Et magasin fra IOGT i NORGE - NR Alkoholavhengig. kulturliv? ISSN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et magasin fra IOGT i NORGE - NR 1-2012. Alkoholavhengig. kulturliv? ISSN 1890-2553"

Transkript

1 accent Et magasin fra IOGT i NORGE - NR ISSN Alkoholavhengig kulturliv?

2 2 INNHOLD accent nr. 1, IOGT arbeider for at menneskene skal få et rikere, friere og mer meningsfylt liv. Bruken av rusgifter er en viktig hindring for det. Derfor motarbeider IOGT bruken av alkohol og narkotika, og alle medlemmene avstår fra slik bruk MILJØMERKET Trykksak Uten ølet stopper kulturen... 3 Hva er en god rusmiddelpolitisk handlingsplan... 8 Siden sist... 8 Vold i nære relasjoner... 9 Samhandlingsreformen er her Beslagla halvannet tonn hasj Alkohol øker risikoen for spontanabort Vi som er imot fylla Vil ha tidligere skjenkestopp og tiltak mot overskjenking Hjelper gatebarn i India Lar seg ikke stoppe av tabuene IOGT vil følge opp fosterfamillier Storm rundt IOGTs personale Full fres på Solhaug året med medlemsvekst Godt fornøyd med Hvit Jul kampanjen Juba-leirer - godt familietilbud Toppen av isfjellet IOGT around The World Vårens aktiviteter Mye nytt materiell Enestående støtte fra Gjensidige stiftelsen Forsidefoto: Beata ISSN Vil sikre alle lik rett til fylla Lederpretendant i Sosialistisk Venstreparti Heikki Holmås gikk rett før jul ut med forslag om å sikre lik tilgang til alkohol ved at alle landets kommuner får polutsalg. 108 kommuner manglet slikt utsalg. Holmås været en kampsak. Det er vanskelig å finne gode kampsaker i dag. Ikke minst for et parti som satser på fellesskapsløsninger og derfor er i ferd med å marginaliseres. Heikki Holmås har nok konstatert at lik rett til fyll er ett av de få fellesskapstiltaka det fortsatt er mulig å få tilslutning til. Med stadig mer glissen forgreining av offentlige forvaltningsbedrifter i utkantkommunene, er de sikker mulig få støtte fra den del representanter i Senterpartiet for et slikt forslag. At forslaget innebærer økt tilgjengelighet til alkohol skulle tilsi god oppslutning også fra borgerlige og småborgerlige stortingsrepresentanter. Men det faktum at det ville innebære statlig subsidiering av vin- og brennevinsomsetningen med minst 25 millioner, gjør kanskje at noen synes dette velferdstiltaket blir i drøyeste laget. 85 prosent bor i en kommune med pol i dag. Ved utgangen av 2012 vil Vinmonopolet ha 283 butikker. Dermed vil ca. 90 prosent av innbyggerne bo i en kommune med eget utsalg 95 prosent vil bo i en kommune med pol eller mindre enn 30 kilometer fra, ifølge bedriftens nettside. Mange synes Vinmonopolet har ekspandert mer enn nok allerede. Det kan for noen framstå som et paradoks: Det er jo edruskapskreftene som har «skapt» Polet og som dermed kanskje burde være den ivrigste heiagjengen når konsernet brer seg utover landet. Men det å være for en monopolordning for vin og sprit innebærer ikke nødvendigvis et ønske om at den skal være over alt. Vi vet at halvparten av flaskene som kjøpes på Polet konsumeres av personer som har drukket mer enn nok allerede. Mye av denne drikkinga går ut over helt andre enn polkunden selv. Vi skulle gjerne sett Holmås og hans kumpaner i SV kjempe for å sikre at barn i alle kommuner har lik mulighet til å slippe å bli plaget av voksne polkunder. Men det er vel ikke rødvinsradikalt nok...? Eivind Jahren redaktør accent medlemsblad for IOGT i Norge. Utgitt av Akademisk fagforlag, Haugesund. Redaktør: Eivind Jahren Valbergåsen 15, 4250 Kopervik Telefon: Mobil/sms: E-post: Annonsesalg: Kåre Nesheim, tlf Grafisk produksjon: poppcorn_design Trykk: Haugesund Bok & Offset Uten ølet stopper kulturen Spørsmålet er ikke om folk skal få kose seg. Spørsmålet er hva som skal være utgangspunktet for om folk koser seg og i noen grad hvem som får sjansen til å glede seg over kulturarrangement. At skihopperen Tom Hilde før jul gikk ut og anbefalte alkoholservering på idrettsarrangement for å få mer folk og mer liv rundt aktivitetene, fikk umiddelbart en nokså kjølig mottakelse, både politisk og i idretten. Av motstanden mot utspillet, kan en få inntrykk av at det er uvanlig med alkoholservering i tilknytning til idrettsarrangement. Og sammenliknet med andre deler av kulturlivet er kanskje ikke idretten noen versting. Alkohol får en økende betydning for gjennomføringen av kulturtiltak. Det ser ut til at det først og fremst skyldes to fenomen. Alkoholomsetningen i seg selv bidrar til finansiering av arrangementene. Og alkoholtilgangen gjør at de blir mer attraktive. Vi spør: Er kulturlivet blitt helt avhengig av alkohol? Er det en oppgave for kulturen å pushe omsetningen av alkohol? 3 Foto: Kari Mikalsen

3 4 Mange ungdommer etterlyser kulturaktiviteter som de ikke kan få fordi alkoholomsetningen gjør det nødvendig å sette høy aldersgrensa for å unngå skjenking til mindreårige. Foto: Jan Tore Evensen Av Eivind Jahren Det er ganske åpenbart at alkohol er på vei inn på stadig nye kulturarenaer. Idretten i så måte bare er en del av et større bilde. Det er gjerne to åpenbare grunner til at alkohol blir koplet til stadig nye former for kulturutøvelse: 1. Mange ønsker å drikke alkohol når de kommer sammen får å oppleve kjekke ting, det være seg fotball, skihopp, opera, gammeldans, jazz, stand up eller litteraturprogram. 2. Alkoholomsetning er lønnsomt og kan derfor bidra vesentlig til å finansiere de samme arrangementene, for eksempelvis å skaffe de beste artistene. Om ikke alkoholen alltid er nødvendig for å få det til å gå rundt, bidrar den til en økonomisk sikkerhet. Og går en med overskudd, er det jo alltids huller å putte de ekstra pengene i... Valget for en festivalarrangør blir dermed skremmende enkelt: Alkoholen gjør jobben med å muliggjøre kulturtiltak langt enklere mer penger og mer folk. At den dertil også etter manges mening (deriblant Tom Hildes) bidrar til at stemningen blir bedre, blir i denne sammenhengen en ren bonus. Det oppstår altså en selvforsterkende effekt som sementerer alkoholens tilstedeværelse: Det blir mulig å finansiere attraktive kulturarrangementer som dermed trekker mer folk og som derigjennom øker det økonomiske utbyttet og gir rom for kunstnerisk utvikling og så videre. Dette blir en spiral det blir særdeles vanskelig å bryte. En slags spiral som er positiv eller negativ, alt ettersom hvilket syn en for øvrig har på alkohol. Eller kanskje like mye: alt etter hvilket syn en har på kultur. Det er klart at å ha et kulturliv mer eller mindre dryppende av alkohol, har sine sider. Vi skal se på noen av dem. Den generelle alkoholpolitiske effekten - at det også bidrar til økning av alkoholforbruket -skal vi i hovedsak la ligge i denne omgang. Den mest åpenbare ulempen med alkoholomsetningen, nemlig at alkohol betyr trøbbel der og da, skal vi heller ikke bruke mye plass på. Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at alkoholomsetningen, som gir gode kroner i kassa, også i mange tilfeller fører til store utgifter i form av eksempelvis vakthold. Men som vi vet: En del festarrangører synes det er greit å overføre den sida av saken til det offentlige og krever at politiet rydder opp. Det er kanskje ikke så rart at mange, særlig festivaler, opplever tap av omdømme som følge av fyll, vold og ulykker. Festival = fyll? Som observatør uten noe spesielt sterkt i glasset kan en lett få inntrykk av at flere større festivaler i landet vårt er til først og fremst for å gi unge mennesker en anledning til å innta mer eller mindre overdrevne mengder alkohol. Andre festivaler er ikke i samme grad preget av regelrett fyll, men gir likevel en klar følelse av at publikum godt kunne greid seg uten musikken, bare det var god tilgang på pils. Det er umulig for oss å vurdere om country-musikken i så måte har fått et fortjent eller ufortjent dårlig rykte. Men det er ikke til å komme fra at tung fyll er blitt en del av imagen til noen av de store countryfestivalene hver sommer. Dette inntrykket bekreftes av en del debattanter på for eksempel VGs nettsider. Der kan vi lese om «camping med ei god fudla» og at «ein stor del av dei som f.eks. var på country festival i helga (i Seljord), var der for fest og ikkje musikk». Og på Storås-festivalen (i Trøndelag) «var det svært mange som kun satt på campen og bøttet nedpå». Skribenten mente at dette nok var årets heissatur som de tok i stedet for en sydentur - snarere enn en musikkopplevelse. En innskriver på et annet debattforum skjønner ikke hvorfor det skal serveres alkohol på festivaler og konserter: «Jeg trodde det var musikken som var trekkplasteret og ikke tappekranene». I rettferdighetens navn skal det tillegges at klippa er noen år gamle og at mye kan ha endret seg. Men temaet var absolutt til stede da det tidligere i år ble diskutert hvem som skulle få såkalt knutepunktstatus for countrymusikk. Publikum ved en del større festivaler «legger igjen uhorvelig med penger, men gir blanke i særlig mye annet enn det å kle seg ut og drikke tungt». Arrangørene opplever et dilemma: De trenger campernes og fyllegjengens penger for å kunne booke dyre artister. Men country-genren har på ingen måte monopol på kombinasjonen kulturarrangement og alkoholbruk i mer og mindre måteholdne former. Det er sannsynligvis minst like ille på mange rocke- og jazzarrangement og - festivaler. Som Kari Randen i Av-og-til skriver i en kronikk om temaet: Ølsalget er en livbøye for arrangørene: «Halvliter n i plastbegeret er en del av rockens DNA». Et eksempel i så måte, kan være Hovefestivalen utenfor Arendal, som en observatør omtaler som «Nord-Europas største ute-servering»: Der er det «fyll/rus og kaos hele døgnet». I det nye konseptet, som skal gjøre Notodden bluesfestival lønnsom med besøkende, er konsertteltet i utkanten av byens torv mindre enn det tilstøtende ølteltet og matserveringsteltet, som også serverer alkohol. Drar «ølkortet» - En kjent festival på mine trakter måtte erkjenne at besøkstallet hadde sunket nokså mye siden forrige gang, forteller IOGT-leder Helge Kolstad. Men det var ikke så farlig, uttalte festivalsjefen: Ølsalget hadde gått så bra at det gikk opp i opp! Festivaler sliter. De har for lengst «dratt ølkortet», konstaterer IOGT-lederen. Høyt alkoholforbruk er blitt et kjennetegn for ganske mange av dem. Sånt blir det bråk av. Men fortsatt er det knapt noe sted trukket noen konsvekvenser. Pressen er jo stort sett pro-festival og tar gjerne den holdningen at fylla er artig så lenge den ikke utarter. Når den likvel gjør det, er det fordi det er for lite politi tilstede. Mange ønsker noe annet Det som er noe av Randens anliggende, er at en for selvfølgelig blanding av festival og alkohol ekskluderer store grupper som også ønsker og har krav på et kulturtilbud: Eldre, yngre og personer med en kulturoppfatning som gjør at de unngår sammenhenger med store mengder alkohol. Mange ungdommer rundt i landet har forsøkt å reise spørsmålet i ulike sammenhenger. Ett eksempel kan være Longyearbyen AUF som i Svalbardposten truet med å boikotte det nye kulturhuset i byen hvis restauranten der fikk skjenkebevilling. Ifølge Aftenpostens Oslopuls, har Magdi Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Patal som utgjør rapduoen Karpe Diem sagt at de vil bruke flere hundre tusen kroner på å arrangere konsert for ungdom under 18 år. Line Endresen i Norsk Rockforbund utfordrer i samme artikkel kulturminister Anniken Huitfeldt til å etablere en ordning som kan skape flere ungdomskonserter: - Selv om vi ikke liker det, er det jo alkoholsalget som ofte bidrar til at et arrangement går rundt økonomisk. «De som har prøvd å ta med seg små barn på festival, vet at når de store navnene går på, må de små barna gå hjem. Ikke nødvendigvis fordi det er leggetid, men ofte fordi stemningen skifter når folk har fått i seg for mye å drikke, og det blir ubehagelig for barna å være i nærheten», skriver Kari Randen som peker på idretten som en sektor som har lykkes bedre i å skape attraktive arrangementer uten alkohol. I alle fall i større grad enn musikkbransjen, vil vi legge til for egen del. Hva med artistene? Det er helt sikkert forskjell på artister. Noen synes kanskje at det er kjekt å opptre for fulle folk. Men en del musikere, humorister og andre entertainere har begynt å si ifra at de ikke ønsker det. Bland disse er komikeren Per Inge Torkelsen som under et seminar i tilknytning til IOGTs landsmøte i Sandnes i 2009 fortalte at han etter 40 år i artistbransjen hadde sluttet å opptre for fulle folk. Opptreden burde være kommunikasjon mellom scene og sal. Da er det svært vanskelig å delta i et samspill der den ene parten er opptatt med hente ølglass, konsumere innholdet i glassa og så litt seinere måtte gå ut for å kvitte seg med væske igjen. Og det er enda på et tidspunkt før promillen har kommet så høyt at interessen for det som skjer på scena fullstendig har avtatt. Og det er selvsagt ikke bare artistene som blir forstyrret. Under den årlige Sildajazz-festivalen i Haugesund, må en på mange konserter komme seg helt på første benk for at musikken skal overdøve klirring i glass og tilhørende høylydt samtale. Hva med den alkoholfrie sektoren? Det sier seg selv at jo flere av kulturarenaene som skal finansieres med alkoholomsetning, blir det stadig vanskeligere for de som skal greie seg uten. De vil for mange framstå som mindre attraktive og selvsagt ikke få den ekstra inntekten som ølsalget fører med seg. Bortsett fra nisjetiltak som retter seg mot spesielle grupper, vil det etter hvert bli svært vanskelig å opprettholde alkoholfrie kulturarrangementer av noe størrelse. Selv om en kanskje skal være forsiktig med å kategorisere valgkamp som underholdning, er det påfallende at det mange steder er blitt helt vanlig å arrangere politiske debatter på pub - det er jo snart det eneste stedet folk gidder å gå ut... Hva med de frivillige? - Festivaler holdes ofte i gang av frivillige, entusiaster. Fra et av de store bryggeriene får de gjerne låne tappedisker gratis. Som de frivillige må bemanne, bemerker Arne Lindelien som har jobbet med kulturutvikling blant annet i Det Norske Total- 5 accent nr 1, 2012 accent nr 1, 2012

