RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Sammendrag Innledning... 45

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012 2016 2. Sammendrag... 4. 1 Innledning... 45"

Transkript

1 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN

2 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Sammendrag Innledning Planarbeidet Organisering av planarbeidet Ruspolitisk handlingsplan Lovgrunnlaget i planen Definisjonsavklaringer Nasjonale og kommunale mål for rusfeltet Kommunale mål Målområder, strategier og tiltak i Ruspolitisk handlingsplan Kommunalt rusarbeid Organiseringen av tiltak innen rusfeltet i Molde kommune Russituasjonen i kommunen - utviklingstrekk Ungdom og rus i Molde Alkohol Bruk av illegale rusmidler Annen avhengighetsproblematikk Rus og voldsutvikling Rus og psykiske lidelser Rus og innleggelser på sykehus Risikogrupper Vurdering av tiltakene som er valgt Forebygging Habilitering og rehabilitering Lavterskeltiltak Interkommunal samhandling ROR Nye tiltak på statlig nivå Fremtidig organisering av rusfeltet i kommunen Økonomi Planens samlede nye tiltak kostnadsoversikt pr. år Videreføring av tiltak - kostnadsoversikt Evaluering Vedlegg DELPLAN 1 - FOREBYGGENDE ARBEID Innledning Faglige anbefalinger Felles utfordringer DELPLAN 2 HABILITERING OG REHABILITERING Innledning Faglige anbefalinger Brukerundersøkelse Felles utfordringer Mål, strategier og tiltak DELPLAN 3 - OMSORG/LAVTERSKEL Innledning... 54

3 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Faglige anbefalinger Brukerundersøkelse Felles utfordringer Mål, strategier og tiltak DELPLAN 4 INTERKOMMUNAL SAMHANDLING ROR Innledning Interkommunal samhandling Russituasjonen, tiltak og utfordringer i nabokommunene Mål, strategier og tiltak Vedlegg 1 - Referanser og kilder Vedlegg 2 - Deltagere i planprosessen Vedlegg 3 - Eksisterende tiltak... 69

4 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Sammendrag Planprosess Ressurstjenesten har i oppgave å revidere Ruspolitisk handlingsplan vedtatt i Dette planarbeidet har vært organisert med Plan- og utviklingsutvalget som styringsgruppe og en prosjektgruppe med representanter fra Ressurstjenesten og kommuneadministrasjon. Det har videre vært tre arbeidsgrupper med representanter fra spesialisthelsetjeneste og flere enheter i kommunen. Planprosessen har også bestått av ei arbeidsgruppe med representanter fra Romsdalskommunene (ROR). Reformer og nye lovverk Etter forrige planperiode har det vært en del endringer innenfor rusfeltet. I 2004 kom første del av rusreformen der helseforetakene fikk ansvaret for behandling av rusavhengighet. Opptrappingsplan for rusfeltet kom i gang i 2008 og har som mål å bedre hele rusfeltet. Dette arbeidet vil avsluttes i Med Samhandlingsreformen fra 2012 skal det satses på effektivisering og forebyggende arbeid. Alle sektorer har nå et felles ansvar for helsesituasjonen til kommunens innbyggere. Nye lovverk skal sikre samhandling mellom enhetene og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Senest i 2016 skal det foreligge avtaler mellom kommune og helseforetak, som skal sikre øyeblikkelig hjelp for personer med rus og psykisk lidelser, likestilt med somatikk. Utviklingstrekk Regjeringens mål er å redusere negative konsekvenser av rusbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. I følge Helsedirektoratet er misbruk av alkohol et av vår tids største helseproblem. Alkohol og tobakk er en av de viktigste årsakene til uførhet, sykdom og tidlig død. Molde kommune har som mål å sikre sine innbyggere trygge omgivelser og gode levekår. Kommunen skal være en effektiv tjenesteleverandør og pådriver for vekst og samarbeid i regionen. Kommunen har de senere årene etablert flere gode tiltak innenfor rusfeltet: forebyggende arbeid med tiltak i barnehage og skole, ambulant virksomhet og lavterskel helsetiltak, poliklinisk rusbehandling og ulike tilbakefallsforebyggende tiltak, som værested og arbeidstiltak. Ungdom er kommunens satsningsområde, og arbeidstiltak skal kvalifisere ungdom som står i fare for å utvikle rusproblem og elever som dropper ut av skole. Kvalifisere til hva? Alkoholbruk i samfunnet fortsetter å stige og spesielt gjelder dette for bruk av vin. Stadig flere drikker i hverdagen i tillegg til helgefylla. De siste ti årene har sykehusinnleggelser med alkoholrelaterte skader økt med 50 prosent. Blant ungdom har den økningen nå stagnert, men alkoholbruk er fortsatt forholdsvis høyt. Det er mange grunner til å satse på forebyggende tiltak ved bruk av alkohol. Det er for eksempel ungdom med høyt alkoholkonsum, som ofte rekrutteres til narkotikabruk. Nasjonale tall viser en nedgang i ungdom sin eksperimentering med narkotiske stoffer. I Molde kommune har de siste årene registrert en økning i bruk av rusmidler i flere miljø der hjelpeapparatet ikke får innpass. I tillegg er det stadig flere unge som injiserer narkotika, i motsetning til nasjonale tall der antallet synker og alderen øker. De senere årene har det dukket opp et stort antall nye stoffer med ulike kjemiske sammensetninger. Å begrense bruken og skadevirkningene er en stor utfordring for samfunnet. Flere av stoffene er ikke registrert på narkotikalisten, og dermed kan ikke politiet begrense tilgangen. Spesialisthelsetjenesten opplever økning i antall ungdom med psykiske lidelser, som psykoser utløst ved bruk av syntetisk cannabis. Personer med rusavhengighet har behov for sammensatte tjenester. Spesielt gjelder dette personer med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP- lidelser). I dag er hjelpeapparatet oppdelt, det fører til at det er vanskelig å orientere seg, både for hjelpeapparatet, pårørende og brukeren selv. I tillegg skaper det utfordringer i å gi helhetlig og tilpassede tjenester. Flere etater har gitt tilbakemelding om at det er behov for at de ulike enhetene avklarer hvilken målgruppe de skal ha ansvaret for, eventuelt å vurdere om det er nødvendig med en omorganisering. Uansett må det etableres samhandlingsrutiner som sikrer gode overganger i pasient/brukerforløpet. Dette gjelder både mellom enheter innad i kommunen, og mellom behandlingsinstitusjoner og hjemkommune. Bevillingspolitikken

