SLUTTRAPPORT ETTERVERNSPROSJEKTET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT ETTERVERNSPROSJEKTET"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT ETTERVERNSPROSJEKTET Kristin Maaseide prosjektleder 1

2 Innhold 1. SAMMENDRAG, KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 2. INNLEDNING 2.1. Prosjektets organisering Ansatte og deltagere Utvelgelse av deltagere Referanse- og styringsgruppe Milepeler 2.2. Begrepet ettervern 2.3. Bakgrunn for prosjektet 3. ETTERVERNSPROSJEKTETS MÅLSETNINGER 3.1. Objektmål Individuell plan og ansvarsgrupper Tilbakefall Årsaker til at deltagere avslutter prosjektet Hva virker? Dokumentasjon av samarbeidsformer 3.2. Effektmål Integrasjon Inntektssikring Færre kommunale tjenester Redusert behov for spesialiserte helsetjenester Samarbeid mellom kommune og Spesialisthelsetjeneste Relevante metoder 4. METODER 4.1. Endringsfokusert rådgivning 4.2. Endringshjulet Føroverveielsen Overveielse Forberedelse Handlingsfasen Vedlikeholdsfasen Tilbakefall 4.3. Rød tråd 4.4. Fleksibilitet 4.5. Permen 4.6. Fritid med Bistand (FmB) 5. SAMARBEIDSPARTNERE 6. AVVIK I FORHOLD TIL OPPSATTE MÅL Litteraturliste Vedlegg 2

3 1. SAMMENDRAG, KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Denne rapporten viser at det er grunnlag for å konkludere med at Ettervernsprosjektet har nådd de målsetningene skissert i prosjektdirektivet, og derfor kan karakteriseres som vellykket. Mest overraskende var forekomsten av dobbeltdiagnoser hos prosjektdeltagerne, noe man ikke hadde forutsett med en så relativt godt fungerende gruppe. Samtlige deltagere hadde i forkant av behandling, hatt langvarig kontakt med førstelinjetjenesten noe som kan indikere en økt sårbarhet i forhold til dette. Man anbefaler derfor at innsøkende instans rutinemessig bestiller en utredning ved behandling for rusavhengighet fra spesialisthelsetjenesten. Dette vil fortelle mer om den enkeltes behov i etterkant av behandlingen, man vil vite mer om tidsperspektivet på en rehabilitering og man kan få bedre tilpassede økonomiske ytelser. Dette vil bidra til at man unngår brutte attføringsløp, og langvarig veksling mellom tidsbegrensede ytelser. Det anbefales også at RISK (Den kommunale tjenesten i forhold til rusproblematikk i Kristiansand) igjen får ansvaret for å søke folk inn i behandling, dette vil føre økt samarbeid med spesialisthelstjenesten og en mer sammenhengende tiltakskjede. Behovet for oppfølging etter endt behandling også for de mer velfungerende brukerne var større enn man først antok, og resultatene i Ettervernsprosjektet indikerer at man bør prioritere også mer velfungerende klienter ved tildeling av oppfølgingsressurser. Det er vår oppfatning at det er mest hensiktsmessig å øremerke et antall stillinger til denne type oppfølging, fremfor vedtak på et ukentlig timetall. Dette fordi det er store omveltninger i deres tilværelse, og behovene for bistand kan variere fra uke til uke. Det har vist seg som svært hensiktsmessig å kunne følge tett opp ved eventuelle tilbakefall. Særlig siden denne klientgruppen lett blir overlatt til seg selv ved tilbakefall. Et annet argument for å øremerke et visst antall stillinger til denne klientgruppen er at deres behov ikke blir tilstrekkelig ivaretatt når oppfølgingskurator også har flere klienter med et rusmønster som utløser mer akutte behov. Det har og vist seg hensiktsmessig at oppfølgingskuratoren starter arbeidet når klienten søkes inn i behandling og har muligheten for å delta i ansvarsgruppen i siste del av behandlingsopplegget. Dette fjerner usikkerhet hos klienten og gir en bedre mulighet til å 3

4 tilrettelegge hjelpetiltakene ute i kommunen. Det er lite hensiktsmessig å legge denne oppgaven fastkurator på sosialkontoret, da de har et meget stort antall klienter å forholde seg til. Ettervernsarbeidet i kommunen bør omfatte flere livsområder, og muligheten til å benytte metoden Fritid med Bistand har gitt store gevinster i forhold til prosjektdeltagernes livskvalitet og rusmestring, og gitt mange et utvidet nettverk. Det anbefales at denne fruppen prioriteres ved tildeling av FmB. Innleggelse i institusjon for rusavhengighet er krever store investeringer, både av økonomisk og menneskelig art. Det er fort gjort å slutte å ruse seg, de aller fleste rusgifter er ute av kroppen i løpet av dager, i verste fall uker. Den største utfordringen er når man skal unngå å falle tilbake i gamle rusmønster. Det er derfor lite hensiktsmessig å kutte oppfølging så snart rusen er et tilsynelatende avsluttet kapittel. Et godt ettervern innebærer mer enn fokus på å holde seg rusfri, man må også bygge opp en ny tilværelse med basis i den enkeltes behov, ønsker og forutsetninger. Denne prosessen tar tid, og er ikke en lineær prosess. Det bør derfor være muligheter for å kunne søke seg tilbake til dette ettervernet i kortere perioder så lenge man føler at behovet er der. 2. INNLEDNING 2.1. Prosjektets organisering Ansatte og prosjektdeltagere Ettervernsprosjektet hadde to ansatte (prosjektleder og prosjektmedarbeider) i 100% stilling og varte i 13 måneder. Prosjektleder følgte opp 4 deltagere, prosjektmedarbeider følgte opp 6 deltagere. Prosjektet hadde oppfølging i varierende grad av 10 prosjektdeltagere. Deltagerne befant seg i ulike faser av sin rehabilitering. Ettervernsprosjektet hadde ingen gruppeterapi eller gruppesamtaler. Samtlige deltagere fikk individuell oppfølging og visste lite eller ingenting om hvem andre som var med i prosjektet. Oppfølgingen var med utgangspunkt i deltagernes liv og bolig. Dvs. at prosjektarbeiderne møtte 4

