En rapport om forholdet mellom IDRETT OG ALKOHOL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En rapport om forholdet mellom IDRETT OG ALKOHOL"

Transkript

1 En rapport om forholdet mellom IDRETT OG ALKOHOL Innhold: Den alkoholfrie idrettsarenaen 3 1. Hvordan forebygge tidlig alkoholdebut? 4 2. Alkoholens virkninger på prestasjon 8 3. Unge idrettsutøvere og alkohol Hvor mye drikker norsk ungdom? Holdninger til idrett og alkohol 24 Bakgrunnen for alkoholfrie soner 30 Referanser 31

2 AV-OG-TIL er en kampanjeorganisasjon som arbeider for alkoholfrie soner. Gjennom aktiviteter og kampanjer setter vi fokus på situasjoner der alkohol kan føre til skade eller skape utrygghet. Bak AV-OG-TIL står politiske partier, offentlige virksomheter og faglige og frivillige organisasjoner. Våre medlemmer er langt ifra enige om alt, men én ting har de felles - alle ønsker å redusere de uønskede følgende av alkohol for den enkelte og samfunnet, samt bidra til bedre ALKO- VETT i hverdagen. DE ALKOHOLFRIE SONENE ER: trafikk, båt- og badeliv, samvær med barn og unge, sorg og depresjoner, graviditet, konflikter, arbeidsliv samt idrett og friluftsliv. AV-OG-TILs mål er å skape allmenn aksept for at en del livssituasjoner skal og bør være alkoholfrie, og bidra til å redusere forbruket av alkohol i samfunnet. Virksomheten finansieres av medlemskontingenter og gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Les mer på

3 Den alkoholfrie idrettsarenaen av Kari Randen Daglig leder, AV-OG-TIL M ange år har gått siden moromannen og den selverklærte klovnen Per Inge Torkelsen oppfordret folk til å «gi ungdommen en flaske brennevin før idretten tar dem». Sitatet har likevel levd videre, og blir ofte dratt frem når kjente idrettsprofiler havner i medias søkelys på grunn av uheldige episoder knyttet til alkoholbruk. Men hva er egentlig situasjonen når det gjelder idrett, ungdom og alkohol? Drikker idretts ungdom mer enn annen ungdom, eller er idretten tvert i mot en forebyggende faktor? Tiden er inne for å avklare noen myter. Vi har derfor utarbeidet denne rapporten, som samler de mest anerkjente og tro verdige forsknings resultatene som har kommet frem til når det gjelder kombinasjonen idrett og alkohol. Det handler om alt fra gode forebyggingstiltak til hva alkoholen gjør med kroppen din, hvor mye ungdom idrettsaktiv eller ikke faktisk drikker, hvilke forventninger folk har til idretten som forebygg ende faktor og hvilket ansvar som ligger hos de utallige rollemodellene vi finner i idretts-norge. Vi vet at idretten som arena kan være en effektiv kanal for å skape sunne holdninger blant ungdom. Forskning har påvist at deltakelse i organisert idrett er med på å utsette alkohol debuten. Men dette skjer ikke auto matisk. Den unge idrettsutøveren trenger at klubben står for støtte, struktur, orden og felles målorientering. Utøverne trenger dessuten å få aksept, oppleve omtenksomhet, få bekreftelse og respons. Dette er ting som skal prege kulturen i et idrettslag, og som alle involverte bør jobbe sammen om for å få til. Størst sjanse for å lykkes med god alkoholforebygging, oppnås dersom flest mulig deltar: foreldre, trenere, oppmenn, ledere og aktive utøvere. Forskere har påpekt at i takt med at det tradisjonelle familiemønsteret endres, får idretten en stadig viktigere funksjon. Med dette hviler et stort ansvar på forbund, klubber og foreninger over hele Norge. Det er viktig å være ansvaret bevisst, og sammen ta aktive grep og bli enige om hvordan man vil ha det i sitt miljø. Heldigvis er idretten full av idealister som er genuint opptatt av oppvekstmiljø, helse og positiv livsutfoldelse. Grunnlaget skulle derfor ligge godt til rette. Vi håper denne rapporten gir deg økt forståelse for tematikken, samt en dose inspirasjon til å bli med på arbeidet med å LA BARN OG UNGE OPPLEVE IDRETTEN SOM EN ALKOHOLFRI SONE. 3

4 IDRETTEN KAN SPILLE EN VIKTIG ROLLE som forebyggende faktor når det gjelder ungdoms debut og bruk av alkohol. Store deler av ungdommens fritid utspiller seg i idrettslagene. Ved å ha klare kjøreregler og være sitt ansvar be visst, kan klubbene ha stor innvirkning på unge idrettsutøveres veivalg når det gjelder rusmidler. 1. Hvordan forebygge tidlig alkoholdebut? 4

5 DRIKKER SOM «ALLE ANDRE» D rikkeatferd påvirkes i stor grad av nærmiljøet. Vår drikkekultur er direkte og indirekte et resultat av vaner i vår omgangskrets. Noen av de viktigste rolle modellene for barn og unge, er individer og grupper som de er nært relatert til og har mye kontakt med eksempelvis foreldre, venner og trenere (Watten 1999). Det er fra faglig hold pekt på at den organiserte idretts aktiviteten får en stadig større rollemodellfunksjon, ettersom familiemønsteret er i endring (Bu et al. 2002). Idrett en som miljø vil følgelig ha stor innflytelse på idrettsungdoms forhold til alkohol. Både venner i og utenfor idretten, trenere og familie er viktige rollemodeller for drikking. JO OFTERE FOREL- DRE, TRENERE OG VENNER DRIKKER, DESTO STØRRE SJANSE FOR TIDLIGERE ALKOHOL- DEBUT OG STORT FORBRUK (Bu 2005). Unges forventninger til sitt eget og sine lagkameraters alkoholkonsum har stor betydning for alkoholvanene. Oppfatninger om at man har sosial støtte for egen drikkeatferd (venner som også drikker) gir høyere forbruk, ifølge undersøkelser. Det understreker hvor viktig gruppekultur og ungdomskultur er for alkoholvaner til unge mennesker (Pedersen og Aas 1995). Identitetssøking gjør ungdom ekstra følsomme for rolle- og konformitetspress fra sine «egne». Idrettslaget er gjerne en identitetsdannende gruppe, og da blir det viktig hvordan klubben setter standard for gruppemedlemmenes atferd når det gjelder alkohol (Watten 1999). Idrettsungdommers motiver for å drikke alkohol er hovedsakelig relatert til positive situasjoner, som feiring, nytelse og oppnåelse av rus. Men noen utøvere drikker også på grunn av negative sosiale og følelsesmessige grunner. Mange utøvere drikker alkohol på grunn av drikkepress de føler nå de er sammen med venner som drikker (Bu 2003). Hyppigheten på venners drikking har stor innvirkning på tidlig alkoholog rusdebut, og senere alkoholkonsum (Bu et al. 2002). IDRETTSMILJØET EN VIKTIG STØTTEFAKTOR I gjorde Eli Torhild Hellandsjø Bu en undersøkelse på nasjonalt nivå for å finne miljøindikatorer og personlighetsindikatorerer for rusbruk blant idrettsutøvere utøvere fordelt på gutter og jenter i alderen år deltok i studien. Idrettsutøverne var fordelt på 20 ulike sportsgrener på lokalt, nasjonalt og internasjonalt prestasjonsnivå. I sin rapport peker Bu på en rekke faktorer som har betydning for ungdoms bruk av alkohol. Det er ifølge Bu avgjørende at unge opplever et idretts miljø som viser støtte, har orden og struktur, besitter en felles mål orientering, stimu lerer til gode prestasjoner, har et godt samhold og har gode rollem odeller. Dette er faktorer ethvert idrettslag og dets trenere, ledere og oppmenn bør strebe etter (Bu 2003). Jo mer støtte, orden, struktur og felles målorientering i laget, desto høyere alder for drikke- og fylledebut og mindre drikking. Et støttende miljø hjelper den enkelte gjennom å være åpent og å appellere til diskusjon omkring problemer. Miljøet preges da av at man gir hverandre tid og oppmerksomhet, slik at alle opplever å 5

