SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 91/14 14/5374 REGNSKAPSRAPPORT 3.KVARTAL /14 14/5149 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I ALTA KOMMUNE /14 14/2541 UTBYGGINGSAVTALER - MERVERDIAVGIFT I TILKNYTNING TIL AVTALENE FRITAK FOR MVA VED BRUK AV JUSTERINGSREGLENE 94/14 14/2533 NY BARNEAVLASTNING - ENDRING I PROSJEKT K455 95/14 14/ % KOMMUNALT TILSKUDD TIL IDRETTSANLEGG 96/14 14/5320 ORGANISASJONSUTVIKLINGS (OU) - PROSESS I HELSE- OG SOSIALTJENESTEN Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 54 97/14 14/4771 KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG FASTSETTING AV VALGDAG 98/14 14/4578 PORTEN TIL FINNMARK -SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 99/14 14/5026 JAFS ALTA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Orienteringer: Tilstandsrapport for grunnskolen i Alta kommune 2014 Høyre har kulturinnslag denne gang. Alta, Laila Davidsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 91/14 REGNSKAPSRAPPORT 3.KVARTAL 2014 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/5374 Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /14 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2014 til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å ha fullt fokus på iverksatte innsparingstiltak. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2014 til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å ha fullt fokus på iverksatte innsparingstiltak. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2014 til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å ha fullt fokus på iverksatte innsparingstiltak. Side 3 av 54

4 Sak 91/14 SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regnskapsrapport 3. kvartal 2014 Netto budsjett pr tjenesteområde: Tjenesteområde Regnskap Forbr i % KorrBud 2014 OpprBud 2014 Regnskap Regnskap 2013 Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,3 % POLITISK VIRKSOMHET ,5 % Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,2 % RESERVER ,9 % Sum inntekter ,5 % Sum utgifter ,5 % FELLES STØTTE ,1 % Sum inntekter ,5 % Sum utgifter ,8 % SAMFUNNSUTVIKLING ,8 % Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,9 % OPPVEKST OG KULTUR ,9 % Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,0 % HELSE- OG SOSIAL ,0 % Sum inntekter ,9 % Sum utgifter ,2 % NÆRINGSFONDS ,7 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,9 % DRIFT- OG UTBYGGING ,3 % Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,8 % SELVKOSTOMRÅDET ,5 % Sum utgifter ,2 % REVISJONEN ,2 % Sum utgifter ,5 % HAVNEVESEN ,5 % Sum utgifter ,0 % Side 4 av 54

5 Sak 91/ KIRKELIG FELLESRÅD ,0 % Sum inntekter ,3 % Sum utgifter ,3 % SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,3 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,5 % RENTER OG AVDRAG ,4 % Sum inntekter ,2 % TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK ,2 % Sum utgifter ,6 % FONDS ,6 % Sum utgifter 0 0,0 % DISP.FOND TIL INVESTERING 0 0,0 % Sum inntekter ,0 % AVSKRIVNINGER ,0 % Sum driftsinntekter ,1 % Sum driftsutgifter ,5 % Økonomiske konsekvenser rådmannens kommentarer Regnskapsrapport pr. 3. kvartal 2014 viser at Alta kommune kan styre mot et merforbruk i år på ca mill. Dette er en reduksjon på rundt 10 mill i forhold til prognosen etter 2. kvartal 2014, og omtrent på samme nivå som etter 3. kvartal i Det er i hovedsak Helse og sosialtjenesten som har den største utfordringen med å drifte innenfor tildelt driftsramme. Tidligere år har Alta kommune, som resten av kommune Norge, kunnet saldere budsjettet på slutten av året med økt skatteinngang. I år opplever alle kommuner en betydelig svikt i skatteinntektene. Alta kommune vil få en svikt på rundt 17 mill i Dette er en utfordring vi ikke har hatt tidligere, og som medfører at det blir vanskeligere å komme i balanse ved årets slutt. Årsakene til merforbruket og skattesvikten er det redegjort nøye for i regnskapsdokumentet, og som gir ytterligere grunnlag for å følge nøye med i regnskapsutviklingen i siste kvartal. Side 5 av 54

6 Sak 91/14 Som det er redegjort for tidligere så har Alta kommune minimalt med reserver, samt at planlagte strukturendringer ikke vil gi effekt før tidligst i 2016/2017. Dette vil gi kommunen noen utfordringer både på kort og lang sikt. Av regnskapsrapporten fremgår det at vi har inntektsført 1,277 mill ved utgangen av september måned 2014, mens vi for samme periode i 2013 hadde inntektsført 1,211 mill. De totale driftsinntektene ved utgangen av september utgjør 75,1% av det budsjetterte. Inntektene har økt med 5,4% fra september i fjor til september i år. Vi har utgiftsført 1,250 ved utgangen av september måned 2014, mens vi for samme periode i 2013 hadde utgiftsført 1,180 mill. Totale driftsutgifter ved utgangen av september måned utgjør 73,5% av det budsjetterte. Utgiftsøkningen fra september i fjor til i år er på 5,9%. Det vil si at utgiftsøkningen er større enn inntektsøkningen. Utgiftsøkningen er størst innenfor: Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 18,9% Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon 10,8% Økning i lønnsutgifter er bare på 2,8% Som det fremgår av regnskapsrapporten vil vi oppnå mindreforbruk på følgende områder: Reserver 16,5 mill Felles støtte 2,1 mill Renter og avdrag 3,6 mill Det er tidligere signalisert at vi har en oppside på lønns- og pensjonsreserven. Vi kan pr 3. kvartal frigjøre 7,1 mill fra lønn/pensjon, og 9,4 mill i økt inntektsført premieavvik. For nærmere kommentarer henvises det til kap 3.2 Reserver i rapporten. Oppvekst og kultur har redusert signalisert merforbruk med 1,8 mill siden forrige regnskapsrapport, samt at Felles støtte signaliserer et mindreforbruk på 2,1 mill. Dette er positivt. Effekten av iverksatte tiltak som innkjøpsstopp, redusert reisevirksomhet og redusert bruk av vikarer vil først gi merkbare effekter i 4. kvartal, i og med at tiltakene ble iverksatt i slutten av september Etter rådmannens vurdering og analyse av regnskapssituasjonen ved utgangen av september 2014 styrer Alta kommune mot er merforbruk på mellom 0 og 8 mill. Dette er Side 6 av 54