4 6 avholdsselskap i mange år. Han synes det er komplisert at bryggeriene på denne måten får frivillige til å pushe øl i store mengder for seg. Fortjenesten blir delt mellom arrangøren og bryggeriet. Mon tro om dette ikke også er med på å presse opp honoraret for artistene, mistenker han. I alle fall er det en ny form for frivillighet - skjenking og vakthold for å tøyle fulle folk! - Og hva gjør rusen i det offentlige rom med kulturen? spør Arne Lindelien videre. Hva innebærer det for måten vi omgås på, for vilkårene for å romme like mennesker i ulik alder, kulturell bakgrunn, ulik psykisk helse og så videre? Bidrar alkoholen i det offentlige rommet til å integrere folk? Eller er den med på å støte folk ut? Skjenkepolitikk Spørsmålet om alkoholbruk på kulturarenaer er sterkt framme i diskusjonen om hvor lenge skjenkestedene skal få lov til å skjenke. I Bergen vil det nyvalgte byrådet gi utvidet skjenketid til steder hvor det foregår kulturvirksomhet, som revyer, kabareter, teater og konserter. Det forrige byrådet kuttet skjenketida med en halv time, noe som ifølge Tom Greni på Rick s førte til en nedgang i inntektene på 2,6 millioner kroner for hans sted. Med en halv times lengre skjenking kan de øke kulturog konserttilbudet, noe som vil «gi mer penger til lokale musikere og artister». Kulturpolitikk - Når politiet for et års tid siden advarte mot økende fylleproblemer i utelivet og anbefalte reduserte skjenketider, ble ordføreren irritert og ba dem overlate slike ting til politikeren. Det ble for pinlig for en ordfører som i årevis har solt seg i glansen av en ryddeaksjon Drammen gjennomførte under bruene sine for noen år siden, sier Helge Kolstad. Drammen har opplevd et stryket omdømme - og ikke unnlatt å skryte av det. - Da blir det en sprekk i fasaden når en ikke greier å holde styr på nattelivet. De trodde at fikk de bare nok liv i byen og stor nok omsetning, så ville det bidra ytterligere til en positiv utvikling. Men det er en grense for hvor mye alkohol som bidrar til et godt omdømme. Næring basert på seine nattetimer er i beste fall lite bærekraftig, framholder IOGT-lederen som også har engasjert seg mye med turisme i sin tid som heltidspolitiker. Den større sammenhengen Men koplingen kultur og alkohol er ikke begrenset til bruk i tilknytning til selve kulturaktiviteten. Det handler i økende grad om at alkoholindustrien pumper penger inn i kulturlivet for å sikre seg framtidige kunder. Vi er selvsagt i stor grad forskånet fra dette i en kultur som forbyr alkoholreklame. Da vil sponsing også stort sett være forbudt, selv om vi har nok av eksempler på de som har forsøkt å finne sine smutthull. En studie utført av The Brewers of Europe tyder på at europeiske bryggerier bidrar med 1 milliard euro til blant annet sponsing av kulturlivet. En stor del av disse pengene går til idrettsarrangement, men i tider med budsjettkutt i det offentlige, er det større behov enn noen gang for privat finansiering av lokale sosiale og kulturelle evenementer, heter det i rapporten. Det er snakk om kunst, kultur, innovasjon og forskning - og sport. Dermed oppnår en at den alkoholavhengige kulturen også blir et virkemiddel til å skaffe alkoholindustrien alkoholbrukere også i framtida gjennom å skape økt aksept og alminneliggjøring av alkohol i alle sammenhenger. Motvekt mot fyll og fanteri Formålet med festivaler og events må vøre å formidle kultur.- Vi må ikke dyrke de arrangementsformene som gjør at artistene må konkurrere med bråk i salen, forlanger IOGT-leder Helge Kolstad som mener det må være et kriterium for offentlig støtte at det kulturelle får det store rommet og det innebærer at fylla blir mindre påtrengende. Kultur skal gi glede og opplevelse, heller en motvekt mot fyll og fanteri enn en del av det. Det bør både ordførere og statsråder medvirke til! er hans utfordring. Avhengig? Vi har lagt på bordet ganske mange eksempler på at en økende del av kulturlivet i Norge blir avhengig av alkohol. Eller sagt på en annen måte: Samfunnet blir mer og mer avhengig av å gi bevillinger og legge Er kulturen i ferd med å drukne i ølglasset? Fotomontasje: Eivind Jahren/mike 301 til rette for alkoholbruk for at vi skal ha kulturaktiviteter. Dette er ikke noe særnorsk fenomen. I utlandet er det enda mer vanlig at alkohol er drivkraften. Så kan vi spørre oss om det er en formildnende omstendighet eller om det burde skremme oss til å sørge for at trenden snur. Hva er egentlig kultur? Og hva er det som utvikler den? Er kulturen i ferd med å drukne i ølglasset? Er det kulturen skal selge alkohol? Eller er det omvendt? Risikerer vi at alkoholen tar strupetak, slik vi sitter igjen med er en kultur i åndenød? 7 accent nr 1, 2012 accent nr 1, 2012