6 Ulike tiltak AV-OG-TIL JOBBER MED IDRETT SOM ALKOHOLFRIE SONE. Med oppfordringen Sammen Uten 1 ønsker AV-OG-TIL å nå ut til trenere og ledere innenfor idretten. Med ulike virkemidler vil man nå ut til flest mulig for å skape refleksjon rundt om i de enkelte kretser og idrettslag. Hvordan har vi det hos oss? Hva skal være reglene for alkoholbruk i forbindelse med turer, seier og feiring? For å få til en god dialog og få på plass en alkoholpolicy, tilbyr AV-OG-TIL sitt eget digitale forebyggingsverktøy AV-OG-TIL Prat. Det er utviklet i samarbeid med IRIS (International Research Institute of Stavanger), AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus-, og avhengig hetsproblematikk) og AV-OG-TIL, og er et verktøy for bevisstgjøring om alkoholbruk innen idrettslag og andre organisasjoner. Programmet er gratis og tilgjengelig på Et annet eksempel er TimeOut, som Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennomførte mellom 2005 og Målet med TimeOut-prosjektet var å skape gode idrettsmiljøer og forebygge bruk av alkohol og tobakk. Prosjektet var et samarbeid mellom Helsedirektoratet og NIF, og involverte særforbund, idrettskretser og klubber over hele landet. Bergensklinikkene foretok en evaluering av TimeOut, og konkluderte med følgende: «Trenere i TimeOut fremstår som gode rollemodeller i forhold til bruk av alkohol. Dette synes å ha betydning for utøvernes forhold til alkohol. TimeOut kan ha effekt på holdninger til og bruk av alkohol». Ulike verktøy og sluttrapport fra TimeOut-prosjektet er tilgjengelig på nettsiden 1 ) Sammen uten er AV-OG-TILs idrettskampanje. Målet er å få forbund, kretser og idrettslag til å reflektere rundt sin egen alkoholkultur. Hvordan har vi det hos oss? Hvilke regler har vi, eller burde vi hatt, når det gjelder bruk av alkohol? bli sett. Et støttende miljø bidrar også til at alle stimuleres til å gjøre ting sammen og ha felles ansvar for det som skjer. Studien konkluderer med at støtte fra idrettsmiljøet er like viktig som støtte i familien, og er med på å utsette drikke debuten (Bu 2003). Utøvere trenger å vite fakta rundt alkoholbruk, og dens vidtrekkende effekter på kroppen og treningen, for å kunne ta gode valg. Informasjonen bør presenteres på en objektiv og logisk måte, og bør henge sammen med hva utøverne ser rundt seg. Trenere og idretts ledere som drikker sammen med ut øverne vil stride mot dette ved å etablere en assos iasjon mellom alkohol og idrettsmiljøet, og dette gir økt risiko for frustrasjon, alkoholbruk og negativ innvirkning på ungdommenes sportsresultater (Bu 2005). GODE ROLLEMODELLER Ungdom som drikker mye, har større sjanse for å: a) ha foreldre og besteforeldre som er stordrikkere, b) ha prøvd alkohol i ung alder, c) drikke med venner på egen alder, samt d) oppleve at nesten alle vennene drikker (Forney, Forney og Ripley 1988). Det å omgås foreldre og venner som drikker jevnlig, er også sterkt assosiert med tidlig alkoholdebut og høyt alkoholforbruk blant tenåringer. Venners drikking er den sterkeste påvirkningsfaktoren (Bu et al. 2002). Så foreldre og venners påvirkning ser ut til å skje som rollemodeller, snarere enn gjennom drikkenormer. Dette støttes også av tidligere funn. I tråd med sosial læringsteori vil ledere, trenere og toppidrettsutøvere være viktige rollemodeller for barn og unge i deres sosialisering til drikking av alkohol. De har et spesielt ansvar, da de representerer sterke forbilder. Eventuelle liberale drikkenormer og holdninger til alkohol blir fort adoptert av og reflektert i idrettskulturer. Større påvirkning og engasjement fra betydningsfulle voksne rundt utøveren i forhold til ungdommens drikking av alkohol, er viktige mål i et forebyggingsperspektiv. Trenere og ledere som støtter ungdommen gjennom omtenksomhet, aksept, bekreftelse og respons, vil kunne gi den enkelte ungdom opplevelse av inkludering, trygghet, og tilhørig het i et miljø som igjen vil kunne påvirke alder for drikkedebut (Bu 1. Hvordan forebygge tidlig alkoholdebut? 6