7 Sak 91/14 innenfor det som er mulig å rette opp i siste kvartal, men forutsetter at alle bremser settes på i forhold til pengebruk. For nærmere analyser og kommentarer fra de enkelte tjenesteområdene vises det til regnskapsrapporten. Innstilling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2014 til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å ha fullt fokus på iverksatte innsparingstiltak. Alta 29. oktober 2014 Bjørn-Atle Hansen rådmann Side 7 av 54

8 Sak 92/14 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I ALTA KOMMUNE 2014 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Arkiv: 434 A2 Arkivsaksnr.: 14/5149 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: I perioden skal Altaskolenes skolesatsinger ha særlig fokus på følgende områder: 1. MiA-satsingen (Ungdomstrinn i utvikling) a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving b. Drive skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen Resultatmål for Altaskolen i perioden Grunnskolepoeng og Nasjonale prøver og 9.trinn Alta kommune må ha som mål at kvaliteten i grunnskolen skal løftes slik at vi oppnår en plassering blant de 50 beste i kommunebarometeret innen Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Formannskapet ønsker å sikre dagens gode fagmiljø på de 3 to-parallell skolene vi har og stopper derved utredningene og arbeidet med utbygging av Aronnes og Kaiskuru. I denne valgperioden vil det ikke gjøres strukturendringer i sentral Alta. Side 8 av 54

9 Sak 92/14 Administrasjonens innstilling: I perioden skal Altaskolenes skolesatsinger ha særlig fokus på følgende områder: 1. MiA-satsingen (Ungdomstrinn i utvikling) a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing b. Drive skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen Resultatmål for Altaskolen i perioden Nasjonale prøver og 9.trinn: Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Side 9 av 54

10 Sak 92/14 Felles forslag fra H, Frp, Kyst: Tilleggsforslag: Alta kommune må ha som mål at kvaliteten i grunnskolen skal løftes slik at vi oppnår en plassering blant de 50 beste i kommunebarometeret innen Forslaget vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Felles forslag fra Kyst, H, Frp: Formannskapet ønsker å sikre dagens gode fagmiljø på de 3 to-parallell skolene vi har og stopper derved utredningene og arbeidet med utbygging av Aronnes og Kaiskuru. I denne valgperioden vil det ikke gjøres strukturendringer i sentral Alta. Forslaget vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : I perioden skal Altaskolenes skolesatsinger ha særlig fokus på følgende områder: 1. MiA-satsingen (Ungdomstrinn i utvikling) a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving b. Drive skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen Resultatmål for Altaskolen i perioden Grunnskolepoeng og Nasjonale prøver og 9.trinn Alta kommune må ha som mål at kvaliteten i grunnskolen skal løftes slik at vi oppnår en plassering blant de 50 beste i kommunebarometeret innen Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Side 10 av 54

11 Sak 92/14 Formannskapet ønsker å sikre dagens gode fagmiljø på de 3 to-parallell skolene vi har og stopper derved utredningene og arbeidet med utbygging av Aronnes og Kaiskuru. I denne valgperioden vil det ikke gjøres strukturendringer i sentral Alta. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra V v/raymond Londal: Tillegg til pkt 1a: Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Forslaget vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag fra H, Kyst og FrP: Alta kommune må ha som mål at kvaliteten i grunnskolen skal løftes slik at vi oppnår en plassering blant de 50 beste i kommunebarometeret. Forslaget falt med 4 mot 5 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : I perioden skal Altaskolenes skolesatsinger ha særlig fokus på følgende områder: 1. MiA-satsingen (Ungdomstrinn i utvikling) a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving b. Drive skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen Resultatmål for Altaskolen i perioden Nasjonale prøver og 9.trinn: Side 11 av 54

12 Sak 92/14 Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolene i Alta kommune 2014 Bakgrunn: Tilstandsrapporten er i hovedsak bygd på data fra skoleporten, skolenes årsmeldinger, kvalitetsdialoger med skolene og rektormøter- og rektorforummøter. Resultater fra nasjonale prøver, eksamensresultater og skolepoeng anses som gode indikatorer på resultatoppnåelse. Side 12 av 54

13 Sak 93/14 UTBYGGINGSAVTALER - MERVERDIAVGIFT I TILKNYTNING TIL AVTALENE FRITAK FOR MVA VED BRUK AV JUSTERINGSREGLENE Saksbehandler: Karianne Hjortdahl Arkiv: L80 Arkivsaksnr.: 14/2541 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: 1. Alta kommune kan ved gjennomføring av utbyggingsavtaler, der særlige forhold ikke taler mot det, inngå avtale om overføring av justeringsplikt/justeringsrett for merverdiavgift. Anleggsbidragsmodellen skal ikke benyttes. 2. Det kan inngås avtale om overføring fra justeringsplikt/justeringsrett fra Slike avtaler skal ikke inngås med tilbakevirkende kraft. Unntak fra tilbakevirkende kraft gjelder for de anlegg som ferdigstilles og overtas av kommunen etter Det settes en minstegrense for inngåelse av slike avtaler til kr ,-, slik at merverdiavgift utgjør minst kr ,- etter nåværende regelverk. Kommunens administrasjonsgebyr settes til 15 % av årlig justert merverdiavgift, og 85 % av merverdiavgiften tilbakeføres til utbygger. 4. Rådmannen delegeres myndighet til å inngå avtaler om overføring av justeringsrett. Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune kan ved gjennomføring av utbyggingsavtaler, der særlige forhold ikke taler mot det, inngå avtale om overføring av justeringsplikt/justeringsrett for merverdiavgift. Anleggsbidragsmodellen skal ikke benyttes. 2. Det kan inngås avtale om overføring fra justeringsplikt/justeringsrett fra Slike avtaler skal ikke inngås med tilbakevirkende kraft. Unntak fra tilbakevirkende kraft gjelder for de anlegg som ferdigstilles og overtas av kommunen etter , hvor dette er inntatt som klausul i undertegnet utbyggingsavtale med kommunen. 3. Det settes en minstegrense for inngåelse av slike avtaler til kr ,-, slik at merverdiavgift utgjør minst kr ,- etter nåværende regelverk. Kommunens Side 13 av 54

14 Sak 93/14 administrasjonsgebyr settes til 10 % av årlig justert merverdiavgift, og 90 % av merverdiavgiften tilbakeføres til utbygger. 4. Rådmannen delegeres myndighet til å inngå avtaler om overføring av justeringsrett. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Ap, SV: Linje 4 strykes i pkt 2. Forslag fra Frp v/ronny Berg: Pkt 2 Setningen «Hvor dette er inntatt som klausul i undertegnet utbyggingsavtale med kommunen», strykes. Pkt 3 Administrasjonsgebyr settes til 15% og 85% av merverdiavgiften tilbakeføres til utbygger. Punktvis avstemming. Innstillingens pkt 1 vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt 2 med endring vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt 3 med endring vedtatt med 9 mot 2 stemmer. Innstillingens pkt 4 vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Side 14 av 54

15 Sak 93/14 1. Alta kommune kan ved gjennomføring av utbyggingsavtaler, der særlige forhold ikke taler mot det, inngå avtale om overføring av justeringsplikt/justeringsrett for merverdiavgift. Anleggsbidragsmodellen skal ikke benyttes. 2. Det kan inngås avtale om overføring fra justeringsplikt/justeringsrett fra Slike avtaler skal ikke inngås med tilbakevirkende kraft. Unntak fra tilbakevirkende kraft gjelder for de anlegg som ferdigstilles og overtas av kommunen etter Det settes en minstegrense for inngåelse av slike avtaler til kr ,-, slik at merverdiavgift utgjør minst kr ,- etter nåværende regelverk. Kommunens administrasjonsgebyr settes til 15 % av årlig justert merverdiavgift, og 85 % av merverdiavgiften tilbakeføres til utbygger. 4. Rådmannen delegeres myndighet til å inngå avtaler om overføring av justeringsrett. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Juridisk utdrag med relevante lovbestemmelser Brukte forkortelser/definisjoner: - MVA: Merverdiavgift (=moms) - Plbl.: Plan og bygningsloven (lov av nr. 71) - mval.: Lov om merverdiavgift ( lov av nr. 58) - fmva.: Forskrift til merverdiavgiftsloven (forskrift av nr. 1540) - kompensasjonsloven: Lov om kompensasjon for merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner, mv. (lov av nr. 108) Bakgrunn: Kommunestyret har vedtatt at det skal inngås utbyggingsavtaler mellom kommunen og private utbyggere der slik utbygging forutsetter bygging av- eller tilpasning til offentlige anlegg. Kommunens hjemmel for å kunne inngå slike utbyggingsavtaler finner vi i plbl. Kap. 17, 17-1 til 17-7 Utbyggingsavtalen er en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter plbl., som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. I henhold til plbl femte ledd kan ikke kommunen inngå bindende utbyggingsavtale om et område før arealplanen for området er vedtatt. Side 15 av 54

16 Sak 93/14 Avtalenes formål er å definere plikter og ansvar i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplanen, sikre at utviklingen av området skjer i samsvar med reguleringsplanen, avklare kostnadsfordelingen/finansieringen av opparbeidingen, avklare hvilke krav som skal stilles til opparbeiding av kommunaltekniske anlegg mv. som skal overdras vederlagsfritt til offentlig drift- og vedlikehold, avklare i hvilke tilfeller og etter hvilke forutsetninger kommunen aktivt kan bistå utbyggeren i gjennomføring av reguleringsplanen, blant annet i forbindelse med erverv av rettigheter og grunn. Utbyggingsavtalen går altså ut på at grunneier eller utbygger skal helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må iht. plbl 17-3 tredje ledd, stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Private utbyggere utfører som en direkte konsekvens opparbeiding av offentlig infrastruktur etter å ha kommet til enighet om dette ved inngåelse av en utbyggingsavtale. Når en privat utbygger er byggherre eller oppdragsgiver for opparbeiding av offentlig infrastruktur, påløper MVA. MVA utgjør som hovedregel et påslag på 25 % på varer og tjenester, dvs. moms på de byggekostnadene som oppstår ved gjennomføring av tiltaket. Dersom kommunen er byggherre / oppdragsgiver for offentlig infrastruktur, oppstår ingen MVA-belastning. Kommunen får kompensert MVA på utbyggingskostnader til kommunal infrastruktur, jf. lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner. Private utbyggere har ønsket nøytralitet mellom kommunal og privat utbygging av offentlige anlegg, pga. den avgiftsmessig ulike behandlingen. På denne bakgrunn har det i skattemyndighetenes praksis utviklet seg ulike modeller, mest kjent er den såkalte «anleggsbidragsmodellen». Denne modellen har vært benyttet i større eller mindre grad siden 1970 tallet, og denne ble «formelt akseptert» i melding fra Skattedirektoratet i Finansdepartementet har akseptert modellen, og den er beskrevet i forarbeidene til forskrift om frivillig MVA-registrering for visse utbyggere av VA-anlegg, samt at det er gitt aksept for praktiske løsninger for gjennomføring av modellen. Side 16 av 54

17 Sak 93/14 I tillegg til denne modellen, trådte de såkalte justeringsreglene i kraft Justeringsreglene innebærer at påløpt inngående MVA på større byggetiltak knyttet til fast eiendom kan justeres opp dersom det ved oppføringen ikke ble fradragsført inngående MVA, dersom bruken endres til avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget i løpet av en tiårsperiode (justeringsperioden) endres. Dette innebærer at kommunen, ved å inngå en avtale med utbygger om overtakelse av justeringsretten, kan få utbetalt 1/10 av påløpt inngående MVA i justeringsperioden. Ved å inngå justeringsavtale vil beløpet utbetales til utbygger med fratrekk av administrasjonskostnader. Denne saken drøfter spørsmålet om kommunen skal benytte slike modeller/inngå slike avtaler, og peker på positive og negative utslag og konsekvenser for kommunen ved de ulike alternativer. Enkelte kommuner har gått inn på slike ordninger, andre ikke. Et generelt moment for at kommunen skal gå inn på dette er at det i mangel på offentlig finansieringsdeltakelse i infrastrukturutbygging kan være viktig at de mulighetene som finnes innenfor lovlige rammer for å redusere de totale byggekostnadene tas i bruk av kommunene. En rekke private utbyggere samt Alta næringsforening har engasjert KPMG Law Advokatfirma AS Norway v/ Advokat Glenn Robertsen og inviterte kommunen (administrasjonen og planutvalget) til en gjennomgang av reglene om momsfritak i møte den På vegne av de private aktørene fremsatte KPMG i møtet et ønske om at Alta kommune skal vurdere å ta i bruk de fritaksmodellene for MVA som finnes ved bruk av utbyggingsavtaler. Alta kommuneadministrasjon v/ Rådmann Bjørn-Atle Hansen informerte i møtet om at saken kunne utredes av administrasjonen og fremlegges kommunestyret for politisk behandling. Det ble deretter orientert om at Alta Kommunestyret må fatte en prinsipiell beslutning om man ønsker å ta i bruk en eller begge av de tilgjengelige modellene for fritak i henhold til momslovgivningen. Saken er utredet og legges med dette frem for politisk behandling. Saksfremstilling: 1. Overordnet gjennomgang av MVA-systemet Anskaffelser til opparbeidingen av vei, vann/avløp mv. som utbyggere påtar seg gjennom utbyggingsavtaler, er vanligvis ikke til bruk i avgiftspliktig virksomhet. (Salg/utvikling av grunneiendommer er utenfor avgiftssystemet.) Utbyggerne har følgelig ikke fradragsrett for inngående MVA, og MVA blir endelig belastet utbygger. Dette er situasjonen med de utbyggingsavtaler som Alta kommune har inngått frem til nå. Side 17 av 54

18 Sak 93/14 Kommunene kan som en generell ordning kreve MVA refundert fra staten på mange av sine egne anskaffelser, jf. kompensasjonsloven. Private utbyggere kan ikke benytte kompensasjonsordningen direkte. Kommunen driver til dels avgiftspliktig virksomhet, bl.a. vann- og avløpstjenester. Dersom kommunen opparbeider vann- og avløpsanlegg i egen regi, har kommunen som regel fradragsrett for inngående MVA. Oppføring i egen regi av veier og tiltak i grøntområder vil omfattes av kompensasjonsordningen. Dette betyr at byggekost i alminnelighet blir høyere for utbyggere som opparbeider slike anlegg som skal overtas av kommunen, enn dersom kommunen selv skulle stå for opparbeidingen. 2. Nærmere om anleggsbidragsmodellen Enkelte kommuner har åpnet for bruk av anleggsbidragsmodellen, mens andre har avvist dette som en generell ordning. I hovedsak er det kommuner som har hatt behov / ønske om å tiltrekke seg nye aktiviteter og virksomhet som har akseptert modellen. Momskompensasjon har da virket som et incitament for oppstart av private utbyggingsprosjekter. Modellen innebærer i praksis at kommunen opptrer som byggherre under oppføring av infrastrukturen i utbyggingsområdet, men hvor kostnadene ved oppføringen av infrastrukturen skal dekkes av utbyggeren. Formålet med bruk av anleggsbidragsmodellen er å sikre at det oppnås fradrag etter mval. og/eller kompensasjon for MVA etter reglene i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. 2.1 Anleggsbidragsmodellen praktiseres på følgende måte: - Entreprisekontrakt inngås mellom entreprenør og kommunen - Entreprenøren utsteder faktura til kommunen, med beregning av MVA - MVA som påløper kan kommunen kreve kompensert (fra skattemyndigheten) - Utbygger yter deretter et anleggsbidrag til kommunen, tilsvarende oppføringskostnader fratrukket mva. Skattemyndighetene ser på anleggsbidraget som et tilskudd til kommunen hvorpå utbyggeren ikke oppnår motytelser fra kommunen. Anleggsbidraget anses derfor ikke å være omsetning i mval. s forstand, og slike bidrag kan derfor ytes uten at det oppstår plikt til å fakturere med MVA. Utbyggeren skal også forestå det praktiske arbeidet med kontrahering, byggeledelse, fakturakontroll, mv. Fordi avtalene om vare- og tjenestelevering inngås mellom kommunen og entreprenører/vareleverandører (ikke med utbygger), kan kommunen fradragsføre inngående MVA eller kreve kompensert MVA. Endelig tilbakebetaling av MVA vil således bli Side 18 av 54

19 Sak 93/14 sluttresultatet i den grad anleggsbidraget er å anse som avgiftsfri utgiftsrefusjon, noe som ofte vil være tilfellet. 2.2 Vurdering av modellen For kommuner vil anleggsbidragsmodellen medføre vesentlig merarbeid. Kommunen må binde seg direkte gjennom de avtaler som inngås, være reell byggherre og ha kontroll med økonomien i prosjektet, avtaler samt alle fakturaer fra entreprenører må derfor gjennomgås fortløpende. Det må bl.a. kontrolleres at reglene om offentlige anskaffelser blir fulgt, og fakturaene må registreres for betaling og følges opp i nødvendig utstrekning. Det er videre risiko for manglende anleggsbidragsbetaling. Kommunen må ha overordnet prosjektstyring, herunder kontroll med HMS, entreprenørenes lønns- og arbeidsforhold, mv. Når kommunen går inn på en slik modell påtar den seg byggherreansvaret, dette innebærer at kommunen bærer ansvaret for prosjektet og risikoen knyttet til prosjektet. Kommunen vil som part i avtalene ha reelt ansvar overfor entreprenørene, dvs. at det er en viss risiko for økonomisk tap selv om kommunen gjennom forskuddsbetalinger, garantier og/eller egenkapitalkrav kan søke å sikre seg mot dette. Når kommunen opptrer som byggherre, innebærer det at kommunen får eiendomsrett til infrastrukturen etter hvert som den oppføres. Når utbyggeren selv står som byggherre, overtas eiendomsretten til veg, vann- og avløpsanlegg mv. først når de er ferdig oppført. Rent utgiftsmessig kan kommunen forbeholde seg kostnadsdekning for merarbeidet og risiko f.eks. ved at anleggsbidraget gis et prosentmessig tillegg til opparbeidingskostnadene. Risiko kan imidlertid ikke fullt ut elimineres. Modellen kan reise kompliserte avgiftsrettslige problemstillinger, bl.a. avgrensning av hva som er refusjon kontra omsetning etter plbl. Man kan som kommune risikere et krav fra skattemyndighetene pga. mulig uriktig bruk av anleggsbidragsmodellen. Dette kan i alvorlige saker utgjøre store summer. Dersom det ikke avtales at anleggsbidraget skal dekke/forskuttere MVA, vil ordningen for øvrig medføre en viss likviditetsbelastning for kommunen. Alta kommune har i dagens situasjon ikke bemanningsmessig kapasitet til å gå inn på en slik saksbehandling som denne modellen stiller krav til. Innføring av modellen vil gå direkte på bekostning av gjennomføringen av kommunens egne investeringstiltak. Det vil være vanskelig å dimensjonere opp bemanningen for å ivareta en slik innsats, aktiviteten vil svinge og være lite forutsigbar. Det kan også være vanskelig å rekruttere personell til å ivareta nødvendig saksbehandling over tid. Det finnes også en begrenset anleggsbidragsmodell, som i en konkret sak er akseptert av Skatt nord i en bindende forhåndsuttalelse datert Kjernen i denne er at det er utbygger som skal være byggherre, men at kommunen står for innkjøp av varer til anleggene Side 19 av 54

20 Sak 93/14 (f.eks. vann- og avløpsrør) og har eiendomsretten til varene. Utbygger betaler et anleggsbidrag til kommunen som dekker varekostnadene. Kommunen på sin side krever fradrag/kompensasjon fra staten for inngående MVA på varekostnadene. Den begrensede modellen kan medføre noe mindre merarbeid for kommunen enn full modell. Dette pga. mindre arbeid/kontroll med fakturaer og avtaler med entreprenører. På den annen side vil MVA-gevinsten generelt være mindre enn ved full modell. 2.3 Oppsummering og konklusjon om anleggsbidragsmodellen for Alta kommune Det oppnås fradrag for MVA etter mval. og/ eller kompensasjon for MVA etter kompensasjonsloven Økonomisk risiko for kommunen som tiltakshaver Oppfølging av entreprisekontrakter ressurskrevende og kostbart Prosessrisiko mulige tvister mellom kommune og entreprenør Regler om offentlig anskaffelser inntrer som forsinkende/ kompliserende faktor Anleggsbidragsmodellen representerer i det alt vesentlige en fordel kun for utbygger, ikke for kommunen. Anleggsbidragsmodellen vil innebære såpass store ulemper og risiko for kommunen at den ikke bør benyttes som en generell ordning. Slik administrasjonen har oppfattet innspillet fra de private aktørene som har henvendt seg til kommunen, er det heller ikke et ønske om at Alta kommune skal innføre ordningen med anleggsbidragsmodellen. Det gjøres derfor ikke en nærmere utredning av denne modellen i dette saksfremlegget, og det frarådes å innføre denne modellen i Alta kommune. Administrasjonen mener på bakgrunn av dette at anleggsbidragsmodellen generelt ikke bør benyttes av kommunen. 3. Nærmere om justeringsreglene Det man taper ved ikke å gå inn på anleggsbidragsmodellen, kan imidlertid til en viss grad oppnås ved å inngå en avtale om overføring av justeringsrett. Forskjellen er grovt sett at man ikke får fradrag for hele avgiften etter hvert som den påløper, men at man kun får 1/10 av beløpet årlig, se nærmere nedenfor. Justeringsreglene fremgår av mval. 9-1 til 9-5, (se vedlegg 2). I korthet går reglene ut på at inngående MVA på byggetiltak (kapitalvarer) kan/skal justeres opp eller ned dersom bruken av byggetiltaket i avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet endres i en 10-årsperiode etter ferdigstillelsen. Side 20 av 54