5 faglig bakgrunn faglig bakgrunn HVA ER EN GOD RUSMIDDELPOLITISK VOLD I NÆRE RELASJONER HANDLINGSPLAN En ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner er på plass. Fire statsråder er enige i at alkoholforbruket fortsatt ikke skal være noe tema. 8 I løpet av første halvår i år skal alle kommunestyrer gjennomgå sine salgs- og skjenkebevillinger for alkohol. Det er et naturlig tidspunkt for rullering av rusmiddelpolitiske planer. Men hva er en god plan? Av Eivind Jahren Ifølge alkoholloven skal alle kommuner har en rusmiddelpolitisk handlingsplan. Derfor - eller også fordi de ser nytten av det - har de aller fleste det nå, etter at påbudet kom for 14 år siden. At 20 kommuner i 2010 oppga til Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) at de ikke hadde noen slik plan, er en sak for seg. Det er lett å finne gode argumenter for at en kommune bør ha en planmessig tilnærming til å hindre og lindre rusproblemer. Derimot er det ikke like enkelt å si hva som bør være til stede for at planen skal være god. Det sier da heller ikke loven noe om. Etter selv å ha skrevet noen slike planer, har jeg kommet til at det er noen hensyn som bør vektlegges. Det gjelder selvsagt det som står i planen, men ikke minst viktig er det vi kan kalle prosessen. I forsøket på å lage ei mer kortfattet og prioritert liste, har jeg endt opp med følgende fire punkter: 1. Den må være lokal, 2. Den bør være målrettet, 3. Den må bygge på de riktige grunnholdningene og 4. Det bør være indre sammenheng. Ta for deg planen for din kommune og se hvordan den kommer ut. Lokal Mange planer er lite lokale. Tiltaka de summerer opp, er ofte lokale ettersom de skal gjennomføres i kommunen. Men planene bygger for eksempel på nasjonale tall for å illustrere problemets størrelse. Da svikter det fra start. Valget av strategier og virkemidler bør bygge på en analyse av lokale forhold og dertil hørende målbeskrivelser. Målrettet Mange planer på dette og andre felt er skremmende generelle. De tar sikte på å løse problemer som ikke er nærmere konkretisert. Helst bør måla være tallfestet, men det er komplisert og krever et gode redskaper både for analyse og måling. Riktige grunnholdninger Planen bør være kunnskapsbasert, og i det ligger det selvsagt at den ikke bygger på kunnskap og erkjennelser som hører hjemme i middelalderen. Det er ikke mulig å si noe generelt og kort om dette. Men gå gjennom den aktuelle planen og se: Er planen skrevet med et «åpent sinn» mot et moderne kunnskapsgrunnlag? Indre sammenheng Det hjelper selvsagt lite om det ikke er sammenheng mellom beskrivelsen av visjon, mål, strategier og virkemidler. Prosess og forankring Men det er ikke bare hva som står i planen som avgjør om den blir et vellykket redskap for kommunen. At arbeidet med den bygger på en prosess som involverer alle som har «interesser» i feltet, øker sjansen for at planen får stor betydning og blir gjennomført. Dessuten må den forankres sentralt i kommunen, altså gis nødvendig status. De fleste planene vedtas i kommunestyret. Og til slutt gjelder det å huske det som kloke hoder har formulert: Det er ikke nok å legge en plan, det er også nødvendig å huske hvor en har lagt den. Da statsrådene Grete Faremo, Audun Lysbakken, Anne-Grethe Strøm- Erichsen og Kristin Halvorsen i januar måned lanserte den nye handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, uttrykte representanten for Krisesentersekretariatet at det ikke hadde skjedd noe vesentlig på feltet på flere tiår. Det er selvsagt feil. Det har skjedd mye både det siste tiåret og den siste generasjonen. Men det er riktig som krisesentrene konstaterer: Behovet for deres tjenester er ikke blitt mindre. Det skyldes ikke minst at både krisesenterbevegelsen og mange andre har valgt å holde alkoholen som tema utenfor når en skal bekjempe vold. Og i løpet av den siste generasjonen er det pøst på med alkohol, slik at det en måtte ha oppnådd av voldsforebygging med andre virkemidler er kompensert ved at stadig flere drikker stadig mer stadig billigere på stadig flere steder i en stadig større del av både uka og døgnet. Ikke minst drikker kvinner mye mer enn for en generasjon siden. En kan synes det er leit, men det er naivt å tro at det ikke vil føre til økt forekomst av vold i nære relasjoner. Dette er bekreftet i en nylig publisert kunnskapsoppsummering av Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning. Hun peker på en nær statistisk sammenheng og går ganske langt i å hevde at det også er en årsakssammeneheng: «Å fastslå med sikkerhet at alkohol er en årsak til vold, og at dette også er tilfellet for den volden som finner sted i nære relasjoner, er ikke mulig. Alt i alt er det likevel mye som tyder på at de statistiske sammenhengene - i hvert fall til en viss grad - gjenspeiler et årsaksforhold». «Inntak av alkohol kan føre til redusert vurderingsevne og svekket impulskontroll, noe som kan utløse aggressiv atferd hos enkelte individer under visse betingelser», skriver Pape som mener det «kan forventes at tiltak som reduserer totalkonsumet i befolkningen ikke bare begrenser omfanget av fyll og problemdrikking, men trolig også har en forebyggingseffekt med hensyn til både partnervold og vold mer generelt.» Den nye handlingsplanen har 23 punkter hvor rus er nevnt i tre: Tidlig intervensjon, Evaluering av kommunenes implementering av Lov om kommunale krisesentertilbod og Vold og rusmisbruk. Men det er med et sterkt individfokus en nærmer seg rusmiddelmisbrukeren og ikke ut fra en erkjennelsen av at det er ved å redusere drikkinga en kan påvirke voldskriminaliteten vesentlig. 9..siden sist Forskningsbløff En forskningsrapport om rødvins evne til å stanse aldringsprosessen ble nylig avslørt, melder nettstedet Dagens medisin.no. Rapporten var produsert av en forsker ved University of Connecticut og publisert i 11 medisinske tidsskrift. Og bokstaveligtalt er rapporten produsert: Rapporten inneholder hele 145 falske eller fabrikkerte data. Den angivelige forskningen fra 2008 omhandlet resveratrol, et antioksydant som blant annet finnes i røde druer. Og avsløringen er slett ikke noe venstrehåndsarbeid: Granskningsrapporten er på hele sider. Nordmenn dør i fylla i Thailand Stadig flere nordmenn blir mer og mindre «akterutseilt» ferieland som Thailand og Spania. Bare i Thailand døde det 65 nordmenn i fjor. Ellers er antallet som blir syke eller pengelense økende. Det er gjerne sjømannskirken, forsikringsselskapene og utenrikstjenesten må ta seg av dem. - Vi ser en del alkoholrelaterte saker, og det er en del middelaldrende med overrepresentasjon av menn som legges inn på hospital med bakgrunn i alkohol. Noe av årsaken er lett tilgang til en rimelig pris, sier direktør i Europeiske Reisefor-sikring, Harald Skøien Hollerud til Nettavisen. Ifølge sjømannsprest Karl Hjelmerland på Gran Canaria kan de konstatere at det blir flere sosialsaker i perioder med spesielt lave flypriser. Nordmenn uten penger og billett hjem er en gjenganger for sjømannskirkene og utenrikstjenesten, skriver Aftenposten. Det er ikke uvanlig at folk er blitt nektet å komme ombord i flyet hjem fordi de har vært for fulle. Drapsdømt smuglet sprit Erik Fallo, som i 2005 ble dømt av Høyesterett til åtte år for å ha forgiftet to personer med metanolholdig smuglersprit, ble brukt av TV-Norges macho-kanal Max for å vise hvordan en smugler alkohol. Jeg gjør det for å peke nese til den norske staten, uttalte Fallo til Verdens Gang i forbindelse med at «dokumentaren» ble vist i januar måned. Fallo ble utpekt som hovedmannen da 18 personer døde av giftig smuglersprit. - Det som provoserer mest er at han viser null tegn på anger. Sist satt han med åpne øyne og lot folk dø. Han fortalte ikke om metanolspriten i frykt for å tape penger. Det at han nå har startet igjen, viser at han egentlig ikke burde gå ute blant folk, sier datter til en av de som mistet livet for ti år siden. Vraker narkometere 1. februar skulle politiet ta i bruk narkometre som skulle avsløre narkotikapåvirkede bilister. Nå viser det seg at apparatet som daværende justisminister Knut Storberget og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa viste fram for pressen allerede for halvannet år siden, ikke holder mål, skriver Aftenposten. I forskriftene som tok til å gjelde 1. februar, er det opprettet grenseverdier for 20 narkotiske stoffer. Foto: BDS

6 faglig bakgrunn faglig bakgrunn Samhandlingsreformen ER HER Beslagla halvannet tonn hasj Tollvesenets grensekontroll førte i 2011 til rekordhøye beslag, hvorav narkotikabeslag. Det ble tatt 1,5 tonn hasj. Beslagene av heroin, kokain og amfetamin har gått ned. - Den samme tenden- Etter mange års prat, trådte samhandlingsreformen i kraft ved årsskiftet, med flere nye lover og virkemidler. Målet med reformen er å forebygge bedre, sen ser vi i Sverige. Innvendig smugling behandle tidligere og samhandle bedre. og bruk av nye typer syntetisk narkotika kan være blant årsakene, men det er for tidlig å si noe sikkert om dette, sier tollog avgiftsdirektøren. I 2011 ble det gjort over 100 beslag av nye, syntetiske stoffer som i stor grad ble bestilt via internettbutikker. - Det er viktig å få de nye syntetiske stoffene raskt på narkotikalisten. For tollvesenet og politiet er det avgjørende å ha et regelverk som muliggjør mer effektiv kontroll med disse narkotikatypene, 10 sier Røse. 11 Håpet med samhandlingsreformen er å bremse strømmen av folk inn i sykehusa og sørge for at kommunene tar seg av dem når de er ferdigbehandlet. Foto: kekanger I april beslagla ørjetollerne over liter øl. - Vi kjøpte inn ølet til russefeiringen, fortalte ungdommene som ble tatt med ølet i bilen Foto: Tollvesenet 1,5 tonn hasj er et stort kvantum etter norske forhold. Det ble gjort fem beslag på mer enn 100 kilo hasj, hvorav det største var på 560 kilo, beslaglagt i Larvik i oktober i fjor. - I 2011 lyktes vi bra i kampen mot hasjsmuglingen. Det gjaldt også marihuanasmuglingen, der beslagene nesten ble doblet sammenlignet med Når det gjelder khat ble det beslaglagt over ti tonn, sier toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse. Halv million liter alkohol - Tollerne beslagla liter øl og liter vin i 2011, større mengder enn noen gang før. Beslaglagt mengde brennevin var liter i Tollerne beslaglegger ofte laster med mer enn liter alkohol som er ment for videre salg. Dette er økonomisk kriminalitet med betydelig fortjeneste som vi ønsker å bekjempe, sier Røse. Av Eivind Jahren Norge er et land som bruker forholdsvis mye penger på offentlig helsestell pr innbygger, uten at vi får tilsvarende mye god helse ut av det. Livsstilssykdommene gjør at antall som trenger behandling øker fortere enn bevilgningene. Dessuten øker levealderen, og dermed også antall gamle. Rusmiddelavhengige har alltid tapt i konkurransen med pasienter med mer akutte og spektakulære diagnoser. En større del av veksten i helsebudsjettene framover skal komme i kommunene. Det betyr at de kommunene som utfører et godt folkehelsearbeid kan tjene på reformen, mens de som ikke lykkes bedre med å forebygge sykdom i vid forstand kan måtte bruke mer penger enn det som overføres. I første omgang vil reformen dreie seg om oppfølging av pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten (sykehus), i stor grad eldre personer. De skal ha etterbehandling og rehabilitering i kommunene. Men de store utfordringene for at reformen skal lykkes må ligger i motsatt ende - i å sørge for at det er færre som trenger behandling på ulike nivåer. De viktigste forebyggingsarenaene er da ikke i helsesektoren, men i arbeidslivet, i kommunestyresalene, i utdanningssektoren og så videre. Det handler om å skape et samfunn som gjør folk friske og legge til rette for at folk gjør sunne valg. Mye tyder på at det vil gå noen år før rusfeltet og psykiatrien er viktige deler av samhandlingsreformen. Det ligger imidlertid store gevinster både økonomisk og menneskelig i å lykkes bedre med forebyggingsarbeidet på disse sektorene. Ny folkehelselov Samtidig med at samhandlingsreformen trår i kraft, har vi også fått en ny folkehelselov som slår fast at kommunene har fått et langt videre ansvar for å ta vare på folks helse. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunene skal etter den nye loven ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen skal også iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene lokalt. Det kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol og annen rusmiddelbruk. Og endelig skal kommunen gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. For å få til dette skal det blant annet legges til rette for samarbeid med frivillig sektor. Alkohol øker risikoen for SPONTANabort Selv små mengder alkohol øker risikoen for spontanabort. Dette kommer frem i en ny dansk undersøkelse, skriver forebygging.no. «Moderate alcohol intake during pregnancy and risk of fetal death» er en kjempeundersøkelse der nærmere hver tredje gravide danske kvinne mellom 1996 og 2002 deltok. Forskerne har sett på drikkemønster og forekomst av spontanabort og dødfødsler hos de kvinnene. Informasjon om gjennomsnittlig ukentlig forbruk av alkohol under svangerskapet, røyking, kaffedrikking, yrkesstatus og reproduktiv historie ble samlet inn ved hjelp av computerassisterte telefonintervjuer. Andre data som ble tatt med i beregningene er røyking, mors alder og sosial status. I utgangspunktet regner en med at risikoen for spontanabort er omtrent 10 prosent. Denne studien viser at dersom mora drikker bare to alkoholenheter (f.eks. glass vin) i uka, stiger risikoen til 15 prosent. Drikker hun fire alkoholenheter eller mer, fordobles risikoen. Ingen økt risiko ble funnet for fosterdød etter 16 uker av svangerskapet. De danske forskerne konkluderer med at en ikke bør drikke alkohol når en prøver å bli gravid, og at selv lave mengder alkoholinntak tidlig i svangerskapet øker risikoen for spontan abort betydelig. Resultatene tyder på at fosteret er spesielt utsatt for alkohol eksponering tidlig i svangerskapet, skriver forebygging.no.