7 1999). Debutalder er regnet som kanskje den beste statistiske enkeltfaktor for senere alkoholkonsum, problemdrikking og alkoholisme (Forney, Forney og Ripley 1988). Hvor tidlig man debuterer med alkohol har innvirkning på hvor mye man drikker som voksen. Flere studier dokumenterer at tidlig alkoholdebut gir forhøyet alkoholkonsum senere i livet. Tidlig alkohol konsum er også knyttet til problemdrikking, helseproblemer og sosiale problemer assosiert med høyt alkoholkonsum. Tidspunkt for alkohol debut er en klar faktor for alkohol konsum senere i livet og for alkoholproblemer. Ledere og trenere bør videre fremstå som gode eksempler ved å unngå alkohol på reiser og arrangementer i idrettsklubbens regi. Klubben skal påvirke utøverne til å møte klare for innsats når det er trening og konkurranse. Klubben har et ansvar overfor foreldre, og idrettsledere kan gjøre det lettere for ungdom å velge bort alkohol i klubbsammenhenger. Viktigheten av at betydningsfulle personer som foreldre, venner, trenere og ledere viser vei fremheves i psykologiske teorier og annen forebyggings litteratur (Bu 1999). RIMENTERING MED RUS OG GRADVIS SOSIALI- SERES TIL EN ALKOHOLKULTUR (Fergusson, Horwood og Lynskey 1994). Alkohol har også flere fundamentale effekter på menneskets fysio logi, særlig stoffskifte, blodsirkulasjon, muskulatur og nervesystemet påvirkes. Dette går klart imot primærmålet for idrettstrening: økt styrke, utholdenhet, hastighet og presisjon. Idrett og alkohol har lenge vært sett som uforenlig av verdimessige grunner. Et uttrykk for dette er at Norges Idrettsforbund og olympiske og para olympiske komitè har gjort vedtak om idrettens holdninger til alkohol. Idrettens holdning til alkohol ble vedtatt av Idretts styret i 2004 og det forventes at alle klubber og lag forholder seg til denne. Det slås blant annet fast at man skal fremstå som en organisasjon som arbeider mot bruk av alkohol i idrettslige sammenhenger. BARN OG UNGE SKAL MØTE ET ALKOHOLFRITT IDRETTSMILJØ. Trenere, ledere og utøvere skal fremstå som gode forbilder og ikke nyte alkohol i samvær med unge utøvere. Medlemmene i organisasjonen skal også informeres om de skadevirkninger alkohol har på prestasjons evnen, sikkerheten og det sosiale miljø. x I tråd med sosial læringsteori vil ledere, trenere og toppidrettsutøvere være viktige rollemodeller for barn og unge i deres sosialisering til drikking av alkohol. De har et spesielt ansvar, da de representerer sterke forbilder. (Bu 2005). TYDELIGE HOLDNINGER OG VERDIER Det er en stor andel av befolkningen som driver organisert eller uorganisert idrett. Anslagsvis 44 prosent av barn og unge i Norge i alderen 8-24 år er aktive i organisert idrett (Bu 2005). Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, forkortet NIF, er en stor aktør med sine 2 millioner medlemmer og nesten idrettslag (www.idrett.no). Det er flest aktive utøvere i aldersgruppene 8-11 år og år. GENERELT ER UNGDOM EN SVÆRT VIKTIG MÅLGRUPPE FOR IDRETT ENS ALKOHOLFOREBYGGENDE ARBEID, DA DET ER I DENNE ALDEREN DE FLESTE STARTER EKSPE- OPPSUMMERING AV KAPITTEL 1: + Vår drikkekultur er direkte og indirekte et resultat av vaner i vår omgangskrets. + Noen av de viktigste rollemodellene for barn og unge, er individer og grupper som de er nært relatert til og har mye kontakt med eksempelvis foreldre, venner og trener. + Eksperter mener den organiserte idretten får en stadig større rollemodellfunksjon. + Unges forventninger til sitt eget og sine lagkameraters alkoholkonsum har stor betydning. Føler man at man har sosial støtte for egen drikkeatferd, øker forbruket. + Jo mer støtte, orden, struktur og felles målorientering i idrettslaget, desto høyere alder for drikke- og fylledebut og mindre drikking. + Trenere og idrettsledere som drikker sammen med utøverne bygger en assosiasjon mellom alkohol og idrettsmiljøet. + Tidspunkt for alkoholdebut er en klar faktor for alkoholkonsum senere i livet og for alkoholproblemer prosent av barn og unge i Norge i alderen 8-24 år er aktive i organisert idrett. + I NIFs vedtekter står det at barn og unge skal møte et alkoholfritt idrettsmiljø. + Størst sjanse for å lykkes med god alkoholforebygging, oppnås dersom flest mulig forskjellige aktører innen idrettslaget deltar: foreldre, trenere, oppmenn, ledere og aktive. 7

8 DET ER LITE FORNUFTIG å drikke seg beruset like før man skal prestere sitt aller beste i en konkurranse. Det er de fleste enige i. Men for en seriøs idrettsutøver er det viktig å være klar over at også alkohol inntatt etter en treningsøkt vil være hemmende. 2. Alkoholens virkninger på prestasjon 8

9 MARIANNE UDNÆSETH Klinisk ernæringsfysiolog A lkohol anses som et prestasjonshemmende middel i idrett (AIS 2009). Den direkte effekten av alkohol på prestasjon er vanskelig å dokumentere gjennom studier, fordi alkohol har svært mange virkninger på kroppen som kan variere mye fra person til person. Mangel på vitenskapelig dokumentasjon kommer også av at det ikke er etisk forsvarlig å gi høye doser alkohol til forsøkspersoner. De studiene som er blitt gjennomført lider ofte av en eller flere svakheter, som få forsøkspersoner og lave alkoholdoser i forhold til det som vanligvis inntas når idrettsutøvere drikker (Shirreffs & Maughan 2006). Selv om de direkte effektene av alkohol på prestasjon ikke er godt dokumentert i litteraturen, er det bred enighet om at alkohol ikke bør inntas i forbindelse med trening og sportslige aktiviteter. Det antas som lite sannsynlig at alkohol i små mengder (1-2 alkoholenheter 1 ) vil ha negativ effekt på prestasjon eller helse (F-MARC 2010), men potensielle negative effekter kan ikke av den grunn utelukkes. En del effekter av alkohol, særlig ved større inntak, vil mest sannsynlig hemme prestasjon både på kort og lang sikt. I de fleste idrettsmiljøer er alkoholinntak tilsynelatende assosiert med et større inntak etter konkurranser (i restitusjons fasen), snarere enn inntak under trening eller konkurranse (Burke & Maughan 2000). Hovedvirkningen av alkohol på prestasjon i idrettssammenheng regnes derfor å være indirekte via alkoholens innvirkninger på restitusjon og restitusjonsrutiner. De potensielle effektene av alkohol på prestasjon som er belyst i litteraturen er oppsummert i tabell 1. De effektene som antas å være av størst betydning er nærmere beskrevet under. AKUTTE VIRKNINGER AV ALKOHOL KARBOHYDRATMETABOLISMEN Karbohydratlagrene (glykogen) i musklene er den viktigste energikilden når man trener på moderat og hard intensitet. Det er allment kjent at alkohol påvirker karbohydratmetabolismen 2 i skjelettmuskulatur og lever, og dette kan følgelig få konsekvenser for prestasjon. Studier gjort på dyr har vist at selv små mengder alkohol hemmer syntesen av glykogen i både lever og muskulatur. Det er også doku mentert at alkohol hemmer nydannelse av glukose 1) I Norge regnes 1 standard alkoholenhet som et glass øl (33 cl), et glass vin (14 cl) eller en drink brennevin (4cl). Disse serveringsvolumene gir omtrent samme mengde ren alkohol, g. (Folkehelseinstituttet 2010). 2) Karbohydratmetabolismen er betegnelsen på de ulike biokjemiske prosessene som er ansvarlige for produksjon, nedbryting og omdannelse av karbohydrater i levende organismer. Det er allment kjent at alkohol påvirker karbohydratmetabolismen i skjelettmuskulatur og lever, og dette kan følgelig få konsekvenser for prestasjon Bakgrunn Marianne Udnæseth er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo. Hun har bakgrunn som aktiv langrennsløper, og hun er i dag en del av Ernæringsavdelingen på Olympiatoppen. Tabell 1. KORT- OG LANGSIKTIGE EFFEKTER AV ALKOHOL SOM KAN HA BETYDNING FOR IDRETTSPRESTASJON. KORTSIKTIGE EFFEKTER: + dårligere glykogenrefylling i muskulatur + dehydrering/forsinket rehydrering etter aktivitet + dårligere temperaturregulering ved trening i kaldt klima + nedsatte psykomotoriske ferdigheter + redusert aerob kapasitet + svekket dømmekraft + manglende evne til å gjennomføre anbefalte restitusjonsrutiner + økt risiko for sportsrelaterte skader + lengre rekonvalesenstid etter bløtdelsskader + økt risiko for øvre luftveisinfeksjoner + økt risiko for drukningsdød og spinalskader LANGSIKTIGE EFFEKTER: + dårligere restitusjon + vektøkning + økt skadeforekomst 9