5 deltagerne i deres hjem eller på andre arenaer (når deltagerne ønsket det eller ved behov ble vi med på møter med andre offentlige etater). Bare unntaksvis møttes vi i lokalene til RISK. Syv deltagere var menn og 3 var kvinner, dette for å gjenspeile kjønnsfordelingen i rusbefolkningen ellers. De yngste var 25 år, de eldste 44 år. Gjennomsnittsalderen for prosjektdeltagerne var 32 år. Alle hadde mer enn 10 års praksis som rusmiddelavhengige. En av prosjektdeltagerne hadde på det tidspunktet han begynte i prosjektet vært rusfri i 8 år, en annen i 3, de resterende hadde vært rusfri i mindre enn ett år. 8 av prosjektdeltagerne hadde gått gjennom Basis på Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) på Sørlandets Sykehus. Dette er en korttidsbehandling (6 uker) etter 12-trinnsmetoden. En prosjektdeltager hadde gått gjennom poliklinisk behandling på Ruspoliklinikken (RUPO) samme sted og en hadde vært på Evangeliesenter i kombinasjon med samtaler på RUPO. 3 av deltagerne var fortsatt inn under det obligatoriske Ettervernet i regi av ARA med gruppemøter en gang pr. uke, i tillegg benyttet halvparten av deltagerne seg av selvhjelpsgruppene til AA og NA. En av deltagerne ble skrevet ut av Ettervernet til ARA pga. to tilbakefall, deltageren mottok intensiv oppfølging fra Ettervernsprosjektet under og etter tilbakefallet. Denne deltageren hadde igjen stabil rusmestring ved prosjektets avslutning Utvelgelse av deltagere Informasjon om prosjektet ble sendt til samtlige kuratorer i HS- sektoren. De ble der bedt om å melde tilbake om aktuelle kandidater. I tillegg ble Rehabiliteringsposten SSHS og Loland behandlingssenter kontaktet. Vi fikk deretter tilbakemelding om aktuelle kandidater. Det ble avholdt ett informasjonsmøte for pasienter på Rehabiliteringsposten. Det ble deretter gjennomført 23 avklaringssamtaler. En kandidat kontaktet oss direkte etter å ha hørt om prosjektet av andre. 13 deltagere ble tatt inn i prosjektet, og 10 prosjektdeltagere får i dag oppfølging i regi av prosjektet, 7 menn og 3 kvinner Prosjektdeltagerne ble dels valgt ut fra kjennskap til den enkelte. Det ble også sendt ut et informasjonsskriv til Kristiansand sosialkontor hvor vi etterlyste egnede deltagere, og det ble holdt et informasjonsmøte på Rehabiliteringsposten SSHR, tidligere Halveishuset. Tre av de opprinnelige prosjektdeltagerne ble skrevet ut av prosjektet på et tidlig tidspunkt, en fordi han besluttet å søke LAR, en fordi hun ikke var motivert til å gå inn i prosjektet. (Hun brukte store 5

6 mengder hasj og amfetamin, men var uvillig til å innrømme dette.) Hun ble omsider overført til annen oppfølging som fikk i oppgave å motivere henne til videre behandling. Den siste personen som skrev seg ut gjorde dette fordi han vurderte sine problemer til å være mer knyttet opp til psykiatri enn til rus Referansegruppe og styringsgruppe I tillegg til prosjektmedarbeiderne var Ettervernsprosjektet organisert med en styringsgruppe bestående av enhetsleder på RISK og prosjektleder. Man hadde også en bredt sammensatt referansegruppe bestående av representanter fra Kommunen og behandlingsapparatet. Referansegruppen hadde møter ca. hver 3. måned Milepelsplanen I starten av prosjektet ble det utarbeidet en milepelseplan som regulerte framdriften i prosjektet. Viktige milepeler var: Etablering av referansegruppe og fastsettelse av møteplan Utarbeidelse av kriterier for deltagelse Avklaringssamtaler og kartlegging av aktuelle deltagere Utvelgelse av deltagere Utarbeidelse av IP Etablering av ansvarsgrupper Metodevalg for oppfølging ag valg av livsområder det skulle jobbes med for hver enkelt deltager Midveisevaluering Avslutning/ videreføring av oppfølgingen 2.2. Begrepet ettervern Begrepet ettervern er problematisk og det blir ikke enklere da begrepene rehabilitering, integrering, habilitering og ettervern brukes om hverandre. Begrepet benyttes både for å beskrive oppfølging i regi av behandlingstilbudet og i forhold til kommunal oppfølging. Litteratur- og data søk gir usedvanlig få treff. Allikevel er det et begrep som stadig dukker opp, nesten alltid med et en etterlysning heftet ved. Hvor er ettervernet? En evalueringsrapport fra 2002 byr på følgende definisjon: 6