7 NAVN NAVN 12 vi som er imot FYLLA Hva gjør IOGT og andre edruskapsorganisasjoner når vår tids kunnskap bekrefter de oppfatninger som skapte brede folkelige bevegelser mot fylla - og mot alkohol? Av Trond Aasland - Oppfatningen som våre besteforeldre eller oldeforeldre hadde for hundre år siden var riktig. Særlig viktig er det at de klart fleste problemene rammer andre enn brukeren, sier psykiateren Hans Olav Fekjær - med en klar henvisning til at «frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre». Fekjær viser til at den mektige folkereisningen mot drikkinga for hundre år siden var basert på at alkoholproblemet først og fremst består i «drukkenskapen», det som vi i dag kaller fylla. - Når vi snakker om fylla, er fokus særlig på atferd som plager andre, og på drikking som skjer frivillig og ikke er sykdomspreget. Disse oppfatningene ga sterk mobilisering i land hvor drikkemåten er preget av mye fyll, så sterk at alkoholbruk og -skader ble mye redusert fra slutten av 1800-tallet, til tross for velstandsøkning og urbanisering, påpeker han. «- Det er slående at kampen mot både røyking og drikking har vært mest effektiv i de periodene hvor en har fokusert på de plager og skader som påføres andre, sier Hans Olav Fekjær. alkoholikerne, men det er lite fristende å vise solidaritet med noen som oftest vil ha seg frabedt en type solidaritet som består i å begrense alkoholbruken... Folkehelse men fortsatt privatsak? - På 1970-tallet kom «folkehelseperspektivet», som med forskningen i ryggen påpekte at pris og tilgjengelighet er viktig, slik edruskapsbevegelsen hele tida har hevdet. Hvorfor har ikke denne nye tilnærmingen stoppet liberaliseringen? - Grunnen er trolig at begrunnelsen for en restriktiv politikk lå i de helseskadene mange drikkere påfører seg selv. Generelt tillater vi folk å leve farlig og ta sjanser, så hvis det mest er seg selv en kan skade, kan restriksjoner sees som barnepikementalitet. Liksom teorien om alkoholismen, gjorde dette i praksis alkoholbruk til en privatsak, sier Fekjær. Mest alvorlig: Plager og skader andre Han viser så til at det etter år 2000 er kommet forskning som på ny forandrer oppfatningene. - Denne forskningen er gjort både i USA, Kanada, de nordiske landene, Australia og New Zealand. I alle disse landene er det påvist at det overlegent mest utbredte alkoholproblemet er plaging og skader som rammer andre enn drikkeren selv (såkalt «passiv drikking»). I Norge er det vist at 40 prosent av voksne er plaget av andres drikking siste år, mens færre enn 10 prosent selv har hatt noe problem av egen drikking. I Kanada er de tilsvarende tallene 33 prosent og 10 prosent. Data indikerer videre at det meste av problemene skyldes enkelttilfeller av fyll, altså mennesker som ikke kan kalles alkoholikere, understreker han. Hans Olav Fekjær er i dag tilknyttet SIRUS og Actis. Han er psykiater, psykoterapiveileder og har tidligere arbeidet ved Oslo kommune og i Blå Kors Senter. Han har utgitt en rekke bøker om rusfeltet og andre temaer. Det er slående at kampen mot både røyking og drikking har vært mest effektiv i de periodene hvor en har fokusert på de plager og skader som påføres andre. Tre gode råd: For avholdsbevegelsen gjelder det nå å kjenne sin besøkelsestid, sier Fekjær og viser til at meningsmålingene viser at de fleste nordmenn synes det er for mye fyll. - Jeg mener det mest effektive uten tvil vil være å stå fram under navn som «Folkebevegelsen mot fylla». I vår tid vil en rekruttere langt bedre ved å bli omtalt som «fyllemotstanderne» enn som «avholds-folkene», sier han - og legger til tre gode råd: Inviter gjerne måteholdne med som støttemedlemmer Slå organisasjonene sammen for å holde liv i lokale avdelinger Bruk i størst mulig grad nettet for kommunikasjonen i organisasjonen. 13 Uvitenskapelige oppfatninger - Det var neppe tilfeldig at den gunstige utviklingen snudde midt på 1900-tallet, for da kom en helt annen oppfatning om alkoholproblemet, sier Fekjær videre. - Teorien om alkoholismen ble feilaktig oppfattet som vitenskapelig. Den flyttet fokus fra lidelsene som drikkere påfører andre til drikkernes egne lidelser. Teorien ble oppfattet slik at den allmenne alkoholbruken, pris og tilgjengelighet ikke spilte noen rolle for skadene. - Er dette en av grunnene til at edruskapsbevegelsen mistet mye av sin kraft for et par generasjoner siden? - Det fjernet bevegelsens ideologiske grunnlag. Noen avholdsfolk forsøkte å argumentere med solidaritet med Oldefar hadde rett! Dette betyr at den oppfatningen våre beste- eller oldeforeldre hadde for hundre år siden faktisk var riktig. Særlig viktig er det at de klart fleste problemene rammer andre, for som den franske erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter sa: «Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre». Når de klart fleste skadevirkningene rammer andre enn drikkeren selv, ofte uskyldig tredjeperson, har en rekke av forskerne bak rapportene om «passiv drikking» påpekt at denne erkjennelsen øker viljen til å redusere alkoholforbruket. Mens mange vil si at folk må få lov til å leve farlig, er det en naturlig samfunnsoppgave å beskytte mennesker mot å bli plaget og skadet av andre.

8 NAVN NAVN 14 Av Aage Wiik Karin Andersen ble valgt inn på Stortinget i 1997 fra Hedmark SV. Vi møter henne i et møterom hos «Actis» i Torggata 1 i Oslo. Vil ha tidligere skjenkestopp og tiltak mot overskjenking - At jeg ikke røyker, blir forstått i alle miljøer nå. Da er det verre med alkohol. Her blir det ofte reist spørsmål om hvorfor jeg sier nei takk. Jeg blir provosert og stiller spørsmål tilbake: Hvorfor spør du om det? Da blir det gjerne taust. Sier stortingsrepresentant og IOGTer Karin Andersen som heller ikke legger skjul på sine kritiske synspunkter på skjenkepolitikken. Karin Andersen mener det er på tide å gi folk samme rett til bolig som de har til arbeid. Helst vil hun ha det inn i grunnloven. Foto: Stortinget Bare noen få dager tidligere, kåserte hun i losje Rechabs Minde, som hun også er medlem av. - Der ga du uttrykk for ganske kritiske synspunkter på skjenkepolitikken... - Ja, en ting er å få vedtatt skjenkestopp klokka to på natta. All erfaring tilsier at det vil ha en positiv effekt. Vel så viktig mener jeg det er å få mer effektive tiltak mot overskjenkning. Det vil frigjøre politiressurser til andre oppgaver enn å ta seg av berusede personer. Det er en trist utvikling blant annet når det gjelder psykisk helse og rusproblemer. De personlige lidelsene og helsekostnadene ved dette er formidable. Så er det dette utsagnet da at det er bedre å forebygge enn å helbrede. - Du har vært ganske bevisst på å ta vare på deg selv? - Man har aldri noen garantier. Jeg har ikke følt noe behov for å røyke. Det blir forstått i alle miljøer nå. Da er det verre med alkohol. Her blir det ofte reist spørsmål om hvorfor jeg sier nei takk. Jeg blir ofte provosert og stiller spørsmål tilbake: Hvorfor spør du om dette? Da blir det gjerne taust. Karin Andersen kommer fra «de dype skoger». - Fra Hans Børlis rike, sier hun, fra Eidskog. - På mange måter føler jeg en ydmykhet til de oppgavene jeg har fått. Mitt politiske liv startet med kommunalpolitikk i Kongsvinger. Det ble 16 år i bystyret - og så var det fylkespolitikk også. Jeg har gått i den skolen svært mange andre stortingsrepresentanter har fått sin erfaring av. Priviligert - Så langt er det blitt 14 år på Stortinget. Kemner Celius i Nils Kjærs «Det lykkelige valg» uttaler at «på Stortinget er det godt på sitte». Føles det slik for deg også? - Det er snart 100 år siden Kjær skrev denne noe satiriske komedien og det er selvfølgelig en ganske annen verden nå enn i I min oppvekst i Eidskog drømte jeg aldri om det livet jeg har fått. Som en nyttig ballast har jeg med meg 17 år fra arbeid i barnehage. I en slik jobb møter vi mange ulike skjebner og får ofte store utfordringer. Det har vært gode erfaringer å ha med seg som folkevalgt. Egentlig føler jeg å ha hatt et privilegert liv ved å få delta i og påvirke viktige beslutninger. Mangfoldet er så omfattende. Karins oppgaver har de seinere åra vært knyttet til Arbeids- og sosialkomiteen. - Der forholder vi oss til to statsråder. Det er stort sett møter i komiteen hver uke. Jevn strøm med henvendelser - Det blir en tilværelse preget av møter? - Vi kommer ikke utenom at møter er en viktig del av den demokratiske prosessen, men et liv på Stortinget er så meget mer. Jeg er klar over min rolle som ombud. Det er en ganske jevn strøm med henvendelser både fra enkeltpersoner, organisasjoner og lobbygrupper. Vi har vedtatt en arbeidsmiljølov, men den gjelder ikke for oss på Stortinget. - Er det ikke slik at du som politiker ikke skal bry deg om enkeltsaker? - Jeg hørt dette før, men det er enkeltsakene som gir oss kunnskap om hvordan tilværelsen er for mange. Det kan være tidkrevende å møte alle jeg får kontakt med på en fin måte, men jeg prøver iallfall så godt jeg kan. Du vet vi må leve med at det er forskjell på folk, men utfordringen er at alle i dette landet skal sikres en minsteinntekt det går an å leve av. Det gjelder både for de som har uføretrygd og personer som sliter med andre problemer, blant annet enslige mødre med flere barn. - Det er jo et «rødgrønt flertall» på Stortinget. Hvorfor er det da så vanskelig å få til skal vi si noen saker det skinner av? - Det er tre partier og det er ulike synspunkter på flere ting. Det er neppe noen stor hemmelighet at i en sak som sosialhjelp er det Kristelig Folkeparti og SV som står hverandre nærmest. Og selv om det i sin tid ble sagt noe om at «all makt skal ligge i denne sal» så er det ikke slik i praksis. Når det gjelder å bekjempe fattigdom har kommunene er stort ansvar. Vi har fått til et statlig tilsyn som nylig kom med en rapport etter en kontroll i 50 kommuner. Det viste seg at bare to av disse kommunene innfridde kravene. Borgere har krav på rettledning og hjelp for eksempel for å fylle ut søknadsskjemaer på en riktig måte. Det er ikke lett for alle å ta seg fram i byråkratiet. Hvilke rettigheter har jeg krav på? Boligpolitikken mener hun er kommet helt ut av styring. - Vi har dessverre fått det mest liberaliserte boligmarked i Europa. Her blir det nødvendig å ta noen grep som sikrer retten til bolig på linje med retten til arbeid. Jeg har fremmet et grunnlovsforslag om dette. Vi må kunne bruke Husbanken mer aktivt igjen, blant annet med å sikre midler til rimelige utleieleiligheter for ungdom. Skattefradrag for renteutgifter må det også gå an å vurdere litt kritisk. På en måte subsidierer staten i dag luksusboliger med milliarder av kroner. Det er penger som kunne vært omfordelt til en bedre boligpolitikk. Skeptisk til lettvinte løsninger - Vi vil alle gjennom livet oppleve depresjoner, sorg og store belastninger. Jeg forstår at mange i perioder kan ha behov for det vi kaller B-preparater. Men dette med medikamenter skal man helst bare bruke i kortere perioder. Her ligger det et stort ansvar hos leger, som ofte velger den lettvinte løsningen med reseptblokka. Det er bedre å komme seg ut i naturen, bare sette seg ned under et tre og nyte synet. Selv har jeg nå gjort det til en vane å løpe ca. 5 km hver morgen ned til jobben. Det hjelper. Så får heller noen papirer bli liggende litt lenger. - Det er mange saker vi kunne kommet inn på, Karin, men det vil gå utover vår ramme her. Det er imidlertid ingen hemmelighet at mange i fredsbevegelsen i den senere tid er skuffet over SV som et fredsparti. Hva mener du for eksempel om Den norske Nobelkomité - bør den settes sammen på en annen måte? - La meg først si at jeg synes komiteen gjorde gode valg i år ved å gi fredsprisen til tre profilerte kvinner - Liberias president Ellen Johnson Sirleaf, Liberias fredsaktivist Leymar Roberta Gbowee og menneskerettsaktivisten Towakko Karmen fra Jemen. Det er greit at det er diskusjon om hvordan komiteen skal settes sammen. Kanskje løsningen kan være at den får medlemmer fra politiske miljøer og personer med en annen bakgrunn? Vil du ha en bank som kjenner deg? Bente Sørensen kunderådgiver Tlf DET LYKKELIGE VALG var en komedie Nils Kjær skrev i 1913 faktisk det året kvinner i Norge fikk stemmerett. Hovedrollene i teaterstykket hadde stortingsmann og kemner Celius og hans hustru Lavinia. Det var en tid med en stadig mer framstormende arbeiderog avholdsbevegelse som kom til å få stor innflytelse på samfunnsutviklingen. Men avholdssak og målsak hadde også mange tilhengere andre miljøer for eksempel i Venstre. Det gir et inntrykk av situasjonen at IOGT i Norge i 1918 foran forbuds-avstemningen i 1919 hadde over 1000 losjer med mer enn voksne medlemmer og ca. 650 barnelosjer med mer enn medlemmer. Medlemstallet må også vurderes ut fra at det i 1913 bodde ca. 2.5 milllioner mennesker i Norge. I 2011 er vi omtrent dobbelt så mange. Karin Andersen er nestleder i Arbeidsog sosialkomiteen. I denne funksjonen leder hun arbeidet i den «rødgrønne» fraksjonen. Presset kan være stort og etter hvert er det blitt nødvendig å skjerme seg. - Mine barnebarn skal erfare at de har en farmor, sier Karin Andersen. Det er ikke først og fremst en stortingsrepresentant som har dem på fanget. Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. 15