21 Sak 93/14 Justeringsreglene innebærer at det ikke lenger bare er avgiftssituasjonen på anskaffelsestidspunktet for varer og tjenester som er avgjørende for rett til fradrag eller kompensasjon for merverdiavgift. Også endringer i en 10-årsperiode etter fullføring av en ny, om eller påbygging av fast eiendom vil kunne få betydning. Hensikten med justeringsreglene er at retten til fradrag/kompensasjon for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av bygg og anlegg i større grad enn tidligere skal gjenspeile bruken av anskaffelsen i avgiftspliktig/kompensasjonsberettiget virksomhet over tid. For å realisere dette formålet, åpner reglene for at rett og plikt til justering av inngående avgift kan overføres til ny eier ved salg og annen overdragelse av kapitalvarer. Justeringsreglene åpner for at ny eier av en kapitalvare kan kreve fradrag/oppjustering for tidligere ikke fradragsført merverdiavgift knyttet til den samme kapitalvaren, dersom ny eier skal benytte denne i avgiftspliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet. Kapitalvarer er bl.a. fast eiendom som har vært gjenstand for ny-, på- eller ombygging der inngående merverdiavgift på kostnadene ved dette utgjør minst kroner, jf. mval. 9-1 annet ledd bokstav a. Slike byggetiltak omfatter både større vann- og avløpsanlegg, veg/fortau og anlegg i grøntområder. Bestemmelsen omfatter ikke renovering som bringer anlegg opp til opprinnelig stand. Heller ikke vil mindre anlegg være omfattet, jf. beløpsgrensen som betyr at byggekostnadene eksklusive MVA må være minst kr Overføring av justeringsplikt oppføring av kommunal anlegg/ bygg Dersom utbygger oppfører de kommunale anlegg i tilknytning til avgiftsregistrert virksomhet (f.eks. utleie av næringsarealer) er inngående MVA på anskaffelsene gjerne fradragsført når kommunen skal overta anleggene. Kommunens overtakelse utløser i utgangspunktet en plikt for utbygger til å justere (tilbakebetale) den fradragsførte inngående MVA på byggetiltaket, jf. mval. 9-2 tredje ledd. Utbygger kan imidlertid unnlate å justere dersom plikten til å justere overføres til kommunen med kommunens samtykke, jf. mval. 9-3 første ledd og fmva annet og tredje ledd. Overføring medfører at det vil være kommunens fremtidige bruk av anlegget som er avgjørende for om MVA skal justeres, og at det er kommunen som vil bli ansvarlig for justeringen. Overtakelse av justeringsplikten innebærer lite merarbeid for kommunen. Dette vil i hovedsak være å utarbeide og inngå en avtale om overføring av plikten og oppbevaring av relevant dokumentasjon. Kommunen må ha dokumentasjon fra utbyggeren som oppgir fullføringstidspunkt, kostnad, påløpt merverdiavgift og beløp som kreves tilbakebetalt. Side 21 av 54

22 Sak 93/14 Det er en risiko for at en senere endring av avgiftsregelverket vil endre fradrags- /kompensasjonsretten med virkning for justeringsforpliktelsen, sml. mval. 9-2 første ledd. Risikoen fremstår imidlertid som teoretisk, bl.a. fordi mval. ble teknisk revidert i Kommunen vil ikke være direkte ansvarlig dersom utbygger har fradragsført for mye inngående MVA. Overtakelse av justeringsforpliktelse er en ordning som er enkel å benytte både for kommunen og utbygger. Videre medfører det liten risiko for kommunen. Kommunen kan redusere risikoen ved å kreve at relevante opplysninger blir revisorbekreftet eller ved andre tiltak. 3.2 Overføring av justeringsrett aktuelt ved bygging av kommunal infrastruktur i privat regi Den andre siden av justeringsreglene er muligheten for overføring av retten til justering, jf. mval. 9-3 og fmva Utgangspunktet vil være at utbygger ikke har fradragsført inngående MVA, noe f.eks. utbyggere av boligområder ikke har rett til. Overføring av justeringsrett til kommunen innebærer at kommunen kan justere opp og kreve tilbakebetalt inngående MVA på byggetiltaket med 1/10 hvert år i 10 år. Forutsetningen er at kommunen benytter anlegget til fradrags-/kompensasjonsberettiget virksomhet i perioden. Tilbakebetalt MVA kan deretter utbetales helt eller delvis til utbygger. Kommunen må innberette justeringen til skattemyndighetene i omsetnings og/eller kompensasjonsoppgaven én gang årlig. Avtaleinngåelsen, innberetning og kontroll av grunnlagsmaterialet fra utbyggere vil kreve noe arbeid fra kommunens side. Kommunen vil være ansvarlig for at justeringsbeløpet er korrekt. Risikoen for feil kan imidlertid reduseres vesentlig dersom det blir krevd revisorbekreftelse for relevante opplysninger og dokumentasjon. Justeringsavtalene skal fastsette at tilbakebetaling av MVA kun skal skje til utbygger, dvs. at utbyggingsselskapet må bestå i justeringsperioden. Dette antas å være en fordel for så vel boligkjøpere som kommunen. Overføring av justeringsrett vil være noe mer risikofylt og arbeidskrevende for kommunen enn overføring av justeringsplikt. Det foreligger imidlertid ikke innvendinger mot å benytte ordningen fra administrasjonens side. 3.3 Oppsummering og konklusjon om justeringsmodellen overføring av justeringsrett for Alta kommune Side 22 av 54

23 Sak 93/14 Mval. 9-1 annet ledd bokstav b Med kapitalvarer menes fast eiendom som har vært gjenstand for ny-, på- eller ombygging der inngående merverdiavgift på kostnadene ved dette utgjør minst kroner Mval. 9-4 annet ledd For kapitalvarer som nevnt i 9-2 annet ledd bokstav b, er justeringsperioden ti år etter fullføringen. Slike kapitalvarer anses fullført når det er utstedt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, eller dersom slik attest eller tillatelse ikke er nødvendig, når kapitalvarene er tatt i bruk. I justeringsperioden medregnes det regnskapsåret kapitalvarene ble fullført. Forskrift til mval. kapittel 9 gir nærmere regler for modellen Overføringsavtaler i henhold til justeringsreglene vil kunne la seg benytte uten at kommunen må påta seg uforholdsmessig merarbeid eller risiko for økonomisk tap. Avtaler om overføring av justeringsplikt er enklere å praktisere enn avtaler om overføring av justeringsrett, men hvilken avtale som passer i det enkelte tilfelle vil være avhengig av om utbygger opererer i en avgiftspliktig virksomhet eller ikke. Endelig avtale om justeringsplikt eller -rett kan ikke inngås før det totale MVA-beløpet for anlegget er klart, dvs. etter fullføring. Dette betyr at avtalene ikke kan inngås samtidig med utbyggingsavtale, som alltid skal godkjennes av kommunestyret Oppsummert Utbygger prosjekterer bygger bekoster Utbygger betaler MVA til staten Det må foreligge en avtale mellom utbygger og kommunen om overføring av justeringsrett for MVA Arealet med tiltaket som utbygger har opparbeidet overføres vederlagsfritt til kommunen Etter overtakelse av anlegget (vei/vann/avløp) kan merverdiavgiften justeres Justeringen: kommunen kan kreve refundert den MVA som utbygger har betalt fra staten Kommunen kan betale hele/ deler av den refunderte MVA videre til utbyggeren Kommunens refusjonsposisjon kommer utbygger til gode Side 23 av 54

24 Sak 93/14 JUSTERINGSMODELLEN ILLUSTRERT Overføring av justeringsrett Kommunen overtar av anlegget fra utbygger Alta Kommune Prosjekterer Bygger Bekoster Kommune og utbygger Inngår avtale om overføring av justeringsrett Refusjon av MVA Utbygger Mottar Betaler REFUSJON MVA til av MVA fra kommunen Staten Faktura inkl. MVA på varer og tjenester Underleverandør 4. Nærmere om juridiske og økonomiske konsekvenser av forslaget Anleggsbidragsmodellen bør ikke benyttes, særlig ut fra den økonomiske og juridiske risiko og det ansvar byggherrerollen medfører for kommunen. Side 24 av 54

25 Sak 93/14 Implementering av justeringsmodellen vil føre til at det oppnås en reduksjon i utbyggingskostnader av infrastruktur for de private utbyggerne. Det er positivt at private utbyggere får redusert sin MVA-kostnad i utbyggingsprosjekter. Momsavtaler med kommunen kan gi et positivt forhandlingsklima, initiere til utvikling og vekst i kommunen og medvirke til at det er mulig å gjennomføre mer helhetlige utbygginger. I tillegg er det positivt for kommunen å få overdratt regulert offentlig arealer til offentlig eie. I tillegg til de forskriftsfestede bestemmelser om hva justeringsavtalen skal inneholde, vil det være behov for avklaringer i avtalen om kommunens/utbyggers ansvar, gjennomføring og om det avtales justeringsrett og/eller -plikt. Generelt kan det oppstå behov for å kreve bankgaranti, bindende forhåndstillatelse fra skattemyndighetene, revisorbekreftelse, egenkapitalkrav, m.m. Administrasjonen mener det er av særlig viktighet å sikre en bankgaranti for anlegget i avtalt garantitid. Det forutsettes at utbyggersiden i prinsippet bør dekke/kompensere vesentlige merkostnader og risiko for kommunen. Det må forutsettes at den enkelte utbygger selv forestår det praktiske arbeidet i forbindelse med inngåelse av justeringsavtaler, f.eks. innhenting av bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndigheten. Ytterligere hensiktsmessige og situasjonsbestemte vilkår vil kunne stilles og utvikles ut fra kommunens erfaring med avtalene. Avtalene må i stor grad søke å redusere kommunens risiko/ansvar, noe som anses naturlig ut fra at det i første rekke er utbygger som har fordel av en slik overføringsavtale. I dagens administrasjon er det avsatt to faste stillinger i 100 % Avdeling for samfunnsutvikling som blant annet administrerer inngåelse av utbyggingsavtaler og grunnforvaltningsrettslige problemstillinger. Administrasjonen ser at på bakgrunn av økt aktivitet og vekst i Alta kommune har arbeidsmengden innenfor dette feltet økt. Administrasjonen ser derfor at det vil være et økt ressursbehov for å administrere dette feltet på en god måte, og for å bygge et robust fagmiljø innenfor dette feltet internt i organisasjonen. Administrasjonen vurderer det slik at det vil være noen administrasjonskostnader i form av ressursbruk for å ta i bruk modellene. Ressursbehovet vil være størst i begynnelsen av en slik implementering, når det er nytt, men vil avta etter hvert som ordningen blir kjent for kommunen selv og de private aktører som ønsker å benytte seg av ordningen. For å løse de økonomiske kostnadene for administrasjonen ved å ta i bruk modellen har kommunen hjemmel til å utbetale hele eller deler av den refunderte MVA videre til utbyggeren. På denne måten kan kommunen holde tilbake deler av den refunderte MVA for å dekke inn de administrative kostnadene med justeringsavtalene. Administrasjonen vurderer det slik at på nåværende tidspunkt vil kommunen måtte holde 10 % av refusjonen tilbake for å dekke inn administrasjonskostnader/ saksbehandlingen kommunen Side 25 av 54

26 Sak 93/14 påføres i disse sakene. Kommunens administrasjonsgebyr vil i praksis settes til 10 % av årlig justert merverdiavgift, og 90 % av merverdiavgiften tilbakeføres til utbygger. 4.1 Konklusjon og anbefaling for videre arbeid Saken er oppstått som et ønske fra private aktører, herunder lokale entreprenører og Alta næringsforening. Saken er ikke sendt på formell ekstern høringsrunde, da det er en internt utredet sak fra administrasjonens side som skal forelegges formannskapet/ kommunestyret for prinsipiell politisk vurdering. Det er involvert bredt underveis i administrasjonen under utredningsarbeidet. Blant annet ved involvering av økonomiavdeling, Rådmann, kommunalleder ASU, planavdeling, kommuneadvokat, kommunalleder Drift- og utbygging, fagsjef kommunalteknisk og spesialrådgiver for utbyggingsavtaler. Av ekstern involvering er det opprettet kontakt med Vefik (Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS/ Oarje-Finnmãrkku suohkanrevišuvdna SGO). Revisor Helen Bakken Arnesen og Revisjonssjef Arnt-B Aronsen hos Vefik har signalisert at de kan være behjelpelig med å bidra inn med videre arbeid med eventuell implementering av modellen i Alta kommune. Administrasjonen mener det er verdifullt å involvere Vefik for å sikre en god implementering av en eventuell modell i Alta kommune. Videre har administrasjonen sett hen til andre kommuners praksis underveis i utredningen, blant annet Tromsø kommune, Bergen kommune, Stavanger kommune, Sola kommune og Hammerfest kommune. Ved å samarbeide med andre kommuner om de juridiske detaljene og utveksle erfaringer om implementering av modellene vil man kunne oppnå økt kompetanse og forhindre feil og mangler ved ordningen. Dette vil være til fordel både for kommunen og i de private aktørenes interesse. Videre kan det søkes ekstern veiledning hos Skatteetaten. I Skatteetaten er det egne fagmiljøer som arbeider med MVA-lovgivningen, og man kan eksempelvis søke veiledning om juridiske problemstillinger hos for eksempel MVA jurister i Skatt nord eller hos Skattedirektoratet. Det er viktig at man implementerer modellen riktig ifht. MVA lovgivningen for å redusere risikoen for at man som kommune er utenfor hjemmelsgrunnlaget. Dette for å redusere risikoen for at modellen i en konkret sak benyttes i strid med avtalens intensjon. Dersom kommunen skal benytte justeringsmodellen, er det hensiktsmessig at justeringsavtalene inngås administrativt. Dette særlig fordi de vil være teknisk/juridisk preget og av liten prinsipiell karakter. Myndighet til å inngå slike avtaler anbefales delegert til Side 26 av 54