10 (glukoneogenese) og dermed glukosefrigjøring fra lever. Inntak av alkohol før trening kan føre til lavt blodsukker (hypoglykemi), særlig under langvarig trening på moderat intensitet, da glukose fra lever blir en viktig energikilde (Shirreffs & Maughan 2006). ALKOHOLENS EFFEKTER PÅ KARBOHYDRAT- METABOLISMEN ER MER RELEVANT NÅR DET GJELDER RESTITUSJON. Etter hard trening er gjenoppbygging av glykogenlagre i muskler viktig for å oppnå optimal restitusjon. Hvis alkohol erstatter eller fortrenger karbohydratik mat i restitusjonsfasen kan det resultere i redusert effekt på gjenoppbyggingen av glykogenlagre (Burke et al. 2003). Utøvere som inntar store mengder alkohol etter trening vil sannsynligvis ikke klare å etterfylle energi lagrene godt nok mellom de daglige treningsøktene. Mat inntaket de neste dagene vil også kunne bli forringet ved at utøveren må sove av seg bakrusen og dermed hopper over måltider (Burke & Maughan 2000). Dette vil være av stor betydning særlig for de som driver med utholdenhetsidrett, hvor det kreves et konstant høyt inntak av karbohydrater for maksimal prestasjon. Hvis konsentrerte alkoholholdige drikker inntas etter trening kan det ta lengre tid å erstatte væske tapet og oppnå væske balanse. (Shirreffs & Maughan 1997) Idrettsutøvere med diabetes må være spesielt oppmerksomme på at inntak av alkohol kan forstyrre karbohydratmetabolismen og reguleringen av blodsukkeret. VÆSKEBALANSE Alkohol hemmer frigjøring av antidiuretisk hormon 1 og fører til økt urinproduksjon. Det er estimert at urinproduksjonen øker med 10 ml for hvert gram alkohol som inntas (Eggleton 1942). Hvis konsentrerte alkoholholdige drikker inntas etter trening kan det ta lengre tid å erstatte væsketapet og oppnå væske balanse (Shirreffs & Maughan 1997). Hvis man ikke klarer å gjenopprette væske balanse innen neste treningsøkt, vil det kunne redusere kvaliteten på det påfølgende arbeidet og øke risikoen for dehydrering. Et betydelig væsketap vil føre til redusert prestasjonsevne blant annet på grunn av dårligere blodgjennomstrømning til musklene og økt kroppstemperatur (Coyle 2004). TEMPERATURREGULERING Alkohol fører til utvidelse av blodkar (perifer vasodilatasjon) og vil trolig resultere i et økt varmetap fra huden. Inntak av 1) Antidiuretisk hormon (ADH) er et hormon som regulerer urinutskillelsen. Når hormonet skilles ut i kroppen blir mer vann tatt opp i nyrene, og på den måten reduseres urinvolumet og urinen blir mer konsentrert. 2. Alkoholens virkninger på prestasjon 10