7 Systematisk oppfølgingstiltak for en gruppe personer som har gjennomgått en eller annen form for spesialisert behandling for et rusproblem. Siktemålet er å lette tilpassningen til et normalt samfunnsliv. (Dahl m.fl. 2002, s. 8) Begrepet ettervern er satt sammen av to ord; etter og vern. Det er altså det som kommer etter noe annet, i vårt tilfelle etter en behandling for rusavhengighet. Vern er selvfølgelig det å verne, passe på, eller beskytte. Men: - Hvem er det som skal vernes, og hva er det egentlig man skal vernes mot? - Hjelper det egentlig å bli vernet mot noe som bunner i egen adferd? Begrepet blir ofte kritisert for å være klamt og gammeldags, et uttrykk for en passiv og lite progressiv holdning, lite rettet mot en positiv integrering i en ny og annerledes tilværelse. (Furuholmen og Andresen 2006) Og i en statsmelding finner man denne inneholder denne passasjen: Ettervern har vist seg å være et lite hensiktsmessig begrep i arbeidet med rusmiddelmisbrukere. Både forskning og praktisk erfaring dokumenterer at rehabilitering av tungt belastede misbrukere i regelen er en Langvarig prosess, som kan innebære mange tilbakefall mellom kortere og lengre perioder uten rus. I dette perspektivet blir døgninstitusjonsopphold relativt korte episoder i et langtids rehabiliterings- og støtteopplegg, som i hovedsak må være forankret utenfor institusjon. Det er ikke minst av denne grunn at sosialloven understreker førstelinjetjenestens hovedansvar for å hjelpe rusmiddelmisbrukere. Det sosiale nettverksarbeidet som inkludering i familie-, arbeids- og fritidsmiljø, må foregå i førstelinjens regi. (St. meld. Nr. 69 ( ) 2.3. Bakgrunn for prosjektet Kristiansand Kommune har et betydelig apparat til disposisjon for tidligere rusmisbrukere som skal etablere en ny tilværelse uten rus. Ettervernet finnes, utfordringene består i å få oversikt over alle tiltakene, slik at man kan koble sammen rett klient med riktig tiltak på det rette tidspunktet. Det kan og være problematisk at brukere i aktiv rus deler hjelpetiltak med ettervernsklienter. 7

8 Rusreformen og innføring av pasientrettigheter for rusmiddelavhengige har medført at en større gruppe søker og får hjelp. Dette er positivt. Den har også ført til at kommunale oppfølgingsressursene blir fordelt på et større antall personer. Fra vårt ståsted kan det virke som om oppfølgingsressursene blir brukt på en svakere, og dårlig fungerende klientgruppe enn det som var tilfellet før. Mange av disse har et såpass lavt funksjonsnivå at en realistisk målsetning for oppfølgingen begrenser seg til å holde folk i live, og unngå at de mister boligen sin. Dette betyr at klienter som tilsynelatende klarer seg bra i større grad blir overlatt til seg selv etter endt behandling. Tanken bak Ettervernsprosjektet har vært at man ved å gi et tilbud om oppfølging til sistnevnte gruppe i overgangsfasen mellom behandling og et rusfritt liv vil kunne redusere sjansen for tilbakefall og langvarig offentlig bistand. En ønsker å utvikle sammenhengende tiltakskjeder mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, slik at brukere som har vært i behandling for sitt rusproblem får adekvate kommunale tjenester når de skal etablere sitt rusfrie liv. Vi ser at denne gruppen har behov for koordinerte tjenester som retter seg spesielt mot kvalifiserende tiltak, videreutvikling av funksjonelle rusmestringsstrategier og utvikling av rusfrie nettverk. Det vil også for mange være en stor utfordring å etablere og opprettholde en stabil og trygg bosituasjon. Man har erfaring med at de som ikke får tilstrekkelig oppfølging i overgangen mellom avsluttet behandling i institusjon, og det videre livet ute i kommunen, lett får tilbakefall, og må gjennom nye runder med behandling, reetablering osv. Dette er svært ressurskrevende både for brukere, behandlingsapparat og kommunen. Når det gjelder denne gruppen synes det som om deres behov for sammenhengende tiltakskjeder har tapt i konkurransen med såkalte tyngre pasientgrupper og deres behov. Dette er en gruppe brukere som vi antar har behov for styrket innsats over en kortere. Men kritisk periode, og som deretter vil ha store muligheter for å leve et selvstendig liv. (Prosjektdirektiv Ettervernsprosjektet 2005) 3. ETTERVERNSPROSJEKTETS MÅLSETNINGER Vi skiller her mellom Objektmål/ resultatmål som er planlagte mål som skal gjennomføres i prosjektperioden, og effektmål som beskriver virkningene av prosjektet. Dvs. konsekvensen av en vellykket gjennomføring i et 3-5 års perspektiv. 8