9 VÅR VIRKSOMHET VÅr VIRKSOMHET Åsane folkehøgskole forsøker å bidra til at gatebarn ikke utvikler alvorlige rusproblemer. Foto: Ketil Hofslett I dag er det gatebarn i India som nyter organisasjonen APSA (Association for Bygging av behandlingssenteret er i godt av engasjementet til elevene på Promoting Social Action, en av FORUTs utgangspunktet budsjettert til en million Åsane folkehøgskoles internasjonale solidaritetslinje partnere i India). Tomt til senteret er alle- kroner. - Det er gjennom våre hyppige (ISA). Men det startet i Bulgarsk rede inngjerdet og klargjort. I fjor plantet bøsseaksjonene i Bergen sentrum vi Hans Inge Fagervik med Åsane folkehøgskoles elever Hilde Rønning Karlsen og Tonje Heika Wiik. Makedonia der linja tok initiativ til et for- ISA-elevene trær på området. Arkitekten skaffer tilveie det meste av de pengene midabelt nødhjelpsarbeid etter jernteppets fall. I samarbeid med «Agency of International Assistance» førte dette engasjementet til betraktelig forbedring av leveforholdene for 150 vanskeligstilte barn. I Guyana i Sør-Amerika hadde linja et tilsvarende samarbeid med Verdens Helseorganisasjon og den humanitære organisasjonen «Hopeful Steps». Dette ga merkbare positive resultater for barn i nød. På fest hos presidenten - Så bygde vi et senter for funksjons-hemmede barn i landsbyen Mochudi i Botswana. Dette prosjektet gjennomførte vi på egen hånd, forteller lærer Ketil Hofslett som er stolt av at «en liten folkehøgklasse var i stand til å realisere et prosjekt av en slik størrelsesorden». Det høstet anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Klassen ble, ved åpningen av senteret, offisielt hedret av Botswanske myndigheter med Presidenten Festus Mogae i spissen, ogalle elevene ble senere invitert som æresgjester til en stor fest i palasset. Like etter tsunamien gikk ISA inn i et forpliktende samarbeid med IOGTs bistandsorganisasjon FORUT i Sri Lanka. - Samarbeidet med FORUT preger vår virksomhet fremdeles. Sammen bygde vi en skole og ungdomssenter og tre landsbybibliotek i landet Gatebarn i India - Nå har vi flyttet vårt internasjonale engasjement til India og er i ferd med å bygge et behandlingssenter for gatebarn med rusproblemer i en landsby 100 kilometer utenfor Bangalore, fortsetter Ketil. Dette skjer i nært samarbeid med en indiske har gjort ferdig detaljtegningene. Det som mangler er klarsignal fra myndighetene som må måle opp arealet og plassere ut landemerker før byggeplanene kan godkjennes. - Søknad er sendt til myndighetene, og vi har vår plass i køen som beveger seg gradvis framover i byråkratisk tempo, sukker Ketil. I området hvor senteret skal bygges, er det ingen offentlig vannforsyning, og en brønn vil heller ikke være tilstrekkelig. - Så vi er nødt til å bore etter vann. hjelper gatebarn I india I løpet av de siste 20 årene har IOGTs folkehøgskole, Åsane, gjennom sin internasjonale solidaritetslinje (ISA), drevet et aktivt, vellykket og bærekraftig bistandsarbeid. vi trenger, avslutter lærer Ketil Hofslett som legger til at dersom det er noen av Accents lesere som ønsker å støtte IOGTs folkehøgskoles viktige tiltak for indiske gatebarn med rusproblemer, kan de gjøre det via bankkonto Åsane folkehøgskole gjør en iherdig innsats for å realisere planen om å bygge behandlingshjem for gatebarn med rusproblemer i India. Så langt i dette skoleåret har elevene samlet inn kroner gjennom blant annet bøsseaksjoner i Bergen. Elevene har også oppfordret folk til å gi ved forskjellige konsertarrangement i regi av skolen. Her lever mange barn under helt uverdige forhold. Foto: Ketil Hofslett lar seg ikke stoppe av tabuene Av Synne Hammervoll og Trine Nornes Hans Inge Fagervik besøkte IOGTs folkehøgskole, Åsane, 21. oktober. På formiddagen holdt han foredrag for elevene, om kvelden var også folk flest invitert til konsert i anledning Åsane Kulturfest. Temaer for Hans Inges forestillinger er sex, alkohol og annen form for rus ting de kan være vanskelig å snakke om. Men Fagervik lar seg ikke stoppe av sperrer og tabu. Dette er veldig aktuelle og viktige temaer for ungdom i dag, og han traff mange ømme punkter uten å tråkke noen på tærne. Hans Inge Fagervik får god attest fra elevene på Åsane. Det skyldes ikke hans balanserte blanding mellom det humoristiske og det alvorlige, og med musikken nådde han godt fram til ungdommene. Han var ikke belærende og dømte ingen ut i fra deres fortid eller problemer, og dette er viktig ettersom alle elever på folkehøgskole bærer med seg forskjellig bagasje. Men det var ikke bare musikken som gjorde at han satte spor. Minst like viktig var hans møter med andre mennesker som har erfaringer med de problemene han snakket om. Han fortalte om både unge og voksne, gutter og jenter, som hadde delt sine historier med ham. Disse historiene satte et tydelig preg på elevene, og ble også diskutert seinere. Mange elevene kom bort til ham og fortalte sine historier etterpå. Ungdommene satte pris på at han uredd og åpen tar opp ting det ikke snakkes så mye om i dagens samfunn. Dette fikk han godt fram i sangen «Lala» som handler om «lala-samfunnet»: Vi snakker ikke om ting som er vanskelig eller angår oss selv, men stiller oss på avstand og prøver å ignorere problemene ved å fokusere på noe annet. Skolens peisestue var fullsatt da han seinere på dagen holdt konsert. Elevene satt nærmest oppå hverandre. Han skuffet ikke da heller. Og reprisen på «Lala»-sangen utløste stor applaus. Seksuell debut i fylla, norsk drikkekultur, narkotika, mishandling og selvbilde. Dette var noen av temaene Hans Inge Fagervik tok opp med elever på Åsane folkehøgskole i slutten av oktober. For Hans Inge lar seg ikke stoffe av sperrer og tabuer. På tre av sangene koret to av elevene på skolens vokallinje - Tonje Heika Wiik og Hilde Rønning Karlsen. Også under konserten tok han opp temaet rus, men han la også stor vekt på å vise kjærlighet til hverandre. Publikum ble tydelig beveget av at han tok opp temaer som er både viktige, sårbare og ofte personlige i sangene sine.

