stedfestet på annen måte. Forskjellige fiskerettigheter på samme elvestrekning kan også være delt mellom flere rettighetshavere. En kan for eksempel inneha rettigheten til garnfiske, mens en annen kan inneha rettigheten til stangfisket. Dette er ofte forhold som har sin opprinnelse langt tilbake i tid, noe som kan være med å komplisere spørsmål om fiskerettighetene. Det er også flere bruk, gjerne under samme gård, som har felles fiskerett. Spørsmålet kan da bli hvilke bruk som er med i fellesfisket og hva slags andel som ligger til det enkelte bruk. Gevinstene ved å lykkes i en slik sak er å få opp å gå et lag som fungerer. Vi får avklart rettigheter som også kan ha stengt for bruk og utnyttelse av elva. Laget vil kunne tale med en stemme og det vil være enklere å forholde seg til saker som oppstår og som vedrører elva, poengterer Brørvik. Han mener at forutsetningen for at et elvelag skal lykkes, må være at vedtektene til jordskifteretten blir grunnlag for driften av laget. Vedtektene må dekke det laget skal drive med. Liten og ingen interesse Mange av partene følte seg tvangsorganisert og trukket inn i en sak som krevde mye tid. Spesielt de som ikke hadde utnyttet fiskerettighetene sine hadde liten og ingen interesse av et jordskifte. Vi har fått noen innspill på at det er greit at vi avklarer rettigheter. Dersom ikke saken hadde kommet opp, hadde det fremdeles vært mange uklarheter. Sånn sett er forhåpentligvis flere fornøyde nå enn da vi startet, sier Brørvik. Rettighetsspørsmål Det er flere årsaker til at rettighetsforholdene blir uklare i en stor sak som dette. Brørvik forteller: Saken har blitt noe unødvendig komplisert ved at det har vært forventede reguleringer som det ikke har blitt noe av. Underveis har det også vært kjøp og salg av eiendommer som har ført til ekstra uklare eier- og rettighetsforhold. Vi har spørsmål knyttet til ekspropriasjon som Skien kommune foretok i 1920-årene; skal disse fiskerettene gå til Skien kommune eller tilhører rettighetene de tidligere grunneierne? Så har vi en større grunneier som eier store landområder, som solgte gårder slik at brukerne ble selveiende bønder. Noen av gårdene ble solgt med fiskerett, mens andre ble solgt uten fiskerett. Utmåling av andeler I juni får partene tilsendt forslag til vedtekter. Vedtektene vil ved egen paragraf vise hvem som er medlemmer i laget som stiftes, og hvilken størrelse / hvor mange andel den enkelte medlem har. Fordeling av andeler kan gjøres på mange vis; i forhold til meter strandlinje, fangststatistikk, omsetning salg av fiskekort og andre måleparametere. Hvordan andelene til partene er regnet ut, vil jeg ikke ut med nå, sier Brørvik, men alle skal ha en fordel eller en gevinst i forhold til dagens løsning. Forslag til vedtekter blir sendt alle partene nå i disse dager, så skal vi avholde nytt møte og så skal saken avsluttes. Saken har vært interessant og nå gjenstår noen siste møter og uker før Lågensaken er avsluttet og jeg er tilbake til mindre saker, avslutter Håkon Brørvik. Høsten 2003: Krav om bruksordning fremsettes Våren 2004: Fremmingsmøte. Saken fremmes Våren vinteren 2006: JSR avklarte rettighetsforhold ved saksforberedende møter med alle parter Våren 2005-høsten 2007: JSR avklarte rettighetsforhold ved tvistebehandlinger Jordskifteretten har hatt møte med alle parter og fått innspill til vedtekter og andelsfastsetting Juni 2007: brev til partene med rettens forslag til vedtekter og andelsfastsetting, samt om hva som legges til grunn for vurdering av eiendommenes andel September 2007: Partene gir innspill til rettens forslag skriftlig/ muntlig på et avslutningsmøte Senhøsten 2007: JSR fastsetter endelige vedtekter og presenterer disse for partene Tidenes største i Sør-Trøndelag I juni starter tidenes største jordskiftesaker i Sør-Trøndelag. Sakene gjelder de to vassdragene Orkla med 400 parter og Gaula med 610 parter. Sakene går for Sør-Trøndelag jordskifterett. Jordskiftedommer Håkon Brørvik (midten) ledet den store jordskiftesaken om Numedalslågen

14 Klare krav til tolking Det er retten som har ansvar for at det brukes tolk når det er nødvendig i straffesaker. Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) har fastslått at bevisbyrden for at sakens opplysning er god nok ligger på domstolen, også når det gjelder behovet for tolking og oversetting av dokumenter. EU arbeider også med å sikre at medlemslandene følger EMK på dette punktet. Det sier tingrettsdommer Kristian Jahr, Oslo tingrett som her gir konkrete tips i forhold til rettssaker med tolking. Av Iwar Arnstad Jahr har ledet en arbeidsgruppe for regelverksutvikling for tolking i forbindelse med straffesaker. Han peker på at god og riktig tolking er et rettssikkerhetsspørsmål. I de fleste saker tror han at tolkingen er god nok. Men han mener at dommere må være oppmerksomme på at tolkefeil forekommer oftere enn man tror. Rett på sak har spurt ham om hva som er viktigst å tenke på i forbindelse med tolking i rettssaker. Vurdering av behov Praktisk er vi i domstolene avhengige av at partene, og særlig politiet, sier fra når det er behov for tolking. Retten må likevel vurdere tolkebehovet, herunder om det trengs en eller flere tolker. Hvis det skal tolkes over flere dager, lønner det seg ofte økonomisk med to tolker. Ellers må det tas hyppige pauser av hensyn til tolken, slik at saken tar mye lengre tid. Tolkekvaliteten blir dårligere dersom det skal tolkes sammenhengende gjennom lang tid. Normalt trenger tolken pause i alle fall hvert tredje kvarter. Dersom det skal tolkes konsekutivt, må man regne med at hovedforhandlingen tar opptil dobbelt så lang tid som man ellers ville beregnet. Selv om det meste skal tolkes simultant, må man plusse på en god del, i alle fall 50 prosent, sier Kristian Jahr. Det er ikke alltid enkelt å vurdere tolkebehovet. Når noen ber om tolk, skal det mye til å si nei. Men hva hvis de selv mener at de kan godt nok norsk? Mange overvurderer sine språkkunnskaper, og det er noe helt annet å klare seg i dagliglivet enn å beherske språket som snakkes i retten. Mangelfull tolking blir jo dessverre først oppdaget en stund ut i hovedforhandlingen. Da vil en utsettelse for å skaffe tolk by på store ulemper. Derfor er det viktig at slike problemer oppdages så tidlig som mulig, sier Jahr. Hvem skal tolke? Statsautoriserte tolker gir sikkerhet for god tolking, men autoriserte tolker finnes foreløpig innen et fåtall språk. I domstolenes tolkeregister har man forsøkt å gruppere tolker i kategorier etter utdanning og kvalifikasjoner, men registeret i seg selv gir jo ingen garanti for god tolking. Mange uten formelle kvalifikasjoner har gjennomgått UDIs såkalte ToSpot -test, men den gir bare svar på om kandidaten har forståelse for enkelte grunnleggende ord og uttrykk. Testen kan skille ut enkelte som ikke egner seg. Hvis testen ikke er bestått, bør vedkommende ikke oppnevnes. Men bestått test er ingen garanti for at man er en god tolk. Kristian Jahr peker på at dommere må snakke direkte til samtalepartneren og ikke til tolken. Det er viktig at den tilgjengelige tolken med høyeste kvalifikasjonskategori blir tilkalt. Er det ikke mulig å skaffe tilstrekkelig kvalifisert tolk, må saken heller omberammes, påpeker Jahr. Det er også viktig å huske på at innkalling og tiltale må forkynnes på et språk vedkommende forstår. Her tror jeg det kan svikte av og til. I meddomsrettssaker er jo dette påtalemyndighetens ansvar, men hvis det er opplyst at tiltalte trenger tolk, må dommeren sjekke at innkallingen har vært oversatt eller tolket før man vurderer å fremme saken i tiltaltes fravær. I pådømmelsessaker bør retten sørge for å oversette innkallingen før den forkynnes. I Oslo tingrett er det også vanlig å legge ved kopi av politiets påtegningsark med straffeforslag. Dette bør jo i så fall også oversettes. Ellers vil minoritetsspråklige siktede i slike saker bli stilt dårligere enn norsktalende, og det