11 11

12 store mengder alkohol før trening ved lave temperaturer kan derfor gi et betydelig fall i kroppens kjernetemperatur. Dette kan bli forverret ved samtidig hypoglykemi som følge av lav karbohydrattilgjengelighet, som ofte er assosiert med slike situasjoner (Shirreffs & Maughan 2006). Inntak av alkohol i forbindelse med sportslige aktiviteter i kaldt vær, som fjellturer og skisport, forbindes med økt risiko for lav kroppstemperatur (hypotermi) med påfølgende konsekvenser for prestasjon og helse. PSYKOMOTORISKE FERDIGHETER Når det gjelder motorisk kontroll og tekniske ferdigheter er det godt dokumentert at alkohol har en negativ innvirkning (Maughan 2006). Alkohol er et sløvende rusmiddel, ikke stimulerende, som noen tror (AIS 2009). Med alkohol i kroppen senkes aktiviteten i sentralnervesystemet, inkludert hjernen. Selv små til moderate mengder alkohol vil føre til svekket reaksjonsevne, hånd-øye koordinasjon, presisjon, balanse og andre motoriske ferdigheter (ACSM 1982). I idretter som ballsport og alpint, hvor det stilles krav til rask beslutningstaking, koordinasjon og presisjon, vil alkoholinntak være svært ødeleggende for prestasjon. Redusert evne til å reagere raskt og handle riktig vil også kunne øke risikoen for skader. UTHOLDENHET Enkelte studier viser at alkohol kan redusere aerob kapasitet (utholdenhet) og dermed prestasjonene. Dette gjelder særlig ved øvelser som krever høy aerob kapasitet, som for eksempel mellomdistanseløping (Reilly 2003). Forskningen på dette feltet er imidlertid ikke entydig (ACSM 1982; Bond, Franks and Howley 1984). årene (potent vasodilator) tenker man at økt blødning rundt skadestedet kan føre til uønsket hevelse og forsinke tilhelingsprosessen. Hvis man skader seg under påvirkning av alkohol er det også fare for at man ikke får den rette behandlingen som trengs for å begrense skadens omfang. Det kan skyldes både redusert smertefølelse slik at man ikke blir bevisst skadens alvor, og at man ikke er i stand til å foreta fornuftige valg som å søke hjelp til behandling (Burke & Maughan 2000). Manglende egenomsorg og evne til å foreta kloke valg vil også kunne føre til neglisjering av viktige restitusjonsrutiner som er nødvendig for å holde seg frisk og skadefri. For liten bekledning og beskyttelse mot kulde vil kunne svekke immunforsvaret og øke risikoen for sykdom. Alkoholinntak er også høyt korrelert med skader og drukningsulykker i forbindelse med vannaktiviteter (O Brien 1993). ETTERVIRKNINGER AV ALKOHOLBRUK «DAGEN DERPÅ» Dagen etter et stort alkoholinntak kan prestasjonsevnen være betydelig redusert selv om man ikke lenger har alkohol i blodet. Dehydrering, redusert aerob kapasitet (O Brien 1993), redusert energitilgjengelighet og psykologiske effekter som nedsatt humør, hodeverk, hypersensitivitet for ytre stimuli og generelt ubehag, vil mest sannsynlig resultere i at man ikke orker å prestere på topp dagen derpå (O Brien & Lyons 2000). Dersom man er veldig dehydrert, som de fleste er etter å ha innatt store mengder alkohol, kan det være svært helseskadelig å trene eller konkurrere, spesielt i varmt klima, på grunn av nedsatt temperaturregulering og fare for overoppheting (Coyle 2004). ØKT RISIKO FOR UHELL OG SKADER En av de mest betydningsfulle virkningene av alkohol er svekket dømmekraft og tap av hemninger. Berusede personer vil ofte tilegne seg en mer risikofylt atferd og ta større sjanser enn i edru tilstand. Dermed øker risikoen for uhell og skader. FOREKOM- STEN AV SPORTSRELATERTE SKADER HAR VIST SEG Å VÆRE OVER DOBBELT SÅ HØY BLANT IDRETTSUTØVERE SOM INNTAR ALKO- HOL MINST ÉN GANG I UKA, SAMMENLIGNET MED UTØVERE SOM ALDRI DRIKKER ALKOHOL (O Brien & Lyons 2000). Hvis man først har fått en skade, vil alkoholinntak kunne føre til at skaden leges saktere. Dette antas særlig å gjelde bløtdelsskader (strekk, forstuing, lårhøne etc.). Siden alkohol utvider blod- VEKTØKNING Alkohol inneholder mye energi (7 kcal (29 kj) per gram) og lite av andre viktige næringsstoffer. I tillegg er alkoholinntak ofte assosiert med en uregelmessig måltidsrytme og inntak av usunn mat med høyt fettinnhold. Idrettsutøvere som ved gjentatte episoder inntar store mengder alkohol, vil derfor være utsatt for en uønsket vektøkning og redusert kvalitet på kostholdet. På lengre sikt vil det være fare for å utvikle ernæringsmangler som følge av et mangelfullt kosthold. Gjentatte «fyllekuler» vil også føre til mangel på søvn og hvile. Dette er viktige faktorer som må tas med i betraktningen av alkoholens effekter på prestasjon. 2. Alkoholens virkninger på prestasjon 12

13 Konklusjon: Ved inntak av alkohol vil idrettsutøveren mislykkes i å gjennomføre rutiner som er påkrevd for optimal restitusjon. Dette er svært uheldig for en som skal prestere fysisk. Inntak av alkohol øker risikoen for blant annet dehydrering, utilstrekkelig inntak av karbohydrat etter trening, redusert restitusjon og vektøkning. I tillegg kommer det en nedsettende psykologisk effekt dagen derpå er man er ikke opplagt til å yte maksimalt. For en seriøs idrettsutøver som ønsker å oppnå maksimal prestasjon, kreves profesjonalitet på alle plan, også når det gjelder bruk av rusmidler. x Selv små til moderate mengder alkohol vil føre til svekket reaksjonsevne, hånd-øye koordinasjon, presisjon, balanse og andre motoriske ferdigheter. (ACSM 1982). OPPSUMMERING AV KAPITTEL 2: + Selv om de direkte effektene av alkohol på prestasjon ikke er godt dokumentert i litteraturen, er det bred enighet om at alkohol ikke bør inntas i forbindelse med trening og sportslige aktiviteter. + Hovedvirkningen av alkohol på prestasjon i idrettssammenheng regnes å være indirekte. Dette på grunn av alkoholens innvirkninger på restitusjon og restitusjonsrutiner. + Inntak av alkohol øker risikoen for blant annet dehydrering, utilstrekkelig inntak av karbohydrat etter trening, redusert restitusjon og vektøkning. + En av de mest betydningsfulle virkningene av alkohol er svekket dømmekraft og tap av hemninger. Berusede personer vil ofte tilegne seg en mer risikofylt atferd og ta større sjanser enn i edru tilstand. + Dagen etter et stort alkoholinntak kan prestasjonsevnen være betydelig redusert selv om man ikke lenger har alkohol i blodet. Den nedsettende psykologiske effekten gjør dessuten at man sannsynligvis ikke orker å yte maksimalt. 13

14 SKILLER IDRETTSUNGDOM SEG FRA UNGDOM SOM IKKE DRIVER MED IDRETT når det gjelder bruk av rusmidler? Ifølge undersøkelser gjør de det. Mange faktorer innen idrettsmiljøet er med på å påvirke den enkeltes omgang med, eller avstand fra, alkohol. 3. Unge idrettsutøvere og alkohol 14