10 vår virksomhet vår virksomhet iogt vil følge opp fosterfamilier IOGT etablerer nå et nytt prosjekt for å følge opp, veilede og støtte fosterhjem, slik at barna kanskje kan få det bedre og oppleve mindre flytting. storm rundt IOGTs personale Selv om det ikke er så mange ansatte sentralt har IOGT etter hvert fått en stor stab når vi tar med prosjekter, frivilligsentraler og regionkonsulenter rundt om i landet. ikke ønsker tjenester. Når kontakten er opprettet kan familiene eller enkeltindivider i familien kontakte meg for et møte eller en prat om det de har på hjertet. Om det kommer opp saker utenfor vår kompetanse kan vi hjelpe dem videre i systemet. Vår tanke er at det å styrke oppfølgingen av fosterhjemmene i neste omgang vil føre til blir færre flyttinger for barna. 18 Mange barn må innom mange fosterhjem i løpet av oppveksten. Det vil være en fordel både for barna og familiene om en ved hjelp av tettete oppfølging kan redusere antall «brudd». Foto: photobunny Av Jan Tore Evensen - I Østfold bor det rundt 500 barn i fosterhjem, forteller prosjektleder Stina Gudmestad. Opptil 40 av disse barna vil i løpet av et år oppleve brudd med fosterhjemmet. IOGT ønsker derfor å etablere et ressursteam som skal arbeide med å gi fosterhjemmene oppfølging, veileding og støtte til mestring av hverdagsproblemer som oppstår. Rakkestad har allerede sagt ja til tilbudet. Nå prøver en å få med de andre Østfold-kommunene, og flere har meldt sin interesse. - Primært er det tenkt at jeg som prosjektleder skal jobbe direkte med familiene, forteller Gudmestad. Kommunene sender først ut info til fosterfamiliene om vårt tilbud. Deretter kontakter jeg en og en familie, hvis de ikke alt har sagt at de I starten vil en ha kapasitet til å arbeide med ca. 50 familier. - Vi har bevisst valgt å kalle fosterhjem for fosterfamilier, fortsetter Gudmestad. Valget om å bli fosterhjem påvirker hele familien. Ikke bare foreldrene, men også egne barn i familien, besteforeldre, onkler og tanter osv. En like viktig del av familien er også fosterbarnets biologiske familie og ivaretakelsen av denne. Dette er et prosjekt som kan utvikles i mange retninger. - For ei stund siden kom ei jente på kontoret mitt og sa at hun hadde hørt at vi skulle starte et «sånt fosterhjemsprosjekt». Så sier hun: Men hva med oss som har mistet omsorgen for barna våre? Vi får ingenting vi! Jeg er jo fortsatt mor! Derfor starter vi også samtalegrupper for biologiske foreldre som har mistet omsorgen for sine barn.. Prosjektet forventes å starte for alvor rundt påsketider, men dette er også et spørsmål om midler. Gudmestad mener at det viktigste framover er å holde seg til det enkle ved prosjektet. Det er så mange ulike påvirkningsfaktorer rundt fosterbarn, og alle trenger et bedre samarbeid og ivaretakelse for å kunne kommunisere sammen om «hva som er til barnets beste.» Vi må ha tålmodighet. Dette er et stort prosjekt som krever masse tid og ressurser. Derfor bør vi ikke forhaste oss og risikere å levere et dårligere produkt enn det vi har kompetanse til i organisasjonen. Medlemmer kan også bidra, og hvis noen har tanker om temaet kan de gjerne ta kontakt med meg, sier Stina Gudmestad som har e-postadresse Til sammen drøyt 30 personer står på IOGTs lønningsliste - med stort og smått. 21 av disse startet året med en personalkonferanse, bokstavelig talt i stormfullt farvann mellom Oslo og Kiel hvor uværet «Emil» gjorde sitt beste for å skape bølger rundt båten. Med var også generalsekretær i FORUT, Morten Lønstad, som var en av hovedforeleserne på seminaret. Godt medarbeiderskap sto på dagsordenen, og de ansatte fikk muligheten til å tenke over hva som kjennetegner IOGT, og hvordan vi bedre kan trekke sammen. - Hensikten med samlinger som dette er å skape en felles IOGT-identitet og et godt samhold i staben. Personalkonferansene gir oss mulighet til å diskutere felles utfordringer, forteller generalsekretær Cecilie Widnes. Mange av de ansatte arbeider med avgrensede prosjekter og tiltak. Det er viktig at alle får innsikt i alle IOGTs arbeidsområder. Det gir oss muligheter til å utveksle erfaringer og kompetanse og tenke nye ideer og nye samarbeidsformer. Denne gangen har vi fokusert spesielt på prosjektene «Enestående Familier» og «Tryggere uteliv». Vi har også fått en god diskusjon rundt hvordan vi skal markedsføre det å ikke drikke. Dessuten har vi løftet bevisstheten rundt organisasjonens arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Som regel er det kun sentralt ansatte og regionkonsulenter som er med på personalsamlinger, men en gang i året inviteres alle prosjektledere og ansatte på frivilligsentraler. Sosialt og litt luksus til en billig penge. Om en noe stormfullt til tider. IOGTs ansatte på personalsamling på Kiel-ferga. - Det er en god start på året å få samlet oss på denne måten. Båt har sine ulemper når vinterstormene herjer. Men tilgjengjeld er båtlivet sosialt og luksuriøst. Og ikke minst billig nå på vinteren, sier generalsekretær Cecilie Widnes. 19

11 VÅR VIRKSOMHET VÅR VIRKSOMHET Med støtte på skal Solhaug få ny bane for BMX-sykling i løpet av året. full FRES PÅ solhaug To stiftelser har gitt tilsagn om støtte på kroner til BMX-bane på IOGTs nyinnkjøpte Solhaug Landsted i Levanger. Det blir fortsatt full fres videre! 3. året med medlemsvekst For tredje år på rad kan IOGT vise til medlemsvekst. Når klokkene ringte det nye året inn sto det 4111 medlemmer i registeret. I 2010 stoppet det på Det har vært en jevn strøm av nye medlemmer hele året, forteller Madlena Tsvetkova som fører IOGTs medlemsregister. Antallet nye medlemmer var 776, litt færre enn i 2010, men altså likevel nok til at tallet øker. Antallet nye medspillere var 93. Best av regionene i 2011 var IOGT Sør-Norge som vervet 282 medlemmer, respektere. Det vi ser er at det er et ganske stort frafall de første to åra etter verving, men at det deretter flater ut, og det er en kjerne av nye medlemmer som vi tror kommer til å stå som medlem i flere år fremover. 20 tett fulgt av vestlendingene som endte på Torstein Torbjørnsen 246. Det var imidlertid i vest en opplevde fra Karmøy, som hadde 21 Av Jan Tore Evensen Fra nyttår er IOGT eier av Solhaug Landsted i Levanger, og står dermed ansvarlig for det omfangsrike arbeidet som drives ut fra senteret. Det hele startet for 10 år siden, da familien Jenssen på Levanger startet virksomheten som nå framstår som et fyrtårn for rusforebygging i denne delen av landet. Solhaugvisjonen er: Kompomissløst for barn og unge. Solhaug og IOGT starter det nye året med flere gladnyheter. En av dem er en gedigen gave fra to stiftelser på til sammen kroner til istandsetting av en BMX-bane. BMX (Bicycle Moto Cross) er form for sykkelsporten som likner på motor-cross, bare at ungdommene må trå selv. I løpe av dette året skal den nye banen stå ferdig. Arbeidet skal utføres av deltakerne på Solhaugs dagtilbud. Det skal snekres ramper, lages doseringer og hopp. Banen blir et tillegg til de mange andre aktivitetene Solhaug har å by på som taubane, paintball, ATV-kjøring, øksekasting og hinderbane. Helt perfekt når Juvente, IOGTs ungdomsorganisasjon, skal ha sitt landsmøte på Solhaug til sommeren. Blant virksomhetene på Solhaug, er «Meningsfull hverdag» et arbeidsrettet tiltak for dropout-elever, yrkeshemmede, langtidsledige og sosialstøttemottakere. accent nr 1, 2012 Målet er å få dem inn i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Og en annen av de gode nyhetene på nyåret var tilslag på anbud til NAV for driften av dette tilbudet i to år framover. Dermed kan en fortsette å gi brukerne arbeidsoppgaver som passer til dere interesse og kompetanse. Noen av dem har har dårlige erfaringer med teoretisk undervisning. Derfor legger en stor vekt på opplæring gjennom praktisk relaterte samarbeidsprosjekter mellom arbeidsleder og bruker. - Livsmestring, motivasjon, selvtillit, bevisstgjøring av ferdigheter og opplevelse av å være til nytte er viktig elementer, sier John Arne Jenssen. Han er daglig leder for Solhaug og fortsetter sammen med staben på seks ansatte inn i videre drift med IOGT som eier. Det er i dag 12 brukere tilknyttet tiltaket som blant annet gir tilbud til unge med ADHD. Mange av disse er utsatt for risiko for atferdsproblemer og rus, sier John Arne Direktør i IOGT Sosial Mobilisering, Odd Kjell Ingvaldsen, er glad for at IOGT har fått Solhaug med på laget, og ser fram til det videre arbeidet. - IOGT har flere tiltak som passer godt inn i det som gjøres her, som Møteplassen og barneleire. Dermed er mulighetene til dra nytte av hverandres kompetanse gode, mener han. Daglig leder på Solhaug, John Arne Jenssen (til venstre) og leder for IOGTs avdeling for sosial mobilisering, Odd Kjell Ingvaldsen er glade for å kunne gi et godt tilbud til utsatte ungdommer. Solhaug kan skilte med flotte fasiliteter for en lang rekke aktiviteter og vil være et attraktivt sted for leire og konferanser. den beste måeden med 46 nye medlemmer på Karmøy. Verveansvarlig Roar Olsen peker også på Grenland som et område med god medlemstilgang. Handelsstevnet i Skien ga 22 nye medlemmer, i tillegg til de 30 som var vervet tidligere. Roar forteller at det i gjennomsnitt blir vervet 6,5 medlemmer på hver vervestand han har vært ute på. Samtidig som vervetallene og medlemstallene går opp, er en også en raksere gjennomstrømming av medlemmer. Nettoen blir derfor lavere enn det vervestatistikken skulle tilsi. Vi arbeider for at flere skal velge å være medlemmer utover det første året, sier organisasjonskonsulent Jan Tore Evensen. Samtidig er det ulike grunner til at mennesker sier ja til å stå som medlem. For noen er det viktig å støtte organisasjonen et år, og det må vi den store vervemåneden i høst, arbeider også med å legge til rette for at flere nye medlemmer kan bli aktive. I Karmøy driver IOGT både et tilbud til eldre ungdommer som sliter og en frivilligsentralt, og disse er i noen grad tilført frivllige blant de nyvervede. - En god del av de vi verver, sier seg også villig til å være med på enkeltarrangement, for eksempel leire for barn med spesielle behov eller Hvit Jul-stands. Ellers har vi hatt konsert med Hans Inge Fagervik og flere utflukter som tilbud til de nye medlemmene. Verveansvarlig Roar Olsen på stand sammen med Anny Bratland fra Bergen. godt fornøyd med HVIT JUl kampanjen IOGT, JUBA og Juvente sier seg i rapporten for Hvit jul godt fornøyd med innsatsen i Selv om en ikke nådde helt til mål med antall underskrifter, var det flere engasjert på flere steder enn det en hadde satt seg som mål. Med omlag 7000 underskrifter på «løftet» om å holde julaften og de to juledagene fri for alkohol av hensyn til barna, er en ikke helt i mål (10.000), men antallet har økt for hvert år. I tillegg har en facebookside med venner. IOGT, Juvente og Juba sier seg derfor godt fornøyd med Hvit jul i Det skyldes ikke minst at en har mobilisert bedre enn forventet: Målet var 75 stands resultatet 120. Målet var 250 frivillige på stand resultatet trolig nærmere det dobbelte (litt vanskelig å telle), framgår det av rapporten for årets kampanje. Prosjektleder Trond Gjøvåg framhever Helmer Nilsen, som samlet kontrakter. Han er også godt fornøyd med Åsane folkehøgskole som hadde stand med sang og ansiktsmaling på Knarvik senter. I Karasjok fikk vi hjelp av helseog sosiallinja ved Samisk videregående skole, forteller Trond.