5 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Retningslinjer for bevillingspolitikken er et viktig virkemiddel i kommunens ruspolitiske arbeid. I sammenheng med ny kommunevalgperiode/ny bevillingsperiode for salgs- og skjenkebevillinger har kommunen tatt initiativ til revisjon av gjeldende retningslinjer for kommunen. Retningslinjene skal blant annet forebygge skjenking til unge gjester og gjester som er åpenbart påvirket av rusmidler. Nye tiltak for planperioden For å løse noen av utfordringene som kommunen står overfor, er det i denne planperioden valgt å satse på nye tiltak innenfor rusfeltet. Ressurstjenesten vil etablere tiltaket Ungdomskontrakt for ungdom mellom 15 og 18 år som har begått en eller flere straffbare handlinger (punkt 6.1). Ungdomskontrakt er en skriftlig avtale mellom en ung lovbryter og dennes foresatte på den ene siden, og politi og kommunale myndigheter på den andre. Det betyr at straffbare forhold som er med i kontrakten ikke vil komme på en ordinær politiattest om fullførelse av kontrakten. Rusrehabilitering i Molde (RIM) er et tilbakefallsforebyggende være- og oppfølgingssenter underlagt Ressurstjenesten (punkt 4.1.1). Planen er å videreutvikle dette til et Mottaks- og oppfølgingssenter der det skal samles tiltak for hele behandlingsforløpet (punkt 6.2). Senteret skal også ha et eget ungdomsmottak for å bedre ivareta ungdom med rusproblemer. Senteret skal også være et tilbud til pårørende. En hjelpetelefon skal være et av tilbudene for de som ønsker å søke råd per telefon (punkt 6.1). Når dette senteret etableres er det behov for å flytte det eksiterende værestedet til en annen bygning. Brukere i rehabilitering har behov for en bolig med tettere oppfølging. Det er derfor tenkt at værestedet skal samlokaliseres med et boligtilbud kalt Halvveishuset (punkt 6.2). Ressurstjenesten ønsker å etablere et værested for personer i aktiv rus, der de kan oppholde seg på dagtid (punkt 6.3). Samtidig er det et behov for et forsterket boligtilbud for personer med samtidig ruslidelser- og psykiske lidelser- ROPlidelser (punkt 6.3). Helsestasjon rus har behov for større lokaler (punkt 4.1.1). Planen er derfor å samle disse tilbudene i et bygg for å gi denne brukergruppa et mer helhetlig tjenestetilbud. De ulike enhetene i kommunen har kompetanse innenfor sine felt, og det blir viktig at de ulike enhetene i årene fremover deler på kompetansen for at personer med rusproblematikk skal kunne få mer tilgjengelige tjenester av god kvalitet. Handlingsplanen vil gi en grundigere beskrivelse av utfordringer i kommunen, eksisterende tiltak og forslag til nye tiltak som kommunen vil satse på i denne planperioden. 1 Innledning Ressurstjenesten har fått i oppgave å revidere Ruspolitisk handlingsplan som ble vedtatt (K.sak 038/03). Etter forrige planperiode har det skjedd en del endringer innenfor rusfeltet. Med rusreformen i 2004 fikk de regionale helseforetakene ansvaret for tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet. Kommunen fikk fortsatt ansvar for tiltak i nærmiljøet og omsorgspregede tiltak. Hensikten med rusreformen var å styrke helsetjenestetilbudet og sikre helhet i behandlingstilbudet til personer med rusavhengighet (R-I-8/2004). I 2008 startet Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet ( ). Den har blitt utvidet med to år. Planen inneholder tiltak innenfor hele rusområdet, det vil si forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Hensikten med planen er å øke kvaliteten og kompetansen i rusfeltet. Planen har også et mål om å bedre samhandling på individ- og systemnivå. I den forrige Ruspolitisk handlingsplan hadde bestemte sektorer ansvar for spesifikke brukergrupper. Samhandlingsreformen gir alle sektorer i kommunen et felles ansvar for innbyggernes helsesituasjon. Prinsippet er Helse i alt vi gjør. Den demografiske utviklingen og økt antall eldre og varige livsstilssykdommer, krever endringer om samfunnet skal ha økonomisk bæreevne (St.meld. nr ). Samhandlingsmeldingen, jf. Inst. 212 S ( ) fremhever at reformen skal ha fokus på Investering i forebyggende helsearbeid og tidlig intervensjon. Ressurser og tiltak skal inn på tidlig tidspunkt, slik at sykdom unngås, utsettes eller reduseres (St.meld. nr ).

6 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Som en følge av Samhandlingsreformen kom lov om folkehelsearbeid og lov om helse- og omsorgstjenester. Lov om folkehelsearbeid gir kommuner, fylkeskommune og stat ansvar for helsefremmede og forebyggende arbeid, herunder rusforebyggende arbeid. I lov om folkehelse 7 står det at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte helseutfordringer knyttet til oppvekst- og levekår som for eksempel bolig, utdanning, tobakksbruk, alkohol og annen rusbruk. Lov om helse- og omsorgstjenester erstatter lov om kommunehelsetjenester og lov om sosiale tjenester. De nye lovverkene skal sikre bedre samhandling innad i kommunen, mellom spesialisthelsetjeneste og den kommunale helse- og omsorgstjenesten (Ot.prp.nr ). Kommunen skal gi helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Et lovfestet avtalesystem vil kunne bidra til et mer likeverdig partsforhold i avtaler, og sikre en mer enhetlig praksis (Høringsnotat: Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov). Samhandlingsreformen og de nye lovene er tydelig på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser. Det vil si at personer med disse lidelsene har rett til øyeblikkelig hjelp fra 2016, med krav om at det foreligger avtaler mellom kommuner og helseforetak (Helse- og omsorgsdepartementet ). Ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre gjensidig og krever spesiell oppmerksomhet. Helsedirektoratet har tidligere gitt ut Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP- lidelser (2011). I løpet av 2012 vil Helsedirektoratet publisere en veileder om kommunalt rusarbeid, og det vil komme en Stortingsmelding om ruspolitikk. 2 Planarbeidet 2.1 Organisering av planarbeidet Ressurstjenesten har fått oppdraget i å skrive planen. Det har vært følgende organisering av planarbeidet: 2.2 Ruspolitisk handlingsplan Forslag til nye tiltak i Ruspolitisk handlingsplan vedtatt i kommunestyret :

7 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Nr. Tiltak Iverksatt Eksisterer Ansvarlig Samordning av lokale Nei Nei Kulturtjenesten kriminalitets-forebyggende tiltak Utekontakt Nei Nei Kulturtjenesten Samarbeid med MOT Ja Nei Fagsektor skole Samarbeid rundt gravide rusmisbrukere Ja Ja Sosialtjenesten/ Ressurstjenesten Råd og veiledning som forebyggende tiltak Ja Ja Sosialtjenesten/ Ressurstjenesten/Nav Molde Barnevernsvakt Nei Nei Barneverntjenesten/ Barne- og familietjenesten Samarbeidsrutiner rundt familier med rusrelaterte problemer Ja Ja Helsetjenesten/Barne- og familietjenesten Samtalegrupper i ungdomsskolen og videregående skole Skolehelsetjeneste for risikoutsatte skoleelever Gjenopprettelse av helsesøsterstilling i ungdomsskolen Allmennlegetjenesten (restriktiv foreskriving av vanedannende medikamenter og jevnlig kartlegging av legers foreskriving) - Nei Helsetjenesten/Barne- og familietjenesten - ja Helsetjenesten/Barne- og familietjenesten Ja Ja Helsetjenesten/Barne- og familietjenesten - - Helsetjenesten Opprette miljøarbeidertjeneste Ja Ja Sosialtjenesten/ Ressurstjenesten Ny vernede boligtiltak for rusmisbrukere Delvis Ja Sosialtjenesten/ Ressurstjenesten Dagtilbud- aktivitetstilbud Ja Nei Sosialtjenesten/ Ressurstjenesten Selvhjelpsgrupper for pårørende Ja Nei Sosialtjenesten/ Ressurstjenesten Samarbeidsprosjekt: arbeidsretta tiltak for unge rusmisbrukere Ja Ja, i endret form Sosialtjenesten/ Ressurstjenesten Samarbeid mellom sosialtjenesten og barneverntjenesten Ja Ja Sosialtjenesten/ Ressurstjenesten/Barne- og familietjenesten Alminnelige legekonsultasjoner Ja Ja Helsetjenesten Smittevernsarbeid Ja Ja Helsetjenesten/ Ressurstjenesten 2.3 Lovgrunnlaget i planen

8 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Følgende lovgrunnlag gjelder for denne planen: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 nr.27, revidert 1. juli 2005 Lov om folkehelsearbeid ( ). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. ( ). Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 Lov om pasient og brukerrettigheter av 2. juli 1999 Lov om vern av smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr. 55 Lov om psykisk helsevern av 2. juli 1999 Lov om pasient- og brukerrettigheter: 2-1a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold 2.4 Definisjonsavklaringer Rusavhengighet Rusavhengighet er en lidelse som kjennetegnes ved manglende kontroll over bruk av rusmidler og fortsatt bruk på tross av skadelige konsekvenser, der rusmiddelbruket prioriteres fremfor andre aktiviteter og forpliktelser (ICD-10 F1x.2). Diagnosen avhengighetssyndrom kan stilles om tre eller flere av de følgende kriterier har forekommet samtidig det siste året: a) En sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta substansen b) problemer med å kontrollere inntaket av substansen (i forhold til å starte og å avslutte) og mengden c) fysiologisk abstinenstilstand (se abstinenser) som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinenssyndrom for den aktuelle substansen, eller gjennom bruk av samme eller beslektet stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer d) toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere (eksempler på dette er alkohol- eller opiatavhengige som daglig inntar doser som ville tatt livet av en ny bruker) e) økende likegyldighet i forhold til andre gleder og interesser, mer og mer tid brukes på å skaffe seg substansen, på å bruke den eller på å komme seg i form etter bruken f) substansbruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser. Det må fastslås om brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over disse konsekvensene. ICD-10 er et klassifikasjons og diagnosesystem utgitt av Verdens helseorganisasjon (WHO).

9 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Rus En opplevelse av endret stemningsleie og endret atferd etter inntak av kjemisk eller biologisk substans (Simonsen m.fl., 121: 1997) Rusmiddel Et rusmiddel er et kjemisk stoff som påvirker sentralnervesystemet slik at personen opplever endring i psykiske og kroppslige funksjoner. For at stoffer skal bli rusmidler må virkningene oppleves tiltrekkende, eller at personen lærer seg å like virkningen (KRIPOS, 2011). Rusmidler kan ha dempende og stimulerende effekt. I tillegg finnes også hallusinogener, som kan forvrenge normale sanseinntrykk (Helsedirektoratet 2009). Figur 1. Rusmidler og virkning Alkoholholdig drikk Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv. definerer alkohol holdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer en 2,5 volumprosent alkohol. Aldersgrensebestemmelsen i 1-5 gjelder også på drikk mellom 0, 7 og 2,5 volumprosent alkohol. Enhver drikk som inneholder mer enn 22 volumprosent, regnes som brennevin (Rundskriv IS 5/2008) Narkotika Som narkotika regnes stoffer, droger og preparater som er oppført på narkotikalisten (Forskrift om narkotika mv. av 30. juni 1978). 3 Nasjonale og kommunale mål for rusfeltet Regjeringens overordnende mål for rusfeltet er å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet (Helse- og omsorgsdepartementet 2008). Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål: 1. Tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og kompetanse 3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering 4. Forpliktende samhandling 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende 3.1 Kommunale mål Molde kommune slutter seg til de nasjonale målene for rusfeltet som er listet opp ovenfor. Molde kommune kommuneplan

10 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Følgene hovedmål og strategier blir berørt i Ruspolitisk handlingsplan: 1 Hovedmålområde samfunnsaktør 1.1 Molde kommune skal være en pådriver for vekst og samarbeid i regionen Interkommunalt arbeid skal videreutvikles 1.3 Molde kommune skal sikre sine innbyggere trygge omgivelser og gode levekår Folkehelsearbeidet skal styrkes Ungdomstiltak i kommunen skal styrkes Alle skal ha et godt sted å bo 2 Hovedmålområde tjenesteleverandør 2.2 Molde kommune skal være en effektiv tjenesteleverandør All tjenesteyting skal skje til rett tid og i rett mengde Private tjenesteleverandører skal inngå som en del av kommunens tjenesteproduksjon Kommunen skal til enhver tid ha høy egenkompetanse på alle tjenesteområder Prosedyrer og styringsverktøy skal være optimale for å sikre en kostnadseffektive og brukertrygge tjenester. 3.2 Målområder, strategier og tiltak i Ruspolitisk handlingsplan Målområde: Forebygging Delplan 1 Felles forebyggende arbeid mot utvikling av rusproblemer og begrense skader av alkohol og andre rusmidler Strategier Tiltak F1 Tilgjengelig informasjon om helse- og omsorgstjenester og fokus på rusforebyggende holdningsarbeid F1.1 F1.2 Molde kommune har en oppdatert nettportal Kontakttelefon for råd, veiledning og informasjon om rustiltak i kommunen F1.3 Bli en Av og til kommune F2 Økt kompetanse om rusrelaterte problem hos de som arbeider med barn og ungdom F2.1 F2.2 Felles fagdager i året for alle som arbeider med barn og ungdom Kurs om tidlig intervensjon Fra bekymring til handling for ansatte i ungdomskoler F3 Samhandling og økt kompetanse om utvikling og identifisering av rusproblem F3.1 F3.2 F.3.3 Temamøte om rus hvert halvår Ressurstjenesten og Nordmøre og Romsdal politidistrikt etablerer tiltaket Ungdomskontrakt Barne- og familietjenesten etablerer BAPP-gruppe F4 Regulert tilgang på legale rusmidler F4.1 Opplæring av dørvakter og personell ved skjenkesteder F4.2 F4.3 Skjenkestopp i Molde kl. 02:00 Flere kontroller ved salgssteder for alkohol F5 Trygghet i sentrum på nattestid F5.1 Vervekampanje for å rekruttere flere natteravner

11 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Målområde: Habilitering og rehabilitering Delplan 2 Tilby personer med rusproblem helhetlig, tilpasset og koordinert oppfølging som bidrar til rehabilitering (og habilitering) Strategier R1 Styrke habiliterings- og rehabiliteringstilbudet for rusavhengige personer i regionen Tiltak R1.1 Etablere Mottaks- og oppfølgingssenter (MO senter) i Molde i Storgata 15 R1.2 Værestedet ved Rusrehabilitering i Molde (RIM) flytter ut av nåværende lokaler i Storgata 15 og samlokaliseres med Halvveishus R1.3 Ansatte som arbeider med rus i Ressurstjenesten samlokaliseres i Storgata 15 R1.4 Kursing av ansatte ved MO- senteret R2 Styrke bruker- og pårørendearbeidet R2.1 Opprette brukerråd for personer med ruslidelser og psykiske lidelser R3 Styrke boligtilbudet R3.1 Etablere Halvveishus R4 Variert rehabiliterings- og behandlingstilbud R4.1 R4.2 Etablere ettervernstilbud på ettermiddag/kveldstid Ressurstjenesten etablerer individuelt hasjavvenningsprogram. R5 Tettere forpliktende samarbeid mellom rusfeltet og psykiatrifeltet i kommunen R5.1 Det etableres en egen gruppe som er sammensatt av fagpersoner fra både rusfeltet og psykiatrifeltet i kommunen Målområde: Lavterskel / omsorg Delplan 3 Tilby personer med rusavhengighet god livskvalitet gjennom lavterskel helsetjenester, egnet bolig og tilstrekkelig omsorg Strategier Tiltak L1 Styrke boligtilbudet L1.1 Skaffe til veie bynære boenheter og kommunale tomter for plassering av mindre boenheter L1.2 Etablere boligtilbud for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP- lidelser L2 Videreføre og styrke helse- og omsorgstjenesten for brukergruppen L3 Interkommunal samhandling om lavterskel helsetjenester L3.1 Tilby randkommuner Sykepleie på hjul L2.1 Etablere et værested for personer med rusproblem Målområde: Interkommunal samhandling - ROR Delplan 4 Molde kommune skal være pådriver for vekst og samarbeid i regionen. Strategier Tiltak I1 Opprette felles allmennforebyggende tiltak I1.1 Felles skjenkestopp kl. 02:00 i ROR -kommunene 4 Kommunalt rusarbeid

12 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Kommunalt rusarbeid er tiltak og tjenester rettet inn mot mennesker med rusrelaterte problemer og konsekvenser av rusproblem hos den enkelte, samt forebyggende tiltak rettet mot den kommunale befolkningen som helhet, for eksempel begrensede skjenketider, og salg av alkoholholdige drikkevarer. Kommunalt rusarbeid legger vekt på helhetlig tenkning med forebygging, tidlig oppdagelse og intervensjon, rehabilitering, behandling og skadereduksjon. Rusarbeid omfatter alle typer rusproblemer og andre typer avhengighet, som for eksempel bruk av prestasjonsfremmende midler og spilleavhengighet. Kommunen har hovedansvar for å gi råd, veiledning og hjelpetiltak til personer med rusavhengighet. Ved behov skal kommunen sørge for et lokalt behandlingsopplegg eller i egnet behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Kommunen har også et oppfølgingsansvar under og etter institusjonsopphold. I mange tilfeller vil det være aktuelt med et tett samarbeid mellom ulike kommunale enheter og på tvers av tjenestenivåer for å få til et helhetlig opplegg med flere tiltak. Ved behov og om brukeren ønsker det, skal kommunen bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Dette opplegget kan blant annet omfatte personlig assistanse, etablering av støtteopplegg på arbeidsplassen, andre tjenester etter loven og kontakt med spesialisthelsetjenesten. Statens opptrappingsplan for rusfeltet har i perioden 2006 til 2011 gitt en satsning på totalt 1020 millioner kroner (prisjustert 2011). Opptrappingsplanens innsats og tiltak i kommunesektoren retter seg blant annet inn mot økt kompetanse og kvalitet i tjenestene, bedre styringsinformasjon blant annet i form av statistikk, lavterskel tilbud, bedre oppfølgingstjenester og økt innsats mot brukere i legemiddelassistert rehabilitering. Møre og Romsdal fylke har arrangert arbeidsgrupper med fokus på forebyggende rusarbeid. Deltagerne har vært representanter fra fylkesmann, fylkespolitikere, spesialisthelsetjenesten, ACTIS, KS og fylkeskommunen. I den sammenheng er det utarbeidet et mandat for samarbeid og samhandling om folkehelsearbeid på rusområdet. I mandatet er det tatt utgangspunkt i Helsedirektoratet sine rundskriv IS nr. 1, Nasjonale mål og prioriteringer. Intensjonen med mandatet er at alle skal kjenne til hverandres arbeidsoppgaver og så langt som mulig ha en felles innsats mot kommunene i fylket. DUGNAD er et program med kompetansehevende innsats på tverrfaglig samarbeid på rusområdet i Møre og Romsdal. Et eksempel på tiltak som et resultat av dette samarbeidet er Fra bekymring til handling. Kurs om tidlig intervensjon. Et samarbeid mellom Fagseksjon barnehage, helsetjenesten og Barne- og familietjenesten. 4.1 Organiseringen av tiltak innen rusfeltet i Molde kommune Ressurstjenesten i Molde ble opprettet i 2009 samtidig med Nav Molde. Oppgaver til tidligere Sosialtjenesten ble fordelt på disse to enhetene. Ressurstjenesten har ansvar for å gi personer med rusavhengighet tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven: Kapittel 3. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3.1. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester 3.2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Andre helse- og omsorgstjenester, her under: b. personlig assistanse, her under praktisk bistand og opplæring og støttekontakt Kapittel 10. Tvangstidstiltak overfor rusavhengige Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke

13 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Nav har ansvar for å gi personer med rusavhengighet tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Relevante paragrafer: Kapittel 3. Generelle oppgaver 15. Boliger til vanskeligstilte Kapittel 4. Individuelle tjenester 18. Stønad til livsopphold 19. Stønad i særlige tilfeller 20. Bruk av vilkår 27. Midlertidig botilbud 28. Rett til individuell plan Kvalifiseringsprogram Ressurstjenestens rustiltak Oppfølging av ruskonsulent Ressurstjenesten har fire ruskonsulentstillinger som arbeider med motivasjonsarbeid, kartlegging/utredning i tett kontakt med bruker, øvrige tiltak i Ressurstjenesten, Nav og spesialisthelsetjenesten. Alle brukere som mottar tjenester fra Ressurstjenesten får tildelt en ruskonsulent. Ruskonsulent henviser til ulike behandlingstilbud, både polikliniske og døgnbehandling. Etter intern vurdering utarbeider ruskonsulent søknad om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i samarbeid med fastlege og bruker. Oppfølging av miljøterapeut. Det tilbys oppfølging til personer med rusproblematikk fra 17 år. Miljøterapeutene er delt i 2 team ut i fra aldersgruppe, år og 25 år og oppover. Hovedoppgavene til miljøterapeutene er å følge opp personer i nært samarbeid med ruskonsulentene. De tilbyr samtaler, praktisk bistand og hjelp til å komme i kontakt med det øvrige hjelpeapparatet. I tillegg drifter miljøterapeutene en rekke av tiltakene som er listet opp under. Helsestasjon Rus Helsestasjonen rus er et lavterskel helsetiltak der målgruppen er personer med alvorlig rusavhengighet. Tilbudet er samlokalisert med Frelsesarmeens Varmestue, disponerer der ett rom. Helsestasjonen er per i dag åpent mandag, onsdag og fredag kl. 12:00-14:00. Åpningstidene kan endre seg med behovet i brukergruppa. Tjenestene som tilbys er sårstell, samtaler, vaksinasjon, bytte av sprøyter m.m. Helsestasjonen har også et ambulant tilbud med Sykepleier på hjul en gang i uken. Da reiser helsepersonell rundt i nærmiljøet og tilbyr flere av de samme tjenestene som ved helsestasjonen. Rusrehabilitering i Molde (RIM) være- og oppfølgingssenter RIM ble etablert i sin nåværende form høsten 2007, og fungerer som et være- og oppfølgingssenter for personer som har gjennomført rusbehandling eller som er i legemiddelassistert rehabilitering med formål om rusfrihet. RIM har oppfølging av ca personer. På senteret har brukerne tilgang på kjøkken, kontor, stue, aktivitetsrom etc. RIM tilbyr ulike aktiviteter, turer, individuelle samtaler, Jentegruppe, bistand og tilrettelegging for arbeid, nettverk og fritid, Ansvarsgrupper og individuell plan etc.

14 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med formål om skadereduksjon Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med formål skadereduksjon ble etablert som tilbud fra mars 2010.Tiltaket krever ingen rusfrihet, men krav til en utvikling av stabilitet. Dette som følge av ny forskrift og ny retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (Helsedirektoratet 2010). Tiltaket har sitt utgangspunkt i Helsestasjon rus. Pasientene har tilbud om deltakelse i Forandringsgruppen. Tiltaket har en ansatt. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med formål om rusfrihet Sosialtjenesten/Ressurstjenesten har siden 1999 fulgt opp pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Det har vært en betydelig økning av antall pasienter fra 2005 til i dag. I dag er det 34 pasienter i legemiddelassistert rehabilitering i Molde kommune. Alle pasientene avlegger rustest ved RIM. Alle pasienter har egen ruskonsulent ved RIM. Legemiddelassistert rehabilitering kan være en livslang behandling. Nærbehandling for alkoholisme og avhengighet Primærbehandlingen er et behandlingstilbud på dagtid bygd på Minnesotamodellens 12- trinns modell. Behandlingen strekker seg over minimum 16 uker, mandag til fredag hver uke. Ettervernet varer i 12 måneder fra avsluttet behandling. Tilbudet forutsetter samarbeid med pasientens fastlege. Behandlingstilbudet er gratis for innbyggere i ROR kommuner. Vekkerklokken Vekkerklokken er et kurstilbud til personer i rusrehabilitering. Hensikten er å forebygge tilbakefall. Kurset varer i 8-10 uker, 3 timer per uke. Kurset bygger på kognitiv atferdsterapi, og er utarbeidet etter en svensk manual basert på et amerikansk kursopplegg (Project Match Cognitive Behavioral Coping Skills Therapy). Praktisk rehabilitering i Molde (PRIM) Praktisk rehabilitering i Molde er et arbeids- og aktivitetstilbud for i hovedsak pasienter i legemiddelassistert rehabilitering med rusfrihet som målsetting. Her tilbys arbeid 3 dager i uken. Deltakerne mottar motivasjonspenger fra Nav. Det er til enhver tid mellom 6-9 deltagere ved tilbudet. Arbeidsoppgavene består av lagerarbeid, bilpleie, vaktmestertjenester, flytteoppdrag og oppussingsarbeid. Ungdom i praksis (UP) Ungdom i praksis er et arbeidstiltak for ungdom mellom 17 og 23 år som har falt ut av skole og eller står fare for å utvikle rusavhengighet. Tiltaket er etablert i egne lokaler utenfor Molde. Arbeidstiltaket har tilbud 5 dager i uken. Det er plass til 10 deltakere. Deltakerne mottar individstønad fra Nav. Psykologoppfølging Rusrehabilitering i Molde (RIM) har siden 2008 hatt ansatt egen psykolog i 80 % stilling. Hovedoppgaven til psykologen er kartlegging og utredning, samtaler og behandlingsansvar for Nærbehandling for alkoholisme og avhengighet. Stillingen blir en del av samhandlingsgruppe med fagpersoner fra rus og psykiatrifeltet i kommunen (R5.1). NADA (National Acupuncture Detoxificatiom Association) NADA er øreakupunktur som skal hjelpe mot abstinensplager m.m. To ansatte er kvalifisert til å utføre akupunkturen. NADA tilbys til alle brukerne av de ulike tiltakene ved Rusrehabilitering i Molde (RIM). Mindre boenheter Ressurstjenesten har utpekingsrett til 10 mindre boenheter i kommunen. Dette er frittstående eneboliger, som står sammen to og to på boligtomter i ordinære boligfelt. Forandringsgruppen Forandringsgruppen startet opp høsten Dette er et motivasjonstilbud for personer som ønsker å gjøre en endring i sin rusavhengighet, enten en reduksjon i inntak eller et ønske om å starte i behandling. Gir et tilbud en dag i uken. 12 plasser. Ungbo og boligkurs for ungdom Er et nystartet tiltak høsten 2010 som gjennom et samarbeid med Molde Utleieboliger KF og Nav Molde skal tilby boligoppfølging og kurs i det å bo i egen bolig.

15 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Fritid med bistand Fritid med bistand er et alternativ til bruk av individuelle støttekontakter for barn, ungdom og voksne. Vedtak fattes etter lov om helse- og omsorgstjenester. Fritid med bistand hjelper brukeren til å komme i gang i en fritidsaktivitet. Hjelperen velges ut fra brukerens interesser, behov og forutsetninger. Målsettingen er å tilby minimum 10 brukere innenfor et tilbud hvert år. Kostnader knyttet til Ressurstjenestens rustiltak. Ressurstjenestens regnskap for 2011 viste at det ble brukt ca 10,5 million kroner til de nevnte tiltak over. Den kommunale andelen var på ca 6 million kroner. Ressurstjenesten mottok i 2011 til sammen ca 4,5 million kroner i tilskudd fra Helsedirektoratet, Helse-Midt-Norge (Rus-Midt) og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskuddene ble hovedsakelig gitt til å dekke lønnsutgifter Interkommuanlt samarbeid Interkommunal samhandling med Fræna, Eide og Vestnes, der personer fra disse kommunene kan benytte seg av værestedet, PRIM og Ungdom i Praksis. Hjemstedskommunen skal fortsatt ha ansvaret for personene etter lov om helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsavtaler er utarbeidet mellom kommunene. Det er fra Helsedirektoratet innvilget midler til en stilling til kommunalt rusarbeid for Molde kommune skal være vertskommune for stillingen. Det beregnes en egenandel per person fra samarbeidende kommuner som skal dekke de økte driftsutgiftene. Det kan i løpet av 2012 være aktuelt å utvide samarbeidet til å gjelde flere kommuner. Nærbehandling for alkoholisme og avhengighet tar imot pasienter fra ROR - kommuner Barne- og familietjenesten har følgende tiltak som er spesielt rettet mot rusforebygging UNGkompasset UNGkompasset er et universelt forebyggende tiltak som har som målsetting å forebygge utvikling av rusproblemer. Prosjektet har ulike tiltak som skal fungere som veiviser der elever skal reflektere over sine holdninger og ta bevisste valg, eksempelvis jente- og guttegrupper, rollespill og elevøvelser. Ansvarlige er tilgjengelige i matfriminutt for uformelle samtaler. UNGkompasset inviterer ulike aktører som arbeider med ungdom i kommunen til å ha stands på skolene. Målgruppen er ungdomsskoleelever, i hovedsak 9. klasse. Alle ungdomsskolene i kommunen benytter dette tiltaket. UNGkompasset har i samarbeid med Nordmøre og Romsdal politidistrikt og Helsestasjon for ungdom årlige foreldremøter med teamet rus. Hensikten er og styrke kompetansen til foreldre i deres ansvar som voksenpersoner og veiledere. Prosjektet er bygd på stasningen Heldig er den ungdom som har TEITE foreldre av Helsedirektoratet. Prosjektet er budsjettert med årskostnad på kr 1.2 million. Hvorav 1.1 million er tilskudd fra Helsedirektoratet. Førskolteam og skoleteam Førskoleteam og skoleteam gir blant annet tilbud om konsultasjon til barnehager og skoler og andre som kommer i kontakt med barn der en vet eller har mistanke om at foreldrene har et rusproblem. Videre gis oppfølging av gravide med rusproblem og sped- og småbarnsforeldre. Førskole og skoleteam har som visjon Riktig hjelp til rett tid, basert på tilgjengelig kompetanse og ressurser. Et av målene er å forhindre at barn utvikler psykiske vansker. Førskole og skoleteam er det fagorgan i Barne- og familietjenesten hvor tverrfaglige generelle drøftinger vedrørende det aktuelle fagområdet foregår, samt behandling av enkeltsaker. Målsetning er å være lett tilgjengelig både for barn, foreldre og fagfolk der det kreves tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Sammensatte saker skal prioriteres. Alle henvendelser skal utredes og vurderes om og hvilken hjelp som skal settes inn fra Barne- og familietjenesten. Førskole og skoleteam har en beregnet kostnad på til sammen ca ,- per år.

16 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Ungdom til ungdom Romsdal videregående skole har siden 2007 gjennomført rusforebyggende prosjekt Ungdom til ungdom, der videregående elever lager et rusforebyggende opplegg for ungdomsskoleelever. Målsetningen har vært å tilegne seg økte kunnskaper, og få et mer reflektert forhold til egen alkoholbruk, samtidig som elevene ved ungdomsskolene har fått formidlet kunnskap og holdninger fra ungdom selv. Ungdom til ungdom er finansiert av Møre og Romsdal fylke Behandling av rusavhengighet Personer med rusavhengighet har etter lov om pasient- og brukerrettigheter rett på vurdering av nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Som pasient har brukeren rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisning er mottatt. Innvilges slik rett utløser det en frist for forventet oppstart av behandling i egnet institusjon. Som pasient har brukeren rett til raskere vurdering ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom. Er brukeren under 23 år skal vurdering av henvisningen skje innen 10 virkedager Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Legemiddelassistert rehabilitering er et rehabiliteringstilbud for personer med et opiatdominert rusmisbruk. Tilbudet har på landsbasis vært tilgjengelig siden Behandlingen har fram til nå vært organisert gjennom regionale senter, men ut fra de nye retningslinjene fra 2010 ble legemiddelassistert rehabilitering en integrert del av det øvrige behandlingstilbudet for personer med rusavhengighet. Antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering har hatt en jevn økning de ti årene behandlingen har vært tilgjengelig. Ved utgangen av 2010 var det 6015 personer som var i slik behandling i Norge. Og i Møre og Romsdal var det 110 personer. Ved utgangen av 2011 var det 34 personer i Molde som var i en legemiddelassistert rehabilitering. Nordmøre og Romsdal politidistrikt har gitt tilbakemelding om at økning i antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering kan ha ført til nedgang i vinningskriminalitet. Det er også kommet tilbakemelding om at det er færre personer med rusavhengighet som oppholder seg i sentrum Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Molde er i helseregion Midt-Norge. Som landets eneste helseregion har den et eget rusforetak: Rusbehandling Midt- Norge HF. Molde kommune, Ressurstjenesten henviste og fulgte opp 33 personer som var innlagt i døgnbehandling (TSB) i Behandlingsvarighet: 8 52 uker. Innleggelse i Rusbehandling Midt-Norge HF sine klinikker er kostnadsfritt for kommunen. Kommunen må selv kjøpe tjenester på ulike private omsorgsinstitusjoner for personer som ikke kan nyttiggjøre seg TSB, har rene omsorgsbehov eller ikke er rettighetspasient. I 2011 var 3 personer innlagt i slike private omsorgsinstitusjoner. Institusjonene som ble benyttet i 2011 var: Halsa Interkommunale Psykiatriske Senter (HIPS) og Stiftelsen Guts Drammen.

17 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Fristbrudd I 2010 har mer enn 1 av 3 ventet utover fastsatt behandlingsfrist. Ventetidsregistrering i nasjonale registre er slik at pasienter som velger å vente på ønsket behandlingssted, defineres som pasientutsatt frist. Disse faller ut av nasjonal ventetidsstatistikk. Dette er en uløst utfordring som Rusbehandling Midt-Norge HF deler med resten av helseregionene, og derfor ble statlig opptrappingsplan for rusfeltet forlenget til ut Det ble satt krav til helseforetakene at ventetiden i snitt skal under 65 dager innen utgangen av Det vurderingsteam som mottar henvisningen skal i samarbeid med pasient og henviser, vurdere rettighetsstatus og frist for oppstart av behandling. Vurderingen skal være gjort innen 30 dager. For barn og unge under 23 år skal vurdering være gjort innen 10 virkedager. Helse Møre & Romsdal HF, Psykiatrisk poliklinikk i Molde har gitt tilbakemelding om at helseforetaket ikke klarer å holde den nye fristen som er satt for ungdom. Pasienter som venter på rusbehandling har behov for helsehjelp og har i ventetiden behov for tett oppfølging fra hjelpeapparatet i kommunen Nærbehandlingen for alkoholisme og avhengighetsproblematikk Poliklinisk behandling: Vestmo Behandlingssenter Lade Behandlingssenter Trondheimsklinikken (Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og Poliklinikk for rus og avhengighet) Veksthuset Molde Rusteamene i Molde, Volda, Ålesund og Kristiansund Avdeling for rusrelatert psykiatri (ARP) i Levanger og på Namsos Avrusning/ avgiftning i klinikk: Vestmo Behandlingssenter Lade Behandlingssenter Dagbehandling: Vestmo Behandlingssenter Trondheimsklinikken Lade Behandlingssenter Trondheimsklinikken (Ungdomsavdelingen og Voksenavdelingen) Veksthuset Molde Lade Behandlingssenter Kvamsgrindkollektivet Tyrilistiftelsen (avd. Høvringen) Valdresklinikken Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Trondheimsklinikken ved avd. Poliklinikk for rus og avhengighet og LAR Innleggelse uten samtykke etter 10-2 og 10-3 (tvang): Særskilte plasser ved Vestmo Behandlingssenter Lade Behandlingssenter Trondheimsklinikken ved Ungdomsavdelingen Døgnbehandling: Vestmo Behandlingssenter Behandling under soning ( 12-soning): Gis ved alle døgninstitusjoner Gruppebasert dagbehandling basert på Minnesotamodellen. Tilbudet er gratis for innbyggere i ROR - kommuner. Er et poliklinisk behandlingstilbud, aller hverdager fra kl. 10:00 til Har til sammen 6 behandlingsplasser. Primærbehandlingen varer i minimum 16 uker og ettervernstilbudet i minst ett år etter fullført primærbehandling.

18 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Ettervernet er også et tilbud for familien/pårørende. Behandlingen inkluderer deltakelse på AA (anonyme alkoholikere) eller NA (anonyme narkomane) møter. Nærbehandlingen startet opp i oktober Totalt 38 personer har vært i behandling. Av de som fullfører behandlingen er det ca. 50 % som er rusfrie 2 år etter endt primærbehandling. 5 Russituasjonen i kommunen - utviklingstrekk Rusproblemene i samfunnet er økende. Basert på tall fra HUNT 3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) er mennesker i Midt-Norge i faresonen for å utvikle alkoholavhengighet. Tilsvarende tall for narkotikamisbrukere er vanskeligere å fastslå, men det legges til grunn at mennesker er narkotikaavhengige i Midt-Norge. Mange flere er sporadiske brukere av narkotiske stoffer. Misbruk av legemidler er økende, uten at konkrete tall er tilgjengelige. Ungdoms alkoholforbruk er noe redusert, men alkoholbruken er blitt mer polarisert. Dvs. de unge som drikker, drikker mer enn før, mens de som utsetter debut blir flere. Ungdoms befatning med narkotika er redusert de siste 5 årene (HUNT 3). Et lavere konsum blant ungdom kan kanskje tyde på at det er en trend med sunnere livsstil. Den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol er 15 år. Og jo tidligere debut, desto mer alkoholforbruk i løpet av ungdomsårene. Det er de som drikker mest alkohol som oftest rekrutteres til et narkotikamisbruk. Det er beregnet at 53 % av personene med rusavhengighet har hatt et tidligere overforbruk av alkohol (Fekjær 2009). Og det er en sterk sammenheng mellom foreldres alkoholbruk og barnas narkotikamisbruk. I en undersøkelse av (Holsten 1984) ble det påvist at hele 38 % av fedrene og 15 % av mødrene hadde et alkoholproblem. Og generelt var det personer med større grad av psykososiale belastninger (Holsten 1984). 5.1 Ungdom og rus i Molde Molde kommune, Barne- og familietjenesten i samarbeid med studenter fra Høgskolen i Volda gjennomførte i 2006 en ungdomsundersøkelse på 9. trinn på kommunens ungdomskoler. Undersøkelsen viser at de fleste ungdommene har det bra, og at Molde ikke utpeker seg på noe spesielt negativt sett. På spørsmål om ungdommene hadde brukt alkohol, var det rundt 30 % som svarte ja. Dette stemmer med undersøkelser gjort i resten av landet. 75 % av ungdommene var år når første gangs inntak av en enhet alkohol (en flaske (35cl) øl, et glass vin eller en drink brennevin). Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS 2010) hevder at gjennomsnittlig debutalder for alkohol er stabil i Norge med omkring 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin (SIRUS 2010). Undersøkelsen I 2006 tok ikke for seg ungdommens bruk av narkotiske stoffer. Det bør i planperioden gjennomføres en ny og mer omfattende ungdomsundersøkelse. Tallene vil variere fra år til år med et såpass lite datagrunnlag. Derfor er det viktig å følge opp med nye undersøkelser. 5.2 Alkohol Alkoholomsetning er regulert i alkoholloven av 2. juni Hensikten er å regulere innførsel og omsetning, for å begrense samfunnsmessige og individuelle skader (SIRUS 2008). Omsetning av brennevin har gått ned siden Vinomsetningen har fortsatt å øke siden den i 1995 for første gang var høyere enn brennevinsomsetningen. Ølomsetningen har en gradvis men svak økning. Rusbrus nådde en topp etter den i 2001 ble introdusert for salg i butikk, men utgjør i dag en liten del av den totale omsetningen. Totalomsetningen av alkohol i Norge lå forholdsvis lavt frem til midten av årene. Etter det har omsetningen økt, og i hovedsak er dette omsetning av vin (SIRUS 2010).

19 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Figur 2. Årlig omsatt alkohol i Norge totalt i 1000 liter alkohol. Kilde Sirus Per 2008 hadde nordmenn over 15 år et gjennomsnittlig totalkonsum på 7 (6,75) liter ren alkohol per år. I tillegg kommer alkoholforbruk av turistimport, smuglersprit og hjemmeproduksjon (SIRUS 2011). 7 liter ren alkohol tilsvarer 467 flasker med øl eller 88 flasker med vin hvert år. Alkoholbruk er langt mer utbredt i befolkningen enn annen rusmiddelbruk og representerer derfor et betydelig for arbeidslivet enn andre rusmidler. Blant annet har flere studier vist at arbeidsplassene betaler en stor andel av alkoholrelaterte kostnader, for eksempel i forhold til sykefravær. En undersøkelse fra 2009 viser at økt sykefravær følger økt alkoholkonsum. En liter ren alkohol per innbygger per år fører til 13 prosent økning i sykefravær blant menn (SIRUS 2010). SIRUS (2010) anslår at det er mellom stordrikkere i Norge, alt etter hvilken metode som blir brukt (SIRUS 2010). Skal vi ta utgangspunkt i de nasjonale tallene må vi regne med at Molde kan ha mellom (2-3 %) personer over 15 år med et storforbruk av alkohol. WHO definerer storforbruk for kvinner på 14 alkoholenheter per uke, og for menn som 21 alkoholenheter per uke. Over dette forbruksnivået er det forhøyet risiko for helseskader som organskader (who.no). Folkehelseinstituttet (Rapport 2011:4) hevder at 6,5 %, altså barn i Norge har foreldre med såpass alvorlig alkoholmisbruk at det går utover barnets daglig fungering. 40,5 %, har foreldre med en diagnostiserbar psykisk lidelse eller alkoholmisbruk (Rapport 2011:4). Det vil si at Molde kan ha inntil 2300 barn som i dag vokser opp med foreldre som har en diagnostiserbar psykisk lidelse eller rusavhengighet. Videre kan Molde ha inntil 380 barn (0-18 år) som har foreldre med et såpass alvorlig alkoholmisbruk at det er sannsynlig at det går utover barnets daglige fungering. Det vil si at disse barna kan få vansker med å konsertere seg om blant annet skolen (RUSFAG 2010) som kan føre til behov for tilpasset undervisning, og ekstrakostnader for kommunen Utvikling av salgs og skjenkebevillinger Antall skjenkebevillinger har ikke økt siden Det er derimot en markant økning av brennevinsbevillinger. De aller fleste av skjenkebevillingene er lokalisert i sentrum av Molde.

20 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN År Antall med skjenkebevilling Antall med brennevinsbevilling Prosent med brennevinsbevilling Antall salgsbevillinger % % % % % Omsatt mengde alkohol på skjenkesteder og salgssteder Bevillingshaverne rapporterer tall for mengde alkohol, det samme gjelder butikker. Omsatt mengde alkohol på skjenkesteder (i liter): Øl Vin Brennevin Totalt Det har vært en redusert omsetning på skjenkestedene fra Noe av forklaringen kan være økning i salg fra salgsstedene. I følge innspill fra politiet og utelivsbransjen drikkes det mer alkohol før gjestene ankommer skjenkestedene, og gjestene kommer også senere til skjenkestedene. Omsatt mengde alkohol på salgssteder (i liter): Øl/rusbrus Tallene viser en økning i salg av øl/rusbrus på liter fra 2006 til Det er en økning på over 19 %. Omsetning har økt hvert år bortsett fra en liten nedgang i Omsetning av vin, øl og brennevin fra vinmonopolet i Molde (i liter): Brennevin Sterkvin Svakvin Øl

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Henvisning og utredning

Henvisning og utredning 12 Henvisning og utredning Julsundvegen 47B, tlf. 97494501/71111229 Ruskonsulent Ruskonsulenten arbeider etter Lov om sosiale tjenester Kap 6 - Hjelpetiltak til rusavhengige. Ruskonsulenten gir råd og

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Presentasjon i ASU Nord Trøndelag. Rusbehandling Midt-Norge oversiktsbilde Prosessen i arbeidet med lovpålagte avtaler

Presentasjon i ASU Nord Trøndelag. Rusbehandling Midt-Norge oversiktsbilde Prosessen i arbeidet med lovpålagte avtaler Presentasjon i ASU Nord Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge oversiktsbilde Prosessen i arbeidet med lovpålagte avtaler 26.april Elise Solheim Samhandlingsleder Helsedepartementet Helse Nord RHF Helse SørØst

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Rusbehandling Midt-Norge HF. Liten virksomhet stort samfunnsansvar!

Rusbehandling Midt-Norge HF. Liten virksomhet stort samfunnsansvar! Rusbehandling Midt-Norge HF Liten virksomhet stort samfunnsansvar! Hvor var vi Rusreformen 1.1 2004 Løfte de rusavhengiges status Eget HF i Midt-Norge Hvorfor eget rusforetak? Utfordringene i Midt-Norge

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Hva har vi gjort og hva har vi kommet fram til Presentasjon Stjørdal 14.10.10 Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Kommuneoverlegen i Midtre

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

MOTTATT P l: ", Kristiansund kommun e !* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Samarbeidsavtale. mellom. Rusbehandling Midt-Norge HF

MOTTATT P l: , Kristiansund kommun e !* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Samarbeidsavtale. mellom. Rusbehandling Midt-Norge HF Kristiansund kommune MOTTATT P l: ", 2009!* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Samarbeidsavtale mellom Kristiansund kommun e og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBF:II)SAV'IALE VEDRØRENDE INTE(:RERIN(:STII.TAKET

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole Hovedpoeng/agenda 1. God rusbehandling hva er det? Viktig med en profesjonell og kunnskapsbasert tilnærming

Detaljer

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Behandlingsorientert dag Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Nasjonal ruskonferanse Pepper og joggesko 9. desember 2010, Stjørdal Ved Reidar Hole, fagdirektør Agenda Behandlingstilbudet

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE Hva er rusbehandling? Rusbehandling er: Tverrfaglig På ulike nivå (nettbasert/poliklinikk/klinikk) Ulik med tanke på behandlingstilnærming (12-trinn

Detaljer

SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN

SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN 16.09.09 MANDAT Utrede habile og stabile tiltak som ivaretar et helhetlig tilbud, og som gir en rett

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2017 Hva er TSB Del av spesialisthelsetjenesten, på linje med psykisk helsevern og somatikk. Medisinsk-, psykolog- og sosialfaglig behandlingstilbud («tverrfaglig

Detaljer

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16 5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...

Detaljer

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy Del 1- folkehelsearbeid og rusmiddelpolitikk Legane -Delta i planarbeid - Samtaler om rusmiddelbruk med pasienter Politiet - Ansvarlig for å overholde

Detaljer

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Ruskurs for leger. 12.12.2008 Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Organisering/oppdrag MNK-rus mottar årlig oppdrag og finansiering fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Marianne Tveraaen, rådgiver forebygging Hovedkontoret, Blå Kors Norge

Marianne Tveraaen, rådgiver forebygging Hovedkontoret, Blå Kors Norge Marianne Tveraaen, rådgiver forebygging Hovedkontoret, Blå Kors Norge Hva er Blå Kors? (stiftet 1906) Fremmer rusfrihet i samfunnet Bistår mennesker med rusrelaterte problemer og omsorgsbehov Motiverer

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplan for rusfeltet Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Utskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2012/ Saksbehandler: Steinar Løsnesløkken

Utskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2012/ Saksbehandler: Steinar Løsnesløkken Utskrift av møtebok Dato: 02.05.2016 Arkivsak: 2012/1245-28 Saksbehandler: Steinar Løsnesløkken 61700745 Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 51/16 Formannskapet 10.05.2016 32/16 Kommunestyret 30.05.2016 Alkoholpolitiske

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2020 1 1 Innhold 2 FORMÅL:... 3 2.1 Definisjoner:... 3 3 GENERELLE BESTEMMELSER... 4 3.1 Bevillingsperiode:... 4 3.2 Begrensning med hensyn til antall bevillinger....

Detaljer

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Velkommen til «Ung i Finnmark»! Hammerfest, 27.-28. februar 2019 Velkommen til «Ung i Finnmark»! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamaroy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamaroy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamaroy kommune 2012-2016 Handlingsplanen godkjent i kommunestyret 3.5.2012 sak 36/12 Innhold 1. Lovgivning... 2 2. Målsetninger... 2 2.1 Nasjonale mål... 2 2.2 Kommunale

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 765.60 - Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Bevilgning for 2016: kr 145 mill. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen: lagt ut på våre hjemmesider: https://www.fylkesmannen.no/oppland/helse-omsorg-ogsosialtjenester/nyheter---helse-og-omsorg/tilskudd-psykologer-i-dekommunale-helse--og-omsorgstjenestene-tilskudd-2016/

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune

Samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Bodø fengsel og Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.07.2013 46786/2013 2011/8262 025 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Ruspolitisk råd 27.08.2013 13/30 Komitè for levekår 29.08.2013

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer.

4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer. 4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer. 4.0.a. Målsetting for perioden 2012 2016 og forslag til ny målsetting for 2016 2020. Endringene

Detaljer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune Rus og psykisk helse Orientering i Hovedutvalget for helse og omsorg 24.04.2017 side 1 Bakgrunn Kommunen har planlagt tjenestetilbudet med bakgrunn i: Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Sammen om

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

Rusens rolle og veien inn i rusbehandling. Ann Helen Midtlid

Rusens rolle og veien inn i rusbehandling. Ann Helen Midtlid Rusens rolle og veien inn i rusbehandling Ann Helen Midtlid Hva vil jeg komme inn på? Hvordan påvirker rusen de rundt Hvordan søke rusbehandling Rettighetsvurdering Hva bør en god henvising inneholde Ann

Detaljer