er uheldig. Enten går de glipp av muligheten for tilståelsesdom, eller så møter de dårligere forberedt. Tolken må brukes riktig Det har nok blitt en klart økt bevissthet de siste årene om riktig bruk av tolk. Men mange som møter i retten, også profesjonelle aktører, vet fortsatt ikke hvordan man skal kommunisere gjennom tolk. Ofte kan det være lurt at dommeren sier litt om de enkle prinsippene som gjelder. Man må for eksempel snakke direkte til samtalepartneren og ikke til tolken, slik at tolken kan tolke det som blir sagt mest mulig ordrett. Hvis tolkingen skjer i kortere sekvenser enn det snakkes, er det grunn til skepsis, sier Jahr. Det samme gjelder hvis en tilsynelatende kort setning gjengis med svært mange ord. Man bør også være på vakt om det oppstår samtaler mellom tolken og den minoritetsspråklige under tolkingen, selv om dette av og til er greit for å oppklare språklige tvetydigheter. Oversetting før forkynning Kristian Jahr peker på at ved forkynning må domfelte få kunnskap om hele dommen og ikke bare domsslutningen. Frammøteforkynning er kanskje ikke så godt egnet når det skal brukes tolk. I alle fall må det påses at hele dommen tolkes for domfelte. I alvorligere saker bør det vurderes å sende dommen til oversetting før den forkynnes. Jeg vet også at enkelte dommere spør domfelte om han ønsker dommen oversatt skriftlig. I rapporten om regelverksutvikling ved tolking ble det foreslått at domfelte alltid kunne kreve skriftlig oversettelse av dommen. Fri bevisvurdering Med de muligheter for misforståelse som ligger i tolking melder seg spørsmålet om dommerne bør vekte tolkede utsagn annerledes? Jahr peker på at ettersom det er fri bevisvurdering vil det i praksis være vanskelig å mene noe om hvilken vekt retten har lagt på muligheten for tolkefeil. Det er nok likevel riktig å ha i bakhodet at tolkefeil kan oppstå. Unøyaktigheter i tolkingen skjer i de fleste rettssaker. Kristian Jahr vil at domstolene skal få bedre støtte i bruken av tolk: Domstoladministrasjonen må vedlikeholde tolkeregistret i Lovisa fram til det skjer en sammensmeltning med Nasjonalt tolkeregister. Han ønsker også bedre opplæring for dommere, for eksempel gjennom rollespill på Startkurset for dommere. Tolking er nå kommet inn på Startkurset, men kun gjennom at en tolk forteller om hvordan det er å tolke i rettssaker. Jahr mener også at det må opprettholdes et godt utdanningstilbud til tolkene, og er glad for at det til høsten starter en permanent tolkeutdanning ved Høgskolen i Flest mannlige voldsofre 3,7 prosent av befolkningen ble registrert som offer for lovbrudd i Anmeldelsene viser at personer ble utsatt for lovbrudd om lag 2 prosent flere personer og lovbrudd enn året før. Unge menn er overrepresentert både blant vinnings- og voldsofrene. Det viser en ny undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå. Av de drøyt anmeldte lovbruddene i 2006 var 47 prosent registrert med et personoffer og 16 prosent begått mot et foretak eller annen juridisk enhet. 62 prosent av alle anmeldte forbrytelser er registrert med en person som fornærmet, mot kun 15 prosent av alle anmeldte forseelser. Oslo. Nederlandsk, mandarin, polsk, nordsamisk og swahili er blant språkene som prioriteres i høst. Jahr er også spent på hvordan departementet følger opp rapporten om regelverksutvikling som ble lagt fram i Aina Karine Nordbye i Justisdepartementet forteller at de har foretatt ytterligere utredning av de økonomiske og administrative konsekvenser av rapportens forslag. Hun sier til Rett på sak at rapporten vil bli sendt på høring i løpet av 1. halvår Lovisa og tolkeregisteret Det var planlagt en kobling mellom domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa og Nasjonalt tolkeregister. Sistnevnte driftes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Denne er utsatt på grunn av at DA har sett seg nødt til å prioritere andre oppgaver som innføring av ny tvistelov. Mye tyder derfor på at det ikke vil være aktuelt med en slik oppdatering før Andre tips for saker med tolking: Partene har krav på å få uttale seg om hvem som skal brukes som tolk før vedkommende oppnevnes. Lovisa legger i dag ikke opp til dette, så retten må huske å sende partene en kopi av oppnevningen, slik at de kan si ifra hvis de har innvendinger. Det er god praksis å sende tolken kopi av de viktigste dokumentene i forbindelse med oppnevningen. I Oslo tingrett sender de med tiltalen i meddomssaker. I pådømmelsessaker er det lurt å sende med kopi av siktelsen. Bruk trunkering når du søker tolk i Lovisa. For eksempel bengal*. Da fanges flere skrivemåter og dialekter opp. Husk også å sette maks visningstall øverst til høyre til 999, ellers kan man gå glipp av mange tolker. En metode for å teste om tolkingen går greit kan være en omvendt prøve. Be den minoritetsspråklige om å gjengi et spørsmål for å se om det er riktig oppfattet. Det er viktig å passe på at tolken ikke glir over i en rolle som sakkyndig eller vitne, f.eks. ved å bli spurt om forhold som angår språk eller kultur i tolkebrukerens hjemland. Det blir en sammenblanding av roller som kan skape habilitetsproblemer. I utgangspunktet skal alt som blir sagt i retten tolkes. Men hvis tiltalte forstår norsk godt, kan det nok vurderes å sløyfe tolkingen av prosedyrene dersom tiltalte samtykker. Foretak og andre juridiske enheter anmeldte samlet sett å ha bli utsatt for lovbrudd, 6 prosent færre enn i Tyverier og andre vinningslovbrudd utgjorde om lag 70 prosent av alle lovbrudd som både foretak og personer anmeldte å ha vært utsatt for. Som tidligere er det en langt større andel av befolkningen i Oslo enn i noe annet fylke, som utsettes for vinningskriminalitet. I løpet av 2006 anmeldte 4,8 prosent av oslobefolkningen å ha vært utsatt for tyveri og andre vinningslovbrudd, mens den tilsvarende andelen var 1,3 prosent i Sogn og Fjordane

15 u t s y n Tony Blair og Gordon Brown endrer nå vesentlige deler av det britiske styringssystemet. Domstolenes uavhengighet øker og Parlamentets rolle styrkes. Storbritannia kan til og med få en nedskrevet grunnlov. Verdens mest tradisjonsbundne demokrati gjennomgår med dette store endringer. Av Erling Moe Reformer etter tusen år Sentrale elementer i det vestlige demokrati kommer i stor grad fra Storbritannia, blant annet parlamentarismen, liberale rettigheter og representativt styringssystem. Samtidig har landet vært sterkt tradisjonsbundet. De siste årene har Wales og Skottland fått utvidet selvstyre. Denne prosessen kan til og med ende med et selvstendig Skottland. Mot slutten av Tony Blairs statsministerperiode har det skjedd store endringer i rettsvesenet. Hans etterfølger Gordon Brown åpner nå for å gå enda lenger i forfatningsreformer. Oppretter Høyesterett Skottland har sitt eget rettsvesen. Rettsvesenet i de øvrige delene av Storbritannia (England, Nord-Irland og Wales) gjennomgår store endringer. En av de viktigste er opprettelsen av en Høyesterett (Supreme Court). Overhuset (House of Lords) har hittil vært rikets øverste domstol i England. Under tittelen lovlorder er jurister blitt utnevnt til medlemmer av Overhuset, med funksjon også som høyesterett. Dette tar slutt fra Hele strukturen med et tokammer-system i det britiske parlamentet, med et valgt kammer (House of Commons/ Underhuset) og et utnevnt kammer (House of Lords/Overhuset), kan bli endret. Underhuset ønsker en slik endring, Overhuset gjør det ikke. Forslaget er at de to kamre blir beholdt, men også Overhuset skal bestå av valgte representanter. Sammensetningen av Overhuset vil i så fall bli endret dermed etter 700 år. Planene om en endring av Overhusets sammensetning har vært diskutert i over hundre år, men foreløpig er det ikke vært mulig å gjennomføre dette. Opprinnelig ønsket Blairs regjering et Overhus bestående av både valgte og utnevnte representanter. Når Parlamentet valgte å gå inn for en utelukkende valgt forsamling, skyldes det nok blant annet avsløringer om utnevninger til Overhuset basert både på vennskap og pengegaver. Det er blant annet rettet sterke beskyldninger mot Tony Blairs regjering for dette. Endringen av Overhusets sammensetning baner veien for en ny Høyesterett, som blir øverste ankedomstol for sivile saker (for England, Wales, Nord-Irland og Skottland) og straffesaker (for England, Wales og Nord-Irland). De nåværende lovlordene utgjør den nye Høyesterett, som vil bestå av 12 dommere. De vil fortsatt være medlemmer av Overhuset. Dette er en overgangsordning. Nye høyesterettsdommere som blir utnevnt etter hvert som det blir ledige embeter, blir ikke medlemmer av Overhuset, men får tittelen høyesterettsdommer. Høysterett lokaliseres vis-a-vis Parlamentet, i et tidligere rettslokale som heter Middlesex Guildhall, og åpner i oktober Har fått justisdepartement Rettsreformen innebærer også at Storbritannia nå har fått et eget justisdepartement. Tidligere har Innrnriksdepartementet også hatt ansvaret for justissaker, mens Lord Chancellor ( lordkansler ) både har vært leder av Høyesterett, medlem og leder av Overhuset og medlem av regjeringen som justisminister. Som leder for Overhuset satt han på Ullsekken, en pute av ull og trukket med rød filt, iført drakt og parykk. Dette er et gammelt engelsk embete som går tilbake til år 605. Nå er det tittelen Lord Speaker som har overtatt ullsekken og leder møtene i Overhuset. Lordkansleren er fortsatt justisminister. Nå leder han også det nye Justisdepartement, og er parlamentarisk ansvarlig for justissaker. Han er imidlertid ikke lenger rettsvesenets øverste embetsmann. Denne rollen er tillagt et nytt embete. Lordkansleren forvalter fortsatt Rikets Segl. Funksjonen Lord Chancellor har vært en maktmessig hybridposisjon: Leder av et av Parlamentets to kamre, medlem av Regjeringen, øverste embetsmann for rettsvesenet og leder av den øverste domstolen. Sett i forhold til maktfordelingsprinsippet er dette embetet en merkelig konstruksjon. De nye reformene rydder opp i dette. En del av bakgrunnen for disse endringene er også at den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelser om rettferdig rettergang ikke godtar at samme person både har lovgivende, utøvende og dømmende makt. Dronningens makt I Storbritannia er det monarken som har myndighet til å erklære krig, dele ut ordener og undertegne avtaler med andre land. I praksis har disse oppgavene ligget til regjeringen i moderne tid. Tony Blair har vært uvillig til å ta denne myndigheten bort fra Dronningen, men den nye statsministeren, Gordon Brown, har varslet lovendringer som innebærer at den flyttes til Parlamentet. Dermed mister den britiske monarken et ansvar den har hatt i århundrer. Folkestyret styrkes av dette. Det er også lett å se diskusjonen rundt Storbritannias deltakelse i Irak som et bakteppe for dette forslaget. Kan få Grunnlov Gordon Brown har også antydet at han som statsminister vil foreslå en britisk grunnlov. England har aldri hatt en nedskreven grunnlov, landet er blitt styrt av sedvane og tradisjon. Magna Carta ( Frihetsbrevet ) fra 1215 er opprinnelsen til den engelske forfatningen, for øvrig er det sedvane og en mengde gule lapper som utgjør grunnloven. Gordon Brown har tatt mål av seg til å samle sammen disse bitene og skrive en grunnlov på sider. Det er motstand mot dette forslaget, også innad i hans eget parti. I tillegg til Storbritannia er det kun Israel og New Zealand som ikke har en nedskrevet forfatning. Det antas at juryordningen vil bli nedfelt i en eventuell ny britisk grunnlov. Reformpolitikerne Endringene av rettsvesenet, overføring av makt fra monarken til de folkevalgte og en mulig nedskrevet grunnlov er dramatiske endringer i et konservativt demokrati. De drives fram av Labour, og har møtt sterk motstand ikke minst blant arvelordene i Overhuset. Det konservative partiet under sin nye leder David Cameron har imidlertid sluttet opp om mye av dette. Hvis Gordon Brown starter arbeidet med en nedskrevet grunnlov, og fjerner makt fra monarken og regjeringen, går han lenger enn både sin forgjenger Tony Blair og det konservative partiet. Det vil vise seg om han har politisk styrke til å gjennomføre så store endringer i et land som tradisjonelt iler langsomt i slike spørsmål. Med handlekraft og gjennomføringsevne vil den nye statsministeren sikre seg en plass i historiebøkene. Mindre hestehår i engelske domstoler Parykken forsvinner nå fra sivile saker ved engelske domstoler. I kriminalsaker skal dommere og advokater fortsatt bruke parykk. I rikets høyeste domstol brukes det ikke parykk, med unntak av lordkansleren som både har vært dommer, statsråd og leder av Overhuset. Av Erling Moe Dermed går England bort fra en 300 år gammel tradisjon. Parykken gjorde sitt inntog i det engelske samfunn på 1700-tallet, inspirert av Ludvig 14 og hans hoff i Frankrike. (Den språklige opprinnelsen til ordet parykk er det franske perruque ). Etter at parykken forsvant fra andre offentlige embeter har den holdt stand i rettssalene. Siden 1840-årene har den skulderlange parykken forsvunnet til fordel for en liten parykk med en kort hale. Dommere i High Court får nærmere kroner i skattefritt klesbudsjett. Prisen for en dommerparykk er cirka kroner. Det er den nye justisministeren som har tatt initiativ til å fjerne parykken fra sivile saker. Han mener at hestehåret bidrar til å befeste inntrykket i opinionen om at dommere er umoderne, og at en enkelt svart kappe som brukes i andre land får holde som dommerbekledning. Dommerne beholder parykken i kriminalsaker. Argumentasjonen er at hodeplagget bidrar til anonymitet og dermed kan hindre konfrontasjoner med kriminelle utenfor retten, og gir mer autoritet i retten. Inntil 2009 er Overhuset rikets øverste domstol. Her bærer dommerne ikke parykk. Det kommer de heller ikke til å gjøre i den nye Høyesterett. De nøyer seg med en enkel svart kappe. Bildet til venstre: Her skal den nye britiske Høyesterett holde hus

16 k r o n i k k Av seniorkonsulent Arne Selvik, AFF ved Norges Handelshøyskole Å være domstolleder Å se på hva det vil si å være domstolleder synes på mange måter en mer fruktbar innfallsvinkel til å drøfte lederrollen i domstolene enn å starte med å se på hva ledere faktisk gjør. For det først gjør domstolledere så mye forskjellig. For det andre vil det være vanskelig å skille ledelse fra alt det andre som domstolledere gjør, fordi det likner til forveksling på det som andre dommere, eller andre saksbehandlere holder på med. For det tredje er lederen alltid leder, og alt hun eller han gjør, blir tolket av de som blir ledet. Rollen og rolleinnehaveren kan synes viktigere enn hva som gjøres eller hva som ikke blir gjort. Et slikt perspektiv på ledelse i domstolene kan muligens gjøre det mer overkommelig å betrakte kravene og forventingen som rettes mot domstolledere. Vokte grenser og hindre vold Å vokte grensene og hindre intern vold i organisasjoner er ett av flere bilder på hva som er en leders oppgaver. Sosialantropologen Tian Sørhaug fremhever disse oppgavene i en av sine beskrivelser av hva som er viktige lederoppgaver. Nå er det vel slik at fokus i domstolene oftere er å bidra til å avgjøre grensetvister mellom stridende parter og straffe voldsutøvelse i samfunnet. Og, som mange andre steder er det meste av oppmerksomheten knyttet til produksjonen; få sakene gjennom, redusere saksbehandlingstiden og korte ned restanselistene. Slik sett likner domstolene til forveksling på mange andre institusjoner og organisasjoner i samfunnet. Men her stopper også likheten. Faglighet og selvstendighet Domstolene er temmelige unike arbeidsplasser, preget av høye krav til faglighet, integritet og selvstendighet. De er bemannet av mennesker med sterk tilknytning, lang fartstid og tung fagkompetanse. Det arbeides seriøst og selvstendig, selv om man i økende grad er avhengig av å samarbeide og koordinere for å få jobben gjort. Sammen med kolleger i Administrativt Forskningsfond (AFF) har jeg de siste tre årene hatt gleden av å arbeide med lederutvikling, omdømmekartlegging og verdiutvikling i domstolene. I denne kronikken er jeg blitt oppfordret til å dele noen observasjoner og erfaringer som bygger på disse prosjektene. Jeg har tidligere presentert noen av hovedpunktene i denne kronikken på Domstolledermøtet i Trondheim i mai i år. Monolitt eller kollegastøtte? Det er lange tradisjoner i Norge for at domstolledere står tydelig frem som søyler (bautaer eller påler) i landskapet av ledere som har betydd mye i norske byer og bygder. Som lederfigurer repre senterer de tradisjon, fasthet og kontinuitet. Denne type figurer kan imidlertid fremstå som nokså stillestående, lite fleksibel og som symbol på noe som hører fortiden til. Samtidig øker kravene til domstollederne om å være til stede for sine dommerkolleger og saksbehandlere, løse interne uenigheter, vise retning og gi støtte i det daglige strevet som arbeidet i hardt belastede domstoler innebærer. Slik sett er monolitten lite egnet som rollemodell for moderne sorenskrivere. Fritidslederen De nye kravene kan gripes an på flere måter. Den mest nærliggende er det vi for enkelhets skyld kan kalle flukten inn i dommergjerningen. En slik flukt blir som regel støttet av de andre dommerne, ettersom det gir en god kollegial fordeling av saksmengden, og sjefen er med å dra lasset på lik linje med sine embetsdommere og fullmektiger. I beste fall blir det da sorenskriverens lodd å drive litt ledelse på fritiden. Dette er den mest minimalistiske lederrollen vi har sett i domstolene. Strekklederen Den andre måten å gripe lederutfordringene på kan vi kalle strekkmodellen. Lederen slites i ulike retninger mellom krav fra DA, nye kriterier for ledelse og organisering, forventninger om oppfølging fra saksbehandlere og ønsker fra dommerne om å få være i fred. Sorenskrivere som opplever hverdagen slik kan lett slite seg ut og forskreve seg i møtet med konkurrerende forventninger. Spesielt i de mindre domstolene oppleves kravene som tyngende og urimelige, og det hender at sorenskriveren opplever å ikke strekke til. Kollegastøtten Kollegastøtte kan være det viktigste kjennetegnet på det jeg vil kalle en modell for bærekraftig ledelse i domstolene. En slik modell for ledelse tar utgangspunkt i at de overordnede målene og verdiene er rimelig klarlagt og at den viktigste delen av jobben for lederen er å støtte dommere og saksbehandlere i hverdagen til å nå målene på en måte som gir både kvalitet og trivsel. En domstolleder som tolker sin rolle som en primus inter pares vil som regel ha legitimitet fordi lederen er med på å dra lasset og fremstår som én av oss. Kollegastøtte betyr å være til stede og tilgjengelig når kolleger trenger det. Det innebærer en nøye prioritering i forhold til tillitsverv og sidegjøremål, det være seg av privat eller offentlig karakter. Lederrollens fundamenter Hvilke muligheter har ledere i domstolene til å få gjennomslag for sine ideer, verdier og prinsipper? Hvilke kanaler for innflytelse og påvirkning kan lederen jobbe gjennom? I den nyeste rapporten fra AFFs Lederundersøkelser sammenfatter Tom Colbjørnsen det han kaller lederrollens fundamenter. I lederens strev med å nå organisasjonens mål gjennom sine medarbeidere, kan han arbeide gjennom tre kanaler. Gjennom administrative tiltak som organisering, rutiner og ulike former for belønningssystemer har ledere flest ganske kraftfulle virkemidler til å utøve lederskap. I domstolene er denne kanalen til en viss grad begrenset av budsjetter og Statens Personalhåndbok, men tilsvarende begrensninger finnes i alle organisasjoner. Lederens oppgave er å finne sitt handlingsrom og gjøre det beste ut av situasjonen. Den andre kanalen er relasjonsbasert. Gjennom kollegial kontakt og støtte kan lederen øve innflytelse og hjelpe den enkelte i sitt daglige strev. Kolleger som har arbeidet sammen lenge og de finnes det flere av i domstolene enn de fleste andre steder vil ofte kunne tre hjelpende til uten at noen føler seg tråkket for nære. Domstolledere vil også kunne lede gjennom den tredje kanalen, den kulturelle. Jeg har allerede i innledningen til denne kronikken antydet domstollederens rolle i samfunnet, og dermed antydet sorenskriveren spesielt som kulturelt objekt. Men lederen er først og fremst et kulturelt subjekt i den forstand at han er med på å skape eller videreføre kulturtrekk som er særegne for den enkelte domstol. Dette er spesielt viktig i en periode med sammenslåinger av domstoler, hvor flytting og nybygg representerer unike utfordringer men også enestående muligheter til å skape noe nytt. Hvem lykkes? Det er ikke lett å si særlig mye, verken empirisk eller normativt, om hvem som lykkes som ledere i domstolene. Gjennom de observasjoner vi har gjort, og tilbakemeldinger som lederne har fått fra sine kolleger gjennom lederprofiler, tegner det seg likevel et visst mønster. Ledere som bevisst søker innsikt i hvordan de virker (aktivt og passivt) på menneskene de har ansvar for, lykkes i større grad enn andre. Ledere som ser hele organisasjonen og tar enkeltmenneskenes utvikling på alvor, får gode tilbakemeldinger. Ledere som trener på å bli modigere og tryggere, trives bedre i rollen. Ledere som utvikler sin egen stil, som passer til domstolen, synes å klare seg godt. Og til sist: Ledere som tar endringene i samfunnet på alvor, blir dynamiske og moderne. De fungerer mer som kollegastøtte enn en monolitt. Kronikkforfatteren: Arne Selvik 30 31

17 o r d e t f r i t t Egentlig hadde jeg lagt fra meg pennen, men så kom siste Rett på sak. Redaktøren slår an tonen skriver om troverdighet og integritet. Han vier meg lederplass på grunn av en artikkel om DA og sidegjøremål i Advokatbladet. Jeg kunne holdt meg til menighetsbladet Vi ville selvsagt også tatt inn Mats Stensruds artikkel. Jeg er for så vidt enig; hvorfor kritisere DA overfor spesielt advokatene? Skulle det være for å advare dem mot min arbeidsgiver? Mot å søke dommerembeter? Jeg som alltid har satt pris på dyktige kolleger med advokatbakgrunn. Men så er sannheten at jeg aldeles ikke har skrevet noen artikkel i Advokatbladet. Hva skal man kalle dette? Kreativ journalistikk? Eller bare sleivete? Forbildene falmer Av lagdommer Mats Stensrud I samme Rett på sak smiler juridisk avdelingsdirektør over to sider. Han regner sidegjøremål pr dommer med desimaler og konstaterer tilfreds: I dag må dommere starte familieselskap for å ha verv i næringsvirksomhet. Det er dermed slutt på at dommere kan sitte for eksempel i kontrollkomitéer i bank og forsikring. Men da sidegjøremålene ble lovregulert sa Stortinget: Samfunnet er ikke tjent med noe forbud. Dette ble grundig vurdert. En godkjenningsordning skulle fange opp enkelttilfeller som var uheldige ut fra en konkret vurdering av dommeren og vervet. Registeret for sidegjøremål skulle være bærebjelken: Åpenhet om dommernes bakgrunn, verv og investeringer. DA laget sine retningslinjer. Denne formen ble valgt fordi DA ikke engang har forskriftsmyndighet. Det oppsiktsvekkende var at det ble postulert et forbud mot verv i næringslivet. Hvordan var dette mulig? Slurv. Interne notater viser at DA ikke hadde lest forarbeidene skikkelig. Uforstand. Vedtak dokumenterer at selv direktøren ikke så forskjell på styrende og kontrollerende organer. Makelighetshensyn. For å gjøre det enkelt for seg selv tok DA i bruk sjablongmessig henvisning til retningslinjene istedenfor å vurdere konkret den enkelte søknad dommer og verv. DA ble avslørt, men fortsatte å hamre på retningslinjene sine av frykt for erstatningssøksmål og merarbeid med begrunnelser for vedtak. Jeg er en alminnelig dommer. Med støtte av Dommerforeningen og Juristforbundet reiste jeg søksmål mot staten om DAs praksis. Til min forundring gikk høyesterettsjustitiarius ut i helsides reportasjer i Dagens Næringsliv og agiterte mot dommernes sidegjøremål, særlig slike som min sak gjaldt: verv i kontrollorganer i finansieringsvirksomhet. Så opplevde arbeidsgiver det den ønsket. I samråd med fagforeningen trakk jeg saken. Men undersøkelser viste at DA drev grov forskjellsbehandling. Og det har fortsatt frem til i dag. For det første slipper en rekke dommere å stå i registeret for sidegjøremål. Dette har jeg reagert på - overfor direktøren - gjennom flere år. Men uten resultat. Nå har jeg selv sluttet å melde verv og investeringer. Jeg skal gjøre det den dagen DA likebehandler oss. For det andre spriker vedtakene om verv samtykker og avslag. Verv knyttet til selskaper og stiftelser, kontrollorganer, granskinger og voldgifter. Aldri har DA vært mer uforutsigbar. Klimaks kom i vinter en ekstraordinær dommer ble nektet å granske Redningsselskapet, mens førstelagmannen ved samme domstol fikk samtykke til å granske Valla, Yssen og LO. Også denne forskjellsbehandlingen er blitt en fagforeningssak. Dagens Næringsliv ba forresten høyesterettsjustitiarius om en kommentar. Denne gangen fant han det ikke passende å uttale seg. Aldri har det vært mer spetakkel om sidegjøremålene enn etter at DA overtok styringen. Det hjelper ikke med en høyesterettsdommer som styreleder. Jeg tror at vi alminnelige dommere er blant de siste som tåler lovmisbruk og forskjellsbehandling. Direktøren motarbeider dommere og skaper en negativ debatt om oss i media. Han splitter dommerne. Det er en ulykke for arbeidsmiljøet. Sakene om sidegjøremål bør bort fra DA. Snarest mulig. Gjerne til Justissekretariatene. Hvis DA får fortsette, er jeg redd det går utover statistikken. Dommere vil se mer på klokken i arbeidet sitt. Telle timer. Kanskje med desimaler. Ved den domstolen hvor jeg arbeider praktiserte vi tidligere en grei regel: Bruk fornuft; så lenge du er à jour, gjør jobben din og gjerne litt til, kan du ha de vervene du vil. Aldri har det vært mer spetakkel om sidegjøremålene enn etter at DA overtok styringen. Det hjelper ikke med en høyesterettsdommer som styreleder. Bildet til venstre: Mats Stensrud 32 33

18 med lov skal landet Førstebyfogd Arne Arvid Rasmussen presenterer rettsaker fra tidligere tider i Rett på sak Tyveri I sak for Bergen bytingsrett den 15. juni 1814, bytingsdommer for Bergen i 1814 fol. 320b, sak, nr. 25 for 1814, var Amund Asbiørnsen satt under tiltale for 2den gang begaaet Tyverie. Både ved tilståelse og den frastjålnes tilhjemling av godset var han overbevist om at have i fra Skipper R. Prests Skib bortkappet og stiaalet en dette Skib tilhørende Trosse. Verdien av det stjålne synes å ha vært ca. 10 Rdr., som var litt over tre ganger aktors salær for iretteføring av den meget korte saken. Trossen var kommet til rette. Retten la til grunn at tiltalte var 22 år gammel og han var i mai dømt i politiretten for første gangs tyveri til fire måneders tukthusarbeid i henhold til tyveriforordningen av 20. februar Han maa desaarsag nu blive at ansee efter denne Forordnings 2, og hans Straffetiid efter Omstændighederne blive at bestemme til 3 Aar. I samsvar med dette gikk domsslutningen ut på Arbeyde i Bergenhuus-Fæstning i 3 Aar, samt udrede alle af Actionen mod ham lovlig flydende Omkostninger. Det siste var salær til aktor som var procurator Hiorth Stuwitz, og defensor procurator Lassen. Saken føyer seg inn i et mønster som vi kjenner fra andre land på samme tid, at lovovertredelser som vi nå vurderer som bagatell På og 1800-tallet gikk både forordninger og rettspraksis i en human retning. messige, ble straffet meningsløst hårdt. Straffen var også i samsvar med loven. Tyveriforordningen av 20. februar 1789 satte i 1 straffen for simpelt tyveri til tukthusarbeid mellom to måneder og to år, avpasset efter alder, oppdragelse, det stjålnes verdi, etc. Ved gjentatt simpelt tyveri var straffen efter 2 i forordningen festningsarbeid fra tre til fem år, og ved tredje gangs simpelt tyveri var straffen efter 3 tukthus- eller festningsarbeid på livstid. Ved grovt tyveri, som kveg eller ved innbrudd, etc., var straffen efter 4 stryges til Kagen og tuktshus- eller festningsarbeid på livstid. Hvis noen til tross for dette skulle gjenta ytterligere slike handlinger, skulle de efter 5 kagstryges, brennmerkes i pannen, og settes i tvangsarbeid under streng bevoktning på livstid. Virkeligheten er allikevel litt mer komplisert i mange retninger. Historisk har tyveri alltid vært en brysom samfunnsplage som også har vært religiøst kritikkverdig. Dette kan spores helt tilbake til de eldste landskapslovene. I for eksempel Gulatingslovens XI-1 var normalstraffen for tyveri fredløshet, med torvkasting for bagatellmessige forhold. Magnus Lagabøtes Landslov var gjeldende rett helt frem til Christian den fjerdes oversettelse av Landsloven i Den er derfor viktigere for oss. Normalreaksjon efter Landslovens IX-1-2 og 3 var bot eller å miste sin hud ved første og annen gangs tyveri, begge deler ved tredje gang, og drepes ved flere ganger. Ved tyveri av større verdier var reaksjonen stor bot eller fredløshet, eller slik reaksjon som Kongens myndighet fastsatte. Det lå en økende nyansering i Magnus Lagabøtes Landslov i både bestemmelsen i IX-1-2 innledningsvis om at tyveri av nød ikke kunne straffes, og bestemmelsen i IX-10 om at naskeri skulle straffes kun med bot. Naskeri var tyveri av små verdier. Disse reglene ble videreført i uendret form ved Christian den fjerdes oversettelse av Landsloven i 1604 VIII-1 og VIII-11. Praksis synes å indikere at reaksjon ved større verdier var hengning, jfr. Overhoffrettsdommer I nr. 30/1673. Verdigrensen her ble inflasjonsregulert ved Chr. 4 Recess av 1643 II Regimet ble endret ved Christian den femtes Norske Lov av Man skilte fra da av mellom ringe Tyveri, NL flg. og stort Tyveri, NL flg. Straffen for ringe Tyveri var udi Fængslet at miste sin Hud. Ved annen gangs ringe tyveri skulle man både miste sin hud og brændis paa sin Ryg, ved tredje gang skulle man miste sin hud og nå brændis paa sin Pande. Ved fjerde gang skulle man Kagstrygis og brændis med Tyvsmerke og forskikkis til Bremmerholm eller anden Stæds at gaa i Jern og Arbejd sin Livs Tid. Ved stort Tyveri var straffen alt første gang kagstrygis og have Tyvsmerke paa sin Pande, og ved annen gangs forgåelse samme reaksjon som ved fjerde gangs ringe Tyveri. I tillegg gjaldt for alle tyvsforhold at man skulle betale erstatning og ha forbrutt sin boslodd, NL For tvangsarbeidere gjaldt at hvis man brøt seg ut og forgikk seg en gang til, skulle man straffis med Galgen, NL Bestemmelsen om naskeri ble ikke videreført. Dermed fikk man skjerpet reaksjon mot de mer bagatellmessige forhold. Reglene ble brukt efter ordlyden. En bytingsdom fra Bergen av 7. mai 1703, sak nr. 51 for 1703, gjaldt efter protokollen, før dom var avsagt (!), een Tyf Peder Lauritzen, som er befunden j Tyverj, derfor at lide Domb till Straf efter Loven. Tiltalte ble tatt da han forsøkte å selge 13 hampeliner. Linene ble beslaglagt og tiltalte arrestert. Efter at underfogden hadde lagt frem tyvegodset, fremført tiltalte, og gjort rede for saken, ble protokollert: Saa fremstod Tyven Peder Laursen for Retten og bekiendte, at hand hafde staalen de 13 Liner j synes hos Fru Commerce Raad Tormøhlens. På spørsmål fra retten om hand hafde staalet noget videre, ble protokollert hand svarede Nej, og vilde intet videre bekiende. Dermed ble det ikke tale om gjentagelsesstraff. Tiltalte ble også spurt om han eide noe. Det benektet han. Efter påstand fra underfogden om straff efter loven, ble det avsagt dom for at: Som Peder Laursen er befunden udi ringe Tyfverj; saa tillfindes hand efter Lovens 6te bogs 17 Capit. 33 art. at miste sin Hud j fengselet. Og som Tyven ingen Boeslod haver, enten at svare den hand frastaall j gielld og Tvigield, efter Loven, ej heller omkostningene; saa tages bekostningerne paa hans Refselse, af de staalene Koster, og hva øfrigt bliver, Eyermanden at følge. Det ligger i bestemmelsenes ordlyd at legemsstraffer generelt ble vurdert som sterkt infamerende. I Ørsted: Haandbog, Bd. 2, Kbh. 1825, s. 17 er det direkte vist til at å miste sin hud ble vurdert som umiddelbar Infamie. Det var noe av det verste man kunne utsettes for. På en slik bakgrunn er det ikke unaturlig at det efter hvert ble et press for å få benådning ved de mest ekstreme utslag av de absolutte straffereglene. Mot slutten av 1700-tallet ble det gitt nye regler om straff for tyveri og heleri. De viktigste regler for oss, fordi det var de som ble gjeldende frem til kriminalloven av 1842, ble gitt i tyvsforordningen av 20. februar Typisk går det frem av forordningens fortale at de nye straffereglene skulle forbedre folk og tillige fuldbyrdes, uden at nogen Benaadning skal finde sted. Man skal ikke ta dette helt på ordet, at straffene ble nedsatt for å få ned antall benådningssøknader. Formålet var å få til en differensiering og humanisering av reaksjonsreglene, jfr. Jørn Sunde: Speculum legale, 2005, s. 257 om forordningens bakgrunn. Første del av 1800-tallet var en meget turbulent tid. Blokaden under krigene før 1814 skapte vanskelige sosiale forhold. Efter en periode med vekst i byens befolkning, fikk man over noen år nedgang, før befolkningen igjen steg fra rundt 1815, og det ble efter hvert en voldsom økning i antallet fattige utover i første halvdel av 1800-tallet. Rettspraksis kan synes å illustrere slike forhold, idet man finner mange tyverisaker, dels med beskrivelse av rene bander og organiserte innbrudd. Av de første protokollerte 36 bytingssaker i 1814 var 15 straffesaker, og av disse var hele 13 tyverisaker. Til sammenligning var det 9 straffesaker av 150 i 1703, og bare to av straffesakene sees å omhandle tyveri. Tallene for 1703 er ikke helt komplette, og for begge år må det skje korrigering mot at særlig ordenssaker ble behandlet av politiet og politiretten. Det var til tider uenighet om hva som hørte under begrepet ordenssaker, bl.a. om tyverisaker. Uansett viser tal En dommerutnevnelse anno 1688 Den 14. juni 1688 forulykket sorenskriveren i Orkdal, Otto Gram. Han falt av hesten under kryssing av Orkla og druknet. Grams etterfølger ble skåningen Mathias Skaanlund (1657 ca. 1731) som var ansatt ved hoffet i København. Han hadde lite formell utdannelse, men ble ansett for å ha minst like gode kunnskaper som sine samtidige. Bl.a. hadde han oppholdt seg lenge i utlandet sammen med sin herre, som han sier, og hadde lært seg flere språk. I sine dagboksnotater, som senere ble utgitt under tittelen Gyldenløves Lakaj Optegnelser fra Christian V.s Tid, skriver Skannlund: Den 4. September [1688] fik jeg Bud fra Obersecretaire Moht at komme til ham. Da jeg kom, sagde han: Forstår I den norske Lov? Jeg svarede: Jeg forstår verken den danske eller norske Lov, thi jeg har ikke lagt (Kilde: Memoirer og Breve udgivne af Julius Clausen og P.Fr. Rist bind XVII, København 1912) lene en tendens. Det er antatt at det var innbyggeri i Bergen i 1700 mot i I samsvar med dette sees at straffutmålingsrommet fra 1789 ble brukt i 1814, hvor første gangs tyverier ble straffet med alt fra minimum til maksimum på to år hvor det var store verdier. Straffenivået ved gjentatte tyverier kan synes å skille seg ut, idet normal reaksjon kan synes å være minimumsstraffen på tre år. Bare unntaksvis ble høyere straff benyttet efter forordningens 2, og det er ett eksempel på bruk av forordningens 5 om kagstrygning, brennmerking i pannen og livstid under streng bevoktning, i dom av 25. juli 1814 mot Johannes Monsen Herland. Reglene ble dels videreført i kriminalloven av , med normalstraff fra seks måneder til tre år, jfr. lovens 2-5. Man fikk også inn begrepet grovt tyveri i lovens 19-3, basert på straffenivået ved alvorlig tyveri efter tyvsforordningens 4, om det skjedde innbrudd, det stjålnes art, etc., med straff inntil ni år, lovens 2-5. I tillegg fikk man inn i lovens 19-1 hjemmel for å bruke bøtestraff ved små verdier og liten straffverdighet, det som senere ble naskeri. Fra kriminalloven ser vi linje til det som ble reaksjonsmønsteret mot tyveri og naskeri i vår straffelovs 257, 258 og 391a. For fullstendighetens skyld bemerkes at røveri, som vi nå vil kalle ran, ble behandlet adskillig strengere, i Chr. V NL med Stægle og Hiul, som sto uendret, og ble brukt, helt frem til kriminalloven av 1842 kap. 20, hvor det var hjemlet inntil dødsstraff for slike forhold. Utviklingen av tyverireglene illustrerer to utviklingstrekk, som begge er viktige. For det første sees en humanisering av reglene bort fra fysiske straffer mot mer nyanserte frihetsstraffer. Fra fortalen til tyveriforordningen i 1789 sees at det var et press for å få benådninger, og det sees av dommen fra 1703 at retten alt da var med på humanisering ved at man uten videre aksepterte tiltaltes forklaring om at det var første gang. Praksis fra Bergen byting i 1814 viser også at straffenivå ved gjentatte tyverier ligger ned mot forordningens minimum, og om ikke det er nok, viser praksis at tyverier ved innbrudd ble vurdert som vanlige tyverier, og ikke som alvorlige tyverier efter forordningens 4, når det ikke var mennesker til stede der man brøt seg inn. Denne tendensen til å holde igjen i straffenivået løp samtidig med en utvikling mot et klarere definert straffenivå. De eldre bestemmelsene var mer ubestemte med hensyn til straffens innhold, for eksempel hvor mange piskeslag, om det ble gitt benådning, etc. Nå ble straffereglene mer nyanserte, og dermed ble forutberegneligheten bedre. Man ser her en linje til Grunnlovens 96 og 94. Byfogd i Bergen på den tiden var Georg Jacob Bull, som var med i diskusjonsgruppe før grunnlovsarbeidet, og som senere ble politiker og høyesterettsjustitiarius. nogen Vind derpaa, saasom jeg ikke vidste, hva mig kunde blive i Verden, noget lidet kan jeg regne og skrive. Ja, han sagde, I kan nu faa en Sorenskriver-Bestilling i Norge i den Dødes Sted.. Jeg spurgte, hva det var. Han sagde: Her i Danmark er der en Herredsfoged og en Herredsskriver, men i Norge betjener en Sorenskriver dem begge, at skrive og dømme. I kan holde en Fuldmæktig, til I bliver erfaren derudi paa et Aars tid. Jeg ydmygst recommenderede mig til det bedste. Han sagde: Ja, jeg reiser nu i Eftermiddag til Kongen, som er paa Fridrichsborg, sæt op en Supplique til Kongen strax! Og dermed ble Skaanlund utnevnt til sorenskriver i Orkdal. Han. tiltrådte embetet høsten 1688 og ble boende i Orkdal til sin død. Øyvind Hoel 34 35

19 Hospiteringsordning for dommere tilsynsutvalgets vedtak DAs styre vedtok i sitt møte å iverksette en hospiteringsordning for dommere. Hospiteringsordningen skal være et tiltak for kompetanseheving og økt kompetanseoverføring mellom domstolene, dommerne og Domstoladministrasjonen (DA). Men det skal også være et tiltak for å få utført konkrete arbeidsoppgaver i DA. Hospiteringen vil gi dommerne og DA nærmere forståelse for hverandres oppgaver og arbeidssituasjon. Den hospiterende dommeren kan overføre kunnskap fra sitt arbeidsfelt og sin domstol til DA, og samtidig ta med seg nye erfaringer tilbake til sin egen domstol. Hospiteringen vil kunne gi inspirasjon og bidra til nytenkning og utvikling både for den enkelte dommer, medarbeiderne i DA og Et samlende magasin 32 prosent av ca ansatte i domstolene svarte da brukerundersøkelsen for Rett på sak ble gjennomført i april måned. I overkant av 700 personer har gitt sitt syn på hva de mener om Rett på sak, noe som helt klart gir oss god retning i arbeidet med magasinet, sier Erling Moe. Av Åste R. Ruud Vi jobber mye for å få et godt og samlende domstolmagasin for målgruppene våre. Derfor var det også viktig å gjennomføre undersøkelsen. Vi har som mål å lage et magasin som leses, og som fyller de målene vi har satt oss, sier ansvarlig redaktør Erling Moe. Vi vet blant annet at vi kan bli bedre på saksbehandlerstoff og at enkelte synes de små tingrettene får for liten spalteplass. Vi vet også at mange er fornøyde med magasinet både når det gjelder innhold, layout og bilder. De fleste leser noen artikler 52 prosent av de 705 respondentene svarer at de leser noen artikler, mens 30 prosent svarer at de leser det meste. Ca. halvparten av dommere, domstolledere og administrasjonssjefer sier de stort sett leser alt/det meste, i jordskifteretten leser tre av fire noe/eller det meste. Blant saksbehandlerne svarer 25 prosent det meste, (52 prosent leser noen artikler.) Opptatt av mennesker På spørsmål om hva du ser fram til å lese i neste utgave av Rett på sak, kommer det fram at leserne er opptatt av menneskene i domstolene: 49 prosent ser fram til å lese portrettet, 42 prosent ser fram til Rett på og 40 prosent Nytt om navn. Mange ønsker mer faglig fordypning. Totalt syntes 31 prosent at det gis for lite faglige fordypninger i magasinet. Dette merker vi oss, og det er derfor viktig blant annet med kronikker, sier Erling Moe. domstolene. Den vil også bidra til å skape gode relasjoner gjennom samarbeid og dialog. Dette sier seniorrådgiver Yngvild Schwung Nilsen i DA. Hun sier at DA har et betydelig behov for dommerfaglig kompetanse både i sin løpende virksomhet og i forhold til mer spesielle oppdrag. Slik kompetanse etterspørres blant annet i forbindelse med regelverksutvikling, internasjonalt samarbeid, prosjektarbeid, i høringssaker og i deltakelse i utvalg. I tillegg er det behov for forskningsarbeid på det juridiske området. Det vil også være aktuelt å arbeide med strategiske rolleavklaringer mellom DA og øvrige aktører i justissektoren. Fra 1. november er det ledig hospiteringsstilling for inntil 12 måneder. Identitetsbyggende mer enn faglig utviklende Moe er fornøyd med at mange mener at Rett på sak setter dagsorden i domstolfaglige spørsmål, da dette er et av målene til magasinet. 30 prosent mener at Rett på sak gjør dette i stor grad. Rett på sak blir sett på som identitetsbyggende blant de ansatte i domstolene. 43 prosent mener Rett på sak er identitetsbyggende i stor grad. Rom for meningsytringer Respondentene leser magasinet for å 1) holde seg oppdatert, 2) lære mer om andre i domstolene, 3) lese nyheter. På spørsmålet om hvor enige de er i at magasinet gir tydelig rom for ulike synspunkt og meningsytringer svarer 51 prosent at de er enige/svært enige. Dette er vi spesielt glade for. Vi jobber bevisst for at magasinet skal gi rom for mangfold i synspunkter. Vi ønsker oss gjerne mer debatt, sier Erling Moe. De 705 som har besvart undersøkelsen har ganske enkelt vist oss at de bryr seg om magasinet; i tillegg til svarene har vi fått både innspill og forslag, sier Erling Moe. Resultatene av undesøkelsen er lagt ut på domstolenes intranett. Vedtak fra Tilsynsutvalget Manglende erfaring krever særlig aktsomhet Sak 131/06 I en sak som gjaldt legemskrenkelse ble en dommerfullmektig innklaget for opptreden i retten av et vitne. Klageren følte at hun ikke ble hørt i saken og at dommeren ikke var interessert i å høre hennes forklaring. Hun mente også at hun ble avbrutt av dommeren og forsvarer under sin forklaring, og at dommeren fremstod som arrogant og nedlatende. Uttalelsene gitt fra aktørene i saken gir noe forskjellige beskrivelser av dommerens atferd. Tilsynsutvalget skriver at de vil generelt bemerke at det er beklagelig når et vitne forlater rettssalen med en oppfatning av å ha blitt behandlet nedlatende og arrogant av dommeren. Det er for de fleste mennesker en påkjenning å gi vitneforklaring for retten. I denne saken er det grunn til å tro at vitnet var ekstra sårbar og følsom for signaler under forklaringen, fordi tiltalen gjaldt hennes tidligere kjæreste som hun hadde anmeldt for vold. Videre sier Tilsynsutvalget at Administreringen av en slik sak stiller store krav til dommeren. Dommeren skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, og samtidig ta hensyn til at spørsmålene kan oppleves som vanskelige å svare på. Selv en helt akseptabel dommeratferd kan i slike tilfeller virke provoserende. Utvalget finner grunn til å bemerke at beskrivelsene fra aktørene viser at dommerfullmektigen opptrådte lite sensitivt og modent som administrator. Utvalget viser til at dette muligens et stykke på vei kan skyldes manglende erfaring i dommerrollen, men etter utvalgets syn burde dette heller tilsi en særlig aktsomhet ved utøvelse av dommergjerningen. Anklaget for oppfordring til drap i rettsmøte Sak 3/07 Lagmannsretten gjennomførte ankeforhandlinger med lagrette i en straffesak. Klagen gjelder dommeradferd og både lagdommer, konstituert lagdommer og ekstraordinær lagdommer ble klaget inn for TU. Klageren viser til at dommeren nektet ham å forklare seg og at retten ikke ville høre sannheten. Videre at dommeren ga ordre til aktor og til vakten om å angripe ham. Målet var i følge ham å hindre ham i å forklare seg. De hadde bestemt at de skulle drepe ham dersom det ble nødvendig for å oppnå målet. Dette var oppfordring til drap. Lagdommer gjentok samme ordre til vakten i salen den tredje dagen, men han unngikk å bli overfalt denne gangen. I klagen står det også at Når dommeren gir signal til fysisk angrep mot tiltalte i tiltaleboksen, utgjør dette alvorlig kriminalitet av høyeste grad. De øvrige myndigheter må ta saken alvorlig og stoppe den organiserte rasisme og nazisme som er rettet mot ham i lang tid. TU peker på at det ikke fra noen andre enn klageren fremkommet opplysninger om at administrator, eller noen av de øvrige dommere, har forholdt seg slik klageren har beskrevet. Derimot fant lagdommer det på et tidspunkt nødvendig å be om at politiet var tilstede fordi tiltalte fremsto som utstabil og aggressiv. Det inngår som en naturlig del av prosessledelsen å forebygge og hindre at det oppstår situasjoner under rettsforhandlingene som truer sikkerheten til de tilstedeværende. Tilsynsutvalget avslutter Det er etter de opplysninger som har kommet frem ingen grunn til å tro at de innklagede dommere gikk lenger i dette enn det som var rimelig og nødvendig. Opptreden i rettsmøte: Bruk av humor i rettssalen Sak 23/07 Klageren er misfornøyd med uttalelser fra dommeren, hvordan han opplever at hun tiltaler ham, og hvordan hun blant annet kommuniserer med øvrige i salen. Ett av klagers eksempler er: Like før rettsmøtet var over, meddelte dommeren B glisende til dem at utfallet av denne rettshøringen kan få et helt annet utfall enn dere har tenkt. Kanskje vi finner på noe helt annet, slik vi gjorde forrige gang! Han anfører videre at: Rettssak er ikke underholdning og det er absolutt ikke mer morsomt når partene er nære slektninger og saken gjelder eiendommer som er gave fra felles bestemor, utskilt fra slektsgården. Han mener også at jordskiftedommeren var manipulerende i sin atferd under saken. Jordskiftedommeren kjenner stort sett ikke igjen uttalelsene som klageren gjengir. Hun viser til at det er krevende å lede en befaring med mange selvprosederende parter. Tilsynsutvalget (TU) viser til at en dommer må være varsom med bruk av humor i rettsmøter og det var mulig at jordskiftedommeren ikke var tilstrekkelig forsiktig i sin bruk av humor i rettsmøtene. Det ble imidlertid vist til at retten under befaringer må kunne løse noe opp på stemningen. Videre ble det vist til at andre parter og aktører ikke har reagert på dommerens administrering i saken. Det ble også vist til at klager synes å ha tolket utsagnene fra dommeren på en mer negativ måte enn det var grunnlag for. Disse og andre vedtak finnes på w w w. d o m s t o l. n o / t i l s y n s u t v a l g e t 36 37

20 To tingretter og en jordskifterett Sammenslåing og samlokalisering i Steinkjer Gjennomføringen av strukturendringene i domstolene vil sannsynligvis være gjennomført innen utgangen av Da vil også Inntrøndelag tingrett være etablert, gjennom en sammenslåing av Inderøy tingrett og Stjør- og Verdal tingrett. Den nye tingretten vil samtidig bli samlokalisert med Nord-Trøndelag jordskifterett. Av Åste R. Ruud Prosjekteringen av det felles tinghuset er kommet langt, og er på det nærmeste klar for anbudsrunde så snart endelig klarsignal for bygging blir gitt. Kst. sorenskriver Odd Arve Bartnes i Stjør- og Verdal tingrett leder arbeidsutvalget for de tre domstolene, og arbeidet med hvordan det nye tinghuset skal utformes, samt hvordan de tre domstolene skal fungere sammen, er godt i gang. Odd Arve Bartnes Smelte sammen kulturer Når vi først skal samlokalisere, er det viktig at vi får til et felles, godt miljø. Dette har vi også lagt spesielt lagt vekt på når vi har sett på utformingen av det nye tinghuset, hvilken funksjon rommene skal ha og hvordan de blir plassert, sier Bartnes og mener det praktiske er godt ivaretatt. Han er klar på at det å smelte sammen kulturene allikevel kan være utfordrende - selv om den nye tingretten og jordskifteretten begge er domsstoler. Vi har forskjellige måter å arbeide på, men kanskje kan være greiere for oss i en distriktsdomstol å smelte sammen de ulike kulturene enn det er i en storby. Bartnes legger til at han tror de lettere kan finne tonen, selv om han også tror de vil få noen utfordringer. Spesielle hensyn I de alminnelige domstolene får publikum bare unntaksvis tilgang til indre sone. I jordskifterettene er derimot dørene åpne og kontorene flittig i bruk til møter, drøftelser og fremlegging av skisser og kart. Løsningen i det nye tinghuset har blitt å legge alle møterom og rettssaler i overgangen mellom indre og ytre sone. Øvrige fellesareal og alle kontor er lagt til indre sone. Dette har styret i DA bestemt: DA ønsker å synliggjøre jordskifterettene som domstoler, og vil generelt arbeide for samlokalisering mellom jordskifteretter og alminnelige domstoler der hvor dette er naturlig. Det må være en forutsetning at samlokaliseringen ikke medfører betydelige merutgifter. Det er en forutsetning for å sikre et vellykket resultat at samlokaliseringen har en felles forankring hos de involverte domstoler. De nye kjellerlokalene ivaretar tingrettens behov for venteceller, samt mulighet for å få politikjøretøy inn i sikker sone. I kjellerlokalet skal også jordskifteretten ha tekniske utstyr og grensemerker. Tingretten og jordskifteretten, vi vil gå om hverandre i noen grad, selv om vi befinner oss i hver vår ende av bygget. De spesielle hensynene vi har tatt med i planene handler om indre og ytre sone, og dermed å gjøre bygget mest mulig tilgjengelig for brukerne våre. Demokratisk prosess Brukerutvalget består av ni personer; leder, tillitsvalgt og verneombud fra hver av de tre domstolene. Disse har sørget for at øvrige kolleger har fått informasjon om prosjektet og at de har fått tatt del i prosessen. Forprosjektet er nå ferdig og bygget skal ut på anbud. Bartnes forteller at tegningene gir et godt bilde av det nye tinghuset og at de er godt fornøyde i alle de tre domstolene med hva arkitektene har kommet fram til både av kontorer, rettssaler og av de flotte fellesarealene som kantine, møterom og bibliotek danner. Forprosjektet er ferdig og skal nå ut på anbud. Det er først nå snart vi ser de reelle kostnadene og med dagens høye aktivitetsnivå innenfor privat sektor er vi spent på hva utfallet blir, sier Odd Arve Bartnes og avslutter med at det nye tinghuset og omstrukturering har vært tema i mange år og at de alle nå håper å få dette på plass en gang for alle. De tre lederne Odd Arve Bartnes, Rolf Karset og Oddvar Røe ser fram til å samlokalisere, og de er enige om at det nye tinghuset ikke er prangende, men pent. De er også enige om at det er tegnet så funksjonelt som mulig, for å ivareta både ansatte og brukere av domstolene. Jordskifteleder Oddvar Røe, Nord-Trøndelag jordskifterett Vi har hatt en fin og åpen prosess hele veien og bygget blir bra. Vår eneste betenkelighet har vært forholdet med indre og ytre sone. Jordskifteretten er vant med åpne dører der hvem som helst kan komme inn. Slik det er lagt opp er vi allikevel ganske sikre på at det skal fungere greit for oss, sier Røe, og legger til at DA s policy om samlokalisering også var motiverende i prosessen. Sorenskriver Rolf Karset, Inderøy tingrett Vi gleder oss og ser positivt på samlokaliseringen. På tidspunktet for innflytting i det nye tinghuset er vi 6 personer; fire saksbehandlere, en sorenskriver og en dommerfullmektig. For meg personlig blir på en måte ringen sluttet, sier Karset som, i tillegg til å være sorenskriver og jurist, også er utdannet jordskiftekandidat og startet sin dommerkarriere som jordskiftedommer i Arkitekttegninger av det nye tinghuset Ytre sone vestibyle og ekspedisjon Rettssaler ligger mellom ytre og indre sone Indre sone - kontorer i 2. etasje Nye Inntrøndelag tingrett Etableres når nytt tinghus på Steinkjer er ferdig Ferdigstillelse antas tidligst 2010 Fremdrift avhengig av nødvendige bevilgninger Bemanning nye Inntrøndelag tingrett: årsverk Bemanning Nord-Trøndelag jordskifterett: ca. 7 årsverk Statsbygg er utleier og byggherre Totalareal nytt tinghus: ca kvm Dagens totalareal i tinghuset: ca kvm. n y t t o m n av n Førstelagmann Arild O. Eidesen leder et offentlig utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad-hoc granskingskommisjoner, oppnevnt av det offentlige. Tingrettsdommer Liv Synnøve Taraldsrud er oppnevnt som leder til et utvalg som skal utrede reaksjoner og tiltak for ungdom mellom år, som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Lagdommer, Ellen Mo, Oslo, er oppnevnt til leder av et offentlig utvalg mot skatteunndragelser. Dommer Mari Bø Haugstad, Hamar, er medlem av Personvernkommisjonen som skal gi en helhetlig status for utfordringene for personvernet. Lagdommer Inger Lyng er oppnevnt til kommisjonsleder for Undersøkelseskommisjonen etter Bourbon Dolphin-forliset. Sorenskriver Stein Husby, Kongsberg, er oppnevnt til fast nøytral medlem til Rikslønnsnemnda for perioden 1. mars 2007 til 28. februar Politiadvokat Jan Atle Hansen er utnevnt til tingrettsdommer ved Aust-Agder tingrett. Tingrettsdommer Jan Ivar Brønn er utnevnt til sorenskriver ved Bergen tingrett. Konstituert jordskifterettsleder Oddmund Roalkvam er utnevnt til jordskifterettsleder ved Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett. Jordskifterettsleder Sigurd Klepp er utnevnt til jordskiftedommer ved Sør-Trøndelag jordskifterett. Dommerfullmektig Ole K. Øverberg er utnevnt til tingrettsdommer ved Fjordane tingrett. Konstituert tingrettsdommer Rolf F. Selfors er utnevnt til tingrettsdommer ved Rana tingrett. Konstituert lagdommer Per Jordal er utnevnt til tingrettsdommer ved Nordhordland tingrett. Tingrettsdommer Liv Synnøve Taraldsrud og tingrettsdommer Peter Vogt er utnevnt til avdelingsledere/dommere ved Oslo tingrett. Advokat Wenche E. Arntzen, dommerfullmektig Hanne Sofie Bjelland og juridisk direktør Torild M. Brende er utnevnt til tingrettsdommere ved Oslo tingrett. Advokat Leif G. Villars-Dahl er utnevnt til dommer ved Oslo byfogdembete. Tingrettsdommer Helen Sæter er utnevnt til tingrettsdommer ved Halden tingrett. Professor dr. juris Aage Thor Falkanger er konstituert som dommer i Høyesterett med tiltredelse fra 23. april 2007 til og med 30. juni Pensjonert lagdommer Trygve Schiøll er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Borgarting lagmannsrett med tiltredelse fra 1. juni 2007 til 31. mars Pensjonert advokat Guri Grønflaten er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Frostating lagmannsrett med tiltredelse fra 1. juni 2007 til 31. mars Pensjonert sorenskriver Erik Dagfinn Elstad er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Gulating lagmannsrett fra og med 1. april 2007 til og med 28. februar Advokat Kirsti H. Bjørneset er utnevnt til domstolleder ved Sunnmøre tingrett. Statsadvokat Stig-Ole Haug er utnevnt til lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett. Konstituert lagdommer Elisabeth Hugem er konstituert som lagdommer, ved Eidsivating lagmannsrett