12 22 VÅR VIRKSOMHET JUBA-leirer - Godt familietilbud Sommertid er leirtid for JUBA. I sommer blir det to leirer som begge er et godt tilbud til familiefolk i «rørsla». Begge leirene er lagt opp slik at voksne og barn tar ansvar for små biter av opplegget - fra å rydde i teltet og steke vafler til å dømme fotballkamper og lære bort hvordan en skal padle, klatre eller sette mark på en fiskekrok. Når alle gjør sin lille bit, blir det både overkommelig for den enkelte og hyggelig for alle! På JUBA-leirer stiller vi opp for hverandre. Kontakt for mer informasjon eller følg med på nettsidene: av Aage Wiik DEBATT toppen AV isfjellet Dette er naturligvis en skremmende og trist utvikling, men den viser likevel bare «toppen av et isfjell». Rusproblemer omfatter langt flere forhold enn det som skjer på sykehus. Her dreier det seg om barnevern, NAV-systemet, promilledrepte i trafikken, belastninger for fastlegene, psykiske lidelser, voldtekt og annen kriminalitet og så videre. I sin bok «Ny viten om alkohol» (Gyldendal 1980) gjorde psykiater og overlege Hans Olav Fekjær en kritisk gjennomgang av de mange ulike holdninger til og ulike sider ved rusproblemene. I sitt forord til boka skrev professor i psykitatri Nils Retterstøl at et «av de største folkehelseproblemene vi har i dag, har sin tilknytning til bruk og misbruk av alkohol.» Dette var situasjonen for over 30 år siden. Dessverre har situasjonen bare blitt verre med årene. Alkoholforbruket er blitt større og det samme har skjedd med skadevirkningene. Det er noe som ikke stemmer her. Helseminister Strøm Erichsen og Helsedirektoratet lanserte nå på nyåret en større kampanje mot røyking og med sterkere virkemidler enn noen gang før. Det må være lov å etterlyse noe av det samme engasjement mot alkoholskadene. Hva den totale regningen for helseskader på grunn av fylla er, kan ingen svare på. Et godt eksempel på hvor vanskelig det er å få gjort noe for å redusere alkoholskader er den politiske vegringen for å gjøre noe med skjenketidene. Akkurat her har også den liberale tankesmien Civita engasjert seg. Civita skaper tvil om SIRUS - rapporten om «Rus og vold» og om reduksjon av skjenketid fra kl til kl vil føre til 17% færre voldsepisoder. Tankesmia hevder i sitt nr. 15 (8/ ) at tiltaket kan true «inntekter og sysselsetting fra en stor og lovlig bransje og som innskrenker en (for mange) viktig sosial arena.» Hvor viktig denne «sosiale arenaen» er, kan det være delte meninger om. Det er stadig gjennom kontroller avslørt at deler av utelivsbransjen er basert på en lyssky virksomhet med salg av smuglervarer, «svart arbeid», skjenking til mindreårige og overskjenking. Når vi vet hvordan helsekostnadene øker er det merkelig at politikere ikke engasjerer seg sterkere for å forebygge russkader. 16. oktober 1997 var det et oppslag i Aftenposten hvor det ble hevdet at «den som vil sikre seg best mulig mot kreft, bør kutte ut alkohol og spise minimalt med rødt kjøtt». Dette var konklusjonen til en forskergruppe ved et amerikansk institutt for kreftforskning. Antall innleggelser på sykehus som en følge av alkoholbruk skal ha økt med 80 prosent i løpet av en 12-årsperiode, fra 2500 innleggelser til Samme holdninger er kommet fra den franske helseminister Roselyne Bachelot, som hevder at «risikoen for kreft starter med det første vinglass. (Dagens Næringsliv 7. mars 2009) I samme artikkel uttaler sjefen for kreftinstituttet INCA, at «det er de små, daglige dosene av alkohol som er farligst. Ingen mengde, uansett hvor liten den er, er sunn.» NAV setter i år i gang et ettervernprosjekt for innsatte fra fengsler. Faggrupper skal ta for seg enkeltpersoner og sørge for ettervern etter løslatelse. Det skal være ordnet med bolig, arbeidsplass og støttekontakt. Dette skal skje over en treårsperiode. Kostnadene må være store, men kanskje de blir enda større ved ikke å gjøre noe. Det dreier seg ofte om unge innsatte med rusproblemer. Her rører en også ved «toppen isfjellet». Det må være bedre å forebygge enn å helbrede. Hvem kan se det som en utfordring å føre videre en «Ny viten om alkohol» anno 2012? Kan det være en oppgave for den uavhengige stiftelsen FAFO med sine noe over 100 forskere og andre ansatte? Stiftelsen skal arbeide med saker knyttet til arbeidsliv, velferd og levevilkår. I FAFOs forskning så langt synes rusproblemer å glimre med sitt fravær. Der politikerne svikter bør kanskje forskermiljøer føle et ansvar? 23 For deg som liker en koselig lokalbank med god kundeservice og rask betjening Juniorleir er den mest tradisjonelle leirformen med hovedfokus på barna. Da er overnattingstilbudet telt, luftmadrass og sovepose. Her er de voksne med for å legge til rette og gjøre det kjekt for barna. Føler en behov for et hakk høyere standard og et litt mer familierettet tilbud, er aktivitetsleirene en god adresse. Her bor en i hus og aktivitetene er lagt opp til at både voksne og barn kan ta del. I sommer har dere sjanse til å få med dere begge. «Sjøsprøyt» heter årets Juniorleir som finner sted på Skottevig feriesenter siste uka i juni - altså Sørlandet med sjøen som nærmeste nabo vil merkes på aktivitetene: Båt, fisking, sløying av fisk. Sjøvett, seiling og kanopadling. Studere livet i fjæra, sette krabbeteiner, kanskje lage et akvarium. Men mulighetene på land er like mange. Sang, dans, sirkus og idrett. Minigolf og badebasseng. Og så blir det Junioriade, JUBAs utgave av olympiade, men med håpløse idrettsøvelser. De fleste bor i telt, men det er også mulighet for overnatting i hytter. Tjellholmen på Hvaler er sted for aktivitetsleiren som går for seg midt i juli Fellesopplevelser for hele familien er det viktigste stikkordet. Også denne leiren får sterkt preg av hav og sjø i år. Tjellholmen er ei lita øy på Hvaler, og leirstedet er eneste bebyggelse på øya. Overnatting foregår inne, men aktiviteter og en del bespisning blir utendørs: Robåter og kano, skattejakt, kvelder ved leirbålet og en utflukt med båt rundt Hvalerøyene. Å lage mat ute hører med på juniorleir. Fotballkamper er fast innslag på alle juniorleirer. Her dømmes noen av de yngste av JUBA-leder Dag Endal. JOHNNY ÅREKOL ARNE REIERSEN Vi tilbyr alt innen lån, sparing og forsikring! Ring oss for avtale eller kom innom i våre trivelige lokaler i Strandgata 150 RAGNHILD GLOPPEN

13 DEBATT DEBATT 24 IOGT er en internasjonal organisasjon med ca. 100 medlemsorganisasjoner i drøyt 50 land. Det betyr at det i en rekke land er mer enn en organisasjon. I Norge er det eksempelvis fire: IOGT, DNT, Juba og Juvente. Her kan du se hvilke land IOGT er representert med egne organisasjoner i. Og så kan du lese litt om hva som foregår i noen få av disse landa. Som du ser, er det noen områder der organisasjonen er bedre representert enn andre. Det gjelder særlig Nord- og Øst-Europa, Øst-Afrika, Vest-Afrika og Sør-Øst-Asia. IOGT International har kontor i Mölnlycke utenfor Göteborg i Sverige. Les mer på nettsida: IOGT AROUND THE WORLD IOGT USA Virksomheten består først og fremst av sosiale aktiviteter gjennom året, med sommerleir for ungdommer som et høydepunkt på sommeren. Organisasjonen har mest medlemmer i nordøst og nordvest. Driver kampanje for alkoholfri idrett. JES IOGT Guinea-Bissau Arrangerer juniorleirer og fritidsaktiviteter for barn og unge i og omkring hovedstaden Bissau. Har spredt ideen om rusfrie aktiviteter for barn og bidratt til at det finnes JES IOGT-organiasjoner i flere land rundt Guinea. Samarbeider med IOGT i Sveits og Tyskland og har arrangert flere regionale seminarer og leirer. IOGT i Liberia har i underkant av 5000 medlemmer. Med støtte fra IOGT på Lørenskog gjennomfører organisasjonen kampanjer for å skape oppmerksomhet om negative virkninger av alkohol og andre skadelige stoffer. Dette skjer blant annet gjennom radio-teater som framføres både på engelsk og flere lokale språk, gruppediskusjoner og utdeling av løpesedler. Organisasjonen har vært i drift i 103 år, til tross for stor fattigdom, borgerkriger og annen uro i landet. IOGT i Liberia arbeider fortsatt i «ordensformer», hvilket innebærer at møtene gjennomføres etter et spesielt mønster (ritual) og at møtedeltakerne har «uniformer» som understreker likhet på tvers av sosial status, kjønn, etnisk tilhørighet og så videre. REACT, Makedonia Arbeider for barn og unges rettigheter og for forståelse mellom ulike folkeslag. Deres aktiviteter skal hjelpe unge til å bli sterke og aktive i samfunnet for å bedre situasjonen for de ynge i landet. People Centre for Development and Peace, Kambodsja Arbeider alkoholpolitisk både på lokalt og nasjonalt nivå for å få på beina en nasjonal alkohollovgiving. Arbeider nedenfra og opp for å få folkelig støtte, men samarbeider også med WHO og er medlem av nettverket APAPA (APAPA (Asia Pacific Alcohol Policy Alliance). Bruker radio for å nå allmenheten. Nada India Foundation En del av det internasjonale nettverket Nada som bruker akupunktur for å avvende folk fra narkotikaavhengighet. Gir også eldre og ungdommer mulighet til å lære seg bruk av datamaskin og radio. Arbeider alkoholog narkotikaforebyggende gjennom nettverk som ITYF (Indian Temperance Youth Federation). Agiterer for barns rettigheter. Den Liberianske presidenten Ellen Johnson Sirleaf, som nylig var i Oslo og mottok Nobels fredspris, fotografert sammen med barn i Margibi County som IOGT i Liberia støtter. 25