9 3.1. Objektmål Individuell plan og ansvarsgrupper Alle deltagere skal ha individuell plan (IP) eller fått reetablert eller fått opprettet ansvarsgruppe som jobber aktivt med punktene i planen. IP skal sikre reell brukermedvirkning. Dette ble gjennomført. Der prosjektdeltagerne ikke hadde fått utarbeidet en IP i spesialisthelsetjenesten ble den utarbeidet i samarbeid med Ettervernsprosjektet. Noen planer ble revidert i løpet av prosjektperioden. En enkel brukerevaluering som ble gjennomført ved prosjektets slutt viser at 7 av prosjektdeltagerne var godt fornøyd med sin IP, 3 var middels fornøyd. Individuell plan handler ikke bare om tjenester. Den kan også handle om strategier og opprydning for å utløse ressurser og skape tilgjengelighet og støtte i tjenestemottagerens omgivelser. (Veileder til foreskrift om Individuell plan). Dette ble klargjort i forhold til en av deltagerne. Hun tok ungdomskoleeksamen i starten av prosjektet og ønsket videre skolegang. NAV var uvillige til å innvilge dette da hun på daværende tidspunkt var under 26 år. Det er aldersgrensen for å få utdanning finansiert gjennom attføringsytelser. De mente at hun ikke oppfylte de særskilte vilkårene får og få dekket utdannelse før fylte 26 år. NAV endret syn etter at utdanningsplanene hennes ble nedfelt i IP, og hun fikk innvilget søknaden sin. Hun er nå i gang med å ta studiekompetanse og vil studere videre på Høgskolen i Agder. Samtlige prosjektdeltagere fikk opprettet ansvargrupper. 3 av prosjektdeltagerne har fortsatt ansvargruppe ved prosjektets slutt, de øvrige er avviklet eller er i ferd med å avvikles da arbeidet er sluttført. I brukerevalueringen meldte samtlige prosjektdeltagere at de var godt fornøyd med sin ansvarsgruppe. Der hvor ansvarsgruppen fremdeles er aktiv er psykiatri en mer fremtredende del av problemkomplekset enn i de tilfeller hvor ansvarsgruppene er avsluttet. De prosjektansatte hadde koordineringsansvaret i 8 av 10 ansvarsgrupper. I de to resterende var det fastkurator på sosialkontoret som koordinerte arbeidet Tilbakefall Hyppighet og årsak til tilbakefall skal måles to ganger i prosjektperioden. All endring er forbundet med tilbakefall, dette innebærer at det er vanskelig å kartlegge hva grunnen er. I noen tilfeller er det også diskrepans mellom hva prosjektmedarbeideren antar 9

10 er grunnen til tilbakefall og hva deltageren oppgir som begrunnelse. Vi har registrert at sjansen for tilbakefall øker proposjonalt med økt psykisk sårbarhet. Deltagerne oppgir som oftest mer konkrete grunner, som f. eks. stress. Målinger ble registrert ved Midtveisevalueringen og ved prosjektslutt. Halvparten av deltagerne hadde ett eller flere tilbakefall i prosjektperioden. En av deltagerne ble tatt inn i prosjektet i en tilbakefalleperiode, og startet opp med et opphold på Avgiftningsposten SSHR. Hva som regnes som tilbakefall må vurderes uti fra den enkeltes målsetning, og 9 av prosjektdeltagerne hadde totalavhold som målsetning, 4 av disse 9 var helt klar på at de ikke stolt på seg selv ved inntak at selv små mengder rusmidler. En av deltagerne uttrykte det slik: Hvis jeg tar en eneste øl, tar den neste ølen meg og jeg risikerer å våkne opp etter 14 dager med fullstendig blackout og masse narkogjeld. Den prosjektdeltageren som ikke hadde avhold som målsetning begrunnet dette med at det var amfetamin og extacy som var hennes foretrukne stoff. Det var i forhold til dette hun hadde vansker med kontroll. Da hun gikk inn i prosjektet hadde hun ikke brukt noen av disse stoffene siden hun fant ut at hun var gravid for 3 år siden. Hun hadde lite avlastning med barnet og var fast bestemt på at inntak av alkohol eller stoff var fullstendig uakseptabelt når hun var sammen med barnet. Etter hvert som han ble større ville hun gjerne gå ut på byen med venner og drikke litt når hun en sjelden gang hadde barnefri. Hun mente at dette ikke var noe problem siden hun ikke hadde blandet inntak av alkohol og illegale rusmidler tidligere. Som hun uttrykte det: Jeg får ikke den tenninga av alkohol som jeg opplever med f. eks. speed og knips. Etter å ha fulgt henne opp i over ett år er det ingen grunn til å tvile på hennes vurderinger i forhold til dette. Det ser ut som at det eneste unormale med hennes forhold til alkohol er at hun drikker mindre og ikke så ofte som andre på hennes alder. (4-5 pils eller 1 flaske rødvin pr. måned) Siden hennes målsetning var slik kan man heller ikke regne den vinflaska som noe tilbakefall. Imidlertid hadde vi en åpen og kontinuerlig dialog i forhold til alkoholbruk, og den eksponeringen for andre rusmidler som hun opplevde i frihelgene sine. Det er grunn til å tro at den respekten Ettervernsprosjektet viste i forhold til hennes vurderinger var en forutsetning for at denne dialogen kunne fortsette. 10