27 Sak 93/14 Rådmannen. Det anbefales at Rådmannen delegeres myndighet til å inngå avtaler om justeringsforpliktelse (både rett og plikt). For å oppnå en god implementering av justeringsmodellen i kommunens administrasjon og arbeid med oppfølging av utbyggingsavtaler vil det være naturlig at det nedsettes en gruppe sammensatt av relevante representanter fra kommunens administrasjon som for eksempel Rådmann, Stab ved kommuneadvokat og Avdeling for samfunnsutvikling (grunnforvalter/ rådgiver utbyggingsavtaler/planavdeling), avdeling for drift og utbygging, herunder kommunalteknikk og økonomiavdeling som arbeider videre med konkret avtaleutforming og lager rutiner for hvordan ordningen skal administreres og følges opp for den enkelte utbyggingsavtale. På nåværende tidspunkt vurderes det som hensiktsmessig at kompetanse fra Rådmannens stab v/ kommuneadvokat og budsjett- og økonomiavdeling sammen med Avdeling for samfunnsutvikling, benyttes i forhold til å utarbeide utkast til justeringsavtale fra kommunens side. Ved behov er det derimot mulig å involvere ekstern juridisk og økonomisk rådgivning, hvis dette anses hensiktsmessig i kvalitetssikringsøyemed i eventuelt videre implementeringsarbeidet. Side 27 av 54

28 Sak 94/14 NY BARNEAVLASTNING - ENDRING I PROSJEKT K455 Saksbehandler: Risten Hætta Arkiv: G01 Arkivsaksnr.: 14/2533 Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret godkjenner endring i prosjektet Ny barneavlastning og vedtar foreslåtte plassering av bygget. 2. Kommunestyret vedtar å utrede nytt skisseprosjekt innenfor rammen som er satt for prosjektet. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner endring i prosjektet Ny barneavlastning og vedtar foreslåtte plassering av bygget. 2. Kommunestyret vedtar å utrede nytt skisseprosjekt innenfor rammen som er satt for prosjektet. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret godkjenner endring i prosjektet Ny barneavlastning og vedtar foreslåtte plassering av bygget. 2. Kommunestyret vedtar å utrede nytt skisseprosjekt innenfor rammen som er satt for prosjektet. Side 28 av 54

29 Sak 94/14 Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret godkjenner endring i prosjektet Ny barneavlastning og vedtar foreslåtte plassering av bygget. 2. Kommunestyret vedtar å utrede nytt skisseprosjekt innenfor rammen som er satt for prosjektet. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Kart, ny plassering av Barneavlastninga. Bakgrunn: I kommunestyrets vedtak PS 55/14 ble plan for Ny barneavlastning godkjent for å etableres i lokalene på Sandfallveien 28, hvor dagens Tiltaksbasen er pr. i dag. Under renovering, ombygging og utvidelse av disse lokalene, var Tiltaksbasen planlagt å flyttes i midlertidige lokaler i påvente til deres permanente lokaler i Ekornsvingen er ferdig. Etter kommunestyrets vedtak har man gjennomført offentlig anbudskonkurranse for leie av midlertidige lokaler for Tiltaksbasen. Etter tilbudsfristens utløp var det kun kommet inn ett tilbud med tilbudssum på omlag 14 mill. kr. i etablerings og leiekostnader for 5 år. Dette gir en leiekostnad på kr m2 pr.år. Leiekostnadene er ekskl. variable kostnader som strøm, renhold, brøyting etc. På grunn av manglende konkurranse og høye leiekostnader valgte administrasjonen å avlyse konkurransen. Med bakgrunn i dette har administrasjonen besluttet å beholde bygningsmassen på Sandfallveien 28 for Tiltaksbasen. Den Nye barneavlastningen foreslås å etableres i nybygg nord for eksisterende parkeringsplass for Tiltaksbasen. Dette medfører at det må utføres nytt skisseprosjekt for tiltenkte nybygget. Vedlagte kart viser omtrentlig plassering av tomta. Nytt detaljert kart som viser eksakt tomtestørrelse/ avgrensning, adkomst og uteareal vil utarbeides i skisseprosjektet. Etter konferering med avdeling for Samfunnsutvikling, vil saken kunne behandles som en mindre kommuneplan endring. Med nybygg for Barneavlastningen vil man få mer fleksibilitet, bedre arealutnyttelse- og drift. Med dette alternativet vil man også unngå leiekostnader for Tiltaksbasen. Side 29 av 54

30 Sak 94/14 Nåværende bygningsmasse på Sandfallveien vil etter dette kunne saneres eller eventuelt bygges om til annen virksomhet. Kostnader for dette er ikke medtatt i prosjektet. Drift av tiltaksbasen vil kunne fortsette på deres nåværende lokaler i 4-5 år til frem til deres permanente boliger er ferdig. Om dette blir på Ekornsvingen sykehjem slik som foreløpig planlagt, er under administrasjonens vurdering. Prosjektet planlegges å utføres som en totalentreprise med anbudsrunde våren Antatt byggetid er på 1,5 år med ferdigstillelse ved årsskiftet 2016/2017. Økonomiske konsekvenser: I økonomiplanen for er Ny barneavlastning budsjettert med kr. 38 mill. Utarbeidelse av nytt skisseprosjekt innarbeides i nåværende budsjettramme. Side 30 av 54