15 15

16 S elvoppfatningen av at man er en idrettsjente eller idrettsgutt er utbredt blant norske ungdommer. Men selv om de fleste har et klart bilde av seg selv som idretts ungdom, drikker disse like mye som de som ikke opplever å ha en slik identitet. Dette betyr at det sportslige selvbildet ikke lenger er i konflikt med atferd som innebærer bruk av alkohol. Å VÆRE IDRETTSUNGDOM BESKYTTER DERFOR TROLIG IKKE LENGER LIKE GODT MOT ALKO- HOLBRUK SOM DET HAR GJORT FØR, og det har sannsynligvis skjedd en endring i idrettens rollebilde og verdier over tid (Watten 1999). En vanlig oppfatning i idrettsmiljøer er at idrett og alkohol lar seg kombinere, så lenge man styrer unna viktige perioder, som for eksempel like før en avgjørende kamp (Bu 1999). Omfattende under søkelser om idrettsungdom dokumenterer at alkohol er det mest utbredte rusmidlet blant idrettsutøvere, og at det er store variasjoner i drikke vaner avhengig av kjønn, idrettsgren og prestasjonsnivå. KJØNNSFORSKJELLER I sin studie fra , der 4000 idrettsutøvere deltok i en studie, fant Bu slående kjønnsforskjeller når det gjaldt alkoholforbruk. Flere gutter enn jenter avsto fra å drikke alkohol, mens jenter ikke drakk seg fulle i samme grad som gutter. Beregnet årlig alkoholkonsum var på 2,8 liter ren alkohol for gutter og 1,9 liter ren alkohol for jenter (Bu 2003). En tidligere studie av Bu, gjort blant idrettsaktiv og ikke-idrettsaktiv ungdom i alderen år, viste at idrettsaktive gutter, uavhengig av alder, i større grad avstod fra alkohol sammenlignet med idrettsaktive jenter og sammenlignet med gutter og jenter utenfor idretten. I tillegg var det blant idrettsaktive jenter at færrest holdt seg helt borte fra alkohol. Det var altså flere som ikke drakk blant idrettsaktive gutter, men også blant jenter og blant gutter som ikke var aktive innen idrett. Dette tyder på spesielle kjønnsforskjeller i drikkemønster blant idretts utøvere. Hellandsjø Bu sin hypotese er at sportsdeltagelse hindrer alkoholbruk blant gutter, men ikke i samme grad blant jenter. Fyll var også mest rapportert blant gutter, og da særlig gutter som ikke var idrettsaktive (Bu 1999). I en tidligere studie om motivasjon og fortsatt deltagelse i idrett blant 350 talenter innen forskjellige idrettsgrener, fant Bu at tenåringsgutter var mer motivert av å oppnå resultater enn tenåringsjenter. Det vil si at guttene var mer motivert av måloppnåelse som konkurranse: å vinne og å være målorientert. Jenter på sin side var mer opptatt av vennskap i idretten enn det guttene var. Det er derfor sannsynlig at gutter med kunnskap om hvilke konsekvenser alkoholbruk har på idrettsprestasjoner, i større grad enn jenter vil avstå fra å drikke alkohol. I tillegg, hvis det sosiale livet innen for idretten er assosiert med å drikke alkohol, så er jenter mer utsatt for å starte med drikking enn gutter (Bu 1998). VARIASJONER INNENFOR IDRETTENE Beregnet årlig alkoholforbruk varierer etter idrettsgren. Det er lavest konsum innen utholdenhetsidrett og høyest konsum innen risikoidrett og eksplosiv idrett. I midten finner vi lagidrett og kvinnedominert idrett som gymnastikk, riding og dans (Bu 2003). Forskning på motivasjon viser at utøvere innen utholdenhetsidrett er mer målorienterte sammenlignet med utøvere innen eksplosiv idrett og lagidrett (Bu 1998). Målorientering er negativt korrelert med alkoholforbruk blant idrettsutøvere: jo mer målorientert man er, jo mindre alkohol drikker man. Dette indikerer at utøvere innen utholdenhetsidrett drikker mindre enn utøvere i andre typer idretter. Innen utholdenhetsidrett er det også relativt mye trening og mer fokus på kunnskap om negative effekt er av alkohol på sportsprestasjoner. Dette kan kanskje delvis forklare hvorfor utøvere innen utholdenhetssport drikker mindre sammenlignet med utøvere som driver annen idrett (Bu 2003). Det største alkoholkonsumet finner man blant utøvere i eksplosive idretter og risiko idrett, særlig innen snøbrett, skihopp, klatring, og i ekstremsport som fallskjermhopping og rafting. Bu fant at såkalt proaktiv negativisme er negativt korrelert 3. Unge idrettsutøvere og alkohol 16

17 med alkoholforbruk blant idretts - utøvere. Proaktiv negativisme er en form for negativistisk handlemåte hvor man først og fremst er opptatt av å oppnå glede eller nytelse gjennom moro eller spenning, og Hellandsjø Bu har funnet at eksplosive idrettsutøvere var mest proaktiv negativistiske sammenlignet med utøvere innen annen type idrett generelt. Jo mer spenning og action, jo mer alkohol drikker man. Dette indikerer at eksplosiv og risikosportsutøvere har økt risiko for å drikke relativt mye sammenlignet med utøvere i annen idrett (Bu 2003). TOPPIDRETT OG BREDDEIDRETT En undersøkelse foretatt av Reidulf Watten viste at en talentgruppe blant fotballspillende juniorer debuterte med alkohol senere og drakk mye mindre enn utvalget av «vanlige» fotballspillende ungdommer i aldersbestemte klasser. Talentgruppen bestod av 61 juniorer i alderen år på NFFs talentleir i Utvalget vanlige spillere var ikke tatt ut med hensyn til sportslige kriterier. Blant talentgruppen var det 76 prosent som ikke drakk alkohol, mot om lag 50 prosent blant normalgruppen. Normalgruppen drakk i snitt 2,5 ganger så mye. Talentgruppen debuterte også mye senere med alkohol (Watten 1999). Dette resultatet støttes også av en undersøkelse blant idrettsungdom generelt: de idrettsutøverne som drikker minst, er de som trener mest (Bu 1999). Det er klare forskjeller i årlig alkoholforbruk når det gjelder prestasjonsnivå. ALKOHOL- KONSUM ER MINDRE UTBREDT BLANT UTØVERE MED HØYERE PRESTASJONSNIVÅ, OG FYLL ER OGSÅ MINST UTBREDT BLANT UTØVERE PÅ DE BESTE PRESTASJONSNIVÅ- ENE. Negativ sammenheng mellom presset på å lykkes og alkoholforbruk forklarer dette. Utøvere med stort press på å lykkes, drikker mindre enn utøvere som opplever liten grad av press for å lykkes. Andre grunner til at det drikkes mindre alkohol på høyere prestasjonsnivå, er at eliteutøvere også er svært målorienterte og velkjente med de negative effektene alkohol har på sportsprestasjoner. Alkohol motvirker de positive effektene av trening og muligheten til å konkurrere. Sportsdeltagelse på høyt nivå er beskyttende i forhold til alkoholkonsum, og da særlig i konkurransesesongen (Bu 2003). En svensk undersøkelse har vist at idrettsungdom på nivået under elitenivå drakk mer og oftere enn andre (Trondman 2005). Ansvarlig for studien, professor Mats Trondman, mener at dette viser at idrett og alkohol blant ungdom «hører sammen». Undersøkelsen viste at de som trener eller konkurrerer nesten hver dag (men ikke på elitenivå), også drakk oftere, at de drakk større mengder og i større utstrekning for å bli fulle. Dette var mest utbredt i lagidretter. I eliteklubber vil det være umulig å oppnå resultater for den som drikker mye. Ifølge Trondman er det ikke idretten i seg selv som gjør at idrettsungdom drikker mer enn ikkeidrettsungdom. Det handler om at de som driver med idrett ofte bygger opp en bred sosial kapital, som blant annet inkluderer tidstypiske ungdomskulturelle aktiviteter som festing og alkoholkonsum. Idrettsungdom har store vennenettverk og oppfører seg på samme måte som sine venner, i en alder hvor det er vanlig å begynne med alkohol. HVOR DRIKKER IDRETTSUNGDOM? Idrettsungdom ser ut til å foretrekke drikkesituasjoner utenfor idrett, særlig hjemme hos venner, men også på utesteder eller i feiringer som bryllup og bursdag. Det vanligste stedet for drikking i forbindelse med idrett er på fester på klubb huset, på treningsleir og når man feirer på hotellet etter en god sportsprestasjon. Idrettsutøvere som drikker alkohol foretrekker altså å drikke utenom idretten, og sjeldent i direkte forbindelse med idrett (Bu 2003). En undersøkelse gjort av Eli Torhild Hellandsjø Bu viste at nesten halvparten av idrettsungdommen som opp gav at de drakk, hadde sin drikkedebut hjemme 17

18 Jo tidligere debuten skjer, desto større er faren for skadelige rusvaner i voksen alder. 3. Unge idrettsutøvere og alkohol 18

19 hos venner, oftest på hjemme-alene-fest. Ellers var vanlige arenaer ute på byen/på diskotek/etc., eller hjemme hos en selv. 13 prosent debuterte med alkohol i situasjoner relatert til idretten, og da igjen vanligvis hjemme hos en lagkamerat eller venn innen idretten. KUN 1 PROSENT DEBUTERTE MED ALKOHOL I TILKNYTNING TIL ET IDRETTS- ARRANGEMENT (Bu 1999). DEBUTALDER Deltagelse eller ikke deltagelse i idrett er spesielt interessant i forhold til debutalder for alkoholbruk. Som vi beskrev i kapittel 1, så viser forskning at tidlig alkoholdebut øker sjansen for skadelige rusvaner senere i livet. En landsdekkende studie med 3368 tenåringer i alderen år fra 34 videregående skoler, viste at deltagelse i organisert idrett utsatte alkoholdebut og rusdebut. Deltagelse i idrett var også en viktig prediktor for alkoholkonsum blant tenåringer. Elever som hadde hatt tidlig alkoholdebut (ungdom under 14 år) hadde et klart høyere årlig alkoholkonsum, sammen lignet med de som debuterte med alkohol når de var eldre (14 år og opp). Det viser seg også at gutter har tidligere alkoholdebut enn jenter, både når det gjelder første alkoholholdige drikk og første beruselse (Bu et al. 2002). Blant idrettsutøvere fant Bu at gutter som var med i individuell idrett var yngre da de begynte å drikke sammenlignet med idrettsaktive jenter og gutter innen lag idrett spesielt. Jenter innen lagidrett var de som startet senest med alkohol (Bu 1999). IDRETTSUNGDOMS SENERE styrke) og konkurransenivå. Karakteristikker for ulike idretter ser ut til å ha innvirkning på alkoholkonsumet. Utholdenhets sport og lagsport hadde motsatt effekt på senere alkoholrus. De som opprinnelig deltok i lagsport hadde større økning i alkoholrus i løpet av sen ungdomstid og tidlig voksenliv, mens de som deltok i utholdenhetssport eller idrett som krevde mye teknikk, hadde mindre økning i alkohol rus. De som i utgangspunktet var aktive lagidrettsutøvere, ønsker senere også å drikke seg oftere full. Det er usikkert hva årsaken til dette er. Én av forklaringene er at drikkingen er en sosial aktivitet. Man drikker på fest, og man drikker sammen med andre. Den sterkeste drivkraften for alkoholbruk er at kameratene drikker. De som er med i lagidrett, har et stort sosialt nettverk og er en del av et tett miljø ((Wichstrøm og Wichstrøm 2008). x Idrettsutøvere som drikker alkohol foretrekker altså å drikke utenom idretten, og sjeldent i direkte forbindelse med idrett. (Bu 2003). OPPSUMMERING AV KAPITTEL 3: + Det er slående kjønnsforskjeller: idrettsaktive gutter, uavhengig av alder, avstår i større grad fra alkohol enn både idrettsaktive jenter og gutter og jenter utenfor idretten. + Det er lavest alkoholkonsum innen utholdenhetsidrett, og høyest konsum innen risikoidrett og eksplosiv idrett. + Jo mer målorientert man er, jo mindre alkohol drikker man. + Deltakelse i organisert idrett utsetter alkohol- og rusdebut. + De som deltar/har deltatt i lagidrett drikker mer i sen ungdomstid/tidlig voksenliv enn de som deltar/deltok i utholdenhetsidrett. Dette muligens fordi lagidretten skaper et stort sosialt nettverk og at drivkraften for alkoholbruk oftest er at kameratene drikker. ALKOHOLVANER I en undersøkelse hvor 3000 ungdommer ble fulgt gjennom 14 år (oppfølging etter 2, 7 og 14 år), viste det seg at sportsdeltagelse ved starten av studien kunne forutsi økt grad av alkoholrus senere i livet (Wichstrøm og Wichstrøm 2008). Hensikten med undersøkelsen var å finne ut av om deltagelse i organisert idrett i ungdoms tiden gir mer fyll i sen ungdomstid og tidlig voksen alder, og om dette i tilfelle varierer etter type idrett (lagidrett eller individuell), egenskaper ved idretten (utholdenhet, teknikk, 19

20 FOR Å FÅ ET MER HELHETLIG BILDE av idrettsungdoms alkoholbruk, må man også se på hvor mye ungdom generelt drikker. Når debuterer vanligvis norsk ungdom med alkohol, og hvor mye drikkes det innen de forskjellige aldersgruppene? 4. Hvor mye drikker norsk ungdom? 20

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin «Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin Unge og forventningsfulle Hvorfor toppidrettsgymnas? Vil satse og bli best Se hvor

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1

ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1 ALKOHOL IDRETT ALKOHOL OG IDRETT 1 HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? EN TRYGG IDRETT AV-OG-TIL jobber for at det skal være trygt og godt for barn og unge å drive

Detaljer

Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig oss?

Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig oss? Alkohol KAMPSPORT Alkohol og KAMPSPORT 1 Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig ha det hos oss? Ta utøverne, foresatte, LEDERE og trenere med på en diskusjon rundt temaet alkohol - for

Detaljer

Vi jobber for en alkoholfri idrett. Alkohol og SVØMMING 1

Vi jobber for en alkoholfri idrett. Alkohol og SVØMMING 1 Alkohol SVØMMING Vi jobber for en alkoholfri idrett Alkohol og SVØMMING 1 Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig ha det hos oss? Norges Svømmeforbund arbeider for at norsk svømming skal

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Strateginotat for AV-OG-TIL

Strateginotat for AV-OG-TIL Strateginotat for AV-OG-TIL Innhold Om AV-OG-TIL... 4 SITUASJONSBESKRIVELSE... 5 Visjon... 7 Formål... 7 Hovedmål... 7 Delmål... 7 Delmål A:... 7 Samvær med barn og unge... 7 Arbeidsliv... 8 Båt- og badeliv...

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS

Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS Foto: Hildemors Landslag ALKOHOL DANS DANS EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL DANS HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? Foto: Carl Foto: Celius Trine Meiningen/Hestesport NORGES

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser

OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser Dette informasjonsskrivet har følgende hensikter: 1. Å utfordre kandidater til Beijing-OL som har spesielle behov for testing

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

AV-OG-TIL jobber for godt alkovett

AV-OG-TIL jobber for godt alkovett 2 AV-OG-TIL jobber for godt alkovett Alkovett innebærer å ha et bevisst forhold til hvilke situasjoner det ikke passer å drikke alkohol. I praksis å vurdere og å ta hensyn til mulige uheldige konsekvenser

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK

Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK Ansvarlig: Leder svømming og leder vannpolo Gjelder fra 28.08.13 Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK Formål Formålet med disse levereglene er å tydeliggjøre de forventninger og krav som stilles

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge. Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten

Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge. Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten Idrettsernæring Olympiatoppen Nord-Norge Foredrag for utøvere, foreldre, trenere og ledere i idretten Idrettsernæring Idrettsernæring omfatter både kostholdet i hverdagen samt prestasjonsernæringen før,

Detaljer

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? ALKOHOL FOTBALL 5 ARGUMENTER FOR FRAVÆR AV ALKOHOL I FOTBALLEN DET MILJØMESSIGE DET

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Ivaretakelse fra første pil En av vår idretts egenart er at vi får nybegynnere i alle aldre og at vår idrett kan utøves i nær sagt

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Honningsvåg Turn- og Idrettsforening

Honningsvåg Turn- og Idrettsforening Honningsvåg Turn- og Idrettsforening Klart vi e fra Honningsvåg Vi skaper idrettsglede Verdigrunnlag og holdningsdokument www.htif.no 1.4.2011 Verdigrunnlag All aktivitet i HT&IF skal være tuftet på disse

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

Vi jobber for en alkoholfri idrett

Vi jobber for en alkoholfri idrett Alkohol HÅNDBALL Vi jobber for en alkoholfri idrett Alkohol og HÅNDBALl 1 Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig ha det hos oss? Ta spillerne med på en diskusjon rundt temaet Alkohol

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Alkohol fotball Alkohol og fotball 1

Alkohol fotball Alkohol og fotball 1 Alkohol fotball Alkohol og fotball 1 Hva er greit? Hva er ikke greit? Hvordan vil vi egentlig ha det hos oss? Norges Fotballforbund arbeider for et fotballmiljø som er et trygt og godt sted å være for

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø Vedlegg 1. Barnefotballens tre grunnverdier: http://www.fotball.no/barn_og_ungdom/barnefotball/ Likhetsprinsippet Gjelder innad i et lag. Bygger på filosofien om at alle barn skal gis like muligheter til

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR F/NLFS LANDSLAG

RETNINGSLINJER FOR F/NLFS LANDSLAG RETNINGSLINJER FOR F/NLFS LANDSLAG 1.0 INNLEDNING Dette vedlegget til dokumentet «Toppidretten i F/NLF» er ment spesifikt å påpeke en del forhold som vedrører den enkelte utøver i F/NLFs landslagsgruppe.

Detaljer

Holdningsavtale mellom

Holdningsavtale mellom Holdningsavtale mellom GØIF Fotball og Navn.. Dato GØIF Fotball om verdier og holdninger I GØIF Fotball ønsker vi å skape et godt miljø for våre medlemmer, hvor idrett og sosialt fellesskap kan bidra til

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport I: Alkohol og meg selv Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Eget drikkemønster Egenevaluering av egne alkoholvaner Evaluering av omgangskretsens alkoholvaner

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger Familien er en viktig del av utviklingen til barn og unge i idretten.

Detaljer

Gode råd for å moderere alkoholforbruket

Gode råd for å moderere alkoholforbruket Gode råd for å moderere alkoholforbruket Fanny Duckert 31.12.07 Øk din kunnskap om alkohol og ruseffekter. De fleste av oss vet for lite om hvordan alkoholen faktisk virker på organismen og hvilke effekter

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger Mange foreldre ønsker å bidra til at deres barn får ta del i et godt

Detaljer

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008 Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 28 SIRUS-Rapport nr. 5/29 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 29 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdomskultur og gode fellesskap Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen MOTs kommentarer Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011 Evaluering av MOT i ungdomsskolen På sammenligningsskoler er det tre ganger flere 10.klassinger som ikke har en eneste venn Ungdommer

Detaljer

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005 SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN Revidert på årsmøte 30.01.2005 1. FORORD Behovet for felles retningslinjer for trening, kamper og holdninger har lenge vært et savn i Selbu Ballklubb. Denne planen er utarbeidet

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Vikingene drakk friskt Det er funnet rester av vin og mjød i graver i Danmark fra 1100

Detaljer

Sprek, sunn og spenstig!

Sprek, sunn og spenstig! Sprek, sunn og spenstig! Rusforebygging i breddeidretten - fokus på barn og unge i breddefotballen Paul Gabor Rådgiver KoRus Trondheim 18. okt. 2012 1 2 Sprek, sunn og spenstig! Trondheim 18. okt. 2012

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Trenerundersøkelsen 2013

Trenerundersøkelsen 2013 Jan Erik Ingebrigtsen Trenerundersøkelsen 2013 Rapport 2014 Senter for idrettsforskning Jan Erik Ingebrigtsen Trenerundersøkelsen 2013 Senter for idrettsforskning NTNU Samfunnsforskning AS TITTEL RAPPORT

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Olympiatoppen Vest-Norge

Olympiatoppen Vest-Norge OITMPIATOWK Olympiatoppen Vest-Norge Regionalt kompetenrøseflterrfor towjidrett Saknr -2ci c?5-0 k c, // Hordaland Fylkeskommune, v/skolesjef Inger Tønder, Bergen. 1 * JAN. 2006 01.06 Søknad om etablering

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Alkoholpolicy som virkemiddel Seniorrådgiver Jarle Wangen Jarle@akan.no 1 Eiere: Akan kompetansesenter partenes verktøy Referanseråd: Noen tusen Akan ressurspersoner lokalt

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

RUSFORSKRIFT VERSON 1.0 MAI 2013

RUSFORSKRIFT VERSON 1.0 MAI 2013 FRÆNA VOLLEYBALLKLUBB RUSFORSKRIFT VERSON 1.0 MAI 2013 Rusforskrift Verson 1.0 mai 2013 Tommy Sætre Forord Fræna Volleyballklubb ønsker å følge Norges Idrettsforbund og Olympiske Komités forskrifter om

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR

I FORELDRENES FOTSPOR I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use

Detaljer

Karbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening

Karbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening Karbohydrater for maksimal prestasjon Substrat metabolisme under trening Hvilke substrat oksideres i muskelceller under trening/konkurranse? Anu Koivisto Ernæringsavdeling, Olympiatoppen 2008 Kreatinfosfat

Detaljer