11 Når det gjaldt den prosjektdeltageren som hadde et tilbakefall da hun kom inn i prosjektet hadde hun i utgangspunktet avhold som sin målsetning. Som nevnt var den første oppgaven Ettervernsprosjektet gjorde i forhold til henne å kjøre henne inn til avrusning. Da hun ble skrevet ut derfra etter et par uker hadde hun gjort en avtale med avgiftningsposten om å komme opp dit for å ta antabus to ganger pr. uke. Ettervernsprosjektet skulle hjelpe henne til å holde denne avtalen. Da hun skulle møte til den avtalen var prosjektdeltageren vekk og det umulig å få tak i henne. Det tok lang tid å komme i dialog med denne deltageren. Da kontakt og tillit omsider var etablert viste det seg at alt hadde gått for fort for henne. Hjelpere rundt henne presset på at hun skulle begynne på en praksisplass, sette grenser, mestre rustrang osv. osv. Denne prosjektdeltageren fortalte selv at hun led av et flink pike syndrom. Hun hadde svært vanskelig for å sette grenser, spesielt når hun opplevde press fra mennesker som ville henne vel. Hun prøvde hardt med å gjøre alle rundt seg stolt og fornøyd, det gikk en stund, men førte til stadige tilbakefall med etterfølgende isolasjon. Et stadig tilbakevendende tema var økonomiske bekymringer og frykt for å ikke klare betale regningene sine. Hun ønsket å bli uføretrygdet, kunne ikke se for seg muligheten til å forsørge seg selv. Usikkerheten knyttet til en tidsbegrenset stønad som rehabiliteringspenger var et betydelig stressmoment i livet hennes. Før hun gikk inn i behandling hadde hun vært UFB, og levde på sosialhjelp. Da hun kom inn i prosjektet hadde hun kommet langt, men opplevde et betydelig press fra omgivelsene for å stadig yte mer. Løsningen på arbeidet med denne deltageren var å ta fatt i den største bekymringen hennes. (inntektssikring) Hun opplevde at NAV-trygd ikke trodde på henne siden de ikke ville sette i gang med en prosess for å søke uføre trygd selv om flere leger og psykiatere anbefalte dette. Hun hadde tidligere vært gjennom to avbrutte attførings forsøk og var ikke innstilt på å gjøre dette igjen. Ettervernsprosjektet konsentrerte seg derfor med å bistå med å dokumentere den psykiske - og fysiske helsen hennes. Hun fikk hjelp til å følge opp avtaler til utredning på habiliteringstjenesten. Dette var en omfattende prosess. Hun fikk mye positiv tilbakemelding på at hun fulgte opp avtalene. Når hun hadde tilbakefall fikk hun positiv respons på at hun ikke lot rusen ta overhånd, og at hun satte grenser og ikke åpnet boligen sin for svirebrødre. Dette var et stort steg framover og hun ble gradvis mer avslappet. 11

12 Da utredningen var ferdig viste det seg at hun fikk 4 forskjellige diagnoser og 2 av disse var alvorlige. Dette opplevde hun som en lettelse, hun ble forstått og trodd. Utredningen førte også til at hun fikk den uføretrygden som hun ønsket. Dette ga henne ro og stabilitet i tilværelsen og førte til at tilbakefallene ble færre og kortere. Hun endret imidlertid målsetning fra avhold til å tillate seg tilbakefall i perioder, uten at alt dermed skulle være tapt. Ved prosjektets avslutning er hun mer avslappet, har en bedre rusmestring og har begynt å arbeide noen timer hver dag på et arbeidstreningssenter. Som mange rusmiddelavhengige fremstår hun som svært verbal og ressurssterk, dette har i noen grad medført at hjelpeapparatet har overvurdert henne og stillet for store krav. Halvparten av prosjektdeltagerne har altså hatt tilbakefall i prosjektperioden. Tre deltagere oppgir psykiske problemer som hovedgrunnen til dette, 2 oppgir økonomiske bekymringer. Ved prosjektets avslutning ser det ut til at 8 deltagere praktiserer avhold, en deltager praktiserer måtehold uten problemer, og en deltager opplever bedret rusmestring Årsaker Det skal registreres og undersøkes årsaker til at deltagere går ut av prosjektet. Totalt 13 personer ble klarert for inntak i prosjektet, 10 av disse var med i hele prosjektperioden. Utskrivelsen av de tre som ikke fullførte prosjektet ble begrunnet slik: - En person besluttet å søke LAR, og var derfor uaktuell i forhold til inntakskriteriene. - En person skrev seg ut etter eget ønske da han vurderte sin problematikk til å være knyttet opp mot psykiatri, ikke rus. Han får nå oppfølging av psykiatrisk hjemmesykepleie. - En person ble skrevet ut da hun ikke nyttiggjorde seg tilbudet. Møtte ikke til avtaler, benektet vedvarende rusmiddelbruk og var i perioder sterkt psykotisk. Hun fikk i en periode oppfølging fra RISK og gjennomgikk deretter behandling på en rus/ psykiatri post Hva virker? Prosjektet skal virke kompetansefremmende og utvikle ny kunnskap om hva som virker. 12

13 Det er 2 variabler som skiller det arbeidet som ble utført i Ettervernsprosjektet fra den øvrige oppfølgingen fra RISK. 1. I motsetning til de fleste av brukerne av RISK hadde prosjektdeltagerne i Ettervernsprosjektet hadde gjennomført en eller annen form for behandling i forkant, og befant seg i siste halvdel av endringshjulet. Dette gjorde at de var mer tilgjengelig for oppfølging, råd og veiledning. De var inne i en fase hvor det skjedde mye i livet deres, en ny tilværelse skulle bygges opp eller stabiliseres. Dette er en sårbar fase for de fleste og behovet for stabil, fleksibel og tilgjengelig oppfølging er absolutt tilstede. 2. Prosjektets rammebetingelser Siden prosjektet bare hadde 10 deltagere og 2 oppfølgere i full stilling hadde man muligheten til å følge opp hver enkelt deltager tettere i perioder hvor dette var påkrevd. Ettervernsprosjektets tidsbruk pr. deltager var ikke regulert av et vedtak med et fast timeantall pr. uke. Det hadde ikke vært mulig å ha et så stort fokus på hver deltager eller å gå dypere inn i problemområder som f. eks. økonomi hvis vi hadde hatt et tredobbelt antall klienter slik de øvrige oppfølgerne på RISK har. Ettervernsprosjektet hadde en kvalitativ tilnærming på den måte at vi hadde få deltagere, men arbeidet med flere livsområder i forhold til hver enkelt deltager. Dette ser ut til å ha hatt en gunstig effekt i forhold til deltagernes rehabilitering. 8 av 10 deltagere ser ut til å ha kommet svært mye lenger i sin rehabiliteringsprosess i løpet av prosjektperioden. En variabel vi ikke hadde forutsett når det gjaldt denne brukergruppen var forekomsten av dobbeltdiagnoser. Mer om dette i eget avsnitt, men det viser at en grundig kartlegging i forhold til psyke er påkrevd hos alle som søker behandling for rusmiddelavhengighet. En av deltagerne som måtte avbryte attføringen sin grunnet en kraftig depresjon sa i den forbindelse: Jeg hadde ikke trodd at dette skulle skje nå igjen, men jeg kjenner jo meg selv så dårlig som nykter. Motstandere av kartlegging, utredning og diagnostisering kritiserer dette ut fra et standpunkt om at diagnoser patologiserer og reduserer mennesker til en diagnose. Tilbakemeldinger fra prosjektdeltagerne støtter ikke en slik tankegang. Tvert imot førte diagnostiseringen til at de ble 13

14 lettet, det var en grunn til at ting var vanskelig. De opplevde at de fikk økt forståelse fra hjelpeapparatet, og at rettigheter ble utløst. Som en sa: Endelig føler jeg at de tror på meg og forstår meg. Hos deltagerne i Ettervernsprosjektet har vi registrert en overdiagnostisering av psykoseproblematikk. Hos alle, unntatt en, har psykoseproblematikk vært knyttet til intensiv bruk av rusmidler. Samtidig registrerer vi en mulig underdiagnostisering av angst og depresjonslidelser. Angst- og/ eller depresjon forklart begrunnet med (tidligere) bruk av rusmidler, selv etter at deltageren har vært abstinent i lengre tid, i noen tilfeller flere år Dokumentasjon av samarbeidsformer Prosjektet skal dokumentere samarbeidsformere mellom kommune og spesialisthelsetjeneste og beskrive samarbeidsformere som bidrar til sammenhengende tiltakskjeder. Ansvarsgruppe jobbing og IP er metodeverktøy som bidrar til samhandling og kontinuitet mellom hjelpeapparatetets forskjellige nivå, dette er også erfaringer fra Ettervernsprosjektet. Det er vår oppfatning at det beste samarbeidet oppstår når oppfølgeren har kontakt med brukeren i forkant av behandlingen og deltar i ansvarsgruppen under behandling, dette er særlig aktuelt i de tilfeller hvor brukeren tilbringer måneder på Rehabiliteringsposten til SSHR (Tidligere Halveishuset). Dette ble gjort i forhold til en prosjektdeltager og skaper trygghet hos brukeren samtidig som førstelinjen får mulighet til å søke brukeren inn i aktuelle hjelpetiltak. De fleste av prosjektdeltagerne hadde, som før nevnt gjennomgått behandling i 6 (8) uker på Basisposten ARA, SSHF, med et påfølgende opphold på Rehabiliteringsposten. Fire av deltagerne gikk fremdeles i Ettervernsgruppene hos ARA, som varer i 11 måneder etter avsluttet behandling. Samarbeidet mellom Ettervernet ARA og Ettervernsprosjektet var ikke uproblematisk. Det er vårt inntrykk at det brede fokus Ettervernsprosjektet hadde i forhold til økonomi, fritidstilbud, kvalifiserende tiltak m.m. gjorde at ARA fryktet for at brukerne kunne miste fokus i forhold til det å holde seg rusfri. Det ble holdt ett samarbeidsmøte mellom Ettervernet på ARA og Ettervernsprosjektet, Det ble også holdt ett samarbeidsmøtet mellom Ettervernsprosjektet og hybelprogrammet på Loland Behandlingssenter og representant fra ARA deltok i prosjektets referansegruppe. Ettervernsprosjektet har konkludert med at det er rom for forbedringer i samarbeidet og 14

15 samarbeidsrutinene mellom de forskjellige aktørene på Ettervern i Kristiansand, prosjektet tok derfor et initiativ til å danne et Fagtreff for Ettervern i Kristiansand kommune, på sikt er det meningen at dette fagtreffet skal inngå i Rusreparerende forum. Representanter fra kommunen, spesialisthelsetjenesten, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner er representert i fagtreffet og man har foreløpig samlet seg om følgende mandat: Ettervernsfagtreffet vil arbeide for å samordne ettervernstilbud i Kristiansand, vi vil formidle kunnskap om ettervern (eksternt og internt) og tilstrebe en felles faglig forståelse for hva ettervern er. Det er planer om å arrangere fagdager med ettervern som tema i løpet av høsten Det er vår oppfatning at et slikt samarbeidsforum vil bidra til et bedre samarbeid på tvers av ideologiske skillelinjer og nivåer i rusomsorgen i forhold til ettervern. I brukerevalueringen krysser samtlige av deltagerne av på passer godt Når de blir bedt om å ta stilling til påstanden: Ettervernsprosjektet samarbeider godt med andre hjelpere rundt meg Effektmål Integrasjon Deltagerne er integrert i sitt lokalmiljø, i forhold til meningsfylte aktiviteter og sosial tilhørighet. Vi mener å ha belegg for at denne målsetningen er nådd i løpet av prosjektperioden for samtlige prosjektdeltagere. 8 av prosjektdeltagerne har en stabil og god bosituasjon. 1 prosjektdeltager er i ferd med å flytte inn i et forsterket bomiljø, etter å ha blitt korrekt diagnostisert. 1 prosjektdeltager er i ferd med å flytte inn i egen leilighet i tilknytning til et evangeliesenter hvor han har tilbrakt de siste 7 måneder. Han er ferdig utredet, har fått en diagnose og er i ferd 15

16 med å utprøve mer virksomme medisiner. Han vil anke et tidligere avslag på behandling ved Modum bad. 9 prosjektdeltagere er integrert i en alminnelig fritidsaktivitet ved hjelp av metoden Fritid med Bistand. 9 prosjektdeltagere er i enten praksis, arbeid, arbeidstrening eller utdanning på dagtid. I brukerevalueringen krysser 8 deltagere av på Passer godt når de skal ta stilling til påstanden: Jeg har fått hjelp til å endre min situasjon. 1 deltager krysser av på passer middels. 1 deltager krysser av på vet ikke/ikke aktuelt Inntektssikring Deltagerne er inntektssikret og har en forutsigbar økonomisk situasjon 9 av prosjektdeltagerne fikk hjelp av Ettervernsprosjektet i forhold til økonomi, og 6 oppgir at deres økonomiske situasjon bedret seg i løpet av prosjektperioden. 4 oppgir at deres økonomiske situasjon er uendret. 5 deltagere fikk hjelp i forhold til å sette opp budsjett/ økonomistyring 6 deltagere fikk hjelp til å søke om økonomiske ytelser/ lån eller trygd. 2 av deltagerne fikk hjelp til å søke frivillig nettbankstyring hos Kristiansand Sosialkontors, samt gjeldsrådgivning. 8 av deltagerne krysser av på godt fornøyd når de svarer på spørsmålet: Hvor fornøyd er du med den hjelpen du har fått i forhold til økonomi. En deltager er middels fornøyd Færre kommunale tjenester Kommunen er inne med færre tjenester enn før behandling og ettervern. Det ser ut til å være tilfelle, 5 deltagere har fremdeles en form for oppfølging fra kommunen, men denne er redusert i forhold til tidligere tilbud. 16

17 Redusert behov for spesialiserte helsetjenester Deltagerne vil ha mindre behov for spesialiserte helsetjenester. Denne målsetningen er vanskelig å si noe konkret om fordi man vet lite om hvilket behov de hadde i forkant. Det ser ut til at utredningene har ført til at flere av deltagerne benytter seg av spesialiserte helsetjenester enn det som var tilfellet før behandling, utredning og ettervern. Men det er grunn til å tro at denne gruppen hadde et underforbruk av slike tjenester tidligere. Imidlertid er den behandlingen de mottar målrettet og adekvat. Det er derfor grunn til å anta at behovet vil reduseres på sikt. Hvis tendensen man sporer i forhold til rusmestring fortsetter må man også kunne anta at behovet for ytterligere behandling for avhengighet bortfaller Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste Samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste og kommune om ettervern er bedret. Det er grunn til å tro at Ettervernsfagtreffet vil bedre dette samarbeidet ytterligere. Tidligere var det RISK som stod ansvarlig for å søke rusmiddelavhengige inn i behandling. Dette arbeidet er nå overført til Kristiansand Sosialkontor. Det er planer om å igjen legge denne funksjonen til RISK, noe som vil medføre en mer direkte kontakt mellom oppfølgingstjenesten og behandlingsstedet. Om dette gjennomføres vil det bidra til mer sammenhengende tiltakskjeder og økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den delen av det kommunale hjelpeapparatet med tettest kontakt til brukergruppen Relevante metoder Man har kommet fram til og utarbeidet relevante metoder for Ettervernsarbeidet. Foreløpig måloppnåelse og brukertilfredshet tyder på at de metoder beskrevet i neste kapittel har en gunstig effekt på denne brukergruppen som prosjektdeltagerne representerer. 4. METODEVERKTØY Prosjektet skal beskrive og dokumentere anvendte metoder Vi regner også ansvarsgruppejobbing og bruk av IP som en metode kommer vi ikke nærmere inn på de her da dette ble beskrevet i avsnitt nr

18 Vi besluttet tidlig i prosessen å fokusere på individuell oppfølging, fremfor å etablere grupper. Grunnen til dette var at flere av prosjektdeltagerne allerede hadde tilbud om ettervernsgrupper en gang pr. uke i regi av behandlingsstedet, en stor andel benyttet også NA og AA. Vi startet arbeidet med en behovskartlegging. Deretter hadde vi individuelle samtaler med hver enkelt bruker, disse foregikk vanligvis hjemme hos brukeren. Dette var et bevisst valg basert på en tanke om at man skal hjelpe der de er. Det at oppfølgeren kommer hjem til en gjør at man møtes på en annen måte enn når klienten må komme til oppfølgeren og man møtes på et kontor, som oppfølger får man gjerne en unik innsikt. Man blir invitert inn i den andres liv, og dette fordrer en varsomhet hos oppfølgeren. Man må opptre som gjest og hjelper ikke som en kontrollør. De aller fleste av prosjektdeltagerne oppfattet dette som positivt. Unntaket var en som led av en betydelig grad av paranoia. Det at man møtes på brukerens arena gjorde at mange følte seg tryggere enn de ville ha gjort ved å møte opp til samtale på et offentlig kontor. De fikk muligheten til å vise flere sider av seg selv Endringsfokusert Rådgivning I de individuelle samtalene benyttet Ettervernsprosjektet teknikker fra Endringsfokusert rådgivning. Endringsfokusert rådgivning ble først benyttet for å hjelpe alkoholikere til å slutte å drikke, nå blir metoden brukt på en rekke områder. Det er en ikke-konfronterende, pasient- og ressursorientert samtaleform, som fokuserer på å bringe fram selvmotiverende utsagn som fremmer endring i adferd. Sentrale prinsipper er at sosialarbeideren utrykker empati, bidrar til å skape diskrepans (dvs. å få fram forskjellen mellom der klienten ønsker å befinne seg og der vedkommende faktisk er) Man styrer unna argumentering, søker å få fram selvmotiverende utsagn. Videre støtter man selvfølelsen og mestringsforventninger. Dette kan kort beskrives som EDRAS ( Empati Diskrepans Rulle med motstand Argumenter unngås Støtt mestring) I praksis er det viktig å stille åpne spørsmål, lytte reflekterende, oppsummere og gi støtte og oppmuntring og få fram selvmotiverende utsagn. Åpne spørsmål begynner ofte med spørre ord, i motsetning til lukkede spørsmål som ofte begynner med verb. Ved å bruke åpne spørsmål inviterer man til å utdype det tema man snakker 18