14 26 Årsmøter i regionene I år kombinerer noen av regionene sine årsmøter med et seminar om politisk påvirkningsarbeid. IOGT-områder vil få formell innkalling, men alle medlemmer kan være til stede. De datoene som er satt så langt er. Region Vest-Norge Sted: Bergen Tidspunkt: Seminar 10. april, årsmøte 11. april. For mer informasjon ta kontakt med Trond Gjøvåg, eller BEKJENTGJØRELSER Vårens aktiviteter BEKJENTGJØRELSER Mye nytt materiell T-skjorte «Alkoholfri» T-skjorte «Fantomet» Hettegenser «Motkultur» (Farger burgunder og mosegrønt) IOGT-flagg 300 x Allsanghefte «Sangglede» Gratis IOGT-pins Gratis Vervebrosjyrer Gratis Dette er IOGT (sendes ut til alle nye medlemmer) Gratis Kort sagt (argumentsamling om alkoholpolitikk) Gratis Bestilling sendes til IOGT, Postboks 8857 Youngstorget, 0028 Oslo eller til IOGT-kontoret har mye materiell som kan hjelpe dere å profilere IOGT på en god måte privat, på arrangementer, verving og aksjoner: 27 Region Sør-Norge Sted: Sandefjord Tidspunkt: Seminar 21. april, årsmøte 20. april. For mer informasjon ta kontakt med Trude Sletteberg, eller Trond Aasland og Thorleif Jenssen håper mange arrangerer Seniormarsj. MØTEPLASSEN: Region Øst-Norge Sted: Gjøvik Tidspunkt: Årsmøte 24. mars For mer informasjon ta kontakt med Mirjeta Emini, eller Region Midt-Norge Sted: Molde Tidspunkt: Årsmøte 2. mars, seminar 3. mars For mer informasjon ta kontakt med Ole Martin Oldervik, eller Tryggere Uteliv Prosjektet Tryggere Uteliv fortsetter i I første halvår fortsetter vi den møterekka vi startet på i Til møtet inviteres representanter for de politiske partiene, andre frivillige organisasjoner, utelivsbransjen og politiet. Fortsatt er det skjenketider og kontrollen med overskjenking vi ønsker å ta opp. De møtene som er planlagt videre utover våren er: Haugesund 6. mars Mo i Rana 8. mars Harstad 13. mars Gjøvik 15. mars Møter i Oslo, Volda, Askim, Lillestrøm, Porsgrunn og Karasjok er arrangert i januar og februar. I tillegg til disse så skal det også holdes møter i Bergen, Grimstad og Tromsø. For mer informasjon om sted og tid ta kontakt med organisasjonskonsulent Khalid Mahmood, eller , som er prosjektleder. Seniormarsj Utfordringen er sendt ut til alle områder og avdelinger om å ha en seniormarsj i løpet av året. Blefjell er et av områdene som har tatt oppfordringen på alvor og setter også verving av FORUT-partnere høyt på dagsordenen. Planleggingen er godt i gang for Dette er en måte å bli bedre informert om internasjonale spørsmål, og FORUTs arbeid spesielt, samtidig som en samler inn penger til det samme arbeidet. Ti oppgaveark spredt over en løype på et par kilometer er hovedingrediensen i marsjen Det er viktig å samarbeide med andre organisasjoner, understreker Thorleif Jenssen i Blefjell. Da kan man få en større aktivitet ut av det. Dessuten blir det mer penger til FORUT på denne måten, siden startavgiften på 100 kroner går inn dit. Nordisk Vintertreff Arrangeres mars på Storefjell Resort Hotel i Valdres, et som ligger fint til på Golsfjellet. Hotellet kan ellers friste med svømmehall, sauna, solarium, trimrom og SPA-avdeling, Utendørs finnes velpreparerte skiløyper, alpin-anlegg samt gangvei ut i naturen. Hotellet byr også på dans til levende musikk hver kveld! Pris for å være med hele tida er (4.250 for enkeltrom) (Barnerabatt) Påmelding sendes Per Tangen, Lundsgt 36, N-2815 Gjøvik, innen 1. mars. Ta kontakt med Per hvis du vil vite mer: / Eidesvik Invest AS Offshore ASA Støtt MA i arbeidet for en rusfri trafikk BLI MEDLEM Kontakt oss på Tlf Eller på

15 Avsender: IOGT, boks 8857 Youngstorget, 0028 Oslo B Kontakt IOGT: Henvendelser vedrørende medlemskap, adresse-endringer mv. sendes til adressen over, eller på telefon til enestående støtte fra gjensidigestiftelsen To dager før jul mottok IOGT en fantastisk gladnyhet fra Gjensidigestiftelsen. Stiftelsen har bevilget hele kr ,- for å bidra til at IOGT kan starte Enestående familier på fem nye steder de nærmeste tre åra. Mamma Beathe ble kjent med IOGT gjennom Enestående familier. Nå er hun leder i gruppa i Sandefjord og medlem i IOGT. Litt rart kanskje at barnevernspedagogen aldri har brukt alkohol ikke hadde hørt om IOGT før Arnold Lexander i modningsprogrammet Trygg Oppvekst har samarbeidet med regionkonsulentene Mirjeta Emini og Trude Sletteberg for å utarbeide et lederopplæringsopplegg for nye ledere i Enestående familier. - Det er fantastisk å se hvilken respons dette prosjektet møter både hos Gjensidigestiftelsen, offentlig myndigheter, privat næringsliv og blant folk flest. Det er helt tydelig at vi med Enestående familier treffer et udekket sosialt behov i samfunnet vårt, sier regionkonsuelt Trude Sletteberg, som i sin tid satte i gang tiltaket i Vestfold. - De seinere åra har vi rekruttert mange voksne som lever alene med barn. De blir ofte «passive» medlemmer eller medspillere, sier Trude som tror Enestående familier kan være noe for en del av dem: - Nå er vi opptatt av å komme i kontakt med de av dere som kan tenke dere å være ledere eller deltakere. Det første årlige nasjonale lederkurset går av stabelen allerede mars. De fem stedene som i første omgang er valgt ut til en Enestående familiesatsing, blir Halden/Østfold, Skien/ Telemark, Søndre Nordstrand/Oslo, Bergen og Levanger/Trondheim. - Andre steder må belage seg på å vente litt, men vi håper å kunne dra i gang slikt arbeid i Buskerud og Rogaland om ikke alt for lang tid. Uansett hvor du bor i landet vil vi gjerne ha kontakt med deg som lever alene med barn. Når snøballen først begynner å rulle kan vi kanskje starte opp Enestående familiegrupper mange steder, forteller Trude. Enestående familier er IOGTs tilbud til voksne som opplever seg alene i foreldrerollen. Tiltaket startet i Vestfold høsten 2008 og samler annenhver helg mange små og store til hyggelige rusfrie familieaktiviteter. Samarbeid med Arnold Lexander i modningsprogrammet Trygg Oppvekst gir tiltaket og de lokale lederne en solid faglig forankring. I Namsos og Halden har lokale IOGTere tatt tak i idéen og startet egne grupper. Med Gjensidigestiftelsen på laget kan arbeidet med videre nasjonal spredning nå få skikkelig fart. Styringsgruppa for prosjektet består av Generalsekretær Hanne Widnes, regionkonsulent Mirjeta Emini, sentralstyremedlem Trond Aasland og nasjonal prosjektleder for prosjektet Trude Sletteberg. Interesserte kan lese mer på Der kan en også registrer seg for å motta nyhetsbrev. Barn og voksne i Sandefjordsgruppa av Enestående familier gleder seg over å skulle være en av mange slike grupper i Norge. Så flott å være del av noe større enn seg selv! Enestående familier på tur. Nå kan «meglerskiltet» plasseres på mange nye steder rundt i landet. Nasjonal prosjektleder for Enestående familier Trude Sletteberg jubler over fantastisk drahjelp fra Gjensidigestiftelsen til oppstart av arbeid fem nye steder i Norge.

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det. Innledning i Stockholm, september 2011. Hans Olav Fekjær

Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det. Innledning i Stockholm, september 2011. Hans Olav Fekjær Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det Innledning i Stockholm, september 2011. Hans Olav Fekjær Hva vil man gjøre med alkoholproblemet? Mest avgjørende er trolig ikke oppfatningen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær DE FEM PARADIGMENE Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter November 2012 Hans Olav Fekjær Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter Her skal vi se på Grunnlaget Søkelyset Strategier

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

Referatsaker HOU 13.06.2012

Referatsaker HOU 13.06.2012 Referatsaker HOU 13.06.2012 111 Helsedirektoratet Landets kommunestyrer ; MOT«TA FEB Deres ref.: Saksbehandler: JON Vår ref.: 11/8137 Dato: 24.01.2012 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Alkoholpolitiske beslutningsarenaer * Overnasjonalt, EU, WHO * Nasjonalt, alkoholloven setter rammer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013)

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013) Innst. 252 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

A. Bakgrunnsopplysninger

A. Bakgrunnsopplysninger 1 A. Bakgrunnsopplysninger 1. Kjønn 2. Alder (1) Mann (2) Kvinne år 3. Sivilstand (1) Enslig (2) Samboer (3) Gift (4) Separert/skilt (5) Enke/enkemann (6) Registrert partnerskap 4. Hvilket fylke betrakter

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

FOE - etterretning/analyse - NTPD

FOE - etterretning/analyse - NTPD Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne kristoffersen, Hans Brattås, Marit D. Kverkild, Thea H. Kveinå Politiet: Anne Ulvin KS: Marit Voll NHO: Jon Uthus Fylkeskommunen: Kyrre Kvistad KoRus:

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Gode råd for å moderere alkoholforbruket

Gode råd for å moderere alkoholforbruket Gode råd for å moderere alkoholforbruket Fanny Duckert 31.12.07 Øk din kunnskap om alkohol og ruseffekter. De fleste av oss vet for lite om hvordan alkoholen faktisk virker på organismen og hvilke effekter

Detaljer

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune

Hvordan gjennomføre lokalt. Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Hvordan gjennomføre lokalt Hilde Berg Heidi Johnsen Roger Kristoffersen NNK-Rus Narvik kommune Prosjektansatt Narvik kommune Problemer med alkohol og vold/ulykker? Ølglass i skallen og brukne neser Studenter

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering

Ansvarlig Alkoholhåndtering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.05.2013 36026/2013 2012/2862 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 05.06.2013 13/15 Komitè for levekår 06.06.2013

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Alkohol, folkehelse og overskjenking Alkohol, folkehelse og overskjenking Folkehelse Tidligere: Forklarte alkoholens skadevirkninger gjennom kjennetegn ved brukeren Nå: Forholdet mellom totalforbruk, antall storforbrukere, drikkemønster og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014.

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 15/00293-114 Arkivkode: 0, U63 Saksbehandler Tom Kristoffersen Kvernhaugen Saksgang Møtedato Hovedutvalg for helse og omsorg 02.05.2016 FORSLAG TIL ENDRING AV «FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport III: Alkohol og graviditet Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Er det greit at gravide drikker alkohol, og hvor mye er det i så tilfelle akseptabelt

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer