Medlemsblad av og for oss i Norges største bruker organisasjon for LAR-brukere LAR-Nett Norge årgang 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad av og for oss i Norges største bruker organisasjon for LAR-brukere LAR-Nett Norge. 3 2014 årgang 9"

Transkript

1 Medlemsblad av og for oss i Norges største bruker organisasjon for LAR-brukere LAR-Nett Norge årgang 9 LAR-Nett Norge 10 år høsten 2014

2 Innhold Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17 Side 18 Side 19 Side 20 Side 22 Utgiver: LAR-Nett Norge Syv begravelser for mye Rusmisbruk går i arv Ber Kirkens Bymisjon flytte hjelpen til narkomane i Bergen Slik stoppes heroinsuget Pasienter som avbryter LAR-behandlingen - hvordan går det med dem? Hjelpetiltak flyttes Åpent brev til helseministeren Holdninger gir behandlingsforskjeller Vil gi parken tilbake til de narkomane Vil flytte sammen eks-narkomane med rusavhengige Ungår rusbehandling for å beholde førerkortet Nå må rusavhengige klare seg selv NAV gjør folk syke Subutex fra utlandet selges til unge Et livsfarlig eksperiement Hvem er vi? Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Dag Myhre Layout: Lars Kristian Larsen Leder Hei alle sammen Nå er høsten igjen over oss med vind, regn og kalde dager. Vi skal vel ikke klage da vi har hatt den beste sommeren i manns minne, men sommeren gikk jo bare sååååå fort! Denne høsten har det vært mye å gjøre i LAR-Nett Norge, det har vært møte på møte og det har vært Verdens Overdosemarkering den 31 august. Der deltok vi i LNN sammen med alle de andre organisasjonene og stiftelsene på rusfeltet! Lokalt rundt omkring i LNN har det også vært nok å sette fingrene i denne høsten. Det skal i høst skrives mange søknader om midler til drift både til: Helsedirektoratet, Helseforetakene og til kommunene. Dette er et kolossalt stykke arbeid som må gjøres hvert år, og i tillegg skal det skrives årsrapporter fra organisasjonen og fra alle lokalavdelingene. I Vestfold planlegger vi et dialogmøte/erfaringssamling der prolar, LAR i Vestfold og LAR-Nett Norge skal invitere alle LAR-brukere i Vestfold til et dialogmøte den 4. desember. Dette gjør vi for at vi skal få en forståelse for hverandre, og for at vi skal kunne diskutere åpent sammen både brukere, organisasjonene og LAR. Avdelingen i Stavanger begynner nå også komme opp å stå på egne ben, og vi gratulerer Yngve med jobben han har gjort. Det er også store ting på gang i andre distrikter i Norge, men det skal jeg skrive mer om neste gang. Karen, vår leder er fortsatt sykemeldt og derfor blir det en del ekstra arbeid på oss i administrasjonen, og vi sender alle en varm tanke til henne og ønsker henne riktig god bedring! Den oktober smeller det løs med den 10. LAR konferansen i rekken, noe vi alle ser fram til. LNN er godt representert og skal ha både stand og innlegg på konferansen. Håper derfor at dette bladet vil bli klart i tide. Vi har fått en helt ny hjemmeside i LAR-Nett Norge, den er veldig moderne og adressen er fortsatt larnett.no. Gå inn å se! Hvis dere sitter inne med historier eller eler annet som dere ønsker å dele med våre lesere så vær så snil å sende oss dette på post@larnett.no merk mailen med LP eller i posten til: LAR- Nett Norge, Postboks 1206, 3105 Tønsberg! Det blir jo for sent til dette bladet, men det kommer jo flere blader etter dette. LAR-Nett Norge ønsker dere alle en fabelaktig høst og så høres vi igjen i neste LARpost! Hilsen styreleder Dag Myhre 2

3 Pasient- og brukerombudene Finnmark Tlf.: Troms Tlf.: Nordland Tlf.: Nord-Trøndelag Tlf.: Sør-Trøndelag Tlf.: Møre og Romsdal Tlf.: Sogn- og Fjordane Tlf.: Hordaland Tlf.: Rogaland Tlf.: Hedmark Tlf.: Oppland Tlf.: Buskerud Tlf.: Telemark Tlf.: Vest-Agder Tlf.: Aust-Agder Tlf.: Vestfold Tlf.: Østfold Tlf.: Akershus Tlf.: Oslo Tlf.: Hva kan Pasientog brukerombudet gjøre for deg? Bestilling av flere foldere: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen E-post: Tlf.:

4 Syv begravelser for mye 4 F.v.: Vetle Vestlund, Torun Gundersen, Britt Karlsen, Inger Laukelid, Hilde Lithell, Ole Holmen og Elin Marie Sukkestad. Foto: Geir Fragell Jeg har vært i syv begravelser hittil i år, sier Inger Laukelid. Hun er ildsjel på Varmestua og en av mange som skal markere Verdens overdosedag, i en av landets verste overdosebyer Alle begravelsene Laukelid viser til gjelder rusmisbrukere hun kjenner fra Varmestua i Skolegata. Det finnes så langt ikke verifiserte opplysninger om overdose er eksakt dødsårsak i alle tilfellene, men samtlige dødsfall er relatert til rus. Laukelid var med å starte tilbudet for rusmisbrukere og vanskeligstilte i Skolegata for 20 år siden. Antall brukere har økt hvert eneste år så lenge vi har drevet, sier Laukelid. Porsgrunn er en av ni norske byer med så høye overdosetall at kommunen er med i et spesialprosjekt i regi av Helsedirektoratet. Hilde Lithell har siden mars jobbet i 50 prosent stilling med prosjektet, finansiert av direktoratet for de neste fire årene. Mer samarbeid og mer kunnskap skal få ned antall overdoser, både dødelige og ikke-dødelige. Markering i Ælvespeilet Tirsdag møtte PD representanter for mange av samarbeidspartnerne bak overdosedagen kommende søndag. Det blir stort arrangement i Ælvespeilet med taler, appeller, musikk og tenning av lys. Kinoen har gratisvisning av filmen «Oslo, 31. august». Lithell forteller at det er opprettet en samarbeidsgruppe med fagfolk fra flere virksomheter innenfor rusomsorg og psykiatri. En av oppgavene er å kartlegge omstendigheter rundt overdoser. Opplysninger om dødsfallene finnes i ulike registre og er ikke samordnet. I noen tilfeller kan kun obduksjon avklare nøyaktig dødsårsak. Ikke alle pårørende ønsker at deres kjære skal obduseres. Vi er mange gode hjelpere, og vi kan hindre at folk dør. Det er håp, men vi trenger støtte, sier alle som PD møtte på Kontaktsenteret i Sverresgate tirsdag. De er utsendinger fra henholdsvis Landsforeningen mot stoffmisbruk, Evangeliesenteret, Varmestua, organisasjonen Alarm for rusavhengige og pårørende, og NKS Veiledningssenter for pårørende. Til sammen utgjør disse et formidabelt tilbud innenfor den kompliserte og krevende rusomsorgen. Vi har ti sengeplasser på Kontaktsenteret i Sverresgate. Vi tar inn folk på kort varsel for å hindre at de ruser seg og dør. I sommer har det vært voldsom pågang og fullt hus. Mange frivillige stiller opp og hjelper, sier Ole Holmen på senteret. NKS Veiledningssenter har over 1000 personer inne på ulike tilbud. Alarm driver blant annet selvhjelpsgrupper. Tidligere heroinavhengig Elin Marie Sukkestad var med på møtet tirsdag. For 18 måneder siden var hun heroinmisbruker med rus-utløste psykoser. Nå går det veldig bra, og jeg bor hjemme hos familien min, forteller Elin Marie. Borgestadklinikken og hjelpeapparatet har reddet henne. Nå jobber hun som frivillig på A-Larm. Politiet: Heroin på frammarsj Lokalt politi gjorde i begynnelsen av august et av de største heroinbeslagene på lang tid. En kvinne i Porsgrunn er siktet i saken. Politioverbetjent Skule Worpvik roser initiativet med å arrangere en egen overdosedag, og sier overdoser er et kjempeproblem. Det er et veldig viktig og godt initiativ og vi samarbeider med Porsgrunn kommune i overdoseprosjektet. Det er bra at en slik dag markeres, sier Worpvik.

5 Fra narkotikamiljøet selv kommer meldinger til politiet om at heroin er mer på gang i Skien og Porsgrunn. Worpvik sier det jobbes med å kartlegge og verifisere informasjon politiet mottar. Mange på pillekjøret Situasjonen med mer heroin i omløp har vedvart et halvt års tid. Vi har ikke sett noen spesielle endringer i rusaktivitet lokalt i sommer. I finvær blir en del folk litt mer synlig og litt mer til sjenanse, men vi har ikke fanget opp noe spesielt nytt innenfor rusmiljøet, sier Worpvik. Rusmisbruk går i arv Både genar og oppvekstmiljø har mykje å seie for rusmisbruk. Han forteller at en del misbrukere blander mer og mer piller med all mulig annen rus. Det er mye piller i omløp. Pillene nærmest nuller ut folk og de klarer ikke ta vare på seg sjøl. Misbrukere sier selv at pillekjøret fører til at de mister veldig mye av strukturen i livet sitt. De vaker rundt og får ikke kontroll på noe, sier den erfarne politimannen. Tatt for nark før I forbindelse med heroinbeslaget i Porsgrunn er en kvinne pågrepet. Ifølge politiet er hun kjent for liknende forhold fra før. Vi følger opp signalene vi får fra miljøet. Om heroin er det fra miljøet antyda at det kjeder seg i situasjoner med rehabilitering, sier Worpvik. I april inngikk politiet og Porsgrunn kommune det nye samarbeidet for å få ned antall overdoser. Ifølge politiet unnlater fortsatt enkelte å melde overdoser til politi og nødsentral, av frykt for straff. Heroin, metadon og blanding med piller er den mest vanlige årsak til overdoser. Porsgrunn Dagblad Mer heroin og mye piller bekymrer Skule Worpvik ved Grenland politistasjon. Foto: TA Maria Bonnevie speler hovudrolla som rusavhengige Lea i Margreth Olins «Engelen». Foto/Copyright: Sandrew Metronome/Speranza Når ein vaksen rusar seg, er det ein stor risiko for at også barna byrjar å ruse seg. Det seier psykiater Anne Kristine Bergem i Rådet for psykisk helse i den nyleg publiserte boka «Rusomsorg i praksis», utgitt av Stiftinga Retretten, som hjelper rusmisbrukarar til eit liv utan rus. Sosial og biologisk arv Tidlegare trudde forskarane at rusmisbruk var mindre arveleg enn dei veit i dag, skriv Aftenposten. Psykologspesialist Kari Ravnanger arbeider ved Kompasset (Blå Kors) i Bergen og tek dagleg imot unge som strever med livet. Om eit barn veks opp med alkoholikarar eller foreldre med andre rusproblem, er faren stor for at du sjølv utviklar eit avhengigheitsproblem. Ein har både ein sosial og biologisk arv og blir fødd med ei sårbarheit som kan utvikle vanebruk, seier ho til avisa. Bruk fører til misbruk Begge får støtte av forskar og psykolog Eivind Ystrøm i Folkehelseinstituttet. Oppvekstmiljø og tilgjengelegheit er viktig for om du prøver ut narkotika. Nokre få av alle som prøver ut narkotika, blir misbrukarar. Og dei fleste misbrukarar har ein genetisk sårbarheit som dei ikkje kjenner til på førehand, seier han. Ingen veit på førehand om dei er arveleg disponerte eller ikkje. Ein må bruke rusmiddel for å kunne bli rusmisbrukar. Bruken vil løyse ut misbruket hos dei som er genetisk disponert, og denne sårbarheita er mykje sterkare enn vi tidlegare trudde, seier han. NRK 5

6 Ber Kirkens Bymisjon flytte hjelpen til narko mane ut av sentrum Av: Journalist Kaspar Knudsen Journalist Adalheidur Audardottir Oldeide Journalist Simen Sundfjord Otterlei ÅPEN RUSSCENE: Vågsbunnen var før stengingen av Nygårdsparken regnet som Bergens andre åpne russcene. Nå vil byrådet flytte Kirkens Bymisjons aktivitet fra området for å unngå vekst i rusmiljøet på stedet. Det er fint at de deler ut mat til de narkomane. Problemet er at narkoselgerne står utenfor og venter på dem, sier sosialbyråd Eiler Macody Lund (Frp). Macody Lund var sammen med Aps Marte Mjøs Persen i panelet da NRK Hordaland og Studentersamfunnet i Bergen i går inviterte til debatt om stengingen av Nygårdsparken. 6 Et sentralt tema etter stengingen har vært frykten for et nytt stort rusmiljø i Vågsbunnen i Bergen sentrum. Der ligger Kirkens Bymisjon sitt mottakssenter for narkomane, noe som bidrar til ansamlingen av narkomane, og også narkotikaselgere i området. Nå tar byråden til orde for at bymisjonen bør flytte. Det er fint at de deler ut mat, men problemet er at de som selger narkotika står klare utenfor når de rusavhengige kommer ut, sier Macody Lund. Uklokt å fokusere på bymisjonen Han mener bymisjonens to tilbud i Hollendergaten og Haraldsstuen burde flyttes til Møllendalsveien. VIL FLYTTE BYMISJONEN: Eiler Macody Lund (Frp) vil flytte deler av Kirkens Bymisjons hjelpetilbud ut av Bergen sentrum. Foto: Simen Sundfjord Otterlei Ved å samle alle de rusavhengige øker problemet. Alle som ser situasjonen i Vågsbunnen nå, skjønner at dette ikke fungerer, seier Macody Lund. Han forteller at de nå vil samarbeide med bymisjonen for å få til en flytting. Det er gruppeleder i byens største opposisjonsparti, Marte Mjøs Persen (Ap), skeptisk til. Det er uklokt og ensidig å rette fokuset mot Kirkens Bymisjon. Vi trenger slike tilbud i Bergen sentrum, og jeg vil advare mot å flytte alle lavterskeltilbud, slik Macody Lund ønsker, sier Mjøs Persen. BØR BLI I SENTRUM: Marte Mjøs Persen (Ap) mener bymisjonen trengs i sentrum. Foto: Thomas Anthun Nielsen / NRK Negativt for de mest sårbare Kirkens Bymisjon er klare på at de ønsker å opprettholde virksomheten sin i Hollendergaten. Daglig leder Leif Jarle Theis er enig med Mjøs Persen i at tilbudet trengs der det er. Vi er i dialog med kommunen om hvorvidt det er bra å holde til der vi er, men vi mener det vil være negativt for de mest sårbare brukerne om vi flytter ut av sentrum akkurat nå, sier Theis. NRK Hordaland

7 Slik stoppes heroinsuget Av: Kristin Jansen USFRI: Seksjonsleder Arild Opheim håper at flere som får LAR-behandling vil gjøre som «Asle» og prøve naltrekson - som blokkerer for heroin. FOTO: LEIF GULLSTEIN En sprøyte i baken hver fjerde uke har gjort at «Asle» ikke lenger kjenner sug etter heroin eller andre opiater. - Jeg hadde gitt opp håpet om å slutte med Subutex, men nå føler jeg at jeg har fått livet tilbake, sier mannen i 40-årene, som ønsker å være anonym. Han deltar i et forskningsprosjekt som pågår i Bergen og flere andre norske byer. Motgiften naltrekson gis til pasientene hver fjerde uke. Den blokkerer helt for heroin og andre opiater. Dermed kan deltakerne slutte behandlingen med ordinær LAR-medisin. Gir stabilitet For «Asle» har dette ført til ro og stabilitet i tilværelsen. Han hadde brukt Subutex i 14 år da han fikk høre om prosjektet like før jul i fjor. - I starten kjentes det veldig bra, men etter hvert begynte hukommelsen å svikte. Jeg husket ikke engang navnet på kolleger jeg hadde jobbet med i fire-fem år. Det ble til at jeg ble liggende mye hjemme og det sosiale livet forsvant, forteller han. Flere ganger prøvde «Asle» å slutte med Subutex på egen hånd, uten å lykkes. Abstinensene ble for sterke. Med naltrekson opplevde han bare litt ubehag den første uken. - For meg har dette betydd veldig mye. Nå kan jeg ha et normalt liv igjen, sier han. Sårbare pasienter Erfaringer og tilbakemeldinger med dette forskningsprosjektet har vært så positive at det skal tas inn pasienter frem til sommeren På landsbasis deltar mer enn 100 pasienter. - Deltakelse i prosjektet forutsetter først og fremst at pasienten er innskrevet i LAR og oppfyller kriteriene som er satt, sier seksjonsleder Arild Opheim ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus. Han leder forskningsprosjektet der formålet er å finne ut om langtidsvirkende naltrekson kan gi like god hjelp som dagens førstevalg i LAR, Suboxone, til heroinavhengige personer. Prosjektet er verdens første i sitt slag. - Vi har reservert ekstra kapasitet for dem som benytter dette tilbudet, og dette utnyttes fullt ut. Vi håper på sikt at langtidsvirkende naltrekson kan bli en del av behandlingstilbudet til denne pasientgruppen, sier Opheim. Ifølge seksjonsoverlege Christian Ohldieck er mange naturlig nok skeptiske til å prøve naltrekson. - Tilbudet er etter hvert godt kjent, men dette er en sårbar pasientgruppe. Når LAR-medikamentene er en sentral bærebjelke i livet, sitter det langt inne å skulle begynne med en annen behandling, sier han. Interessen er likevel stigende. - Flere har allerede fått en betydelig økning i livskvalitet. Nå ser vi at informasjonen om behandlingen spres i miljøet, og flere tar kontakt fordi de ønsker å prøve selv, sier Ohldieck LAR-pasienter Han understreker at den mest effektive markedsføringen er fornøyde brukere. - Når mange opplever dette som positivt, kommer det flere til, sier Ohldieck. Tallet på rusavhengige som får LAR-behandling har økt kraftig de siste årene. I dag er det cirka 1000 pasienter som får behandling gjennom LAR i Bergen. - Vi vet gjennom store forskningsprosjekter at det er svært risikabelt å avslutte LAR-behandling. De færreste klarer dette uten å få tilbakefall, og risikoen for død og alvorlig sykdom øker betydelig. Hvis naltrekson blir et ordinært medikament, vil det kunne beskytte mot tilbakefall og gjøre overgangen til et medikamentfritt liv lettere, sier Ohldieck. For «Asle» har det vært viktig med støtte underveis. Han har stor nytte av å følge 12-trinnsmodellen til Anonyme Narkomane (NA) 7

8 Pasienter som avbryter LARbehandling - hvordan går det med dem? T Clausen. R Åsland. Ø Kristensen 8 BAKGRUNN Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er vanligvis en langvarig behandling. En del LAR-pasienter avbryter behandlingen. Det er behov for mer kunnskap om hvordan det går med disse. MATERIALE OG METODE Vi gjorde en retrospektiv journalgjennomgang ved Sørlandet sykehus i Kristiansand av pasienter i LAR-behandling i perioden Data fra 103 utskrevne pasienter er med i studien og ble registrert ved to tidspunkter og RESULTATER Av 469 pasienter som startet i LAR-behandling i perioden, avbrøt 103 pasienter (22 %) behandlingen. Halvparten av de 103 pasientene som var utskrevet, ble det fordi de selv ikke lenger ønsket LARbehandling eller uteble. De andre var enten utskrevet med ønske om annen medisinering hos fastlege utenfor LAR (n = 11), fordi de oppfattet seg som rusfrie og ferdige med behandling (n = 19) eller fordi de fortsatt hadde et betydelig rusmiddelmisbruk (n = 21). Det var sju pasienter som ønsket planlagt nedtrapping fra LAR-medisiner. Status for de 103 utskrevne pasientene pr (median dager etter utskrivning): ukontrollert rusing: 30 %, døde: 17 %, annen medisinering hos fastlege: 14 %, psykiatrisk behandling: 12 %, fengsel: 8 %, LAR-behandling i andre fylker 2 %, rusfrie uten substitusjonsbehandling: 11 %, ukjent: 6 %. Etter ytterligere 18 måneder var status endret for 36 av dem. I gruppen ukontrollert rusing (n = 31) i 2009 var endringen størst 14 var tilbake i LAR-behandling, ti ruset seg fremdeles og fire var døde. FORTOLKNING Det var høy dødelighet hos LAR-pasientene som avbrøt behandlingen. Om lag 10 % av dem som ble utskrevet, levde stabilt rusfritt uten LAR-medisin i observasjonstiden. Ved utgangen av 2012 var over pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge (1). Det har vært en jevn økning i de senere år. Siden LAR-behandling ble introdusert som et nasjonalt tilbud for opioidavhengige i 1998, har mer enn pasienter vært med (2). En stor del av behandlingen utøves av fastleger i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og sosialtjenesten (3). Det er gjort en rekke evalueringer av pasientene gjennom årlige statusundersøkelser i perioden (2, 4). Hovedinntrykket fra undersøkelsene er at om lag to tredeler av dem som begynner i behandling, fortsetter i et langsiktig kontinuerlig perspektiv, mens omtrent en tredel avbryter behandlingen. I tillegg til de årlige statusundersøkelsene er det gjennomført en rekke forskningsprosjekter der man har undersøkt resultatene av den norske LAR-behandlingen (5 8). Studiene viser at for utfall som død, kriminalitet og somatisk sykelighet reduseres forekomsten/risikoen til omtrent det halve mens pasientene er i LAR-behandling sammenliknet med tiden før slik behandling. Selv om vi vet en god del om nytten av LARbehandling slik den praktiseres i den norske modellen, vet vi fortsatt lite om dem som av ulike grunner avslutter behandlingen. I 2004 kom rusreformen, og med den fikk også pasientene i rusfeltet pasientrettigheter. Samtidig ble grunnlaget for tverrfaglig spesialisert rusbehandling lagt. Før 2004 kunne en pasient skrives ut fra LAR-programmet dersom vedkommende uteble, hadde en atferd preget av vedvarende rusing, omsatte LAR-medikamenter, utøvet vold mot personell eller medpasienter eller jukset med urinprøvekontroller. Etter rusreformen, hvor skadereduksjon også ble en legitim målsetting i behandlingen, fikk «vedvarende rusing» mindre aktualitet som utskrivningsgrunn fra LAR-behandling. I dag er det i henhold til de nye retningslinjene (9) og etablert kunnskap (10) helt unntaksvis at slik ufrivillig utskrivning finner sted. Vår kliniske erfaring er at de fleste som avslutter behandlingen i dag gjør dette frivillig enten ved at de ber om utskrivning eller uteblir fra behandlingen. Funn basert på registerbaserte studier indikerer at utfall som kriminalitet og dødelighet forverres i «etter-lar-perioden» for hele gruppen som avbryter behandlingen (8, 11, 12). Vi vet imidlertid lite om hvorvidt de som avslutter er en homogen gruppe, om «etter-lartilværelsen» er stabil eller om behandlingsstatus endres over tid. Ifølge en rapport fra Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer fra 2004 var 90 % av de som var i LAR-behandling i sin første periode, mens ca. 10 % hadde erfaring med flere behandlingsforsøk (13). Disse observasjonene er snart ti år gamle, og det har vært en utvikling i LAR-behandlingen i Norge. I denne artikkelen beskrives kjennetegn og behandlingsstatus for personer som avsluttet LAR-behandlingen ved Avdeling for Rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus. Materiale og metode Dette er en deskriptiv undersøkelse. Data ble innhentet i en retrospektiv journalgjennomgang ved Sørlandet sykehus. Høsten 2011 ble årlige statusrapporter og journalene til alle pasienter som var eller hadde vært i LAR-behandling i Vest-Agder fra oppstart høsten 1998 og til og med 2009 gjennomgått (469 pasienter) (fig 1). 103 var utskrevet per Situasjonsstatus for disse ble registrert på to tidspunkter: og Median observasjonstid mellom utskrivning og de to kontrolltidspunktene var dager per og dager per

9 Figur 1 Pasienter i legemiddelassistert rehabilitering ved Sørlandet sykehus i perioden Data, som ble registrert i et regneark, var alder, kjønn, dato for behandlingsstart, antall dager i behandling, type LAR-medikament, dato for eventuelle behandlingsavbrudd og årsak til behandlingsavbrudd samt journalinformasjon om dødsfall. Informasjon om situasjonsstatus ble hentet fra journalene og registrert ved de to tidspunktene og (en periode på 18 måneder). I noen få tilfeller var situasjonsstatus basert på lokalkunnskap hos behandlerne. Kategoriene i figur 2 er gjensidig ekskluderende. Først ble det undersøkt om vedkommende var i ulike former for behandling/institusjon og ble da kategorisert i den aktuelle behandlingen. Det er mulig at en person er i behandling/fengsel og samtidig ruser seg, men da er vedkommende kategorisert som under behandling/institusjon. Det er kun de som ikke var i behandling eller i kjent institusjon og vi visste ruset seg som kom i «rusing»- kategorien. Figur 2 Behandlingsstatus for pasienter utskrevet fra legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (n = 103) ved Sørlandet sykehus i og Endringer mellom 2009 og 2011 er vist med piler og tall. Kategoriseringen tar først utgangspunkt i aktuell behandling. De som ikke var i behandling eller i kjent institusjon og der det forelå informasjon om «rusing», kom i denne kategorien Prosjektet ble lagt frem for vurdering for regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) for Sør- og Øst-Norge, som vurderte det til å ligge utenfor helseforskningslovens virkeområde og at det kunne gjennomføres uten godkjenning fra dem. Prosjektet er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Det er benyttet deskriptiv statistikk med angivelse av median og gjennomsnitt med tilhørende spredningsmål. Alle data ble anonymisert. Resultater Kjennetegn ved hele LAR-kohorten Det hadde vært totalt 469 pasienter i LAR-behandling i Vest-Agder i perioden Per var 323 (69 %) fortsatt i LAR-behandling. 103 pasienter (22 %) var blitt utskrevet fra behandlingen (fig 1). Av de 323 aktive LAR-pasientene var det 72 % menn, og median alder ved oppstart av behandling var 35 år (spredning år). Median tid i behandling var dager (spredning dager) (tab 1). Av LAR-pasienter i behandling oppga 99 (30 %) at de ikke hadde ruset seg det siste året (i 2009). Kjennetegn ved 103 pasienter utskrevet fra LAR-behandling De som var utskrevet, hadde sammenliknbar alders- og kjønnsfordeling som pasientene i behandling, men de hadde kortere gjennomsnittlig opphold i LARbehandling (435 dager versus dager) (tab 1). Av de 103 pasientene som var utskrevet hadde 28 % mer enn én LARbehandlingsperiode bak seg per Årsaker til avbrutt behandling og utskrivning Av dem som var utskrevet fra LAR per , var halvparten (n = 52) utskrevet enten fordi de selv ikke ønsket å fortsette behandlingen eller de uteble fra behandlingen (autoseponerte). De øvrige årsakene (gjensidig utelukkende kategorier) for utskrivning var at pasientene enten oppfattet seg som rusfrie og ferdige med behandlingen (n = 19) eller ønsket annen medisinsk behandling hos fastlege (n = 11) (f.eks. vedlikeholdsbehandling hos fastlege utenfor LAR) eller hadde falt tilbake til betydelig rusmiddelbruk (n = 21). 23 % var definert som ufrivillig utskrevet (fig 1). Andelen ufrivillig utskrevne før og etter rusreformen var henholdsvis 44 % og 8 %. 21 personer var utskrevet på grunn av rusmiddelbruk, hvorav 16 var skrevet ut før rusreformen i var skrevet ut ufrivillig. Etter rusreformen var fem personer skrevet ut på grunn av rusbruk, hvorav fire ufrivillig. Status for utskrevne og Av de 103 utskrevne per var 18 døde. For de gjenlevende 85 fant vi opplysninger om 79 (fig 2). I 2009 var det 31 som ruset seg ukontrollert og åtte som satt i fengsel det vil si at 39 av 79 var utenfor ordinær rusbehandling. 29 var i en eller annen form for medisinsk behandling (rus eller psykiatri). 11 personer ble beskrevet som rusfrie, og sju av disse hadde sluttet med rusmidler etter planlagt nedtrapping av LAR-medisiner. Ved observasjon 18 måneder senere ( ) fant man endring i situasjonsstatus hos 36 av de utskrevne gjenlevende personene fra 2009 (fig 2). Færre ruset seg på det tidspunktet ukontrollert (n = 11), mens flere var i vedlikeholdsbehandling i LAR eller hos fastlege (n = 40). Den største gruppen som hadde endret situasjonsstatus hadde gått fra ukontrollert rusing i 2009 og tilbake i LAR-behandling (n = 9

10 10 14), mens en tredel av dem som ruset seg ukontrollert i 2009, hadde samme status i Det var stor stabilitet i gruppene som var i medisinsk behandling hos fastlege og for dem som levde rusfritt. Ti av de 11 fra 2009 levde fortsatt rusfritt i Ytterligere fem personer var døde i løpet av 18 måneder. Av alle de 23 som var døde etter utskrivning fra LAR-behandling, beskrives 13 av tilfellene som overdosedødsfall. Dødeligheten i perioden for de utskrevne personene med kjente opplysninger i 2011 var fire dødsfall per 100 personår. De som avbrøt LAR-behandlingen i vår studie, var en heterogen gruppe, og utskrivningsgrunnene varierte. Dødeligheten var høy. Etter avslutning i LAR var det nokså stor ustabilitet når det gjaldt situasjonsstatus, men mange vendte tilbake til perioder med vedlikeholdsbehandling. Undersøkelsen vår viste at for 77 % av dem som ble utskrevet fra LAR i løpet av observasjonsperioden, skjedde dette frivillig. Innføringen av rusreformen i 2004 markerte et tydelig skille. Før 2004 var andelen med ufrivillig utskrivning 44 %, etter 2004 falt denne til 8 %. Av de overlevende pasientene som var utskrevet, var nær halvparten tilbake i vedlikeholdsbehandling i juni 2011, enten i form av LAR-behandling eller annen substitusjonsmedisinering fra fastlege. Nær halvparten pendlet således mellom å være i og utenfor LAR-behandling. I vårt materiale var omtrent én av ti som hadde avsluttet LAR-behandling vurdert å være rusfri eller i medikamentfri behandling i juni Dette tyder på at noen få LAR-pasienter kan klare seg godt uten substitusjonsbehandling over tid. De som klarer å oppnå en langvarig rusfri tilværelse etter LAR-behandling, er kjennetegnet av avsluttet rusmiddelbruk, ønsket og planlagt nedtrapping og nettverk med rusfrie venner/familie (14). Dødeligheten hos ubehandlede opioidavhengige er høy. I internasjonale studier er den anslått å ligge mellom 2 % og 4 % per år (15, 16). I Norge ble det funnet en dødelighet på 2,4 % per år hos dem som sto på venteliste for LAR-behandling og en dødelighet på 1,4 % per år for dem som var i behandling (5). I denne studien var dødeligheten for dem som hadde avsluttet LAR-behandling 4 % per år i perioden De fleste dødsfallene rammet gruppen som ble beskrevet å ha rusatferd i Avsluttet LARbehandling og fortsatt rusatferd utenfor LAR ser ut til å være en kombinasjon som gir høy dødsrisiko. Den observerte dødeligheten er litt høyere enn tidligere dokumentert nasjonalt estimat for dødelighet etter LAR-behandling (3,4 % per år), basert på tallmateriale fra (5). Mer enn 50 % overdoser som dødsårsak etter avbrutt behandling, som observert i denne studien, samsvarer med nasjonalt estimat (12). I en svensk undersøkelse med 38 pasienter som hadde vært i stabil metadonbehandling i over ti år, fant man at de som ble utskrevet fra behandlingen ufrivillig, hadde Når dårligere naboen utvikling ruser enn seg, de er som det trappet vanskeligere ned frivillig å la være det gjaldt selv. både rusbruk og opplevd livskvalitet (14). (Illustrasjonsfoto: Colourbox) 13 pasienter forsøkte å trappe ned metadonbehandlingen frivillig i løpet av 15 år. Sju gjennomførte en vellykket nedtrapping og levde angivelig et opiatfritt liv (14). De fleste av disse hadde ordnede familiære og sosiale forhold da de avsluttet LAR-behandlingen. Andelen rusfrie pasienter fra Vest-Agder var ca. 10 %, noe lavere enn i den svenske studien, men samlet tyder disse studiene på at kun en liten andel av dem som avslutter LARbehandling, klarer å leve rusfritt på lengre sikt. Kjennetegn ved dem som klarte å leve rusfritt uten LAR-medikasjon var, ut fra den svenske studien, at de hadde vært mange år i stabil LAR-behandling, hadde etablert rusfrie nettverk og selv ønsket nedtrapping (14). Kun én av ti som avsluttet LARbehandling i Vest-Agder levde et rusfritt liv, mot én av tre av dem som ble værende i LAR siste år. Dette er i tråd med en Cochrane-oppsummering, som viser nytte av LAR sammenliknet med ingen behandling når det gjelder rusmestring (17). Gruppen som uteble fra LAR-behandlingen (n = 28) var stor. Av de døde (n = 23) utgjorde disse ikke-planlagte og pasientinitierte utskrivningene hele 39 %. Av dem som overlevde var en stor andel tilbake i enten LAR-behandling eller i medisinering hos fastlege ved observasjon medio I en fersk studie fra Norge er det vist at kriminalitet som uttrykk for negativ atferd i behandlingen økte gradvis de siste 100 dagene før behandlingsavbrudd (18). Det er derfor viktig at klinikere er oppmerksomme på negative utviklingstrekk, som for eksempel økende rusmiddelbruk og problematferd som kriminalitet, og setter inn ekstra tiltak slik at behandlingsavbrudd kan forebygges. Vi mener det er viktig å etablere rutiner for raskest mulig å kunne gi tilbud om ny behandling og dermed redusert dødsrisiko for dem som avbryter behandlingen. Tilsvarende vil det være aktuelt å vurdere både om doseringen av LAR-medisiner er adekvat eller om man kan oppnå bedre effekt av behandlingen ved å skifte til et annet medikament (19). Ettersom LAR er en behandlingsform som bygger på samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten og fastlegen, er det viktig at alle parter er oppmerksomme på risikoen som kan være forbundet med å avbryte behandlingen og jobber sammen mot målet: å beholde pasientene i behandlingen. Vår oppfatning er derfor at det er noe urovekkende at nær én av fire fastleger ikke er positive til LAR eller ikke har erfaring med å forskrive LAR-medisiner (3). Selv om hovedmålet i LAR er retensjon i behandlingen og rehabilitering, bør det også være en åpning for at en liten gruppe de langvarig stabilt rusfrie LAR-pasientene med støttende rammer rundt seg i samarbeid med behandlerne kan forsøke nedtrapping dersom de selv ønsker det. Evalueringens styrker og svakheter Denne undersøkelsen av en samlet kohort av LAR-pasienter fra perioden muliggjør et helhetlig overblikk og en systematisk oppsummering av behandlingsresultatene ved avdelingen ut fra en gjennomgang av alle journalene. En retrospektiv journalgjennomgang som denne vil imidlertid bare fange opp opplysninger som klinikerne er blitt kjent med og som er blitt journalført i sykehusets journal. Dette kan gi en tendens til større oppmerksomhet rundt «negative» hendelser som har ført til kontakt med sykehuset, sammenliknet med de tilfellene der pasienten lever et liv uten behov for fornyet kontakt med avdelingen. Estimatene for død, fengsling og psykiatrisk behandling vil være konservative, ettersom det ikke er gjort registerundersøkelser eller annen verifisering av opplysningene utover journalgjennomgangen fra LAR-avdelingen i Vest-Agder.

11 Det er sannsynlig at de som avslutter LARbehandling, er en gruppe med ekstra utfordringer knyttet til rusmiddelbruk og komorbiditet sammenliknet med de som blir i behandlingen over tid. I denne studien har vi ingen konkrete mål på denne eventuelle seleksjonseffekten. Pasientkjennetegn og funn fra Vest-Agder reflekterer i stor grad de nasjonale resultatene som rapporteres i årlige statusrapporter og fra nasjonale registerbaserte studier. Beskrivelsene fra denne studien vurderes derfor å gi et godt estimat på utskrivningsårsaker og situasjonsstatus etter LAR-behandling i mange andre regioner i Norge. Rusavhengige: Hjelpetiltak flyttes fra sentrum til bo-område i indre by øst Lærdommer for videre klinisk praksis Denne studien tyder på at gruppen som avbryter LAR-behandling, er dominert av personer som fortsatt har perioder med ukontrollert rusmiddelbruk og høy risiko for død. Selv om majoriteten av dem som starter LAR-behandling blir i behandlingen lenge, er det en betydelig andel som ikke finner seg til rette. Det bør derfor gjøres undersøkelser av mulige faktorer ved behandlingstilbudet som kan bidra til å senke frafallet. En stor andel av dem som avslutter LARbehandling, kommer senere tilbake og gjør nye forsøk i LAR eller med annen form for vedlikeholdsbehandling. Et tett samarbeid med fastlegene vil derfor være viktig for oppfølging av denne gruppen. Det bør legges til rette for at overgangene mellom ulike behandlingsperioder eller behandlingsformer gjøres i et helhetlig pasientforløpsperspektiv. Pasienter som avslutter LAR-behandling, bør ha lett tilgjengelighet til reinntak uten unødvendig forsinkende prosedyrer, slik at risikoen for komplikasjoner og død reduseres. HOVEDBUDSKAP En av fem av dem som startet LAR-behandling ved Sørlandet sykehus Kristiansand i perioden , avbrøt behandlingen Majoriteten av dem som avbrøt behandlingen, levde i perioder med ukontrollert rusmiddelbruk og høy risiko for død «Det er behov for å sikre en mer sammenhengende tiltakskjede mellom lavterskeltiltak og mer langsiktig rehabilitering. Et grunnprinsipp i sentrumsarbeidet er at brukerne i størst mulig grad skal få nødvendig helse- og sosialfaglig oppfølging i sitt nærmiljø, noe som vil forenkle den enkeltes livssituasjon. Det er i den forbindelse et mål å knytte brukerne tettere opp mot bydelenes tjenesteapparat for å forhindre at de forblir brukere av Velferdsetatens lavterskeltjenester.» Det skriver Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester til Velferdsetaten. desentralisert enhet» som kan bistå bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo. Denne enheten skal blant annet utlevere LAR-legemidler, ha psykologtjenester, ambulante tjenester, smitteverntjenester, motivasjonsarbeid og kosttilskudd. Det relle oppdrag fra byrådsavdelingen er: hjelpetiltak for rusavhengige skal flyttes fra sentrum og inn et sted i bo områdene i indre by øst. Jeg er i tvil om dette er særlig klokt. Ivar Johansen Velferdsetaten får ordre om å «omdisponere ressurser slik at det bygges opp en 11

12 Åpent brev til helseminister Høie og sosialbyråd Macody Lund Hjelp meg å forstå, for jeg kan ikke se logikken i hva dere holder på med! Skrevet av: Ragne Hagrum Gjengedal 12 Kjære helseminister Høie. Jeg har noen spørsmål til deg, for jeg blir litt forvirret. I Søndagsavisen på P2 den 31. august, sier du at du har snakket med en professor i Zürich, og du derfor har «full peiling» på hvordan de gjennomførte stengingen av «Needle park». Du sier at dere har tatt lærdom derfra. Derfor lurer jeg på hvilken lærdom du mener dere har tatt? For det er i hvert fall ikke lærdommen om at heroinassistert behandling kan hjelpe brukere til å få et godt og normalt liv. Det er i hvert fall ikke lærdommen om at heroinassistert behandling reduserer rekrutteringen med opp til 80%, og heller ikke lærdommen om at den naturlige følgen av dette blir lavere kriminalitet, både fordi det blir mindre smugling og handel av heroin, og fordi brukerne slipper å begå ulovlige handlinger for å skaffe penger. Det eneste jeg kan se at dere har lært, er at man kan stenge en park. Du sier at de som får heroinassistert behandling er de «mest ressurssterke brukerne». Du sier at de som i Zürich får heroin, kunne fått like stort utbytte av LAR i Norge. Var det denne ene professoren du har snakket med som sa dette? For det kan hende det er jeg som er dum når jeg leser forskning og rapporter og ser at de som får heroin er de som ikke har resultat av medisinene man kan få i LAR, at det er de som har størst problemer med bruk av stoff som får mest hjelp. Det kan hende jeg har fått min informasjon fra helt andre leger, professorer, og helse-innstanser enn den professoren du har snakket med. Det kan hende at sveitsere har en helt annen reaksjon på stoff enn nordmenn, kanskje de er en annen rase mennesker? Jeg vet ikke. Du har sikkert uansett en svært god grunn til ikke å gidde høre på overlege Jøsendal fra Haukeland Sykehus. Kjære sosialbyråd Macody Lund. Jeg har noen spørsmål til deg, for jeg forstår ikke tankegangen din. Du og sier at dere lærer av byer som Zürich og Lisboa, og kan derfor svare på mange av de samme spørsmålene som Høie har fått. Det kan hende at min tid som frivillig i dette forferdelige miljøet har gjort at jeg, som du sier, romantiserer ideen om parken. Det kan hende at alle mine lange samtaler med brukerne har gjort at jeg ikke forstår den logikken du har når du sier at de rusfrie MO-sentrene utenfor sentrum, med åpningstid mellom klokken 9-14, er fullgode alternativer til Nygårdsparken. Det kan hende du har snakket med helt andre brukere enn jeg har, når du har brukt timevis flere dager i uken med å møte brukere og høre på deres historier og ideer for hvordan ting kan bedres for dem. Det kan hende du den 25. august, da du brukte hele dagen på løpe rundt å finne og snakke med brukere traff jublende mennesker som sa at nå kunne de endelig bli rusfri, mens jeg tilfeldigvis traff de som nå har gitt opp og har lyst til å ta sitt eget liv. Du så nok noe helt annet enn jeg, for jeg har grått av frustrasjon. Jeg har grått fordi jeg ikke klarer å hjelpe nok, for at jeg ikke kan

13 forklare hvorfor livet nå må bli enda verre for en så utsatt gruppe mennesker, for at jeg ikke kan redde alle livene. Kanskje du har sett forferdelig negative sider ved brukerrom hvor jeg ser et sted man kan finne rene sprøyter og øyeblikkelig hjelp ved overdose. Kanskje du tror at det finnes boliger for alle, og at boligene er levelige. Jeg antar at du har prøvd å bo i de selv, en uke bare, for å se hvordan det er der. Jeg er sikker på at du jobber hardt for å finne hjelp til alle disse menneskene, psykiatere, spesialistleger, botrening, jobbtrening, avrusningsklinikker som faktisk ikke flyter over av narkotiske stoffer. Jeg er sikker på at du har empati. Egentlig. Et sted langt, langt inne. Holdninger gir behandlingsforskjeller Personalets holdninger gir ulik behandling ved regionale sentre som tilbyr legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Kjære begge to. Jeg er sikker på at dere har hatt gode hensikter. Kan dere bare forklare meg tankegangen bak? Hvilke erfaringer dere har bygget det på? For jeg forstår ikke hvorfor jeg fortsatt må gjøre den jobben jeg gjør. Hvorfor jeg må bruke time på time for ubetalt å gjøre noe jeg synes helsevesenet skulle tatt seg av! Kjære nordmenn. Dere har nok en god begrunnelse for å si at «la narkisene være i fred, så setter de snart en overdose, og vi er kvitt problemet». Gode forslag som «send alle til en øy, borte fra oss andre, så slipper vi å bry oss» er nok svært velbegrunnet. Det er nok egentlig en humanistisk tankegang som ligger bak. Antakelig har dere satt dere grundig inn i alle brukeres historier når dere sier at «de har valgt det selv, så hvorfor skal vi bry oss.» Kanskje det ikke gjør noe at de dør alene av en overdose i et smug, at de blir funnet med en skitten nål. Kanskje det bare er bra at de får HIV og Hepatitt C. Kanskje det bare er jeg som er dum som tror at dette er mennesker med like stor rett til medmenneskelighet og hjelp som alle oss andre. Hvis dere kan forklare meg hvor dere har funnet forskningen på alt dette, blir jeg veldig glad. Kanskje jeg og endelig kan slutte å bry meg. For jeg er sliten. Fryktelig sliten. Men jeg kan ikke gi meg. For hvem andre vil hjelpe? Dagsavisen Sykepleier og Master of Public Heath Linn Gjersing fant i sin doktorgradsavhandling samsvar mellom LAR-ansattes holdninger og behandlingsforskjeller mellom de ulike LAR-sentrene. Bruker mindre rusmidler Sentre som var mer positive til at pasienter burde skrives ut av behandlingen ved vedvarende rusbruk, hadde færre pasienter per behandler, hyppigere urinprøver og flere pasienter som hadde deltatt i ansvarsgruppemøter de siste fire ukene. Samtidig hadde disse sentrene færre pasienter som hadde brukt rusmidler de siste fire ukene, flere pasienter i arbeid og flere pasienter med fast bolig. Negative til behandling Gjersing studerte også fengselsansattes metadonkunnskap i en by i Australia. De med lavt kunnskapsnivå, var negative til livslang behandling med metadon. Disse personene mente i stedet at metadon burde gis for en kortere periode. Gjersing så også fengselsansatte som oppfordrer innsatte til å avslutte metadonbehandling før løslatelse. Gjersing tror at økt kunnskapsnivå vil gjøre at færre oppfordres til å avslutte slik behandling. Petter Morten Pettersen Dagens Medisin Institusjonene med de positive utskrivningsholdningene ble sammenlignet med sentrene som hadde motsatte holdninger, det vil se de som ville beholde disse pasientene på senteret. 13

14 Vil gi narkomane parken tilbake som parsellhager Av: Torunn A. Aarøy, Gidske Stark (foto) HAR EN IDÉ: Fredrik Saroea og Christopher Haatuft har en idé de håper få gjennomslag for. At tidligere rus-avhengige kan dyrke grønnsaker og blomster like ved der de tidligere satte sprøyter. De mener at 40 år med rus i Nygårdsparken kan få en mer fruktbar avslutning enn det vi har sett til nå. 14 Christopher Haatuft og Fredrik Saroea har en drøm for Nygårdsparken når den åpnes igjen: Parsellhager der tidligere narkomane kan jobbe sammen for å få det til å spire og gro. - Hva skal skje når Nygårdsparken åpnes igjen? Da må vi ha en plan: Hva om de narkomane får tilbake parken i form av parseller og blomsterbed, sier Christopher Haatuft. Mannen bak Lysverket har fulgt stengingen av Nygårdsparken den siste måneden. Sammen med kompanjong Fredrik Saroea har ideen vokst frem om å gjøre noe i Nygårdsparken. Noe som kan erstatte minner om overdose og død. En verkebyll «Her hjemme har vi en park som er vakrere enn de fleste bergensere er klar over, men det folk flest assosierer den med er negativt og trist. Rusmisbrukerne og de som forsynte dem gjorde parken til en lei verkebyll i byen vår», har Haatuft og Fredrik Saroea skrevet i en e-post til en rekke personer som driver med rusomsorg i byen. - Folk unngår jo å gå forbi her nå. Hvis vi åpner parken igjen uten å gjøre noe nytt, kommer den vonde følelsen til å være der fortsatt, sier Haatuft. Ideen med parsellhager fikk han på en konferanse i Danmark, der han hørte på et innlegg om urban farming. Et innlegg av Ron Finley, som har dyrket blomster og grønnsaker i belastede områder i Los Angeles, gjorde inntrykk. Konseptet er enkelt: Man tar et stykke ubenyttet by og beplanter den med grønnsaker, frukt og bær. Kan gi stolthet Nå håper de at parken i frem tiden kan spille en positiv rolle i historien om Bergens rusmisbrukere. - I stedet for skamme seg over parken, kan også tidligere narkomane være stolte over hva de får til der, sier Haatuft års historie kan få en fin avslutning. Og de narkomane fortjener et monument over det som en gang var, sier Saroea, som også kjent som vokalist i Datarock. De ser for seg en parsellhage, der eksnarkomane i rehabilitering kan jobbe sammen med frivillige. Der skal de dyrke grønnsaker og plante blomster. - Dette må naturligvis være et aktivitetstilbud som en del av andre tiltak og rehabilitering, sier Haatuft. Er gjerne med Blant dem som er positive, er klinikkdirektør Kari Lossius ved Bergensklinikkene. - Dette er en kjempeidé. Forslaget er sprekt, ungdommelig og fremtidsrettet. En parsellpark kan være med på å gi et meningsfullt liv til mange rusavhengige i rehabilitering, sier Lossius. I dag har Hjellestadklinikken en dagavdeling, der tidligere rusavhengige gjør praktisk arbeid i tillegg til å bli fulgt opp på andre måter. - Vi har god erfaring med at slikt arbeid er god terapi. Dette er interessant arbeid for dem som er på vår dagavdeling. Og det er takknemlig arbeid å se det vokse og gro rundt seg. Har troen - Er forslaget realistisk? - Det er jo ikke så mye som skal til for å få det til. Og vi skjønner jo at dette må passe inn i fremtidsplanene for parken, sier Saroea. - Nå er debatten om Nygårdsparken betent. Men lager vi en god og realistisk plan, er det ikke noe i veien for at dette kan bli noe av. Nygårdsparken kan bli en vakker park. Jeg håper politikerne ser det, sier Lossius. - Jeg kjenner ikke til detaljene her, og kan derfor ikke kommentere dette før jeg har sett på det og snakket med Grønn etat, sier sosialbyråd Eiler Macody Lund (Frp).

15 Vil flytte eks-narkomane sammen med rusavhengige Tidligere rusavhengige Fredrik Nilsson (38) har vært nykter i halvannet år og bor i dag på Stensløkka ressurssenter. Nå har han fått beskjed fra Velferdsetaten om at hele avdelingen skal flyttes til Holmlia. Nærmeste nabo er en leilighet som huser LAR-brukere (legemiddelassistert rehabilitering). FOTO: Rolf Øhman Eks-narkomane som er rus- og medisinfrie flyttes ut av Oslo sentrum og får tilbud om å bli nabo med andre rusavhengige. Eks-narkomane Fredrik Nilsson (38) har vært nykter i halvannet år, og bor nå på Stensløkka ressurssenter i Josefines gate. Senteret er et rusfritt botilbud på Majorstuen, og klientene bor der som en siste stopp mens de forbereder seg på å bo i egen bolig. Men 1. oktober må beboerne ut av lokalene. Da flyttes den aktuelle institusjonen til Holmlia, i lokaler som frem til nå har fungert som botilbud for brukere i aktiv rus. I stedet skal Exit, et midlertidig botilbud for unge voksne rusmisbrukere, overta lokalene der Nilsson bor i dag. - Vi fikk plutselig muntlig beskjed om at vi måtte flytte. Snekkere dukket opp, hamret, bråkte, rotet og tok seg til rette i det som fortsatt er hjemmet vårt. Det virket som om de ikke hadde fått beskjed om at folk fortsatt bodde her. Vi føler oss totalt overkjørt av Velferdsetaten, noe vi vet at flere ansatte også gjør. Men de har fått beskjed om ikke å uttale seg, sukker Nilsson oppgitt. Aftenposten har vært i kontakt med ansatte ved ressurssenteret som opplyser at de ikke kan uttale seg om flyttingen. Livredd for å sprekke Osloby møter 38-åringen og en annen beboer på Stensløkka. Begge frykter for sin egen fremtid. - Vi har begge vært langt nede siden vi fikk beskjed om at institusjonen flyttes. Selv om jeg har vært rusfri i halvannet år, er jeg fortsatt livredd for å sprekke, sier Nilsson og fortsetter: - Å flytte tidligere rusmisbrukere sammen med personer som fortsatt er rusavhengige og bruker opiater er like risikabelt som å gi en tørrlagt alkoholiker leilighet ved siden av polet. De to beboerne skjønner ikke logikken i å flytte det de mener er et velfungerende ressurssenter for helt rusfrie eks-narkomane til et sted med Lar-brukere som nærmeste nabo. - Kommunen har brukt over en million på å behandle meg, og jeg har gradvis klart å være rusfri takket være oppholdene i trygge omgivelser på Stensløkka ressurssenter. Nå føler jeg alt kan rase sammen. I verste fall ender jeg tilbake på kjøret, sier Nilsson. Den andre beboeren, som ønsker å være anonym, sier han kommer til å bryte ut av programmet, som er i siste fase før han kan bo alene, fremfor å flytte til Holmlia. Feil retning Alternativet til Holmlia er å flytte tilbake til en større og strengere institusjon han flyttet bort fra tidligere i år. - Jeg har fått tilbud om å flytte tilbake der jeg bodde før jeg kom hit. Men det blir et stort steg i feil retning, fordi det er en plass for brukere med dårlig bo evne. Institusjonen der jeg bor nå skulle være siste steg før jeg til slutt kunne flytte for meg selv. Her kan jeg ha privatliv, invitere venner og føle meg normal. Den andre institusjonen er strengere. Du må melde fra hver gang du går ut, har innetid og får ikke lage mat selv. Jeg er kommet over og er ferdig med det stadiet, sier 38-åringen oppgitt. Utfordrende å finne egnede boliger Velferdsetaten bekrefter at Nilssons nye naboer er LAR-brukere som får utdelt metadon og Subutex. Nilsson må flytte fra Josefines gate fordi Exit, et midlertidig botilbud for unge voksne rusmisbrukere, skal overta lokalene. - Vi har lett etter egnede lokaler til Exit i flere år. Det har ikke vært mulig å finne noe som er egnet. Etaten har også sett etter andre lokaler som erstatning for Josefines gate, men det har vi heller ikke lykkes med, sier avdelingsdirektør ved institusjons- og boligavdelingen, Merete Hanch-Hansen, Hun legger til at det er utfordrende for Oslo kommune å finne egnede lokaler til rusinstitusjoner. - Begge enhetene det er snakk om er godt integrert i borettslaget. Det har ikke vært utfordringer knyttet til rus eller omsetning av illegale stoffer. I dag bor det bare to kvinner der, og de er godt stabilisert på sitt medikament, skriver Hanch-Hansen i e-posten. Aftenposten 15

16 Unngår rusbehandling for å beholde førerkortet Jostein Larsen Østring 16 NÆRMERE: Jan Fredrik Betsi (52) er ett skritt nærmere rettferdighet. Nå håper han på å få førerkortet tilbake. Foto: Privat Flere personer unngår rusbehandling i frykt for å miste førerkortet. Da Jan Fredrik Betsi (52) la seg inn, måtte han klare seg uten «lappen» i et halvt år. Ved å legge seg inn for rusbehandling, risikerer man samtidig å måtte gi slipp på førerkortet. Årsaken er mange rusavhengige blir rammet av helsekravene til personer som har førerkort. I fylkesmennenes retningslinjer for behandling av førerkortsaker heter det at «personer som er innlagt i institusjon eller er i behandling på annen måte for sin rusmiddellidelse, oppfyller som regel ikke førerkortforskriftens helsekrav». Vi har mange eksempler på pasienter som er redd for å legge seg inn til behandling fordi de frykter at førerkortet skal ryke. Flere av disse unngår også innleggelse, forteller overlege Arild Holdø ved behandlingsinstitusjonen Sigma Nord, som holder til i Sør-Troms og Nordland. Han understreker at man ikke automatisk blir fratatt førerkortet ved innleggelse verken ved Sigma Nord eller andre institusjoner, men at frykten for det er nok til at flere velger å la være. Men mange av disse burde hatt rusbehandling. Det som er foruroligende er at det stadig kommer frem, blant annet i mediene, at ulykker skjer i ruspåvirket og påvirket tilstand. Det sier noe om at behovet for rusbehandling er stort. La seg inn mistet førerkortet Jan Fredrik Betsi (52) er en av dem som har mistet førerkortet etter å ha blitt lagt inn på rusklinikk. Den 14. mai i fjor la han seg inn på rusklinikken Sigma Nord i Sør-Troms. I enesamtale med sykepleieren som skrev meg inn fikk jeg beskjed om at jeg kom til å miste førerkortet mitt. Da fikk jeg sjokk, sier Betsi til Nordlys. Han bodde frem til tidligere i februar på Stonglandseidet på Senja. Etter at han ble skrevet ut fra klinikken i juli i fjor, skapte mangelen på førerkort problemer for ham. Ett av målene var at jeg skulle delta aktivt på AA-møter. Problemet er at det er 55 kilometer til Finnsnes. Uten bil ble det vanskelig å komme seg dit, sier Betsi. Virker mot sin hensikt 52-åringen var offiser i den norske FNstyrken i Libanon på 1980-tallet, og har i ettertid fått diagnosen posttraumatisk stress syndrom. Han forteller at han etter oppholdet i Libanon utviklet et rusproblem, men et han mener han alltid har vært i stand til å kontrollere. Jeg har perioder der jeg sliter med søvnproblemer og har flashbacks fra Libanon. Det har vært vanskelig, og da har jeg brukt alkohol som flukt. Men jeg har aldri kjørt i beruset tilstand, forteller Betsi. Betsi, som opprinnelig er fra Lakselv i Finnmark, sto i november frem i Finnmark Dagblad og fortalte sin historie. Før jul fikk han beskjed om at han får dispensasjon fra tilbakelevering av førerkortet, under forutsetning av at han leverer jevnlige urinprøver frem til desember. Selv mener Jan Fredrik Betsi at praksisen får færre rusavhengige til å oppsøke hjelp. Jeg har snakket med flere som sier at

17 de nekter å skrive seg inn fordi de vet at de da mister førerkortet. Da fungerer det helt mot sin hensikt. Uheldig opplevelse Betsi er ikke alene. I 2012 sendte Fylkesmannen i Troms anmodning om å frata 320 personer førerkortet. Av disse ble 14,8 fratatt førerkortet av rusrelaterte årsaker. Nordlys skrev fredag at nordnorske leger i mindre grad enn leger i landet for øvrig melder fra når personer med førerkort får varige rusproblemer. Overlege Arild Holdø hos Sigma Nord er klar på at regler og forskrifter må følges. Samtidig mener han det er uheldig at pasienter som Betsi opplever seg straffet for å legge seg inn for rusbehandling. Det er viktig å unngå å legge opp til et system som gjør at pasienten opplever seg straffet. Her finnes det ikke en enkel løsning, men vi mener det er viktig at regelverket praktiseres likt hos alle institusjoner slik at pasientene ikke opplever en forskjellsbehandling. Slik er det antageligvis i dag, sier Holdø. Mindre restriktive Sigma Nord har tidligere ført en restriktiv linje overfor pasientene. Den har de forandret på etter å ha fått flere tilbakemeldinger på at andre institusjoner er mindre strenge. Regelverket gir mulighet for at man kan observere tilstanden over en tid. Den muligheten bruker vi nå litt mer. Det ligger en liten endring i vår praksis som fremdeles er godt innenfor regelverket. Det er ikke større sjanse for å miste førerkortet når man blir innlagt ved Sigma Nord enn ved andre institusjoner, sier Holdø. 26. mars møtes fylkeslegene i nord og Helse Nord. Da kommer praktiseringene av reglene om førerkort opp til diskusjon. Jeg har ingen problemer med å forstå pasientene, som mener det tar lang tid før de får sertifikatet tilbake. Men forskriftene må følges, og det det er ikke sånn at noen institusjoner skal være strengere enn andre, sier seksjonsleder for psykisk helsevern og rus i Helse Nord, Aina Olsen. Nordlys Nå må rusavhengige klare seg selv HELSEREFORM: Samtidig som regjeringen vil la pasientene velge privat rusomsorg når de vil, må Norges største privat-ideelle rusinstitusjon kutte alle i oppfølgings-apparatet rundt rusavhengige på grunn av pengestopp fra det offentlige. Det er ikke avrusing som er den største utfordringen. Det er behandlingen etter avrusing. Det vi vet i dag er at vi avruser mange som så går tre måneder og venter på videre behandling. I mellomtiden har man ramlet utenfor igjen, sa statsminister Erna Solberg på Dagsrevyen da hun la fram den nye helsereformen søndag. Regjeringens helsereform legger opp til at ruspasienter allerede i 2015 skal kunne velge mellom privat og offentlig behandling. Problematikken Solberg presenterer kjenner Norges største private rusinstitusjon Borgestadklinikken godt igjen. Det er ikke bare medisinske plager man har når man kommer inn som ruspasient. Du har ofte mistet jobben og familienettverket ditt. Da hjelper det ikke for oss som spesialisthelsetjeneste å behandle pasientene hvis de ikke har et nettverk rundt seg når de kommer ut igjen. Da er det bortkastede penger, sier direktør for klinikken, Ellen Sofie Øvrum. Kutter Selv om Solberg framhever oppfølging som det aller viktigste i behandlingen av ruspasienter, kuttes det samtidig hardt i oppfølgingstilbudet i private rusklinikker. 13. mai fikk Borgestadklinikken et brev fra HELFO (Helseøkonomiforvaltningen). Fra nå av fikk de ikke lengre refusjon for egenandel for noe annet enn leger, psykologer og sykepleiere. Regelen har alltid ligget der, men fra nå av skulle de begynne å praktisere den. Nå må den tverrfaglige institusjonen, som holder til på Sørlandet, i Skien og i Drammen, kutte alle sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere, noe som vil bety et stort kutt i tilbudet til de mange rusavhengige som får hjelp der. Også de rusavhengige som får hjelp i dag står i fare for å miste oppfølgingen, og må klare seg selv framover. De fleste som reiser ut fra rusinstitusjoner er nyktre og motiverte for et nytt liv. Men det hjelper ikke om du skal ut i hospits eller ikke har jobb og familie. Det er der det svikter. Og det er kjernen i det tverrfaglige. Det er det samme hva vi motiverer til hvis de ikke har noen rundt seg, sier Øvrum. Hun maner nå helseminister Bent Høie til å rydde opp. Selv om de i årevis har fått penger de ikke skulle ha, har praksisen fra helsedirektoratet vært å gi refusjon likevel. I mellomtiden må vi si opp folk og mister tverrfagligheten i poliklinikken. Dette haster, sier Øvrum. Skal se på det Helseminister Bent Høie sier til Dagsavisen at han kjenner problematikken godt, og lover å se på saken. Jeg forstår at det skaper fortvilelse. Dette gjelder ikke bare private-ideelle organisasjoner, men det er også offentlige institusjoner som har gjort dette. Det er ikke regjeringen, men HELFO som har gjort denne klargjøringen av regelverket på eget initiativ. Dersom det fungerer utilsiktet, må vi se på regelverket, sier Høie. Han har tidligere fått to henvendelser fra Stortinget om samme sak. Det jeg kan si på dette stadiet er det samme som jeg har sagt til Stortinget: Vi vil gå inn i saken, se på konsekvensene og se på mulige løsninger. Han kan ikke si noe om tidsperspektivet ennå, selv om Borgestadklinikken sier at det haster veldig. Allerede om kort tid kan de komme til å måtte si opp tverrfaglig personell. Vi utreder så raskt vi bare kan, og jeg kan ikke uttale meg om tidsperspektivet i dag. Vi er blitt kontaktet om saken, og har satt i gang et arbeid, sier Høie. Han er tydelig på at det fortsatt er Stortingets intensjon å behandle ruspasienter tverrfaglig. Da rusreformen ble vedtatt av Stortinget var jeg saksordfører. Det er Stortingets intensjon å opprettholde tverrfaglig behandling av ruspasienter, slår Høie fast. Dagsavisen 17

18 Nav gjør folk syke Av Katharine Cecilia Williams LITEN TILLIT: «Nav synes å være mer rettet mot å sikre at ingen får mer penger enn de har krav på enn å bistå mennesker i en vanskelig livssituasjon», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix 18 KRONIKK: Som psykolog har jeg sett mange få sin restarbeidsevne ødelagt av Nav. Spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, doktorgradsstipendiat Psykiske lidelser utgjør pr. september 2012 den største diagnosegruppen blant uføretrygdede. Som psykolog har jeg sett mange få sin restarbeidsevne ødelagt av Nav. Arbeidslinja og tankegangen bak Navs måte å yte service på i dag virker mot sin hensikt for de mest skadelidende. Mange blir som en konsekvens av dette ikke engang en del av statistikken. Uten betydelige endringer i det tilbudet Nav tilbyr sine brukere, er jeg redd økningen i antall psykisk syke som mister fotfestet i arbeidslivet bare vil fortsette øke. Alle som oppsøker et Nav-kontor har et problem som de søker å få løst, noen store, andre små. Men Nav synes å være mer rettet mot å sikre at ingen får mer penger enn de har krav på enn å bistå mennesker i en vanskelig livssituasjon. Du skal ha pågangsmot for å gå i en argumentasjon med en Nav-konsulent, en autoritetsfigur med reell makt. På Nav-kontoret må du orientere deg i et stort vrimleområde med mange mennesker. Du må legge fram ditt ærend i et åpent landskap der alle kan høre hva du sier. Å få en individuell samtale er nærmest umulig. For mange med psykiske lidelser utgjør utformingen av tjenestene et alvorlig hinder. De samme vanskene som holder dem utenfor arbeidslivet gjør det umulig å få den hjelp de trenger av Nav. Du må være stand til å representere deg selv ovenfor en offentlig saksbehandler, holde hodet hevet i et rom fylt av mennesker - for ikke å snakke om at du må følge opp en komplisert saksbehandling. En psykisk lidelse kan gjøre terskelen uoverstigelig. For alle andre er det tungvint, krenkende og uverdig. Psykiske lidelser kan virke inn på konsentrasjon og hukommelse - selve evnen til å framlegge krav om ytelser slik Nav pålegger. Jeg har full forståelse for at Nav må gjøre krav på dokumentasjon, men hvilket detaljnivå er strengt tatt nødvendig? Jenter som har vært utsatt for seksuelle overgrep blir ytterligere krenket. Foreldre som har mistet et barn er i sorg og kaos. Når jeg kan levere min selvangivelse med en SMS, burde det være mulig å forenkle saksgangen for syke og mennesker i krise? Jeg hører stadig at Nav har rotet bort sensitive opplysninger, en erfaring som representerer en stor utrygghet for mange. Nav krever det samme detaljnivå i dokumentasjon fra alle, uavhengig av problemstilling. Skjemaet er utformet slik at man ikke får lagt fram saken slik den i realiteten er, men blir tvunget til å svare på en bestemt måte. Underteksten er ikke til å misforstå: Enten svarer du i tråd med arbeidslinja, eller du er ikke berettiget ytelse. Meldekorts tyranniet er et maktmisbruk som bunner i et mistenkeliggjørende menneskesyn. Dersom Nav mener at dette fremmer økt arbeidsaktivitet, så har de i hvert fall ikke sin egen statistikk å støtte seg på. I Norge burde du slippe våkenetter og bekymringer over hvor penger til livsopp-

19 hold skal komme fra hvis en krise rammer deg. Min erfaring er at det er umulig å gi effektiv behandling til psykisk syke som kjemper med Nav, fordi trygghet og forutsigbarhet er et så viktig, grunnleggende behov. Da hjelper det lite at Nav bruker millioner på «inkluderende arbeidsliv». Navs fokus på feilutbetalinger og regelrytteri avslører en paternalistisk ukultur. Vi burde ikke trenge noen «borgerlønn» i Norge, for realiteten i folketrygdloven er at alle mennesker i Norge har rett på et minsteopphold. Nav mener visst noe annet? NAVs service er i dag lite tilpasset psykisk syke, noe både sykefraværs- og uførestatistikken viser. Dessverre erfarer vi at Nav også påfører andre brukergrupper ekstrabelastninger og i en del tilfeller har påført individer unødvendige, psykiske helseplager. I mitt doktorgradsprosjekt har jeg studert forhold rundt arbeidssituasjonen til en gruppe som i utgangspunktet ikke har psykiske lidelser, nemlig yrkesaktive med nedsatt hørsel. Det er fortærende å høre hvordan så mange hørselshemmede må slåss mot Nav i kampen for å beholde sin tilknytning til arbeidslivet. Denne gruppen har behov for tilrettelegging på arbeidsplassen, noe som involverer Nav i alle ledd. Men til tross for at gruppen er relativt stor, har ikke Nav noen standardisert oppfølging. Mister du hørselen må du derfor forvente å måtte gjennomføre en veritabel Kafka-prosess. For å få informasjon om hvilke rettigheter du har, om hvor du kan få veiledning og om hvor man kan henvende seg for å få tilpasset tekniske hjelpemidler må du være særdeles aktiv og pågående. Realiteten er at Nav overlater til den hørselshemmede selv å finne ut av hvordan teknisk tilrettelegging av hjelpemidler skal forordnes. Når den hørselshemmede har klart å få i stand en søknad om slike tilrettelegginger, må lange ventetider påregnes. I denne ventetida støtes en del ut av arbeidslivet og som bonus for tålmodigheten: mister sykepengerettighetene. Sorg over tap av hørsel, usikkerhet om hvor hjelp skal komme fra og bekymring for den framtidige økonomien medfører mentale helseplager. I en slik situasjon har du ikke overskudd til å klage. Den gruppen som blir dårligst behandlet av Nav er den gruppen som ender opp med å falle ut av statistikken og som ikke blir hørt. Nav gjemmer seg bak brukerundersøkelser av tvilsom karakter og noen burde gå disse nærmere etter i sømmene. Hvem er premissleverandør, hvem bestiller disse målingene og til hvilket formål? Opplever en person som søker om ytelser å kunne uttale seg fritt? Ville du følt det trygt å levere kritiske bemerkninger til Nav samtidig mens du søkte om hjelp og økonomiske ytelser i en vanskelig livssituasjon? Har brukerne opplevd at papirer har forsvunnet? Hvor mange av brukerne har klaget? Hvor mange klagende har fått medhold? Saksbehandlingstid? Hvordan opplever brukerne det å fylle ut skjemaene? Jeg kunne fortsatt. Det er på tide at Nav blir evaluert av noen andre enn Nav. Dagbladet Subutex fra utlandet selges til unge Det er fritt fram for norske rusmisbrukere å hente en månedsrasjon av Subutex i utlandet. Ifølge Rusteamet i Haugesund kommune selges en stor andel av dette videre på gata. De frykter at dette fører til at unge rekrutteres inn i rusmiljøet. Da politiet i går undersøkte en buss med syv rusavhengige fra Haugesund som hadde vært på handletur i Belgia fant de 1000 tablettar med Subutex. Dette er lolige rasjoner, og politiet lot dem gå, men flere reagerer nå på pille-shoppingturene. Selges for å finansiere nye turer Ikke alle Subutex-tablettene som hentes fra utlandet går til eget bruk av de rusavhengige. Rusteamet i Haugesund mener mye blir solgt videre på gata. De frykter derfor flere unge vil rekrutteres inn i rusmiljøet. Vi hører at pasienter reiser til utlandet, får med seg høye døgndoser for en måned og tar det meg seg tilbake. Det ligger litt i kortene at dette skal gå til å finansiere nye turer, sier Kai Warholm, leder i rusteamet i Haugesund kommune. Vi har hørt at det er stadig yngre personer som blir kjent med Subutex på denne måten, sier Warholm. Har sett unger komme ned hit Under Risøybroa i Haugesund samles rusavhengige daglig. Også de kan bekrefte at Subutex selges til unge på gata. Jeg har sett at unger kommer ned hit. Jeg jager dem bort jeg, fordi de har ikke noe her og gjøre, sier Kjell Norvald Lie som selv er rusavhengig. Hva tenker du om at barn ned i 14-års alderen begynner på Subutex? Det er galskap, svarer Lie. Mye høyere doser enn de norske Også en annen rusmisbruker NRK møter under Risøybroa reagerer sterkt på det. Hadde jeg sett noe slikt hadde jeg sprukket med en gang. Jeg hadde ikke klart å holde meg. Da vet jeg at den personen som hadde solgt det ikke hadde stått oppreist etterpå, sier mannen, som ønsker å være anonym. Rusteamet i Haugesund merker at flere unge tar kontakt fordi de er blitt rusavhengige av Subutex, uten å ha tatt andre narkotiske stoffer. Jeg er skremt og jeg synes at noen må se nærmere på den muligheten som ligger der nå med å hente inn en måneds rasjon. Det er såpass høye døgndoser at det er ingen i Norges land som opererer med den type døgndoser som de får i utlandet, sier Kai Warholm. NRK Rogaland 19

20 Et livsfarlig eksperiment Av: Signe Vik, LAR-pasient Et lovlig alternativ til metadon og Subutex ga meg livet tilbake, etter tre tiår med tung heroinbruk. Nå vil hjelpeapparatet rive ned alt jeg har bygd opp, skriver Signe Wiik. I desember 2010, et par uker før 50-årsdagen min, tippet vektskålen i min favør for første gang. Da startet jeg behandlingen med Dolcontin langtidsvirkende morfintabletter som gis til pasienter med sterke smerter. Morfintabletter brukes i behandling av stoffbrukere utenlands, og unntaksvis i Norge. Siden har jeg vært frisk, og fri fra smerter og stoffbruk. Jeg har brutt med stoffmiljøet og bygd opp igjen forholdet til familien. Mitt nye liv er én overlege i ferd med å rive ned. Blant de første på metadon Morfinholdig hostesaft og smertestillende tabletter i ungdommen ble på få år til tung heroinbruk. Etter flere institusjonsopphold var jeg i 1999 blant de første på Hamar på metadonbehandling. Det fungerte inntil sterke bivirkninger satte inn. Stoffskiftet gikk i stå, vann hopet seg opp i kroppen. Mentalt følte jeg meg lobotomert. I flere år ba jeg om lavere doser, eventuelt forsøk med Subutex, men fagfolk vurderte dette som uaktuelt for meg. Mentalt følte jeg meg lobotomert. Å oppsøke et illegalt miljø igjen, var selvsagt ikke noe jeg ønsket jeg hadde kjøpt meg et lite hus, hadde to hunder og drev litt kennelvirksomhet så jeg prøvde Subutex på egen hånd. Det hadde dårlig effekt på stoffbruk og abstinenser, og ga angst, depresjon og smerter. Jeg så ingen alternativer til heroinmiljøet. Morfintabletter ga nytt liv Jeg var midt i 40-årene og hadde overlevd de fleste gamle venner. Mange døde etter år på metadon, andre av overdose etter at LAR-leger stanset behandlingen. Høsten 2010 sto jeg overfor en ny, ubetinget dom. Jeg var da så nedkjørt at en slektning av meg, en psykiater med erfaring fra kriminalomsorgen, foreslo dommen omgjort til samfunnstjeneste. Han fryktet at jeg ikke ville overleve den brutale tvangsnedtrappingen en soning ville innebære. Betingelsen ble at psykiateren påtok seg å behandle meg. Jeg ble gitt en anledning til å bygge meg et nytt liv. 20 Jeg ble nødt til å trappe ned metadondosen på egen hånd. I 2006 forlot jeg LAR, med nedbrutt helse og uten håp. Mange døde etter år på metadon, andre av overdose etter at LAR-leger stanset behandlingen.

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? 10. Nasjonale LAR-konferanse 16. oktober 2014 Ivar Skeie Sykehuset Innlandet Senter for rus- og avhengighetsforskning,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til K O N F E R A N S Alle har et forhold til Rus Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til Passer for ansatte ved NAV-kontorer, familievernkontorer, barnevernet og personer som

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

LAR Vestfold pr 29.05.15

LAR Vestfold pr 29.05.15 LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandling om LAR pasienter i Bergen Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge.

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. LAR-Nett Norge synes Stoltenbergrapporten tar for seg mange viktige spørsmål innenfor norsk rusbehandling. Panelet viser god forståelse av at det trengs

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Firda fys-med senter. Brukerundersøkelse. Januar 2013

Firda fys-med senter. Brukerundersøkelse. Januar 2013 Firda fys-med senter Brukerundersøkelse Januar 2013 Om undersøkelsen Målgruppe: Brukere av Firda fys-med senter som har mottatt behandling/rehabilitering for blant annet plager med nakken Metode: Web-undersøkelse.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi vil gjerne høre om

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Rus og førerkort - helsekrav Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Forskriftens krav Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4:

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

RUS OG DOPING. Nye ord, sidene

RUS OG DOPING. Nye ord, sidene Nye ord, sidene 96 101 Norsk Morsmål Setning med ordet et opphold en sykelønn en arbeidsulykke en arbeidsgiver å havne (et sted) en rettssak å bryte en lov en rapport en helseskade dødelig en kreft lungekreft

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Statens helsetilsyn behandlet 312 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2012, mot 364 i 2011.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

ENGELEN (FILMSTUDIEARK)

ENGELEN (FILMSTUDIEARK) ENGELEN (STUDIEARK) 23/2, 28/2 og 3/3 2011 Karasjok, Tana, og Alta VGS side 1 (Medier og kommunikasjon) Hva er de største sjangerforskjellene på dokumentarfilm og fiksjonsfilm? Er Engelen mindre sann fordi

Detaljer

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Det gjelder livet. Lettlestversjon Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner

Detaljer