19 om og det er vanskelig å svare ja eller nei på slike spørsmål. Oppsummeringer sikrer en god flyt i kommunikasjonen og reduserer misforståelser fordi man på denne måten sikrer at man har forstått riktig, det bidrar også til å skape tillit Endringshjulet Når man snakker om Endringsfokusert rådgivning bør også ha endringshjulet i bakhodet. Tilbakefall Føroverveielse Vedlikehold Overveielse Handling Forberedelse Prosjektdeltagerne i Ettervernsprosjektet befant seg i den siste halvdel av endringshjulet, noen var i handlingsfasen da de ble tatt inn andre i vedlikeholdsfasen og en deltager var faktisk på tilbakefall og det første prosjektmedarbeideren gjorde var å kjøre vedkommende til avgiftningsposten. Ved å plassere prosjektdeltagerne inn i stadier i endringshjulet får man også en klarere forståelse for hva som skiller Ettervernsprosjektet fra den øvrige oppfølgingen på RISK. Det var ikke så mye det arbeidet man gjorde, men de klientene man gjorde det med, og det stadiet de befant seg på i endringshjulet. 19

20 Føroverveielsen I denne fasen er man lite oppmerksom på adferdens negative sider, man er lite tilgjengelig for informasjon og det er vanskelig å motivere til endring. Man benekter og bagatelliserer problemet, det kan forekomme rasjonalisering hvor vedkommende rettferdiggjør adferden sin, aktiv protest eller resignasjon. En av de som først ble tatt inn i Ettervernsprosjektet viste seg etter kort tid å befinne seg på dette stadiet. Det var snakk om en ung jente, hun gikk til polikliniske samtaler og hadde i kort tid bodd på et evangeliesenter. Det viste seg at i hennes tilfelle var det familien og andre hjelpere rundt som var mer innstilt på at hun skulle inn i Ettervernsprosjektet enn det hun selv var. Hun ble derfor skrevet ut, men ikke før hun ble overført til andre oppfølgere som fikk i oppdrag å arbeide skadereduserende og å motivere til videre behandling Overveielse I denne fasen opplever man et økende ubehag, man kjenner både på de positive og negative sidene. Man er ambivalent til om det er nødvendig å endre adferden og kan være ubesluttsom og skiftende. Imidlertid er man mer tilgjengelig for informasjon og samtale. En av deltagerne i Ettervernsprosjektet hadde jeg følgt opp i lang tid, gjennom mitt arbeide i AMBO (ambulerende boteam) på RISK. Da oppfølgingen startet opp befant han seg i denne fasen, og de Ettervernsprosjektet startet opp var han i sluttfasen av behandlingen, han bodde på et halveishus og gikk i ettervernsgruppene til ARA. Han befinner seg nå i vedlikeholdsfasen, har fremdeles litt oppfølging, benytter seg flittig av NA. Han har ikke har hatt noen tilbakefall Forberedelse "Jeg har bestemt meg og datoen er satt!" I denne fasen skifter fokus fra oppmerksomhet rundt hva som har vært problemet med adferden til arbeidet rundt dette. Her kan det være nyttig med en handlingsplan og der er en stor mottagelighet for råd og veiledning. Den før nevnte prosjektdeltageren brukte denne fasen til å klarne opp. Han brukte NA og RISK svært aktivt i denne perioden og hadde svært få tilbakefall. Han hadde vært rusfri i 3 måneder før han gikk inn i behandling, og da han fikk en mulighet til å starte behandlingen et par måneder før han var forespeilet plass var han svært godt forberedt. Han fulgte også et klargjøringsprogram som RISK arrangerte på denne tiden, det var et forberedelsesprogram for de som skulle inn i behandling og ventet på plass der. 20

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret:

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til K O N F E R A N S Alle har et forhold til Rus Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til Passer for ansatte ved NAV-kontorer, familievernkontorer, barnevernet og personer som

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

10. Nasjonale LARkonferanse

10. Nasjonale LARkonferanse 10. Nasjonale LARkonferanse «Trenger vi R-en i LAR?» Et Tromsø-kommune-perspektiv Tromsø kommune, Sosialmedisinsk senter v/sosialtjenesten hadde i årenes løp ansvar for: 2001 4 brukere 2004 34 brukere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Fokus på det som virker

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Fokus på det som virker Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011 Fokus på det som virker Frisk Bris Samhandlende enhet Vilje til fleksibilitet - bedre resultater for bruker: NAV Sykehuset Kommunen Forankring

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? PasOpp Rus Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien LAR konferansen oktober

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Universitetet i Oslo KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Prof. Fanny Duckert, UiO Dagens

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer